Den 10. mars 2010 holdt Komite for finans møte i Bergen rådhus, Teatersalen.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for finans Den 10. mars 2010 holdt Komite for finans møte i Bergen rådhus, Teatersalen. Til stede under opprop: Godkjente forfall til hele møtet: Hilde Onarheim (H) Christopher Andreas Brun (H) Anette Strand (H) Anne Lorgen Riise (H) Geir Kaland (H) Terje Ohnstad (A) Margunn Rognås (A) Jørn Eggum (A) Øistein Christoffersen (FrP) Hallstein Aadland (FrP) vara Leif Ivar Bakke (FrP) vara Tina Åsgård (SV) Terje Walter Gilje (KrF) Anders Skoglund (V) Mathias Hunskår Furevik (R) vara Ove Sverre Bjørdal (Sp) Frank W Hansen (Pp) Fremskrittspartiet: Monica Nilsen - syk Rødt: Terje G Valen (uoppsettelig arbeid) Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre: Christopher Andreas Brun (uoppsettelig arbeid) ble avløst av Ingrid Solberg kl Anette Strand fratrådte kl Ingen vara møtte. Fremskrittspartiet: Leif Ivar Bakke ble avløst av Helge Stormoen (uoppsettelig arbeid) kl Fra byrådsavdelingen: Møteleder: Byråd Harald Victor Hove Finansdirektør Rune Haugsdal Politisk rådgiver Kyrre Gergersen Hilde Onarheim (H) 28

2 Rådgiver: Sekretær: Frank Wessels Margun Hauge Solheim Møtet startet kl og ble hevet kl Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Deputasjon: Muntlig innlegg fra Ispoli Helse AS v/carl Fredrik Dalaker i forbindelse med sak Bergen og Omland havnevesen - salg av Gassverktomten. I starten av møtet ble det holdt to orienteringer: Utbyggingssjef Reidun de Lange, fra Bergen kommunale bygg, holdt en presentasjon vedr Helleren. Hovedanlegg for svømming og stuping. Videregående skole. Orientering om forsikring. Byråd Harald Victor Hove holdt en orientering vedr regnskapsresultat for Godkjenning av protokoll fra Komite for finans sitt møte 10. februar 2010 Komite for finans behandlet saken i møtet sak 25-10: Protokollen ble godkjent med følgende merknad: Ove Sverre Bjørdal (Sp) etterlyste gjengivelse i protokollen av sitt muntlige spørsmål nr. 8. Følgende spørsmålet var innlevert og skal refereres i protokollen: "Saksgang ved justert opplegg for bompengeinnkrevjing Bergen kommune har vedteke søknad om bompengar i Bergensprogrammet etter dagens satsar fram til 2025 som Stortinget skal gjere endeleg vedtak om. Spørsmål: Dersom bystyret skulle ynskje å endre dette, kan byrådet gjere greie for korleis saksgangen ville vere for å gjere eit slikt endringsvedtak." Originalprotokollen vil bli rettet opp Saker til gjennomsyn Komite for finans behandlet saken i møtet sak 26-10: Følgende dokumenter ble sendt ut i forkant av møtet: Saksfremstilling og vedtak i Byrådsak "Årsregnskap gjennomføring av strykninger". 29

3 Brev fra Skatt Vest datert Kontrollrapport 2009 vedr skatteoppkreverfunksjonen i 1201 Bergen kommune. Uttalelse til KS sitt debatthefte Uttalelse om sykefraværet fra Fylkesmøtet i Hordaland. Notat fra Byråd for finans, konkurranse og eierskap vedr skatteinngang februar Følgende dokumenter ble utdelt i møtet: Notat datert , fra Byråd for finans, konkurranse og eierskap, vedr Helleren Hovedanlegg for svømming og stuping Videregående skole Orientering om forsinkelse. Notat datert , fra Byråd for finans, konkurranse og eierskap, vedr retningslinjer for BKK's kontakt med aksjonærene Muntlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet sak 27-10: 9. Fra Geir Kaland (H): Representanten stilte spørsmål vedr eiendomsstrategi for Bergen kommune. Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 10. Fra Jørn Eggum (A): "I følge Bergensavisen 6. mars kan sykefraværsprosjektet være i fare. I artikkelen fremkommer det at de ansatte sine organisasjoner vurderer å trekke seg på grunn av at byrådet ønsker å skjære ned på antall hovedverneombud i Bergen kommune. Konsern hovedvernombud Eli Tysnes er fortvilt. Med tre stillinger uttaler hun at vi knapt greier å følge lovverket. Helsebyråd Christine Meyer tar trusselen på alvor og uttaler i avisen at hun håper foreningene revurderer å trekke seg fra prosjektet. I følge BA kan det virke som det finansbyråd Harald Viktor Hove som ønsker en reduksjon av antall hovedvernombud. Derfor følgende spørsmål til finansbyråden: 1. Vil byråden ta et initiativ som medfører at antall hovedvernombud blir opprettholdt på samme nivå som i dag? 2. Mener byrådet at målet om reduksjon i sykefraværet på 2 % vil bli nådd uten de ansatte sine organisasjoners medvirkning?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 30

