Årsplan Mat & Helse 9kl
|
|
- Vidar Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsplan Mat & Helse 9kl Vurdering: Høy: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne servere/presentere maten på en fin måte. Du skal kunne forklare litt om kalorier, junk food, og gode matvaner. Du skal kunne vise omsorg i hjemmet og på skolen. Du skal kunne snakke om hygiene på kjøkkenet. Du skal kunne arbeid selvstendig på kjøkkenet. Du skal kunne vise god arbeidsteknikk på kjøkkenet. Du skal kunne vise god presentasjonsteknikk (teori). Du skal gjennom framføringen vise at du kan stoffet ditt ordentlig. Du skal kunne prestere bra på prøvene. Middels: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne forklare litt om kalorier, junk food, og gode matvaner. Du skal kunne vise omsorg i hjemmet og på skolen. Du skal kunne snakke delvis bra om hygiene på kjøkkenet. Du skal kunne vise litt arbeidsteknikk på kjøkkenet. Du skal gjennom framføringen vise at du kan stoffet ditt ordentlig. Du skal kunne prestere delvis bra på prøvene. Lav: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne vise omsorg i hjemmet og på skolen. Du skal kunne vise noe arbeidsteknikk på kjøkkenet. Uker Forrett (objektiv) Hovedrett (aktivitet) 35, 36, og Bli kjent med skolekjøkken. - Hva skal du lære i mat og helse? - Kompetansemål og vurderingskriterier i det praktiske og teoretiske arbeidet - Organisering av arbeidet - Hygiene og rutiner Fortelle om forventninger til faget Lage individuell matpakke Lekse: Lage matpakke hjemme og finne oppskrift fra mat.no Presentasjon av kokeboka. Oppgaver: 1. Hvor ofte bør vi spise? 2. Hvorfor er det viktig å få i seg nok drikke? - Plikt og ansvar - Hygiene + - Tips om hvordan man skal bruke skolekjøkkenet. - Små grupper aktivitet: Lage brødmåltid Lage matpakke Pakke inn matpakke - Finne oppskrift fra mat.no - Lage mat for Absolutt9 samling på Sommerfryd - Lære om hvordan man kombinerer grønnsaker i salater - Bruk av grønnsaker i enkel matrett - Bruk av dressing og sessoning Servering Mestringsmål til vurdering Jeg kjenner rutinene på skolekjøkkenet og vet hvilke oppgaver som følger med min gruppe. Jeg vet hvilke regler som gjelder på skolekjøkkenet. Jeg vet hvorfor vi skal holde det rent og ryddig på kjøkkenet og vaske rundt meg og etter meg Jeg vasker hender etter toalettbesøk og før matlaging Jeg kan praktisere god personlig hygiene og matvarehygiene Jeg kan lete på nettet etter oppskrifter Jeg kan hjelpe å lage mat til mennesker på Absolutt9 samling på Sommerfryd Jeg kan bruke kokeboka og nett Jeg kan lage mat på en slik måte at jeg hindrer bakterieutvikling, og lage et variert kosthold uten for mye fett, 1
2 Hvorfor er det så viktig å spise frokost? 4. Hva spiste du til frokost i dag? Sammenlign med de rådene som er gitt, og foreslå eventuelt endringer. Internasjonale matretter Mat og sanser Hvordan kan vi oppfatte smak? (søtt, salt, surt, bittert og mat& kultur) Lukt. Syn. Konsistens. Å kunne tilberede maten, krydder og urter. Oppgaver - Hvorfor er det så viktig å smake på maten? 1 Omsorgsprosjekt Næringsstoffenes oppgaver i kroppen (s.173) Energigivende næringsstoffer (s.172) Energibehov, energiforbruk og kroppsvekt (s.172) Karbohydrater (s pynting av maten på spisebordet - Lære om franske/italienske dressinger Lære om matestetikk -borddekorasjon - Lage 3 typer av Salater forett - Lage 2-4 dressinger - Dekorasjon og pynting på tallerken Lære om og lage noen internasjonale retter: Italienske Spanske Indianske Portugisiske Franske Kinesiske og Samiske retter Vis omsorg til medmennesker Lage et praktisk omsorgsprosjekt sukker og salt men med mye kostfiber Jeg kan vise at jeg kan dekke et pent bord, og forstå etikken rundt presentasjonen av maten Jeg vet hvordan jeg bruker litermål og forstår forskjellen på liter og desiliter. Jeg vet hvordan jeg bruker vekt og vet forskjell på kilo og gram. Jeg kan doble og halvere oppskrifter Jeg vet at ulike land har ulike mattradisjoner. Mattradisjonene kan være knyttet til religion. Jeg kan lage noen utenlandske retter Jeg kjenner til ulike smaker bitter, sur, søt, salt,.. Jeg vet hvordan jeg kan smaksette maten med krydder. Jeg kan lage, utvikle og presentere et produkt. Jeg vet om flere ulike kuttetekniker for grønnsaker og frukt. Jeg vet hvilke kniver som er best til formålet. Jeg kan bruke kreativitet og sette sammen en samisk suppe ut fra ingredienser. - Vurder smak, lukt, konsistens og utseende på maten som jeg laget i dag. Jeg vet at karbohydrater, fett og proteiner gir energi Jeg vet hva kroppen bruker energi til Jeg vet hva måleenheten for energi heter Jeg vet hva som skjer om kroppen får mer energi enn den bruker Jeg vet hvilke matvarer som er rike på karbohydrater 2
3 180) Korn og kornprodukter (s ) Oppgaver: (s ) Jeg vet hvilke arbeidsoppgaver karbohydrater har i kroppen Jeg vet at 55-60% av energibehovet vårt er dekkes av karbohydrater Hvordan kan en oppnå et kosthold i energibalanse? - Hvor mye energi får vi fra 1 g karbohydrat, 1 g fett og 1 g protein? (s.171) - I hvilke matvarer finner vi: - Drue- og fruktsukker (enkle sukkerarter) - Sukker som vanlig strøsukker - Stivelse - Kostfiber Hygiene Bønner proteinrik matvare Bevisste valg Vurdering av pris og kvalitet Hensyn til miljø, helse og tidsbruk Lære de grunnleggende prinsippene ved hygiene og matlaging Små grupper oppgave om hygiene rundt oss (butikker, restauranter ) Jeg kan bruke matvarer etter sesong og kan sette sammen et måltid basert på farge, konsistens og næringsinnhold. under riktige hygieniske forhold 4-7. Quiche Energigivende næringsstoffer fortsetter FORBERED Lage linser lasagne Bønner med ris Lære om ulike quiche-fyll Lære om quichedeigen Lage 3 typer quicher 3
4 TRENINGEN MED RIKTIG KOSTHOLD Enkel innføring i Mat på data og Kostuniverset Sukker/søtningsstoffer - Finne sukkerinnhold i ulike varer, 8. Fiskeretter Energigivende næringsstoffer: FETT - smør, margarin, olje og spisefett - sammenligne næringsinnhold i smør, margarin og olje på data og i Matvaretabellen Elevene skal kunne bruke dataprogrammet Kostuniverset og Mat på Data 9-10 Ris retter & couscous Newstart (Nutrition Exercise, Water, Sun, Temperance, Air, Rest and Trust in God) teori fra SDAene (Purreløk, laks, grønnsaker) Lære om fiskeretter- Lage kokt laks + poteter - Lage stekt torsk + grønnsaker - Bacalaos + ris/poteter Næringsstoffer Lage en PowerPoint om Vitaminer: Fettløselige vit. A, vit. D, vit. E, vit. K Vannløselige vit. C, vit. B Antioksidanter Matvarer Fisk og fiskeprodukter Lære om hvordan man koker: Jasmin ris Basmati ris Onkel Ben ris couscous - Lage flere retter med ris - lage couscous Jeg vet hvilke matvarer som er rike p karbohydrater. Jeg vet hvilke arbeidsoppgaver karbohydrater har i kroppen. Jeg vet hvor mye av energitilførselen som bør komme fra karbohydrater Jeg kjenner til ulike koketeknikker Jeg vet hvilke regler som gjelder på skolekjøkkenet Jeg vet at det er forskjellige typer fett og hvor man finner disse i matvarene. Jeg vet hvilke fett som er sunt og hvilke fett man skal være forsiktig med. Jeg vet at fett hører til bruk vett gruppen Jeg vet hvilke næringsstoffer som hovedsakelig finnes i fisk og fiskeprodukter Jeg vet hvilke vitaminer som er fettløselige om hvilke som er vannløselige. Jeg vet i hvilke matvarer jeg finner disse. Jeg vet hvilke matvarer som er rike på fett. Jeg vet at det finnes ulike typer fett og hvilke typer fett som er best for kroppen. Jeg vet hvilke arbeidsoppgaver fett har i kroppen. Jeg vet hvor mye av 4
5 11-12 Potetretter Sykdommer knyttet til livsstil og kosthold: jernmangelanemi tannråte matvareallergi og matvareintoleranse (cøliaki) Lære flere retter med poteter. - Lage fløtepoteter - Lage potetmos - Pommes frites - kokte poteter energitilførselen som bør komme fra fett. Jeg kan Newstart konseptene Jeg kan gjøre rede for at mye salt, fett og sukker i kosten kan øke faren for livsstilsykdommer, samtidig vet jeg forskjell på mettet og flerumettet fett - fibermangelsykdom mer spiseforstyrrelser diabetes 2 kreft - hjerte- og karsykdommer Matkostnad Næringsstoffer Mineraler og sporstoffer Matvarer Melk og melkeprodukter Finne en betegnelse på gamle melkeretter på (matfakta) Lære om ost Lage a veggavis - Prosjekt om Matkostnad Jeg vet hvilke matvarer som er rike på mineralstoffene jern og kalsium. Jeg vet hvilke arbeidsoppgaver disse har i kroppen. Jeg vet hvilke næringsstoffer som hovedsakelig finnes i melk og meieriprodukter Sammenlign næringsinnhold i ulike melke- og ostetyper Helsefremmende livsstil Vannets oppgaver i kroppen Anbefalinger for Livredningskurs 5
6 ernæring Nøkkelråd for mat og mosjon Energikilder Ungdom og vekt Valg i matveien Jeg kan lage ernæringsmessig god mat Jeg vet hvilke oppgaver vann har i kroppen og hvorfor det er viktig med å tilføre kroppen tilstrekkelig mengde. Jeg kan redde noen fordi jeg har lært alt om livredning Frukt Etisk og bærekraftig matforbruk Hva er bærekraftig forbruk? Hva er etisk handel? Hvordan få til en bærekraftig utvikling? Eksaminasjon i matlaging - Lære om eksotiske frukter - Bruke flere typer frukt. Jeg vet at organisk avfall kan komposteres, jeg vet om noen varer som kan kildesorteres, resirkuleres og brukes på nytt. Jeg bruker ting om igjen om mulig for å tenke økonomi og på miljøet. Jeg vet at det finnes økologiske varer Jeg vet at noen varer merkes med miljømerker. Jeg vet at økt forbruk fører til økt mengde avfall, og økte utslipp av CO 2. Jeg forstår varemerking og reklamens innvirkning på våre valg Prøve - Læreren gir karakter til måltidet etter visse kriterier Jeg kan lage ernæringsmessig god mat Jeg må smake på maten Jeg kan lage måltider hvor rettene harmonerer i form av konsistens og smak Jeg kan vise at jeg kan dekke et pent bord, og forstå etikken rundt presentasjonen av maten Jeg kan gjøre innkjøp ut ifra vurdering av kvalitet og pris og reklamens påvirkning 6
7 Jeg kan skrive invitasjon til gjester Middag 10 kl. Middag 10 kl. - Deltagelse - Innsats Ekstra Piknik Sosialt samvær. Deltagelse 7
Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.
Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerUKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen
34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på
DetaljerSandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer
DetaljerÅrsplan i mat og helse 2011/2012
Årsplan i mat og helse 2011/2012 Tid Meny/tema Teori Mål Vurdering Arbeidsmåter Læremiddler aug Suppe med Hygiene s 176 loff BB Lappskaus med pølse Utdelt ark Bli kjent på kjøkkenet Kunne regler for oppvask
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerÅrsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.
Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid
DetaljerVurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i faget:
Lokal læreplan ved Froland skole «An apple a day keeps the doctor away.» Ved Froland skole bruker vi Kokeboka mi Fag: Mat og helse Trinn: Mål etter 7. trinn Tid: Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene:
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene
DetaljerMat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.
DetaljerLokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole
Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Vurdering i Mat og helse Høy grad av måloppnåelse (5 6) Middels grad av måloppnåelse (3 4) Lav grad av måloppnåelse (1 2) Eleven tar ansvar
DetaljerMat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer
Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerMat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerGodt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerÅrsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106
Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende
DetaljerÅrsplan i mat og helse for 4. klasse
Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2017-2108 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har elevene mat og helse hver 3. uke Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerLOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN
Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt
DetaljerÅrsplan i mat og helse for 4. klasse
Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2017-2108 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har elevene mat og helse 3 t. hver 3. uke Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende
DetaljerMat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerLokal læreplan mat og helse 4. trinn
Lokal læreplan mat og helse 4. trinn Lærebok: Antall uker God hygiene Frukt - www.frukt.no, www.bama.no - www.salaby.no (Wenche lager fruktsalat) - Oppgaver hentet fra Mattilsynet/Helsedirektoratet - Kahoot
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerLærerveiledning 1. Kornartene
Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais
DetaljerVEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerLærerveiledning 4. Måltidene
Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat
DetaljerLærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerPåbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
DetaljerLæreplan i mat og helse, samisk plan
Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerMat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.
Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn. Det er viktig å merke seg at for å oppnå en høyere karakter, må kjennetegnene for de lavere karakterene allerede være oppnådd. Merk at dette kompetansemålet
DetaljerLÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET
LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2018-19 Etter 10. årssteget Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske
DetaljerLærings-mål Arbeidsmåte Vurdering
Leksjon/Uke Emne Uke 34 1 Informasjon og grønnsaker med dip Kompetansemål Uke 35 2 Grove horn ML1, ML 2, ML 4, Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering hygienereglene på kjøkkenet vurderingskriteriene for faget
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerÅrsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerErnæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerMATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen
DetaljerÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14
Obj127 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 Velkommen til
DetaljerÅrsplan i mat og helse
Årsplan i mat og helse Elverum ungdomsskole 2014/2015 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 Kompetansemål etter 10.trinn: Mat og livsstil (ML) 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke
DetaljerMAT OG HELSE. Elverum Ungdomsskole
MAT OG HELSE Elverum Ungdomsskole Ved Elverum Ungdomsskole har elevene 2 timer mat og helse på 9. trinn. Faget er avsluttende og elevene får standpunktkarakter etter dette året. I vurderingen vektlegges
DetaljerLokal læreplan Mat og helse 9. trinn
Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn Lærebok: Kokeboka mi, teoribok + kokebok Antall uker Hygiene s. 7 Lage trygg mat Kunne og gjennomføre hygienereglene Ser etter at negler og forkler er rene. Gjennomføre
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST
ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerHalvårsplan i mat og helse våren 2017
Halvårsplan i mat og helse våren 017 Tidsrom Emne ( se læreverk) Uke 1 Tradisjonelle Uke Livsstilssykdommer Uke Diabetes og Fedme Kompetansemål (fra Kunnskapsløftet) Informere andre om hvordan matvaner
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerSUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
DetaljerUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerMellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»
15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerFrokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
DetaljerKostholdsveileder for Pioner Barnehager
Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,
DetaljerFakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n
Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerInstitusjonskokkfaget Råvarer og produksjon
Råvarer og produksjon Nr. 1 Manglende forståelse av sammenhengen mellom de ulike institusjoners behov. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere produksjon av mat på ulike institusjoner Ulike institusjoner
DetaljerÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerMidtun skoles. Læreplan i Mat og helse
Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat
Detaljer