Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN
|
|
- Felix Jacobsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: SKOLEÅR Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder - kunne gi 5 punkter til et sunt kosthold. - Kunne gi minst to gode grunner for å spise frokost og lunsj. - Kunne skille mellom gode og mindre gode påleggsforslag og brødtyper. - Kjenne til de tre gruppene næringsstoffer. - Vite hvilke tre næringsstoffer som gir energi. - Kunne dekke et lunsjbord, vise bordskikk. - skal kunne redegjøre for de ulike næringsstoffene: karbohydrat, fett og protein - kunne kildesortere - kunne brukeforskjellige kuttemetoder til løk, gulrøtter, paprika, potet og purre - beskrive hvilke oppgaver protein har i kroppen - navngi de beste proteinkildene våre - kunne bruke bakepulver som hevemiddel - Kunne navngi de tre forskjellige fett- typene: mettet, umettet og flerumettet fett - Kunne forklare om de forskjellige fett- typene - Kunne bruk forskjellige kutteteknikker - Kunne bruke stekeovnen hensiktsmessig
2 Periode 2: Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder - sammenligne måltid man selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene - Bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og nyttegjøre seg resultatene når man lager mat - Kunne fortelle om hjertegode matvarer - Kunne praktisere god hygiene på kjøkkenet - Kunne bruke metoder for koking av fisk - Kunne forklare om kolesterol og hvilken fett- type som er best for kroppen - Kunne bruke metoden for røredeig - Kunne regulere varme ved steking - kunne gratinere retter i ovnen - Kunne informere om sykdommen. - Vite hvordan kosthold kan påvirke sykdommen. - Kunne gi relevante kostråd i forhold til sykdommen - Kunne prinsippene for gjærbakst - beskrive hvordan gjærsoppen utvikler seg - kjenne til brødets plass i kostholdet Periode 3: sammenligne måltid man selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene - Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold - bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke og nyttegjøre seg resultatene når man lager mat - Planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytid eller fest og ha en vertskapsrolle - lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet - Kunne lage piskedeig - Kunne de tre typene av karbohydrat, sukker, stivelse og fiber - Reflektere over hvilke typer karbohydrat vi bør spise mest og hvilke oppgaver de har i kroppen - A og d vit - Kunne drøfte og redegjøre for sykdommer som henger sammen med kosthold og livsstil - fortelle/ informere om valgt sykdom
3 - kunne dekke et pent bord - kunne presentere og servere mat på en ordentlig måt - kunne bruke mål og vekt Periode 4: lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet - kunne navnet pål vitaminene A, D, E, K og B, C vitamin - Kunne forskjell på vannløselige og fettløselige vitaminer - Reflektere over hva vi må spise for å få i oss disse vitaminene - Beskrive vitamins A oppgave i kroppen og hvilke matvarer som er rike på A vit. - Kjenne til at gulrot er rik på betakaroten ( A-vit) - Kunne drøfte fordeler og ulemper med å være vegetarianer - kunne lage brun saus - kunne bruke prinsippene for deiger/farser - kunne koke poteter - kjenne til B og C vitamin - gode kilder til B og C vitamin - kunne lage hvit saus - kunne prinsippene for grateng - kjenne til D vitamin, gode kilder til D vitamin, solstråler omdannes til D vitamin når den treffer huden, fisk inneholder D vitamin
4 Periode 5: Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet - skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer - Utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt - Drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer - vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier - skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer - kunne fortelle om matkulturer fra andre land - drøfte hvordan mat og kultur henger sammen - Utvikle, produsere og gi produktinformasjon for et selvlaget produkt - Lage etikett og reklameplakat til produktet - Drøfte hva som påvirker oss som forbrukere - planlegge og handle inn råvarer til egenvalgt meny og holde budsjett - vise forskjellige matlagingsmetoder - sette sammen en sunn god meny
5 Periode 6: Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder - skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer - planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle - Samarbeide godt på gruppa, fordele oppgavene på en god måte og prate sammen om matlagingen - Velge oppskrifter med vanskelighetsgrad som passer for gruppen - Planlegge tiden slik at hele måltidet blir ferdig til samme tid - Jobbe selvstendig og effektivt med ulike teknikker og matlagingsmetoder - Vise kreativitet og lage et måltid med retter som passer sammen - kunne metoden for å lage paideig -
6 Periode 7: planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier - vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt - gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkingsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvorledes dette har virket inn på folks liv - kunne metoden for å lage et sukkerbrød - kunne metoden for å få høye, luftige vannbakkels - Kunne dekke et pent bord - reflektere over etisk mat og bærekraftig handel - gjør deg kjent med skilting av varere i butikk - kjenne til begrepene kortreist og langreist mat - kjenne til div merking av mat, Godt Norsk, Max Havelaar, Økologisk, Nøkkelhull.
Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...
Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer
Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14
Obj127 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 Velkommen til
ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske
UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen
34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på
Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål
Grunnleggende ferdigheter
MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE VÅREN 2016 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.
Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.
Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn. Det er viktig å merke seg at for å oppnå en høyere karakter, må kjennetegnene for de lavere karakterene allerede være oppnådd. Merk at dette kompetansemålet
Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn
Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn Lærebok: Kokeboka mi, teoribok + kokebok Antall uker Hygiene s. 7 Lage trygg mat Kunne og gjennomføre hygienereglene Ser etter at negler og forkler er rene. Gjennomføre
VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Planlegge å lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke
V G VO K O M A O G 9. Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema ygiene Grønnsaker Måltider Mat og sanser Frukt og bær Kompetansemål æringsmål Gjøre seg kjent på kjøkkenet. ære om hygiene. ammenlikne måltid som man
Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame
Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell
Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering
Leksjon/Uke Emne Uke 34 1 Informasjon og grønnsaker med dip Kompetansemål Uke 35 2 Grove horn ML1, ML 2, ML 4, Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering hygienereglene på kjøkkenet vurderingskriteriene for faget
ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid
Halvårsplan i mat og helse våren 2017
Halvårsplan i mat og helse våren 017 Tidsrom Emne ( se læreverk) Uke 1 Tradisjonelle Uke Livsstilssykdommer Uke Diabetes og Fedme Kompetansemål (fra Kunnskapsløftet) Informere andre om hvordan matvaner
Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.
Årsplan i mat og helse
Årsplan i mat og helse Elverum ungdomsskole 2014/2015 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.
LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET
LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2018-19 Etter 10. årssteget Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad
LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN
Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
MAT OG HELSE. Elverum Ungdomsskole
MAT OG HELSE Elverum Ungdomsskole Ved Elverum Ungdomsskole har elevene 2 timer mat og helse på 9. trinn. Faget er avsluttende og elevene får standpunktkarakter etter dette året. I vurderingen vektlegges
Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og
Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
Læreplan i mat og helse, samisk plan
Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 Kompetansemål etter 10.trinn: Mat og livsstil (ML) 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke
Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.
Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid
Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.
Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær
Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar
Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig
ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST
ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN
Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss
Årsplan i mat og helse for 9..årssteg Elevane får utdelt «Kokebok for alle». leksjon Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 1 Velkomen til skulekjøkkenet! Reglar på skulekjøkkenet God
VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE
VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE 2015-2016 Kompetansemål: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne: Mat og livsstil: Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og kunne forklare
HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE
HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 9.trinn Mat og måltid er viktig for menneskets fysiske og psykiske helse og sosiale velvære. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan bidra til å redusere helseforskjeller
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse
Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat
Årsplan Mat og helse 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule
Obs! Denne er mellombels berre ein kopi av 2014/2015-versjonen. Ikkje bearbeida. Innhald Veke Periode/emne Kompetansemål Arbeidsmåtar Vurdering Lærestoff 34-37 1. Lage trygg og Bruka digitale verktøy til
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen
70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer
Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage
Årsplan i mat og helse 2011/2012
Årsplan i mat og helse 2011/2012 Tid Meny/tema Teori Mål Vurdering Arbeidsmåter Læremiddler aug Suppe med Hygiene s 176 loff BB Lappskaus med pølse Utdelt ark Bli kjent på kjøkkenet Kunne regler for oppvask
Årsplan i Mat & helse Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
1. Bli kjent på kjøkkenet og rutiner som vi følger. Vi lager et enkelt brødmåltid. planleggje og lage trygg og Snakke om hva faget består av, hva vi forventer og hvorfor vi har dette faget. Omvisning på
Grunnleggende ferdigheter i mat og helse
1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et
Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål
Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. http://www.udir.no/ Utdrag fra formålet med mat og helse.
