STATISTISKE MEDDELELSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATISTISKE MEDDELELSER"

Transkript

1 1949 Nr. 1-2 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Centro! de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Side Økonomiske månedstall 1 Spesialartikler: Nasjonaløkonomisk gruppering av budsjettregnskapene 1929/ /40, samt 1945/46 og 1946/47. Av stud. oecon. Petter Thoen og Gabriel L. Winsnes 21 Meldinger: Biblioteket Aktuell statistikk: Investeringer i industrien i 1946 og Statistikk over byggevirksomheten i Norge 53 Trafikkstatistikk for hurtigrutene på Nord-Norge Kunststatistikk Høsten i Norge i Husdyrbruket. Produksjon 90 Meieridriften i november og desember Kjøttkontrollen 102 Tømmerfløtingen i de norske vassdrag i året Arbeidslønninger 1. og 2. kvartal Malmproduksjonen 124 Metallproduksjonen 125 Engrosprisindeksen 126 Leveomkostninger og detaljpriser 128 Detalj OMB etningen 134 Åpnede konkurser og akkordforhandlinger og Månedsstatistikk for private aksjebanker og sparebanker 136 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 138 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 140 Salg av øl 140 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 140 Statistisk Sentralbyrås bibliotek 141 Nye publikasjoner: Norges postverk Industriarbeidertrygden Kriminalstatistikk 1945 og Norges kommunale finanser i regnskapsåret Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni Skattestatistikken Statistisk-økonomisk oversikt over året Statistisk Sentralbyrå organisasjon, budsjett og personale 159 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0, årgang

2 CONTENTS itable DES MATIÈRES Page Page Monthly statistics 1 Tableaux mensuels 1 Special articles. National economic grouping of the public accounts for 1929/ /40, 1945/46 and 1946/47. By Petter Thoen and Gabriel L. Winsnes Announcements. The library New statistics. Investments in industry in 1946 and Statistics on--building activity in Norway 53 Statistics on the traffic of line steamers in Northern Norway during the year Art statistics for the years Agricultural production in Norway in Breeding of domestic animals 90 Dairy production in November and December Meat control 102 Flotage in Norwegian rivers in Wages in 1st and 2nd quarter Ore production 124 Metal production 125 Wholesale price index 126 Cost-of-living index and retail prices 128 Retail trade 134 Business failures: number of cases opened and Monthly statistics for private joint stock banks and savings banks 136 Public finance: Monthly figures for certain state income items 138 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph- and Post offices 140 Sale of beer 140 Sale of brandy, alcohol and ethyleter 140 The library of the Central Bureau of Statistics 141 New publications. Norway's post offices State insurance against accidents for industrial workers Criminal statistics 1945 and Norway's municipal finances in the financial year Municipal debt and cash etc. as of Jun'è Tax statistics for the fiscal year Statistical and economic survey for the Year 1948 Central Bureau of Statistics organization, 158 budget and staff 159 Articles spéciaux. Groupement économique-national des comptes d'exercices 1929/ /40, 1945/46 et 1946/47. Par Petter Thoen et Gabriel L Winsnes 21 Avis. La bibliothèque Statistique actuelle. Investissements dans l'industrie 1946 et Statistique sur l'industrie du bâtiment en Norvège 53 Statistique sur les bateaux réguliers trafiquant le Nord de la Norvège en Statistique des beaux arts pour les années Production agricole en Elevage d'animaux domestiques 90 Production laitière en novembre et décembre Viandes contrôlées 102 Flottage de bois dans les cours d'eau norvégiens en Salaires des ouvriers en ler et 2e trimestre La production des minerais 124 La production des métaux 125 Indice des prix de gros 126 Coût de la vie et prix de détail 128 Commerce de détail 134 Faillites et concordats préventifs ouverts et Statistique mensuelle des banques privées par actions et des caisses d'épargne 136 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois. 13S Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic et recettes 140 Vente de la bière 140 Vente de l'eau de vie etc La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 141 Publications nouvelles. Statistique postale Assurances de l'etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie Statistique de la criminalité 1945 et Finances des communes. L'année financière Dette etc. des communes au 30. juin Répartitions d'impôts, l'année financière Aperçu de la situation économique en Bureau Central de Statistique organisation, budget et fonctionnaires 159

3 Nr År og måneder Sept Okt. NON' Des Jan Feb..... Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 1948 Jan Feb.... Mars April Mai Juni Juli Aug Sept..... Okt. Nov. Des 1949 Jan A. Økonomiske månedstall. English translation see page Traduction française voir page 19. B. Diskonto Gullbe ning2 C. Midlertidl ge anbringelser i g ull' E. 1. Norges Bank' F. a 1 I alt b) Staten Folioinnskudd c) Andre offentlip konti, d) Innenlandske banker e) Andre' G. H. D. Kontotilgodehavender og kortsiktige mye steinger i utlandet' Seddelomløp Riksinnskudd Utlån g diskon-, tering --r a Pst. Mill. kr.,...,,...--, ' , k S , Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: : oppgave mangler. 0: null eller mindre enn /2. : beregnet tall. e : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. IT1timotall. 2 I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I 1940 ble den or''inære gullbeholdning oppskrevet til markedsverdi. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m august 46 regnet sammen med kontoen «Andre» (kolonne e.). Bl a. utenlandske banker.

4 Økonomiske månedstall (forts.). Ix og måneder 1. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker 2 Rentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K Ḟorskudd til den tyske okkupasjonsmakt 4- tyske folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk forskuddskonto etter fradrag (K L) 2. Bankklarering i Oslo' Mill. kr. A. B. C. Innskudd a) I alt b) Folio' Utlån I regning med utenlandske banker' D. Rediskonteringer (innenlands) Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan e d F F 3.2 d F 7.1 -F d- 4.4 d d F F 2.8 d d : i , Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotall. 3 Månedstallene omfatter bare større banker. Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. 1 F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Inklusive rekambioveksler. -- tilgodehavende, 4- = gjeld, o o o Oo o o O o oo o oo o oo O O o O

5 3 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebanker' 5. Private aksjebanker og sparebankeri," 6. Omsetningen på Oslo Børs År og måneder A. Innskudd a) b) I alt Folio' B. Utlån A. Innskudd B. Utlån ekskl. pantelån C. D. I kasse' og i Norges Bank A. Aksjer B. Egne verdipapirer og statsveksler Obligasjoner 7. Emisjon av aksjer Mill. kr.i 1000 kr. Mill. kr O] Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Ultimotall. Fra febr inkl. termininnskudd. 3 Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1947 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk. Inklusive utenlandske sedler og mynter, og tilgodehavende på postgiro.

6 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks'," 11. Betalingsforhold Ar og måneder A. Industri C. Skips- Hvalfart fangst D. Banker E. Forsikring F. Total2 9. Kurs på obligasjoner Øyeblikkelig rente på obligasjoner 5 A. B. C. Akkordforhandlinger Utleggsforretninger 3 D. Konkurser Vekselprotester' Pst. Antall Pst Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept.. Okt. Nov Des Jan Feb Mars... April Mai.... Juni Juli.... Aug. Sept Okt Nov Des Jan _ _ O O 1 O O d o t , Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfatter også handel, transport m. v. 3 Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3 3/2 pst. statsobl II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl Fra mai 1945 er kom.b.obl erstattet med Fra juli 1946 gj.snitt av 2 y2 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 II, 1946 III. Hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl Fra og med desember 1946 ble statsobl og 1941 II erstattet med statsobl IV. 41 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1 juni Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter Xreditreform». Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvag av banker. 1. halvår: 102.1; 2. halvår: halvår: halvår : Aksjeindeksen for perioden er revidert. 570

7 5 Nr Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder A. London ( kr.) B Ḣamburg (100 Rm kr.) 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 fres kr.) D. New York (1 $ = kr.) Gjennomsnittstall i kr. E. Stockholm (100 kr. = 100 kr.) F. Kobenhavn (100 kr. = 100 kr.) 13. Kurs på i New York $ pr. (4.8666$ 1 ) Matvarer Gj.snittstall A. 15. Tndekstall for leveomkostninger' Total uten skatt B. 14. Indekstall for engrosprisera ' Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mare April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan måneder. 2 Pr. 15. i måneden = 100.

8 Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrieni Ar og måneder A. B. Produksjonsmiddel. industri Hele industrien2 alt b) For eksportmarked c) For hjemme- marked C. Konsumsjonsindustri a) I alt b) For eksportmarked D. c) Eks- port- For industri hjem-i alt memarked Hjemmeindustri i alt F. G. Malm og Jern- og metall- metallutvin- industri ning H. Kjemisk og elektrokjemisk industri Sept. Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt.... Nov. Des 1948 Jan Feb.... Mars.. April Mai Juni.. Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan ' Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned = Indeksen for jern- og metallindustrien (kolonne G) bygger på oppgaver over sysselsettingen og utførte timeverk og ikke på selve produksjonsmengden. Da produksjonseffektiviteten under og etter krigen har vært lavere enn for krigen, gir disse oppgaver ikke noe korrekt mål for selve produksjonen. Hvis en skjønnsmessig regner med en effektivitetsminsking på 15 %, blir indekstallet for hele industrien (kolonne A) 117 i desember 1948.

9 7 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over Ar og maneder K. L. Skotoy- Tekstil- fabrikindustri ker M. 18. Innveld mjølkemengde2 Tremasse-, cellulose- og papirindustri Hermetikkfabrikker N. O. Annen næringsog ny- Andre telses- indumiddel- strier industri A. El.-verk knyttet til elektrokjemisk og -metallurgisk industri B. El.-verk knyttet til annen industri C. El.-verk vesentlig knyttet til den alm. el.-forsyning' D. I alt Mill. kwh tonn Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars. April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov.. Des 1948 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov Des Jan * Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget el.-verk. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene om fatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde Fra oktober 1944 erifinnmark ikke med

10 I økonomiske månedstall (forts.). 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet År og måneder A. Syssel. satte arbeidsløshetstrygdede i alle kommuner3,3 B., a) Total Byer Sysselsettingsindeke c) Bymessige eller industr ielle landd) Rene land- e) kom- muner Arbeidere i industri Ar f) beidere ved byggeog an_ leggavirk- kommuner somhet g) Handelsfunksj - nærer A Ȯppgaver fra alle kommuner 6 a) I alt b) I industri en B. a) 1 A - f Lag' Blant fagforenings. medlemmer b) c) 'Tern" Byg- og meningstall- " ari be- arbeidere dere d) Pst. av medlemstallet Skotø y- arbei - - dere Sept... Okt,.. Nov... Des Jan... Feb... Mars April Mai. Juni Juli. Aug... Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb. Mars.. April... Mai.... Juni.. Juli.... Aug... Sept... Okt..... Nov.... Des Jan _ _ p l , , * Hushielp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor arbeidsloshetstrygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. F. o. m. april 1948 gjelder oppgavene pliktig syketrygdede. Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsloshetstrygdede (siden april 1948: pliktig syketrygdede). 5 Beregningen av indekstall for de enkelte grupper er midlertidig opphørt. 6 Helt arbeidsløse ved mänectens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. 8 Bygningsarb., treindustriarb., hovleriarb., murere, bakere, jern- og metallarb., formere, skotøyarb., boktrykkere og bokbindere.

11 9 Nr Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder 21. Jernbanetrafikk 1000 tonn B. Godstransport' Opplastede vogner 2 Antall i 1000 C. Antall rei- Bendel 1000 personer 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet 23. Indeks for detaljomsetningen 5 A Ṡkip kommet med last a) I alt b) Herav norske 1000 netto tonn B. Skip gått m. last (ekskl. skip gått med realm fra Narvik) A. a b) Verdi Bygder Byer c) Riket B. a) Bygder Volum b) Byer Riket Juli Aug Sept Okt Nov. Des f D Jan Fb.. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt Nov. Des Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des.. f Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). 2 Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte baner, ekskl. Ofotbanen. 'Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli mars I tidsrommet 1. april juni 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk Volumindeksen er under revisjon. _1^

12 Økonomiske månedstall (forts.). 24. UtenrikshandelI 25. Sv e rige Ar og måneder A. a) Innførsel Verdi b) Utførsel Utførsel Mill. kr. C) Innførselsoverskudd B. a) 1) Total Volumindeksi Innførsel 2) Ekskl. skip b) A. Riksbankens beholdning av gull og utenlandsk valuta2, 3 Seddelomløp2 C. D. E. F. Folioinn- Privatskudd i privat- banke- nes ut- Aksje- Indeks- tall for bankene2 lån 1, 4 indeks' en grospriser' Mill. kr Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan * = Ved utgangen av AT og måned. 3 Gullbeholdningen oppfort til markedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske statspapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. 6 Inkl. rediskonteringen 6 Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 = 100. senere Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned

13 11 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 25. Sverige (forts.) I 26. Danmark Ar og måneder G. H. Indekstall for a) Total2 b) Innførsel leveomkostningeri Arbeidsledighet I fagforbundene K. L. a) I alt Utførsel c) Papir og papp A.IB. Natio- Tilgodenal- havenbankens der av gull- utenbehold- landsk ning6 valuta' C. D. E. b) Papirmasse Produksjonsindeks4 Matvarers Folioinnskudd Seddelomløp" i privatbankene" Privatbankenes utlån to la Pst. Mill. kr tonn' I Mill. kr Sept.... Okt... Nov... Des 1947 Jan * ( -I Feb Mars April. Mai Juni Juli. Aug. Sept... Okt... Nov.... Des Jan Feb Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug. Sept. Okt. Nov-. Des Jan * i i ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± i I Inkl. skatter. 3 Inkl. lys og brensel. 4 Industriförbundets indeks = 100. Tørr vekt Bokført verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Gullbeholdningen står fremdeles bokført til gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. Nettobeløp ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 9 Pr. 21./ ble Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten er garant for) overført fra telearingkto.4 og «forskjellige debitorers kto.* til «statens reguleringskto.)>. 1 Ved utgangen av år og måned. " Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. " Inkl. rediskonteringer. " F. o. m er direkte skatter og sosiale tilskudd holdt utenfor.

14 Økonomiske månedstall (forts.). 26. Danmark (forts.) Ar og måneder Ore K. F. G. H. Indekstall for leveomkostninger 1, 2 I. Indeks- Time- Aksje- tall for for- tjeneste indeks" engrospriserl a) b) 4 Total" Matvarer Produksjonsindeks" a) Industri' b) Den animalske landbruksproduksjone L. Utført arbeid i industrien' 1000 arbeidstimer pr. dag M. Pst. N.1 0. Arbeidsledighet blant arbeidsløshetstrygdede Innførsel a) Mill. kr. I alt' Utførsel b) c) Flesk Smør 1000 tonn Sept Okt Nov Des Jan I Feb Mars April Mai Juni f Juli I Aug Sept Okt I Nov ir Des Jan Feb Mars * April * Mai * Juni f Juli * Aug * Sept * Okt * Nov Des Jan I 1935 = Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar. april, juli og oktober, Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele lando. 5 F. o rn 1947 er månedstallene ikke utjevnet for sesongsvingninger. Mjølk, okse- og kalvekjøtt, svinekjott og flesk, egg. F. o. m omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer.

15 13 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og Nord-Irland År og måneder A. bank, B. Gullbeholdning i Englands Seddelomløp (Englands bank) C., a) Innskudd Mill. Clearingbankene i London' b) U tlån D. Dags- Indeks_ c) låne- rentee Aksjeindeks' engros- tall for Investeringepriser' a) Pst. E. F. G. Total b, ) Matvarer H. Indekstall for leveomkostflinger, Produksjonsindeks" i ;ept )kt..... () iov )es ran l ?Oa dars ipril Vlai runi " Tull k.ug Sept )kt sov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug i Sept i342 i * 126 Okt. 0.2 i Nov Des Jan Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1939 ble omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet. F. o. m banker, tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. Beregnet p. cr. a. kvartalstall. Bare forretninger på England og W ales. Månedstallene gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. 7 Månedstallene gjelder midten av mtineden. Årsoppgavene aj.snitt av månedstall = = 100. Pr. 1. i måneden. Juli 1914 = 100. " F. o. m. juni 1947 ny midlertidig indeks for detaljpriser. Basis: 17. juni 1947=100. Månedstallene gjelder for en dag nær midten av måneden. " 1924 = F. o. m ny midlertidig serie. Basis: Gjennomsnitt 1940 = 100. Bereanet for samme antall arbeidsdager i hver mined.

16 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og Nord-Irland (forts.) År og måneder Produksjoni av a) b) Stål Kull K Ėrvervsbefolkning' a) Total b) L. Herav uten sysselsetting' Sysselsetting industrien5 M. N. 0. Indekstall for utenrikshandelen' Inn- Utforsel 6forsel tonn 1000 personer Mill. a) 1) Priser' Innførsel 2) Volum" b) 1) Priser' Utførsel 2) Volum" Sept. 238 Okt 254 Nov. 264 Des Jan 240 Feb 206 Mars April Mai 244 Juni Juli Aug 234 Sept. 266 Okt 275 Nov 273 Des Jan Feb Mars April Mai Juni * Juli Aug * Sept * Okt Nov Des 1949 Jan * * I I f 111 I 101. I f f I 3 f 1 _ 714 ' Gj.snittsproduksjon pr. uke. 2 Beregnet p. g. a. årsoppgaver. 3 Nord-Irland er ikke med. Årsoppgavene er junitall. Månedstallene gjelder månedens utgang. 4 T. o. m. juni 1948 bare arbeidsløshetsforsikrede, senere det totale antall ledige som er registrert av arbeidsformidlingen (eksklusive invalider og vanføre). 5 Nord-Irland er ikke med. Årsoppgavene er juni-tall. Månedstallene gjelder månedens utgang. Oppgavene omfatter gruvedrift, men ikke bygge- og anleggsvirksomhet. 6 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. 1929: 1924 := 100; 1932: ; : ; f. o. m. 1939: 1938 = Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av importog eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned. " ekskl. krigsmateriell.

17 15 Nr Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder A. Gullbeholdfling i Frankrikes Bank' Milliarder fres. B. C. Behold- Sedfling av delutenlandsk valuta' Milli- IVIillioiler arder Ires. fres. D. E. Folioinnskudd Aksjei 4 store inprivat- deks9 banker' Mliiiarder fres. F. 28. Frankrike G. H. Innførsel" In- In- Pr 0- deks- tall tall sjons- deks- duk- for en- for in- detalj- deks" gros- priser" priser" StAlproduksjonen" 1000 tonn K. Arbeidsledighet" L. Utforsel M. N. Volumindeks Utførsel" Milliarder fres. for utenrikshandelen" a) b) 1000 personer Innførsel Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars ' April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des O O O O O O 0 O O O ' Is * 103 * J Utgangen av år og måned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. Til 2.5 / : 1 fr. = gram fint gull. "/ /, 1937: 1 fr gram /,, 1938: 1 fr gram. 18/,, 1938-'/, i fr. = gram. 4 7 / oppskriving til 1 fr. = gram, samtidig 30 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. Nedgangen skyldes overforing av gull til den belgiske nasjonalbank. 53 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr. = gram milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. 8 Gjennomsnittstall. 9 T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = 100. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. 1 5 måneder. " 10 måneder. " Ny serie, basis: desember 1938 = T. o. m. 1938: = 100; senere , Matvarer, lys og brensel (34 artikler). Byer med over innbyggere. T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = 100. " T. o. m. 1939: ,-- 100; senere = o. m ny serie ' 6 Gjennoms. pr. måned. " Arbeidsl. som får understøttelse. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. " Til innenlandsk forbruk. 19 Innenlandske varer. 20 T. o. m. 1938: 1928 = 100; senere " 12 milliarder francs overført til Valutafondet og Den internasjonale bank. " 18 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet

18 Ar og måneder A. B. Gullbeholdfling i Pengemengde Federal Re- i omløpservebankene' C. a) Folioinnskudd Federal Reserve medlemsbanker 3 b) Utlån c) Investeringer D. Rente på statsobligasjoner4 K. Stålproduksjonen a) b) Gj.sn. pst. av kapr. pasite - måned ten" Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des 1947 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb. Mars... April... Mai. Juni... Juli.. Aug.... Sept... Okt.... Nov... Des Mill. $ Økonomiske månedstall (forts.). a * De Forente Stater Pst E F. a) Total G. H. I..Indekstall for Timelime" fortjeneste b) industrien' Matvarer Aksjeindeks' Indekstall for engrospriser' Produksjonsindeks8 Cents 1000 pr. short- Pst. time tons V * * 194 * Ved utgangen av år og måned. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger t. o. m. mai 1946 på ukerapporter fra 371 medlemsbanker i 101 større byer (t. o. m i 90 byer), fra og med juni 1946 på rapporter fra 441 banker i 94 byer. Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o. m gj.snitt av månedstall, senere ved årets utgang. 4 T. o. m delvis skattefri 'Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller mer, senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. 6 Industriaksjer. Gj.snitt for Ar og måned. T. o. m basis , senere = 100. Gj.snitt for år og måned. 1026= Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt = Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. 9 Gj.snitt Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 1 Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.

19 17 Nr økonomiske månedstall (forts.). 29. De Forente Stater (forts.) L. M. N. O. P. Q. R. Ervervsbefolkning industrien'," handelen' Sysselsetting i Indekstall for utenriks- Auto- År og " mobil Indeks a) b) a) b) Inn- Utførsel førsel måneder produksjonen' I alt uten Antall vare- 6 6 for a) b) Herav Innførsel, Utførsel' sysselsettinsattport' sysseltrans- Indekstall' Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb. 373 Mars April. 423 Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov-.394 Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. 492 Nov Des stk personer Mill. $ " * * * I ) Verdi ) Volum ) Verdi ) Volum ^ S. Nasjonalinntekt Milliarder $ * , Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Fra og med 1947 gjelder oppgavene salg fra fabrikkene. 2 F. o.m. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis større antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. 3 Månedstallene korrigert for sesongsvingninger Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og innenlandsk skipsfart, + transport av olje og gass gjennom større ledningssystemer. Dagsgj.snitt Oppgavene gjelder generalhandelen. ' = 100. Årsdata gj.snitt av månedlige. 8 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. " Beregnede tall fra Handelsdepartementet Korrigert for sesongvariasjoner. " Kvartalsvise anslag over nasjonalinntekten (årlig basis). " F. o. m omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. " Månedstallene er revidert fra og med mai 1947.

20 Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. c. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advances by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial failures. B. Compromise negotiations. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Börs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of a in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. and over. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. C. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in.riksbanken». B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans granted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion. members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbanken». B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits in private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index of stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living index. a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. C. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate. E. Index ofstock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial produc. tion. I. Production of: a. Steelb. Coal. K. Working population. a. Total. b. Unemployed. L. Employment in industry. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index figures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price index. G. Retail price index. H. Index of industrial production. I. Stee. production. K. Unemployment. L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile production. Al. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation P. Imports. Q. Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.

21 19 Nr. 1-2., d 1. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements à courte échéance l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances h l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearin gin s titutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de à New York. Moyenne. 14. Nombres-indices des prix de gros. 15. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. rur.industriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers h la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à. marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. b. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 21. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts à vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. H. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. C. Export. de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à Londres. a. Dépôts à. vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Chômage. L. Occupation dans l'industrie. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.

22

23 21 Nr Spesialartikler. Nasjonaløkonomisk gruppering av «budsjettregnskapene» 1929/ /40, samt 1945/46 og 1946/47. Av stud. oecon. Petter Thoen og Gabriel L. Winsnes. Som et ledd i arbeidet med å skaffe tall til nasjonalregnskapet for årene har en i Byrået foretatt en nasjonaløkonomisk gruppering av den delen av statens inntekter og utgifter som ble ført over budsjettregnskapene budsjettårene 1929/ /40. Dessuten har en utført den samme grupperingen for budsjettregnskapene 1945/46 og 1946/47. De resultatene som foreligger, burde ha en så stor almen interesse at en har funnet å ville offentliggjøre dem allerede nå, til tross for at beregningene ennå ikke foreligger for alle de andre sektorene i nasjonalregnskapet. Den grupperingen som finnes gjengitt nedenfor omfatter ikke alle statens inntekter og utgifter. Sektoren «statsforvaltningen» har en av praktiske grunner valt å dele inn i 3 undersektorer, nemlig: a) budsjettregnskapet, b) offentlige fond etc. og c) sosiale trygder. Omfanget av de tre undersektorer blir teoretisk begrenset slik: Undersektor a) budsjettregnskapet, omfatter alle inntekter og utgifter på budsjettregnskapet. Totalen i den nasjonaløkonomiske grupperingen vil imidlertid ikke stemme med totalen i budsjettregnskapet. Dette skyldes først og fremst at inntektene og utgiftene til dels er ført netto i budsjettregnskapet, men brutto ved den nasjonaløkonomiske grupperingen. Derved blir en del utgiftsposter flyttet fra utgiftssiden til inntektssiden og omvendt.' Undersektor b) offentlige fond etc., omfatter alle inntektene og utgiftene i de fondene det er ført regnskap for i statsregnskapet, med unntak av «Arbeidsløshetstrygdens riksreservefond», som naturlig hører hjemme under sektoren «sosiale trygder». Av andre offentlige fond tar en her med Kirkedepartementets og Prisdirektoratets fond. Hertil kommer alle inntekter og utgifter under «deposita» og «forskudd» foruten lånopptak ni. m. i Statsregnskapet. Undersektor c) sosiale trygder, omfatter alle trygdeinnretninger hvor ikke alle utgifter og inntekter føres over budsjettregnskapet eller over kommuneregnskapene. Alderstrygden og barnetrygden kommer altså ikke med i undersektoren «sosiale trygder»; de er med i den grupperingen som er gjengitt i det følgende. I budsjettregnskapet er f. eks. renteutgiftene på statslån fort netto. Dvs. at rentene av statsgjelden er redusert med rentene av den kapital som er nedlagt i statens forretninger og anlegg. Ved den nasjonaløkonomiske grupperingen har en fort slike fradragsposter over til inntektssiden. Derved vil totalsummene bli storre enn i budsjettregnskapet. På den andre siden blir totalen redusert fordi noen av utgiftspostene, vesentlig underskudd på statens forretningsdrift, blir fort som negativ inntekt i den nasjonaløkonomiske gruppering. Sammenhengen mellom de to totalene framgår for øvrig av de korreksjonene som er vist under tabell 1.

24 Det er den delen av statens inntekter og utgifter som ble ført over budsjettregnskapene for 1929/ /40, samt 1945/46 og 1946/47 som er gruppert nedenfor. Formålet ved en nasjonaløkonomisk gruppering av budsjettregnskapene er dels å belyse statsinntektenes og statsutgiftenes nasjonaløkonomiske karakter; dels å komme fram til inntekts- og utgiftsgrupper som spiller ensartet rolle i samfunnshusholdningen, samtidig som en vil ha kjennskap til de ulike økonomiske strømmene mellom staten og de andre sektorene i nasjonalregnskapet. For det økonomiske liv spiller det en viss rolle h v a slags innbetalinger og utbetalinger staten har i en regnskapsperiode. bet er en vesentlig forskjell på om staten får sine inntekter i form av skatter eller om den skaffer seg penger i kassen ved f. eks. lånopptak, salg av eiendommer, renteinntekter o. 1. Likedan er det klart at den økonomiske virkningen ikke blir den samme når Stortinget bevilger 20 mill. kr. til bygging av f. eks. sykehus, veianlegg o. 1., som når det blir bevilget 20 mill. kr. til avbetaling av den utenlandske statsgjeld. Den økonomiske aktiviteten i samfunnet blir påvirket helt forskjellig i de to tilfellene. Nasjonalregnskapet forsøker å avspeile betalingsstrømmenes faktiske forløp. Som illustrasjon av dette prinsipp kan nevnes behandlingsmåten for alderstrygdavgiften. Da alderstrygdavgiften faktisk blir innkrevd av kommunene, blir den her ikke betraktet som skatt til staten, men til kommunene. Fra kommunene går den innbetalte alderstrygdavgiften som stønad til staten. Utgiftene staten har til alderstrygd, blir betraktet som stønad til kommunene, fordi det er disse som i første omgang mottar beløpene. De utbetalte alderstrygdavgiftene betraktes så endelig som stønad til personlige konsumenter fra kommunene. Hvis en skal belyse virkningen av statens budsjettpolitikk må en ha kjennskap til hvor store beløp som blir brukt til statens eget bruk av varer og tjenester, til rentebetalinger, stønader osv. Disse størrelsene må en så se i sammenheng med produksjonsvolumet, sysselsettingsnivået, prisutviklingen m. m. Dessuten bør en ha tilsvarende grupperinger for andre økonomiske sektorer, slik at en har et sammenlikningsgrunnlag. En slik oversikt skal nasjonalregnskapet prinsipielt gi. Den nasjonaløkonomiske grupperingen som er gjengitt nedenfor vil, fordi den følger nasjonalregnskapets sektorinndeling, på vesentlige punkter kanskje synes fremmed for en uinnvidd. Disse forholdene vil en komme tilbake til nedenfor, men allerede her kan det være på sin plass å minne om at en i nasjonalregnskapet f. eks. ikke betrakter statens forretningsdrift som en del av den egentlige statsforvaltning. Jernbanen blir f. eks. betraktet som en del av transportsektoren, Kongsberg Våpenfabrikk som en del av sektoren «Industri» osv. I samsvar med dette blir så driftsresultatene ved jernbanene, våpenfabrikken etc. betraktet som «dividende fra næringslivet». Hvis det er underskudd blir dette ved grupperingen betraktet som negativ dividende. Utgiftene til bruk av varer og tjenester i statens forretningsdrift blir da heller ikke tatt med ved grupperingen av budsjettregnskapet, men i sektoren «næringslivet».

25 23 Nr.' En skal så gå over til å gi nærmere forklaringer til de ulike inntekts- og utgiftsgruppene I VI. Inntektsgruppe I: «Inntekter ved salg av varer og tjenester.» En vil her presisere at salg av eiendommer m. m. som ligger inn under statens forretningsdrift ikke kommer med her, men under inntektsgruppe V (se nedenfor). For øvrig skulle spesifikasjonene i tabell 1 gi de nødvendige opplysninger om gruppens innhold. Inntektsgruppe II: «Mott at t e st ønader o. 1.» omfatter slike tvungne og frivillige bidrag fra andre sektorer som ikke har karakteren av skatt, f. eks. alderstrygdavgiften som innbetales via kommuneregnskapene. Inntektsgruppe III A: «R enteinnt ekter.» Som nevnt blir de beregnede rentene av den kapitalen staten har nedlagt i bedrifter og anlegg ført til inntekt under denne gruppe. For øvrig er rentene av grunnfondene i de offentlige banker, obligasjoner på statens hender o. 1. tatt med her. Inntektsgruppe III B: «Annen f or muesinnt ek t.» Her føres opp aksjeutbytter, andelsutbytter o. 1. Et viktig unntak er overskuddet av Vinmonopolets drift, som blir betraktet som indirekte skatt. Som tidligere nevnt blir driftsresultatene av statens forretningsdrift ført her. (Rentene av kapitalen er da først regnet som utgift for disse.) Driftsresultatene blir som regel negative formuesinntekter for staten og er dessuten den største posten, slik at totalen for gruppen blir negativ. Inntektsgruppen IV A: «Dir ekte skatt er.» Det framgår tydelig av spesifikasjonene i tabell 1 hva som er tatt med her. For øvrig tør en understreke at det bare er de beløp som er tatt til inntekt på budsjettregnskapet som er kommet med. Innfektsgruppe IV B: «Indir ekte skat ter.» Gruppen omfatter alle skatter og avgifter som har direkte prisvirkning, dvs. som forutsettes å bli innkalkulert i prisene og overveltet på kjøperne. Her er også gitt så mange spesifikasjoner at en nærmere omtale av de enkelte inntektene ikke skulle være nødvendig. Inntektsgruppe V: «Negativ finansinvestering.» Med negativ finansinvestering er her ment at man reduserer sine fordringer (=--- krav på andre sektorer), eller at man øker gjelden for den sektoren man betrakter. Salg av aksjer og obligasjoner, tilbakebetaling av statens utlån, salg av eiendommer under statens forretningsdrift m. v. reduserer beholdningene av disse fordringstyper. Når.det gjelder underskudd på regnskapet, tenker en seg at kassabeholdningen er gått ned. Underskuddet kan også dekkes ved opptak av nye lån. Låneopptakene blir ikke fort opp i budsjettregnskapet med større beløp enn det som er nødvendig for å balansere regnskapet. Inntektsgruppe VI: «Positive kapitalkorreksjoner.» Her er det bare tilfeldig øking i nettokapitalen som blir registrert. Kursgevinster er den kapitaløking som det blir aktuelt å føre opp i mellomkrigsårene, mens

26 en for 1946/47 også har tatt med inntekter ved pengesaneringen m. m. under denne gruppen. Utgiftsgruppe I: «Utgifter til bruk av varer og tjenester». Her føres opp alle utgifter til varer og tjenester som finnes i budsjettregnskapet, når en ser bort fra statens næringsvirksomhet. Kapitalutgiftene til statens anlegg og bedrifter blir tatt med i budsjettregnskapet, men blir ikke ført under gruppe I. De blir stilt i klasse med kjøp av fordringer, dvs. kjøp av aksjer, obligasjoner m. m. og er tatt med under gruppe V, positiv finansinvestering. Konstruksjonen er altså denne: De kapitalutgiftene som staten har i forbindelse med sine bedrifter og anlegg blir betraktet som et lån til sektoren «næringslivet* fra den sektoren som er identisk med budsjettregnskapet. (Se nærmere under gruppe V.) Spesifikasjonene i tabell 2 viser hva som er ment med «varer og tjenester». En gjør imidlertid oppmerksom på at posten «lønninger» foruten kontantlønn også omfatter en rekke naturalier, vesentlig til militærpersoner, f. eks. kosthold, uniformer m. v. Dessuten er arbeidsgiverens (her statens) andel i trygdepremiene betraktet som lønn. Man tenker seg andelen utbetalt til statens tjenestemenn som så igjen betaler denne til trygdekassene. I samsvar med dette blir statens tilskudd til Statens Pensjonskasse også regnet som lønn. På den andre siden vil en del lønnsutbetalinger bli ført under gruppe I, 1-3, nemlig som en del av investeringene i de tilfelle hvor staten har benyttet sine egne arbeidere. Skal en derfor ha tak i de samlede lønningene over budsjettregnskapet, må en trekke ut denne lønnsandelen i investeringsgrtippene. Utgiftsgruppe II: (! Avgitte st ønader.» Stønadene representerer slike utgifter som det ikke svarer noen direkte motytelse til og som ikke har til primær hensikt å redusere vareprisene. De kan derfor betraktes som negative direkte skatter. De avgitte stønadene omfatter en rekke poster som f. eks. nydyrkingsbidrag, stipendier, bidrag til internasjonale organisasjoner m. v. Utgiftsgruppe III: (( Subsidier.» Gruppen omfatter alle utbetalinger til næringslivet som har direkte prisvirkning. Subsidiene kan følgelig betraktes som negative indirekte skatter. I budsjettårene 1929/ /40 spilte slike utbetalinger ikke zioen nevneverdig rolle sammenliknet med i etterkrigsårene. De kom første gang til syne i 1936/37. For krigen ble det bevilget penger til «utjevning av melkeprisen» (den såkalte «landsutjevning»), frakttilskudd for kunstgjødsel til småbrukere m. v. Under og etter krigen kom subsidieringen som kjent til å omfatte et langt større antall varer. Utgiftsgruppe IV «Renteutgifter» består hovedsakelig av renter av statslån. Som før nevnt, er disse utgiftene ført opp uten fradrag for rentene av den kapitalen som er nedlagt i statens bedrifter. Utgiftsgruppe V: «Positiv finansinvestering». Denne gruppen omfatter utgifter til kjøp av fordringer, f. eks. aksjer, obligasjoner osv. Økingen av kassabeholdningen eller bankinnskuddene kommer også med her, men under betegnelsen «overskudd». En tar altså her med all øking av positive fordringer (-= krav på andre

27 25 Nr sektorer) eller reduksjon av gjeld til andre sektorer. Således kommer avbetalingen på statsgjelden med under denne gruppen. Som for nevnt (se utgiftsgruppe I) blir kapitalutgiftene ved statens anlegg og bedrifter tatt med her. Differansen mellom de positive og de negative finansinvesteringene (se inntektsgruppe V) viser de endringene i statens nettofordringsmasse i perioden, som skyldes finanstransaksjonene i budsjettregnskapet. Når denne differansen er positiv, svarer det til en øking og når den er negativ til en nedgang i statens netto-fordringsmasse. Nedenstående oversikt viser resultatene i de enkelte budsjettår: Positiv Negativ Netto Budsjettår finansinv. finansinv. finansinv. (1) (2) (3) (1) (2) Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 1929/ / / f / / I / / / / / / : / At nettofinansinvesteringene f. eks. er positive, sier ikke noe mm hvorvidt det er gjelden som er redusert eller statens fordringer overfor andre sektorer som er okt. Dette kan man først finne ved å se på spesifikasjonene i tabell 1 og 2 (begge hovedgruppe V). UtgiftsgruppeVI: ((Negative kapitalkorreksjoner.» Fordi kursene på statsobligasjoner og statens beholdninger av f. eks. utenlandske verdipapirer svinger, vil man få endringer i finanskapitalen som ikke direkte skyldes sektorens egne tiltak. Slike nedskrivninger kan ikke stilles sammen med positiv finansinvestering, da de påvirker kapitalen i hver sin retning. Nedskrivninger på sektorens beholdninger og oppskrivning av gjeld p. g. a. kursendringer blir de vesentligste korreksjonene som må fores opp her. For å finne fram til de utgiftene staten har til bruk av varer og tjenester - over budsjettregnskapet - kan man ikke bare se på utgiftsgruppe I. Til den summen man får der må man nemlig legge alle kapitalutgiftene ved statens bedrifter og anlegg, som er tatt med under hovedgruppe V positiv finansinvestering. Men det tallet man så kommer fram til er for stort. På inntekts-

28 siden finner man at staten har hatt inntekter ved salg av varer og tjenester til andre sektorer foruten at varer og tjenester omsettes mellom de ulike statsinstitusjonene innen sektoren. Disse salgene må trekkes fra før man kan finne statens utgifter til eget bruk av varer og tjenester. En sammenstilling av de her nevnte beløpene er gitt i tabell 3. En vil understreke at de beløpene, som en her er kommet fram til, bare omfatter en del av statens virksomhet, nemlig den del som blir ført over budsjettregnskapet. Kritiske bemerkninger til grupperingen. En skal til slutt komme med en del kritiske bemerkninger ved den rent tekniske siden av grupperingen. Fra nasjonalregnskapssynspunkt kan en nemlig gjøre følgende innvendinger: 1. Uoverensstemmelser når det gjelder periodisering. Budsjettregnskapet bygger på kontantregnskapsprinsippet. Dvs. at bokføringen skjer i det øyeblikk oppgjøret foregår (når pengene passerer kassa). Forutsetningene for at en skal kunne bruke budsjettregnskapstallene er da enten at 1. varene blir betalt fiks kontant ved levering eller at renter, stønader o. 1. blir betalt når utgiftene påløper, eller 2. at forskyvningene mellom vare- og tjenesteleveransene og oppgjørene er like store fra periode til periode. Det første alternativet skal ifølge reglementet følges, men det er naturligvis vanskelig å gjennomføre dette i praksis, og for en del posters vedkommende vil da heller ikke de bokførte og utbetalte beløpene stemme overens. Det står da igjen å anta at alternativ 2 vil være tilnærmet riktig slik at vi kan benytte tallene slik de står i budsjettregnskapene. 2. Utgiftsførte beløp blir ofte f ørt over til <(deposita». Ved nærmere undersøkelser viser det seg at enkelte utgiftsbeløp ikke er utbetalt til tross for at de er utgiftsført i perioden. Disse beløpene er fort over til «deposita» og figurerer da som et passivum i balansen. I de tilfellene hvor det har forekommet overføringer til en depositokonto skulle man altså ha ført disse beløpene under utgiftsgruppe II, avgitte stønader. Pengene er ikke brukt i perioden, men de er bare avsatt til et bestemt formål i framtiden og vil ved den behandlingsmåten som er brukt i det følgende gi uttrykk for de påløpne utgiftene. En anser det for viktigere å registrere disse enn de faktiske pengestrømmene. At feilene her kan utjamnes er mulig, men ofte er det bevilgninger av mer ekstraordinær art som blir ført over til «deposita». Dessverre har det ikke vært mulig å følge disse depositokontienes utgifter og inntekter, men for mellomkrigsårene spilte disse ingen større rolle. Verre er det for etterkrigsårene.

29 27 Nr Behandlingen av låneopptak. Det som ble sagt foran (s. 21.) om innholdet av undersektor b) «offentlige fond etc.» har heller ikke for låneopptakenes vedkommende latt seg gjennomføre i det følgende. En har nemlig ennå ikke bearbeidd sektoren «offentlige fond etc.» slik at den omfatter «deposita» og «forskudd» samt «låneopptak» m. m.» Man vil derfor også legge merke til at den nevnte sektor har fått navnet «off entlige f ond» i det følgende. 4. Muligheter for feilgruppering p. g. a. for dårlige spesifikasjoner i budsjettregnskapet. Budsjettregnskapene inneholder som regel relativt gode spesifikasjoner, men likevel føres det ofte opp store uspesifiserte beløp. I tvilstilfelle har en henvendt seg til vedkommende fagdepartement og der fått de nødvendige spesifikasjonene. Til tross for de feilkildene som foreligger, og som man ved noen endring i regnskapsføringen kunne unngå, vil en slik nasjonaløkonomisk gruppering av budsjettregnskapet ha stor interesse for dem som skal ta stilling til hvilke utgifter og inntekter staten skal ha over budsjettregnskapet. Denne grupperingen sier nemlig noe mer enn en artsgruppering av utgiftene og inntektene. Det er en inndeling av regnskapsbeløpene etter deres virkning på samfunnsøkonomien som en har villet tilstrebe ved denne grupperingen. Verdien av den foreliggende gruppering av budsjettregnskapene vil øke ytterligere når regnskapene for de andre sektorene i nasjonalregnskapet foreligger. Først da kan en sette budsjettregnskapstall i relasjon til tall fra andre sektorer. Når man betrakter nasjonalregnskapene for en rekke år, vil det kanskje være mulig å si mer om virkningen av den økonomiske politikken som budsjettregnskapene gir uttrykk for. For budsjettårene 1929/ /40 har en for inntektssidens vedkommende foretatt en fullstendig gjennomgåelse. Når det gjelder utgiftssiden, har en ikke hatt tid og anledning til en så nøyaktig gjennomgåelse av hvert regnskap. Regnskapene 1929/30, 1933/34, 1937/38 og 1939/40, samt 1945/46 og 1946/47 har en imidlertid gått grundig igjennom. For de mellomliggende årene har en brukt utjamnede tall samtidig som en har kontrollert tallene for de største postene på budsjettregnskapenes utgiftsside.

30 Tabell 1. Nasjonaløkonomisk gruppering av budsjett- 1929/ / / / /34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. I. Inntekt ved salg av varer og 20.8 tjenester Inntekt ved salg av realkapitalgjenstander Betaling for statens ytelser (varer og tjenester) Herav til: 5.5 Næringslivet Private konsumenter Andre statsinstitusjoner II. Mottatte stønader Fra kommuner.. Herav: Alderstrygdavgift Arbeidsledighetskasser Distriktsbidrag til jernbaneanlegg Lensm.enns løn, kommunal andel Politiet, kommunal andel Riksveier Veiarbeider Veiingeniørlønn Den kommunale revisjon Krisetilskudd fra kommuner Andre stønader fra kommuner. 2. Næringslivet i alm L , Herav fra: 0.2 Arbeidstilsynet Rikskringkastingen _ Statens kornforretning _ Direktoratet for fiendtlig eiendom _ Erstatningsdirektoratet - A/S Nordag _ - Andre 1.0 O.l Norges Bank Aksje- og sparebanker Forsikringsselskaper 6. Sosiale trygder

31 29Nr regnskapets inntekter. 1934/ / / / / / / /47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr I I I L I I f0:

32 Tabell 1. (Forts.) 7. Offentlige fond 1929/ / / / /34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr Herav fra: Havnefondet Invalidefondet Jorddyrkingsfondet Kirkedepartementets fond Konsesjonsavgiftsfondet Militære fond - _ Planteavlsfondet Riksveienes reguleringsfond Trafikkavgiftsfondet Andre offentlige fond Private konsumenter I Herav: Bøter og inndragninger Fra Erstatningsdirektoratet Hjemsending av sjømenn Andre «stønader» 9. Andre statsinstitusjoner 1.0 I 0.8 I I Utlandet I I 0.6 Herav fra: Utenlandske handelsreisende Konsulater Fattigutgifter refundert fra utlandet Refusjon fra britiske tropper Reservepolitiets eiendommer i Sverige Sjøfolk i utlandet, hoteller, klubber o. 1. Flyktningearbeid i Sverige Refusjon av omsetningsavgift England Medisinalanstalter i utlandet Andre stønader fra utlandet III. A. Renteinntekter Herav fra: Offentl. banker og kredittforeninger Bankinnskudd Renter av andre utlån Renter av statsobligasjoner Renter av kapital i statens bedrifter Andre renteinntekter I III. B. Annen formuesinntekt Nceringslivet i alm ± Herav fra: 57.8 Statsbanene ± ± Postverket Telegrafverket I

33 31 Nr / / / /38 i i 1938/ / / /47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr LO : ± i ± 64.3 ± 52.5 ± 76.6 ± ± 47.1.± ± ± 51.6 ± 52.5 ± 55.0 ± i : ± F I I d I F

34 Tabell 1. (Forts.) 1929/ / / / /34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Statens kraftverk og reguleringsanlegg Kongsberg sølvverk +0.7 ± i :- 0.5 ± :- 0.9 ± 1.1 ± i- Den kgl. Mynt 0.2 ± ± 0.1 ± i- 0.8 Marinens hovedverft ± 0.1 -i- 0.1 ± 0.2 -i- 0.2 Statens skoger 1.3 ± 1.9 -i Hærens fabrikker -i i Vaksdal mølle -I i- 0.2 Rikskringkastingen Offentlige banker Annen formuesinntekt ± 2.0 -i i- 2.0 ± Norges Bank Aksje- og sparebanker IV. A. Direkte skatter _ Herav: Ordinær skatt på formue og inntekt Ekstraordinær formuesskatt Arveavgift Lotterimidler Inntekt av totalisatorspill Skatt på inntektstigning Krigspensjoneringsavgift og premie Motorvognavgift Andre direkte skatter _ IV. B. Indirekte skatter Herav: 3.5 Luksusskatt Tollinntekter Laste- og fyravgift Avgifter på vin og brennevin Ølavgifter Tobakksavgifter Fyrstikkavgift Sjokolade- og sukkervareavgift Omsetningsavgift av kullsyreholdige drikker Omsetningsavgift av visse varer Midlertidig omsetningsavgift - - Margarinavgift Stempelavgift av dokumenter Stempelavgift av spillekort Apotekavgift Krisetilleggsavg. på personbefordr Driftsavgifter på motorkjøretøyer' _ Import- og eksportreguleringsavg Lær- og tekstilavgift Andre indirekte skatter

35 33 Nr / / / / / / / /47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. I Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. +. -i ± 2.0 ± 1.1 ±- 0.9 ± ± i ± :- 4.8 ± ± : i- 0.7 ± I d- 0.8 ± 2.0 ± , i , i i : ± d- 0.2 ± I i q ^ ^

36 Tabell 1. (Forts.) 1932/ / / / /34 Mill. Mill. kr. kr. Mill. Mill. Mill. kr. V. Negative finansinvesteringer. (Til dekning av underskudd, 7 salg av verdipapirer in. v.) Herav: Anvendelse av kapitalmidler (lånemidler, bankinnskudd m. v.) Avdrag på utestående fordringer VI. Positive kapitalkorreksjoner Herav: Agio Sammendrag av hovedgruppene I. Inntekt ved salg av varer og tjenester II. Mottatte stønader. III. A. Renteinntekter III. B. Annen formuesinntekt 53.0 ± IV. A. Direkte skatter IV. B. Indirekte skatter V. Negative finansinvesteringer VI. Positive kapitalkorreksjoner. 0.4 Sum nasjonalokonom. gruppering I Korreksjoner for å komme fram til totalsummen på budsjettregnskapene Utgifter ført over til inntektssiden9 Inntekter på utgiftssiden fort over til inntektssiden 9 Utgifter på inntektssiden, ført over til utgiftssiden Sum budsjettregnskap.... ±1.2 ± 0.1 Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Prosentvis fordeling av budsjettregnskapets inntekter: I. Inntekt ved salg av varer og 4.91 tjenester II. Mottatte stønader III. A. Renteinntekter III. B. Annen formuesinntekt ± : ± IV. A. Direkte skatter IV. B. Indirekte skatter V. Negative finansinvesteringer VI. Positive kapitalkorreksjoner d d ± I Herav inndraging ved saneringen av pengevesenet 3 mill. kr. 2 Inntektsført fra Norsk 4 I årene 1929/30-1. januar 1931 ble motorvognavgiften beregnet etter vekt, siden har det 34.5 mill. kr. 7 Do mill. kr. 8 Herav sanering av pengevesenet 55 mill. kr., overtatt Nordisk 9 Ved beregningen av driftsresultatene i statens forretningsdrift ble det i årene 1929/ /32 tall har en derfor foretatt en beregning av disse renteutgiftene. Dette fører bare til større rente- Noen korreksjoner for å komme fram til tallene i budsjettregnskapene er derfor ikke nødvendig. årsak til de store korreksjonene fra da av.

37 35s 1934/ / / / / / / /47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. I Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr I ± 49.6 ± ± ± ± 52.5 ± ± ± : ± ± Pst I Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst ± ; ± 8.23 ± : , : Varekrigsforsikring. Jfr. tabell 2 note 2. 3 Inklusive A/S Vinmonopolets driftsoverskudd. vært avgift på bensin og gummi. 5 Herav underskudd på budsjettregnskapet 9.6 mill. kr. G Do. Lettmetall A/S 30 mill. kr. og overtatt diverse aksjer fra tyske ihendehavere 68.5 mill. kr. ikke tatt hensyn til rentene av den kapitalen staten hadde lagt ned. For h få sammenliknbare inntekter under gruppe III A og en tilsvarende større negativ formuesinntekt under III B. Det er den spesielle nettoføring av renteutgiftene i budsjettregnskapene fra 1932/33 som er

38 Tabell 2. Nasjonaløkonomisk gruppering av 1932/ / / / /34 Mill. kr. kr. Mill. Mill. Mill. kr. 1. Utgifter til bruk av varer,arbeidskraft og andre tjenester Herav til: 1. Kjøp av fast eiendom Nybygg og nyanlegg Kjøp av maskiner og materiell Reparasjoner og vedlikehold (ekskl. forsvaret) Lønnsutgifter Herav forsvaret Andre utgifter til varer og tjenester Herav forsvaret II. Avgitte stønader I Stønader til kommuner I 45.3 I 45.5 I I 49.8 Herav til: Folkeskoler på landet Fylkesskolekasser Annet kommunalt skolevesen Arbeidsledighetsbidrag, fattigvesen Kommunalt helsevesen Kommunale veterinærformål Skattevesen Kommunalt veivesen Alderstrygd Elektrisitetsforsyning - - Barnetrygd - Kommunal boligbygging og gjenreising - Evakueringsutgifter - Andre stønader til kommunene I Næringslivet i alm j Herav til: Automobilruter Kyst- og lokalfart Bureising og jorddyrking Kunstgjodselbidrag til småbruk Reparasjoner på småbruk Gjødseloppsamlingsanlegg Andre jordbruksformål Skogdyrkingsarbeider og skogreising Skogkulturarbeider Fremme av fiskeeksporten Ekstraord. bevilgning til fiskeriene Arbeidsløshetens bekjempelse Andre stønader til næringslivet Forsikringsselskaper 4. Sosiale trygder I

39 37 Nr. 1-2 budsjettregnskapets utgifter. 1934/ / / / / / / /47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. kr M

40 Tabell 2. (Forts.) 1932/ / / / /34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. Mill. kr. 5. Offentlige fond I Private konsumenter I Herav: Vitenskapelige og kulturelle formål Private skoler. Private sanatorier og anstalter Forskjellige sjømannsformål Foreninger og selskaper... Arbeidsledighetens bekjempelse.. Hjelp til blinde og vanføre Okt forbruk av mjølk og kjøtt Utgifter i samband med okkupasjonen Andre stønader til personlige konsumenter Stønader til utlandet I Andre statsinstitusjoner III. Subsidier Utjamning av priser på fjell- og gårdssmør Okt beskyttelse av norsk korn Frakttillegg for kunstgjødsel for småbrukere Utjamning av mjølkeprisene Fiskeredskaper Kunstgjødsel og A.I.V.-væske Forhøyelse av tømmerprisen Kraftfôr og fettstoffer Brødmjøl Kystrederiene Kjøtt og flesk Mjølk og mjølkevarer Margarin Sukker Tekstilvarer Ved a_ 78.8 IV. Renteutgifter Herav: Renter av statsgjelden Andre renteutgifter

41 39 Nr / / / / / / / /47 kr. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr _

42 , Tabell 2. (Forts.) 1929/ / / / /34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. V. Positive finansinvesteringer Avdrag på utenlandsk statsgjeld Avdrag på innenlandsk statsgjeld Investeringer i statens anlegg og bedrifter Herav i: Statsbanene Statens kraftverk og reguleringsanlegg Telegrafvesenet Statens skoger Postverket Norsk rikskringkasting Hærens og marinens fabrikker Andre anlegg Overskudd på budsjettregnskap, yting av lån, kjøp av verdipapirer m. v VI. Negative kapitalkorreksjoner Herav: 0.6 Disagio Andre kapitalkorreksjoner Sammendrag av hovedgruppene: Utgifter til bruk av varer, arbeidskraft og andre tjenester II. Avgitte stønader III. Subsidier IV. Renteutgifter V. Positive finansinvesteringer VI. Negative kapitalkorreksjoner Sum nasjonalokonomisk gruppering Prosentvis fordeling av budsjettregnskapets utgifter etter nasjonalokonomisk gruppering: I. Utgifter til bruk av varer, arbeidskraft og andre tjenester II. Avgitte stønader III. Subsidier Pst. Pst. Pst. Pst , Pst

43 41 Nr / /36 19Š6/ / / / / /47 Mill. kr. kr. kr. I kr. kr. kr. Mill. kr. Mill. kr I *

44 / / / / /34 IV. Renteutgifter V. Positive finansinvesteringer VI. Negative kapitalkorreksjoner Pst. Pst Pst Pst. Pst Herav nedskrivningsbidrag til A/S Det norske Jernverk 15 mill. kr., til fremme av næringsmill. kr. og andre stønader til næringslivet 5.7 mill. kr. 2 Til Krigskaskoforsikringen. Jfr. tabell 1, departementets kontorer og institusjoner i utlandet 5.4 mill. kr. 4 Herav kjøp av matvarer i utlandet 5.6 mill. kr., statens innkjøpskontorer i utlandet 2.8 mill. kr. og hjelp til utlendinger er alle subsidier til utjamning av mjølkeprisen inkludert under teksten «mjølk og mjølkevarer». pengefond og aksjetegning i Den internasjonale bank mill. kr., kjøp av aksjer i norske Tabell 3. Bruk av varer og tjenester 1930/ / / / /34 Mill. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. A. Kjøp av varer og tjenester.. B. Investeringer i statens anlegg og bedrifter C. Administrasjonsutgifter i offentlige banker (ikke regnet undera) Sum kjøp av varer og tjenester Salg av varer og tjenester ± Kapitalinntekter ved statens anlegg og bedrifter (Salg av eiendom ) Statens eget bruk av varer og tjenester Herav forsvaret (bto.) Bruk av varer og tjenester ekskl forsvaret

45 43 Nr / / / / / / / /47 Pst. Pst. Pst. Pst Pst. Pst. Pst. Pst I livet i Troms og Finnmark 10.2 mill. kr., forsyningstiltak vedrørende gassgeneratorsaken 3 note 2. 3 Herav utgifter til utlendinger i samband med frigjøringen 12.4 mill. kr. og Handelstil å lindre nod i enkelte mellomeuropeiske land 9.9 mill. kr., hoteller, klubber o. 1. for sjøfolk 1.8 mill. kr. Frakttillegget er inkludert i beløpet for «kunstgjødsel og A.I.V.-væske». 6 I 1946/47 7 Går inn under teksten «kraftfôr og fettstoffer». 8 Herav Norges innskudd i Det internasjonale selskaper mill. kr. over budsjettregnskapene. 1934/ / / / / / / /47 Mill. kr, Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr I I

46 Kommentarer til tallene i tabell i og 2. Av tabell 1 nasjonaløkonomisk gruppering av budsjettregnskapenes inntekter 1929/ /40, samt 1945/46 og 1946/47 framgår det av spesifikasjonene under hver hovedgruppe hvilke inntekter som inngår i de enkelte gruppene. En skal derfor ikke gjenta disse her, men bare se på bevegelsene i tallene (totalene) i hovedgruppene I VI. Hovedgruppe I inntekt ved salg av varer og tjenester viser ikke store endringer i mellomkrigsårene 1929/ /40. Totalen for gruppen omkring 20 mill. kr. i disse årene. I 1945/46 og 1946/47 var nivået meget høyere; dette skyldes først og fremst prisstigningen. Kurpenger ved statens sykehus måtte nemlig reguleres opp under og etter krigen og disse utgjør den vesentlige del av de private konsumenters kjøp av ytelser fra staten. De mottatte stønadene i alt var inntil 1935/36 på mill. kr. årlig, men senere ble stønadene fra kommunene større. Fra 1936/37 overtok staten utgiftene til politi mot refusjon fra kommunene og fra 1937/38 kommer de første innbetalingene av alderstrygdavgiften. De mottatte stønadene i alt utgjorde mill. kr. i de to siste årene før krigen. Etterkrigsårene viser en betraktelig øking også for denne inntektsgruppens vedkommende. Dette skyldes vesentlig økte stønader fra kommunene, fra forsikringsselskapene («Krigskasko») og utlandet. Renteinntektene under hovedgruppe III A gikk noe ned fra 1929/30 til 1933/34. Årsaken var en nedgang i rentene fra de offentlige bankene og kredittforeningene. Rentene av den faste kapitalen i statens bedrifter økte stadig, dog med et fall i 1939/40 som skyldes rentenedsettelse fra 5 til 4.6 pst. De totale renteinntektene varierte i mellomkrigsårene mellom 70.4 mill. kr. og 78.3 mill. kr. For etterkrigsårene er disse inntektene ikke vesentlig endret til tross for at renten av den faste kapitalen i statens bedrifter da ble satt til 3.6 pst. Hovedgruppe III B annen formuesinntekt viser ujamnere tall. Det er underskuddene ved statens forretningsdrift, først og fremst statsbanene, som påvirker tallene mest og disse er som tidligere nevnt regnet som negativ inntekt. Førkrigsårenes tall varierte mellom 46.8 mill. kr. og 64.5 mill. kr., mens en for etterkrigsårene har hatt større tall, nemlig 76.6 mill. kr. i 1945/46 og mill. kr. i 1946/47. De direkte skattene hovedgruppe IV A gikk ned. fra 92.8 mill. kr. i 1929/30 til 82.6 mill. kr. i 1932/33 hvoretter de steg noe i de nærmeste årene, for så å stige raskt fra 1935/36 til 1939/40 da de var kommet opp i mill. kr. Bevegelsen skyldes vesentlig forandringene i den ordinære formues- og inntektsskatten. Det vil antakelig ikke være riktig å tro at skattegrunnlaget er den eneste årsaken, selv om det nok har spilt en viss rolle. En må nemlig også ta hensyn til endringene i skattesatsene. Hvor stor betydning hver av disse faktorene har hatt er det vanskelig å uttale seg om. I 1945/46 og 1946/47 er de direkte skattene kommet opp i henholdsvis mill. kr. og mill. kr. Dette

47 45 Nr skyldes dels at nye skatter er kommet til, f. eks. den særskilte inntektsstigningsskatten med 13.2 mill. kr. og 4.5 mill. kr. i henholdsvis 1945/46 og 1946/47, og den nye krigspensjonsavgiften og -premien med henholdsvis 2.9 mill. kr. og 4.3 mill. kr. i de to årene. Beskatningsgrunnlaget for den ordinære formuesog inntektsskatten er nok også betydelig endret siden før krigen, men man skal heller ikke her se bort fra endringene i skattesatsene, som også har virket i retning av økte direkte skatter. Dette er f. eks. tilfelle når det gjelder arveavgiften. Det understrekes at de store etterkrigsskattene, krigsskadeavgiften og engangsskatten ikke ble tatt til inntekt på de budsjettregnskapene som er gruppert ovenfor. For de indirekte skattenes vedkommende se hovedgruppe IV B -- finner en også en svak nedgang fra 1929/30, men fra 1931/32, som var bunnåret for de indirekte skattene, økte de sterkt mot slutten av 1930-årene. Tollinntektene alene utgjorde i 1930-årene pst. av de indirekte skattene. En del nye indirekte skatter kom til i 1934/35. Det gjaldt bensin- og gummiavgiftene, som kom istedenfor de tidligere veiavgiftene. Videre kom i 1935/36 den «midlertidige omsetningsavgiften», som til å begynne med ble utliknet med 1 pst. på hvert omsetningsledd, senere med 2 pst. Margarinavgift ble også innført fra 1935/36. Forholdene etter krigen gjorde at de indirekte skattene fikk en langt større plass på inntektssiden. I 1945/46 innbrakte de mill. kr. og i 1946/ mill. kr. Tollinntektene dominerte ikke lenger som den største indirekte skatten. Omsetningsavgiften, som høsten 1940 ble satt opp til 10 pst. på siste ledd i omsetningen, innbrakte i disse to årene henholdsvis mill. kr. og mill. kr. Beskatningen på alkoholholdige drikkevarer og tobakk innbrakte også beløp som var meget større enn tollinntektene i 1945/46 og 1946/47, nemlig tilsammen henholdsvis mill. kr. og mill. kr. Hovedgruppe V negative finansinvesteringer består i de fleste mellomkrigsårene av «anvendte lånemidler», som tas inn på budsjettregnskapet for å få dette til å balansere. Dessuten kommer det inn avdrag på utlån m. v. Den negative finansinvesteringen i etterkrigsårene skyldes vesentlig anvendelse av lånemidler eller av aktiva for å dekke det totale underskuddet på regnskapet. Nederst i tabell 1 er gjengitt en prosentvis fordeling av budsjettregnskapenes inntekter på de ulike nasjonaløkonomiske gruppene. I mellomkrigsårene er det ikke særlig store endringer i inntektssammensetningen. Ser man på budsjettårene til og med 1938/39 vil man oppdage at de indirekte skattene utgjorde over 50 pst., dernest kommer de direkte skattene, som i de fleste årene i den nevnte perioden utgjorde over 20 pst. av de samlede inntektene. Renteinntektenes andel gikk jamt nedover fra i 1929/30, pst. tili 1938/ pst. Sett i relasjon til totalinntektene tok underskuddene på forretningsdriften mindre plass i de siste regnskapsterminene før krigen. Budsjettregnskapet 1939/40 var preget av krigsforberedelsene og man ser da også at de negative finansinvesteringene som inneholder «anvendelse av lånemidler» utgjorde hele pst. av inntektene.

48 Inntektssammensetningen etter krigen er ganske vesentlig endret. De økte skatteinntektene har ikke vært tilstrekkelige til å dekke statens utgifter og de negative finansinvesteringene er derfor også relativt høyere enn i årene. Skattenes andel av inntektene i de to etterkrigsårene, som er tatt med i tabellen, var henholdsvis pst. og pst. mot ea pst. i perioden 1929/ /40. Tabell 2 gjelder utgiftssiden i den nasjonaløkonomiske grupperingen. Den er også delt i hovedgruppene I--VI. Hovedgruppe I utgifter til bruk av varer, arbeidskraft og andre tjenester viser jamn stigning fra bunnåret 1932/33 til 1938/39. De Ate utgiftene til forsvaret gjør at 1939/40 kommer i en særstilling når det gjelder førkrigsårene. Lønnsutgiftene, eksklusive forsvaret, lå inntil 1938/39 mellom 60 mill. kr. og 80 mill. kr. I 1938/39 og 1939/40 var disse utgiftene nærmere 100 mill. kr. For etterkrigsårene 1945/46 og 1946/47 er de totale lønnsutgiftene kommet opp i henholdsvis mill. kr. og mill. kr. Herav går mill. kr. og 75.2 mill. kr. til forsvaret. Differansen utgjør altså henholdsvis mill. kr. og mill. kr. i 1945/46 og 1946/47. Økingen siden før krigen skyldes dels lønnsforbedringer for statens tjenestemenn, men også utvidelse av statsadministrasjonen. Hvor meget av lønningene som skyldes den såkalte «kriseadministrasjonen» kan en her ikke angi noe tall for. Utgiftene under undergruppe «andre utgifter til varer og tjenester» har som man ser steget betraktelig, og dette skyldes ikke minst de økte bevilgningene til forsvaret. Utgiftene i forbindelse med frigjøringen og gjenreisingen av forsvaret har, som det framgår av tabellen, kostet staten store beløp. De avgitte stønadene hovedgruppe II lå i de første årene etter 1930 på omkring mill. kr. Fra 1935/36 til 1939/40 blir denne utgiftsgruppen mer enn fordoblet. Ser man på de ulike undergruppene finner man straks forklaringen til dette. Undergruppe 1, som gjelder stønader til kommuner, viser sterk stigning fra 1937/38. Alderstrygdavgiften, som da ble utdelt for første gang, er den vesentligste årsak til stigningen. Forøvrig økte statens tilskudd til kommunale veiutgifter en del fra 1935/36. For etterkrigsårene utgjør stønadene til evakuerte ganske betydelige beløp, nemlig 51.5 mill. kr. i 1945/46 og 15.4 mill. kr. i 1946/47. Dette, sammen med økte utgifter til det kommunale skolevesenet, alderstrygden og barnetrygden, gjør at stønadene til kommunene er så store i etterkrigsårene. Stønadene til næringslivet i de siste årene før krigen er preget av de ekstraordinære bevilgningene til fiskeriene. I 1939/40 var disse oppe i hele 27.2 mill. kr., de totale stønadene til næringslivet var da oppe i 62.2 mill. kr. Stønadene til «sosiale trygder», «off. fond,» private konsumenter og utlandet spilte underordnet rolle i årene før krigen. De ekstraordinære forholdene etter krigen gjorde at alle disse undergruppene også økte sterkt i forhold til tidligere. Subsidiene hovedgruppe III kom etter krigen til å innta en langt mer framtredende plass i budsjettregnskapene. Som det framgår av tabellen

49 47 Nr går det meste av subsidiene til reduksjon av prisene ph viktige matvarer. En finner det her unødvendig å kommentere tallene nærmere. Renteutgiftene hovedgruppe IV gikk stadig ned fra 1931/32 da de var på 85.9 mill. kr. til i 1939/40 da de var kommet ned i 64 mill. kr. Som man ser er det lavere renteutgifter i forbindelse med statsgjelden som er årsaken til nedgangen. Statsgjelden økte sterkt under krigen. Trass i en lavere rentefot var renteutgiftene i 1945/46 om lag 100 mill. kr. storre enn i 1939/40. Ytterligere nedsettelse av rentefoten gjorde at renteutgiftene i 1946/47 gikk ned til mill. kr. Den femte hovedgruppe positive finansinvesteringer viste også en stigende tendens fra begynnelsen av 1930-årene. Avdragene på statsgjelden viste en svak stigning fra 1929/30 til 1939/40. De varierte mellom 25 og 35 mill. kr. Investeringene i statens bedrifter og anlegg økte nokså jamt fra 1934/35 til krigen begynte i I første halvdel av 30-årene var investeringene gjennomsnittlig på noe under 20 mill. kr. pr. år, mens de kom opp i ca. 55 mill. kr. i de to siste regnskapene før krigen. Postene under punkt 4 er som det framgår av teksten, av noe blandet karakter, og en vil ikke gå nærmere inn på dem her. For etterkrigsårene bør man merke seg den sterke stigningen i avdragene på innenlandsk statsgjeld. Større investeringer i statens bedrifter gjør også sitt til at de positive finansinvesteringene er så meget høyere enn i førkrigsårene. Det er innskuddene i Den internasjonale bank og,det internasjonale pengefond, samt kjøp og overtakelse av aksjer i norske selskaper som gjør at post V, 4 er så stor i 1946/47. Det skulle være unødvendig å kommentere beløpene under hovedgruppe VI negative kapitalkorreksjoner. De relative tallene for utgiftssiden viser at utgiftene til varer, arbeidskraft og andro tjenester gjennomsnittlig lå under 40 pst. av de samlede utgiftene i årene 1929/ /40 ifølge den nasjonaløkonomiske grupperingen. De avgitte stønadene fikk stadig større plass på budsjettregnskapene i disse årene og særlig i de tre siste terminene. Inntil 1936 /37 var andelen noe over 22 pst. I 1937/ /40 var den oppe i ca. 28 pst. og samtidig hadde subsidiene begynt å vise seg i budsjettregnskapene, om enn i beskjeden målestokk. Som nevnt gikk de totale renteutgiftene ned i mellomkrigsperioden, men totalutgiftene økte fra 1931/32 av. Resultatet må da også være en sterk tilbakegang når det gjelder renteutgiftenes relative andel. I 1931/32 utgjorde de hele pst. av utgiftene, mens de i 1939/40 bare utgjorde 8.12 pst. Noen tydelig tendens i de positive finansinvesteringenes andel finner en ikke. Ser en på den prosentvise fordelingen av utgiftene i 1945/46 er det påfallende hvor stor plass hovedgruppe I tar. Den sterke økingen i utgiftene til bruk av varer og tjen' ester forklares dels av de store ekstraordinære forsvarsutgiftene i forbindelse med. frigjøringen. Slår man sammen «avgitte stønader» og «subsidier» vil inntektsoverføringspostene på budsjettregnskapet for 1945/46 ikke dominere mer enn i 1939/40, og selv i 1946/47 er inntektsoverføringenes relative andel av utgiftene ikke særlig større enn i de tre siste årene før krigen.

50 Meldinger. Biblioteket Bibliotekets budsjett var i hvert av årene og kr, til: Bokinnkjøp, tidsskrift-abonnementer og innbinding. Bindantallet var pr. 31. desember 1948: bind. Bokbestanden opptok hyllemeter Biblioteket hadde i 1947 en tilvekst av bind og i 1948 var tilveksten bind. Utlån i 1947: bind, i 1948: bind. Besøk på lesesalen i 1947: 3 458, i 1948: 3 961, og referansespørsmål i 1947: 4 753, i 1948: Biblioteket har ca. 480 løpende tidsskrifter. De utenlandske bytteforbindelser er økt til 825, Bibliotekets tilvekst trykkes i Statistiske Meddelelser og kommer i særtrykk noen tid etter. Aktuell statistikk. Investeringer i industrien i 1946 og I begynnelsen av 1946 foretok Byrået en undersøkelse over de planlagte investeringer det året. Undersøkelsen omfattet foruten industrien også skipsfart, fiskeri, jordbruk, transport, staten og kommunene og boligbyggingen. For industriens vedkommende kom det inn skjemaer som var tilfredsstillende utfylt fra i alt bedrifter. De fleste av disse beskjeftiget over 20 arbeidere. Resultatene av denne undersøkelsen er trykt i Statistiske Meddelelser 1946 nr Utpå høsten samme år ble det av Forsynings- og Gjenreisningsdepartementet satt i gang en tilsvarende undersøkelse for Den statistiske bearbeidelse ble foretatt i Byrået. Denne gangen gjaldt undersøkelsen bare industrien. Gjennom avertissement i pressen ble alle bedrifter, også statens og kommunenes, som aktet å sette i gang eller fortsette en realinvestering i 1947 anmodet om å', gi forhåndsmelding på særskilt skjema. Oppgaveplikten ble begrenset til bedrifter som planla å investere til et beløp av kr eller mer eller som hadde et valutabehov for innkjøp av maskiner og apparater i utlandet av kr eller mer. Samtidig med forhåndsmeldingen for 1947 skulle disse bedriftene gi oppgave over de faktiske investeringskostnader i 1946, og beregnede kostnader til planlagte investeringsarbeider etter Byrået fikk skjema fra i alt 446 elektrisitetsverk og andre industribedrifter. Resultatene av denne undersøkelsen ble offentliggjort i Nasjonalbudsjettet 1947, bilag 6 og i Statistiske Meddelelser 1947 nr. 1-3.

51 49 Nr De ovenfor nevnte undersøkelser var ikke fullstendige investeringstellinger. De ble foretatt med det bestemte formål h danne grunnlag for fordelingen av byggematerialer og valuta. For å skaffe grunnlag for en mer fullstendig investeringsstatistikk ble det besluttet at de oppgaver Byrået innhenter til den årlige produksjonsstatistikk fra og med 1946 også skulle omfatte industriens utgifter til investeringer. Våren 1948 ble det derfor sendt ut skjema med spørsmål om investeringsutgiftene i 1946 og 1947 til alle de bedriftene som gir oppgave til produksjonsstatstikken. Denne omfatter som kjent et utvalg av de industribedrifter som kommer inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v., idet det i alminnelighet bare blir tatt med bedrifter hvor det er utført minst timeverk i året. En mengde mindre bedrifter blir således holdt utenfor. I 1945 omfattet industristatistikken bedrifter. Av disse var med i produksjonsstatistikken. Regnet etter timeverk var dog 78 % av samlet antall timeverk etter industristatistikken utført av de bedriftene som også er med i produksjonsstatistikken. Holder en utelpfor de gruppene i industristatistikken som ikke er med i produksjonsstatistikken, blir representasjonen etter timeverk 88 %. Innen de fleste industrigruppene ligger representasjonen på mellom 90 og 100 % av timeverkene. I treindustriene er den dog bare 69 % (i 1945) da det her er et stort antall småbedrifter. Som følge av at investeringsstatistikken bygger på samme bedriftsgrunnlag som produksjonsstatistikken har en bare fått med bedrifter som har hatt produksjon i 1946 eller Bedrifter som har vært under bygging og ikke er kommet i gang med produksjonen senest hosten 1947 er derfor heller ikke med i denne statistikk. Selv om det for de fleste industrigruppers vedkommende antakelig ikke kan dreie seg om store beløp, som av denne grunn ikke er kommet med, er dette en åpenbar mangel ved en investeringsstatistikk. En skal derfor fra og med 1948 søke å få med også de viktigste av disse investeringene. I alt oppga bedrifter å ha utfort investerings- eller vedlikeholdsarbeider i 1946 og bedrifter i De samlede utgifter beløp seg til 388 mill. kr. i 1946 og 585 mill. kr. i Disse beløpene omfatter for det første summen av utgiftene til innkjøp, bygging m. v. i forbindelse med nyanlegg og innkjøp i forbindelse med vedlikehold og reparasjoner og betaling for vedlikeholdsarbeid utført av andre. For det annet omfatter de lønn til egne arbeidere for medvirking ved montasje, tomteutgraving og andre investerings-, reparasjonsog vedlikeholdsutgifter. Utgiftene er spesifisert på følgende poster: 1) Transportmidler, maskiner og deler. 2) Boliger for arbeidere og funksjonærer, sosiale velferdsanlegg og innretninger i egne bygninger. 3) Fabrikk-, lager- og kontorbygninger. (4) Andre industrielle anlegg. 5) Øvrige investerings- og vedlikeholdsutgifter (tomter, naturherligheter m. m.). Av de samlede utgifter i 1946 gjaldt 11.6 mill. kr. brukte maskiner, apparater, deler o. 1. og 3.9 mill. kr. innkjøp av eldre bygninger, anlegg o. 1. De tilsvarende beløp for 1947 var henholdsvis 14.7 mill. kr. og 5.1 mill. kr. Dette kan enten Fortsettes side 52.

52 o 22apre Ja2up2Sci map AV dønuui j :1 O Japp JoTeJvddv `Jaallisvm I-Tug J A -o Ja4aq2ipaqin4vu 'J ) Joq.n24nsuofsviedaJ 2o -smog -atipaa a2fiao r.:,,4 C:, HI ;.:,,W 5:2 ' ' C) r (7-) C) H,W c) 0, 0,-1 t- M CA,f c=,--, M 1rJ lit C.: 7i., XL.N,--,,ti HI H,-! 7}1 oo c., CZ 00 I-- 7H 00 GC CY.: tr:,z CZ CT, C- cc C't,-.1 N Ir., CC M 0 CZ CA G9 10 r I 7ti Gst,. GC Gq C, /it lit,. i.c cq oo t- IrJ OC 0) N `CI' QD OC CC:, Cq eh It' r _, C9 r - 00 t- t- HI GC,f C1., QD M,f CA t-- Gq C,": G9 CO GO es:, C- N 0 00 CC) CC) G q GC r. HI GA CO `H 1 C2) GC,f CYZ 1r: 73 Ict GA It. 00 CC M CZ C:, 10 r. HI ulst 0 C.,'D cc) 0 IrJ CO Cn Cl t- t---,, d'i CZ M HI CC G9 M G9,-1 00 CC, 1.0,..1 Gq 1.0 Cit M 1.0 N cr, Cr, CZ,f CO N GA lit HI r...1 Cq,1.1 CO,I 1 In -4 er:, Ct CA CZ NI HI HI 0 N ci ci, I N (IpJaAavuo4 pis3ip) 22oTuv appt,j4snpu! alpuy :, g,-, C,---, C:..., CC C.,Z C- CO C Ot r-q 7t4 CO tr) eti N c(n CO Ct IC'J C5, IC el i 0. CT, eh VZ N 00 CO eh Tti N CC 0 r. 00 Cn IrJ eh 0 c:3",,--1 N HI CC CO 0 CO "0 Gr, (1pJaAavuo4.pis3p) 22Sci -JowoI 2o -JaWreT -lpmcrud F...;,W C.) Gn X CZ CO (:) 19 CA 0 C) It Z 71, 10 Ct If: lt"z GC C", G,:., C Ce: ez t- itt C.T: CA,...4 GY: CZ QD,f C- CeD..,t4 GeD H t- G9 CC, lit H CO c.c) t- M t- CA 1-r: CM,.., (IpJoAavuo4 pma) JaulaSci ou2a Ja2uTu4alum 2o no' -uvspiallaa OppOS `.10.1[X110fS -Iurl o ejap -pcijv JOj Jallog 4,... C C 0 -ri, 10 C 'J..,I i ((n Gq VD 00,17J,f C9 r I C eh CC.C9 t- "CZ G9 H. N VZ 00 CZ,t, CYZ C.C, `t ehl t -,f CZ,f CO GC Gn,--( Ct,f CO C:,', N p.--1 Japp 2o Jolviuddre Jounsuut `JORDImpodsuuJI ;..; pg 0) C) C V- t- cr),--, N N i.0 00 N HI N VZ N N IC cr,--i Cet OS HI HI CO Ct dri 714 CZ CY'D N C) H aq CYD t- IC CZ (5, 00 lit GC N CO ez,::5' 0 CC t- N,--4 Gq 0 N 0", GO GO 1CD C) eh HI HI EJ041IJP0q. Ilv4uV" GO M HI N 00,, 10 r i N 'Ci I,I I c) r. V: 1-- CIZ C,D M 1.-- C) HI r I H H r. t - IC CC, HI HI CM G t t 0.: r. HI..... ;-1.. C.) P 2-4 : : 1. 1 C P-' CC 1". CC C. rt C, C r. r I Zap. :. Z -, ,_..,.. r. Ct ()... c). ''., c=.c1,. H H... F., : : --4. w * rt z.. Z ci) -4.. cl) tr) 0 ;-, 7t 5'.77t, 0 r. H! '-':.. k Ft, i Z... ce -4-,. CL).,.. = to :. 0. z CC) k C'zt' 7:14, HI r. IZ,-W a,. E C, r a () r W 0 ;-,,w - -P,---, b0 0. W ". rn k,--1-4 z.,s,:, 1 i 11 I'D rt C)CT,.--. z PH H.. r-, Z -4-, * tlf) 0 * * 0 i CC C...,-,:n CT,.--i,--1,.-.'l C CD r - HI 1.4 r :i H.:I H Hi Hi '1

53 I I C'eD N N t0 CA CC), 74, 71.1 C'eD C) CZ 71.1 (X) CC, di 10 C91 Ct,f CA r-i Ct CA I t-- -4:1 1 C9 1C'Z OC) CO CC, C) Cg G`t Cr,f CC 10 C- C N 0 10 CO CC, OC,, 1,7,t,.. I-- C) r-i CC 00 Ct GC C.0 CA 00 C),t C= GC Cg i-i C GC ' F-i Gn 10 C.0 10 CC c.`c Cg GO 10 C) N M!--i 1-- G'' N GC 7f,CC L,Z Ct P-4 C) )-0 C- N N IN N Ct 1.0 œ r-i N t Ot 10,-,{,-, Cr, Cr, I-0,-1 C.0 CI Ctt CZ GC C:t 00 C0 t C CeZ 0t) )-CZ = C) C Cg t-- t- t0 C i T-I Cg Olt. 1-1 r-i Nr GC 71. i w-i N C) C Cg t1 r. GC CZ Cg 71.1 r -I 1-1 Ot Ot t0 Cg NC Cg CC, N CeD CNt 00 71, 00 r. rrrl GC () CC, C- CA Cg r rl r ri Cg Cg c.c) 10 CI C.0 CA C- Cìf - 4 GC) N 71, r-r1 714 CZ rr. Cg C.C) i CC C0 CZ Cg t- Nti GqC 00 cqc oo ct 00 00,C C) Ot N 00 r". CiCNCC IC I 1.0 Cg Ct I10 N N N 10 C't ct cc, co c.c.) or) C) 1CZ C) CYZ ef4 GC t-- 10 CZ Cg CC 10 r--i c, z cn t4 cs:a 1_0 CA CZ CZ C", N ICcC CJ CC CI Ot Ot 1,t Cj ' C Cg Cg Ot r-i GYD CC 0 GC N ICJ (X) CC Cg GC CC CT, 10) c.c:) CA CA CC 71.1C.C) C.0 CI CAI ,...,.. tao -p o a) ;.,f... a.)....,--i.... ri. Z ro... 0.,... -P.. f-t... U2. ;-I Ct..,---i.. Ft.,-4.. F-I.. CD,..,. ri.. -P 0... O.) ;...,... r-4... E. r/). CD.. ri.. -P....,.. ^ W. E tip. e, Ft.. -P 0 r W.. CD.. CD _., " be :. ;., LC r-q,--i Z.. c. :. ri Z. tip.. r... CD r*c:/.... at r Z. CD 71 CC t-,.., CC t-.,._, CC t-. cc) t- re-, cc) t-,-. CC t- 7I i a) -TN.-44 ti 71.1, 71 1 'TN,,,,,I.1 7t1 ;14 ;71i ',:r,:3 c) 7d'a' cz c) P.,(7, (7,,., Cs, C -i C C ca 3 r-4-1,! -i,-i ct,--1 i-i e4,-i,-, (..),-1 r-1 ci..),-.1 r-i C.. H H PL. )_,, H PC1 -p rci i 1-1,,,.. ) -i M

54 Tabell 2. Investering i elektrisitetsvirksomheten. (Faste anlegg, maskiner og eiendommer.)' Driftsår I alt Statens elektrisitetsverk Kommunale elektrisitetsverk' Private elektrisitets- verk 1000 kr kr kr kr , resp , resp Investering i målere, instrumenter o. 1. utgjorde ca. kr i , resp og kr i , resp Inkl. fylkes- og interkommunale verk. Forts. fra side 49. ha vært rene overføringer innen industrisektoren eller overføringer fra en annen sektor til industrisektoren. I de skjemaene som ble nyttet var spørsmålene delt i to hovedgrupper A og B. Gruppe A gjaldt utgifter til investeringsarbeider i året. Disse skulle omfatte utgifter til nyanlegg og slike større reparasjoner som var aktivert I. bedriftens bøker. Gruppe B gjaldt utgifter til vedlikeholds- og reparasjonsarbeider i året, kjøp av verktøy m. v. Disse skulle omfatte utgifter til reparasjoner etc. som ble ført på driftsregnskapet. Da skjemaene kom inn viste det seg at det i mange tilfelle var en uensartet fordeling av utgiftene på de nevnte hovedgruppene alt etter hvilket bokføringssystem bedriftene nyttet. En har derfor denne gangen måttet slå sammen utgiftene under gruppene A og B til en post, men skal fra og med 1948 søke å spesifisere utgiftene på disse gruppene. En oversikt over hovedresultatene spesifisert på produksjonsstatistikkens 13 industrigrupper er gitt i tabell I. Denne tabell omfatter ikke elektrisitetsverkene da disse ikke er med i den vanlige produksjonsstatistikken. Resultatet av en tilsvarende undersøkelse for elektrisitetsvirksomheten er gitt i tabell II. Det ses av denne at investeringen i , resp utgjorde 83.3 mill. kr. for faste anlegg og eiendommer og 0.7 mill. kr. for målere, instrumenter o. 1., tilsammen 84.0 mill. kr., og i , resp. 1947: mill. kr, for faste anlegg og eiendommer og 1.8 mill. kr. for målere, instrumenter o. 1.. tilsammen mill. kr. For de private elektrisitetsverk gjelder tallene kalenderårene 1946 og 1947, for statens og kommunenes elektrisitetsverk gjelder tallene dels og , dels 1946 og 1947.

55 53 Nr Statistikk over byggevirksomheten i Norge. I mellomkrigstiden utarbeidde Byrået en statistikk over nettotilveksten av leiligheter i byene og enkelte større landkommuner. Oppgavene til denne statistikk ble gitt hvert kvartal av bygningsmyndighetene i disse kommuner. Under krigen ble det gitt til dels ufullstendige oppgaver så at denne statistikk ikke lenger kunne gi noe inntrykk av bevegelsen i byggevirksomheten. Før krigen gjorde Byrået forsøk på å få innsamlet materiale til en fullstendig statistikk over byggevirksomheten i alle kommuner som var underlagt bygningsloven. Bygningsmyndighetene i disse kommuner skulle gi oppgaver over bygg av alle slag, så vel anmeldte bygg som bygg under arbeid og ferdigmeldte bygg. Dessverre var det ikke mulig å få alle de kommunale bygningsmyndigheter interessert. Men på grunnlag av de oppgaver som kom inn, utarbeidde Byrået en indeks over bevegelsen i byggevirksomheten. Denne indeks var imidlertid meget ufullstendig. Den opphørte under krigen. Etter krigen har en fått et nytt materiale som til å begynne med ble bearbeidd av Boligdirektoratet. Oppgavene ble sendt inn av fylkesforsyningsnemndene som hver måned samlet dem inn hos de kommunale byggenemnder (forsyningsnemnder). Det ble gitt to sett oppgaver: 1. Bygg under arbeid ved slutten av måneden. 2. Bygg tatt i bruk i løpet av måneden. Det ble her gitt summariske oppgaver over antall bygg og byggenes grunnflate, fordelt på boligbygg, industribygg, landbruksbygg og andre bygg uten noen nærmere spesifikasjon. Det ble også gitt oppgaver over samlet antall leiligheter og antall rom i boligbyggene. Foreløpig ble det ikke innhentet noen oppgaver over byggevirksomheten i Finnmark og Nord-Troms, da Finnmarkskontoret i Harstad utarbeidde en særskilt statistikk over byggevirksomheten der. Ved årsskiftet* overtok så Byrået utarbeidelsen av denne statistikk. Det viste seg at oppgavene var meget ufullstendige og at de måtte gjennomgåes grundig. Det var et meget stort arbeid å få supplert og revidert materialet. En har også manglet arbeidshjelp og statistikken er derfor blitt forsinket. De erfaringer som Byrået fikk ved revisjonen av oppgavene gjorde det nødvendig å legge om statistikken. Dette ble gjort ved halvårsskiftet juni/juli Heretter skulle det gis oppgave for hvert bygg som ble tatt i bruk. Alle permanente bygg skulle tas med, også ulovlige bygg. Sannsynligvis er oppgavene for disse ulovlige bygg ufullstendige. På den annen side skulle det ikke gis oppgaver for provisoriske bygg. Med hensyn til bygg under arbeid skulle nemndene nå gi mer spesifiserte sammendragsoppgaver. Denne nye instruks med innsamling av oppgaver m. v. skulle også omfatte Finnmark og Nord-Troms. Finnmarkskontoret, som nå er nedlagt, hjalp til med omleggingen og sørget for at det ble gitt oppgaver til Boligdirektoratet for alle permanente bygg som var tatt i bruk siden frigjøringen. Disse oppgaver er nå under bearbeidelse. Et par foreløpige sammendragsopp-

56 gaver over denne byggevirksomheten er utarbeidd av fylkesgjenreisningsnemndene i Finnmark og Troms og publisert her. For bygg under arbeid foreligger det fullstendige oppgaver først i I tabell 1 er gitt en oversikt over bygg under arbeid ved utgangen av hvert kvartal siden De samlede oppgaver ved utgangen av 3. kvartal 1948 viser at boligbyggene utgjør omkring 60 % av den totale byggeflate. Tabell 2 gir en halvårsvis oversikt over leiligheter og rom i boligbygg under arbeid i bygder fylkesvis og i de enkelte byer. Av byene har Oslo (med Aker) i 3. kvartal 1948 over halvparten av byleilighetene under arbeid, men litt under halvparten av rommene. For boligbygg som er tatt i bruk har en brukbare oppgaver for 1946 og senere år. Det ble gjort forespørsler om mulig byggevirksomhet i 1945, men oppgavene viste forholdsvis små og usikre tall og de ble derfor ikke bearbeidd. Ifølge innhentede oppgaver og forespørsler hos de kommunale nemnder ble i 1946 i alt bygg med leiligheter og i bygg med leiligheter tatt i bruk. (Se tabell 3.) Av disse leiligheter var det bare 1/9 i 1946 og omkring 1/4 i 1947 som ble ført opp i byene. Dessuten ble det ifølge foreløpige oppgayer i Finnmark og Nord-Troms i 1946 tatt i bruk 953 bygg med 976 leiligheter, rom og golvflate på m 2. Tallene i 1947 var bygg, leiligheter, rom og golvflate på m 2. Tabell 4 gir foreløpige oppgaver over boliger og hybler i bygg som er tatt i bruk i de første åtte måneder i 1948, fordelt geografisk på samme måte som i tabell 3. I Finnmark og Nord-Troms ble det tatt i bruk bare 2i3 bygg med 347 leiligheter, rom og golvflate på m2. De lave tall her skyldes at det var flere som på grunn av finansieringsvansker m. v. ikke kom i gang med byggingen det året. Tabell 5 og 6 viser leilighetene i de enkelte fylker fordelt etter den måned. de ble tatt i bruk i 1947 og i En ser her at henimot halvparten av leilighetene ble tatt i bruk i de siste fire måneder i Det ble tatt i bruk forholdsvis flere boliger i de første åtte måneder av 1948 enn i de samme måneder i Dette kommer til dels av at det i 1948 ble satt i gang så få boligbygg, da de bygningsmaterialer som det var knapphet på fortrinsvis gikk til de bygg som var satt i gang i 1947 eller tidligere. Omleggingen av statistikken i 1947 har gjort det mulig å få en spesifikasjon av de boligbygg som ble tatt i bruk i 2. halvår I dette tidsrom var 70.0 % av byggene eneboliger og 24.9 % tomannsboliger. I bygdene var tallene henholdsvis 75.6 og 22.0 og i byene 48.2 og Hvis en fordeler leilighetene på eneboliger, tomannsboliger osv., viser det seg at 44.5 % av leilighetene var innredet i eneboliger, 31.8 % i tomannsboliger og 23.7 % i bygg med flere leiligheter. I bygdene var tallene henholdsvis 57.8, 33.6 og 8.6 og i byene 18.4, 28.1 og Av alle leilighetene var 35.6 % på 3 rom pluss kjøkken og 22.1 /, på 4 rom pluss kjøkken. I bygdene var tallene henholdsvis 34.4 /, og 24.1 %, mens tallene i byene var 38.3 % og 18.0 %. De summariske oppgaver som nemndene ga over de andre slags bygg som

57 55 Nr ble tatt i bruk i 1946 viste alt for små tall og er derfor ikke publisert. Oppgavene over slike bygg som ble tatt i bruk i 1947 er langt mer pålitelige og er her tatt inn i tabell 7. Tilsvarende oppgaver for bygg tatt i bruk i de åtte første måneder i 1948 er vist i tabell 8. Tabell 1. Bygg under arbeid. Kvartalsvis oversikt.' 31. des Riket (Finnmark og Nord-Troms unntatt) 30. juni sept. 31. des mars juni sept Finnmark og Nord-Troms 30.juni sept Boligbygg. Antall bygg.... Antall leiligheter Antall rom i alt' Golvflate til beboelse i m Verksteds- og fabrikkbygninger. Antall bygg.... Golvflate i m' ' Driftsbygninger i landbruket. Antall bygg.... Grunnflate i m Kontor- og forretningsbygg. Antall bygg.... Golvflate i m Andre bygg. Antall bygg.... Golvflate i m i Oversikten pr. 31. mars 1947 er ikke bearbeidd. 2 Inklusive kjøkken. 3 Grunnflate. 4 Inn. kludert i «Andre bygg.#

58 Tabell 2. Leiligheter og rom i boligbygg under arbeid. Halvårsvis oversikt. Leiligheter 31.des.130.juni 31.des430.juni130.sept Rom' 31.des. 30.juni131.des. 30.juni 30.sept Riket A. Bygder: Østfold Herav: Glemmen Akershus Herav: Aker Bærum Asker... Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Herav: Oddernes Rogaland Herav: Hetland Hordaland Herav: Fana... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Herav: Strinda Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms Nord-Troms Finnmark Bygder i alt B. Byer: Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo Drammen Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Arendal Kristiansand Stavanger. Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Narvik Tromso De andre byer Alle byer Kjøkken medregnet. 2 Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 3 Aker medregnet.

59 57 Nr Tabell 3. Boligbygg tatt i bruk i 1946 og 1947.' Antall Antall ledigbygg heter Riket A. Bygder: Østfold Herav: Glemmen Akershus Herav: Aker Bærum Asker 6 7 Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Herav: Oddernes Rogaland Herav: Hetland Hordaland Herav: Fana Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Herav: Strinda Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms Antall rom i alt' Golvflate i Antall alt i m2 bygg Antall kill heter Antall rom i alt' Golvflate i alt i m Bygder i alt B. Byer: Halden 1 2 Sarpsborg 6 6 Fredrikstad 2 3 Moss Oslo 1 34 Drammen Horten 3 5 Tønsberg Sandefjord 8 27 Larvik 4 4 Porsgrunn 7 8 Skien 5 6 Arendal 6 6 Kristiansand Stavanger 4 6 Haugesund 4 6 Bergen 9 32 Ålesund - Kristiansund Trondheim Narvik 5 8 Tromso De andre byer Alle byer j Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 2 Inklusive hybelrom og kjøkken.

60 Tabell 4. Boligbygg tatt i bruk 1. jan. 31. aug ' Antall bygg Antall leiligheter Antall rom' Antall hybelrom Golvflate til beboelse i m2 Riket A. Bygder: Østfold Herav: Glemmen Akershus Herav: Bærum Asker Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Herav: Oddernes Rogaland Herav: Hetland Hordaland Herav: Fana Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Herav: Strinda Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms Bygder i alt B. Byer: Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo3 Drammen Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Arendal Kristiansand Stavanger Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Narvik Tromso De andre byer Alle byer Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 2 Inklusive kjøkken. 3 Aker medregnet.

61 59 Nr Tabell 5. Leiligheter fordelt etter den måned i 1947 de er tatt i bruk.' Fylker Jan. Feb. I Mars April Mai Juni Juli 1 Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Østfold Akersbus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms I alt U Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. Tabell 6. Leiligheter fordelt etter den måned i 1948 de er tatt i bruk.' Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug I alt Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet

62 Tabell 7. Bygg utenom boligbygg tatt i bruk i Fylker Industribygg Antall Grunnflate i m2 Driftsbygninger i landbruket I Grunnflate. m 9.. Antall Andre bygg Grunnflate i m2 Østfold Akershus Oslo Hedm ark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms I Tabell 8.Bygg utenom boligbygg tatt i bruk 1. jan. 31. aug Fylker Verksteds- og fabrikkbygninger Antall,. m_ Driftsbygninger i landbruket Antall Golv- Grunnflate i in 2 Kontor- og forretningsbygg 1 Golv- Antall ' Andre bygg gg Golv-. 9 i m- Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Niøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms

63 61 Nr Trafikkstatistikk for hurtigrutene på Nord-Norge Etter oppfordring av Dampskipskonsulenten har Byrået foretatt en statistisk bearbeidelse av hurtigrutenes fur-rapporter til Dampskipskonsulenten for året De oppgaver som er gitt i tur-rapportene er delvis basert på skjønn. Tur-rapportene gir opplysninger om innlastet og utlosset stykkgodsmengde målt i godstonner (--= ea. 225 dm3) for nordturene og innlastet og utlosset ferskfisk målt i kasser (= -- ca. 140 dm3) for sorturene. Oppgavene gir grunnlag for en oversikt over den stykkgodsmengde som fraktes nordover, hvor den innlastes og hvor den utlosses, og tilsvarende for ferskfisktransporten sørover. For passasjertrafikkens vedkommende gir rapportene opplysning om tallet på ombordværende passasjerer og belagte køyer ved avgang fra de viktigste steder på nord- og sorturene, men de gir ikke opplysning om antall passasjerer som har reist med hurtigrutene på de forskjellige turer. På grunnlag av annet materiale har imidlertid Dampskipskonsulenten kunnet gi oppgaver over passasjertallet i 1947 og noen tidligere år, og også en del andre opplysninger som en har tatt med til supplering av rapportene. I et par tilfelle hvor tur-rapporter mangler, har en på grunnlag av den foregående og etterfølgende tur-rapport for det skip en mangler rapport fra, foretatt et skjønnsmessig anslag av frakt- og passasjertallene. Antall turer og tonnasje på de enkelte strekninger. Hurtigrutene foretok i 1947 i alt 251 turer på Nord-Norge med en utseilt distanse på tilsammen nautiske mil. Følgende oversikt viser bevegelsen i tallene siden 1938: Ar Antall turer Utseilte n. mil Antall turer utgjorde i 1947 ca. 70 A, og den utseilte distanse ca. 60 % av de tilsvarende tall for I tabell 1 side 66, som gir opplysning om antall turer og tonnasje mellom endepunktene for turene, er hver tur tellet med under den måned da turen startet (nordover eller sørover). Hver tur er bare regnet med under én strekning, slik at f. eks. turer Bergen Kirkenes ikke er tellet med under Bergen Tromso osv. Oppgavene over hurtigruteskipenes tonnasje er tatt fra Veritas' register Skipene har tilsammen gått mellom 18 og 23 turer hver måned. Den gjennomsnittlige tonnasje for alle turer i året har vært ca. 740 netto register tonn. For strekningene Bergen Kirkenes og Bergen Tromso viser tallene betydelige

64 sesongsvingninger fordi ruten på Tromso i sommerhalvåret ble forlenget til Kirkenes. Godstrafikken. Det foreligger ingen oppgaver over st ykkgod straf ikk en nor d - ov er i årene før krigen. Fra 1946 til 1947 har den fraktede godsmengde sunket fra ca tønner til ca tønner. Tallene er ikke helt nøyaktige da de som nevnt er basert på skjønnsmessige oppgaver fra skipsførerne. For de enkelte måneder i de 2 årene er tallene følgende: Stykkgods fraktet nordover 1000 godstønner. J. I F. M. I A. M. J. I J. I A.S. I O. I N I I D. I I alt I fig. 1 viser den øverste kurven godstrafikken nordover i Detaljerte oppgaver finnes i tabell 2 og P do mcined Fig. 1. Godstrafikken i godstønner. I. Stykkgods fraktet nordover. II. Ferskfisk fraktet sørover.

65 63 Nr På sørturene ble det i 1947 fraktet ca /1 kasser ferskfisk (medregnet sild og filet). Dette er ca kasser mer enn i 1946, men nesten mindre enn i 1939 og ca mindre enn i Som tidligere nevnt gjorde skipene mange flere turer i årene før krigen. Regner en ut hvor mange kasser det er fraktet pr. tur i 1938 og 1947, finner en at tallet er steget fra ca til ca Det foreligger ingen oppgaver over andre varer som skipene har fraktet sørover. Følgende oversikt viser tallene for ferskfisktransporten i de enkelte måneder: Ferskfisk fraktet sørover /1 kasser Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alti På fig. 1 er sesongbevegelsen i 1947 framstilt ved den nederste kurven. For å få tallene jevnforbare har en omregnet ferskfisktransporten sørover til godstønner. Differansen mellom nord- og sørgående transporter er i virkeligheten ikke så stor som kurvene gir inntrykk av, da en som nevnt ikke har oppgaver over de varer som blir tatt med på sørturene utenom ferskfisken. Tabell 4 gir detaljerte opplysninger om ferskfisktransporten i Passasjertrafikken. I 1947 reiste i alt over passasjerer med hurtigrutene. Det vil si nesten flere enn i de to siste årene før krigen. Regnet i gjennomsnitt pr. tur reiste passasjerer nordover og sørover i 1947, mot 823 i For passasjertrafikken og passasjerinntektene i årene 1938, 1939, 1946 og 1947 har en følgende oppgaver: Passasjerantall 1. plass 3. plass I alt Passasjerfrakt kr På grunnlag av passasjeroppgavene i turrapportene har en kunnet foreta en beregning av hurtigrutenes passasjertrafikk uttrykt i passasjer kilometer i de forskjellige måneder. Da en ikke har passasjeroppgaver for hvert anløps-

66 sted, blir disse beregninger ikke helt nøyaktige. De avstander en har benyttet, er de direkte avstander mellom de anløpssteder som er spesifisert i tur-rapportene. Hurtigrutenes faktiske reiselengde er således ikke lagt til grunn. Etter beregningene var passasjerkilometerantallet i millioner. (Se tabell 2.) Til sammenlikning kan nevnes at det tilsvarende tall for jernbanene i var ca millioner og for rutebilene i millioner. Bade for nord- og sørgende trafikk har det vært en veldig opphopning i sommermånedene. Dette går tydelig fram av fig. 2. Fig. 2. Passasjertrafikken i pass.kin. I. Nordgående trafikk. II. Sorgående trafikk.

67 65 Nr I tabell 5 og 6 er det i tillegg til oppgavene over antallet av passasjerer ombord og belagte køyer, tatt med opplysninger om det samlede antall koyplasser ombord i skipene. Tabellene gir derved holdepunkter for bedømmelse av i hvilken utstrekning behovet for køyplasser er blitt dekket i de forskjellige måneder. En må naturligvis være oppmerksom ph at mange passasjerer især på kortere strekninger ikke har ønsket køyplass, og at det udekkede behov - derfor ikke svarer til differansen mellom antall passasjerer og disponible køyplasser. På den annen side kan det ha vært et udekket behov på, enkelte turer som ikke er kommet til uttrykk i tabellene, fordi det er blitt oppveid av tallet på ledige køyplasser på andre turer i samme måned. En tilsvarende trafikkstatistikk for året 1948 er under utarbeidelse og vil antakelig kunne offentliggjøres i neste nummer av Statistiske Meddelelser.

68 ,,,,,,...,-.. err..' r+0, 4. ; _2 ;... c.) ;-, i -4.., "7.: "Z'. k.... C Z il c g r. E. E-i 1, ''.,-.. r. ire I. 4 I, dat114 IIVVIV UL104 'N Ja1114 IIVVIV 'N aamq, 1fv4TIV Ut10 4. '1\1 jojm IIVIIINT U1104 NLut 11 OC ',:4Z OC 00 c:;) -- c!.., cc cr:, ott,ti -+ aq ao ot 44 srq c,,..0 Ct Ck... C9 1`1 I-- N N 0,,, = et, t--.ef tt 'rf t-- tt CO C.= N.,f r. ere re.4 r. ere,...,. r. ere er, 7, 1 Fctx Ot,--,NN0N N C9 C9 19 Cq Cq,--i1.1 G9 it:,..0 )-et CC -,1. Ot kt,,-.,.. Ct C.. kft C.. C%.,. C% C.-,f cn,-, cq,...1 cc cn = = 19 Ot 0 0 C% x.,,,,,,... Lt Ot e: '4C r". e..:, C.0 N.--i.4 ree.4 reer rrre ree wrrre.r,,rre.4 ot cm,...4,.., oo CC C9 Ot,-. Ot Ct,. tlq,-. "...1 C 1.-..,-! 1,1 19 N N --. N 11= -Cir:11111tOti N en t- t- In ot c =,...,,..,,c ct et ot ut C 0O,-, ut,--,.,14:, -,/, N,-.. et oc C et e t ot GC it 00 t-- COD,14 Ct 4,C,..ti,...1 Ott 19 N C't QC It,f CC,t et Pt 1.-- CC 1--,f, Ot Gq CC X C., 00 OC C/0 C% C-.. I-- CC *-i,-i cc aq -,-' az i.i i i i o.: OC 1-- e cn,' <= c:i,--, ct r-,f m 1,f CC tt g cl) TjtkI4 `N: e:',,, :::),.":11' '''''' Ot,-, Ot c4.te E I.,..1 ; C F..o cl) F , 7:1 $.4 I w,...,,-, CL, 4) 1-1te -,. S'!7. 4. r= i JA//14 1 IV ILIV uuo4 N: Jait14 Ilii4UNT rm 'it,f OC r..., 0, N C:5",' cl CC C. lt C9 C ot I Or.:,,--, ez I C.. I CI' I r. ot GC 0 C9 't,t e:,^ t '-'11!.:',,t N oc (C -t,t et ot C ot,t u- oo ot,t 1-- C.:,t em -t r- lq Ti, OC,. t-... =,-.1 = 0 X C -± cc cc le: or. c-:.7) C.', CC GC, IL-- It I--,.. 00 C... C, 0,-+,-, Ot Ot Ot 0 0,. wee ree.4 ere errr rreri ere e. r. 1 1'1=1!IIICt! =, I- 11 lq V.. O t Ot Ot,"..t Ot 1,, Ut101..,\TL,..., r, Ot E?1.5 er C.,te i II, ,-. 4,-4 ot r. pee p-p 4 E-i E-i,.., I 4'. x E.. (1) 0),g p4 F.-,..,-, $. E.-i I C,,.., 7, El E t43 C i... r., 0) E., r4 I Zi 0 Z 4) Q b.cog 1.4 A.4 XI. Joan4 Iiv4uV IIII04 -NE jaim IIVIIIV *NI UU04 c, 0 Jaml TIVITIV 11U04- N sainq. Ite41.1V ItCC ZZ,t cr; Ot 00,--1 t- OC,...,t so C9 C4 CM N,t,f Gq C I-- C.' OC 00 t- Ot ',+ Gq ',.tq GM CIC OC C4 a:,-ti,j.,,f cz t- cs: CZ 11.7Z ez mce.2, (:, QC OC GC 00 C% OC C% C% C% CID 1--,--1 tt C9 4C CM i 1 1 i i,f C% Ot GN 0 CM --, t-,t Ott C. N cs: ut C ot co ut,t4 Ct,f C9 Cl p.. lc: le:..,14,--i i i I i i ez cn ot,-+,--i,li ck 0.Tti N oc 'rf+ Gn an ot Cz 0 GC CZ Ct Ot CC CO 1---,fi :t1 CM 0, co,-,,..c c),g:, tc.-1, 'ef X 00 C ez et t- ot N t- C, 0 c=..rti ut t.. -- cc c0 CC -i C 0 Tti,ti N ct C C?--i i.1.4 ;-4,.., F.,t..., co cr3. x ;-4,...,sz pip E F., x , 0 <4).1) g,c F-_,k,.. g ;_t4. to p., -4. 7/2 ce CD Z Pr4 CS *4 Z,:i..M 0 C;, ''t ;rq '"A -,1 P5 1--:,7, -,/ cl: c) gz CA Gt. C3C. Ct Ct,f CI,. C% C- CM ez = cn Gt GO CZ oo,... N -, cc N,p. IC 0.,i.i N C:' N N,..., '

69 67 Nr. 1-2.,t Cq cc CA cz ex.: GC 0C (.;7'..0 lc: le: C: OC 4:n P.. C7 IN.1i r- ct,f ct cnr- oc ot clq ot CV c0 CA CA,f CC, 00 OC CA CA OC a.) Ot ut C>,f 00 cn Ct SO Ot t- t- Ot t-,t ut Cit CS: C ; i Ct,f ut C OC v: ot C> CA :> OC CC: OC OC 0C csj,f If: 5E ot et CD Q CEt =, Ot OC C, CC OC C OC Cq,t,f 0C Ot c= le: Ot ClCA CV r- 1C (>,t c1/41 11 cq ot Ç. 1,f oc ot r- c r- C LC ÌC CC Ot,t CM CM CMC CC CA "14 kt Ce: -In Cl )r: Ci to C CX: tc (:) CA C:: CQC Le: I-- 0'D C 1 C t-,t1 CXD,14 G,1 CC If t-. 14D CC CI Le: N,INCr J CA CA C() C:: C(D t- CC CC c.t Cf: CA CA CA CC CC CC Ot OC CC C C:t; CC IC C:D et tt et et CC et CI L.: vi 4 c,i lei ci c:5 413 cs> Ct C> t- Ot 00 CC le: t- Ot CC N C C V- c4> r- CI Tt r- csd IC Cr, CI Tt. OC csd ICCCCCCC 411.p. t- Cq Ot t- Ot vt t- CA P.-4,t Et et CM Ot Ot Cq C OC,f C CC C CA CA Ct Ot C> (> t,t,t Ct,t,t,t le: le:,t Ct IC CX) IC oc c,) ;.1 'SD,s:s t d) cd p a 7' 17. ri 1E1, ;; ;:1 4 ct ;:, W C: 4.) E-4, t<flx4 F4P

70 o ce c) t1d 3it s IMILI amsj surms, ljel0 4.S OA o ua4ojori 68 If: et C:D 00 if:. If: lc: C/: GNI G,A C:: 1,1 1: P., Cl C.0 00 b t!!': CC, Cl t 00 Ct Ct Ot. ed CC) CC CID GA p., r., r., r., C. 0 et et X 70 t CO Ott Ot C) 714C: L-- CA d I CY:,. C GA t r. r. r. et et et et et et et et et 00 Gq t"... C. Ot,t et m. C% 00 tm Ot C% CSD C% CA,f CA CS7 Q r. 00t t r - f r 1 Ot,tq Ot et ri ri opoa putts4o4s,f 1 CI tr2,,t Ci r. Ot,f 00 CO CZ Cl N t- ot Cl C4D et t- Cl CS CSZ if:, et Ut C4D 4N1 t". tf) p p , ed et U: et et C> et et et,t r- et c%,f et,f cq et et,f CSD Cl et Cl ot Cl cc1 ot fttt Cl c,: G,1 p., C,1 Cl.3C) G 1 1,1 e.t.4 C.? r-t C) 0,3 U111 If puoji, o uajag moifahi Cl ILt o c> Ot If: et CZ,f 00,t Ot tr'.. r. Cl et t- cc et Cl C% if ot Cl CC Cl Cl ( ;-( 7.1 tuiattpuoji JojupJoN et et et C> IC ( I If:If: 1.t () r.,14 Ct tq t,t Cl Ot 0 tl Ot CID 00 et Ot C% Ot tr G% t. sn C4D t 1-00 t- Cet g c) ri tutatipuoii C> et et et et et C> Cl ot ao C> et 00 C%,f Cl crz ec Cl ot CSD 00 Cl t-,f e: 00 C% Cl Ot Cr: Cl Ot Ot Ur CO Cl Cl Cl CA Cl,.. Cl Cl Cl Cl 0 c.c) Ul plipuo ìc) C Ict o uaalag moiptai C CID C,D rr Co Cl,14 et I-. oo G% Gq t Itt CSD,f r. ort Cl Ot Ot Cl Cl Cl GA Ot Cl,f Ot Cl C5: CSD r-4 uafdiag p., if ì IQ lez csa IrD (:) CY: Cr: N-4 00 GO Cl Cl (: 11t c() Clrflq CC: C). 00 G,1 Cf: r--[ C:) Cf: (:) Cf: itt Cl Cl p., p., p., P., Cf: r. i -q 7.1 ce r="..4..., ;-4. 4,) ct 0 ;-4 t`g. g ^, El c3 P4,, cd E C f) rzq 0

71 uaaag uasiagi atipuoji tuollatv utiampuoii 69 Nr c1 1 1 r- <= 1 cq 1 cz 147, 1 t- t- 1,--i 11 cm I! t-,, tt CM 1,7D CM,, ct ct CM 0 0 GC ez Cit r. IrZ r. G\I CI,f,, CM ist,, N,P.I = CA,., CI VD,-,,-, I- 'I cd GC I I Cr.) I I 0 i I 1 Cq 1 1 0,ti I-I,t,}1 ed Cl "":t4 G9 CZ, CA,t(,, ' tn CA,. VD1I CA 'IrD,Z e4: o0 I tfd CM I C- 0,,' CA 0 I,ti t- I ' t- t., t-,.:d C,f t-,..0 c.id =,,,, CD , 00 CA CM ct,f CA cs:, 0 ct,.,f GC cid cq oc,_,.., CA C91,,,-J,,,, t- IC) r-ilc.0 CMit-DIc ICI I I I led1c,,f os GCI IVD oc N o!d c..t r- N,I'! I Ct 0 il -IlI. Q C I QD,. r 1,t 1 1, QD 0 = C7z cf:,..-, e:,..i 0 : 00 t-,f 0 cq cq,.,..( cq t!: ci cit -' m 1,-: punstiols o-pog Q: I ci I I OC I -1! OC Ir.) Cit Ctt Ct.Z r ciqci ci CI) JO 71 0 Í'Q G 7ti 1 Q t- 1 I ',hi ilgi 1I 1-I I,t ct cc QI -, ut. 01 C t-,-, 1-- cz,-, C% r-.1,t N 0 =,-; Gq,. ot Ot,. tiaivo4saa 00 I i CA lc: t- N 'QI CM CICilI Cq I I CI: I' I tr:', N,-4 N,f tf c.id oc,-, C:,oc,f oc,-.4,t( Q: 11.7z c4:,.,t, CA,.. GA Cq ;., 0..) rt 1 1Q e.d C.7;'.,. II00 I I c:d e., 1-I CA Cq QD 00 Q: ' Ct,, ot,..i Q:,t 7i.( QD cz olo )s o)hñ suto.0 7ti C vz,ti m lc: rt c),-,,-,,-, 4 g C.) - P-, gq ;.., tr, P *IV olitsj Q Z Q: 1 t-- 00 I 0 M C = 00,t ed QD,...1 I ut ct 1,ti r- 0 tt oc,, cq r., ot QD 00 C: CA C q,t N N Ot G:,..4 (..) C-, ot,. QD C3 C: Cq 0,, C:,..-1 CI OC Ct CD G7 C,t 0 0 Q,--i,-.., Cl r-- r-i r-q,--1 Pq C.>.,-- C>. ;-4..., to... o... +)....4.,....,a ,:. r,,l, +e,, rt. r. -t,..,,..,, t, rtf-w 4' cll rt,';., If,t,,,4, If rv Pi ) 11.. r, 7/ r444...,, rg --, 1,1 r.i. ry ii.,,..., ril ril. Pṙ.i i'`i FA r.." i7.4, 4, p4, 0. _ z 75 7;1. g.,-_,,.,.,_, 0.r., c,, -0_,,,,,, 4-,, p...,.. -;,D

72 1949., i uasag uaalag o MI 0 IT puoji LTIOITOTAT 1 CZ 1 t- Cs, V- I tr.,gq ''''., m tc,,.ti tt i i tt c> I x --, 19 gt I 07., ot ot,..0 oo i c> C1 fl --, HI 1 IL-- X ci GI 1-.,r i c>. x)c, G9 C1 N Lt 1 gt 't ot ot 01 -, i,f C-6,--i C1 Hi, ct CZ gt 00 co C- N 't i-i N t- c> ot cq di cq Hi Ig. HI.,--i N CZ CC> r- 'HI X utiagpuoji tez It/ It C1..-i -i --,tq co -.,f.( 00,... 1 HI HI 1 e'd C1 t- ci z.0 C) 1 Hf C.0 x ci 1.-4 X '1.11 CZ CO cc),ti!--, C.- tg- t- G9 41 Ili, oo ot ci Cr - 1 CC "el4 CZ ---- ttl I 0 qpuoiu JojtwoNT H 1 i =1 1,-C, ot - zs-r =!! ',.0 lt, j N gt cm t".'t i 00,t1 x ci IICZ CYZ 00 "1.1 G9,-, ci oo ci,-, CS::, I 1,,' ci ot -, 0j pu o.1 j, C7.,1 [.: ''''.\1.., S'.2,' 1.1ot,t, Cr, L,,, E--- 11,.:1 X I '... ) C.; C1 1-- It gt GI gt Hi --i C1 i--i x 01 CZ 0 C.> e: CZ CZ f-e Ffi -- G9 CC CZ o4 I u IptlS o opog...,, i = i,,--,,... x x ci--,,....,, N la x p--,,.., t N N,ti ci...,,, i C1 X.. C- HI G9 CO CZ C1!--4 t- cv C1 ee eti 1 04 Ital.ojoi cti i ot i i co t-,tot,. NI i x 1 cil i oo --,I i ct ci ott-ict t-- t- ct N 1,.. Ot if. r Ot 4 ita1vja4saa..., ,t,E,1 Ot 00, 1-- ot!--, t cl Ot Ct 1 ot fl Ot , fn,t4 Ot N 09 ot c.:., if:, 'rt.,cz X CZ fl 19 a)11.,q suto.1,1,=11 C1I 1 g1.1 tc e:,, --i1 CZ CZ -, t..1 ot =1.1 r- x i.t X11 (--, 'tz ot H.--"CZ cq [7.-t x!--, L- co o0 m, cz anixj, 'II.9 MIMI i LI ot,.., i i ci,... 1 ot -if.,t G9 ez..) cs> -,t I c t ci C1 Hi Z.Z it. ot,.:.-.., CZ to gt N N 00 Hi cl x 1 c.0 0 G9 N V- 1,-2,, x C 1 00 %:, C.0 r--, it:, 11 C- 1 7ti i 00 Ct C1 I ; 5:4...,,... ".il llt i-t!,,, t 4.q 4.f.-Z =.;-'4 4, 55,... c-.,,a -. E F:c :,, fr, r.,, 4Ct,- 4, :44 53., c,-., o 4,, '...,...i t 't '= , E. c) :=4 ;.;,z,. -t4,..., t),t 2.q P.4 55 ; a., -Z c) CD = i p::, E. P. 7-7,'',... : 1 :,. I. ct.,, E I nn

73 â5 rr, P.+ uofs - -!sodsw JassvidoSoN aossuidoso4 pout AUJOH 4Iv JOJ4811SSI3d uo[si -jsodsm JossuidoXo Nr N NCXX:.0 L- 0", C) X N ett OC C",,f et Cr, Z; 00 ef Cn Cn 19 r- Cn M, C, Ct pcçp t- Ict (n ut up a,,14 c,1 o0 CT, z.0 c N L- o0 1,1 1,1 Ot Cp G,1,11 r. G. \I C't, -ti m,c) N ced r- r- C C cr) OC) cit JassuIdaiço4 Poul.A.vJoll Cn t- t- :4> CAD ot co cc 17- Cn ca) (:) cad QCtc 1-- :4: C'4, 1 r. 4-, 4Iv JOJO -U SS Bd C, 00 CA :4: :1: In Ot C- ut CP Ot U- Cn oc Ot :4: 1,1 te C N 30 cez.ct uols -Isodsw aossvidasom C:7', ci (C X It m oo LCtr eti 14 eti CtD l IC r". t., D Ott Oft ut JOSSuido./Colt Ot,f1 1,1 VD 0 CC Ot ìš kt t- it Ot pow Avaall O C o0 4Iv Jafgessm,f tid Ot Ot C CA it et( a.4 eh CYZ 00 c: 1\1 00 k CAD Ira C) c.) uol's -!sodsly JosspicloAN ut ut 0C et U.- Cn Ot ut Ot Gn 11 Ot ut Ot it E- ut ut ut t- tr, J,4sstr[daA:o4 pow Almon 00 It aq ot t Ut --( C Ot Cn Ot Cn et, et( t- t ut 4Iu JoJOfsr,ssud It et 1- et,oc CA C.10,tr.) IC"J C:t X V: "= C:1",.. C) Q,) si. E,-, - '4 a-, i-a E E,... F-, 7-2,..,..,.4.;., 0._ y,...i.4 rz $. r.... =1 7-, ":t113 ; e x,,,,a) 4, P , w,-- 0 c) 4,',,i -11, r,-; et tet '1 X C..) 'Z 47-

74 ') rt, -uofs -Isods!p I!4 JassvidaSmx JOS sviclasm[ patu Awall C:: C': OC C:: C:: Ct CC) Cn CC Cn RI,' C,1 (,Z c.c> (n CC: CgD J OJO fsessm ITO fs -Isodslp 114 sassuriasom G'1 (:) :> C CX: C'D cip,,h.,h If: 1f: 1f: aqlcc t la cc Cn C) *--4 G'4 COD t- Ct t- OC lez CZ Ct Cq Ot CZ C: I-. '14 G,4 cz CX) 1,7:, CZ CX: C 1 cc> cn IC: CI CS> C:) pr rr. r.. Ct Ct ri C:: (YD C:: t- CC CY: C:: CC: IC Cn If: CZ: gt tr g't tr Cg) C:: C:: C:: p.. CXD t,. r.. (TN CI ct aassvidason pout Avrall CC: C5: C:: C:Z C:: G'1 C:: C:: C:: C5: C:: Itt CXD C:: CC t la 'Pt C::,t1 CNt 7fq C CI (X) 41u aalafs -essm Cr,,f Ott tt QC tt Ot kt CC, rt fr. Ct r. Ct r. Ct C:2) C2,,t GC tr. r. kt Ot 00 CS:,t,f cce uors -Isodsm JassuidaSoN C CI g,fci,n CC CC tr. r.. CC '14 '14 C c )a 'la G,1 I--,14 CI CS: C:: C:: C:: C:: C:: GC C:: P.. p-0 p., p-0 p-,..0 p-0 P-4 JOSS uidason Nut Avian G": C:: CS: CC.14 CC G": Ct CC I,. ClCr; kt if: r. C,: CI r. tr. C:: C:: C:: C:: r-. G,1 CC:: t- CC r., p.. r.4 pr 4Il J OJOfs vssim C) Cn C> Cn I--,-1.1P.0 oo C ot ot C9,f fr.ci C,: tt gtci uofs -Isodyp 114 JOSS VICIOSON JOSS vidasmi p Mit Awall lf: lf: r. C::,rt.! t' C'l p. t".. CS> CZ Ir: C::,'t C."., C CCn (2,C) fr. r.. rr. rr. 1CŻ C:: CC C:: C,: CC 1C: CC: tr. CID C,: G,1 gt tr. r.. C) C) c.c> OC CAD C.: C:: r.. r.0 CT: tr. tr. CS: MP JaJafsussvd Cl,,H If C, C:1 (:) C,t C.C> G,4 c C C) CC,11 Cn CI t' CI cg> 7i4 C': t CI 'CZ C.1 CC CC tr. t- r-. rr. r. fr. r. CI..4 4.) F,,-;, c., ;. PA Ct C., r'' Cd,...,. "t r= E 'D 0 CI; g q.) C ;,-, p.,,-, z gz, tl p,.., -P ct (1),Le P-,4 C 0 rw,s. s),

75 ;-4 ce P-+ uo fs -IsodsIp 114 JassuidaSoN JassvidaSo31 pant Avian 4tu J0.13 fs vss uo I:s -Isods113 n4 aassvidason 73 Nr CD CD CA CD C:D C:D CD CC t-- p.-4 C3: If: OC C, C: CD I-- GC) COD CID C:: CA CD CD CD h-,t-.4 CD GO,-0 t-- t-c:d c:d C: CA t-- le: C: C: c:d CAD CA It c t - C/D t-- C5: C:: c:d cod C:D t-- CD,tH CA C: C:D I-- C: C:: I-- GC) CA C't,th if: COD Ct COD,14 C:D CC C: c:d cod,th t-- If: C.CD G,1 C,11 r-r G'l CA -th Ct CI,-q CA GC CA C,: CID if: COD CA Ct C: CO c:d c:d c:d CC C:D ',II 00 t-- CID C:D CD Ct 1-- CD C: C:D C:D C: r-4 C) rr, m. r-i t. C: p- CI p. C cd JassurlaSo)-[ pout A viall cid (Y) C:D r-, G,1 t'. 00 CA COD Go0 0 0 it OD t- IC t- cc QC U0 t- t- r. 1-- OC Tt.10.10ÇSUSS1ìa C:D CD: if: t- C:D Ct Ct CD Ct CD CAD GC) C: C:D C: C,: CC: C:) C,: C: CC cc C: CO: Cl CA GC CO Ct c CA r-i uols -Fsodsip JassvidaSom I. CD t- 00 CD CA CD c.0 CD cc, Ot Ot 00 Ot CZ CD t- t- OC t- 00 oc c, t- cc OC ce aassvidation patu xesah c/d c4t c:d COD if: if: I-- C:: 1-- t en C,1 01: C:t r-.1 CI '4.1 CY:.71.1IC t-- Ch C,: Cl CY: Is aajaçsussm r., If: I,. e: CD C: CC Ot CA CAD -Th 00,t1H C: -INÌ c:d -th 1- c,: -th CA IC: c:d If: cc..th Ct c:d Ch cd uo fs -IsodIp.lassvidaSox 1 JaSsv1do -4 patu AvJall rc lf: le: cid CA C,: C5: Ct it *lc: t-- CD Ch Cf) CD 1-- C:D Ot CID t-- CID G.: C:D G': C: 00 COD CAD CC CD 1--,-h COD C:D 1r: c:: CC CI c,1 cs; (Z) le: (IN r-, Ch 1,1 CC CC CC C:D lr: CC /--1 CI CI P- CC CC Mu I.10.10fS13SS1a 1-- CAD CD Ct,-q 00 CA 1-- C:D C:D c:d c4:,71.4 (:) 1r: G,1 CC IC: G.N1 C,: 'rhq -th -th t th CA CI CA T.) 7-4 C) F...1,25 ct. E E k.7.= o.) ) 0 4' t

76 Cg p-uo uors ef CM CM ot o,t CZ C> -Isodslp JOSS viclaavn JassvplaSO4 pouf Awn" 4IU.14.10ÇSVSSVd UO[s -Isodsfp 114 JassvidaSom Jassviclai_o4 paw AVJOH et C: Ot 00 C- C>, et,t 00 Ci L. et c.c) t-- r-,f r- t- ot 00,f o0 Cet c:: Ot 00,f 6o c) cq N cq CM VI Ot et C> ed et C> C- cs> c- et et,cti et et t-- c.c) cs> ct Et 30 c0 00 cq ot cl c- o0 0: C> Ot o0 o0 C,11 Ot Z: otot c,0 CM c.d C> Cs: Cs: cr, Ot ot X t- ce: ect G,1 cc, ce: C: CI IN1 G,1 c: II 00 Et Cb., G,1 cx) COO Cet CS: cg: c:: cg: c:: c:: t-- c:: t-- t-- C: CM Cq cf) c-- UD Cit Ce: t-- CID Cl CS:, CI:,1.1 cy: Lez ez c:: N14 ot N-f t-- cr: et G,1 r- et, -11.i X 00 x fri.14 uri 41V eti CNt et4 ),'"J csd eti l_r.) eti c.c> Jalafsussva r-- uofs -Isodsrp JassuidaSom C: G\I CC t'. cn 111, cx) Ce: C: C: t-- cep cxp rrt C:: G,1 C: C:: C:: C: Et Gq JassuidaSo4 pam A11:1011 CS: C> et C>,V Ot 00,V 11 Tt Ot C> c- et CZ CZ C>, Cl ot CS: X,f ct r- zt CZ ts> r-,f rr. pr.!pr 4Ii I JaJafgessp,d NC: to u-u 4:: C C: et t-- t-- cq op cc,..., IfZ C: C,t C: t-- C: C:: G,1,11.4 cx) C:: et t-- et C:: t-- 1,1 1,1 C.,1 G,1,i4,t4 q t-- C,1 uofs 28212,s4st)Nr, ==,,,,- -Isodstp 114 cn st: tz, JassvidaSoN _ JOSS uidasolt paut A u.lall C: Ce: C:: G,1 cx) N+ cc: r-- u-q t-- cs: 00 Gq et,f et Cm C: C4 X cod se) cm C: C:: C5: cr0 1-- t-- c- 4Ii I JaJafsvssud C: N+ et ce: t--,-u ot cxp cn c.1 c-- c: t-- 00 CZ Ot C> c- Ot 00 Cm u-f cq,f.... ;-4 ce 7.1 r. g g r_c) 7./D c,

77 75 Nr Kunststatistikk Kunststatistikken ble forrige gang trykt for årene i Statistiske Meddelelser 1941 s. 140 og det ble der gitt oversikt over utviklingen av kunststatistikken. Det er nå kommet til en tabell om Riksteatret. Dessuten er det en ny fylkestabell for kinematografene. En finner statistikken i følgende orden: bildende kunst arkitektur musikk, sang, dans, opplesning m. v. litteratur skuespillkunst filmkunst. Med hensyn til kunstundervisningen og den offentlige støtte av kunst viser en til Statistisk Årbok, i årboken for : tab. 302, 313 og 316. For 1947 har en fått oppgaver fra 29 kunstforeninger mot 16 for Det er altsa kommet til 13 foreninger som alle er nye siden Fra Skiens kunstforening (og Skiens billedgalleri) har det ikke vært mulig å få oppgaver hverken denne gang eller forrige. Av de gamle kunstforeninger har 2 (Kristiansund og Tromso) ikke hatt utstillinger i denne 3-årsperioden. De 16 gamle foreninger hadde i medlemmer mot i I de 13 nye foreninger var det i medlemmer. 14 gamle foreninger hadde i utstil- T 1939 hadde 16 foreninger 200 utstillinger. De 13 nye foreninger hadde 71 utstillinger. Tallet på utstillende kunstnere er i de gamle foreninger gått opp fra i 1939 til i Disse foreninger hadde 47 kollektivutstillinger mot 42 i Allikevel er tallet på utstilte arbeider gått ned fra til i De nye foreninger hadde 482 utstillende kunstnere, 34 kollektivutstillinger og utstilte arbeider. Se ellers anmerkning under tabellen side 78 om vandreutstillinger in. v. De gamle foreninger hadde i 1947 et salg på 633 arbeider mot 648 i De nye hadde 242 salg. De tilsvarende tall var for: foreningenes kjøp av arbeider 190, 198 og 19, antall besøkende , og , driftsregnskapenes størrelse , og kr., foreningenes kapital , og kr., selvstendige fond , og kr. Mange foreninger har levert svært gode oppgaver og de fleste er tilfredsstillende, men for enkelte foreninger har en måttet sette inn en del beregnede tall. Kunstsamlinger Collections d'art Landet har 19 offentlige kunstsamlinger med nr. og gjenstander. Se nærmere om disse samlinger i artikkelen «Kulturhistoriske museer og samlinger i 1946» i Statistiske Meddelelser 1947 nr. 4-6 s Il y a 19 collections avec nombres et pièces. Voir «Musées et collections», Bulletin Mensuel 1947, nombre 4-6, page 249. For Munch-museet regner en fremdeles med nr. og gjenstander. Med dubletter består imidlertid museet av registrerte nr. Vigelandsmuseet er kommet til med katalogiserte nr. Akersamlingen (Rolf Stenersens gave til den tidligere Aker kommune) er også kommet til: men den disponeres inntil videre av giveren, som foreløpig ikke har fastsatt samlingens størrelse endelig.

78 Antall besøkende. Nombre de visiteurs Nasjonalgalleriet Rasmus Meyers Samlinger' Bergens Kommunale Billedgalleri' ca ca ca Det Faste Galleri, Trondheims ca ca ca ca. Stavanger 6 Faste Galleris 000 ca ca ca Lillehammer By's Malerisamling ca I alt. Total Oslo kommunes kunstsamlinger: Vigeland-museet 5 Munch-rnuseet6 Amaldus Nielsens malerisamling7 Aker-Samlingen8 Christiansands kunstforenings faste Galleris Det faste Galleri i Drammen Haugesunds billedgalleri9 Ingebrigt Viks Museum Skiens billedgalleri Domkirkens skulptursamling" Fredrikstad billedgalleri" Ålesund Kunstforenings Kunstsamling 12 Kultur og Minne i Sarpsborg's ca ca ca ca ca Åpnet 21. mai Åpnet juni Både galleriet og kunstforeningens stillinger. 4 Også utstillinger holdt i sammenheng med galleriet og besøk ved særskilte arrangementer. Besøk ved disse arrangementer var : 800, 600 og Tilgjengelig for publikum 22 juli-31. oktober Samlingene holdes magasinert inntil egen museumsbygning blir reist. Ikke brakt på plass etter evakueringen. 8 I privat varetekt. 3 Ligger magasinert på byens rådhus. 10 Åpnet etter evakueringen mai il Delvis nedpakket og delvis opphengt i kommunens administrasjonsbygning in v. 12 Samlingen har i mange år stått sammenstuvet på et mørkt loft. 13 Samlingen er plasert på forskjellige steder i byens bibliotek, byrettssalen m. v.

79 77Nr Kunstforeningene og Les sociétés d'amis d'art et Antall foreninger. Le nombre des sociétés Antall medlemmer ved krets utgang. Membres et la fin de l'année Arsbetalende. Payement annuel Livsvarige. Membres et vie.... Antall utstillinger. Expositions. Separatutst. Exclusives. Kollektivutst. Collectives Antall utstillende kunstnere (kollektivutstillinger tatt med). Artistes exposants (y compris expositions collectives) Menn. Hommes Kvinner. Femmes Utlendinger. Etrangers Norske. Norvégiens Avdøde. Décédés I live. Vivants Antall utstilte arbeider. Oueuvres exposées Malerier og malte skisser. Peintures et esquisses peintes Tegninger og grafisk arb. Dessins et oeuvres graphiques.. Skulptur. Sculpture Annet: kunstvev, gyllenlær, treskjæring, keramikk m. v. Alttres : tapisserie, cuir doré, sculpture sur bois, céramique Antall besøkende. Visiteurs Betalende. Payants Medlemmer. Membres Gratisbesokende (f. eks. skoleungdom). A titre gratuit (p. e jeunesse des écoles) Antall solgte arbeider. Oeuvres vendues Malerier og malte skisser. Peintures et esquisses peintes.... Tegninger og grafiske arb. Dessins et oeuvres graphiques... Skulptur. Sculpture Annet: kunstvev, gyllenlær, treskjæring, keramikk m. v. Autres : tapisserie, cuir doré, sculpture sur bois, céramique. Antall arbeider kjøpt av kunstf oreningene. Oeuvres achetées par les sociétés Til kunstsamlinger. Pour galeries d'art Til utlodning. Pour loterie

80 s Kunstforeningene og (forts.). Les sociétés amis d'art et 194j-47 ( suite) ' Driftsregnskapenes samlede størrelse.' La totalité des comptes d'exploitation kr. Foreningenes kapital2 pr. 31/ 12. Capitaux des sociétés au 31 déc. kr. Selvstendige fond som ikke føres på foreningenes balansekonto -- byggefond, utstillingsfond m. v. Fonds indépendants non portés sur le compte des balances des sociétés.réserveimmobilière,fonds d'exposition etc kr ' E Ikke ntgift til avdrag på gjeld eller kjøp av fast eiendom. Non compris acompte sur dette OU achat de bien immobilier. 2 Ikke kapital som er la gt ned i kunstsamlinger. Nan compris capital investi dans des galeries d'art. A n m. Følgende kunstforeninger er med i tabellen. Stiftelsesår i ( ). Le tableau romprend les sociétés des villes suivantes. Année de.fondation days ). Oslo (1836), Bergen (1838). Trondheim ( 1845), Stavanger (1860), Drammen (1875), Kristiansand (1881), Alesund (1906), Haugesund (1913), Kristiansund (1883), Fredrikstad (1875). Kultur og Minne (Sarpsborg) (1931), Larvik (1914), Tromso (1924), Mandal (1939), Harstad (1933)-, Volda (1937), Tønsberg (1940), Horten ( 1941), Sandefjord Nye (1943), Flekkefjord (1943), Moss (1944), Kunstens Venner (Notodden) (1945), Eidsvoll (1945), Hamar (1946), Molde (1946), Namsos (1946), Bodo (1946), Askim (1946) og Halden (1947). Foreningen i Skien har ikke gitt oppgaver hverken denne gang eller forrige. Fra en ny forening på Lillestrøm har en ikke fått noen oppgave. I 1948 er det kommet til en ny forening i Arendal. -- Vandreutstillinger være talt flere ganger, likeså kunstnere og arbeider som har deltatt på utstillinger flere steder. Les sociétés de Slcien et Lillestrom n'ont pas fourni des données. En 1948 'line nouvelle.société été fondée et Arendal. Expositions ambulante.s ainsi qll'artistes et (rurres prenant part Ii plusienrs erpositimm, sont compris phisieors fois. Norske Kunstforeningers Landsforbund har i årene juni 1948 arrangert 7 vandreutstillinger. L'union d'art nationale en Norvège a arrangé 7 expositions ambulantes pendant les années juin Det var i 1948 ca. 300 bildende kunstnere soin var st emme beret - t iget i kunstneriske anliggender (jfr.kirkedept.vedtak 6.des. 1888). Det var 207 malere (12 også svart og hvitt kunstnere), 55 billedhoggere (3 også malere) og 50 svart og hvitt kunstnere (12 også malere). En 1948 environ 300 peintres et sculpteurs avaient droit de voter s ur des affair es artist iques ( cfr. la resolution du 6 décembre 1888 du Ministère des Cultes et de l'instruction publique) dont 207 peintres (12 en meme temps dessinateurs et artistes graphiques), 55 sculpteurs (3 en même temps peintres) et 50 dessinateurs et artistes graphiques (12 en meme temps peintres).

81 79 Nr Stiftelsen Kunstnernes Hus oo. Statens Kunstutstilling og La, fondation «La Maison des artistes«et l'exposition d'art de l'etat , 1946 i I 1 Antall årskort for besøkende. Abonnements d'un an de visiteurs Antall utstillinger: Expositions: I alt. Total Separatuts. Exclusives Kollektivutst. Collectives Antall utstillende kunstnere (kollektivutstillinger tatt med): Artistes exposants (y compris expositions collectives) : I alt. Total Menn. Hommes Kvinner. Femmes , Utlendinger. Etrangers Norske. Norvégiens Antall utstilte arbeider: Oeuvres exposées: I alt. Total Malerier og malte skisser. Peintures et esquisses peintes Tegninger og grafiske arb. Dessin set oeuvres graphiques Skulptur. Sculpture , Antall solgte arbeider: Oeuvres vendues: I alt. Total Malerier og malte skisser. Peintures et esquisses peintes Tegninger og grafiske arb. Dessins et oeuvres graphiques Skulptur. Sculpture Norske Arkitekters Landsforbund hadde juni 1948 (tallene i ( ) for januar 1941) 512 (369) medlemmer, hvorav 43 (12) kvinner, fordelt slik: Agder Arkitektforening 13 medlemmer Oslo Arkitektforening 331 (271)» Bergens Arkitektforening 66 (48) More- og Romsdals Arkitektforening 10 Nordlands Arkitektforening 12 Stavanger Arkitektforening 14 (11) Trondhjems Arkitektforening 49 (39) Vestfold- og Telemark Arkitektforening 17»

82 Le nombre des membres de la Confédération nationale des Architectes Norvégiens en juju 1948 (dans ( ) janvier 1941) était de.512 (369) (dont 43 (12) femmes) répartis comme suit: L Association, des Architectes d' Agder 13 membres Oslo 331 (271)»» Bergen 66 (48)»» More og Romsdal 10 Nordland 12 Stavanger 14 (11) Trondhjem 49 (39)» -»- Vestfold og Telemark 17 Symfoniorkestre med statsstøtte 1937 / / 40 og 1945 / / 48. Orchestres symphoniques subventionnés par l'etat i I Orkestre. Orchestres Fast ansatte musikere. Musiciens permanents '7 Oslo ( Bergen Trondheim ( Stavanger Kristiansund Åpne konserter. Concerts ouverts ( Oslo t Bergen %. Trondheim ( Stavanger Kristiansund Lukkede konserter for Rikskringkastingen.Concerts clos pour la Radiodiffusion de l'etat lt Besøkende. Visiteurs ( Herav: Dont: Oslo ( Bergen ! Trondheim ( Stavanger Kristiansund Oppførte verker. Oeuvres jouées Norske. Norvégiennes ' Utenlandske. Etrangéres Billettsalg. Vente des billets i 000 kr kr kr kr kr lir Inntekt på utleie av orkester. Recettes de louage de l'orchestre Gaver. Donations Herav fra: Dont: Staten. De l'etat Kommuner. Communes Andre. D'autres donateurs Driftsfond: Fonds d'exploitation: Herav: Dont: Tilskudd til driften. Contribution et l'exploitation Fonderies størrelse. La grandeur des fonds Driftsregnskapenes samlede størrelse. La totalité des comptes d'exploitation

83 Nr Norske Amatorsymfoniork.estres Landsforbund ble stiftet hosten No det konstituerende mote var 21 symfoniorkestre representert. Union nationale des orchestres symphoniques pour amateurs a été fondée en l'automne orchestres symphoniques étaient représentés et la réunion constitutive. Rikskringkastin, en 1939 og 1/ /6 l947. (Se videre Stat. 7ii.rbok , tabell 170. La Radio-diffusion de l'etat 1939 et ( Voir en outre Annuaire Statistique , tableau 170). Pst. Musikkprogrammene Programmes musicaux. Opera- og operettemusikk. Musique d'opéras et d'opérettes Symfonier og andre stone orkesterverk. Symphonies et autres grandes oeuvres or I végiens chestrales 5.3 Konsert- og kammermusikk Musique de chambre et de concert 11.7 Korkomposisjoner. Choeurs Vokal- og instrumentalsolister Solistes de voix et d'instruments Underholdningsmusikk og -sang. Musique et chant de divertissement Dansemusikk. Musique de danse Folkemusikk. Musique popu Herav grammofonmusikk. Dont disques Opplesningene Récitations. Norske forfattere. Auteurs nor- Utenl. forfattere. Auteurs étrangers 7.3 Saga, folkediktning osv. Lé- 4.2 gendes, poésie populaire... Dramatiske program Programmes dramatiques. Norske forfattere. Auteurs norvégiens Utenl. forfattere. Auteurs étrangers Sangspill. laire Comédies musicales 1939 Pst Antall trykte nye musikkverker. 1 Nouvelles ouvres musicales imprimées. I Orkester. 2 Orchestre Sangkor. Choeurs Sang med piano. Chant avec piano Instrumentalmusikk. Musique instrumentale Pianoskole. Méthode de piano Verker i alt. CEuvres, total Nytrykk gitt ut av Norsk Musikkforlag (for egen regning eller i kommisjon). Oeuvres nouvelles editées par Norsk Musikkforlag (pour propre compte ou en commission). 2 Partitur og stemmer er talt bare én gang. Partitions et parties comprises une seule fois. «Tono» - Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikk bur eau - hadde i oktober medlemmer. Herav var det 637 menn, 47 kvinner og 19 forlag. «Tono< - le Bureau de musique

84 *) international de l'association des Compositeurs norvégiens --- comprit octobre membres, dont 637 hommes, 47 femmes et 19 librairies. Norges Operaforbund hadde pr. 1 september 1948 som medlemmer 24 aktive sangere og 35 aktive sangerinner. Operakoret hadde som deltakere 48 personer, 24 menn og 24 kvinner. Jfr. tabellen over teater med fast scene. L'association de l'opera de la Norvège, se composait au 1 septembre 1948 de 24 chanteurs actifs et 35 cantatrices actives. Le choeur de l'opera se composait de 48 personnes, 24 hommes et 24 femmes. Voir le tableau des théâtres permanents. Operafonde t. Le fonds d'opéra Fondets størrelse pr. 31. desember. La grandeur du fonds an,..31 décembre kr. Gitt med til støtte av oppførelser i Oslo. Contri/ni/ions aw.e représentations en Oslo... Kr Kon sert byråene. Det er i alt 55 byråer mot 34 i byråer har gitt opplysning om besøket. Gjennomsnittsbesøket for det enkelte byrå svinger mellom 167 og 687 pr. konsert in. v. Slår en alle byråer sammen, blir gjennomsnittsbesøket ea Det typiske antall ligger noe lavere, omkring 350. I var de tilsvarende tall for besøket 218, 805, 450 og 350. Besøket ved 10 byråer som har gitt opp tall for 3 år: 1947/ , 1946/ , 1945/ Antall konserter, matinéer, opplesninger og danseoppvisninger ved 16 byråer som har gitt opp tall for 3 år: 1947/48 211, 1946/47 245, 1945/ Av opptredende sollister er 53 pst. musikere, 35 pst. sangere og sangerinner, 6.5 pst. dansere og danserinner og 5.5 pst. opplesere. 16 pst. av solistene er utlendinger og 24 pst. er kvinner. For var de tilsvarende tall 55, 33, 9, 3, 23 og 15 pst. Av duo-, trio- og kvartettensemblene ga 58 pst. musikk, 36 pst. sang og 6 pst. dans. I fordelte de seg med omtrent tredjedelen hver på musikk, sang og dans litt over ph musikk og dans og litt under på sang. 78 pst. av de opptredende er solister, 2 pst. duo, trio eller kvartett, 10 pst. orkester eller kapell og 10 pst. er' sangkor. For var de tilsvarende tall 85, 4, 8 og 3 pst.

85 - 83 Nr Skjønnlitterære verker utgitt i og ] Belles-letters aux librairies norvégiennes et I Skjønnlitterære forlag.' Librairies littéraires Skjønnlitterære forlag som utga skjønnlitteratur i året. Librairies littéraires qui ont Mite belles-lettres dans l'année II. Antall -verker', 2. Nombre d'ouvrages Opprinnelse. Origine: a. Norske verker. Oeuvres norvégiennes nye i året publiées pour la premiére fois pendant l'année utgitt for publiées avant l'année concernante b. Oversettelser. Oeuvres traduites en norvegien et publiées nye i året, nouvelles pendant l'année eldre eller oversatt før, anciennes ou traduites antérieurement 2. Art. Genre. Diktsamlinger. Poésies Skuespill. Drames et comédies Historisk romaner o. 1. Romans historiques. etc Samfundsrom., miljoskildr. osv. Romans sociaux, portraits de milieu etc " 203 Lett underholdn.litteratur. Romans, contes, nouvelles, etc. Boker for barn. Livres pour enfants Annet. Autres 3. Opplag3 inntil Nombre de volumes jusqu' it s over , au dessus de Omfatter alle forlag en kjenner, selv om ikke skjønnlitteratur blir gitt ut hvert år. compris toutes les librairies connues lors 'lame qu'ils ne publient pas des belles-lettres tons lens ans. 2 Av verker i flere bind regnes hvert bind som et særskilt verk. Quand une oeuvre se compose de plusieurs volumes, chaque volume est regardé comme une oeuvre spéciale. 3 Her regnes også med opplag gitt ut i tidligere år. Y compris éditions antérieures. Den Norske Forfatterforening hadde 1. oktober medlemmer. Herav var det 154 menn og 30 kvinner. I desember 1940 var de tilsvarende tall 181, 149 og 32. La Société des gens de lettres de la Norvège avait au 1. octobre membres, dont 154 hommes et 30 femmes.

86 84 Teatre med-f st scenei"y9-.37/387-l / 40 Tg'l 945 / ,Thédtrec perntanents.' et 1945/ /48., I I. Teatre. Théâtres Skuespillteatre. Drames et comédies ' ' Revyeteatre. Revues 1 2 4, H. Forestillinger. Représentations Fast scene. Théâtres permanents " Turneer. Tournées Revyteatre. Revues _ Andre teatre. Autres théâtres III. Spilte stykker. 2 Pièces Premierer. 3 Premières Skuespi11. 4 Drames et comédies Operaer. Opéras, Operetter og sangspill. Opérettes, Barnekomedie. Comédies d'enfants Revyer (nye). 5, 6 Revues (nouvelles) IV. Nye kabaretprogrammer.5 Programmes 'nouveaux aux cabarets V. Skuespi11.4 Drames et comédies. 77, Klassiske. Classiques Andre: Autres Norske. Norvégiens dalevende forfattere auteurs actuels , 19 avdøde forfattere auteurs décédés Svenske. Suédois Danske. Danois Engelske. Anglais C Franske. Français C Tyske. Allemands fl Russiske. Russes Amerikanske. Américains Andre nasjoner. Autres nations ' i 000 kr kr kr kr kr kr VT. Bidrag til driften. Subventions , Staten de l'état, Kommuner des communes ,'. Ellers. Autres ,...., ( Bare teatrets egne forestillinger. Les représentations du théteire seulement. 2 Ka - baretforestillinger holdes utenfor disse rubrikker. Représentations de cabaret non, comprises. 3 En premiere foreligger først hvis det er foretatt ny instudering. Une première n'existe qu'après étude nouvelle. 4 Dramaer, tragedier, lystspill, farser og komedier. Drames et comédies dramatiques, tragédies, farces et con?édies. 5 Revyene eller kabaretprogrammene betraktes som n y e hvis de reklameres som premierer eller som nye programmer. Les revues et les programmes de cabarets sont à regarder comme nouveaux s'ils sont réclamés comme premières ou nouveaux programmes. 6 Revyteatrene spilte i stykker, hvorav, 3 revyer. Andre teatre spilte 1 revy. T er de tilsvarende tall 8, 7 og 2, og i , 11 og 5 (hvorav 3 dansespill) Herav 3 dansespill. Norsk Skuespillerforbund hadde pr. 1. september medlemmer. Det var 112 menn og 86 kvinner. 30 (13 menn og 17 kvinner) er over 65 år og gått av med pensjon. I desember 1940 var de tilsvarende tall 154, 77, 77, 21, 7 og 14. La société des acteurs de la Norvège avait au 1 septembre membres dont 112 hommes et 86 femmes. 30 (13 hommes et 17 femmes) ont plus de 65 ans et sont par conséquent admis et le retraite.

87 ' 85 Riksteatre t. Thalre de l'etat , 4n.t0,111Antall,,,., Antall. skuespill forestillinger tilskuere ' 'Dratkes, tit :,1 -I, Eeprésen-., Nombre de cbmédies tations - Ièpectateurs,.. : _ Den Nationale Scene våren 1948 Det Norske Teatret våren 1948 Nationaltheatret våren 1948 Studioteatret våren I. Trøndelac, Teater høsten våren "... I alt. Total (ft ' Tallet går inn i de 262 forestillinger på turneer i i tabellen for'teatteaned fast k -edip. Le nombre inclus: dans les 262 représentations en tournées en -,.:19448,-.voir des-theeltres :permanents i ,.. 1 Folketeater foreningen' 1939 og i , _.., 1946., , _, I Tilsluttede foreninger ved årets slutt. Nombre des sociétés jointes et la fin de l' ann.& Disses medlemstall. Leur nombre de membres Solgte medlemskort til disses medlemmer.nombre de cartes vendues et leurs membres Individuelle. medlemmer. Membres individuels Antall forestillinger. Nombre de pièces ' 46 Antall oppførelser. Nombre de représentations Herav på Nationaltheatret. Dont au Théâtre National Netto-tap.2 Perte nette kr Antall solgte billetter. Nombre des billets vendus, Herav til medlemmer. Dont aux membres ' Antall solgte billetter på Nationaltheatret. Nombre des billets vendus au Théâtre National 1: i Union dont le but est de negocier des billets de théâtre et prix réduit aux membres. 2 Nettotap på teaterforestillingene. 3 Overskudd på kr., ' A n m. Foreningen har bade i 1946 og 1947 formidlet salg av hele teaterforestillinger eller billetter til bedriftsklubber, foreninger in. v. Av annen virksomhet kan en nevne at foreningen i 1947 solgte 507 billetter til 6 konserter. I 1946 var tallene og 6. Dessuten arrangerte foreningen omvisning på 3, kunstutstillinger (5 i 1946). I 1947 ble, det arrangert en kulturkveld og i studiekvelder. Foreningen utgir teatertidsskriftet aribunen» som sendes gratis til medlemmene. I 1947 ble det sendt ut 9 nummer med et samlet opplag på eksemplarer. -Norsk filmproduksj on L'industrie cinématographique norvégienne. Nombre de films. I alt 86 filmer. Total: 86 films , ,3

88 Hovedfilmer sendt ut av filmbyråene og Les films principaux fournis par les maisons de location de films. Nasjonalitet Nationalité _39 1 Nasjonalitet Nationalité Norsk. Norvégiens Italiensk. Italiens 2 Svensk. Suedois Tsjekkisk. Tchèques Dansk. Danois Finsk. Finlandais 2 1 T 1. S. A. États-Unis Ungarsk. Hongrois 11:1 Engelsk. Anglais Nederlandsk. Néerlandais - 1/8 Fransk. Français Belgisk. Belge Tysk. Allemands Meksikansk. Mexicain.. 1 Osteriksk. Autriciens o r Russisk. Russes Sveitsisk. Suisse I alt. Total Årsgjennomsnitt for Moyenne par an Statens filmkontroll og Censure cinématograhique de l'ela& I alt kontrollerte Herav Forkastet Refusé film innspilt' Hele filmen: Films soumis et la Dont Klipp censure. Total réalisé Tout Quelques le film épisodes Tillait forevlst Permis de presénter Total lt, Bare for g ti,jesricil t I aux enfants! Stkr. Meter ' Meter Meter Meter Meter Meter kvartal » » » » » » >> » » » » » » » » » » , Ikke bilder tatt opp fra virkeligheten. Non compris pris de vues de la vie réelle.

89 87 Nr Kinematografene og Les cinémas et Alle Kommunale 'Total (lommunavx Antall Spi lleinntekt kinoer Sombre de Recettes cinémas. représentations Antall Spi lle. kinoer inntekt Nombre de Recettes de ci nemasrepresentations Spilleinntekt av norske filmer Recettes des,représenta, tions de films norvégiens Luksusskatt' Taxe de luxe Fimleie 2 Location de films I. alt Total Norske filmer Films nor végie ns kr kr kr kr kr kr ca ea ca ea ea ca ca. 730 ea ea ca. 275 A n m. Kinematografenes besøk var i voksne og barn. I 1946 var det voksne og barn, og i og Note. Le nombre des adqats et des enfants qui ont fréquenté les cinémas en 1947 montait et, respectivement et En 1946 les nombres correspondants montaient et adults et enfants, et en 1945 et et Skatt til staten av inngangspenger på kinematografer. Tallene for er beregnet. 2 Tallene er b er egnet. Kinobesøket i 1947 fylkesvis. Fréquentations des cinémas en 1947, par préfecture. Besøk i pst av tilbudte plasser' ' Besøk pr. inn- Fr4qtrentation en bygger 2 pct. des billets Frequentation Fylker présentés par habitant Prey ectures Comm. rur. Bygder Vi lles rur. C o ftem Byer Villes Fylker Préfectures Besøki pst av tilbudte plasser' ' Frequentation en pct. des billets présentes. Bygder Comm. rur. Byer Villes Besøk pr. innbygger' Frequentationpar habitant Bygder Comm. rur.. Byer Villes 1 Riket. Royaume Østfold e 32.1 Rogaland Akershus Hordaland ' Oslo Bergen Hedmark Sogn og Fj Opland More og Rom sd Buskerud Sør-Tr.lag Vestfold Nord-Tr.lag Telemark Nordland Aust-Agder Troms j 30.5 Vest-Agder Finnmark Beregningen er bare omtrentlig, da opplysningene fra de enkelte kinematografer ikke alltid er fullstendige, 2 Etter innbyggerantallet 3. des Unntatt Askim og Glemmen Unntatt Aker, Bærum og Lillestrøm Unntatt Elverum Unntatt Øvre og Nedre Eiker 2.6. Unntatt Tinn (Rjukan) som det mangler oppgaver fra Unntatt Sauda Unntatt Fana, Laksevhg og Odda Unntatt Kyrkjebø (Høyanger) 1.9. " Unntatt Sor-Varanger (Kirkenes) 1.1.

90 S 1949: 88 Hosten i Norge i I. Statistiske Meddelelser for 1948, nr , ga Byrået en foreløpig oversikt over høstutbyttet i 1948 og den endelige beregning av høyavlingen. Som nevnt i den foreløpige oversikten, ble potetavlingen i 1948 den største soin hittil er beregnet. Etter den. endelige beregning ble avlingen tonn, mot tonn i Denne store øking i avlingen skyldes dels en øking i potetarealet på 14 pst fra forrige år, og dels en gjennomgående god avliri lg pr. dekar. Gjennomsnittsavlingen for hele landet ble kg pr dekar, vurdert til pst av ét middelsår, mot kg pr dekar eller 76.3 pst. av middelsår i I motsetning til tørkearet 1947, var avlingene i 1948 stort setijamne'. Østfold fikk ei forholdsvis dårlig avling med 91 pst. av middelsår. Akershus og Buskerud og Nord-Norge hadde også noe under middelsårsavl. Agder-fylkene og Rogaland,var avlingene ea. 12 pst. over et middelsår og i Møre og Romsdal og i Trøndelag ea: 9 pst. over et middelsår. For resten av landet varierte avlingen mellom 103 og 107 pst av et middelsår, Kvaliteten av årets potetavling var gjennomgående noe dårligere enn forrige år sønnafjells, mens kvaliteten i Trøndelag og Nord-Norge var noe bedre enn i Avlingene i 1948 av rotvekster og fôrmargkål var i alt tonn. Samlet rotvekstareal var noe mindre enn forrige år, men avlen pr. dekar var noe bedre og - likesom for poteter - mer jamt bra over hele landet. For de enkelte fylkene var avlingene for det meste mellom 90 og 100 pst. av et middelsår,og uten vesentlig forskjell mellom de enkelte landsdeler. For hele landet slo fôrbetene best til med kg pr. dekar, vurdert til 102 pst. av et middelsår. Grønnfôravlingene var også svært jamne, og beregnet for hele landet, ble det godt og vel middelsårsavl med 539 kg pr. dekar. Kvaliteten var dog noe vekslende og gjennomgående noe dårligere enn forrige år. Høstutbyttet i jordbruket S Fylker Poteter ' Gronnfôri ' Avl Beregnet Pst. av. Avl Beregnet Pst. av K vahtet pr. samlet middelsår i dekar avl ar (5-1) pr, samlet middels- Kvalitet dekar avl kg tonn kg tonn Østfold Akershus Hedmark j 101,4 3.9 Opland Buskerud Vestfold Telemark S Aust-Agder Vest-Agder Rogaland , Hordaland sogn og Fjordane Vlore og Romsdal or-trøndelag N-ord-Trondelag Tordland Proms Finnmark Rikets bygder I I Beregnet som tort gronnfôr.

91 , 89 Nr Høstutbyttet i jordbruket 1948 (forts.). Fylker 1, Avl pr, dekar Beregnet samlet avl Pst. nv middelsår k., m valiet t, ' ii ' Av1 I Beregnet pr. samlet dekar avl Pst. av middelsar -, Kvalitet (5-1) kg tonn kg tonn Østfold Akershus Fledmark Opland Buskerud V Vestfold Telemark Aust-Agder..., V V = 3.9 Vest-Agder , Rogaland V, Hordaland VVI V V Sogn og Fjordane More og V Romsdal V Sør-Trøndelag V V V V V 3.7 Nord-Trøndelag , Nordland , Troms Finnmark i V Rikets bygder i Fôrbete Fôrmargkål Østfold V V 4.4 Akershus V Hedmark V V Opland V V Buskerud V Vestfold Telemark Aust-Agder , V V Vest-Agder Rogaland V V Hordaland Sogn og Fjordane More ou Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag V V Nordland V V Troms _ - V - - Finnmark - Rikets bygder

92 Husdyrbruket. Produksjon. Ved de vanlige jordbrukstellinger henter en inn oppgaver over tallet husdyr av de forskjellige slag fordelt på aldersgrupper pr. en bestemt dato. En kan på denne måte folge utviklingen i store trekk, forutsatt at tellingene år for år holdes til samme tid, så en ikke trekker de sesongmessige endringer inn i bildet. Skal en foreta noenlunde pålitelige beregninger over produksjonen av f. eks. kjøtt og flesk, trenger en i tillegg til dette også oppgaver over tilgangen og avgangen i besetningene i årets løp. Dette krever så vidt omfattende oppgaver, at de vanskelig kan innpasses i skjemaet for de fullstendige jordbrukstellinger. Slike undersøkelser lar seg best gjennomføre ved representative tellinger, forutsatt at en virkelig får et representativt materiale. Den første særundersøkelse av denne art her i landet ble foretatt for året se: «llusdyrbruket Produksjon. 20/ /6 1928» N.O.S. VIII 98. Denne telling omfattet vel bruk fordelt på 275 herreder, eller henved 5 pst. av brukene med husdyrhold. I nevnte publikasjon er det gjort rede for hvordan tellingen var lagt an. I korthet kan en si, at det var overlatt landbruksselskapene å velge ut hvilke herreder det skulle telles i og overlatt til tellerne å velge ut de enkelte bruk. Da det alltid er lettest å få oppgaver fra de større og mer veldrevne bruk, var tellerne pålagt 6, sørge for at det ble tatt med tilstrekkelig mange, også av de mindre og mer tilbakeliggende bruk. Det viste seg imidlertid at de større bruk ble overrepresentert. Tellingen omfattet soin nevnt bare knapt 5 pst. av tallet på bruk med husdyrhold, mens de enkelte husdyrslag var representert med fra knapt 6 pst. for geitene til vel 8 pst. for hestene. En viser ellers til publikasjonen. De omsetningstall en fant ved denne undersøkelse, brukte en ved beregfinger av produksjonen for de følgende år med grunnlag i de enkelte års oppgayer over dyretallet. En hadde forutsatt å foreta en tilsvarende undersøkelse for produksjonsåret , slik at en kunne få direkte tilknytting til den fullstendige tellingen i Forholdene i 1940 gjorde at denne telling ikke kom i stand. Som nevnt i «Jordbruksstatistikk 1947» (N.O.S. X 161) hentet en inn nye slike oppgaver over tilgang og avgang i buskapen m. v. ved den representative jordbrukstellingen i 1947, omfattende tiden fra 20/ / Skjemaet og instruksen er tatt inn bakerst i nevnte publikasjon. På forsiden av skjemaet hadde en oppgavene for den ordinære representative tellingen, på baksiden oppgaver over tilgang og avgang i året for de enkelte dyreslag, med samme aldersfordeling soin i skjemaet på forsiden. Det ble her spurt etter tallet på fødte, selvdøde, slaktede (til hjemmeforbruk og til salg) og kjøp og salg av livdyr. Sammenholdt med oppgavene over dyre-

93 91 Nr tallet ved årets begynnelse og utgang, fikk en ph denne måte et fullstendig bilde av endringene i buskapen i årets løp. Videre var det spurt etter slaktevekter og etter produksjonen i året av mjølk, egg og ull. Ved de representative jordbrukstellingene fra 1946 av har det vært forutsetningen, at de skulle omfatte 10 pst. av brukene med over 5 dekar jordbruksareal, slik fordelt at alle herreder og alle bruksstorrelser var forholdsmessig representert. Se mer herom i «Jordbruksstatistikk 1946» (N.O.S. X 148). Tellingene skulle da omfatte i alt henved bruk. For Finnmark har en ph grunn av forholdene ikke hentet inn oppgaver for de enkelte bruk, bare summariske oppgaver fra jordstyrene for hele herredene. Byene er ikke med. Det har ikke lykkes noe år k få materialet helt komplett. I 1946 fikk en inn i alt vel oppgaver, i Ikke alle brukene har husdyr, og noen hadde gitt oppgaver ph skjemaets første side uten h svare på spørsmålene på baksiden om produksjonen. Det har trukket noe lenge ut med bearbeidingen av disse oppgavene en' har måttet ta det leilighetsvis, mellom annet arbeid. I det følgende gir en en kort oversikt over hovedresultatene av undersøkelsen. En egen publikasjon er under arbeid. En fikk i alt skjemaer som en kunne legge til grunn for undersøkelsen. Dette er 8.7 pst. av alle brukene over 5 dekar (Finnmark unntatt). De hadde 8.9 pst. av jordbruksarealet. Pr. 20. juni 1946 som er utgangspunktet for beregningene hadde disse brukene: hester -= 9 pst. av hestene i bygdene storfe -= 9»» storfeet >> sauer = 8.8»» sauene»» geiter 8.3»» geitene» svin -, » svina Det er således god overensstemmelse mellom relativtallene for brukstall, areal og de enkelte husdyrslag. Også de forskjellige størrelsesgrupper av bruk var tilfredsstillende representert. Ved bearbeidingen ble det innkomne materiale summert opp klassevis etter bruksstørrelse, for produksjonsområder og fylker. Fylkesvis ble så oppgavene over den samlede tilgang og avgang i året ved de undersøkte bruk for hvert enkelt dyreslag --- regnet om i relativtall, i forhold til dyretallet ved begynnelsen av tellingsåret. (20/ ) Disse relativtall ble så brukt ph de tall den representative tellingen viste for den samlede besetning av de forskjellige dyreslag, fylke for fylke, og resultatene til slutt summert sammen for hele landet. Som før nevnt, hadde en ikke oppgaver for Finnmark for de enkelte bruk. For å få tall for Finnmark i landssammendraget,

94 har en her mattet bruke de tilsvarende tall for Troms. Dette gjelder både tallene for tilgang og avgang, for slaktevekt, mjølkemengde osv. Beregningen omfatter bare landdistriktene, ikke byene. Stort sett viser derfor også oppgavene et visst nettosalg av livdyr, som- er regnet med i produksjonstallene for bygdene. Tabell 1 viser tallet pa de ymse slags husdyr i rikets bygder etter de representative tellinger pr. 20/ og 1947 og tilgangen og avgangen i løpet av året - i absolutte og relative tall. Hest ene. Pr. 20/ var,det i alt hester i rikets bygder, Fordelingen på aldersgrupper, går fram av tabellen. Tallet på, hest økte sterkt under krigen og kulminerte i I løpet av tellingsåret ble det født vel føll. Det svarer til 3.9 pst. av hele hestebestanden pr. 20/ Til sammenlikning kan nevnes at det noen år under krigen kom til over foll pr,. hr. Ca hester selvdøde eller ble slaktet som utjenlige til menneskeføde i årets løp. Det er 0.9 pst. alle hestene pr. 20/ I var den tilsvarende prosent eller 7.4 pst. av hestene ble slaktet eller solgt til slakt. I var det bare 3.7 pst. som ble slaktet. I tellingsåret ble det slaktet mer hest enn vanlig. Det ble slaktet forholdsvis mange yngre dyr, også føll. Som livdyr ble det solgt og kjøpt hester. Nettosalget svarer til L2 pst. av bestanden i Bestanden gikk i året ned med vel dyr eller 5.6 pst. Av storfe var det i alt pr. 20/ Det ble født kalver i løpet av året. Dette svarer til 57.6 pst. av storfebestanden ved årets begynnelse. Den tilsvarende pst. for var Tallet på fødte kalver svarer til 91.7 pr. 100 mjølkekyr pr. 20/ Det tilsvarende tall i var Det var i alt selvdøde storfe,(hvorav ca spekalver) i caret, svarende til 2.5 pst. av bestanden i I var det 2.2 pst., selvdøde. Litt over storfe, svarende til 58.1 pst. av bestanden pr. 20. juni 194G ble slaktet eller solgt til slakt. I var det 59.3 pst. Vel av de slaktede storfe var spekalver. I året ble det solgt og kjøpt storfe til livdyr. Nettosalget svarer til 0.2 pst. Bestanden minket med nesten dyr, eller 3.3 pst. Av sauer var det i alt pr. 20/ Noe over lam ble født i løpet av året. Det svarer til 50.3 pst. av sauebestanden i var den tilsvarende pst Det ble.født 97 lam pr. 100 sauer over 1 år pr. 20. juni 1947, mot 95 i I løpet av året var det selvdøde sauer, mest lam. Det er 8.1 pst. av bestanden. I var det 7.0 pst. selvdøde sauer, svarende til 42.6 pst. av bestanden, ble slaktet i , mot 42.0 pst. i Livdyrsalg og -kjøp var på henholdsvis og dyr. Nettosalget svarer til 0.1 pst. Sauebestanden ble i året redusert med henimot dyr eller 0.5 pst.

95 93 Nr. 1-2 Av geit var det i alt pr. 20/ Det ble født kje. Dette er 47.8 pst. av geitebestanden i 1946 og kje pr. 100 geiter over 1 år pr. 20/ I svarte de fødte kjeene til 67.8 pst. 'av hele bestanden, pr. 100 geiter over 1 år. Tallet på selvdøde geiter var eller 11.3 pst. av bestanden i I var det 9.4 pst. selvdøde eller 49.1 pst. av geitene ble slaktet, i pst. Det ble solgt geiter til livdyr og 'kjøpt Nettosalget svarer til 0.2 pst. av bestanden. Tallet på geiter gikk ned med eller 12.8 pst. Av s v i n var det i alt pr. 20/ I tellingsåret lue det' født smågriser. Det svarer til pst. av bestanden ved årets begynnelse. I var den tilsvarende prosent Det ble født 8.9 smågriser pr. avlspurke (gjennomsnitt av purketallet pr. 20. juni 1946 og 1947) griser pst. av bestanden døde eller ble slaktet som ubrukelige til menneskeføde, veseptlig smågriser. I, var det 12.7 pst. selvdøde. Det ble slaktet eller solgt til slakt vel svin i alt. Dette er pst. av bestanden pr. 20/6 1946; I ble pst. slaktet. Livdyromsetningen var solgte og kjøpte dyr. Nettosalget svarer til 7.3 pst. av bestanden i I svarte nettosalget til 6.6 pst. Svinebestanden økte i året med nesten dyr eller 0.8 pst. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig slaktevekt pr. dyr for slakt til eget bruk og til salg og for livdyrene pr. 20. juni es t er: Under 1 år (foll) 1 og 2 år 3 og 4 år 5-16 år Over 16 år Gjennomsnittlig slaktevekt i kg. pr. stk. av slakt til eget solgt bruk av livdyrene pr. 20/ St or f e:; Spekalver (under 3 uker) Kalver (3 uker-1 år) Okser 1-2 år» over 2 år Kviger (som ikke har hatt kalv) Kyr (som har hatt kalv) Sauer: Under 1 år.(lam) Overlår Geiter: Under 1 år (kje) Over 1 år v i n : Under 4 måneder over 4 j ffetesvin mndr. avlsraner lavispurker

96 1949_ 94 Slaktevektene for storfe har okt noe siden undersøkelsen i , for mjølkekyrne, livdyrene, med ca. 8 kg. Bare kalver i alderen 3 uker - 1 år viser noe lavere vekt. Dette beror sannsynligvis på at dyrene i denne aldersklassen na blir slaktet noe tidligere enn i Vekten på voksne sauer har okt litt, mens det er ubetydelig nedgang i lammevektene. Slaktevektene for voksne geiter er noe lavere enn i Vektene på kje viser stort sett litt øking. Vekten på solgte slakt av fetesvin er nå omtrent 9 kg høyere enn i , mens vekten på slakt som er tatt til eget bruk, ligger ea. 6 kg lavere enn ved forrige undersøkelse. På grumilag av de fylkesvise oppgaver over buskapens størrelse ved begynnelsen og slutten av året, tilgangen og avgangen i året og oppgavene over den gjennomsnittlige slaktevekt fylkesvis, har en så foretatt en beregning av produksjonen i tonn, ikke bare hva det er tatt ut i året, men også det tillegg eller fradrag som en øking eller nedgang i besetningene representerer. Fylkestallene er igjen lagt sammen til tall for rikets bygder, se tabell 2. Selvfølgelig er ikke alt det kjøtt og flesk som i løpet av et ar tas ut av besetningen, produsert i det samme år, en stor del av det fantes jo i besetningen ved årets begynnelse. Er imidlertid den beregnede slaktevekten av bestanden like stor ved utgangen av året som ved begynnelsen, må det i året were produsert et kvantum svarende til det som er tatt ut, eventuelt et større kvantum, hvis buskapens slaktevekt viser øking, et mindre hvis den viser nedgang. En får på denne måte følgende oppgaver: 1. Nettoavgangen i året omfatter alt som er tatt ut av buskapen i året - selvdøde, slaktede og solgte - innkjøpte dyr. 9. Arets produksjon, hvor det er tatt hensyn til eventuell øking eller nedgang i buskapen, men hvor også de selvdøde og eventuelt nettosalg av livdyr går inn. 3. Det som er slaktet til mat i året og som således er stillet til disposisjon for forbruket. For rikets bygder får en da følgende tall for sé tabell 2. Hest Storfe Sau Geit Svin Netto avgang i året tonn Endring buskapen Arets produksjon Slaktet i alt til mat tonn tonn pst. tonn pst., , Tilsammen » Nettoavgangen 20/ / var tonn, hvorav tonn selvdøde eller slaktet soin utjenlig til mat, tonn slaktet til hjemmeforbruk, tonn slaktet til salg og 605 tonn netto livdyrsalg.

97 95 Nr Bestanden minket herved med tonn. Årets produksjon uten omsyn til hva den ble brukt til, var tonn. I alt er det slaktet eller solgt til slakt tonn kjøtt og tonn flesk, tilsammen tonn. Av dette har tonn eller 43.3 pst. gått til hjemmeforbruk, tonn eller 56.7 pst. er solgt. Av hestekjøttet har bare 1.6 pst. gått til hjemmeforbruk, av storfekjøttet 23.1 pst., av sauekjøttet 54.0 pst., av geitekjøttet 55.4 pst. og av flesket 69.8 pst. I utgjorde slaktet og solgt til slakt vel tonn kjøtt og flesk tonn eller 31.7 pst. av dette gikk til hjemmeforbruk og tonn eller 68.3 pst. til salg. 9.3 pst. av hestekjottet, 15.9 pst. av storfekjøttet, 46.6 pst. av sauekjøttet, 69.8 pst. av geitekjøttet og 44.3 pst. av flesket gikk til hjemmeforbruk. Følgende tall viser hvor stor prosentdel av kjøtt og flesk til hjemmeforbruk og salg som faller på de enkelte dyregrupper ved de to undersøkelsene. Hjemmeforbruk Salg I Hest Storfe Sau Geit Svin Flesket spiller hovedrollen i hjemmeforbruket, mens storparten av salget er storfekjott. Følgende tall viser årets produksjon i prosent av bestander,s samlede slaktevekt for de enkelte dyreslag - ved årets begynnelse: Hest Storfe Sau Geit Svin I alt Nar en ser bort fra hestene, ligger produksjonen nå atskillig lavere i forhold til bestanden ved årets begynnelse, enn i Grunnen til dette, er for en stor del at det nå blir slaktet relativt flere yngre dyr med liten slaktevekt. Tabell 3 viser hvordan årets produksjon (uansett anvendelse) fordeler seg på de enkelte fylkene. Opland produserer mest hestekjøtt, 11.7 pst. av hele produksjonen. Ellers er det Rogaland, Sør-Trøndelag, Akershus, More og Romsdal, Hedmark og Ostfold som har størst produksjon. Hedmark produserer 10.0 pst. av storfekjøttet. Deretter kommer Opland, Rogaland, Trøndelagsfylkene, Akershus, Østfold og Nordland. Mest sauekjott blir det produsert i Vestlandsfylkene og i Nordland. Rogaland har 14.2 pst. av produksjonen.

98 Sogn og Fjordane produserer 20.4 og Opland 15.1 pst. av geitekjøttet. østlandsfylkene, til og med Opland, og Rogaland produserer mest flesk. Hedmark har størst produksjon, med 13.2 pst. av det hele., \Ted undersøkelsen ble mj ølkemengden oppgitt for mjølkekyr. Det er 8.0 pst. - av alle mjølkekyrne pr. 20/ Den gjennomsnittlige årsmjølkemengde pr. ku var for rikets bygder kg. I 1945 var mjølkemengden av jordstyrene skjønnsmessig oppgitt til kg, og i 1939 til kg pr. ku. Samlet produksjon av kumjølk er for beregnet til henimot tonn. Samlet produksjon av mjølk, egg og ull i de enkelte fylker framgår av tabell 3. Av fylkene har Hedmark størst produksjon av kumjølk med vel tonn, eller 11.2 pst. av det hele. Produksjonen av geitmjølk er oppgitt for mjølkegeiter. Det svarer til 5.7 pst. av alle geitene over 1 år pr. 20/ Den gjennomsnittlige årsmjølkemengde pr. geit er 179 kg. Totalproduksjonen av geitemjolk for rikets bygder blir etter dette knapt tonn. Opland og Sogn og Fjordane produserer langt mer geitmjølk enn ride annet fylke. Opland har tonn eller 18.6 pst. av hele produksjonen og Sogn og Fjordane tonn eller 15.7 pst. Eggmengden er oppgitt for i alt verpehøns. Det er 7.7 pst. av det beregnede tall årshoner i tiden 20/ / Gjennomsnittlig årsproduksjon blir 6.0 kg pr. hone, mot 6.25 kg i Samlet eggproduksjon er beregnet til tonn. Av dette produserer Rogaland nesten 1700 tonn eller 17.2 pst. Det er gitt oppgaver over ullproduksjonen for i alt saver, eller 7.4 pst. av alle sauene pr. 20/ Årsproduksjonen blir gjennomsnittlig kg uvasket ull pr. dyr (voksne og lam tilsammen). I var gjennomsnittsproduksjonen 1.53 kg. Samlet produksjon er beregnet til vel tonn. Rogaland produserer Mest ull med 400 tonn eller 15.5 pst av totalproduksjonen. Nedenfor er tallene for den beregnede produksjon i stilt sammen med tidligere oppgaver. Produksj on i tonn., Kjøtt Flesk Kumjølk Geitm'jølk Egg I ( uvasket) Š Õ

99 97 Nr Tabell 1. Husdyrholdet i året 20. juni juni Rikets bygder. Hester: Under 1 år 1 og 2 hr 3» 4» 5-16» Over 16 år Buskap pr. 20/ Tilgang i året Født Kjøpt Selvdøde eller slaktet som utjenl. til menneskef ode Absolutte tall Stk. 595 I Avgang i året Hjemmeslaktet til eget bruk til salg Solgt Solgt til til slakt livdyr Buskap pr. 20/ Storfe: Spekalver Andre kalver... Okser 1-2 år» over 2 år Kviger Kyr ( Sauer: Under 1 år Over 1 år Geiter: Under i år Over 1 år Svin: Under 4 måneder Over 1fetesvin 4 avlsråner.. mndr. avlspurker Hester: Under 1 år 1 og 2 år » 4» 5-16» Over 16 år f Q Relative tall. Buskap pr. 20. juni 1946 = Storfe: Spekalver Andre kalver... Okser 1-2 år..» over 2 år. Kviger Kyr Sauer: Under 1 år Over 1 år J Geiter: Under 1 år Over 1 år J Svin: Under 4 måneder Over ffetesvin.. 4 I avlsråner.. mnir. lavlspurker

100 Tabell 2. Beregnet slaktevekt i tonn Rikets bygder. Buskap pr. 20/6 46 Selvdøde eller ubrukelige til menneskefode Netto avgang Hjemme- Solgt forbruk slakt Sum Endring Netto livdyrsalg buskapen Årets produksj on Hester: Under 1 år og 2 år » 4» » Over 16 år I alt Storfe: Spekalver (under uker) Kalver (3 uker-1 år) Okser 1-2 år » over 2 år Kviger Kyr I alt Sauer: Under 1 år Over 1 år ± I ^ -± I alt j Geiter: Under 1 år Over år I alt Svin: Under mndr Over 1f tesvin avlsråner mndr. tavlspurker ± I alt Tilsammen

101 99 Nr Tabell 3. Husdyrproduksjoneni i tonn Rikets bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder.... Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland.. Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland. Troms..... Finnmark Hest Kjøtt Storfe Sau Geit Flesk Mjølk Kumjølk Geitmjølk Absolutte tall ] Relative tall Egg Ull uvask.) Rikets bygder i Produksjon i året, uansett bruken

102 Meieridriften i november og desember November forhold til november. 2 Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør 1 Edamerost. Sveitserost / 1 Gaudaost.. / Nøkkelost.. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter Reveost Kasein ' ekte GeitmyFost t blandet Fløtemysost, Mysost Ptim helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit Sum hvit ost. helfeit halvfeit for salg t s oppkoking kvartfeit mager Sum brun ost... I alt kg Produksjon : I forhold til nov.br pst. 133 pst. 56 Av osteprod. pst. - I alt kg På lager' I forhold til nov.br pst. 101 pst k j I Finnmark ikke med. Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgav& Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 286 meierier og ysterier mel selvstendig drift. (Underavdelinger og rnottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) -

103 101 Nr Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smell., ost og mysost: Smør Desember I alt kg Produksjon: I forhold til des pst. 135 Sveitserost helfeit halvfeit Edamerost. kvartfeit - - mager - helfeit halvfeit Gaudaost. kvartfeit mager helfeit Nøkkelost halvfeit kvartfeit mager Normannaost Pultost Kjernem j ølksost Gammalost Andre ostesorter Reveost Sum hvit ost pst Kg I forhold til desember' På lager: 3 I forhold til des. 2 Av oste. I alt prod pst Kasein I Geitmysost ekte blandet helfeit Fløtemysost i halvfeit Mysost Prim for salg» oppkoking Sum brun ost kg pst i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 285 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst

104 Kjøttkontrollen. Tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner var: Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober... November... Desember Storfe Hest Tilsammen Svin.Sau. Januar _ Februar Mars April ,021 Mai Juni Š '744 Juli August ,838 'September ,483 Oktober November Desember Tilsammen Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Spekalv Gjøkalv Tilsammen

105 I 03 Nr Tømmerfløtingen i de norske vassdrag i året Materialet til fløtingsstatistikken er som i de tidligere år vesentlig innhentet fra de enkelte fløtingsforeninger. Bare i tilfelle det i et vassdrag ikke er dannet fellesfløtingsforening eller en ikke kan få oppgave på', annen måte, blir det innhentet oppgave gjennom lensmannen i vedkommende distrikt. De detaljerte oppgaver over lenser i vassdragene blir tatt med bare hvert femte år. Siden 1940 er dog ingen ny oversikt utarbeidd. Siden 1922 er fløtingsstatistikken bygd på oppgavene over mengden av tommer innmeldt (merkt) t i 1 fl øt ing i vassdragene, mens det tidligere ble brukt oppgaver over f r a mfløtt tømmer. Samtidig med endringen i grunnlaget for statistikken ble oversiktstabellen gjort utførligere. Spesialoppgavene for de enkelte vassdrag er derimot kortet sterkt inn. Interesserte viser en derfor til de trykte rapporter som foreligger for de større vassdrag. I det skjemaet som er brukt, er spesifiseringen for stokketallet og kubikkmassen uforandret siden For de andre oppgaver har en derimot omarbeidd skjemaet fullstendig i 1939 og De økonomiske spørsmål er helt omarbeidd for å kunne gi de gjennomsnittlige utgifter ved fløtingen, hvordan disse utgifter fordeler seg og dessuten arbeidstiden i dagsverk (eller timeverk) ved lensearbeid og ved fløting. I skjemaet for 1947 har en tatt med spørsmål om antall arbeidere delt på fløting (løsfloting), sortering og båtmannskaper og oppgaver over arbeidstimer og utbetalt lønn for hver gruppe. For faste funksjonærer tas det dessuten med oppgaver over antall og lønn. Oversiktstabellen over stokketall og kubikkmasse i hvert enkelt vassdrag har vært uforandret siden Fra 1943 er dog spesifiseringen endret slik at også stokketallet for vedtømmer tas med og rubrikken over kubikkmasse i alt omfatter både tømmer og ved. Fordelingen av tømmeret mellem skurtømmer og sliperi- og celluloselast er derimot sløyfet. For årene var fløtingskvantumet oppgitt til: m m m m m m3 I 1947 var i alt innmeldt m 3 tømmer og ved til fløting. Dette er ca. 12 % over gjennomsnittet for 10 -årsperioden som er på 3.09 mill. m3, men det er bare ca. 86 % av gjennomsnittet for perioden 1886 til 1945 som er på 4.05 mill. m3. Året 1947 hadde betydelig mindre nedbør enn normalt. Snømengdene var jamt over små cg vårflommen ble derfor liten. På Sør- og Østlandet var det usedvanlig liten nedbør helt fra våren av. Sommeren ble derfor den tørreste på over 100 år. På Østlandet eg Sørlandet var det ganske korte nedbørsperioder, først i )uh eg først i september. Våren kom enkelte steder med voldsom isgang ECM. edela flotingsinnretningene og derved sinket igangsettingen av fløtingen.

106 I Trøndelag var forholdene bedre, men også der måtte fløtingen innstille på grunn av for lite vann. I tillegg til de vansker vannmangelen skaffet, hadde en på mange plasser dårlige betingelser for tørk av tømmeret på vårparten. Et snøfall i begynnelsen av april dekket tømmerveltene, og forsvant først omkring 1. mai. På grunn av de usikre vannforhold kunne fløtingen ikke utsettes i bielver og høyereliggende strøk. Følgen var stor søkkeprosent og tungtflytende tømmer. Mange steder ligger det inne store tømmermengder, og der en har fått tømmeret fram er fløtingen ofte blitt dyrere enn vanlig. Det tømmer og den ved som ble innmeldt til fløting i 1947, fordeler seg slik på de enkelte landsdeler' i relative tall: Tømmer Østlandet og Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Riket Stokker ms Ved i in Gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk innmeldt tømmer var m3 mot 0.142m3 i 1946 og i Gjennomsnitt -stokken for de siste årene ligger fremdeles atskillig høyere enn for årene Det er sannsynlig at den økte hogst av ved og vedtommer i forbindelse med den vanskelige tilgang på arbeidskraft, har fort med seg at en mindre del enn tidligere av de små, dimensjoner er blitt levert som tommer. Landsdelsvis var gjennomsnittsstørrelsen i m 3 pr. stokk flott tommer siden 1938: Østlandet og Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Riket Gjennomsnittsstørrelsen av det fløtte tømmer har gått sterkt ned i de siste 50 år. I femåret var gjennomsnittsstørrelsen av tømmeret m3 pr. stokk, i m 3, i m 3 og i i Østlandet og Oplandene omfatter fylkene Østfold, Ak3rshus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold. Sørlandet omfatter fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelag omfatter fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

107 105 Nr m3. Denne nedgang som bl. a. blir bestemt av kappingsmåten som igjen er en folge av betalings- og klasseinndeling, er også i høy grad en følge av treforedlingsindustriens utvikling. Den sterke nedgang i gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk som skjedde fra 1938 til 1939 skyldes endring i klasseinndelingen for sliperi- og cellulosetømmer. Dette er nærmere omtalt i beretningene for årene Ved endringen av skjemaet i 1939 ville Byrået søke å få bedre oversikt over fløtingsutgiftene, fordelingen av disse og den medgåtte arbeidstid ved fløtingen. Det foreligger nå oppgaver for 9 år, men for de to første år 1939 og mangler det oppgaver over utgiftene i enkelte bivassdrag. Nettoutgiften for disse år må derfor sannsynligvis økes med 3 A, 3.5 %. I enkelte mindre vassdrag er det av ulike årsaker ikke oppført utgifter til administrasjon. Eventuelt tillegg for dette er dog så lite at det er uten vesentlig betydning for den samlede gjennomsnittlige fløtingsutgift. Utgiftene til de to poster: Vedlikehold m. v. og Opprensking og nyanskaffelser er flere steder oppført under ett. Fordelingen mellom de to poster er da utført etter samme forhold som for de vassdrag hvor fordelingen foreligger. I disse 9 år har tømmermengden vært til dels betydelig mindre enn vanlig før om årene, og det har også vært til dels store vansker med vassføringen. Hvor mye dette har gjort til å fordyre fløtingen, kan en ikke uttale noe om. Det foreligger oppgaver over fløtingsutgifter for praktisk talt alt tømmer og all ved. Fløtt vedkvantum var i 1947 bare vel m 3 mot ca i 1946 og nesten i Oppgavene over utgiftene for vedfløtingen og tømmerfløtingen er for mange vassdrag slått sammen selv der de for tidligere år var holdt atskilt. Beregningene over de gjennomsnittlige utgifter for vedfløtingen i 1947 har en derfor måtte sløyfe. Utgiftene til fløting i bivassdragene er kommet med omtrent i sin helhet for de senere år. Gjennomsnittlige flotingsutgifter for hele riket i øre pr. m3 virke: År Administrasjon Arbeids- løn-. ninger ved notingen Vedlikehold, nyanskaffelser og amortiseringer Opprenskings- og utbed- rings- ig arbeider Assuranse, trygd og skatter Andre utgifter Sum Diverse inntekter Nettoutgifter For fløting av tømmer: Utgifter for enkelte bivassdrag mangler.

108 Skjemaet for oppgavene ble i år utvidd til å omfatte oppgaver over antall sysselsatte ved flotingen, deres arbeidstid, utbetalt lønn m. v. Dessuten ble det spurt etter tarifflønn for ordinær arbeidstid, overtidsbetaling og fløtingens varighet. Oppgavene er kommet meget godt inn og er godt utfylt. Det mangler oppgayer bare for 11 vesentlig mindre vassdrag. Likeså er enkelte oppgaver noe ufullstendige. For disse er det beregnet tillegg på grunnlag av forholdstall for vassdrag med fullstendige opplysninger. Rikstallene omfatter således all fløting. Tilleggene omfatter bare ca. 7 % av det samlede tømmerkvantum i fløtingen. I vedstående oversiktstabell over antall fløtere m. v. har en delt vassdragene i to hovedgrupper og hver av disse igjen i to undergrupper etter fløtingens varighet. I alt blir altså vassdragene fordelt på fire grupper, nemlig følgende: I. Vassdrag med sortering: a. Fløtingstid over 5 måneder. b. Fløtingstid under 5 måneder. II. Vassdrag uten sortering: a. Fløtingstid over 2 måneder. b. Fløtingstid under 2 måneder. I en del vassdrag er fløtingen i bivassdragene underlagt lokale flotingsforeninger. Oppgavene fra disse har en bearbeidd for seg og satt opp særskilt. Dog uten fordeling etter fløtingens varighet. En kan meddele at den vesentligste del herav faller på vassdrag med sortering hvor varigheten av fløtingen er over 5 måneder. Sammendraget viser at det i alt har vært arbeidere beskjeftiget med fløtingen i 1947 med en samlet arbeidstid av 3.5 mill. timeverk og en utbetalt lønn av vel 9.2 mill. kroner. Hertil kommer 133 faste funksjonærer med en utbetalt lønn av kroner. Av arbeiderne var fløtere i hovedvassdrag, fløtere i bivassdrag, ansatt ved sortering og 328 båtmannskaper. Oversikten viser at vassdrag med sortering og over 5 måneders varighet av fløtingen omfatter vel 3/4 av det fløtte kvantum i m 3. De har ca. halvparten av antall fløtere i hovedvassdragene og ca. 2/ 3 av utførte timeverk og utbetalt lønn for disse. Da det vesentligste av fløtingen i bivassdrag foregår i tverrelver til disse vassdrag med sortering og over 5 måneders fløtingstid framgår det hvilken dominerende betydning denne gruppe av vassdrag har for fløtingen i vårt land. Denne gruppe av vassdrag omfatter også omtrent all sortering og alle loåtmannskaper. De har således ca. 95 pst. av timeverk og lønninger ved sortering og ca. 97 pst. for båtmannskapene.

109 1 07 Nr Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn ru. v. ved fløtingen i Vassdrag med sortering Flotingstid over 5 mnd. Flotingstid under 5 mnd. Vassdrag uten sortering Flatingstid over 2 mnd. Flotingstid under 2 mnd. Alle vassdrag' Antall vassdrag Flott kvantum m Fløting i hovedvassdrag Antall arbeidere» timer Utbetalt Lorin kr Fløting i bivassdrag. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn Sortering. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn kr. kr Båtmannskaper. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn kr Sum. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn kr Faste funksjonærer. Antall Utbetalt lønn kr Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk A, 8 timer Fløting i hovedvassdrag» bivassdrag Sortering Båtmannskaper Gjennomsnittlig timelønn i kr. Fløting i hovedvassdrag»» bivassdrag Sortering Båtmannskaper Inklusive tillegg for manglende oppgaver (2.00) (2.64 ) Den gjennomsnittlige arbeidstid pr. mann er ganske kort. For vassdrag med sortering og over 5 måneders varighet av flotingen har floterne således bare 51 dagsverk A, 8 timer. I de andre grupper er den fra 22 til 27 dagsverk pr. mann og 19 dagsverk for bivassdragene. Årsaken hertil ligger først og fremst i at i de større vassdrag utføres fløtingen i de enkelte distrikter av distriktets

110 egne folk. Når fløtingen i de øvre deler av vassdraget så er sluttrensket følger ikke folkene med nedover. Nye folk overtar det videre arbeid. Ved sorteringen er den gjennomsnittlige arbeidstid mer enn dobbelt så lang. Den er således 112 dagsverk mot 51 for fløtere. For båtmannskaper er arbeidets varighet i de større vassdrag i alt 187 dagsverk i gjennomsnitt. Den gjennomsnittlige timelønn for fløting i hovedvassdragene er kr for vassdrag med sortering og over 5 måneders varighet og den stiger til kr for vassdrag med den korteste flotingstid. Det er altså stigende gjennomsnittlig timelønn ved avtagende fløtingstid. Dette kommer av at i de mindre og små vassdrag er fløtingen mer avhengig av flomtiden enn i de større vassdrag. Fløtingen må gjennomføres på kort tid for å kunne nytte flomvannet. Overtidsarbeid blir derfor vanligere jo kortere varighet fløtingen har og det er dette som oker den gjennomsnittlige timelønn. For sortering er timelønnen gjennomsnittlig kr for de største vassdrag og kr for de andre, altså noe høyere gjennomsnitt for sortering enn for fløting, mens den gjennomsnittlige timelønn for båtmannskaper ligger noe lavere, nemlig gjennomsnittlig kr for de større vassdrag og kr i gjennomsnitt for alle. Bygging av nye veier, nye og gode lastebiltyper og spredningen av sagbruksvirksomheten utover i skogdistriktene har ført til store endringer i transportforholdene og har virket sterkt på forutsetningene for tømmerfløtingen. Denne er derfor opphørt i flere vassdrag. En liste over vassdrag hvor fløtingen er opphørt er tatt inn i beretningen om fløtingen i Se Statistiske Meddelelser 1940, nr. 10 og 11. Siden er det meldt at fløtingen også er opphørt i nr. 2 b Enningdalselv, 26 Longumvann med Salterod, 28 Holdalsbekk, 29 Bjørkosvassdraget, 30 Urå, 59 Vigda og nr. 79 Voldselv og Moldeelv. For en rekke mindre vassdrag er det tvilsomt om det blir mer fløting, men de er inntil videre tatt med i oversiktstabellene. Spesialoppgaver over flotingen i 1947 for endel av de større vassdrag. Nr. 2. I Haldens vassdrag ble det i 1947 innmeldt til fløting stkr. tømmer = m3, stokker props og vedtømmer m3 og m3 kubb. Ved de forskjellige steder er det tatt inn følgende mengder fløtt last: Sagtommer m.3 Sliperi- og cellulosetommer m.3 Props m.3 Sum 1. Ovenfor Skulerud 2.» Tistedal 3. I Tistedal og ved Halden.. 4. Til Fredrikstad m. fl. steder

111 109 Nr Arets fløtingskvantum i m3 ligger ca. 17 % over gjennomsnittet for 10-årsperioden som er m3. 1. Fra østelven er det utskilt ved Skulerud lense hvorav m3 sagtømmer, m3 sliperi- og cellulosetømmer og m3 props. 2. Fra Vestelven er det utskilt ved Skulerud lense m3 hvorav 254 m3 sagtømmer, m 3 sliperi- og cellulosetømmer og m 3 props. 3. I vassdraget nedenfor de hovedlenser som er nevnt under 1 og 2 er framflott m3 hvorav m 3 sagtommer, m3 sliperi- og cellulosetømmer og m3 props. Tømmer over Otteid og Holmgil brygge er regnet med Ved Otteid ble i alt overført stokker -= m 3. Det er ikke opplyst noe om hvor mye av dette tømmer er fra svenske skoger. Ved Holmgil brygge ble det ikke overført tømmer i Heller ikke er det fløtt tømmer til Sverige ved Krogfoss. Fra Mangenvassdraget ble alt tømmer m 3 overført til Haldenvassdraget. Den nedbørfattige vinter med streng kulde, fortsatte i en uvanlig varm og tørr sommer og høst. En fikk sterk kulde like fra november. Om våren lå isen tykk på sjøene som gikk sent opp. Alt dette førte til vanskelige fløtingsforhold. Særlig i Kanalsjøene var sommeren og høsten vanskelig, sjøene frøs tidlig og en del moser ble liggende over i vassdraget. Alle fløtingsutgifter beregnet pr. m 3 og distriktsvis har vært følgende: Fra Mangenvassdraget levert i Skjervangen Ostelven til Femsjøens utløp Vestelven til»» Hovedvassdr. til»» Otteid til»» inkl. 'nosing m. v Skulerud lense til»»»»» Femsjøens utløp til Iddefjord Ore Ore Ore Ore Ore Nr. 3. Glommas distrikt. I 1947 ble i alt innmerket til fløting stokker tømmer = m 3 og stokker vedtømmer m3. Av dette var stokker tommer m3 oppgitt som privat fløting. Fra Sverige ble fløtt stokker m3.

112 Sammendrag vassdragsvis Antall stokker Glomma med bivassdrag ovenfor Rena Rena med bivassdrag Glomma med bivassdrag mellom Rena og Flisa Flisa med bivassdrag' Glomma med bivassdrag mellom Flisa og Roverud' Glomma med bivassdrag mellom Roverud og Fetsund Odalsvassdraget Mjosvassdraget (inkl. Vorma med bivassdrag) Vassdraget mellom Fetsund og Oieren 2 Nedre Glomma Tilsammen Svensk tømmer medregnet. 2 Inklusive privat floting , 1 Floting i Glomma Kubikkmeter henholdsvis » Ved avslutningen av fløtingen i Glomma 1946 lå igjen stokker. Ved slutten av fløtingen 1947 lå igjen stokker, hvorav i nedre Glomma. Etter <igeneralrapport over fløtingen i Glomma 1947» viser et sammendrag av merkeeiernes oppgaver over tømmer følgende fordeling: Stokker m3 1. Til avlevering ovenfor Fetsund » passasje forbi Fetsund » Leira » Nittelva » Nedre Glomma Ved Fetsund lense ble det i 1946 i alt behandlet stokker, hvorav ble ekspedert over Øyeren. Nedbøren sviktet helt. De små snømengder fra vinteren ga bare utilstrekkelige vannmengder, og de var slutt allerede i siste halvdel av mai. Sluttrensken ble derfor et eneste slit til vassdraget etter hvert frøs til i første halvpart av november. Tømmeret til bivassdrag der fløtingen måtte settes tidlig i gang, fikk svært dårlig tørk og hadde stor søkkeprosent. Tømmer til hovedvassdrag fikk god tørk og Hot utmerket.

113 111 Nr Flatingsomkostningene i Glomma har vært følgende pr. m3 i gjennomsnitt: Til Lillestrøm. Sarpsborg >> Fredrikstad Ore Ore Ore Ore Ore Dr ammens vassdr aget. Etter oppgaver fra Fellesfløtningforeningen og Tømmermålingen antar en at det i 1947 var innmeldt til fløting stokker tømmer -= m3 og stokker vedtømmer = m3. Tømmeret fordeler seg slik på Vassdragene: Etna og Dokka stokker, Randsfjorden og Trevatn stokker, Lomsdalselv stokker, Østre Bjoneelv stokker, Ådal og Valdres med Urula stokker, Soknadal og Randselv stokker, omkring Tyrifjorden , Snarumselv, Krødsherad og Hallingdalselv stokker, Sigdal og Eggedal stokker, Drammenselv (Vikersund til Mjøndalen) stokker, Bingselv stokker, Eikernvassdraget stokker. For 1947 er det regnet med en middeldimensjon for tømmer på 0,138 m3 og for ved på 0,0636 m3. I årene 1945, 1946 og 1947 ble det behandlet følgende stokketall ved lensene: Hadelands Vassbunn Movald hengsle Bergsjø Glesnehengslet Stenberg hengsle Etter Fellesfløtningens beretning for 1947 var det framfløtt til inntak ved brukene ovenfor Stenberg hengsle stokker og på Stenberg stokker. Snøsmeltingen begynte tidlig og gikk fort unna. Da det praktisk talt ikke kom nedbør gjennom hele sesongen ble vassføringen alt tidlig på sommeren for liten og betydelige tømmermengder ble liggende inne forskjellige steder i vassdraget, hvorav ca stokker innenfor og ca stokker utenfor foreningens område. Fløtingsutgiftene pr. tylft framfløtt tømmer til Bergsjø og Stenberg hengsler inklusive mosing og sopping har vært følgende:

114 Vassdrag Fra Randsfjordsv. (ovenfor Frogshengslet) Adalsvassdraget» Sognedalsvassdraget Tyrifjord med Henåen Hallingdal, Krøderen og Snarumselv» Sigdal og Eggedal bo Ore to Ore r-i ri ta 4,4,_, Ore tl) ;-4 Cll -1 E-4 Ore ts) 0 1 ri bo Ore ;.4 t =1 r Ore bo ;. 4 r.. E".1 Ore bo E-4 Ore r 11 $.1 E-1 Ore bo cp plm cp Ore Gjennomsnitt Numedalslågens fløtingsvassdrag. a. I Ovre Lågen - ovenfor Kongsberg - var i 1947 innmeldt til fløting stokker -= m 3. Av dette var stokker = 180 m3 vedtømmer. De gjennomsnittlige fløtingsutgifter har vært følgende i øre pr. m3 : Rode nr S b. I Nedre Lågen - nedenfor Kongsberg - var det, utenom tømmeret fra Ovre Lågen, innmeldt i alt stokker m 3. Herav var stokker = m 3 vedtømmer. Ved Lågerøen hengsle ble i alt behandlet stokker. Flaingsutgiftene for tømmer ekspedert ved Lågerøen hengsle har vært følgende: Fra 1. rode kr. pr. m » 2.»»»» 3.»»» » 4.»» » 5.»»» » 6.» )>»» Nr Skiens vassdr a get. I 1947 ble det innmeldt til fløting stokker = m 3. Av dette var stokker = m3 vedtømmer og stubb. Dessuten ble fløtt 448 m 3 ved i favnemål. Fra beretningen for fløtingen i Skiensvassdraget 1947 gjengir en følgende: a. I Bøelv eller Seljordsvassdraget ble det i 1947 innmeldt til fløting m 3 og flåtelagt stokker. Tømmeret fikk god tørk, men de helt unormale vannforhold førte til at ca m3 ble liggende inne.

115 113 Nr b. I Heddals vassdrag ble i 1947 innmeldt til fløting i alt m 3 tømmer. I dette vassdrag gjorde den usedvanlige tørkeperioden seg særlig gjeldende, da det meste tømmer var øverst i elvene. Fra 1946 lå det igjen m 3. I 1947 ble det liggende igjen m 3. C. I Tinns vassdrag ble i 1947 innmeldt til fløting m 3. Snøsmeltingen ga vann bare til en kortvarig fløting i tverrelvene. Ingen av de regulerte vannreservoarer for hovedvassdraget ble fylt. Sluttrensken var først ferdig midt i oktober m3 tømmer ble liggende inne. d. I Hjukseelv ble i 1947 innmeldt til fløting 797 m 3 og flåtelagt 695 stokker. e. I Ulefossvassdraget, Vestvannenes eller Vestfjellenes vassdrag, ble det i 1947 innmeldt til fløting stokker tømmer m3 og stykker stubb m 3. I dette vassdrag gikk fløtingen stort sett bra fordi en slapp de vanlige flomvansker. Til gjengjeld måtte en leie motorbåter til slep over de vanskeligste stcder av elven, der strømmen p. g. a. liten vassføring, var svak. Følgende oppgave viser opptellingen av sams last utenom stubb og 'akter ved Ulefossvassdragets lenser i m 3: Dalen lense , Lastein- Hanghommen 7 042, Lårdal 3 140; Hanghommen Strømstad 3 167, Strømstad Groa 7 081, Sundkilen 4 988, Sundkilen lense 7 634, Kilen lense , Groa Kårstein 2 297, Kårstein Hogga 797, Hogga Kjeldal 3 681, Kjeldal Lunde 100, Skoe lense , Eikaelven lense 7 880, Osteråen (utenfor lensa) 445, Lunde---Steinsfoss 1 064, Steinsfoss Vrangfoss 1 272, Vrangfoss Eidsfoss 319, Eidsfoss Ulefoss f. I Skiens hovedvassdrag (Nordsjø, Sauerelv og Heddalsvatn) ble det innmeldt og flåtelagt stokker m3. På strekningen Løveid Skien ble det ikke innmeldt tommer i Utenfor fellesfløtingen var det i Falkumelv stokker tømmer = m3 og stokker vedtømmer = m 3 og 448 m3 ved i favnemål. I Kilenvassdraget og Eikaelven var det innmeldt stokker = m3. Fra fiøtingsberetningen gjengis følgende utdrag av prisene for Det gjelder sammensatte priser for fløting av barket gran- og furutømmer i ore pr. m3 i 1947: Fra Heggslensa Fra Tinnå -lensa Fra Hjukselensa Fra Gvarvlensa Fra Ulefoss Fra Nordsjo Levert ved: Lensa Ulefoss Loveid ovenfor kanalen Skien ovenfor kanalen Bøle (Ekornrod) For ubarket tømmer og lauv- og vedtømmer betales tillegg. Nr. 20. I Kragerø eller Kammerfosselvens vassdrag ble det i 1947 innmeldt til fløting stokker tømmer m 3 og stokker vedtømmer _= m3, fordelt på følgende måte:

116 Tørdalsvassdraget stokker tømmer m 3 og stokker vedtømmer -= m3, Kjosenvassdraget stokker tømmer = m 3 og stokker vedtømmer -= 255 m 3, Krokenvassdraget stokker tommer = m3 og stokker vedtømmer = m3, Toke stokker tømmer -= m3 og stokker vedtømmer = 183 m 3 og i Hovedelven stokker tømmer = m 3 og 620 stokker vedtømmer m 3. Ved Børøy lense var inntatt stokker, ved Vadfoss inntatt stokker, ved Stortekst inntatt og ved Kammerfoss oppflåting stokker. Gjenliggende tømmer da fløtingen sluttet i 1947 er oppgitt til for Tørdalsvassdraget, for Kjosenvassdraget, for Krokenvassdraget. T. o. m. Tokevatn opptelt stokker inneliggende tømmer. De gjennomsnittlige fløtingsomkostninger fra de enkelte deler av vassdraget til og med Kammerfoss oppflåting har vært følgende i øre pr. m3 : Tørdalsvassdraget Kjosenvassdraget Krokenvassdraget Tokevatn Hovedelven Oppflåtingen Ore Ore Ore Ore Ore Nr. 27. I Arendals- eller N i cl elven s- vassdrag ble det i 1947 innmeldt til fløting stokker = m 3. Tømmeret fordeler seg slik på distriktene: Fyresdal stokker -= m3, Skafså, Vrådal, Nissedal og Treungen stokker m 3, Åmli stokker m 3, Gjøvdal stokker = m 3, Froland og Øyestad stokker m 3 og Landvik stokker m 3. Av tømmer er det ved Messel bom inntatt stokker og ved Asdal bom inntatt stokker. Følgende utdrag fra oversikten over fløtingsavgifter viser summen av fløtings- og reguleringsavgifter fra enkelte distrikter til Messel bom i øre pr. m3 : Ore Ore Elvene ovenfor Snarteland bom Fyrisvatn Vråvann til Tveitsund Nisserdam Åmot-Lifoss Nelaug Gjøv, øvre del Ore. Ore Ore Nr. 36. I Tovdalsvassdraget ble det i 1947 framfløtt stokker tømmer = m3 og stokker vedtømmer 940 m 3. Ved

117 115 Nr Flaksvatn bom ble behandlet stokker og ved Myra, Knarestad og Tveit bom stokker. Inneliggende last i 1947 var stokker -= m 3. Nr. 37. I Otr a ble det i 1947 framfløtt stokker -, m3 og stokker m 3 vedtømmer. Ved Strømmen bom ble utskilt stokker, ved Byglandsfjord stokker, ved Vennesla bom stokker og ved Stray bom stokker. Fra den trykte beretning gjengis følgende oppgave over fløtingsutgiftene i øre pr. m3 : Til Vennesla bom fra Sarvfoss Gyholen Gyholen Flårennen Flårennen Heknefoss Heknefoss Osestryken Osestryken Straumen Straumen Standardfoss Standardfoss Fennefoss Fennefoss Sagestolskvisla Sagestolskvisla Vennesla bom Inneliggende last i 1947 var stokker -= m 3. Nr. 61. I Nea (Nidelv) ble i 1947 innmeldt til fløting i Selbuvassdraget stokker tømmer = m3 og stokker vedtømmer m 3. Herav til hovedvassdraget stokker tømmer m 3 og stokker vedtømmer = m3, Garbergelv stokker tømmer m 3 og 190 stokker vedtømmer 21 m 3, Slindelv stokker tømmer m 3 og stokker vedtømmer m 3, Gulset elv stokker tømmer = m3 og stokker vedtømmer 121 m3, og til privatfløting i følgende elver Tømra 927 stokker = m3, Renåa stokker -= 320 m 3, Slindvatn ca stokker m 3, Selbusjøen ca stokker -= m3 og Tangvollelva stokker = m 3. Nr. 91. I Namsen ble til fløting i 1947 innmeldt stokker = m3. Av dette var fra Nordåen stokker m 3, Søråen stokker = m3, Sandøla stokker -= m 3, Namsen stokker m 3 og Meosen stokker m3. Fløtingsforholdene i dette vassdraget var bedre enn i vassdragene sønnafjells, selv om det også her var vannmangel i enkelte perioder under sesongen. Tømmermengde ved fellesfløtingen og utgifter pr. m3 tømmer levert ved firmaenes bommer i Namsos og omegn har i gjennomsnitt vært følgende: Tømmermengde i m Utgifter pr. m3 i kr

118 %, Oversikt over alle hovedvassdragene. Hovedvassdrag Timmer Stokketall Innmeldt til feting 1947 Ved og kubb I alt Fast mål i ne Tømmer Herav Ved og kubb 1946 m 3 Gjennomsnitt m Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara) b. Töckfors cl. Børja e. Vingers (Møkern m. fle) f. Rotna og Røgden g. Vurusjø h. Ljørja i. Lenglingen Rengen k. Murusjø (Nordli) Haldens Glomma Mossevassdrag 673 Nordmarkens Sørkedalens Drammensvassdrag Bremsa og Grytja Numedalslågen Farrisvann Hallevann Skiensvassdrag Herrevassdrag Bjerkeset Fossingvassdrag Kragerøvassdrag Gjerstad og Søndeled Vegårshei Nærestad (Vennevatn) Molandsvann, østre Arendals vassdrag Stikkselv og Kalvildelv Sangereidelv Fjelldalselv Ostre Vallesverbekk.. Steindalsbekk Isefjærbekk Tovdalselv Otra Manda Iselv ) * * ] Av dette rn 3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 2 Alt til Sverige. 3 Av dette m3 svensk tommer. Alt til Sverige In3 svensk tommer. Alt til Sverige m 3 ved i fa vnemål m 3 til Sverige ni3 ved i favnemål. 8 Fra Sverige ved Otteid m 3. 9 Fra S v-erige m 3. *- Ved og kubb i favnemål.

119 117 Nr Oversikt over alle hovedvassdragene forts.). Hovedvassdrag Tømmer Innmeldt til fløting 1947 Stokketall Fast mål i m 3 Ved og kubb I alt Tømmer Herav Ved og kubb 1946 m 3 Gjennom. snitt M3 41 Suldalslagen 42 Vosseelv 46 Surna 48 Soaelv Fjelna Rusteelv 49 Bergselv, Haga og Holden elv, Snildalselv 54 Rodsjoelv og Nordelv 55 Fisdalselv og Osaelv 57 Orkla 58 Børsa 61 Nea 62 Homla 63 Sordalselv og Arnevikelv 64 Stordalselv 65 Nørreelv 66 Norddalselv 67 Oldenelv 68 Bredoselv 69 Steinsdalselv 70 Storelv ell. Hofstaddalselv 71 Stjordalselv 72 Skogn og Asens vassdrag 73 Levangerelv 74 Verdalselv 75 Figga 76 Snåsa med Ogna 77 Molleelv 78 Follaelv 80 Mossa og Kaldalselv 81 Tangstadelv og Rautindelv 82 Jossundvassdr. Lauvsnesvassdr. Oksdola 83 Salsvann 84 Statlandselv 85 Argårdselv 86 Olsengelv 87 Aursunna 88 Bogna (Bonga) 89 Seevikelv 90 Vetterhuselv 91 Namsen 92 Oploelv 93 Kongsmoelv (Foldalselv) Bjørå 95 Aelv 96 Terråkelv _ * * * * , _ * * Oppgave bare for Ogna. * Ved og kubb i favnemål.

120 tst Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.) Hovedvassdrag Tømme r Stokketall Innmeldt til fluting 1947 Ved og kubb i alt Fast mål i m3 Herav I Ved Tommer I og kubb,... Gjennom snitt m m Urvolleelv Eideelv Sausvassdraget (Velfjord) Nepåsvassdraget (Velfjord) Vefsna Bjerkaelv Rog Ranaelv Beiarelv Saltdalselv Målselv Reisaelv Nordbottenelv Altaelv Tanaelv Pasvikelv * * * Sum * Ved og kubb i favnemål. i Fra Sverige 617 M3. 2 Fra Finnland 133 m3. Sammendrag Tømmer Stokker m3 Ved m3 I alt m : I. Østlandet og Oplandene (nr. 1 a h, II. Sørlandet (nr ) III. Vestlandet (nr ) IV. Trøndelagen (nr. 1 i k, 43-94) V. Nord-Norge (nr ) Riket 1947» 1946» » 1943» i årlig gjennomsnitt» »» » »» »» »» »- e » »» » » I gjennomsnitt for de 60 år fra 1886 til

121 119 Nr Arbeidslønninger 1. og 2. kvartal En skal gi en foreløpig oversikt over timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper i industri, håndverk og entreprenørvirksomhet for de to første kvartaler i Lønnsstatistikken omfatter bare de bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Lønnsbevegelsen. For de fag som fikk sine tariffer ordnet i 1946, utløp tariffene i Ved den generelle tariffrevisjon i april 1948 ble de fleste tariffer forlenget, dog slik at det ble gitt et tillegg på inntil 10 øre pr. time, til de lavest lønte som ikke utfører mer enn 25 pst. av arbeidstimene på akkord, begrenset oppad for voksne mannlige arbeidere til en samlet fortjeneste av kr pr. time i Oslo og kr pr. time for de øvrige land, for voksne kvinnelige arbeidere til henholdsvis kr og kr En skulle altså vente at den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien vil stige fra og med 2. kvartal For Papirindustriens vedkommende ble det ved Lønnsnemndas kjennelse av 5. august 1948 gitt et generelt tillegg på 10 øre pr. time, og natt-tillegget ble økt fra 10 øre til 20 øre pr. time. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i Papirindustrien vil derfor vise stigning først i 3. kvartal Tabell 1. Gjennomsnittlig timefortjeneste i kroner, voksne menn. Industri Håndverk Entreprenørvirksomhet I. kvartal » » I. kvartal » I den gjennomsnittlige timefortjeneste er medregnet timefortjeneste på tid, akkord og overtid. I kvartaler med meget overtidsarbeid, vanligvis 4. kvartal, vil dette føre til at den gjennomsnittlige timefortjeneste vil ligge noe høyere enn i kvartaler med mindre overtidsarbeid. Stone akkordoppgjør i et kvartal kan også virke til å trekke den gjennomsnittlig timefortjeneste noe opp. For ukelønnsfagene kan lønnsbevegelsen bli ujevn fra kvartal til kvartal på grunn av det vekslende antall helligdager i hvert kvartal. Arbeiderne i uke-

122 ri Cn 10 C) t-- OC CX) CC 00 Vi C4 Vi C:n 714 CC) C IC CIo C- N,±1 C C.0 Gi Ci Gi Gi Gi Ci 00 C.0 lc01 t- 0 t t-co oo fr. N CM G 0 C- CA CA c= Gi Ci Ci Gi Ci Oi C.0 C> C- CXD OC ct.5 C't 1,Ct 71, C.0 C.0 Ci Gi Ci Ci Gi Gi N CO Ct) C.0 t- C- C.- CX), ; O N Ct CC Ot SC V- 00 c= c4 c\i N Cn C- N C CM QM CM CL) -P CM CM 7t.1 C- 10 CC C.0 CS: 01 0 c\i 01 oi 00 c:3' C0 00 I-- C.- V- GC a). 7_7 6 t6d "cs N 0 CD Ct 714 itt c.0 CC) 01 C 01 C1 0 Gi 7/1,. GC Ot ; 1 (1.) 0 E C/2 CD a) -t 5 Co CXD Cg 10 CC CS: C- GC CA c\i ci) g oc,f ct GC r r r CC 00 CM ri. o zac, C Ì0 tt 0 Cet G\i O'S CY'S VS Oi C0 C- C- OC CC CZ) CC GC),4 ri o N GCC C- 71.1t- 00 OC,t4 1n OC C- cx) 0 C C 00 Ct CtC CD c\i c\i o3,-4 G.4 cy,.. oo cq (:) 00 CM E tf, "Fd z tne 110 N Ct N t-- CM GC C C G Ci 01 Ci CZ C4 C6 c.c.) 714 ri, o cm 11" C.1: CO CS: QC IC- t t Ct t-- CC) C- C't C Cg r I "c7: s I "c",d' 7 d I "c'd ) ;, ;-I ;-I Cd Pr. t- r4,-- W C,i cii -71:i,--1 cq.-.4 cfi 4,--:1 c\i. 1--: ci 1---: ac t 71., cn cn c= a-,

123 121 Nr lønnsfagene har lønn for helligdager selv om det ikke arbeides, og i kvartaler med mange helligdager blir det utbetalte lønnsbeløp relativt for høyt i forhold til antall arbeidde timer. Nedgangen i timefortjenesten fra 4. kvartal 1947 til 1. kvartal 1948 skyldes vesentlig ovennevnte årsaker. Industrien. Tabell 2 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i de forskjellige hovedgrupper i industrien. De enkelte hovedgrupper omfatter undergrupper hvor timefortjenesten kan ligge på forskjellig nivå. Under jord- og steinindustri har en i 1948 fått en ny gruppe, keramisk industri. Den nye undergruppen er dannet av bedrifter som tidligere har vært gruppert under ((Diverse bedrifter». For å kunne sammenlikne tallene for 1948 med 1947 har en satt de tall som svarer til den gamle gruppering i parentes ved siden av de nye tallene. Lønningene i de enkelte undergrupper vil det bli gjort nærmere rede for i den fullstendige årspublikasjon. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne menn er høyest i kjemisk og elektrokjemisk industri, 56 øre høyere enn i Papirindustrien hvor timefortjenesten for voksne menn er lavest. Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste i kroner, voksne menn. Eksportindustri. Gruve- og hyttedrift El. utvinning av metaller Elektrokjem. industri Papirindustri Hermetikkindustri kvartal » » » kvartal » I tabell 3 har en stilt sammen de typiske eksportindustrier. Timefortjenesten i hermetikkindustrien ligger på et relativt lavt nivå. En må være klar over at produksjonen i hermetikkindustrien er sterkt sesongbetonet, slik at lønnsbevegelsen kan bli noe ujevn. Tabell 4.Mekaniske verksteder. Alle voksne arbeidere Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere kvartal » » »

124 Tabell 5. Håndverk. Timefortjeneste i kr. Fagarbeidere, menn Hjelpearbeidere, menn kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 1. kv. 2. kv.13. kv.14. kv. 1. kv.12. kv. Polygrafisk industriogbokbinderier :. Oslo Utenfor Oslo Riket Bygningsf ag: - - Oslo Utenfor Oslo Riket i Baker- og.konditorfag: - --,-- Oslo Utenfor Oslo Riket Slakter- og polsemakerf ag: Oslo Utenfor Oslo Riket Håndverk i alt : -- - Oslo Utenfor Oslo Riket Fagarbeidere, kvinner. Hjelpearbeidere, kvinner. Polygrafisk industri og bokbinderier : Oslo Utenfor Oslo Riket Slakter- og pols e- mak er f aget : Oslo Utenfor Oslo Riket Håndverk i alt : Oslo Utenfor Oslo Riket Reviderte tall etter oversikten i Stat. Medd. nr

125 123 Nr Mekaniske Verksteders Landsforening utarbeider statistikken for de mekaniske verksteder som er medlemmer av foreningen. Tabell 4 gir disse oppgaver spesifisert på de forskjellige grupper arbeidere. Nedgangen fra 4. kvartal 1947 til 1. kvartal 1948 skyldes vesentlig akkordoppgjør ved årsskiftet. Hå'ndverk. Som tabell 5 viser blir statistikken for håndverksfagene utarbeidd særskilt for Oslo og for landet ellers, og en skiller mellom fagarbeidere og hjelpearbeidere. Både for fagarbeidere og hjelpearbeidere ligger timefortjenesten høyere i Oslo enn for landet ellers. Entreprenørvirksomhet. Statistikken for entreprenørvirksomhet utarbeides etter andre prinsipper enn lønnsstatistikken ellers. Oppgavene fordeles her på forskjellige grupper arbeidere, og en foretar også en geografisk oppdeling. Noen oppdeling etter arbeid på tid og akkord blir ikke foretatt. Som de fleste byggefagene er også entreprenørvirksomheten sterkt sesongpreget, og lønnsbevegelsen blir ofte ujevn. Tabell 6 viser at timefortjenesten ligger høyest for murere og murarbeidere. En vil imidlertid gjøre oppmerksom på at statistikken for murere bygger på et svært lite materiale slik at tallene blir usikre. Det er også store variasjoner i lønnsnivået mellom de forskjellige landsdeler. Lønningene ligger høyest på Østlandet og lavest i det Nordafjelske. Tabell 6. Gjennomsnittlig timefortjeneste i entreprenørvirksomhet. I alt Jord-, stein- og sementarbeidere Sementpussere, grovarb. Forskallere, snekkere, Murere tømmermenn Murarbeidere Andre arbeidere kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr kvartal » » » Gj.snitt kvartal » Tabell 7. I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Nordafjelske Nordland og Finnmark kvartal » » » Gjennomsnitt kvartal »

126 Malmproduksjonen. Jern- Koppermalm malm og og titanjern- -konsenstein trat Molybdénglans Rutilkonsentrat Sinkmalm og blyerts Svovelkis tonn tonn tonn : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember tonn tonn tonn : 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Dette tallet stemmer ikke med summen av må,nedstallene da 2 bedrifter på, grunn av produksjonsforholdene ikke har kunnet gi månedsoppgaver. 2 Tallet er rettet.

127 125 Nr Metallproduksjonen. ringer5 Aluminium' Ferrosilisium2 beregnet 45,/0 basis 5 Andre ferrolege- Kopper Nikkel Rujern Sink Svovel tonn tonn tonn tonn , tonn tonn tonn tonn : Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli August - September. - Oktober November - Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember C q Månedsoppgaver er ikke innhentet for Omfatter også Si-metall. Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da en bedrift ikke har kunnet gi månedsoppgaver. 5 Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet. 6 Rettet.

128 Engrosprisindeksen for desember 1948 og januar Engrosprisindeksen som for november 1948 var gikk i desember opp til og i januar 1949 ytterligere litt opp, til Fra november til desember gikk gruppene vegetabilske næringsmidler og jern og metaller og jern- og metallvarer opp 0.7 pst. - de vegetabilske næringsmidler fra til og jern og metaller og jern- og metallvarer fra til Gruppen fôrstoffer og gjødning steg 0.5 pst., fra til og animalske næringsmidler 0.1 poeng, fra til Fra desember til januar gikk gruppen jern og metaller og jern- og metallvarer opp ytterligere 0.9 pst., fra til Gruppen tekstilvarer steg 0.1 pst., fra til De andre gruppene var uforandret. Industrivarer under ett steg 0.1 pst. fra november til desember, fra til råvarer og halvfabrikata fra til og helfabrikata fra til Fra desember til januar gikk industrivarer i alt opp 0.2 pst., fra til råvarer og halvfabrikata 0.1 poeng, fra til og helfabrikata 0.2 pst., fra til Jordbruksvarer under ett steg 0.5 pst. fra november til desember, fra til de vegetabilske fra til mens de animalske var uforandret. Fra desember til januar holdt jordbruksvarene seg uforandret.

129 127 Nr Animalske næringsmidler. Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning.. Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein-, leirvarer o Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Ruder, lær og skotøy... Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks 1938 = Gjennomsnitt Sept. Okt. Nov. Des. Jan Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata Helfabrikata C I alt

130 Leveomkostningene for november og desember Indekstallet for de samlede leveomkostninger som for oktober var gikk i november ned til men steg så igjen i desember til Indekstallet for matvarer gikk ned 0.1 pst. fra oktober til november, fra til Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o. 1. falt 1.3 pst., fra til og gruppen kolonialvarer 0.2 pst., fra til Gruppen fisk og fiskeboller steg 0.2 pst., fra til De andre matvaregruppene var uforandret. Indekstallet for brensel gikk i samme tidsrommet ned 0.3 pst., fra til og posten «Andre utgifter» 0.2 pst., fra til Bekledningsposten steg 0.2 pst., fra til Fra november til desember steg matvareindeksen 0.2 poeng, fra til Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o. 1. gikk opp 1.8 pst., fra til og gruppen fisk og fiskeboller 0.2 pst., fra til Gruppen kolonialvarer gikk ned 1.2 pst., fra til De andre matvaregruppene var uforandret. Brenselsutgiftene falt 0.5 pst. i samme tidsrommet, fra til Indekstallet for bekledning steg 0.1 pst., fra til De andre gruppene var uforandret.

131 g); CO t- cs) Ot 4 ci Lc..oc c, CO.-,,, cq,, CO t-,, 0-, ci r4,14 ci ut GC C CO r.,, cq,, cy.z t-- c.0 C:n C3i 1L-.: C.6 GC) u GO C) CO,, GA,, 1 29 CO QD Ot et ut C),f t-,, C9 GC G9 c5 ci o6 1-4 t-4 ci ci (5 ui,i.1 vi c: Jr-,.. cq,t,t1,,,,,,,,,, eq a> c>.. 0..;..:.) a> CO QD 0C CO t--4 ci ci c-: Q),-, cq,f,-1,, 10 CC 0 10 C7: G,i 6 c: QD F., ot,ti,,,, CO 1---:,t 10 c.:,f cq cq,--, CA ut Ot ei lc: v.. Ica C) 00 t ci <5 < ci 1---: 16 r t- c),-, ct 10 C G9 cl,-, cq 0 10 tr. Ct N 0 10 oc; i-:i c: CA r- c),. = 10 QD 09 GA,, cq 10 N ei c: o e-a f. o bo o o rb4 p-i Nr. 1-2.,-*, W CO t- 09 Cn a; t: Vi 06 t0 co c) CO,-1,, GA,, Ot t- Cn Ot C) r-: ci o6 lc GC C) CO,-1,-1N.-1 N t- t- Cn Cr; 1-4 ci o6 1.0 co c, CO r...i r. Cq...I C) CD oc ed t: 10 ut C) C) ci,4 ci ci -14 cq to co `7h,--i C 1 tr o0 cr) CO,,,i; ci 6 o6 r-,--i CO -7?,,,,,-.1 F.,,14 a) et G9 Co ci 6 c5 Cn,-IC ed 10,--t.--,,-1,-1 r-i QD la GO 1--: ci c; ci.--i,--( CO to 4\1 r r-i,-i,f cc,-, ut C) et t- oi ei csi) ui,-, o co, to CO CO CI,, ci -7?,, N 6 10,--1 GO ci lo r`i ut,--, 4 o 10 cl C) C9 t- 09 CA Cn CO ci,..:1 cs 4-4 ci t-4 cq r- c),. cm lo cc 09 Gq,, cq,, C). Oot G,1 GC G9 oo,t; ,f CO t-4 N10 0,-1Cn 10 c.0 N cq,-, Gq r-1 ""' 0 QD t- GO N 00 C\1 Qo cs6 6 ci 4 CO r-: cq 10 o,-- cn lo co N Cq,..1 GA,, C).,0 ut 00 CO,, 09 CO,f t- GA a) GC GC ci cci ui o6 16 ui ci cm 10 c) oo c.c) 1--- to G 1 Cl r., C) '''t 00 tr 7-, t- ut Ei L---: N 0 cc.) o "" "-I 10 C't r4 ci N QD CO CO ui ci,m t f o t:lo Ce rn r. rt:$ ;- o ;-1 cc o 2,1,:, w...; W,..,,,-; 1:4, C) ut 10 t- ut,t' C.) o6,4 o6 ci 7t1 cq to (x),-.4 cq t--- CD CD 0I 1C) Cr. 10 GO 0 Q6,4 t--: C) -14 cq e> co, Cl c- C) c:,,..-, ed t- ut Ot C) o6,4 r--: ci Gq 10 GO etl...i CA t- OC)Cetet c- xo. cn c). CO-CC) cs:-.; (zn,t, cq ez oc 14,--1N c- Cq CD 00 10,f ut 4D C) ci p.--; c.c.) ci,i4 cl to oo trir-1n1n t- CO CO t- cc c- co c),4 cli o6 00 csd CI cr) G\1 r. 10 0,f 00 '.7 CM C...) 0", Q) ci ui o6 ui P--, 10, CO CO C9 cq,f o,-, 0 C Ct tr. I-: ei ai ei P-1 c> it. CO CO cq csd Cl cq -,f r. 41 Cto cq CO -7? cc -1.1 ut Ot C) t- cn C9 c.c.) ui ci ui -4 C9 CD CD 10,-, CO CO 09 ut C9 G9 `re r-i CO c- c> r-i t--.--; ei 6 ci co c),. lo COCO N,t,f r. r. C) C),-1 t- cc.) 16 6 t-4 0, o p--, El, dicydn CO,, C) t- CD c= CD c- r-: c;,-; r4 00 c- c.c) CO r. CI r. tip ev) ;..4 a) a), te, fil ;...4_, cp 0 g,4 *,,,,,--,..,._.,... p. i r.-4.4-,c, al a) Ci 73,.4, 0 0 g Q. 0.. tsi g k0.c1),-,,-,.,111 F. $..i. r. 7,1 rbtl,, C3' bp ;. Cie i.;,,, q..., -.4 E to ; P., a).--, ci,.. 73' a) F... o : bo o g a) -7.rd o cs) 0? ) 11. ts) cd '-' '42 'r-,c) cd Cqt21 00 c- oi -,14 10 N 10 ut 4 cz 10 C\1,-1 00 r-... cn CO p ct --. r,., o..., '"',... --),..- 1 (0 C- 10 c..0 CO r.- 00 CO t- t- a) QD t- I. ci t-4 ui cs5 vi ui ci 0) 10 (C) 00 CO C. 10 Cq Gq r. CD tr.,, -714 lo c= ct 10 CO,f tr. cq cc, C) C) ci ci vi 4 ei c: ei (5-, la C) GC cc) t- ut cq cl,...1 c) -7? oo r-,...4 C) a) ut c.0 CO a) t- CO,-, t- 10 a) Ot Ot ci Q6 ui CO ui cc; 4 cn c.c, t- ut C909,, G) el.i 00 t-,-i 0 tr. 10 C7) CO 0 COc> t-- co cc, oo oo cas ei c. 1-Ci 16 Cr3 im -li o) oo cc tr. 10 N N P-1 0 ',I.' 00 N,-1 C) QD ut ut CO CO,f CO G9 t-,14 QD 00 GC ci 4 ui,-=', ui "Li ci m -,14 o cc c N N,.-1 C. ',J.( X Cr. r. 00 Crz,f Cn C),f Ot cq,..1 CD 00 CO,i4 00,-..1 ei ei ei 4 6' 6 CO c'n CD 0 = C.0 10 Ir.. ' m.4 10 di 10 "7i1,f 10,4 c5-; Ot QD 10,f C7) C ut cf) 7i4 c\i Cr, t- lo -7? 10 10,-1 G9 C) C) cri,4 C) GO QD,f Cq CO c) c) cs3 C'q C:t cc),t t- 00 t- t-- cc; 4,.C) Cn,ti o6 6 Cn 00 IC.711 COCO,b1 tto.. Ca 4:2 cd 4:2,W 0...., `,1..._......,..,,...,, ce.,..,..sz rcs 4,_, ) E.., 0 1> c..,...i., F o al to0..,,, : :, 7:1 omm r.... 0,..40..g a) pil 0 cp r) ,...,, 1/41 0 to bp P 0 bo ct p.m a) o,..,g, P.. - o. g g o o >, 0 Pf4 g 1.4 0,L1 bf 0 0 (X) ZaO o o C.0 0 F. C) rr. to 00 0 CD CZ gz 0 0 rn o 0 bo ca bo 0 g 0 0 7g rg E el) 4.2 tif) 0 0 r. 0 bo0 bp 0 0 c> r-4 42 *. bo 0 O 0 4' o bo O Oa) gi =ND g

132 Tabell 2. Priser i små salg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Gjen- DOMsnitt 1938 Mengdeenhet Juni 1948 IJuli 1948 Aug Sept Okt Nov Des Stigning fra 1938 til des A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek.. Kg - * høyrygg * bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek - - *» bryst - -» spekalv, forpart - -» * bakpart - Sauekjøtt, ferskt, stek -» forpart - * bog Kjøttdeig, alminnelig - K arbonadedeig Middagspølser, ferske - røykte Skinkestek - Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - - saltet,»» - Torsk, nyslaktet sløyd, uten hode saltet - 64 Hyse (kolje), fersk, nyslaktet * røykt _ 90 Sei, nyslaktet _ 55 - sløyd, uten hode - 50 Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) - 88 Sild, fersk (ikke småsild) - 57 Spekesild, norsk, 10/12 stk. pr. kg - 87 Klippfisk, Møre Sørlandet Uer, saltet - 63 Fiskeboller, prima 'ho 1 Mjølk, nysilt, i løst mål * på flasker - skummet Kondensert mjølk, usukret. Smør, meierismør - fjellsmør Margarin, høyeste prisklasse. - billigste Ost, norsk sveitser, imit - gauda geitmysost B. G nøkkelost H 30 - kumysost - pultost i Stek med knoke. 2 Bryst. boks Liter. 'fikbogks Ore Ore i Ore i Ore i Ore I Ore Ore i i Ore J Pst ± 40.5 ±

133 131 Nr. 1-2 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juni 1948 Juli 1948 Aug Sept Okt. Nov. Des Stigning fra 1938 til des Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemjøl, finsiktet Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk Havremjøl, norsk, finsiktet Potetmjol, superior ell. likn.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede... - Byggryn, hele, norsk formaling - Risengryn, prima - Makaroni pr. pk. à 1/ kg. 1/4 kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter - Bonner, brune Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke- Kakao, norsk Te Sirup Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) fl. Pilsnerøl-»- Selters-*- B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5-liter Kull, husholdnings- 100 kg Koks nr. 2 3 Granved, hel, 60 cm lang.. Mf - hogd Bjørkeved, hel, CO cm lang.. grovhogd o :

134 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Glennomsniff 1938 Juni 1948 Juli Aug. Sept Okt Nov Des Stigning fra 1938 til des C. Bekledningsartikler og skotøy. Blatt kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk monstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx... Arbeidsskjorte ( blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretroye, trikotasje av ull Herrebenkleer, - Herretrøye, - makko.... Herrebenklær, -».. Dametrøyer, trikotasje av makko, str 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull. fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-traders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore I Ore Ore Ore I Ore I Ore Ore I Ore I Pst. M Stk Kg Stk » Par Stk Par Stk Par Stk Par Stk. i

135 133 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Stigning fra 1938 til des Herrefetticerstovler, plugget Boksk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 Par» -»- -»- dame» 39» Gummisko, grå, nr. 32» Herrekalosjer, alm. svarte norske...» Damekalosjer -» * Halvsåling og flikking av: herresko.» -»- --4-damesko.» Ore Ore Ore Ore I Ore Ore I Ore Ore I Pst D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt -»- -»- dobbelt.. Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bredt og 190 cm lang Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, delkk etoyskap, bord og 6 stoler) Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk, 70 cm Budalstol, umalt, uten arm Kjøkkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, uten skuff Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang Norsk aluminium kasseroller med ører nr. 4002, 28 cm, 8 I Norsk aluminium kaffekjele nr. 418, 20 cm, Galvanisert bate, 12-torns Aluminiumspann nr. 21, 16 cm, 3 1 Inoksyd. gryte, 28 cm i diameter. Jøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm Galvanisert koksboks nr. 7 Husholdningsvekt, 10 kg, nr Bordkniver, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft Spiseskjeer, rustfritt stål sølvplett 20 gr Alm. glatte. hvite steintoytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter Alm. glatte, hvite steintøykopper» ølglass uten stett Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr. 3 Øks, Mustad nr. 12, med skaft Hammer, husholdnings-, alm. størrelse Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Soda Lut Alminnelig karbad Hårklipping, herre - dame Barbering Rettet. Stk » » » Í Dusin t Stk Kg Liter

136 Detaljomsetningen.' Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gj.snitt av månedstallene i 1938 = I 1948 ci) av.0 31, t; o i4 4 rca Riket i alt I215I l Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa B. Nytelsesmidler Bekledning og tekstilvarer A. Klær og tekstilvarer.. 1. Metervarer, bånd o. a. 2. Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy Isenkram og husgeråd 2 1. Isenkram og sportsart 2. Steintøy og glassvarer Diverse i De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hoved-indekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i «Bedriftstelling i Norge 1936.» 2 De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer

137 135 Nr , , Apnede konkurser og akkordforhandlinger og Åpnede konkurser Rikt Heerav. etter 44 akkordforh I alt. 142 Byer Bygder Riket Aksje" J Byer selskap Bygder Åpnede akkordforhandlinger. Riket I alt. Byer. Bygder Riket. Aksje- Byer selskap. Bygder Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer Gj.snitt A. Selvstendige næringsdrivende Bygder / Andre AIS Andre ) Industri, gruver og håndverk Bygder / A/S Andre Byer J *IS Andre Gj.snitt ) Gårdbrukere, skogeiere, gartnere, småbrukere 1) Handel m. v Byer 4) Skipsfart og hvalfangst ) Privatbanker ) Sparebanker 1 7) Andre selvsten - dig næringsdrivende B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere C. Ukjent stilling ) Omfatter bare den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer, vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o. I. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveier o. I. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. 1. Meierier og ysterier horer derimot under industri.

138 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private aksjebanker. Nov. I Juli Aug. Sept. Okt. Nov. De rapporterende banker har ca. 98 % av forvaltningskapitalen banker banker banker banker banker banker Aktiva. Kassebeholdning på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Fordringer ph innenl. aksjebanker» sparebanker» andre banker s s uten]. banker nostro»» bro Debitorer i utenlandsk mynt Statsveksler Ihendehaverobligasjoner o. likn Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler (inkl. rekambio) Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Diverse debitorer, kassekreditt Utenlandske veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygn. eller aksjer i fast eiendom Inventar Overtatt fast eiendom Egne aksjer i egen besittelse Omkostninger I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre debetposter kr kr kr kr kr kr Passiva. Aksjekapital Fond Udisponert overskudd Ansvarlig lånekapital Ikke hevet utbytte Innskudd fra almenheten på anfordr.» termin» s» s oppsigelse.. I regning med Norges Bank»»» aksjebanker» s» sparebanker»» andre banker»»» utenl. banker nostro bro Kr editorer i utenlandsk mynt Lån i Norges Bank» aksjebanker»» sparebanker Rediskonteringer innenlands» utenlands Aksepter, egen regning» andres regning Postremisser Adv. sjekker, inkasso, diverse kreditorer Løpende remburser Pantegj. i bankbygn. el. overt. fast eiend.. Renter, diskonto m v I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre kreditposter Bevilget kassekreditt Utnyttet

139 De rapporterende banker har ca. 78 % av forvaltningskapitalen Sparebanker Antall Oslo 3 Østlandet Byer 12»---- Bygder 34 Oplandet Byer 3» Bygder 17 Sørlandet Byer 14» Bygder 12 Vestlandet Byer 9 Bygder 25 Trøndelag Byer 5» Bygder 10 Nord-Norge Byer 5» Bygder 8 I alt Byer 51 Bygder Nr Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra storre sparebanker. Nov. Juli Aug. Sept. Okt. Nov banker 157 banker banker banker 157 banker 157 banker Aktiva kr kr kr kr kr kr. Kassebeholdning på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Innest. i og i regn. med aksjebanker »»»»»» sparebanker »»»»» andre banker »»» utenlandske banker Statsveksler Ihendehaverobligasjoner Aksjer Pantobligasjoner Veksler Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Kassekreditt og andre utlån Faste eiendommer og inventar Konto for omkostninger m v Andre debetposter Passiva. Egne fond Innskudd: anfordring termin» sp.vilk. og 6 mndr. oppsigelse I regning med Norges Bank 1) innenl. aksjebanker >> sparebanker» andre banker» utenl. banker Egne lån og rediskonteringer Andre kreditorer i løpende regning Postremisser og adviserte sjekker Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Bevilget kassekreditt Utnyttet» Geografisk fordeling av innskuddene ved utgangen av måneden. Sept kr Okt kr Nov. I Private 1948 laksjebanker kr Oslo Østfold Buskerud Vestfold Hedmark 1 Opland Telemark 1 Agder f Vestlandet Trøndelag} Nordland Troms Ant Sept. J Okt i kr kr kr Nov I alt I alt

140 Kap. Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større Budsjettår Bevilget I budsjett Juli-juni Juli-jan. Juli. Aug. 1. Ordinær skatt på formue og inntekt. 2. Tilleggskatt på formue (Ekstraord. form. skatt) 3. Skatt på inngangspenger 4. Særskilt skatt på inntektsstigning 5. Arveavgift 6. Motorvognskatt 7. Tollinntekter 8. Laste- og fyravgifter 9. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 10. Brennevinsomsetnings -avgift. 11. Skjenkeavgift 12. Brennevinstilvirkingsavgif t. 13. Olavgif t 14. Sjokolade- og sukkervareavgift. 15. Tobakkstempelavgift 16. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin. 17. Omsetningsavgift av visse varer. 18. Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. 19. Fyrstikkavgift 20. Krisetilleggsavgift på brennevin og vin Krisetilleggsavgift på øl 22. Krisetilleggsavgift på tobakksvarer 23. Veiavgifter 24. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 25. Avdrag ph utestående fordringer J- 1947/48 i 1948/49 J 1947/48 I 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 f 1947/48 I 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 J 1947/ /49 J 1947/ /49 J 1947/48 i 1948/49 J 1947/ /49 J 1947/ /49 I 1947/ /49 J 1947/ / / /49 J 1947/ /49 I 1947/48 I 1948/ / / / / / /49 J 1947/ /99 J 1947/ /49 I 1947/48 i 1948/49 J 1947/ /49 I 1947/ / U Sum Statsbanene, overskudd Postverket, overskudd Telegrafverket, overskudd /48 I 1948/49 j 1947/48 I 1948/49 J 1947/ /49 J 1947/48 i 1948/ ± ± ' Tabellen er utarbeidd etter f or eløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp -avrundet - som (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter. ' Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.

141 139 Nr inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver. 1 Regnskap Sept. Okt. I Nov. Des. Jan. I Febr. I Mars April I Mai I Jilni ± ± ± ± ± ± ± 235 ± ± s i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap og 2012 som viser henholdsvis fa inc Juli-november. 4 Juli-desember. Tallet er rettet etter oppgave fra Finansdepartementet.

142 Telegrafverket. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter... Antall telegr. (i 1000) til innlandet. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Postverket. Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg. *---- Overskudd * Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg. * Overskudd» Måneder Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov ' ) 53i V J i Salg av gal i 1947 og 1948 i forskjellige klasser.' Inntil 2.50 volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol ' Fra volumpst. alkohol Des Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter i 1947 og Alminnelig brennevin Januar Hl Hl Hl Hl Hl Hl Liter it 100 pst Liter k 100 pst. 0 Februar Mars April Mai Juni. Juli. August. September Oktober November Desember I alt Oppgavene gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige fabrikkene. Gjær- og sulfittsprit 1947 Liter it 100 pst Liter it 100 pst Etylleter 1947 Kg Kg grupper kvantum levert fra

143 141 Nr Boker. Statistisk Sentralbyrås bibliotek. Tilvekst oktober-desember Aarhus universitet. Vejledning for det økonomiske studium ved Aarhus universitet. Aarhus, s. Alliance nationale contre la dépopulation. Paris. Compte rendu des trois journées pour l'étude scientifique du vieillissement de la population. Paris, b Amonn, Alfred. Grundsätze der Finanzwissenschaft. Bern, b. 1. Anderson, W. A. A study of the values in rural living, pt. 1. Ithaca, N. Y s. Andersson, Ivar. Arbetsstudier. Sthm s. Aschehougs leksikon, b. 10. Oslo, Aukrust, Odd, Bjerve, J. P., Frisch, Ragnar. A system of concepts describing the economic circulation and production process. Oslo, s. Balogh, T. Studies in financial organization. Cambridge, s. (National institute of economic research. Economic and social studies VI.) Baster, A. S. J. The little less, an essay in the political economy or restrictionism. Lond s. Bernham, James. The managerial revolution; what is happening in the world. N. Y s. Bertenius, Bertels:son. On the problem of poliomyelitis, an epidemiological-statistical study. Lund, s. Beveridge, Lord. Voluntary action, a report on methods of social advance. Loud s. Blemsted, Karl. Norge, folk og erhverv. Kbh s. Bliek, J. de. Bevolkingsadministratie. Arnhem, s. Bowerman, Walter G. Studies in genius. N. Y s. Bresciani-Turroni, Costantino. Einf iihrung in die Wirtschaftspolitik. Bern, s. Brochmann, Diderik. Streiflys over sjofronten. Oslo, s. Byen vår; glimt av Oslo gjennem 900 år, red. Kai Hagen. Oslo, s. Casparsson, Ragnar. LO under fem årtionden. Sthm b. 2. Chr. Michelsens institutt for vitenskap og åndsfrihet. Havana charter. Pakt for den internasjonale handelsorganisasjon. Bergen, s. Churchill, Winston S. The second world war. Lond b. 1. Clark, G. N. The wealth of England from 1496 to Lond s. Clark, John Maurice. Social control of business, 2 ed. N. Y s. Collectivist economic planning, critical studies on the possibilities of socialism, ed. by F. A. v. Hayek. Lond s. Committee for economic development. Marketing committee. N. Y. American industry looks ahead. A business estimate of postwar markets for manufactured goods. N. Y s. Committee for economic development. Research and policy committee. Taxes and the budget: a program for prosperity in a free economy. N. Y s. Crum, William Leonhard og Schumpeter, Joseph A. Rudimentary mathematics for economists and statisticians, 2. impress. N. Y s. Damalas, B. V. Monnaie et conjoncture. Paris, b. 1. Danmark. Indenrigsministeriet. Udvalg vedr. statens forhold til byggeriet Betænkning. Kbh , b Danmark. Landbrugsraadet. Landbrugets produktion og økonomi. Kbh s.

144 ,,...rd Dehem, Roger. Emploi et revenus en économie ouverte, théorie et application A, l'évolution belge et britannique de 1919 A, Louvain, s. Duddy, E. A. og Revzan, D. A. Marketing, an institutional approach. N. Y s. Durand, John D. The labor force in the United States N. Y s. Evang, Karl. Offentlig helsearbeid. Oslo, s. (De sosiale trygder, h. 2.) Evans, G. H. Business incorporations in the United States N. Y s. Fisher, R. A. og Yates, Frank. Statistical tables for biological, agricultural and medical research, 3 ed. Lond s. Food and agricultural organization. Conference. 3. sess. Geneva, Report. Wash s. Foreningen til Bestums vel. Bestum. Oslo, s. Forente stater. Department of social sciences. Raw materials in war and peace. N. Y s. Forente stater. Department of state. Economic cooperation with Norway under public law th Congress; agreement between the United States and Norway. Wash s. Forente stater. Department of state. European recovery program. Commodity reports including manpower. Wash s. Forente stater. Federal reserve system. Board of governors. Banking studies. Wash (reprint 1948). 496 s. Forente stater. Federal trade commission. The copper industry. Wash s. Forente stater. Federal trade commission. Distribution methods and costs. Wash Pt. 1, 3-9. Forente stater. Federal trade commission. The sulphur industry and international cartels. Wash s. Forente stater. Foreign relations committee. Senate. The European recovery program. Basic documents and background information. Wash s. Forente stater. Social security administration. Analysis of recent group annuities supplementing retirement benefits under old-age and survivors insurance, by Weltha van Eenam. Wash s. Frankrike. Bureau de documentation minière. tudes des gîtes minéraux de la France. Les phosphates de chaux sédimentaires, par Lucien Cayeux. Paris, b. Frankrike. Bureau de statistique et d'études financières. La fortune nationale. Paris, s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Le marché mondial du coton. Paris, s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Mémento économique la Palestine. Paris, s. Fredriksstad handelsstands forening. Fra fortid til fremtid. Fr.stad, s. Fristrup, Børge. Island. Kbh s. Fællesforeningen for Danmarks brugsforeninger Kbh s. Gade, Hans. European harbour pilot and loading places for oil tankers in the world, 7 ed. Copenhagen, s. Gandil, Chr. utg. Moderne liberalisme. Kbh s. Gide, Charles et Rist, Charles. Histoire des doctrines économiques, 7 ed. Paris, s. Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms. Oslo, s. Good, Carter V. A guide to colleges, universities, and professional schools in the United States. Wash s. Greenwood, Major. Medical statistics fr-em Graunt to Farr. Cambridge, s. Griinbaum, I. Kapitalismens økonomi. Kbh s.

145 143 Nr Hammond's new world atlas. Garden city, N. Y s. Hoigård, Einar. Pedagogisk statistikk i grunntrekk. Oslo, s. Heimann, Eduard. History of economic doctrines, an introduction to economic theory. Lond s. The Heller committee for research in social economics. University of California. Quantity and cost budget for dependent families or children, prices for San Francisco, Sept Berkely, Cal s. The Heller committee for research in social economics. University of California. Quantity and cost budgets for three income levels, prices for San Francisco, Sept Berkely, Cal s. Helgesen, Hjalmar. 150 års arbeiderreising i andre land. Oslo, s. Helkett, C. Opgørelse af den skattepligtige indkomst til staten, oversikt over her i landet gældende ret og praksis, 4. udg. Kbh s. Henius, Frank. Dictionary of foreign trade, 2 ed. N. Y s. Holmsen, Andreas. Eidsvoll bygds historie. Oslo, b. II, h. 5. Industrial future of Great Britain, a series of lectures arranged by the University of London and the Institute of bankers. Lond s. Institut de science économique appliquée. Paris. Le revenu national. Paris, b. 5. Institut international d'agriculture. Les grands produits agricoles. Compemdium international de statistiques Rome, s. International conference of labour statisticians. 6. Montreal The sixth international conference of labour statisticians. Summary of proceedings. Geneva, s. International conference on safety of life at sea. Lond Final act of conference with annexes including the international convention for the safety of life at sea. Land s. International labour conference. 29. Montreal Record of proceedings. Montreal, s..international labour conference. 32. Geneva Report 4/1. Application of principles of the right to organise and to bargain collectively. Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 6/1. Labour clauses in public contracts. Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 7/1. Protection of wages. Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 9/1. Vocational guidance. Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 10/1. Revision of the fee-charging employment agencies convention, Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 11/1. Migration for employment. Geneva, s. International labour office. Housing and employment. Geneva, s. (Studies and reports. New ser. nr. 8). International labour office. Labour-management co-operation in United States war production, a study of methods and procedure. Montreal, s. International labour office. Permanent migration committee. 2. sess. Geneva, s. (Studies and reports. New ser. nr. 10.) International labour organisation. Coal mines committee. 2. sess. Geneva, Record. Geneva, s. International labour organisation. Petroleum committee. 1. sess. Record. Geneva, s. International labour organisation. Petroleum committee. 2. sess. Report 1-4. Geneva, b.

146 International labour organisation. Textiles committee. 1. sess. Record. Geneva, s. International labour organisation. Textiles committee. 2. sess. Report 1-3. Geneva, b. International timber conference. Marianske Lazne Report. Wash s. Jewkes, John. Ordeal by planning. Lond s. Jonassen, Olof. Göteborgs handel och industri. Goteborg, s (Meddelanden från Handelshögskolan i Göteborg. Geografiska instituticnen, nr. 27.) Juvkam, Ola. Trekk av utskiftningsverkets historie. Oslo, s. Kloster, Knut Utstein. Oversjøisk trampfart. Oslo, s. Koht, Halvdan og Skar, Sigmund. Fridom og lov i norsk historie og litteratur. Oslo, s. Kurtz, Albert K. og Edgerton, Harold A. Statistical dictionary of terms and symbols. N. Y s. Kuczynski, R. R. Demographic survey of the British colonial empire. Lond b. 1. Landbruksdepartementet. Forsknings- og forsøksutvalget. Innstilling. Oslo, b LaPierre, Richard T. Sociology. N. Y s. Larsen, Karen. A history of Norway. N. Y s. Laski, Harold J. Communist manifest; socialist landmark. Lond s. Lester, Richard A. og Shister, Joseph, editors. Insights into labor issues. N. Y s. Lindahl, Erik og Herz, Ulrich. Penning- och kreditväsenet. Uppsala, s. Lorentzen, Bernt. Bergenserne bygger. Bergen, s. Lunden, Mimi Sverdrup. Den lange arbeidsdagen. Oslo, s. Madsen, Th., Holm, Johs. og Jensen, K. A. Studies on the epidemiology of tuberculosis in Denmark. Copenhagen, s. (Acta tuberculosea scandinavica, suppl. VI.) Meade, James Edward. Planning and the price mechanism, the liberal-socialist solution,. Lond s. Mering, Otto von. The shifting and incidence of taxation. Phil s. Milbank memorial fund. N. Y. Postwar problems of migration. N. Y s. Mises, Ludwig von. Planned chaos. N. Y s. Mohr, Anton. Syd-Amerika, inntrykk og studier, 3. utg. Oslo, s. Myint, Hia. Theories of welfare economics. Lond s. National bureau of economic research. N. Y. Cost behavior and price policy. N. Y s. National education association and the Committees on studies and awards of Pi Lambda Theta. Women in the professions, a wartime survey. Berkely, Cal s. Neumark, Fritz. Theorie und Praxis der modernen Einkommenbesteuerung. Bern, s. Nogaro, Bertrand. La monnaie et les systèmes monétaires, 2 ed. Paris, s. Norges eksportråd. Norway, survey of exports and economic developments. Oslo, s. Norges grossistforbund. Norsk engroshandel. Oslo, s. Norges krig , h. 7, 8. Oslo, Norsk konversasjonsleksikon Kringla heimsins, 2. utg. Oslo, b. 1. Norsk-russisk ordbok, h. 6. Oslo, Norske tesktilfabrikanters hovedforening. Norsk tesktil, red. Sigurd Grieg. Oslo, b. 1. O'Brien, George. The phantom of plenty. Dublin, s. Olsen, Anker Kr. Follum gjennem 75 år. Oslo, s.

147 145 Nr Ormestad, M. De sosiale trygder. Historikk og grunnprinsipper. Oslo, s. (De sosiale trygder, h. 1.) Otterström, Edith. Delinquency and children from bad homes. Lund, s. Ouren, Tore og Somme, Axel. Varer og veier i verdenshandelen i mellemkrigstiden. Oslo, s. Pearson, E. S. The application of statistical methods to industrial standardisation and quality control. Lond s. Pedersen. Jørgen. Fuld beskjeeftigelse og økonomisk tryghed samt andre afhandlinger. Kbh s. Pigou, A. C. Income, an introduction to economics. Lond s. Political and economic planning. Lond. The British fuel and power industries. Lond s. Portugal. Instituto nacional de estatistica. Subsidios para a hist6ria da estatistica em Portugal. Lisboa, b. 2. Ramer, Torsten. The prognosis of mentally retarded children. Kbh s. (Acta psychiatrica et neurologica, suppl. XLI.) Robinson, Joan. Essays in the theory of employment. Oxford, 1937 (reprint 1947). 190 s. Röpke, Wilhelm. Civitas humana, en månniskovårdig stat. Sthm s. Sabroe, Axel S. Forestry in Denmark, 2 ed. Copenhagen, s. Schreiner, Johan. Pest og prisfall i senmiddelalderen, et problem i norsk historie. Oslo, s. (Norske videnskapsakademis avh. Hist.-Filos.kl. 1948, no. I.) Segertedt, T. T. Social control as sociological concept. Uppsala, s. Selekman, Benjamin M. Labor relations and human relations. N. Y s. Sentralkomiteen for okt arbeidseffektivitet. Aktuelle økonomiske problemer. Oslo, s. Silberner, Edmund. The problem of war in nineteenth century economic thought. New Jersey, s. Silverstolpe, G. Westin. Svenskt nåringsliv i tjugonde seklet, 6. uppl. Sthm s. Simonnees, Olav. Firmaet Ed. B. Giertsen 100 år. Bergen, s. Simonsson, Nils. Vår levnadsstandard for och nu. Och framdeles? Sthm s. Sjögren, Torsten. Genetic-statistical and psychiatric investigations of a west Swedish population. Copenhagen, s..(acta psychiatrica et neurologica, suppl. LII). Skade, Rigmor. Danmark under krigen. Økonomiske foranstaltninger i aaret Kbh s. Smith, T. Lynn. Population analysis. N. Y s. Smith, T. Lynn. The sociology of rural life, rev. ed. N. Y s. Southard, Frank A. The finances of European liberation with special reference to Italy. N. Y s. Stamp, Josiah. The national capital and other statistical studies. Loud s. Stolz, Gerhard. Tollunioner. Bergen, s. (Utg. av Chr. Michelsens institutt for vitenskap og åndsfrihet.) Storbritannia. Technical advisory committee. (Reid-committee.) Coal mining, report. Lond s. Den store krigen, h. 17. Oslo, Stortinget. Regjeringen og hjemmefronten under krigen. Oslo, s. Støylen, Andreas. Separasjon og skilsmisse etter norsk rett, 2. utg. Oslo, s. Sverige. Handelsdepartementet. Svenskt långtidsprogram /53. Sthm s. (Statens off. utredn : 45.) Sverige. Jordbruksdepartementet. Betänkande inom jordbruk och skogshandtering. Sthm s. (Statens off. utredn : 49.)

148 %.11, d Sverige. Ortoped- och vanförevårdssakkunniga Betånkande med utredning och forslag rörande ortoped- och vanförevårdens organisation. Sthm s. (Statens off. utredn : 41.) Sverige. Socialvårdskomitteen Utredning och forslag angående lag om obligatorisk arbetslöshetsförsåkring. Sthm s. (Statens off. utredn : 39.) Sverige. Statens sjukhusutredning Betånkande IV. Synpunkter och forslag rörande sinnessjukvården. Sthm s. (Statens off. utredn : 37.) Sverige. Statsbidragssakkunniga for hålso- och sjukvården Betånkande angående statsbidragssystemet for den slutna kroppssjukvården. Sthm s. (Statens off. utredn : 48.) Tennfjord, Finn. F. N.'s økonomiske og sosiale råd. Bergen, s. (Utg. av Chr. Michelsens institutt for vitenskap og åndsfrihet.) Terborgh, George. Illusionsteori i ekonomiska politiken? Stagnationsdoktrinen i kritikens skårseld. Sthm s. Thionet, Pierre. Méthodes statistiques modernes des administrations fédérales aux Etats- Unis. Paris, s. Toyne, S. M. The Scandinavians in history. Lond s. The Twentieth century fund. N. Y. Report on the Greeks, findings of a Twentieth century team which surveyed conditions in Greece N. Y s. United nations. Department of economic affairs. Public debt N. Y s. United nations. Economic commission for Europe. Committee on industrial development and trade. Report. N. Y s. University of Minnesota. Industrial relations center. Local labor market research. Minnepolis s. Wakefield, Harold. New paths for Japan. Lond s. Weiller, Jean. Problèmes d'économie internationale. Paris, s. Whitaker, T. K. Financing by credit creation. Dublin, s. Whittlesey, C. R. National interest and international cartels. N. Y s. Wiesener, G. Barnevernet i Norge, en oversikt. Oslo, s. Wright, David McCord. The economics of disturbance. N. Y ] 5 s. Zeuthen, F. Social sikring. Kbh s. Offisiell statistikk. Argentina. Direcci6n general de estadistica y censos. Anuario estadistico. Commercio exterior Buenos Aires, Australia. Bureau of census and statistics. Oversea trade and customs and excise revenue Canberra, Ny Sør-Wales. Government statistician. Statistical register , pt. 5, 6, 7, 1946/47, pt. 1, 2. Sydney, Queensland. Government statistician. Year book Brisbane, Sør-Australia. Government statist. The statesman's pocket year book Adelaide, Belgia. Institut national de statistique. Annuaire statistique Brux Institut national de statistique. Annuaire statistique agricole Brux Institut national de statistique. ' Démographie Brux

149 147 Nr. 1-2., Institut national de statistique. Estimation de la production agricole. Rendement des récoltes , Brux Institut national de statistique. Relevé officiel du chiffre de la population Brux Institut national de statistique. Statistique criminelle Brux Institut national de statistique. Recensement agricole et horticole Brux Institut national de statistique. Résultats du recensement des emblavures d'hiver et du bétail Brux Institut national de statistique. Statistique de finances communales Brux Institut national de statistique. Statistique judiciaire Brux Brasil. Institut brasileiro de geografia e estatistica. AnuArio estatistico Rio de Janeiro, Servico de estatistica economica e financeiro. Comércio de cabotagem Rio de Janeiro, Servico de estatistica economica e finan,ceira. Comércio exterior , b. 5, , b. 4-5, , b. 2-4, , b. 2, 1946, b. 1. Rio de Janeiro, Servico de estatistica economica e financeira. Movimento banchrio Rio de Janeiro, Canada. Dominion bureau of statistics. Annual report of hospitals Ottawa, Dominion bureau of statistics. Annual review of employment and payrolls Ottawa, Dominion bureau of statistics. Canada's international tourist trade, prel. estimates of tourist expenditures 1947 and rev. statistics Ottawa, Dominion bureau of statistics. Canadian national railways Ottawa, Dominion bureau of statistics. Canadian pacific railway Ottawa, Dominion bureau of statistics. Chart book of employment and payrolls in Canadian industries, 2 ed. Ottawa, Dominion bureau of statistics. Estimate of forest production, operations in the woods Ottawa, Dominion bureau of statistics. Motor carriers, freight-passenger Ottawa, Dominion bureau of statistics. National accounts. Income and expenditure Ottawa, Dominion bureau of statistics. Physical volume of inventories in certain manufacturing and mining industries, Jan to April Ottawa, Dominion bureau of statistics. Production of poultry and eggs Ottawa, Dominion bureau of statistics. Report on the rubber industry Ottawa, Dominion bureau of statistics. Shipping report Ottawa, Dominion bureau of statistics. Statistics of dairy factories Ottawa, Dominion bureau of statistics. Summary review of the gold mining industry Ottawa, Dominion bureau of statistics. Survey of incomes in the medical profession in Canada in 1939, 1944, 1945 and Ottawa, Dominion bureau of statistics. Trade of Canada 1947, b. 2. Ottawa,, National harbours board. Annual report Ottawa, Ceylon. Registrar general. Report on vital statistics Colombo, 1948.

150 Columbia. Direction nacional de estadistica. Antioquia, estudio geografico, economico y social. Bogota, Costa Rica. Direction general de estadistica. Boletin de exportacion San José, Cuba. Comision nacional de propaganda y defensa del tabaco habano. Resumen analitico de las exportaeiones de tabaco Habana, Curacao. Nederland. Departement can overzeesche gebiedsdeelen. Statistiseh jaaroverzicht van Curacao 's-gravenhage, Danmark. Danske statsbaner. Aarsberetning 1947/48. Aarhus, Statistiske departement. Arbejdsløsheden Kbh Statistiske departement. Ejendoms- og personbeskatningen 1947/48. Kbh Statistiske departement. Elektricitetsværkene 1946/47. Kbh Statistiske departement. Færdselsuheld Kbh Statistiske departement. Statistisk aarbog Kbh Dominikanske republikk. Direccion general de estadistica. Estadistica de los accidentes de transito terreste Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica de los accidentes del trabajo Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica de suicido Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica del salario en Ciudad Trujillo, noviembre Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica demografica Ciudad Trujillo, Direecion general de estadistica. Importacion Ciudad Trujillo, Direcion general de estadistica. Sacreficio de ganado Ciudad Trujillo, Egypt. Statistical administration. Annual statement of foreign trade Cairo, Finnland. Postsparebankstyrelsen. Postsparebanken Helsinki, Statistiska centralbyrån. Dödlighets- och livslängdstabeller Helsinki, Statistiska centralbyrån. Sparbankstatistik Helsinki, Statistiska centralbyrån. Statistisk årslook Helsinki, Tullstyrelsen. Sjöfart Helsinki, Helsingfors stads drätselkontor. Stadens räkenskaper och bokslut Helsingfors, 1948 Helsingfors stads tekniska verk. Arsberättelse Helsinki, Alpo hälsovårdsnämnd. Berättelse Abo, Forente stater. Bureau of the census. Census of agriculture 1945, vol. 2. Wash Bureau of the census. Cotton production and distribution 1946/47. Wash Bureau of the census. Current population reports, consumer income. Wash Bureau of the census. Fats and oils Wash

151 149 Nr Bureau of the census. Governmental revenue Wash Bureau of the census. State finances 1947/2. Wash Bureau of internal revenue. Statistics of income 1942/2, 1943/2. Wash Federal communications commission. Statistics of the communications industry. Wash Fish and wildlife service. Alaska fisheries. Summary Wash Fish and wildlife service. Alaska fishery and fur-seal industries Wash Fish and wildlife service. Canned fish and byproducts Wash Fish and wildlife service. Fisheries of the great lakes and border lakes Wash. 1948? Fish and wildlife service. Japanese fisheries production Wash Fish and wild life service. Pacific coast fisheries Wash Fish and wildlife service. Packaged fish Wash Fish and wildlife service. South Atlantic and Gulf fisheries Wash Interstate commerce commission. Summary and analysis of accidents on steam railways Wash National office cf vital statistics. State and regional life tables Wash National office of vital statistics. Vital statistics of the United States 1945, pt. 2. Wash Treasury department. Annual report of the Comptroller of the currency Wash Women's 'bureau. Earnings cf women in selected manufacturing industries Wash Frankrike. Direction des mines. Statistique de l'industrie minérale 1945, vol. Paris, Institut national de statistique et des études économiques. Résultats statistiques d'une enquête sur la propriété batie dans les communes rurales: Normandie, Nord, Sud. Paris, India. Department of commercial intelligence and statistics. Statistical abstract for British India 1936/ /41. Calcutta, Statistical institute. Tables based on y-sample, census of India West Bengal. Delhi, Iran. Administration générale des douanes. Statistique annuelle du commerce extérieur 1947/48. Teheran, Irland. Department of agriculture. Annual report of the Minister for agriculture 1939/40-43/44, 1946/47. Dublin, u. a. Island. Bunadarfélagi. Skyrsla urn nidarstödur bureikninga Reykjavik, Hagstofa. Manntal à Islandi 1703, h. 17. Reykjavik, ltalia. Direzione generale dell'industria e delle miniere. Relazione sul servizio minerario e statistica delle industrie estrattive Roma, 1947.

152 Istituto centrale di statistica. Statistica dell'istruzione superiore Roma, Istituto nazionale delle assicurazioni. Relazioni del consiglio di amministrazione e del collegio dei sin.daci Roma, Jamaica. Bureau of statistics. Summary census tables for the British Honduras Kingston, Japan. Supreme commander for the allied powers. Annual changes in population of Japan 1. Oct Oct u. s Kina Maritime customs. List of lighthouses, light-vessels, buoys, beacons, etc. on the coast and rivers of China Shanghai, Maritime customs. The trade of China 1947, vol. IT. Shanghai, Marokko. Service de la documentation économique. Lexique de l'économie marocaine Rabat, Mosambik. Reparticao técnica des estatistica. AnuArlo estatistico Lourenco Marques, Nederland. Centraal bureau voor de statistiek. Belastingdruk in Nederland 1946 en Utrecht, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de sammenstelling der Nederlandsche koopvaardijvloot en van de scheepsrampen s'gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de scheepvaart van Nederland op het buitenland Utrecht, Haag. Bureau voor statistiek en voorlichting. Statistisch jaarboek Haag, Norge. Poststyret. Norges postverk Oslo, Rikstrygdeverket. Industriarbeidertrygden Oslo, Rikstrygdeverket. Syketrygd Oslo, Statistisk sentralbyrå. Arbeidslonninger Oslo, Statistisk sentralbyrå. Jordbruksstatistikk Oslo, Statistisk sentralbyrå. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning Oslo, Statistisk sentralbyrå. Kommunevalgene og ordførervalgene Oslo, Statistisk sentralbyrå. Kriminalstatistikk Oslo, Statistisk sentralbyrå. Norges private aksjebanker og sparebanker Oslo, Statistisk sentralbyrå. Statistisk årbok Oslo, Bergen. Helserådet. Årsberetning Bergen, Drammen. Statistiske kontor. Statistisk oversikt for Drammen Drammen, Oslo kommunes statistiske kontor. Folketallet i Oslo og Aker etter folketellingen pr. 3/ Oslo, Oslo kommunes statistiske kontor. Statistisk årbok Oslo, Stavanger. Helserådet. Melding om sunnhetsforholdene Stav Ny Seeland. Census and statistics department. Statistical report on the agricultural and pastoral production 1946/47. Wellington, 1948.

153 151 Nr Polen. Glowny urzad statystyczny. Statistics of education 1945/ /47. Warszawa, Portugal. Comissao central de pescarias. Estatistica das pescas maritimas Lisboa, Instituto nacional de estatistica. Anuario demografico Lisboa, Instituto nacional de estatfstica. AnuArio estatistico das contribuicoes e impostes Lisboa, Instituto nacional de estatistica. Estatistica da educacao Lisboa, Instituto nacional de estatistica. Estatistica da organizacao corporativa Lisboa, Instituto nacional de estatistica. Estatisticas financeiras Lisboa, Skottland. Home department. Criminal statistics Edinburgh, Registrar general. Annual report Edinburgh, Spania. Direccion general de aduanas. Estadistica del comercio exterior Madrid, Instituto nacional de estadistica. Estadistica de proprietarios de fincas rusticas de Espana Provincia de Santa Cruz de Tenerife. Madrid, St or britannia. Customs and excise department. Annual statement of the trade of the United Kingdom 1946, vol. I, 2, 3. Lond Home office. Criminal statistics 1946, Loud Home office. Offences relating to motor vehicles Lond Lord chancellor's department. County courts branch. Civil judicial statistics Loud Ministry of agriculture and fisheries. Sea fisheries, statistical tables Lond Ministry of fuel and power. Statistical digest Lond Sveits. Eidg. statistisches Amt. Pferde-Rindvieh-und Schweinebe.stand Bern, Eidg. Steuerverwaltung. Eidg. Wehrsteuer 1945: Kanton- Genève, Nidwalden, Schwyz, St. Gallen, Ticino. Bern, Zolldepartement. Statistique du commerce suisse. Rapport annuel 1947/2. Bern, Basel-Stadt (Kanton). Statistisches Amt. Steuerstatistik Der Aufbau und die Besteuerung von Ein.kommen und Vermögen der natiirlichen Personen im Kanton Basel- Stadt. Basel, Sverige. Generalpoststyrelsen. Postverket Sthm Jarnvagsstyrelsen. Allman jarnvagsstatistik Sthm Kommerskollegium. Industri Sthm Kommerskollegium. Sjöfart Sthm Kommerskollegium. Sveriges varuinförsel från olika lånder Sthm Medicinalstyrelsen. Allman halso- och sjukvård Sthm Riksgaldskontoret. Årsbok 1947/48. Sthm Riksrakenskapsverket. Utdrag ur rikshuvudboken 1947/48. Sthm

154 Socialstyrelsen. Löne,statistisk årsbok Sthm Statistiska centralbyrån. Årsbok for Sveriges kommuner Sthm Statistiska centralbyrån. Fiske Sthm Statistiska centralbyrån. Folkräkningen 1945, II/2-3. Sthm Statistiska centralbyrån. Statistisk årsbok Sthm Telegrafstyrelsen. Telefon och telegraf och radio 1946/47. Sthm Vattenfallsstyrelsen. Statens vattenfallsverk Sthm Overfältveterinären. Veterinärvård vid armén Sthm Göteborgs stads statistiska byrå. Statistisk årsbok Goteborg, Stockholms stads statistiska kontor. Arbetslöshetshjälpen Sthm Sor-Rhodesia. Department of statistics. Report on the census of industrial production Salisbury, Director of census. Report on the census of population held on 6. May Salisbury, u. a. Medical director. Report on the public health Salisbury, Tsjekkoslovakia. Ståtni iirad statisticky. Commerce extérieur 1947/1. Praha, Tyrkia. Office central de statistique. Annuaire statistique Ankara, Office central de statistique. Statistique du commerce extérieur 1946 et 1947, pt. 2. Ankara, Tyskland. Sowjetische Besatzungszone. Statistisches Zentralamt. Volks-und Berufszähl -ung vom 29. Oktober 1946, B. 1. Berlin, Bayern. Statistisches Landesamt. Die Flüchtlinge in Bayern. Ergebnisse einer Sonderzählung aus der Volks-und Berufszählung vom Okt München, Bayern. Statistisches Landesamt. Statistisches Jahrbuch München, U n g am. Statisztikai hivatal. Hungary's foreign trade in figures Budapest, u. a. Statisztikai hivatal. Annuairé statistique Budapest, Venezuela. Direccion general de estadistica. Estadistica mercantil y maritima Caracas, Osterrike. Wien. Statistisches Amt. Statistisches Taschenbuch der Stadt Wien Wien, Serie publ i ka,sjo 'ter. Aust-Agder fylkestingsforhandlinger Tvedestrand, The author's and writer's who's who & reference Guide Lond Belgia. Institut national de statistique. Rapport sur l'activité Brux Bergens museum. Årsberetning Bergen, Britannica book of the year Chicago, The British fisheries manual and directory Lond

155 153 Nr. 1- Danmark. Arbejds- og fabriktilsynet. Beretning Kbh Danmark. Finansministeriet. Statsregnskab Kbh Danmark. Ministerudvalg for økonomi og forsyning. Danmarks nationalbudg t for Kbh Danmark. Statens bibliotektilsyn. Dansk tidsskrift-index Kbh Dansk eksportkalender Kbh Direktoratet for arbeidsløshetstrygd. Beretning. Arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd i Norge inntil 7. mai Arbeidsløshetstrygden fra 7. mai 1945 til 1. juli Oslo, Finans- og tolldepartementet. Tollavgifter 1948/49. Oslo, Finnland. Sjøfartsstyrelsens statistiska och registerbyrå. Finlands handelsflotta Helsinki Finlands bank. Årsbok H.fors, Fiskeriinspektøren. Årsmelding om ferskvannsfisket Oslo, Food and agriculture organization. National progress in food and agriculture programs Wash Food and agriculture organization. Report of the Director-General to the FAO conference 1946/47, 1947/48. Wash Food and agriculture organization. State of food and agriculture, a survey of world conditions and prospects Wash Food and agriculture organization. Timber statistics Geneva, Food and agriculture organization. Yearbook of fisheries statistics Wash Food and agriculture organization. Yearbook of forest products statistics Wash Foreningen til fremme av fiskeriet i Oslofjorden innenfor Drøbak. Beretning Oslo, Forente stater. Civil service commission. Official register Wash Forente stater. Department of state. Twenty-fifth report to Congress on lend-lease operations, March through June Wash Forente stater. The President. The midyear economic report. July 30, Wash Glasgow. Medical officer of health. Report Glasgow, Hedmark fylkestingsforhandlinger Hamar, Helsingfors stads statistiska byrå. Kommunalkalender H.fors, Hvalfangstkommiteen. International whaling statistics 1948, b. 19. Oslo, 1948, Institut mathématique de l'académie serbe des sciences. Publications, tome 1-2. Belgrade, International bank for reconstruction an development. Annual report Wash International monetary fund. Annual report of the executive directors 1947/48. Wash Kierulf, Carl. Håndbok over norske obligasjoner og aksjer 1948/1-2. Oslo, Kjøbenhavn. Den alm. brandforsikring for landbygninger. Beretning og regnskap 1947/48. Kbh Kjobenha -vn. Overborgermesteren. Staden Kjøbenhavns regnskaber og beretning om kommunens anliggender 1946/47, I-II. Kbh Kjøbenhavns brandforsikring. Beretning 1947/48. Kbh Komiteen for internasjonale sosialpolitiske saker. Den økonomiske og sosiale utvikling verden over Årsoversikt fra generaldirektøren for det Internasjonale arbeidsbyrå. Oslo, 1948.

156 154 Landbruksdirektøren. Årsmelding 1941 og 1942, tillegg L. Oslo, Landbruksdirektøren. Årsmelding 1945, tillegg D. Oslo, Landsbanki Islands Reykjavik, Landsskogstakseringen. Taksering av Norges skoger. Vestfold fylke. Revisjonstaksering Oslo, Landslaget for reiselivet i Norge. Styrets beretning 1947/48. Oslo, Lloyd's register of shipping. Statistical summary of merchant vessels of 100 tons and upwards totally lost, broken up & c Lond Losfondet og bidragsfondet. Statistiske opplysninger vedk. losvesenet samt utdrag av regnskapene 1946/47. Oslo, Nobestiftelsen. Sthm. Les prix Nobel en Sthm Nordiske skogkongress. 6. Oslo Nordiske skogkongress, Norge Oslo, Norges geologiske undersøkelse. Skrifter nr Oslo, Norges rederforbund. Beretning 1947/48. Oslo, Norges teknisk-naturvidenskapelige forskningsråd. Årsberetning 1947/48. Oslo, Norges tekniske høgskole. Beretning Tr.heim, Norges tekniske høgskole. Høgskolens biblioteker 1944/45-45/46. Tr.heim, Den Norske husflidsforening. Beretning 1947/48. Oslo, Det Norske skogforsøksvesen. Meddelelse nr. 35. Elverum, Norwegian export review Oslo, Næringsøkonomisk forskningsinstitut. økonomi, h Oslo, Opland fylkesting Lillehammer, Oslo. Universitetet. Årsberetning Oslo, Oslo arbeidskontor. Årsoversikt Oslo, Paper and pulp makers Gothenburg, Riksadvokatembedet. Oppgave over behandlede og gjenstående landssviksaker 1/ Oslo, Rogaland fylkestingsforhandlinger Stav Samkjøringen. Beretning og regnskap Oslo, Schweizerische Gesellschaft fiir Statistik und Volks -vvirtschaft. Schweizerische Bibliographie fiir Statistik und Volkswirtschaft 1945/46-46/47 Bern, Kgl. Selskap for Norges vel. Melding om verksemda Oslo, Sjøfartskontoret. Norsk sjøulykkestatistikk Oslo, Skibsfartens arbeidsgiverforening. Beretning 1947/48. Oslo, Social work year book N. Y Sogn og Fjordane fylkesting Leikanger, Sosialdepartementet. Om vedtak på den 30. internasjonale arbeidskonferense i Genève Oslo, Statens ernæringsråd. Annual report from Norway to the Food and agriculture organization Oslo, Stavanger museum. Årbok Stav Stockholm. Kgl. biblioteket. Utländskt statistisk o. d. tryck förvarvat av Sveriges off. bibliotek Sthm Stockholm. Stadskanselliet. Kommunalkalender Sthm Storbritannia. Chamber of shipping. Annual report Lond Storbritannia. The Chancellor of the exchequer. Financial statement Lond Storbritannia. The Comptroler and auditor general. Trading accounts and balance sheets Lond

157 155 Nr Storbritannia. Interdepartemental committee on social and economic research. Guides to official statistics no. I: Labour statistics. Lond Storbritannia. Treassury. Finance accounts of the United Kingdom Lond Storbritannia. Treasury. Financial secretary. United Kingdom balance of payments 1946 to Lond Storbritannia. Export promotion department. Overseas economic surveys, Belgium, Brazil, British East Africa, Egypt, Iran, Switzerland, Turkey, United States, Canada. Lond Svenska flottledsförbundet. Arsbok Sthm Svenska.vattenkraftföreningen. Vattenkraftutbyggnaderna i Sverige. Alstringen och f orbrukningen av elektrisk energi Sthm Sverige. Konjunkturinstitutet. Konjunkturlaget hösten Sthm Sverige. Lantbruksstyrelsen. Berättelse Sthm Sverige. Lantbruksstyrelsen. Berättelse Over svenska smörprovningarnas verksamhet Malmö, Sverige. Lantbruksstyrelsen. Räkenskapsresultater från svenska jordbruk 1946/47. Norrtälje, Sverige. Riksförsäkringsanstalten. Yrkesinspektionens verksamhet Sthm Sverige. Riksräken.skapsverket. Budgetredovisning 1947/48. Sthm Sor-Trondelags fylkestingsforhandlinger Tr.heim, Telemark fylkestingsforhandlinger Porsgrunn, Torgdirektøren. Oslo. Beretning Oslo, Troms fylkestingsforhandlinger Tromso, Trondheim sporvei. Årsberetning 1947/48. Tr.heim, United nations. Department of economic affairs. Balances of payments Geneva, Uppsala. Universitetet. Katalog. Høstterminen Uppsala, Utenriksdepartementet. Norge. Kalender Oslo, Vest-Agder fylkestingsforhandlinger Kr.sand, Vinterlandbruksskolen. Beretning Oslo, Who's who in America Chicago, The world of learning, 2 ed Lond Nye publikasjoner. Norges postverk (N. O. S. X 157.) (159 sider.) Postverket befordret 541 mill. sendinger i 1947 mot 549 mill. året før. Av nedgangen faller ca. 7 mill. på blad og tidsskrifter. Inntektene utgjorde 81.7 mill. kr. i terminen mot 69.8 mill. kr. i foregående termin. Utgiftene Ate fra 66.3 mill. kr. til 78.5 mill. kr. mens overskuddet gikk ned fra 3.5 mill. kr. til 3.2 mill. kr. Ved utgangen av 1947 var det poststeder, dvs. 35 flere enn året før. Personalet økte samtidig med 304 til

158 Publikasjonen, som er utgitt av Poststyret, inneholder bl. a. statistiske oppgaver over trafikken ved de enkelte poststeder og over personale, driftsinntekter og utgifter m. v. i de enkelte postdistrikter. I tekstavsnittet finnes en mengde opplysninger om forskjellige sider av Postverkets virksomhet. Industriarbeidertrygden (N. O. S. X 164.) ( sider.) Denne publikasjonen er utgitt av Rikstrygdeverket. I den tekstlige innledning redegjøres for trygdens omfang, ytelser og premier. Deretter følger en rekke tabeller og noen grafiske framstillinger som bl. a. gir en oversikt over trygdens utgifter (belastning), godkjente ulykker og tapte arbeidsdager. I belastningstabellen gis oppgaver over årsverk, premieinntekt, belastning og tapte arbeidsdager m. v. for hver enkelt yrkesgruppe i årene I siste år, 1945, omfattet trygden vel bedrifter. Den hadde en premieinntekt på 12.7 mill. kr. og en belastning på 7.7 mill. kr. Det var godkjente ulykker, hvorav 101 med døden til følge. Vel 2.6 mill. arbeidsdager gikk tapt som følge av ulykker. Kriminalstatistikk 1945 og (N. O. S. X 166.) (54 sider.) I 1945 og 1946 var henholdsvis og personer straffbare for vanlige f orbryt elser. For pris- og rasjoneringsovertredelser (inkl. forbrytelser mot utførselsforbudet) var tallene henholdsvis og Tallet for vanlige forbrytelser var i 1945 betydelig lavere enn på mange år, noe som for en stor del skyldes. minsket effektivitet i straffeforfølgningen umiddelbart etter frigjøringen. P. g. a. landssvikoppgjøret ble også mange vanlige saker forsinket, slik at en del av sakene fra 1945 først ble avgjort i Pris- og rasjoneringsovertredelsene viste en sterk nedgang fra toppåret 1944, da personer var straffbare for slike overtredelser. Også tallet for f ors eelser viste en sterk nedgang i 1945, mens det i 1946 steg til det dobbelte. Drukkenskapsforseelsene økte fra i 1945 til i Motorvognforseelsene økte samtidig fra til Publikasjonen inneholder detaljert statistikk over straffelte og påtaleunnlatelser i saker om forbrytelser og forseelser som er behandlet av den ordinære påtalemyndighet. Videre gis det oppgaver over pådømte herreds- og byrettssaker og lagmannsrettssaker. Overtredelser av pris- og rasjoneringslovgivningen og pådømte saker ved prisrettene og prislagmannsrettene er også behandlet. Norges kommunale finanser i regnskapsåret (NO. S. X 167.) (337 sider.) Statistikken over Norges kommunale finanser bygger på de regnskapsutdrag som Statistisk Sentralbyrå mottar fra de enkelte kommuner. En stor

159 157 Nr fordel for dem som skal gjøre bruk av statistikken, er det at en fra og med regnskapsåret har fått felles regnskapsforskrifter for by-, herreds- og fylkeskommunene. Tabellene er nemlig nå, i motsetning til tidligere, blitt ensartet for de tre slags kommuner. I regnskapsåret var kommunenes samlede utgifter etter nettooppstilling mill. kr., hvorav mill. kr. var driftsutgifter og 61.1 mill. kr. kapitalutgifter. Av de samlede utgifter hadde bykommunene 51.2 /, herredskommunene 40.2 A og fylkeskommunene 8.6 %. Siden foregående regnskapsår viste de samlede utgifter en stigning ph 9.2 %. Driftsutgiftene steg med 8.9 % og kapitalutgiftene med 12.3 %. Kommunenes driftsinntekter etter nettooppstilling oversteg i driftsutgiftene med 33.6 mill. kr. Fra Finnmark mangler oppgaver for For herredene har en derfor brukt oppgavene for For byene mangler oppgaver også for dette år. For fylkeskommunen har en benyttet driftsbudsjettet for og balansekonto pr. 30. juni I den omfangsrike tabellavdeling finner en bl. a. sammendrag av kommunches og statens samlede nettoutgifter og nettoinntekter for året Dermed får man en samlet oversikt over hele det offentlige samfunns utgifter og inntekter, en «alminnelig finansstatistikk». Til sammenlikning har en tatt med tilsvarende oppstillinger for de to foregående regnskapsår. I regnskapene for de enkelte kommuner er inntektene og utgiftene spesifisert bare på hovedkapitlene og de viktigste underkapitler, mens en finner en mer detaljert spesifisering i regnskapssammendragene for de store grupper av kommuner (herreds-, by- og fylkeskommuner). Utdrag av havnekassenes regnskaper for finnes i en egen tabell. De samlede inntekter utgjorde 13.8 mill. kr., mens utgiftene var på 13.6 mill. kr. Overskuddet for alle kassene under ett utgjorde vel 194 tusen kroner. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni (N. O. S. X 168.) (51 sider.) Publikasjonen innledes med en tekstlig oversikt over hovedresultatene av tellingen pr. 30. juni 1947 sammenholdt med forrige års telling. Deretter følger en tabellavdeling med oppgaver for hver enkelt herredskommune, bykommune og fylkeskommune. De felleskommunale elektrisitetsverks gjeld og kontantbeholdning m. v. er satt opp i en egen tabell og ikke tatt med i oppgavene for de enkelte interesserte kommuner. Statistikken viser at kommunenes samlede lånegjeld var mill. kr. pr. 30. juni 1947 mot mill. kr. ett år tidligere. Gjelden var m. a. o. steget med 74.2 mill. kr. I foregående budsjettår da kommunegjelden viste oppgang for første gang siden 1926, var stigningen 34.4 mill. kr. Den samlede forvaltningsgjeld pr. 30. juni 1947 var 56.5 mill. kr. hvorav 39.9 mill. kr. var manglende premiereserve til de kommunale pensjonskasser.

160 Den samlede kontantbeholdning, dvs. kassebeholdning, postgirotilgodehavende og bankinnskudd, var mill. kr., hvorav mill. kr. var bankinnskudd. Av kommunenes samlede verdipapirbeholdning på mill. kr. (etter børsverdi eller antatt verdi) var 66.3 mill. kr. ihendehaverobligasjoner, 19.8 mill. kr. aksjer og 24.2 miii. kr. pantobligasjoner. Skattestatistikken I (N. O. S. X 170.) (579 sider.) Skattestatistikken utgis i særskilte hefter for hvert fylke etter hvert som vedkommende skatteinspektør sender inn det nødvendige talimateriale til Statistisk Sentralbyrå. Når endelig statistikken for alle fylker foreligger, blir de 18 hefter samlet i ett bind med en innledende oversikt for hele riket. Det er denne samlede skattestatistikk for budsjettåret som nå foreligger. Skattelikningen for budsjettåret bygger på inntekten i kalenderåret 1945 og formuen ved utgangen av samme år. For hele riket utgjorde den antatte formue ved kommuneskattelikningen (inkl. bankinnskudd) 14,2 milliarder kr., dvs. en oppgang p 19.5 % siden forrige år. Den antatte inntekten økte med 2.9 % og utgjorde nesten 4.6 milliarder kr. De samlede utliknede direkte skatter utgjorde vel mill. kr. for budsjettåret mot knapt 993 mill. kr. året før. Kommuneskattene ble utliknet med mill. kr. og statsskatten med mill. kr. I publikasjonen gis det detaljerte oppgaver for hver kommune og hvert fylke. Statistisk-økonom isk oversikt over året I 948. (N. O. S. X 171.) (121 sider.) I sluttordet l denne publikasjon heter det bl. a. at året 1948 var et godt år for Norge, realøkonomisk sett. Det var en stor økonomisk aktivitet. Selv med et mindre importoverskudd enn i forrige år resulterte den høyere sysselsetting og økte produksjon i en større tilgang av varer og tjenester enn i 1947 eller noe førkrigsår. Hvorvidt kjøpepresset er blitt mindre i løpet av året, er det ikke mulig å si med sikkerhet. Selv om den prekære valutasituasjon en hadde i begynnelsen av 1948 delvis ble avhjulpet ved Marshallhjelpen, er hovedproblemet i vår økonomi i dag å skape balanse i utenrikshandelen. Foruten en tekstlig framstilling av den økonomiske utvikling ute i verden og på de forskjellige områder av den norske økonomi inneholder publikasjonen en fyldig tabellavdeling med norske og enkelte utenlandske økonomiske data for en årrekke tilbake. De viktigste serier er også vist i grafisk framstilling. Publikasjonen er utarbeidd i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet i Stortinget.

161 Underdirektør: 1. kontor: 2. kontor: 3. kontor: 4. kontor: 5. kontor: 6. kontor: 7. kontor: 8. kontor: 9. kontor: 159 Nr Statistisk Sentralbyrå. A. Byråets organisasjon. Arbeidet i Byrået er nå ordnet slik: Statistisk årbok, industristatistikk, Byråets administrasjon. Befolkningsstatistikk, medisinalstatistikk, rekrutteringsstatistikk, folkeregistrering. Jordbruksstatistikk. Skogstatistikk og meieristatistikk. Handelsstatistikk. Skipsfarts- og annen transportstatistikk. Prisstatistikk, alkoholstatistikk og rettsstatistikk. Lønnsstatistikk og annen sosialstatistikk. Statistikk over statens og kommunenes finanser, skattestatistikk, og valgstatistikk, Norges inndeling. Redaksjon av Statistiske meddelelser og av Statistisk-økonomiske oversikter. Konjunkturstatistikk. Biblioteket. Beregninger av nasjonalinntekten, bankstatistikk. 10. kontor: Folketellingskontoret (midlertidig). Husholdningsundersøkelse (midlertidig). Lønnstelling (midlertidig). Fiskeritelling (midlertidig). Representativ bedriftstelling i varehandelen (midlertidig). B. Bevilgning til Statistisk Sentralbyrå Utgifter (kap. 853). 1. Lonninger: a) Det faste personale kr b. Ekstrapersonalet C. Overtidsarbeid Kontorutgifter 3. Trykking 4. Ymse 5. Ekstraordinært: a. Folketelling kr b. Husholdningsundersøkelse c. Fiskeritelling d. Jordbrukstelling e. Lonnstelling kr Utgifter i alt kr Inntekter. Tilbakebetalinger fra andre statsinstitusjoner (kap. 2282) kr Ymse publikasjoner (kap. 2652)» Inntekter i alt kr

162 C. Byråets personale pr. 31. desember 1948.' (I rekkefølge etter når [Direktør: Arne Skaug, perm.] Underdirektør: Antoni H. Skøien Byråsjefer: [Einar Storsteen, perm.] Eilif Gjermoe (6. kontor). Julie E. Backer (1. kontor). Paul Bar ca (2. kontor). Andreas Mitsem (8. kontor). Signy Arctander (7. kontor og lønnstelling). Arne L. Aaseth (3. kontor). Kåre Of st ad (5. kontor og Folketellingskontoret). [Kaare Petersen (9. kontor), perm.] Odd Aukrust, kst. (10. kontor). [Øyvind Sundsbø, kst. (Fiskeritelling og repr. bedriftstell. i varehandelen).] Erik Botheim, fung. (4. kontor). Konsulenter: Morten Magnus (midlert.). Otto Chr. Hiorth (midlert.). Hovedbibliotekar: Ingrid Heum. Maskinarbeidsleder: Sverre Al v e. Sekretærer I: Petra Vestbye (leder av husholdn.undersøkelsen). Petter Vaaler. Charles W.Røgeberg. Kristoffer Aulie. Hakon M o e. [Morten Tuveng, perm.] Ingrid Hertzberg Johnsen, f. Hertzberg. Ellen Baalsrud, f. Miøen. ansatt i stillingen.) Hildur Sander. Lina Kvammen Saareim, f. Kvammen. Norvald Ones. Alfred Gustafson. [Hans Th. Pedersen, perm.]. Enoch Knutzen. [Paal B o g, perm.] Ingolf Strøm. Egill Hilde. Anders Schram, midlert. Gotfred Schultz, midlert. Helge Gabrielsen, midlert. Gerd Skoe, midlert. Olaus Ronli, midlert. Haakon Bingen, midlert. Arkivar: Thoralf Bergersen. Korrektursjef: Winnie Dahl, f. Hartmann. Sekretærer II: [Albert Jacobsen, midlert., perm.] Thomas Schiotz, midlert. Svein Brenna, midlert. Erik H o in b, midlert. Sigmund Braaten, midlert. Turid Indrebø, midlert. Bibliotekar II: Sigrid Madshus, f. Lund. Sekretæraspiranter: Jon Rikvold. Christian A. Olsen Petter T ho en. Erik Thoresen. Personalet ved de ekstraordinære tellinger (folketelling, husholdningsundersøkelse, lonnstelling m. v.), se sidene 164 og 165.

163 161 Nr Fullmektiger II: Dagny Knutsson. Ingeborg Kiær. Ingrid Arneberg. Ingrid Ref sum, f. Helgevold. Lolo Pahle. Ragnhild Simonsen. Hilda Anderssen. Hildur Hegnander. Sigrid Birknes. Astrid Christiansen. Liv Magnus, f. Aalborg Haugen. Liv Høydahl Ohme. Ruth Foss. Ingrid Olsen. [Ellen B 1 i x, f. Hæhre, perm.] Solveig Rekstad. Randi Bj ørn R øl i, f. Storsteen. [Marie Frode-Hansen, f. Steffensen, midlert., perm.] Gunvor Thorgersen, midlert. Dagny Schmidt, f. Hegna, midlert. Leder av stansearbeidet: Elsa Hj elm berg, midlert. Assistenter I: [Sverre Handegård, perm.] Anne Marie Kjuus. Edith Of stad, f. Wathne. Aasta Refsdal. Johanne Marie Wettergreen. [Ellen Berntsen, perm.]2 Rigmor ødegård. Gunvor Holt an, f. Lundby. Ingeborg Kolderup. [Bjørg Bjørn-Roli, perm.] Wilhelmine Wiig. Bjarnhild Br unb or g. Anna Strand, f. Sørlie. Tilbake i /, Sluttet. BorghildEspe Johannessen, f. Espe. Gerd Hansen. [Gerd Ziegler, perm.]' Ellen Amundsen. Solveig Hagen, f. Lovbraaten. Marit Framstad. Eva Neumann. Inger H. Nygaard, f. Larsen. Betty Lund. Rigmor Sahlgaard. Liv Olufsen. Bjørg Guthu. Eli Sundby. Randi Krogh. [Judith Johansen, perm.] Ingebjørg Gade, f. Vestøl. Marit Andresen. Eva Torsnes. Gerd Martinsen. Kirsten Martinsen, f. Hoe. Marie Thelle. Inger K 1 e m, f. Høyem. Olav Langedok. Elsa Larsen. Marie Schonberg Hansen. Solveig Fedje. Inger Lunner, f. Holter. Kjell Rosenberg. Anne Stenerud. Bjørg Gjerde. Rigmor Mørstad. Marit Albro. Aud Andresen. Berit Knutsen. Erna Olsen. Eldrid Nestor,f. Frislid. Lise Tybring. Ingeborg Guldberg. Grete Larsen. Elly Krystad. Else Marie M o e.

164 Aase Myhre. Tordis Gauksdal. Borgny Mathiesen, f. Bj urstrøm. Ester Gulbrandsen, f. D alland. Ingebjørg Line. [Aagot Fladeby, f. Rateig, perm.] Randi Nor dli. Karin Bredesen. Betzy Weyer Larsen, f. Hu nsdal. Ase Berger. Ingeborg V i k. [Randi Vang, perm.] Margaret Evensen, f. Nervik, midlert. Karin Andersen, midlert. Edle Nilsson, midlert. Bodil Schist ad, midlert. Marie Sk ylst ad, midlert. [Karin Brekke, midlert., perm.]' Kari Woldsnes, midlert. Eli Jensen, midlert. Stina Lønnerød, midlert. Sigrid Heist ad, midlert. Victoria Andresen, midlert. Gunvor Fj ørt of t, midlert. Jorunn Hauge, midlert. Grete Vatle, midlert. Vaktmester: Henry Foss. Betjent: Kaare Niissen. Liv Tor svik, f. Evensen. Vivian Eriksen, f. Vetlesen. Liv Mowé, f. Borg. Kari Fragodt. Aase M. Berg. Ingebjørg Gut t u. Randi Bergh, f. Bjerke. Ragnhild Ville. Aase Aarhus. Anne-Marie 0 1 s e n. Gerd Wikstrøm. Tidrid Garberg. Lars Etnestad. Hjørdis Aglen. Marit Finsrud. Anne Lise Johannessen Else M. Olsen. Kari E 11 e. Tone Sauer Randi Nilsen. Karna Jenssen. Svava Evjen. Karin Sunde hus. Karin Hageselle. Selma Lerberg. Grethe Wang. Anne M. Ovrum. Martha Hjelmtvedt. Bjørg Ellingsen. Ingegerd Sjue. Kathrine Lyst ad. Inger Lise Frisk. Anna M. Martens. Margrethe Skudvig. Inger Gjesdal. Erik Bergseng Hansen. Assistenter II og aspiranter, alle midlert. : Solveig Sørvald 2 Helga Aalvik. Ekstraarbeidere: Sigrid B. Toftdahl, f. Blehr. Valborg Weber, f. Jahn. Dagny L i e, f. østman. Bibliotekselev, se ekstraarbeidere. 2 Midlert. assistent I fra 'A 1949.

165 163 Nr Marit Swift, f. Belsjø. Karl Jorgensen, midlert. Karin Brekke, midlert., bibl.elev. Folketellingen (leder byråsjef K. Ofstad.) Sekretær I: [Justus Faaland, perm.] Arbeidsledere (midlert.): Fullmektig Maggi Viig, f. Johansen. Gudrun Svendsen, f. Eriksen. Maskinarb.leder (midlert.): Hans Jespersen. Leder av stansearbeidet (midlert.): Rigmor Heist ø, f. Vestly. Assistenter I: Else L i e, f. Tveitstøl. Ellen Eien. Agnes Engen. Inger Greina. Margit Eldrup. Ingjerd Ostby, midlert. Ingebjørg Hermansen, midlert. Randi Eriksen, f. Kvaale, midlert. Ida Carlsson, midlert. Marie-Louise Lossius, f. Helsing, midlert. Gea Balstad, midlert. Kari St ousland, midlert. Marit Andresen, midlert. Ella Wennevold, midlert. Olaug Stenberg, f. Jakobsen, midlert. Randi Gysler, f. Rogne Johannessen, midlert. Elin Sandberg, midlert. Gerd Nielsen, midlert. Kari Due Robak, midlert. Hedvig Dammen, midlert. Sverre Harlem, midlert. Kirsten Hammer, midlert. Knut Hernæs, midlert. Elisabeth D. Johansen, f. Dalby, midlert. Kjell Roksvoll, midlert. Sverre Smeland, midlert. Liv Stordalen, midlert. Johan Haugen, midlert. Marit Hunshammer, midlert. Ruth Beichmann, f. Brandt- Madsen, midlert. Elisabeth M o e, midlert. Assistenter II og aspiranter, alle midlert.: Reidun L i e. 1 Arnfrid Bekkem. 1 Bodil Christoffersen. Ingrid Nes. Sigrun Knudsen. Alice Fossum. Aud Myhr. Betsy Unhammer. Stina Windbladh. Reidar Barland. Eva T. Hjorth. Grete Gimming. Egil Sundbye. Tove G. Nilsen. Karin Aamodt. Else Tangen. Vivi Johannessen. Randi Sonsteby. Grete Svendsgaard. Anne Marie Evensen.1 Sluttet 1949.

166 Anna Falck. 1 Solveig Tuft e. Eva Borring. Gerd Furulund. Sonja Johansen. Kari Jorgensen. Bjørg Michaelsen. Vera v. Porat. Gunvor Solberg. Susanne Weinberger, f. Eiefint. Turid-Lill Ott er be ch. Kjell Svendsen. Husholdningsunders øk else. (Leder: sekretær I frk. Petra Vestbye. ) Sekretæraspirant: Rolf Christiansen. Assistent I: Ragnhild Schjerven. Assistenter II, alle midlert.: Reidunn Berg. 2 Gerd Simonsen. 2 Inger Nordheim. Hjørdis Homdrum. Inger Hagen. Karin Berntzen. Marit Olaussen. Helga Baukhoel. Guri-Mina Husby. Marit Østenstad. Aud Kullerud. Anne-Kari Arnesen. Solveig Baggerød. Anne-Marie Fløtten. Brita Strand. Lønnstellingen: (Leder: byråsjef frk. S. Arctander. ) Sekretær II: Ole Kj ønstad, midlert. Sekretæraspirant: Johan Sørseth. Assistenter II og aspiranter, alle midlert.: Silva Jacobsen Sossen Kruse. Solveig I h 1 e. Anne-Lise Vego. Betty Hammer. Liv Bjørland. Fiskeritelling ogrepresentativ bedriftstelling i varehandelen. (Leder: byråsjef Øyvind Sundsb ø.) Fiskeritelling: Sekretæraspirant: Reidar Oines. Repr. bedriftstell. i varehandelen : Sekretæraspiranter: Olav Hørthe. Jack Holm. Odd Breivik. Assistenter II og aspiranter, alle midlert.: Grete Gran. Alf Andersen. Sluttet 7/, Midlert. assistent I fra 1/, 1949.

167 GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1949Nr. 6-9. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 1012 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of did Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 8-9 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1941 Nr. 1 og 2 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTIS K S ENTRALBYRA Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique INNHOLD ø konomiske månedstall Jordbrukstellingen 20 juni 1939 Høsten i Norge

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 45 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISKE MEDDELELSER 1940 58, ÅRGANG Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège S8e année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 N r. 1-3 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATI STISK S E NTRA LBYRA Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique

Detaljer

INNHOLD. Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964

INNHOLD. Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964 Nr. 32-5. årgang Oslo, 6. august 1964 INNHOLD Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964 i 2. kvartal 1964 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr.

Detaljer

Oslo, 2.3. april.1964

Oslo, 2.3. april.1964 Nr. 17-5. årgang Oslo, 2.3. april.1964 INNHOLD Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mars 196A Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. mars 1964 Arbeidslønninger i jordbruk og skogbruk

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISKE MEDDELELSER 1944 62. ÅRGANG Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège 620 année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1947 Nr. 1-3 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

INNHOLD. Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mai 1963

INNHOLD. Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mai 1963 N. 6-4. årgang Oslo, 7. juni INNHOLD Inn- og utførselsverdi fordelt på varegrupper. Januar-mai Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr.. mai Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr.. mai Tillegg

Detaljer

11 S E N T R A i B Y, R

11 S E N T R A i B Y, R 11 S E N T R A i B Y, R Nr. 4-6. årgang Oslo, 21. januar 1965 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 15. desember 1964 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i desember og i året 1964 Veitrafikkulykker med personskade.

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 1951 N R. 3. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATISTISK. SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume

Detaljer

SIATISTISKE MEDDELELSER

SIATISTISKE MEDDELELSER 1939HNr. 1 og 2 SIATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Pages Side 1 Aperçu des conjonctures 6 Tableaux

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ.

STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. Nr. 9 0g 10. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD I. Statistiske månedsoversikter. Side. 291 Konjunkturoversikt........

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Statistisk Sentralbyrd bes oppgitt sint kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Statistisk Sentralbyrd bes oppgitt sint kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. 1. årgang Nr. 10, 1960 INNHOLD Balanseutdrag for livsforsikringsselskapene Handelsflåten i 1e kvartal 1960 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4, 1960 Statistisk Sentralbyrd

Detaljer

Nr 29-2 årgang Oslo 20. juli 1961

Nr 29-2 årgang Oslo 20. juli 1961 Nr 9 - årgang Oslo 0. juli 96 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 5 juni 96 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i juni og første halvår 96 Veitrafikkulykker med personskade i mai 96 Tillegg til de internasio,lale

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 1951 N R. 5. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATI STI SK S E NTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 1951 NR. 11. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATI STI S K SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 945 Nr. -6 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège Side INNI. OLD Pages Økonomiske månedstall Tableaux mensuels

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Bari til bruk innen administrasjonen. Å offent- 1942 - Nr. 7, 8 og 9 liggjøre eller meddele innholdet til andre helt eller delvis er forbudt og gjenstand for straff. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK

Detaljer

INNHOLD. Utenriksregnskap for 1. kvartal ForelØpige tall. Utenrikshandelen i april ForelØpige tall. Engrosprisindeksen pr. 15.

INNHOLD. Utenriksregnskap for 1. kvartal ForelØpige tall. Utenrikshandelen i april ForelØpige tall. Engrosprisindeksen pr. 15. Nr. 20-8. årgang Oslo, 18. mai 1967 INNHOLD Utenriksregnskap for 1. kvartal 1967. ForelØpige tall Utenrikshandelen i april 1967. ForelØpige tall Engrosprisindeksen pr. 15. april 1967 Konsumprisindeksen

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1947 Nr. 4-6 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr. 0. Norsk skip i utenriksfart 98 og 99. (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne.)

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP-vekst. Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,5,5,5,5 -,5 -,5 - Handelspartnerne Japan Anslag EU-kom) - -,5 -,5 kv. kv. kv. kv. kv. kv.

Detaljer

USA

USA Hovedstyremøte. desember BNP. Volumvekst fra forrige kvartal Prosent. Sesongjustert.. kv. -. kv., USA,, UK, -, Japan Euroområdet -, - - Kilder: EcoWin, Statistics Japan, National Statistics (UK), EUR-OP/Eurostat,

Detaljer

FORORD. Petter Jakob Bjerve

FORORD. Petter Jakob Bjerve FORORD Kvartalsheftet for private og offentlige banker tar sikte på A gi aktuelle tall på måneds, kvartals og årsbasis for bankene. Det blir også gitt tabeller med grupperinger etter størrelsesgruppe og

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Hovedstyremøte 11. august 2004

Hovedstyremøte 11. august 2004 Hovedstyremøte. august Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent 8

Detaljer

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. D r o n n i n g e n s g t. 16, 0 s l o- D e p., Oslo 1. T1 f. 41 38 20, 41 36 60 Nr. 22/72 24. n INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Reviderte indekser for utenrikshandelen Veitrafikkulykker med

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 4 og 5. 1935. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVéGE 1NNHOLD I. Statistiske Mdnedsoversikter. Det Statistiske

Detaljer

for forstegangsomsetning

for forstegangsomsetning Konsumprisindeks og Prisindeks for forstegangsomsetning innenlands Tidsserier og endringstall Innhold Innledning 4 Konsumprisindeks: Totalindeks. Tidsserie 5 Delindekser. Tidsserie 6 Endringstall 7 Prisindeks

Detaljer

Tabeller pr. august 1976 oq. august 1977

Tabeller pr. august 1976 oq. august 1977 3 TABELLREGISTER ALLE BANKER Side Tabeller pr. august 1976 og august 1977 1.1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31. august 1976 og 31. august 1977 1.2. Alle banker. Utlån, kassekreditter

Detaljer

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. fr. 3/72 12. januar 1972 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 15. desember 1971 Skipsopplegg pr. 31. desember 1971 Detaljomsetningen i november 1971 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 95 N R. 4. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume

Detaljer

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Nr. 51-5. årgang Oslo, 17. desember 1964 INNHOLD Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Utenrikshandelen i november. 1964. Foreløpige tall

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP - vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før Storbritannia Japan, 8 Handelspartnere ),,, -, -, - ). kvartal = handelspartnere.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv

Detaljer

Hovedstyremøte 16. mars 2005

Hovedstyremøte 16. mars 2005 Hovedstyremøte. mars Den økonomiske utviklingen Euroområdet BNP-vekst fra samme kvartal året før Euroområdet Tyskland Frankrike Italia Spania - - okt. apr. okt. apr. okt. apr. okt. Kilde: EcoWin / Nasjonale

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

0r. 16-9. årgang Oslo, 18, april 1968 INNHOLD. D t eor ïba huodel e o i mars 1968. Forelopiêe tall. Engrosprisindeksen pr.

0r. 16-9. årgang Oslo, 18, april 1968 INNHOLD. D t eor ïba huodel e o i mars 1968. Forelopiêe tall. Engrosprisindeksen pr. 0r. 16-9. årgang Oslo, 18, april 1968 INNHOLD D t eor ïba huodel e o i mars 1968. Forelopiêe tall Engrosprisindeksen pr. 15, mars 1968 Konsumprisindeksen pr. 15. mars 1968 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - Utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Statistikk og historie. Espen Søbye

Statistikk og historie. Espen Søbye 39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres

Detaljer

OVERSIKT. Økt igangsetting av yrkesbygg. Stabile byggekostnader. Liten prisvekst på trevarer

OVERSIKT. Økt igangsetting av yrkesbygg. Stabile byggekostnader. Liten prisvekst på trevarer OVERSIKT Økt igangsetting av yrkesbygg. Mens nedgangen i byggingen fortsetter også i 1993, er det en oppgang når det gjelder igangsatte yrkesbygg i årets to første måneder. Bruker vi "bygg under arbeid"

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER / Bare til bruk innen administrasjonen. Å offent- 94 - Nr. 4, 5 og 6 liggjøre eller meddele innholdet til andre helt eller delvis er forbudt og gjenstand for straff. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 1950 N R. 5. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel, du Bureau Central de Statistique du Royaume

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 8, 9 og 0 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique INNHOLD Side Økonomiske månedstall 238 Formuen og inntekten i 940 247 Priser på

Detaljer

Norway's Of ficiat Statistics, series XI and XII

Norway's Of ficiat Statistics, series XI and XII Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Of ficiat Statistics, series XI and XII Rekke XI Trykt 1959 Nr. 334 Norges jernbaner 1956-57 Chemins de fer norvegiens - 335 Syketrygden 1957 Health

Detaljer

STAT1STiSK E A BxY, _,j< Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD

STAT1STiSK E A BxY, _,j< Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og sektor. 31/3 1981 23 2. Norges Postsparebank, Ihendehaverobligasjoner, utlån og bankinnskott, etter

Detaljer

Krig og produksjonsfall

Krig og produksjonsfall Norsk industri siden 1829 Industrien 1940-1945 Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon

Detaljer

By Petter Jakob Bjerve. Contents

By Petter Jakob Bjerve. Contents ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 21 SÆRTRYKK FRA ECONOMICS OF PLANNING, VOL. 8, NO. 1-2, 1968 TRENDS IN QUANTITATIVE ECONOMIC PLANNING IN NORWAY By Petter Jakob Bjerve UTVIKLINGSTENDENSAR I DEN

Detaljer

Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer

Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer Sentralbanksjef Svein Gjedrem DnB, Haugesund. april Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret april. Indikator for verdenshandelen Summen av eksport og import i USA, Japan og Tyskland i USD. Månedstall. Årlig prosentvis endring - - - - 99 997 998 999 Hovedstyret

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mai. Kvartalsvis endring i BNP i. Bidrag til volumvekst i prosent i årlig rate. Sesongjustert 8 Privat forbruk Lager Offentlig konsum og investering Private investeringer

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

Kvartalshefte for Private og offentlige banker

Kvartalshefte for Private og offentlige banker Kvartalshefte for Private og offentlige banker 1. kvartal 1977 STATISTISK RALBYRÅ OSLO FORORD Kvartalsheftet for private og offentlige banker tar sikte på å gi aktuelle kvartalstall for bankene. Det nye

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 1950 NR. 11. STATISTISKE MELDINGER rutgitt AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics ^ of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER ER

STATISTISKE MEDDELELSER ER 1 93!Q, Nr 9 og lo STATISTISKE MEDDELELSER ER UTGITT AVY, DET STATISTISKE CENTRALBYRA BULLETIN MENSUEL DU OIIREAU CENTRAL. DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD 1. Statistiske,nânedsovers1k er,

Detaljer

INNHOLD. 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31/12 1982 2.

INNHOLD. 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31/12 1982 2. Nr. 5/83 mars 1983 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 1982 2-3 2. Alle banker. Utlån, kassekreditter og byggelån, etter bankgruppe. 1982 4 3. Alle banker.

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 1950 N R. 12. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret september. BNP-vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,,,, -, - Sverige Storbritannia 8 Handelspartnere.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv -, - Hovedstyret

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Utviklingen i norsk økonomi og bankene

Utviklingen i norsk økonomi og bankene Utviklingen i norsk økonomi og bankene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebankforeningens årsmøte, Røros. September 3 Sparebankforeningens årsmøte. september 3 Figur KPI-JAE totalt og fordelt etter importerte

Detaljer

STATISTISK MÅNEDSHEFTE

STATISTISK MÅNEDSHEFTE 79. årgang NR. 3, 1961 STATISTISK MÅNEDSHEFTE Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Måneds- kvartalsstatistikk *1 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO CONTENTS Monthly and quarterly statistics *1 Index of monthly

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/08

Finansiell stabilitet 2/08 Finansiell stabilitet 2/8 Pressekonferanse 2. desember 28 Fra uro til krise 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente. Prosentenheter. 1. jun.

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 1951 N R. 9. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume

Detaljer

STATISTISK MÅNEDSHEFTE

STATISTISK MÅNEDSHEFTE 81 årgang Nr. 11, 1963 STATISTISK MÅNEDSHEFTE Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Måneds- kvartalsstatistikk *1 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO CONTENTS Monthly and quarterly statistics 1 Index of monthly

Detaljer

Hovedstyret. 10. august 2011

Hovedstyret. 10. august 2011 Hovedstyret. august Budsjettunderskudd, offentlig gjeld, driftsbalanse, bankenes balanser og kostnadsnivå i I prosent av landets BNP. Anslag fra EU-kommisjonen BNP Gj.sn - Budsjettbalanse Statsgjeld )

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER a 70. årgang Nr. 5, 1952 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Norwegian Central Bureau of Statistics Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien INNHOLD Måneds- og kvartalsstatistikk

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Bare til bruk innen administrasjonen. A offent- - Nr., og liggjøre eller meddele innholdet til andre helt eller delvis er forbudt og gjenstand for straff. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTSK SE

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret januar. Aksjekurser og lange renter i, priser på råvarer til industrien, gullpris og oljepris Indeks, uke i =. Ukestall Oljepris (Brent Blend) Gullpriser 9 Lange

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret april. BNP-vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,5,5,5,5 -,5 -,5 Euroområdet Japan Spania Tyskland Handelspartnerne -.kv..kv..kv..kv..kv..

Detaljer

Sektor Portefølje III

Sektor Portefølje III Sektor Portefølje III Kvartalsrapport 4 kvartal 2014 - et selskap i Sektor Portefølje III konsern Resultat 4. kvartal 2014 Sektor Portefølje III AS har som formål å utvikle, eie og forvalte fast eiendom,

Detaljer

Om konjunkturene og pengepolitikken

Om konjunkturene og pengepolitikken Om konjunkturene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Fosen,. mai s styringsrente Renten på bankenes innskudd i (foliorenten). Prosent 999 Kilde: Sysselsetting, lønnskostnader og BNP Fastlands-Norge.

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 1944. Nr. 70. Forsikringsselskaper 1942. (Sociétés d'assurances.) 71. Norges handel 1942. (Commerce.)

Detaljer

STATISTISK MÅNEDSHEFTE

STATISTISK MÅNEDSHEFTE 78. årgang NR. 8, 1960 STATISTISK MÅNEDSHEFTE Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Måneds- kvartalsstatistikk *1 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO CONTENTS Monthly and quarterly statistics *1 Index of monthly

Detaljer

STATISTISK MÅNEDSHEFTE

STATISTISK MÅNEDSHEFTE 80. årgang Nr. 9, 1962 STATISTISK MÅNEDSHEFTE Monthly Bulletin of Statistics INN HOLD Måneds- kvartalsstatistikk *1 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO CONTENTS Monthly and quarterly statistics 1 Index of monthly

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld

De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld Foredrag av visesentralbanksjef Jarle Bergo Finansieringsselskapenes Forenings årsmøte 7. mai Finansieringsselskapenes Forening 7. mai 1 Figur 1 Myk landing

Detaljer

Nr. 11 2. årgang Oslo, 16. mars 1961 INNHOLD. Engrosprisindeksen pr. 15. februar 1961. Levekostnadsindeksen pr. 15. februar 1961

Nr. 11 2. årgang Oslo, 16. mars 1961 INNHOLD. Engrosprisindeksen pr. 15. februar 1961. Levekostnadsindeksen pr. 15. februar 1961 Nr. 2. årgang Oslo, 6. mars INNHOLD Utenrikshandelen i februar. ForelØpige tall Engrosprisindeksen pr. 5. februar Levekostnadsindeksen pr. 5. februar Industriproduksjonen i januar Utenriksregnskap for

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ INNH OL D. Nr. 22/82 18. oktober 1982. Tabell nr. Side

STATISTISK SENTRALBYRÅ INNH OL D. Nr. 22/82 18. oktober 1982. Tabell nr. Side Nr. 22/82 18. oktober 1982 Tabell nr. INNH OL D 1. Alle banker. Disponerte utlån til foretak, kommuner og privatpersoner etter bankgruppe og låntakerens fylke. 31/12 1931 2-3 2. Forretningsbanker. Rentesatser

Detaljer

INNHOLD. Norges Bank. Ihendehaverobligasjoner, utlån og bankinnskott, etter sektor. 30/

INNHOLD. Norges Bank. Ihendehaverobligasjoner, utlån og bankinnskott, etter sektor. 30/ Nr. 3/83 27. januar 1983 INNHOLD Tabell nr. 1. 2. 3. 4. Norges Bank. Ihendehaverobligasjoner, utlån og bankinnskott, etter sektor. 30/11 1982 Side 2-3 Postgiro. Ihendehaverobligasjoner, utlån og bankinnskott,

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 30.09.2005 REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.09. 2005 Resultatregnskapet Modum Sparebank hadde ved utgangen 3. kvartal 2005 et driftsresultat før tap og skatt på 30,2 mill. Dette tilsvarer 1,31 %

Detaljer

Sektor Portefølje III

Sektor Portefølje III Sektor Portefølje III Kvartalsrapport 2 kvartal 2014 - et selskap i Sektor Portefølje III konsern Resultat 2. kvartal 2014 Sektor Portefølje III AS har som formål å utvikle, eie og forvalte fast eiendom,

Detaljer

CTG ASA fjerde kvartal og foreløpig årsresultat. Adm. direktør Bjørn Maarud Økonomi/Finansdirektør Henning Olset

CTG ASA fjerde kvartal og foreløpig årsresultat. Adm. direktør Bjørn Maarud Økonomi/Finansdirektør Henning Olset CTG ASA fjerde kvartal og foreløpig årsresultat Adm. direktør Bjørn Maarud Økonomi/Finansdirektør Henning Olset Hovedpunkter Viktige hendelser i Q4 Finansiell informasjon Andre nøkkeltall 2003 Viktigste

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 946 Nr. 4-6 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATI STI SK SE NTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INN HOLD Pages Side Økonomiske månedstall 77 77,Tableaux

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 5 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Centrai de Statistique du Royayme de Norvège INNHOLD Side 185 Konjunkturoversikt... 191 Konjunkturtabell Landets

Detaljer

IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION

IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION ARTIKLER ERA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 114 SÆRTRYKK FRA JOURNAL OF PUBLIC ECONOMICS 10 (1978), PP 217-245 IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION By Vidar Christiansen

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 31.03.2005 REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.03.2005 Resultatregnskapet Ved utgangen av 1. kvartal 2005 viser driftsresultatet 8,9 mill. kroner før tap og skatt. Dette tilsvarer 1,19 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Boligfinansiering i Norge

Boligfinansiering i Norge Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR Delårsrapport pr. 30.06.2018 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2018 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 14,8 mill. mot 14,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 932. Nr. 6 og 7. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOR VEGE INNHOLD I. Statistiske månedsoversikter. Side. Konjunkturoversikt

Detaljer

Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD. Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november 1960

Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD. Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november 1960 Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD Innenlandske transportytelser i 1959 Konkurser og akkordforhandlinger 1960 Meieridriften i desember 1960 Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 31.03.2014 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2014 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 22,4 mill. kr (17,2 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 994 mill. kr (5 549 mill.

Detaljer

Detaljomsetningen i juni 1963

Detaljomsetningen i juni 1963 Nr. 32 - Z.. årgang Oslo, 8. august 1963 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i juni 1963 Detaljomsetningen i juni 1963 Drukkenskapsforseelser i mai-juni 1963 Tillegg til de

Detaljer

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 117 Reprinted from Richard Stone and William Peterson (editors): Econometric Contributions to Public Policy. Macmillan Press Ltd. London and Basingstoke 1978. ECONOMETRIC

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret desember. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

Hovedstyremøte 26. mai 2004

Hovedstyremøte 26. mai 2004 Hovedstyremøte. mai Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent 8 9 9

Detaljer