Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Transkript

1 Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid og inndeling - Hygiene og rutiner. Grønnsaker. Stell og oppdeling. Planlegging av merkedager og høytider. Lage råkostsalat. 2 Måltider. - Måltidsfordeling og kostråd - Bordskikk. - Kostsirkelen - Frukt, bær og gr.saker. - Frukt og bær - Grønnsaker og poteter. - Bakepulverbakst? Lage trivselsregler (bordskikk) Finne mer om gr. saker og frukt på Grønnsakspizza og smoothies? MK1 3 Mat og sanser Salt, søtt og bittert Tilsmaking av maten. Presentasjon av maten, estetikk. - Krydder. - Poteter. Hvor kjennes smaken best. Gruppeoppgave om krydder. - Kutting/skrelling. Bakt potet/potetbåter med krydder. 4 Energi og næringstoffer Energi, måleenhet Karbohydrater Korn og kornprodukter Matvarer - Korn og mel - Gjærdeig Gjærbakst som rundstykker, horn. Med/uten fyll. Pizza snurrer? Rundstykker? MF3 5 Næringsstoffer Fett Kjøtt og egg - Smør, margarin og oljer Mat på data Sammenligne nærinnhold i smør, margarin og olje på data. ML2 Lage ristet brød, smurt med hvitløk og godt pålegg. Tomat, skinke ol 6 Sukker Søtningstoff Drikke Matmerking - bær og frukt - Konservering, safting, sylting Finne sukkerinnhold i ulike varer. Konservere frukt, bær eller sopp. Vafler eller lapper. M K3 7 Næringsstoffer protein - Kjøtt, grønnsaker og poteter Lage kokt kjøtt med tilbehør. Hønsefrikase eller fersk kjøtt 1

2 Kjøtt og egg - Koking av kjøtt (trekke) - Ulike koketeknikker og suppe Dessert. 8 Repetisjon og oppsummering av næringsstoffer og matvare kunnskap * Røre (pannekaker) Bruk av nettsidene til Matlyst Lage pannekaker, evt med fyll. Lage sitronsorbe til neste gang. 9 Næringsstoffer Vitaminer, fettløselige Fisk - Fisk - Flatrensing og filetering av fisk. - Steking i panne Prøve? Stekefisk med tilbehør Sitronsorbe fra fryseren 10 Næringsstoffer Vitaminer, vannløselige Antioksidanter - Grønnsaker, frukt, kylling. - Bruk av wok/røresteking. Lage mat i Wok Koke ris/nudler. Lage fruktsalat el annen dessert. Finne c-vitamininnholdet i matvarene. Wokrett med ris/nudler. 11 Næringsstoffer Mineralstoffer og sporstoffer Melk og melkeprodukter. - Melk og melkeprodukter. Lage matretter av melk og melkeprodukter, for eksempel dessert basert på yoghurt el. Kesam. Lage varmrett med ost og kjøttdeig. Finne betegnelsen på gamle melkeretter på Sammenligne næringsinnholdet i ulike melke og ostetyper. Semelpudding el panna cotta. Moussaka el lasagne. MK3 Mk4 12 Adventsverksted Tradisjonsbakst til jul Hevingmidler Praktisk oppgave i teknologi og design: Lage pepperkakehus. - Pepperkakedeig (Må være klar til bruk) - Gjærdeig og trilledeig - Kjevling Lage godt brød, lussekatter el annet tradisjonsbakst til jul. Koke gløgg. Fryse ned el. legge i boks bakverk til senere. Hver gruppe lager egendesignet pepperkakehus. Design er laget på forhånd. Lussekatter og gløgg. MK3 2

3 14 Reingjøring og oppryddning. Grundig reingjøring av komfyrene Skap, skuffer, benker og utstyr Forberede adventsfest Invitasjoner Være vertskap. - Reingjøring av kjøkkenet. Reingjøre kjøkkenet Slipe kniver Forberede adventsfest Sette sammen pepperkakehuset Koke risgrøt eller bruke rester. MK1 MF4 15 Mat til ulike sosiale sammenhenger Å være vertskap Gruppa lager en adventsfest el ei annen markering. Borddekking Avhengig av ramma en har valgt. Gjennomføre og evaluere eget opplegg. Være vertskap Elevene og lærer bestemmer meny. MK1 MK2 16 Helsefremmende livsstil. Råd for ernæring Nøkkelord for mat og mosjon Energikilder. Ungdom og vekt Valg i matveien Avhengig av menyvalget til elevene. Lage suppe. Planlegger sjølbestemt meny- varmrett dessert i tråd med nøkkelråda Regne ut og kommentere næringsinnholdet i sjølbestemt meny. Tacosuppe el tomatsuppe. Blomkålsuppe. ML2 17 Helsefremmende livsstil. Mat på data Vurdere eget kosthold i forhold til kostholdstilråding. Avhengig av menyvalget til elevene. Individuell oppgave: Legge inn, beregne og kommentere det de har spist og drukket i løpet av en dag Lage sjølbestemt meny. ML2 18 Etisk og bærekraftig matforbruk Hva er bærekraftig forbruk Hva er etisk handel Hvordan få til bærekraftig utvikling - Belgfrukter (erter, bønner og linser). - Frukt - Gjerne lokalproduserte økologiske produkter. Arbeide med oppgaver. Lage retter med hovedvekt på grønnsaker, belgfrukter og frukt Lage Eva s gryte. Fruktdessert. MF 1 MF 4 - smuldredeig, gjerne enklere å lage i matmølle 19 Fortsettelse fra forrige uke. - Drikke kakao og ostesmørbrød. Summere opp/avslutte etisk og bærekraftig utvikling. Elevene har med egen niste denne dagen. De får drikke som blir delt ut etter fordelingen i verden. MF 1 MF 4 3

4 20 Matmerking Regler for merking av mat. Økologiske varer. - Ulike matvarer Undersøke matvarer og finne ut hva merkinga betyr. Oppgaver Kokkekamp Elevene bestemmer sjøl hva de vil lage ut fra de varene læreren har valgt ut. MF 1 21 Teknologi og design Teknologi Design Hvordan variere smak og utforming av gjærdeig. - Mel, korn, frø og krydder - Gjærdeig - Ulik utforming Lage gjærdeig der de varierer smak og utforming med utgangpunkt i ei oppgave. Fryse ned til påskelunsj. MK 4 22 Planlegge bryllup Å være vertskap Hvor mye serverer vi? Drikke Mat til hverdag og fest - Avhengig av meny valg. - forberede dessert/kake. Lage invitasjon. Bestemme meny. Forberede roller som vertsskap og gjester. Finne eksempler på menyer. Bake sukkerbrød til bryllupskaken. MK2 23 Bryllup Gjennomføre det planlagte bryllupet Lage mat -avhengig av menyvalg - avhengig av menyvalg Dekke bord til fest Lage servere festmat MK2 24 Kostholdsinformasjon og reklame Nøytral informasjon om kosthold Medium og reklame Finne eksempler på reklame og nøytral kostholdsinformasjon Påskelunsj. MF 2 25 Mat og muligheter Når må du eksperimentere Systematisk utprøving - Å kunne bytte ut eller erstatte matvarer el andre matvarer Bytte ut fin sammalt hvete i pizzadeig. Eller eksperimentere med utprøving av muffinsoppskrift. Pizza med grov bunn Muffins MK 4 MF 3 4

