4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn"

Transkript

1 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser, engrospriser og forbrukspriser (konsumpriser). Den prisindeksen som er mest kjent for allmennheten, er konsumprisindeksen, som skal måle den gjennomsnittlige prisendringen (-stigningen) på forbruksgoder. Denne indeksen er svært sentral i lønns- og inntektsoppgjør, som vi senere skal se. Ved beregning av en prisindeks har vi en fast «handlekurv», dvs. en «kurv» som inneholder bestemte mengder av de varer og tjenester som befolkningen bruker. La oss vise dette ved et eksempel: En handlekurv inneholder enheter av vare A 200 enheter av vare B 150 enheter av vare C Prisen per enhet for de tre varene er henholdsvis kr 10, kr 4 og kr 6. Handlekurven koster kr 10 þ kr þ kr ¼ kr 2700 Vi kjøper den samme handlekurven en måned senere i samme butikk. Da er prisene på de samme varene henholdsvis kr 12, kr 4 og kr 5,40. Den samme handlekurven koster nå kr 12 þ kr þ kr 5, ¼ kr

2 MATEMATIKK: 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn Her ser vi at handlekurven har blitt dyrere. Fordi mengdene er uendret, betyr det at det er den gjennomsnittlige prisen på varene som har steget. Handlekurven har steget kr 110 i verdi. Dette tilsvarer en prosentvis økning på 4, I Norge er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som har ansvaret for beregningen av konsumprisindeksen. SSB foretar «forbruksundersøkelser» for å finne ut hvilke varer og tjenester vi bruker mest av. Ikke absolutt alle varetyper er med, men et bestemt varemerke kan representere tilsvarende merker. F.eks. kan Coca Cola representere varegruppen «mineralvann», Pampers kan representere varegruppen «bleier», osv. Derfor snakker vi om «representantvarer» ved oppbyggingen av KPI (konsumprisindeksen). Store forbruksundersøkelser danner grunnlaget for et nytt basisår. Et basisår eretår vi sammenlikner tall i forhold til. I dag foretar SSB mindre, men årlige forbruksundersøkelser. Handlekurven i basisåret settes lik. Dette tallet er et ubenevnt tall. Men som vi senere skal se, bruker vi ofte poeng for å unngå misforståelser. er et tall som det er lett å arbeide ut fra. Ivårt eksempel settes verdien på kr 2700 lik (poeng), fordi det er verdien vi tar utgangspunkt i (basisåret). For å beregne indeksene i beregningsårene kan vi bruke proporsjoner. I vårt eksempel blir det ¼ x 2700 x ¼ x ¼ ¼ 104, Indeksen vår ble 104,1 (poeng) i beregningsåret. Indeksen har altså økt med 4,1 (poeng) i forhold til basisåret, og dette utgjør også en økning på 4,1 % ( poeng %, 4,1 poeng x %). De enkelte varene er tillagt en vekt etter deres betydning på KPI. I vårt eksempel er vekten av de tre varene i basisåret henholdsvis: 0 vare A: ¼ 0,37 ¼ 37 % (kr 0 er utgiften på A) vare B: ¼ 0; 30 ¼ 30 % (kr 800 brukes på B) vare C: ¼ 0,33 ¼ 33 % (kr 900 brukes på C) 2700 For vare A innebærer dette at KPI vil øke med 3,7 % ved en 10 % økning i pris. 49

3 Ivårt eksempel har prisen på vare A økt med 20 %, prisen på vare C har gått ned med 10 % og prisen på vare B er uendret. Vi kan regne ut den prosentvise endringen på KPI på følgende måte: 37 % 0,20 þ 33 % ð 0,10Þ ¼7,4 % 3,3 % ¼ 4,1 % Vi tar vekten av de enkelte varene, multipliserer med den prosentvise prisendringen og summerer tallene. Da får vi den prosentvise endringen i KPI. Vi bruker KPI til å måle prisstigningen i et land. En generell prisstigning kaller vi for inflasjon. En inflasjon forteller oss hvor mye mer de enkelte varer i gjennomsnitt koster, ikke nødvendigvis at alle prisene har steget. Basisåret for konsumprisindeksen som brukes for tiden, er 1998, dvs. gjennomsnittsprisene for dette året settes lik. Før dette var 1979 basisåret. En «handlekurv» som kostet kr i juni 1998, kostet kr 50 i april/ mai Dette betyr at de gjennomsnittlige forbruksprisene steg med % på ca. 16 år. Vi sier da at prisnivået har fordoblet seg. Tabell over utviklingen av KPI (1998 = ) År Konsumprisindeks , , , , , , , , , , , ,8 1998, , ,1 For 2000 gjelder indekstallet for januar måned, for de andre årene er det et gjennomsnittstall for hele året. 50

