MAT OG HELSE. Formålet med faget er å

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MAT OG HELSE. Formålet med faget er å"

Transkript

1

2 MAT OG HELSE Formålet med faget er å fremme god helse og livsstil fremme kunnskap om matvarer, mat og måltid fremme kunnskaper om gode matvaner fremme kunnskap om egne og andre kulturers mattradisjoner medvirke til helsefremmende livsstil utvikle elevene til å bli bevisste forbrukere utvikle sosial kompetanse og dagliglivs kompetanse hos elevene HOVEDOMRÅDER I FAGET Mat og livsstil: utvikle ferdigheter og motivasjon for å velge en helsefremmende livsstil sette sammen ernæringsmessig god mat i samsvar med anbefalinger fra helsemyndighetene vektlegge at maten skal være variert, innbydende og velsmakende reflektere rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse Mat og forbruk bli kjent med ulike matvarer bli kjent med varemerking og produksjon av matvarerer bli kritiske ansvarlige forbrukere bli i stand til å velge livsstil som tar hensyn til menneske og miljø knytte presentasjon av mat til teknologi og design entreprenørskap Mat og kultur bli kjent med måltidskikker til hverdag, høytid og fest kunnskap om tradisjonsmat og mat i ulike kulturer og religioner lage innbydende mat

3 I kunnskapsløftet legges det vekt på at de grunnleggende ferdighetene muntlig og skriftlig uttrykksevne, lesing, skriving og evne til å bruke digitale verktøy skal ha en sentral plass i alle fag. En kan se for seg at de grunnleggende ferdighetene i Mat og Helse kan innebære følgende : Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i mat og helse innebærer å: kommunisere gjennom samtale under måltidet gjøre greie for det ferdige produktets smak, lukt og utseende kommunisere om ideene i faget og gjennomføre muntlige presentasjoner mestre skriftlig arbeid knyttet til emnene i faget kunne vurdere eget arbeid Å kunne lese i mat og helse innebærer å: kunne lese oppskrifter, fremgangsmåter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og faglige tekster tolke, vurdere, sammenligne og systematisere informasjon fra fagspesifikke tekster. Å kunne regne i mat og helse innebærer å: kunne regne i det praktiske arbeidet med oppskriftene, dette innebærer mellom annet bruk av mål, vekt og form. regne ut, sammenligne og vurdere priser på varer kunne regne ut og vurdere nærings-og energi innhold i mat Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse innebærer å: kunne bruke ulike dataprogram knyttet til faget kunne bruke et dataprogram for å kunne sammenligne og vurdere næringsinnhold kunne søke etter informasjon og oppskrifter kunne presentere fagstoff

4 Kompetansemål etter 10.årstrinn Hovedområder i faget. (hentet fra L06 Konkretisering av kompetansemålene. (faginnhold/delmål) Lokal tilpasning Mat og livsstil Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Kunne kostholdssirkelen. Kjenne næringsstoffene og hvilke oppgaver de har i kroppen. Bli kjent med næringsmiddeltabellen. Ha god matvarekunnskap. Gjennomføre god personlig-, kjøkken- og matvare-hygiene. Bruke ulike dataprogram. Planlegge innkjøp og arbeidsprosess til de ulike måltidene. Beregne porsjonsstørrelse ut fra det daglige energibehovet. Praktisk matlaging ut fra hovedgruppene av matvarer. Sammenlikne måltid man selv lager, med kostrådene fra helse- Myndighetene Kunne matvettreglene og kunne anbefalingene gitt fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Bruke digitalt verktøy til å vurdere energi - og næringsinnhold i mat og drikke og nyttiggjøre seg resultatene når man lager mat Kunne beregne energi-og næringsinnholdet i et måltid Lære å bruke kostberegningsprogrammet "Mat på Data" til dette arbeidet. Nyttiggjøre seg resultatene gjennom praktisk matlaging. Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold Gi nøkkelråd om hvordan gode matvaner kan virke helsefremmende. Vise hvordan matvaner kan påvirke livsstil- og kosthold-sykdommer. Gi informasjon om hvordan mikroorganismer gjennom matlaging og rengjøring kan virke sykdomsfremkallend.e Vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media Rette et kritisk blikk mot reklame om kosthold. Mat og forbruk Vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt Utforske lokale tilbud. Sammenligne priser ut fra tilbud som gis i nærmiljøet. Planlegge og gjøre innkjøp. Drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer Drøfte metodene som brukes når matvarer blir reklamert for i media. Utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt. Entreprenørskap Fra ide til ferdig produkt. Produktet skal være knyttet til trygg mat. Design av innpakning og produktinformasjon. Forklare produksjonsmetode og prosess. Vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier Sette pris og kvalitet i et etisk og bærekraftig perspektiv. Kjennskap til WHO. Spore matvarer til produksjonsstedet.

5 Mat og kultur Planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Sette opp en meny, en porsjonsberegning og et kostnadsoverslag. Vise god skikk og bruk i vertskapsrollen ved praktisk gjennomføring av festmåltidet. Praktisk matlaging av menyen. Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Kjenne til forskjellige sosiale måltidssammenhenger som hverdagsmat, festmat og hybelmat. Praktisk gjennomføring av disse måltidene. Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkningsmåter eller matvarer har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvorledes dette har virket inn på folks liv Bli kjent med tradisjoner. Teknisk utvikling på kjøkkenet. Kjenne til utviklingen i arbeidsfordeling og kjønnsrollemønsteret i samfunnet. Globalisering Skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Kunne lese og bruke ukjent oppskrift. Koking, steking og baking av råvarer fra forskjellige kulturer. Kjenne til hovedgrupper av matvarer.

6 Oversikt over emnevalg i MAT OG HELSE ved GUS. På Garnes Ungdomsskule har vi faget på 9.- og 10. klassetrinn Hovedemne; Mat og livsstil Mat og kultur Mat og forbruk 9.trinn Vi lager mat: * Bli kjent på kjøkkenet - rutiner og regler for det praktiske arbeidet Mattradisjoner: Familietradisjoner, Norske tradisjoner. *Hygiene, utstyr, mål og vekt, lagring og behandling av mat, tillaging av mat. Mat og måltider : * Råd for et sunt kosthold * Måltidene- drikke/måltidsfordeling. * Kort innføring om næringsstoffer og merking av matvarer Mat og sanser: Oppfattelse av smak, lukt, syn og konsistens. Matvarekunnskap: Frukt og bær, poteter og grønnsaker, korn og kornprodukter, kjøtt/innmat, fisk, egg, melk/melkeprodukter og ost. 10.trinn Energi og næringsstoffer: Energi, energibehov, næringsstoffene. Helsefremmende livsstil: Ernæringsråd nøkkelråd for mat og mosjon, energikilder, valg i matveien. Sykdommer knyttet til livsstil og kosthold: Jernmangel, tannråte,allergier, fibermangel, spiseforstyrrelser,diabetes, kreft, hjerte og karsykdommer m.m Mattradisjoner: Tradisjoner i andre land. Vi inviterer: Planlegging, invitasjoner, borddekking, meny. Vi lager festmat: Hva serverer vi? Hvor mye serverer vi? Hva serverer vi å drikke Reklame: Nøytral informasjon, medium og reklame, virkemidler. Bevisste valg: Vareutvalg, pris, service, kvalitet, hvor er maten produsert, omtanke for miljø, valg for god helse, tidsbruk. Elevbedrift: Forretningside, markedsundersøkelse, forretningsplan, budsjett og regnskap, markedsføring, fordeling av oppgaver + ARBEID I BEDRIFTEN Matvarekunnskap: (repetisjon 9.klasse). IKT i mat og helse: Mat på data - sammenligne matvarer, sammenligne måltider, sammenligne kostråd med egne matvaner.

7 LEKSJONER - 9. KLASSE HØSTHALVÅRET Økt Praktiske leksjoner Teori Mål: Elevene skal 1 2 Omelett m/skinke Grønnsakssuppe og scones. Rutiner og regler på kjøkkenet. Fokus på hygiene. Grønnsaker s : Typer grønnsaker, næringsinnhold, oppbevaring og bruk. Arbeidsark om råvarer i perm. 3 Småboller Gjær / gjærbakst. Hva er gjær? Hvordan sette en gjærdeig? 4 Kyllingwok Fruktsalat 5 Laks m/rømme, agurksalat og hele ovnsstekte poteter. Sjokoladekake 6 Teoriprøve og banansplitt 7 Horn Eplekake 8 Skillingsboller Brød og korn s Næringsinnhold og oppbevaring. Frukt,bær og nøtter s : Typer av disse matvarene, næringsinnhold, oppbevaring og bruk. Kjøtt s Typer kjøtt, næringsinnhold og oppbevaring. Repetisjon poteter. Fisk / sjømat s Typer sjømat, næringsinnhold og oppbevaring. - bli kjent med rutiner på kjøkkenet - kjenne regler for god hygiene - kjenne til ulike typer grønnsaker - vite hvilke nærinsstoffer vi finner i grønnsaker - vite hvordan vi oppbevarer grønnsaker - kjenne til måter å nytte grønnsaker i matlaging - lære å lage grønnsakssuppe - kjenne gangen i gjærbakst - kjenne til ulike typer frukt og bær. - vite hvilke næringsstoffer vi finner i disse matvarene - vite hvordan vi bør oppbevare frukt og bær - kjenne til måter å bruke frukt og bær i matlaging - kjenne til næringsinnholdet i korn, mel og gryn - vite hva gjær er - vite hvordan disse matvarene bør oppbevares - kjenne til ulike kjøttprodukter - vite hvilke næringsstoffer vi finner i kjøtt - kunne forskjellen på mettet og umettet fett - vite hvordan vi bør oppbevare kjøtt - ha kjennskap til ulike typer sjømat - kjenne til næringsinnholdet i sjømat - vite forskjellen på feite og magre fiskeslag - vite hvordan sjømat bør oppbevares - kjenne til måter å tilberede fisk på Repetisjon gjærbakst. - Vite hva pølser inneholder - Lære å lage eplekake og skillingsboller.

8 1 Hjemmelaget Tomatsuppe Rundstykker 2 Lasagne m/salat. Foccacia. 3 Hybelgryte (fisk) Klippekrans 4 Baketest-Hveteboller. 5 Kjøttkaker m/brun saus og poteter. Gulrotkake 6 Teoriprøve og pitapizza VÅRHALVÅRET Melk s Ulike typer melkeprodukt, næringsinnhold og oppbevaring. Repetisjon gjærbakst. Mat og måltider s Repetisjon gjærbakst Måltidene s Repetisjon fisk. Repetisjon gjærbakst Hva er det i maten? s Repetisjon piskedeig. Repetisjon kjøtt Brun saus ristejevning / smørjevning. -Hygiene på kjøkkenet s Mat og smak s Mat og mengder s kjenne til ulike typer melkeprodukt - vite hvordan melkeprodukter bør oppbevares - kjenne næringsinnholdet i melkeproduktene - Vite hva pasteurisering og homogenisering er. - kjenne til generelle kostholdsråd - kjenne til begrepet "5 om dagen" - vite hvorfor påfyll av væske er viktig for kroppen vår - vite hva som er en fornuftig måltidsfordeling - vite hva som kjennetegner et sunt måltid - kjenne til viktige næringstoffer og vite hvilken funksjon de har i kroppen vår - kjenne til hvilke krav som gjelder ved merking av matvarer lære å lage kjøttkaker fra grunnen - lære å lage brun saus - vite forskjellen på ristejevning og smørjevning - kjenne til ulike måter å tilberede kjøtt på - kjenne til elementære regler for god hygiene på kjøkkenet; personlig hygiene, behandling/oppbevaring av mat, oppvask/rengjøring m.m - lære å lage hvit saus - lære å lage fromasj / bruke gelatin - vite hva gelatin er. - kjenne til ulike kjøkkenredskaper og kunne bruke dem på en hensiktsmessig måte - kjenne til ulike måleenheter, kunne halvere/doble oppskrifter. 7 Kyllinggryte m/hvitløksbrød - lære å lage kyllinggryte 8 "mat på data" m/hvitløksbrød - repetere stoff ved å lese i læreboken og sluttføre arbeidsheftet. -arbeide med oppgaver i "mat på data". Vurdere om eget kosthold er i samsvar med tilrådinger.

9 LEKSJONER KLASSE HØST (Periode1+2, økt 1-6): Uke (Gr1) + Uke (Gr2) Økt Praktiske leksjoner Teori Mål 1 Engelsk frokost: Egg, bacon, tomatbønner og toast. 2 Minipizza. Fruktsalat m/vaniljesaus. 3 Pasta Carbonara Baguetter Energi og næringsstoff, s Du skal: - lære å lage engelsk frokost. - lære å lage Minipizza og fruktsalat. - lære å lage Pasta Carbonara -vite hva energi betyr -vite at energibehovet varierer med: alder, kjønn, kroppsstørrelse og aktivitet -vite når kroppen er i energibalanse -vite forskjellen på de energigivende- og de ikke energigivende næringsstoffene. -lære om de 6 ulike næringsstoffene; navn på hovedgrupper, inndeling i undergrupper og oppgaver/funksjoner de har i kroppen 4 Fyldig fiskesuppe Scones 5 Cæsarsalat m/kylling Rundstykker 6 Teoriprøve Taco Helsefremmende livsstil, s Repetisjon Energi og næringsstoff. Prøve - lære å lage fyldig fiskesuppe - lære å lage Cæsarsalat - lære å lage Taco - vite hva 5 om dagen står for - kjenne til ulike nøkkelråd for et godt kosthold -kjenne til ulike nøkkelråd for fysisk aktivitet - kjenne til hvilke næringstoff vi bør få energien vår fra ( 50-60% fra karbohydrat, 30% fra fett og % fra protein) -kjenne til kva KMI står for HØST / VÅR (Periode3+4, økt 7-12): Uke 48-8 (Gr1 og Gr2 har M/H annenhver uke) 7 Julegrøt + Julebakst Tradisjoner 8 Nedvask av kjøkkenet Rengjøring - lære å lage risgrøt og julekaker - bli kjent med norske juletradisjoner. - lære hvordan man rengjør et kjøkken; Hvilke oppgaver må utføres? Hvilket utstyr trenger vi til arbeidet, og hvordan bruker vi dette? Hvilke rengjøringsmidler kan nyttes, og hvordan virker disse? 9 Teoriøkt Sykdommer knyttet til livsstil og kosthold, s.37-41vi lager mat, s kjenne til ulike sykdommer knyttet til livsstil og helse: * jernmangel /anemi *tannrote *ulike matvareallergier og matvareintoleranse * fibermangelsykdommer *spiseforstyrrelser: forskjell på anoreksi / bulemi *diabetes (type 1 og 2) *kreft * hjerte-og karsykdommer - lære å lage god og velsmakende mat

10 10 Paella Gelatina con baya + vaniljesaus. Liten teoritest. 11 Quiche Lorraine m/salat. Smoothies 12 Moussaka m/olivenbrød Oste-iskake Halvfabrikat: gele og evt.vaniljesaus Mat i andre land, s Mat og idenititet, s lære om internasjonal mat, spesielt Spansk, Fransk og Gresk - kjenne til ulike måter å koke og steke mat - lære om fellestrekk i Europa når det gjelder råvarer -lære om måltidsmønster rundt om i Europa - vite kva kontinental frokost er - vite kva du bør gjøre som gjest i et annet land -lære om hva som kjennetegner mat i Asia -lære om betydningen av de geografiske forskjellene i Afrika, og hvordan dette påvirker matkulturen. - lære om idenititet: er det forskjell på jenteog guttemat? - kjenne til hvorfor vi velger den maten vi velger og kva som gjør at vi føler oss som nordmenn, både her hjemme og i utlandet - kjenne til at mat, drikke og måltid er et symbol for tilhørighet og fellesskap VÅR (Periode 5, økt 13): Uke (Gr1 og Gr2 har M/H annenhver uke) 13 Hjemmeoppgave Mat og muligheter, s kjenne til at det fins muligheter selv om man skulle mangle en ingrediens eller to i forhold til en oppskrift, eller man blir nødt til å bytte ut ingredienser med andre p.g.a allergier ol. -kjenne til kva som skjer om en begynner å eksperimentere med en oppskrift ( smak, konsistens ol) Vi inviterer, s Vi lager festmat, s Hjemmedag -lære om det å være vertsskap -lære om planlegging, invitasjoner, meny og borddekking - lære hva meny betyr - lære om festmat - lære om ulike typer vegetarmat - forberede seg til hjemmeoppgaven - lage god mat til familien på hjemmedagen VÅR (Periode 6, økt 14-16): Uke (Gr1 og Gr2 har M/H annenhver uke) 14 Tapas 15 Biff m/fløtegratinerte poteter og grønnsaker 16 Utvikle en egen brødoppskrift. Produsere, reklamere og selge brødet Mat og økonomi, s Kostholdsinformasjon og reklame s Bevisste valg s kjenne til hva vi i gjennomsnitt bruker av penger på mat i dag - kunne lage et budsjett og føre regnskap -kjenne til kva SIFO står for - ta for seg ulike tilbudsaviser og se på forskjellene fra butikk til butikk. Hva kan en spare ved å sjekke prisene på forhånd? - kjenne til hva tilbud, storkjøp og sesong har å si for prisen du betaler for varene Mat på data Nedvask av kjøkken Mat på data. - utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for eit produkt -arbeide med oppgaver i "mat på data". Vurdere om eget kosthold er i samsvar med tilrådinger.

11 VURDERING Underveis vurdering 9.-og 10.klasse: I det daglige arbeidet vurderes elevens - evne til å følge opp arbeid i henhold til arbeidsplanen - evne til å bidra med innspill i diskusjoner omkring mat, helse og livsstil - evne til å planlegge og tilberede mat - evne til å lese og forstå oppskrifter / kokebøker - evne til å bruke arbeidsredskaper, utstyr og tekniske hjelpemidler på en hensiktsmessig måte - evne til å bruke hensiktsmessige teknikker, metoder, og fremgangsmåter i matlagingen - evne til å ha det oversiktelig og ryddig rundt seg i arbeidsprosessen - evne til å dekke et pent bord, samt presentere og servere maten på innbydende vis - evne til å fremvise god bordskikk - evne til å arbeide selvstendig, vise initiativ og kreativitet - evne til å se behovet for, planlegge og gjennomføre praktiske renholdsoppgaver - evne til å samarbeide med medelever og lærere i hele arbeidsprosessen.

12 VURDERINGSKRITERIER I MAT OG HELSE FOR GARNES UNGDOMSSKULE KRITERIER KARAKTER 1-2 KARAKTER 3-4 KARAKTER 5-6 MAT OG LIVSSTIL: Eleven skal ha på forkle og ev hårstrikk Bruker ikke /bruker sjelden forkle/ev. hårstrikk Må minnes om å bruke forkle/ev.hårstrikk. Har rent forkle. Tar på forkle/ev. hårstrikk uoppfordret. Har rent forkle. vaske hendene Vasker sjelden hender Vasker som oftest hender Vasker alltid hender behandle matvarene hygienisk, gjennomføre hygienisk oppvask/renhold/orden Kjenner ikke reglene for god hygiene. Følger ikke reglene tilfredsstillende Kjenner reglene for god hygiene. Kan i stor grad følge reglene. reglene er slik. arbeide effektivt, stille, selvstendig og vise initiativ kunne bruke mål og vekt kunne lese, forstå, vurdere og ev. endre oppskrifter kunne de ulike matlagingsmetodene: gjærdeig, piskedeig, røredeig, koking, steking, hvit saus, brun saus, rød saus, grateng/souffle og ulike rører kunne redegjøre for de ulike næringsstoffene: karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler vite hvilke næringsstoffer matvarene inneholder kunne redegjøre for sammenhengen mellom livsstil, kosthold og helse ha kunnskap om de ulike matvaregruppene kunne bruke internett til å finne opplysninger om mat og helse Trenger mye veiledning og hjelp. Arbeider ukonsentrert. Viser liten mestring ved bruk av ulike måleenheter. Klarer ikke å følge en oppskrift. Trenger mye hjelp under matlagingen. Har liten kunnskap om næringsstoffene og deres virkning for helsen. Kan hente ut opplysninger om mat og helse fra internett, kan i liten grad nyttiggjøre seg disse. Trenger noe veiledning. Arbeider mindre effektivt. Trenger noe hjelp ved bruk av mål og vekt. Trenger hjelp til å lese og forstå en oppskrift. Trenger noe hjelp under matlagingen. Har noe kunnskap om næringsstoffene og deres virkning for helsen. Kan hente ut opplysninger om mat og helse fra internett og kan i noen grad nyttiggjøre seg disse. Kjenner reglene for god hygiene. Følger alle reglene og kan begrunne hvorfor Arbeider selvstendig og effektivt. Tar initiativ. Har forståelse for alle måleenheter og kan bruke dem. Kan lese, forstå, vurdere og ev. endre en oppskrift. Behersker de ulike matlagingsmetodene og kan forstå og begrunne disse. Har kunnskap om næringsstoffene, hvilke kilder som gir oss de ulike næringsstoffene, og hvilken virkning disse har for helsen. Kan hente ut relevante opplysninger om mat og helse fra internett, samt vurdere og nyttiggjøre seg disse.

13 MAT OG FORBRUK KARAKTER 1-2 KARAKTER 3-4 KARAKTER 5-6 Eleven skal kunne kildesortere Praktiserer i liten grad kildesortering. Praktiserer kildesortering. Praktiserer kildesortering og kan begrunne hvorfor. kunne beregne priser og mengder Kan til en viss grad beregne priser. Kan beregne priser. Kan beregne priser og vurdere mengder. kjenne virkemidler i reklamen og kunne utforme en reklame Kjenner til noen virkemidler i reklamen. Kjenner til virkemidler i reklamen og kan til en viss grad bruke disse i Kjenner virkemidlene i reklamen og kan bruke disse i egenprodusert vite hvor maten kommer fra MAT OG KULTUR Eleven skal vise god bordskikk kunne dekke et pent bord kunne presentere og servere mat på en ordentlig måte kunne utøve en vertskapsrolle eksperimentere med ulike mengder av forskjellige ingredienser og vurdere virkningen prøve ut nye retter kunne kjenne til den historisk utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner Vet i liten grad hvor maten kommer fra. Bidrar i liten grad til en hyggelig tone ved bordet. Kan få regler om hvordan et bord skal dekkes og praktiserer i liten grad reglene. Presenterer og serverer maten på en lite tiltalende måte. Kjenner i noen grad til ansvaret som følger med en vertskapsrolle. Eksperimenterer uten å vise forståelse for resultatet. Kjenner i liten grad til den historiske utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner. egenprodusert reklame. Vet i noen grad hvor maten kommer fra. Bidrar til en viss grad til en hyggelig tone ved bordet. Kan reglene for hvordan et bord skal dekkes, praktiserer reglene i liten grad. Presenterer og serverer maten på en ordinær måte. Kjenner til ansvaret som følger en verstskapsrolle. Eksperimenterer og er til en viss grad i stand til å vurdere virkningene. Kjenner til en viss grad til den historiske utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner. reklame. Vet hvor maten kommer fra. Bidrar til en hyggelig og positiv tone ved bordet. Kan reglene for hvordan et bord skal dekkes og praktiserer disse reglene. Viser estetisk sans og presenterer og serverer maten på en tiltalende måte. Kjenner til ansvaret som følger med en vertskapsrolle, og viser dette i praksis. Eksperimenterer og kan i stor grad vurdere virkningene. Kjenner i stor grad til den historiske utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner. Garnes 19/ Hanne-Lisbeth Olsen Anita Mo Kjersti Brattabø Richard Grøndal

14 EGENVURDERING - MAT OG HELSE Dato: Navn: Klasse: I hvilken grad klarer du - Liten grad Middels grad Stor grad å følge opp arbeid i henhold til arbeidsplanen? å bidra med innspill i diskusjoner omkring mat, helse og livsstil? å planlegge og tilberede mat? å lese-og forstå oppskrifter/kokebøker? å bruke arbeidsredskaper, utstyr og tekniske hjelpemidler på en hensiktsmessig måte? å bruke hensiktsmessige teknikker, metoder og fremgangsmåter i matlaging? å ha det oversiktelig og ryddig rundt deg i arbeidsprossessen? å presenter og servere maten på en tiltalende måte, samt dekke et pent bord å fremvise god bordskikk? å arbeide selvstendig, vise initiativ og kreativitet? å se behovet for, planlegge og gjennomføre praktiske renholdsoppgaver på kjøkkenet? å samarbeide med medelever og lærere i hele arbeidsprosessen? Hvilken karakter mener du best beskriver nivået ditt på kjøkkenet i denne terminen Karakteren 1( ) 2( ) 3( ) 4( ) 5( ) 6( )

Årsplan i mat og helse

Årsplan i mat og helse Årsplan i mat og helse Elverum ungdomsskole 2014/2015 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

Årsplan i mat og helse 2011/2012

Årsplan i mat og helse 2011/2012 Årsplan i mat og helse 2011/2012 Tid Meny/tema Teori Mål Vurdering Arbeidsmåter Læremiddler aug Suppe med Hygiene s 176 loff BB Lappskaus med pølse Utdelt ark Bli kjent på kjøkkenet Kunne regler for oppvask

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 Obj127 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 Velkommen til

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 Kompetansemål etter 10.trinn: Mat og livsstil (ML) 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE VÅREN 2016 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole

Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Vurdering i Mat og helse Høy grad av måloppnåelse (5 6) Middels grad av måloppnåelse (3 4) Lav grad av måloppnåelse (1 2) Eleven tar ansvar

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt

Detaljer

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær

Detaljer

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2013 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN FREDG KL 08.00-11.00. GRUPPE: FREDG KL 11.30. - 14.00. GRUPPE: Elevene får gratis Kokebok for alle

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN

Detaljer

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Vurdering: Høy: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne servere/presentere maten på en fin måte. Du skal kunne

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15 Obj103 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i mat og helse for 6 trinn 201/15 Kompetansemål etter.trinn ifølge læreplan i mat og helse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mat og livsstil - ML

Detaljer

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 9.trinn Mat og måltid er viktig for menneskets fysiske og psykiske helse og sosiale velvære. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan bidra til å redusere helseforskjeller

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne

Detaljer

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering: Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 34-36 37-38 39 gi døme på korleis 40 Kjøkenet som arbeidsplass Reglar på kjøkenet Hygiene mat for glede og god helse Mat: Grove Scones og pannekaker Korn og kornprodukt

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2014 2015 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2015 2016 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 9..årssteg Elevane får utdelt «Kokebok for alle». leksjon Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 1 Velkomen til skulekjøkkenet! Reglar på skulekjøkkenet God

Detaljer

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2014 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN TIRSDG KL 11.30-14.00. GRUPPE: +? ONSDG KL 08.30. - 11.00. GRUPPE: + TORSDG KL 11.30 14.00. GRUPPE

Detaljer

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Mat og helse Klasse: 6. klasse Lærer: Geir Vatne Kompetansemål 5.-7.årstrinn Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 6.årssteg Vi har ikkje nye lærebøker etter Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 for barnesteget, så vi har brukt internett og gamle lærebøker. Men det finst mykje brosjyremateriell

Detaljer

EGENVURDERING. Praktisk arbeid

EGENVURDERING. Praktisk arbeid EGENVURDERING Praktisk arbeid 1) Vurdering i praktisk arbeid mat og helse ( skjema) legges ved høstplanen, og både elever og foreldre blir orientert om det. 2) Skjema for egenvurdering gis til elevene

Detaljer

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER.

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. 2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. ELEVASSISTENT: GRUPPE 1: MARIANNE FINSVIK AATLO, GRUPPE 2: VENKE

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har vi mat og helse hver 3. uke Lærere i faget: Randi Minnesjord og Marianne Fjose Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon Råvarer og produksjon Nr. 1 Manglende forståelse av sammenhengen mellom de ulike institusjoners behov. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere produksjon av mat på ulike institusjoner Ulike institusjoner

Detaljer

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11 ÅRSPLAN 2015-16 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 KLASSE: 9a og 9b FAG: Mat og helse FAGLÆRAR: Solveig Skeidsvoll og Turid Åsebø Angelskår Kjelde: - www.udir.no -Lærebøker: Kokeboka

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 10 LÆRER LAILA K. REIN ELEVASSISTENT: HILDE REITAN OG SIV S. TAGSET FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG TRINNET ER DELT I 3 GRUPPER, GRUPPE C TIRSDAG kl

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: 34 Praktisera reglar for god hygiene Eg kan palsreglar på kjøkken. Hygiene og rutinar 35 Eg kan seie noko om kvifor det er viktig med handvask. 36 Grønsaksdip Eg smakar

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2011-2012 FAG: Mat og helse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2011-2012 FAG: Mat og helse HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2011-2012 FAG: Mat og helse Uke Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet/Oppskrifter Faget mat og helse. Hva kan Teori, samtale og video 34 Introduksjon eleven fra

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret

Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret HEIM- KUNNSKAP INNLEDNING Fagets plass i skolen Barn og unge har behov for å tilegne seg kunnskaper og praktiske ferdigheter for å mestre dagliglivets

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

VURDERING KOMPETANSEMÅL SKJEMA B Institusjonskokkfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING KOMPETANSEMÅL SKJEMA B Institusjonskokkfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

VG1 Restaurant og Matfag

VG1 Restaurant og Matfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING VG1 Restaurant og Matfag Restaurantkokk, institusjonskokk og servitør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kokk- og servitørfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Restaurant- og matfag Råstoff og produksjon Kode: RMF1001 Mål for opplæringen er

Detaljer

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14

Detaljer

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 06. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid Byåsen barnehager Retningslinjer for mat og måltid Revidert 19.06.2015 MÅLTIDER Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Vi spiser

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Kjeks

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Kjeks Grønnsaker g belgfrukter. Jevning Bli kjent på kjøkkenet Uke Bli kjent på kjøkkenet frklare Lunsjbrd kva fr næringsstff matvarene inneheld. 34 Teretisk mål (alle): Kunne minst 6 råd fr et sunt ksthld.

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1 Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Råvarer og produksjon Alle kompetansemålene skal dokumenteres (skriftlig) minst en gang i løpet av læretiden

Råvarer og produksjon Alle kompetansemålene skal dokumenteres (skriftlig) minst en gang i løpet av læretiden Råvarer og produksjon 1. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere produksjon av mat på ulike institusjoner 2. Planlegge og tilberede måltider med vekt på utseende, lukt, smak, konsistens, ernæring

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Læreplan i kokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i kokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer