Årsplan i mat og helse for 6. klasse

Transkript

1 Antall timer pr uke: 3 Lærer: Randi Minnesjord og Eva Ternsten Årsplan i mat og helse for 6. klasse Oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt eller andre kilder for å nå måla. Endringer kan forekomme. Grunnleggjande ferdigheiter i mat og helse Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I mat og helse forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar. Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald.

2 Kompetansemål etter 7. årsstedet Mat og livsstil Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje ein helsefremjande livsstil. Å setje saman ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene er eit viktig grunnlag for opplæringa innanfor hovudområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert, innbydande og velsmakande. Refleksjon rundt samanhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil finne oppskrifter i ulike kjelder bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet følgje oppskrifter diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Mat og forbruk Hovudområdet mat og forbruk handlar om å bli kjend med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Det skal leggjast vekt på å utvikle ferdigheiter og motivasjon, slik at ein kan velje ein livsstil som tek omsyn til menneske og miljø. Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer med i dette hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer vurdere, velje og handle miljøbevisst utvikle, lage og presentere eit produkt Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 2

3 samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Mat og kultur Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne. Maten skal vere innbydande. Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage mat frå ulike kulturar vurdere kva god måltidsskikk inneber lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs Årsplanen kan bli endret Tidsplan Overskrift for uke timen 34 Bli kjent med kjøkkenet 35 Velkommen til bords Leksjon 2 Aktiviteter og Innhold Læreverket Regler og rutiner Orientere seg Havregrøt Hygiene Frokost Smoothie Frokostblanding Bordskikk Diskutere hva mattrygghet og hva trygg mat Lage trygg og ernæringsmessig god mat Vurdere hva god måltidsskikk diskutere hva mattrygghet og trygg mat og leksjon 1 og oppskrift på havregryn på pakken Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 3

4 Tidsplan uke Overskrift for timen Aktiviteter og Innhold 36 Leksjon 3 Oppvask Scones Frysetøy Bakterier Vurdere hva god måltidsskikk diskutere hva mattrygghet er og hva trygg mat 37 Mat i regnbuens farger Leksjon 4 Grønnsaker Næringsstoffer Grønnsakssuppe Dessert av epler 38 Måltidet og tallerkenmodellen Leksjon 5 Kjøttkaker Brun saus Kokte poteter Stekte epler forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen Følge oppskrifter Vurdere hva god måltidsskikk Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 4

5 Tidsplan uke Overskrift for timen Aktiviteter og Innhold 39 Å spise sunt= å spise variert Leksjon 6 Fiskesuppe Rullekake samtale om råd for et sunt kosthold fra helsestyresmaktene, og gi eksempel på sammenhengen mellom kosthold, helse og livsstil 39 Leksjon 7 Næringsstoffene Proteiner Hvitt kjøtt Kyllingfajitas Guacamole Tomatsalsa Følge oppskrifter Lage mat fra ulike kulturer forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen 40 Samme kosthold for alle Leksjon 8 Lumper Kyllingsalat Lage trygg og ernæringsmessig god mat, samtale om rådene for et sunt kosthold fra helsestyresmaktene, og gi eksempel på sammenhengen mellom kosthold, helse og livsstil Diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer. Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 5

6 Tidsplan Overskrift for uke timen Høstferie 42 Nok mat i verden. Finnes det nok mat i verden for å mette alle? Leksjon 9 43 Bærekraftig mat Leksjon Bærekraftig mat Leksjon Trygg mat Lesjon 12 Aktiviteter og Innhold Grove rundstykker Egg Korn Bærekraftig matproduksjon Spagetti Salat Sjokoladekjeks Seigryte med ris Kefirkake eller sjokoladekake Holde maten trygg Stekt ris Arme riddere Følge oppskrifter Diskuterer hva mattrygghet og trygg mat Diskuter hva mattrygghet og trygg mat Vurdere og handle miljøbevisst. Diskuter hva mattrygghet og trygg mat Vurdere og handle miljøbevisst. Følge oppskrifter Diskuter hva mattrygghet og trygg mat.no 46 Grovt og godt Leksjon 13 Grove rundstykker Fiber, jern Sammalt og fint mel Tomatsuppe Alle baker rundstykker og lager tomatsuppe forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen Matpopedia Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 6

7 Tidsplan Overskrift for uke timen 47 Santa Lucia Leksjon 15 sammen. Få med rundstykker hjem Aktiviteter og Innhold Lussekatter Lapskaus lage mat fra ulike kulturer vurderer hva god måltidsskikk 48 Santa Lucia Leksjon 15 Lussekatter Fadderklassen på besøk. Bruke kaldhevet deig når 1. klasse kommer. lage mat fra ulike kulturer vurderer hva god måltidsskikk 49 Juleverksted Leksjon 16 Sju sorter Pepperkaker Kokosmakroner Brune pinner Risboller Serinakaker bruke regning forøke eller halvere oppskrifter, prøve det ut og vurdere resultatet samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhusholdning. lage mat fra ulike kulturer og matopedia.no 50 Juleavslutning Leksjon 17 Vertskap Risgrøt Gløgg? bruke regning forøke eller halvere oppskrifter, prøve det ut og vurdere resultatet samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhusholdning. lage mat fra ulike kulturer Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 7

8 1 Rengjøring Vaske Samtale Oppgaver Tidsplan Overskrift for Aktiviteter og Innhold uke timen 3 God mat av rester Rester Leksjon 18 Tankevekker Hvor lenge holder maten seg? Vafler Arme riddere Eggepanne diskutere hva mattrygghet er og hva trygg mat diskutere hva mattrygghet og trygg mat diskutere kva mattrygghet og trygg mat vurdere og handle miljøbevisst 2 Smak Grunnsmaker Leksjon 14 4 Norsk tradisjonsmat Leksjon 19 Smaksceller Vi smaker på ulike noe salt, surt, bittert, søtt og umami Tradisjonsmat Ertesuppe Rødgrøt med melk ernæringsmessig god mat, og forklare hvilken plass de ulike matvaregruppene har i kostholdet diskutere kva mattrygghet og trygg mat lage mat fra ulike kulturer 5 Mat i verden Mat fra andre land.no Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 8

9 Leksjon 20 Nudelsuppe? Peanøttsuppe? Fruktsalat med vaniljesaus? Tidsplan Overskrift for Aktiviteter og uke timen Innhold 6 Mat på tur Matbehov ved Leksjon 21 aktivitet Energibalanse Pinnebrød Foliepakke Foliestekt banan? lage mat fra ulike kulturer Andre kilder diskutere kva mattrygghet og trygg mat forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale i kroppen 7 Samisk matkultur Leksjon 22 8 Vinterferie 9 Å utvikle et produkt 10 Leksjon 23 og Mat fra planteriket Leksjon 26 Samisk mat Åtte årstider Finnbiff Potetmos Trollkrem Utvikle, lage og presentere et produkt Pizzasnurrer Vegetariske vårruller Belgfrukter Falafel lage samisk mat og gjøre greie for noen trekk ved samisk matkultur Lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs finne oppskrifter i ulike kilder bruke regning for å øke eller redusere mengden i oppskrifter, prøve de ut og vurdere resultatet diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer utvikle, lage og presentere et produkt samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhusholdning og andre kilder Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 9

10 Linse og kikkertsalat Tazatziki vurdere og handle miljøbevisst. lage mat fra ulike kulturer Tidsplan Overskrift for Aktiviteter og uke timen Innhold 12 Påskebordet Egg Leksjon 25 Påsketradisjoner lage mat fra ulike kulturer Påskepynt vurdere og handle miljøbevisst. Fletteloff Eggerøre Muffins 13 Norsk Råvarer fra Norge 14 matproduksjon Fiskepinner Leksjon 27 og 28 Råkost Kokte poteter Påskeferie 16 Mat fra havet Fiskeri og Leksjon 29 Havbruk matopedia.no Ørret i form Kokte poteter Lapper Is med sjokoladesaus 17 Melk og meieriprodukter Mat man kan lage av melk Leksjon 30 Smør Ferskost forklare hvordan maten virker som Pasta med brokkoli energikilde Ostesaus og laks Kokkekamp Leksjon 31 og 32 Elevene bestemmer hva de vil lage. finne oppskrift i ulike kilder Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 10

11 Eleven har et budsjett å forholde seg til bruke regning for å øke eller redusere mengden i oppskrifter, prøve de ut og vurdere resultatet samtale om industriprodusert mat og mat produsert i naturen. Tidsplan uke Overskrift for timen Aktiviteter og Innhold mai 17-mai tradisjoner og kaker Pavlova og forklare kva plass de ulike 21 Baking Kom med ønsker og forklare kva plass de ulike samtale om rådene for et sunt kosthold og andre kilder 22 Baking Kom med ønsker og forklare kva plass de ulike samtale om rådene for et sunt kosthold 23 Baking Kom med ønsker og forklare kva plass de ulike samtale om rådene for et sunt kosthold 24 Sommeravslutning Leksjon 30 Hva har du lært i mat og helse-faget dette skoleåret? Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 11

12 Mat og helse hjemme Pizza Sommerbowle Sjokoladesaus til is vurdere hva god måltidsskikk samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhusholdning. Årsplan i mat og helse for 6. klasse Side 12