4 MATEMATIKK: 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.2 Endring av indeks i prosent. Pengeverdi Av tabellen over utviklingen av KPI på forrige side ser vi at KPI har steget med 2,3 fra 1998 til 1999 (fra til 102,3). I prosent utgjør dette også 2,3. Fra 1990 til 1998 har indeksen steget med 16,3 (,0 83,7). Men stigningen i prosent er ikke 16,3. Når vi skal regne ut i prosent, kan vi sette opp følgende: % 83,7 ðpoengþ x % 16,3 ðpoengþ x ¼ 83,7 16,3 16,3 x ¼ 83,7 x ¼ 19,5 % Her ser vi at det er forskjell på selve indeksøkningen og økningen i prosent. For å unngå slike misforståelser blir indeksene angitt i poeng. Vi kan kort si: Indeksøkning (i poeng) og prosentøkning er det samme tallet i forhold til basisåret, men når vi sammenlikner med et annet år enn basisåret, er tallverdien ulik. Vi har da forutsatt at bare basisåret har en indeks på. Av tabellen på forrige side ser vi at KPI i 1954 var på 10,0 (poeng). Det betyr at en handlekurv som kostet kr 10 i 1954 ville koste kr i 1998, dvs. ti ganger så mye. Dette utgjør en prisstigning på 900 %. Man kan også si at pengeverdien (kroneverdien) har falt. I dette tilfellet har pengeverdien falt med 90 %. En flaske brus som kostet kr 15 i 1998, ville koste kr 1,50 i 1954, hvis prisutviklingen på brus var den samme som utviklingen av KPI. Eksempelvis vil en dobling av prisnivået halvere pengeverdien. Vi har følgende formel for pengeverdi: P 1 I 1 ¼ P 2 I 2 51

5 P 1 og P 2 er pengeverdiene i år 1 og 2, og I 1 og I 2 er konsumprisindeksen i de samme årene. Likningen kan skrives slik: P 1 P 2 ¼ I 2 I 1 Eksempel 1 Ifølge tabellen var konsumprisindeksen for 1980 og 1999 på henholdsvis 40,2 og 102,3 (poeng). Beregn 1) hvor mye indeksen steg i poeng. 2) hvor mange prosent indeksen/prisene steg. 3) nedgangen i pengeverdien. Løsningsforslag 1) Indeksøkning: ð102,3 40,2Þ poeng ¼ 62,1 poeng 62,1 2) Prisstigning i prosent: ¼ 154,5 40,2 3) Vi setter pengeverdien i 1980, P 1, lik. Pengeverdien i 1999, P 2, setter vi lik x. Vi bruker formelen x ¼ 102,3 40,2 x ¼ 39,3 Pengeverdien har falt med 60,7 poeng ð 39,3Þ, og dette er det samme som en prosentvis nedgang på 60,7 %. Hvorfor? 4.3 Nominell lønn. Reallønn Når vi snakker om lønn, tenker vi på årslønn, månedslønn, timelønn, osv. Denne type lønn kaller vi for nominell lønn dvs. all lønn målt i kroner og øre. Begrepet nominell lønn er innført for å skille «vanlig» lønn fra et begrep som forteller noe om vår kjøpekraft reallønn. Målingen av reallønn står svært sentralt ved lønns- og inntektsoppgjør. Det er greit nok å få høyere lønn, men hvis den økte lønnen ikke dekker økningen i forbruksprisene (målt ved KPI), vil lønnsmottakerne være misfornøyd med oppgjøret. 52

6 MATEMATIKK: 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn Eksempel 2 Eva hadde i 1997 en årslønn på kr og i 1998 en lønn på kr Hvilket år hadde hun mest å rutte med? Konsumprisindeksen var på 97,8 og,0 de to årene (se tabell). Løsningsforslag 1) Lønnsøkning i kroner: kr kr ¼ kr Lønnsøkning i prosent: ¼ 2 Indeksøkning (i poeng): 97,8 ¼ 2,2 2; 2 Prisstigning i prosent: ¼ 2; 25 97; 8 Her ser vi at lønnsøkningen i prosent er lavere enn prisstigningen i prosent, dvs. at Eva hadde mer å rutte med i ) Vi regner ut hvilken lønn Eva burde ha hatt i 1998 for å dekke prisstigningen: kr ,025 ¼ kr ð1,025 : vekstfaktorþ I 1998 fikk altså Eva kr 0 for lite for å kunne opprettholde kjøpekraften. 3) Vi regner ut reallønnen for de to årene. Ved beregning av reallønn tar vi hensyn til prisendringen. Det vanlige er å regne om de nominelle lønnene til basisåret, dvs. hva de enkelte lønnene tilsvarer i basisåret. NL Formel: reallønn ¼ KPI NL: nominell lønn KPI: prisindeks : basisåret Reallønn 1997: kr ,8 ¼ kr kr Reallønn 1998: ¼ kr Reallønnen eller kjøpekraften har gått ned fra 1997 til

7 Vi kan også definere reallønn som nominell lønn omregnet til basisårets lønn, dvs. hva tilsvarende lønn ville ha vært i basisåret. Reallønn er lønn målt i varer og tjenester, dvs. hvor mye varer/tjenester vi får kjøpt for lønnen. Eksempel 3 En person som i 1995 hadde kr i lønn, fikk i 1996 en økning i reallønnen på 3,2 %. Hvilken lønn hadde personen i 1996? I følge tabellen var KPI henholdsvis 94,2 og 95,3 de to årene. Løsningsforslag Reallønn 1995: kr ,2 ¼ kr ð ,51Þ Reallønn 1996: kr ,032 ¼ kr Vi setter inn i formelen for reallønn: ¼ x 95,3 x: Personens årslønn i 1996 x ¼ (avrundet) Den nominelle årslønnen til denne personen var i 1996 kr Legg merke til følgende: Årslønnen på kr i 1995 tilsvarer en lønn på kr i basisåret (1998). Tilsvarende vil årslønnen på kr i 1996 være det samme som kr i basisåret. Økningen i lønn i basisårene er på kr kr ¼ kr 6454 dvs. 3,2 %: kr 6454 kr ¼ 3,2 % som er det samme som reallønnsøkningen. 4.4 Bytte av basisår. Indeksserie Ovenfor har vi brukt 1998 som basisår. Men det er ingen ting i veien for å bruke et annet år som basis. Hvilket år en skal velge som basisår, kan være noe tilfeldig, men man prøver å finne et «hensiktsmessig» år. 54

8 MATEMATIKK: 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn La oss regne om indeksene ovenfor med 1990 som basisår: År Konsumprisindeks Ny konsumprisindeks ,0 11, ,6 13, ,9 21, ,2 48, ,7, ,6 103, , , ,9 109, , , ,8 1998,0 119, , ,1 124,4 ) Ny indeks 1954: x (1990 = ) ) Ny indeks 1960: y 10,0 x ¼ 83,7 x ¼ 10,0 83,7 ¼ 11,9 11,6 y ¼ 83,7 11,6 y ¼ ¼ 13,9 83,7 Det vil bli noe tungvint å lage proporsjoner for å finne alle indeksene. Men som vi ser av de to uttrykkene ovenfor, inneholder begge og 83,7. Disse tallene er fra det nye basisåret. Det vi gjør, er at vi setter opp én proporsjon og bytter ut tallene for de enkelte år (fyll ut for de gjenstående år). 55

9 Indeksserie for bensin, blyfri, 95-oktan, 1990 februar 2000 (1990 = ) Indeks 1994: x År Pris Indeks ,96, ,63 128, ,10 135, ,25 138, ,90 149, ,91 149, ,23 154, ,03 168,3 7,63 x ¼ 5,96 7,63 x ¼ ¼ 128,0 5,96 For årene bytter vi suksessivt ut tallet 7,63 med 8,10, 8,25, 8,90, osv. (jamnfør og ). Prisene for 1999 og februar 2000 kan variere fra sted til sted på grunn av priskrig, transportkostnader osv. 56

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989

Detaljer

YF kapittel 5 Lønn Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 5 Lønn Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapittel 5 Lønn Løsninger til oppgavene i læreoka Oppgave 501 a Hun joet tre timer mandag, fem timer onsdag og seks timer fredag. 3 + 5 + 6 14 Lisa joet 14 timer denne uka. 112 14 1568 Lisa tjente 1568

Detaljer

3 Prosentregning vekstfaktor og eksponentiell vekst

3 Prosentregning vekstfaktor og eksponentiell vekst 3 Prosentregning vekstfaktor og eksponentiell vekst Prosent (pro cent) betyr «av hundre» eller «hundredeler». I mange sammenhenger står prosentregning svært sentralt. Prisstigning (inflasjon) måles i prosent.

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Per har lest 150 sider i en bok. Dette er 30 % av sidene i boka. Hvor mange sider er det i boka? Oppgave 2 (1 poeng) På et kart er avstanden fra et punkt A til

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007:

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventninger om lavere prisvekst og høyere lønnsvekst blant partene i arbeidslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2007 viser at det nå ventes

Detaljer

Kapittel 5. Regning med forhold

Kapittel 5. Regning med forhold Kapittel 5. Regning med forhold Forholdet mellom to tall betyr det ene tallet delt med det andre. Regning med forhold er mye brukt i praktisk matematikk. I dette kapitlet skal vi bruke forhold i blant

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

1P kapittel 2 Økonomi Løsninger til innlæringsoppgavene

1P kapittel 2 Økonomi Løsninger til innlæringsoppgavene 1P kapittel 2 Økonomi Løsninger til innlæringsoppgavene 2.1 a Det er 12 gutter og 16 jenter i dansegruppen. Forholdet mellom antall gutter og antall jenter er derfor 12 12 : 4 3 16 16 : 4 4 Forholdet mellom

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

1P kapittel 7 Økonomi

1P kapittel 7 Økonomi 1P kapittel 7 Økonomi Løsninger til oppgavene i boka 7.1 a % + 5 % 105 % 1,05. Vekstfaktoren er1, 05. b % + 15 % 115 % 1,15 Vekstfaktoren er 1,15. c % + 15,5 % 115,5 % 1,155 Vekstfaktoren er 1,155. d %

Detaljer

Noen elever skal leie en hytte. Prisen per elev er omvendt proporsjonal med antall elever som blir med på hytteturen.

Noen elever skal leie en hytte. Prisen per elev er omvendt proporsjonal med antall elever som blir med på hytteturen. Oppgave 3 (2 poeng) Antall elever 5 10 Pris per elev (kroner) 600 100 Noen elever skal leie en hytte. Prisen per elev er omvendt proporsjonal med antall elever som blir med på hytteturen. a) Tegn av tabellen

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 26.11.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

NR. 05/2014. for OPAK AS. Oslo, 11.08.14. Øystein Dieseth Avd.leder Eiendomsrådgiving. Side 1/8 3968.1

NR. 05/2014. for OPAK AS. Oslo, 11.08.14. Øystein Dieseth Avd.leder Eiendomsrådgiving. Side 1/8 3968.1 3968.1 Side 1/8 NR. 05/2014 I følge OPAKs boligundersøkelse i mai har nominell prisoppgang det siste året vært fra 1 til 6 prosent. Selveierleiligheter har som eneste prissegment hatt prisnedgang. Meglerbransjens

Detaljer

MATEMATIKK Yrkesfag TALL I ARBEID P. Odd Heir / John Engeseth / Håvard Moe. Bokmål. Tall i arbeid P H. Aschehoug & Co.

MATEMATIKK Yrkesfag TALL I ARBEID P. Odd Heir / John Engeseth / Håvard Moe. Bokmål. Tall i arbeid P H. Aschehoug & Co. MATEMATIKK Yrkesfag TALL I ARBEID P Odd Heir / John Engeseth / Håvard Moe Bokmål Del 2 av 4 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag

Detaljer

DUF brukerveiledning

DUF brukerveiledning DUF brukerveiledning Indeksregulering av avtaler Forfatter: Mai-Liss Kjær/Carla Børresen Avdeling/enhet: RMA Mottaksenheten Revisjon/ versjon: 2 Dato: 03.12.13 Innhold 1. Beregn prisindeks... 3 2. Regulering...

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivslederne og husholdninger 26.02.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Prosjektnotat nr. 12-2004. Randi Lavik. Lidl og konkurranse

Prosjektnotat nr. 12-2004. Randi Lavik. Lidl og konkurranse Prosjektnotat nr. 12- Randi Lavik SIFO Prosjektnotat nr. 12 - STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

Løsningsforslag Prøve kapittel 1-2PY, Klasse 4B

Løsningsforslag Prøve kapittel 1-2PY, Klasse 4B Løsningsforslag Prøve kapittel 1-2PY, Klasse B Henrik Vikøren October 1, 201 Del 1 - Uten hjelpemiddel 30 min Oppgave 1 Regn ut: (2 2 ) 3 2 2 = 2 2 3 2 2 = 2 6 +1 = 2 3 = 8 (2 3 2 2 16a = 23 a 3 2 2 2

Detaljer

Eksamen 25.11.2013. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 25.11.2013. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25.11.2013 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Eksamen 24.11.2010. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 24.11.2010. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 24.11.2010 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.

Detaljer

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent MATEMATIKK: 2 Likninger 2 Likninger 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent Ulike problemer kan løses på ulike måter. I den gamle folkeskolen brukte man delingsregning ved løsning av enkelte oppgaver. Eksempel

Detaljer

Lønnsutviklingen 1962-2002

Lønnsutviklingen 1962-2002 Lønnsutviklingen 1962-22 Økonomiske analyser 5/23 Lønnsutviklingen 1962-22 Stein Hansen og Tor Skoglund Årene 1962-1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger

Detaljer

Kapittel 7. Økonomi. Dette kapitlet handler om å:

Kapittel 7. Økonomi. Dette kapitlet handler om å: Kapittel 7. Økonomi Dette kapitlet handler om å: Beregne inntekt, feriepenger, skatt og avgifter. Vurdere forbruk og bruk av kredittkort. Sette opp budsjett og regnskap ved hjelp av regneark. Undersøke

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (2 poeng) Diagrammet ovenfor viser hvor mange bøker en forfatter har solgt hvert år de fire siste årene. Når var den prosentvise økningen i salget fra et år til det neste

Detaljer

Kapittel 3. Prosentregning

Kapittel 3. Prosentregning Kapittel 3. Prosentregning I dette kapitlet skal vi repetere prosentregningen fra Matematikk 1P. Hovedemnene er: Forstå hva prosent er. Regne ut hvor mange prosent noe er av noe annet (finne prosenttallet).

Detaljer

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen

Detaljer

c) I løpet av noen år steg Gretes lønn fra 160 kroner per time til 184 kroner per time.

c) I løpet av noen år steg Gretes lønn fra 160 kroner per time til 184 kroner per time. c) I løpet av noen år steg Gretes lønn fra 160 kroner per time til 184 kroner per time. 1) Hvor mange prosent steg lønnen? Konsumprisindeksen (KPI) var 100 det året Grete tjente 160 kroner per time. 2)

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.

Detaljer

DEL1 Uten hjelpemidler

DEL1 Uten hjelpemidler DEL1 Uten hjelpemidler Oppgave 1(24 poeng) a) Andersenkjøperfembord.Iendenav hvertbordstårdetettallsomforteller hvor mange centimeter bordet er. Se bildet til høyre. Gjør overslag og finn ut omtrent hvor

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008:

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008: Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008: Forventninger om høyere prisvekst og høyere lønnsvekst TNS Gallups Forventningsundersøkelse for andre kvartal 2008 viser at det nå forventes høyere prisvekst

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) En hustegning har målestokk 1 : 50 På tegningen er en dør plassert 6 mm feil. Hvor stor vil denne feilen bli i virkeligheten når huset bygges? Oppgave 2 (1 poeng)

Detaljer

Sti 1 Sti 2 Sti 3 506, 507, 509, 510 508, 510, 511, 512

Sti 1 Sti 2 Sti 3 506, 507, 509, 510 508, 510, 511, 512 5 Økonomi Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn utføre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy

Detaljer

Lønns- og prisutviklingen

Lønns- og prisutviklingen Lønns- og prisutviklingen Lønnsutviklingen Den gjennomsnittlige lønnsveksten har falt markert i de to siste årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte lønn per normalårsverk med 4,3 prosent i

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Skriv som prosent a) 0,451 b) 5 25 Oppgave 2 (2 poeng) a) Forklar at de to trekantene ovenfor er formlike. b) Bestem lengden av siden BC ved regning. Eksamen

Detaljer

NR. 05/2013. Dette indikerer at troen på en fortsatt sterk prisvekst i boligmarkedet er blitt mindre. Fredrik Sverdrup Dahl sivilingeniør.

NR. 05/2013. Dette indikerer at troen på en fortsatt sterk prisvekst i boligmarkedet er blitt mindre. Fredrik Sverdrup Dahl sivilingeniør. 3880.1 Side 1/8 NR. 05/2013 I følge OPAKs boligundersøkelse i april har prisoppgangen det siste året vært mellom 8 og 12 prosent, mest for selveierleiligheter og rekkehus/tomannsboliger, og minst for borettslagsleiligheter

Detaljer

Eksamen 1P, Høsten 2011

Eksamen 1P, Høsten 2011 Eksamen 1P, Høsten 2011 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (18 poeng) a) Bjørn skal lage havregrøt. Han har 6 dl

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2013

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2013 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 01 Oppgave 1 (1 poeng) Per har lest 150 sider i en bok. Dette er 0 % av sidene i boka. Hvor mange sider er det i boka? Går «veien om 1»: 150 1% 5 0 100% 5 100 500

Detaljer

Aldri jobbet mindre for maten

Aldri jobbet mindre for maten Matkurven 2014 Aldri jobbet mindre for maten Nordmenn er blant de som må jobbe minst for maten i Europa viser en ny undersøkelse som sammenligner hvor lenge arbeidstakere i 10 europeiske land må jobbe

Detaljer

DUF brukerveiledning

DUF brukerveiledning DUF brukerveiledning Indeksregulering av avtaler Forfatter: Carla Børresen/ Marit Kristin Stokke Avdeling/enhet: RMA Revisjon/ versjon: Dato: oktober 2014 1 Beregn prisindeks... 3 2 Registrering av KPI...

Detaljer

Formelsamling i matematikk vg1 Tillatt hjelpemiddel under tentamen del 2 Bleiker vgs. 2008/2009. Hossein Rostamzadeh

Formelsamling i matematikk vg1 Tillatt hjelpemiddel under tentamen del 2 Bleiker vgs. 2008/2009. Hossein Rostamzadeh Formelsamling i matematikk vg1 Tillatt hjelpemiddel under tentamen del 2 Bleiker vgs. 2008/2009 Hossein Rostamzadeh 5. mai 2009 2 Kapittel 1 Algebra 1.1 Brøkregler 1.1.1 Addisjon av brøker a b + c d =

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Kapittel 4. Prosentregning

Kapittel 4. Prosentregning Kapittel 4. Prosentregning I dette kapitlet skal vi repetere og utvide prosentregningen fra grunnskolen. Hovedemnene er: Forstå hva prosent er. Regne ut hvor mange prosent noe er av noe annet (finne prosenttallet).

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Formelsamling i matematikk vg1 Tillatt hjelpemiddel under tentamen del 2 Bleiker vgs. 2008/2009. Hossein Rostamzadeh

Formelsamling i matematikk vg1 Tillatt hjelpemiddel under tentamen del 2 Bleiker vgs. 2008/2009. Hossein Rostamzadeh Formelsamling i matematikk vg1 Tillatt hjelpemiddel under tentamen del 2 Bleiker vgs. 2008/2009 Hossein Rostamzadeh 6. mai 2009 2 Kapittel 1 Algebra 1.1 Brøkregler 1.1.1 Addisjon av brøker a b + c d =

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet. 6 Tenk deg en situasjon hvor et land har balanse i utenrikshandelen ett år. a Året etter er det større eksport enn import. Hva kan ha skjedd i landets økonomi? b Et annet land har gått fra balanse i utenrikshandelen

Detaljer

Notater. Pia Skare Rønnevik Ny prisindeks for legemidler og helseartikler i KPI. Documents 46/2012

Notater. Pia Skare Rønnevik Ny prisindeks for legemidler og helseartikler i KPI. Documents 46/2012 Notater Documents 46/2012 Pia Skare Rønnevik Ny prisindeks for legemidler og helseartikler i KPI Notater 46/2012 Pia Skare Rønnevik Ny prisindeks for legemidler og helseartikler i KPI Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?*

Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?* AKTUELL KOMMENTAR Seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?* Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig tre prisindekser for konsum, KPI, KPI-JA og KPI-

Detaljer

Priser og. prisindek er EN ORIENTERING FRA STA11STISK SENTRALBYRÅ

Priser og. prisindek er EN ORIENTERING FRA STA11STISK SENTRALBYRÅ Priser og prisindek er EN ORIENTERING FRA STA11STISK SENTRALBYRÅ Utnytt statistikken Dette heftet har to formål. Det skal gi en orientering om hvordan de viktigste indeksene blir beregnet, og gjennom eksempler

Detaljer

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN 1/10 NR. 12/2005 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser vår og høst av prisene i boligmarkedet i Oslo og omegn. Høstundersøkelsen

Detaljer

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1003 Matematikk 2P Eksamen 30.11.2009. Bokmål

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1003 Matematikk 2P Eksamen 30.11.2009. Bokmål Eksempel på løsning 010 Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1003 Matematikk P Eksamen 30.11.009 Bokmål MAT1003 Matematikk P HØSTEN 009 Eksempel på løsning med vekt på bruk av digitale verktøy Hva er en

Detaljer

NR. 12/2014. Oslo, 02.02.2015 for OPAK AS. Øystein Dieseth Avdelingsleder eiendomsrådgivning. Side 1/12

NR. 12/2014. Oslo, 02.02.2015 for OPAK AS. Øystein Dieseth Avdelingsleder eiendomsrådgivning. Side 1/12 Side 1/12 NR. 12/2014 Det bygges fremdeles for få boliger i Norge sett i forhold til befolkningsveksten, og med de største utfordringene i Osloområdet. Boligprisene i Oslo har steget i 2014, men husholdningenes

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014 Oppgave 1 (2 poeng) Diagrammet ovenfor viser hvor mange bøker en forfatter har solgt hvert år de fire siste årene. Når var den prosentvise økningen i salget fra

Detaljer

Eksamen MAT1011 1P, Våren 2012

Eksamen MAT1011 1P, Våren 2012 Eksamen MAT1011 1P, Våren 2012 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (18 poeng) a) 14,90 kroner per flaske 48,20 kroner

Detaljer

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen 14. desember 2010 Statens legemiddelverk 1 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Konklusjoner... 3 3. Metode og gjennomføring... 4 3.1 Utvalg apotek og utsalgssteder:...

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

I Oslo har endringene i leieprisene det siste halve året fra november 2011 til juni 2012, vært:

I Oslo har endringene i leieprisene det siste halve året fra november 2011 til juni 2012, vært: 3788.2 NR. 06-07/2012 Kontormarkedet er generelt sett kjøligere, i følge Dagens Næringslivs eiendomsindeks 12. juni 2012. Kontorprisene faller i Kristiansand, Bergen, Trondheim og deler av Oslo. Det er

Detaljer

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten beskriver

Detaljer

7. Lønns- og konsumprisutviklingen

7. Lønns- og konsumprisutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser / 7. Lønns- og konsumprisutviklingen Lønn for utført arbeid er den viktigste inntektskilden for de aller fleste i Norge. Lønnsutviklingen har derfor stor betydning for

Detaljer

6.2 Eksponentiell modell

6.2 Eksponentiell modell Oppgave 6.14 Du arbeider i 7. 8. klasse og du vil bruke oppgave 6.13 til å arbeide med formalisering. Lag en oppgavetekst der du først lar eleven regne ut lønn etterhvert som du varierer antall brosjyrer.

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

7. Lønns- og konsumprisutviklingen

7. Lønns- og konsumprisutviklingen Økonomiske analyser / Økonomisk utsyn 7. Lønns- og konsumprisutviklingen Lønn for utført arbeid er den viktigste inntektskilden for de aller fleste i Norge. Lønnsutviklingen har derfor stor betydning for

Detaljer

vinter 2014 Eff Fritidsboliger på fjellet Innhold Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

vinter 2014 Eff Fritidsboliger på fjellet Innhold Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 vinter 2014 Innhold Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Eff Fritidsboliger på fjellet Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne statistikken,

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte nr 4 Hvordan du regner med bokstaver, likninger og formler (elementær algebra) Detaljerte forklaringer Av Matthias Lorentzen mattegrisenforlag.com 1 Opplsning: Faste,

Detaljer

Fritidsboliger på fjellet Årsrapport februar 2014 januar 2015

Fritidsboliger på fjellet Årsrapport februar 2014 januar 2015 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger på fjellet Årsrapport februar 2014 januar 2015 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra

Detaljer

Tomtefeste Svært lønnsomt for bortfester Lite attraktivt for fester av Professor Terje Rein Hansen, Norges Handelshøyskole 1

Tomtefeste Svært lønnsomt for bortfester Lite attraktivt for fester av Professor Terje Rein Hansen, Norges Handelshøyskole 1 Bakgrunn Tomtefeste Svært lønnsomt for bortfester Lite attraktivt for fester av Professor Terje Rein Hansen, Norges Handelshøyskole 1 Vi har i overkant av 200.000 tomtefesteforhold i Norge, hvorav omlag

Detaljer

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014 Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014 Oppgave 1 (2 poeng) Nedenfor ser du hvor mange snegler Astrid har plukket i hagen hver kveld de ti siste kveldene. 10 5 22 28 2 8 50 15 40 10 Bestem gjennomsnittet

Detaljer

Oppgaver der du bruker regneark Forslag på oppgaver: 8.trinn

Oppgaver der du bruker regneark Forslag på oppgaver: 8.trinn Oppgave 1: Lotte har satt opp utstyr som hun kan måle nedbørsmengden med. Hun målte nedbøren hver dag en uke i april. Resultatet av målingene ser du nedenfor. Ukedag Nedbør (mm) Søndag 10 Mandag 15 Tirsdag

Detaljer

Kurs modul II Fordypning 31. januar 2012. Forhandlinger - forutsetninger

Kurs modul II Fordypning 31. januar 2012. Forhandlinger - forutsetninger Forhandlingsøkonomi Kurs modul II Fordypning 31. januar 2012 -Pål Alm-Kruse -Forhandlingsøkonom -Legeforeningen Forhandlinger - forutsetninger 1. Den økonomiske situasjonen Nasjonalt generelt og eventuelt

Detaljer

Delprøve 1. 2) Per kjøper 17 skruer à kr 11,70 og 17 muttere à kr 8,20. Hvor mye betaler han?

Delprøve 1. 2) Per kjøper 17 skruer à kr 11,70 og 17 muttere à kr 8,20. Hvor mye betaler han? Delprøve 1 OPPGAVE 1 a) 1) Hvor mye er 3 delt på 1 2? 2) Per kjøper 17 skruer à kr 11,70 og 17 muttere à kr 8,20. Hvor mye betaler han? b) Når temperaturen i Rjukan er 16 o C, kan temperaturen x meter

Detaljer

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

6. Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Tall og algebra Vg1P MATEMATIKK

Tall og algebra Vg1P MATEMATIKK Oppgaver Innhold Innhold... 1 Modul 1: Regnerekkefølgen... 2 Modul 2: Overslagsregning og hoderegning... 3 Modul 3: Brøkregning... 9 Modul 4: Koordinatsystemet... 12 Modul 5: Forhold... 14 Modul 6: Proporsjonale

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (20 poeng) a) Skriv på standardform 1) 36 200 2) 0,000 642 3) 53 millioner 4) 0,034 10 2 b) Tegn av tabellen nedenfor i besvarelsen din og fyll inn det som mangler. Prosentvis

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN 1/9 NR. 5/2006 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK har for attende året på rad foretatt en "vårundersøkelse" av boligprisene i Oslo og omegn. Denne undersøkelsen er et supplement

Detaljer

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk November 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

.ASJONALE -ATEMATIKK 1MY 3KOLENR

.ASJONALE -ATEMATIKK 1MY 3KOLENR Delprøve 1MY Du skal prøve så godt du kan å svare på alle oppgavene i dette heftet, selv om noen kan være vanskeligere eller annerledes enn du er vant til. Noen svar skal du regne ut, noen ganger skal

Detaljer

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Desember 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne statistikken, skal Eiendom Norge, Finn.no, og Eiendomsverdi oppgis som kilde Innhold Hovedpunkter

Detaljer

Eksamen. Fag: VG1341 Matematikk 1MY. Eksamensdato: 3. mai 2006. Felles allmenne fag Privatistar/Privatister

Eksamen. Fag: VG1341 Matematikk 1MY. Eksamensdato: 3. mai 2006. Felles allmenne fag Privatistar/Privatister Eksamen Fag: VG1341 Matematikk 1MY Eksamensdato: 3. mai 2006 Felles allmenne fag Privatistar/Privatister Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål. / Oppgaven foreligger på begge

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. Nr. 49-8. årgang Oslo, 7. desember 1967 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i oktober 1967 Detaljomsetningen i oktober 1967 Skipsopplegg pr. 30. november 1967 Tomtepriser

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Kapittel 4. Prosentregning

Kapittel 4. Prosentregning Kapittel 4. Prosentregning I dette kapitlet skal vi repetere og utvide prosentregningen fra grunnskolen. Hovedemnene er: Forstå hva prosent er. Regne ut hvor mange prosent noe er av noe annet (finne prosenttallet).

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

DEL 2 VEDLEGG B PRIS OG BETALINGSBETINGELSER

DEL 2 VEDLEGG B PRIS OG BETALINGSBETINGELSER DEL 2 VEDLEGG B PRIS OG BETALINGSBETINGELSER Side 1 av 6 DEL 2 VEDLEGG B PRIS OG BETALINGSBETINGELSER DEL 2 VEDLEGG B PRIS OG BETALINGSBETINGELSER Side 2 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 PRISKONTRAKT MED PRISGLIDNINGSBESTEMMELSE...

Detaljer

Lønns- og prisutviklingen

Lønns- og prisutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2002 Lønns- og prisutviklingen Lønnsutviklingen Etter å ha falt i de to foregående årene økte den gjennomsnittlige lønnsveksten regnet per normalårsverk noe i 2001.

Detaljer