5 26 Bevisste valg Vareutvalg, pris og service Kvalitet Hvor er maten produsert Hensyn til miljø, helse og sikkerhet. Mat og økonomi Regnskap og budsjett Innkjøp Ta vare på mat og bruk av rester. Matvarer - Rester av ulike. Bær fra bærtur? - Avhengig av rester og valg av retter Restefest/kokkekamp lage noe godt av tilgjengelige råvarer. Finne andre eksempler på bruk av rester. Sammenligne pris på store og små pakninger med mat. Mat som kan lages denne dagen: Eks. pai, grateng, suppe, pastaform, ostesmørbrød MK 4 MF 2 27 Sjukdommer knyttet til livsstil og kosthold. Jernmangelanemi Tannråte Matvareallergier og matintoleranse Fibermangelsjukdommer Spiseforstyrrelser Sukkersyke Kreft Hjerte og karsjukdommer Matvarer - Frukt, grønnsaker og fiberrike matvarer Forberede framlegging av hvordan kostholdet kan påvirke sjukdommer som har sammenheng med kosthold og livsstil. Velge ut matretter som passer for personer med den aktuelle sjukdommen og skrive bestillingsliste for varene en trenger. Regne ut næringsinnhold i retten. Knekkebrød og fruktfat. ML 3 28 Forberede hjemmedag Hvordan gjøre hva? Hvordan skrive rapport? - smørbrød med pølse og ost Teknikk: - steking Forberede hjemmedag, bestemme seg for hva som skal gjøres og lage tids/arbeidsplan. Må ha snakket om dette hjemme før denne dagen. MF 2 29 Fra kokegrop til mikrobølgeovn Kokegroper, årestuer, grue, støpejernskomfyr og elektriske komfyrer Tallerken og bestikk Uten kjøleskap og fryser - Mjølk, gryn/mjøl, spekemat - Takke bakst - Kjevling Lage grøt og flatbrød el. Annen takkebakst. Legge opp spekemat. Kna også steke potetlomper 30 Mat og kultur I familie I lokalsamfunnet Hva er matkultur Mat og tradisjon Mat og religion Matvarer og teknikker: - Velg etter aktuell religion og matrett. Planlegge og gjennomføre et måltid der en følger viktige matregler i en religion Matrett avhenger av hvilken religion en velger. Se eventuelt kunnskapskilder. 31 Fortsettelse fra forrige gang 5

6 32 Mat og kultur Mat fra andre kulturer Samer/finnskogen Matvarer og teknikker - Avhengig av valgte matretter. Lage og presentere mat fra andre kulturer i Norge. 33 Mat i andre land I Europa Matvarer og teknikker: - Avhengig av valgte retter Lage og presentere mat og matkultur fra andre land. Mk 4 34 Mat i andre land Mat i Asia Matvarer og teknikker: - Avhengig av valgte retter Lage og presentere mat og matkultur fra andre land. Mk 4 35 Mat i det fri Matpakkevri - Avhengig av hva slags pakke en velger - Grillsteking, Wraps Gjøre i stand matpakker som en lager til på grillen/primussen. Wraps med salat og kylling Mk 2 36 Reingjøring og opprydding Grundig reingjøring av kjøkken og utstyr - Kald drikke for varme dager Gjøre rein kjøkken og utstyr Lage kald drikke, eks: Sangria el limonade. Elevenes siste skoledag er torsdag God sommer! Kunnskapsløftet har kompetansemål etter 4., 7. og 10. skoleår. Hovedområdene i faget er: - Mat og livsstil - Mat og kultur - Mat og forbruk Kompetansemål etter 9 årstrinn: Mat og livsstil. 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hva for næringsstoff matvarene inneholder 2. Sammenligne måltid en sjøl lager, med kostråd fra helsestyresmaktene. 3. Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke, og gjøre seg nytte av resultatene når en lager mat. 4. Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold. 5. Vurdere kostholdsinformasjon og reklame. Mat og kultur. 1. Planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytider eller fest og ha ei vertskapsrolle. 6

7 2. Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet. 3. Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tillagingsmåter eller matvaner har endret seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare hvordan det har virket inn på livet til folk. 4. Skape og prøve ut nye retter ut fra ulike råvarer, matlagingsmetoder og matkultur. Mat og forbruk. Vurdere og velge matvarer på et mangfoldig vareutvalg når en planlegger innkjøp. 1. Drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke valg av matvarer som forbrukerne gjør. 2. Utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt. 3. Vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium. Fagertun skole, september Tor Inge Langøien 7