STATISTISKE ME DDELELSER

Transkript

1 928. Nr.7og8. STATISTISKE ME DDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVEGE I N NIHO; L D L Statistiske månedsoversilter. Konjunkturtabell Folkemengdens bevegelse Side Utvandringen tilversjøiske land Månedsopgaver fra 70 større sparebanker 278 Månedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksj. fra 9 private norske 279 aktiebanker _ Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks 280 Leveomkostninger og detaljpriser for jult og august Arbeidsmarkedet i 2net kvartal A/S Vinmonopolets salg av sprit, brennevin og vin i jan, mars Aperçus mensuels. Banques privées par actions (9): Résumé 279 des données mensuelles Indice des prix de gros du Bureau Cen 280 tral de Statistique Colt dela vie et prix' de détail pour les. 28 mois de juillet et d'août 928' Les Offices publics de Placement ans le 2ième trimestre Vente légale de l'alcool., del'eaudevie et du vin di., Monopole des Vins S/A g en. 287 dant tes mois de jan. à mars 928 II. Données différentes de statistique et II. Meddelelser og spesialartikler. Optjente bruttofrakter i 927 Pages. Aperçu mensuel de la situation économique 265 Mouvement de la population Émigration vers les pays transatlantiques Caisses d'épargne (les 70 plus grandes. Résumé des données mensuelles articles Spéciaux. 288 Omfanget av utenrikshandelen i 2. kv i Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i Drukkenskapsforseelser, smugling m. v. i. kv Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i, 30. kvartal 928 Priser pit faste eiendommer Private funksjo_ netirers lønningsforhold i januar Frets bruts gagnés en Volume du commerce extérieur de la Norvege dans le 2ième trimestre Salaires dans quelques entreprises de cons struction de l'état en Délits d'ivresse, contrebande, etc., dans le ler trimestre Logements ; accroissement net dans le er trimestre Propriétés foncières dans les communes rurales. Prix moyens calculés d'après les ventes effectuées pendant l'année Traitements des ` privés en ( fonetionnaires,y 304 janvier 928 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 5.00, pr. hefte kr de årgang.

2 . Norges Banks diskonto (datoen for forandringen). 4/ pct. 2/ pet. 20/4 926, 5/2 pct. 3/ pct. 27/ /2 pct. / pet. 2/ pct. 27/ / 2 pct. Måned. Måned. Årsgj.sn. Januar. Februar. Mars.. April.. Mai Juni Juli.. August. Sept... Oktober. Nov.. Des.. Normal sesongbevegelse. Pet ±7.5 ± I 6.5 ± d 3.5 ±2,5 F ± I. Statistiske månedsoversikter. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page Seddelomløp i gj ennemsnitt pr. måned i mill. kr Utlån og diskontering i gjennemsnitt pr. måned i mill. kr. Normal sesongbevegelse., Pet. Norges Bank. 4. Folioinnskudd i gj.snitt pr. måned i mill. kr ± Ì d F d d ± større private aktiebanker. 62 større sparebanker. 5. Utlån og 7. Rediskonteringer diskontering. 8. Utlån og diskontering. 6. Innskudd. 2 (innenlands). Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr I Januar. Februar. Mars April Mai. Juni Juli.. August September Oktober. November Desember Måned. 62 storre sparebanker. 9. Innskudd. Mill. kr. 0. Omsetningen på Oslo Børs av. Kurs på obligasjoner. (Gj.snitt av statsoblig. 95 I og II, Aktier. Obligasjoner. 98 og hypotekbobi. 000 kr. 000 kr. 95/6/7.) Arsgj.sn. pr. md. Januar.. Februar. Mars.. April. Mai. Juni. Juli... August.. September. Oktober. November. Desember I , , Forholdet mellem hver måned og den foregftende. 2 Diverse kreditorer ikke medregnet. Det sammenlignbare tall med januar 928 er Det sammenlignbare tall med januar 928 er

3 Konjunktur Måned. 2. Aktieindeks (pari = 00). 3. Antall Samtlige noterte konkurser. Industriaktier. aktier Antall 4. akkordforhandlinger krsgj.snitt pr. maned Januar.. ' Februar Mars April Nlai s Juni Tull. 'M kurust September Dkfobef Nlovember Des ember Valutakurser notert på Oslo Børs i gj nnemsnitt pr. maned. P aritet. London. E kr. Hamburg. 00 Rmk.= kr. Paris. 00 fires. = 4.62 kr. New York. dollar = kr. Måned Irsgj.snitt Januar / Februar I Mars o April Mai Juni Juli / August September V Oktober , November Desember V Valutakurser notert på Oslo Børs i gjennemsnitt pr. måned. Paritet. Stockholm. Kjobenhavn. Madrid. 00 kr.= 00 kr. 00 kr. = 00 kr. 00 pesetas = 72 kr. Rom. 00 lire = 9.63 kr. Måned Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai o Juni Juli August September Oktober. 5.0o November Desember Helt jevnfør med desember 925 er Helt jevnfør med desember 925 er Helt jevnfør med desember 927 er Helt ievnfeir med desember 925 er Helt jevnfør med desember 925 er Helt jevnfør med desember 927 er 84.2.

4 267 Nr. 7 og 8. tabell. Måned. Årsgj S. pr. md. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Måned. 6. Norske kr. notert 7. Omsetning av verdipapirer i New York i pct. med utlandet.' 8. Indeks for utenrikshandelens kvantitat. forandringer. av pari. Kjøp. Salg. Tilsvarende kv. 93 = 00. kr. = C. Mill. kr. Mill. kr. Innførsel. Utforsel & Arj.s sg. 3 pr. Dad Jan. O645 Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Måned p. a., Samlet innførsel. 000 kr i , , o I Samlet utførsel. 000 kr "' 2. Innførselsoverskudd. 000 kr Innførselstoll. 000 kr Si Innførsel av stenkull, cinders og koks. 000 tonn ß f ! Innførsel av petroleum og bensin. 000 tonn b' Innførsel av jernplater. Tonn Innførsel av stangjern. I Tonn. 3G Årsgj.s. pr. md. Januar Februar Mars... April... Mai.... Juni Juli August.. September. Oktober November Desember J Efter opgave fra større banker, meglere etc. Reviderte tall. 3 Utregnet på grunnlag av de samlede drstall iflg handelsstatistikken som avviker litt fra summen av de enkelte månedstall.

5 Konjunktur Måned. 27. Utførsel av trelast. 000 m Arsgj.sn. pr. md Januar ,Februar Mars April Mai Juni Juli August Septbr Oktober Novbr Desbr Måned Innveiet melkemengde. 2 Mill. kg Årsgj.sn. pr. md Januar Februar Mars.. 20m April Mai Juni Juli August Septbr Oktober Novbr n Desbr Måned Arsgj.sn.pr.md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Utførsel av tremasse og cellulose. 000 tonn torr beregn Utforsel av papir og papp. 000 tonn Produksjonen for salg av tremasse og cellulose.' Tonn tørr beregn Utforsel av klippfisk og tørrfisk. Tonn s Produksjonen av papir og papp. Tonn Skibsfarten på utlandet. Skib kommet Skib gått med med last. last nettotonn. 000 nettotonn Utforsel av fersk og saltet sild. Tonn ' Godstrafikken ved Statsbanene (ekskl. Ofotb.). Antall oplessede vogner Tr.portert gods. 000 tonn. v. bredsp. baner / } / f Fraktindeks. Chamber of shipping of U. K. Frakter. Time Charter , 39,9 4.9' ' Economist , Herav utført tidligere i konsignasjon. 2 Tallene omfatter melkemengden ved 50 meierier og ysterier som er i drift hele året. De representerer ca. 70 pct. av den innveiede melkemengde ved samtlige meierier og ysterier. 3 Heri ikke innbefattet produksjonsopgave for endel tresliperier med en samlet månedskapasitet på ca. 2 tusen tonns tremasse, tørr beregnet. 4 Innbefatter farten på Narvik, som vesentlig omfatter svensk jernmalm.

6 tabell. 269 Nr. 7 og Arbeidsledigheten. Måned. I. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer. Antall arbeidsledige ved månedens utgang i pct. av medlemstallet. 0 fag. Jetn og metallarbeidere By nygningsarbeidere. Skotøiarbeidere. 926.' Arsgj.snitt. Januar... Februar.. Mars.. April.. Mai.. Juni.. Juli... August... September. Oktober.. November. Desember ' o I !, , II. De offentlige arbeidskontorer. a.månedsrapporter. b. Situasj.rapporter. 4 Må'ned. Arbeidssøkende pr. 00 ledige plasser. Menn. Samtlige kontorer og fag. Samtlige kontorer. Industri. De 4 største kontorer. Alle fag. Overskudd av arb. søkende menn og kvinner (nødsarb. iberegnet) , Arsgj.snitt.. Januar.. Februar. Mars. April. Mai. Juni. Juli.. August... September. Oktober.. November. Desember * ` ' 5 637, 8l *,., 939. p , , Indekstall for leveomkostningene. Juli 94 = , , Maned. Arsgj.snitt. Januar. Februar. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli... August.. September. Oktober., November. Desember. IV Med skatt. Norge.' Statistiske Centralbyrå. Totalindeks. I Uten skatt. Matvareindeks I I ' * Reviderte tall for 926. Arbeidskonflikt. 8 Revidert tall. 4 Gjelder pr. 5de hver mitned 5 Pr.5de hver måned ,

7 Måned. Arsgi.snitt Januar. Februar Mars. April Mai. Juni. Juli.. August. September Oktober. November. Desember Måned Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni. Juli. August. September Oktober. November Desember Måned. Sverige. 6 Socialstyrelsen. Konjunktur Totalindeks.' Matvareindeks Indekstall for leveomkostninger forts.) Danmark.' Stat. Departement Årsgj.snitt. 505 I 54 Januar Februar. Mars April Mai Juni Juli August. September Oktober. November Desember England.' Ministry of Labour Finnland. 6 Stat. Centralbyrån. Matvareindeks. Totalindeks.' ; I , Ty sklanc. 6 Statistisches Reichsamt Frankrike (Paris). De Forenede Stater. 4 Statistique Générale. Bureau of Labor. Totalindeks Matvareindeks.indeks. Total Totalindeks.' Matvareindeks. Matvareindeks.. Totalindeks. Totalindeks Matvareindeks Matvareindeks i Basis : juli 94, undtatt for : Finnland :. halvår 94, Tyskland : 934, Frankrike totalindeksen :. halvår 94, De Forenede Stater : 93. Inklusive skatter. 2 Inklusive lys og brensel. Opgavene for januar er basert på gjennemsnitt av prisene i oktober og januar, opgavene for juli på gjennemsnitt av prisene I april og juli. Fra april 927 utregnes indeksen 4 ganger i året og angir nivået i begynnelsen av månedene januar, april, juli og oktober. 4 Pr. 5de i hver måned. 5 Pr iste i efterfølgende måned. 6 Gj.snitt pr. mined. 7 Inkl. petroleum og alkohol.

8 27 Nr. 7 og 8. tabell. 40. Indekstall for engrospriser. Måned. Norge. Det Statistiske Centralbyrå. i Økonomisk Revue. 2 Forretningsliv. 2 (tidl. Farmand). Sverige. Kommerskollegiet Årsgj.snitt. Januar.. Februar Mars.. April.... Mai.... Juni.. Juli August.. Septbr.... Oktbr.... Novbr.... Deshr Danmark. Finnland. England. Måned. Statistiske Dept ment Dansk Final'stidende. 8 Statistiska Centralbyritn. 4 Board of Trade. 4 Economist», Årsgj.snitt. Januar.. Februar.. Mars.. April... Mai.... Juni... Juli.... August.. September. Oktober.. November. Desember. Maned. Årsgi.snitt. Januar. Februar Mars.. April... Mai... Juni.... Juli... August.. September. Oktober.. November. Desember I 927. ' 928. I Tyskland. Frankrike , i De Forenede Stater. Statistisch. Reichsamt. 4, 5Statistique Générale. 2 Bureau of Labor Statistics 4 Bradstreet's. 2 Gml. indeksiny indeks I9279` i o? , Basis : Økonomisk Revue desember 93juni 94 === 00, Dansk Finanstidende januar 92 januar 94 = 00, Finnland, Statistiska Centralbyrån : De respektive mdneder i 93 00, den nye indeks for U. S. A., giennemsnittet av 926 = 00, de øvrige året Pr. 5de i hver måned. 2 Ultimo hver måned. 3 Pr. iste i efterfølgende måned. Gjennemsnitt pr. måned. 5 Ny utregning

9 Måned. Årsgj.s. pr. md. Januar Februar... Mars. April... Mai... Juni Juli.... August.... September Oktober... November. Desember. Mined. Arsgj.s. pr. md. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August... September. Oktober... November. Desember.. Maned. Arsgj.s. pr. md Januar Februar. Mars April..... Mai... Juni..... Juli August September Dktober... November Desember.. a. Riksbankens seddelomløp. ' (Mill. kr.) b. Privetbankenes utlån., 2 (Mill. kr.) g. Innførsel. (Mill. kr.) J C.Aktieindeks. 4. Sverige. d. Arbeidsledighetsprocent. Konjunktur e. Produksjonsindeks. Pt statens f. Transp.god! (Sv. Finanstidningen. TaknsidisVglr jernbaner 923/24=00. ) 000 tonn j } 7 J 4. Sverige. 42. Danmark h. Utforsel. (Mill. kr.) f. Utførsel av e. Innførsel.' innenlandske (Mill. kr.) varer. a. Nationalbankens seddelomløp.' (Mill. kr.) b. Privatbankenes utlån., 2 (Mill. kr.) 6 78 c. Aktieindeks. (Juli 94 = 00.) / d. Arbeidsledighetsprocent J f Danmark. 43. Finnland. g. Utforsel av flesk. (Mill. kr.) ( 000 tonn.). h. Utørsel av smør. ( 000 tonn.) Finlands Banks seddelomløp. ' (Mill. F. mk.) b. Privatbankenes utlån., 2 (Mill. F. mk.) `z Ved utgangen av hver måned. 2 Inkl. rediskonteringer. Det jevnføre tall med august er Det jevnføre tall med jan. 928 : 87. Det jevnføre tall med januar er 9. 6 Arbeidskonflikt. 7 Utførte fremmede varer fratrukket.

10 273 \% 7 og 8 tabell. 43. Finnland. Måned. C. Aktieindeks d. Godstransport på statens jernb. (000 tonn e. Innførsel. (Mill. F. mk.) f. Utførsel. (Mill. F. ink.) g. Utførsel av trelast (skåret). ( 000 std.) h. Utførsel av cellul., tremasse, papp og papir. (000 tonn.) Årsgj s. pr. in Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober.. November Desember Tyskland. Måned. Årsej s. pr. md. Januar Februar. Mars April Mai a. Pengemengde." b. Kreditt til næringslivet.' C. Dagslånsrente. 4 Herav : Seddelbankenebankers 0 stor I alt. Riksbanksedler. utlån. 2 utlån.' (Mill. M.) (Mill. M.) (Mill. M.) (Mill. M.) (Pct.) I P.' d. Aktieindeks (gullverdi) (93 =_ 00.) Juni Juli August September Oktober November Desember Måned. Arsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April.. Mai Juni Juli August September Oktober November Desember. e. Arbeidsledighetsprocent j f. Produksj onsin d eks. (924/26 = no.) , Tyskland. 45. England. g. Lastede jernbanevogner. ( 000 stkr.) h Innforse. 5 (Mill. M.) i. Utførsel.' (Mill. M.) a. Seddelmengde i omløp. (Mill..) Ved utgangen av måneden. Veksel og lombardlån. 3 Veksler og debitorer i løpende regning, 4 Månedsgjennemsnitt. Ekskl. ubearbeidet gull og sølv, gull og solvmynt. 6 Sedler i omløp utstedt av Bank of England og staten. Ultimo månede n.

11 46. Frankrike. c. Frc. notert i New York i. Aktie e.. Arb.s f. Pro g. Lastede Måned. pct. av gull indeks. 7 ledige d.uksjons jern.b.vogn.er.8 h.innførsel. i. Utførsel. som mottar under antall (i 000) (Mill. fire) (Mill. frc.) Ind eks. 7G.snittlig (93 ç Fr c. = = 00.) (93 93o. c.) støttelse. daglig. =_ 00.) , pariteten Konjunktur 45. England. Måned. b. 9 clearingbankers utlån. (Mill. L.) c.dagslånsrente. (Pct.) d. Aktieindeks(9l300) 2 20 industrielle. 8 spekulalive. e. Arbeidsledighets procent.' f Produksjonsindeks. (93 00 )) Årsg.j.snitt Januar Februar Mars April Mai i Juni ) Juli August i 94. September ),Oktober November o f 95. Desember Måned. 45. England. 46. Frankrike. g. Godstrans i. Utførsel av.j Gullbeveg. a. Banque de b. Statens port pa. h. Innførsel. 4 jernbaner innenlandske varer. F.) Bank of seddel Banque de til ( +) og fra France's lån hos (ekskl. brensel Mill. L.) og mineraler) England. omløp. 5 France.5 (i 0000 tonn). (Mill. L.) (Milliard. frc.) (Milliard. frc ' I Arsgj.s. pr. rn ; Januar F Februar ; Mars I 0.4 : April I 2.2 d Mai ± Juni ;. I Juli August ; September i Oktober November : Desember Årsgj.s. pr. md Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Gi.snitt for uken medio måneden. Medio måneden. Tallene angir arbeidslosheten blandt forsikrede arbeidere. Statistikken over arbeidsløse fagforeningsmedlemmer, som tidligere blev gitt, er opfort fra utgangen av Utforte fremmede svarer fratrukket 5 Ultimo måneden. 6 Gammel paritet. 7 Revidert beregning. 8 Ekskl. ElsassLothringen.

12 275 Nr. 7 og 8. tabell. 47. De Forenede Stater. Måned. Årsgj.snitt. Januar Februar Mars April..... Mai Juni August.. September Oktober.. November. Desember.. a. Pengemengde i omløp.' I alt. (Mill. $.) Herav: Federal Reservesedler. (Mill. $.) b. Lån til børsmeglere.' (Mill. $.) C. Kreditt til næringslivet. 2 (Mill. $.) S d. Rente for «Call loans» De Forenede Stater. (pct.) e. Aktie E Indeks indeks. for be (98 skjeftigelstrielle sen i indupapirer strien = 00.) (99=00.) I 89 g. Industriell h. Lastede i. Ståltru Maned. produk jernbane stens ordresjonsindeks. 4vogner. reserve.' ( Indeks 4 00) =00. ( 000 tonn.) Arsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli TOT August September Oktober November Desember Innførsel. (Mill. $.) k. Utforsel. (Mill. $.) : J 382 I. Gullinnforselsoverskudd. (Mill. $.) ± : ± ± ±53.2 ±67.4 Pr. iste i efterfølgende måned. 2 Ultimo måneden. 3 Ved fornyelse. Gj.snitt for måneden. 4 Korrigert for sesongsvingninger. Ny beregning. Sverige. Ekonomisk Översikt. Kommersiella Meddelanden. Sociala Meddelanden. Svensk Finanstidning. Danmark. Statistiske Efterretninger. Vareomsætningen. Finnland. Bank of Finland. Monthly Bulletin. Kilder. Tyskland. Wirtschaft und Statistik. Vierteljahrshefte zur Konjunkturforschung. England. Board of Trade. London & Cambridge Economic Service, Monthly Bulletin. Labour Gazette. Frankrike. Bulletin de la Statistique On rale de la Fra ace De Forenede State Bradstreet. Federal Reserve B lletin.

13 Aperçu mensuel de la situation économique. (Traduction française des rebriques.) 42.. Taux d'escompte de la Banque de Norvège. 2. Circulation des billets de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 3. Avances et portefeuille de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 4. Dépôts A vue de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 5. Avances et portefeuille de 83 banques privées les plus grandes A la fin de chaque mois. 6. Dépôts des banques privées A la fin de chaque mois. 7. Réescomptes des banques privées à la fin de chaque mois. 8. Avances et portef. de 62 caisses d'épargne les plus grandes A la fin de chaque mois. 9. Dépôts de 62 caisses d'épargne A la fin de chaque mois. 0. Opérations de valeurs A la Bourse d'oslo.. Cours des obligations. 2. Nombresindices des actions. Actions industrielles. 3 Toutes les actions cotées h la bourse. Nombre des faillites. 4. Nombre des concordats préventifs. 5. Moyenne des cours de change cotés A la Bourse d'oslo. 6. Pourcentage du prix de la couronne A New York comparativement A son prix au pair. 7. Volume des transactions de valeurs entre la Norvège et l'étranger. Achats. Ventes. 8. Nombresindices de volume du commerce. 9. Valeur d'importation totale. 20. Valeur d'export. 2. Excédant de l'importation. 22. Recettes de la douane. 23. Importation de houille et coke. 24. Importation de pétrole et benzine. 25. Importation des tôles de fer. 26. Importation de fer en barres. 27. Exportation de bois. 28. Exportation de pâte de bois et de cellulose (calculé A sec la pâte humide réduite A la moitié). 29. Exportation de papier et carton. 30. Exportation de morue séchée et salée. 3. Exportation de harengs frais et salés. 32. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 33. Production en vente de pâte de bois et de cellulose (calculé A sec). 34. Production de papier et de carton. 35. Trafic des marchandises aux chemins de fer de l'état(ofotbanen non compris), marchandises transportées, nombre des wagons A marchandises. 36. Mouvement de la navigation, navires chargés arrivés et sortis. 37. Nombresindices des frets maritimes. 38. Chômage. I. Nombre de chômeurs syndiqués A la fin de chaque mois en V o du nombre d'ouvriers rapporté. II. a. Demandes pour 00 places vacantes. b. Excédant de demandes. 39. Nombresindices du côut de la vie et d'alimentation. 40. Nombresindices des prix de gros. 4. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef des banques privées. c. Nombresindices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombresindices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation Danmark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées_ c. Nombres indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de porc. h. Exportation de beurre. Finlande. a. Circulation des billets de la Banque de Finlande. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombresindices des actions. d. Marchandises transportées aux chemin de fer l'état. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de bois (scié). h. Exportations de pâte de bois et papier. Allemagne. a. Monnaies en circulation : Total. Circulation des billets du Reichsbank. b. Crédits industriels et commerciaux des banques d'émis. et des banques privées. C. Taux d'emprunt du jour. d. Nomb.indices des actions (valeur d'or). e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de la production. g. Wagons chargés de chemin de fer. h. Importation, valeur d'or i. Exportation, valeur d'or.. RoyaumeUni. a. Circulation des billets de la 4 Bank of England» et de l'état. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombresindices des action s. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. j. Mouvem. d'or de la «Bank of England». France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Avances A. l'état de la Banque de France. c. Pourcentage du prix du frc. A New York comparativement h son prix au pair. d. Nombresindices des actions. e. Nombre de chômeurs secouris. f. Nombresindices de la production. g. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). h. Importation. i. Exportation. Etats Unis. a. Monnaies en circulation : Total. Bil lets des «Federal Reserve Banks». b. Avances aux agents de change. c. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. 'Nombresindices des actions. f. Nombresindices d'occupation dans l'industrie. g. Nombresindices de production. h. Chemin de fer, wagons chargés ; nombresindices. i. Ordres non exécutés de U. S. Steel Corporation. j. Importation. k. Exportation.. Excédant de l'importation d'or.

14 277 Nr. 7 og 8. Folkemengdens bevegelse i sammenholdt med tidligere år.' Riket. Bygder. Byer Ekteskap. lste kv a'2net» ' :3dje» de» Tils.I iste kv net» Levendefødte 3dje» de» Tils iste kv net D Døde dje» de D Tils L 9 98 iste kv. Overskudd net» av fødte. 3dje D de D Tils Tallene for 4. kvartal er i alle år for høie, da samtlige giftermål, fodsier og dødsfall blandt dissentere som tilhører ordnede samfund er regnet med her. Utvandringen til oversjøiske land i sammenholdt med tidligere år. Måneder. Norske utvandrere.' Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på besøk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember li 5 Tilsammen Over følgende havner : Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondhjem, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund. 2 Foreløbig opgave

15 Sammendrag av manedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva.. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker.. 'Juni banker. 000 kr. Ved utgangen av : Mai Desember banker. 70 banker. 70 banker. Desbr. 927.i Juni banker. juli banker Innestående i og 600 i regn. med utenl. banker Verdipapirer (ihendehaverobl., aktier o..) 5. Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og andre utlån 8. Utlån kassekreditt Faste eiendommer og inventar Omkostningskonto Andre debetposter Forvaltningskapital Mai 928. Juni kr. 000 kr. 000 kr. kr. 000 kr. 47 Oslo øvrige østlandsbyer ' 32 Østlandsbygdene Oplandet : Byer.... ' : Bygder Sørlandet: Byer Bygder Bergen øvrige vestlandsbyer Vestlandsbygdene Trondhjem Trondelagen: Byer Bygder NordNorge : Byer :Bygder I alt : Byer : Bygder Samtlige banker kr kr kr. 000 kr kr Passiva.. Sparebankens fond (grunnfond og andre) 2. Innskudd i alt a. Innskudd pft folio b. Innskudd pa alm. sparebank vilkår og på op 962 sigelse I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker e. Andre sparebanker regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellemregning 6. Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, provisjonsagio o Andre kreditposter Forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet [ Innskudd i de større sparebanker. Antall banker. Juni 927. Innskudd ved utgangen av : 62 banker 62 bank,r 70 banker. 70 banker.j 70 banker, A n m. Utarbeidelsen av statistikken er fra og med januar 928 overtatt av Bank og Sparebankinspeksjonen. De sparebanker som tas med representerer ca. 8 pct. av samtl. spareb.s forvaltn.skapital. I lnklusive årets renter.

16 I 279 Nr. 7 og 8. Sammendrag av månedsopgaver innsendt ti! Bank og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker. Juni banker. Desember banker. Derav 39 u. likv. og adm 9 banker. Juni 928. Derav 89 u. likv. og adm. Juli banker. Derav 39 u. likv. og adm. Aktiva. i 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank , Utenlandske sedler og mynter I mellemregn. med innenland ske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro I mellemregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner Aktier Pantobligasjoner Innenlandske veksler,, vekselobligasjoner og checker Div. debitorer, kassekred. m.; Uten!. veksler og checker Løpende remburser Bankbygning eller aktier i fast eiendom samt inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aktiekapital Rekambioveksler m. v regning med eget hoved kontor, filial eller avdeling , 209 Omkostninger m v I kndre debetposter Tilsammen aktiva ` j70657 Passiv a. kktiekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd f(a. almenheten på opsigelse ell. bestemt tid mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker mellemregning med utenlandske banker nostro mellemregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Diverse kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning i » for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl Rediskonterte veksler, veksel obligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto M. V....,,,, 7A J Andre kreditposter.... "" " k Tilsammen passiva C A n m. Disse banker representerer 98 pct. av samtlige aktiebankers forvaltningskapital.

17 *Ja.rensliniq.0.4.laaiongu uajoca ajpuv '.3ip!mapoA *slapulirmaua9 0 C).4 o ri C) c). c. vri N m N,.0 0 CO,4 04,, V 0 t. C, ko e_r) 0 M I ca r. es) 0 Ot. ċ, co di 0 0 g, ca t' u.3 GN ke' C> 0, ci cr, ri N t. ri,, cc, ri 0 GO 0 QO cl?i t, cr, ri.0 es) ,...,:z ',..,,. GO 04 t CO.0 N c0.4 kcz CO 7i 6, r. r. 0 C) C) C) C) C) c. c. c, 0 C, 0 cq ca Csli G', G, G., ri ri ri coc.,c0,4 cq,f4.c.d r. 0 CO co o a, 4o, co cx) co co co c, c, c G, 0 r. rl ri ri ri ri rl 0 0 ri CZ) Cf) 'id, C) 0 M CO G, CC, r. C) C) C) CM C, CM CM CM C) r. GO cm cm cm cq ri ri ri r. ri 0 0 ri C,,ti G.0 CD CO,ti,ti t,,t4 f) GY) CY) ri 0 C5, C, C, 0, 0, CM CA CX) 00 4, G., 0 r. rri ri ri ri rl ri ri t.,,*,., C/ ts,../' ON 0 0 OC C...* 0 cc, it% c%,..z,,,., o c% c% c% c% cz c% c% c%.o C4 C\ C\,,,...4 6, C,2 ',...4 ',.. V4 V4 V, V, V, V4 V, ri ri ri ri ri ri ri ri ri rrl r. v 0 CO CO f) ko,i4.44,t C. CO CO QD CO CO QD CD ri r. r. ri ri rri ri ri 00 t 0 C, GO C, C 0 ri Cr Cr 00 C, C, ri CM C, C, ri C) cp co co ko ko cs, co co co ut ut ut ko ko co IḺ D 0 ICJ QO CD ri ri rl rl ri ri ri ri ri ri ri ri ri.. ri ri r. ri v. ri.,,.... l) C, C, C.. CO Cr CO tr. C, Cr 00 Cr CO CO CO di le) f) C) CO C.., Cr CO CO CO CO QD QD QD c0 QD QD CD CO CO ad QD QD CO cc, r. ri ri rl ri ri ri rf 74 v. ri ri ri ri ri ri i4 ri ri i.., CO ri CO 0 CO Le) 0, t cti Ci.) di le) tr C.. CS) CO e) CO CO CO CO CO tf? CO r. r.. li 7I ri ri ri Ir. ri r.,....* 0' t',...,* CNI %. Q N. N. ( Q.0 QO i... C. CZ CZ cs),.z CS) CS) %) CZ CO c.0 V, V, V, V, V, V, V, V, V, V4 V, Ve C, GO ri C, 00 Cr C, C.. CZ f) CO le) le, C) le) f). ri I.. ri r. ri ri r....,. 0,f C.,, "., 0,,..0,.:, ÇO,..Z CZ Z,D,..0 %., V, V, V, V., ^, '' ", V.4 *Ja.ren*avi. c),... G, QD co cm,ii,, cm ut cq ce, QO QD CO C, 0 ef Ce gt CD C 0 r. Cr r. Cq QD C.. C, 4 44, 0 0, 00 00, 0, CM CD.0 0 G9 r. r.r. r. C) r. r. 0 C) C) 0, r. r. C.) C:, C) C, Cr, C, C, C, CS, C, co 00 4 No alsituarm Ix 0, 0 C, GNI cg C, 04 0, ri ri ri ri 7r4 ri r. ri ri ri 774 ri. 0403IS O JWI i, I/ u ni s 4,, pn ll 3c 0 C) r4 M C' cq ef Cq cg CD r. 0 cn. Qt ri cg 4 ri 44 d, C) c I, 0,.., 0 c) c, a, CO CX) 00 f fr CD CZ) CS) CC.,...0 LC, Itt ri ri ri ri 4 ri ri ri ri ri ri I4 c) c, c c, c, cc, t c, c) c).r. 0, U., e) le) di C) le) CO..,t C,.C, CO CO ri 4 74 ri ri ri 74 ri r. ri 47 ri co OD C4 cg.44.r. CO Cr tr Cr. tr Cr Cr Cr ri ri ri ri ri ri ri ri "JaitAMS3lai XI C) Cr, t C, 00 Ut C) Ce v. C, G. C, ri,. c...,...,,,,,,, c..., Ot Gq r. 00 GO Gq,f Gq t, C.,.C: C) r. r. r. r. r. Cq Cq U, C) C) C) C) c, 0, 0/ G. C. G. ef.0 ett ef ef C. G.... ee e. r. cn cs, cn cn 0, 0, Cn 0, C) C) C) C) 0, 0, 0, cn c, 0, cn cn 0 VI 0, 0, , 04 VI 0 VI 0 ri ri ri ri ri ri ri ri G ri v4 ri ri ri ri ri rf. Ji du d No asoiniia3 C) 0, at a, d, c 4 ef ef CD 4 Ct e. CD CD 0, C, CI, C, CD 00 CO 0, te CD c0,,,,d,,v C) C) C),, cg 0, 00 a) C) C) C) 0, dt CID Ce Ce C.. Q0 4 4/ 4 4 4/ ef 4, G. C, G. C, 0, Ce, te te C.. Ce Ce te Ce te Ce c0 CO CD CD QD r. CO GY) 0 0, ri 0, NI C, GNI 0 C, G, 0 v ri r. ri ri ri ri ri i.ri rf Tr, i..., ri ri ri ri `assvmaii 'IIIA C) CO C, ri Cf? Cr. ri v. ri CM C, C, CM C, C5, CM tr tr. tr Cr Cr h. tr C I, Cr. tri Cr C. tr Cr tr. Cr Cr Cr. Cr. Cr tr. *Ja.MA0.j, 'HA 0 cs, CO CO ri CM V) :ili. CO rl ri v. ri ri ri ri C., C5, C3, in = CT, Gn = C, C3, 0, C3, C., 8:7, CS, Cr, C C, C'D Cr, C, CS, ri C, 0 CV 0 ri CA G, 0 0 v. ri 7i 74 rri ri ri ri I4 rl vi ri ri vr4 ri r. ri ri ri ri s e c, Tuatuao c) t cez,r,., C c C) C) Cn QD C, ef et, 4 T. e. CD CD 00 te 00 GO cd,f,,,..4 r. r. C) C) aq C /4 C) C) C) C) C) C) Of r. C) 44 C, f Xt ',/, :4 ii Ot Ot Ot aq Gq r. C) C, 0, 0, C, 0, cn cn cn Cn C) C) 0, Cn Cn Cr, 0, cn 0, ri cg 0, ct ag ri , 0 cq cm cq cl cm cq cq cq ca. ri ri r. ri r. ri ri ri ri ri ri ri 4 rif r. uals.inhl 'IA *Jaiitlatu No uiar *A CM Cr f) C, Cr C) 00 C) 0c lf) di t. t, cd QD t QD C t c c t... c) 47:,,z)., ctt c) c, aq 00 t cq,,...,.., c),.0 et aq,4 c.0 c0 cn ct, c0 0 0 C, co u'z ke) Lc, ut co to ko.44.,s vt cc c.e, d, cg C. d, 00 GO Cr. tr. Cr. tr Cr. Cr tr. Cr CO CO C) le) e) le) le) f) C) le).4i di.4 di.4 rzti,i.4..,,,,..d.,.4..,,.,4 cq GNI 0 T. ri ri ri ri ri 'brri ri ri ri r. rri 7 ri r. ri r. r, ri ri ir, ri ri ri ri ri ri ri ri. r, ri ri ri i. o c, es,... t. cr,,t4 dr, 0, 0,. dt cg GO CD. 4 4/..,0 00 C, 0/ ef Ce Q0 CD ri v.l ri vri r. vrf ri v. ri ri ri r4 0 0 r. aft() No iasuaag 'AI rn..4 co 0 Cn CO v. co ct cm cm Ce). aq. 0 0, Q0'4 ef ef 0 0, G4 ri ri ri ri 7. vri ri ri r l ri ri cs, d,,4 c c),4 v cm C. C. G. v C. C. G. C. 7, ri ri ri ri ri 74 vri C) C, 0, CM Cr *NutuplatN IN. r. f c d, QD r. 'D ut QD,i c 0, Cg 0 C) cg 0,.4 t a, t. to 00 c, aq,n C) Cg dt 0, QD,V 0, 00 c c c c co co d, d, 4,4 44,I,N 0, il,fl,4,i,...$,V d, d, Ut.t.t rf G., 0 0 ri ri 7 rri ri No aajjo4s.9,4 III rl ri ri ri ri ri I. 44 ri ri 7 ri ri ri vri r. ri ri ri vri ri ri ri ri rri ri ri vrf 7 Jairquislaunai alsituquv II c) C).. ci ri G, c., ktt G,.., 4t CI co C, ri co Itt... Gq lit cn cn cn c0,n r 0,.0 cg cg Cql r. CD Cn 0, cn 0, C, 0, C,, Ca, al r. r4 ri ri v.i ri ri ri ri 0, r C) 0 C) dt d, 0, co CD Ce re QD co co dt d, d, d, d, ut d, ut d, r. v r. r. ri ri v. ri ri 77 ri ri 0 CO r rt. C dt,v dt,v,v ri ri ri ri ri r. aaimuislatia3i ansiicitlaaa 'I 0 C),..., c,,4 GNI a) c 0 ced co CM 0 c, cn c ri ri cq,. c,..4 cg CD.0 OD,V 00,V,B. rri CM C, C, 0, <5, 0, 0, CX) GO CY) 0, 0 74 rri ri r. ri ri v. rl r. 7.., 0, 00,V d,,v 0, cg C) CO 0, 0, Cf) tr. tr. C CO CO 00 CO Cr tr tr. ri vri ri 74 ri r. yri 7r 0, C),,,t, c 0, c0 I, 00 CX) 00 GO 00 Cr t ri 7 ri,4 irri ri v. r ' L. CI) ' ',LI r , ti, ;..,. ; CO 0 r,.., 4:), ;..,, L.,..., i,..,....,).4i..,..), C3 4, g a), Cij E '8 ;"4 cl.. I.,.... CZ C4 P Ci = ''' 'al '.Qc E = =.. = Z,/, '''' * c.) o clj a) 0 ;... ÇA :'..,; Z t)0 cu a) & cop..,,..,,. +6,, ' 0,co a: gt. cz "5 Z V,... 0 a.) c"",' c) ct sa, cz: z m cu,..% o ci...;..:,.,.; c.: c.: c., c,.. c... al r.t. <t.f.f.i,cn 0 Z gz.f ;.,...,...,.,.f.', coo CD.Z gz VZ e,) iti e) CC r CC) I'. 00 r i C, 0, C, C, 0, 04 :7 C'q 0 C7, Cn G, C7, CT, Cn ri.44 ri ri 44 ri ri v, ri ;.., ct g r. v) :::.., ',, 5. at sz. cz 5 5 = 4 LT. <.f.t...,

18 28 Nr. 7 og 8. Leveomkostninger og detaljpriser juli og august 928. Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostninger pr. 5 juli gir som resultat at hovedindekstallet med skatt blir uforandret fra de fire foregående måneder, nemlig 93. Uten skatt er tallet for juli 8 og for aug. 80. For august går indekstallet ned point til 92. Indekstallet for matvarer er gått op 2 points fra juni til juli, men er så gått ned 3 points fra juli til august, fra 7 til 73. Nedgangen den siste mined skyldes prisfall på brod, mel kål og poteter, de fleste kjøttsorter og sukker. Fiskeutgiftene er steget vesentlig på grunn av at makrellen nu er dyrere enn i juli. Indekstallet for kull, koks og ved er 69 for juli og august mot 7 for juni Petroleumsprisene er gått litt op. Tabell. Beregnede årlige leveomkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 3 barn med omkring 500 kroners inntekt (i 94) efter prisene i juli 94 og fra juni 927 til august 928. Varesort. I. Matvarer : Kjøtt Flesk.. Fiskemat Melk, smør, ost og egg Brød Mel, gryn, poteter osv. Kaffe Sukker..... Matvarer i øvrig.. Tilsammen Lys og brensel : a) Kull, koks og ved. b) Petroleum.... e) Gass og elektrisitet III. Beklædning IV. Husleie V. Skatter VI. øvrige utgifter. Juli 94. Juni 927. Mai 928. Juni 928. Juli 928 Aug. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Juni 927. Indekstall (juli 94 00). Mai 928. Juni 928. Juli 928. Aug $ $ a a. 623.io a. 252 a. 237 b b b. 235 b. 222 Hovedsum a39.0 a a a a a. 204a. 96 a. 95 a. 96 a. 95 b3075.oi b b b b b. 20 b. 93 b. 93 b.93 b. 92 Sum uten skatt oil I a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent.

19 Arbeidsmarkedet i 2. kvartal 928. Arbeidsledighetsinspektoratets situasjonsrapporter viser følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner under ett ved de offentlige arbeidskontorer pr. 5de hver måned fra januar til juli 928 og tilsvarende måneder i 927: Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli & I disse tall er ikke tatt med nødsarbeidere. Arbeidskontorenes månedsrappor ter viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn fra april til juni 928 og de tilsvarende måneder 927 Arbeidssøkende Over Ledige skudd plasser. av arb. søkende. April Mai Juni Pet. nedg '(z.) eller opg. (I) Aprilmai Maijuni Arb.søk. pr. 00 ledige plasser H Over Arb.søk. Arbeids Ledige skudd pr. 00 søkende. plasser. av arb. ledige søkende. plasser H 0. d H ± 0. Kvartalet viser som helhet gunstigere arbeidsforhold enn det tilsvarende kvartal i 927. Overskuddet av arbeidssøkende er i hver av kvartalets måneder mindre enn ifjor på samme tid. Antallet av arbeidssøkende er sunket sterkere enn i 927, likesom antallet av ledige plasser i april og mai er steget sterkere enn ifjor. Antallet av ledige plasser er dog fremdeles like 30it som ifjor i juni. Den sterke nedgang fra mai til juni i antallet av ledige plasser skyldes delvis den vanlige nedgang innen jordbruket, men for den aller største del en meget sterk tilbakegang i gruppen ulært arbeide". Dessuten er der nogen nedgang i jern og metallindustrien og for sjøfolk. Som i de foregående oversikter vil man sammenligne nivået nu (juni måned) uttrykt ved tallene for antall arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn med tilstanden i de foregående år. Man anfører tallene særskilt for samtlige kontorer, Oslo og øvrige kontorer Samtligej Arbeidss kontorer ìlrdigepl Oslo... Arbeidss I Ledige p øvrige kon J Arbeidss torer.. Ledige pl ,

20 283 Nr. 7 og 8. I forrige kvartalsoversikt blev nevnt at utviklingen ph arbeidsmark edet i den siste tid syntes h ha vært gunstigere i Oslo enn ved de øvrige kontorer. Denne gunstige utvikling i Oslo synes å ha fortsatt også i dette kvartal. Utviklingen innen de viktigste erhver vsgrupper i de siste måneder og de tilsvarende måneder 927 fremgår av nedenstående tabell over antall arbeidssøkende ved månedens utgang April. Mai. Juni. April, Mai. Juni. Jordbruk og skogdrift Industri og anlegg Derav : Metall og maskinind Trevareindustri Grafisk industri Ind. for nærings og nydelsesmidler Beklædningsindustri Bygningsindustri Vann, vei og jernbanebygging Landtransport Sjafart Handel og forretningsførsel Ulært arbeide I alle erhvervsgrupper har der vært nedgang i de arbeidssøkendes antall i disse måneder. Likeledes er antallet av arbeidssøkende på et par ubetydelige undtagelser nær (jordbruk og skogdrift i april, industri for nærings og nydelsesmidler i juni, landtransport i juni og ulært arbeide i april) lavere iår enn på samme tid ifjor. For k v in n er gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 00 ledige plasser for 2. kvartal 927 og 928 : April. Mai Juni Pet. stigning ( d ) J April mai eller fall (:) Mai juni I ,,... Overskudd Arbeidssøk. Overskudd Arbeidssøk. av arbeids pr. 00 ledige av arbeids pr. 00 ledige søkende. plasser. søkende. plasser., : _ 9.5 : 8.8 ± 5. 8 ; , : 5.6 Overskuddet av arbeidssøkende er gått betydelig ned i de siste måneder, likeledes er forholdstallet arbeidssøkende pr. 00 ledige plasser sunket. Enn videre er tallene ihr adskillig lavere enn i de tilsvarende måneder ifjor.

21 I de viktigste erhvervsgrupper var antallet av arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang følgende: April. Mai. Juni. April. Mai. Juni. Jordbruk Hotell og kafédrift Tjenestepiker Vask og rengjøring Industri i alt Handel og forretningsforsel I alle grupper med undtagelse av vask og rengjøring har der vært nedgang i de arbeidssøkendes antall i 2. kvartal Gjennemgående er også tallene lavere iår enn ifjor, de viktigste undtagelser danner tjenestepiker og vask og rengjøring. I de forskjellige deler av landet stiller antallet av arbeidssøkende menn og kvinner ved månedens utgang sig således i 2 kvartal 927 og : Antall arbeidssøkende ved månedens utgang April. Mai. Juni. April. Mai. Juni. Menn: I alt Østlandet Sørlandet ' Vestlandet Trøndelagen NordNorge Kvinner: I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelagen NordNorge For m enn en e finner man at antallet av arbeidssøkende i de enkelte måneder i 2. kvartal 928 ligger under fjorårets på Østlandet, på Vestlandet, i NordNorge og delvis i Trøndelagen, mens det omvendte var tilfelle på Sørlandet i mai og juni. For k vinnene er tallene på Østlandet under de tilsvarende i 927, likeledes i det store og hele på Vestlandet. I Trøndelagen og delvis i Nord Norge er tallene derimot Were iår enn ifjor. Tallene for Sørlandet er for små til å bygge på. På grunn av Hydros nyanleggg har tallene for Por sgr un d særlig interesse. Disse stiller sig for mennene således for de enkelte måneder : April. Mai. Juni. Arbeidssøkende Ledige plasser

22 285 Nr. 7 og 8. Tabell. Den offentlige arbeidsformidling. April, mai, juni 928. Menn. Kvinner. Landsdeler og større kontorer. Ledige plasser. ;A T./ PI Cll cd _F? Arbeidssøkende. Arbeidssøkende. Ledige plasser. E7,, April 928. Tils Østlandet Derav : Oslo.. Drammen.. Fredrikstad ' Skien Sørlandet Derav 9 : Kristiansand Vestlandet Derav 30 : Stavanger Haugesund Bergen Trondelagen Derav: 57 Trondhjem NordNorge Derav : Narvik Kirkenes Mai 928. Tils Østlandet Derav : Oslo.. Drammen. Fredrikstad Skien Sørlandet 6/4, Derav : Kristiansand Vestlandet Derav Stavanger Haugesund Bergen Trøndelagen Derav : Trondhjem NordNorge Derav : Narvik. 7 8 Kirkenes Juni 928. Tils. Østlandet Derav : Oslo Drammen. Fredrikstad Skien Sørlandet Derav 9 : Kristiansand , Vestlandet Derav : Stavanger Haugesund Bergen Trøndelagen Derav : Trondhjem NordNorge Derav : Narvik Kirkenes Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser).

23 i Tabell 2. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i juni 928, fordelt efter erhvervsgrupper. M e ii n. Kvinner. Erhvervsgrupper. Arbeidssøkende. <i), =..., ccs o ti r. p,,, a> r, g 4 :, Ledige plasser.,.,..,...: 7'3,, `',,,, acd,:,,:i g gi cu.,' a) t.,i :,: r.' (7,3..t.t9 G",..; a),,,, Ei 4.,a) c P.4 Arbeids søkende. 4..; Td4. 6, og ''' E rn r,, (),,,, 0 cd, Ledige plasser. 3 2, 74,,, cll.>,...,4 = ",ii, Cf, g c,,t, g% :., ',z' 'Pt 'ts) '')., T).< f, c' c''';) `c`å 72.% cd ::t.. Zi P:. Immaterielt crhverv : ' 2. Jordbruk og skogdrift `2 3. Fiskeri 57 : _ 4. Jord, sten og cementindustri.. I Metall og maskinindustri i 4. I 6. Skibsbyggingsindustri Betjening av kraftmaskiner til lands _ 8. Trevareindustri i 9. Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn b. Murere og murarbeidere C.Andre [0. Papir og tremasseindustri ll. Grafisk industri ! [2. Beklædningsindustri , `, L3. Tekstilindustri I.4. Industri i lær, horn, hår og gummi Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings og nydelses I midler 63 5' Sum 46. Industri I :24 7. Handel og forretningsførsel. a. Kontorfunksjonærer b. Butikk og lagerfunksjonærer I Sc C.Arbeidere ved handel.... I 47 : Landtransport i Vanntransport: a. Dekksfolk. I b. Maskinbetjening _ C.Andre O. Hotell, kafé og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : I a. Tjenere b. Vask og rengjøring I Vann, vei og jernbanebygging Bergverksindustri Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) i Tilsammen , 7 245, Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens lop flere enn ansatte (besatte plasser).

24 287 Nr. 7 og 8. A/S Vinmonopolets salg av sprit, brennevin og vin i iste kvartal (jan. mars) Mars. Febr. Jan.. kv. 4. kv.. kv. 4. kv., Liter. Liter. Liter. Liter. Liter. Liter. Liter. Sprit 60 pct _ Engros (til samlag) I detalj Direkte til private Gjennem utsalg Brennevin i alt , 34 i} Engros Skjenkeberettigede Legasjoner, s,ib m. v Samlag Med. bruk Tekn. bruk I detalj Direkte til private Gjennem utsalg Innenlandsk brennevin Engros , _ Skjenkeberettigede Legasjoner, skib m. v :: Samlag Med. bruk t Tekn. bruk I detalj 2, Z Direkte til private Gjennem utsalg Utenlandsk brennevin t Vin 9, ! Erz gros e Skjenkeberettigede Samlag , 39 73: Annet en gros ! I detalj 44í n Direkte til private t f Utsalg og forhandl Sterk vin , En gros Skjenkeberettigede : Samlag ' Annet en gros u ; I detalj , Svak vin En gros , :Skjenkeberettigede Samlag Annet en gros I detalj Fruktvin En gros En detalj Sprit 96 ' ; do. til med. bruk do. til tekn. bruk Sprit med tilsetning til tekn. bruk Skattefri sprit til tekn. bruk Fratrukket for varer som er returnert, erstattet for brekkasje, manko etc. 2 På grunn av en ny beregningsmåte fra mai måned 927 er de eldre tall 23 pet. for store. Vinmonopolet omsatte for kun 96 pet. sprit. 4 Herav til samlag 448 liter. 5 Dessuten til medisinsk bruk 590.

25 IL Meddelelser og spesialartikler. Optjente bruttofrakter i 927. Man meddeler nedenfor en opgave over de i utenriksfart i 927 op tjente bruttofrakter. Dampskib. Motorskib. Seilskib, Tilsammen. I alt. Herav månedsfrakt. I alt. Herav månedsfrakt I alt. Turfrakt. I alt.. Herav månedsfrakt. 000 kr. 000 kr 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Oslo Bergen Tønsberg Haugesund Stavanger Drammen Trondhjem Arendal Kristiansand Øvrige tollsteder J Tilsammen » ) » ) >> » » I 927 blev der optjent brutto ca. 423 mill. kr, en nedgang fra 926, på 7.2 mill. kr. eller.c9 pct. Denne ubetydelige nedgang skriver sig fra stigningen i den norske krones verdi. Gjennemsnittskursene på X er fra 926 til 927 falt med 4.9 pet. Bruttofrakten har således ikke på langt nær gått ned så sterkt som valutakursene. Uttrykt i L har bruttofrakten øket fra til i 927 eller omtrent 5.5 pet Dette skyldes delvis de hoie frakter i begynnelsen av året under kullkonflikten i England, men stigningen skriver sig også fra økning i tonnasjen. Norges handelsflåte er steget fra tonn brutto ved utgangen av 926 til tonn brutto ved utgangen av 927. økningen faller utelukkende på motorskibstonnasjen med hele 9. pct., mens dampskibene har gått litt tilbake. Det viser sig da også at der av motorskibene tross kronestigningen er optjent et store fraktbelop i 926 enn i 925, nemlig 97.3 mill. kr. mot 79.9 mill. kr. For dampskibenes vedkommende er der en nedgang fra mill. kr. til mill. kr.. Av den samlede bruttofrakt blev 26.2 pct. optjent i månedsbefraktning, mot 25.0 pct. i 926 og 24.2 pct i 925. I Herav kr. optjent i månedsfrakt.

26 289 Nr. 7 og 8. Omfanget av utenrikshandelen i 2net kvartal 928. Innf Ors els v er di en i 2net kvartal iår er beregnet til mill.. kr. mot mill. kr. i 2na kvartal ifjor. Der har altså, til tross for kronestigningen, vært en økning ph 7 9 mill. kr. eller 8 pct. Ut f ør sels v er die n er i samme tidsrum Øket fra 50.6 mill. kr. til 56.9 mill. kr., eller med 4 pct. Da innførselen er steget sterkere enn utførselen, blir det en økning innførselsoverskuddet, fra 8 7 mill. kr. i 2net kvartal ifjor til 93.3 mill. kr. iår. For første halvår ihr utgjør innførselsoverskuddet 64.0 mill. kr. mot 09.9 mill. kr. ifjor, altså en økning ph 54. mill. kr. I juli, ihr var dog innførselsoverskuddet mindre enn i juli ifjor, så at hvis også, denne måned regnes med, utgjør stigningen 49.8 mill. kr. Nedenfor gjengis resultatene av de vanlige volumberegninger. Disse viser verdien av innførselen og utførselen av de viktigere varer beregnet efter prisene i 93, hvorved altså prissvingningene bortelimineres. lrinforsel. Utførsel. 2net kv. Mill. kr. Mill. kr. Relative tall. Inni.Utf. Inntørsel. Utforsel. 2net kv. Mill. kr. Mill. kr. Relative tall. Innf. Utf s 83m Innførselsvolumet er øket med 8 pct. fra ifjor, mens volumet av utførselen er øket med 3 pct. Utviklingen fra kvartal til kvartal i de senere år fremgår av følgende sammenstilling : Innforsel. Utforsel. Mill. kr. Mill. kr I ste kvartal fiet dje de Både innførselen og utførselen svinger med årstidene, og man har derfor korrigert tallene for sesongbevegelsen. (Se Stat. Medd. 924 nr. 9.) Da, tallene delvis er betydelig påvirket av de registrerte kjøp av skib fra utlandet,, har man i parentes anført innførselstallene eksklusive skibene. Innforsel. Utforsel kvartal 08 (00) 00 (03) 2)(6) (02) 2,09) 22 (8) (04) 29 (23) (03) 27 (22) 9 27 Den sterke stigning i innførselen som gjorde sig gjeldende ifjor kulminerte i 2net halvår. For iste kvartal iår noterer man nedgang, avbrutt av en ubetydelig stigning i 2net kvartal ; men tallene ligger som nevnt betydelig over tallene for lste halvår ifjor. Utførsel en viser en betydelig nedgang i net kvartal iår fra iste kvartal ; men da var der også rekordutførsel. Utførselen er som nevnt ca. 3 pct. større enn i 2net kvartal ifjor.

27 Av nedenstående tabell vil man se at stigningen i innførselen fra 2net kvartal ifjor skyldes en øket innførsel både av forbruksvarer og av produksjonsfornødenheter. Stigningen er omtrent den samme. Den samme tendens kunde man konstatere i 927 og iste kvartal ihr. Av de grupper som vesentlig omfatter forbruksvarer ser man at der er stigning for matvarer av dyr, frukt, grønnsaker m. v. og manufakturvarer, mens der er nedgang i innførselen av spirituosa og fabrikater av skinn m. v. (skot0i). For de grupper som vesentlig omfatter produksjonsfornødenheter er der også gjennemgå,ende økning fra 2net kvartal ifjor. Stigningen i utførselen fra 2net kvartal itjor skyldes en økning i utførselen av råvare r. Utførselen av mineraler er således steget en del ; også for fisk noterer man litt høiere tall. Fabrikater (a : industriprodukter) viser derimot samme tall som ifjor, når alle varer ses under ett. økningen i utførselen av fett, oljer etc. og papirmasse opveies således av nedgangen for papir og kjemiske produkter. Innførsel. Omfanget i 2net kvartal 93 = 00. 2net kv net kv. 2net kv net kv net kv Innførsel i alt Varer til forbruk Varer i produksjonsøiemed. Matvarer av dyr Kornvarer Kolonialvarer.... Frukter, grønnsaker m v Spirituosa o. lign Spinnestoff Garn og tråd o... Manufakturvarer Hår, fjær, skinn o Fabrikater av skinn, ben o.. Talg, olje, tjære, gummi o... Mineraler, rå og halvforarb fabrikater. Metaller, rå og halvforarbeidet. Metaller i arbeide Skib, vogner, maskiner etc I Utforsel. Utførsel i alt 96 Råvarer 92 Fabrikater 98 Fisk 00 Hermetikk Andre matvarer Fett, olje etc 308 Trelast og trevarer, halvforarb. 56 Tremasse og cellulose 57 Papir 35 Mineraler, rå og halvforarb.. 77 Produkter av kjemisk industri 9 Metaller, rå og halvforarb. 96 j 'AT 8.46

28 29 Nr. 7 og 8. Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i 927. I tabell vil finnes kvartalsopgavene over lønninger ved Statsbanenes, Vassdragsvesenets og Telegrafvesenets anlegg, i tabell 2 kvartalsopgavene over lønninger ved havneanleggene, i tabell 3 halvårsopgavene over lønninger ved veianleggene,' og tabell 4 gjelder arbeidsstyrken og samlet utbetalt lønn. t abell 5 den samlede arbeidstid. I lønningsstatistikken skjelnes der mellem ordinært arbeide og nødsarbeide Timefortjenesten beregnes på grunnlag av det samlede antall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende slags arbeidere. De tidligere opgaver, som går tilbake til 4. kvartal (2. halvår) 920, er tatt inn i følgende nummer av Statistiske Meddelelser : 92 nr. 2, 922 nr. 5, 923 nr. 2 og 8, 924 nr 9, 925 nr. 6, 926 pr. 5 og 927 nr. 5 og 6. Da planen for statistikk en er uforandret, kan opgavene for så vidt sammenlignes. Men det må erindres at det er forskjellige og ulike store anlegg som kommer med til forkjellige tider. Lønningene ved de forskjellige slags anlegg beveger sig gjennemgående parallelt. Timefortjenesten var således (beregnet som veiet gjennemsnitt for vedkommende anlegg) for arbeidere i ordinært arbeide : Vassdragsvesenet :Statsbanene: Telegrafvesenet: Veivesenet 2 : Havnevesenet: Akkordarbeidere : Håndverkere,. Dagarbeidere. A kkordarbeidere Håndverkere.. Dagarbeidere.. Dagarbeidere.. I` Akkordarbeidere A Dagarbeidere. I Månedslønnede. Timelannede... kv. 92. Kr. 4. kv. 923 Kr. 4. kv Hr. 4. kv Kr. 4. kv Kr _ Lønningene ved nødsarbeide ligger selvsagt stadig lavere enn ved tilsvarende ordinært arbeide. Som nevnt i forrige oversikt er forskjellen størst ved Statsbanene og minst ved veianleggene. Angående bevegelsen i disse lønninger til 926 henvises til Statistiske Meddelelser 927 nr. 5 og 6 Fra 926 til 927 er lønningene på en enkelt undtagelse nær månedslønnede folk i Havnevesenet falt. Lønnsfallet dreier sig om i Vassdragsvesenet mellem 7 og 8 pct., ved Statsbanene gjennemsnittlig ta. 2 pet i Telegrafvesenet vel 6 pet. og i Veivesenet mellem og 4 pct. Representativt utvalg. Opgavene i tab. 5 er derimot fullstendiae 2. halvår 92, 2 halvår 923, 925, 926 og kvartal Revidert tall for Telegrafvesenet. Det ifjor anførte var ikke helt sammenlignbart. tre,,

29 928. z 92 Tabell. Lønninger ved Statsbanenes, Vassdragsvesenets og 7elegrafvesenets anlegg i 927. Norges Statsbaner. a. Ordin. arbeide.. kvartal b. Nødsarbeide.. kvartal Vassdrags og Ficktr isit et svesenet. Nore kraftanlegg.. kvartal bi s, bio 72 cs 7.; Akkordarbeidere. Antall timer. Almindelige arbeidere. Hoieste og laveste gj.snittsfortjeneste Totalgi.sn. fortj. Pr., n time. time..,, '' Dagarbeidere. 7 bi,) tx Højeste og 7:.2: Antall laveste f timer. gj.snittsfortj. 'El' Total gjsn. fortj. Pr. bi tk a, 5, ' 4 73 pr. time. time. 0',, Antall timer. Håndverkere. Højeste lavegste gj.snittsfortj. pr. time. Totalgj.sn fortj. pr. time. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. i : : Telegrafvesenet. 2. kvartal Tabell 2. Lønninger ved havneanlegg i Antall timer. Almindelige arbeidere.. kvartal. 2. kvartal. 3. kvartal. 4. kvartal. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall tiwer. Gj.snittsfortj. pr time. Antall timer. Gj snittsfortj. pr time. Antall timer. Gj.snittstorn. pr.time. Kr. Kr. Kr. Kr. distr. 4 Månedslonnede Timelønnede distr.» j Månedslønnede Timelonnede distr.(' Timelønnede Månedslønnede distr. 7 Månedslønnede Timelønnede distr.' 5. Månedslønnede Timelønnede Samtlige J Månedslønnede anlegg. Timelønnede I Opgavene gjelder anleggsarb., tunnelarb. er ikke tatt med. 2 For Telegrafvesenets inspektørkretser. 3 Kun ordinært arbeide. 4 Fra Svenskegrensen til Kristiansanot. 5 Era Kristiansand til Stat. 6 Fra Stat til Støt. Fra Støt til Finnmark fylke. 8 Finnmark fylke. N't

30 . 93 Nr.7og8. Tab. 3. Lønninger ved veivesen. (40 representative anlegg fylkesvis i 927.) Fylker. ad Antall timer. Akkord. iste halvår. Haieste Og laveste gj.fortj pr. time ved anleggene i fylket. Timelønn. Antall timer. Højeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket. a n a n Antall timer. 2net halvår. Akkord. Timeløn n. Højeste og laveste gj.iortj. pr. time ved anlegsene i fylket. Antall timer. Heieste og laveste gj.forti. pr. time ed anleggene i fyllet..ordinært a r b e i d e Kr. Kr. Kr.iKr. Østfold i.25i i 09.2 i Akershus i ii Hedmark Opland 2 Buskerud Vestfold i.40i Telemark AustAgder i VestAgder 2 Rogaland i i7 789 i.00. i 43 i.06 3 Hordaland Sogn og Fjordane Møre i i SørTrøndelag. i i.49 i 687 i.35 I NordTrøndelag i i5 998 i.06 i 880 i.05 Nordland 3 4 3i8 i Troms i i Finnmark i 6 07 i Tilsammen i i ib i i.8 i.20i.7 i.l2 i i.49.4 i los i i i Samtlige statsveianlegg 380 i I '.2 i.7 ' i i.39i O f.6 i i i. 30 i i i I os080 i i i.04 i.02 II. Nødsarbeide. Østfold Akershus i i i o 92 i i.o4.o so Hedmark i.4 i l20o0095 Opland i i2 987 i.02 i Buskerud i i i 0.70 Vestfold Telemark i AustAgder i VestAgder Rogaland i Hordaland i i4 o. 99 i.i3i.05 Sogn og Fjordane Møre... i i 3 SørTrøndelag 3 ito 894 i i.32i.05 3 NordTrøndelag i i i Nordland o Troms 4 ils 3 i.io i i Finnmark.. 2 i Tilsammen i 0.98 Samtlige statsveianlegg i 0.98ii7 i98 i 0.98 I 98 i i2 632 i i i i i ill i i i i i 0.9 i Gjennemsnittsiønn.

31 92E. 294 Tabell 4. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt lønn i 922. Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av : Gj.snittlig arbeidsstyrke i kvartalet beregnet efter ukerapportene. Samlet utbetalt arbeidslønn.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3 kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I. Jernbaneanleggene. 000 kr., 000 kr kr. 000 kr... a. Ordinære anlegg 0.4 Oslo Ostbanestasjon Drammensb.s ombygg. Numedalsbanen.. HamarElverumbanen , 74.0 Sørlandsbanen N. a. " S. b Raumabanen Trondhjems stasjonsarr. SunnanGrongbanen NamsosGrongbanen GrongSmalasen Voss Eidebanen Flåmsbanen Nordlandsbanen. Vossebanens partielle omb , , , Sum o '275. 0' b. Nødsarbeide. Omb. av Flekkefj.banen. Nordlandsbanen.. Sum 80 SO _ ! II, VassdragsogElektrisitetsvesenet. Nore kraftanlegg Veivesene Ordinært arbeide.. NødsarbAde Sum V. Havnevesenet. " L' Ordinært arbeide Nødsarbeide Sum 97.3[ ' V. Telegrafvesenet , Streik fra 9 mai.iste og 2net halvår 927.

32 295 Nr. 7 og 8. Tabell 5. Antall arbeidstimer. Statsbanenes anlegg.» Vassdragsvesenet. Havnevesenet.» Telegrafvesenet. Vei vesenet { Iste 2net 3dje 4de Iste 2net 3dje 4de lste 2net 000 t. 000 t. 000 t. 000 t. kv » D D » » » D » » D D t } ,5 34ddiee iste D net» , dje de» » Bud og flisegutter er ikke tatt med. 2 Yngre gutter og håndverkere er ikke tatt med. Bare Nore kraftanlegg. 4 Streik fra 9 mai. Havnevesenets lønninger viser soin vanlig en temmelig uregelmessig bevegelse. Det er dog kun lønnen for månedslønnede folk i 4. kvartal 927 som ligger over den tilsvarende i 926. de øvrige kvartaler ligger lønningene både for månedslønnede og timelønnede folk under de tilsvarende året før Grunnen til uregelmessigheten er antagelig de stadig skiftende anlegg. Opgfavene i tabell 4 viser sammenlignet med den tilsvarende tabell i forrige oversikt fortsatt adskillig nedgang i arbeidsstyrken For Vassdrags og Elektrisitetsvesenets vedkommende henger den forholdsvis sterke nedgang antagelig delvis sammen med streiken i mai. Også antallet av arbeidstimer tabell 5 viser under ett nedgang fra 926 til 927. Innen Havnevesenet var der dog stigning, og innen Veivesenet var forholdet omtrent som i 926. Nedgangen var forholdsvis sterkest for Telegrafvesenet.

33 Drukkenskapsforseelser, smugling m. v. i Iste kvartal kv a. Drukkenskapsforseelser. Tabell. Antall forseelser med eller uten arrestasjon i de enkelte kvartaler i årene kv. 3. kv. Byene. 4. kv O s o. Byene utenfor Oslo Byer med lovl. br.omstn kvartal.. kvartal. 4. kvartal.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv : B ygd en e Byer uten lovl. br.omstn Tabell 2. Drukkenskapsforseelser kvartalsvis i de enkelte bygder kvartal. 2. kvartal.. kvartal kvartal kvartal.,ostfold. 2 Vestfold 58 Aker Follo. 270 Tils j 336 j 47 j 590 j j 246 Hest Akershus Hedmark, Opland. 69 Buskerud 66 Tils 297 Telemark AustAgder Rogaland 78 Hordaland Møre. 40 Trøndelag 52 NordNorge 04 Bygdene I j

34 297 Nr. 7 og 8. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser kvartalsvis i de enkelte by ei samt i byer med og i by er uten lovlig brennevinsomsetning. * betyr at byen bar lovlig lokal brennevinsomsetning. B y e r. 2. kvartal kvartal. 4. kvartal. 3. kvartal. 2. kvartal.. kvartal. 2. kvartal kvartal. Byer med lovl. br.omsetn Õ Byer ute lovl. br.omsetn Fredrikshald Sarpsborg Fredrikstad Moss *Drøbak Andre Follobyer. _ 2 *Oslo *Hamar *Kongsvinger Lillehammer *Gjøvik Hønefoss Drammen.. 76 $ Kongsberg *Holmestrand *Tønsberg Sandefjord ? Larvik Andre i Vestfold Kragerø Porsgrund Skien Notodden Andre i Telemark *Arendal Andre 4 i AustAgder Kristiansand Andre i VestAgder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland *Bergen Ålesund Kristiansund Florø, Molde *Trondhjem Andre i Trøndelag *Bodø Narvik Andre i Nordland Harstad *Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø i Son 0 (927, 2. kv. : 0), Hølen 0 (0), Hvitsten 0 (0), Holmsbu 0 (0). 2 Horten 42 (43), Svelvik 3 (3), Åsgårdstrand 2 (2). 3 Langesund 2 (), Stathelle 2 (4), Brevik 35 (42). 4 Risør 5 (), Tvedestrand 3 (5), Grimstad 24 (6), Lillesand (). 5 Mandal 9 (20), Farsund (5), Flekkefjord 9 (5). 6 Egersund 5 (), Sandnes 27 (6), Sogndal 0 (0), Skudeneshavn 0 (0), Kopervik 4 (7). 7 Florø (0). Molde 23 (33). 8 Levanger 3 (5), Steinkjer 3 (2), Namsos 2 (23). 9 Svolvær 23 (32), Mosjøen 2 (5), Brønnøysund (0), Mo 9 (0).

35 a.) ps: ch) = o,..., C4 C.) ri. = C) "Z C..4 I) CZ. C,; ;.,,3,4 ".., P., <4..,_, al Z M.., la0 ' 4.; 4.) V) 4.;,.. o,,, cr, r".. uq QD C, r. 00 Ut 0, C, C, C4 0, CD r. CD q,..,.t.00a,ig,4.d. kt't M.NLONN CO.W4..I.,.0 VD....C.,. MM.N ri r. N'r.r. r. c c 00 c, c% c,... cq co co cm co,e,r. Ot CO tr CD Q0 Q0 CO Ut,..0 C, Ut..0 ut r. r rti C) Q0 Op eti 00 c) i aomcoc,..4,c4co... t...ima,,...covico t..=wincqt,...4a, L,.. Nei.N. tr.!. COC... aq..,. 0, c) t...,,,,,,.. op cq cp e.0,ti.,ti tr. C) GO 6, Ot Cr Gq ut CO QD Ut QD a) 4", co x, co,f,, co i. il fwn.m N r.w.nn.coci(d WMCD0ONM ri,e. Mtd4WCON N G4 Wt.. Nrir. r..d I,..0,.. cr) cm, , C4 * r. 0, QD C, C, 0t,f C, er. CD r. 00 C, 4, GO ri C.) tr ag ',4 Ot CO C% CO C, CI. cij di 44 GC) r. r. 0, ri rt N r.i N In c("': cs:, c co r,i,..zt, Lo "I,..+ N,..,,,,t.ii.,OUtMN..,a).,, aq.,4,, corvz,,,,om,, ocoa,ox.,,r,..n.omcortom,n,,,r,c,m,doc, mo,..,.., NCOW.,4C0.W N.riktDriNIONro.ttliOtr. CG)...0r= rico=r NMM.,00X,V c0 VI c,co Cq r. r. r. M=00.0Crtra,.04ttr.rPOC,...,t(C)kit,OtC), ZOtt..C, ===. tra, Cr = 4tC) C%CDM.Ct CC r. Cq 00 G/4 Ot GO r. QD r. r. IC,J, r. 0.' t..t... '. t". = '' C:' C,..t r.i...=,ift.r4tr. C4 C\I MM ri WWWWICrlet,di.CDN,M,4,tiMittIONWIet.Ut,trenct'fWetMNMtrW,OMUt. W.,,HCOMVW N dir. CON.COMW Letrie.000.x0 M N NVM MMNC) N ri COW Cq r. 7. T. mt.=4,cnti..tco0cot,t,ocox,ocq,,,,...mmtmd,mwcocort..co,f4mntcmcom cmco,..com dim.",,.0cmcm0,,,t,,. co cm 00tal.,...,. CO C),f Q0 cn co cm co t 0, co cm cn cm co t co Lc, co co,t, 0 c, QD N. CD C`,,, N,.'t QO "4 'ffl '...'...' v. IQ CO CO Nr,.4 CO r. Gq 4, r. 'CH r. 0 Ct op r. Q0 r. t ut co,. cit c0 c.0 00 ditr,mn N N (nt... Nr.r.... Q0.'"ON4,0 4', '..0,C..0,MMWC,, ICNOt....., C, InCAN, ÇOköN.0,..0 Cn,i(x0W4,..,7. = COM...CONCOd,, 0,N..f..f.0, CO r. rin. <D CD Ot. 00 ri.0, M.. a'.. 00 C4 a',.. 0 Z Di V ::: g CI...Z S.: 4 4) LT. Cl; ;.,03 :.74 r... CL. <4 0...t NMWILrCD.trNC)..fWMN,*,NGCM.MNrti,fW,rMrrtrNtrWN=NMUtW COMM,t.W)00M N kttr...con,,0,,m,... 00,WNVIW N NI Wr CC CC N. Wtr N.. ri _ M 0ON.WCOMIOLOCDtrWOOMMGOWOCOM.WW..*MtrNetut,ONtrtr,f, LetW 0o0ttrdiNtr. ri Nalt rin'n W4c0,0...W.C,cONM VD. n...0 =0,70... N ri Ct... Nri.. CONrrt...M,.."kOMM..4...,..0C LOVDC,,N dinc,c0t...).0m.z,m,ig,c,c.,z.4 WinCON=.= r...r...oirrnnrim=4", WN.0.0:0,0.M N trit... M,f,Mr.4 M. trw N... "Ot..30,=NIW,I,=.,.D.C...r.Mk.0,00C...0,NN...,=NWIOCDC...NNO,rMN WOOW,I,M00,0 QD...4NNMM.d. r.cd'on,onw N N.' WUt 00,44 :00. M ro WC. Nrr.... cn,t. 0C CO ut CD,0. 00 U": Gq Ut CD Gq rti 0, CD 0 cn co t 0 c, y...4,. di CC C) r. 0, tr.,? ut 0, treowdoutmw r. ritr...nn,i,..00td,.000co3t,nn M. 0,, cot,,c,...icc N CI'DW N... CDOWNM4tW.NOt..000M,f,MutUttrOttM.MO,MWW00,...d...0tr OO CO G4 CO gti 00,:e es, r. a, t r. r. 0,.. 0 Cq CO,i4 00 (Na4M,4),C,M M,,a,.44 t. C) CC,, c0.? 0, CI a,...,,,. co.',, t,.4 c, c, QD, CD CO 0, C) cm co 0 co co cm co c, kc, cn co r. G4 CO CV r. Ut r. CO r. 00 QD C, keto,c:dmnmw r. 0..COMNrtiCittr.Nc0..fet0,,.=a4N NNW rttre.o. r. CO N MW N.. r. NOOMM0,4iMCOWL,...fUtC,CD.CONNNC,Nut.knOW, CDNOOtrOMMMNW COM,0,, COMCD...0 r.ketn,j,,e00/5..ntr,ttinc) NrIN NW. '44=0. r. M G4 CO 00 N.. r 0 4) 0 0 w) = Q) 0 = ID. 04) =.. TA ;..., 4. C) cu.b.p..,.., IDA 0 :_... ;.... 7::... "'. :$.. 4., o,().. ct. =..,:i. CE..,, E c) *,,, ct = a)..,.. C., z vl.r, c+p.. C ci.),.a. 0 ;,. co rw *". c.) cn. Z * c',., a) ts r, 0, co = co,g ;.....w,w 0 =,...03),,0:3= m Tlow.. wariy 4...CE 04.g, 7,0c==weuCo r m.wm Ti 0 4.) =,...':3g2,...Q5 = E 4"""0 4 M =c)...m>w 0.)'" Ti attc=0=5,',2tc;v,,pm,;_,f., Ci cl os;.+p=c..= CD F...4 0: 0 :7,0:: M 04. M O2,.$"Fl Ca'CX) cd= c"e'. cl a GO 4. = cil C.T. a, 4. zr.. CM Ar.. =.,J Cl. tri it. = ri, ri, = at.,e. z. z = at. = CC CC

36 299 Nr. 'T og 8. Tabell 5. Drukkenskapsforseelser i Sverige og Finnland. (Tallene hentet fra Sociala Meddelanden og Socialt Tidskrift.) Sverige. Finnland Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember kvartal Året Foreløbige tall opgitt av Kungl. Socialstyrelsen (junitallet litt for lavt). b. Smugling, hjemmebrenning m. v. Tabell 6. Anholdt mengde sprit og brennevin e w S ' Ulovlig kjøpt, solgt m. v. Hjemmebrent., Samlet Innsmuglet, Lovlig inn Innførsels eller mengde. berget, hittet. Ferdig Sats. fort eller tilvirkningsvare. tilvirket. forhold ukjent. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin. Br.vin. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin. L. L. L. L. L. L. L. L. L. L. 928: 2. kv : kv : kv d : Herav 0. berget og hittet. 2 Herav 0 I. berget og hittet. 3 Herav en enkelt stor konfiskasjon. Av smugbrenningsapparater er der i late kvartal anholdt 56 hele og 46 deler, og 2net kvartal 94 hele og 30 deler. Av bef or dr ing smidler er der i late kvartal konfiskert 2 automobiler, 6 motorfartoier, cykkel og robåt dessuten verdien av 2 automobiler (kr. 850) og av «materiell» (kr 3 200). Den samlede verdi utgjorde kr, I 2net kvartal er konfiskert 2 motorfartoier og 2 robåter, dessuten verdien i en automobil, kr. 200, tilsammen kr

37 ts),:, CO,.4,...,.ri...I 0, 0..;...,..t.t v)...: Z,.. =,..4 Z tr Cl Ce CD CO CO CO r I co 00 a, CO C.> 0 IL". G, 00 C, C) C. <0 QD Cl C. u, co 00 co ut.0 t In c0c40,.40,*.f C. rf C7 CD C.0 CO CO..:$,i.. Co,f Cl Cl CO ot <0 Cl = C', T. CO Co CO Cl r. r. r4,. r. r..,.7,t C... Co C0.0 Cl C. Kt 0!) CO 00 C0 CA C> ut ut,i4,s,,i., en d. c0 co m ut 0 Cl u) Cl Co,i, kct c.o..7..:., CC.7 ',I', r. le)... Cl tr. CO.. rri,...0,ti refl cz.7 C. CO C, tr..7 CO tr. Cl 07 a, G., 00 0 CO C7 Cl G., Co C. "Cil CO C) r. t 00 <0 0, C> co Cl C> c C>..et co ot ot <0 <0 Kt Kt C. CO <0 di Ot <0 oc.0,,cf=c,mtaccaqt. c, * C. Co CO Cl.7 CO CO,, ot <ft C4 C CD c0 C 4, Cq 0, 4, CO C) Co C) C:7 CO tr CO r. r. r. 00,t. CO.0 C. 00 Kt r. ut UD,, CO to a) r r CO CO,r, Cl CO es),r ot) t Co t 40 Ut, CO t co t t o0 co of t 00 at CO CO r r. CO.7 IN CI Cf7 CO 00,.7.,t , at,... CO,H co di <0 00 C, 07 ^. CO... cg ot C) C0 co Ot at.4..:t..,:r. CD,t, VD rr. C....,,,,.f;' r, (:) 4, r. co QD C 00 OD QD GN r. <0 CO CO C 00 d., on c0 CO ut 0 co t.,,.7.7 C) r,co 0, C. at GO 0 un.t CC (0 Cl r 00 t CO... nt 4, 4, Co oo a) co co CO r CO CC I( ClCO r.... gt c) ot 00 <0 Kt C> t C> Kt oc co gt oc r. 00 C C. CO,0 C:,. M C) C).7 C) () r. 00 CO,. ',,.0 CO GO CCr. C/0 C. 00 C. C. CO CO CO p.. U. ie Cl Cl r.. r.., r Cl r. v.. Co a) (:) C7 c... Kt CO T.' CO,0 C:3.. CO c0 es) c0 en di c) C/ '''' C d :': =ra) a., C.:) cn y, Z..: ''''. 7. r> ''',,.W,..7, CZ... >.,..4 oc....,.i C.0 t. Co 'et+. t. 00 CO it , rti CO CO r. 07 *., LeD C) t 00 0 es) 4 ot <0 CD Cl Cl.0 c Kt 00 L,f,..0,..0,...0 Kt C CO Co) CC Cl di t r..., a) co.,.44 0, CO Co C) 00 CO Cl <0 CCCCKt Co C...., r rti co cc, CD,P 0, C) Co C. <0 Kt Kt CO C C.. C.< CD CD 00 ctf <0 CO 00 tr. Cr Cr) C. C.,..7 C.0 CI kr,... co C,... CO Cl CO Co C/O v.: or: 0 0 C) CD Cl es) Cl,... CO CO ut. Cl 00 QD Cl Cl 00 COCl CC ot,. ut,.0 00 CO CO a) t a) c0 40 t t C) CO,i, t r 0 d.., CO CO on )4.. CC CO.4 CO C) el Cl ut ut nn C),r ot CO CO ct. ot C). CC, i., Cl Cl C.0 C) CO di., 00 ot ot CO <4 CO <0 Kt 00 Ut d> V> CO,, 00,.. CO 00 co CD c0 C CO <0 <0 <0 CO <0 ot at,i, 00 CO o 00 Cl,, C,. CD Co Cl,I, CO a) c. cc a0 c, t CO Cl c.., it. Cl,,,, Cl CO CO,n ez,,..., CO t.. c:, Cl,.,., C> <.$ 4, a) c) o, ct co. oo QD OD C C. c. Kt C,.4,D QD ot C t di ut Cl 40,..,,4 ut Co CO co Cl 0 at 00 a) ut Cl Cl 00 r., CO CO 00 t C> CO c.0 C. CD QD CD <0 <0 CO C CO CO 4 r...i. CO tr cc,. Cl 0 xe) co ds CO t d. Cl 40 co ot QD 00,,,, 00 t 40 r c0 r t. CZ G.,: C.0 4, a) r. Cl Cl00.7 Cl r,,.0 Cl ot C.,... Co di co Cl r. rf tr. co t,t4,(t oc a:, o0,c, c, Cl,, < C. Cl <0 CD <0 cq, cg 4. r t ut ut Kt <0 C. ut Kt r, r.i X> Cl Cl C en CO 0 t..,..,., oc :t4 Kt 07 Cl nt Kt C.,% i, z,,,,...,.. oc a) = Z =... Od >. s... I 00 c.,3 i cs, ci; 0 r.,f Cl C> CO C Kt 00 CO CO C) a),t.t co a).4, co 0.t o Cl..o ut oc ao C.0 Cl 00 C 7 CM C. C. ut CD CD C CD CD Lc In L... C Cl CO Ot ot 4, 0, Co ut C> CO,,? t..,,fq OD 00,,00,G0C.0 en Cl a,, c) Cl t CO atatcomcoortcout C:, C. Cq.." 00 6' ef.t.. C, QD CO 000 ot t* 00 CD Kt Cl Cl <. Cl CO Co es, cc, Cl Cl c).44 Cl Cl QD CO OD 00 cd CO r c.it oc r,4 r. 00 Co.7 CO r. 00 co Cl Cl CO c0,t,.0.,,... c.0 Co) CO CD...i4 = CYD = Cf'D CI', cc c0 C. Cl CO, <0 CO CO,,,. r.,t 00 ut ot QD Cl 00 < Co, t,,,r 0 CD t co d4 di C) Co t co,, Cl Cl en co... I.', GC QD at :ticytli on c0 CO IC) Cl 0 CO t cs) d+ at en,t4,r en on cs) 0, cd.,..4,.,4 at c <0 Kt Q, Co Kt co ot CO CO 07, i,co c) t... c., CO,, ot Cl at Cl, t,.0 Kt QD <0 CO CO,, CD co t,. Lc...,... t.. Co I 00 0 t. CO,4 u"),h di di on er) dl nt,r,. C. 00 c,,.,t Kt CO CO ri et) CO i,e,..,,_ A., o C4 cs) O,..,..... ot QD CO CD ot <0 Cl OD 4, 0) r. '. C) CO,. <0 CA ICJ CO CD C CO,, 00 C> 00 a) co 09 Kt CD <0 Kt 0 <0.0,,,. CD CI,. ot..0 CD C> C> Co c <0 IC.,t Kt,.. Cl.,,,t cc,,0 r. Co Cl 4 00 CC.4., c :, S., O U0 CC Co 0,,,,D,n m CD 00 Ot <0 Cl C. 0 CO CO Cl ot,0 Kt 00 C.,,, nt CO co... on Cl CO,.., C). C) 00 ut Co..:# CO,, t. 00 CO,0 c:, Cl,,, c) c,,,, CO,. OD Co.7 CC C. C.. Co 00 ot kcit ot It <0 CO C> +4 G. <0 Kt. Kt l' C> C... Kt Cl CO QD Co) 0> t CD Cl )4t Cl Kt ot.. 0 ot ot QD CO3 r. T. T. (0 (0 P.,0 T.,S CTD,t,i, 0 ot <0 <0 c0 Kt <0 <0 0 ot Ot Cl ot ot ot at,r ot ot ot ot <0 Kt 00 4,, or) 00 OD Ot r.. a) ci, h. r..,..4 en ,., ' E c, gz c'' E "c'c...., (2) 43 4.) C te sy.'. v) '''''s0 rb.' P cu.w 0 (3) 't...'4 (4 o z ti r` 0,... ;,.,,_,.., c),t, ;..,, r.,,.0 ;.' as cz a) 7.: = r.., v).72,._z. ' E E '.) c) 4) c.) =,z2 F.. r..., z. rd:ca.'.,.,,,,, cu CI a, =I z 0 s., 0 a.,).t.., :A..,,c :A.,.f,4 ci) o z cz r.:. cm cn ;+ ;. Co as I Cl ct ;_, c n 7:2,....0 s.., ;.., _...zt I 0,) cl tz. c.,,;...; LI. 2, ' ; co o6 cm a, cn.,...,.. x Cl...zṛ. ' s c.,...,,n,

38 30 Nr. 7 og. g, Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i. kvartal 928. I tabell er under A fort op nettotilveksten av beboelsesleiligheter i. kvartal 928 for de kommuner som i flere år har seudt inn opgaver og under B for de kommuner som først er tatt med i beboelsesstatistikken fra. januar 923. Tabell. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i. kvartal 928, sammenlignet med. kvartal 927. A. 26 byer. B. 20 byer og 3 landkommuner. 2)0 ;44'47' ;44, c,) 0,4W Herav: 6 o oo :E=' `h) 07," Ci)] "CS o Herav: o h 4 cgl. kv kv Nettotilveksten i de 26 byer under A var i. kvartal mot 287 i samme kvartal i 927, 290 i 926 og 46 i 925. Bgruppen viser en titvekst på 36 leiligheter mot 02 i tilsvarende kvartal i 927. Tabell 2 viser hvordan tilveksten i gruppe A fordeler sig efter leiliwhetenes størrels e. Av leilighetstilveksten faller hele 49.9 pct. (i 4. kv. 927 bare 2.2 pct.) på småleiligheter (2 rum og kjøkken), mens tilveksten av 3værelses leiligheter utgjør 33.7 pct. (i 4. kv pct.). De mindre leiligheter ( 3 rum og kjøkken) representerer tilsammen 74.2 pct. av rumtilveksten (5.6 pct. i 4. kv.). 8.4 pct. av leilighetene var eneboliger. Tabell 2. Tilvekst av leiligheter i. kvartal 928, fordelt efter størrelse (gr. A). rum. Antall leiligheter på kjøkken og rum. rum. rum. rum. 6 rum. 7 o. fl. rum. I alt Herav leiligheter. eneboliger: Oslo Bergen, Trondhjem og Stavanger middelsstore byer Tilsammen leiligheter I pct. av samtl. leiligheter Samlet antall rum (kjøkken regnet med). I pct. av samtlige rum Samlet ant. rum (kjøkken i k k e regn. med) I pct. av samtlige rum I Bgruppen var 38 av leilighetene eller 28.0 pct. på 2 rum og kjøkken, 49 eller 36.0 pct. på 3 rum etc, og de øvrige 49 eller 36.0 pct. på 4 og flere rum. Der var 25 eneboliger. Fra Aker har man ikke fått opgaver denne gang.

39 Priser på faste eiendommer 927 I krisetiden steg prisen på jordeiendommer i vårt land til henimot det tredobbelte av hvad den var før krigen. Maksimum nåddes med kr pr. skyldmark i 920, mot kr i 93. Senere gikk prisen efterhånden ned til kr for 923, en nedgang på 8.3 pct. Fra 923 til 924 steg prisen 3. pct., mens den fra 924 til 925 falt.o pct. Fra 925 til 926 var der et sterkt fall, nemlig 3. pct., og fra 926 til pct. nedgang. Prisen var i 927 kr. 5 4 pr. skyldmark eller 93 pct. hoiere enn i 93. Bevegelsen i eiendomsprisene for disse år i rikets bygder vil belyses ved nedenstående sammenstilling : Endring fra foreg. år: Endring fra foreg. år: Endring fra foreg. år: pct i 3.2 pct I 4.4 pct I 7.3 >> I 3.» I I 0.8» :.0» I 3.8» » » » » Eiendomsprisenes bevegelse faller ikke ganske sammen med bevegelsen i det almindelige prisnivå. Bevegelsen i dette gir sig i regelen sterkere utslag enn hvad eiendomsprisene angår. Stigningen i prisene fra 923 til 924 og nedgangen fra 924 til 927 var således adskillig sterkere for vareprisene enn for eiendomsprisene. Prisnivået for 927 sammenholdt med stillingen før krigen viser at eiendomsprisene nu står ikke ubetydelig hoiere enn vareprisene, idet de utgjorde henholdsvis 93 og 67 når prisene for 93 settes 00. Til belysning av eiendomsprisene i de enkelte fylker hitsettes nedenstående sammenstilling: Fylker. Gjennemsnittspris pr. skyldmark. Relative eiendomspriser 93/ /4. 99/20. 99/ Kr.I Kr. Hedmark Rogaland Buskerud Østfold AustAgder Nordland Vestfold Akershus Opland Telemark SørTrøndelag VestAgder NordTrøndelag Troms More Hordaland Sogn og Fjordane Riket (Finnmark undt.) Detaljerte opgaver er trykt i et særskilt tilleggshefte.

40 303 Nr. 7 og 8. Gjennemsnittspriser pr. skyldmark for årene og femårene og Gjennemsnittspriser pr. skyldmark. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold. Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland. Sogn og Fjordane Møre... SørTrøndelag. NordTrøndelag. Nordland Troms.. Riket (Finnmark undt.). Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner De opførte gjennemsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Samtlige salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene Landsdeler. Bygdene fylkesvis Antall. Beløp _ kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland.... i Hordaland Sogn og Fjordane More SerTrøndelag Nord Trondélag Nordland Troms Finnmark

41 Private funksjonærers lonningsforhold i januar 928. På foranledning av den Departementale Lønnskomite foretok Byrået i 926 en undersøkelse over private funksjonærers lønningsforhold i april 92 og 926. Da man kun hadde kort tid til sin rådighet, blev det utsendte spørreskjema gitt en meget knapp form, likesom undersøkelsens omfang heller ikke kunde gjøres særlig stort. Man tok dels sikte på å vise lønnsnivået for funksjonwrer i privat virksomhet i 926, dels nedgangen i disses lønninger siden 92. Resultatene blev dog i flere henseender mindre tilfredsstillende. Ikke minst gjelder dette om det uttrykk man gjennem dem får for nedgangen fra 92. For å få et mere omfattende og bedre materiale h bygge på gav Regjeringen i mars 927 Byrået i opdrag å foreta en ny undersøkelse. Denne hadde et betydelig større omfang enn i 926, selv om den geografisk var innskrenket til bare å gjelde de 4 største byer. Innen disse byer blev spørreskjemaer sendt til samtlige banker og forsikringsselskap, til enkelte større forsikringsagenturer, endel større organisasjonskontorer, en rekke større og mindre industribedrifter, engrosforretninger, skibsrederier etc. Da det gjaldt at undersøkelsen blev ferdig på meget kort tid, måtte man innskrenke sig til den enklest mulige utformning av spørreskjemaet, likesom man kun tok sikte ph å vise lønnsnivået, ikke lønnsnedgangen. Om enn resultatene av denne annen undersøkelse i det store og hele var adskillig mere tilfredsstillende enn den førstes, klebet der dog ved undersøkelsen flere mangler. Spesielt kan nevnes at avgivelsen av opgavene blev noget ujevn, da den helt berodde på frivillighet ; navnlig undlot,en rekke meget store firmaer å innsende opgaver, hvorfor det var mulig at det innkomne materiale ikke gav et helt riktig billede av lønnsnivået. Selv bortsett fra disse mangler gjaldt materialet forholdet i mars 927. Da der derfor blev anlagt sak mot det offentlige i anledning av den fra januar 928 foretatte reduksjon av lønningene for statens funksjonærer, blev det nødvendig foreta en ny undersøkelse for å skaffe tilveie det materiale som kunde danne grunnlag for bedømmelsen av forholdet mellem statens lønninger og private forretningers lønninger omkring jauar 928. Foranlediget ved ert henvendelse fra Regjeringsadvokaten uttalte Byrået at det ikke kunde garantere at det i 926 og 927 innsamlede materiale gav et helt riktig billede av forholdene. Efter de erfaringer Byrået hadde gjort ved de 2 foregående undersøkelser fant det å måtte ha en uttrykkelig bemyndigelse til å kreve de opgaver hos private som var nødvendige. Byrået anmodet derfor om at lov av 25 paril 907 om tilveiebringelse av opgaver til den offisielle statistikk måtte bringes til anvendelse. I overensstemmelse hermed fattet Stortinget 27 april 928 følgende beslutning : Stortinget samtykker i at der i henhold til lov av 25 april 907 iverksettes en undersøkelse av private funksjonærers lønnsforhold ved årsskiftet (jfr. St. prp. nr. 64. Innst. S. nr. 80 og St. forh. side 26). Undersøkelsen blev igangsatt i de første dager av mai. Spørreskjemaet blev omtrent gitt samme form som ved undersøkelsen i 927. (Angående dette henvises til lønnsundersøkelsen for mars 927, off entliggjort i Statistiske Meddelelser nr. 5 og 6 927). Dog blev der iår tatt med

42 305 Nr. 7 og 8. yderligere et par kontrollspørsmål. Foruten det samlede antall funksjonærer blev der således ihr også spurt om hvor mange som var tatt med i undersøkelsen for å presisere at endel funksjonærgrupper skulde utelates i de spesifiserte op gaver. Foruten de stillinger som blev undtatt ifjor anførtes ihr i cirkulæret at alt butikk og lagerpersonale skulde utelates. Da disse funksjonærgrupper jo allikevel ikke kan sammenlignes med nogen grupper av offentlige funksjonærer, fant man å, burde spare bedriftene for å avgi opgave for disse slags funksjonærer. Derimot har man ihr bedt om opgaver for de månedslønnede formenn, som jo nærmest er A, regne for funksjonærer. Enn videre er føiet til 2 spørsmål : ) Ordinær arbeidstid pr. uke og 2) Betales der ekstra for overtid? Det første er en støtte ved bedømmelsen av hvorvidt de anførte lønninger gjelder heldags poster (hovedstillinger) eller kun arbeide som legger beslag på, en kortere tid av dagen (bistillinger). Det annet er tatt med for om mulig å kunne belyse hvorvidt den ordinære arbeidstid virkelig overholdes, eller om der forlanges arbeide utenom den almindelige arbeidstid uten ekstra godtgjørelse. Ved spørsmålet om begynnerlønn i den stilling som nu innehas har man innskrenket sig til å anmode om oplysninger for funksjonærer som er ansatt i sin nuværende stilling efter 99; det viste sig nemlig ved undersøkelsen ifjor at det var meget vanskelig å få dette spørsmål tilfredsstillende utfylt for de funksjonærers vedkommende som var ansatt for lengere tid tilbake. Undersøkelsens omfang blev ifjor som nevnt innskrenket til de 4 største byer. For hi konstatere om lønningene i disse byer i større eller mindre grad avviker fra lønnsnivået ellers, har Byrået iår funnet også å burde ta med endel av de mellemstore og mindre byer på forskjellige kanter av landet. I alt er således foruten de fire største byer følgende 5 tatt med i undersøkelsen: Sarpsborg, Fredrikstad, Hamar, Drammen, Kongsberg, TOnsberg, Larvik, Skien, Notodden, Kristiansand, Haugesund, Mesund, Kristiansund, :Narvik, Tromsø. Forespørsel om funksjonærers lønninger blev sendt til samtlige banker og forsikringsselskap, dessuten til de fleste (alle som kunde antas å ha funksjonærer) forsikringsagenturer, såvelsom skibsredere, videre til de fleste industriforetagender og salgs og avdelingskontorer for industriforetagender, engrosforretninger og detaljforretninger som man måtte anta var så store at de også, beskjeftiget kontorpersonale, en rekke agentur, kommisjons og meglerforretfinger, reise og transportbyråer, annonsebyråer etc. Enn videre henvendte man sig til advokat og sakførerforretninger. Bedriftene er tatt ut efter Handelskalenderen, og man har søkt å få de forskjellige erhvervsgrener så fullstendig representert som mulig. I alt blev sendt forespørsel til firmaer og institusjoner mot ifjor 354. Da tiden var så, langt fremskredet at materialsamlingen måtte avsluttes, var der alt innkommet 3 67 svar eller 84,3 pct. av samtlige tilskrevne (ifjor bare 60,6 pct.). Mens man ifjor i stor utstrekning innskrenket sig til å rette henvendelse til de større bedrifter, har man ihr også søkt å få med et større antall mindre bedrifter for ch kunne konstatere hvorvidt og i tilfelle i hvilken utstrekning lønnsnivået varierer med bedriftens størrelse. Man var herunder klar over at man antagelig fra en forholdsvis stor procent av disse bedrifter vilde få det svar at de ingen lønnede funksjonærer hadde av den art som går inn under undersøkelsen, idet det jo ikke på forhånd av de oplysninger Handelskalenderen inneholder lot sig avgjøre hvor stor bedriften i virkeligheten er. Det viste sig da også at av de 3 67 besvarelser falt der bort 407 av den grunn at disse

43 firmaer ingen funksjonærer hadde. Videre falt endel firmaer 63 bort fordi de oplyste at de administrertes sammen med andre. Endel 79 viste sig å være ophørt, midlertidig ute av drift eller under likvidasjon. 285 opgaver kunde ikke brukes fordi de bare inneholdt funksjonærgrupper som er holdt utenfor denne undersøkelse, eller fordi ganske spesielle forhold var tilstede. Alt alt er der således falt bort 834 eller 22,7 pct. av de besvarte opgaver. Det er særlig i de mindre byer det har vist sig at en stor del av de forespurte firmaer ingen funksjonærer hadde. I den endelige bearbeidelse blev benyttet opgaver eller 65,2 pct. av samtlige, en forholdsvis lav procent, sammenlignet med den oprinnelige besvarelsesprocent 84. Man har gjennemgående ikke støtt på vanskeligheter fra opgavegivernes side med hensyn til selve besvarelsen. Undersøkelsen er jo denne gang obligatorisk. Men det viste sig meget vanskelig å få opgavene så hurtig inn som f orutsatt. En rekke firmaer bad om utsettelse med utarbeidelsen. Særlig gjaldt dette firmaer med et større funksjonærantall, som man måtte anse for meget viktig å få med i undersøkelsen. Selve materialinnsamlingen kunde derfor først endelig avsluttes omkring 20 juni. Efter den tid er innkommet 44 besvarelser som ikke er tatt med i undersøkelsen. Man har inntrykk av gjennemgående å ha fått vel utarbeidede besvarelser, om det enn også ved denne undersøkelse som ved de tidligere har hendt at de høieste funksjonærer er blitt utelatt. Hvor dette har kunnet konstateres har man dog gjerne ved fornyet henvendelse til bedriftene fått opgavene supplert. Hvorvidt opgavene over tantieme, gratiale og naturalier er fullstendig utfylt har man i almindelighet ikke anledning til å konstatere. Om fri pensjon, familietillegg o.. er der ikke spurt, og opgavene omfatter selvfølgelig ikke disse forhold. Det samlede resultat er blitt at der fra de firmaer i alt kunde benyttes opgaver for funksjonærer, mot ifjor funksjonærer. De be nyttede skjemaer inneholdt lønninger for et betydelig større antall. Men mange av disse måtte dog skilles ut som undersøkelsen uvedkommende. I cirkulæret var uttrykkelig anført at handelsreisende, byselgere og andre delvis provisjonslønnede funksjonærer, butikk og lagerpersonale, funksjonærer med bistilling og sjøfolk ikke skulde tas med i opgaven. Hvor allikevel enkelte sådanne er opført er de strøket. Også handelsreisende på fast lønn er strøket, da man har ment at de ikke er tilstrekkelig tallrike til ca gi et korrekt billede av gruppen. Foruten disse er følgende sløifet : volontører, lærlinger og læregut ter, da deres stilling må anses som utdannelsesstilling, videre visergutter og viserpiker, chauffører, da disse grupper neppe kan anses som funksjonærer. Av forsikringsfunksjonærer er inspektører, assurandører og akkvisitører ikke tatt med, da man efter innhentede oplysninger har gått ut fra at en stor del av disse foruten sin faste gasje også har provisjon. Dessuten er meglere og befraktere sløifet, da,man heller ikke for disse tør gå ut fra at den faste lønn gir et klart uttrykk for inntekten. Som tidligere nevnt er alt butikk og lagerpersonale og funksjonærer av lignende art (bokhandlermedhjelpere, dekoratører, fortollere, speditører etc.) sløifet. Det må dog antas at der blandt almindelige kasserere kan være kommet med endel vesentlig kvinnelige butikkkasserere. Det har ikke alltid vært mulig å skille dem ut. En undtagelse er dog gjort for endel ekspeditører i reisekontorer og transportbyråer, hvis arbeide nærmest må bli å sidestille med almindelig kontorarbejde. Formenn og forretningsførere i fagforbund er utelatt, da de vanskelig kan sammenlignes med stillinger i offentlig tjeneste. Man er videre gått ut fra at alle funksjonærer

44 307 Nr. 7 og 8. med en arbeidstid under 30 timer er ansatt i bistilling, og har strøket dem. De opførte revisorer er tatt med, undtagen når det er uttrykkelig nevnt at de har kortere arbeidstid, eller når man ved fornyet forespørsel har kunnet konstatere dette. Foruten de månedslønnede formenn har man også fått en rekke opgaver for maskinister, montører, elektrikere, reparatører, mekanikere og en rekke andre stillinger, hvorav de, fleste må betraktes som arbeidere, ikke som funksjonærer. De er derfor utelatt. Maskinistene var dog så tallrike at de er blitt samlet til en særskilt gruppe. Også bestyrerinner i industrielle bedrifter er samlet til en særskilt gruppe, da de nærmest er å sidestille med formenn. Endel funksjonærer som i tillegg til sin lønn er opgitt å ha naturalier av forskjellig art, uten at verdien herav er anført, er strøket. Det har vært en enkeli sak å holde utenfor de grupper som efter planen ikke vedkommer undersøkelsen og de hvis lønningsforhold vanskelig lar sig konstatere ved et så enkelt utformet spørreskjema som det her anvendte. Men der er fremdeles den vanskelighet at man i enkelte stillinger kan ha fått med personer som i virkeligheten ikke er funksjonærer, idet de er innehavere eller eiere av aksjemajoritet i bedriften. Særlig gjelder dette personer som i skjemaet er opført som disponenter, 4ien også enkelte som er opført under betegnelsen di. rektør og kontorchef. S anne personer hører se v ge ig ikke me un ersokelsen, som kun gjelder le eg entlige funksj on wr e r. 'Men å få skilt ut alle sådanne rent uvedkommende har støtt på mange vanskeligheter. Hvor man har kunnet slutte sig til efter firmaets navn sammenlignet med de på skjemaet opførte personers forbokstaver, eller av andre omstendigheter, eller ved nærmere å undersøke forholdet at enkelte av de som høiere funksjonærer opførte personer er innehavere av eller deleiere i firmaet, er de derfor ikke tatt med i bearbeidelsen. Der har imidlertid vært mange tilfelle hvor visstnok adskillig talte for at forholdet var nettop av den art, men hvor omstendighetene dog ikke så avgjørende pekte i den retning at man våget å stryke vedkommende funksjonær. Særlig har dette vært tilfelle med mange disponenter. I enkelte tilfelle har man kunnet konstatere at der har vært ansatt slektninger av bedriftens innehavere i underordnede stillinger. De er utelatt av undersøkelsen, når dette slektskapsforhold uttrykkelig er oplyst på selve skjemaet, fordi disse har vært påfallende lavt lønnet og vel neppe heller kan sidestilles med almindelige funksjonærer. Opgavegiverne blev likesom ifjor anmodet om å betegne funksjonærenes stilling så noiaktig som mulig. Som nevnt i fjorårets undersøkelse vil dog en sådan betegnelse alltid bli noget utilfredsstillende, idet arbeide av forskjellig verdi og betydning av forskjellige firmaer ofte vil bli gitt samme navn. I mange tilfelle blir også de av firmaene anførte navn på stillingene likef rem misvisende. Ifjor bruktes på grunn av den meget knappe tid som stod til rådighet den fremgangsåte at man praktisk talt helt holdt sig til de av bedriftene selv anførte betegnelser for stillingene, selv om der i det enkelte tilfelle kunde være meget som talte for at denne betegnelse gav et dårlig uttrykk for det faktiske forhold. Men man var fullt opmerksom på at disse sannsynligvis feilaktige betegnelsei. måtte øve nogen innflydelse på de beregnede gjennemsnitt. Ihr har man for å få frem renere grupper og et bedre uttrykk for gjennemsnittslønnen forsøkt i den utstrekning som tiden og materialet har tillatt det å underkaste opgavene en kritisk behandling. Ved denne gjennemgåelse, hvorunder man i første rekke bygger på andre mo

45 menter enn selve lonnen, f. eks. antallet og arten av andre funksjonærer i samme bedrift, såvelsom alderen, er man i flere tilfelle kommet til at de opførte betegnelser gir inntrykk av et mere ansvarsfullt arbeide enn det faktisk kan være tale om. Man har da funnet det riktig å gi stillingene en lavere betegnelse. Særlig synes kontoreheftitelen brukt i flere tilfelle hvor en mere beskjeden titel skulde synes å ha vært mere på sin plass. Man har dog herunder gått frem med den yderste forsiktighet, således at man f. eks. kun har redusert en kontoreheftitel til titelen fullmektig, selv om stillingen efter alt å dømme i virkeligheten bare var en kontorists. Man har også beholdt titelen i flere tilfelle hvor det efter de foreliggende omstendigheter kunde være tvilsomt om den gav et riktig billede av stillingen. Også titlene direktør., avdelingsehef, hovedbokholder, o. s. v. har man underkastet en lignende kritikk. Man har ved denne kritiske gjennemgåelse fått rettet på endel åpenbare misforhold. På grunn av den forsiktighet hvormed der herunder er gått frem er det sikkert ikke alle titelmisbruk som er rettet. For øvrig vil grupperingen av lønningene efter alder, firmaenes størrelse og lønningsgrupper, best kunne karakterisere lønningsforholdene innen hver gruppe. Som ovenfor nevnt omfatter undersøkelsen funksjonærer, herav i Oslo 228 (57,6 pet.), i Bergen, Trondhjem og Stavanger (22,4 pet.) og i mindre byer (20,0 pet.). Oslo er således sterkest representert i undersøkelsen. Ifjor, da de mellemstore og mindre byer ikke var tatt med, var der 74 pet. av funksjonærene fra, Oslo og 26 pet. fra Bergen, Trondhjem og Stavanger. Av det samlede funksjonærantall i disse 4 byer har Oslo iår bare ca. 72 pet. For å kunne bringe på det rene hvor stor del av alle funksjonærer undersøkelsen omfatter er man nødt til å bruke tallene fra Folketellingen 920. Folketellingen gir imidlertid ikke oplysning om antallet av private funksjonærer hver enkelt by. For overhodet å kunne gjøre sig op en mening om spørsmålet må man derfor gå ut fra den forutsetning at i de mindre byer som ikke omfattes av undersøkelsen vilde man ha fått opgaver for like mange funksjonærer forhold til folkemengden som i de 5 mindre byer som er tatt med i undersøkelsen. Da, man for disse har fått opgaver for ea , skulde man under nevnte forutsetning fra de andre 46 mindre byer kunne ha ventet opgaver fra ca , hvorved det samlede antall funksjonærer i undersøkelsen vilde ha kommet op i ca Da antallet av høiere funksjonærer, fagfunksjonærer og kontorfunksjonwrer ved privat virksomhet (funksjonærer ved jordbruk og skogbruk, samt butikkekspeditører ikke medregnet) i byene ifølge Folketellingen 920 i alt utgjorde , skulde man altså fått med 46 pet. Folketellingen fordeler imidlertid funksjonærene efter deres egen bopel, denne telling efter f orretningsstedet. Denne telling omfatter derfor også endel funksjonærer som har sin bopel utenfor byene. Det må dessuten tas i betraktning at folketellingen fant sted i 920 under hoikonjunkturen, og det tør derfor antas at antallet av funksjonærer er gått betydelig tilbake siden 920. Man tar neppe feil om man anslår de funksjonærer som undersøkelsen omfatter til over halvparten av den slags funksjonærer i de byer som er tatt med. I de andre 46 byer er antallet som antydet ikke særlig stort, og i landdistriktene utgjorde det samlede antall ved folketellingen ca , i riket med andre ord ea Alt i alt skulde derfor undersøkelsen antagelig omfatte minst /3 av samtlige private funksjonærer av her omhandlede art i landet. Det innkomne materiale er bearbeidet i forskjellige retninger.

46 309 Nr. 7 og 8. I tabell I finnes undersøkelsens viktigste resultater. Den viser funksjonærenes antall og deres gjennemsnittlige samlede månedsfortjeneqe, d. v. s. den faste månedslønn i januar 928 tillagt /2 av de beløp som for året 927 blev utbetalt i tantieme og gratiale, samt /2 av verdien av naturalier. Det er videre fordelt efter stillinger og i fire erhvervsgrupper. Under de forskjellige erhvervsgrupper er samlet følgende arter av bedrifter: I. Banker, forsikringsselskap, forsikringsagenturer, revisjonsinstitutter, gistreringskontorer, organisasjonskontorer. II. Advokat og sakførerforrkninger. III. Industriforetagender og salgs og avdelingskontorer for sådanne. IV. Engrosforretninger, forskjellige slags handelsbedrifter, agentur og kommisjonsforretninger, skibsredere, skibsmeglere, fonds, aksje, eiendoms og børsmeglere, reise og transportbyråer og annonsebyråer og lignende. Grensen mellem de forskjellige grupper er selvfølgelig undertiden vanskelig å trekke. Særlig gjelder dette de kombinerte bedrifter (industri og handel). Innen hver gruppe og stilling er funksjonærene fordelt efter bedriftens størrelse bestemt ved det samlede antall funksjonærer (altså ikke bare ved det antall funksjonærer som går inn under nuværende undersøkelse). Man har nemlig funnet at det er av stor interesse å belyse de forskjellige lønningsforhold i større og mindre bedrifter. Materialet er bearbeidet særskilt for : a) Oslo, b) Bergen, Trondhjem og Stavanger og c) Mindre byer. I tabell 2 er funksjonærene fordelt efter stilling, alder, forretningens størrelse med oplysning om gjennemsnittsfortjeneste. I tabell 3 er funksjonærene fordelt efter stilling og lønnsgrupper. tabell 4 er de i 920 eller senere ansatte funksjonærer fordelt efter begynnerlønn og nuværende lønn. Overonlnet personate. Gjennemsnittlig ast månedslønn. total månedifortj. Underordnet personale. Gjennemsnittlig fast ånedslønn. total månedslønn. Kontor og adm. personale. Kr. Kr. Direktører etc Bankbestyrere Underdirekt. etc Disponenter etc Kontorchefer etc Avdelingschefer etc Filialbestyrere Konsulenter Hovedbokholdere Hovedkasserere Sekretærer etc Fullmektiger Teknisk personale. 'Overingeniwer etc Drifts, bruksbest. etc Driftsingeniører Ingen ører, kjem. etc Faktorer Verksmestere Økonomer, materialforvaltere Korrespondenter... Kasserere Bokholder e Stenografer A ssistenter Øvr. kontorister... Vaktmestere, bankbud Andre bud... Teknikere etc. Formenn BPstyrerinner Maskinister Kr. Kr

47 Tabellene 24 er bare utarbeidet for alle forretninger og byer under ett. Som nevnt tidligere omfatter de lønninger som er opført i tabellene den samlede månedsfortjeneste inklusive tantieme, gratiale og verdi av naturalier. For å kunne vise de faste månedslønningers hoide har man i tabellen side 6, som gjelder samtlige funksjonærer under ett, gitt en oversikt over den faste månedslønn og den totale månedsfortjeneste særskilt for overordnet og underordnet personale. Forskjellen mellem fist lønn og fortjeneste er størst for de høiere funksjonærer. Den gjennemsnittlige månedsfortjeneste ligger for disse 5 A, 0 pet. over den gjennemsnittlige faste månedslønn, for en enkelt teknisk stillings vedkommende drifts, bruks og fabrikksbestyrere endog 2 pct. over. I siste tilfelle forekommer i stor 'utstrekning naturalier, bolig etc til ikke liten årlig Verdi. For de underordnede funksjonærer er forskjellen ubetydelig, A, 2 pet., undtagen for vaktmestere, hvor den er noget større, da disse for en stor del har fritt hus. Antallet av funksjonærer i over eller underordnet stilling som efter de foreliggende oplysninger har hatt tantieme, gratiale eller naturalier (med opgitt verdi) var i forhold til det hele antall følgende tantieme. Herav mottok følgende: gi atiale. Samlet antall funtisjon.cerer. naturalydelser. Kontor og adm. personale : Overordnet Underordnet TekniNk personale: Overordnet Underordnet alt Vel 8 pet. av samtlige funksjonærer har således fått utbetalt gratiale for 927, vel 6 pet. tantieme, og vel 3 pct. har fått naturalier av forskjellig art, hus, brensel etc. Grensen mellem tantieme og gratiale synes å være noget ubestemt, men det som anfores under betegnelsen tantieme er som regel betydeligere beløp som undertiden står i procentvis forhold til forretningens avkastning eller til funksjonærenes lønn. Gratiale er relativt mindre beløp, fastsatt i runde summer. Blandt kontor og administrativt personale viser det sig at det overveiende er det overordnede personale som har fått tantieme og det underordnede" gratiale. Blandt det tekniske personale er der ingen sådan utpreget forskjell, idet også det underordnede personale, nærmere bestemt/ formennene, har fått tillegg som er betegnet som tantieme. Naturalier forekommer i størst utstrekning blandt det overordnede tekniske personale og består for en vesentlig del i fritt hus. Også blandt det underordnede tekniske personale forekommer fri bolig eller fri brensel i forholdsvis stor utstrekning. Lønningenes Wide i de forskjellige stillinger vil fremgå av tabell. Vi nevner her eksempelvis at lønningene for det overordnede kontor og administrasjonspersonale varierer fra 885 kr pr måned for direktører og bankehefertil 85 kr. pr. måned for kontorchefer. Videre nevnes at hovedbokholdere har 663

48 3 Nr. 7 og 8. kr. i gjennemsnittlig månedslønn og hovedkasserere 736 kr., sekretærer etc_ 627 kr. I de underordnede stillinger skal nevnes revisorer med 524 kr., korrespondenter med 374 kr., kasserere med 38 kr., bokholdere med 374 kr., stenografer nied 263 kr., assistenter med 272 kr. og det øvrige underordnede personale med 234 kr., alt pr. måned. Vaktmestere, portnere og bankbud hadde 32 kr. og andre bud 90 kr. pr. måned. Av det tekniske personale nevnes overingeniører med 63 kr., driftsingeniører med 885 kr., ingeniører med 655 kr., verksmestere o.. med 573 kr., formenn med 424 kr. og bestyrerinner med 36 kr. pr. måned. Som tidligere nevnt omfatter undersøkelsen både store og små bedrifter. Av personalet var 2,5 pct. beskjeftiget i bedrifter med under 5 funksjonærer, 9, pct. i bedrifter med 50, 38 pct. i bedrifter med 50 og 30,4 pct. i bedrifter med over 50 funksjonærer. 68 pct. var altså beskjeftiget i bedrifter med og flere funksjonærer. Lønningene viser gjennemgående stigning med bedriftenes størrelse, således som det vil fremgå av nedenstående sammenstilling: Stillinger. Antall funksjonærer og gjennemsnittlig månedsfortjeneste i de forslijelli2.e størrelsesgrupper. Antall funksj. i firmaer med et samlet personale av: Gjermemsn. månedsfortj. i firmaer med et samlet personale av : Over Over 50. I alt. Kr. Kr. E. r.kr.kr. Direktører etc Disponenter etc Kontorchefer etc Avdelingschefer etc Konsulenter etc Hovedbokholdere Hovedkasserere Sekretærer etc Fullmektiger Revisorer Korrespondenter Kasserere Bokholdere Stenografer Assistenter øvrige kontorpersonale Vaktmestere, bankbud Andre bud Drifts, bruksbestyrere Ingeniører etc Verksmestere Teknikere Formenn '25.3e, tyfrrinner. I ,n "»,z`l Størst er stigningen for de overordnede. Direktørenes lønninger stiger således fra 56 kr. i den laveste og til 2803 kr. i den høieste gruppe. I de største bedrifter ligger med andre ord lønningene for direktører 42 pct. høiere enn i de minste bedrifter. Stigningen for disponenter og driftsbestyrere fra de minste til de største bedrifter er 20 og 8 pct. Stigningen for kontorchefer er 80 pct., mens stigningen for de fleste av de mere underordnede funksjonærgrupper bare er 2050 pct.

49 Det sier sig selv at når lønningene varierer så sterkt med bedriftenes størrelse, så vil gjennemsnittene i hoi grad phvirkes av hvordan de forskjellige funksjonærer fordeler sig ph de forskjellige grupper av bedrifter. For å gi et inntrykk av hvilken rolle dette spiller har man utarbeidet nedenstående tabell, som viser gjennemsnittslønningene for alle de viktigste stillinger i bedrifter med over 4 funksjonærer, med over 0 funksjonærer og med over 50 funksjonærer : Direktører etc Disponenter etc Kontorchefer etc Avdelingschefer etc. Konsulenter Hovedbokholdere Hovedkasserere Sekretærer, avd.ch Fullmektiger Revisorer Korrespondenter Kasserere Bokholdere Stenografer Assistenter Øvrige kontorpersonale Vaktmestere, bankbud etc... Andre bud Drifts, bruks og fabrikkbest Ingeniører etc Verksmestere Teknikere etc. Formenn BestyrerinnPr Alle firmaer under ett. Kr Alle firmaer med over 4 funksj Kr Alle firmaer med over 0 funksj. Kr Alle firmaer med over 50 funksj. Kr Materialet er som sagt bearbeidet særskilt for Oslo, Trondhjem, Stavanger og Bergen og mindre byer. Ved en sammenligning for de forskjellige stillinger i disse tre geografiske enheter viser det sig for de fleste stillinger at lønningene ligger højest i Oslo, dernæst i Bergen, Trondhjem, Stavanger og st i de mindre byer. Nu fremgår det imidlertid av tabell at de større bedrifter er langt sterkere representert i Oslo enn i de andre to geografiske grupper som her er nevnt. Fordelingen av bedriftene efter størrelsen i de forskjellige byer er gitt i tabellen medenfor : Antall funksjonærer i firmaer med et samlet personale av: Absolutte tall. Relative tall. Over I alt Oslo Bergen, Trondhjem, Stavanger Mindre byer Tilsammen Over 50 IMMINIPIMI MINO

50 33 Nr. 7 og 8. Der reiser sig nu det spørsmål om den variasjon man kan iaktta i lønningene mellem disse tre geografiske enheter bare skyldes den ulike sammensetning av bedriftene. For å bringe dette på det rene har man for de stillinger som er tallrikst representert stillet sammen lønningene innen hver størrelsesgruppe i hver av de tre geografiske enheter i nedennevnte tabell: Forretninger med følgende antall funksjonærer: Thm. Min Thm. Thm. Min Oslo. Stvgr. dre Oslo. Stvgr. dre Oslo. Stvgr. dre Bgn. byer. Bgn. byer. Bgn. byer. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 283 Direktører Disponenter Kon torchefer Fullmektiger Korrespondenter Kasserere Bokholdere Stenografer Assistenter øvrige underordnede Ingeniører Verksmestere Formenn Oslo. Kr. Forretninger med følgende antall funksjonærer: Over 50. Thm. Stvgr. Bgn. Kr. Mindre byer. Kr. Oslo. Kr. I alt. Thm. Stvgr. Bgn. Kr. Mindre byer. Direktører Disponenter Kontorchefer Fullmektiger Korrespondenter Kasserere Bokholdere Stenografer Assistenter øvrige underordnede Ingeniører Verksmestere Formenn _... Denne tabell viser for det første at den tendens som er omtalt ovenfor til at lønningene stiger med bedriftens størrelse også,' som stor hovedregel gjelder for liver av de tre geografiske enheter. Det synes dog å være mere utpreget for kontorpersonalet enn for det tekniske personale. Betrakter man derimot forholdet mellem lønningene i de tre geografiske enheter innen hver størrelsesgruppe, finner man ikke for alle stillinger det forhold i lønningene mellem de tre geografiske enheter som var omtalt ovenfor. Riktignok synes lønningene for enkelte av de overordnede stillinger, som direktører, disponenter og kontorchefer, stort sett å, følge denne regel, mens en stilling som fullmektig derimot Kr.

51 ikke kan sies å vise en utpreget tendens i denne retning. Også enkelte av de underordnede stillinger, som f. eks. stenografer og «Øvrige underordnede», har fallende lønninger fra Oslo til de andre geografiske enheter, mens assistentenes lønninger ikke viser samme gjennemgående bevegelse. Dette er heller ikke tilfelle med de tekniske stillinger som er trukket inn i tabellen ovenfor. Det følger herav at den eneste gjennemgående tendens man på grunnlag av disse spaltninger kan fastslå for alle stillinger er at lønningene stiger med bedriftens størrelse, mens den geografiske variasjon av lønningene er mere uregelmessig, om der enn også er en tendens for mange av dem til at lønningene ligger høiest i Oslo, dernæst i Trondhjem, Stavanger og Bergen og så i de mindre byer. Den tredje spaltning av materialet er som nevnt en spaltning efter forretningens art. Gjennemsnittslønningene for de viktigste stillinger i de forskjellige erhvervsgrupper er gjengitt i følgende tabell : Erhvervsgrupper for samtlige byer.') Stillinger. Disponenter etc. Kontorchefer etc A vdelingschefer etc., Fullmektiger Korrespondenter Kasserere Bokholdere Stenografer Assistenter øvrig underordnet kontorpers Gjennemsnittlig månedsfortjene;te kr. Kr. r. Kr. Kr (253) (50) Mellem de forskjellige erhv er v sgr up p er er forskjellen ikke så utpreget. Det hyppigste er dog at gruppe I (banker, forsikring etc.) har de hpieste lønninger. Undtagelser er bare avdelingschefer og korrespondenter. De førstnevnte ligger høiest i gruppe IV (handelsbedrifter etc.). Korrespondentene ligger derimot høiest i gruppe III (industribedrifter o..). Gruppe II (advokat og sakførerforretninger) har undtagelsesfritt de laveste lønninger, når samtlige byer tas under ett. Det almindeligste er også at gruppe IV har lavere lønninger enn gruppe Ved undersøkelsen ifjor blev også som iår konstatert at lønningene innen gruppen handelsvirksomhet som regel var lavest og i gruppen bank og forsikringsvirksomhet høiest. Som mart har sett er der ved de forskjellige spaltninger av materialet konstatert forskjellige tendenser i lønningene. Der reiser sig nu spørsmål om hvad årsaken er til disse tendenser. Er forskjellen mellem erhvervsgruppene, mellem de geografiske enheter reell, eller er den bare et uttrykk for at de forskjellige størrelsesgrupper av bedrifter spiller ulike rolle innen de geografiske enheter eller innen erhvervsgruppenel For å bringe dette på det rene har man stillet sammen en tabell hvor alle kombinasjoner samtidig er trukket inn: ) I banker, forsikring etc., II advokat og sakførerforretninger, III industribedrifter etc., IV handelsbedrifter etc

52 in 4,.44 C, kn kr, oo.et, CO CT, 'jx?co CIÔ 35 Nr. 7 og 8. 0 kn CO CX) 'et CI, ",t4 CO t CT, O Gq I I, CO Gq Ot) CO `.. 0 CM GO CO t tc 0 CO CO C), /LC CL, CO C, VI C9 CX) CA In CY, C9 CO Ch C9 C9 C9 ri C9 C9 ri c ìc CY'D GO L'`.. CO 'ell CC GS, kn co t co co. t t co cm co cs:) t a', et t co co kn aq co,3 co co cm cq 6,,,4 C9 ri C..44 co kn GC, 0, CO G, Ot) Ot) CC CO IL, ri CO ier, c o O 444 CO GS) In "Gil 'et, "et,co C9 C, CO CO G, C9 ri ri i.""'" G9 ri Cn kr, CO o o co c5, CC CA O. 4, CO C) \ G, GV kr, C9 CO G, 0 4, CT, C, GM 0 CO GC, GS, GS, r". 'eh CV in GC) GS; 00 CO co CO 'et, CO co CO 'CM CO in.4' In IC+ C, o t t0o cit.44.4,4.44 C, CO CO 4 GV CV.I G\ CV C, G, G\ Cq 0 'a t". co G.J CO CO CT, kn. CO C, 0 G, CT, CO CO C9 CO CO CO G, C9 C9 G, G/4 ".,... ". P.N., / /..., V,..,.,..,.,..i CO Ln C9 kr, C... CI, CY'D,,,, C, C, CO 0 0 r4 ri CO CS, 4, CV COIC....I CS,,... CO GN C9 C,...o C.' r4... GO In In..,,t4.ell CO 7, GN CM,.,.4..._...,..",..., _,,../...,...,,.._../,..._./.rt, CO CI CO C> CT> G', C ri GO,, i GO,. 4,..4 co,,, In 0 co ri `...,... CO O.4 GS> kr, 0 'et, CT, C9 CO t GO CT, GO G,. C9 C, CO CD CT, r4 4:7> O.4.I GC, In G, C9 In In CO 0 0 In GC, kno G, 4 C9 CO CO CT, " ogs24 CS) CT, C7, t' in 4, CO. kn '7"7) G, CV C9 C, C9 CV Ci0rCO ric9c5", C.9"' I GC) G.0 CY> CT, /` o GO kn 4 et, 00 CO ri CO t 0 o oc' CO ei, 4 xz 44 cm cm cm cm cm t 44 C, co,,,,,,,, r...,i, r, P.., 0 in CO.. c, t GO 0 C.. ri CO in CO l' GC, In G.0 in CO CO CV CO `et,...,.../ '.../ s,,.../.../...,../..._...,..., 0 00 co.4 CO.4 ' GO CO C7", ri ri CC (5, C.4. T. 0,.....'0_,. :.;., : : ;I s... a) 0., st ' P, * P : P.,...,..3 4:' 0.) ro c.3 = 03 "'c'. 0 '. 03 4, 4... _,..., , co. cp c4.) ),.5 i'..,) ;.....,. rzz. f cl r..., 7:5., ' PC Q=g cs:ig Q^; 0 Sig Q== rn tt. P7I rn br. 7." 4.,,.' tv 7.', tr 4ra tv '.33 W4 CPcl cdp cda: OPc4 P:'' Ca: (:::,P4, WM,,,...e

53 Ved en så sterk spaltning av materialet blir imidlertid tallene for hver gruppe så små at de slutninger man kan trekke av tabellen for de fleste stillingers vedkommende ikke kan bli sikre. Man har derfor måttet 'Vie sig med å behandle de stillinger som er tallrikst representert. Av samme grunn har man måttet helt utelate gruppe II, hvor antallet av funksjonærer i alle stillinger blir så lite at en sammenligning vil bli av mindre verdi. Selv med denne begrensning blir tallene i mange av undergruppene små og derfor tvilsomme. Man har antydet dette ved å sette parentes om de tall som refererer sig til 0 eller færre funksjonærer. Tar man hensyn til dette og leser tabellen, synes den it gi uttryk for at stigningen av lønningene med bedriftens størrelse er gjennemgående også i denne vidtgående spaltning av materialet. Man synes også å kunne konstatere at der er en tendens til at lønningene i de fleste tilfelle ligger høiest i gruppe I, dernæst i gruppe III og så i gruppe IV. Denne tendens brytes imidlertid av flere undtagelser, som man lett vil kunne konstatere ved å følge tallene i tabellen. Også det forhold som man har nevnt tidligere mellem lønningene i Oslo og de andre to bygrupper går igjennem ved denne spaltning for flere av stillingene. Der finnes dog ogsh her viktige undtagelser. Den slutping man kommer til ovenfor om at den eneste sikre tendens var lønningenes stigning med bedriftens størrelse synes således ved en nærmere undersøkelse å holde stikk. Enhver lønnsundersøkelse viser at lønningene til en viss grad er en funksjon av alderen. Man har derfor også i denne undersøkelse foretatt en fordeling av funksjonærene efter alder og gjennemsnittslønn. Et utdrag av denne fordeling, som finnes i tabell 2, er gitt nedenfor Stillinger. Disponenter Kontorchefer Avd.chefer Fullmektiger Korrespondenter Kasserere Bokholdere Stenografer Assistenter Øvrige kontorpersonale Ingeniører Formenn Gjennemsnittlig månedsfortjeneste i aldersgruppene. Under år. år. år. år. år. år. Kr Kr. J Kr Kr ' Kr Kr år og over. Kr Uopg. alder. Kr I alt. Kr I alle de stillinger som er tatt med i dette utdrag stiger lønnen med alderen. Undertiden er der dog en nedgang i lonn i de høieste aldersgrupper, i disse stillinger faller maksimumsfortjenesten som regel i alderen 4050 år. Innen de underordnede funksjonærgrupper utgjør de laveste aldersgrupper en meget stor andel. For endel av disse stillinger var således det hele antall funksjonærer og antallet av funksjonærer i de laveste aldersklasser fplgende :

54 37 Nr. 7 og 8..., Korrespond. Kasserere. Bokholdere. Sten.ografer. Assistenter. øvr. underordn. Vaktmest., b.bud. Alm. bud. Antall funksjonærer Derav : Under 20 år f Ant all Procent fantall år (Procent 2530 år f Antall IProcent I alt under 30 Antall år * Wrocent , Merkes kan at over halvparten av korrespondentene og tredjeparten av de almindelige bokholdere er under 30 hr. Av stenografer, assistenter og annet underordnet personale er endog 2/3 eller mere under 30 år. Av de almindelige bud er der ca. 92 pct. under 30 år, ca. 67 pct. under 20. Av vaktmestere, penge og bankbud er der derimot kun 7 pct. under 30 år. Lønningene for disse ligger som det vil ses av tabell 2 ph et ganske annet nivå enn for de almindelige bud (hvis inntekter for en stor del er å betrakte som bifortjeneste for unge mennesker). Også blandt det overordnede personale er imidlertid de lavere aldersgrupper innen enkelte stillinger forholdsvis tallrikt representert. Ved en undersøkelse av alderssammensetningen innen de forskjellige størrelsesgrupper av bedrifter viser det sig at de laveste aldersgrupper vesentlig f orekommer i de små bedrifter. Som eksempel skal nevnes følgende stillinger hvor det procentvise antall av personer under 25 hr var Stenografer pet. Assistenter pct. Øvr. underordn. kontorpers. pct. Størrelsesgruppe Da lønningene varierer sterkt med alderen, kunde det tenkes at den f orskjell man har funnet i lønningene for de forskjellige bedriftsgrupper var en følge av at de mindre bedrifter vesentlig anvender yngre folk. En spaltning av materialet efter alder og bedriftens størrelse for de tre stillinger som er nevnt i tabellen ovenfor viser imidlertid at forskjellen i lønninger mellem store og små bedrifter gjør sig gjeldende for alle aldersklasser:

55 Funksj. i firmaer med et samlet personale av : I alt. Gjennemsnittlig månedsfortjeneste i kroner. Under 20 år år. år. år. år. 60 år 5060 og år. over. Uopgitt alder. Stenograter over Assistenter over Øvr, underordn. kontorpers over De lave lønninger i de mindre bedrifter kan derfor ikke utelukkende skyldes at disse anvender unge folk. I en undersøkelse over private funksjonærers lønninger som omfatter firmaer med helt uensartede Økonomiske forhold, og hvor arbeidslønningene kan være av forskjellig art, vil man ikke undgå at lønningene for de stillinger som har samme betegnelse kan variere meget sterkt. For å illustrere denne variasjon har man i tabell 3 fordelt funksjonærene på lønnsgrupper efter den samlede månedsfortj eneste. Tabellen illustrerer for det overordnede personale den sterke spredning innen enkelte stillinger. Særlig vil man peke på stillinger SOM underdirektører etc., disponenter, kontor og avdelingschefer, fullmektiger, drifts, bruks og fabrikkbestyrere og den meget uensartede gruppe mestere av forskjellig art. Man finner dog som regel at en vesentlig del innen hver stilling samler sig om enkelte lønnsgrupper, som representerer det typiske. Således finner man blandt direktører henholdsvis 97 og 89 eller temmelig nøiaktig halvparten av samtlige i gruppene og , over en fjerdepart av det samlede antall er imidlertid fordelt med like mange på hver av de to grupper «000250» og «250500». Alt i alt faller således ca. 40 pet. av samtlige under den lønningsgruppe « » hvori den gjennemsnittlige lønn 885 kr. faller ca. 35 pct. over. Kontorchefene er sterkest representert i gruppen kr., mens dog samtidig et stort antall sådanne finnes i gruppene , og En meget vesentlig del (56 pct.) av kontorchefene faller nedenfor den lønnsgruppe «800000» hvorunder gjennemsnittslønnen 85 kr. hører. Den samme gruppering som for kontorchefer finner man igjen for avdelingschefene, hvor endog 59 pct. ligger under lønnsgruppen «800000», innen hvilken gjenn. emsnittet (806 kr.) faller. Også sekretærene samler sig hovedsakelig om gruppen ; her faller imidlertid bare ca. 49 pct. nedenfor den lønnsgruppe «600800» ved hvis nedre grense gjennemsnittslønnen kr. 627 ligger. Det samme er tilfelle for ingeniører, hvor 48 pct. faller nedenfor denne lønnsgruppe. Også blandt de underordnede funksjonærer er fordelingen på lønnsgrupper ujevn og spredt, særlig i de relativt høie stillinger, som korrespondenter, kasserere og bokholdere. Av disse lå henholdsvis 45, 49 og 47 pct. under gruppen a50400», innen hvilken gjennemsnittslønnen (374 kr., 38 kr. og 374 kr.)

56 39 Nr. 7 og 8. faller. I de almindelige stillinger, som stenografer, assistenter og almindelige kontorister, samler lønningene sig mere om enkelte typiske grupper : stenografene således om gruppene og , og assistentene om de samme to grupper, og dessuten gruppen , mens det Øvrige underordnede personale hovedsakelig faller mellem kr., særlig i gruppene og kr. For de to første av disse grupper faller det temmelig like mange over og under den lønnsgruppe hvor gjennemsnittslønnen finnes, mens der for det Øvrige underordnede personales vedkommende finnes et flertall ca. 45 pct. over denne lønnsgruppe. Til tross for denne spredning, som er meget stor for enkelte grupper, må man dog benytte det aritmetiske gjennemsnitt som mål for lønningenes hoide, således som gjort ovenfor. På skjemaet blev bl. a. også tatt inn spørsmålene «Når ansatt i denne (nuværende) stilling» og «Begynnerlønn i den stilling som nu innehas». Det siste spørsmål har man dog kun bedt om å få utfylt for funksjonærer ansatt i sin nuværende stilling efter 920. Det har imidlertid ogsh iår vist sig at enkelte firmaer har vanskelig for å opgi begynnerlønn i nuværende det er nemlig ofte ikke mulig bestemt å angi tidspunktet for overgangen til nuværende stilling, idet grensen mellem de forskjellige stillinger kan være noget svevende, eller vedkommende funksjonær snart kan arbeide i en avdeling av bedriften, snart i en annen. Men i det store og hele har man inntrykk av at dette spørsmål ihr er blitt bedre utfylt enn ifjor. Spørsmålets begrensning til å gjelde funksjonærer ansatt efter 99 og en mere presisert formulering av hvad spørsmålet tar sikte på har antagelig gjort det mulig å undgå de fleste av de misforståelser som ifjor gjorde sig gjeldende ved spørsmålets besvarelse. Utelukket er det dog ikke at enkelte firmaer også iår har angitt begynnelsesår og begynnerlønn i firmaet,. ikke i nuværende stilling. Da imidlertid disse spørsmål er besvart i ganske stor utstrekning (ifjor besvart for 47,5 pct. av samtlige funksjonærer, iår for 5 pet. av det mere enn dobbelt så store antall funksjonærer som er med ved denne undersøkelse), skulde enkelte feilbesvarelser ikke spille nogen nevneverdig rolle for helhetsinntrykket. Resultatene av denne spesialundersøkelse finnes anført i tabell 4, som gir opgave over antallet av funksjonærer som er begynt i sin nuværende stilling i årene 920 til 927 samt gjennemsnittlig begynnerlønn og nuværende lønn pr. måned for disse. Opgavene gjelder de faste månedslønninger uten tillegg av tantieme, gratiale eller naturalier og er ordnet efter funksjonærenes ansettelsesår. Da, mange firmaer har latt heromhandlede spørsmål ubesvart, blir for enkelte stillinger antallet av opgaver så fåtallig at man har måttet slå flere stillinger sammen til større grupper. For de underordnede funksjonærer er opgavene såvidt tallrike at de må kunne bygges på. Et utdrag av tabellens lønnsopgaver for overog underordnet kontor og administrativt personale og teknisk personale skal her anføres : (Se næste side.) Totaltallene for funksjonærer ansatt i årene viser for det over og underordnede kontor og administrative personale og for det overordnede tekniske personale stigning, for det underordnede tekniske personale derimot en,liten nedgang. Denne nedgang skyldes den tallrikste gruppe, formennene. Ser man på de enkelte stillinger i tabell 4, viser det sig også blandt de andre funks jomergrupper flere avvikelser. Innen det overordnede kontor og administrative personale er der således nedgang for direktør og disponentgruppene, mens der er opgang for alle de andre, og hvad det overordnede tekniske personale anvar der nedgang for de to minste grupper, overingeniører og mestere, mens

57 Ansettelsesår. Kontor og adm. personale. Overordnet. Kr. Underordnet. Kr. Teknisk personale. Overordnet. Underordnet. Kr. Kr. f Beg.lønn t Nuvlonn j Beglonn t Nuv.lonn I Begionn 754 Nuvlonn... 7$ { Beg'(3nn 69 Nuv.lonn { Begionn 748 Nuv.lonn 750 BegJønn. 920/24 { Nuvionn f Beg.lønn /27 Nuvlonn der for den største ingeniører var opgang. Blandt det lavere kontor og administrative personale er der uten undtagelse stigning. Blandt opgavene for de i hvert enkelt år ansatte funksjonærer støter man dog i endel tilfelle pli avvikelser. Også for funksjonærer begynt så sent som i årene gjenfinner man på et par mindre undtagelser nær det samme forhold som for dem som er ansatt i tiden 92024, d. v. s. de funksjonærgrupper som viser stigning (henholdsvis nedgang) fra begynnerlønn i årene til den nuværende' lønn, viser også stigning (henholdsvis nedgang) fra begynnerlønnen i årene Selv om der for de private funksjonærer ikke i sin almindelighet er fastsatt bestemte regler angående ydelse av alderstillegg, synes således tabellen å vise at lønnsstigningen med tjenestetiden er av ganske stor betydning. Sammenligner man videre efter tabell 4 begynnerlønnen for de funksjonmrer av samme art som er blitt ansatt i hvert enkelt år i tiden utover fra 920 av, viser det sig for de fleste grupper en nedgang. Til illustras jon herav skal nedenfor anføres begynnerlønningene for funksjonærer ansatt i hvert av årene ) Stillinger. Kontorchefer etc Avd.chefer, fil.best., kons.. Fullmektiger Korrespondenter Kasserere Bokholdere etc Stenografer Assistenter Øvrige kontorister Formenn Gjennemsnittlige begynnerlønninger for funksjonærer ansatt i årene ) 926 2) 927 2) 9282) Kr Kr Kr Kr Kr Kr. (40) 684 (32) 66 (38) 436 (45) 297 (80) 328 (00) 295 (7) 244 (55) 23 (408) 84 (47) 48 Kr. (39) 665 (27) 627 (32) 392 (60) 297 (87) 279 (9) 275 (06) 27 (27) 20 (477) 69 (36) 369 Kr. (4) 65 (47) 707 (54) 35 (59) 233 (73) 258 (42) 275 (33) 86 (250) 78 (634) 47 (50) 379 Kr. (7) 570, (5) 600 (4) 385 (5) 273 (8) 228 (5) 253 (24) 205 (39) 98 (58) 39 (8) 364 t) Gruppen vaktmestere og bud er utelatt, da opgavene var for fåtallige til at man kunde Wore vaktmestere og bankbud og almindelige bud hver for sig. Ved ta disse siste med blir gruppen for uensartet. 2) Tallene i parentes angir antall funksjonærer.

58 32 Nr. 7 og 8. Bortsett fra enkelte uregelmessigheter viser der sig i disse stillinger en nedadgående bevegelse fra toppen, som dels ligger i 920, dels i 92 (i et enkelt tilfelle i 924). De gjennemsnittlige begynnerlønninger for årene 925/27 ligger mellem 5 og 25 pct. under topplønningene, når bortses fra fullmektiger, hvor differensen er over 30 pct. De høieste her anførte stillinger som er tatt med i tabell 4 er i de enkelte år så fåtallig representert at tilfeldigheter her kan gjøre sig ternmelig sterkt gjeldende, bevegelsen er derfor her blitt temmelig uregelmessig. Sammenligner man begynnerlønningene i 927 med begynnerlønningene i 920, finner man at 6 av de ovennevnte stillinger ligger mellem 2229 pct. og 3 mellem 3335 pct under lønningene i 920. Avdelingschefene ansatt i 927 er ikke tatt med i denne sammenligning, da deres lønn i 927 lå eksepsjonelt hoit. Det tør være berettiget i opgavene i tabell 4 å se et uttrykk for at lønnsnivået for private funksjonærer stod på toppen i 920 og 92. Derimot kan man ikke ta den stedfunne nedgang i b egynner lønnen som uttrykk for en tilsvarende nedgang i lønnsnivået i sin almindelighet i privat virksomhet. Ti derav at man ved nyansettelser reduserer begynnerlønnen eftersom konjunkturene og prisnivået i det hele går nedover kan ikke med nogen sikkerhet sluttes at en tilsvarende reduksjon ogsa finner sted i det allerede tidligere ansatte personales lønninger. Noget annet er det at der selvfølgelig i virkeligheten også er foregått en nedgang i selve lønnsnivået i sin almindelighet, selv om man i tabell 4 ikke får noget tallmessig uttrykk herfor. Saken er jo som allerede nevnt i «Lønninger 92526» ved behandlingen av resultatene fra forrige års undersøkelse at en sådan nedgang i tilfelle vil være motvirket ved den lønnsstigning som skyldes tjenestetiden. Og denne stigning kan ha vært så stor at den har mere enn opveiet den motsatte bevegelse på grunn av konjunkturene. I hvert fall for de av gruppene i tabell 4 som er forholdsvis tallrikst representert, gruppene assistenter og kontorister», er det imidlertid å merke at forskjellen mellem begynnerlønn og nuværende lønn for de i hvert enkelt år ansatte funksjonærer er temmelig stor således varierer den for de i årene ansatte assistenter mellem 40 og 50 kr. eller gjennemsnittlig ca. 8 pct. av begynnerlønnen, for Øvrige kontorister mellem 43 og 54 kr eller ca. 24 pet av begynnerlønnen. Da dette allerede betegner en temmelig stor lønnsstigning i løpet av så få år, synes det ikke som om det nedslag som de i tjeneste værende funksjonærer har fått ph grunn av konjunkturnedgangen har vært særlig stort. Men selvfølgelig man som allerede tidligere nevnt her ha for øie at det materiale man bygger på er forholdsvis knapt. Som foran nevnt har man iår som ifjor funnet helt å måtte renonsere på å legge undersøkelsen således an at den direkte tok sikte på å konstatere utstrekningen av den stedfunne nedgang i selve lønnsnivået for private funksjonærer. Dette utelukket dog ikke at man ifjor forsøkte å gi nogen veiledning til bedømmelse av denne nedgangs størrelse ved en sammenligning mellem resultatene av årets undersøkelse med de tilsvarende fra det foregående års undersøkelse for 926 og 92. Og den foretatte sammenligning tydet på nogen forskyvfling henimot de lavere lønnsgrupper. Det tør være tilstrekkelig ca henvise til denne, idet man alenes tilføier omstående tabell, som viser gjennemsnittslønningene i 927 og i 928 i den utstrekning disse er sammenlignbare med hverandre.

59 Månedlig gjennemsnittslønn. Oslo, Bergen, Tr.bjem, Stvgr Kr. Kr. Kr. Kr, Direktører, 920 bankchefer Underdirektorer, souschefer Disponenter Kontorchefer etc Avdelingschefer etc Hovedbokholdere Hovedkasserere Sekretærer Fullmektiger økonomer og materialforvaltere Revisorer Korrespondenter Kasserere Bokholdere Stenografer f Assistenter og kontorister k 25 I 26 Overingeniører Driftsingeniorer Ingeniører, kjemikere Faktorer Verksmestere etc Teknikere, ingeniorassist. etc, For enkelte av de høieste stillinger (direktører, disponenter, kontorchefer, driftsingeniører) viser tabellen høiere lønninger i 928 enn i 927. Dette tør vel hovedsakelig finne sin forklaring i den mere kritiske behandling av opgavene for 928, hvorved det har lykkes ch få renere grupper enn forrige år. Bortsett fra disse tilfelle og enkelte andre mindre uregelmessigheter gir tabellen det hovedinntrykk at der har funnet nogen nedgang sted i hvert fall for de midlere og lavere stillingsgrupper. Og denne nedgang synes i de fleste tilfelle å dreie sig om mellem 4 og 2 pct. I undersøkelsen ihr er også tatt med følgende 2 spørsmål : ) Ordinær arbeidstid pr. uke og 2) Betales der ekstra for overtid. Som før anført er det første spørsmål nærmest tatt med for kontrollens skyld og det annet for å belyse om der forlanges arbeide ut over den egentlige kontortid. Da disse spørsmål er så enkelt utformet, har det ikke kunnet undgås at de av mange er blitt besvart på en villedende måte, og man har derfor ikke kunnet benytte svarene til nogen almindelig fordeling av funksjonærene efter arbeidstid og efter betalt eller ikke betalt ekstraarbeide. For dog ialfall å få nogenlunde oversikt har man fordelt de innkomne besvarelser efter hvorledes disse spørsmål er utfylt. De innkomne besvarelser fordeler sig efter arbeidstiden således på de forskjellige hovedgrupper :

60 323 Nr. 7 og 8. Arbeidstid pr. uke. Antall firmaer i hovedgruppe : I. IV. Absolutte tall. I alt. Under 36 timer Over 48 Uopgitt Tilsammen Relative tall. Under 36 timer Over 48 Uopgitt Tilsammen De fleste virksomheter (26,9 pct.) har således opgitt fra 37 til og med 4 timer pr uke; i hoiden 42 timer pr. uke eller 7 timer daglig har i alt 5,3 pct. av samtlige. Over 42, men ikke over 45 timer har 6, pct., mens 8,9 har 48 timer og 9, pct. over 48 timer. Den lengste arbeidstid forekommer i gruppene III og IV, den korteste som tidligere antydet i gruppe II. I gruppe I har ca. 2/3 av firmaene en arbeidstid på 3742 timer. Med hensyn til spørsmålet om der betales ekstra for overtid har 237 eller 8,4 pct. besvart spørsmålet med ja, mens 997 eller 70,4 pct. har svart nei. 88 eller 6,6 har svart at der undertiden betales ekstra, mens 45 eller pct har latt spørsmålet ubesvart eller har oplyst at ekstraarbeide ikke forekommer. Man tør ikke legge for stor vekt ph disse svar, da det kan hende at spørsmålet delvis er blitt misforstått og besvart med nei hvor der ikke forekommer ekstraarbeide. Men sa meget må dog kunne sluttes herav at betaling for ekstraarbeide er forholdsyis lite almindelig blandt private funksjonærer. Det bemerkes at man ikke har hatt anledning til h kombinere de siste op gaver med funksjonærenes antall i de forskjellige bedrifter. Hvor mange funksjoneerer som arbeider ph kort og lang arbeidstid og hvor mange som får betalt ekstraarbeide har man derfor ikke kunnet vise.

61 S Stillinger. Kontor og adm. personale. Overordnet: Direktører og bankchefer Bankbestyrere... Underdirektører etc./ Storrelses grupper.' Antall funksjonærer. I. IL III. V. Gj.snittlig månedsfortjeneste. Under ett. III. IV. Under ett i over I alt i over 50 I alt over I alt Disponenter, forretningsbestyrere over I alt Kontorchefer Avd.chefer etc... / Filialbestyrere... Konsulenter og inspektører / Hovedbokholdere.. Tabell.. Samtlige byer, Private funksjoncerers lønninger i januar 928. I over 50, I alt i over I alt ) over I alt over I alt over I alt Antall funksjonærer i bedriftene.

62 325 Nr. 7 og A. Tabell (forts.).. Samtlige byer. Private funksjonærers lønninger i januar 928. Stillinger. / Hovedkasserere... Sekretærer, avdelingsehefer i forretninger Starrelses grup per. Antall funksjonærer. I. IL III. IV. Under ett. Gj.snittlig MAD edsfortjeneste. I. II. III. IV. Under et. t _ over 50 _ I alt 35 6 ' over I alt Fullmektiger over I alt Underordne : økonomer, materialforvaltere over I alt Revisorer over I alt Korrespondenter.. Kasserere.. Bokholdere., over I alt over I alt over I alt

63 Tabell (forts.).. Samtlige byer. Private funksjonærers lønninger i januar 928. Stillinger. Størrelsesgrupper. Antall funksjonærer. Ī. IL III. IV. Under ett. Gj.snittlig månedsfortjeneste. I. II. III. IV. Under ett Stenografer over I alt Assistenter Øvrig underordnet kontorpersonale over I alt i , over I alt i Vaktmestere, port nere, bankbud etc over I alt Andre bud over Teknisk personale. Overordnet: I alt Overingeniorer,avd ingeniører etc over I alt Drifts, bruks, fabrikkbestyrere over I alt Driftsingenierer.. 50 over 50 I I I alt

64 327 Nr. 7 og 8. Tabell (forts.).. Samtlige byer. Private funksjoncerers lønninger i januar 928. Stillinger. Storrelesgrupper. Antall funksjonaerer. J. II. III. IV. Under ett. Gisnittlig månedsfortjeneste.. II. III. IV. Und er ett. Ingeniører, kjemikere etc over I alt Faktorer Verksmestere Underordne : Teknikere etc over 50 ' _ I alt over I alt over alt Formenn over I alt i Bestyrerinner over I alt Maskinister over I alt

65 Tabell. 2. Oslo. Private funksjonærers lønninger i januar 928. Stillinger. Størrelses grupper. Antall funksjonærer. Under ett. Gj.snittlig månedsfortjeneste. Iv. I.. Iv. Under ett. Kontor og adm. personale. overordnet: Direktører og bankchefer over I alt Bankbestyrere over 50 I alt. Underdirektører etc over I alt Disponenter, forretningsbestyrere over 50 I alt Kontorchefer Avdelingschefer etc i over 50 I alt over , I. alt Filialbestyrere over I alt Konsulenter g spektører in50 over I alt Hovedbokholdere over I alt 39 li

66 329 Nr. 7 og 8. Tabell (forts.). 2. Oslo. Private funksjoncerers lønninger i januar 928. Stillinger. Stet. relses grup per. Antall funksjonærer. II. III. IV. Under ett. Gj.snittlig månedsfortjeneste. I. II. III. IV. Under ett. Hovedkasserere over Sekretærer, avd. chefer i forretninger Fullmektiger Underordnet: I I alt over I alt over I alt økonomer, materialforvaltere Revisorer Korrespondenter. Kasserere Bokholdere Stenografer I over I alt over I alt over I alt over I alt over I alt over I alt

67 Tabell (forts.). 2. Oslo. Private funksjonærers lønninger i januar 928. Stillinger. Størreises grupper. Antall funksjonærer. I. II. III. IV. Under ett. Gj.snittlig milnedsfortjeneste. I. I. III. IV. Under ett. Assistenter , over ' I Øvrig underordnet kontorpersonale.. I I alt i ' over , I alt Vaktmestere, portnere, bankbud etc over I alt Andre bud, , i over I alt Teknisk personale. Overordnet: I Overingeniører, avdelingsingeniører etc Drifts, bruks, fa brikkbestyrere over I alt _ over I alt ' Driftsingeniorer over _ alt Ingeniører, moralkere etc..., , over aid

68 33 Nr. 7 og 8. Tabell i (forts.). 2. Oslo. Private funksjonærers lønninger i januar 928. Storrelsesgrupper. Antall funksjonærer. I. II. III. IV. Under ett. Gisnittlig månedsfortjeneste. I. II. III. IV. Under ett... Faktorer Verksmestere over 50 I alt , over , I alt Underordnet: Teknikere etc over I alt _ 345 Formenu over I alt Bestyrerinner over I alt Maskinister 4 _ c 50.. _. _ over I I alt

69 i Tabell. 3. Bergen, Trondhjem og Stavanger. Private funksjoncerers lønninger i januar 928. Stillinger. Størrelsesgrupper. Antall funksjonærer. I. II. III. IV. Under ett. 6.snittlig månedsfortjeneste. I. I.I III. IV. Under ett. Kontor og adm. personale. Overordnet: Direktører og bank chefer Bankbestyrere / Underdirektører ete Disponenter, forretningsbestyrere... Kontorchefer Avd.chefer etc.. Filialbestyrere. Konsulenter og in I spektorer over I alt " " over 50 [ I alt i i _ " over I alt _ over I alt over I alt over I alt _ 50.. " " _ over I alt over I alt i.i _ " _ Hovedbokholdere over I. alt ii

70 333 Nr. 7 og 8'. Tabell (forts.). 3. Bergen, Trondhjem og Stavanger. Private funksjonærers lønninger i jannar 928 Stillinger. Stor re ses ḡrupper. Antall funksjonærer. I. II. III. IV. Under ett. Gj.snittlig månedsfortjeneste. I. II. III. IV. Under ett. Hovedkasserere... i 4 50 ii50 over 50 I alt 8 9 _ _ _ 3 5 _ _ Sekretærer, avd. chefer i forretninger over 50 I alt Fullmektiger over 50 I alt Underordnet: Okonomer, materialforvaltere over 50 I alt _ 5 _ 380 _ Revisorer Korrespondenter over I alt over I alt Kasserere I over I alt Bokholdere over 50 I alt

71 , ' Tabell (forts.). 3. Bergen, Trondhjem og Stavanger. Private funksioncerers lønninger i januar Stillinger. Stør relses Antall funksjonærer. grupper. I. II. III. IV. Under ett., Gj.snittlig månedsfortjeneste. III. IV. Under ett. V 3 50( Stenografer over , I alt Assistenter over 50 I alt øvrig underordnet kontorpersonale over I alt Vaktmestere, portnere, bankbud etc Andre bud , over öo' I alt over 50' SO 02 Teknisk personale. Overordnet: Dveringenierer,avc. ingeniører etc. I I alt I over 50 ' 2 ii. 2 i i i I alt Drifts, bruks, fabr.bestyrere.. Driftsingeniører over I alt I over I alt

72 .. '335 Nr: 7 og 8. Tabell (forts.). 3. Bergen, Trondhjem og Stavanger. Private funksjoncerers lønninger i januar 928. Stillinger. Stet. relses grup Antall funksjonærer. II. HI. IV. Under ett. Gj.snittlig månedsfortjeneste.. II. III. Iv. Under ett. Ingeniører, kjemi 'kere etc Faktorer over I alt over 50 I alt Verksmestere o over 50 _ 9 _ I alt Underordnet: Teknikere etc. _Formenn over I alt over I alt Bestyrerinner over I alt Maskinister over 50 I alt _.

73 Tabell. 4. Mindre byer. Private funksjonærers lønninger i januar 928. Stillinger. Storrelsesgrup Antall funksjonærer. Gj.snittlig månedsfortjeneste. III. IV. Under. ett. II. III. IV. 'Under ett._ Kontor og adm. personate. Overordnet: Direkterer og bankchefer I alt , Bankbestyrere..../i over 50 I alt l058 i 4.. _ 50 _ Underdirektorer etc.) over 50 I alt Disponenter, forretningsbestyrere.. over Kontorchefer I Avd.chefer etc I Filialbestyrere I over I alt over I alt over I alt _.. 50 _. _ over 50.. _ I alt Konsulenter og ini 50 * spektører over I alt Hovedbokholdere , ,562 over , 725 I alt

74 Sekretærer, avd. chefer i forretfinger 337. Nr. 7 og 8. Tabell (forts.). 4. Mindre byer. Private funksjoncerers lønninger i januar 923. / Hovedkasserere.... Fullmektiger Underordnet: Sterrelsesg rupper. Antall funksjonærer. Gisnittlig månedsfortjeneste. I. II. III. IV. Under ett. I. IL III. IV. Under ett over I alt over I alt _ , , , over 50,, i ait , 4 50 Økonomer, ; materiali 50 forvaltere over I alt Revisorer Korrespondenter. I / 4 _ over , 580 _ 580 I alt i over I alt Kasserere Bokholdere I I I over I alt , ' ' over I alt

75 Tabell (forts.). 4. Mindre byer. Private funksjoncerers lønninger i januar 928. Stillinger. Størrelsesgrupper. Antall funksjonærer. II. III. IV. Under ett. Gj.snittlig nianedsfortjeneste. I. II. III. IV. Under ett. Stenografer over _ I alt Assistenter over _ I I alt Øvrig underordnet kontorpersonale over I alt Vaktmestere, portnere, bankbud etc over \ I alt Andre bud, over Teknisk personale Overordnet: Overingeniorer, avd.ingeniører etc. Drifts bruks, fabr:bestyrere.. I alt over " I alt _ over I alt Driftsingeniører over I alt

76 339 Nr. 7 og 8. Tabell (forts.). 4. Mindre byer. Private funksjoncerers lønninger i januar 928. Stillinger. Steyrrelsesgrup Antall funksjonærer. II. III. IV. Under ett. Gj.snittlig månedsfortjeneste. I. II. III. IV. Under ett. Ingeniører, kjemikere etc _ over I I alt Faktorer 4 _ oversø _ I alt i i Verksmestere over I alt Underordne : Teknikere etc _ over _ 370 I alt Formenn over I alt Bestyrerinner over I alt Maskinister over I alt

77 Tabell 2. Gjennemsnittlig månedsfortjeneste innen de forskjellige aldersgrupper i Stilling. Storrelses grupper. Samlet funksi._ i antall. ' Alders Under 20 år år år. '2 Gj.sn. månedsfortj. ';,'' eg 4 Gj.sn. månedsfortj.. '7,z ',' ' :i,t.4 Gj.sn. månedsfortj. Kontor og adm. personale. Overordnet: Direktører og bankchefer Bankbestyrere Underdirektører etc. Disponenter, forretningsbestyrere.. Kontorchefer Avdelingschefer etc. Filialbestyrere Konsulenter og inspektorer over 55 _ I alt _ over 50 I alt over 50 Talt over , I alt 68, over 50 I alt over 50 I alt _ , over 50 _ I alt over 50 _ [alt 9 476

78 34 Nr. 7 oa firmaer av forskjellig st6rrelse for samtlige erhvervsgrupper i alle 9 byer under ett. grupper: 3040 år år år. 60 Ar og over. Uopgitt alder. Tilsammen. "P. Pg 4 Gj.sn. månedsfortj. ',7 I,T, Gj.sn. månedsfortj. '''D 7. g Gj.sn. månedsfortj. i? t '4 Gj sn. månedsfortj. ',P,.,,f, Gj.sn. måneds. fortj. ri% rg r.f.4 Gj.sn. månedsfortj i i *

79 Taboll 2 (forts.). Gjennemsnittlig manedsforijeneste innen de farskjellige aldersgrupper Stilling. Alders Størrelsesgrupper. Samlet funksj. antall. Under 20 år år. cf, g 0 çzi Gj.sn. månedsfortj. A Gj.sn. månedsford. 53O år. Gj.sn. månedsfortj. ( 4 I 5 0 Hovedbokholdere 50 I over 50 Ialt k» a t r 4 55 Hovedkasserere il so over 50 falt 4 5 lo Sekretærer l 55 over 50 I alt li , Juridiske fullmektiger H50 over 50 I alt 4 50 Andre fullmektiger. l 50 over 50 I alt Underordnet: 4 50 Økonomer, materialforfaltere 50 over 50 I alt 50 Revisorer 50' over 50 I alt Korrespondenter [ Kasserere over 50 I alt I l 4 50 n50 lil over 50 i, I alt ,

80 I 343 Nr. 7 o 8. i firmaer av forskjellig størrelse for samtlige erhvervsgrupper i alle 9 byer under ett. grupper år år år. 60 år og over. Uopgitt alder. Tilsammen. Ti t a',, Gj.sn. månedsfortj. ";); '.4 Gi.sn.,7i4, måneds.7 fortj. ;LI' Gj.sn. månedsfortj..,_,. ;.,T, Gj.sn. månedsfortj. 'cri? t r4 G,j.sn. månedsfortj. '''i t g Gj.sn. månedsfort,j. i , ! i ; , !, ! i ' ! , i , ', l i , _ , , j ' _ ,

81 Tabell 2 (forts.). Giennemsnittlig månedsfortjeneste innen de forskjellige aldersgrupper Starreisesgrupper. Samlet funksj. antall. Alders Under 20 år år 2530 år..,_:., 4 =a.4,s. ur.l.snmånedsfortj. "P P,?,,:' G.i sn. månedsford ",4 r=.x.4 Gj.sn. månedsford. Bokholdere Stenografer Assistenter øvrig underordnet kontorpersonale Vaktmestere, portnere, bankbud etc Andre bud Teknisk personale. Overordnet: Overingeniører, avd.ing. etc. Drifts, bruks og fabr.bestyrere i over I alt over I alt over I alt over I alt over I alt over I _ I alt _ over 50 I alt _ i over 50 I alt

82 345 Nr. 7 og 8. i firmaer av forskjellig størrelse for samtlige erhvervsgrupper i alle 9 byer under ett. grupper. *P: 0. A 3040 år år år..4 Gj.sn. månedsfort. '', 4di Gj.sn. månedsfortj. ',7: Pzq Gj.sn. månedsfortj. 60 år og over. Uopgitt alder. Tilsammen. *ri P A 4 Gj.sn. månedsfortj. *,, 'i'. "g 4., Gj.sn. månedsfortj.,',t' rg 4 Gj su. månedsfortj _

83 Tabell 2 ('forts.), Gjennernsnittlig månedsfortjeneste innen de forskjellige aldersgrupper Stilling. Starrelsesgrupper. bsamlet funksj. antall. Alders. Under 20 år år år.. e r, 'A 4 Giṣn. måneds fortj. Gi..sn månedsfortj. li rli ' Gj.sn. månedsforti. Driftsingeniører Tageniører, konstruktører, kjemikere ii Faktorer Verksmestere Teknikere etc Formenn Bestyrerinner Maskinister Underordnet: l r ) I l ( I I l over 50 I alt over I alt _ over 50 I alt _ over 50 i 6U 833 I alt over I alt over I alt over 50 i 306 I alt , over 50 _ 37 I alt 4 32

84 347 Nr. 7 og 8. firmaer av forskjellig størrelse for samtlige erhvervsgrupper i alle 9 byer under ett. upper år år år. 60 år og over. üopgitt alder. Tilsammen. 'P Gj.sn. måneds?., fortj. 7'..,,,f, Gj sn. månedsfortj. '7,..' 4 Gj.sn. månedsfortj. *&F,f, Gj.sn. månedsfortj. '',72' ti,t, *7 "VI,F. i,f Gj.8. månedsfortj. Gj.sn. måneds.. fort). i 576 i i it , i "

85 I, Stillinger. Tabell 3. Samtlige funksjonærer fordelt på lønnsgrupper. I alt. under Med total månedsfortjeneste kr og over. Overordn. funksjoncerer.. Kontor o g a dni. personale. Direktører Bankbestyrere Underdirekterer etc Disponenter., Kontorchefer Avdelingschefer etc Fitialbestyrere' Konsulenter og inspektorer HovedbokholdeTe _ Hovedkasserere Sekretærer, avd cl. i for retninger 'a Fullmektiger {,) iuridiske,. D) andre ek n. personale. 2.3 Overing.,avd.ing, etc _ Drifts, bruks, fabr.bebestyrere Driftsingeniører, 5 i Ingeniører, konstruktorer,, kjemikere Faktorer Verksmestere., , Med total månedsfortjeneste kr. I alt. under ov egr. Underordn. funksjonærer.. Kontor og adm. personale. Økonomer og materialforv Revisorer Korrespondenter C Kasserere C Bokholdere Stenografer, Assistenter Øvrig underordn. kontorpersonale Vaktmestere, gartnere, bankbud etc Andre bud Tekn. personale. Teknikere, ing.assist. etc Formenn i 95 i E Bestyrerinner Maskinister 55 i

86 4 CL) ri Fr 4 *CZ Pcd ;z g '72 4) bid a, ri 349 n c't,c) t t t cs, co <X) cz c.0 *C m O t cq Ci.6 ci.6 Ci.6 C3,Ci Ci.6 Ci.6 Ci.Ci ",,Aur,, `.,../,./ t cc, c, cyz 0, N ri ri CD o o t". 0 CO N CO N. 0 kr, N C I... N.. Cf) ttc, t". 'LL',n C 00 N tr, C C C, l LC, t CZ Cf; Nr. 7 og 8. O cs:, 0 cp co 44 CD 0 ko CD t OD t t,0 0 0 ci _ci ci zi ci vs ci ci...,4=0#,,4 O, NEN.,0, 00 N CZ cr, u,tonc0000tx C, C, CD CD ).C, 0CZ ci c4 ci ci ci 6 ci ci ci ci ct; ci ci woci ci 46 ci 46 ci 46 ci ci 'gui...a.,...p.., t C C C t G, 0 CO c, o o c) co co ri ri ri ri C, Ci, C /4, 0 0 C\ ri C... <, N Ci", tr, 0 GO CO 0 N CD C, C, N <t, 0 kt': CO t N CV, CO 0 0, C) C, <i, ri N *0 C, <t,,n 00 CD in 0 N. CD 0, *0 <I, CY, ri CD CD C C... CC *D CD X: X, <I, <i, t". ti,l. L" CD CD CD CD CD CD rl ri 4 I, ci,ci ci ci ci 46 ci ci ci eci ci ci c4 4.6 ei c3.6 ci.6 ci.46 ci,6 CD 0 0 CO,0 CO ri ri CO t r C,/,por rt 0 O a.) Lcz a, cm co, ri 00 <ti CD C, C'M c C, CD CC) C, C nc 0 C, = CO CO CD t CD CD IC CD C C, < 0 CD t O c cr, CDco,t4 cr, cr, co 0.n 0 0 c0 CD co ci ci ci 46 ci ci ci p.s ci ci ci,,der' ci _ci ci ci cd _ci ci.ci,s, 00 0 G, c), cc, 0 O coc, C, "c"z cf) co c.0 cc, CD 0, ri <ti O 0 OC) CD 0 CO 00 4, CD ". )..L, c:),4 t t c46 c,å c3.6 ci 42 ci.6 Ci.6 Ci.6 ci,../.4=nosse' ve.w' 'Nuoyme,,,,,,.,00 0 OD CD csd, C, 0 QD C, C CD C3, r ci ci ci.ci ci _d ci,c.6 N N C'r, N N N ri O bp 4., ; 4 C t x t". O O O C". Cr, OC, t CO 0, CY, CD C, <il CO 0 t". t". ri O t". 'CD CD CD 0 /0 ri ri.06 ci 6 *C ci 46 *O ci 36 ci Ci Ci 46 CO N C'n CrJ '4,dose,,,.., N C., G, 0 t ).e.) G, 0 CO N 0 0 CS, C C*LCZti.C.i ci ci,di ci 46 ci,,,,, coa, cqcoinknotcs,c,,ticomcoc, co kc, t GO c0 t LC) <., LCD t". CO 0 C.. N C.; ri 0 ln CD LC, In CD CD CC,C) cd,c3 Cd cd,a cd,cz ci _ci ai cd = o.. m ot 4: cd C3.= 'IMINA 00,0,,C) cf) 0 0 CO C0CD CO N0 C't, T. G, CC O. =,;) a.,',..;,,,,,,,,. 4,) c, '''' q, bk.. Cd Cd Z,. 5,. g 9) P>..,,, ao ;.4...., Ï., Ct.., CD a),,..7 md,a) 4.,, 0 t,,'..0 8 a.;. a)., s...,... a,.4, Fan a) 0 ' F '. Z;'.... () $., <.)..I,.,, P4e,,).. 0 a; +0)Do a).,. blp M.4 CD,i,,..,,,.., ct ;.,,, ;,., ;..., al,...l be = a) r,4,.., r:d' Cid C) g g,., cd...,t.,_,,,,,4 P, 2:). Qd.. ;4 r, c) c.,,..) ad Od 'i... CD ;! ::; ( I!!. g p, à3.9,. 4..,d ;..4 : ti)...':c.. E...4,_, _ e.4,,,, ;,... En. C)..=...,,., '7.: a) a),..., c, ctcid ;,...4. CD p>, ed bild qd < ,t,ii3,.., ;..., g' "'.4,2,4 ;.., C, _... r...4,.,.,, (D.4.., C) 4., ad,..., ci) =,w () ; pl..,,,,4 9' N..,c,., :.,,., 75 Od.., cl),..4 <D 5.,,t,4..,,, CD CD g tx CD Od <D,...).4_,,.Ë..,4 0D E ;..., C c)....., 0 ai,. T., CD o.,,,,,,.., 4, 4,,, 4 ;4 7! 8 ;'' ;"f; C) CU cd 5,, W.t..t7. CD (...D a) cd C.. Pi Ei 4t ''' W ;...I..4 a)z CD...i P...4

87 Cq 4 C,,D 0 0, Ità»... P. C* 0 CA VD * C, 00 C, CO G Ge, t 00 GO ot) i C, r (2) G r N N kc, 4,.4, Gq G, N N N G, N N N N N co c0 CO CO CO CO 0i ci 0i 0i _ci C04 ci ci esi ci,ci ci.6 ci.6 CC)ci si ci _ci Ness,No.mour.,../,4./ =,.. '.4.; C2) C, 4, cr, ce) N 00 t CO CO CO N GO CO CD.4 CD QQ t CO CO 4 N ri N CO CO CD kt, N 4 C.C, 4, N C, 4 N CO Cr 0 rn co ef, 4, CO 4 N kt, GO CA 0,N r. kt, C, C) CO CO CO CO CO CO G\INNNNN N N, 04 ci CC) 0i ci ci,ci ci.6 ci.6 ci.6 ci ci ci.06 CO CD CO N 0 CO,i, CD N CO V, `ctt CO CO, cc; c:i. ci ci c4,../ ',../ 'quo, /mi.,,.., yone,,re Noo.sAmi, Nw.,,aline 00 CD N CA ri 0 CO C... CD, r. COCC)CO 0 C?)k@ C.C? CO CO CO N C, CD N k.cd r. ri 0 CO CO. IC t..4. V, 07 C'.:4 CD G, kr, C, NCC co CD CI., /4 N CO CO CO N CO N N N C' r. N ri N CO C) (XI r. 0, N G\.4 V CO N CC CO CO GO CO 0 4) N 4 td.0 CO N CO CO CO Cci ci 04 ci ci ci ci rci ci ci ci ci ci psi ci ci ci,ci ci ci ci ci 0i.ci.,./ Nummolor `44,,,,so, "ftin, An".N urvare CO GO C....C,t. C, CID N N.4 00 N CD CO CD IL 00 LCD CO,4 CO CD", C, C 0 CD t. XD l",4 r4 CO CD 0, CD CO N 00 N di cti N CD CO C 0, 00 OV 4, 'CD CM CD 0 00 C., LCD LCD CO CO CO crz = NNNN /4 4 N N N : CO CO CO CO ci ci ci ci 0i ci ci,ci 04 xi 0,; xi ci ci ci ci ci cd,c: cd,o cd cz cd,e Nftra., CZ N 0, 0 " CD CZ CD 4,t. N,. CO 0 '94 CO C, CO r. CA C, C) N I t r. X, N.4 (;) C, CO CO cl., 0, tr, kt,,*, CO CO CO CO CO CO NNNNNNNNNN 0, CD C G, CC N N C, CC 0 G C N QQ C_ci rci ci.6 ci ai ci 04 _ci ci.ci ci rci ci.6 c0; ci ci _ti ci C. CA GO ri 0, 0 N GO ri CD CO,P C) CD CO kt, N,Z i.4 CD ri nit t.' "4, CZ CO GO CA CA 00 t GO Cj GO kt, 'D C, t CZ kt, CO CO CO CO CO NNNNNNNNN gt GID.4.O C, G, t crjcc c'0,t4 CC,ci ci,ci ci ci ce ci ci c) 0: 4) cd c) ci.c) cc c),ww,4 40,,ammapir,mm,4mmeNum,,ww, Nom,,mmeNum,,ere mo,,mo, Nmm..,m4.,oft,,mo, C_ci c) 04 ci 04 c) CA ri 0, t... N 0, C, t N CD 0, kt, CO CO GM t QQ i i CO VD :M CO 00 ri.* t CO CO 4 00 C, CO CCD C, C> VD C, 2..). ktt CD CO CD CA ri.,tc, kt, 00 N t.44 et CO eil CO CO CO CO NNNNVNNNN CO CO CO 4 cr ci,ci ci,ci ci,ci Ct,.0 ci xi ci pci ci _ci ci.ci ci ci C _0i ci Cci.6,.../ ,) cd. s., E t CC VD kfd CDQ CO C.. C, ri.44.vti CLD 00 CO N N kcd CA C,. CA. ;,:. c)...,.. ' 4,. pri 4k P ri. I c..., "CI. ",;....',4. g.,,d Q).D" CL).,,!:.;,:d...,...,... ci t3 ;_, qd. c) 4) 6. Ca). 4,.. 4c cd a) +.t.rci,.., c: 0Q rcd c., c),... 0) ;::, 3 7 c ,,, cd,zi cc ''', CC Cd.4 : g Ô... s.. e, ;.. P 0, ;Li C),. (4 pl c). p., c> c.) 0 c '. ;+. a) c) ",... cr,.., 0,...,...,..$. s.... a) 40,,.L.d,,,, s.. a) s....)....,,.., ci, 'Zt qa ô a) C 5. c7, a) a) r. () rc...4.,..., g P. ;.. p. ;... s= p., E.... ct! c Z rn Cc) 4, c)...) ;.,,, C) g ;:,4 a.") Z ;ī C Crn `,.. a., a) a) bo ;4.,,, ;:.W W Pi s..2 Ca) taid E a)..+.., r.,. r"tx 4_, g a._ s...5 *.. c) cd a) :. "., 4s..., ;, 7;5... cd c a) c> it,.. ri).4 '..> Ei 6.. F4 Cu n...w

88 Tillegg til estatistiske Meddelelser, 928, nr. 7 og 8. Priser på faste eiendommer 927. I krisetiden steg piisen på jordeiendommer i våri land til henimot det tredobbelte av hvad den var for krigen. Maksimum nåddes med kr pr. skyldmark i 920, mot kr i 93. Senere gikk prisen efterhånden ned til kr for 923, en nedgang på 8.3 pct. Fra 923 til 924 steg prisen 3. pct., mens den fra 924 til 925 falt.0 pct, Fra 925 til 926 var der et sterkt fall, nemlig 3. pct., og fra 926 til pct. nedgang. Prisen var i 927 kr. 5 4 pr. skyldmark eller 93 pct. høiere enn i 93. Bevegelsen i eiendomsprisene for disse år i rikets bygder vil belyses ved nedenstående sammenstilling : Endring fra Endring fra Endring fra foreg. år: foreg. år : foreg. år: pct pct d 4.4 pct » F 3.» d 7.2» ) » » i 8.2» » » i 8.0» » Eiendomsprisenes bevegelse faller ikke ganske sammen med bevegelsen i det almindelige prisnivå. Bevegelsen i dette gir sig i regelen sterkere utslag enn hvad eiendomsprisene angår. Stigningen i prisene fra 923 til 924 og nedgangen fra 924 til 927 var således adskillig sterkere for vareprisene enn for eiendomsprisene. Prisnivået for 927 sammenholdt med stillingen før krigen viser at eiendomsprisene nu står ikke ubetydelig høiere enn vareprisene, idet de utgjorde henholdsvis 93 og 67 når prisene for 93 settes 00. Til belysning av eiendomsprisene i de enkelte fylker hitsettes nedenstående sammenstilling Fylker. Gjennemsnittspris pr. skyldmark. Relative eiendomspriser 93/ /4. 99/20. 99/ Kr. Kr. Hedmark Rogaland Buskerud Østfold AustAgder Nordland Vestfold Akershus Opland Telemark SørTrøndelag VestAgder NordTrøndelag Troms More Hordaland Sogn og Fjordane Riket (Finnmark undt.)

89 2 Gjennemsnittspriser pr. skyldmark for årene og femårene og Gjennemsnittspriser pr. skyldmark. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold. Telemark AustAgder VestAgder Rogaland. Hordaland Sogn og Fjordane Møre... SørTrøndelag. NordTrøndelag. Nordland.. Troms Riket (Finnmark undt.) Kroner. Kroner " Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner , I De opførte gjennemsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Samtlige salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene Landsdeler Antall Beløp Bygdene fylkesvis 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Ostfold Akershus Hedmark.., Opland Buskerud Vestfold Telemark A.ustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More SørTrøndelag NordTrond.elag Nordland Froms Finnmark

90 3 Gjennemsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet efter salg i årene a) Zi. a)., zi,, 44,s4 rt:$,.., d. :4 ',,si, (, co.,... 0.,c g cl) Ui P PI L.; k t'l. rl o3 6: be. Herreder. 5b2,b4 '''.,..,,4 rci3 A I'S s:4 grgl rti Herreder. ' cp 4 45 '" 2,:i a3.,, P,,L) T2 Ei ail.,;4,,,, '._. ts) PI ii 0 aim,4. ii G. o Mk. Ore. 000 kr. Kroner. Mk. Ore kr. Kroner. Østfold. Trøgstad. Askim Spydeberg Skiptvet. Rakkestad Degernes Eidsberg Mysen Rødenes Rømskog Aremark øymark Idd Berg Skjeberg Hvaler Borge Torsnes Varteig Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Jeløy Våler Hobol Akershus. Vestby Kråkstad Is Frogn Nesodden Oppegård. Aker Bærum Ask er Fylket Aurskog Blaker.... Høland, s. og.n. Setskog.. Enebakk. Fet ' I ' Akershus. (Forts.) Sørum Skedsmo. Lillestrøm. Lørenskog Nittedal Gjerdrum. Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad. Hurdal. Feiring Fylket Hedmark. Ringsaker.. Nes Vang Furnes Loten Romedal Stange. SørOdal. Nord Odal Vinger. Eidskog. Brandval. Grue Hof Isnes Våler Elverum Trysil Amot StorElvdal Sollia Ytre Rendal Ovre Rendal Alvdal Foldal Tynset Tolga og Os. Kvikne.. Engerdal. Fylket , , Salg hvor særlige forhold kan antas å ha betinget en vesentlig højere kjøpesum enn for almindelige jordbruk, som : hvor der hører meget skog til eiendommen, industrianlegg, stor husverdi, sådan beliggenhet ved by at det solgte kan antas bestemt til byggetomt eller lignende, er ikke tatt med. På den annen side er heller ikke tatt med salg hvor slektskap eller andre personlige forhold kan antas å ha hatt innflydelse på fastsettelse av kjøpesummens størrelse, f. eks. salg mellem foreldre og barn. Eiendommer utlagt ved skifte eller solgt ved tvangsauksjon m. m. er heller ikke tatt med. For enkelte herreder hvor der bare har funnet sted nogen få salg er gjennemsnittsprisen ikke beregnet.

91 4 (Forts.) iferreder. rc$ M 4 Herreder. e Mk. Ore. 000 kr. Kroner. Buskerud. (Forts ) Opland. Lier Dovre Røyken Lesja Hurum.. Skjåk Lom Ytre Sandsvær Vågå Ovre Sandsvær Heidal Flesberg. Sel Rollag NordFron Opdal Nore SørFron. Ringebu Oyer Ostre Gausdal. Vestre Gausdal Fåberg.. Biri Snertingdal. Vardal Ostre Toten. Vestre Toten Eina Kolbu. Lunner. Jevnaker. Gran Brandbu.. Sondre Land Fluberg Nordre Land Torpa SørAurdal. Etnedal NordAurdal Vestre Slidre. øystre Slidre Vang Fylket Hole Tyristrand Norderhov Ådal s 29.os ' Fylket Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre.. Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandeherad. Tjølling.. Fredriksvern Brunlanes. Hedrum. Lardal.. Fylket Telemark Drangedal Solum Holla Lunde Mk. Ore. 000 kr. Kroner , Mat i Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger Siljan Buskerud. Gjerpen Be Flå Sauherad Nes Heddal Gol Hemsedal Tinn Al Hovin Hol Gransherad Hjartdal Sigdal Seljord Krødsherad Kviteseid Modum Nissedal Ovre. Eiker Fyresdal Nedre Eiker Mo

92 (Forts.) Herreder. Q),m rc; 4 Herreder. a Telemark. (Forts.) Lårdal Vinje Rauland Fylket AustAgder. Gjerstad Vegårshei Søndeled Dyvåg Flosta Holt Tovdal Gjøvdal Åmli Mykland Herefoss Froland... Østre Moland. Stokken.. Tromøy His Øyestad Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg Birkenes Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Bykle Valle Hylestad. Fylket VestAgder. Tveit Oddernes.. Randesund. Vennesla.. Øvrebø Hægeland Søgne Greipstad... Halse og Harkmark Holum Laudal Øyslebø Finsland. Grindheim Bjelland. Åseral Konsmo.. Vigmostad. SørAudnedal. Spangereid.. Mk. Ore. 000 kr. Kroner , VestAgder. (Forts.) Lista Herad Spind Austad Lyngdal Kvås Hægebostad. Eiken Fjotland Feda Kvinesdal Hidra Nes Bakke Gyland Øvre Sirdal Tonstad Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland. Eigersund Ogna Nærbø Varhaug. Klepp Time Gjestal Høyland Håland Hetland Randaberg Høle Forsand Strand Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitingsøy Vikedal Sandeid Imsland Nedstrand Sjernarøy Fister Årdal Hjelmeland Jelsa Erfjord Sand Sauda Suldal Åkra Skudenes Stangaland. Avaldsnes..... Torvastad og Utsira Mk. Ore. 000 kr. Kroner :

93 (Forts.) Herreder. I 0 rri,, g? 7e gt,'d 'a' 274.4,,,, ii. 8 '4 'd r'4p. t)i._,,; gj. a,,t,.tu/.a4,', T., g t,..,,.5,, 5. ' Herreder. Mk. Ore 000 kr. Kroner. Hordaland. Rogaland. (Forts.) (Forts ) Skåre Evanger Tysvær Voss Bokn Vossestrand.. Skjold Vats Fylket Sogn Fylket og Fjordane Hordaland. Varaldsøy Strandebarm. Kvinnherad Skånevik Etne Fjelberg Olen Vikebygd Sveio Valestrand Bremnes Moster Bømlo Stord Fitjar Tysnes Fusa Hålandsdal Strandvik. Os Samnanger. Fana.. Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Haus Bruvik Hosanger Modalen Hamre Åsane Alversund Mzeland Herdla Hjelme Manger,lHordabo og Sæbø. Lindås Austrheim. Masfjorden Røldal Ullensvang. Kinsarvik Odda Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Jondal Jostedal Luster 3 69 Hafslo Årdal Lærdal Borgund Sogndal Aurland Leikanger Balestrand Vik 4 48 Kyrkjebø Lavik 4 03 Brekke Gulen Solund Hyllestad Kinn Bru ' Eikefjord Bremanger Selje SørVågsøy NordVågsøy , Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring Davik Eid Hornindal. Gloppen Breim Innvik Stryn i. Fylket More. Vanylven Søvde Sande Rovde Herøy Ulstein Hareid Vartdal Volda og Dalsfjord Ørsta Hjørundfjord.. Sunnylven Norddal.. cu y i,,, :g b.0, 4.2..,,,,,, ' å Mk. Ore. 000 kr. Kroner , ',, rti.4 ri 4,., c, gi w Lii ge

94 . Forts.. Herreder. More. (Forts.) Stranda Stordal Sykkylven Ørskog Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram Tresfjord Vestnes Voll Eid.. Grytten Hen Vegs, Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsoy Fræna Nord og SørAukra Sandøy Bud.. Hustad Kvernes Grip Bremsnes Kornstad Eide Frei Gjemnes. Øre Straumsnes. Tingvoll. Øksendal. Ålvundeid Sunndal Stangvik. Åsskard Surnadal Rindal.. Aure Stemshaug Valsøyfjord. Halsa Tustna Edøy Hopen Bratvær Fylket SorTrondelag. Osen Roan Stoksund Joassund Nes Bjugn ca) ' a) 7 g,.itu)':k., ' n3'c4,3 "ii i ',T3,,,. d 4 4f ',, t;. 5 c/ 2?.,,4),. c) 9,. W j,.,..g', :,, m $:,,,, 4 pi al.,,,,,c,, 4 0 P.i., c.) w '6' Mk. Ore. 000 r. Kroner s Herreder. SørTrøndelag. (Forts.) Stjørna Agdenes Ørland SørFrøya NordFrøya. Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne, Snilfj ord og Vinje Rissa Lensvik. Stadsbygd Orkdal Orkland Orkanger Meldal Rennebu Opdal Røros, Brekken, Glåmos og Røros landsogn Ålen Holtå' len Singsås Budal Støren Soknedal I Horg Holandet Flå.. Melhus Børseskogn. Børsa Geitastrand. Buvik Byneset Leinstrand. Strinda Malvik Klæbu Tiller Selbu Tydal Fylket Nord Trøndelag. Meråker Hegra Skatval Stjørdal Lanke Leksvik Frosta Åsen Skogn Frol Verdal a) ro,. L.,. '8 7,,,, ''l,,,,, bi, * ''''l.., r d n 474 <,. c. g: gi. g Ff) g,,, c).. i g 'j; film7,p' 0 'i pl,:,,li CD ri, 6 Mk. Ore. 000 kr. Kroner

95 (Forts.) m 27.' s Herreder. "hird p, :4 rej Pi P4. m Herreder. NordTrøndelag. (Forts.) Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Rora Sandvollan Sparbu Ogndal. Egge Beitstad Malm Namdalseid. Kvam Stod Snåsa Nordli Sørli Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik. Høylandet. Overhalla. Vemundvik. Klinga Fosnes Otteroy Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Fylket Nordland. Bindal Vik Brønnøy Vega Velfjord Tjøtta Vevelstad Vefsn, Grane og Drevja Hattfjelldal.. Alstahaug Leirfjord Stamnes Herøy Nordvik Dønnes Nesna Hemnes Korgen NordRana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Mk. Ore. 000 kr. Kroner ' Nordland. (Forts.) Beiarn... Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordfold Kjerringøy. Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes og Ballangen Lødingen Tjeldsund Vågan Gimsoy Borge Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland Dverberg, Bjørnskinn og Andenes Fylket Troms. Kvæfjord Skånland, Sandtorg og Trondenes. Bjarkøy Ibestad, Andørj a, Gratangen, Astafj. Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik Mål selv og Øverbygd Bardu Malangen Balsfjord Tromsoysund. Lyngen Sørfjord Karlsøy Helgøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen... Fylket Mk. Ore. 000 kr. Kroner , '

96 /./ ; i4 Jo Steeske, \ ;, /,,?