Semesteroppgave for mellomfag, V-02. Skjermede vs. konkurranseutsatte næringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Semesteroppgave for mellomfag, V-02. Skjermede vs. konkurranseutsatte næringer"

Transkript

1 Semesteroppgave for mellomfag, V-02 Skjermede vs. konkurranseutsatte næringer I hvilken grad er et slikt skille meningsfylt? Konkurranseutsatte næringer er næringer der produksjonen av varene eller tjenestene foregår, eller kan foregå, både i innlandet og i utlandet. Disse er hovedsakelig av 3 typer: 1. Eksportnæringer, som bare eller hovedsakelig produserer for eksport. Liten import av slike produkter. Eksempler: Olje og gass, fisk skipsfartstjenester, metaller. 2. Importkonkurrerende næringer, der det både importeres og produseres hjemme. Eksempler: Mange matvarer, husholdningsartikler, klær og sko. 3. Importvarer, som nesten bare eller helt importeres. Eksempler: Mange matvarer, elektriske artikler, biler, visse råvarer. Skjermede næringer er næringer der produksjonen bare kan foregå, eller i praksis bare foregår, i innlandet. Merk at skjermet vs. Konkurranseutsatt ikke går på om de ulike bedrifter er eiet av innenlandske eller utenlandske eiere, men om selve produksjonen skjer innenlands eller evt. i utlandet.

2 Skjermet sektor kan deles inn etter årsaken til skjerming. 1. Skjerming av tekniske årsaker. Noen typer produksjon må skje der folk bor, slik at produksjonen i praksis blir skjermet. Dette gjelder næringer som helse, skole, visse typer personlige og forretningsmessige tjenester, varehandel, innenlands transport. 2. Skjerming av politiske årsaker. Et land kan velge å skjerme næringer som ikke teknisk sett trenger å være skjermet. For eksempel gjelder dette for deler av det norske landbruk (særlig kjøtt og melk). 3. Skjerming av både tekniske og politiske årsaker. Myndighetene kan ønske å ha nasjonal kontroll med visse typer produksjon som også naturlig vil være skjermet. Dette kan gjelde politi, rettsvesen, forsvar. 4. Skjerming på grunn av høye transportkostnader. Visse typer varer og tjenester trenger ikke å bli produsert der folk bor, men det kan bli for dyrt å produsere dem andre steder, som følge av at transportkostnadene da vil bli en for stor andel av samlede kostnader. Dette gjelder særlig varer som er svært tunge i forhold til bearbeidingsverdien. Eksempler kan være stein, grus og jord til fyllmasser etc. Slike varer utgjør i praksis en nokså liten del av samlet verdiskaping i samfunnet. I praksis vil mange næringer være i et grenseland mellom skjermet og konkurranseutsatt, som følge delvis av at visse varer og tjenester er underlagt politisk kontroll (myndighetene kan ønske å opprettholde en viss innenlandsk produksjon av politiske årsaker), og delvis fordi det er relativt høye transportkostnader for varene og tjenestene. Generelt, jo høyere transportkostnader i forhold til produksjonsverdi, jo mer skjermet vil sektoren være.

3 Graden av skjerming vil være større, a) jo mer kostnadskrevende det er for innenlandske forbrukere å selv skaffe seg tjenestene eller varene i utlandet, b) jo høyere transportkostnadene er i forhold til produksjonsverdien c) jo mindre grad av substitusjon mellom ulike innenlandske varer og tjenester, og utenlandske. Et annet spørsmål er hvor meningsfylt skillet er. Hovedsakelig utarbeidet ut fra makroøkonomiske hensyn, som lønnsdanning, prisutvikling, næringsutvikling, og virkninger av lønnsoppgjør. Skille blir mindre viktig, jo større mulighetene er for å produsere tjenestene og varene innenlands med utenlandske ressurser (for eksempel når det er stor arbeidskraftmobilitet mellom land, og når det er stor grad av substitusjon mellom ulike varer/tjenester produsert i utlandet og innlandet).

4 Hvilke faktorer bidrar til endring i fordeling av de to typene næringer. Vi må da se på grunnleggende faktorer som påvirker næringsendringer, og se hvordan de spiller inn. Følgende faktorer kan være viktige: 1. Endringer i etterspørsel over tid. Vi har sett en stadig utvikling i retning av større andel av tjenester i BNP over tid. Siden tjenester generelt er mer skjermet enn varer, trekker dette i retning av større andel skjermet produksjon. 2. Endringer i transportkostnader over tid, i forhold til bearbeidingsverdi av varer. Disse kan synes å falle, særlig fordi bearbeidingsverdi av varer øker relativt sett. 3. Endringer i tekniske forhold, og i innhold i næringer. En større del av næringene kan blir ren informasjonsproduksjon, og dette kan trekke i retning av mindre skjerming. Stadig flere tjenester kan kjøpes interaktivt, fra leverandører hvor som helst i verden. Dette gjelder mange forretningsmessige tjenester, bank, forsikring, teletjenester, underholdning, programvare, etc. Endringer av denne type fører til at skjermede næringer blir mindre viktige over tid. 4. Endringer i mobilitet av produksjonsfaktorer, både kapital og arbeidskraft. Jo mer mobilitet, jo mindre grad av skjerming i praksis.

5 Mange næringer på grenseland mellom de to sektorene har opplevd visse endringer i retning av mindre skjerming. Dette gjelder bl.a. skolevesenet (flere tar utdanning i utlandet og flere utlendinger utdanner seg her), helsevesenet (flere behandlinger skjer i utlandet), bank, forsikring, og internettjenester. Grensehandel fører også til mindre grad av skjermethet for varehandelen. Merk at konkurranseforhold i konkurranseutsatt sektor også spiller inn for virkningen innenlands av konkurranseutsatt sektor. En standardantakelse er at sektorer som konkurrerer i utlandet er prisfaste kvantumstilpassere. Dette kan være tilfelle for visse varer og tjenester (olje og gass, skipsfartstjenester, råvarer), men ikke for alle andre (bearbeidede varer, datatjenester etc.). For siste type varer og tjenester kan det enkelte land være stort i verdensmarkedet, for det enkelte produkt (for eksempel er Sverige stor i produksjon av visse nisjer av bilmarkedet, gjennom Volvo og Saab, og i deler av telekom-markedet). Norge har få av denne type varer. Men norske eiere er store innen kunstgjødsel og aluminium (Norsk Hydro).

6 Virkninger av økte inntekter fra norsk petroleumsproduksjon a. Inntektene går ikke inn i privat sektors disponible inntekter. I første omgang får vi da samme makroøkonomiske virkninger, for produksjon, sysselsetting og priser, av slik inntektsøkning, som den vi fant i modellen ovenfor. Merk imidlertid at virkningen på betalingsbalansen blir radikalt forskjelling. Nå får vi jo et initialt positivt skift i betalingsoverskuddet som tilsvarer inntektsøkningen. Dette fører til at vi alt i alt får en bedring i betalingsbalansen, etter etterspørselsøkningen for K-varer. På lang sikt blir da virkningene annerledes (vi får tendens til styrkning av valutakurs og dreining av produksjon i retning av S-sektor). b. Inntektene går inn i Statens petroleumsfond. Privat sektors disponible inntekter økes ikke. Virkningene er her avhengige av hvordan petroleumsfondet disponeres. Anta at det kan disponeres på følgende måter: Enten skattelette i dag eller i framtiden; eller økte offentlige utgifter i dag eller i framtiden. Vi antar her at det ikke gis skattelette i dag (i henhold til oppgaven). Men offentlige utgifter kan øke i dag. Da må en analysere virkninger på kort sikt av dette, evt. innenfor modellen ovenfor. Avhenger av om etterspørselen retter seg mot skjermede eller konkurranseutsatte produkter. I første tilfelle får en virkninger på produksjon innenlands i modellen, i andre tilfelle ikke. Hvis offentlig etterspørsel øker i framtiden, får en samme analyse bare lenger fram i tid, innenfor modellen.

7 Anta i stedet at det gis skattelette i framtiden. Publikum forutsettes å forstå dette. Se på 2 perioder, der diskontert nettoinntekt til det offentlige, R, (som skal dekke et gitt offentlig forbruksbehov) er gitt. R = T(1) + P(1) + δ[t(2) + P(2)] Der R er samlet nåverdi av offentlig inntektsbehov, T(i) er skatteinntekt i periode i, og P(i) er petroleumsinntekt i periode i. Nå antar vi altså at R er gitt, T(1) er gitt, P(2) er gitt, og vi får en økning i P(1). Vi ser da at (når dr = dt(1) = dp(2) = 0) dt(2) = -dt(1)/δ < 0 Husholdningene kan altså regne med en skattelette i periode 2, som må innkalkuleres i husholdningenes samlede budsjett over de to periodene. Dette vil medføre utgiftsøkninger for husholdningene i periode 1.

8 4.Virkninger på lengre sikt Langsiktig modell for prisendring kan være relevant. Her er ideen at hvis det er arbeidsledighet, vil lønningene presses nedover relativt til priser slik at samlet sysselsetting tilpasses til arbeidstilbudet på lang sikt (evt. med en viss naturlig ledighetsrate). Dette resonnementet kan kombineres med den såkalte hovedkursteorien der vi forutsetter at lønnsøkningene på lang sikt ikke må overstige et nivå som gir konstant lønnsomhet i K-sektor. I tillegg vil det på lang sikt måtte være balanse i utenrikshandelen. Dette gir opphav til en endring i næringsstrukturen som kan beskrives ved en figur.

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen*

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen* 25. januar 1999 Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen* av Steinar Holden Norges store petroleumsforekomster har stor betydning for norsk økonomi. I 1998 utgjorde olje- og gassvirksomheten

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005 Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 Forelesningsnotat nr 10, mars 2010, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning... 1 2 Kort om oljen i norsk økonomi... 1 3 Virkningene på næringsstrukturen...

Detaljer

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 10

Løsningsforslag kapittel 10 Løsningsforslag kapittel 10 Oppgave 1 a) Valutakursen angir hvor mye vi må betale i vår valuta for en enhet av utenlands valuta. 108 NOK / 100 DKK = 1, 08 NOK/DKK b) Kronekursen angir hvor mange enheter

Detaljer

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: ØKONOMISK VEKST OG HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold (terms of trade) Effekter av økonomisk vekst

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Nord. mai SG 5, Region Nord, Bodø Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Oppgaveverksted 2. ECON mars 2017

Oppgaveverksted 2. ECON mars 2017 Oppgaveverksted 2 ECON 30 7. mars 207 () Y = C + I + G + X Q Oppgave i) (2) C = z C + c Y T c 2 r der 0 < c < og c 2 > 0, (3) I = z I + b Y b 2 r der 0 < b < og b 2 > 0, (4) T = z T + ty der 0 < t < (5)

Detaljer

Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi

Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kv.. kv.

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008 , og næringsstruktur. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON291 Høsten 2008 av resultater fra to-sektor-modellen Vi har studert en liten åpen økonomi med 2 sektorer, som hver produserer en ferdigvare

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning EON 30 3. september 205 Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

K-sektor består av norske bedrifter som selger varer og tjenester i Norge og i utlandet i konkurranse med utenlandske bedrifter.

K-sektor består av norske bedrifter som selger varer og tjenester i Norge og i utlandet i konkurranse med utenlandske bedrifter. Foredrag på Fellesforbundet s landsmøte tirsdag 14.oktober, 2003. K-sektor 1 av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Oljepengene 1. Oljepengene investert i et fond i utlandet kan gi

Detaljer

MAT OG INDUSTRI 2015

MAT OG INDUSTRI 2015 MAT OG INDUSTRI 2015 Status og utvikling i norsk matindustri 22. Oktober 2015 Ivar Pettersen Signe Kårstad MAT OG INDUSTRI 2015 Stabil utvikling Tegn til svekket konkurransekraft Stabil produktutvikling,

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Om konjunkturene og pengepolitikken

Om konjunkturene og pengepolitikken Om konjunkturene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Fosen,. mai s styringsrente Renten på bankenes innskudd i (foliorenten). Prosent 999 Kilde: Sysselsetting, lønnskostnader og BNP Fastlands-Norge.

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 Forelesningsnotat nr 11, oktober 2014, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning...1 2 Kort om oljen i norsk økonomi...1 3 Virkningene på næringsstrukturen...3

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturbildet

Pengepolitikken og konjunkturbildet Pengepolitikken og konjunkturbildet Visesentralbanksjef Jarle Bergo Seminar arrangert av Totens Sparebank Kapp,. november Produksjonsutvikling i Fastlands-Norge Annualisert kvartalsvekst i BNP. Sesongjustert.

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk*

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* Nr. Aktuell kommentar Utviklingen i konsumprisene siden 9 Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi med spesiell fokus på næringslivet i Nord-Norge

Utsikter for norsk økonomi med spesiell fokus på næringslivet i Nord-Norge Utsikter for norsk økonomi med spesiell fokus på næringslivet i Nord-Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø,. oktober BNP for Fastlands-Norge Årlig vekst. Prosent 99 99 99 99 99 Kilder: Statistisk

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. Oppgave 1 i) Hva vil det si at en økonomi

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser. Analyser for Norsk olje og gass

Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser. Analyser for Norsk olje og gass Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser Analyser for Norsk olje og gass Innhold - Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser Introduksjon Verdiskaping (BNP) per næring i et historisk perspektiv

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

Norges petroleumsinntekter Hva har vi gjort, hva skal vi gjøre og hvordan skal vi gjøre det?

Norges petroleumsinntekter Hva har vi gjort, hva skal vi gjøre og hvordan skal vi gjøre det? F % h NO9705582 Hermod Skånland Norges petroleumsinntekter Hva har vi gjort, hva skal vi gjøre og hvordan skal vi gjøre det? RECEIVED DEC 2 3 «97 O S DISCLAIMER Portions of this document may be illegible

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning ECON 1310 14. april 2015 Litt fakta - sysselsetting og verdiskaping (bruttoprodukt) 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Hovedstyremøte 1. juli 2004

Hovedstyremøte 1. juli 2004 Hovedstyremøte. juli Foliorenten ) 7 7 jan apr jul okt jan apr ) Tidspunktet for rentemøter er markert med kryss. Kilde: BNP i USA, euroområdet, Japan og UK. Endring fra samme kvartal året før. Prosent..

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa

Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Statssekretær Oluf Ulseth (H) Thorbjørnsrud, 12. november 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010 Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Hovedstyremøte 29. oktober 2003

Hovedstyremøte 29. oktober 2003 Hovedstyremøte 9. oktober Hovedstyret oktober. Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) ) Dagstall.. jan. okt. 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse) 9 9 ) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen

Detaljer

Bruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris

Bruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris Bruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret,. januar 1 Anslag på oljeprisen er svært usikre 8 Prisen på råolje og anslag for prisutviklingen på ulike

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Om pengepolitikk og kronen

Om pengepolitikk og kronen Om pengepolitikk og kronen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Stord, 7. juni Norge og Tyskland. Relative priser og valutakurs. 97 =. Logaritmisk skala Konsumpriser Kronekurs 97 97 98 98 99 99 Kilde: Statistisk

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi og næringslivet i Midt-Norge

Utsikter for norsk økonomi og næringslivet i Midt-Norge Utsikter for norsk økonomi og næringslivet i Midt-Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem Trondheim,. oktober BNP for Fastlands-Norge Årlig vekst. Prosent 99 99 99 99 99 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Konjunkturbarometer

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Nærmere om beregningene

Nærmere om beregningene FrPs stortingsgruppe v/jørgen Næsje Stortinget 0026 Oslo Oslo, 9. november 2012 Deres ref.: Vår ref.: 10/432 Saksbehandler: Inger Holm Gruppe for makroøkonomi MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 13.03.2018 1 Forelesning 8 Oversikt De to siste forelesningene har vi jobbet med den langsiktige Heckscher-Ohlin modellen Vi så på: Effekten av

Detaljer

Betydningen av norsk matindustri

Betydningen av norsk matindustri Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Fra god idé til god butikk

Fra god idé til god butikk Fra god idé til god butikk Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Perspektivkonferansen 2003 Hamar, 31. oktober 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt

Detaljer

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett Økonomiske Utsikter Agenda Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum MET Valutahandel på nett 2 Norden vs Euroland og USA 6 BNP Prosentvis endring år/år 4 2 0-2 -4-6 Q1

Detaljer

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Eksamen Econ 1410 Vår 2007 Sensurveiledning OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Svar: Med et lands bytteforhold forstår vi prisen på eksport relativt til prisen

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum ECON 1310 Valuta og valutamarked 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og

Detaljer

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene CME, BI 17. desember 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Norge har tjent gode penger på oljeøkonomien Oljesektoren krever

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 GLOBALT BAKTEPPE En sammensatt verden Kina: Fortsatt god vekst men dempet av strukturelle utfordringer USA: Finanspolitisk innstramming demper på kort sikt Men

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

KONKURRANSEEVNE. Status for norsk økonomi

KONKURRANSEEVNE. Status for norsk økonomi KONKURRANSEEVNE Status for norsk økonomi Betydningen av god konkurranseevne er svært viktig i dagens globale marked. En stat som klarer seg bra på verdensmarkedet, vil ofte være en stat som sitter igjen

Detaljer