STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1949Nr STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Side Økonomiske må' nedstall 299 Aktuell statistikk: Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar-31. mars 1949 Sagbruksdriften 1946/47 Skogbrann i 1948 Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i 1948 Meieridriften i april juni 1949 Kjøttkontrollen Lønningene i jordbruket 1948/49 Arbeidslonninger 1948 Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i 1948 Malmproduksjonen Metallproduksjonen Ihendehaverobligasjonsgjelden Engrosprisindeksen for april-juli 1949 Leveomkostningene for april juni 1949 Detalj omsetningen Sivil rettspleie i 1948 Forsorgsvesenet i 1948 Dyrevernnemndenes virksomhet i 1948 Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal 1949 Månedsstatistikk for private aksjebanker og sparebanker Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket Salg av øl Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter Statistisk Sentralbyrås bibliotek Nye publikasjoner: Statistiske oversikter 1948 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1945 Norges industri 1946 Sinnssykehusenes virksomhet 1943, 1944, 1945 International Whaling Statistics XXI International Whaling Statistics XXII Bøndenes bruttoformue og gjeld pr. 1/1 1940, 1/ og 1/ Arbeidslønninger 1947 Norges handel OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHÉHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. nr. kr årgang

2 CONTENTS Monthly statistics TABLE DES MATIÈRES Page 299 New statistics: Movement of population 1949 (Jan 1. March 31.) 318 Saw-mills 1946/ Forest fires in Elks, reindeers, red-deers, roe-deers and bevers killed in Dairy production in April June Meat control 349 Wages in agriculture 1948/ Wages in Wages and labour force employed on public works in Ore production 372 Metal production 373 Bonds outstanding in Wholesale price index, 381 Cost-of-living index and retail prices 382 Retail trade 388 Civil courts in Relief of the poor in Animal protection committees in Number of persons arrested for intoxiation in second quarter Monthly statistics for private joint stock banks _ and savings banks 400 Public finance: Monthly figures for certain state income items 402 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post offices 404 Sale of beer 404 Sale of brandy, alcohol and ethyleter 404 The library of the Central Bureau of Statistics. 405 Page Tableaux mensuels 299 Statistique actuelle: Movement de la population en 1949 (1. jan mars) 319 Scieries 1946/ Incendies des forêts en Elans, rennes sauvages, 'cerfs, chevreuils et castors_ tués en Production laitière en avril juin Viandes contrôlées 350 Salaires des ouvriers agricoles 1948/ Salaires des ouvriers en 1948 Salaires et nombre d'ouvriers d'etat en La production des minerais 373 La production des métaux 374 Dettes d'obligations au porteur en Indice des prix de gros 382 Coût de la vie et prix de détail 388 Commerce de détail 389 Justice civile en Assistance publique en 1948 Commissions protectrices des animaux en Délits d'ivresse en 1949, 2. trimestre Statistique mensuelle des banques privées par 400 actions et des caisses d'épargne Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: 404 Traffic et recettes 404 Vente de la bière 404 Vente de l'eau de vie etc. La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 405 Publications nouvelles: New publications: 420 Statistical survey 1948 Résumé rétrospectif Health and medical conditions 1945 Rapport sur l'état sanitaire et médical Norway's industry Statistique industrielle The activities of the hospitals for mental diseastatistique des hospices d'aliénés pour les années ses 1943, 1944, , 1944, International Whaling Statistics XXI Statistique internationale de pêche baleinière XXI International Whaling Statistics XXII Statistique internationale de pêche baleinière XXII Farmers' assets and dett i / i 1940, 1 / Fortune et dette des propriétaires au 1/1 1940, and 1 / i / et 1/ Wages Salaires des ouvriers Norway's foreign trade 1947 Commerce extérieur

3 I Ar og måneder Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni. Juli.. Aug. A. 299 Nr økonomiske månedstall. English translation see page 316 Traduction française voir page 317. B. Diskonto Gullbehold; fling" C. Midlertidige anbr i n- gelser i gull' E. D. Kontotilgodehavender og kortsiktige in ye' steringer i utlandet' Seddelomløp 1. Norges Bank' F. a) alt,' ) Staten Folioinnskudd c) Andre offentlige ',onto d) Innenlandske banker e) Andre' G. I Kiks_ innskudd H. Utlån g di skon - tering Pst. Mill. kr., , , ,' '-., , ,-; !, , = Note: Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: oppgave mangler. 0: null eller mindre enn '/. beregnet tall. e : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. Ultimotall. 2 I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I 1940 ble den ordinære gullbeholdning oppskrevet til markedsverdi. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. Tinder okkupa6ionen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m august 46 regnet sammen med kontoen «Andre>, (kolonne e.). Bl. a. utenlandske banker. 20

4 økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 1. Norges Bank (forts.). I I Ṙentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K Ḟorskudd til den tyske okkupasjonsmakt -,. tyske *folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk for" skuddskonto etter fradrag (K - - L) 2. Bankklareri ng i Oslo' Mill. kr. A. a) I alt Innskudd b) 3. Private aksjebanker' Folio4 B. Utlån' C. I regnin_,g med utenlandske banker' D. Rediskonteringer (innenlands) Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1948 Jan. Feb Mars Ap -.41 Mai Juni Juli... Aug Sept Okt Nov. Des Jan. Feb... Mars April Mai Juni Juli Aug , I g 991 ' I d I I I : , I d ± ± ± ± :- 8.3 C ± ± ± ±25.2 C ± 20.2 C ±31.3 C ± 2.6 C ±35.2 C ±28.9 C 161, ±10.4 C * ± C H- 4.0 C C Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotall. Månedstallene omfatter bare storre banker. Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Inklusive rekambioveksler. + = tilgodehavende, gjeld.

5 301 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankerl 5. Private aksjebanker og sparebankera," 6. Omsetningen på Oslo Bors Ar og måneder Innskudd a) b) I alt Folio' B. Utlån A. Obligasjoner Innskudd B. Utlån ekskl. pantelån C. D. I kasse 6 og i Norges Bank Aksjer B. Egne verdipapirer og statsveksler 7. Emi - sjon av aksjer Mill. kr kr. Mill. kr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni... Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1949 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug _ I *12586 * Ultimotall. Fra febr inkl. termininnskudd. Månedstallene omfatter bare storre banker. 4 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1947 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk. Inklusive utenlandske sedler og mynter, og tilgodehavende på postgiro ) o

6 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks 1," 11. Betalingsforhold År og måneder A. B. C. D. Banker E. F. Total2 9. Kurs på obligasjoner3 10. øyeblikkelig rente på obl igasjoner 6 A. B. C. Industri Skipsfart Hvalfangst Forsikring Konkurser Akkordforhandlinger Utleggsforretninger 6 D. Veksel-.. P? t esrter 7 Pst. Antall Pst. i ' , Mars , April Mai Juni Ol 1.0 Juli Aug Sept....., Okt Nov lt, Des J Jan , 0 i 0.7 Feb ,, 523 Of Mars j Of April i 0.7 Mai Juni j 0. Juli I 1.0 Aug Sept Okt Nov I Des J Jan Feb Mars J April ) } 733 _ Juni Juli Aug Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfatter også handel, transport m. v. Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 44 pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3'/ pst. statsobl II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl Fra mai 1945 er kom.b.obl erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 2 % pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 II, 1946 III. Hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl Fra og med desember 1946 ble statsobl og 1941 II erstattet med statsobl IV. 4 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter ccreditreform». 7 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvag av banker halvår: 102.1; 2. halvår: halvår: halvår: Aksjeindeksen for perioden er revidert.

7 303 Nr Økonomiske månedstall forts.). 12. Valutakurser på Oslo Bors Gjennomsnittstall i kr. F. Kobenhavn (100 kr kr.) 13. Kurs på E i New York $ pr. (4.8666$ = 1 E) A. B C. D. E. Ḣam- Paris London burg New Stock- Ar og (1 -- (100 (100 York holm måneder Rm. =- fres. -- (1 $ = (100 kr.) kr. = kr.) kr.) kr.) 100 kr.) Gj.snittstall 14. Indekstall for engrosprisei 2 A. 15. Indekstall for leveomkostninger 2 Total uten skatt B. Matvarer Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug , I 7 måneder. 2 Pr. 15. i måneden = 100.

8 Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien','' A. B. C. D. E. F. G. H. Produksjonsmiddelindustri Konsumsjonsindustri År og måneder Hele a) 1 b) c) 1 b) c) Eks- Hjem- Mahn Kjemisk a) industrien2 For, For For For industri industri metall- metall- elektroport- me- og Jern- og og 1 alt eksport- Diem' I alt eksport- hjem- i alt i alt untvnin- industri kjemisk. marked me " marked me- i g s industri marked marked, Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Z Feb _ Mars '2 April Mai Juni Z Juli Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned = Indeksen for jern- og metallindustrien (kolonne G) bygger på oppgaver over sysselsettingen og utførte timeverk og ikke på selve produksjonsmengden. Da produksjonseffektiviteten under og etter krigen har vært lavere enn før krigen, gir disse oppgaver ikke noe korrekt mål for selve produksjonen. Ilvis en skjønnsmessig regner med en effektivitetsminsking på 15 X), blir indekstallet for hele industrien (kolonne A) 130 i juni Undersøkelser på, grunnlag av produksjonsstatistikken f or 1947 har vist at de oppgavene jern- og metallindeksen bygger på har ligget ph' et for høyt nivå. I 1947 lå, de 6.45 pst. høyere enn produksjonsstatistikkens oppgaver. Fra og med januar 1949 har en derfor korrigert grunnlaget for denne indeks med 6.45 pst. slik at tallene for 1949 ikke er helt sammenliknbare med tallene for de nærmest foregående år. Samtidig har en utvidd representasjonen i enkelte andre bransjer. De indekstall som er blitt berørt av denne korreksjon er indekstallene for malm og metallutvinning, tremasse-, cellulose- og papirindustri, hermetikkindustri og «andre industriers Virkningen på indekstallet for hele industrien er ubetydelig.

9 305 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over År og måneder Tremasse-. cellulose- og papir-' industri K. L. Skotoy- Tekstil- fabrikindustri ker M. Hermetikkfabr ikker N. Annen nteringsog nytelsesmiddelindustri o. Andre industrier A. El.-verk knyttet, til elektrokjemisk og -metallurgisk industri B. El.-verk knyttet til annen industri C. El.-verk vesentlig knyttet til den alm. el.-forsyningi D. I alt 18. Innveid mjølkemengde2 Mill. kwh tonn 19') Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai.... Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1949 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli i Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget el.-verk. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 1944 er Finnmark ikke med.

10 I Økonomiske månedstall (forts.). 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet Ar og måneder A. Sysselsatte arbeidsloshetstrygdede i 1 alle kommuner 1, 3 B. a) Total b) Byer Sysselsettingsindeksi A. B. Oppgaver fra Blant fagforeningsalle kommuner' medlemmer e) d) e) g) a) b) a), b) c) d) By- Af)rbei- mes- sige Rene Arbei- ved flan' dere.t.,. Jern- Byg- Sko- eller landdere i byggeog anfunk I alt -a arbei- ai-- dels- in,8 g me" ngstoy- I industrien arbeidere dere '-u kag f. indu - ko- m industrleggs- 5j dere - striae muner landvirknærekomsom- muner het Pst. av medlemstallet Mars... April... Mai.... Juni. Juli.... Aug... Sept... Okt.. Nov.... Des Jan Feb. Mars.. April Mai. Juni Juli. Aug. Sept... Okt Nov. Des Jan..... Feb.... Mars... April... Mai.... Juni Juli... Aug... I _ C _ Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor arbeidsløshetstrygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. a F. o. m. april 1948 gjelder oppgavene pliktig syketrygdede. Beregnet på, grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsloshetstrygdede (siden april 1948: pliktig syketrygdede). Beregningen av indekstall for de enkelte grupper er midlertidig opphørt. Helt arbeidsløse ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. ' Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. 8 Bygningsarb., treindustriarb., hovleriarb., murere. bakere, jern- og metallarb., formere, skotøyarb., boktrykkere og bokbindere. Totaltellingen i mars ga som resultat

11 Ar og måneder 21. Jernbanetrafikk B. Gods- opp - trans- lastede port' vogner' 1000 tonn Antall i 1000 C. A Ṡkip kommet med last a) I alt b) Herav norske 307 Nr Økonomiske månedstall (forts.). Antall reisende' 1000 personer 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet 1000 netto tonn B. Skip gått in. last (ekskl. skip gått med malm fra Narvik) A. a) Bygder 23. Indeks for detaljomsetningen' Verdi b) Byer B. Volum c) a) b) c) Riket Bygder Byer Riket B Mars i April f Mai J Juni f Juli Aug Sept Okt Nov., Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov J Des Jan Feb f Mars April f Mai Juni Juli Aug Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). 2 Arsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte baner, ekskl. Ofotbanen. 3 Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli mars I tidsrommet 1. april 194G- 30. juni 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk = 100. Volumindeksen er under revisjon _y

12 1949' 308,,,, / Økonomiske månedstalt (forts.). 24. UtenrikshandelI 25. Sverige År og måneder A. a) b) Verdi Inn-,Utførsel forsel Mill. kr. c) Innførselsoverskudd B. a) Volumindeks' Innførsel b) A. B. Riks - bankens beholdning av omløp' Seddel- gull og utenlandsk valuta',' C, D. 1) 2) Utførsel Total Ekskl. skip Folioinn- Privatskudd i bankeprivat- nes utban- lån 2, 4 kone' Mill. kr. E. F. Indeks- Aksje- tall for indeks 5 engrospriser' 1, ! Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli , Aug Sept Okt Nov Des , Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug a Ved utgangen av år og måned. 3 Gullbeholdningen oppført til tnarkedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske statspapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. " Ink]. rediskonteringer. Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 = 100. senere Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned

13 309 Nr Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder a) Total' b) Nationalbankens gullbeholdfling Matvarera G. Indekstall for leveomkostfingerl Produksjonsuì_ dek 25. Sverige (forts.) I. K. L. a) I alt Utforsel b) Papirmasse c) Papir og papp A. Arbeidsledighet i fagforbundene Innførsel 26. Danmark B. C. D. Tilgodehavender av Seddelo" mløp utenlandsk valuta' E. Folioinnskudd i privatbankeno" Privetbankenes utlån to, iss Pst. Mill. kr tonn 5 Mill. kr ' "16K * e Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April i Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan * Feb Mars April Mai Juni Juli. 70 Aug ± ± ± ± ± ± 640 ± 536 ± 482 ± 467 ± 481 ± " :- 553 ± ± , = Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 4 Industritörbundets indeks Tørr vekt Bokfort verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Gullbeholdningen står fremdeles bokført til gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. 8 Nettobeløp ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Pr. "J,,, 1945 ble Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten er garant for) overført fra «elearingkto.a og «forskjellige debitorers kto.* til «statens reguleringskto.,. " Ved utgangen av Ar og måned. " Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. " Inkl. rediskonteringer. " F. o. m er direkte skatter og sosiale tilskudd holdt utenfor.

14 , Økonomiske månedstall (forts.). 26. Danmark (forts.) År o g måneder F. j. G. Aksjeindeks' Indekstall for engrospriserl H. Indekstall for leveomkostningerl, a a) Total' b) Mat' varer I. Time - fortjeneste 4 K. Produksjonsindeks' a) Innfoi-sel Industri' b) Den ammalske landbruksproduk- L. M. N. Utført arbeid i industrien' Arbeidsledighet blant arbeidsløshetstrygdede a). I an' Utførsel b) Flesk c) Smør 1000 arbeidstimer Ore sjon8 pr. dag Pst. 1ill. kr tonn Mars. April. Mai. Juni Juli.. Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli. Aug... Sept.. Okt... Nov... Des Jan... Feb... Mars.. April. Mai.. Juni. Juli. Aug to s J I j f it * i j * I Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, lull og oktober. 3 Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele landet. 5 F. o. m er milnedstallene ikke utjevnet for sesongsvingninger. Mjølk, okse- og kalvekjøtt, svinekjøtt og flesk, egg. F. o. m omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer.

15 311 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og Nord-Irland Ar og måneder Gullbeholdfling i Englands bank' B. Seddelomlop (Englands bank)" a) Mill. Clearingbankene i London' b) Utlån c) Pst. E. F. Dagslånerente" Aksjeindeks' Indekstall for engrospriser' G. a) Indekstall for leveomkostninger' Total b) Produk. sjonsindeks" Innskudd Investeringer Matvarer , Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars. April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1949 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Si , ' * * i Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1939 ble omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet. F. o. pa banker, tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank 'Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. Beregnet p. g. a. kvartalstall. ' Bare forretninger på England og Wales. Månedstallepe gj.snitt for milueden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. 7 Bygger på noteringen for 96 selskaper innen skipsfart, detaljomsetning og industri. Månedstallene gjelder siste torsdag i måneden. Årlige tall gjennomsnitt av månedlige = Pr. 1.i måneden. Juli 1914 = 100. " Gj.snitt jan.-mai: 203. Gj.snitt juni-des.: 101 ( = 100). Gj.snitt jan.-mai: 168. Gj.sintt juni-des.: 101 ( = 100). " F. o. m. juni 1947 ny midlertidig indeks for detaljpriser. Basis: 17. juni 1947=100. Månedstallene gjelder tirsdagen nærmest midten av måneden. " 1924 = " F. o. m ny midlertidig serie. Basis: Gjennomsnitt 1946 = 100. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver maned.

16 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og Nord-Irland (forts.) År og måneder a) I. K. Produksjonl Ervervsbefolkav Ring' RAI b) Kull a) Total b) 1000 tonn 1000 personer L. M. N.O. Her av uten sysselsetting' Sysselsetting industrien. Mill. Indekstall for utenrikshandelen. Innførsel. Utforsel 7 a) Innførsel 1) 2) Prisera Volum" b) 1) Priser. Utforsel 2) Volum" Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug ^ ^ " J J " f I Gjesnittsproduksjon pr. uke. Beregnet p. g. a. årsoppgaver. Nord-Irland er ikke med. Årsoppgavene er junitall. Månedstallene gjelder månedens utgang. 4 T. o. m.. juni 1948 bare arbeidsløshetsforsikrede, senere det totale antall ledige som er registrert av arbeidsformidlingen (eksklusive invalider og vanføre). Nord-Irland er ikke med. Årsoppgavene er juni-tall. Månedstallene gjelder månedens utgang. Oppgavene omfatter gruvedrift, men ikke bygge- og anleggsvirksomhet.. Til innenlandsk forbruk. 7 Av innenlandske varer : ; 1932: 1930 = 100; : ; f. o. m. 1939: 1938 = 100. a Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av importog eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned. " ekskl. krigsmateriell. " F. o. m. 1948: 1947=100

17 313 Nr økonomiske månedstall (forts.). 28. Frankrike Ar og måneder A. B. Gull- Beholdbehold- ning av rang i uten _ Frankrikes Bank' arder Ires. C. D. E. Folio- Sedinnskuddelc,p; i 4,srtore landsk 7 m valutal privat- deks8 banker 8 Milli- Milli- Millioner arder arder frcs. frcs. frcs. F. G. H. I. In- In- Pro- Aksje- deks- deks- duk-, tall tall sjons- for en- for in- deksi. gros- priser' detaljpriser" Stålproduksjonenit 1000 tonn K. Arbeidsledighet" 1000 personer L. M. Inn- t- førsel" førsel" Milliarder fres. N. Volumindeks for utenrikshandelen" a) b) Inn- Utførsel f orsel Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept. Okt.... Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai.. Juni Juli... Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1949 Jan Feb. Mars April. Mai.. Juni Juli.. Aug " i a * H * f I ill 44.4 J J 105 Utgangen av år og måned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. Til "/ : 1 fr gram fint gull. "/ "/, 1937: 1 fr. = gram. 23 / "/,, 1938: 1 fr. = grain. "/,, 1938-' i fr gram. 7/ oppskriving til 1 fr gram, samtidig 30 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. Nedgangen skyldes overføring av gull til den belgiske nasjonalbank milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr gram. ' 35 milliarder francs overfart til Valutastabiliseringsfondet. Gjennomsnittstall. T. o. m. 1938: ; senere 1938 = 100. Ved manedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. 1 5 måneder. " 10 mil neder. 1. Ny serie, basis: desember " T. o. m. 1938; ; senere 1938 = Matvarer, lys og brensel (34,artikler). Byer med over innbyggere. T. o. m. 1938: ; senere 1938 = T. o. Tn. 1939: ; senere 1938 = 100. F. o. m ny serie 1938 = " Gjennoms. pr. måned. " Arbeidsl. som får understøttelse. Ved.månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. is Til innenlandsk forbruk. " Innenlandske varer. " T. o. m. 1938: ; senere 1938 = 100. " 12 milliarder francs overført til Valutafondet og Den internasjonale bank. " 18 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet

18 Ar og måneder Mars... April... Mai.... Juni... Juli.... Aug.... Sept.... Okt.. Nov.... Des Jan..... Feb.... Mars... April... Mai.... Juni... Juli Aug.... Sept.... Okt.... Nov... Des Jan.... Feb.... Mars... April.. Mai.... Juni... Juli. Aug.... A. Gullbeholdfling i Federal Re _ servebankene' B. C. Penge- mengde i omlop' a) Folioinn-i skudd Økonomiske månedstall (forts.). Federal Reserve medlemsbanker3, b) e) In- Utlånvesteringer 29. De Forente Stater D. Rente på statsbli ogasjoner4 E. F. G. Indekstall for In- leveomkostn.7 Aksjeindeks' deks tall for engrospriser a) Total b) 4. "a' varer H., Time lime - fortjeneste i i ndustriens I. IC Stålproduk - sjonen pro _ duksjonsin _ deks8 a) Gj.sn. måned b) I pst. av ka - Pasite - ten" Cents 1000 Mill. $ Pst. pr. short- Pst. time tons ' C :g J Z t ( ] ( , : ( ,-, , f : * ( : W ( : * : * W ' I Ved utgangen av år og måned. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger t. o. m. mal 1946 på ukerapporter fra 371 medlemsbanker i 101 stone byer (t. o. ro i 90 byer), fra og med juni 1946 på rapporter fra 441 banker i 94 byer. Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o gj.snitt av månedstall; senere ved årets utgang. T. o. in delvis skattefri «Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. Industriaksjer. Gj.snitt for år og måned. T. o. m basis 1926 = 100, senere = 100. Gj.snitt for Ar og måned. 1926= Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt = Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. Gj.snitt Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.

19 315 Nr. 6-9 Økonomiske månedstall (forts. 29. De Forente Stater (forts.) Ar og måneder L. Automobil produksjoneni M. Ervervsbefolkning a) I alt N. Sysselsetting i industriens, 3 a) Antall b) O. P. Indeks for jernbanetransport' Innførsel stk personer Mill. $ Q.. Utforsel 6 a) Innforsel8 1) Verdi 2) Volum b) Ut forsel6 1) Verdi 2) Volum S. It. Indekstall for utenrikshandelen7 Nasjonalinntekt ie b) Herav uten sysselsetting sysselsatte Indekstall' Milliarder $ Mars. April. Mai. Juni Juli Aug.. Sept... Okt.... NOV.. Des Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. Aug... Sept. Okt.. Nov-. Des Jan..... Feb.... Mars April... Mai. Juni... Juli. Aug ! M i " ( C E f i 222.:.: ] f C t 228.' j *235.( f _ _ _ Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Fra og med 1947 gjelder oppgavene salg fra fabrikkene. 2 F. o. pa. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis storre antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. 3 Mlnedstallene korrigert for sesongsvingninger = 100. Gjelder antall lastede godsvogner. Månedstallene utjevnet for sesongsvingninger. Årlige tall gjennomsnitt av månedlige = Oppgavene gjelder generalhandelen = 100. Årsdata gj.snitt av månedlige. 8 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. l Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Korrigert for sesongvariasjoner. " Kvartalsvise anslaa over nasjonalinntekten (årlig basis). 12 F. o. m omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. " Måneds tallene er revidert fra og med mai

20 Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. c. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advances by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Ba lances with foreign banks. D. Re discounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial failures. B. Compromise negotiations. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Börs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of L in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. D. Total export industry. E. Total homemarket industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. and over. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in dtiksbanken«. B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans granted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbankens. B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits in private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index of stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living inetex. a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. c. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Invest - ments. D. Call money rate. E. Index ofstock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial produc. tion. I. Production of: a. Steelb. Coal. K. Working population. a. Total. b. Unemployed. L. Employment in industry. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index figures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price index. G. Retail price index. H. Index of industrial production. I. Stee. production. K. Unemployment. L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile pro-. duction. M. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation P. Imports. Q. Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.

21 317 Nr Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements à courte échéance à l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearincrinstitutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts à vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de à New York. Moyenne. 14. Nombres-indices des prix de gros. 15. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées à l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. runindustriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers à la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. b. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 21. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts à vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. H. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail effectué dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. C. Export. de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à Londres. a. Dépôts à vue. b. Avances.. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Chômage. L. Occupation dans l'industrie. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts à vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.

22 Aktuell statistikk. Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar-31. mars I. Inngåtte ekteskap, f ødte og døde. Inngåtte ekteskap Døde Levendefødte Fødselsoverskudd : 1. kvartal » » I alt : 1. kvartal I første kvartal av 1949 er det etter meldingene som er kommet inn fra sokneprestene inngått ekteskap. Det er blitt registrert levendefødte barn, mot i samme tidsrom i fjor, og personer er døde, mot i de tilsvarende måneder i Fødselsoverskuddet i første kvartal 1949 viser en tydelig nedgang fra det tilsvarende tidsrom i Flytninger. Bygder Ut- Innflyttet flyttet flyttet Byer Riket Utflyttet Innflyttet Utflyttet Diff. mell. inn- og utflyttet 1949: 1 kvartal 1948:»» Etter de meldingene som er kommet inn fra folkeregistrene, viser en foreløpig opptelling av flytningene kommunene i mellom at det i forste kvartal 1949 er registrert innflytninger til bygdene og til byene, og henholdsvis og utflytninger. For hele riket under ett skulle tallene for inn- og utflyttede være like. Når det er en differanse på 856, skyldes dette for en stor del at enkelte folkeregistre ikke har meldt fra til utflytningskommunen at innflytning har funnet sted. Vedkommende er derfor ikke blitt registrert som utbyttet i den tidligere bostedskommune. En foreløpig opptelling av flytninger til og fra utlandet viser at i første kvartal av 1949 er personer flyttet ut av landet for å ta varig eller midlertidig opphold i utlandet, mens 899 personer er flyttet til landet.

23 319 Nr Sagbruksdriften 1946/47. Innledning. Til hjelp for sitt arbeid med fordelingen av tømmeret og kontroll av produksjonen av skur- og høvllast har Landbruksdepartementets Tømmer- og Trelastkontor hatt behov for opplysninger om det enkelte sagbruk og høvleri. Tilfredsstillende detaljerte opplysninger for dette formål forelå imidlertid hverken i Landbruksdepartementet eller i andre institusjoner. Tømmer- og Trelastkontoret besluttet derfor h innhente de nødvendige oppgaver direkte. Kontoret utarbeidde de nødvendige skjemaer og instruks, og innsamlingen av oppgavene ble utført av distriktsinspektørene ved besøk på sagbrukene. Skrivelse og skjemaer er tatt inn som bilag 1-3. Da Tømmer- og Trelastkontoret fant at det måtte innhente opplysninger for sin spesielle oppgave, var det naturlig at man fikk oppgavene slik at de også, var skikket for statistisk bearbeidelse og at oppgavene i størst mulig utstrekning kunne gi opplysninger som var sammenliknbare med andre statistiske oppgaver på dette område. Tømmer- og Trelastkontoret konfererte derfor med Statistisk Sentralbyrå om disse spørsmål. Bearbeidelsen av det innsamlede materiale er utført i Statistisk Sentralbyrå. Det statistiske materiale. Skjemaet ved denne undersøkelse er noe mer detaljert enn de skjemaer som ble brukt ved undersøkelsene over de små sagbruk i 1934/35 og 1938/39. Oppgavene over det maskinelle utstyr er fullstendigere enn for. Av de nye oppgaver som er tatt med skal i første rekke nevnes opplysningene om anvendt drivkraft, hr for modernisering eller nybygging og avstandene fra jernbanestasjon eller kai. Ellers var det som ved de tidligere undersøkelser spørsmål om sagbruket var stasjonært eller flyttbart, oppgangssag, enkel og dobbel sirkel m. v. Dessuten er det spørsmål om det var i drift nå og det gjennomsnittlige skurkvantum før Oppgavene over tømmerforbruk og produksjon skulle omfatte driftsårene 1946/47 og 1947/48. Innsamlingen av oppgavene begynte imidlertid så tidlig at det for mange sagbruk ikke forelå noe tall for 1947/48. Ved denne bearbeidelse har en derfor sett helt bort fra opplysningene om det siste år. Det er nevnt i innledningen at tellingen er utført av Tømmer- og Trelastkontorets distriktsinspektører ved besøk på hvert enkelt sagbruk. Distriktsinspektørene er fagfolk på dette område. De skjemaer som disse har utfylt etter besøk på stedet gir derfor de beste opplysninger som kan fås. Ved gjennomgåelse av materialet viser det seg imidlertid at distriktsinspektørene ikke har fått med alle sagbruk. De har hovedsakelig besøkt de noe større bedrifter med produksjon for salg, mens de rene gårdssagbruk beregnet på produksjon for eget behov eller naboers behov (leieskur), som regel er forbigått, men det har også vært noen enkelte litt større sagbruk som er forbigått. I enkelte distrikter er

24 det ikke ansatt særskilte inspektører. Dette gjelder bl. a. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark. Dessuten er det store deler av Vest-Agder, Møre og Romsdal og Trøndelag som inspektørene ikke har besøkt. For å få en samlet oversikt over sagbruksvirksomheten i landet når det gjelder tømmerforbruk og produksjon av skurlast har Statistisk Sentralbyrå derfor gjennomgått de tidligere statistiske oppgaver og sammenholdt disse med det foreliggende materiale. For de større sagbruk har en sammenliknet med oppgavene til Industriens produksjonsstatistikk. For de minste sagbruk har en dels hatt navnelister som var utarbeidd av distriktsinspektørene og dels har en brukt oppgavene fra tellingen ved de små sagbruk i 1938/39. På denne måte har en fått oversikt over det samlede antall sagbruk som ikke er kommet med i oppgavene innhentet av distriktsinspektørene. Samtidig med denne gjennomgåelse vurderte en også tømmerforbruket ved de sagbruk som det mangler oppgaver for. Resultatene av disse vurderingene er satt opp i en tilleggstabell med fylkesvise tall for antall og tømmerforbruk. Hvor det ikke spesielt er nevnt, omfatter tallene bare de sagbruk som det foreligger direkte tellingsoppgave for. Tellingsresultatene. Antall sagbruk m. v. Sagbrukene og høvleriene hører med til de industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Etter Industristatistikken omfatter ulykkestrygden følgende antall sagbruk og høvlerier: Oppgavene viser at antallet sagbruk og høvlerier har steget sterkt og at stigningen har vært noe sterkere etter 1935 enn før. Ved undersøkelsene over de små sagbruk i 1934/35 og 1938/39 viste det seg at antallet av små sagbruk var betydelig større enn tallene fra Industristatistikken tydet på. Undersøkelsene nå viser god overensstemmelse med tallene fra 1934/35 og 1938/39. Disse spesielle tellinger omfatter bare de sagbruk som ikke var med i den årlige produksjonsstatistikk. Ved å legge sammen oppgavene fra Produksjonsstatistikken og undersøkelsene over de små sagbruk vil en få med alle sagbruk. Dette er gjort i følgende oppgave over antall sagbruk og høvlerier i alt: 1934/ / /47 Sagbruk etter Prod.stat Små sagbruk Antall sagbruk i alt Fra Produksjonsstatistikken brukt tallene for 1935, 1939 og Inklusive tillegg for ikke spesifiserte oppgaver.

25 321 Nr Disse tall viser samme sterke stigning som statistikken av trygdepliktige bedrifter. Sammenliknet med Industristatistikkens tall framgår det at denne bare omfatter omtrent halvparten så mange sagbruk som de nevnte særundersøkelser har fått med. Den viktigste årsak hertil ligger i registreringen av gårdssagbrukene. En antar at gårdssagbrukene for den overveiende del ikke foreligger spesifisert som særskilt sagbruk, men har gått inn i oppgaven for den vanlige gårdsdrift. En antar også at noe tilsvarende har vært tilfelle for sagbruk tilknyttet annen industri o. 1. Ved denne undersøkelse for 1946/47 har distriktsinspektørene innhentet oppgaver for sagbruk og høvlerier. Av disse var 8M uten drift i 1946/47. Hertil kommer sagbrukene i de områder som ikke har vært med i undersøkelsen, sagbruk som inspektørene bare har gitt navnelister over og sagbruk som av en eller annen årsak er forbigått, men funnet ved sammenlikning med andre opplysninger. Etter tilleggstabellen (se senere i teksten) omfatter disse sagbruk i alt stykker. Det samlede antall sagbruk og høvlerier i 1946/47 blir altså i alt Tilleggstabellen med de sagbruk omfatter helt overveiende gårdssagbruk. Bare 141 av disse sagbruk var så store at de har vært med i Produksj onsstatistikken og det viser seg videre at bare 62 stykker av disse igjen var i drift i Det er antatt at 310 av de ikke spesifiserte sagbruk var ute av drift i 1946/47, men dette bygger på forholdene i 1938/39 og er derfor antakelig for lavt nå etter krigen. Oppgavene over sagbruk ute av drift i tellingsåret har ved disse særundersøkelser vært følgende: Tellingsår: Herav uten drift: Antall i alt: I alt: (2X, av alle. 1934/ / / Oppgavene viser at en i 30-årene kunne regne med at ca. 10 pst. av antallet var ute av drift. Ved tellingen i 1946/47 fikk man oppgaver fra sagbruk. Herav var 854, dvs pst. uten drift. Altså er prosenten for sagbruk ute av drift det dobbelte av hva den var tidligere. I foranstående oppgave er det beregnet at sagbruk ute av drift bare utgjor ca. 15 pst. av antallet. Årsaken hertil kommer av tilleggsoppgaven for de sagbruk det mangler oppgaver fra, idet det ved gjennomgåelse av materialet ble regnet med de samme forhold som for krigen. Det er derfor sannsynlig at beregningen over antall sagbruk ute av drift ligger noe for lavt i 1946/47. De sagbruk som det mangler oppgaver fra i 1946/47 må vesentlig antas å were gårdssagbruk som bare er beregnet på foredling til eget eller naboers bruk. Reguleringsbestemmelsene virker derfor ikke slik for disse sagbruk som for handelssagbrukene, men da en ikke har sikkert materiale å gå ut fra ved

26 en eventuell vurdering, har en lagt de tidligere forhold til grunn. Av de sagbruk uten oppgaver har en antatt at 310 eller ca. 9 pst. var uten drift. I tabell 1 har en fordeling av sagbrukene etter det tekniske utstyr i oppgangssagbruk, dobbel sirkel og enkel sirkel. Fordelingen er følgende: Oppgangssagbruk % Dobbel sirkel sagbruk % Enkel sirkel sagbruk % Sum '3/0 Oppgangssagbrukene utgjør i alt bare 1.5 pst. av de sagbruk det foreligger opplysninger om. Sagbruk med dobbel sirkel utgjør ca. 58 pst., mens enkel sirkel sagbrukene svarer til ca. 40 pst. Denne fordeling omfatter imidlertid ikke de sagbruk som det mangler detaljerte opplysninger om. Det er tidligere framholdt at disse helt overveiende må være gårdssagbruk og bare et fåtall har vært blant de sagbruk som er store nok til å bli med i Produksjonsstatistikken. Sammenholder en dette med fordelingen av sagbruk med detaljerte opplysninger kan en sannsynligvis trekke den slutning at det blant de sagbruk neppe er noe oppgangssagbruk og at bare et mindre antall har dobbel sirkel sag, mens det helt overveiende antall er utstyrt med enkel sirkel. Fordelingen mellom stasjonære og flyttbare sagbruk viser at der for 1946/47 i alt var oppgitt 396 flyttbare sagbruk. Dette utgjør ca. 9.4 pst. av det spesifiserte antall. I 1934/35 ble det oppgitt 486, eller 11.3 pst. flyttbare sagbruk, og i 1938/39 var det 674 flyttbare sagbruk svarende til 12.4 pst. Det er altså en noe lavere prosent av flyttbare sagbruk nå enn før. Det er en mulighet for at dette kan komme av Kle ikke medregnede» sagbruk, dvs. at det blant disse er relativt flere flyttbare sagbruk. Sammenliknet med de tidligere oppgaver viser det seg at bortsett fra Trøndelagsfylkene, er det denne gang oppgitt betydelig færre flyttbare sagbruk i fylkene østafjells enn før. Her er det bare Oppland fylke med et litt større antall igjen, i alt 45, men selv i dette fylke er det oppgitt bare vel halvparten av flyttbare sagbruk i 1946/47 mot 1938/39. Bygge- og moderniseringsår. Ved bearbeidelsen av oppgavene over tiden for byggeår og moderniseringsår har en ikke behandlet disse opplysninger hver for seg, men har gruppert etter moderniseringsår hvor dette har vært anført. Herfra dog unntatt sagbruk som er bygd eller modernisert etter For å få et mål på tilgangen av nye sagbruk, har en for denne periode skilt ut for seg de sagbruk som er bygd (nybygd) etter Ved fordeling av sagbruk og høvlerier etter bygge- eller moderniseringsår, har en brukt følgende fire grupper:

27 323 Nr Bygd eller modernisert før 1930 i alt % » » Modernisert etter » Bygd etter » Sum % Av denne oppgave framgår det at nesten tredjeparten av sagbrukene, ca. 31 pst., er nybygd eller modernisert etter Hvordan dette forholder seg for de sagbruk en mangler spesifiserte oppgaver for kan en ikke uttale noe om. Etter opplysningene foran har antall sagbruk gått opp fra i 1938/39 til i 1946/47, altså en tilgang av 1 872, eller vel 200 stykker hvert år. Her må en være oppmerksom på at denne periode også omfatter 1939 og 1940, mens oppgaven over byggeår for sagbrukene omfatter årene etter I 1939 og 1940 må en anta at anlegg av nye sagbruk var minst like vanlig som etter Hvis en hertil regner med at forholdsvis like mange av de ikke spesifiserte sagbruk er bygd fra nytt av i denne periode synes oppgavene over nybygde sagbruk å stemme godt overens med stigningen i antallet. I tabell 1 har en også tatt med opplysningene om i hvilken grad sagbrukene er utstyrt med mekaniserte tømmertrekk, enten kjerrat eller wire, eller om tommeret håndrulles. I alt har en fått oppgitt at 514 sagbruk er utstyrt med mekanisert tømmertrekk. Dette svarer til ca. 12 pst. av antall sagbruk. Det er ikke undersøkt hvordan det mekaniserte tømmertrekk er fordelt mellom kjerrat og wire. I hvilken utstrekning de sagbruk en ikke har oppgaver for, er utstyrt med mekanisert tømmertrekk foreligger det ingen opplysninger om. Sannsynligvis kan en gå ut fra at det blant disse er meget få sagbruk om i det hele tatt noen med slikt utstyr. Beliggenhet. Etter instruksen skal beliggenheten oppgis etter avstanden i km fra fløtingsvassdrag, jernbane, bilvei, vann og kai. I denne oversikt har en bare behandlet avstanden til jernbane eller kai og da regnet med den minste avstand i de tilfelle hvor begge er oppført. De flyttbare sagbruk er ikke regnet med her. Fordeling på de enkelte fylker er tatt inn i tabell 2. De stasjonære sagbruk og deres beliggenhet. Stasjonære sagbruk Avstand i km fra jernbane eller kai I alt stasjonære under over 50 sagbruk Oppgangssagbruk Dobbel sirkel sagbruk CO Enkel sirkel sagbruk Alle stasjonære sagbruk Relative tall. Oppgangssagbruk Dobbel sirkel sagbruk Enkel sirkel sagbruk Alle stasjonære sagbruk

28 Fordelingen viser at oppgangssagbrukene i sterkere grad ligger nær jern bane eller kai enn sirkelsagbrukene. Oppgangssagbrukene har således 70.8 pst. av antallet under 1 km, mot 21.1 pst. for dobbel-sirkel-sagbrukene og bare 13.6 pst. for enkel-sirkel-sagbrukene. Oppgangssagbrukene er gjerne større sagbruk som derfor er mer avhengig av tilgangen av tømmer og må ha større markeder for produksjonen enn sirkelsagbrukene. Svært ofte ligger oppgangssagbrukene derfor ved utløpet av et vassdrag som kommer fra større skogdistrikter. Her finner en i vårt land som regel et bysamfunn med båtforbindelse til andre steder i landet eller utlandet. Disse steder er også som regel tilknyttet landets jernbanenett. Som oftest finner en at oppgangssagbrukene ligger i nærheten av både jernbane og kai. Sirkelsagbrukene er betydelig enklere og billigere i utstyr enn oppgangssagbrukene og de har heller ikke den kapasitet som disse. Sirkelsagbrukene kan derfor anlegges på steder hvor tilgangen av tømmer i alminnelighet er for liten til lønnsom drift av et oppgangssagbruk. Ved at sirkelsagbrukene har mindre produksjon av skur- og høvellast enn oppgangssagbrukene, har de heller ikke behov for så stort salgsmarked som disse. Sirkelsagbrukene har derfor svært ofte tatt sikte på forsyning av det lokale marked. De har derved blitt mer uavhengig av transportmuligheter til større markeder og kan således spres mer utover i distriktene enn oppgangssagbrukene. Det er imidlertid også mange andre faktorer som har vært bestemmende for den utvikling som sagbruksindustrien i vårt land har hatt siden århundreskiftet, nemlig overgang til enklere og billigere utstyr og flere og mindre bedriftsenheter. Her skal en bare peke på de små anleggsomkostninger for sirkelsagbrukene sammenliknet med oppgangssagbrukene. De store tekniske forbedringer av utstyret ved sirkelsagbrukene særlig i de siste 20 år har gjort det mulig for disse å konkurrere med oppgangssagbrukene også når det gjelder kvaliteten av materialene. De tekniske framskritt som muliggjorde bygging av små, effektive og relativt billige høvelmaskiner gjorde meget til at de mindre sagbruk kunne levere også høvellast til de lokale markeder. Omleggingen av byggemåtene utover bygdene har ført til at bruken av tømmer ved husbygging er erstattet med skårne materialer osv. Derved fikk de lokale markeder større behov for skurlast enn før. Den store økonomiske krise med arbeidsløshet i sitt følge, som var særlig langvarig for jordbruks- og skogbruksnceringene i årene etter 1920 gjorde det nødvendig for disse næringene å skaffe seg flere arbeidsmuligheter og inntekter enn tidligere. Utbyggingen av veinettet og utviklingen av biltrafikken har også hatt stor betydning for spredningen av sagbruksdriften utover i skogdistriktene. På samme måte har utbyggingen av vasskraften med lett adgang til elektrisk drivkraft utover i bygdene gjort meget til at de små, enkle og billige sagbruksanleggene har fått slik utbredelse. Under avsnittet om drivkraften kommer en nærmere inn på dette. Her kan også nevnes at produksjonen av kassebord og stav som kan foregå

29 325 Nr ved meget enkle og billige anlegg i enkelte distrikter tidlig fikk en stor betydning. Her kan nevnes Agderfylkene, Vestlandet og Trøndelag. Stigende behov og tekniske framskritt har gjort at denne produksjon har økt også i andre distrikter. Det foreligger dessverre ingen eldre oppgaver over beliggenheten av sagbruksbedriftene. En kan derfor bare gjette seg til hvordan utviklingen i detalj har foregått. Det maskinelle utstyr og drivkraft. I tabell 3 har en oppgavene over antallet av sagbruksmaskiner. Tabellen har også', opplysninger om hvor mange sagbruk som er utstyrt som Jajodbruk eller Ariebruk og hvor mange sagbruk som har stavskjeereri ved siden av. Dessuten har tabellen oppgaver over hva slags drivkraft sagbrukene benytter. Tabellene 3 a, 3 b og 3 c har spesifisert de samme oppgaver som i tabell 3 henholdsvis for oppgangssagbrukene, dobbel sirkelsagbrukene og enkel sirkelsagbrukene. For alle spesifiserte sagbruk har en følgende fordeling: Alle sagbruk og høvlerier Oppgangssagbruk Herav Dobbel sirkel Enkel sirkel Antall i alt Antall maskiner: Oppgangsrammer Dobbel sirkel Enkel sirkel Kappsager Kanter Klyvsag Hevel Utstyrt med Jajodbruk Ariebruk stavskjæreri Antall bruk med drivkraft av: Elektrisitet Forbrenningsmotor Damp Vannkraft Av oppgangssagbruk er det i alt 65 stykker. Oppgaven viser at disse sagbrukene gjennomsnittlig har 2 sagrammer hver. En opptelling av denne gruppe viser følgende fordeling etter antall rammer: 22 stykker med 1 ramme hver » 3 5-4» 5 Ved siden av oppgangsrammene er det som regel en enkel eller en dobbel sirkel. De fleste har dessuten 2 eller 3 kappsager og en kante, en eller to klyv-

30 sager og en høvelmaskin ph hvert bruk. 27 oppgangssagbruk har også stayskj æren. Dobbel-sirkel-sagbrukene utgjør den største gruppe sagbruk med i alt stykker. Denne gruppe sagbruk er jamt fordelt over hele landet. Disse sagbruk har praktisk talt uten unntak bare en dobbel sirkel. I gjennomsnitt har ca. 90 pst. av sagbrukene også kappsag. Ser en imidlertid på tallene i tabell 3 b, finner en nokså stor forskjell fra fylke til fylke. I Hedmark, Vestfold, Telemark og Agderfylkene finner en flere kappsager enn dobbel sirkler. Et betydelig mindre antall kappsager enn dobbel sirkler er det derimot i Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Av det øvrige utstyr ved dobbel-sirkel-sagbrukene har en fått oppgitt 283 kanter, 415 klyvsager og 416 høvelmaskiner. Dette svarer omtrent til at hvert niende sagbruk har en kante og omtrent hvert sjette sagbruk har klyvsag og høvelmaskin. I fylkene østafjells er det som regel flere klyvsager enn høvelmaskiner. Oppland fylke har dog 61 klyvsager og 77 hovelmaskiner. For alle fylker fra Vest-Agder og nordover er det derimot omvendt og til dels endog mange flere høvelmaskiner enn klyvsager. Særlig kan en her merke seg Vest-Agder med bare 6 klyvsager og 12 høvelmaskiner og Sør-Trøndelag med 19 klyvsager og 36 høvelmaskiner. Av dobbel sirkel sagbrukene er 15 utstyrt som Jajodbruk og 17 som Ariebruk. De fleste av disse på Østlandet og i Trøndelag. Pet er 310 stavskjærerier i forbindelse med sagbrukene i denne gruppe. Relativt flest av disse har en i Agderfylkene og i Trøndelag. Enkel sirkel sagbrukene omfatter i alt sagbruk. Herav er det i alt 705 eller 41 pst. bare i Nord-Trøndelag fylke. Fordelingen mellom fylkene endres imidlertid betydelig når tilleggsoppgaven for de ikke spesifiserte sagbruk regnes med. Bortsett fra et par unntak er det bare en enkel sirkel på hvert av disse sagbruk. Omtrent 60 pst. av sagbrukene i denne gruppe har kappsag. Enkel sirkel sagbrukenes utstyr med de andre maskiner som kante, klyvsag og høvel ligger i gjennomsnitt langt under det tilsvarende forhold for dobbel sirkel sagbrukene. Mens det ved disse var en kante omtrent for hvert niende sagbruk og en klyvsag og en høvel for hvert sjette bruk finner en for enkel sirkel sagbrukene at det er en kante for hvert nittende bruk, klyvsag for hvert sekstende og en hovel for hvert attende bruk. Undersøker en oppgavene for de enkelte fylker er det her en meget stor forskjell fra sted til sted. I fylkene Akershus, Hedmark, Buskerud og Vestfold har således enkel sirkel sagbrukene forholdsvis flere kanter, klyvsager og høvler enn i de andre fylker. Av enkel sirkel sagbrukene har en fått oppgitt at 14 er utstyrt som Jajodbruk og 4 som Ariebruk. Videre er det 85 stavskjærerier i forbindelse med sagbrukene i denne gruppe. Drivkraften. Oppgavene over drivkraften viser bare hva slags drivkraft som er nyttet fordelt etter antall sagbruk. Resultatene er gjengitt i tabell 3 og for de tre grupper av sagbruk i tabellene 3 a, 3 b og 3 c.

31 327 Nr Fordeling i absolutte og relative tall for sagbruk med spesifiserte opplysninger er gjengitt i følgende tabell: Sagbrukene fordelt etter an vendt drivkraft. Grupper Antall Elektrisk Absolutte tall. Herav med drivkraft Forbrenningsmotor Damp Vannkraft Oppgangssagbruk. Dobbel sirkel... Enkel sirkel Sum Relative tall Oppganssagbruk Dobbel sirkel Enkel sirkel Sum I Oppgavene over fordelingen etter hva slags drivkraft som blir nyttet viser at det er stor forskjell mellom de ulike typer av sagbruk. Således er det 38.5 pst. av oppgangssagbrukene som har elektrisk drivkraft, mot 58.7 pst. av dobbel sirkel sagbrukene og 81.0 pst. av enkel sirkel sagbrukene. Forbrenningsmotorer er mest brukt av dobbel sirkel sagbrukene. Av disse er det 20 pst. med slik drivkraft, mot 12.3 pst. av enkel sirkel sagbrukene og bare 1.5 pst. av oppgangssagbrukene. Damp som drivkraft er mest brukt av oppgangssagbrukene med 46.2 pst. av antallet i denne gruppe. Deretter har dobbel sirkel sagbrukene 10.4 pst. og enkel sirkel sagbrukene bare 1.5 pst. Vannkraft som drivkraft blir brukt av 13.8 pst. av oppgangssagbrukene, 10.9 pst. av dobbel sirkel sagbrukene og 5.2 pst. av enkel sirkel sagbrukene. Tømmerforbruk og produksjon av skurlast i 1946 / 47. Det samlede forbruk av tommer i 1946/47 ved de sagbruk det er innhentet oppgaver fra er oppgitt til m 3. Hertil kommer et beregnet tillegg av m 3 ved de sagbruk det mangler oppgaver fra. Det samlede tommerforbruk i 1946/47 blir altså m 3. Det beregnede tømmerforbruk ved de sagbruk som det mangler oppgaver fra svarer således til knapt 12 pst. av det samlede tømmerforbruk. Produksjonen av skurlast ved de sagbruk det er innhentet oppgaver fra er oppgitt til standards. Det beregnede tillegg for de andre sagbruk vil etter et gjennomsnittlig tømmerforbruk av 9 m 3 pr. standard bli i alt standards. Den samlede produksjon av skurlast i 1946/47 blir altså standards.

32 Tømmerforbruk og skurkvantum 1946 / 47 for de sagbruk det foreligger oppgaver fra. Fylker Tømmerforbuk m 3Skurkvantum i standards Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sum Beregnet tilleggsoppgave for de sagbruk som det mangler tellingsoppgaye for i 1946 / 47. Fylker Antall sagbruk som mangler i alt Herav antatt uten drift Antatt tømmerforbruk Skurkv. beregnet etter 9 m 3 tømmer pr. stds. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Det gjennomsnittlige tømmerforbruk pr. standard skurlast er for de innhentede oppgaver beregnet til 8.91 m 3. Dette er mer enn det vanlige, men det er mange årsaker til at det ligger så høyt. Kuberingen av tømmer til skur foregår etter mange forskjellige måter. Dessuten er det ofte at det ikke har vært noen måling av skurlasten når oppgavene ble utfylt. Denne har da som regel vært beregnet etter 9 m3 tømmer pr. standard. Tømmer fra sagbrukseiernes egen skog blir sjelden målt av offentlig måling. En antar at i de fleste slike tilfelle vil kubikkmassen av tømmeret bli oppgitt til det samme som ved oppgjør til hoggerne og ved dette blir det ofte foretatt måling utenpå bark. Kjøp av tømmer på rot er meget alminnelig i flere distrikter. I disse til-

33 329 Nr ,,./ felle må, en regne med at kubikkmassen ofte også omfatter toppen av trærne. I 1946/47 var det riktignok visse restriksjoner ved salg av tømmer på rot, men en må allikevel regne med at det også dette år var sh mye tømmer omsatt på, rot at det har merkbar betydning for tømmerforbruket pr. standard skurlast. I tabell 4 har en fylkesvis fordeling av antall sagbruk i drift, deres tømmerforbruk og skurkvantum fordelt på 8 klasser etter størrelsen av tømmerforbruket. Følgende oppgaver gir et sammendrag av disse oppgaver. Grupper Antall sagbruk i drift i 1946/47 m3 Tommerforbruk Skurkvantum stdr. Relativ fordeling Antall Timmerforbruk Kl.» )>»»»» 1. Inntil 25 m C » Over Sum Fordelingen viser at sagbruk med mindre enn 100 m3 i tømmerforbruk utgjør omtrent halvparten av antallet, men at deres tømmerforbruk bare svarer til 3.2 pst. De to gruppene sagbruk med mer enn m3 i tømmerforbruk har bare 8.4 pst. av antallet, men forbruker allikevel 66 pst. av tømmerkvantumet. Ved vurderingen av disse tall må en være oppmerksom på at i denne tabell omfatter antallet av sagbruk bare de sagbruk som var i drift. I tabell 1 er det oppgitt at 854 sagbruk, eller vel 20 pst. var ute av drift. Videre må en også være oppmerksom på at det i tilleggsoppgavene på side 90 er regnet med at det i alt er sagbruk som det ikke foreligger opplysninger om. De fleste av disse sagbruk er gårdssagbruk og kommer således i klassene 1 og 2, altså med under 100 M3 tømmer i årlig forbruk. Skulle disse sagbruk ha vært med i oppgavene over fordelign etter størrelsen av bedriften ville det ført til en meget sterk stigfling av relativtallet for antallet i klassene 1 og 2. Det ville også blitt stigning av tømmerforbruket i disse klasser, men stigningen i det ville vært meget beskjeden i forhold til stigningen for antallet. Det framgår direkte av det gjennomsnittlige tømmerforbruk pr. sagbruk som var i drift i de enkelte klasser som etter denne undersøkelse er følgende: Klasse m3 tømmer pr. sagbruk» » » » »

34 Det gjennomsnittlige tømmerforbruk for de sagbruk som var i drift i 1946/47 og som det foreligger oppgaver for er 743 m3. Til sammenlikning kan anføres at den beregnede tilleggsoppgave for de sagbruk det mangler oppgaver for gir 106 m3 pr. sagbruk for dem som en antar var i drift. Tidligere sagbruksstatistikk. Det er nevnt foran at det tidligere har vært utført to undersøkelser over de små sagbruks virksomhet for driftsårene 1934/35 og 1938/39. For de større sagbruk har en oppgaver i Industriens Produli sjonsstatistikk for hvert år siden Ved å stille sammen oppgavene over tømmerforbruket etter disse to statistikker vil en få en samlet oversikt over tømmerforbruket i sagbruksindustrien. En får dafølgende oppgave: Etter Produksjonsstatistikken Egen produksjon Leieforedling De små sagbruk + beregnet tillegg for manglende oppgaver m » » 535 m3 479» 932» m » » » Sum m m m 3 Hertil kommer tømmerforbruket i annen treindustri som for de bedrifter som er med i Produksjonsstatistikken er beregnet til m 3 i 1935, m3 i 1939 og m3 i Siden 1927 har det vært utarbeidd årlige oppgaver over industriens produksj on. (Se Norges industri. Produksjonsstatistikk.) Av praktiske grunner har det for sagbruk og høvlerier og annen treindustri vært nødvendig å begrense statistikken til bare å omfatte de større bedrifter (ned til timeverk årlig). Statistikken for disse grupper er derfor ikke på langt nær fullstendig, men sammen med oppgavene for de små sagbruk får man en meget god oversikt over denne industrigruppe. I følgende tabell har en gjengitt de viktigste oppgaver fra Industriens produksjonsstatistikk for sagbruk og høvlerier. Oppgaver for sagbruk og høvlerier etter Norges industri. Produksjonsstatistikk Ant. sagbruk og høvlerier Ant. arbeidere gj.sn. i året Utførte 1000 timeverk Utbet. arb.lønn 1000 kr Produksj.verdi 1000 kr. Verdi av brukt råstoff til egen prod. og rep.arb kr. Produksjon: Skurlast m 3 Høvlet last m3 Kassebord, høvlet og uhøvlet m 3 Tømmerforbruk m 3 : Til egen produksjon Til leieforedling I annen trevareindustri' Beregnet

35 331 Nr Tabell 1. Antall sagbruk og høvlerier 1946 / 47 og deres bygge- eller moderniseringsperiode m. v. Fylker c' ri ce <Ir'3 Herav g 4n tozt.,' ca.. 4,-'8 4, to 0 --a-1), 7Ia 0 2, 74 c, 74) p-itoorw t- <1) c gi A 1 W1 <1 -' Bygd eller modernis. Etter 1940 ccii cm 44 I til,i -,- c'' F i.) 44 cl' P4 Sagbr. fordelt på =,,,,-- rw at,:,i --, g (1) ca E.."3. bo 7.5 E Østfold Akershus Hedmark Oppland Si Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag S Nordland Sum Tabell 2. Fylker Alle sagbruk Avstand i km fra jernb. eller kai Sagbrukenes beliggenhet. Oppgangssagbruk Avstand i km fra jernb. eller kai Dobbel sirkel sagbruk Avstand i km fra jernb. eller kai Enkel sirkel sagbruk Avstand i km fra jernb. eller kai ct.t, r-i r-1 o 1 0 z - c) rc.15 Ti C CD g r-i " Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder.. Vest-Agder.. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sum

36 i Tabell 3. Antall sagbruksmaskiner og drivkraft m. v. ved alle sagbruk 1946 / 47. Antall maskiner Drivkraft Fylker, r;;5 C. to, tc cl.,--cr; '1 r. P-4 i4,..,:, 7Di '-' -w 4 li' to p, cå-' A. g to CS,?.,, TD' t,-w E rc: -ci.,`1) 4,g E,-c -` cp t4 * ',.7,, CS, - C,. ;i7,' i,_.- c-, P4 ô , r. ti 1c.-' gi 4 -, 'T 'a Østfold Akershus Hedmark... Oppland.... Buskerud... Vestfold Telemark... Aust-Agder.. Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndel. Nordland.... Sum Tabell 3 a. Antall sagbruksmaskiner og drivkraft m. v. ved oppgangssagbruk 1946 / 47. Antall maskiner r -1 ; 4 Drivkraft Fylker - - <1 42 w 7.; ca zal g CS rcf.û) CS CL (1.) CS Østfold Akershus Hedmark.. Oppland Buskerud... Vestfold Telemark. Aust-Agder.. Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndel. Nordland Sum

37 I 333 Nr. 6-9., ,, , Tabell 3 b. Antall sagbruksmaskiner og drivkraft m. v. ved dobbel sirkel sagbruk 1946 / 47. Fylker Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag. Nordland Sum..W,, 3. r,')71,') li P bp Ii P <1 gii -71, Antall maskiner,--, C.) 72 7., 0 Ti - EZ to cn cd cd c., '.4 cd tf3 g t Fr.' `1) ta "g g: ô.,7 I z r-w,, 4,:1' ) ',1 ''41 (1),--, g...c. +cl m '',,,,_,,..., -,'',51) W Drivkraft P. -'2 0 i.1.,) r-a, to b, E, 0 I f C C 115-I I C 136-I I r, O E ct P, ċd g ct Tabell 3 e. Antall sagbruksmaskiner og drivkraft m. v. ved enkel sirkel sagbruk 1946 / 47. Fylker "4 r., H g 4 fl 18 Ti') c '1 g3) r4 1 P. M Antall maskiner. c, bi g'7,.,.. '- cd,.,,-,-,' tip V,, ')n "g :8 ra' i *. -:-/4 'F.: 0. ra :7 cd.' ;'.' c) Drivkraft ô. '-' ra 4: be ti g, E c, -p..-, ca A' gce Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Sum I C il C _ S C

38 Tabell 4. Sagbruk i drift 1946/47 delt i grupper Klasse 1 Inntil 25 m3 Klasse m3 Klasse m3 Klasse m 3 Fylker Tømmerforbruduksjon Skurpro- Antall m3 stdrs. Tommerforbruk Antall m3 Skurproduksjon stdrs. Tommerforbruduksj on Skurpro- Antall m3 stdrs. Timmerforbruk Antall m3 Skurproduksjon stdrs. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sum

39 335 Nr. 6-9.,..,,... 0 etter størrelsen av tømmerforbruket. Klasse m3 Klasse m3 Klasse m3 Klasse 8 Over 5000 m3 Sum m3 Antall Tommerforbruk Skurproduksjon stdrs. Tommerforbruduksjon Skurpro- Antall m3 stdrs. Tommerforbruduksjon Skurpro- A n- tall m3 stdrs. Tommerforbruk A n- tall m3 Skurproduksjon stdrs. Tommerforbruk Antall m3 Skurpro - duksjon stdrs

40 LANDBRUKSDEPARTEMENTET Tømmer- og Trelastkontoret. Rundskriv TT. nr. 26/47. KG/AB. Til distriktsinspektørene. Bilag 1. Oslo, 25. juli Ad skjema 1 og 2 angående tidligere handelssagbruk og lokale bruk. Distriktsinspektøren utfyller skjemaene under besøk på de forskjellige sagbruk. Skjemaene utfylles i 3 eksemplarer, ett beholdes av inspektøren og to sendes Tømmer- og Trelastkontoret, de sendes etter hvert som de blir utfylt sammen med de ukentlige rapporter, sagbrukene innen et enkelt herred nummereres fortløpende. Under nr. i skjemaet fører inspektøren opp sagbrukets nr. i herredet. Inspektøren gir i sin rapport eventuelle supplerende opplysninger, idet han viser til herredets og sagbrukets nummer. For ',8tasjonære og flyttbare bruk benyttes samme skjema (2), men i øverste høyre hjørne setter en henholdsvis stasjonær eller flyttbar. De forskjellige rubrikker utfylles slik: Sagbruk: Sagbrukets navn. Eier : Her føres opp eierens navn. Dersom eieren ikke selv bestyrer bruket fører en opp bestyrerens navn i parentes under eierens navn. Adresse: Sagbrukets adresse, eventuelt bestyrers eller eiers adresse og tlf. Beliggenhet : Sagbrukets avstand fra fløtingsvassdrag, jernbane, bilvei, vann, kai. Oppgis i km. Egen skog: En ønsker å få oppgitt skogens areal i da. Det er særlig produktivt skogareal som har interesse. Videre fører en opp den årlige avvirking, enten det kvantum som sedvanemessig blir drevet eller hogstkvantum basert på utregning etter godkjent driftsplan. Gjennomsnittlig skurkvantum pr. år: En ønsker her særlig å få oppgitt det årlige gjennomsnittlige skurkvantum i 44rs perioden Dersom dette gjennomsnittstall blir mindre enn rimelig på grunn av forskjellige kalamiteter som brann, reparasjoner etc. skal De gjøre spesielt merksam på dette i rapporten. Velt ep la s s Velteplassens beliggenhet, planert eller ikke, eventuelt andre ting av interesse. Det noteres videre hvordan transporten av tømmeret foregår fra velta (vannet) inn på sagbenken. Br uk et : En ønsker å få oppgitt brukets grunnflateareal, en kortfattet beskrivelse av eksteriør og interior, som gammelt, nedslitt eller nytt, moderne. Under sirkelsagbruk og rammesagbruk fører en opp de enkelte maskiner, deres kvalitet og kapasitet, omdreiningstall, antall slag pr. minutt og slaglengde.

41 337 Nr Under drivkraft føres opp om dampmaskin, råoljemotor (traktordrift), lokomobil, elektrisk drift (eventuelt direkte kraftoverføring), vannkraft, (turbin, overvanns-, undervannshjul). På skjema 1 fører en opp kraftkilden for både sirkelsag og rammesag under rammesagbruk. Eventuelt supplerende bemerkninger i rapporten. Under eventuelt andre maskiner gis opplysning om det er komplett Ariebruk eller Jajodmaskineri, som dobbel tømmerkante, midtkløyve,.valsekløyve for plank og valsekløyve for bordskjæring. Likeledes hva slags kappsaganlegg. St a v skj æreri: Oppgi hvilke maskiner og om det skjæres kassestav eller tønnestav. Dersom det er andre foredlingsgrener knyttet til bedriften som trevarefabrikk, trehusproduksjon eller tønnefabrikk skal dette føres opp med «trevarefabrikk etc.» under stavskjæreri med supplerende bemerkninger i rapporten. Høvleri: Først en alminnelig beskrivelse av eksteriør og interior som for sagbruk. Videre om viftearrangement, cyklon (også under sagbruk) kapasi- tet etc. St a blet omt : Beskriv beliggenhet, planert eller ikke, støpte støtter eller bare bakhonunderlag, om det er gode tørkingsmuligheter. Stablingens utførelse klassifiseres i god, mindre god og slett. Videre om det finnes stablingsmaskiner, i denne forbindelse nevnes også, om det er skinnegang på bruket. Skjemaet utfylles med enkle ord og skrives med blokkskrift eller teknisk skrift, greitt og oversiktlig. Alle supplerende bemerkninger føres i rapporten. E. Wisth. Kaare Grøvlen DET KONGELIGE LANDBRUKSDEPARTEMENT Tømmer- og Trelastkontoret Bilag 2. Skfema 1 Sagbruk tilknyttet Norges Trelastf orbund. Herred: Nr. : Sagbruk: Eier: Adresse: Beliggenhet:

42 Bygget år: Modernisert år: Egen skog: Areal: da. Årlig avvirking: Gjennomsnittlig skurkvantum pr. år inntil 1940: m3. Velteplass: Brukes kjerrat, wire, håndrulling? Bruket : Gr.fl. areal: m 2. Rammesagbruk: Ant. rammer: Modell: Herav ant. kanter: Kløyver: Kantverk: Kappsager: Kraftkilde: Direkte drift, overføringer: Sirkelsagbruk: Enkel, dobbel sirkel: Kappsager: Evt. kante: Evt. andre maskiner (Jajodbruk, Ariebruk): Stavskjeereri: Høvleri: ant. kløyver:» høvler: Modell. Stabletomt: Areal m2 Lagret av tidligere års produksjon: stds. Skåret 1946/47: Skurtillatelse 1946/47: m 3. Tildelt totalt 1946/47: m3. Herav egen skog: m 3 Viderelevering 1946/47: m 3. Skurkvantum 1947/48: m 3. Som utgjør: stds.

43 339 Nr DET KONGELIGE LANDBRUKSDEPARTEMENT Tømmer- og Trelastkontoret Bilag 3. Skjema 2 Lokale bruk. Herred: Nr. Sagbruk: Eier: Adresse: Beliggenhet: Bygget år: Modernisert år: Egen skog: Areal: da.årlig avvirking: M3 Gjennomsnittlig skurkvantum pr. år inntil 1940: m3. Velteplass: Brukes kjerrat, wire, håndrulling? Bruket: Gr.fl. m2. Sirkelsagbruk: Enkel, dobbel sirkel: Kappsager: Evt. kante: Evt. andre maskiner (Jajodbruk, Ariebruk): Stavskjæreri: Høvleri: Kløyver: Høvler: Modell. Drivkraft: Direkte drift, overføring: Stabletomt: Areal m 2

44 Lagret av tidligere års produksjon: stds. Skåret 1946/47: Skurtillatelse 1946/47: m 3. Tildelt totalt 1946/47: m 3. Herav egen skog: m 3. Viderelevering 1946/47: m3. Skurkvantum 1947/48: m3. Som utgjør: stds.

45 341 Nr Skogbrann i Oppgavene til denne statistikk blir hvert år innhentet gjennom ordførerne i bygdene. Fullstendige oversikter over skogbrann har en fra og med Inntil 1923 ble statistikken utarbeidd av Landbruksdepartementets Skogkontor, og den ble trykt i Skogdirektørens årsmelding. Opplysninger om skogbrann i eldre tider finner en i Skogvesenets Historie, utgitt ved Skogdirektøren, s. 174 flg. I 1948 var det 220 skog- og lyngbranner mot 667 i 1947 og 312 i gjennomsnitt for årene Det brannskadde areal var dekar i 1948 mot dekar i gjennomsnitt for Etterfølgende tabell viser fordelingen av det brente areal på markslag i årene Herav framgår det at år med de største brannskadde arealer som regel også har de største brannskadde vidder av lyng- og mosemark, lauvskog og kratt, altså arealer med liten eller ubetydelig verdi. I 1948 var således det brannherjede areal betydelig mindre enn i 1947, men skadene målt i kroner var likevel størst i Endringene i prisnivået gjør det vanskelig å sammenlikne skadebeløpene i de siste år med tallene for 30-årene. Fordeling av brannskadd areal på markslag. Dekar: Barskog År veksterlig mindre veksterlig og fjellskog Lauvskog og kratt Lyng- og mosemark Ukjent Sum Gjennomsnitt 1939/ Av det areal som brente i 1948 var dekar veksterlig barskog, dekar mindre veksterlig barskog og fjellskog, 407 dekar lauvskog og kratt og dekar lyng- og mosemark. Den samlede skade i 1948 var oppgitt til kr mot kr i gjennomsnitt for Slokningsomkostningene var i 1948 oppgitt til kr mot kr årlig for I 1947 var slokningsomkostningene meget store. En antar at dette for en vesentlig del henger sammen med det store antall branntilfelle. En antar ellers at slokningsomkostningene i virkeligheten er større enn de oppgaver en har i statistikken, dels fordi en ikke får oppgitt alle utbetalte beløp, og dels fordi det i enkelte tilfelle ikke blir krevd godtgjørelse av dem som var med på slokningen.

46 Brannårsakene i 1948 var i 17 tilfelle lynnedslag, 116 tilfelle skyldtes uforsiktighet, 32 skyldtes jernbanene, elektriske ledninger eller militære øvelser m. v. For 55 tilfelle var brannårsakene ukjent. Siden 1941 har en fått oppgaver over tidspunktet for skog- og lyngbrannenes oppkomst. Disse oppgaver er fordelt måneds- og fylkesvis. Ordinært har en de første skogbrannene i april og som regel det største antall i mai, juni og juli. Deretter er det gjerne sterk nedgang i august. Forholdene veksler imidlertid sterkt fra år til annet og det veksler også noe etter landsdelene. Følgende oversikt viser således utpreget topp for mai i årene 1941, 1942, 1944, 1946 og 1948, mens 1943 og 1945 har det største antall i juli og 1947 har en særskilt høy topp i august. Oppgaven for 1948 avviker lite fra det som foran er skissert som ordinært. Det var dog svært få branntilfelle i juni, mens det var forholdsvis mange igjen i juli og august. Skogbrannene månedsvis og etter størrelsen, av det brente areal. Ar,=, Ct.4.. rn tå, * Fa'. '' '5.,, k r8 E a) - 1-' -P 4.,.ttO "' 80P-, p., rn o.3 = rw E CI E..,r.-.., -A4i, A I r-14 i. cd,-bti '7:$. 0 0 ka 0.0r.-.1 k c! ) rc F..4 N 4 a.),..., ICJ (1) 0 a) <1.- H H 1 i H 1-1 H H rzi.. I GN1 rd,--1 k...) "c:$ Fordelingene av skog- og lyngbrannene etter størrelsen av det brente areal, viser at i alle år har det overveiende antall vært på mindre enn 5 dekar. I 1948 var således 60 pst. av denne størrelsesorden, ca. 22 pst. var fra 5 til 25 dekar, ca. 13 pst. fra 25 til 100 dekar og bare ca. 5 pst. av antall branner var på mer enn 100 dekar. I de senere år har tallet på skog- og lyngbranntilfelle, omfanget av bramiskadene m. v. for riket vært følgende:

47 343 Nr År Skogbranner Brannskadd areal Skaden i verdi Sleikkingsomkostninger Dekar Kr Kr Skogbrannene månedsvis og etter det brente areal. Fylke d Co g: I., Co bp ca 1-1 k a) Co -PP2-I Ci.) Co )-..I ) znc tald pi 0 pi., GO 0 Pi i ji 74-4 d tc, G) N rt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal,. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Riket

48 i, 1.,._p.. 04 o, , I I I I 1,. e., 4), 'g , L ca 1,'- m e. qi!,_ c, -,I., r_ 0, 1 cq Ot I I I CA I t- Ot I 10 0:1 C), (0 c..le E -, -,1 Z tip c't't. o P-,,t, C9 CA Cl,tq ad i-1 t- cc,f,f 1 1 cr,,ti C9,, 'c-id GC '-", CJ N C.,ICJ mmi,-1 N,2 4 T-1 CO 00 C-,--1 C) p,.,. cq ez cq M 7tq 1,t C) t- 7t ICZ CA,, I,f,t,, E C,--i ri C g L c, 4'4,..,,,, cq 1 u- o1,. 1 L--- I t- I I I0 0 tr., Cr., 0, ct'., g CI: tc 4 g g Z'.,.= g 4-4 It..' ti) o i, to, o 4.., c' ri Fe to a o to (0, te t'e 0 p,,5. ci, O--I 4 ti c' 4-7 co ti) ',"41-1 -, 4 C.) luanfl *.& -tujailitl -Pat 031s `uatrectujor (VO JUIS '2upp4ajp4) PI! POW 1-1u -mo 4pHsioja 'etspauusa t,, ci I ci 1,, 1 1,,,.,-,,, a 0ca 7,1 N p r-i.71.i N t- e-i,--4 N N,t4 eti,. Cq,, 4 t 00 0 CO Gq Gq I Ot I I I,-, I Ot F.,I 01 0 '''' 0 ct i c,,-, trz 1 I CM r-i GC 01 CO 0, c.0 I,- r N,I 1 N 1,t CIn t- 0 -rn ct,--, 0 C- c:,, GC..ttg g 0 i-i 1--1 C r. r. CO 4',-, = Tt'l t Gq,. m. Ci Gq 71.!,,J.1 c.c, t-,,,j., I,-1 G9 cc,, r..-1 r. g J1,,, 44. ce,, ccq - v, cq cc, C1 i,,,,. 1 ct 71.1,..0 1 VI) Cq CA QC I CA CO CA I I I CO I, I CA CO,,M CO CO 10 t- C!', 0 Cr, CO 0C CA CA CA 7ti 7t Cq 10,-,,-,. csd,,,. 1 1 cq 1 ct c,t I I I I I,f C9 I I t- r.,.101.1iii4s0)1u10 -SbCPUVIS (:, oc CO 71.1 CO CZ (:) GC CO ( CA I 0 0 c.s: 10 CO ,.,, it,, c- 10 7t1.1 Cr,,l,10 C:, GO GO GC r.,-., r. CO (7, CY, C:5. GC r. r. rrl t- CA CO CA 01 01, t- 7ti CO 7,t, Cq GC,. CO X,--I cc) (0 0 0 c0 = 0 10 (:) C> N C.) 0 ICJ 'CZ C2) 0 0. IC in,.,t N..rti 0,C5J ICJ 0 10 N C.- p p,. TruaA 1 ',lapel's,,,, t- o i.--, c.c, o r.,::::, CO CC 7t, Cl i-1 c, CO c:-.) r. 1.1 PP 00 cq01 cc,,-, 10 0C Cr;,,,,,D 10 CO CO,-.1 0,,, (0,-, t- (2) 00 7ti CA (0),f 10 VI CO IC CA CO C1D, CO = cq ir- cq,-1 il!z CO a, QD COc.0 0 GO,fq pare inmistureau 73 Jauffeig,F1,,,,,,,, cq CO,, CO 0,..,,-, t CO - - N CeJ C't t - C- C- <7; '7? t I C\I GC li ri,..., - p Cq '62 01 If' 7,1q Gq... : :. 7:3.... E c, : r-t ci.) 7-.1 g -t z E r- t,4 w-ci 0-z toboz botzs Eti, z cl,3,4 g Fa g <1,1 r5-17tio E ' 7:1 z 7:1 E cp T-1Y) 4,) rn ev) ; 1 4, F. o z.,g (DP-14)C.)C) 00 0q0 00 E-1<lrz4ZxTJZZHr.

49 345 Nr Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i Oppgavene over felte elg, villrein, hjort, rådyr og bever blir hvert år gitt av lensmennene. Foruten tallet på felte dyr i alt blir det oppgitt hvor mange av disse dyr som er felt ulovlig. Dessuten blir det opplyst hvor mange som er felt som skadedyr med hjemmel i jaktlovens 21. I alt ble det felt 1948 : Elg Villrein Hjort Okse Ku Sum Bukk Simle Sum K ronhj Kolle Sum ort Rådyr Bevel Østfold ' Nkershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark - _ Sum I Tilsammen IJ Gj.snittlig pr. år: ] [ Middel av 1927 og Middel av I 1948 ble 20 elger, 6 villrein og 10 rådyr oppgitt som ulovlig felt. 51 elger, 27 villrein og 43 hjorter er oppført som felt i medhold av jaktlovens 21 som skadedyr. 125 elger, 2 villrein og 86 rådyr ble felt etter vedtak av politiet fordi de var syke eller var omkommet på en eller annen måte utenom jakt. Oppgaven over ulovlig felte dyr omfatter bare dem som var meldt til myndighetene.

50 Meieridriften i april juni Apr i I alt April 1949 I forhold til april /39 kg pst. pst. 1. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skum. mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Produksjon april 1949 I forhold til april' I alt kg Smør pst. 142 pst. 92 På lager2 april 1949 I forhold til april" I alt kg pst. 137 Januar april 1949 I forh. til I alt jan. april 1948 tonn pst pst. Prod. jan. april 1949 I alt Tonn I forh.til jan-apr pst. 139 Sveitserost I Edamerost ihelfeit lhalvfeit helfeit I Gaudaost 'halvfeit h Nøkkelost halvfeit lkvartfeit mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost helfeit Andre halvfeit ostesorter. mager Sum hvit ost Reveost Kasein Geitmysost fekte iblandet f helfeit Fløtemysost thalvfeit Mysost Prim for salg for oppkoking Sum brun ost Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 284 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 178

51 347 Nr '....,,, 1 Mai I alt kg 1. innveid mjølkemengde Tilbakelevert skum. mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt Mai 1949 Januar- mai 1949 I forhold til mail I forh. til I alt jan. mai / Produksjon mai 1949 På lager2 mai 1949 I forhold til I forhold til mail mai' kg pst. 136 pst. 107 pst. pst I alt kg pst. 122 tonn pst. pst Prod. jan. mai 1949 I alt tonn I forh.til jan. mai 1948 pst. 138 Sveitserost helfeit Edamerost. 1 thalvfeit helfeit Gaudaost. halvfeit helfeit halvfeit Nøkkelost kvartfeit mager Norm.annaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost [helfeit Andre ostehalvfeit sorter imager Sum hvit ost Reveost Kasein ekte Geitmysost blandet ihelfeit Fløtemysost lhalvfeit Mysost for salg Prim 'for oppkoking Sum brun ost Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 284 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 23

52 Innveid mjølkemengde 2. Tilbakelevert skum. mjølk 3. myse Juni I alt kg Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Juni 1949 Januar juni 1949 I forhold til junil I forh. til I alt jan.-juni / pst pst. 137 tonn pst Produksjon juni 1949 I forhold til junil I alt kg Smør pst. pst På lager2 juni 1949 I forhold til juni' I alt kg I alt 1939 pst. pst. Tonn Prod. jan.--- juni 1949 I forh.til jan. juni 1948 pst. 137 Sveitserost helfeit Edamerost. ihalvfeit f helfeit Gaudaost. thalvfeit I helfeit I halvfeit Nøkkelost. Ikvartfeit mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost helfeit Andre ostehalvfeit sorter [mager Sum hvit ost il Reveost Kasein Geitmysost lekte blandet f helfeit Fløtemysost lhalvfeit Mysost Prim j.for salg 'for oppkoking lt Sum brun ost Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 284 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

53 349 Nr Kjøttkontrollen. Tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner var: Måned Storfe. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hest Tilsammen Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November.. Desember Svin Sau ' Tilsammen Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November.. Desember.. Spekalv Gjøkalv Tilsammen Herav innført fra Argentina. 2 Herav innført fra Finnland. 3 Herav innført fra Argentina. 4 Herav innført fra Finnland og 193 fra Danmark.

54 Lønningene i jordbruket 1948/49. Årlige oppgaver over lønningene i jordbruket er hentet inn fra driftsåret 1915/16. De første år ble oppgavene hentet inn av Selskapet for Norges Vel. Fra 1923/24 ble statistikken overtatt av Byrået. De oppgaver en hadde tidligere var 5-årlige. Oppgavene blir hentet inn ved spørreskjemaer som hvert år i januar blir sendt til 4 gårdbrukere i hvert herred, utpekt av ordførerne. For dette driftsåret er det kommet inn oppgaver. Oppgavene skal gjelde den arbeidslønn som alminnelig blir bet alt i herredet. Det er altså ikke individuelle lønnsoppgaver. En spør etter lønningene særskilt for menn og kvinner, for sommerhalvåret og vinterhalvåret, så vel for mer faste arbeidere (tjenere og fjøsrøktere) som for dagarbeidere. Under dagarbeid er skilt mellom de ulike onnearbeider, videre grøfting, muring og tømmermannsarbeid. For dagarbeid spør en både etter lønn på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeid spør en etter daglønn for alminnelig skogsarbeid og for kjøring, videre etter hogstpris pr. m3, for favneved og for reisved. På grunnlag av de innkomne oppgaver regner en ut gjennomsnittslønninger fylkesvis og for riket. De oppgaver en har fått på denne måten, mener en er fullt brukbare til å vise bevegelsen i lønnsnivået, men det sier seg selv at de oppgitte og utregnede gjennomsnittstall dekker over sterke variasjoner.. En får ikke noe uttrykk for spredningen på lønnsgrupper, f. eks. etter alder. Når en hittil ikke har funnet det hensiktsmessig å gå over til å hente inn individuelle lønnsoppgaver, kommer dette i første rekke av de store vansker det vil by på å få hentet inn slike oppgaver i nødvendig utstrekning. Byrået arbeider for tiden med planer for omlegging av denne statistikken. Tabell 2 og 3 viser gjennomsnittslønnen for bygdene i 1948/49 sammenliknet med 1947/48, og gjennomsnittslønnen fylkesvis i 1948/49 for alle de lønnsformene disse oppgavene omfatter. I tabell 4 er tallene stilt sammen med oppgavene for 1938/39. Siste året er lønningene steget gjennomsnittlig 9 pst. for menn og 13 pst. for kvinner, mot 13.5 pst. både for menn og kvinner i fjor. Siden 1938/39 er lønningene steget med 262 pst. for menn og 274 pst. for kvinner. Både for menn og kvinner er årslønnen steget relativt sterkere enn daglønnen, både i forhold til i fjor og i forhold til 1938/39. Årslønnen for tjenestegutter var i 1948/49 gjennomsnittlig kr mot kr i 1947/48 og kr. 576 i 1938/39. Det er 12 pst. stigning fra 1947/48 og 351 pst. stigning fra 1938/39. Oppgavene over lønnen for tjenestegutter skal egentlig bare gjelde tjenere på full lønn; i mange distrikter er det så få slike, at oppgavene mest gjelder yngre og mindre øvde folk. Dette forholdet gjør seg mest gjeldende i kystdistrik-

55 351 Nr tene på Vestlandet og nordafjells, og her er da også gjennomsnittslønnen lavest. I Finnmark var den siste året kr , i Trøndelagsfylkene og Nordland kr , i More og Romsdal, Troms, Hordaland og Sogn og Fjordane mellom kr og kr Høyest var gjennomsnittslønnen i Akershus, Buskerud og Oppland vel kr Mellom kr og kr i Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Rogaland. Sterkest stigning siste året over 20 pst. var det i Hedmark og Telemark. Mindre enn 10 pst. stigning var det i Østfold, Akershus, Vestfold, Rogaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark. Siden 1938/39 er årslønnen for tjenestegutter som nevnt steget med 351 pst. Sterkest er stigningen i Møre og Romsdal, 426 pst., minst i Finnmark og Nord- Trøndelag, pst. Se også tabell 1. Årslønnen for tjenestejenter var i 1948/49 kr mot kr i 1947/48 og kr. 382 i 1938/39, henholdsvis 14 og 302 pst. stigning. For tjenestejentene er lønningene lavest i Nord-Norge og Trøndelag kr Høyest, mellom kr og kr var årslønnen i Østfold, Oppland, Buskerud, Telemark og Rogaland. Sterkest stigning siste år over 20 pst. var det i Telemark og Rogaland. Mindre enn 10 pst. stigning var det i Østfold, Akershus, Vestfold og Nord-Trøndelag. I Finnmark viser oppgavene litt nedgang. Siden 1938/39 er årslønnen steget med 302 pst., sterkest i Møre og Romsdal, 368 pst., minst i Akershus, 236 pst. Se også tabell 1. Årslønnen for mannlige fjøsrøktere var i 1948/49 kr mot kr i 1947/48 og kr. 759 i 1938/39, en øking på 12 pst. siste året og 343 pst. siden 1938/39. For kvinnelige fjøsrøktere var årslønnen i 1948/49 kr mot kr i 1947/48 og kr. 508 i 1938/39, en stigning ph henholdsvis 17 og 296 pst. Oppgavene over årslønnen for tjenestegutter og -jenter og fjøsrøktere gjelder kontantlønnen. Hertil kommer verdien av kost og losji. Den gjennomsnittlige daglønnen for onnearbeid i sommerhalvåret var i 1948 for menn på arbeidsgiverens kost kr i våronna, kr i slåttonna og kr i skuronna, på egen kost henholdsvis kr , kr og kr , 8-9 pst. stigning siste året og pst. stigning fra 1938/39. Lønningene på arbeidsgiverens kost er steget sterkere enn på egen kost. Når en skal dømme om disse tallene, må en være oppmerksom på at de oppgaver Byrået får over daglønnen, som regel gjelder kortvarig arbeid i de travleste onnetider og som derfor betales høyere enn hvor det gjelder mer fast og stadig arbeid. Daglønnen for kvinner i onnearbeid var i våronna 1948 kr. 8.97, i slåttonna kr og i skuronna kr på arbeidsgiverens kost, mot henholdsvis kr , kr og kr på egen kost, 9-11 pst. stigning siste året, pst. stigning fra 1938/39.

56 Nederste del av tabell 1 viser daglønnen i slåttonna på egen kost fylkesvis de to siste årene sammenliknet med 1938/39. For menn er stigningen fra fjoråret sterkest over 10 pst. i Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, minst i Nord-Norge, ca. 3 pst. Fra 1938/39 er stigningen sterkest i Troms, 295 pst., minst i Vestfold, Vest- Agder, Akershus og Aust-Agder, mellom 191 og 197 pst. For kvinner er daglønnen i slåttonna på egen kost økt sterkest siste året over 10 pst. i Akershus, Vestfold, Telemark, Rogaland, Nordland og Troms. For Finnmark viser oppgavene noe nedgang. Fra 1938/39 er stigningen også for kvinnene størst i Troms, 407 pst. -- minst i Vest-Agder, 179 pst. For håndverkere ligger daglønnen fremdeles atskillig høyere enn for gårdsarbeidere. For murere er daglønnen i sommerhalvåret på arbeidsgiverens kost kr , på egen kost kr og for tømmermenn henholdsvis kr og kr , 6-8 pst. stigning fra foregående år. Siden 1938/39 er daglønnen for håndverkere steget litt mindre enn for jordbruksarbeidere, mellom 195 og 218 pst. (i sommerhalvåret). Skogsarbeid. For riket under ett er hogstprisen pr. m3 for barket tømmer gått opp fra kr til kr. 8.62, for ubarket tømmer fra kr til kr For favneved er hogstprisen gått opp fra kr til kr og for reisved (1 meters reis) fra kr til kr Den gjennomsnittlige daglønnen for skogskjoring (mann og hest) steg fra kr til kr og for skogsarbeid fra kr til kr Alle oppgavene gjelder vinterhalvåret. Stigningen fra foregående år er 5-10 pst., fra 1938/ pst. Kostdagsverdien. Den verdi en tillegger kost og losji, finner en ved å sammenholde oppgavene over den lønnen som blir betalt for arbeid på egen kost og for arbeid på arbeidsgiverens kost. For de lønnskategoriene en har slike oppgaver for, varierer kostdagsverdien for menn (rikstallet) mellom kr og kr mot kr og kr i 1947/48, for kvinner siste året mellom kr og kr mot kr og kr forrige år. Kostdagsverdien har steget siste år med 6 pst. for menn og 4 pst. for kvinner, fra 1938 er det en stigning på 138 pst. formenn og 128 pst. for kvinner. Kostdagsverdien har steget langt mindre enn lønningene kostdagsverdien er godt og vel fordoblet, mens lønningene stort sett er 3-4-doblet siden 1938/39.

57 353 Nr Tabell 1.Årslønn for tjenere. Menn Endr. i pst. fra Kvinner Endr. i pst. fra Kr. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjord Møre og Romsd Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordl and Troms Finnmark Kr Kr ± ± 11.0 ± ± ± ± F F 363M -F ± ± ± F ± I Kr Kr Kr F ± ± ± ± 13.0 ± ± ± F ± ± ± ± ± ± ± F Bygdene i alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder... Vest-Agder Rogaland Hordaland... Sogn og Fjord.. Møre og Romsd. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Daglønn i slåttonna på egen kost F I ± ± ± ± ± ± ± ± F 12.9 ± ± ± ± F ± F ± 8.9 -F F 10.7 ± F ± ± F ± F ± H Bygdene i alt F F 229.0

58 Tabell 2. Menn Rikets bygder c 7:1 '-' cn ri',2 Z.', c'),--,,,. E?-c 4 Lønningene i -= 5 r=" '1,..,. Ç:14 "-1 0 '-c 1 F.,!,.. ''' I Ow Pq Bygdene I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret S Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbejdsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronna ( I slåttonna ( I skuronna ( Ellers ( Grofting Gråsteinsm.uring e Tømmermannsarbeid Skogsarbeid I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid ( Grofting Gråsteinsmuring :_: Tommermannsarbeid :: Skogsarbeid `z IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna :: I slåttonna I skuronna ( Ellers ', Grøfting ( Gråsteinsmuring ( Tommermannsarbeid Skogsarbeid y: Skogskjøring (mann og hest) I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid l Grofting Griisteinsmuring Tom.mermannsarbeid E3 Skogsarbeid : : 3 Skogskjøring (hest og mann) ` V. Hogstpris. Sommerhalvåret 1 pr. m Vinterhalvåret f barket Sommerhalvåret 1 pr. m ( Vinterhalvåret f ubarket : Sommerhalvåret , ur favn ved Vinterhalvåret f Sommerhalvåret : 2 f pr. reis Vinterhalvåret , rzi 75 -p bn

59 355 Nr jordbruket. I. Menn. fylkesvis il "5 to c) to 'Ts' to t1d rt: pg 03 Z ;., ct i t i t4) cit cå ch-t '4 rzi 73 lti-t Iti-d -, r-t a) --',) <1..,1 to 0 to <1 0 go I cd --t. - ti ca e ;.-, 2.) n4,-) g o ;-irt g r--r-j', I il i-ri,--i 8D. o s 0 M S Z t2 ;-, g o E-1. E E--i g "1 m r=7 g g-1 E-, Z rzq Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr C C , C :] C C C :] C Z i :]

60 Tabell 3. Lønningene i Kvinner Rikets bygder ri e 7:1 F, (1) Bygdene Kr. Kr. T. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbeidsgiveren* kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid

61 357 Nr jordbruket. II, Kvinner. fylkesvis ct rn ct bp ccf cd 73 be cia g C cd Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.Kr.Kr.Kr. be cp g g be ;. C 0 "pi7 be o E Ap 4 0 bp g"-1 be 71 zi ) CC z C P=

62 Tabell 4. Arbeidslønnen i jordbruket sammenliknet med og Kvinner Menn Endring i pst. fra _ Endring i pst. fra 1947_ I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret I II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Somm.erhalvåret Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. E våronna F E slåttonna [ skuronna Ellers A-rofting rråsteinsmuring rommermannsarbeid lkogsarbeid I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid , rofting t råsteinsm.uring rommermannsarbeid kogsarbeid IV. Dagarbeidere på egen kost. I somnierhalvåret. [ våronna [ slåttonna [ skuronna Ellers ;rating rråsteinsmuring Commermannsarbeid ikogsarbeid ikogskjoring (hest og mann) I vinterhalvåret. Um. gårdsarbeid rofting råsteinsmuring Commermannsarbeid ikogsarbeid ikogskjøring (hest og mann) V.Hogstpris. iommerhalvåret I pr. m vinterhalvåret f barket ommerhalvåret 1 pr. m Tinterhalvåret f ubarket omm.erha1våret i pr. favn anterhalvåret J. ved ;om,merhalvåret Tinterhalvåret j pr. reis

63 359 Nr Arbeidslønninger En skal her gi en foreløpig oversikt over timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper av industri, håndverk og entreprenørvirksomhet i Lønnsstatistikken omfatter bare de bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Lønnsbevegelsen. Ved den alminnelige tariffrevisjon i 1948 ble de fleste tariffer forlenget. Det ble imidlertid gitt et generelt tillegg ph inntil 10 øre pr. time til de lavest lønte som ikke utfører mer enn 25 pst. av arbeidstimene på akkord, begrenset oppad for mannlige voksne arbeidere til en samlet fortjeneste av kr pr. time i Oslo og kr pr. time for det øvrige land, for voksne kvinnelige arbeidere til henholdsvis kr og kr pr. time. En har derfor stigning i fortjenesten 2. kvartal. For papirindustriens vedkommende ble det ved lønnsnemndas kjennelse av 5. august 1948 gitt et generelt tillegg på 10 ore pr. time, og tillegget for arbeid på nattskift ble økt fra 10 øre til 20 øre pr. time. Timefortjenesten i papirindustrien viser altså stigning fra 3. kvartal. Tabell 1. Gjennomsnittlig timefortjeneste i kroner, voksne menn. Industri Håndverk Entreprenørvirksomhet kvartal » J 948.i. kvartal » » » I den gjennomsnittlige timefortjeneste er medregnet fortjenesten på tid, akkord og overtid. Store akkordoppgjør i et kvartal kan virke til å trekke gjennomsnittsfortjenesten noe opp. I ukelønnsfagene kan lønnsbevegelsen bli noe ujamn fra kvartal til kvartal fordi arbeiderne i ukelønnsfagene har lønn for helligdager selv om det ikke arbeides, og i kvartaler med mange helligdager blir det utbetalte lønnsbeløp relativt for høyt i forhold til antall arbeidde timer. Nedgangen i timefortjenesten fra 4. kvartal 1947 til 1. kvartal 1948 skyldes vesentlig ovennevnte årsaker. Industrien. Tabell 2 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i de forskjellige hovedgrupper i industrien. De enkelte hovedgrupper omfatter undergrupper hvor timefortjenesten kan ligge på forskjellig nivå.

64 ;. 4 CD ci) &I.,,.. CD. 4 rci P r2 i 1 I (=> Cn C-- GC M Cz 0 Vi Vi C\1 C6 if: c:'-z. Cl GC 7t4 M ',hi C- GC cx) C.", e-4 e-:1 1-4 e-i t-- CX) H o i. -i o-i cl.) ;7;,;-1. tc, 4 7:1 C15 c:::, , Z r-1 I r;) S N 1---I I-I 10 CC) t-- C.- L... CI,1 C1 c,i 0 C.- c,i N t CC) CA GC> C? 1-- CX) CD tx x W CD *. Ft.5.. r.:.. -,p.4. x y),-w rc CD H. C, 0 t.- 00 M.000 N VS C6 C C,-,,-.... x c.,d o r.-- r..- co - r- cq, ci,......,,,cr i CZ t-- CC c) t CI CIO C.0 G C) C.- C) VD 00 GC Cn Cr, e--:i ri cx) vz,tti ac t-- GC 00 oo,--,-.1,-4! CX) 1-; ct ck,--7 ND.,2.,. (:) 1%) E ;,-8 o R rd i-4 to.5. 4,,f4,..,E1 1 ;,, Ce 17:1 P"I -1 e S CD Cl) ;.-1 0 H rci.5 bo.. C I -4 x,-, c+cl 2, P-d 5,.- z..,.w ;7: x 0 7.2,. 4, E Z:l I) - 4t. ;' OD C r W ''' ' r, c) (1) 7:5,.4 r. Z CD 1-.-I tid, ill C) r--,,, 73,/) ;-4 Cl) rt CD E 0 r -, r.q td Li C. 4., 7E1.80 x 7.,... Ft (:) x bk 0,_ti. Tt-,.5,.. E -, (1.) ca E Ct CC CNt GC!,.1 r i N N Vi CY'S Vi Vi 0 CI VZ,i4 N,--, if, N Gc c.s:) m GC C. N V1 N N N VZ r -I M N CC) L--- t.- GC. N CI Vi N,-.00 cq 00 x N 00 Cl Cl CIa ii VZ VZ,-, 714 H N N N vi vi cyi vi 71.1 C) 7t, 1 C) CC C. ri NI VZ VZ Ct''Z ez c) cz 1--- (X) C:7, CS'i 0 G'il,'; N CY'S vt aq v.: t-- M N Vi Vi Vi 71.1 t--. VI --, 00 aq s.:, (1) o.. N CC 1--- CI Cn CZ C", 0 r4 1-4 r-4 C 1,..c> 00 I.cl CC r-1 r--i C,1 Gq CA C.,' y---i 1_0 C- GC C:n Cn. I--; f-4 r...4 H 00,-, C an x cz, c7, cyz,-.,-7, - 4 r-:,,_w 0 0 ri, t C- H N CA 00 CX) C., vi r--i r I r--i,--i N VZ ac C CI. 0 C'',D ird 00 H 71.1,:::) (2) r..-1 r --I VI Ci CI CC C7i r I CC 00 e-:,-, cr,, ; GA (X) r:i (0 r I N 1 I 1 1 I c:s' c:::, co r.i CC C- C.S::,t-,:i T C-.,-:, H,c-z aq GC N GC C", C., 0 CI CI G,i G6 7P4 VD GC) 0 VZ Gn Cn C'', CII r--i i -:i C:n 00 - r -:i r C:, rcra'. -+D -, i.. F, Ct e...,,...,..,,, -4, Ct i, r -. )- g cn C,i vi 4 E,--:, ci c..6 4 E 06 o 3,6 g 71.1 G.) -t a) =,.5, C E.,F,.1 r-i

65 361 Nr gruppen jord-, og steinindustri har en fra 1. kvartal 1948 fått en ny undergruppe, keramisk industri. Denne undergruppen er dannet av bedrifter som tidligere var gruppert under «diverse bedrifter». For tekstilindustriens vedkommende har en foretatt en omgruppering av bedriftene i 3. kvartal, slik at gruppen nå bare omfatter rene tekstilarbeidere. Tallene som svarer til den gamle gruppering står i parentes. For papirindustriens vedkommende er fortjenesten i 3. kvartal blitt for høy. Ifølge Lønnsnemndas kjennelse av 5. august 1948 skulle de tidligere nevnte tillegg tilbakebetales fra juni måned. En har fått med i 3. kvartal en del etterbetalinger som refererer seg til 2. kvartal (juni måned), uten at det har vært mulig å få skilt ut disse beløp. Timefortjenesten i 3. kvartal er av denne grunn 5-6 øre for høy. Timefortjenesten i de forskjellige undergrupper vil bli gjort rede for i årspublikasjonen. Tabell 3 viser timefortjenesten i de typiske eksportindustrier. Tabell 3. Gruve- og hyttedrift Elektrisk utv. av metall Elektrokj. industri Papirindustri Hermetikkindustri kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» Gjennomsnitt. Gjennomsnitt Statistikken over timefortjenesten i de mekaniske verksteder utarbeides av Mekaniske Verksteders Landsforening. Denne statistikk viser timefortjenesten spesifisert for de forskjellige grupper arbeidere, se tabell 4. Tabell 4. Mekaniske verksteder kvartal 2.» 3.» 4.» Alle voksne arbeidere kr. Fagarbeidere kr. Hjelpearbeidere kr. Spesialarbeidere kr Gjennomsnitt kvartal 2.» 2.» 4.» Gjennomsnitt

66 ,... S Den forholdsvis store stigning i timefortjenesten fra 3. til 4. kvartal skyldes for en vesentlig del at verkstedsindustrien vanligvis utbetaler større akkordbeløp i 4. kvartal enn i året ellers. Håndverket. Lønnsstatistikken for håndverksfagene blir utarbeidd særskilt for bedrifter i Oslo og utenfor Oslo. Tabell 5 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i håndverksfagene. For alle arbeidere ligger timefortjenesten høyere i Oslo enn i landet ellers. Det er også stor forskjell i fortjenesten i de forskjellige fag. Høyest ligger timefortjenesten i de polygrafiske fag og i byggefagene for mannlige fagarbeidere 79 øre høyere enn i slakter- og pølsemakerfaget som er den lavestlønte gruppe. En må være oppmerksom på at arbeiderne i de polygrafiske fag har skiftordning med kortere arbeidstid pr. uke enn vanlige arbeidere. En del grupper har også kortere arbeidstid uten skift. Statistikken over timefortjenesten i entreprenørvirksomhet blir utarbeidd etter andre prinsipper enn lønnsstatistikken ellers. En foretar en geografisk oppdeling, og bearbeider oppgavene for de forskjellige grupper av arbeidere. Noen oppdeling etter arbeid på tid og akkord foretas derimot ikke. Se tabell 6 og 7. Entreprenørvirksomheten er sesongpreget, og lønnsbevegelsen fra kvartal til kvartal blir derfor noe ujamn. Timefortjenesten er høyest for murere og murarbeidere. Statistikken for murerne bygger imidlertid på et svært lite materiale, slik at tallene blir noe usikre. I entreprenørvirksomheten finner en de fleste murere i bedrifter på Østlandet, dvs. i den landsdel hvor lønnsnivået er høyest.

67 '71.1 GC -c') t- ci ci ci ).f. 71.i x ci cci,-, N.eti t- 71.I CC ci v.' ,-) co QD V) 10 Ci Ci Ci N CZ r-1 O- CA co Ci Ci Ci.rti 00 `di CC Gq 10 Cj Ci 1 cc V) V) Cr) Gq 1-( Ci Ci Ci 363 Nr N i-i cs) ci vi ci cs) ez co ez o Gq vi vi ci t- t- r-i t- r- N ci Cl ci c) cm c CA QD C'' Ci Gi Gi L-- QD 00 CA Ci Ci Ci Get CC C 10 t- 0 ci vi t- N 71.1,-.1 QD GC Ci Ci Ci I I I I CC N n r-,,1-1 if) ci ci I 1 N e) 10 co cc -7H c,i I I I GO t.- C,'"J csd n -.7]-( ci ci c. 1 I I r C> ct I tf) Ct,k1 Gi Ci Ci I I I 10 CZ Ct QD Ci Ci Ci i I i t CC N -,1.1 ci ei ci I II 0 ev eti C) VI Ci Ci Ci,--1 cm n cc co,--, ci ci ci co co c),-.1 oo c) vi vi CD GO t- cq co cs) ci ci r Cz,ti 00 ICZ 1L- Ci Ci Ci CO,-I t- CZ Ci Ci Ci V) 71.I ICJ C) QD 00 ci ci ci 7ti CZ GC e) QD Ci Ci Ci T-4 GO VD N 7Pi N n'i Ci Ci Ci 1-," C't VDI I 1 CZ e) t- Ci Gi Ci C'f',--1 C 71-1 CD VI Ci Ci Ci C.CD,-., CO CC,7t I 10 Ci Ci Ci n C) 0 O- ev QD vi vi ci GO C) CD i CZ VI CC CD t- 00 vi ci vi vi e\i c\i 00 00,..., 00 QD CO c,i c\i QD CD CD t- CA 10 vi vi vi C.CD CC 10 Ci Ci Ci O- 'c.1 00,-, IC) Ci Ci Ci to 00 d.1 00 O- Ci Ci Ci 7H CO c.1 C,J Ce) CD t- QD L--- CC?-, eh! Ci Ci c,j Ci Ci Ci CZ N X CT, Cl-,,--1 I.0 4n 71,t- CZ ev vi ci ci ci ei ci CC 0 N CO-t- 00 ci ci ci 00 ev Cq t- CO t- ci ci ci,., 00 U- CC CD Ce) ci Vi ci O- 10 n 10 CA 71' Ci Ci Ci ev t- CZ, CA Ci Ci Ci,..! GO t- CZ QD t- Ci Ci Ci CZ CA,-I t- 1.0 t- Ci Ci ci Cq cn CZ CI vi ci ci p--1,--, 7ti QD z71.1 Ci Ci Ci co co N t- CD -, Ci Ci Ci Cq,..., CZ CZ t... t... Ci Ci Ci QD QD CZ CZ QD CO Ci Ci ci CZ CO et 10 CD Ct ci ci vi c) r- co c) if) T.--, QD 00 Cq Ci Ci Ci Ci Ci Ci CZ CZ t- t- 10 co Ci Ci ci 00,..I t- r- t- r- ci ci ci e) n CD 7H CZ C,1 ci ci ci cc cc) co? ed t...1 GYZ In t Ci Ci Ci Ci Ci VS )-0 t". GO C", QD t- C i Ci Ci e) QD 10 QD Ci Ci ci n,...i CZ 7h CZ ci ci N N 10 1'1 0 C,1 Cti CYS CYS N cs) GO CY) cs) CZ C'S Ci Gi CC I t- 10 CO Gi Ci Gi CS) V) 7N to ',J.' 10 Gi Ci Ci CIO C", 10 Gq IL'. C) Ci Gi Cei..,,.,,,)......,). t,,,..,. t.,k. :. e-i---, : :.. t c) '3,. : :..,.., : : T-2:3..,) o. : c).. c) :c t T-k. w.. w. (:). 0 tz, ,7' : Zra. 0. ::5, t ;..,. 0 ;.-4 ;-I ce 0 o 1. : o, e-4-1..,,d ,p ö 0 CD q' e., Z CD ;,:. 0 0 CD r' t -:',' 't -,:2, t 77J _;'3 74 PC4 CD g4 ;Z C) 44 E7. (2) 44 24

68 1949.,,... I, (;3 : 41) :1 crû Q 00 VZ CC 10 CC r-i r-i CC VZ CC ej ez 71.1 ICJ ifj IfJ IC) 1-1 7t1 VZ 71.1 ICJ r. U- 10 r. r. r. 364 t. 00 C:7Z CO GC e.0 r-i r-i Cn Cf.Z 71.1 r. r. r. CO CO C N 71.1 N tr,t CID 10 CD Ci c.0 1,0 CSD C 1f ìf r-i r-i OC trz r I Cf.7) 10 -eh r. r. r. pr. etl C rri pr. crz.-. GC 7ti r. (2) OC. IrZ C", L0 ICJ 10 ICZ 1_CZ VZ OD 10,t VZ,4,4 CD CC 10 Ci QD 71.1 CC 71' 71' 71' r. r. r. C CZ ICZ 7t1 Gq Ct r-i VZ C) C) ci (-A OC C.7, C7, II I OC C5z prr GO C3", G j pf I I I Co r. 00 N N N r. I I I N N N C7J r-71 r. OC) C.% r-i I I I N N r. CYZ GC CrZ 00 r. OC 00 OC I I I otp rri QC CSD 00 tr 00 r. r. r. I I I CO t IL-- GC 1.1 Gq 71.1 ICJ OC) C.CJ t": r-i I I I N,f1 GC C.0

69 365 Nr. 6-9 Tabell 6. Gjennomsnittlig timefortjeneste i entreprenorvirksomhet. I alt Jordstein- og sement,. arbeidere Sementpusosere, grast.- murere ' grovarb. Forskallere, snek- Mur- M urere kere, beidere ar tømmermenn Andre arbeidere kvartal , %) » » Gjennomsnitt kvartal » » » Gjennomsnitt abell 7. T alt Sør- Vestlandet landet Ostlandet Nordafjelske Nordland og Finnin kvartal 2.» 3.» 4.» Gjennomsnitt kvartal 2.» 3.» 4.» Gjennomsnitt

70 Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i Statistikken over lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg bygger på kvartalsvise oppgaver fra de respektive etater. Den gjennomsnittlige timefortjeneste er beregnet på grunnlag av det samlede tall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende gruppe arbeidere. Tabell 1 viser lønnsbevegelsen for Statsbanenes, Telegrafverkets og Havnevesenets arbeidere fra 1939 til En har regnet om fortjenesten til relative tall med basis 1. kvartal 1939 = 100. Tabell 1. Lonnsbevegesen for År Kvartal ti3 ko 7 :. / A Fs Statsbanene Telegrafverket Havnevesenet Alm. arbeidere. (3) k cl) r. d to,:s5 14c;ēi a) ;.4 cp F.., t>, " Z: Distriktene zs. cp 'Dk f 5 r. d. -,0 <1 td (1) F.-, CD 1..., d... ',),2 4 Kabelanleggene. F.. 'CI CD Ok : 5.1 'Ls <1 td ; 4 CD i) "., d-. 'ius) 4 t! Alm. arbeidere. ri r g a) og 44 i_9, i j E -ig P, 4 Spesial- og fagarbeidere. run 'd ci) cl, oe +4 A 6 cp E '.4 È:41, kv » ' )) » kv » » » kv » » » kv » » » kv » » » kv » » » Basis 2. kvartal, da det i 1. kv. bare var et ubetydelig antall arbeidstimer. 2 Intet arbeid i 1. kvartal. De tidligere oppgaver, som går tilbake til 2. halvår 1920, er også tatt inn i Statistiske Meddelelser (senest i 1941 nr ). Da planen for statistikken

71 367 Nr er uforandret kan oppgavene for så vidt jamføres. Men en må være oppmerksom på at anleggenes antall og størrelse skifter fra tid til annen. Alle lønningene er steget fra unntatt ved Telegrafverkets Kabelanlegg, men stigningen har vært temmelig variabel. Også bevegelsen fra kvartal til kvartal har vært forskjellig. Dette henger delvis sammen med variasjonen i arbeidsmengden og det forskjellige tall av anlegg som var i gang. Ulikheten fra kvartal til kvartal kan også skyldes etterbetaling av lønn som kan komme med i det kvartal hvor utbetalingen finner sted, i stedet for å komme med i de kvartaler hvor lønnsstigningen virkelig skjedde. Stigningen i lønningene var størst for akkordarbeidere og håndverkere ved Statsbanene.' Havnevesenet har som før en ujamn bevegelse, men viser stigning for alle grupper sammenliknet med foregående år, bortsett fra 3. kvartal for månedslønte alminnelige arbeidere og 1. kvartal for timelønte alminnelige arbeidere. For Havnevesenets 5. distrikt har en fra 1948 tatt med Finnmarkstillegg og fraværsgodtgjørelse, da disse tillegg blir regnet som en del av lønnen. Tilleggene har liten betydning for totaltallene for Havnevesenet. For veianleggene gjelder oppgavene budsjettårene. Fra til viser den gjennomsnittlige timefortjeneste for alle statsveianlegg følgende bevegelse: Tabell 2. Absolutte tall Akkord Relative tall Absolutte tall Timelønn Relative tall Kr. Kr. 1938/ C / / / / / / / / / Oppgavene viser stigning fra år til år, mest for akkordarbeiderne. Utviklingen siden 1930 framgår av nedenstående oversikt, som viser den gjennomsnittlige timefortjeneste efter oppgavene for 4. kvartal: 1 Akkordarb. Statsbanene: Håndverkere Dagarbeidere Telegrafverket: Dagarbeidere Havnevesenet: j Månedslønte 1 Timelonte Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Også tallene for distriktenes akkordarbeidere ved Telegrafverket viser stor stigning, men de er lite sammenliknbare da anleggene er få og variable.

72 ,, 0 Fra 4. kvartal 1947 til 4. kvartal 1948 viser lønningene stigning for alle grupper arbeidere. For Statsbanene er dyrtidstilleggene tatt med i oppgavene De var ikke med tidligere, men skulle vært tatt med fra april 1940, da en fikk 8-øres tillegget. Nedenstående oversikt viser gjennomsnittslønningene (de veide) for årene 1947 og 1948 (for Veivesenet budsjettårene og ): Gjennomsnittslønninger Kr. Kr. Akkordarbeidere Statsbanene Håndverkere t Dagarbeidere Telegrafverket Distriktene Dagarbeidere f Akkordarbeidere Kabelanleggene Dagarbeidere Alminnelige I f Månedslonte arbeidere i Timelonte Havnevesenet... Spesial- ogj Månedslonte fagarbeidere 1 Timelonte Akkordarbeidere Veivesenet Dagarbeidere Lønningene viser stigning fra 1947 til 1948 for alle grupper, unntatt for akkord- og dagarbeidere ved Telegrafverkets kabelanlegg. Hvis Finnmark ikke tas med i Veivesenets oppgave for , vil akkordarbeidernes fortjeneste ligge 5 øre lavere, mens dagarbeidernes blir uforandret og tilsvarende for øre lavere for akkordarbeiderne, men 4 øre høyere for dagarbeiderne. Av tabell 3 ser en at gjennomsnittsfortjenesten ved Statsbanene (dyrtidstillegget regnet med) viser stigning fra kvartal til kvartal for akkordarbeidere og håndverkere, mens den for dagarbeidere har vært omtrent konstant i Ved Telegrafverket er lønningene ujamne. For akkordarbeiderne er fortjenesten lavest i 3. kvartal, men anleggenes antall er i dette kvartal noe lavere enn i de øvrige kvartaler, og lønnsbevegelsen vil av denne grunn bli noe ujamn. Ved_ kabelanleggene ligger 1. kvartal høyere enn 2. og 3. kvartal for akkordarbeiderne, mens dagarbeiderne viser alminnelig stigning. Variasjonene fra kvartal til kvartal kan også skyldes at det i enkelte kvartaler kan forekomme mer overtidsarbeid som trekker gjennomsnittsfortjenesten noe opp. Tabell 3. Lonninga ved Statsbartenes g Telegrafverkets anlegg i Ordinært arbeid tt; Akkordarbeidere Timer Alminnelige arbeidere Høyeste og la veste gj.snittsfortjeneste pr. time Total gj.sn.- fortj. pr. time bo Timer Dagarbeidere Høyeste og laveste gj.snittsfortjeneste pr. time Total gj.sn.- fortj. pr. time be Håndverkere Timer Høyeste og laveste gj.snittsfortjeneste pr. time Total gj.sn.- fortj. pr. time Norges Statsbaner. 1. kvartal Kr. Kr. Kr. Kr Oppgave over fortjenesten ved 40 representative anlegg Kr Kr

73 - 369 Nr Tabell 3. ( Forts.). Telegrafverket. I. kvartal 2. -» Akkordarbeidere I. Distriktene' IL Kabelanleggene Dagarbeidere Akkord Timer Fortl Dagarbeid Timer Ford Telegrafverkets distrikter (Inspektørkretser). Oppgaven fra Oslo Telefonanlegg, hvor det mest er faste arbeidere, og Impregneringsanstalten, som ikke kan regnes som anlegg, er ikke tatt med. Derimot er Drammens Telefonanlegg, som hører under Drammens distrikt, men sender inn særoppgave, tatt med. Tabell 4. Lønninger ved havneanlegg i 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Timer Gj.snittsford. pr. time Timer Gj.snittsfortj. Timer pr. time Gj.snittsfortj. pr. time Timer Gi.snittsfortj pr. time I. Alminnelige arbeidere 1. og 2.J distr.' Månedslønte... i Timelønte 3. Månedslønte distr. Timelonte 4. distr. 5. distr. Månedslønte.. Timelønte Månedslønte.. Timelonte Alle f Månedslønte.. anlegg Timelønte II. Spesial- og faga rbeidere. 1. og 2. I Månedslønte... distr. 1 Timelønte 3. distr. Månedslønte... Timelønte 4. distr. Månedslønte... Timelønte 5. distr. Månedslønte 1 Timelønte Alle J Månedslonte. anlegg 1 Timelønte III. Yngre arbeidere og gutter. Alle anlegg. Timelonte distrikt: Fra Svenskegrensen til Kristiansand. 2. Fra Kristiansand til og med Sogn og Fjordane. 3. Møre og Romsdal, Sex- og Nord-Trøndelag fylker. 4. Nordland og Troms fylker. 5. Finnmark fylke. Havnevesenets lønninger for alminnelige arbeidere viste for månedslønte stigning fra 1. kvartal til 3. og 4. kvartal, mens 2. kvartal lå høyt over de 2 siste. Månedslønte arbeidere finnes imidlertid bare ved få anlegg, slik at tallene blir

74 noe usikre. De timelønte viste stigning fra 1. til 2. kvartal og videre noen stigning til 3. og 4. kvartal. For Veivesenet (tabell 5) gjelder fylkesoppgavene fortjenesten ved 40 representative anlegg. En har også som i tidligere år fått en oppgave for hele landet for alle statsveianlegg. Ved de 40 representative anlegg var lønningene for akkordarbeidere steget fra kr i til kr i , for timelønte fra kr til kr Ved alle statsveianlegg var lønningene steget for akkordarbeidere fra kr til kr og for timelonte fra kr til kr (Se tab. 2.) Arbeidet gjelder ordinært arbeid, da ekstraordinært arbeid ikke forekommer. Tabell 5. Lonninger ved Veivesenet (40 veianlegg) fylkesvis. Budsjettåret 1947/48. Akkord Timelønn Fylker Anlegg Timer Høyeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket Gj ennotnsnittstjeneste pr. time Timer Høyeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kr. Kr. Kr. Kr i :: Tilsammen.... Alle statsveianlegg: Tabell Ilste 2net 13dje [4de I iste 12net 3dje 4de Arbeidstimer. Statsbanenes anlegg Havnevesenet 2 Distriktene 3 Telegrafverket Veivesenet Kabelanleggene t t t. ono t t Bud og flisegutter ikke tatt med. 2 Arbeidstimer for alm. arbeidere, spesial- og fagarbeidere, yngre arbeidere og gutter. Drammens Telefonanlegg er regnet med, derimot ikke Oslo Telefonanlegg og Impregneringsverket. 4 Oppgaver for budsjettårene. Disse oppgaver over arbeidstimer gjelder alle statsveianlegg (hovedveianlegg).

75 371 Nr Tabell 6 viser bevegelsen i timetallet. Timetallene for 1948 i alt sammenliknet med foregående år viser nedgang for Statsbanene, Telegrafverkets Distrikter og for Veivesenet, ved Havnevesenet omtrent ingen forandring og ved Telegrafverkets Kabelanlegg stigning i Sum av utbetalt arbeidslønn, tabell 7, viser omtrent samme bevegelse. Tabell 7. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt lønn i Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av: Gj.snittlig arbeidsstyrke i kvartalet beregnet etter ukerapportene Samlet utbetalt arbeidslønn 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I. Jernbaneanleggene. Dram m.ensbanen do b- beltsporanlegg Vestfoldbanens omb. Kristiansand starr.. Kristiansand-Moi.. Moi-Stavanger Vossebanens omb.... Rørosbanen om,b. Tynset-Støren Jernb.anl. Stamne-Leangen Nordlandsbanen: Mosjøen-Mo Mo-Bodø kr kr kr kr Sum II. Veivesenet. (Budsjettåret ) Alle statsveianlegg: (Hovedveianlegg)... III. Havne vesenet Alle anlegg3 IV. Telegrafverket a. Telegrafdistriktene b. Kabelanleggene Heri er ikke medregnet utgiftene til arbeidernes dyrtidstillegg ved Statsbanene. 2 Beregnet etter oppgavene over arbeidstimer og den gjennomsnittlige timelønn. Tilsvarende tall 1946/ Inkl. feriegodtgjorelse og diverse tillegg.

76 Malmproduksjonen. Jern- Kopperrrialm malm og og titanjern- -konsenstein trat Molybdénglans Rutilkonsentrat Sinkmalm og blyerts Svovelkis : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember tonn tonn tonn tonn tonn i tonn : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da 2 bedrifter på, grunn av produksjonsforholdene ikke har kunnet gi månedsoppgaver. 2 Tallet er rettet.

77 373 Nr Metallproduksjonen.,111. Ferrosilisium2 Aluminium' beregnet 45% basis' Andre ferrolegeringer' Kopper Nikkel Rujern Sink Svovel : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1947: Januar Februar Mars.... April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1948: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1949: Januar Februar. Mars April Mai Juni Juli tonn tonn C C tonn tonn L o tonn tonn tonn tonn Månedsoppgaver er ikke innhentet for Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da en bedrift ikke har kunnet gi månedsoppgaver. 5 Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet. 6 Rettet.

78 lhendehaverobligasjonsgjelden Ihendehaverobligasjonsgjelden på markedet er steget med 79.2 mill. kr. eller 1.4 pst. i Det er de innenlandske lån som er steget, fra mill. kr. til mill. kr., mens gjelden i fremmed valuta er gått ned med 35.0 mill. kr., fra mill. kr. til mill. kr. (alt regnet om etter pari kurs). De offentlige banker har økt sin gjeld med 90.6 mill. kr. eller 13.8 pst., kredittforeningene med 67.9 mill. kr. eller 13.9 pst., sporveisselskapene med 0.5 mill. kr. eller 1.8 pst. og kommunene med 0.2 mill. kr. eller 0.04 pst. Staten har redusert sin gjeld med 73.5 mill. kr. eller 2.0 pst., banker (utenom de offentlige) med 3.5 mill. kr. eller 4.3 pst. og industriselskapene med 3.0 mill. kr. eller 0.9 pst. Det er utstedt obligasjoner for mill. kr. Herav faller mill. kr. offentlige banker, mill. kr. på kredittforeninger, 79.0 mill. kr. på Staten, 45.6 mill. kr. på industriselskaper, 41.4 mill. kr. på kommuner, 4.7 mill. kr. på sporveisselskaper og 4.5 mill. kr. på banker (utenom de offentlige). Av de utstedte obligasjoner er 21.4 mill. kr. ikke sendt ut på markedet. Disse obligasjoner tilhørte industriselskaper med 14.5 mill. kr., kommuner med 3.5 mill. kr. og offentlige banker med 3.4 mill. kr. Statens nye lån på 79.0 mill. kr. skal brukes til innløsning av 3 1/2 pst. norsk statslån Av kommunenes nye lån på 41.4 mill. kr. skal 28.5 mill. kr. brukes til konvertering, 11.3 mill. kr. til utbygging av kraftverk og resten mill. kr. - skal brukes til forskjellige andre kommunale formål. De offentlige bankers lån er for størstedelen mill. kr. - utstedt i konverteringsøyemed, mens 19.6 mill. kr. skal brukes til innfrielse av annen gjeld. Resten - 36 mill. kr. - skal danne basis for nye utlån. Kristiania Hypotekog Realkreditbank's lån på 4.5 mill. kr. skal også brukes til utlån. Kredittforeningenes lån på mill. kr. skal også for størstedelen gå til utlån. Bare 10.8 mill. kr. skal anvendes til konvertering. Industriselskapene skal bruke 16.8 mill. kr. til utvidelse av bedriftene, 21.2 mill. kr. til konvertering og 7.6 mill. kr. til innfrielse av annen gjeld. Sporveienes Bensindepot Nor A/S skal anvende 3.0 mill. kr. til konvertering og resten 1.7 mill. kr. til finansiering av anlegg. I alt skal mill. kr. anvendes til konvertering. Den virkelige bruttoutvidelse av gjelden - når utstedelsene til konvertering og obligasjoner ikke sendt ut på markedet er trukket fra - blir mill. kr. De tilsvarende tall var i mill. kr., i mill. kr., i mill. kr. og i mill. kr. Av egenbeholdningen er solgt for mill. kr. Regner en også med disse obligasjoner blir økingen av obligasjoner på markedet mill. kr. Renten av de opptatte lån har vært:

79 375 Nr Nominell rentesats pst pst pst pst pst pst. I alt Lånebeløp i mill kr. Effektiv rente (beregnet på grunnlag av nominell rente og salgskurs) Den gjennomsnittlige effektive rente som var 2.29 i 1947 er gått ned til 2.23 for I 1946 var den tilsvarende rente 2.44, i , i , i og i De dyreste lån i 1948 er etter disse beregninger opptatt av sporveisselskaper og industriselskaper. Den gjennomsnittlige effektive rente for deres Ian var henholdsvis 3.0 pst. og 2.67 pst. Det tilsvarende tallet var for kredittforeningene 2.53, offentlige banker 2.17, andre banker 2.45, kommuner 2.07 og Staten Det er innfridd obligasjoner for mill. kr. Herav faller mill. kr. på konverteringer. Dessuten er kjøpt opp obligasjoner på markedet for 25.7 mill. kr. Beløpet av gamle obligasjoner på markedet er således gått ned med mill. kr. Gjelden i fremmed valuta utgjør i alt mill. kr. ved utgangen av Av totalbeløpet faller mill. kr. på dollarobligasjoner, mill. kr. på -pundobligasjoner og mill. kr. på svenske obligasjoner (alt omregnet etter Tari kurs).

80 , Ihendehaveroblig a- Den innen- Obligasjonsgjeld V i 1948 Staten Kommuner Offentlige banker.. Andre banker Kredittforeninger. Industriselskap Skipsrederier Sporveisselskap Tilsammen Rentefri obl pst. obl pst. obl. 2 pst. obl pst. obl pst. obl pst. obl. 3 pst. obl pst. obl kr kr kr kr. I kr kr kr kr kr Utstedte obl. i Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Kredittforeninger. Industriselskap Sporveisselskap Tilsammen Herav utstedt til konvertering av ihendehaverobl.-gjeld: Staten Kommuner Offentlige banker.. Kredittforeninger.. Industriselskap Sporveisselskap Tilsammen Utst. obl. ikke uts. på markedet. Kommuner Offentlige banker.. Industriselskap Tilsammen Omstemplede obl. i (nåværende rente). Kredittforeninger... Solgt av egen beholdning i Staten Kommuner Offentlige banker Industriselskap Tilsammen _ O _ _ _ _ ! _ Tallene i parentes er rentesatsen etter Adna.rådets bestemmelse av 28 / Ang. for-

81 377 Nr sjonsgjelden landske Den utenlandske pst. obl (3.5)1 pst. obl. 4 (3.5) 1 pst. obl (3.5) 1 pst. obl (3.6) 1 pst. obl (4) 1 pst. obl. over 5.00 pst. obl. Obl. med bev. rente I alt I alt I alt kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr i , ( delingen på de forskjellige rentesatser se neste side. 3 Til konvertering. 4 Herav kr til konv.

82 Den innen- Ihendehaverobliga- Rentefri obl pst. obl pst. obl. 2 pst. obl pst. obl pst. obl pst. obl. 3 pst. obl pst. obl. Innfridde obl. i Staten Kommuner Offentlige banker.. Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Sporveisselskap kr kr kr ^ kr kr kr kr kr kr. Tilsammen Herav konvertert: Staten Kommuner Offentlige banker Kredittforeninger Industriselskap Sporveisselskap Tilsammen Omstemplede obl. i (tidligere rente). Kredittforeninger... Oppkjøpte obl. tillagt egen beholdning i Staten Kommuner Offentlige banker.. Andre banker Industriselskap Tilsammen Obl.gjeld Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporveisselskap Tilsammen Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.rådets bestemmelse av 28/ Ang. for-

83 379 Nr sjonsgjelden 1948 (forts.) landske 3.50 pst. obl. 375 (3 1 5)1 pst. obl. 4 (3.5) pst. obl (3.5) 1 pst. obl (3.6) 1 pst. obl (4 11 pst. obl. Over 5.00 pst. obl. Obl. med bey. rente I alt Den utenlandske 1 000kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr * I alt I alt _ delingen på de forskjellige rentesatser se neste side. 25

84 Ihendehaverobligasjonsgjelden 1948 (forts.). Den utenlandske 3 pst. obl pst. obl pst. obl pst. obl. 4 pst. obl pst. obl pst. obl. 5 pst. obl pst. obl. I alt Obligasjonsgjeld '/1948 Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Industriselskap 1000 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Tilsammen Utstedte obl. i Offentlige banker Innfridde obl. i 1948 Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Industriselskap Tilsammen Oppkjøpte obl. tillagt egenbeh. i Staten Kommuner Offentlige banker Industriselskap... Tilsammen Obl.gjeld 31/ Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Industriselskap. Tilsammen _ _ - - _

85 381 Nr Engrosprisindeksen for april-juli Engrosprisindeksen for april var den samme som for mars I mai gikk generalindeksen ned til og i juni til I juli gikk tallet opp igjen, til for størstedelen ph grunn av stigning i bensinprisen. Fra mars til april gikk gruppen kjemiske og tekniske varer ned 4.2 pst., mens gruppen vegetabilske næringsmidler steg 1.1 pst. og huder, lær og skotøy 1.0 pst. Fra april til mai falt gruppen jern og metaller og jern- og metallvarer 1.7 pst. og huder, loer og skotøy 0.3 pst. Vegetabilske nytelsesmidler steg 0.5 pst. og vegetabilske næringsmidler 0.1 poeng. Fra mai til juni falt gruppene jern og metaller og jern- og metallvarer og huder, lær og skotøy ytterligere - jern og metaller og jern- og metallvarer med 0.5 pst. og huder, lær og skotøy med 0.9 pst. Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks Gjennomsnitt Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli - Animalske næringsmidler Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein-, leirvarer o Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Huder, lær og skotøy Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer ,.._, Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata Helfabrikata C I alt Tallene er revidert. En prisforhøyelse ph enkelte stålvarer i siste halvdel av oktober 1948 ble ved en feiltagelse ikke oppgitt til Byrået for i mars i år.

86 Fra juni til juli steg gruppen brensel og oljer 12.0 pst., vegetabilske næringsmidler med 1.1 pst., stein, leirvarer o. 1. med 0.5 pst., jern og metaller og jernog metallvarer med 0.4 pst. og fôrstoffer og gjødning med 0.1 pst. Indekstallet for industrivarer i alt som var i april mot i mars gikk ned til for mai og for juni. I juli gikk tallet opp til som tidligere nevnt på grunn av stigningen i bensinprisen. Jordbruksvarer i alt gikk opp fra for mars til for april, holdt seg så uforandret til og med juni og gikk opp til for juli. Oppgangen skyldes sesongstigning i potetprisene. Leveomkostningene for april-juni Indekstallet for de samlede leveomkostningene som for mars 1949 var gikk i april opp til 158.2, i mai til og i juni til Indekstallet for matvarer gikk i samme tidsrommet opp 1.3 pst. fra i mars til for juni. Stigningen skyldes for den alt overveiende del sesongoppgang i prisene på, poteter og grønnsaker. Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o. 1. er steget fra i mars til for juni. Indekstallet for drikkevarer og tobakk gikk opp fra i mars til i april - dels fordi eksportølet (svarende til det tidligere bokkølet) ble tatt med i beregningene igjen og dels fordi prisen på pilsnerøl steg i et par byer. Fra april til mai gikk indekstallet litt ned igjen, fra til Denne nedgangen skyldes et prisfall på aquavit. Indekstallet for brensel som for mars var gikk i april ned til og i juni ytterligere litt ned, til Det er prisene på koks som er gått litt ned. Utgiftene til bekledning holdt seg temmelig konstante i de siste månedene. Indekstallet som for mars var er for juni gått opp til Posten «andre utgifter» er i samme tidsrommet gått opp fra til

87 C e3 C, C, r,. 78 Cl ci cx) c> Cl COt'-C Cl c.s> 00 ci toccom CZ C.) GC GC C; 01 C4 C., N 71.1 r i r-i CO NCOC C- CC) Ci Ci C.; C C: IrZ GC C) GC r. Cql r-.,41 oi t tz C- 1-1 r-i 383 Nr '71 I GC N 11 ri C; (xi ci c; ci 4 ci,t4ca CZ C2,CZ If) CS) 01 ri 01 cz) 71.1 CC IN CC 0 0 CZ N t-- GC o6 LO I.CZ c:5 cc; 4 ci c6 or3 cc> C LO rz o6 o6 c5.; t d ci 4 ui GC C) CO 7t1 CA CZ r.c V J r. cq CO C... C. 0 GC C.) c7; 4 cqt t-4 C) c, r.,71q r-i 4 C) CC C.. GC 0 ICJ C.0 Cs; ICJ GC C) CO r. Cl CZ C) CZ L ICJ CC ri IL--: 06 IN: ci ui 4 ui cq cz o,.. c'-, to c.c,,-1 cq VI r. Cq r---1 rril Ci C) VJ t - CZ 1-C) N 0 t o6 ci ui 4 ui o6,f CA CZ C) r. CZ 10 C.C) i N0101 rl ri C) r4 C.. N N C.C) c; 10 C: 71.1C9 CS) r CZ if) CC r. cq N N ICZ N Ci ICJ )--CZ L."- cx) LO LO LO C.C) CO LO LO C) 0 r. ri `.1 I `i4 CC GC C) r. C'Z C) C) N 1-C) 71,..1 06,4,4 r4 IL-4 ei 16 ci &,.,ti aq cc cc to c) c) 10 1-,..--, -,1 r N L-... CC CC CA 714 CO 1-CZ CS) GO M C... N r. C- ci ui ci 06 ci c> c5-z cc) co cc) N C),14 00 C 0Ic.C) -t 0 0 cq CD C, C.0 10 cc csi,, 0'1c 00 le) 0 0 if) IZ41 '71. 1 N CO CO 0,1 CA CO ICJ ICZ 00 N CT, N GO 4 16 cs; CZ CS:) CX) 1-rZ N r. 00 C=> N N CIC t- icz10 ep. 06,4 cr; o6 ui ui ci 4,f CA e) cc c> c> 1,4 7}11--1 N C0 C00; C) 1O01,CC 71.1 C) Cf) C- V) C", CC M C.C) GC 06,4 cr: cc; ui vi ui 0 10c N0010 CeZ N r-i N 10 aq 1-1 cq 7F1 ICZ C- 1CZ C... CZ N GC 7t; ci c's c> co cc ez COc=> 71-1 cx) t- rr. o, I to (:) p--1 1.c.D cc COc) r-- a ),--, -.7H cr, Ci 16 )6,-4 L-: 4 t-- cr, icz c> c n cz GO ICJ cq cq,--4 C 7H GC C. CC t-,c) 01 C Cf`J cs) LO LOLO CO ai GC CS) 7f4 1CD IC) C C.0 o6,4 ci cr; N IC) 00 eti r. 09 IN 71.1c) C cs) 16 )6 N C) 1-C) CO CO N LO LO ci 0 C, IC) r - r. GC CZ CO M t. 00 VZ C.; c::; r-: vi 1----: C-, )rz c, c:..7., co GC If) N CI.-. Cz en 00 itc.c) LOC r-4 x c..o ifa (7::) C- 01 C 71.1 C.) ri C;;2) CLO 10 CO N C- V) 1C) CC N C IN C... 10N. cito ci ui ui ui 7t; csi ui o6 ui ci LI `71.q N V Z 00 N 0 C) IC) C C, V J CGO CC 00 e) r N C. CO CO 01 trz C t'- 01 C.) GC C0 IN LO 7ti 0 _it CO cg c' 1.-.VJGnt CC,-40t. CZ C.. CZ C) T--.1 c.: D c.c) cr..) t-- G...1 I.., GO CZ 7P1 C.J 0 d'i (5., IC J C) Cl,. C) 00 Gn,t1 00 CZ et r. Vi Vi Vi e; M C5 CO C) CO CZ 0 0 (n c..0 ic cm oo,-1, to,iq 1.4 CO CO F. * to t'e" ttl Cd,=-1,-, I, : -5 t V, 6 : im.4., ct ts, cp - ts, 0 ',5. pw ; -, F.. rg. u) ts' to F. ct Cl') _. 4.1 Ei taci : F. CD " ;.., 0 : te' F 7,..4, Cd 'il..), ce Cd.4.., 0,g.4., CI 42, I> 4., M KA P.-. c.)._, '-' "7-1 0 I> m' 1-. GI -4. 0,. -4"' Cd,--2.4)... 0 r., QC V 4 P7.4 PT 4 PL-1 2:) W LI o LI C) 4. cd,- Zan -,e Cd 42 o...t. :,.../ cd i. O CD. F.'. 4. P , U).4.-4 ;... b1 :-4 i';g 4 ;1 1 C1) CD '. :.... '''2 k F.,.1 0 ZIO b : tic, Ct, Q a) o.f., o 7=7 E 4) T 4,.,s.,, r.w. 0 4,-,,c3 (1) 4.) F. "t4w.4 c2-4c. el;.' 7g,i Q, ) z p,..4,-4 ci r4 4t i )--I,..., p

88 ,,,... S Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennoms nitt 1938 Des. Jan Febr Mars 1949 April Mai Juni 1949 Stigning fra 1938 til juni 1949 Ore Ore Ore Ore Ore øre Ore Pst. A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek høyrygg.» bibringe... Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek» bryst spekalv, forpart» * bakpart Sauekjøtt, ferskt, stek» forpart» bog Kjøttdeig, alminnelig K arbonadedeig Middagspølser, ferske mykte Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,» Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. -» mykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, 10/12 stk. pr. kg Klippfisk, Møre - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Mjølk, nysilt, i løst mål - på flasker - skummet Kondensert mjølk, usukret Smør, meierismør - fjellsmør Margarin, høyeste prisklasse.. - billigste Ost, norsk sveitser, imit - gauda H30 - geitmysost B. G nøkkelost H 30 - kumysost - pultost i Stek med knoke. 2 Bryst. Kg - V, 1 boks Liter %boks Kg ^ i i i J ±

89 385 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Des Jan Febr Mars 1949 April 1949 Mai 1949 Juni 1949 Stigning fra 1938 til juni 1949 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemjøl, finsiktet Rugmjøl, finsiktet - Byggmjol, norsk Havremjøl, norsk, finsiktet. Potetmjøl, superior ell. likn.. - Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød - Grovbrød - Havregryn, norske, pressede - Byggryn, hele, norsk formaling - Risengryn, prima - Makaroni pr. pk. A, V, kg.. V, kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter - Bonner, brune - Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke- Kakao, norsk Te Sirup - Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) V, fl. Pilsnerøl-»- - Eksportøl -»- Selters B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5-liter Kull, husholdnings- 100 kg Koks nr. 2 HI»3 Granved, hel, 60 cm lang Mf - hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang.. grovhogd

90 , Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Gjen-, m. snitt 1938 Mengdeenhet Des Jan Febr Mars 1949 April 1949 Mai 1949 Juni Stignini fra 1938 til juni 1949 C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 em bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx. Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretroye, trikotasje av ull Herrebenklær, - Herretrøye, -» makko.. Herrebenklær, -»».. Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull. fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) M. Stk. Kg Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst

91 387 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer Varesort Gjennomsnitt 1938 Des. Jan. Febr. Mars 1948 j April 1949 Mai Juni Mengdeenhet Stigning fra 1938 til juni 1949 Ore I Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. :errefettlærstovler, plugget oksk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 -»- dame # 39 ummisko, grå, nr. 32 [errekalosjer, alm. svarte norske.. oamekalosjer -s- - [alvsåling og flikking av: herresko... --#- --#- damesko. Par ' D. Diverse. :_assedivan, prima kvalitet, enkelt -»- ---»- dobbelt. ernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang raikelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekketøyskap, bord og 6 stoler)... 3jørk røykebord, polert, rundt ell. firk, 70 cm 3udalstol, umalt, uten arm qøkkenbord, umalt, 90 cm X 60 cm, uten skuff 1]maljert oppvaskbalje, 46 cm lang. qorsk aluminium kasseroller med ører nr. 4002, 28 cm, O988I150988j STorsk aluminium kaffekjele nr. 418, cm, Stalvanisert bøtte, 12-toms Iluminiumspann nr. 21, 16 cm, 3 1 [noksyd. gryte, 28 cm i diameter... Tøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm 3alvanisert koksboks nr. 7 Flusholdningsvekt, 10 kg, nr Bordkniver, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft Spiseskjeer, rustfritt stål - sølvp]ett 20 gr Mm. glatte. hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter Alm. glatte, hvite steintoykopper» #ølglass uten stett Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad* nr. 12, med skaft Hammer, husholdnings-, alm. størrelse Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Soda Lut Alminnelig karbad Hårklipping, herre - dame Barbering Rettet. Stk. Dusin - Stk. Kg Liter P ' ±

92 Detaljomsetningen.' Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gi.snitt av månedstallene i p`1)4 094 cn T., 4 A I )4.0 Riket i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer 1. Kolonialvarer 2. Kjøtt og pølsevarer 3. Delikatesseforretn Bakervarer 5. Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy Isenkram og husgeråd Isenkram og sportsart Steintøy og glassvarer Diverse De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hoved-indekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i <4Bedriftstelling i Norge 1936.# 2 De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

93 389 Nr Sivil rettspleie i Oversikt for årene er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 7 og 8 for Oversikten for 1947 er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 6-7 for 1948, s Som en vil se av ta , side 393 har saksmengden etter krigen steget ganske sterkt fra år til år ved alle rettene. Jamført med årene før krigen ligger tallene i 1948 høyest for lagmannsrettene og herreds- og byrettene, hvor antallet av saker til behandling nå er det dobbelte av hva det var før krigen. Tallet på innkomne saker er ikke steget på langt nær så sterkt. Men restansene hopet seg opp, særlig i 1945 da prosenten av utsatte saker steg fra 35 til 45 ved herreds- og byrettene og fra 57 til 65 ved lagmannsrettene. Forskyvningen i tallene på dette punkt kan en se av følgende: Herreds- og byrettene Lagmannsrettene, Saker til behandling Kommet inn i året Utsatt fra foregående år Rettenes evne til h avvikle saksmassen ligger atskillig lavere enn før krigen, selv om den er steget en del siden Regner en ut hvor mange prosent de avsluttede saker utgjør av alle saker til behandling, får en for årene 1939, 1945 og 1948 for Høyesterett: 48, 24 og 37, lagmannsrettene: 58, 35 og 40, herredsog byrettene: 71, 55 og 57. Saksmengden ved f orliksrådene, som gikk sterkt ned under krigen, ligger fremdeles lavt i forhold til førkrigsnivået. Tallet på avsluttede saker er i 1948 bare 54 pst. av tallet for Dette kommer vel mest av at betalingsforholdene for tiden er forholdsvis gode. Da betalingforholdene ikke har forverret seg siden krigen, må stigningen i tallet på avsluttede saker ved forliksrådene skyldes at uoppgjorte tvistemål har hopet seg opp fra krigstiden. Tar en hensyn til at Aker herred ble innlemmet i Oslo i 1948, og regner en med at minst 900 saker i 1948 hørte hjemme i Aker, er det bygdene som har hatt den største stigning i saksmengden ved forliksrådene i Men jamført med før krigen har bygdene enda forholdsvis færre saker enn Oslo. Forholdsvis minst er sakstallet i byene utenfor Oslo. Det ser ut til at det fremdeles er tallet på småsaker som stiger mest siden tallet på saker pådømt ved uteblivelsesdom ifølge tabell 3 stiger sterkere enn tallet på saker som er henvist til retten. Trekker en tallet på saker som er henvist fra forliksrådene til herre ds - og byr ett ene fra det hele antall saker som er kommet inn til disse rettene, viser det seg at resttallet har steget fra i 1944 til i 1948, mens tallet på de henviste saker bare har steget fra til Da mesteparten av husleie sakene går direkte til herreds- og byrettene, er det grunn til å anta

94 at den sterke stigning i resttallet for en god del skyldes at det kommer inn til rettene et stigende antall av denne slags saker. Ved utgangen av 1948 var det saker under behandling som restanser ved herreds- og byrettene. Restansene gikk opp med 7 pst. i 1948, mens det hele antall saker til behandling gikk opp med 11 pst. Enda i 1946 steg tallet på, innkomne saker sterkere enn tallet på avsluttede, nemlig med mot Men i 1947 var det noe sterkere stigning i tallet på avsluttede, nemlig mot i tallet på, innkomne. I 1948 er forholdet videre forbedret, idet stigningen er henholdsvis mot 701. Men fremdeles kommer det altså inn flere saker enn rettene rekker å få ferdigbehandlet. Så lenge sakene fortsetter med å hope seg opp, blir de gjennomgående eldre og eldre. Oppgaver over sakens varighet har en bare for de «ordinære» saker som ikke er avsluttet under saksforberedelsen eller ved uteblivelsesdom. Prosenten av saker som hadde vart i over 6 måneder, steg fra 41.1 i 1947 til 52.2 i 1948, prosenten av saker som hadde vart i over 2 år fra 4.8 til 8.0. I 1939 var det bare 1.2 pst. av sakene som ble så gamle. Forholdet gjør seg gjeldende i alle landsdeler. Ved Oslo byrett var 82.3 pst. av sakene i 1948 over 6 måneder og 17.5 pst. over 2 år gamle. Stigningen i tallet på avsluttede saker fordeler seg fremdeles på de fleste saksgrupper. Mest betyr det at tallet på «ordinære» saker, hvor husleiesakene kommer med er gått opp fra til Det er 90 pst. flere saker av den slags enn i Ekteskaps-, farskaps- og bidragssaker er gått opp i tall fra til 3 655, og tallet ligger 105 pst. over tallet i Også siste år skyldes stigningen i større grad farskaps- og bidragssaker enn ekteskapssakene; men siden 1939 er det ekteskapssakene som har hatt den største stigning. Tallet på mortifikasjonssaker og saker til ervervelse av eiendomsdom er kommet opp i 381 og er dermed nådd opp over førkrigsnivået (348 i 1939). Det var i 1948 mange (nemlig 97) dødsformodningssaker, hvorav 42 i bygdene og 42 i Oslo svingte tallet for slike saker mellom 7 og 23. Vekselsakene gikk opp i tall også siste år (230 mot 188 i 1947), men er fremdeles nede i 32 pst. av tallet for Det var 19 arbeidstvistsaker mot 13 i 1947 og 33 i Fortsatt fall er det i tallet på odelssaker (104 i 1948) som nå er kommet under nivået før krigen. I 1938 som var et bunnår, var det 117 slike saker. I 1942 og 1943 var det 311 og 317 odelssaker. Også tallet på verjemålssaker, som falt fra 525 i 1947 til 454 i 1948, ligger langt under førkrigsnivået. I tiåret svingte tallet mellom 535 og 702. Særskilte oppgaver over utfallet i sakene har en for farskaps- og bidragssaker. Følgende prosenttall viser fordelingeh: Resultatet: Farskap Bare bidragsplikt Hverken farskap eller bidragsplikt

95 391 Nr Utviklingen har altså vært gunstig, idet prosenten av saker hvor farskapet er slått fast, har steget ganske sterkt. Prosenten i 1948 er høy i alle landsdeler (63.9 i bygdene, 64.6 i Oslo og 69.6 i de andre byene). Tallet på saker som kom inn til Høyesterett, gikk n e d fra 158 i 1947 til 151 i Men da det ble avsluttet 27 færre saker enn det kom inn i 1947, steg restansene fra 315 pr. 1. januar 1947 til 342 pr. 1. januar 1948, og det hele antall saker til behandling steg fra 473 i 1947 til 493 i Tallet på saker til behandling ved lagmannsrett ene steg fra i 1947 til i For det første steg tallet på saker som kom inn til disse rettene, fra 791 til Samtidig steg også restansene fordi det i 1947 ble avsluttet 128 saker færre enn det kom inn, fra 960 pr. 1. januar 1947 til pr. 1. januar I 1948 er det avsluttet 221 saker færre enn det er kommet inn så at restansene ved utgangen av året er steget videre til saker. Fra 1. oktober 1948 er Oslo husleier et t igjen trådt i virksomhet. Retten hadde 261 saker til behandling i Av disse saker ble 87 avsluttet i året, slik at det sto igjen 174 saker ved utgangen av året. Ved Trondheim husleierett har saksmengden gått opp også i 1948 (jfr. tabell 2).

96 I. Forliksrådene og herredsog byrettene samlet. Avsluttede saker (---ankes.) Do. underrettene do. Do. pst. Do. forliksrådene Do. pst. Avvist, forlikt og hevet ellers Do. pst. Pådømt Do. pst. II. Herreds- og byrettene. 1. Saksantall. a. Domssaker (inkl. ankes.). Til behandling i året. Innkommet i året. Avsluttet i året.. Bygder og ladest. Til behandling i året Innkommet i året. Avsluttet i året Oslo. Til behandling i året Innkommet i året Avsluttet i året.. Øvrige kjøpst. Til behandling i året Innkommet i året Avsluttet i året. b. Ankesaker. Til behandling i året Innkommet i året. Avsluttet i året Avgjørelsens art i de avsl. domssaker (ekskl. ankes.). Avvist ved dora eller kjenn. Forlikt 2 Hevet ellers Pådømt Bygder og ladest. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Oslo. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Øvrige kjøpst. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Tabell 1. Herreds- og byrettene (Forts. II.) 3. Sakens art i deavslutt. domss. (ekskl. ankes.). Odelssaker Mortif.s og saker til erv av eiendomsdom. Dødsformodn.saker... Ektesk.s, farsk.- og bidr.s.1 og andre nedst.s.. J Saker om off. tj.h. (tvm. kap. 30) Verjemålssaker Fiskerisaker Saker om arbeidstvister Vekselsaker Andre saker Sum 4. Dommens art i «andre saker» («ordin. s.»). Dom under saksforb. Utebl.d. do.» under hovedforh. Dom do. Sum Bygder og ladest. Dom under saksforb... UtebLd. do. under hovedforh. Dom do. Oslo. Dom under saksforb... Utebl.d. do.» under hovedforh. Dom do. Øvrige kjøpst. Dom under saksforb... Utebl.d. do..» under hovedforh. Dom do. 5. Farskaps- og bidragssaker. Farskap fastslått.. Bare bidragspl do.. Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse. Sum Bygder og ladest. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do.... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Oslo. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do.. Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Øvrige kjøpst. Farskap fastslått. Bare bidragspl. do... Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse (Forts. II.) 6. Skilsmisse- og separasjonssaker. Ekteskap oppløst... Herav etter ekteskaps] 43 Separasjoner etter ekteskapsl. 42 Forlikte separasjons- og skilsmissesaker.. 7. Saksbehandlingenes varighet i «andre saker» («ordin. s.») med domsavs1. 8 Inntil 3 md 708 Over 3 md.-6 md.. 715» 6» -1 år 849» 1 år » 2» 240 Sum Inntil 3 md. pst. Over 3 md.-6 md.»» 6» -1 år» * 1 år -2»»» 2» Bygder og ladest. Inntil 3 md Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2»,» 2» Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md.» 6» -1 år» 1 år -2»» 2» Oslo. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2»» 2» Inntil 3 md. pst. Øver 3 md.-6 md.»» 6» -1 år 1 år -2»» 2» Øvrige kjøpst Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år..» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md... pst. Over 3 md.-6 md.»» 6» -I år»» 1 år -2»» 2» i Bare saker som er behandlet etter den nye ordning. -Ingen sak ved Svalbard herredsrett (regnet med under bygder) forlik innen retten og utenrettslige forlik. 3 Se under 4. Uteblivelsesdommer og dommer under saksforberedelsen ikke tatt med. pst

97 393 Nr Tabell 2. Rudeierettene a. Saksantallet. Saker til behandling i året Forlikt Uten-. Rettslig reltitgs- Herav Hevet ellers Pådømt (i sin helhet) Utsatt til neste år Oslo, Trondheim Trondheim 1946» s », Kr.sund s---- )», Oslo & Aker s--»» s----»» »», Oslo Oslo Av sluttet i året Tabell 3. Forliksrådene Riket Bygder og ladesteder Kjøpsteder I Henvist I til retten Avvist ved dom ell. kj ennelse Avvist, hevet I Foreller I likt bortfalt Pådømt ved utebl.- dom Pådømt ellers Avsluttet året Pådømt Avsluttet ellers Avsluttet I i året I Pådømt Avsluttet ellers Tabell 4. Saksmengden ved de forskjellige slags retter Lagmannsrettene. Herreds- og byrettene t Forli ks- Høyesterett Ankesaker 1Ny 2, rett.g.ord. 3 (inkl. Husleierettene ankes.) rådene Til Til t Til be_ Av- be- IIAv- be- p, Av- Til be- Av- Avhand- slut- hand- ', å- sluttet hand- 1' sluttet hand- På- sluttet sluttet Påling tet ling dømt ellers ling dømt ellers. ling dorat i året i året i året 1 aret ellers i året &nil & ' 416 t I i I I i63( I 1 497t I t i I I I f t i I I i2( io :.: ( Saker etter gammel og ny ordning. 2 Saker etter gammel, midlertidig og ny ordning. 3 Dessuten var det i kjæremål til behandling (etter den nye retterg.ord.), hvorav 617 var avgjort eller bortfalt, i og 341 og i og 312.

98 Forsorgsvesenet i Ifølge lov nr. 1 av 18. juni 1948 har uttrykket «forsorgsvesenet# avløst det tidligere uttrykk «fattigvesenet. Statistikken over tallet pa understottede, årsakene til trangen m.v.ble trykt i særskilte publikasjoner til og med (N. O. S. VIII. 113.) Publikasjonene for hvert femte år 1925, 1920 osv. inneholdt utførligere oppgaver. Senere har oppgavene vært trykt i Statistiske Meddelelser. Oppgaver over ut gif tene til forsorgsvesenet vil en finne i statistikken over de kommunale finanser. Hovedtallene for de senere år er (uttrykt i tusen): Tilfelle av stønad M Særskilte personer (beregneti) Arbeidsledige, underst ottet for forste gang Etter en liten stigning i 1946 begynte tallene å gå ned i 1947, og denne nedgang fortsatte og økte i Tallet på understøttede personer 3 pr innbyggere4 var i: Riket Bygder Oslo Andre byer Som en ser er det bare i byene at nedgangen er større i 1948 enn i Nedgangen var størst i Oslo i begge årene. En kan ikke si noe helt sikkert om forholdet mellom de tre landsdeler i et og samme år fordi det forholdsvise antall hovedpersoner i befolkningen er forskjellig. Men det ser iallfall ut til at det er forholdsvis mange understøttede i byene utenfor Oslo. Som en vil se av tabell 1 er tallene høyest i byene i følgende fylker: Østfold, Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Bergen, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Av bygdene er det Hedmark, Finnmark, Buskerud, Telemark, Østfold, Nord-Trøndelag, Nordland og Aust-Agder som har de høyeste tall i Beregninger som er foretatt på den måte som er omtalt i Stat. Medd. 1948, s. 234, viser at det har gått omtrent like mange personer ut av forsorgen i 1948 som i Det er liten eller ingen nedgang i tallene på tilfelle av stønad blant hjemstavnsløse. For de understøttede fra andre kommuner vil tallet komme til å stige hvis en holder utenfor Oslo og Aker. Hele nedgangen i 1948 og litt til faller i virkeligheten på personer med hjemstavn i kommunen. Alt dette tyder på at befolkningen har blitt mer bevegelig også i Med hensyn til de førstegangsunderstøttede er det nedgang, til dels stor nedgang, i tallene for alle grupper unntatt for personer fra andre kommuner i byene utenfor Oslo. Siden 1946 har tallet gått forholdsvis mest ned for arbeidsledige menn, nemlig fra til 612. Derimot er det praktisk talt ingen nedgang for arbeidsledige kvinner, nemlig bare fra 190 til 182. Tallet på førstegangsunderstøttede av andre årsaker (vesentlig sykdom) har gått ned fra til Disse oppgaver gjelder personer med hjemstavn i kommunen. Se Stat. Medd. 1943, side Av personer m e d hjemstavn i oppgavekommunen. Personer ut en hjemstavn i kommunen var i de t hele i 1948, i 1947 og i Tallet på understøttede personer i de tre hovedlandsdeler er kommet fram ved å summere tallet på personer som har fått stønad i hjemstavnskommunen og personer som det har vært krevet refusjon for fra andre kommuner. Tallene for riket omfatter også et beregnet antall hjemstavnsløse (om beregningsmåten se Stat. Medd. 1943, s. 154). 4 For riket er regnet med den beregnede middelfolkemengden i hvert av årene, for de tre landsdeler med tallene etter tellingen den 3. desember Uten Aker. 6 Med Aker.

99 395 Nr Tabell 1. Understøttede' pr innbyggere (hjemmehørende folkemengde 3/ ). Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Bygder Byer Bygder Byer Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Understøttede med hjemstavn i understøttelseskommunen og understøttede i andre kommuner som det blir krevd refusjon for fra hjemstavnskommunen. 2 Unntatt Aker. 3 Med Aker. Forsorgsstyrene i en del herreder nordpå hvor tallet på førstegangsunderstøttede steg ganske sterkt i 1948, ble spurt om årsaken. 7 styrer (Kjelvik, Kautokeino, Kistrand, Loppa og Tana i Finnmark, Målselv i Troms og Lødingen i Nordland) uttaler at det særlig var flere tilfelle av støtte til syke. Fra Lødingen heter det at stigningen <<- - - kommer hovedsakelig av likegyldighet fra folket som ikke sørger for å holde seg trygdet». I Sør-Varanger skyldes det på <<arbeidsledighet som følge av stagnasjon etter gjenreisningen, som de fleste mennesker her i Sør-Varanger har weft beskjeftiget med siden frigjøringen. Hertil kommer at det nå er slutt på den stønad som staten etter frigjøringen ydet til trengende som ikke evakuerte Finnmark og Nord-Troms. (Engangsstønad)». Fra Kvalsund heter det: <(- - en del hjemvendte evakuerte ble satt uten eksistens i den første tid etter at de kom hjem, og var henvist til kommunen inntil de ble satt i arbeid.» I byene Trondheim og Halden er det sterk oppgang i tallet på understøttede fra andre kommuner, og dette gjelder både førstegangsunderstøttede og alle. Med hensyn til Trondheim viser en til oversikten for 1947 i Stat. Medd. 1948, side 235. Halden forsorgsstyre uttaler: «Årsaken til at tallet er så høyt i forhold til 1946 og 1947 er alle disse, for en overveiende del sjøfolk, som blir hjemsendt av utenlandske norske konsulater, vesentlig fra Paris og Göteborg. Disse blir sendt til Halden som første norske grenseby som da må bistå disse personer med videreforsendelse til hjemstedet.» Blant kommuner som utmerker seg ved en sterk nedgang i tallet på understøttede kan en først og fremst nevne Glemmen, og om dette sier forsorgsstyret: <(Grunnen til den store nedgang er først at det i forrige år ikke ble ydet forsorgsstonad på grunn av arbeidsløshet, og de som tidligere fikk stønad som arbeidslose nå er kommet i arbeid. En annen ting av betydning er at det i 1948 ble innført enke- og morstrygd i Glemmen. Dette har selvfølgelig avlastet forsorgs- 26

100 vesenet en stor del, likesom også flere av de tidligere forsorgsunderstottede M er overført til alderstrygden.» Bærum sosialkontor uttaler om nedgangen i tallet i Bærum: «Etter frigjøringen fikk en mange landssvikfamilier til understøttelse. En antar at forsørgerne nå stort sett er kommet i arbeid igjen, i hvert fall er det for tiden bare en N.S.-familie som får hjelp. Mange av de tidligere understøttede i alderen år som av kommunelegen er betraktet som varig uføre, er bevilget uførhetspensjon. Understøttelse på grunn av arbeidsløshet forekommer så godt som ikke for tiden.» En tredje kommune med sterk nedgang i tallet på understøttede var Kongsberg. Sosialkontoret her uttaler: ((Grunnen til det store fall i antall forsorgsunderstøttede er at de som tidligere har vært understøttet og som fyller betingelsene for arbeidsuførhetstrygd, er overført til denne.»

101 397 Nr Tabell 2. Forsorgsunderstottede hovedpersoner i Alle understøttede hovedpersoner Understøttede i oppgavekommunen Uten hjemstavn i Riket -0' (1) On cp ,girg4 440, nv.) 51 E E-1 For første gang' understøttede hovedpersoner Med hjemstavn i kommunen og understøttet der Arbeidsledige ri 0 0 Riket Bygder Byer Byer utenfor Oslo Bygdene fyllcesvis. Østfold Akersbus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland... Sogn og Fjordane. Mere og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark En person er regnet som understøttet for første gang i 1948, hvis han ikke har vært understøttet tidligere i løpet av årene Herav utlendinger og andre uten hjemstavn 287. Med hjemstavn i andre kommuner

102 Fylker Bygder. Østfold 8 13 Akershus 5 18 Hedmark 7 28 Oppland 10 5 Buskerud 3 2 Vestfold 1 3 Telemark 4 4 Aust-Agder 2 Vest-Agder 8 3 Rogaland 3 4 Hordaland 5 12 Sogn og Fjordane 4 1 Møre og Romsdal 6 5 Sør-Trøndelag 70 7 Nord-Trøndelag 6 1 Nordland Troms Finnmark Bygder Byer: Østfold -^ Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark 1 1 Aust-Agder 2 Vest-Agder Rogaland 1 Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 1 Nord-Trøndelag - Nordland - - Troms Finnmark Byer I Riket Dyrevernnemndenes virksomhet i Overtredelse av lovens 2 ordnet ved: r z3 o po 0 t') g bi) (4) Påbudt avlivet' ,2 o t g Tillatelser til salg av hest (1. 8) 'Utleieforretninger ( 3) ii cq z Utleie av hester cc g il Si i Tallet på dyr. 2 Herav: 24 kalver og kviger, 119 sauer og lam, 5 geiter, 29 griser, 13 hunder, 43 katter, 19 kaniner, 20 høns, 1 uoppgitt. 3 Herav: 13 personer som husdyrretten er tatt fra 6 for alltid og 7 for en viss tid.

103 399 Nr Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal Lovlig alkoholforbruk Bygdene Byene' kv » » » » » » » » » Byene uten Oslo kv. 1. kv. 2. kv. Oslo Byer med br.vinsoms.', Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn kv. 1. kv kv. B y e r. Halden Sarpsborg. *Fredrikstad *Moss Son Hvitsten. Drøbak *Oslo *Hamar Kongsvinger *Lillehammer *Gjøvik Hønefoss *Drammen Holmsbu *Kongsberg Svelvik Holmestrand *Horten Åsgårdstrand *Tønsberg. *Sandefjord. *Larvik Stavern Kragerø Langesund Stathelle Brevik Porsgrunn. Skien Notodden Risør Tvedestrand *Arendal Grimstad. Lillesand. *Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Egersund Sandnes *Stavanger Skudeneshavn Kopervik. Haugesund *Bergen Florø Ålesund Molde Kristiansund *Trondheim Levanger Steinkjer. Namsos Brønnøysund Mosjøen Mo *Bodo *Narvik Svolvær Harstad *Tromso.. Hammerfest Vadsø.. Vardø.... Byene Bygdegrupper. Ostfold Akershus Hedmark Opland., Buskerud, Vestfold Telemark. Agder... Rogaland.... Hordaland Møre. Romsdal. Trøndelag Nord-Norge.. Bygdene * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. 1. Av Aker politidistrikt ble fra 1/1-48 Aker herred innlemmet i Oslo by. En kan regne med ea. 125 forseelser i Aker herred pr. kvartal umiddelbart før innlemningen. 2 Etter ordningen i siste kvartal. 3 Foreløpige tall.

104 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private aksjebanker. De rapporterende banker har ca. 98 % av forvaltningskapitalen Aktiva. Kassebeholdning på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Fordringer på innenl. aksjebanker» sparebanker» andre banker --s» utenl. banker nostro ))» bro Debitorer i utenlandsk mynt Statsveksler Ihendehaverobligasjoner o. likn Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler (inkl. rekambio) Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Diverse debitorer, kassekreditt Utenlandske veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygn. eller aksjer i fast eiendom Inventar Overtatt fast eiendom Egne aksjer i egen besittelse Omkostninger I regning med hovedktr., filial eller avd Andre debetposter Juni banker Febr banker Mars banker April banker kr kr kr kr Mai banker kr Juni banker kr Passiva. Aksjekapital Fond Udisponert overskudd Ansvarlig lånekapital Ikke hevet utbytte Innskudd fra almenheten på anfordr.» s» termin»»»» oppsigelse I regning med Norges Bank aksjebanker» sparebanker andre banker» utenl. banker nostro» bro Kreditorer i utenlandsk mynt Lån i Norges Bank» aksjebanker» sparebanker Rediskonteringer innenlands utenlands Aksepter, egen regning» andres regning Postremisser Adv. sjekker, inkasso, diverse kreditorer Løpende remburser Pantegj. i bankbygn. el. overt. fast eiend. Renter, diskonto ra v I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre kreditposter Bevilget kassekreditt Utnyttet t

105 401 Nr kr kr %, , Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra storre sparebanker. Juni De rapporterende banker har ca. 78 % av 1948 forvaltningskapitalen 157 banker Aktiva kr. Kassebeholdning ph, postgiro 337 Utenlandske sedler og mynter 170 Innestående i Norges Bank Innest. i og i regn. med aksjebanker sparebanker andre banker s s utenlandske banker Statsveksler Ihendehaverobligasjoner Aksjer Pantobligasjoner Veksler Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Kassekreditt og andre utlån Faste eiendommer og inventar Konto for omkostninger m v Andre debetposter Passiva. Egne fond Innskudd: anfordring * termin sp.vilk. og 6 mndr. oppsigelse I regning med Norges Bank innenl. aksjebanker » >> sparebanker » andre banker 444»» uteri'. banker 48 Egne lån og rediskonteringer Andre kreditorer i løpende regning Postremisser og adviserte sjekker Konto for renter, diskonto m v Andre kreditposter Sparebanker Oslo Østlandet Byer» Bygder Opplandet Byer» Bygder Sørlandet Byer» Bygder VestlandetByer» Bygder Trøndelag Byer» Bygd er Nord-Norge Byer --» Bygd I alt Byer.... I alt Bygder. Bevilget kassekreditt Utnyttet» Febr. Mars banker banker April banker kr Mai Juni banker banker 1000 kr kr ;02 Geografisk fordeling av innskuddene ved utgangen av måneden. Antall alt 157 Mars kr April kr Mai I Private 1949 laksjebanker kr Oslo Østfold Buskerud Vestfold J Hedmark Oppland Telemark Agder f Vestlandet Trøndelag) Ant Nordland 7 Troms J I alt 60 Mars kr kr kr April Mai E

106 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte storre Kap. Budsjettår Bevilget budsjett I Juli-juni 1 NH. Aug. 1. Ordinær skatt ph for- j 1947/ mue og inntekt / Tilleggskatt på formue 2002 f 1947/ (Ekstraord. form. skatt) /49 16 COOS Skatt på, inngangspenger / / Særskilt skatt ph inn i 1947/ tektsstigning / Arveavgift { 1947/ / Motorvognskatt 1947/ / Tollinntekter..., j 1947/ / Laste- og fyravgifter 1947/ / Overskudd av A/S Vin- f 1947/ monopolets drift / Brennevinsomsetningsavgift f 1947/ / Skjenkeavgift / / Brennevinstilvirkingsavgift / / ølavgift / / Sjokolade- og sukker- 1947/ vareavgift / Tobakkstempelavgift 1947/ / Omsetn.avgift av kull- syreholdige alkoholfrie / drikkevarer og fruktvin. 1948/ Omsetningsavgift av 1947/ MO visse varer / Midlert. omsetningsav- 1947/ gift til kriseformål / Fyrstikkavgift 1947/ / Krisetilleggsavgift på j 1947/ brennevin og vin / Krisetilleggsavgift på 1947/ øl / Krisetilleggsavgift på 1947/ tobakksvarer / Veiavgifter 1947/ / Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer I { 1947/44; / Avdrag ph utestående f 1947/ fordringer I 1948/ Sum 1-25 J 1947/ (,) ]948/ Statsbanene, overskudd. f 1947/48 -', i I 1948/49 H ± Postverket, overskudd , f 1947/48I t 1948/ : Telegrafverket, over- j 1947/ skudd i 1948/ : ' Tabellen er utarbeidd etter f or eløpi ge miinedsrapporter og viser de nettobeiøp- avrundet - som (bertg,iede) tollinntekter og laste- og fyravgifter. Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.

107 inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver.' 403 Nr Regnskap Sept. Okt. Nov. Des. I Jan. Febr. I Mars April Mai I Juni ' ' ± ± 564 ±. 592 ± e ± ] ± ± ± ± ± ± i ± ± ±8110 -i ± ± ± ± ± ± 273 ± ± ± 210 ± ± ± ± 25 maredens lop er innbetalt pft vedkommende konti. unntatt km) og 2012 som viser henholdsvis faine 3 Juli-april. 4 Juli-mai. Tallet er rettet etter oppgave fra Finansdepartementet.

108 Telegrafverket. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter... Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) St asj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter. Postverket. Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg.»--- Overskudd Jan. Febr. Mars April Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg.» Overskudd Mitneder Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli... August. September Oktober. November Desember Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket Mai Juni Juli i : ,- 385 Aug Sept Okt Nov Des ' 9 OW ' ± : Salg av (al i 1948 og 1949 Salg av brennevin, gjær- og i forskjellige klasser.' sulfittsprit og etylleter i 1948 og Inntil 2.50 volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Alminnelig brennevin Liter it 100 pst Gjær- og sulfittsprit Liter it Liter it 100 pst. 100 pst Etylleter I Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Liter it 100 pst. Kg. Kg alt Oppgavene gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige grupper kvantum levert fra fabrikkene.

109 405 Nr Statistisk Sentralbyrås bibliotek. Tilvekst april-juni Boker. Anderson, H. D. og Davidson, P. E. Occupational trends in the United States. Standford, Cal (2. printing 1947). 618 s. Anstrin, Hans. Papper och massa i svenskt folkhushåll, 2. utg. Sthm s. Ashton, T. S. The industrial revolution Lond s. Backman, Jules. Wages and prices. N.Y s. Baker, Helen og True, John M. The operation of job evaluation plans. Princeton, s. Bergesen, Ole. Lov om avståing av bruksrett til husrom m. v. av 19. juli 1946 (rekvisisjonsloven) med endringer av 26. november Oslo, s. Berle, Adolf A. jr. og Means, Gardiner C. The modern corporation and private property. N.Y s. Bogart, Ernest L. og Kemmerer, Donald L. Economic history of the American people, 2 ed. N.Y s. Bojer, Halyard. Trøndersk industriutvikling. Tr.heim, s. Boulding, Kenneth E. Economic analysis, rev. ed. N.Y s. Boulding, Kenneth E. The economics of peace. N.Y (8. printing 1947). 278 s. British Empire forestry conference. 5. London Proceedings. Lond s. British library of political and economic science. Guide to the collections. Lond s. Buck. P. W. The politics of mercantilism. N.Y s. Bøhmer, J. G. Skogtaksasjon. Oslo, s. Castberg, Frede. Norsk livssyn og samfunnsliv. Oslo, s. Chandler, Lester V. The economics of money and banking. N.Y s. Churchill, Winston. The second world war. Lond b. 2. Conference of American states members of the International labour organisation. 4. Montevideo Report 1-3. Geneva, b. Cortney, Philip. The economic Munich - the I.T.O. charter. Inflation or liberty, the 1929 lesson. N.Y s. Dahlberg, Gunnar. Statistical methods for medical and biological students. Lond (reprint 1948). 232 s. Danmark. Skattelovskommissionen Betænkning om beskatningen af indkomst af formue m. v. Kbh b. 1. David, F. N. Probability theory for statistical methods. Cambridge, s. Davis, Harold T. The theory of econometrics. Bloomington, 1941 (reprint 1947). 482 Dublin, Louis I. Health progress 1936 to N.Y s. Edwards, Corwin D. Maintaining competition requisites of a governmental policy. N.Y s. Ege, Rich. Næringsmiddeltabeller, 3 udg. Kbh S Ehrsam, Fritz. Die Saisonschwankungen in der schweizerischen Volkswirtschaft. Zürich, s. Erichsen, Eivind. Hva kan de unge bli? Bergen, s. Florence, P. Sargent. Labour. Lond s.

110 Food and agriculture organization. Wash. Better utilization of milk. Wash s. Forente stater. Bureau of labor statistics. Guaranteed wage plans in the United States, a report on the extent and nature of guarantee plans and the experience of selected companies. Wash s. Forente stater. Bureau of labor statistics. Labor in the South. Wash s. Forente stater. Bureau of mines and Geological survey. Mineral resources of the United States. Wash s. Forente stater. Bureau of the census. Schedule B. Statistical classification of domestic and foreign commodities exported from the United States, Jan Wash b. Forente stater. Federal reserve system. Board of governors. Debits and clearings statistics, their background and interpretation, by George Garvey. Wash s. Forente stater. Small business committee. United States versus economic concentration and monopoly. Wash s. Frankrike. Ministère des affaires étrangères. Réponse française au questionnaire de l'organisation européenne de coopération économique sur le programme a, long terme. Paris, s. Gerhard, Ingemar. Problem rörande Sveriges utrikeshandel 1936/38. Göteborg, s. Gjessing, Thale. Gudbrandsdalens folkedrakter. Oslo, s. XXXVI pl. Glass, Ruth. The social background of a plan, a study of Middlesbrough. Lond s. Goodrich, Leland M. og Hambro, Edvard. Charter of the United Nations, commentary and documents, 2 ed. Boston, s. Graham, Frank D. The theory of international values. Princeton, s. Grönlund, Otto. Oversikt av befolkningsrörelsen i Sverige under 200 år. Sthm s. Hald, A. Statistiske metoder med eksempler paa anvendelser indenfor teknikken. Kbh s. Hald, A. Statistiske metoder. Tabel- og formelsamling. Kbh s. Hall, Marguerite F. Public health statistics, 2 ed. N.Y s. Hall, Ray Ovid. International payments, a science. A new mathematics to improve statistics on international trading. Wash s. Hamilton, Earl J. American treasure and the price revolution in Spain Cambridge, Mass s. Hamilton, Earl J. Money, prices, and wages in Valencia, Aragon, and Navarra, Cambridge, Mass s. Hamilton, Earl J. War and prices in Spain Cambridge, Mass s. Handbuch der sozialen Arbeit der Schweiz. Zürich, b. 1. Hansen, Alvin H. Monetary theory and fiscal policy. N.Y s. Hansen, Paul. Fire hovederhvervs regnskabsvæsen, landbrug, banker, skadesforsikringsselskaber og rederier. Kbh s. Harris, Seymour E. Saving American capitalism, a liberal economic program. N.Y s. Hart, Albert Gailord. Money, debt and economic activity. N.Y s. Hauseer, Henri. Recherches et documents sur l'histoire des prix en France de 1500 a, Paris, s. Heimann, Eduard. Freedom and order, lessons from the war. N.Y s. Hicks, J. R. Value and capital, an inquiry into some fundamental principles of economic theory, 2 ed. Oxford, 1946 (reprint 1948). 340 s. Hjelm, Lennart. Den jordbruksekonomiska kostnadsberäkningens innebörd och grundförutsättningar. Lund, s.

111 407 Nr Horton, Byrne J., Ripley, Julien og Schnapper, M. B. Dictionary of modern economics. Wash s. Huber, Michel. Cours de statistique appliquée aux affaires, vol. V.: Statistiques d'entreprises. Paris, s. Hveberg, Harald. Grueboka. Flisa, b. 1. Income, employment and public policy, essays in honor of Alvin H. Hansen. N.Y s. Institut international d'agriculture. Comptabilité agricole, recueil de statistiques 1937/38-44/45. Rome, s. International labour conference. 32. Geneva Report of the Director-general. Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 2. Financial and budgetary questions. Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 4/2. Application of the principles of the right to organise and to bargain collectively. Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 9/2. Vocational guidance. Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 10/2. Revision of the fee-charging employment agencies convention, Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 11/2. Migration for employment. Geneva, s. International labour conference. 32. Geneva Report 12. Partial revision of four conventions adopted by the 28 th (Maritime) session of the conference, Seattle, Geneva, s. International labour organisation. Coal mines committee. 3. sess. Pittsburgh Report 1. Geneva, s. International labour organisation. Inland transport committee. 3. sess. Brussels Report 1. Geneva, s. Report 4. Geneva, s. Italia. Instituto centrale di statistica. L'attività dell'istituto centrale di statistica nel adrienno Roma, s. Jacquemyns, G. Les budgets familiaux d'ouvriers et d'employés Brux s. Jannaccone, Pasquale. Moneta e lavoro. Torino, s. Johnson, D. Gale. Forward prices for agriculture. Chicago, s. Johnson, Forrest Hayden, Boise, Robert W. og Pratt, Dudley. Job evaluation. N.Y s. Jones, F. C. Manchuria since Lond s. Just, Carl. Aktieselskapet Hafslund Oslo, s. Just, Ole. Au dessus des mers et des frontières. Le grand mouvement migratoire de notre siècle. Rio de Janeiro, s emem316,-, Keirstead, B. S. The theory of economic change. Toronto, s. Keilhau, Wilhelm. Penge og pengeøkonomi, stenografisk referat av forelesninger for de studerende. Oslo, h. 1. Knight, Frank Hyneman. The etics of competition and other essays, 2 ed. Lond s. Koopmans, T. Tanker freight rates and tankship building. Haarlem, s. Kristensen, Thorkil. Faste og variable omkostninger i en virksomheds økonomi. Kbh s.

112 Landon, Charles E. Industrial geography. N.Y (7. printing 1947). 811 s. Lasker, Bruno. Asia on the move. N.Y s. Laski, Harold J. The American democracy, a commentary and an interpretation. Lond s. Lewis, H. Gregg og Douglas, Paul H. Studies in consumer expenditures. Chicago, s. Lieu, D. K. (Liu, Ta-Chung). China's economic stabilization and reconstruction. N.Y s. Lillevold, Eyvind. Hamars historie. Hamar, s. Liptrot, R. N. Rotating wing activities in Germany during the period Lond s. (British intelligence objectives sub-committee. Overall report no. 8.) Loff, O. og Lund, Jens J. Driftsøkonomi. Kbh b. 1. Machlup, Fritz. The basing-point system, an economic analysis of a controversial pricing practice. Phil s. Malmquist, Sten. A statistical analysis of the demand for liquor in Sweden. Uppsala, s. Mekaniske verksteders landsforening Oslo, s. Morgan, E. Victor. The conquest of unemployment. Lond s. Mossé, Robert. Le système monétaire de Bretton Woods et les grands problèmes de l'aprèsguerre. Paris, s. Moulton, Harold G. Economic systems. Wash s. Moller, K. Driftsøkonomien i landbruget; de vigtigste faktorer der øver indflydelse paa landbrugets økonomi, 5 udg. Herning, s. Nielsen, Axel. Det statsvidenskabelige studium i Danmark før Kbh s. Nordanger, K. M. og Engh, Arnljot. Kommunalkunnskap. Oslo, b. 2. Nordisk kultur, b. XX: Livets høitider. Oslo, Nordiske nationaløkonomiske mode. 12. Kjøbenhavn Forhandlinger. Kbh s. Norges grossistforbund. Kjenn og forstå engroshandelen. Oslo, s. Norges industriforbund. Industriforbundets konkurranseutvalg, responsa og uttalelser, Oslo, s. Norges krig , h. 11. Oslo, Norsk biografisk leksikon, b. X, h. 50. Oslo, Norske gardsbruk b Buskerud fylke I-II. Oslo, Ohlin, Bertil. Utrikeshandel och handelspolitik, 4 utg. Sthm s. Oslo sjømannsskole 100 år. Oslo, s. Pedersen, H. Winding. Omkostninger og prispolitik, 2 udg. Kbh s. Petersen, Erling. Hovedtrekkene i lønnsutviklingen innen verkstedsindustrien. Oslo, S (Særtrykk av Jubileumsbok til de Mekaniske verksteders 60 års jubileum). Pigou, A. C. The veil of money. Lond s. Pribram, Alfred Francis. Materialien zur Geschichte der Preise und Löhne in Österreich. Wien, 1938, b. 1. Price, Hoyt og Schorske, Carl E. The problem of Germany. N.Y s. Rathbone, Eleanor F. Family allowances, a new edition of the Disinherited family. Loud s. Renne, Roland R. Land economics. N.Y s.

113 409 Riksskattestyret. Norge. Instruks for kodingen i skattelistene. Oslo, s. Robbins, James J. The government of labor relations in Sweden. N.Y s. Rostow, W. W. British economy of the nineteenth century. Oxford, s. Ruggles, Richard. An introduction to national income and income analysis. N.Y s. Rømcke, Ferdinand. Arbeidervernloven av 19. juni 1936 med endringer av 18. juni 1938 og 3. desember 1948, rev. utg. Oslo, s. Samuelson, Paul A. Economics, an introductory analysis. N.Y s. Schmidlin, Roland. Beiträge zur mathematischen Theorie der Vorausberechnung der Bevölkerungsgliederung. Zürich, s. Schultz, Theodore W. utg. Food for the world. Chicago, 1945 (3. printing 1946). 353 s. Seers, Dudley. Changes in the cost-of-living and the distribution of income since Oxford, s. Sillén, O. Nyare balansvärderingsprinciper, 5 uppl. Sthm s. Simons, Henry C. Economic policy for a free society. Chicago, s. Smith, Wilfred. An economic geography of Great Britain. Lond s. Sosialdepartementet. Norge. Norwegian social insurance laws. Oslo, Forskj. pag. Stamp, Laurance Dudley. The land of Britain, its use and misuse. Lond s. The Statistical and social inquiry society of Ireland. Centenary volume , with a history of the Society by R. D. Collison Black. Dublin, s. Stavseth, Reidar. Arven fra Bjorn Farmann. Tønsbergs sjømannsforening gjennem 100 år. Oslo, s. Steen, Sverre. Kristiansands historie i fredens århundrede Oslo, s. Stocks, Percy. Sickness in the population of England and Wales in Lond s. (Storbritannia. General register. Studies on medical and population subjects, nr. 2.) Storbritannia. Committee on land utilisation in rural areas Report. Lond (reprint 1945). 138 s. Storbritannia. Expert committee on compensation and betterment Final report. Lond (reprint 1946). 180 s. Storbritannia. Ministry of fuel and power. Report on the petroleum and synthetic oil industry of Germany. Lond s. (British intelligence objectives sub-committee. Overall report nr. 1.) Den store krigen, h. 21. Oslo, Sverige. Bankkommitten Betänkande med forslag om inrättande av en statlig affärsbank. Sthm s. (Statens off. utredn : 13.) Sverige. Järnvägskostnadsutredning Principer och metoder för kostnadsberäkningar vid Statens järnvägar. Sthm s. (Statens off. utredn : 5.) Bilagor. Sthm s. (Statens off. utredn. 1949:14). Sverige. Konjunkturinstitutet. Ekonomiska utredningar våren Sthm s. Sverige. Socialdepartementet. Utredning rörande folkpensionärernas bostadsförhållanden och bostadskostnader. Sthm s. (Statens off. utredn : 12.) Svärdström, K. F. Jordbruket och en nordisk tullunion. Sthm s. Swedberg, Sven. Våra granländers näringsliv, 2 uppl. Sthm s. Thorsen, Th. G. Lovene om industriellt rettsvern med merknader og tilvisninger. Oslo, s. Thorson, Odd. Verdenshandelens historie. Oslo, s. Thunholm, Lars-Erik. Svenskt kreditväsen. Sthm s. Thylin, Henning. Våra skatter, handbok i gällande skattesystem. Sthm s.

114 Tinbergen, J. Økonometri. Kbh s. Tsjekkoslovakia. Ministry of information and public culture. The first Czechoslovak economic five-year plan. Prague, s. Tuyns, A. og Landrain, J. Etude statistique sur l'endémie tuberculeuse en Brux s. Ulmer, M. J. The economic theory of cost of living index numbers. N.Y s. United nations. Conference on trade and employment. Havana General agreement on tariffs and trade. Protocols and declaration signed at Havana on 24. March Lake Success, Forskj. pag. United nations. Economic commission for Europe. Coal statistics Geneva, B United nations. Departement of economic affairs. Division of transport and communication. List of multilateral conventions, agreements, etc. relating to transport and communication questions. Lake Success, s. United nations. Maritime conference. Geneva Final act and related documents. Lake Success, s. Vestlandske husflidslag. Vestlandsk husflid gjennem 50 år Bergen, s. Williams, John H. Postwar monetary plans and other essays, 3 ed. N.Y CXXXVI XVIII s. Wold, Knut Getz. Levestandardens økonomi. Oslo, s. Wolff, George. Childhood mortality from rheumatic fever and heart diseases. Wash s. Wright, David McCord. Democracy and progess. N.Y s. Zuellig, Stephen. Die Seefrachten , ein Beitrag zur Lehre von der Preisbildung im Verkehr. Zürich, s. Aarum Marit. Hushjelploven med kommentar. Oslo, s. Offisiell statistikk. Australia. Bureau of census and statistics. Demography Canberra, Ny Sør-Wales. Bureau of statistics. Statistical register 1946/47, pt. IV. Sydney, Victoria. Office of the government statist. Victorian year-book /45, 1945/46. Melbourne, Belgia. Caisse générale d'épargne et de retraite. Compte rendu des opérations, Brux Institut national de statistique. Annuaire statistique de la Belgique et du Congo belge, Brux Brasil. Servico de estatistica da educacao e sa-tide. O ensino do Brasil Rio de Janeiro, Canada. Department of fisheries. Annual report 1947/48. Ottawa, Department of labour. Report 1947/48. Ottawa, Department of labour. Strikes and lockouts in Canada Ottawa, 1949.

115 411 Nr Dominion bureau of statistics. Annual report of statistics of criminals and other offences, Ottawa, Dominion bureau of statistics. The changing size of family in Canada. Ottawa, Dominion bureau of statistics. Chart book of employment and payroll in Canadian industries. Ottawa, Dominion bureau of statistics. Civil aviation in Canada, Ottawa, Dominion bureau of statistics. Geographical distribution of the manufacturing industries of Canada, Ottawa, Dominion bureau of statistics. Higher education in Canada, 1944/46, pt. II. Ottawa, Dominion bureau of statistics. Highway statistics, Ottawa, Dominion bureau of statistics. Iron and steel and their products Ottawa, Dominion bureau of statistics. Mineral production of Canada Ottawa, Dominion bureau of statistics. The motor vehicle Ottawa, Dominion bureau of statistics. Statistical memorandum on prices, price indexes and other data. Ottawa, Dominion bureau of statistics. Type of organization of the manufacturing industries Ottawa, Dominion bureau of statistics. Vital statistics Ottawa, Dominion bureau of statistics. Wood-using industries Ottawa, Costa Rica. Direccion general de estadistica. Informe San José, Curacao. Nederland. Departement van overzeesche gebiedsdeelen. Curacaos verslag. Verslag van bestuur en staat van Curacao 's-gravenhage, Danmark. Bankinspektøren. Beretning om de danske bankers virksomhed Kbh Sparekasseinspektøren. Beretning om sparekasserne i Danmark 1. april marts Kbh Statistiske departement. Danmarks handelsflaade og skibsfart Kbh Statistiske departement. Befolkningens bevægelser Kbh Statistiske departement. Danmarks vareindførsel og -udførsel Kbh Statistiske departement. Folketællingen 1940, b. II. Kbh Statistiske departement. Husleje og boligforhold nov Kbh Statistiske departement. Industriel produktionsstatistik Kbh Statistiske departement. Kriminalstatistik Kbh Statistiske departement. Landbrugsstatistik Kbh Statistiske departement. Vurderingen til grundskyld og ejendomsskyld pr. 1. oktober Kbh Sundhedsstyrelsen. Dødsaarsagerne i Danmark 1947 samt krigsdødsfald i Danmark under den anden verdenskrig Kbh Sundhedsstyrelsen. Medicinalberetning Kbh Domin. ikanske republikk. Direccion general de estadistica. Estadistica bancaria Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica del suicidio Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Exportacion Ciudad Trujillo,

116 Egypt. Statistical department. Statistics of wages and working hours in Egypt, Jan Cairo, Finnland. Bankinspektionen. Bankstatistik, affärsbankerna och hypoteksinrättningarna Helsinki, Lantbruksstyrelsen. Jordbruk och boskapsskötsel 1944 och Helsinki, Statistiska centralbyrån. Brott som kommit til polisens kännedom Helsinki, Statistiska centralbyrån. Den industriella produktionens volym Helsinki, Statistiska centralbyrån. Kommunal finansstatistik Helsinki, Statistiska centralbyrån. Statistik över inkomst- och förmägenhetsskatt Helsinki, Helsingfors stads statistiska kontor. Hälso- och sjukvård Helsinki, Helsingfors stads statistiska kontor. Undervisningsväsenet 1943/ /45. Helsinki, For ente stater. Bureau of labor statistics. Construction and housing 1946/47. Wash Bureau of labor statistics. Income and spending and saving of city families in wartime. Wash Bureau of labor statistics. Retail prices of food Wash Bureau of labor statistics. Union wages and hours in the printing trades, July, Wash Bureau of the census. Census of agriculture Special report, farms and farm characteristics, size of farms. Wash Bureau of the census. Compendium of city government finances Wash Bureau of the census. Cotton production and distribution, season of 1947/48. Wash Bureau of the census. Current population reports. Consumer incomes no Wash Bureau of the census. Current poupulation reports. Population characteristics. Characteristics of single, married,widoed and divorced persons Wash Bureau of the census. Estimates of number of families in the United States Wash Bureau of the census. Foreign commerce and navigation of the United States, 1945, vol. I. Wash Bureau of the census. Governmental finances 1948/2. Wash Bureau of the census. Prisoners in state and federal prisons and reformatories Wash Bureau of the census. State finances 1948/1. Wash Department of agriculture. Cotton price statistics 1947/48. Wash Department of agriculture. Dairy and poultry market statistics Wash Department of agriculture. Lumber production in the United States Wash Department of agriculture. Wholesale prices of fresh fruits and vegetables at New York city, Chicago, and leading shipping points by months Wash * Department of labor. Annual report of the Secretary of labor Wash Federal power commission. Production of electric energy, capacity Of generating plants Wash

117 413 Nr Fish and wildlife service. Fisheries of the United States and Alaska Wash Governor of the Panama Canal. Annual report Wash Interstate commerce commission. Accident bulletin, no. 116, Wash National office of vital statistics. Motor-vehicle accident fatalities Wash Office of education. Statistics of land-grant colleges and universities 1946/47. Wash Treasury department. Annual report of the Director of the mint for the fiscal year ended June 30, Wash Women's bureau. Working women's budgets in twelve states. Wash Frankrike. Direction des mines. Statistique de l'industrie minérale en France, en Algérie et dans les territoires de la France d'outre-mer 1946/2. Paris, Service colonial des statistiques. Annuaire statistique de l'union francaise outre-mer, , chapitre B., H. Paris, India. Departement of commercial intelligence and statistics. Annual statement of the sea-borne trade of British India for the fiscal years ending March 1945 & 1946, vol. I. Calcutta, Indo-Kina. Gouvernement général. Bulletin statistique Saigon, Irland. Department of agriculture. Statistics of salmon, sea trout and eels Dublin, Departement of industry and commerce. Statistical abstract Dublin, Registrar-general. Annual report Dublin, Italia. Istituto centrale di statistica. Censimento industriale e commerciale , vol. VIII, IX. Roma, Istituto centrale di statistica. Elenco dei comuni. Dotati di scuole di istruzione media e artistica Roma, Japan. Supreme commander for the allied power. Japanese agricultural land statistics. Tokio, Kap Verde. Servicos de estatistica. Recenseamento geral da populacao 1940, b. Cabo Verde, Kenya. Statistical department. Report on migration Mombasa, Korea. Forente stater. Army military government. Population of South Korea by geographical divisions and sex, Sept., Seoul, Kub a. Direccion general de estadistica. Comercio exterior Havana, 1949.

118 ,,..,, Mexico. Direccion general de estadistica. Anuario estadistico Mexico, Direccion general de estadistica. Censo de poblacion 1940, Oaxaca. Mexico, Mosambik. Reparticao técnica de estatistica. Estatistica agricola Lourenco Marques, Reparticao técnica de estatistica. Recenseamento da populacao- nao indigena Lourenco Marques, Peru. Direccion nacional de estadistica. Censo nacional de poblacion 1940, vol. VII. Lima, Polen. Glowny urzad statystyczny. Industrial statistics 1946, pt. T. Warszawa, Portugal. Instituto nacional de estatistica. Comercio externo 1948, vol. I. Lisboa, Instituto nacional de estatistica. Estatistica industrial Lisboa, Nederland. Centraal bureau voor de statistiek. Electriciteitsstatistiek 's-gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. National accounts u. s Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek der sociale zorg Utrecht, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek der werkstakingen en uitsluitingen 's-gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de beutvaart 's-gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de onderwijzersopleiding 1947/48-48/49. 's-gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de scheepvaartbeweging in Nederland 's-gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van grotte en samenstelling van de Nederlandse Binnenvloot, toestand op I. jari 's-gravelhhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van het land-en tuinbouwonderwijs 1940/41-46/47. 's-gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van het voorbereidend hoger en middelbaar onderwijs 1947/48. 's-gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistisch overzicht verkiezingen 's-gravenhage, Amsterdam. Bureau van statistiek. Amsterdam gedurende den tweeden wereldoorlog. Statistisch jaarbook Amsterdam, Nord-Irland. General register office. Annual report Belfast, Norge. Kirke- og undervisningsdepartementet. Fagskolestatistikk 1941/42-43/44. Oslo, Kirke- og undervisningsdepartementet. Skolestatistikk 1944/45. Oslo, Statistisk sentralbyrå. Arbeidslønninger Oslo, Statistisk sentralbyrå. Bøndenes bruttoformue og gjeld pr. 1. januar 1940, 1. januar 1944 og 1. januar Oslo, Statistisk sentralbyrå. Lønnstellingen 1948, h. 3: Kjemisk, elektrokjemisk og andre tariffmessig beslektede industrigrener. Oslo, 1949.

119 41 5 Nr Statistisk sentralbyrå. Norges bergverksdrift Oslo, Statistisk sentralbyrå. Norges handel Oslo, Statistisk sentralbyrå. Norges industri Oslo, Statistisk sentralbyrå. Sinnssykehusenes virksomhet Oslo, Statistisk sentralbyrå. Statistiske oversikter Oslo, Statistisk sentralbyrå. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1945 og sammendragstabeller for Oslo, Statsbanenes hovedstyre. Norges jernbaner 1945/46. Oslo, Bergen kommunes statistiske kontor. Inntekt, formue og beskatning i Bergen 1948/49. Bergen, Oslo helseråd. Beretning Oslo, Oslo kommunale sykehus. Sykeberetning for Oslo kommunale sykehus, Dikemark sykehus og Vardåsen sanatorium Oslo, Oslo kommunes statistiske kontor. Boligutredning 1-5. Oslo, Oslo kommunes statistiske kontor. Statistisk årbok for Oslo by Oslo, Oslo trafikkpoliti. Trafikkstatistikk for Oslo Oslo, Ny Seeland. Census and statistics department. Miscellaneous statistical report on banking, bankruptcy, building societies, cinematograph theatres, tramways for the years 1943, 1944, and Wellington, Census and statistics department. National income 1938/39 to 1947/48. Wellington, Census and statistics department. Population census Interim returns. Wellington, Census and statistics department. Report on prices, wages, and labour statistics Wellington, Skottland. Department of health. Report for the year Edinburgh, Spania. Direccion general de aduanas. Estadistica, de fletes y seguros Madrid, Direccion general de aduanas. Estadistica del impuesto de tonelaje Madrid, St orbritannia. Registrar general. Statistical review of England and Wales 1947, pt. I. Lond Sveits. Eidg. statistisches 'Amt. Eidg. statistisches Amt. Eidg. Steuerverwaltung. Bern. Bern, Eidg. Steuerverwaltung. Eidg. Volkszählung 1941, B. 22. Bern, Schweizerische Forststatistik Bern, Eidg. Wehrsteuer III. Periode. Eidg. Wehropfer Kanton Impôt fédéral pour la défense nationale. 3. periode. Sacrifice pour la défense nationale Suisse. I. pt. Berne, Sverige. Domänstyrelsen. Domänverket Sthm Kommerskollegium. Handel Sthm Kontrollstyrelsen. Rusdryckförsäljningen m. m Sthin Riksförsäkringsanstalten. Olycksfall i arbete Sthm Socialstyrelsen. Kooperativ verksamhet 1945 och Sthm

120 Statistiska centralbyrån. Folkrä,kningen 1945, b. III/1. Sthm Statistiska centralbyrån. Kommunernas finanser 1945/II, Sthm Statistiska centralbyrån. Skattetaxeringarna samt inkomstfördelningen mom yrkesgrupper Sthm Stockholms stads statistiska kontor. Stockholms stads fattigvård Sthm Stockholms stads statistiska kontor. Stockholms stads hälsovård Sthm Stockholms stads statistiska kontor. Stockholms stads sjukvård Sthm Stockholms stads statistiska kontor. Statistisk årsbok Sthm Sør-Afrikanske union. Department of customs and excise. Annual statement of the trade and shipping of the Union of South Africa and the territory of South West Africa Pretoria, Tunis. Service tunesien des statistiques. Annuaire statistique Tunis, Tyrkia. Office central de statistique. Statistique annuelle du commerce exterieur 1948/1. Ankara, Tyskland. Statistisches Amt des vereinigten Wirtschaftsgebietes. Der Aussenhandel Stuttgart, Statistisches Amt (Bisonen). Volkszählung Amtliches Gemeindeverzeichnis. Stuttgart, Statistisches Amt (Britiske sone). Anbau und Ernte von Gemüse uficl Erdbeeren Minden, Statistisches Amt (Britiske s one). Bodenbenutzung und Ernte 1938, 1943, 1945, 1946 und Hamburg, Statistisches Amt (Britiske sone). Obstbaunizählung Minden, Statistisches Amt (Britiske sone). Die Viehwirtschaft 1945/46, Hamburg, Statistisches Amt (Britiske sone). Volkszählung 1946 in der britischen Besatzungszone. Amtliches Gemeindeverzeichnis. Hamburg, Baden. Statistisches Landesamt. Die Wohnungszählung 1946 in Würtemberg-Baden. Karlsruhe, Bayern. Statistisches Landesamt. Die Volks- und Berufszählung 1946, Teil I. München, Berlin. Hauptamt für Statistik. Berlin in Zahlen Taschenbuch. Berlin, Hessen. Statistisches Landesamt. Volks- und Berufszählung 1946, H. 5-6/1, 7-8. Wiesbaden-Biebrich, Ungarn. Budapest. Bureau de statistique municipale. Annuaire statistique Budapest, Seriepublikasjoner. Bank for international settlements. Annual report 1948/49. Basel, Bergens lysverker. Årsberetning 1947/48. Bergen, Borregaard A/S. Årsberetning og regnskap Sarpsborg, British library of political and economic science. Annual report 1946/47, 1947/48. Lond

121 417 Nr Bureau de l'union internationale des télécommunications. Statistique générale des radiocommunications Berne, Bureau de l'union internationale des télécommunications. Statistique générale de la téléphonie Berne, Bureau de l'union internationale des télécommunications. Statistique générale de la télégraphie Berne, Canada. Dominion bureau of statistics. National accounts, income and expenditure , revised. Ottawa, Danmark. Landsnævnet for børneforsorg. Statistisk beretning Kbh Danmark. Ministerieudvalg for økonomi og forsyning. Danmarks nationalbudget Kbh Deutschland-Jahrbuch Essen, Diesen, Emil. Norsk aksjebank-årbok Oslo, Federal reserve bank of New York. Annual report N.Y Finlands bank. Institut fcr ekonomisk forskning. Ekonomiska utredningar H.fors, Fiskeridirektøren. Årsberetning vedk. Norges fiskerier 1948, nr. 3. Oslo, Food and agriculture organization. Wash. Yearbook of food and agricultural statistics 1948, vol. 1. Wash Food and agriculture organization. Wash. Yearbook of forest products statistics Wash Forente stater. Bureau of labor statistics. Union-security provisions in collective bargaining. bull. no. 908/9. Wash Forente stater. Bureau of the census. Annual report 1947/48. Wash Forente stater. Bureau of the census. Census publications Wash Ferente stater. Civil aeronautics administration. Statistical handbook of civil aviation Wash Forente stater. Council of economic advisers. Annual report Wash Forente stater. Treasury department. Combined statement of receipts, expenditures and balances of the United States government for the fiscal year ended June 30, Wash Helsedirektøren. Fortegnelse over autoriserte leger, tannleger og veterinærer Oslo, Hvalfangstkommiteen. International whaling statistics b. 20, Oslo, Industriforeningen i København og Industrirådet. Meddelelser om virksomheden 1948/49. Kbh Industri-, håndverk- og skirsfartsdepartementet. Fortegnelse over norske orlogs- og handelsfartøyer med kjenningssignaler Oslo, Inter allied reparation agency. Brux. Report of the Secretary general Brussels, International civil aviation organization. Statistical summary; air transport. Montreal International labour office. Governing body. Minutes of the 98th sess. Montreal u.s. &å. International labour organisastion. Third report... to the United Nations, Apr Febr Geneva, Inventaire économique de la France Paris, Kommunal håndbok for Oslo Oslo, Landbrukets prissentral. Landbrukets priser Oslo, 1949.

122 Landslaget for reiselivet i Norge. Reiselivsstatistikken for Oslo, Luftfartsdirektoratet. Luftfartsstatistikk Oslo, Nansenfondet. Beretning Oslo, National institute of economic and social research. Annual report Lond Nationalbanken. Kbh. Beretning og regnskap Kbh Norges bank. Beretning og regnskap for Oslo, Norges industriforbund. Årsberetning Oslo, Norges kjøtt- og fleskesentral. Årsberetning og regnskap Oslo, Norges Svalbard- og ishavsundersøkelser. Skrifter nr. 90. Oslo, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Årsberetning vedr. elektrisitetstilsynet Oslo, Norsk høvleriarbeiderforbund. Beretning og regnskap Oslo, Norsk transportarbeiderforbund. Beretning Oslo, Norske bokhandlerforening. Årskatalog over norsk litteratur Oslo, Norske bykredittforeninger. Beretning Oslo, Norske melkeprodusenters landsforbund. Beretning Oslo, Norske radiumhospital. Årsberetning Oslo, Norske stats husbank. Boligstandard, byggekostnader, finansiering og husleier Oslo, Norwegian chamber of commerce. Lond. Year book Lond Organisation for 'European economic co-operation. Paris. Report to the Economic cooperation administration on the first annual programme 1948/49. Paris, Oslo børs. økonomisk beretning for året Oslo, Oslo politimester. Årsberetning om Oslo politi Oslo, Oslo samvirkelag. Beretning Oslo, Oslo sparebank. Beretning Oslo, Polen. Ministry of industry and trade. Yearbook of the foreign trade of Poland Warsaw, Selskabet for de norske fiskeriers fremme. Årsberetning I. apr mars Bergen, Selvig, Per. Årbok over norske skipsrederier Oslo, Skottland. Home department. Industry and employment in Scotland Edinburgh, Social årsbok Sthm The South and East African year book and guide Lond Statens ernæringsråd. Annual report from Norway to the Food and agriculture organization Oslo, Storbritannia. Board of trade. Overseas economic surveys, Peru, Lond Storbritannia. Board of trade. Overseas economic surveys, Portugal Lond Storbritannia. Board of trade. Overseas economic surveys, Portuguese East Africa, Loud Storbritannia. Commonwealth economic committee. Report Lond Storbritannia. Financial secretary. National income and expenditure of the United Kingdom 1946 to Loud Storbritannia. Parliament. Economic survey for Lond Storbritannia. Stationary office. Government publications Loud

123 419Nr Svenska bokförläggareföreningen. Årskatalog för svenska bokhandeln Sthm Svenska elektricitetsföreningen. Statistik för driftsåret Hälsingborg, Sverige. Riksförsäkringsanstalten. Yrkesinspektionens verksamhet Sthm Sällskapet för Finlands geografi. Fennia, b Helsinki, Tromso museums årshefter, b. 66, nr. 2, b. 68, nr. 2. Tromso, Tuberculosis reference statistical yearbook N.Y Tyskland. Statistisches Amt des vereinigten Wirtschaftsgebietes. Aufbau-Aufgabengebiet- Tätigkeitsbericht Wiesbaden, Union internationale des chemins de fer. Statistique internationale des chemins de fer Paris, United nations. Annual report of the Secretary-general on the work of the organization 1947/48. Lake Success, United nations. Economic commission for Europe. Economic survey of Europe Geneva, United nations. Economic and social council. Official records, 8. sess. Lake Success, Det Videnskapelige forskningsfond av Beretning Oslo, Vinmonopolet A/S. Beretning Oslo, Yearbook of labour statistics Geneva, 1949.

124 Nye publikasjoner. Statistiske oversikter (N. O. S. X 178.) (417 sider.) Dette verk betegner noe enestående når det gjelder Byråets publikasjoner. Riktignok har liknende statistiske oversikter vært utgitt to ganger før, nemlig i 1914 og i 1926, men denne tredje utgaven er meget mer omfattende enn de to foregående. Det kan således nevnes at mens og 1926-utgavene var på henholdsvis 50 og 67 sider og inneholdt 46 og 72 tabeller, er 1948-utgaven på 417 sider og inneholder 227 tabeller. I den nye utgaven finnes også tekstlige innledninger til hvert av de 18 hovedavsnitt som publikasjonen er delt i. All tekst, i innledningsavsnittene og i tabellene, er trykt på både norsk og engelsk. Hensikten med denne publikasjon har vært å samle i ett bind hovedresultatene av norsk statistisk arbeid gjennom mer enn hundre år. Publikasjonen supplerer på denne måte Byråets statistiske årbøker. For de tallseriene som er gjengitt, har en tatt med oppgaver så langt tilbake som de eksisterer og fram til i dag. Tallene er vesentlig basert på data fra offisielle statistiske publikasjoner supplert med oppgaver fra andre institusjoner. Noen av oppgavene er fordelt ph byer og bygder, enkelte også på fylker eller andre geografiske enheter, men i de fleste tilfelle gjelder tallene hele riket under ett. For at publikasjonen ikke skulle bli alt for omfattende har en tatt med bare de viktigste serier innen hvert faglige område. Den som trenger mer detaljert statistikk må derfor gå til hovedpublikasjonene. I tekstavsnittene er antydet hvorfra materialet er hentet. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (N. O. S. X 179.) ( sider.) Foruten den offisielle helsestatistikk for 1945 inneholder denne publikasjonen en samlet framstilling av helseforholdene under krigen. I tabellavdelingen finnes trykt, foruten tabellene for 1945, også de detaljerte talloppgaver for årene 1942, 1943 og 1944, som ikke ble offentliggjort sammen med hovedresultatene for disse år. (Se Statistiske Meddelelser 1948, s. 430.) Oppgavene viser et samlet antall dødsfall på i Dødelighetskvotienten var 9.8 pr innbyggere, det laveste tall som er registrert i Norge. Kvotienten var større for menn enn for kvinner, henholdsvis 10.4 og 9.3, og noe større i byene enn i bygdene. Helsetilstanden i Norge i 1945 ble av de fleste leger karakterisert som god og stort sett bedre enn foregående år. Det forekom dog ganske voldsomme epidemier av meslinger og kikhoste og spredte epidemier av akutt poliomyelitt. Antall meldte tilfelle av tuberkulose lå i 1945 på samme lave nivå som året før og utgjorde 13.8 pr innbyggere. For veneriske sykdommer var det

125 421 Nr nedgang å spore siden 1944, men særlig m. h. t. syfilis lå tallene fortsatt langt over førkrigsnivå. Publikasjonen inneholder videre bl. a. detaljerte oppgaver over de viktigste dødsårsaker, over meldte tilfelle av de forskjellige epidemiske sykdommer og over fødsler, dødsfall på barselseng, obstetrisiske operasjoner m. m. Norges industri (N. O. S. X 180.) (79 sider.) Publikasjonen inneholder to sett oppgaver, for det første statistikk over industriens produksjon i 1946 og for det annet oppgaver over arbeidstimer, utbetalt lønn, drivkraft in. v. i 1945 ved alle de industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Den tekstlige innledning, som ble sløyfet i krigsårenes publikasjoner, er atter tatt med. I 1946 omfattet produksjonsstatistikken 5532 bedrifter, dvs. en øking på 372 siden forrige år. Bedriftene sysselsatte i alt arbeidere og funksjonærer, dvs. henholdsvis og flere enn i Industriens samlede bruttoproduksjonsverdi (inkl. avgifter til staten) steg fra mill. kr. i 1945 til mill. kr. i Samtidig økte bearbeidelsesverdien, dvs. den verditilvekst som varene får gjennom den industrielle produksjonsprosess (inkl. avgifter til staten) fra mill. kr. til mill. kr. I n du stristatist ikk en for 1945 omfattet bedrifter mot i Det ble utført henholdsvis ca. 350 mill. og ca. 389 mill. timeverk av arbeiderne i disse bedriftene, som hadde et samlet primærkraftmaskineri i drift på henholdsvis og HK. Det gis også enkelte oppgaver over bygge- og anleggsvirk - s omhet en i 1946 i denne publikasjonen. Sinnssykehusenes virksomhet 1943, 1944, (N. O. S. X 181.) (123 sider.) Ved utgangen av 1945, det siste år som denne publikasjon omfatter, hadde vi 22 sinnssykehus med i alt autoriserte plasser. Samtidig var belegget på sinnssykehusene og i sinnssykehusenes privatpleie pasienter. I løpet av året ble tilfelle behandlet. I 1945 ble pasienter lagt inn på norske sinnssykehus for første gang. Det var i alt direkte innskrivninger (ekskl. overflyttinger) og direkte utskrivninger (ekskl. overflyttinger og dødsfall). I publikasjonen blir det gitt detaljerte opplysninger om sykebehandlingen og helseforholdene ved de enkelte sinnssykehus. I tabellavdelingen finner en oppgaver over alder, sivilstand, yrke, hjemsted, diagnose m v. for førstegangs-

126 pasientene, forskjellige opplysninger om utskrevne og døde, regnskapsutdrag for sinnssykehusene osv. Alle oppgavene er gitt spesielt for hvert av årene 1943, 1944 og Publikasjonen inneholder også sammendragstabeller for femåret International Whaling Statistics XXI. (56 sider.) Publikasjonen omfatter hvalfangsten i Antarktis i sesongen og på andre felter i Forrige hefte av hvalstatistikken inneholdt detaljerte oppgaver over fangsten i Antarktis i (se Statistiske Meddelelser 1949, s. 297). Derfor gis det i det foreliggende hefte bare mer summariske oppgaver for denne del av fangsten, mens fangsten utenom Antarktis blir detaljert behandlet. På feltene utenom Antarktis var fangstdeltakelsen betydelig større i 1947 enn i 1946, idet 29 landstasjoner, 15 flytende kokerier og 107 hvalbåter var i virksomhet mot henholdsvis 28.2 og 77 i Produksjonen økte også til fat olje i 1947 mot fat året før. International Whaling Statistics XXII. (74 sider.) Dette hefte omfatter hvalfangsten i Antarktis i sesongen Den pelagiske fangsten ble drevet av 17 flytende kokerier og 162 hvalbåter, hvorav Norge hadde henholdsvis 9 og 85. Dessuten foregikk fangst fra 3 landstasjoner (1 britisk, 1 argentinsk og 1 norsk) på Sør-Georgia med 21 hvalbåter. Det ble i alt fanget hval og produsert vel 2.1 mill. fat olje, hvilket er det beste resultat etter krigen. Bemerkelsesverdig er imidlertid det lave tall for antall fangede blåhval noe som har ført til en sterkere beskatning av finnhvalen. Det ble også fanget et større antall spermhval enn noen gang tidligere. I publikasjonens tekstlige innledning kommenteres fangstresultatene, og framstillingen suppleres med en rekke tabeller med tilbakegående oppgaver. I tabellavdelingen finnes detaljerte oppgaver for sesongen Bondenes bruttoformue og gjeld pr. 1/, 1940, 1/, 1944 og 1/ (N. O. S. X 183.) (108 sider.) Denne undersøkelsen bygger på likningsansettelsene for de skattytere som er liknet i skattytergruppene: gårdbrukere og skogeiere, småbrukere, gårdbrukere og fiskere, og småbrukere og fiskere. Den omfatter bare dem som har jordbruk og skogbruk som hovederverv. Resultatene viser at mens bøndenes bruttoformue økte fra ca. 2.8 milliarder kr. i 1940 til ca. 3.9 milliarder i 1946, ble gjelden samtidig redusert fra vel 1.1 milliarder til ea. 0.8 milliarder kr. og gjeldsprosenten fra 40.3 pst. til 20.2 pst. Det trekkes i den foreliggende publikasjon stadige sammenlikninger med en tilsvarende undersøkelse som ble foretatt

127 423 Nr pr. 1. januar Den ga som hovedresultat en bruttoformue på vel 2.6 milliarder kr., en gjeld på ca. 1.2 milliarder og en gjeldsprosent på 45.2 pst. Oppgavene over formue, gjeld og gjeldsprosent er i publikasjonen gitt særskilt for de enkelte herreder og jordbruksområder. Formuen er spesifisert på de forskjellige arter og gjelden på pantegjeld og annen gjeld. Ellers blir formues- og gjeldsforholdene i jordbruket grundig analysert ved forskjellige grupperinger av det statistiske materiale. Resultatene av undersøkelsen sammenholdes også med andre statistiske oppgaver. Arbeidslønninger (N. O. S. X 185.) (79 sider.) Lønnsstatistikken, som utarbeides kvartalsvis, omfatter arbeidere i industri, håndverk og entreprenørvirksomhet. Bare de bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening er med i statistikken. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien viste i 1947 fortsatt stigning for alle grupper av arbeidere og utgjorde i gjennomsnitt kr og kr for henholdsvis voksne menn og kvinner. Sammenliknet med 1946 var stigningen 9 pst. for menn og 10 pst. for kvinner. I de fleste grupper var det en tydelig tendens til øking av omfanget av akkordarbeid. Også i håndverket og særlig i entreprenørvirksomheten steg timefortjenesten fra 1946 til I publikasjonen er de detaljerte oppgavene over gjennomsnittsfortjenesten Ti industrien og i håndverket fordelt på tid, akkord og overtid. Det er også regnet ut overtids- og akkordprosenter for hvert fag. Oppgavene for entreprenørvirksomheten er fordelt på geografiske områder og viser betydelige variasjoner av lønnsnivået i de forskjellige landsdeler. Norges handel (N. O. S. X 186.) (477 sider.) I 1947 var verdien av innførselen til landet mill. kr. og verdien av utførselen mill. kr. Importoverskuddet utgjorde altså mill. kr. Til sammenlikning kan nevnes at tallene for 1946 var henholdsvis mill. kr., mill. kr. og 995 mill. kr. Eksporten av hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltene, er ikke tatt med i statistikken. Verdien av den er beregnet til 78 mill. kr. i 1947 og 35 mill. kr. i Det gis i publikasjonen detaljerte oppgaver over mengde, verdi og gjennomsnittspriser for de enkelte varer som er importert eller eksportert. En finner også detaljert statistikk over vareomsetningen med de forskjellige land og over verdien av innførselen og utførselen gjennom alle de norske tollsteder. Videre gis det oppgaver over kredittopplagsbeholdningene i hele riket ved utgangen av 1946 og 1947 og mengden av svensk jernmalm som er utført i transitt over Narvik til de forskjellige land i årene 1946 og 1947.

128 GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO