STATISTISKE MEDDELELSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATISTISKE MEDDELELSER"

Transkript

1 1947 Nr. 1-3 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège REDAKTØR: BYRÅSJEF KAARE PETERSEN INNHOLD Side Statistiske Meddelelser 1 Konjunkturoversikt 2 Økonomiske månedstall 17 Spesialartikler: Nasjonalregnskapet. Av byråsjef Odd Aukrust 36 Beregning over konsumet av de viktigste forbruksvarer i Norge i , 1946 og anslag for Av sekretær Jahn Halvorsen 53 Planlagt realinvestering for 1947 i industri og elektrisitetsverk 63 Meldinger: Planer for utvidelser av den offisielle statistikk 99 Folketellingen 1946 } 101 Biblioteket Aktuell statistikk: Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i Kommunale arbeidslønninger høsten Lønnsforhold for funksjonærer i privat virksomhet i juli Åpnede konkurser og akkordforhandlinger Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i Engrosprisindeks 122ti Leveomkostninger og detaljpriser \ 124 Detaljomsetning 130 Meieridriften i desember 1946 januar Sammendrag av månedsoppgaver fra: a. Private norske aksjebanker, 134 b. Sparebanker 135 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 136 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 138 Salg av øl 138 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 138 Statistisk Sentralbyrås bibliotek 139 Nye publikasjoner: Veterinærvesenet Telegrafverket Syketrygden Statistisk-økonomisk oversikt over året Norges handel Norges fiskerier OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0, årgang

2 CONTENTS Page Monthly Bulletin of thc Central Bureau of Statistics Business Conditions 2 Monthly Statistics 17 Special Articles: The national budget. By Odd Aukrust.. 36 Estimated consumption of the most important consumer goods in Norway in , 1946 and estimate for By Jahn Halvorsen 53 Planned real investments for 1947 in industry and electrical power plants 63 Announcements: Plans for the expansion of the official statistics 99 The census The library New Statistics: Wages and labour force employed on public works in Wages paid municipal workers in the fall of Wage conditions for private employees in July Business failures: number of cases opened Business failures: number of cases concluded in Registered Norwegian joint stock companies and published stock issues in Motor-car cases (accidents etc.) concluded in Number of elks, reindeers, red-deers, roedeers and beavers killed in Wholesale price index 122 Cost of living index and retail prices Retail trade 130 Dairy production in December January Extract of monthly reports to the office of inspectors for Banks and Saving'S banks: a. Private joint stock banks 134 b. Savings banks 135 Public finance: Monthly figures for certain state income items 136 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post Offices Sale of beer 138 Sale of brandy, alcohol and ethyleter The library of thé Central Bureau of Statistics: Additions in 1945 and New Publications: Veterinary administration Telegraph offices Health insurance Statistical and economic survey for the year Norway's foreign trade Norway's fisheries TABLE DES MATIÈRES Page Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique 1 Aperçu des conjonctures 2 Tableaux mensuels 17 Articles spéciaux: Comptabilité nationale 36 Calcul de la consommation des principaux articles de nécessité en Norvège pour les anneés , 1946 et calcul approximatif pour Investissement projeté pour l'anneé 1947 p..ans l'industrie et les usines d'électricité 63 Avis: Projets pour l'extension de la statistique officielle 99 Le Recensement La bibliothèque en Statistique actuelle: Salaires et nombre d'ouvriers d'etat en 1945 i 103 Salaires des ouvriers communaux l'automne Salaires des employés d'entreprises particulières en juillet Faillites et concordats préventifs ouverts Faillites et concordats préventifs terminés en Sociétés par actions registrées et émissions publiques en Automobiles, affaires (accidents, etc.) en Elans, rennes sauvages, cerfs, chevreuils et castors tués en Indice des prix de gros 122 Coût de la vie et prix de détail 124 Mouvement d'affaires du commerce de détail 130 Industrie laitière décembre janvier Résumé des données mensuelles: a. Banques privées par actions 134 b. Caisses d'épargne (les plus grandes.). 135 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois 136 Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic pt recettes 138 Vente de la bière 138 Vente de l'eau de vie etc. 138 La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 139 Publications nouvelles: Service vétérinaire Télégraphes et téléphones de l'etat Assurance-maladie nationale Aperçu de la situation économique en Commerce Grandes pêches maritimes

3 Nr Statistiske meddelelser. Det hadde vært Byråets håp at Statistiske Meddelelser fra begynnelsen av 1947 igjen skulle kunne sendes ut hver måned som hensikten med Meddelelser egentlig er. Dessverre viser det seg at trykningsvanskene fremdeles er så store at det ikke vil bli mulig å gjennomføre en slik regelmessig utsendelse fra årets begynnelse. I stedet vil en foreløpig slake å sende ut et hefte hver tredje måned. Men vi håper senere i året å kunne komme over til to -månedlig utsendelse. I ethvert fall vil årgangen 1947 av Statistiske Meddelelser bli betydelig utvidd i forhold til de nærmest foregående årganger. Fra og med hefte 7-9 av 1946-årgangen har en ogsii, søkt å legge Meddelelser om noe, med den hensikt å gjøre tidsskriftet mere tjenlig for dem som vil forsøke å følge med i arbeidet med den offisielle statistikk i vårt land. Konjunkturtabellene ble lagt om en del, og den tekstlige analyse av den økonomiske utvikling ute og hjemme er igjen blitt en fast bestanddel av Meddelelser fra da av. Som for vil Meddelelser bringe de oppgaver om aktuell statistikk som bestandig er blitt gitt i Meddelelser, og disse oversikter vil bli samlet i en egen avdeling med overskriften: AKTUELL STATISTIKK. En vil videre forsøke å. bringe forskjellige spesialartikler om emner som er blitt undergitt en nærmere analyse i Byrået. I en egen avdeling med overskriften: MELDINGER, vil en gi korte beretninger om Byråets arbeid og om tiltak og undersøkelser som settes i verk. En tror det kan være nyttig at de som følger med i og bruker Norges Offisielle Statistikk har kjennskap til disse. Videre vil en i en avdeling med overskriften: NYE PUBLIKASJONER kort gjøre rede for de verker i serien Norges Offisielle Statistikk som etter hvert blir publisert. Ved å folge med i de meldingene som der gis, skulle interesserte til stadighet være i stand til å holde seg A, jour med nye ting som er kommet ut. De endringer som på denne måten er gjort i anlegget av Meddelelser betegner et forsok, men det er Byråets håp at Statistiske Meddelelser på den måten skal kunne bli et mer tjenlig tidsskrift. Byråsjef Kaare Petersen er redaktør av Statistiske Meddelelser. Arne Skaug.

