Statistisk-okonomisk oversikt. over året Utarbeidet av. Det Statistiske Centralbyrå

Transkript

1 Statistisk-okonomisk oversikt over året 1934 Utarbeidet av Det Statistiske Centralbyrå

2 Innhold. Verdenskonjunkturene side 3 Penge- og kredittmarkedet Valutamarkedet Prisnivået VerdensprodukSjonen 6 Arbeidsledigheten Jordbruket - 10.Verdenshandelen - 11 Sammendrag - 13 Norge 15 Det innenlandske penge- og kredittmarked 15 Valutamarkedet 17 Prisnivået 18 Utenrikshandelen 20 Arbeidsledigheten 23 Jordbruket 24 Skogbruket 27 Fiskeriene 29 Industrien 31 Skibsfarten - 38 Offentlige finanser 40 Sammendrag 41 Tabell I. Valutakurser og prisnivå 43 II. Penger og kreditt, 45 Vareomsetning - 48 IV. Transport 49 V. Arbeidsledighet - 49 Vl. Jordbruk og skogbruk 50 VII. Fiskeri og hvalfangst 53 VIII. Industri. Hovedoversikt 55 IX. Grubedrift og.stenindustri 56 X. Elektro-metallurgisk industri 56 XI. Kjemisk og elektro-kjemisk industri 57 XII. Tran- og fettindustri 57 XIII. Hermetikkindustri - 57 XIV. Sagbruksindustri 58 XV. Papirindustri - 58 XVI. Jernindustri - 60 XVII. Tekstil-, leer- og skoteiindustri - 61 XVIII. Brennerier, bryggerier, chokolade- og dropsfabrikker og tobakksindustri - 62 XIX. Skibsfart - 63 XX. Offentlige finanser - 64

3 Statistisk-økonomisk oversikt over året Verdenskonjunkturene. Den 21 september 1931 danner i to henseender et skille i efterkrigstidens økonomiske historie. For det første må man fra den dag regne med valutauroen som en faktor av avgjørende betydning for utviklingen. For det annet kommer fra det tidspunkt forholdet mellem de frie krefter i det økonomiske liv og de krefter som statsmaktene setter i gang ved forskjellige inngrep, inn i en ny fase. Den økonomiske politikk får en stadig større betydning for utviklingen. I det år som er gått er man utvilsomt kommet et skritt videre mot roligere valutaforhold. De Forente Stater har i januar igjen gullfestet sin valuta, og innen «sterlingblokken» har de innbyrdes valutakurser i hele 1934 vært holdt konstante. Men f orholdene er ennu ikke avklart for en endelig stabilisering, og truselen mot gullandenes stilling er stadig aktuell. Når det gjelder forholdet mellem inngrepene og de frie krefter i det økonomiske liv, er det intet omslag å merke har ikke vært preget av de store økonomiskpolitiske begivenheter som. Men systemene i de enkelte land er videre utbygget i I de fleste tilfelle har det ført med sig yderligere hindringer for den internasj onale vareomsetning. Blandt annet som følge av ulikhetene i den økonomiske politikk har bevegelsene vært uensartede i de forskjellige land. Stort sett er det 4 hovedtyper i utviklingen. Forst har man gullandene, hvor krisetrykket i 1934 ennu hviler tungt. Det som særpreger den økonomiske politikk i disse land er handelsrestriksjoner og markedsreguleringer. Det er bare i pengepolitikken disse land har vært passive. De Forente Stater er det land hvor den økonomisk-politiske nyorientering er drevet lengst. Det gjelder valutapolitikken, industripolitikken og jordbrukspolitikken. Det må dog sies at resultatene ikke har svart til forventningene. Men man må på den annen side være klar over at det har vært en betydelig bedring fra bunnpunktet, og at selv om det har vært sterke svingninger, har tendensen vært rettet opover. Tyskland er det annet land hvor nydannelsene i den økonomiske politikkk har vært utpregede. Utviklingen har vist en jevnt stigende kurve helt frem til sommeren A uta rkipolitikken og gjeldspolitikken har imidlertid fort til store vanskeligheter, og siden sommermånedene har utviklingen vært svak. Den gruppe av land som utvilsomt har hatt den gunstigste utvikling er hvad man kan sammenfatte under betegnelsen ((sterlingblokken». Næsten alle disse land har drevet en aktiv økonomisk politikk, men inngrepenes art og styrke har variert sterkt fra land tilland. Men i motsetning til de to foregående land har det ikke vært tale om nogen radikal omlegning av det økonomiske liv. I motsetning til gullandene har det i sterlingblokkens land vært drevet en aktiv pengepolitikk. I de fleste av landene har denne politikk tatt sikte på å fremkalle en kredittutvidelse. Ved siden av inngrepene har også de

4 4 Statistisk-økonomisk oversikt over året rent politiske forhold spillet en rolle for utviklingen. Ingen av de store internasjonale problemer er løst i Krigsgjeldsspørsmålet er ennu uløst, og avrustningskonf e- ransen er i årets løp brutt sammen. Spenningen mellem de enkelte land er heller ikke blitt mindre. Det er derfor nok konfliktstoff som kan sette sitt preg på utviklingen i inneværende år. På den annen side ser det ut som om de rent politiske forhold ikke lenger har den samme innflydelse den økonomiske utvikling som for et par år siden. Man skal i de følgende avsnitt gi en oversikt over den økonomiske utvikling i årets løp både for de forskjellige felter av det økonomiske liv og for enkelte av de viktigste land. Penge- og kredittmarkedet er det tredje år med usedvanlig lave rentesatser på de internasjonale pengemarkeder. Tross den stigende virksomhet er det ingen tendens til stramning på markedene. I London har riktignok rentesatsene gjennemsnittlig ligget høiere i 1934 enn i, men bevegelsen i året har vært synkende. Fra 1,02 i januar er privatdiskontoen sunket til 0,45 i november. I New York, hvor den aktive kredittpolitikk selvsagt har preget markedet, er privatdiskontoen falt fra 0,56 i januar til 0,16 i november. Det er det laveste månedsgjennemsnitt som er notert. I de to foregående år har avstanden mellem rentesatsene på kortsiktige og langsiktige midler vært meget stor. I 1934 er dmme forskjell blitt mindre, men ennu er ikke det lave rentenivå trengt helt igjennem kredittstrukturen. De sterkt stigende kurser ph, oblig-asioner viser imidlertid at markedet innstiller sig på lavere satser også for langsiktige midler. I Storbritannia er således avkastningen av Consols i desember kommet under 3 pet. Seddelomlopet har vært høiere i 1934 enn i i de fleste land. I De Forente Stater, hvor kredittpolitikken har vært mest aktiv, er seddelomløpet gitt op fra 5,3 milliarder i januar til 5-,5 milliarder i november. Det er ikke mulig å sammenligne med månedene før januar, fordi gullmynt tidligere blev regnet med i omløpstallet. For Storbritannia er det også en stigning. I november var seddelomløpet E 370 mill. i og E 380 mill. i I Tyskland har utviklingen gått i samme retning. Seddelomløpet var i november i de to år 5,6 og 5,8 mill. RM. Av andre viktigere land har Frankrike alt i alt hatt en liten nedgang. I de siste måneder av 1934 har imidlertid seddelotalopet ligget på omtrent samme høide som i tilsvarende måneder foregående år. I Nederland og Sveits er det også en nedgang, mens gullandene Belgia og Italia har hatt en svak stigning i seddelomlopet. De nordiske land viser alle høiere seddelomløp i 1934 enn i. Stigningen var efter novembertallene et par procent i Norge, 7 pct. i Danmark, bortimot 12 pct. i Finnland og ikke mindre enn 14 pct. i Sverige. Den opgang som man i de fleste land kan finne i seddelomløpet må ses i forbindelse med den økede virksomhet. Ikke noget sted har stigningen vært så stor at den kan tas som tegn på at en inflasjonsprosess er i gang. Sammen med stigningen i seddelomløpet er i flere land bankinnskuddene steget ikke ubetydelig. Denne bevegelse er imidlertid meget ujevn fra land til land. Viktige undtagelser fra stigningen er Storbritannia, Frankrike og Norge. Aktiemarkedenes utvikling har vært meget ujevn i de forskjellige land. Stort sett kan man si at kursene har ligget Mere i 1934 enn i. Som ventelig er har Frankrike og Belgia heller ikke i denne forbindelse fulgt den almindelige tendens. Selv i de land som har hatt bedring fra til 1934 har utviklingen weft hoist forskjellig. Den jevneste stigning kan man finne i Storbritannia, Tyskland og Sverige. I Storbritannia steg aktieindeksen med små undtagelser hele året. I desember var den kommet op i 131 mot 118 i januar. For 1934 vil indeksen ligge Mere enn i noget annet hr efter I Tyskland er det en stigning fra januar til mars, som feiges

5 1934 Statistisk-Okonomisk oversikt over året av et fall frem til mai. Senere er indeksen steget fra 72 til 82 i september, for sit å synke et halvt point til oktober. Også i Sverige har stigningen vært gjennemgående, men bevegelsen var i vårmånedene meget ujevn. Fra 72 i januar steg indeksen med enkelte uregelmessige bevegelser til 83 i desember. I De Forente Stater har utviklingen vært hoist uregelmessig, med ikke mindre enn 4 topper i løpet av året. Fra juni til september er det en tydelig nedgang fra 81 til 76. I november er indeksen igjen oppe i 80. Stigningen er fortsatt i desember. Frankrike representerer landet med det jevnt synkende aktiemarked. Aktieindeksen er fra 212 i januar sunket temmelig jevnt til 158 i november. valutamarkeklet. Valutaforholdene har vært betydelig roligere i 1934 enn i de foregående 3 år. Det har ikke wart nogen egentlig ny overgang til papirvaluta. Tsjekkoslovakia nedskrev i februar in valuta med 16 pct., men har fortsatt som gullvalutaland med denne nye paritet. Italienske lire har mesteparten av året ligget et par pct. under pari. I desember blev det innført strenge valutarestriksjoner, men gullstandarden er ennu ikke definitivt opgitt. Riksmark har også vært svak i sommermånedene, men i september er kursen igjen oppe i pari. Tysklands omsetning med utlandet blir nu for en stor del regulert gjennem. clearings. Et skritt mot stabileze forhold er det at dollar i januar 1934 igjen er knyttet til gullet efter en verdi. av 59,06 pct. av den gamle paritet. I slutten av var det flere land som holdt en konstant pundkurs. I 1934 har dette vært meget mere utpreget. Man kan uzed god grunn snakke om en sterlingblokk. Foruten 4e egentlige pundland horer Norge, Sverige, Danmark, Finnland, Estland og Portugal til denne gruppe. Aile disse land har altså hatt et fast innbyrdes valutaforhold. Bevegelsen i disse valutaer i forhold til gullvalutaene kan karakteriseres med p;uadkurseu regnet i gull. I desember Ja pund i Paris i 83,59. Med undtagelse av april var det et stadig fall i kursen ut oktober. Noteringen var da kommet ned i 74,67, d. v. s. at pundets depresiering i forhold til gull var temmelig noiaktig 40 pct. I midten av desember var kursen igjen steget litt til 75,05. Selv om dollar fra januar har vært knyttet til gullet, har det vært plass for en ikke helt ubetydelig svingning i francdollarkursen. Den var efter Parisernoteringen i januar 16,06, men falt i februar til 15,45. I månedene mars juli svinget den mellem 15,19 og 15,11. Det var så en nedgang til 14,98 i september, men senere bar kursen igjen tatt sig op. I midten av d;.:4.-mber var den 15,17. Prisnivået. Prisbevegelsene har vært mindre utpregede i 1934 enn i nogen av de foregående 3 år. Gjennemsnittlig vil prisene ligge hoiere i 1934 enn i, men stigningen vil ikke bli stor. Gullandene skiller sig her ut fra den almindelige tendens, idet prisnivået i disse land vil ligge lavere i 1934 enn i. Fra måned til måned er bevegelsen meget vanskelig å bedømme. Det er ingen klar entydig linje i utviklingen. I de siste måneder av var prisbevegelsen ubestemt. Prisindeksen var stigende i Tyskland og i Frankrike, fallende i De Forente Stater og i Storbritannia. I 1934 har stigningen vært størst i De Forente Stater og Tyskland. I det forste land viser Bureau of Labour's engrosprisindeks en temmelig jevn stigning fra 72 i januar til 78 i september. Det er det hoieste månedstall siden desember oktober og november har indeksen ligget 77. Uke- og dagsprisindeksene viser at bevegelsen har vært mere ujevn for de mest konjunkturømfindtlige varer. De karakteristiske data for Fisher's ukeprisindeks er gjengitt i følgende tabell. Bevegelsen er enda tydeligere for Moody's dagsprisindeks. Denne indeks stiger raskt i januar for så å falle ut april. Det er så igen en stigning til slutten av august. Denne stigfling kan tif dels ses i forbindelse med utsiktene til et redusert høstutbytte av e0

6 6 Statistisk-Økonomisk oversikt over året Indekstall for engrospriser SeD Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. NTorge Sverige Danmark torbritannia ryskland Frankrike De Forente Stater ,2 73,6 73,7 73,3 73,7 74,6 74,8 76,4 77,6 76,5 76,5 A n m. Basisår 1913, med undtagelse av De Forente Stater (basisår 1926). Ukeindekser i Jan. April November Desember 1. uke 4. uke 1. uke 2. uke 3. uke 4. uke uke 9. uke 3. uke 4. uke De Forente Stater (Fisher). Tyskland (Stat. Reiefisamt) Frankrike (Stat. Gén.) 1 )... Storbritannia (Fin. Times).... Sverige (Sy. Fin. T 103,3 96,2 79,3 91,4 100,9 104, 8 95,4 77, 7 92,3 101, 5 113,1 101,4 71,6 90,8 103,8 113,3 101,4 71,2 91,3 103,8 113, 1 101, 3 71, 2 91, ,3 101,2 71,1 91,1 104,2 112, 8 101, 2 70,4 91, ,7 101,1 70,7 91, ,5 101,1 70, 7 92,0 103,9 112,8 101,2 92,0 104,3 1) Regnet i gull. viktige varer. Efter 2 måneders fall begynner indeksen igjen h) ta sig op i november. Ved utgangen av året ligger indeksen på 156 mot 126 ved årets begynnelse. I Tyskland er også prisutviklingen svak til april. Engrosprisindeksen var da kommet ned i 95,8 mot 96,3 i januar. Siden er indeksen steget til 101,2 i november. Prisbevegelsen i Storbritannia har vært mindre enn i disse to land. Mellem høieste og laveste månedsindeks i 1934 er det ikke storre avstand enn 3 /0. Aret 1934 gikk inn med en stigende prisbevegelse. Fra februar til mai falt imidlertid engrosprisindeksen (Board of Trade) fra 105,3 til 102,4. Sommerstigningen bragte i august igjen indeksen op i 105,5. Senere har det ATTērt en svak tilbakegang. Omtrent den samme bevegelse går igjen i Danmark, bare med den undtagelse at det her ikke har vært noget tilbakeslag i høstmånedene. Derimot har hverken Norge eller Sverige den karakteristiske, om enn svake nedgang i vårmånedene. Indeksen stiger i begge disse land praktisk talt ubrutt til oktober. For Norge har det senere vært et par points nedgang, mens indeksen i Sverige i november er gått et point op. Et ganske annet billede gir prisutviklingen i gullandene. Her har prisnedgangen fortsatt fra måned til maned i hele Tar vi Frankrike, var prisnivået stigende i slutten av. Fra 407 i desember sank indeksen til 405 i januar. Siden er det jevn nedgang til 357 i oktober. Den samme bevegelse i 1934 har Belgia, mens Nederland ikke har hatt nogen fortsatt nedgang siden halvårsskiftet. Verdensproduksjonen. Den industrielle verdensproduksjon nådde bunnpunktet under krisen i juli

7 1934Statistisk-Økonomisk oversikt over året Indeksen for verdensproduksjonen var da kommet ned i 69 ( ) efter et næsten ubrutt fall fra 112 i juli Siden juli har verdensproduksjonen i store trekk vært stigende. Men stigningen har ikke på nogen mate vært så jevn som fallet fra 1929 til. Ikke mindre enn 3 ganger er opgangen blitt avbrutt av kraftige reaksjonsperioder. Den forste stigningsperiode varte til november. Det var så et fall frem til mars. Som følge av den næsten eksplosive utvikling i De Forente Stater steg verdensproduksjonen meget sterkt i de følgende måneder. I juli var verdensproduksjonsindeksen kommet op i 92. Da produksjonstakten senere sank i De Forente Stater, kunde det hoie nivå, ikke holdes. Produksjonsindeksen sank da også utover høsten til 84 i november. Til tross for den sterke tilbakegang ligger indeksen betydelig Mere' enn ved forrige bunnpunkt i mars. I de første måneder av 1934 stiger verdensproduksjonen sterkt. I april måned når indeksen op i 96, soin er et nytt toppunkt, 2 pct. over gjennemsnittet for et år som Indeksen ligger ennu i mai på 94, men fra juni er nedgangen tydelig. Den varer til september, da produksjonsindeksen er nede i 86. Dermed stanser nedgangen, og produksjonsnivået bedres efter hvert. I oktober er indeksen oppe i 87. I de siste måneder av året ligger produksjonen antagelig ph omtrent samme mva som i tilsvarende måneder av. Ser man derimot årene under ett, vil det bli en ikke ubetydelig stigning i yerdensproduksjonen fra til Fra til steg verdensproduksjonen med 14 pct. Stigningen blir dog ikke så sterk fra til 1934, men på grunnlag a v- de foreløbige tall kan man slutte at fremgangen antagelig vil dreie sig om 8 pct Produksjonsindekser Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Tyskland..... Belgia Frankrike Norge Storbritannia.. Sverige Japan De Forente Stater Verdensproduksjonen') ) Efter «Vierteljahrshefte zur Konjunkturforsehung». Den utpregede rytme i verdensproduksjonen skyldes først og fremst produksjonsutviklingen i De Forente Stater. Produksjonsindeksen var her i mars nede i 54 ( ). Den stiger sh meget raskt til 90 i juli, for efter hvert å synke til 66 i november. Fra dette tidspunkt begynner en ny, stigningsperiode, som i mai 1934 bringer indeksen op i 78. SA, følger en gradvis nedgang til 64 i september. I de siste måneder av året har det igjen vært en bedring, og indeksen ligger, atter litt høiere enn i de tilsvarende måneder i. Ser man årene under ett, er bedringen i De Forente Stater fra til 1934 forholdsvis ubetydelig.

8 8 Statistisk-Økonomisk oversikt over året En ganske annen produksjonsutvikling har Tyskland. Fra august stiger produksjonsindeksen praktisk talt uten avbrytelse til juli Indeksen er da kommet op i 90. I høstmånedene er det o,gså her en tiibakegang, men produksjonsindeksen ligger stadig betydelig høiere enn ved årets begynnelse. Totalopgangen fra * til 1934 dreier sig om næsten 25 pct. I Storbritannia kan produksjonen bare følges fra kvartal til kvartal. Også her er det forholdsvis jevn økning med en praktisk talt ubrutt stigning frem til 2. kvartal Produksjonsindeksen er da oppe i 104 mot 92 i 2. kvartal. I 3. kvartal 1934 er indeksen gått tilbake til 100, men da denne indeks ikke er sesongrenset, kan nedgangen vesentlig tilskrives vanlig sesongbevegelse. Under ett vil produksjonen i 1934 ligge på et høiere nivå enn i noget tidligere år, 1929 undtatt. Av andre land hvor det ikke har vært noget egentlig tilbakeslag siden vårmånedene kan man merke sig Japan, Sverige log, som det vil fremgå av et senere avsnitt, Norge. I Japan er klen,sterke ifidustriiitvikling fortsatt også i Produksfansindeksen er i juni kommet op i 156 mot 137 i gjennemsnitt for. Det er imidlertid her spesidle forhold som spiller inn, idet man må, regne med en sterk industrialiseringstendens. Av større konjunkturell interesse er utviklingen i Sverige. Produksjonen lå her i bare 3 pct. høiere enn i bunnåret. Fra midten av stiger imidlertid industriproduksjonen meget sterkt. Produksjonsindeksen går således op fra 82 i juni til 97 i desember. I 1934 fortsetter stigningen, og indeksen er i september oppe i 108 og i november i 110. Den ligger da allerede flere procent over gjennemsnittet for For året 1934 under ett vil produksjonen med en stigning på 23 pct. fra bli større enn i noget tidligere år. En annen type av produksionsutvaling representeres av Frankrike. Produksjonen steg ikke ubetydelig fra til. Produksjonsindeksen toppet i juli med 88. Siden har det vært en ubrutt nedgang som i oktober har bragt indeksen ned i 75. For året 1934 vil produksjonen komme til ligge IA, et nivå midt imellem nivået i og i. Av gullandene har Belgia og Nederland nogenluntle tilsvarendt utvikling, mens Italia også i 1934 har en stigende produksjon. For enkelte land er produksjonsin_ Jas. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Okt. Nov. Tyskland (1928 = TOO) Produksjonsmiddelindustri Forbrnksvareindustri Herav: Tekstilindustri ' Frankrike (19,28 = 100) Jern- og metallindustri Tekstilindustri ,6 De Forente Stater (1928=100) Proaaksjonsmiddelindustri Forbruksvareindustri Storbritannia '( ) Jern- õg stålindustri Tekstilindustri ,.,OMPUMM,...1,

9 I34 Statistisk-OkonontiBk oversikt over Aret deksen delt op på, produksjonsmiddelindustri og forbruksvareindustri eller på typisk kapitalproduserende industrier og konsumsionsvareindusimier. I tabellen side 8 er denne,opeleling gjengitt for Tyskland, Frankrike, De Forente Statea. og Storbritannia. Forskjellen i utviklingen har ikke vært så stor som i de foregående år. Ser man på tallene over produksjonen av enkelte viktige produksjonsmidler som kull, jern og stål, vil man finne en sterk stigning for Måned' g gjennemsnittsproduksjon i i 000 tonn kvartal 2. kvartal 3. kvartal Kull ) ) Rujern e )5628') Stål....,, ) ) ) Foreløbige tall. Arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten var i høiere enn i noget annet tidligere år. I var det en tydelig tendens til bedring. I de fleste land ligger gjennemsnittet for under tallene for. Sterkest var nedgangen i Tyskland og Storbritannia. Blandt de land hvor arbeidsledigheten fortsatt steg i kan foruten de fleste av gullandene merkes Norge og Sverige. Antall arbeidsløse i Jan. Nov Jan. 11Nov. Jan. Juli Nov Jan. Juli Nov. Jan. I Juli Nov. Tyskland Storbritannia.... Polen Italia Frankrike Nederland Norge Sverige') II Danmark')... II Finnland ' * ) 37141) ) ) ) ) 9058) ) ) 8810) 699) 85u) 8 ) De Forente Stater.. Beskjeftigelsesindeks for industrien ) 7412 ) 1) Ikke medregnet de som,er beskieftiget i arbeidstjeneste. 2) Gjelder september; september 1.933: g02. 3 ) Gjelder oktober; oktober : ) Gjelder september; september : ) Gjelder oktober; oktober : 78. 6) Gjelder oktober; oktober : ) I Antall ledige fagforeningsmedlemmer, TI Arbeidskontorene. 'Sverige: Arbeidssøkende -:-- besatte plasser. Danmark: Registrerte arbeidssøkende. 8 ) Gjelder oktober; oktober : ) Gjelder oktober; oktober : 81. I-9 Gjelder oktober; oktober : ) Gjelder oktober; oktober : 89. ") Gjelder september; september : 78.

10 Statistisk-Ok6hornisk oversikt over året I 1934 liar bedringen fra fortsatt, når man ser arbeidsledigheten i verden under ett. Også i dette hr har imidlertid utviklingen vært svært ujevn i de forskjellige land. I Tyskland har nedgangen vært meget sterk. Antallet av registrerte arbeidsledige er gått ned fra 3,7 millioner i november til 2,4 millioner i november Storbritannia har også en klar tendens nedover, selv om den ikke har vært så sterk som i Tyskland. Antallet av arbeidsledige, som i november var 2,3 millioner, er i november 1934 gått ned til 2,1 million. De Forente Stater har det også vært en nedgang, selv om den ikke har vært sterk. Antallet av arbeidsledige er omtrent det samme, men fagforeningsprocenten viser en bedring fra 22,0 i oktober til 20,0 i oktober Av de nordiske land kan både Sverige og Finnland opvise en meget sterk nedgang i antallet av arbeidsledige. For Sveriges vedkommende har det vært en nedgang i antallet av hjelpsøkende arbeidsledige fra i november til i november Relativt kan Finnland opvise den sterkeste nedgang i arbeidsledighetsantallet. Antall registrerte arbeidsledige er nemlig gått ned til under det halve fra oktober til oktober Nedgangen har i begge disse land vært betydelig sterkere enn i Norge. Sammenligner man imidlertid med 1929, er forskjellen ikke stor. Danmark har også hatt en markert nedgang fra sommeren til sommeren I slutningen av året er imidlertid arbeidsledigheten steget mere enn hvad sesongen skulde tilsi. For november lå arbeidsledighetsprocenten ennu litt hoiere i enn i Mot denne bedringstendens i en rekke av de viktigste land er det en tydelig f orven else av situasjonen i gulland som Frankrike og Belgia. Stigningen er imidlertid ikke sterk nok til å forstyrre det billede av bedring som tallene i de andre land har gitt. Jordbruket. Den tendens til utjevning av prisforskjellen mellem jordbruksprodukter og andre varer som gjorde sig gjeldende i har fortsatt med øket styrke i Dette fremgår av følgende tabell: Land Procentvis forandring fra okt. til okt.. Jordbruksvarer Alle varer, Procentvis forandring fra okt. til okt Jordbruksvarer Alle varer Tyskland Canada De Forente Stater Finnland Ungarn Italia + 5, 3 14, , 8 + 2, 8 28, 0 16,6 + 1, 5 + 4,5 + 10,5 0,0 ±- 13,3 --:- 9,0 + 8,8 + 18,5 + 31,8 0,0 + 29,6 + 15,0 + 5, 5 5,2 -+ 9,0 0,0 + 15, ,2 I enkelte land er utjevningen en følge av statens inngrep, men den skyldes også en selvstendig stigningstendens i prisene på landbruksprodukter. For alle produkter undtagen for poteter var mengdeutbyttet dårligere i 1934 enn. Dette skyldes dels at det dyrkede areal, som følge av statenes jordbrukspolitikk, er gått ned og dels den dårlige host. I flere land i Mellem-Europa var det en sterk tørke siste sommer, og i U. S. A. ødela tørken avlingen på store arealer.

11 1934 Statistisk-økonomisk oversikt over året Hvete: Europe).. Nord-Amer. Total2) Rug: Europe).. Total') Bygg: Europe). Nord-Amer. TotaP) - P a..1. t. ) c e z....i :"' = 04 CI.Z 7S- ^P.\1' CYZ 0: "C ).. CZ 0 g CID an <0,4 = p 1 cr, r, re., C \ 1 cta Ç.. ;...4 'w,--, C.J r...1 Ct ,9 21,3 82,0 47,2 22,0 91,0 21,4 25,2 22,3 26,2 14,3 4,0 25,5 Mill. tonn 15,9 4,8 27,0 38,6 34,9 94,5 22,5 84,8 24,1 85,0 15,4 8,4 30,1 84,4 96,6 90,2 90,1 84,4 94,5 til 24,4 milliarder, kan den for 1934 f oreløbig beregnes til 23 milliarder. i forhold til toppåret 1929 er det ikke mere enn 34 pct. Nu er gullverdien sterkt influert av den stigende gullpris. Søker man å beregne kvantummet av ver(ienshandelen, blir resultatet noget gunstigere. Bunnåret blir da. Fremgangen til 1934 dreier sig imidlertid ikke om mere enn et par procent. For 1934 under ett kan man regne med at mengden av verdenshandelen vil være omtrent 76 pct. av mengden -i Verdenshandelen i millioner dollar. Innførsel Utførsel I alt 11M Havre: Europe). Nord-Amer. Total2) Mais, total.. Poteter, total Bomull, total ,7 12,9 35,0 51,8 131,5 3,2 26,2 15,4 41,9 74,8 127,1 3,9 24,7 23,5 48,5 83,0 84,2 83,6 80,3 69,2 129,9 103,4 4,1 82,1 1) Eksklusive U. S. S. R. 2) Eksklusive U. S. S. R., China, Argentina og en rekke mindre land. Tross det dårlige mengdeutbytte er jordbrukernes inntekter allikevel øket som følge av prisstigningen. Stort sett er derfor forholdene i jordbruket i 1934 betydelig lettere enn i tidligere år, selv om det også her er store forskjeller fra land til land. Verdenshandelen. Det opsving som har gjort sig gjeldende i produksjonsvirksomheten i forskjellige land siden, har fortrinsvis konsentrert sig til de innenlandske markeder. Eksportvirksomheten har ikke fulgt med i utviklingen. I handelen mellem landene har det derfor ikke vært nogen tilsvarende tegn til opsving. For 1934 vil verdien av verdenshandelen beregnet i gulldollar ikke bli enn i. Forskjellen vil imidlertid ikke bli av nogen betydning. Mens verdenshandelens verdi i i gulldollar kan settes ') ') J) Beregnet , Relative tall Fra mimed til måned er tallene for verdenshandelen vanskelige å bedømme. I siste halvår av var det en jevnt stigende tendens i verditallene. Selv om det vanligvis er en stigende tendens i høstmånedene, var det håp om at stigningen skulde innlede et omslag i verdenshandelen. Verditallene fait imidlertid igjen ganske sterkt i januar. Efter et lite opsving i mars har tendensen igjen vært fallende, inntil høstbedringen setter inn. Fra 1746 mill. gulldollar i juli er verdenshandelen steget til 1940 mill. gulldollar i oktober. Disse bevegelser er imidlertid sesongpregede. Det er derfor vanskelig

12 1,2 Statistisk-Okonomisk oversikt over året å isolere nogen klar tendens i tallene. For å vise det aktuelle forløp har man i følgende tabell stillet op verditallene i gulldollar for verdenshandelen for de ti første måneder av og Verdenshandelen i gulldollar. Foreløbige tall Mill. Mill. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Innførsel. For de enkelte land har utenrikshandelen ikke vært så stabil som for verdensbandelen under ett. En sammenligning mellem tendensen i de forskjellige land er imidlertid meget vanskelig, både fordi landene har forskjellige sesongbevegelser og på grunn av valutabevegelsene. For få et inntrykk av utviklingen har man i fødgende tabeller stillet sammen tall for innførselen og utførselen i en rekke land, både uttrykt i landenes egen valuta og omregnet i gulldollar. Regnet i landenes egen valuta har bevegelsene gjennemgående vært storre enn regnet i gulldollar. For innførselstailene er bevegelsen jevnere enn for foreghende år. Regnet i nasjonal valuta viser tabellen en stigning i alle de land som er tatt med undtagen i Frankrike og Nederland. For De Forente Stater vil tallene for året 1934 ligge over tallene for, men i høstmånedene helt til n,ovem- Millioner 1934 Jan. Mai Juli Okt. Nov. Jan. M4)/i. Jduli f4r4kt. Nev. Norge Sverige Danmark Finnland Storbritannia Tyskland... Nederland... Frankrike De Forente St Japan J Kr. Gundoll. Kr. Gulldoll. Kr. Gulldoll. Mark Gulldoll. E Gulldoll. RM Gulldoll. Giilden Gulldoll. Frc. Gull doll. Yen Gulldoll ,6 9,6 8,4 10,1 9,4 9,6 10,.0 7, ,8 15,6 13,8 17,4 18,2 16,1 17,2 15,3 19, ,7 14,9 14,2 16, 13 16,5 13,7 15,0 13,7 16, ,2 5,7 5,2 5,6 5,7 4,1 6,6 5,6 6, ,9 179,4 164,8 179,9 193,5 193,0 172,3 161,4 189, ,4 77,8 86,0 82,8 83,9 90,3 88,8 83,0 83, ,2 39,4 42,1 44,0 44,0 40,3 34,9 34,7 35, ) 99,6 96,6 87,0 87,4 89,7 90,2 76,8 67,2 70, ) 91,3 115,3 100,6 78,3 81,2 87,0 73,8 76, ,3 36,2 29,1 25,6 31,7 27,1 38,8 29,6 30,1 1 ) Foreløbige tall.

13 /934 gtatistisk-okonomisk oversikt over året Utførse 1. Millioner 1934 Jan. Mai Juli Okt. Nov. Jan. Mai Juli Okt. Nov. 52 Kr Norge Gulldoll. Kr. Sverige Danmark Finnland Storbritannia Tyskland Nederland Frankrike De Forente St Japan Kr. Gulldoll. Mark Gulldoll. Gulldoll. RM Gulldoll. er-iilden Gulldoll. Frc. Gulldoll. Yen G-ulldoll. 7,3 7,2 6,5 7,8 8, ,4 14,8 17,1 17,0 18, ,9 14,8 14,2 14,4 13, ,3 4,7 10,2 7,8 7, ,2 103,2, 99,6 107,3 110, ,8 98,5 92,0 106,3 94, ,2 24,5 22,7 25,3 25, ,9 58,0 57,6 65,1 65, ,3 118,6 128,5 113, ,5 32,6 32,8 31,6 30,7 7,5 6,46, ,7 17,5 16, ,6 13,4 12, ,0 5,9 10, ,7 99,1 99, ,9 78,9 73, ,3 23,0 23,4 / ,3 53,5 52, ,0 93,1 94, ,0 33,8 31,4 7, , , , , , , ) 61, ) 122, ,2 1 ) Foreløbige tall. ber har innførselen vært mindre i 1934 enn i tilsvarende måneder. Regnet gullverdier blir det De Forente Stater, Frankrike og Nederland som har hatt nedgang. 1 Tyskland er stigningen meget svak. Tydelig er den i Storbritannia, Sverige og Finnland. For utførselstallene har bevegelsen ikke vært s jevn. Avtagende har utforselen vært i Frankrike, Nederland og Tyskland. Regnet i gullverdier er det også nedgang for De Forente Stater, men uttrykt i aktuelle dollar ligger utforselstallene i 1934 betydelig over tallene for tilsvarende måned foregående år. Det er en meget betydelig stigning i utforselen utover høsten. I Storbritannia og i de nordiske land er utførselen regnet i egen valuta steget. I Storbritannia, Norge og Danmark har stigningen ikke vært så sterk som depresieringen, så gullverdien har ikke fulgt med i stigningen. Som tidligere sagt er det meget vanskelig å trekke sammenligninger mellem tendensen i de forskjellige land. Det ser imidlertid ut som om stigningstendensen fortrinsvis er å finne i land med depresiert valuta. Sammendrag. Aret 1934 har utvilsomt for verdenskonjunkturene under ett vært et bedre år enn. Industriens produksjon er steget, jordbrukernes kjøpekraft er øket, og selv mengden av verdenshandelen har vært litt storre enn foregående år. Arbeidsledigheten er betydelig redusert i løpet av året. Men selv om man kan foreta en slik generell opsummering, er det meget vanskelig å komme til en kvantitativ vurdering

14 14Statistisk-Økonomisk oversikt over året av fremgangen i verdenskonjunkturene. Utviklingen i de enkelte land er så forskjellig at gjennemsnittstall mister en stor del av sin verdi. Det er derfor nødvendig å holde sig til flere hovedtyper i utviklingen. Mest ensartet har utviklingen vært i gullandene. I disse land var krisetrykket 1934 sterkt. Deflasjonsprosessen har fortsatt. Det synes tydelig i priser og verdier. Produksjon og omsetning har også avtatt. Det viktigste gulland er Frankrike. Produksjonsindeksen i dette land er sunket fra måned til måned hele For 1934 blir produksjonsmengden omtrent 7 pct. mindre enn for. Prisene er også sunket hele året. Det samme gjelder aktiekursene. Som ventelig er, har arbeidsledigheten steget. Praktisk talt alle de mål man bruker for å karakterisere den økonomiske utvikling tyder således på en fortsatt kriseutvikling i Frankrike i I De Forente Stater faller utviklingen i 1934 i 3 perioder. Konjunkturbedringen fra slutten av fortsetter helt til april Fra niai av blir imidlertid nedgangen tydelig, og den fortsetter helt til september. Både i oktober, november og desember har konjunkturbevegelsen igjen vært i gang opover. Regnet fra siste kvartal til samme kvartal 1934 er fremgangen i De Forente Stater ubetydelig. Konjunktursituasj onen er derfor dårligere enn den var i vårmånedene. Som et resultat av den amerikanske jordbrukspolitikk har arealene for viktige produkter wart redusert i Da tørken i sommermånedene ødela avlingene i store distrikter, var høstutbyttet i De Forente Stater i 1934 mindre enn det har vært i en lang rekke år. Da imidlertid jordbruksprisene er steget sterkere enn mengdene er avtatt, er jordbrukernes inntekter under ett steget. Den økonomiske politikk i De Forente Stater har vært meget omfattende, men den har ikke kunnet gjøre ende på arbeidsledighetssporsmålet. Antall arbeidsledige i høstmånedene anslås i 1934 til omtrent det samme som i. Tyskland er det land som har drevet autarkipolitikken lengst. Innenlandskonjunkturene har fort med sig en stor nedgang i arbeidsledigheten. Produksjonen er også steget kraftig helt frem til sommeren 1934, men mens bedringen i arbeidsledigheten har fortsatt hele 1934 ut, har utviklingen i industriproduksjonen vært svak i 2net halvår av flere industrier liar råstoffmangelen vært meget følbar. Det er meget interessant å se at finansieringen øiensynlig har kunnet foregå uten at det hittil har vist sig nogen inflasjonsvirkninger. Prisnivået er riktignok steget hele året, men indeksen er bare gått op fra 96 i januar til 101 i oktober. Pengemengden er også steget, men ikke på nogen måte i nogen faretruende grad. Det samme gjelder banktallene. Den utviklingstype som har den største interesse som sammenligningsgrunnlag for de hjemlige forhold er den man finner i sterlingblokkens land. I Storbritannia har fremgangen fra bunnpunktet vært meget jevn. Selv om det ikke er nogen høikonjunktur, arbeider næringene under lettere forhold. Gjennem tollpolitikken og støttepolitikken er det innenlandske marked utbygget. Bemerkelsesverdige er bygningskonjunkturene. Således har boligbyggingen vært omtrent 1 1/2 gang til så stor som i Industriproduksjonen er også steget sterkt. I iste halvår var produksjonstakten bare nogen procent under Virksomheten var litt mindre i 2net halvår, men under ett er det siden 1928 bare et eneste år som har en større industriproduksjon enn Bedringen i arbeidsledigheten har også vært jevn, selv om antall arbeidsledige ennu absolutt sett er stort. Utenrikshandelen er også steget, og opgavene over den innenlandske omsetning tyder på større livlighet. Selv om prisnivået i 1934 gjennemgående ligger litt høiere enn i 1934, har opsvinget i 1934 ikke vært kombinert med en stigning i prisene. Indeksen ligger omtrent på samme nivå ved begynnelsen og slutten av året. Det har derfor heller ikke vært større bevegelser i verditallene. Seddelomløpet er gått noget op, men bankenes innskudd og utlån har ikke fulgt med opover. Pengemarkedet har,

15 .434 Statistisk-Økonomisk oversikt over året vært meget rummelig og rentesatsene lave. Rentesenkningen har også gjort sig sterkt gjeldende på obligasjonsmarkedet. Det rummelige pengemarked har muliggjort enkelte utenlandske konverteringsoperasjoner og nyemisjoner. Det er meget viktig å merke, fordi det er de første tegn til en internasjonal kapitalbevegelse efter krisen. Særlig stor interesse har utviklingen i Sverige. Både industrien og jordbruket har en annen opbygning i Norge enn i Sverige, som heller ikke er så avhengig av naturbestemte næringer som fiske og hvalfangst. Allikevel finner man ikke få likhetspunkter i utviklingen i de to land. Det er imidlertid den forskjell at fremgangen utvilsomt har vært sterkere i Sverige. Det er i det hele tatt ikke mange land som har arbeidet sig så godt ut av krisen som dette land. Det er også den forskjell at verdien av kredittstorrelsene i større utstrekning har fulgt med i opsvinget. Det usedvanlig rummelige pengemarked i Sverige viser tydelig denne forskjell. Disse forhold øker sterkt de økononynke muligheter for en fortsatt ekspansjon. Produksjonsopsvinget har weft meget sterkt i Sverige fra til Det dreier sig om ikke mindre enn 23 pct., og det betyr at produksjonsmengden i 1934 blir større enn i noget tidligere hr. Sammen med produksjonsøkningen er det foregått en kraftig nedgang i arbeidsledigheten, som er redusert ned mot halvparten av hvad den var i foregående år. Alle opgaver over handel og omsetning viser en sterkt økende aktivitet. Utenrikshandelen er således steget meget sterkt. Det gjelder særlig eksporten. Det er ikke mulig å peke på nogen enkelt årsak til konjunkturopsvinget i Sverige. Det har vært ført en meget aktiv krisepolitikk, men stigningen i eksporten viser at fremgangen ikke er lokalisert til det innenlandske marked. Men selvsagt har de store offentlige arbeider som er satt i gang i Sverige bidratt til å øke virksomheten både direkte og indirekte. Til offentlige arbeider og kriseforanstaltninger er det i de to siste år bevilget over 1/2 milliard kr. Likesom utviklingen har vært forskjellig i de enkelte grupper av land i 1934, er også utsiktene for 1935 ulike. I de land hvor fremgangen har gjort sig gjeldende har den nu vart omkring 2 1/2 år. Rent h onjunkturmessig sett er det ikke noget tegn til et snarlig konjunkturomslag. Men 1935 byr på mange uløste problemer. Usikkerhet e n vil derfor være et fremtredende trekk også for Mulighetene for en fortsatt økonomisk fremgang, er der, men det kan også komme overraskelser som kan kullkaste alle beregninger. Norge. I)et innenlandske penge- og kredittmarked. De serier som beskriver det innenlandske kredittmarked er i 1934 meget vanskelige å bedømme. Tallene er til dels preget av motstridende tendenser. Under ett bar kredittmarkedet vært rummelig og rentesatsene lave, selv om man ikke på langt nær bar hatt samme lette forhold som f. eks. i Sverige eller Storbritannia. Men samtidig er innskuddsnedgangen i bankene fortsatt. Innen de forskjellige kredittarter er det i årets lop foregått ikke ubetydelige forskyvninger. Utlånene i Norges Bank har svinget ikke så lite i årets lop. Gjennemsnittlig har de i 1934 ligget 15 pct. højere enn i. Også seddelomløpet har vært nogen procent storre enn i foregående år. Stigningen ses tydelig av fig. 1, hvor enkelte av størrelsene i omsetningen er tegnet op. Norges Banks diskonto har hele året ligget på 3 1/2 pct., hvilket er en meget lav sats efter våre forhold. Diskontosatsen gir ikke noget uttrykk for rentebevegelsen løpet av året. Ser vi på den effektive rente for obligasjoner, viser den en tydelig stigende tendens fra august. Fra 4,94 stiger den effektive rente for et utvalg av 5 pets obligasjoner til 5,07 i januar Fra dette tidspunkt begynner en ny nedgang, som med ubetydelige avbrytelser har fortsatt hele For det utvalg av 4 1/2 pets obliga-

16 16 Statistight-okortomish oversikt over iret Fig. 1. Omsetning. 3 måneders bevegelig gjennemsnitt / ito 2/ f 0 /80 Siked.A. 491, Aft. I= allillidill " 1 ii \ M1, III.1...MIIIIMINIV' maiim111 hitill'sniennewaiiiimminiiii ' kltrafllilln I wissimk-searmnilmom MIAMI Ilkillillilli.7 FM A N.DaFtliA/ 7AS 0/YD3FIIAM.7 AS 0 N.» /9) 2. /933. /9'3 f. Seddelomløp. Bankklarering. Oslo. Omløpshastighet av checkmidler. Oplastede jernbanevogner. Bredt spor. Eksklusive Ofotbanen. sjoner som nu danner grunnlaget for Byråets obligasjonsindeks, falt den effektive rente fra 4,75 i januar til 4,48 i desember. Det er ikke minst de store konverteringer som har satt fart i markedet. Utviklingen har bidratt til å minske differensen mellem den effektive avkastning av obligasjoner og renten på bankinnskudd. Det er ikke tvil om at denne rentedifferens i de siste hr har vært en av årsakene til nedgangen i bankinnskuddene. Man må nemlig regne med at det i de siste år er foregått en ikke ubetydelig overflytning av midler fra bankene til det frie obligasjonsmarked. Den del av obligasjonsmengden som er plasert på private hender er altså steget. Dette forklarer i nogen grad den sterke nedgang i bankinnskuddene som har fortsatt gjennem hele 1934, til tross for at de fleste konjunkturpåvirkede serier i dette år har vært stigende. De beregnede innskudd i alle banker er således gått ned fra mill. kr. i januar til mill. kr. i oktober. Demie nedgang på 152 mill. kr. er bare for en liten del ekvivalert ved en nedgang i utlånene. Riktignok er de også gått nedmen bare med 28 mill. kr. Derimot er beholdningen av egne verdipapirer redusert med ikke mindre enn 84 mill. kr. Disse tall tyder på at det er foregått en oplosning av dobbeltposisjoner. Bankene har solgt verdipapirer på grunn av innskuddsnedgangen og er blitt betalt med midler som tidligere har stått som innskudd. Dette viser at den sterke nedgang bankinnskuddene i 1934 ikke er representativ for kredittmarkedet under ett. Nedgangen i banktallene er mere et posteringsresultat enn en konjunkturmessig realitet. Andre forhold peker i samme retning. Ser man på banktallene i detalj, viser det sig at innskuddsnedgangen helt kan lokaliseres til innskudd på tid, altså til den typiske plaseringskreditt. innskudd på anfordring som kan anses å representere omsetningskreditten, viser en ganske annen bevegelse. Fra midten av har det ikke vært nogen nedgangstendens i denne serie. I januar 1934 var innskuddene på anfordring i de private aktiebanker 82 mill. kr. mot 86 mill. kr. i oktober. J oktober var

17 1111M111. Statistisk-Okonomisk oversikt over året tallet 87 mill. kr. og i oktober 89 mill. kr. Det har ikke vært nogen nye bankinnstillinger i løpet av året. Men året har på grunn av innskuddsnedgangen allikevel ikke vært helt tilfredsstillende for bankene. De fleste banker har imidlertid i 1934 hatt et godt driftsår. Emisjonsvirksomheten har vært noget stone enn i, da den var usedvanlig liten. Av aktier blev det i 1934 emittert for 23 mill. kr. mot 11 mill. kr. i. Bortsett fra konverteringsoperasjonene har det ikke vært nogen stone emisjoner av obligasjoner. Omsetningen av verdipapirer har omtrent vært som i for Oslo Bors' vedkommende, mens omsetningen ellers er gått noget ned. I forste halvår 1934 blev det gjennem meglerne omsatt verdipapirer til 283 mill. kr. mot 414 mill. kr. i samme periode. For Oslo Bors var omsetningen av aktier i ,2 mill. kr. og av obligasjoner 35,9 mill. kr. Det er omtrent det samme som foregående hr. Aktiekursene har gjennemgående ligget rolig an i Byråets aktieindeks har bare variert mellem grensene 68 og 71. Variasjonene var betydelig sterkere både i og. Kursene har i 1934 ligget på et Mere nivå enn i de foregående år, men det har allikevel ikke vært nogen stigningstendens i året. Indeksen for alle aktier var i februar kommet op i 71. Det er den hoieste indeks som er notert siden kursstigningen begynte i. I de siste ti måneder av året har indeksen svinget mellem 68 og 69 uten nogen bestemt tendens. Forst ved årsskiftet har aktiemarkedet vært livligere. Innen de enkelte aktiegrupper har bevegelsen vært ujevn. Indeksen for industriaktier har også et toppunkt (64) i februar, men den er senere falt og var i november nede i 56, for senere å stige til 58 i desember. Bankaktier har vært fallende til september, men har senere tatt sig op igjen. Forsikringsaktier er steget ikke lite. For skibsaktier er bevegelsen ujevn, men indeksen ligger højere i desember enn i januar. Betalingsforholdene har fortsatt å utvikle sig i gunstig retning i Antallet av konkurser og akkordforhandlinger er gått sterkt ned. Det samme gjelder antallet av utleggsforretninger, som i 1934 har vært 25 pct. lavere enn i. Valutamarkedet. For valutamarkedet har 1934 vært det roligste år siden gullinnløsningen blev innstillet i Den valuta som betyr mest for vår utenrikske omsetning, pundet, har Fig. 2. Valutabalanse ia tk i 0111NRIF IL A AMA iiii ' 4 grillimiri.**minaiiinfaeneuv A v IMOMINFAIRIEMI 4 I II afisf4 /!1.7, 7 AS ONP,7FNA lif AS 0 N.P.,7Fit/AN.Y. :). A'S 0 4/43f / '33 19V.V. /0 /0 20 o Innførselsoverskudd nettokjøp (eller salg) av verdipapirer fra utlandet. Forandring i Norges Banks beholdning av gull og valuta: -0- og de private aktiebankers valutabalanse.

18 18 Statistisk-økonomisk oversikt over året vært holdt i en konstant kurs av 19,90. Da en rekke andre land har fulgt samme fremgangsmåte, vil det si at for oss viktige valutaer som svenske og danske kroner også er blitt notert til uforandret kurs i Oslo. Det er ikke tvil om at denne delvise valutastabilitet i hoi grad har minsket usikkerheten i næringslivet. Den stabile pundkurs har fort med sig at kronen har fått samme bevegelse overfor gullvalutaene som pundet. Depresieringen er altså øket i året. Kronens gullverdi i procent av pari var i januar 60,1 pct., men sank så med en eneste avbrytelse i april tit 54,5 i oktober. Siden er procenten steget litt til 55,6 i november. Private aktiebankers valutabalanse Aug. Aug. Aug. Aug. Nov. Mars Juni Aug. Sept. Nov. Mill. kroner Aktiva: Utenlandske sedler og mynter.... 0,6 0,6 0,3 0,3 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,3 Utenlandske banker -- nostro.. 92,9 33,3 22,8 27,9 17,5 14,2 14,6 18,0 21,5 22,6 -»--bro 1,4 0,6 0,5 0,3 0,4 0,3 0,2 0,2 0,1 0,4 Debitorer i utenlandsk mynt 29,2 36,6 35,8 50,4 48,1 36,6 35,6 38,8 42,3 53,8 Utenlandske veksler og checker.. 12,7 16,3 8,9 10,8 10,5 8,0 7,3 8,3 8,8 8,5 Løpende remburser 16,2 10,7 9,3 11,0 12,1 12,3 11,0 10,9 11,8 13,0 Tilsammen 153,0 98,1 77,6 100,7 88,8 71,7 69,1 76,6 84,9 98,6 Pa ssiva: Utenlandsk valuta - nostro 10,5 6,0 5,6 3,2 7,1 4,5 4,2 4,1 4,4 3,7 -»-- - bro 43,0 30,4 22,3 21,5 18,5 20,2 20,0 1 19,7 19,7 Kreditorer i utenlandsk mynt 11,2 14,3 29,7 51,5 48,2 35,2 31,6 36,0 38,9 48,8 Løpende remburser 14,1 10,3 8,8 10,7 11,8 12,0 10,7 10,2 10,9 12,4 Rediskontering, utenlandsk 1,2 0,2 1,2 0,7 0,8 0,5 0,3 0,5 0,5 0,5 Tilsammen80,0 61,2 67,6 87,6 86,4 72,4 66,8 70,6 74,4 85,1 Saldo +73,0+36,9+10,0+13,1+ 2,4± 0,7+ 2,3 -F 6,0 d- 10,5 d- 13,5 Med den stabile pundkurs gir forandringene på valutamarkedet sig tydeligst uttrykk i bevegelsen i Norges Bank og aktiebankenes beholdning av valuta. Beholdningen av gull og valuta i Norges Bank sank sterkt utover hosten. I januar 1934 var tallet nede i 142 mill. kr. Efter en liten sesongmessig bevegelse i vårmånedene var beholdningen i juli gått ned til 141 mill. kr. Utover hosten er det imidlertid en jevn stigning. Ved utgangen av året var beholdningen kommet op i 176 mill. kr. Hovedtrekkene i be -vegelsen gjengis av folgende tabell: Norges Banks beholdning av gull og valuta: 8 jan mill. kr. 22»» mars» 147» 30 juni» 141»» 7 sept.».. 164» 31 des. 175»» De private aktiebankers valutabalanse viser også en påtagelig bedring i siste halvår. I november var bankenes fordringer 13,5 mill. kr., mens de i april var 0,7 mill. kr. Prisnivået. Prisnivået har i Norge som i de fleste andre land - med undtagelse av gull-

19 1934 Statistisk-Økonomisk oversikt over året valutalandene hatt en stigende hovedtendens i Tendensen har imidlertid ikke vært sterk. Byrhets engrosprisindeks viser for 1934 et gjennemsnittstall på 124 mot 122 for de 3 foregående år. Hovedtallet har i året beveget sig mellem grensene 120 og 127. I januar måned gikk prisnivået litt ned, en nedgang som for det vesentlige skyldtes fall i mel- og eggprisene. I månedene februar august foregikk det en stigning på ca. 6 pct. I de siste måneder har det vært litt nedgang igjen. Totalindeksen ligger imidlertid i desember ennu 3 points Mere enn i tilsvarende måned. Bevegelsen er nokså forskjellig for de enkelte grupper av varer. Variasjonene ligger mellem 11 points stigning og 5 points fall. Det er matvarer, fôrstoffer og gjødning og trevarer som viser den sterkeste stigning. De animalske matvarer ligger nu 6 points Were enn ved utgangen av og de vegetabilske matvarer 4 points høiere. Fôrstoffer og gjødning er i alt gått op med 11 points og trevarer med 8 points. De andre gruppene som viser stigning er tekstilvarer og jern og metaller. Brensel og oljer, tremasse, cellulose og papir, huder, skinn, lær og skated og kjemiske og tekniske varer er falt i pris. Fig. 3. Engrosprisindekser /lie / /2S /20 //.1" //0 /0.5- /vo /35- /30 /25- /20 /06- /ev..7fna/naa4son.7),7r/v4/11,7aason22,7f'/va/y n.d.7f/vaiy.7,7ason.d /93 1. /932. /933. / Totalindeks. Indeks for innenlandske varer. --))-- innforselsvarer. -»- Jordbruksvarer. ----»- viktige utforselsvarer. Indeksen for jordbruksvarene har helt siden 1931 ligget lavere enn totalindeksen. I 1934 har forskjellen avtatt sterkt, idet prisene på jordbruksvarer er steget sterkere enn det almindelige prisnivå. Mens differensen mellem de to indekser ennu i januar 1934 var 13 points, var den i desember redusert til 3 points. På samme måte er forskjellen mellem indeksen for jordbruksvarer og indeksen for industrivarer blitt mindre, idet den siste, når man undtar nogen mindre bevegelser som skyldes variasjoner i margarinprisen, i hele 1934 har holdt sig temmelig stabil. Ser man særskilt på indeksene for innenlandske varer og for innførselsvarer, viser den siste en litt svakere bevegelse enn den forste. Innførselsvarenes indeks har svinget mellem 119 og, mens indeksen for de innenlandske varer har variert mellem 121 og 130. I desember 1934 ligger begge rekker 3 points højere enn i desember. Byråets engrosprisindeks gir ikke nogen oplysning om eksportprisene. Beregner man imidlertid en indeks for de viktigste utforselsartikler som fisk, trevarer, tremasse, cellulose, papir og kalksalpeter, stiger denne

20 20Statistisk-Økonomisk oversikt over året indeks sterkt fra februar til mars, men faller så svakt resten av året. Også detaljprisene er steget i Indekstallet for leveomkostninger er gått op fra 145 i januar til 149 i november. Matvarene har hatt samme bevegelse som totalindeksen, men utslagene har vært sterkere. Brenselsutgiftene og posten «andre utgifter» har vært uforandret, mens beklædningsutgiftene er steget 1 point. Utenrikshandelen. Utenrikshandelen er steget i 1934 sammenlignet med. Verdien av innførselen har for hver måned gjennem hele året undtagen i sommermånedene juli og august vært større enn for tilsvarende måned i. Totalverdien for jan.-nov var 671 mill. kr. mot 612 mill. kr. for samme tidsrum i, det vil si en stigning på 9,7 pct. Verdien av utførselen har også gjennemgående vært noget større for hver måned i 1934 enn for året i forveien. For jan.--nov har man en samlet eksportverdi på i alt 524 mill. kr. mot 508 mill. kr. i samme måneder. Procentvis var stigningen 3,1 pct. Man gjør opmerksom på at utførsel av hvalolje direkte fra feltene eller fra oplag i utlandet ikke er regnet med i utførselstallene. Som følge av at verdien av innførselen er steget mere enn verdien av utførselen, blir innførselsoverskuddet i 1934 større enn i. For de 11 første måneder har man i 1934 et overskudd på 148 mill. kr. mot 107 mill. kr. i hele og 122 mill. kr. i hele. Det viser sig at det særlig er innførselen av råstoffer og produksjonsmidler som er gått op. Innførselen av mat- og drikkevarer er derimot gått ned. Dette fremgår av følgende oversikt: Innførsel i alt Herav : Mat- og drikkevarer Frø- og fôrstoffer Spinnestoffer Garn, tråd og repslagerarb. Manufakturvarer Hår, fjær, ben o. a. Fett, olje, tjære o. a. Mineraler, rå og halvfabrikater. Do., fabrikater.. Metaller, rå Do., i arbeide Vogner, maskiner etc. Skib Andre varer Utførsel i alt Herav: Sild og fisk Hermetikk Fôrstoffer, dyriske. Fett m. v Fete oljer, dyriske.. Trelast Papirmasse Papir og papp Mineraler, rå og halvforarbeidet Metaller, do Skib Jan.-nov Mill. kr. 671,1 130,8 18,4 9,5 29,1 70,3 14,2 47,9 78,3 28,2 38,9 47,8 68,8 31,3 57,6 Mill. kr. 612,0 141,4 13,7 7,7 Jan.-nov. 65,8 23,2 12,3 12,1 15,4 11,3 72, , 0 83,8 17,0 25,7 65,6 11,6 44,1 74,9 28,3 31,4 38,3 52,8 22,9 53, Mill. kr. Mill. kr. 523,6 507,6 Pet.vis endring; opgang+ nedgang Pot. + 9, 7 2:- 7,5 + 33,9 + 23,4 + 12,9 + 7,2 + 23,0 + 8, 6 + 4, 7 2:- 0, , , ,3 + 36,6 + 7,2 Verdien av utførselen er som nevnt steget med ca. 3 pct., fra 508 til 524 mill. kr. For de viktigste grupper av varer vil utviklingen fremgå av følgende tabell: pet.vis endring; opgang + nedgang+ Pct. + 3, 1 71,1 7,5 24,7 6,1 13,8 10,9 16,4 26,2 20,5 -i. 24,9 10,6 + 6,6 62,1 4-16,9 5, 4 + 1,8 18,6 -f- 12,9 77,6+ 8,0 8,1 +10