4 11. Hallstein Aadland (FrP): "Sammenheng mellom økonomi og planer. Viser til at BT hadde oppslag for noen dager siden om at det ikke var mulig å gjennomføre alle planer som er vedtatt i Bergen pga de økonomiske rammer Bergen kommune råder over. Et eks det var vist til er skolebruksplanen et annet er bassenget. Det jeg vil foreslå er at det blir endring i organiseringen slik at finansbyråden både har ansvar for budsjett/økonomiplan, men også kommuneplanarbeidet inkl samfunnsdelen. På denne måten vil det bli lagt planer som kan gjennomføres innen den tid som vedtas og da slipper vi slike evige runder om f.eks Søreide skole, svømmebasseng m.m. Spørsmålet blir: Kan byråden legge frem en sak om dette slik at bystyret kan få vurdert om en slik endring kan innføres?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 12. Tina Åsgård (SV): "Kutt for hovedverneombudene i Bergen kommune BA melder lørdag 6. mars at byrådet har vedtatt å kutte 1,4 årsverk knyttet til hovedverneombudene i Bergen kommune. Det står nå kun 3 årsverk tilbake. Ifølge konsernhovedverneombudet vil kuttet medføre at lovverket knapt kan følges. Med nærmere ansatte i kommunen sier det seg sjøl at 3 årsverk til hovedverneombudene er i knappeste laget. Hovedverneombudene spiller en sentral rolle i å følge opp kommunens HMS-arbeid, herunder sykefraværsarbeidet. Kuttet rammer hovedverneombudsfunksjonen innenfor helse, omsorg og oppvekst. Det er nettopp disse sektorene som sliter med det høyeste sykefraværet og de mest belastende jobbene. Hovedverneombudene skal være støttespillere for de lokale verneombudene som driver sitt arbeid ute på de enkelte tjenestestedene. Kuttene vil medføre at disse får mindre oppfølging og dårligere arbeidsbetingelser. I BA fremstår det som om kuttet ble avgjort i kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU). Etter det SV forstår medfører dette ikke riktighet. Tvert imot er dette kutt som er vedtatt av byrådet, og kun orientert om i HAMU. HAMU skal ha vedtatt en beklagelse av vedtaket. I Arbeidsmiljøloven 6-5 (2) heter det at Verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte. I Arbeidstilsynets kommentarer til forskriften om vernetjenesten, står følgende om tid til verneombudsarbeidet: I utgangspunktet er det verneombudene eller utvalgsmedlemmene selv som avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig. Spørsmål: Mener byrådet at 3 årsverk er tilstekkelig for at hovedverneombudene kan utføre sine verv på vegne av ansatte på forsvarlig måte, og mener byrådet at det er lovmessig grunnlag for å redusere tiden til vernearbeid uten at verneombudene sjøl er enig i dette? Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 31

5 13. Ove Sverre Bjørdal (SP): "OECD tilrår økt eiendomsskatt OECD har rådd Noreg til å auke eigedomsskatten og heller redusere inntektsskatten. Dette står i motstrid til det byrådet gjer, ved å redusere eigedomsskatten med sikte å fjerne denne i Bergen. Mishøvet i skattlegging medfører i følgje OECD auka press i bustadmarknaden og dermed også høgare risiko store svingingar i bustadprisane. Spørsmål: Om byrådet ikkje vil lytte til opposisjonen i denne saka, vil då byrådet lytte til OECD i denne saka og snu kutta i eigedomsskatten?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet Skriftlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet sak 28-10: 3. Fra Tina Åsgård (SV): "Anbud og sosiale hensyn ett skritt frem og to tilbake I 2007 stilte undertegnede spørsmål om byrådet ville bruke muligheten i kommunens anbudsreglement til å vektlegge sosiale hensyn ved valg av leverandør i forbindelse med anbud. Den gangen hadde kommunen lyst ut anbud på leveranser av matvarer til alders- og sykehjem, skoler og barnehager uten å legge inn slike vilkår. Siden da har vi behandlet flere saker i komite og bystyret, der muligheten for å stille slike vilkår har blitt fremhevet som viktig. I februar i år har problemstillingen meldt seg på nytt. Denne gangen er det levering av frukt som er lyst ut på anbud. Nordnes Verksteder, en arbeidsplass som sysselsetter nesten bare utviklingshemmende og som i flere år har levert frukt til skoler i Bergen, har tapt anbudskonkurransen. Kommunen har reservert konkurransen for arbeidsmarkedstiltak. Leder for innkjøpsseksjonen i Bergen kommune, uttalte til BA at Vi mener det er en likeverdig konkurranse der alle som har levert tilbud kommer innenfor kategorien arbeidsmarkedstiltaksbedrift. Det er imidlertid stor forskjell på ulike typer arbeidsmarkedstiltak. Nordnes Verksteder AS, som tapte anbudet, er i hovedsak et arbeidsmarkedstiltak for arbeidstakere som ikke kan få jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. De fleste som jobber der er utviklingshemmede, og har varig tilrettelagt arbeid. Åstvedt AS (nå A2G AS) er et arbeidsmarkedstiltak som skal kvalifisere og forberede personer for ordinær yrkesaktivitet. Dette er altså to virksomheter som sysselsetter arbeidstakere med svært ulik arbeidsevne. I forskrift om offentlige anskaffelser heter det bl.a Reserverte kontrakter Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Undertegnede stiller 32

6 spørsmål ved om det er lovlig å la arbeidsmarkedstiltak av den typen Åstvedt AS utgjør konkurrere på linje med Nordnes Verksteder gjennom bruk av reserverte kontrakter, ettersom Åstvedt AS sysselsetter personer som nettopp skal kvalifiseres for å kunne utøve arbeid på ordinære vilkår. Det vil være svært uheldig om Bergen kommune gjennom sin anbudspraksis undergraver sysselsettingsmulighetene for yrkeshemmede arbeidstakere, og setter svake grupper opp mot hverandre, slik denne saken illustrerer. Spørsmål: Mener byrådet at Nordnes Verksteder og Åstvedt AS konkurrerer på like vilkår, og hva vil byrådet gjøre for å hindre at sysselsettingsmulighetene for yrkeshemmede arbeidstakere ikke blir undergravet gjennom kommunal anbudspraksis?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: "Det vises til tidligere saker behandlet i Byrådet som berører spørsmål vedr. "reserverte kontrakter: Byrådsak 1104/08: Bergen kommune og bruk av reserverte kontrakter innen anskaffelsesområdet. Denne saken omhandler prinsipper for når og hvordan reserverte kontrakter kan benyttes og inneholder bl.a. følgende definisjon: Hva er en reservert kontrakt Reserverte kontrakter er et nytt begrep som kom inn i den nye forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) som trådte i kraft 1. januar Reserverte kontrakter Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmet, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om dette i kunngjøringen. Bruk av FOA 3-12 vil si at det gis anledning til å begrense en konkurranse til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. For øvrig gjennomføres konkurransen på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Dette betyr igjen at arbeidsmarkedstiltaksbedrifter som Bergen kommune helt eller delvis eier må påregne å konkurrere om kontrakter med tilsvarende arbeidsmarkedstiltaksbedrifter nasjonalt eller innen hele EØS området. Saken inneholder også en oversikt over hvilke arbeidsmarkedsbedrifter BK har eierandeler i, samt at det pekes på områder som kan egne seg for denne typen kontrakter. 33

7 Byrådssak 1313/09 Arbeidsoppdrag til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. Denne saken inneholder en presisering av hvilke områder som alltid skal kunngjøres som reservert kontrakt, og hvilke områder som alltid skal vurderes i forhold til 3-12 i forskrift om offentlige anskaffelser. I tillegg inneholder saken en utfyllende rapport om "Arbeidsoppdrag til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter" og en et vedlegg med utfyllende opplysninger om "Arbeidsmarkedstiltaksbedrifter BK har eierandeler i". Muligheten for å begrense en konkurranse etter forskriftens 3-12 er et unntak fra hovedregelen om størst mulig konkurranse som ellers er alternativet for kommunen. En bedrift som A2G AS vil klart faller innenfor rammen av kravet i Kravet om at "de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår" er knyttet til det tidsrommet den enkelte arbeidstaker har et arbeidsforhold til bedriften. At den enkelte arbeidstaker gjennom sitt arbeidsforhold blir i stand til å utøve arbeid på ordinære vilkår påvirker ikke denne vurderingen. Bestemmelsene i forskriftens 3-12 åpner ikke for en gradering av arbeidsmarkedstiltaksbedrifter etter arbeidstakernes arbeidsevne. De konkurrerende bedriftene vil også ha ulikt forhåndstall mellom ansatte med redusert funksjonsnivå, arbeidsrettledere og ordinære arbeidstaker. Det samme gjelder økonomisk grunnlag i form av offentlig tilskudd. En konkurranse vil inneholde ulike krav og kriterier som vil være utslagsgivende for hvem som vinner konkurransen. Bedriftenes besvarelser knyttet til krav og kriterier vil i ulik grad være påvirket av sammensetning av arbeidskraft. I konkurransen om levering av skolefrukt var for eksempel miljøkriterier vektet 50 %. Innenfor de rammer som forskriftens 3-12 setter, er det derfor åpnet en mulighet for at ulike typer arbeidsmarkedstiltaksbedrifter kan konkurrere og vinne frem i kommunens konkurranser." 4. Fra Tina Åsgård (SV): "Anbudspraksis til fordel for lokale bedrifter I Høyre-styrte Stavanger kommune bygges det nytt konserthus. Til tross for at prosjektet koster om lag 2 milliarder kroner, har lokale leverandører sikret seg brorparten av kontraktene. Dette har de klart gjennom en bevisst anbudspraksis. I forbindelse med byggingen, har anbudet blitt stykket opp i ca. 90 separate oppdrag. Effekten forklares slik til Klassekampen av Ole Hetland, direktøren for det nye konserthuset: Et maleroppdrag på sju millioner er et stort oppdrag her på Sørvestlandet, men du får ikke franske malerfirma til å reise opp hit og betale diett og overnatting for en såpass liten kontrakt. Det som kan være stort i Norge, bli kanskje for smått for å hente opp utenlandske firma. Modellen Stavanger har valgt, innebærer at istedenfor å gi det overordnede ansvaret til en liten gruppe store entreprenører som selv velger sine underleverandører, har man gått rett til underleverandørene og slik fått mer kontroll over hvor oppdragene går. 34

8 I Forskriften om offentlige anskaffelser heter det at Oppdragsgiver skal ikke dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt å unngå at denne forskrift kommer til anvendelse. Direktør Ole Hetland sier at deres praksis ikke er et brudd på regelverket, fordi forskriften skal sikre at oppdrag legges ut på anbud i hele EØS-området, og det har de gjort. Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), Kjetil Lyng, stiller seg positiv til denne formen for anbudsprosesser, som kan være med på å hjelpe bransjen gjennom en fremdeles vanskelig tid. Stavanger håper å bli et forbilde for andre kommuner med store byggeprosjekter. Spørsmål: Hvordan stiller byrådet seg til anbudsmodellen Stavanger har valgt i forbindelse med bygging av nytt konserthus, og vil byrådet vurdere å benytte samme modell i forbindelse med større kommunale byggeprosjekter i Bergen?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: "Spørsmålet dreier seg om valg av anbudsmodell, dvs. egentlig valg av entrepriseform. Konkret er spørsmålet om byrådet i større kommunale byggeprosjekter vil benytte seg av en entreprisemodell med byggherrestyrte delte entrepriser, og i tilfelle hvor oppdelte entreprisene skal være. Bakgrunnen for spørsmålet er en oppfatning om at mest mulig oppstykkede entrepriser vil tilgodese lokale bedrifter da større nasjonale og internasjonale selskaper ikke vil være interessert i å inngi tilbud på små oppdrag. Innledningsvis vil finansbyråden redegjøre overordnet for de ulike entreprisemodeller. Vi vil så redegjøre for praksis ved valg av entrepriseform og konsekvensene av denne. Ulike entreprisemodeller Det er i praksis utviklet ulike modeller for å organisere kontraktsforholdet mellom byggherre og entreprenør. De ulike måtene å organisere kontraktsforholdet i et byggeprosjekt dreier seg om fordeling av funksjoner og risiko, herunder hvor sterk styring byggherren skal ha i prosjektet. I en generalentreprise vil byggherren ha prosjekteringsansvaret, samt prosjektleder og byggelederfunksjonen. Selve utførelsen av byggearbeidene er samlet i én kontrakt med én entreprenør, benevnt generalentreprenør. Generalentreprenøren hyrer selv inn de nødvendige underentreprenører og har selv ansvar for å koordinere fremdriften mellom dem. Alternativt kan byggeherren dele opp utførelsen av byggearbeidene i flere sidestilte entrepriser. Det må da inngås kontrakt mellom byggherren og hver av entreprenørene, og det er byggherren som har ansvaret for å koordinere fremdriften mellom dem. I en totalentreprise vil prosjekteringsansvaret også være flyttet over på entreprenøren. Byggherren vil heller ikke ha en byggelederfunksjon, men normalt vil et byggherreombud ivareta byggherrens interesser på byggeplassen. Valg av entrepriseform Når BKB velger hvilken entrepriseform som skal benyttes for å gjennomføre et konkret byggeprosjekt er det flere ulike faktorer som har betydning for valget. Overordnet vil imidlertid være den tids- og budsjettramme prosjektet skal søkes løst innenfor. 35

9 For det første vurderes det hvordan markedssituasjonen er. I et stramt marked vil de store entreprenørene være bundet opp, og de vil også ha "bundet opp" mindre firma i faste samarbeidskontrakter. Det kan da være nødvendig å dele opp entreprisen for å få de "frie" småfirmaene til å inngi tilbud. I et mindre stramt marked hvor de store entreprenørene som er i stand til å administrere flere fag er ledige, kan det være hensiktsmessig å velge general- eller totalentreprise. For det andre vil prosjektets karakter være av betydning. Skal det bygges et enkelt bygg basert på velkjente metoder/løsninger vil det være forutsigbart for entreprenøren å inngi pris, og risikoen for å ha ansvar for hele prosjektet vil normalt ikke prises høyt. Da kan totalentreprise være hensiktsmessig. Motsatt dersom et komplisert bygg skal realiseres. Velges totalentreprise i et slikt tilfelle kan det gi et dyrt prosjekt da entreprenøren vil kunne prise risikoen høyt. Markedssituasjonen vil også ha betydning for hvorvidt det inngis gode tilbud. I et marked med skarp konkurranse kan valg av totalentprise gi gode tilbud da entreprenøren vil prise risikoen lavt for å kontrakten. Byggherren kan da flytte risiko over på entreprenøren uten at dette gir seg vesentlig prismessige utslag. Prosjektets tidsramme er også en faktor av betydning. Sterk oppsplitting av entreprisene vil være tidkrevende både i forhold til gjennomføring av anbudsprosessen og i utførelsesfasen. For BKB er valg av entrepriseform basert på en helhetlig vurdering av de ovennevnte faktorer. Som resultat av dette gjennomføres prosjekter både som total-, general- og delte entrepriser med ulik grad av oppdeling. Konsekvenser av Bergen kommunes anbudspraksis Finansbyråden er av den oppfatning av våre valg av entrepriseform gir den mest optimale gjennomføring av byggeprosjekter for Bergen kommune både mht tid og kostnader. Det er heller ikke slik at vår praksis utelukker lokale bedrifter. Vi har svært få kontrakter som er inngått med bedrifter som har annen lokalisering enn Vestlandet. I den grad det er større nasjonale og internasjonale selskap som får kontrakter, vil det som regel være regionkontoret som er vår kontraktspart. Et annet forhold er at disse selskapene i stor grad benytter seg av mindre lokale bedrifter som underentreprenører." 5. Fra Terje Ohnstad (A): "Arbeidsuførhet blant unge Økningen blant unge uføretrygdede fortsetter. Likevel viser en gjennomgang utført av KLP at få kommuner har innført spesifikke tiltak for å forebygge arbeidsuførhet blant egne, unge ansatte. Bare de siste fem årene har arbeidsuførheten i gruppen 18 til 34 år økt med ca 3000 personer, viser tall fra NAV. Ved utgangen av 2008 var det personer under 34 år som var uføremottagere. Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser er hovedårsakene til at tallene er så høye. Tallene viser også at i eldre aldersgrupper har færre uføretrygdede disse diagnosene. Dette viser at det er nødvendig med egne, målrettede tiltak for å forhindre at unge blir arbeidsuføre. 36

10 Undersøkelsen er utført av Perduco for KLP blant 600 ordførere og rådmenn. 70 % svarer at kommunen ikke har innført spesifikke tiltak for å forhindre arbeidsuførhet blant ansatte yngre enn 35 år. Spørsmål til byråden: 1. Har Bergen kommune spesifikke tiltak for å forbygge arbeidsuførhet blant egne, unge arbeidstagere? 2. Dersom Bergen kommune ikke har en egen strategi for å forhindre en økning i andelen unge arbeidstagere som blir arbeidsuføre, vil byråden vurdere egne, målrettede tiltak?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: "Bergen kommune har ingen spesifikke tiltak for unge arbeidstakere for å førebygge arbeidsuførhet, men har gjennom sitt personal og arbeidsreglement ( kap 14) et godt regelverk som verner om alle ansattes rettigheter ved sykdom. Bergen kommune også er en IA - virksomhet med de rettigheter og plikter som følger av dette. Dette innebærer at den sykemeldte så tidlig som mulig skal prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, enten med gradert sykmelding eller aktiv sykmelding. Arbeidsplassen er den viktigste arena for oppfølging av sykmeldte og det sykefraværsforebyggende arbeidet, med fokus på aktivitet fremfor passivitet. Med dette som utgangspunkt har Bergen kommune laget egne rutiner for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. En rutine for oppfølging de første 12 mnd og en annen rutine for oppfølging etter 12 mnd. Disse ligger på BK`s intranettsider, se personalnett- Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Selv om BK ikke har spesifikke tiltak rettet mot unge arbeidstakere, kan vi vise til flere eksempler de siste årene der unge medarbeidere har fått nye muligheter på egen arbeidsplass eller andre steder i kommunen dersom de ikke kan stå i sin opprinnelige jobb. I dette arbeidet har et godt samarbeid med Nav vært avgjørende." Justering av bydelsstyrenes fullmakter og reglement Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen bystyre vedtar justerte fullmakter for bydelsstyrene slik det fremgår av vedlegg Bergen bystyre vedtar justert reglement for bydelsstyrene slik det fremgår av vedlegg 2. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Tina Åsgård (SV), Anders Skoglund (V), Hilde Onarheim (H), Terje Ohnstad (A), Frank W. Hansen (Pp) og Mathias Hunskår Furevik (R). 37

11 Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Saken utsettes og sendes bydelsstyrene til uttalelse før komitebehandling." Utsettelsesforslaget fikk 4 stemmer (SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Frank W. Hansen (Pp) fremsatte følgende alternative forslag: "Bergen bystyre vedtar å legge ned bydelsstyrene fra " Votering: Innstillingen ble tiltrådt med 16 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+R+Sp). Frank W. Hansens forslag fikk 2 stemmer (R+Pp). Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling til Komite for finans: Forretningsutvalgets og komiteens innstilling er likelydende. Forslag til innstilling til bystyret: Forslaget og utvalgets innstilling er likelydende Opplegg for nytt plan- og økonomidokument i juni - Byproposisjon Komite for finans behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes til aprilmøtet. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Hilde Onarheim (H) og Tina Åsgård (SV). Hilde Onarheim (H) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Saken utsettes til aprilmøtet." Votering: Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Følgende merknad fra SV følger saken: "Bystyret vil understreke at ambisjonen på sikt må være å få på plass en bystyrebehandling av plan- og økonomidokument i juni basert på alternativ 2, der bystyret vedtar økonomiplanrammer per tjenesteområde." 38

12 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret får til behandling i juni et nytt plan- og økonomidokument - Byproposisjonen - basert på saksutredningens alternativ Bystyrekomiteenes tilsyn- og kontrollfunksjon. Vedtak og flertallsmerknader fra bystyret som krever rapportering fra byrådet. Byrådets rapportering for Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Byrådets rapportering på vedtak og flertallsmerknader som fremkommer av vedlegg i denne sak tas til orientering. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Mathias Hunskår Furevik (R). Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Bergen og Omland havnevesen - salg av Gassverktomten Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bystyret slutter seg til Bergen og Omland havneråds vedtak av om salg av Gassverkstomten (arealene S2, M og AT4 i reguleringsplan ) til BiR AS for kr. 6,5 mill. Merknader med flertall Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, SV, V, R og Sp: "Bystyret er positiv til et salg av nevnte eiendom til BIR. Bystyret viser til at boss-sug prosjektet er et meget viktig miljø- og byutviklingsprosjektet for Bergen. Det er av stor samfunnsmessig betydning at prosjektet realiseres hurtig, og den utpekte tomten synes å være den eneste realistiske lokalisering for prosjektet." 39

13 Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, V, Sp og Pp: "Bystyret er gjort kjent med planene til Ispoli Helse. Bystyret ber om at BIRs styre vurderer muligheten for å innpasse Ispoli Helses prosjekt, eller andre prosjekter, i videreutviklingen av tomten. Det er ønskelig å oppnå en god utnyttelse å så sentrumsnære arealer, men det er en forutsetning at dette ikke kommer i konflikt med eller fortrenger noen del av bossug-anlegget. Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, SV, V, R og Sp: "Videre mener Bystyret at Bykassen og Havnekassen bør sikre seg en fortjenestefordelingsklausul i avtalen med BIR, slik at dersom BIR videreselger eller på annen måte utnytter arealene kommersielt, skal de tidligere eierne ha del i denne verdiøkningen." Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, KrF, V og Sp: "Bystyret har merket seg at Ispoli Helse AS ønsker å etablere seg på gassverkstomten. Bystyret har ingen innvendinger mot at Ispoli Helse AS kan inngå en avtale med BIR AS om en fellesutnyttelse av gassverkstomten - dersom dette kan realiseres innenfor de planer BIR AS har for bygging av et bossug på tomten." Merknad med mindretall Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad: "Bystyret kan akseptere en deling av salgssummen 50/50 mellom bykassen og havnekassen i denne sak. Men bystyret vil peke på at dette ikke danner presidens for den forestående fordeling av eiendommer som pågår gjennom eget prosjekt." Mathias Hunskår Furevik (R) fremsatte følgende merknad: "Bystyret viser til at byrådet i brev av 13. februar 2001 fraskrev seg ansvar for bygningen og tomten: «Ut fra vår vurdering er dette et bygg som ikke inngår i den byggportefølje som Bergen Bygg og Eiendom KF har ansvaret for. Bygget har heller ikke vært forvaltet av kommunens tidligere eiendomsavdelinger. Vi har derfor betraktet dette bygget som Havnevesenet sitt ansvarsområde. Vi kan heller ikke se at dette bygget har en fremtidig bruk for den kommunale virksomhet vi har ansvar for å skaffe lokaler til. Bergen Bygg og Eiendom KF er derfor kommet til at vi ikke ønsker å overta noe ansvar eller forpliktelser for dette bygget.» (Notat fra BBE KF til Byrådsavdeling for finans 2. februar 2001, gjengitt i brev fra finansbyråd Trond Tystad 13. februar 2001) Havnestyret vedtok den 21. november 2003 å tilordne bygget havnekassen og eventuelle gevinster fra salg av eiendommen er derfor bykassen uvedkommende. Bystyret ber byrådet undersøke disse forholdene i det pågående avklaringsprosjektet." 40

14 Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Tina Åsgård (SV), Anette Strand (H), Terje Ohnstad (A), Frank W. Hansen (Pp), Øistein Christoffersen (FrP), Hilde Onarheim (H), Terje Walter Gilje (KrF), Anders Skoglund (V), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Mathias Hunskår Furevik (R), Geir Kaland (H), Margunn Rognås (A) og Anne Lorgen Riise (H). Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende utsettelsesforslag: 1. "Saken utsettes i påvente av en redegjørelse vedrørende trafikk- og støybelastning ved etablering av BiRs planlagte terminaler for mottak av avfall fra bossnettet, samt alternativ plassering av anlegget. 2. Bergenhus bydelsstyre gis mulighet til å avgi uttale i saken før komitebehandling." Tina Åsgårds utsettelsesforslag fikk 2 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Terje Ohnstad (A) fremsatte på vegne av A og FrP følgende alternative forslag: 1. "Bystyret slutter seg til Bergen og Omland havneråds vedtak av om salg av Gassverkstomten (arealene S2, M og AT4 i reguleringsplan ) til BiR AS for kr. 6,5 mill. 2. Bystyret viser til at det er startet opp samtaler mellom BOH og Bergen kommune om avklaring av eiendomsforholdene ved Bergen havn. Inntil det foreligger en slik avklaring skal salgssummen overføres til havnekapitalen." Anders Skoglund (V) fremsatte på vegne av V og Sp følgende alternative forslag: 1. Bystyret ber om at byrådet/bergen Havnevesen går i forhandlinger med Ispoli Helse AS om det fremsatte tilbudet om å kjøpe en del av gassverkstomten. 2. Byrådet legger frem ny sak for bystyret om resultatet av disse forhandlingene samt om hvilket formål Ispoli Helse AS ønsker å benytte tomten til. En forutsetning for et eventuelt salg at er at BIR sikres nødvendig areal til etablering av sitt bossuganlegg. Det forutsettes at dette ikke vil forsinke etableringen av et bossuganlegg i vesentlig grad. En fremforhandlet løsning med Ispoli Helse AS skal være i samsvar med den reviderte kommuneplanens arealdel. 3. Byrådet bes om å ta initiativ overfor Bergen og Omland Havnevesen med sikte på å få endelig avklaring av eiendomsforholdene til grunnen i Bergen Havn. For de eiendommene hvor partene ikke kommer til enighet forutsetter Bystyret at spørsmålet løses ved frivillig voldgift. 4. Bystyret forutsetter at en slik avklaring senest kan legges frem for bystyret i første halvår 2011." 41

15 Mathias Hunskår Furevik (R) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Oppgjøret mellom havnevesenet og Bergen kommune utstår til det pågående prosjektet for avklaring av eiendomsforholdene mellom bykassen og havnekassen er sluttført." Frank W. Hansen (Pp) fremsatte følgende alternative forslag: 1. "Bystyret utsetter salget av gassverkstomten. 2. Gassverkstomten legges ut for salg på det åpne marked der det legges foretningsmessige prinsipper til grunn for valg av kjøper." Votering: Innstillingen fikk 6 stemmer (H+KrF). Frank W. Hansens alternative forslag fikk 1 stemme (Pp). Fellesforslaget fra V og Sp, pkt. 1-4, fremsatt av Anders Skoglund, fikk 3 stemmer (V+Sp+Pp). Fellesforslaget fra A og FrP, fremsatt av Terje Ohnstad, pkt. 1, ble tiltrådt med 14 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+R). Fellesforslaget, fra A og FrP, fremsatt av Terje Ohnstad, pkt. 2, fikk 7 stemmer (A+FrP+R). Mathias Hunskår Fureviks tilleggsforslag fikk 8 stemmer(a+frp+sv+r). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret slutter seg til Bergen og Omland havneråds vedtak av om salg av Gassverktomten (arealene S2, M og AT4 i reguleringsplan ) til BiR AS for kr. 6,5 mill. Salgssummen skal tilordnes bykassen og havnekapitalen med en halvpart hver. Det delegeres til Byrådet/BKB å gjennomføre transaksjonen Deltakelse i selskapet Sambandet Vest AS Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret godkjenner av kommunen deltar i interesseselskapet Sambandet Vest AS som beskrevet i saken. 2. Bystyret godkjenner selskapets aksjefordeling, aksjeeieravtale og vedtekter slik det framgår av vedlegg til saken. 3. Kjøp av aksjer for kroner belastes kapitalfondet. 42

16 Merknader med mindretall Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra V og R: "Bystyret forutsetter at Sambandet Vest AS får utarbeidet prognoser som viser hvor store reduksjoner i klimagassutslippene man vil kunne oppnå gjennom etablering av et tverrsamband, herunder hvilket alternativ som har størst klimagevinst. Sambandet Vest AS må i tillegg få dokumentert hvorvidt et tverrsamband vil kunne avlaste Bergen sentrum for tungtransport. Selskapet bør videre få utført mulighetsanalyser ang. integrering av båttransport i et fremtidig tverrsamband." Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, R og Sp: "Bystyret vil understreke at Sambandet Vest AS må sørge for at en eventuell utbygging er miljømessig forsvarlig. Selskapet må derfor vurdere ulike trasevalg slik at disse ikke truer vesentlige naturverdier og utløser innsigelser fra relevante fagmyndigheter. Det vil være uakseptabelt om Sambandet Vest AS blir en pådriver for utbygging i sårbar natur." Mathias Hunskår Furevik fremsatte på vegne av R følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Rødt støtter arbeidet for å utvikle samband mellom Sotra/Øygarden og Nordhordlandsområdet, særlig med henblikk på den store mengden tungtrafikk knyttet til leverandørindustrien. Et slikt samband kunne med fordel bli realisert som et fergesamband, særlig med tanke på det store antallet fergekaier i området. Rødt ønsker ikke at interkommunale politiske initiativ organiseres som aksjeselskaper. Da formålet med initiativet er politisk og ikke økonomisk vinning kunne interessentfelleskapet like gjerne vært organisert som en forening eller sammenslutning." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Tina Åsgård (SV), Mathias Hunskår Furevik (R), Geir Kaland (H), Terje Ohnstad (A) og Frank W. Hansen (Pp). Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende alternative forslag: "Bystyret godkjenner ikke at kommunen deltar i interesseselskapet Sambandet Vest AS." Votering: Tina Åsgårds alternative forslag fikk 2 stemmer (SV+R). Innstillingen ble tiltrådt med 15 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Sp+Pp). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådet og komiteens innstilling er likelydende. 43

17 34-10 Utbyggingsavtale vedr. fasadeutbedring mellom Bergen kommune og Stiftelsen Landås Menighets Eldresenter Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Det foretas utbedring av fasade med mer ved Landås Menighets Eldresenter i tråd med forprosjektkalkyle, etter alternativ Avsetning på 5,0 mill kr til diverse ombygginger i sykehjem og omsorgsboliger, brukes til formålet. 3. Det inngås en utbyggingsavtale mellom Bergen kommune og Stiftelsen Landås Menighets Eldresenter. 4. Bystyret vedtar følgende balanserte justeringer av budsjett 2010: Tjeneste Byggdrift sykehjem (investeringsbudsjettet) reduseres med 5,0 mill Tjeneste Overføring fra driftsbudsjett (inv.budsjett) reduseres med 5,0 mill Tjeneste (driftsbudsjettet) økes med 5,0 mill Tjeneste Overføring til investeringsbudsjettet (driftsbudsjettet) reduseres med 5,0 mill Komiteens behandling: Ingen representanter tok ordet. Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådet og komiteens innstilling er likelydende Torget mathall. Mulig samlokalisering av aktiviteter i 2. etasje Komite for finans hadde saken til orientering i møtet sak 35-10: Leder Hilde Onarheim viste til notat fra byrådet hvor de ber om at saken trekkes. Komite for kultur, idrett og næring har sendt saken tilbake til byrådet Eventuelt Komite for finans behandlet saken i møtet sak 36-10: 1. Leder Hilde Onarheim fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: "Komite for finans representeres med følgende juryemedlemmer ifm. Likestillingsprisen: Anette Strand (H) og Anders Skoglund (V)." 44

18 Votering: 16 stemmeberettigede tilstede. Forslaget ble vedtatt enstemmig. 2. Leder Hilde Onarheim viste til komiteens vedtatte aktivitetsplan og orienterte om at Fløybanen AS har bedt om at komiteen kommer på besøk i mai istedenfor april. Komiteen tok dette til orientering. 3. Leder Hilde Onarheim orienterte om at Bergen Sentrum AS har bedt om å få komme til komiteen og gi en orientering. De vil bli invitert til aprilmøtet. 4. Geir Kaland (H) ga beskjed om at han ikke lengre er styremedlem i Sentrumsforeningen i Bergen og at det blir fjernet fra registeret om økonomiske interesser. Dette er meldt inn tidligere. Hilde Onarheim leder Frank Wessels rådgiver 45