4 Konjunkturoversikt. Verdensøkonomien er fremdeles preget av gjenoppbyggingen etter krigen. Det er full beskjeftigelse og livlig virksomhet i alle land, men utviklingen hemmes stadig på mange hold av dårlig tilgang på råstoff og av mangel på arbeidskraft. De største vansker for gjenoppbyggingen skyldes at behovet for varer er steget i ulike grad og på en slik måte at etterspørselen på mange områder ikke kan tilfredsstilles, selv om produksjonen ligger over førkrigsnivået. Mens det f. eks. i dag i De forente stater og i England produseres betydelig mer jern og stål enn i årene for krigen er det likevel stor mangel på stål og stålprodukter. Hvor det gjelder råstoff som kull hvor ekspansjonsmulighetene er mindre, er knappheten ennå mer iøynefallende. Produksjonsresultaene er meget ujevne. I De forente stater ligger kullproduksjonen 50 % over førkrigsnivået, mens den i Polen ligger om lag en tredjedel over. I Storbritannia ligger den % under førkrigsnivået. Verdensproduksjonen av kull er større i dag enn den var i Men på grunn av den sterke ekspansjon i de kullkonsumerende næringer er behovet for kull relativt sett steget meget sterkere. Det er nettopp denne spenningen mellom det økte forbruk på en rekke områder og den begrensede tilgang på visse råmaterialer og hjelpestoffer som har skapt mange av de vansker industrien i alle land kjemper med. Når det gjelder å registrere det som er foregått statistisk, ligger en fremdeles overalt langt tilbake sammenliknet med førkrigsårene. Dels tar det lengre tid å utarbeide den nødvendige statistikk, dels gjør trykningsvanskene at tallene blir offentliggjort senere enn tilfellet var før krigen. For den som skal kommentere den siste tids økonomiske utvikling blir det derfor vanskelig skaffe det konkrete tallmateriale som er nødvendig for en slik analyse. På mange hold må derfor beskrivelsen ligge måneder etter de faktiske begivenheter. En kan til en viss grad hjelpe seg ved å bruke de dagsaktuelle markedsopplysninger som foreligger som basis for sin beskrivelse. Hvor farlig en slik metode kan være, ser en imidlertid av utviklingen i De forente stater siden nyttår. Ved. årsskiftet hadde en der en situasjon som på mange måter minnet om omslagsperioden fra høye til lavere priser. Det var opphoping av varelager hos detaljister og grossister, realisasjonssalg og midlertidig drastisk reduserte priser. Meget tydet derfor på at en sto umiddelbart foran nedgangen. Den senere utvikling bar imidlertid vist at usikkerheten på markedet var et meget kortvarig fenomen. I januar begynte prisene igjen å stige, og prisoppgangen har fortsatt inntil dette skrives. Nettopp fordi trykkingen går så sent er det også nødvendig å legge analysen ikke på de dagsaktuelle ting, men på de strukturelle forhold som kan få betydning for utviklingen fremover. I Byråets konjunkturoversikter har en til en viss grad måttet følge dette prinsipp. Etter hvert som det blir lettere å fb, trykt, vil en i større utstrekning enn nå kunne gå over til en mer fortløpende beskrivelse av den økonomiske utvikling i samfunnet.

5 3 Nr Under krigen ble som kjent produksjonen av en rekke viktige metaller økt sterkt. Det gjaldt først og fremst aluminium som trengtes i veldige mengder til flyfabrikasjonen og i krigsindustrien for øvrig, og dessuten magnesium som først og fremst ble brukt som legeringsmetall, men også i store mengder til brannbomber av forskjellige slag. Produksjonen av kopper og nikkel økte også, betydelig. Tinnproduksjonen og produksjonen av visse sjeldne legeringsmetaller gikk derimot ned fordi tilgangen av malm, særlig fra Osten, stoppet. Det var en alminnelig oppfatning i krigsårene at prisene på de fleste metaller ved krigens slutt ville synke sterkt fordi den oppdrevne produksjon ville være mer enn tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. For aluminium fikk en faktisk et prisfall. Prisen på aluminium som i 1938 i London lå på 96,9 pund pr. tonn, men under krigen var fastsatt til 108,6 pund pr. tonn, sank i løpet av siste halvdel av 1945 og 1946 og nådde i månedene mai august 1946 et lavpunkt på'. 67,5 pund pr. tonn. Siden den tid har det vært noen stigning, og prisen var i oktober 1946 igjen kommet opp i pund pr. tonn. I februar i år var prisen pund pr. tonn. I De forente stater har aluminiumsprisen vært atskillig jevnere. I 1938 lb', den på 82,4 poeng om en setter gjennomsnittet = Under krigen sank aluminiumsprisen ned til 61,8 poeng i 1942 og har holdt seg der ut Aret For en rekke andre metallers vedkommende har det imidlertid i den siste tiden vært en ganske betydelig stigning i prisene. Under krigen ble metallprisene både i De forente stater og England holdt nede ved priskontrollens hjelp. Kopperprisene som i London i ', på' 107 poeng, om en setter gjennomsnittet , og i 1938 var nede i 81,7 poeng, la i alle krigsårene fast på 110,5 poeng. Først i april 1946 ble prisene satt opp ti1 124,1 og steg så til 174,6 i desember Utviklingen i De forente stater har vært parallell. Her var indeksen i ,5 ( ). Under krigen ble prisene låst fast på 101,7. Dette nivået ble holdt til juni 1946, da prisene kom opp i 121 og i juli i 121,8. Det nivået ble holdt inntil oktober. I november og desember i fjor var det imidlertid en ny sterk stigning til 145,8 og 165,3 poeng. En kan gå gjennom metall etter metall på samme måten og finne liknende resultater. Sink som i lå på 116,2 poeng i London, var i desember 1946 steget til 248,3 poeng. I De forente stater var stigningen fra 155,4 til 197,9 i desember For bly var oppgangen i London fra 123,9 i krigsårene til 272,6 i desember For tinn var oppgangen fra 132,1 til 182,4. I De forente stater lå derimot prisene på tinn så sent som i oktober 1946 ennå på samme nivå som under krigen, nemlig 114,9. Opphevelsen av priskontrollen i november førte imidlertid også her til en kraftig oppgang i prisene. Indeksen for desember viste således 154,6. Nikkel har hatt en noenlunde jevn prisutvikling i krigsarene og etter. I London har prisindeksen både under krigen og i etterkrigstiden ligget uforandret på 101 ( ), mens den i De forente stater, om en bruker samme basisperiode, lå på 100 inntil oktober I november var tallet 102 og i desember 110.

6 DE FORENTE STATER Prisutviklingen i De forente stater har igjen vist en tydelig stigende tendens. Etter den oppgang som fulgte priskontrollens opphevelse i første halvdel av november i fjor, stanset prisstigningen, og prisene holdt seg i desember og første del av januar noenlunde stabile. Først i de siste dager av januar viste prisene igjen tegn på oppgang, og stigningen har siden fortsatt med stigende styrke. Indeksen for engrosprisene og for leveomkostningene foreligger ennå ikke for de første måneder av 1947, men en kan få et inntrykk av den utvikling som har funnet sted ved å se på Moody's dagsprisindeks for råvarer som beskriver prisutviklingen fra dag til dag. Når en studerer denne råvareindeksen må en. imidlertid were klar over at utslagene her er sterkere enn utslagene i både engrosprisindeksene og leveomkostningsindeksene. Den 29. juni i fjor, umiddelbart før prisloven første gang midlertidig ble satt ut av kraft, lå tallet på 289,7 poeng (31. des = 100). Etter prisstigningen i juli, da prisloven midlertidig var opphevd i nesten 4 uker, steg prisindeksen til 356,3 poeng. Virkningene av den gjeninnførte modifiserte prislov kom til uttrykk i indeksen som en svak nedgang i prisene. Men den 4. september i fjor la indeksen fremdeles 13 % over nivået den 29. juni. I løpet av september og oktober foregikk det imidlertid en ny stigning, og indeksen lå i begynnelsen av november på mellom 350 og 360 poeng. Den fullstendige opphevelse av priskontrollen den 7. november brakte på ny prisene oppover til 376,9 poeng den 20. november. Tallet holdt seg så konstant i desember måned, og det var som tidligere nevnt den gang meget som tydet på at en hadde nådd toppen på priskurven. I slutten av januar i år begynte prisene imidlertid ennå en gang å stige og var den 26. mars" kommet opp i 431,8. Det siste tall en har viser en indeks på 414. Det er en oppgang på nesten 50 % over tallet for 29. juni i fjor. Den siste tids prisstigning er ennå ikke kommet til uttrykk i engrosindeksene og leveomkostningsindeksene. Derimot har en nå fått mer detaljerte opplysninger om den virkning opphevelsen av priskontrollen i fjor hadde på engrosprisene og leveomkostningene. Som kjent foregikk opphevelsen av priskontrollen i flere ledd. I juli hadde en en kortere periode uten noen gyldig prislov, og den nye prislov som ble innført i slutten av juli fritok en rekke landbruksprodukter fra priskontrollen. Endelig b1.-3 loven helt opphevd den 7. november, bortsett fra kontrollen på husleie, sukker og ris. I perioden fra 29. juni til 9. november steg engrosprisene med 19,6 % mens de i den påfølgende periode fra 9. november til 28. desember steg med ytterligere 3,6 %. Utviklingen innen de enkelte grupper har imidlertid vært meget forskjellig. For matvarer som vesentlig besto av farmprodukter var stigningen i den første periode 43,3 %, mens det i den annen periode fra 9. november til 28. desember var en nedgang på 2 %. For en så viktig varegruppe som metaller og metallprodukter var stigningen derimot i første periode bare 2,5 %, mens den i den siste periode var 17 %. For bygningsmaterialer hadde en en liknende utvikling om enn

7 5 Nr mindre markert, idet prisene i perioden 29. juni til 9. november steg med 7,4 %, k mens de i perioden 9. november til 28. desember steg med 10,4 %. Den svake stigning i første periode for disse og en rekke liknende varer hadde selvsagt sin bakgrunn i den fortsatte priskontroll. Prisstigningen etter 9. november ma derfor ses som en tilpassing av disse spesielle prisene til det alminnelige prisnivå. Fremdeles er det imidlertid forholdsvis stor ujevnhet i prisene. Mens prisene på alle varer i 1946 steg med 30,5 %, steg gruppen matvarer med 45,3 %, mens en slik gruppe som brensel og elektrisitet bare steg med 13,7 %. En del av denne differansen skyldes varige endringer i prisstrukturen i De forente stater, men til en viss grad skyldes utviklingen også at enkelte prisgrupper viser større treghet enn andre. En må derfor regne med en fortsatt tilpassing i tiden fremover. En har nå også oppgaver over leveomkostningene i de par første måneder etter priskontrollens opphevelse i november. Indeksen for leveomkostninger med gjennomsnitt , som i august 1939 var 89,6 og i januar ,8, var ved Japankrigens slutt kommet opp i 129 poeng. Så lenge priskontrollen sto ved makt holdt indekstallet seg praktisk talt uforandret, men siden juli 1946, da loven midlertidig ble satt ut av kraft, har det vært en påtagelig stigning. Fra juni til juli 1946 steg således indeksen med 6 % til 141 poeng. Til tross for at priskontroll ble gjeninnført fortsatte stigningen om enn i noe svakere grad. Fra august til oktober steg således tallet fra 144,1 til 148,6 poeng. I første halvdel av november ble priskontrollen som nevnt fullstendig opphevd, men tross det kan en ikke spore noen vesentlig endring i utviklingen i november og desember. Leveorakostilingene fortsetter tvert imot å stige i omtrent samme tempo. Indeksen var 153,2 i november og 153,3 poeng i desember. Det er først og fremst matvareprisene som har brakt indekstallet i været. Mens indeksen for matvarer i august 1939 var 93,5 poeng, var den før priskontrollen ble opphevd midlertidig i juni ,6. Matvarer ble som kjent stort sett fritatt for priskontroll da den nye lov ble gjennomført i slutten av juli 1946, og resultatet var en sterk stigning i sommer- og høstmånedene i fjor. Fra juni til juli gikk således indeksen opp med 13 %, og i hele tidsrommet juni til november, da matvareindeksen nådde sitt høydepunkt med 187,7, var det en stigning på 30 %. I desember måned kunne en imidlertid spore et omslag i matvareprisene, idet indeksen gikk ned ubetydelig til 185,9. Den usikkerheten som har vist seg når det gjelder matvareprisene skyldes utvilsomt at prisene er presset altfor høyt opp sammenliknet med prisene på en rekke andre produkter. Med den store produksjon av landbruksvarer amerikanerne nå har, er det vel trolig at førkrigsforholdet mellom matvareprisene og andre omkostninger etter hvert igjen innstiller seg. For klær har en hatt en liknende utvikling som for matvarer. Prisene på klær steg fra 100,3 i august 1939 til 157,2 i juni Siden den tiden har det vært en ytterligere stigning på 12 % til 176,5 i desember En likaende

8 1947. utvikling har en også for husgeråd, møbler o. 1., som frem til desember 1946 var steget med om lag 77 % over august Levekostnader i U. S. A. i =100 T- IIIIIIII...,.... f <icEr --r-r- Matvarer... 11,, --.- II" IIII W v Ill, 190 i, ''... #.1" Total Huai& loo J FNAAMJJ AS'ONDJ FMANAJ J ASOND Tegningen viser tallene for leveomkostningene i De e forente stater frem til utgangen av Det foreligger nå tall for de to første måneder av året Mens totaltallet i desember 1946 var 153,3, har det vært en ubetydelig nedgang i leveomkostningene til 153,1 i januar og 152,8 i februar Nedgangen skyldes nesten utelukkende reduksjonen i matvareprisene. Indeksen for matvarer gikk ned fra 185,9 i desember til 182,3 i februar. Indeksen for klær fortsatte derimot stigningen fra 138,3 i desember til 142,1 i februar. De øvrige del-indekser viste bare ganske små bevegelser i de to første måneder av året. At ikke totalindeksen for leveomkostningene er steget sterkere skyldes først og fremst de kontrollerte husleiene og de lave utgifter for gass og elektrisitet. Til tross for den enorme etterspørsel etter husrom har myndighetene, iallfall tilsynelatende, greid å holde husleienivået praktisk talt konstant siden Utgiftene til gass og elektrisitet er endog sunket noen få prosent i dette tidsrommet. Som kjent er husleien ennå kontrollert i De forente stater, og en må derfor kunne vente at prisene her holder seg på det nåværende nivå så lenge det ikke blir noen endring i priskontrollen på dette område. Det er imid-

9 7 Nr. 3. lertid nå forslag oppe i kongressen om å heve husleien med den begrunnelse at det lave leienivå umuliggjør nybygging av hus, fordi leieinntektene p langt nær dekker omkostningene ved nybygg. Det foreslås i første omgang at det tillates en heving av husleiene O. 10 % for at husleieprisene til en viss grad skal komme opp på nivå med de øvrige priser. For gass og elektrisitet er forholdet det at prisene fastsettes av myndighetene etter spesielle regler. Disse bestemmelser har vært gjeldende siden lenge før krigen, og er altså ikke en del av krigstidens prispolitikk. En må også her vente en tilpassing oppover fordi de selskaper som leverer gass og elektrisitet, i lengden vanskelig kan greie sine forpliktelser, om de ikke får møte de høyere drifts omkostninger og fremfor alt de sterkt økte anleggsutgifter ved høyere priser. Det er viktig å legge merke til dette trekk. Selv om utgiftene til mat og klær sannsynligvis vil synke når etterkrigstidens abnorme behov er tilfredsstilt og det blir mer balanse mellom tilbud og etterspørsel, så vil hevingen av husleie, brensel- og lysutgiftene presse leveomkostningene oppover. Spredningen omkring totalindekstallet vil bli mindre, men tallet i seg selv vil muligens ikke komme til å vise så stor nedgang som en reduksjon i vareprisene alene ville kunne antyde. Den amerikanske prisstigningen vil naturlig nok få atskillig betydning for alle de land som nå foretar store oppkjøp i De forente stater. Det kan være nyttig her som en illustrasjon å sammenlikne prisene i Norge og i De forente stater før krigen og i dag. I 1938 var det amerikanske engrosprisnivå 79 poeng (1926 = 100), mens det norske var 100 (1938 = 100). Fram til frigjøringen var det norske prisnivå steget med 79 %, mens det amerikanske engrosprisnivå bare var steget med 34 %. Prisene i Norge var altså steget 45 % mer enn i Amerika. Samtidig var imidlertid kronens verdi sunket sammenliknet med. dollarens med om lag 24 %. Til tross for at kronens verdi var sunket var imidlertid, som det fremgår av tallene, prisene i Norge steget så meget kraftigere at kronen, sammenliknet med 1038, var betydelig overvurdert i forhold til dollaren. Legger en kjøpekraftsparitetene til grunn burde kursen ha vært om lag 5,40 kr. pr. dollar. Siden sommeren 1945 er imidlertid de amerikanske engrosprisene steget ganske kraftig, mens de norske på den annen side bl. a. som følge av subsidiene er gått ned. Fram til januar 1947 hadde det derfor siden 1938 vært en stigning på 80 % i det amerikanske engrosprisnivå og en stigning på 70 % i det norske. Relativt var altså prisene i Amerika på det tidspunkt høyere enn de var i 1938, og til dette kom at kronens verdi som nevnt var redusert med 24 %. For å opprettholde kjopekraftspariteten med 1938 skulle dollaren på dette grunnlag bare kostet 3,82 kroner. Nettopp fordi prisene har variert forskjellig i de to land, mens vautakursene har vært holdt konstante, bortsett fra endringen i mai 1945, er det oppstått et misforhold, hvor dollaren, om en bare regner på grunnlag av vareprisene, er blitt overvurdert i forhold til den norske kronen. At dollaren fremdeles etterspørres i så store mengder at det er nødvendig å fortsette en streng rasjonering, skyldes selvsagt at det amerikanske marked er så meget.mer leveringsdyktig enn det europeiske og spesielt

10 det norske. Uansett hvor meget dollaren blir overvurdert vil det, i den situasjon en i dag har i Norge, være stor etterspørsel etter denne valuta til dekking av innkjøp av absolutt nødvendige maskiner og utstyr som ikke kan kjøpes andre steder enn i De forente stater. Virkningene av dollarens overvurdering blir derfor ikke først og fremst en innskrenking i etterspørselen etter dollar, men at de norske dollarresurser rekker kortere, slik at den innførte mengde fra De forente stater under ellers like forhold nødvendigvis blir mindre. FINNLAND I september 1944 ble det sluttet våpenstillstand mellom Finnland og Sovietsamveldet. For Finnland førte dette med seg gjennomgripende forandringer både ph', det politiske og økonomiske område. En skal her gi en oversikt over den økonomiske utviklingen i landet fra våpenstillstanden og fram til slutten av Jordbruket ble forsømt under krigen. En regner med at det vil kreve om lag 30 millioner arbeidsdager 6, drive jorda fram igjen til førkrigskvalitet. Mangel på trekkraft, gjødning m. v. har hittil gjort det umulig å sette full kraft i dette arbeidet. Husdyrtallet var i 1946 ca. 15 % lavere enn før krigen, men fôrmangel og andre forhold har redusert produksjonen av melk og kjøtt til 60 % av førkrigstidens. I tillegg til disse vanskene har dårlige værforhold de siste somrene satt utbyttet ytterligere ned. I 1946 var således høstutbyttet mindre enn noe år under krigen. Dette har bl. a. gjort det nødvendig å innføre rasjonering av poteter, som tidligere har vært omsatt fritt. Det dominerende problemet for finsk jordbruk etter krigen har imidlertid vært den såkalte #kolonisasjonspolitikken». Fra de landområdene som ved våpenstillstanden ble avstått til Sovjetsamveldet flyttet om lag mennesker inn i Finnland. For å skaffe nytt levebrød til denne folketilveksten ble det bl. a. gjennomført en omfattende oppdeling av alle store jordeiendommer og utdeling av de nye småbrukene til folk østfra. Samtidig fikk en stor del av de jordbruksarbeiderne som ble arbeidsløse ved oppstykkingen av godsene, tildelt seg småbruk. I forbindelse med denne kolonisasjonen oppsto også behov for en meget betydelig husbygging. En regner med at det i 1946 ble oppført ca bygninger på de nye brukene, og i 1947 er det planlagt bygd ytterligere ca Knapphet på kapital, materialer og arbeidskraft har vært og er fremdeles et alvorlig problem for koloniseringen. I skogbruket har avvirkingen ligget betydelig under førkrigstidens, som følge av mangel på arbeidskraft, transportmidler m. v. Behovet av skogbruksprodukter først og fremst til brensel er på den annen side langt større enn noen gang før. Omleggingen til fredsproduksjon førte med seg en ganske sterk nedgang i produksjonen høsten Nedsatt arbeidseffektivitet virket i samme retfling. Utover i 1945 la produksjonen fremdeles lavere enn under krigen, men mot slutten av året inntrådte en bedring som siden har fortsatt. I 1946 har

11 9 Nr særlig eksportindustrien tatt seg bra opp. Men fremdeles ligger industriproduksjonen_ betydelig under nivået fra førkrigsårene. Dette skyldes i første rekke mangel på råvarer, brensel og arbeidskraft, men også at arbeidseffektiviteten ennå ligger lavere enn for krigen. Erstatningsleveransene til Sovjetsamveldet har fort til en omfattende omlegging av finsk industri. Ifølge våpenstillstandsavtalen skal Finnland erstatte de skader som landet under krigen påførte Sovjetsamveldet med et beløp på 300 millioner dollars, som skal betales i løpet av 8 år (opprinnelig fastsatt til 6 år) med varer av forskjellig slag, trevarer, cellulose, papir, skip, maskiner m. v. Til dette kom de såkalte <Testitusjonsbetalinger», som beløp seg til 22 millioner dollars, og var erstatning for den eiendom som under krigen ble ført fra Sovjets område til Finnland. Dette siste beløpet skulle være betalt innen utgangen av Som prisgrunnlag ble fastsatt prisene på verdensmarkedet i 1938 i dollars, med et tillegg på 15 % for maskiner, skip m. v. og på 10 % for. ferdigvarer. De samlede erstatningsleveransene ble fordelt med en tredjepart på produkter fra skogsindustriene og resten IA verkstedsindustrien skip, kabelprodukter, maskiner osv. Finnlands eksportindustri var imidlertid tidligere dominert av skogsindustriene. Produkter fra denne industri representerte for krigen over 80 % av den samlede eksportverdi. Verkstedsindustrien hadde derimot en svak stilling. Eksporten av verkstedprodukter omfattet for krigen bare 4 % av totaleksporten, og samtidig ble det innført maskiner m. v. til et beløp som utgjorde femteparten av landets samlede innførsel. Etter avtalen med Sovjetsamveldet skulle til å begynne med det meste av erstatningsleveransene bestå av produkter fra skogsindustrien, men etter hvert skal en stigende del falle på, metallindustrien. For å kunne oppfylle erstatningsforpliktelsene har det derfor vært nødvendig gå til store utvidelser. innenfor metallindustrien. Mens denne industri i årene i gjennomsnitt sysselsatte vel arbeidere, er tallet nå steget til ca ; og ytterligere utvidelser er planlagt. Byggevirksomheten har vært liten etter krigen, først og fremst p5 grunn av materialmangel. Det har vært gitt prioritet til gjenreisingen i Nord-Finnland., til husbygging i forbindelse med koloniseringen, og til fabrikker som er nødvendige for erstatningsleveransene. Handelsflåten har fått sin tonnasje redusert til om lag tredjeparten av det den var før krigen. Ved våpenstillstanden ble praktisk talt alle handelsforbindelser med utlandet brutt. I desember 1944 kom imidlertid handelen i gang igjen med Sverige og Sovjetsamveldet, og i løpet av 1945 ble det sluttet nye handelsavtaler med en rekke land. Importoverskuddet under krigen gikk i 1945 over til et meget betydelig eksportoverskudd, som imidlertid først og fremst skyldtes erstatningsleveransene. Av en samlet utførselsverdi på ca millioner mark skrev ca millioner seg fra varer levert som krigserstatning. Den del av utførselen som medførte inntekter for landet var ca mill, mark mindre

12 ,.. 1 enn innførselen. I 1946 fant det imidlertid sted en meget sterk øking både i den inntektsbringende eksport og i importen. I manedene januar oktober 1946 ble det bortsett fra erstatningsleveransene utført varer til en verdi av 17,6 milliarder mark, mot bare 2,9 milliarder i samme tidsrom For innførselen var verdien 19,5 milliarder mark i januar oktober 1946, mot 4,4 milliarder i de samme månedene i Av stor betydning for denne gunstige utviklingen har det vært at en har oppnådd en rekke betydelige kreditter i utlandet. Finnland gikk ut av krigen med ca falne og ca invalider. I tillegg til disse store tapene har nativitetsutviklingen vært slik at det i en årrekke fremover vil were betydelig reduserte årsklasser som kommer i arbeidsfør alder. På den annen side er behovet for arbeidskraft i dag langt større enn for krigen, som følge av gjenoppbyggingen i Nord-Finnland, koloniseringen, utvidelsene innenfor visse industrigrener, brenselsavvirkingen, gjennomføringen av sosiale reformprojekter osv. Alt dette gjør mangelen på arbeidskraft særlig på fagarbeidere av forskjellig slag til et dominerende problem i finsk økonomisk politikk i dag. Det er karakteristisk for arbeidskraften i Finnland i dag, at den er meget lett-bevegelig. Tyngdepunktet for den produktive virksomhet er mer og mer forskjøvet mot de industrier som arbeider med erstatningsleveransene, og hvor lønningene har ligget høyest, f. eks. verkstedsindustrien.. Dette har ytterligere skjerpet arbeidskraftsproblemet for andre industrigrener, som f. eks. tekstilindustrien. Det har vært drøftet en lang rekke tiltak for å bedre forholdene på arbeidsmarkedet. Forlenget arbeidstid, arbeidsplikt, tvungen overføring av arbeidskraft fra visse områder til andre, deltidsarbeid for kvinner og andre tiltak for å øke kvinnenes deltakelse i arbeidslivet osv. Prisnivået i Finnland steg under hele krigen. Fra 1942 var imidlertid stigningen mdrkbart svakere. Ved våpenstillstanden i september 1944 hadde levekostnadsindeksen nådd tallet 220 ( ), mens engrosprisindeksen lå på 296 for innenlandske varer og på 338 for importvarer (samme basis). Allerede i desember satte det inn en sterk stigning i importprisindeksen. Levekostnadsindeksen holdt seg praktisk talt stabil i noen måneder, men utpå våren slo prisstigningen igjennom også her. Fra da av har prisutviklingen i Finnland hatt et sterkt inflasjonistisk preg. Levekostnadsindeksen steg i 1945 med 99 % mot bare 3 % i 1944, og hadde i desember 1945 nådd et tall på 440. Stigningen fortsatte i 1946, men fra juli har den vært forholdsvis svak. I september og oktober 1946 lå levekostnadsindeksen på 511. Under krigen var det i første rekke budsjettunderskuddet som ble av betydning for endringene i pengeverdien. Etter våpenstillstanden har imidlertid arbeidslønningene hatt en avgjørende innflytelse på prisnivået. Dessuten har krigserstatningsproduksjonen hatt en viss inflatorisk effekt, fordi det ved denne produksjon ble skapt inntekter uten en tilsvarende øking av den disponible varemengde. Forsyningssituasjonen i Finnland var meget vanskelig hosten 1944,

13 11 Nr og da samtidig arbeidernes inntekter var blitt redusert ved at spesialakkorder og overtidsfortjeneste fra krigsårene falt bort, ble det reist krav om lønnsforhøyelser. Etter en forholdsvis liten lønnsøking i desember 1944, ble det allerede i januar 1945 gjort vedtak om at arbeiderne skulle ha full kompensasjon for prisstigningen. Utover våren kom det fart i lønnsjusteringene, og konkurransen mellom forskjellige industrigruppers arbeidere for å oppnå de største fordeler satte i gang en slags kumulativ prosess langs hele lønnsfronten. For å oppnå en stabilisering ble det i juni 1946 satt i kraft nye bestemmelser om regulering av lønningene. Gjennom disse bestemmelsene ble det fastslått et lønnsnivå som gjennomsnittlig lå nesten dobbelt så høyt som foregående års. I virkeligheten ble imidlertid forskjellen enda større. De nye bestemmelsene ble nemlig gjennomgående tolket på en slik måte at lønningene steg mer enn forutsatt, og lønnsnivået ble ytterligere hevd ved at lønningene i de industrier som arbeidde med erstatningsleveranser ikke var underlagt kontroll. Etter de oppgaver som foreligger var lønnsstigningen fra 1944 til september 1945, da lønnsjusteringen stort sett var ferdig, i gjennomsnitt over 100,/o, og i visse tilfelle, f. eks. for ufaglærte arbeidere, ca. 200 %. I første halvår av 1945 fant det utvilsomt sted en forbedring av arbeidernes reallønninger. Det lyktes imidlertid ikke å hindre at lønnsøkingen slo ut i stigende priser, og reallønnsøkingen ble derfor av kort varighet. Prisstigningen forte til at en flere ganger fant å måtte gå til forandringer i lønnsbestemmelsene fra juni Ved disse forandringene ble lønnsnivået og deretter også prisnivået presset ytterligere opp, og det oppsto et kappløp mellom lønninger og priser som truet med å ville utvikle seg til en uhemmet inflasjon. Utover våren 1946 var situasjonen meget kritisk. Utviklingen i løpet av siste halvår 1946 tyder imidlertid på at en har vært i stand til å stanse inflasjonen. Dette skyldes en rekke forskjellige faktorer: I slutten av juni ble det sluttet en 6 måneders såkalt <(borgfred» på pris- og lønnsfronten, kontrollen med priser og inntekter er blitt mer effektiv, produksjonsog distribusjonsapparatet er effektivisert, den store utvidelsen av utenrikshandelen har redusert vareknappheten og fort til en betydelig øking av produksjonen på en rekke områder. Ved årsskiftet ble det satt i verk en alminnelig prisnedsetting på 5 %. Næringslivets kredittbehov var ubetydelig under krigen, og på tross av stor opplåning fra statens side var derfor pengemarkedet rommelig. Denne tendensen gjorde seg også gjeldende den første tiden etter våpenstillstanden. I desember 1944 inntrådte det imidlertid en stramning, som holdt seg til i september neste år. Den nye situasjon på pengemarkedet var en naturlig følge av den Ate etterspørselen etter kapital på grunn av gjenreisingen, koloniseringen, investeringene i krigserstatningsindustrien, pris- og lønnsstigningen m. v, og ble ytterligere skjerpet av publikums uvilje mot å plasere penger i bankene på grunn av inflasjonsfaren. Bankenes innlån økte derfor langsommere enn tidligere, mens utlånene steg sterkt. Seddelomløpet viste i denne perioden 6g stigning. I september 1945 forte ryktene om en forestående seddel-

14 ombytting til et nytt omslag i utviklingen. Publikum forte sine overflødige sedler til bankene, og seddelomløpet gikk ned. Særlig sterkt kom denne tendensen til syne i de siste dagene av desember. Innlånsoverskuddet viste rekordmessige tall i desember, fordi bankene ikke våget og heller ikke ville ha kunnet lane ut de mottatte midlene. Seddelombyttingen foregikk på den måte at større pengesedler ved Arsskiftet mistet 50 % av sin pålydende verdi som betalingsmiddel. En halvpart av hver seddel ble innlevert på, bestemte mottagelsessteder den annen halvpart og alle mindre sedler gjaldt midlertidig som betalingsmiddel, men skulle før en fastsatt dag byttes i nye sedler. Verdipapirer og bankinnskudd over en viss størrelse skulle også anmeldes til myndighetene. Seddelomløpet steg på ny hurtig etter innløsingen, og nådde i september og oktober 1946 nye rekordtall. Det var også, betydelig stigning i bankenes inn- og utlån i Særlig gjaldt dette utlånene, som følge av den alminnelige aktivitetsøking i næringslivet. Valutakursene ble holdt praktisk talt stabile under krigen. Det oppsto etter hvert en viss spenning mellom den finske marks indre og ytre verdi, men dette spilte mindre rolle så lenge forbindelsen med utlandet var av forholdsvis lite omfang, og både eksport, import og valutaforhold var underlagt regulering. Da utenrikshandelen begynte b., ta seg opp igjen under friere former i begynnelsen av 1945, og da det finske prisnivået samtidig begynte å stige meget hurtigere enn før, ble det imidlertid nødvendig å, gå til kursforandringer. I løpet av sommeren og høsten 1945 ble kursen på den finske valuta satt opp tre ganger, med i alt 176 %. Etter oktober 1945 har kursene vært uforandra. Finnlands Banks utlånsrente har vært uforandret helt fra Ellers har det imidlertid etter våpenstillstanden overveiende vært stigende tendens i rentenivået. Aksjekursene som hadde sunket noe etter våpenstillstanden, steg meget sterkt våren og sommeren 1945, og omsetningen på fondsbørsen var rekordmessig. Det var stor nystarting av selskaper, og på grunn av den synkende pengeverdi fant det også sted en betydelig utvidelse av aksjekapitalene i gamle selskaper. Inflasjonsfrykten gjorde at publikum gjerne ville anbringe sine midler i realverdier, og dessuten drev en rekke stone selskaper oppkjøp av aksjer for unngå å måtte gi fra seg egne aksjer til betaling av den skalte 4f ormögenhetaverlåtelsesskatt». Hosten 1945 inntraff et sterkt kursfall for aksjer, og i 1946 har aksjekursene vist en svingende, men stort sett synkende tendens. Statens utgifter har weft større etter kapitulasjonen enn under krigen. Det skyldes en rekke forhold bl. a. pris- og lønnsstigningen, utgifter i forbindelse med folkeflyttingen, kolonisasjo.nspolitikken, krigserstatningene, forsyningene osv. Det har vært en del øking i visse skatter og avgifter og en betydelig opplåning, men på, tross av dette har staten vært nødt til forts att å dekke en del av sine utgifter ved kreditt i sentralbanken. I 1945 beløp denne kreditt seg til 850 millioner mark, mot 1800 millioner i Ved utgangen av 1945 hadde staten opptatt kreditt i Finnlands Bank til i alt noe over 18 milliarder mark. Forhøyelsene av valutakursene førte til sterk stigning i tallene

15 1 3 Nr for den utenlandske gjeld. Den samlede statsgjeld steg fra ca. 65 milliarder mark ved våpenstillstanden til 85,5 milliarder ved utgangen av 1945, og var ved utgangen av oktober 1946 kommet opp i vel 104 milliarder mark. Alt i alt har den økonomiske utviklingen i Finnland etter våpenstillstanden vært preget av mange vansker og en betydelig usikkerhet. Myndighetene,har imidlertid etter hvert klart å få utviklingen under kontroll, og selv om det stadig eksisterer en fare for tilbakeslag, skulle det være bra muligheter for å komme inn i mer stabile forhold i tiden fremover. NORGE Den økonomiske utvikling har tross de ugunstige værforhold i de siste måneder vist en fortsatt jevn bedring. Varetilgangen er imidlertid ennå ikke tilstrekkelig til at den til de gjeldende priser kan absorbere hele inntektsstrømmen. En har derfor en fortsatt øking i den ledige kjøpekraft. Seddelomløpet som ved utgangen av februar 1946 var millioner kroner var ved utgangen av februar i år millioner kroner. Det er en stigning på 337 millioner kroner eller 23 %. Det siste tall som foreligger viser et seddelomløp på millioner kroner. Samtidig har det vært en del oppgang i publikums innskudd i bankene. Dette kommer imidlertid ikke umiddelbart til syne i banktallene. Mens de samlede beregnede innskudd på alle konti i alle banker i januar 1946 var millioner kroner, var det tilsvarende innskudd i januar millioner. Tar en imidlertid hensyn til at det i mai måned i fjor ble overført om lag 500 millioner kroner i riksinnskudd fra bankene til Norges Bank, får man en faktisk stigning i innskuddene i løpet av 12 måneder på, om lag 300 millioner. Den samlede kjøpe -,kraftsøkingen skulle derfor i løpet av året utgjøre vel 600 millioner kroner. Bankenes utlån eksklusive pantelån har i det siste år vist en forholdsvis sterk stigning. I januar 1946 utgjorde de samlede utlån i banker og sparebanker 952 millioner kroner, mens de i januar i år var steget til millioner kroner. Prisutviklingen har i Norge vært dominert av subsidiepolitikken. Dette kommer først og fremst til uttrykk i levekostn.adsindeksen som i november i fjor var kommet opp i 161,2 poeng eller 0,4 poeng over det kritiske tall 160,8, som ifølge avtalen mellom Landsorganisasjonen og Arbeidsgiverforeningen representerer reguleringstallet for lønninger. Reguleringstidspunktene er som en vet 15. august og 15. februar, og det høye indekstallet for november fikk derfor ingen innflytelse på lønningene. En var imidlertid den gang klar over at indeksen ville komme til å stige i de kommende måneder, dels på grunn av sesongmessig oppgang i prisene på en rekke jordbruksvarer som poteter, dels fordi syketrygdens premier fra årsskiftet ville bli hevd ganske betydelig. En av hovedårsakene til oppgangen fra oktober til november var økingen i brennevinsprisene, og ved en avtale mellom Regjeringen og Landsorganisasjonen ble det bestemt at stigende leveomkostninger som følge av økte brennevins priser ikke skulle danne basis for lønnskrav. Siden desember har Byrået derfor hver måned foruten den ordinære indeksen regnet ut en indeks hvor brennevinsomkostningene er blitt holdt på oktober 1946-nivået.

16 Selv bestemmelsene om brennevinsprisene var ikke tilstrekkelig til å holde indeksen under det kritiske tall 160,8, og det ble derfor gitt økte subsidier bl. a. ved en reduksjon på 50 cyc, i prisen på dongeriklær og ved en nedsettelse av sukkerog kaffeprisene. Resultatet av disse tiltakene var at Byråets indeks, som i desember var 161,3, i januar falt til 160,0, mens den i februar igjen steg til 160,5 poeng. Regner en ut indeksen på grunnlag av oktoberprisene for brennevin, blir tallet i januar 159,4 og i februar 159,8. Engrosprisene blir på samme måte soin leveomkostningene påvirket av subsidiene fordi tilskuddene også influerer på engrosprisindeksen. Indekstallet for 15. februar var 171,3 poeng mot 170,8 i januar og 172,6 i desember i fjor. Produksjonsindeksen viser at den industrielle produksjon fortsatt ligger meget godt an. Indekstallet for januar var 109 poeng mot 108 poeng i desember. Produksjonen er fortsatt størst i hjemmeindustriene, mens eksportindustrien fremdeles ligger omtrent på samme nivå som i siste halvdel av Sammenlikner en gjennomsnittet for hele året 1946 med gjennomsnittet for året 1945, viser den industrielle produksjon alt i alt en stigning på 42 %. Hjemmeindustrien viser her en oppgang på 40 %, mens stigningen for eksportindustrien, som lå svært langt nede i 1945, er 50 %. Den lave produksjon i eksportindustriene er et av de mørkeste trekk i det økonomiske bildet i Norge. If ølge de opplysninger som foreligger, gikk valutareserven i løpet av siste halvdel av 1946 ned med om lag 650 kroner. Finansdepartementet regner nå at alle valutareserver vil være disponert i løpet av inneværende år. Hvis ikke eksporten øker betydelig eller staten kan reise betydelige lån i utlandet til finansiering av fortsatt import, vil landet i det kommende år kunne bli stilt overfor spørsmålet om en drastisk nedskjæring av innførselen. I forbindelse med valutasituasjonen kan det ha interesse å se litt nærmere på to av våre viktigste valutaskapende industrier, fiskeriene og treforedlingsindustrien. Utførselen i alt viste i 1946 atskillig gunstigere tall enn en på forhånd hadde ventet. Verdien av den samlede utførselen for året var 1 200,5 millioner kroner. Utførselen av fisk og hermetikk utgjorde 316,4 millioner kroner eller 26,3 % av totalen, mens utførselen av papir og papirmasse utgjorde 324,4 millioner kroner eller 27 % av den samlede utførselen. Tilsammen representerte disse to eksportnæringer 53,3 % av den samlede utførselen. I mellomkrigsårene var det først og fremst avsetningsmulighetene som bestemte det kvantum fisk og treforedlingsprodukter som ble utført. I dag er det derimot råstofftilgangen som blir bestemmende for utførselsvolumet. Skal en dømme om den mulige eksportutvikling i 1947 for disse viktige varegruppers vedkommende, må', en derfor studere tilgangen på råstoff. For fiskens vedkommende bar tilgangen vært betydelig bedre i år enn i fjor. Som kjent har det i år vært nesten rekordfiske. Av storsild og vårsild var det inntil 2. mars 1947 oppfisket 4 34 million hl, mens det i samme tidsrom i 1946 bare var fisket 2,4 millioner hl. Fangsten i år representerer en stigning på 88 %. Av dette kvantum var nesten hl eksportert, mens 1 million hl ble saltet hl gikk til hermetikkfabrikkene, og sildoljefabrikkene fikk 2,4 millioner hl.

17 tt, 15 Nr Skreifisket har også satt rekord i år med en oppfisket mengde til 1. mars på tonn mot tonn opptil samme dato i fjor. Det er en stigning i kvantum på 48 %. Disse to fiskesortene ga i 1946 til sammen en eksportverdi, bortsett fra sildoljen og sildmelet, på, 180 millioner kroner. Under forutsetning av noenlunde samme priser som i fjor skulle en for disse fiskesortene i år iallfall kunne regne med mellom 250 og 300 millioner kroner. Setter en verdien av de øvrige fiskesorter, som i 1946 utgjorde om lag 70 millioner kroner, til det samme i år, og legger en til en hermetikkeksport på 80 millioner kroner, skulle en få en eksportverdilarfiskprodukter i Te1lop, 400 os, 450 millioner roner. "r6r11717trialingsprodukter kan en gjøre en liknende grov kalkyle. Mens det i fjor ble hogd om lag 4,8 millioner m3 tømmer, regner en i år med iallfall 5., nå mellom 6 og 7 millioner m3. Av dette kvantum var det opprinnelig meningen a avsette 3,5 millioner m3 til treforedlingsindustrien, men kvantumet blir antakelig en del mindre. Selv 3 millioner m3 vil imidlertid bety en stigning i råstofftilgangen for treforedlingsindustrien påmellom 80 og 90 c'/ --s-agiiri-li-n-e-i iiia-1946: VITCfféréksporleii papir, celiiiroiéôrtitm-awctil-e-n- verdi al;- '324. millioner kroner. Forutsetter en samme pris på varene som i fjor, skulle eksporten i 1947, om treforedlingsioustrien får 3 mill. m3 tømmer, kunne bringe inn nærmere 600 millioner kroner. Ser en på indekstallene for prisene er det imid-, OITTiTaarg7i7eThar vært en ikke ubetydelig oppgang i løpet av det siste året. Mens indekstallet for tremasse, cellulose og papir i Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks gjennomsnittlig for året 1946 la på 180,9, var tallet pr. 15. februar 1947 oppe i 203,6. Tendensen er fremdeles stigende, og alt tyder derfor på at prisene for 1947 iallfall vil ligge 10 % over 1946-prisene. Tar en hensyn til en slik prisstigning, skulle det bety at treforedlingsindustrien i 1947 vil kunne bringe inn mello km 600 og 700 millioner kroner i utenlandsk valuta... is it- sk tozskortnarizzam kunne._,..,_,...,,z1..ṇz. 1 mell9p,, waioug.r.,14443,ar, Også for en rekke andre viktige eksportprodukter synes det som om markedet vil holde i tiden fremover. Det gjelder f. eks. for den kjemiske industri, hvor det fremdeles er stor etterspørsel bl. a. etter kalksalpeter. For malmer ligger eksporten fremdeles lavt, delvis på grunn av at driften i A/S Sydvaranger er stoppet. Krigsødeleggelsene er der nesten totale, og det vil ta mange år før driften igjen kan komme i gang. For svovelkis var det derimot i 1946 en livlig etterspørsel, og gruvenes produkter vil også i de kommende år finne avsetning. Generelt kan en si at det #seller's market» som oppsto umiddelbart etter krigen fortsetter og at det ennå ikke er noen tydelige tegn på avsetningsvansker i sin alminnelighet. Det forhindrer selvsagt ikke at det kan bli vanskelig å bli kvitt enkelte produkter i det kommende år. Det er således tegn som tyder på, større motstand i utlandet mot innførsel av norsk fisk. Stort sett må en vel imidlertid kunne regne med at det som blir produsert av eksportartikler også, vil Mi. solgt slik at det i første rekke blir det norske næringslivs produksjonskapasitet og tilgangen på råstoff som i det inneværende år blir bestemmende for eksporten. (Redaksjonen avsluttet 15. mars 1947.

18 Økonomiske månedstall. English translation see page 33. Traduction française voir page 33. År og måneder A. B. Pst. 1. Norges Bank' Mill. kr. Folloinuskudd e) d) e) Andre offent- Innenlige landske kontil banker Andre G. C. D. E. F. Kontotilgode- Midlertidigder og Seddelhaven- Gull- a b) behold- ning2 gelser siktige anbrinkort- omløp I alt I Staten gull' investeringer i utlandet2 Diskonto Riksinnskudd Utlån og diskontering Aug. 3 Sept. 3 Okt. 3 Nov 3 Des Jan Feb Mars April Mai. Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des. Jan Feb.... 2x Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. 2' Nov Des Jan Feb _ _ I , f _ Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: : oppgave mangler. 0: null eller mindre enn 1/2. t : beregnet tall. : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved hørisontal strek. 1 Ultimotall. I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- o..g: valutabehøldninçe administrert av Norges Bank i London og av Staten. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i Løaion etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m. august 1915 regnet sammen med kontoen «Andres (kolonne e.).

19 17 Nr Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 1. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker 2 Rentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K. Forskudd til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk forskuddskonto etter fradrag (K L) 2. Bankklarering i Oslo' Mill. kr. A. Innskudd a) b ) I alt Folio4 B.IC. I regning Utlån' med uten- landske banker' D. Rediskonteringer (innenlands) : I I- 7.8 O O O O I- 4.4 O I 3 3 Aug ± Sept ±6.10 Okt ±5.90 Nov ± Des Jan ±7.40 Feb ±7.60 Mars ±3.30 April Mai : Juni ±2.60 Juli ±2.50 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni I Juli Aug Sept I Nov. Des 1947 Jan Feb d Okt L' Årstallene gjennomsnitt pr. måned. Ultimotall. 3 iviånedstallene omfatter bare storre banker. 4 Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. 5 F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. 6 Nedgangen i folioinnskudd skyldes overforing av riksinnskudd til Norges Bank. Inklusive rediskonteringer. - tilgodehavende, = gjeld.

20 Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankerl 5. Private aksjebanker og sparebanker',, 6. Omsetningen på Oslo Bors År og måneder A. B. Innskudd a) b) Utlån I alt Folio2 A. B. Obligasjoner Utlån Inn- ekskl. skudd pantelån C. Egne verdipapirer og statsveksler D.IA. I kasse og i Norges Bank Aksjer B. 7. Ernisjon av aksjer Mill. kr kr. Mill. kr Aug. Sept. Okt Nov. Des 1945 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan L 3 a Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Ultimotall. a Fra febr inkl. termininnskudd. Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Nedgangen fskyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 5 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til cg med 1944 eitie endelige tall etter den årlige bankstatistikk.

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 45 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1947 Nr. 4-6 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

Krig og produksjonsfall

Krig og produksjonsfall Norsk industri siden 1829 Industrien 1940-1945 Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 8-9 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 1012 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of did Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Oslo, 2.3. april.1964

Oslo, 2.3. april.1964 Nr. 17-5. årgang Oslo, 2.3. april.1964 INNHOLD Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mars 196A Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. mars 1964 Arbeidslønninger i jordbruk og skogbruk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Nr. 51-5. årgang Oslo, 17. desember 1964 INNHOLD Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Utenrikshandelen i november. 1964. Foreløpige tall

Detaljer

Nr 29-2 årgang Oslo 20. juli 1961

Nr 29-2 årgang Oslo 20. juli 1961 Nr 9 - årgang Oslo 0. juli 96 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 5 juni 96 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i juni og første halvår 96 Veitrafikkulykker med personskade i mai 96 Tillegg til de internasio,lale

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Statistikk og historie. Espen Søbye

Statistikk og historie. Espen Søbye 39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Nr. 9 Staff Memo Renter og rentemarginer Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports on key issues written by staff members of Norges Bank, the central bank of Norway - and

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

STAT1STiSK E A BxY, _,j< Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD

STAT1STiSK E A BxY, _,j< Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og sektor. 31/3 1981 23 2. Norges Postsparebank, Ihendehaverobligasjoner, utlån og bankinnskott, etter

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Hovedstyremøte. 23. januar 2008. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi

Hovedstyremøte. 23. januar 2008. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi Hovedstyremøte. januar 8 Pengepolitisk rapport /7 Konklusjoner Hovedstyrets strategi Styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - ¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram. mars 8, med mindre

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Tabeller pr. august 1976 oq. august 1977

Tabeller pr. august 1976 oq. august 1977 3 TABELLREGISTER ALLE BANKER Side Tabeller pr. august 1976 og august 1977 1.1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31. august 1976 og 31. august 1977 1.2. Alle banker. Utlån, kassekreditter

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Norsk økonomi Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Anne Karin Linderud Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Det har over lang tid vært

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING THE NORWEGIAN SOCIETY OF FINANCIAL ANALYSTS Postboks 1276 Vika N-0111 Oslo Norway HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? * En aksjeindeksobligasjon

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008

Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/13 Salgspriser på kontorlokaler i Oslo

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. Nr. 49-8. årgang Oslo, 7. desember 1967 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i oktober 1967 Detaljomsetningen i oktober 1967 Skipsopplegg pr. 30. november 1967 Tomtepriser

Detaljer

0r. 16-9. årgang Oslo, 18, april 1968 INNHOLD. D t eor ïba huodel e o i mars 1968. Forelopiêe tall. Engrosprisindeksen pr.

0r. 16-9. årgang Oslo, 18, april 1968 INNHOLD. D t eor ïba huodel e o i mars 1968. Forelopiêe tall. Engrosprisindeksen pr. 0r. 16-9. årgang Oslo, 18, april 1968 INNHOLD D t eor ïba huodel e o i mars 1968. Forelopiêe tall Engrosprisindeksen pr. 15, mars 1968 Konsumprisindeksen pr. 15. mars 1968 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ.

STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. Nr. 9 0g 10. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD I. Statistiske månedsoversikter. Side. 291 Konjunkturoversikt........

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon

Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon 4 2 3.1 Varekonsumindeksen 1995=1. Sesongjustert volum 22 4 2 118 11 21 2 118 11 114 114 1 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2009 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.09 et overskudd på 13,282 mill. kroner mot 11,320 mill,

Detaljer

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 01/14 Markedskommentar Starten på det nye året har ikke bydd på de helt store store overraskelsene, utover en litt slapp børs åpning her hjemme. Etter en sterk avslutning i 2013 korrigerer

Detaljer

STATISTISK-ØKONOMISK OVERSIKT OVER ÅRET 1938 DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ. Aperçu de la situation économique en 1938 OSLO

STATISTISK-ØKONOMISK OVERSIKT OVER ÅRET 1938 DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ. Aperçu de la situation économique en 1938 OSLO STATISTISK-ØKONOMISK OVERSIKT OVER ÅRET UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ Aperçu de la situation économique en Pris kr. 1,00. OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1939 STATISTISK-ØKONOMISK OVERSIKT

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer