Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning"

Transkript

1 Ronny Johansen, student id.: Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning det siste halve århundret. Den førte også til at han i 1999 fikk Nobelprisen i økonomi (Nobelprize, 1999). Sammen med Marcus Fleming skapte han en modell der den optimale likevektsfasen mellom vare- og tjenestemarkedet, pengemarkedet og valutamarkedet står sentralt. Analysen av hvilken stabiliseringspolitikk som bør føres for å nå en slik likevektsfase er videre et sentralt element, enten om det er finanspolitisk eller pengepolitisk tilnærming. Mundell-Flemings modell er tilpasset en åpen økonomi ved at utenlandsk handel og kapitalbevegelser er introdusert, og den utvider således IS-LM modellen der man kun ser på likevekten mellom vare- og tjenestemarkedet og pengemarkedet. Modellen kan forenklet settes opp på følgende måte (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009): IS-kurven angir alle likevektene i vare- og tjenestemarkedet, og ethvert punkt på denne linjen vil dermed gjenspeile en ideell situasjon i de nevnte markedene. IS-kurven skrives normalt slik: Y (BNP) = IS («Investment Savings»): Y = C (konsum privat sektor) + I (investering privat sektor) + G (offentlig forbruk) + NX (netto eksport) LM-kurven angir alle likevektene i økonomiens pengemarked. Pengepolitiske virkemidler vil flytte denne kurven. LM-kurven skrives gjerne slik: LM ("Liquid Money"): i (renten) = ky/h + M/(hp) Y = BNP, M = pengemengden, p = prisene, k og h = konstanter som er gitt ut i fra forholdene i økonomien 1

2 FE-kurven angir alle likevektene i valutamarkedet og forutsetter full kapitalmobilitet over landegrenser. Investorene reagerer umiddelbart (dvs. flytter kapital hvis renten i et land endrer seg = vannrett linje) FE-kurven angis gjerne slik: Fast kurs: FE: i = i w Flytende kurs: i = i w + (E e +1 - E) / E. i = renten i økonomien, i w = verdensrenten, som er gitt, E e +1 = fremtidig valutakurs en periode frem i tid, E = nominell valutakurs Mundells trilemma: Velg kun to av tre I denne oppgaven skal jeg konsentrere meg om det berømte trilemmaet i internasjonal finans som Robert Mundell tenkte ut i tilknytning til sitt arbeid omkring optimale valutaområder. Trilemmaet innebærer at et land bare kan få oppfylt to av de følgende tre ønsker: a) fast valutakurs, b) frie kapitalbevegelser og c) selvstendig rentepolitikk / et bestemt (gjerne lavt) rentenivå (Larsen, E., 2002). Hvorfor det er slik, og hvilke alternativ vi står ovenfor, vil jeg drøfte nærmere. Men først en nærmere definisjon av de forskjellige ønskene i trilemmaet? Frie kapitalbevegelser Når det er full mobilitet av kapital mellom land snakker vi om frie kapitalbevegelser. I den sammenheng er det altså ikke begrensninger på hvor aktørene kan låne eller plassere midler. Aktørene vil plassere midlene i de landene eller den valutaen som gir størst forventet avkastning, og vi vil få en internasjonal kapitalstrøm som påvirker tilbud og etterspørsel og dermed valuta og renter. Det følger av EØS-avtalen at det ikke skal være noen restriksjoner på overføring av kapital innen EØS. Begrepet «kapitalbevegelser» omfatter både overføring av penger og direkte investeringer som nødvendiggjør overføring av penger. Direkte investeringer omfatter blant annet kjøp av aksjer og fast eiendom (St.meld. nr. 27, ). 2

3 Fast valutakurs Ved fast valutakursregime vil sentralbanken ved hjelp av pengepolitikken holde verdien til landets valuta fast i forhold til et eller flere andre lands valuta. Dersom det er et press for å endre valutakursen, vil sentralbanken stabilisere valutakursen ved enten å kjøpe utenlandsk valuta med egen valuta eller å selge egen valuta til markedet for utenlandsk valuta. Norge har tradisjonelt hatt et fast valutakursregime, og gjennom 90-tallet var målet å holde kronens verdi stabil i forhold til europeiske valutaer, såkalt ankervaluta (Holden, 2004). For at fast valutakurs skal fungere må fastkurspolitikken oppfattes som troverdig. Selvstendig rentepolitikk / pengepolitikk Sentralbanken bruker pengepolitikken for å styre renter og likviditet / betalingsevne i markedet. Målet er et bestemt (gjerne lavt) rentenivå som vurderes som det riktige for økonomien på et gitt tidspunkt. Det avgjørende for en sentralbanks selvstendighet er ifølge Mundells trilemma om et land velger fast eller fleksibel valutakurs. Ved en fleksibel valutakurs er det markedet som bestemmer kursen. Drøfting av problemstilling Skal et land ha mulighet for både en selvstendig pengepolitikk og fast valutakurs kan de legge restriksjoner på internasjonale kapitalbevegelser. Slike restriksjoner kan legges på inngående og utgående kapital, utvalgte typer kapitalbevegelser eller utvalgte sektorer. Med et slikt system vil man blant annet få dårlig utnyttelse av kapital mellom land og høyere risiko, og i tilegg viser studier at kapitalrestriksjoner er forbundet med økt hyppighet av valutakriser (Stæhr K., 2001). Slike restriksjoner på kapitalbevegelser vil derfor være et lite aktuelt virkemiddel i dagens internasjonale samfunn, men blir helst benyttet i de land hvor finanssektoren er lite utviklet og regulerings- og tilsynsordninger er utilstrekkelige (Stæhr K., 2001). Når jeg nå skal gå nærmere inn i problemstillingen Mundell reiste i sitt trilemma, velger jeg derfor å legge vekt på at moderne økonomier er avhengig av frie kapitalbevegelser. Spørsmålet som reiser seg er derfor hvordan forholdet er mellom faste valutakurser og en 3

4 selvstendig rentepolitikk, og om forholdet blir noe annerledes om man bytter til en flytende valutakurs. Jeg vil også trekke inn finanspolitikken i denne drøftingen da det er interessant og se om det vil gi et annet utslag enn pengepolitikken. Fast valutakurs og flytende rentepolitikk I et fastkurssystem er det ikke lenger slik at sentralbanken har kontroll over det innenlandske rentenivået. Mandatet er å opprettholde en fast kurs mot ankervalutaen (Holden S., 2004). Dette kommer derfor i konflikt med ønske om en selvstendig rentepolitikk som innebærer at sentralbanken fritt vil kunne sette renten for å styre økonomien i landet. Dersom sentralbanken ønsker å føre en ekspansiv pengepolitikk og senker renten i forhold til utlandet, vil publikum låne penger i hjemlandet og plassere de i landet valutaen er knyttet til på grunn av et høyere rentenivå. LM-kurven skifter dermed til høyre. Dette skulle i utgangspunktet svekke den innenlandske valutaen, men fordi det kjøres et fastkurssystem må sentralbanken kjøpe tilbake egen valuta som bankene i utlandet sender tilbake for å veksle om. Denne stabilseringshandlingen i forhold til valutakursen gjør at LM-kurven skifter tilbake (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009). Kapitalstrømmen vil dessuten etter hvert bli så stor at sentralbanken ville gått tom for valutaen hjemlandet har knyttet seg til. Dette vil enten føre til devaluering av valutaen eller et press for å sette rentenivået opp til nivået til det landet valutaen var fast mot. Et land med fast valutakurs mister derfor det pengepolitiske virkemiddelet og dermed sin selvstendige rentepolitikk for å stabilisere økonomien, og en av følgene vil kunne bli høy inflasjon. I tillegg vil en forventning om at hjemlandet skal devaluere sine pengeverdier, tvinge sentralbanken til å redusere pengemengden, og dermed drive BNP ned. Dette viser at fast valutakurs gjør at pengepolitikken ikke kan benyttes som virkemiddel for å stabilisere økonomien. 4

5 Finanspolitikk som virkemiddel i et fastkurssystem Et annet virkemiddel som kan tas i bruk for å regulere et lands økonomi er finanspolitikken. Finanspolitikk er definert som det offentliges (regjeringens) regulering av økonomien gjennom statsbudsjettet. Jeg tar også her utgangspunkt i at regjeringen fører en ekspansiv finanspolitikk, noe som betyr økte offentlige utgifter eller reduserte skatter. Økte offentlige utgifter vil gi mer midler til offentlige tjenester og/eller øke infrastrukturen, og dermed også skape arbeidsplasser. Dette vil virke direkte på etterspørselen og IS-kurven skifter til høyre. Omfanget vil imidlertid avhenge av ringvirkningene som skapes (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009). Reduserte skatter virker direkte via disponibel inntekt. Det som imidlertid kan skje er at økningen i disponibel inntekt også øker sparingen. Skjer det vil effekten reduseres noe. Størst effekt på etterspørselen oppnås altså ved å øke de offentlige utgiftene. En økning av aktiviteten i økonomien vil gjøre at renta øker i innlandet i forhold til utlandet, noe som fører til at kapital plasseres i landet, og etterspørselen etter landets valuta øker. Sentralbanken møter den økte etterspørselen med et økt tilbud av penger og pengemengden går dermed opp. LMkurven skifter da også til høyre inntil en ny likevekt mellom de 3 markedene er oppnådd. Finanspolitikk som virkemiddel i et flytende valutakurssystem Ved et flytende valutakurssystem er det markedet som bestemmer valutakursen. Dersom regjeringen fører en ekspansiv finanspolitikk vil landets valuta styrke seg, og landets penger blir mer verdt. 5

6 Problemet er imidlertid at dette vil svekke konkurranseevnen til industrien og gi en lavere eksport (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009). Lavere produksjon og lavere eksport gir redusert etterspørsel og IS-kurven skifter tilbake mot venstre). Økonomien er da tilbake til likevekten som eksisterte i utgangspunktet. Det som imidlertid har skjedd er at offentlig sektor har økt på bekostning av privat sektor. Flytende valutakurs og selvstendig rentepolitikk Den siste varianten jeg skal drøfte er pengepolitiske virkemidler under en flytende valutakurs. Sentralbankens pengepolitikk på kort sikt vil kunne dempe svingninger i produksjon og sysselsetting. Endring i nominell rente gir endring i realrente som igjen påvirker publikums kjøpekraft. I varemarkedet vil derav lavere rente føre til at husholdningenes etterspørsel øker og sparing reduseres. Bedriftene vil investere mer, da det er billig å låne penger og aktivitetsnivået vil øke. IS-kurven vil skifte til høyre. Pengemengden øker og LM-kurven skifter også til høyre. Etterspørselen etter kapital vil reduseres ved lavere rente og en vil få svekket valuta. Dette styrker industriens konkurranseevne og øker eksporten i forhold til importen. Disse effektene av pengepolitikken trekker i retning av høyere økonomisk vekst. Tilsvarende vil en kontraktiv pengepolitikk (økt rente) dempe økonomien (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009).. 6

7 Konklusjon Ved en fast valutakurs blir sentralbanken tvunget til å føre en ekspansiv pengepolitikk for å stabilisere økonomien noe som tvinger renten ned igjen. Pengepolitiske virkemidler er dermed ikke effektive og den selvstendige rentepolitikken blir nøytralisert av valutamålet. Finanspolitikken vil da være det mest effektive virkemiddelet for å stabilisere økonomien, og en ekspansiv politikk vil totalt sett gi en økonomisk vekst. Ved flytende valutakurs fører imidlertid en ekspansiv finanspolitikk til en større offentlig sektor på bekostning av industrien og totalt sett ingen økonomisk vekst for landet. Pengepolitikk vil da være det mest effektive virkemiddelet. Mundells trilemma sier oss at fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser ikke kan gjennomføres samtidig. Kapitalstrømmen vil da bli så stor at sentralbanken ikke lenger vil kunne garantere for valutaen, og sentralbanken må enten gi opp fast valutakurs eller selvstendig pengepolitikk. Dersom internasjonale kapitalbevegelser er tilnærmet frie må landet velge mellom fast valutakurs eller selvstendig rentepolitikk. Norge har i dag et system der man pengepolitikkens mål er å styre mot en inflasjon på 2,5 prosent og så lar man valutakursen styres av markedet. Et slikt system med en selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser framfor fast valutakurs. 7

8 Referanser Gärtner M., 2009, Macroeconomics, 3rd ed. England: Prentice Hall, Financial Times Holden, S., 2004, Stabiliseringspolitikk, folk.uio.no/sholden/e1310/econ1310-stab-del2- feb04.doc, (hentet 25. nov 2009) Larsen, E. R., 2002, Hvem bestemmer egentlig rentenivået i Norge?, Samfunnsspeilet nr. 2, (hentet 25. nov 2009) Nobelprize, 1999, Press Release 13. october, (hentet 25. nov 2009) St.meld. nr. 27 ( ), Om EØS-samarbeidet , /3/3/3.html?id=327222, (hentet 25. nov 2009) Stæhr, K. og Winje, P., 2001, Valutaregime, kapitalrestriksjoner og finanskriser i fremvoksende økonomier, Penger og kreditt 3/01, (hentet 25. nov 2009) Tveit A., Anvendt økonomi og ledelse, Forelesninger BI, November 2009 Wikipedia, 2009, (hentet 25. nov 2009) 8

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Makroøkonomi Mundells trilemma

Makroøkonomi Mundells trilemma Makroøkonomi Mundells trilemma Skrevet av Runar Søndersrød Brøvig 1. Innledning Påstanden, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid, kalles Mundells

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

ANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7

ANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7 Page1 SPØRSMÅL TIL CASET RIKETS TILSTAND Forklar følgende begrep/utsagn 1- Fast/flytende valutakurs Innledning Fast valutakurs innebærer at prisen for landets pengeenhet holdes fast mot enten en annen

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Er eurotilknytning så ille?

Er eurotilknytning så ille? Arne Jon Isachsen Espen Moen November 1999 Handelshøyskolen BI Er eurotilknytning så ille? Tiden baner veien for euro i Norge Sammendrag Blant flere av Norges mest fremtredende økonomer råder det skepsis

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken

Detaljer

Valuta og valutamarked

Valuta og valutamarked Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Valuta og valutamarked Sentrale begreper... 1 Valutakursregimer... 3 Valutamarkedet... 4 Spot versus terminmarkeder... 4 Etterspørsel og tilbud etter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Forelesning 5 i ECON 1310:

Forelesning 5 i ECON 1310: Forelesning 5 i ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 19.9.2014 Oversikt Stabiliseringspolitikk i modellen og i virkeligheten Konjunktursvingninger Stabiliseringspolitikk Automatisk stabilisering: den stabiliseringseffekt

Detaljer

Effekten av surge på reversering av kapital i. Indonesia

Effekten av surge på reversering av kapital i. Indonesia Effekten av surge på reversering av kapital i Indonesia av Imelda Lastri Matondang Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Profesjonsstudium i samfunnsøkonomi Universitetet i Bergen,

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring -

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Studentnummer: 0829051 Mappeoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: 20.05.2010

Detaljer

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 Kapitteloversikt del 1 BYGGEKLOSSER Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 del 2 ØKONOMISK AKTIVITET

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Makroøkonomi. planlegging, styring & politikk. Hvordan planlegge og styre økonomien i et land gjennom bruk av økonomisk politikk?

Makroøkonomi. planlegging, styring & politikk. Hvordan planlegge og styre økonomien i et land gjennom bruk av økonomisk politikk? Makroøkonomi konomi: planlegging, styring & politikk Hvordan planlegge og styre økonomien i et land gjennom bruk av økonomisk politikk? En innføring i det økonomiske system, prinsipper for organisering

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land

Detaljer

Hvordan forklare den sterke appresieringen av kronen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan forklare den sterke appresieringen av kronen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan forklare den sterke appresieringen av kronen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) LITT HISTORIKK Utviklingen siden 1990: Juli 1990: Frie kapitalbevegelser. Er det forenlig

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Aktuell utdyping: Asia - V eller W?

Aktuell utdyping: Asia - V eller W? Aktuell utdyping: Asia - V eller W? 74 1 Bakgrunn Denne utdypingen drøfter den økonomiske situasjonen i Øst-Asia godt og vel 2 år etter at regionen ble rammet av finanskrisen. Innledningsvis beskrives

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011 Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september Pengepolitiske regimer i Norge etter 86 86 8 84 874 9 9 946 August 97 Desember 97

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011 Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 11 Pengepolitiske regimer i Norge etter 11 11 13 1 17 1931 1933 19 August 1971 Desember

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Hvem bestemmer egentlig rentenivået i Norge?

Hvem bestemmer egentlig rentenivået i Norge? Hvem bestemmer egentlig rentenivået i Norge? Rentepolitikk Rentenivået bestemmes i et samspill mellom innenlandske og utenlandske aktører. På kort sikt kan Norges Bank bestemme renten. Men på lengre sikt

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 205 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene (se

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Pengepolitisk regime for Norge. Steinar Holden*

Pengepolitisk regime for Norge. Steinar Holden* 1 Foreløpig versjon, 22.12.98 Pengepolitisk regime for Norge av Steinar Holden* Sosialøkonomisk institutt Universitetet i Oslo Boks 1095 Blindern, 0317 Oslo, Norge epost: steinar.holden@econ.uio.no * Takk

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 TEMA: Nasjonalbudsjettet ROGER BJØRNSTAD: Bør k-sektor stabilisere konjunkturene i en liten åpen økonomi?* Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 milliarder 2004-kroner i Bondevik

Detaljer

Pariteter og stabiliseringspolitikk

Pariteter og stabiliseringspolitikk HiT skrift nr 3/2011 Pariteter og stabiliseringspolitikk Nils E. Sørgaard Avdeling for allmennvitenskapelige fag (Bø) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2011 HiT skrift nr 3/2011 ISBN 978-82-7206-324-4 (trykt)

Detaljer