HALVÅRSPLAN mat og helse 9. klasse, våren 2018
HALVÅRSPLAN mat og helse 9. klasse, våren 2018 Veke Emne Kompetansemål Læringsmål Matrett Teknikkar/arbeidsme tode 1 Utvask og vurdering av næringsinnhald i drikke. Trygg mat. Bruke digitale verktøy til
Grunnleggende ferdigheter i faget:
Lokal læreplan ved Froland skole «An apple a day keeps the doctor away.» Ved Froland skole bruker vi Kokeboka mi Fag: Mat og helse Trinn: Mål etter 7. trinn Tid: Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene:
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15
Obj103 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i mat og helse for 6 trinn 201/15 Kompetansemål etter.trinn ifølge læreplan i mat og helse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mat og livsstil - ML
Velge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:
Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 34-36 37-38 39 gi døme på korleis 40 Kjøkenet som arbeidsplass Reglar på kjøkenet Hygiene mat for glede og god helse Mat: Grove Scones og pannekaker Korn og kornprodukt
Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:
Læreverk : Matopedia Klasse/ trinn: 9. klasse Skuleåret : 2018/2019 Lærarar : Marianne Haug Moen og Tatjana Hestetun Årsplan i Mat og helse 34-40 planleggje og lage trygg og Informere andre om korleis
Hva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2014/15
Obj100 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2014/15 Kompetansemål etter 10.trinn: Mat og livsstil (ML) 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke
Læreplan i mat og helse, samisk plan
Læreplan i mat og helse, samisk plan Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Mat og helse er et sentralt fag for å utvikle forståelse for sammenhengen mellom
Årsplan i mat og helse 6. trinn 2016/17
Årsplan i mat og helse 6. trinn 2016/17 Undervisningen foregår i 6-ukers bolker Generelle mål for hele perioden: Vi arbeider med å få inn gode rutiner og arbeidsvaner på kjøkkenet. Fokus på hygiene, samarbeid
Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Mat og helse. Trinn: 9. trinn
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Mat og helse Trinn: 9. trinn Periode: veke 33-36 Tema: Kjøkkenet som arbeidsplass Kompetansemål Informera andre om korleis matvanar kan påverka sjukdommar som heng saman
Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser
OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U
Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole
Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Vurdering i Mat og helse Høy grad av måloppnåelse (5 6) Middels grad av måloppnåelse (3 4) Lav grad av måloppnåelse (1 2) Eleven tar ansvar
Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»
Plan for mat/måltid og fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage i forbindelse med at vi deltar i prosjektet «Gode vaner starter tidlig» Innledning «Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:
Læreverk : Matopedia Klasse/ trinn: 9. klasse Skuleåret : 2017/2018 Lærar : Marianne Haug Moen Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering: 34-40 Informere andre
Jeg vet hvorfor god hygiene er viktig på kjøkkenet. Jeg vet hvordan jeg skal holde orden
Baking Oppstart Årsplan i Mat og helse 2017/18 34 Planlegge og lage trygg mat og ernæringsmessig god mat, og forklare hva slags næringsstoff matvarene inneholder: Informere andre om korleis matvanar kan
Gjennomgående plan i mat og helse for trinn. ved Atlanten ungdomsskole
Gjennomgående plan i mat og helse for 8.-10.trinn ved Atlanten ungdomsskole Side 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3 9. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER,
RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
Bli kjent på kjøkkenet Grønnsaker
Kunnskapsmål Læringsmål Tema Innhold Metode Lage trygg mat Velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald Bli kjent på kjøkkenet Kunne at grønnsaker er bra for kroppen Bli kjent på kjøkkenet Grønnsaker
MAT OG HELSE. Formålet med faget er å
MAT OG HELSE Formålet med faget er å fremme god helse og livsstil fremme kunnskap om matvarer, mat og måltid fremme kunnskaper om gode matvaner fremme kunnskap om egne og andre kulturers mattradisjoner
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter
ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/2016 Trinn: 4. Fag: Mat og helse Utarbeidet av: Ida Leksjon/ uke Uke 36 Kompetansemål 9. Gjøre sitt for trivsel i måltidene. 1 8. Fortelle om en bestemt råvare og hvordan den inngår
Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer
OPPGAVER mellomtrinnet 1 (2) Gruble Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer Klassen deles inn i lag. Læreren stiller klokka og alle får 10 minutter til å fylle inn
MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
Last ned Spis deg slank med Ingers superbrød - Inger Kløkstad. Last ned
Last ned Spis deg slank med Ingers superbrød - Inger Kløkstad Last ned Forfatter: Inger Kløkstad ISBN: 9788248909194 Antall sider: 111 Format: PDF Filstørrelse: 10.41 Mb Inger Kløkstad har holdt på med
EGENVURDERING. Praktisk arbeid
EGENVURDERING Praktisk arbeid 1) Vurdering i praktisk arbeid mat og helse ( skjema) legges ved høstplanen, og både elever og foreldre blir orientert om det. 2) Skjema for egenvurdering gis til elevene
Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:
Læreverk : Kokeboka mi Klasse/ trinn: 9. klasse Skuleåret : 2016/2017 Lærar : Anette Svori og Marianne Haug Moen Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:
Frisk tarm med steinalderkost
Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og
Start dagen med TINE
Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte
Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:
Læreverk : Kokeboka mi Klasse/ trinn: 9. klasse Skuleåret : 2016/2017 Lærar : Anette Svori og Marianne Haug Moen Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:
Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 5.trinn HØST 2016
HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 5.trinn HØST 2016 Lærer: Kjersti Iversen Undervisningen foregår i 6-ukers bolker. Hver gruppe får en bolk om høsten og en om våren. Fokus for høstbolken: Sunn mat med mye frukt
Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid
Byåsen barnehager Retningslinjer for mat og måltid Revidert 19.06.2015 MÅLTIDER Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Vi spiser
Sunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?
Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017
HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017 Veke Emne Kompetansemål Læringsmål Matrett Teknikk/arbeidsmetode 33 På kjøkkenet - god hygiene gir trygg mat. Informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar
Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer
Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer
Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige