Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s."

Transkript

1 Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35 -planleggje og lage trygg og -vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.11 Egg Baguetter Teori (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i «kokeboka mi: teoribok») Kjøkkenet som arbeidsplass s planleggje og lage trygg og Pai med ost, skinke og brokkoli s.27 Salat Gulrotkake s planleggje og lage trygg og -sammenligne måltid ein sjøv lagar, med kostråda frå helsestyremaktene -vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium -vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Gjærbakst 1: Gjærbakst grunndeig s.61 Alle baker hver sitt, valgfritt s Gjærbakst 2: Klippekrans s Gjærbakst prøve! Valgfritt fint eller grovt! Korn er basismat s planleggje og lage trygg og Fårikål side 39 Poteter Smuldrepai med bær s HØSTFERIE

2 42 -sammenligne måltid ein sjøv lagar, med kostråda frå helsestyremaktene -lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet -gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk -vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media 43 -samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene -vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium -informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald -vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp Teoridag! Teoriprøve i temaer fra forrige leksjon. Gjennomgang av nytt pensum. Mat for glede og god helse s.10 Mat, identitet og politikk s.18 Hva inneholder maten? s.44 Næringsstoffer s. 140 Vi tar vare på maten s.22 Bærekraftig mat s.26 Hvor lenge holder maten seg? S.66 Mat fra landbruket s.90 -vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media 44 -planleggje og lage trygg og Kjøttkaker s.53 Bruns saus s.53 Kålrotstappe s.43 Grønn ertestuing s.54 Kokte poteter 45 Lakseburger s.73 Grove burgerbrød s.73 Aïoli s.73 Lapper s Hjemmebakte tortillalefser s.47 Kylling og grønnsakfyll s.47 Hjemmelaget guacamole s.48 Tomatsalsa s.48 Sjokolademousse s.49.

3 47 Vasking av kjøkkenet. Pikekyss s planleggje og lage trygg og -planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle -lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Julekaker Kransekakestubber s.81 Hvite kakemenn s.82 Kokosmakroner s.84 Risboller s.84 (evt. kjøpe pepperkakedeig i tillegg) Lekse: Mat som tradisjonsbærer s planleggje og lage trygg og 50 -planleggje og lage trygg og -planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle -lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet 1 -vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium -gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk Risgrøt s.87 Gløgg s.86 Julekaker fra forrige leksjon Juletapas s Julekrydrede medisterboller s.89 Lefseruller med røkelaks s.90 Bruschetta med kylling og honolulusalats.91 Waldorfsalat Focaccia Lekse: Å være vertskap s Teoriøkt! Mat og kultur s.32 Norsk tradisjonsmat s.38 Les Mat og minoriteter s. 106 Les Maten i verden s.110 -vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp -skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar 2 -planleggje og lage trygg og Fiskegrateng s.93 Hjemmelaget strøkavring s.93 Tilslørte bondepiker s.93 3 Ørret i form s.103 Bærfromasj s.103

4 4 Boller s Kyllingsalat s.143 Focaccia (egen oppskrift) Eplekake s samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene -bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat Melk.no Mat på data oppgave. Måltidsrytme og næringsberegning s.100 Mat og energi s.118 -informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald 7 -planleggje og lage trygg og Grønnsakssnacks med tre typer dipp s.7 Grissini s. 8 Vasking av kjøkkenet! 8 VINTERFERIE 9 -drøfte korleis ulike 10 marknadsføringsmetodar kan 11 påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer Maten og forbrukersamfunnet prosjekt! Maten og forbrukersamfunnet s utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt 12 -skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar Indisk masala-torsk s.131 Sjokoladekake s.158(til frys) -planleggje og lage trygg og 13 planleggje og lage trygg og Påskelunsj Grove scones s.11 Egg/omelett/eggerøre Pålegg Sjokoladekake fra forrige gang. 14 Påskeferie

5 skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar Lasagne s.129 Salat Fletteloff s.62 Falafel s.139 -planleggje og lage trygg og Kikertsalat s.139 Tzatsiki s.139 Pitabrød 17 Thailandsk fiskegryte s.57 Ris s.57 Sitrussalat med karamellkrem s planleggje og lage trygg og Tapasprosjektplanlegging Vasking av kjøkken. 19 Tapas-dag! 20 Gjærbakst grunndeig s.61 Horn med ost og skinke. 21 Ønske fra elevene 22 Ønske fra elevene 23 Sommeravslutning! Pizzasnurrer s Opprydding etc.

6 Vurderingskriterier for Mat og helse etter 10.klasse Vurdering Retningsliner for sluttvurdering: KOMPETANSEMÅL Mat og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Presisering av målene: Planlegging 1. Finne frem redskaper/utstyr og ingredienser. 2. Kunne arbeide etter en plan. 3. Ha maten ferdig til rett tid. Orden under arbeid 4. Oppvaskprinsipper 5. Tørke og rydde på plass 6. Orden før under og etter arbeid Lese og forstå en oppskrift 7. Lese, forstå og arbeide etter en oppskrift. Ta miljøhensyn 8. Ta miljøhensyn Kunne prinsipper for 9. Smelting 10. Koking 11. Steking Smake til mat og utseende/anretning 12. Smake til mat og anrette maten delikat 13. Lage en gjærdeig a. Riktige redskaper b. Rett temperatur på væsken c. Rett rekkefølge og teknikk(deigen slipper bollen) d. Resultatet skal være en myk og glatt deig e. Rett før - og etterheving f. Rett utforming g. Rett steking/avkjøling 14. Bruke hygieniske prinsipper a. Bytting av fjel og kniv når du tilbereder kjøtt, fisk, kylling og rå grønnsaker i samme måltid KARAKTER

7 b. Håndvask, hårstrikk, og riktig arbeidstøy c. Skille mellom rent og urent 15. Samarbeid Samarbeid 16. Etterarbeid a. Sette inn i oppvaskmaskin b. Vaske bord c. Opptelling d. Feiing e. Søppel f. Ekstraoppgaver 17. Vertsrolle a. Dekke bord b. Følge opp under måltidet Næringsstoffene 18. Forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Høy 1. Velger riktige redskaper og har alt klart på forhånd 2. Naturlig rekkefølge i arbeidet 3. Har god oversikt og serverer maten til rett tid 4. Grundig forvask under arbeidet (setter kjelen i vann, skraper bakebolle m.m), rett temperatur på vaske og skyllevann. Riktig rekkefølge på oppvasken. 5. Bruker tørt håndkle og setter på plass i skapene underveis. 6. Rydder og vasker alltid underveis. Flott arbeid 7. Leser og forstår oppskriften godt. Har meget god oversikt over ulike prinsipper for sauser og kakedeiger. Følger godt med på gjennomgang. Stiller realistiske spørsmål. Jobber selvstendig og etter riktige prinsipper ved bruk av kniv 8. Eleven tar miljøhensyn. (Sorterer søppel riktig, utnytter råvarer, bruker varmt og kaldt vann hensiktsmessig, velger riktige kokeplater, setter på ovnen i riktig tid) 9. Smelter ting ved lav varme 10. Koker opp ved full varme, slår deretter ned til småkoking. Benytter lokk når det er hensiktsmessig. 11. Steking av kjøtt, kylling og fisk skjer ved temperatur for å oppnå skorpe. Ettersteker ved svak varme. 12. a. Viser interesse for å få et godt

8 Middels resultat. Smaker til underveis, gjør endringer. Gjør selvstendige valg. Er ofte forsiktige i starten og holder igjen noe. b. Er kreative og har sansen for et flott og innbydende utseende. 13. Viser grad av selvstendighet og tar de rette valgene. Jobber hensiktsmessig og resultatet blir meget bra. 14. Har et bevisst forhold til og jobber alltid etter hygieniske prinsipper. 15. Opptatt av at gruppen fungerer. Tar hensyn til medelever, men sørger for egne utfordringer. 16. Viser både initiativ og selvstendighet under arbeidet. Gjør et grundig arbeid. Ekstraoppgavene utføres etter at ordinære oppgaver er gjort. Ser hva som skal gjøres. 17 a. Er opptatt av et riktig dekket og pent bord. Finner drikke og tenner lys før måltidet. b. Tar initiativ til å servere drikke under måltidet og rydder av mellom ulike retter. 18. Kan forklare hvilke matvarer som inneholder karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen. 1. Velger noen riktige redskaper og noe er klart 2. Stort sett en god rekkefølge i arbeidet. 3. Har oversikt, men stresser på slutten. Maten serveres stort sett til rett tid. 4. Forvasker noe tilfeldig. Ikke alltid rett temperatur på vaske- og skyllevann. Noe tilfeldig rekkefølge på oppvasken. Starter ofte for tidlig. 5. Velger stort sett tørt håndkle og setter på plass i skapene etter hvert. 6. Har stort sett god orden. Bra vasking av bord, arbeidsbenk og komfyr. Blir ofte stående noe på benken, og vaskingen er mer tilfeldig. 7. De kan og bør lese oppskriften bedre. Har god oversikt over noen av prinsippene for sauser og kakedeiger. Følger bra med, men stiller få relevante spørsmål ved gjennomgang. Spør og må

9 Lav ha noe hjelp under praktisk arbeid. Bruker ofte kniven feil. 8. Eleven tar noe miljøhensyn og 11. Har god oversikt, men har noe mangler i gjennomføringen av disse prinsippene. 12. a. Er opptatt av god smak. Mangler noe selvstendighet. Har lett for å oversmake. b. Vil gjerne at maten skal se fin ut. Mangler noe estetisk sans. 13. Velger stort sett riktige redskaper. Er noe usikker på arbeidsgangen for å få en riktig konsistens på deigen. Bruker hendene litt for tidlig. Viser usikkerhet ved utformingen, men får et godt resultat. 14. Jobber stort sett etter hygieniske prinsipper, men viser noe usikkerhet. 15. Er mer selvsentrert og opptatt av egne behov. Tar noen ganger hensyn til medelever. 16. Gjør en bra jobb. Viser ikke like mye initiativ og nøyaktighet. Er ivrige på ekstraoppgaver, men har ikke alltid gjort sitt eget arbeid først. Spør ofte hva som skal gjøres. 17. a. Dekker et pent bord. Er ikke like opptatt av rammen rundt. b. Litt mer tilfeldig med ansvaret under måltidet 18. Kan forklare hvilke matvarer som inneholder noen av disse næringsstoffene: Karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen. 1. Velger noen ganger feil redskaper og ikke alt er klart på forhånd 2. Gjør mye av arbeidet i feil rekkefølge 3. Mangler oversikt og maten kommer på bordet til feil tid. 4. Lite oversikt under arbeidet. Rot under oppvasken. Skyller ikke av arbeidsredskapene før oppvask. 5. Oppvasken blir tørket, men ikke alltid hensiktsmessig. Ting kommer på plass, men det kan ta tid. 6. Rotete arbeidsbord. Rydder ikke unna, blir derfor vanskelig å få oversikt og god orden. 7. De følger dårlig med ved gjennomgang av oppskriften. Bruker

10 samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energiog næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat Høy Middels Lav Høy Middels ikke oppskriften. Maser og spør. Gjør derfor en del feil. Må korrigeres til stadighet. 8. Eleven tar lite miljøhensyn og 11. Viser liten forståelse for prinsippene, blir derfor en del feil. 12. a. Følger oppskriften og er lite opptatt av å smake på resultatet. b. Det meste foregår noe tilfeldig. Har ikke et bevisst forhold til utseende. 13. Ivrige, men er uten plan i arbeidet. Spør mye og gjør en del feil. Resultatet er som regel ok. 14. Ser ikke nødvendigheten av å være renslig. 15. Bidrar i liten grad til samarbeid med andre på gruppen. 16. Deltar i etterarbeid. Viser usikkerhet og manglende oversikt. Ekstraoppgaver gjøres når de blir bedt om det. 17. a. Dekker bord etter oppfordring. Er ikke like opptatt av det estetiske. b. Tar ikke initiativ til å følge opp under måltidet 18. Kan forklare at matvarer inneholder næringsstoffer, men forklarer få av disse: Karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen. Kan regne ut næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir. Kan regne ut noen av næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir. Kan regne ut ett av næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir. Har svært gode digitale ferdigheter når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen Har gode digitale ferdigheter når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen

11 informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Lav Høy Middels Lav Høy Middels Lav Får til noen av de digitale ferdighetene når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen, men har vesentlige mangler Holder/skriver et svært godt foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerte- og karsykdommer Holder/skriver et godt foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerte- og karsykdommer. Holder/skriver et foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerte- og karsykdommer, men foredraget inneholder vesentlige mangler. Kan vurdere på en svært god måte om reklamen gir en god kostholdsinformasjon Kan vurdere på en god måte om reklamen gir en god kostholdsinformasjon Kan si om reklamen gir kostholdsinformasjon eller ikke Mat og kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle middels Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge på en svært grundig og god måte meny, innkjøp og gjennomføre en ungdomsfest Se punkt 17 Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge på en god måtemeny, innkjøp og gjennomføre en ungdomsfest Se punkt 17

12 lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet lav Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge meny, innkjøp og gjennomføre en ungdomsfest med hjelp fra lærer Se punkt 17 Bruke de praktiske leksjonene: Kan på en svært god måte forklare hvordan mat og identitet henger sammen skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet middels lav middels lav Bruke de praktiske leksjonene: Kan på en god måte forklare hvordan mat og identitet henger sammen Bruke de praktiske leksjonene: Kan følge med i samtaler om hvordan mat og identitet henger sammen, men bidrar ikke med egne innspill. Kan på en svært god måte eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Har svært god evne til å lage mat fra andre kulturer og land Gjør en svært god innsats på Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet med å lage og servere mat fra misjonslandet Kan på en god måte eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Har god evne til å lage mat fra andre kulturer og land Gjør en god innsats på Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet med å lage og servere mat fra misjonslandet Trenger hjelp fra lærer for å eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Kan med hjelp fra lærer lage mat fra andre kulturer og land Deltar på Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet med å lage og servere mat fra misjonslandet, men trenger mye hjelp fra lærer Kan på en svært god måte forklare bruken av kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Kan på en svært god måte forklare hva salting, speking, røyking, hermetisering,

13 til folk middels lav sylting og safting er. Kan på en svært god måte forklare hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet. Kan på en god måte forklare bruken av noen av disse: Kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Kan på en god måte forklare hva noen av disse teknikkene er: Salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting. Kan på en god måte forklare hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet. Har hørt om kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Har hørt om hva salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting er. Har hørt om hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet. Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp drøfte korleis ulike marknadsføringsmeto dar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium middels lav middels lav Kan på en svært god måte planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking. Kan på en god måte planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking. Kan ved hjelp av lærer planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking. Kan på en svært god måte gjøre greie for hvordan markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner. Kan på en god måte gjøre greie for hvordan markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner. Kan forklare en av måtene markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner. Kan på en svært god måte velge ut varer som tar hensyn til etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk.

14 middels Kan noen av kriteriene for etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk. lav Kan et par av kriteriene for etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk. utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt middels lav Kan på en svært god måte finne opp et produkt, lage det, skrive opp hvor mye som er brukt av forskjellige ingredienser, lage en svært god reklame for det og presentere produktet for andre på en svært god måte. Kan på en god måte finne opp et produkt, lage det, skrive opp hvor mye som er brukt av forskjellige ingredienser, lage en reklame for det og presentere produktet for andre. Kan ved hjelp av lærer lage et produkt, skrive opp hva som er brukt av forskjellige ingredienser, ta bilde av produktet, og vise bildet til andre.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2015 2016 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11 ÅRSPLAN 2015-16 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 KLASSE: 9a og 9b FAG: Mat og helse FAGLÆRAR: Solveig Skeidsvoll og Turid Åsebø Angelskår Kjelde: - www.udir.no -Lærebøker: Kokeboka

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering: Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 34-36 37-38 39 gi døme på korleis 40 Kjøkenet som arbeidsplass Reglar på kjøkenet Hygiene mat for glede og god helse Mat: Grove Scones og pannekaker Korn og kornprodukt

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske

Detaljer

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 Kompetansemål etter 10.trinn: Mat og livsstil (ML) 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Årsplan i mat og helse

Årsplan i mat og helse Årsplan i mat og helse Elverum ungdomsskole 2014/2015 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

Årsplan i mat og helse 2011/2012

Årsplan i mat og helse 2011/2012 Årsplan i mat og helse 2011/2012 Tid Meny/tema Teori Mål Vurdering Arbeidsmåter Læremiddler aug Suppe med Hygiene s 176 loff BB Lappskaus med pølse Utdelt ark Bli kjent på kjøkkenet Kunne regler for oppvask

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering: Læreverk : Kokeboka mi Klasse/ trinn: 9. klasse Skuleåret : 2016/2017 Lærar : Anette Svori og Marianne Haug Moen Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 Obj127 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 Velkommen til

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 9..årssteg Elevane får utdelt «Kokebok for alle». leksjon Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 1 Velkomen til skulekjøkkenet! Reglar på skulekjøkkenet God

Detaljer

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2013 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN FREDG KL 08.00-11.00. GRUPPE: FREDG KL 11.30. - 14.00. GRUPPE: Elevene får gratis Kokebok for alle

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt

Detaljer

Årsplan Mat og helse 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule

Årsplan Mat og helse 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule Obs! Denne er mellombels berre ein kopi av 2014/2015-versjonen. Ikkje bearbeida. Innhald Veke Periode/emne Kompetansemål Arbeidsmåtar Vurdering Lærestoff 34-37 1. Lage trygg og Bruka digitale verktøy til

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 10 LÆRER LAILA K. REIN ELEVASSISTENT: HILDE REITAN OG SIV S. TAGSET FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG TRINNET ER DELT I 3 GRUPPER, GRUPPE C TIRSDAG kl

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE VÅREN 2016 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og Teoriboka s.11-17, Teoriboka s.96-98. Kokeboka s.

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og Teoriboka s.11-17, Teoriboka s.96-98. Kokeboka s. HALVÅRSPLAN 2015-16 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 KLASSE: 9a og 9b FAG: Mat og helse FAGLÆRAR: Solveig Skeidsvoll og Turid Åsebø Angelskår Kjelde: - www.udir.no -Lærebøker:

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Mat og helse Klasse: 6. klasse Lærer: Geir Vatne Kompetansemål 5.-7.årstrinn Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole

Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Vurdering i Mat og helse Høy grad av måloppnåelse (5 6) Middels grad av måloppnåelse (3 4) Lav grad av måloppnåelse (1 2) Eleven tar ansvar

Detaljer

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 9.trinn Mat og måltid er viktig for menneskets fysiske og psykiske helse og sosiale velvære. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan bidra til å redusere helseforskjeller

Detaljer

MAT OG HELSE. Formålet med faget er å

MAT OG HELSE. Formålet med faget er å MAT OG HELSE Formålet med faget er å fremme god helse og livsstil fremme kunnskap om matvarer, mat og måltid fremme kunnskaper om gode matvaner fremme kunnskap om egne og andre kulturers mattradisjoner

Detaljer

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1 Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap

Detaljer

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2014 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN TIRSDG KL 11.30-14.00. GRUPPE: +? ONSDG KL 08.30. - 11.00. GRUPPE: + TORSDG KL 11.30 14.00. GRUPPE

Detaljer

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat

Detaljer

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11 ÅRSPLAN 2015-16 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 KLASSE: 9a og 9b FAG: Mat og helse FAGLÆRAR: Solveig Skeidsvoll og Turid Åsebø Angelskår Kjelde: - www.udir.no -Lærebøker: Kokeboka

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

EGENVURDERING. Praktisk arbeid

EGENVURDERING. Praktisk arbeid EGENVURDERING Praktisk arbeid 1) Vurdering i praktisk arbeid mat og helse ( skjema) legges ved høstplanen, og både elever og foreldre blir orientert om det. 2) Skjema for egenvurdering gis til elevene

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15 Obj103 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i mat og helse for 6 trinn 201/15 Kompetansemål etter.trinn ifølge læreplan i mat og helse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mat og livsstil - ML

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: 34 Praktisera reglar for god hygiene Eg kan palsreglar på kjøkken. Hygiene og rutinar 35 Eg kan seie noko om kvifor det er viktig med handvask. 36 Grønsaksdip Eg smakar

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Vurdering: Høy: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne servere/presentere maten på en fin måte. Du skal kunne

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER.

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. 2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. ELEVASSISTENT: GRUPPE 1: MARIANNE FINSVIK AATLO, GRUPPE 2: VENKE

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag. Elevforutsetninger/rammefktorer: gruppe på 15 elever på skolekjøkken. Skal kunne de ulike matlagingsmetodene som gjærdeig,

Mal for vurderingsbidrag. Elevforutsetninger/rammefktorer: gruppe på 15 elever på skolekjøkken. Skal kunne de ulike matlagingsmetodene som gjærdeig, Mal for vurderingsbidrag Fag: Tema: Mat og helse Bakeprøve Trinn: 9 Tidsramme: 4x30 min. Elevforutsetninger/rammefktorer: gruppe på 15 elever på skolekjøkken. -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 6.årssteg Vi har ikkje nye lærebøker etter Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 for barnesteget, så vi har brukt internett og gamle lærebøker. Men det finst mykje brosjyremateriell

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Kjeks

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Kjeks Grønnsaker g belgfrukter. Jevning Bli kjent på kjøkkenet Uke Bli kjent på kjøkkenet frklare Lunsjbrd kva fr næringsstff matvarene inneheld. 34 Teretisk mål (alle): Kunne minst 6 råd fr et sunt ksthld.

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Kjøkken og kantine På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års

Detaljer

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

FYR-skulering 1.- 3. desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien

FYR-skulering 1.- 3. desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien FYR-skulering 1.- 3. desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien Sesjonsinnhald Møteplassar Digital forteljing om laksepudding Kantinemat Kreativ skriving Digitale loggar Oppsummering Tverrfaglege

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Lærerveiledning 8. 10. trinn

Lærerveiledning 8. 10. trinn «Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med helsemyndighetenes kostråd. «Kokeboka mi» tilbys gratis til alle elever

Detaljer

Skolehage. Skolehagens festbord

Skolehage. Skolehagens festbord Skolehage Skolehagens festbord Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Det er høst og i skolehagen bugner det av all verdens fine grønnsaker, urter,

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har vi mat og helse hver 3. uke Lærere i faget: Randi Minnesjord og Marianne Fjose Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kokk- og servitørfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Restaurant- og matfag Råstoff og produksjon Kode: RMF1001 Mål for opplæringen er

Detaljer

Ukeplan 9A. Uke 2. Fag/tema: Time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Kreativ dans, ta med mobil, små høytalere, trenger en til hver gruppe

Ukeplan 9A. Uke 2. Fag/tema: Time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Kreativ dans, ta med mobil, små høytalere, trenger en til hver gruppe Ukeplan 9A Uke 2 Fag/tema: Time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Engelsk Arbeidslivsfag/ Mat og helse Gym 1 Skrive fortelling skriveøkt språkfag Fortsettelse på kreativ dans Arbeidslivsfag/ Matte Mat

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1 Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1 UB-året Restaurant og matfag Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere andre

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Kurs i matlaging Marit Haugenes Prosjektmedarbeider,

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

LANDETS BESTE KJØKKENPROSJEKT I BLAKER BARNEHAGE. Å BENYTTE ALLE NATURLIGE LÆRINGSARENAER.

LANDETS BESTE KJØKKENPROSJEKT I BLAKER BARNEHAGE. Å BENYTTE ALLE NATURLIGE LÆRINGSARENAER. LANDETS BESTE KJØKKENPROSJEKT I BLAKER BARNEHAGE. Å BENYTTE ALLE NATURLIGE LÆRINGSARENAER. 2015 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet ble igangsatt fordi vi ønsket å benytte alle naturlige læringsarenaer

Detaljer

Mat og helse - Veiledning til læreplan

Mat og helse - Veiledning til læreplan Mat og helse - Veiledning til læreplan Denne veilederen ble publisert 18.7.2011. Artikkel Publisert: 18.07.2011 Sist endret: 10.11.2015 Innhold 1 Innledning Hensikt Undervisningsopplegg og småtips 2 Fagets

Detaljer

Mat og helse Veiledning til læreplan

Mat og helse Veiledning til læreplan Mat og helse Veiledning til læreplan Denne veilederen ble publisert 18.7.2011. Artikkel Publisert: 18.07.2011 Sist endret: 10.11.2015 Innhold 1 Innledning Hensikt Undervisningsopplegg og småtips 2 Fagets

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer