En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

Transkript

1 Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger. Begrepene defineres/forklares, oppdaterte tall refereres, og deretter drøfter jeg hvilke tall som tilsier en mer kontraktiv pengepolitikk og hvilke som tilsier en mer ekspansiv pengepolitikk. Det økonomiske bilde er mer sammensatt en at man kan utforme en pengepolitikk basert på de enkelte faktorene alene, men i denne oppgaven vil jeg ta for meg et og et begrep og drøfte det isolert. En kontraktiv pengepolitikk defineres som økning i styringsrenten fra sentralbanken for å holde seg tilnærmet det operative inflasjonsmålet for Norge på 2,5 %. Dette vil medføre økende sparing for husholdningene (Wikipedia, 2009). En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Inflasjon defineres som vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisene, slik den måles i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (Norges Bank). Den underliggende prisveksten Norges Bank beregner en indikator for den underliggende prisveksten som korrigerer veksten i konsumprisindeksen (KPI, et vektet gjennomsnitt av prisene på et utvalg av konsumgoder (Synnestvedt, T., 2009)) for midlertidige forstyrrelser. En slik indikator er KPI-JAE, der KPI justeres for endringer i avgifter og uten energivarer (Norges Bank og SSB, 2009), og det er denne jeg valgt å konsentrere meg om i denne sammenhengen. Bakgrunnen for utviklingen av KPI-JAE var Norges Banks nye mandat for pengepolitikken fra 2001 hvor pengepolitikkens virkemidler tar sikte på å nå en stabil og lav inflasjon nær 2,5 % (Norges Bank, Pengepolitisk rapport, 309). Utviklingen i indikatoren KPI-JAE skal være grunnlaget for å vurdere resultatene av pengepolitikken (SSB, 2009).

2 Tolvmånedersveksten i KPI var 2,1 prosent i desember Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var konsumprisveksten 2,6 prosent fra desember 2007 til desember 2008 (NBIM, Pressemelding 4. februar 2009). KPI- JAE hadde tiltatt fra 0,5 % i 3. kvartal 2006, og blitt trukket opp av økte priser på norskproduserte varer og tjenester (Nasjonalbudsjettet, 2009). Utviklingen fram til desember 2008 ville derfor tilsi en mer kontraktiv pengepolitik. I 3 kvartal 2009 hadde imidlertid den underliggende prisveksten sunket til i underkant av 2,5 %, og KPI-JAE var i september på 2,4 % (Norges Bank, Pengepolitisk rapport, 309). Dette vil tilse en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Prisveksten på innenlandsk produserte varer og tjenester Innenlandsk produserte varer og tjenester er en del av KPI-JAE og defineres som: Verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner. I offentlig forvaltning og annen ikkemarkedsrettet virksomhet bestemmes produksjon som sum av lønnskostnader, netto produksjonsskatter, kapitalslit og produktinnsats (SSB, 2009, Begreper i nasjonalregnskapet). Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (SSB, 2009, Om statistikken, pkt 4.1).

3 Prisveksten på disse varene har avtatt gjennom Veksten i 2008 var i overkant av 4 %, men var kommet ned i 2,8 % i september Det som har bidratt til nedgangen er lavere vekst i husleiene og i matvareprisene (Norges Bank, Pengepolitisk rapport, 309). Dette tilsier isolert sett en kontraktiv pengepolitik. Kapasitetsutnytting i norsk økonomi Kapasitetsutnyttingen sier noe om produksjonsgapet i norsk økonomi (Norges Bank, Pengepolitisk rapport, 309), og dette produksjonsgapet defineres som differansen mellom faktisk BNP og normalt BNP (Økonomisk ordliste). I Norge har det vært et uttalt ønske at den reelle veksten i bruttonasjonalproduktet skal være på 3 % i året (Tveit A., 2009), og havner man over eller under denne ønskede kurven snakker man om et produksjonsgap. Målet er å lukke dette produksjonsgapet, slik at trenden følges. Temaet er for øvrig grundig drøftet i oppgaven for uke 46 - nasjonalregnskap (Johansen, R., 2009). Kapasitetsutnyttingen har falt gjennom 2009 og produksjonsgapet var i 3. kvartel 2009 på 1 % (Norges Bank, Pengepolitisk rapport, 309). Dette tilsier en ekspansiv pengepolitikk.

4 Industriproduksjonen Industriproduksjon defineres her som den samlede produksjonen i norsk industri, og omfatter blant annet norsk metallindustri, trelast- og trevareindustri, bygging av skip og oljeplattformer og maskinindustri (SSB, 2009, Vekst i industriproduksjonen). Den samlede norske industriproduksjonen økte med 1,4 % fra 2. til 3. kvartal Virkedagskorrigerte tall viser imidlertid at industriproduksjonen gikk ned med 4,4 prosent fra september 2008 til september Dette tilsier en ekspansiv pengepolitikk. Arbeidsmarked/Sysselsetting Arbeidsmarkedet er markedet for arbeidskraft i en lokal, nasjonal eller regional økonomi. Sysselsetting er et ord på det at folk er i arbeid. I krisetider vil regjeringen og andre offentlige instanser kunne sette i gang prosjekter for å holde sysselsettingen oppe. Forventningene i 2008-krisen er at det blir stilt midler til rådighet for bransjer som ellers ikke kan holdes i gang slik at arbeidsledighet og dårlig økonomi skal gi minst mulig ødeleggende effekt (Wikipedia). Sysselsettingen har så langt i 2009 falt mindre enn ventet, og antall registrerte ledige er 2,7 % av arbeidsstyrken hittil i år (NAV, 2009). Den registrerte arbeidsledigheten er i snitt 1 % høyere enn i 2008, da den var på 1,7 % (70 % økning), noe som tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Kronens verdi Kronens verdi beregnes overfor europeiske valutaer. Referansen europeiske valutaer har Norges Bank valgt å definere som euro fra 1. januar 1999 (NBIM, Pressemelding 16. desember 1998). 20. november var kursen på euro 8,42. Det vil si at man må betale 8,42 kr for 1 euro. Til sammenlikning var kursen rett under 9 kr på samme tid i fjor. Denne styrkingen av kronekursen vil bli ytterligere forsterket ved en økning av renten ved at norske kroner blir mer attraktive. Det vil isolert sett bidra til lavere importert prisvekst og lavere eksport, noe som gjør situasjonen vanskeligere for norsk industri (Norges Bank, Pengepolitisk rapport, 309).

5 I forhold til spørsmålet om type pengepolitikk tilsier dette en ekspansiv pengepolitikk. Veksten i verdensøkonomien Verdensøkonomien, definert som det samlede tilbudet og etterspørselen (Verdiskapningen = BNP), er ifølge Norges Bank i en dyp lavkonjunktur. Den norske økonomien har tatt seg raskere opp enn resten av verden, selv om også global industriproduksjon igjen øker og internasjonal handel er i ferd med å ta seg opp (Norges Bank, Pengepolitisk rapport, 309). En kontraktiv pengepolitikk med renteøkning vil gjøre at viljen til å investere synker. Dette er det motsatte av hva man ønsker og tilsier en ekspansiv pengepolitikk. Husholdningenes varekonsum Når vi som privatpersoner kjøper konsumgoder som varer og tjenester snakker vi om husholdningenes konsum, i motsetning til det offentlige konsum (Økonomisk ordliste). I denne sammenheng er det husholdningenes varekonsum vi snakker om, og den økte i 2. kvartal 2009 etter 4 kvartaler med nedgang. Nedgangen i 1. kvartal gjør at konsumveksten er uendret fra 2008, men det forventes en betydelig konsumvekst mot slutten av året og for Det er vanskelig å vurdere hvilke type pengepolitikk som bør føres, men på bakgrunn av utviklingen siste år vil det være ønskelig med en fortsatt ekspansiv pengepolitikk, mens fremtidsutsiktene tilsier en kontraktiv pengepolitik. Styringsrenten Styringsrenten er en rente som settes av Norges Bank for å kontrollere landets inflasjon. Styringsrenten (også kalt foliorenten) er det viktigste virkemiddel Norges Bank har for å utføre sin oppgave som sentralbank, og er den renten bankene får for sine innskudd i Norges Bank (Wikipedia). 28. oktober 2009 ble styringsrenten økt med 0.25 % til 1.5 %, hvilket innebærer en mer kontraktiv pengepolitikk (Norges Bank, Pressemelding 28. oktober 2009).

6 Referanser Norges Bank Investment Management, NBIM, Pressemelding 4. februar 2009, Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen, aspx Norges Bank, 2009, Pengepolitisk Rapport 0309, Norges Bank, 2009, Prisstabilitet, aspx, Norges Bank, 2009, Valutakurser, aspx, Norges Bank Investment Management, NBIM, Pressemelding 28. oktober 2009, Styringsrenten økes til 1,50 prosent, aspx, Norges Bank Investment Management, NBIM, Pressemelding 16. desember 1998, Innføringen av euro: Norges Banks utøvelse av pengepolitikken og notering av markedskurser for valuta, aspx, St.meld. nr. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet 2009, (hentet 20. november 2009). SSB, 2009, Begreper i nasjonalregnskapet, SSB, 2009, Om statistikken, (hentet 20. nov 2009) SSB, 2009, Vekst i industriproduksjonen, (hentet 20. nov 2009)

7 NAV, 2009, Registrerte arbeidsledige, Økonomisk ordliste, Synnestvedt T., 2009, Makroøkonomi i korte trekk, 1. utgave, Zigma forlag Tveit A., Anvendt økonomi og ledelse, Forelesninger BI, november 2009 Johansen R.,