SIATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1939HNr. 1 og 2 SIATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Pages Side 1 Aperçu des conjonctures 6 Tableaux Mensuels 22 Commerce extérieur de la Norvège en 22 83)migration vers les pays transatlantiques Horticulture,en Laiteries en Viandes contrôlées en 52 Mouvement de la population en Activité de l'industrie du bâtiment Conventions collectives et conflits du travail Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v,) Affaires automobiles (accidents etc.) en 66 i 66 SIilmisser i. Divorces en Å.pnede konkurser og akkordforhandlinger 69 Faillites et concordats préventifs ouverts 69 Rusdrikklovforseelser i Fabrication et vente illégale d'eau-de-vie, de vin etc. en Drukkenskapsforseelser i Délits d'ivresse en Handelsomsetningen med forskjellige land 78 Mouvement du commerce avec les différents 78 pays Månedsoppgaver innsendt til Bank- og SpareBanques privées par actions : Résunaé des, bankinspeksjonen fra private norske aksje90 données mensuelles ' banker 90 Månedsoppgaver innsendt til Bank- og SpareCaisses d'épargne (les plus grandes): Résumé bankinspeksjonen fra større sparebanker des données mensuelles Engrosprisindeks Indice des prix de gros 93 Leveoinkostninger og detaljpriser 93. Coût de la vie et prix de détail Meieridrift 98 Industrie laitière 98 Trafikk og inntekter ved Telegrafverket 101 Télégraphes et téléphones de Pgtat: Trafic et 101 recettes Postverkets inntekter Recettes des postes Tilvirking av el Fabrication de la bière Tilvirking av brennevin, gjærspiritus og 101 Fabrication de l'eau de vie etc. etyleter 101 Beskjeftigelsen Indice d'emploi Statsregnskapets kvartalsoppgjør Dépenses et recettes de l'atat par trimestre Statsregnskapets inntekter månedsvis. Recettes de l'atat par mois 106 lop Arbeidsmarkedet Les offices publics de placement Nettotilvekst av beboelsesleiligheter Logements; accroissement net Konjunkturoversikt. Konjunkturtabell Utetirikshandelen Utvandringen til oversjøiske land 114gebrukets avkastning i Meleridriften i.... Kjøttkontrollen i Folkemengdens bevegelse i Byggevirksomhet Tariffavtaler og arbeiclskonflikter i OSLO I KOMMISJON HOS H ASCHEHOUG & CO Pris pr. irgang 1<r. 6,00 pr. hefte kr. 0, irgang

2 1 Nr. 1 og 2. Konjunkturoversikt. Det har ikke vært store forandringer i konjunktursituasjonen i de siste måneder. Som det vil framgå av Byråets <Statistisk-økonomisk oversikt over året» var annen del av dette år preget av et oppsving i verdenskonjunkturen. Oppsvinget var sterkest i De Forente Stater, men var også merkbart i mange andre land. Mot slutten av året viste oppgangsbevegelsen tegn til stagnasjon. Konjunktursituasjonen var derfor ved årets utgang temmelig ubestemt. Arets første måneder har ikke kunnet endre dette forhold. De fleste tallserier som beskriver det økonomiske liv har variert innen temmelig trange grenser. Alt i alt har tendensen vært rettet nedover, selv om den i de fleste tilfelle har vært overmåte svak. Forholdsvis tydelig er bevegelsen på aksjemarkedene i årets første to måneder. Dow Jones's indeks for industriaksjer på New York-børsen er således falt fra 154 i slutten av forrige år til 144 i midten av februar måned. I februar har indeksen ligget temmelig støtt an; men den var i de kritiske dager i slutten av januar, før Hitlers tale, nede i 136. Financial Times' engelske aksjeindeks var på dette tidspunkt kommet ned ph samme nivå som i september-dagene. I begynnelsen av februar har imidlertid denne indeks tatt seg raskt opp. Den ligger dog ennå lavere enn ved årets begynnelse. I mars har det vært noe oppgang i begge indekser. Prisene har vist små bevegelser i de første måneder av For engrosprisene har det nærmest gjort seg gjeldende en svakt synkende bevegelse, hvor det i det hele tatt har vært forandringer i tallene å notere. Selv prisene på de børsnoterte råvarer har ligget støtt. Moody's dagsprisindeks som ved slutten av la i 146 har i de siste måneder variert på 143 og 144 og er først i mars kommet et par poeng høyere. Reuters dagsprisindeks for det engelske marked viser tilsvarende små bevegelser. På pengemarkedene er det de sesongmessige bevegelser som dominerer. Sedlene strømmer overalt tilbake til seddelbankene. Forholdene på markedene er meget rommelige. Seddelmengden er imidlertid ennå i en rekke land mer enn vanlig stor. En viktig begivenhet er den nye engelske pengelov, som tillater en stadig revaluering av gullet. Med denne lov er en i Storbritannia også rent lovteknisk kommet over til et papirvalutasystem. I praksis har en i en rekke dr hatt et slikt system som følge av stabiliseringsfondets virksomhet. De produksjonstall som foreligger virker ikke særlig oppmuntrende. For det viktigste av alle industriområder, De Forente Stater, er produksjonsindeksen falt fra 104 i desember til 101 i januar 1939 og videre til 99 i februar. Den raske oppgang fra mai er dermed i alle fall foreløpig avsluttet. Det karakteriserer i ikke liten grad den amerikanske situasjon at produksjonsindeksen selv ved topp-punktet i desember ennå lå 13 pst.

3 lavere enn i Stålproduksjonen som på denne tid av året skulle ha en betydelig sesongmessig stigning har i en rekke uker ligget forholdsvis uforandret omkring 54 pst. av kapasiteten. Det tyder på at det ikke er noen fart i investeringsvirksomheten. I Storbritannia var også stålproduksjonen relativt lav. I desember var produksjonen nede i tonn, mens den et år tidligere hadde vært oppe i tonn. I januar 1939 har produksjonen igjen tatt seg opp til tonn. Det er imidlertid betydelig mindre enn i januar og februar året før, da stålproduksjonen henholdsvis var og tonn. Denne utvikling er verdt å legge merke til når en tar hensyn til det økte behov fra rustningsindustrien. Arbeidsledighetstallene er vanskelig å bedømme på denne tid av året, da sesongbevegelsen kan gi seg helt uregelmessige utslag. Tallene viste i desember både i De Forente Stater, Storbritannia og Tyskland et tilfredsstillende resultat. For januar foreligger det ennå bare få oppgaver. I Storbritannia viser arbeidsledigheten således en stigning fra 1.8 mill. i desember til 2.0 i:januar I de to foregående år var januar-tallet 1.8 og 1.7 mill. Det siste tall for verdenshandelen, desember, viser at verdien regnet i gull ligger [noe lavere enn i desember Hoyden er 41.6 pst. av nivået i I oktober 1937 var prosenten oppe i 48.6 pst. For året under ett var verdenshandelen mill. gamle gulldollar. Det er 40.2 pst. av nivået i For 1937 var de tilsvarende tall mill. og Nedgangen i verdenshandelen fra 1937 til er således klar. Fraktmarkedet som viste en liten bedring i høstmånedene har senere vist en fallende tendens. Chamber of Shippings fraktindeks er falt fra i oktober til i desember og i januar. Opplegget av norske skip er økt i de siste måneder. Det er pr. 1. mars kommet opp i tonn d.w. Norge. Heller ikke for Norge har det vært særlige endringer i konjunktursituasjonen i de siste måneder. En rekke verdiserier viser noe svakere tall; men bevegelsen har ikke vært stor. På den annen side bør det ikke overses at arbeidsledigheten i februar var mindre enn i tilsvarende måned. For Oslo-markedet har tallene lenge ligget lav ere enn i samme periode foregående år. Men for hele landet må en tilbake til mai for å finne et slikt forhold. Som ventelig er i en slik situasjon med en svak retarderende bevegelse er aksjekursene gått noe ned på det nye året. Byråets aksjeindeks er således sunket fra i desember til i januar og videre til i februar. Nedgangen fra januar til februar gjør seg gjeldende i alle grupper unntatt forsikring. Størst har nedgangen vært for hvalfangst, hvor indekstallet er gått ned fra til For industrien er indeksen sunket fra 95.3

4 3 Nr. 1 og 2. til 93.9, mens tallene for skipsfarten har vært og Til tross for nedgangen i den siste måned ligger aksjeindeksen ennå ikke ubetydelig høyere enn i gjennomsnitt for. Det er et forhold som gjelder alle grupper, unntatt hvalfangst. Indekstallet var her i februar 117.4, mens gjennomsnittet for lå helt oppe i Obligasjonsmarkedet viser ingen større forandringer fra januar til februar, Byråets obligasjonsindeks ligger uforandret på i begge måneder. For enkelte serier har kurstendensen vært noe svakere i februar. På pengemarkedet har bevegelsen hovedsakelig vært av sesongmessig natur. Seddelomløpet er gått sterkt ned. Det var i gjennomsnitt for desember 471 mill. kr. Det er i gjennomsnitt for januar kommet ned i 450 mill. kr. I februar er seddelomløpet sunket videre til 435 mill. kr. Denne nedgangen betegner imidlertid ikke en tilsvarende reduksjon av landets forsyning av betalingsmidler. Posten foliomidler er nemlig økt nesten i tilsvarende grad. Mens den i gjennomsnitt for desember var 129 mill. kr, var den i gjennomsnitt for januar 144 mill. kr. og i februar hele 155 mill. kr. Dette tall må karakteriseres som usedvanlig høyt. Resultatet av denne dobbeltbevegelse er at når man summerer seddelomløpet og f olioinnskudd vil man i gjennomsnitt for desember få 600 mill. kr. T gjennomsnitt for januar er tallet bare gått ned til 595 mill. kr. og selv i gjennomsnitt for februar er tallet ennå oppe i 590 mill. kr. Reduksjonen i den samlede mengde betalingsmidler har således vært minima]. Utlånstallene er steget litt fra desember til januar og videre til februar, men de ligger ennå relativt lavt. Valutabeholdningen er sunket noe fra desember til januar og ligger i februar for første gang siden 1937 helt nede i 400 mill. kr. Bankenes innskudd er som rimelig kan were steget fra desember til januar. For de private aksjebanker er oppgangen hele 115 mil]. kr. Innskuddsbeløpet 990 mill. kr. er imidlertid ennå lavere enn det var i hostmånedene, da det i oktober var oppe i mill. kr. For sparebankene hvor innskuddsmassens nedgang i årets siste måneder ikke var så sterk, har stigningen i januar bra kt innskuddsmassen opp i et nytt topptall på mill. kr. Det er mer enn i noen av de siste tre år. Til tross for innskuddsstigningen er utlånsbeløpene både i de private aksjebanker og i sparebankene gått ned. Nedgangen dreier seg imidlertid bare om noen få mill. kr. Prisnivåene ligger noe lavere i januar og februar enn i desember. Byråets engrosprisindeks falt fra 150 i desember til 148 i januar. For februar ble tallet uforandret 148. En nedgang fra desember til januar finner en også leveomkostningsindeksen. Februar viser imidlertid igjen tilbakegang til desembertallet 170. Industriens produksjonsvirksomhet kunne i desember ikke holde det høye nivå fra oktober november. Produksjonsindeksen viser således en nedgang fra i november til i desember. I overveiende grad kan denne nedgang karakteriseres som sesongmessig. Nedgangen er særlig

5 Seddelomløp i mill kr. Ne... Bankklarering i Oslo pr. måned i mill.kr. 3nn3kudd i aksje-og sparebanker i mill, kr. I al fa Jndusiriaksjeindeks Ii.... Engrosprisindeks.S.S.B..10 E ' F " *la Produksjonsindeks for indusirien.s.s.b. A 1,.11. fr..:. st.ṫ-,--1%--a-, *.' ' , -. v....- * v_ - i % % I ,..-4-A-- 4..,.. v4, Overskudd av arbeidssökende ved de ot arbeidskoniorer %.. * % N.'. V. V. is. ----k I:, A' A. e 1... ". q.t...4'..., e.... I/ flniali opplasiede godsvogner ved bredsporie jernbaner ekskl. Ololbanen , nniörsel+ uljorsel i mill. kr..,... MAM NOJF 11 A 41E10, / - / fl 33 A r... 42/ % so ND merkbar i hjemmeindustrien, hvor indeksen sank fra til Eksportindustrien kan derimot vise en ubetydelig oppgang, nemlig fra til Deler man industrien ph produksjonsmiddelindustrien og konsumsjonsindustrien vil man finne at nedgangen gjør seg omtrent like sterkt gjeldende i begge grupper. For hele året ble indekstallet 121.7, dvs. en helt ubetydelig nedgang fra nivået i 1937, da tallet var Produksjonsindeksen for januar, som nettopp foreligger, tyder nærmest på en fortsatt langsom tilbakegang. Nedgangen konsentrerer seg denne gang

6 5 Nr. i og 2. fortrinsvis i eksportindustrien. Totalindeksen er gått ned fra 121 i desember til 119 i januar. Mens den i desember lå ph samme høyde som 12 måneder tidligere, 1A, den i januar poeng lavere enn i januar. De siste tall over arbeidsledighetens utvikling må sies å were av atskillig interesse. Som tidligere nevnt har en i Oslo i lengere tid kunnet konstatere at arbeidsledighetstallene lå lavere enn i tilsvarende periode foregående år. Overskuddet av arbeidssøkende ved alle arbeidskontorer har derimot ligget høyere enn i tilsvarende periode av 1937 i hele annen del av. Det samme forhold gjør seg gjeldende for januar. Men i februar var antallet av arbeidssøkende (34 713) noe lavere enn tallet for februar (35 311). Selv om man sammenligner med tallet for februar 1937, får man bare en ubetydelig stigning ph 227 til februar Ledighetstallet for februar må derfor på bakgrunn av den tidligere utvikling karakteriseres som gunstig. Da sesongbevegelsen i disse måneder i de forskjellige år kan ha en noe ulik karakter, er det imidlertid vanskelig å avgjøre hvilken betydning man kan legge i endringene i tallene. Byråets beskjeftigelsesindeks ligger i desember på samme nivå som i Nedgangen fra september til desember var et poeng sterkere i enn i Utenrikshandelen har vært svært stor i desember, særlig gjelder dette utførselen. Den kom opp i 86 mill. kr. I de senere år er det bare desember 1937 som har større utførsel. Med en innførsel på 93 mill. kr. blir innførselsoverskuddet i desember bare 7 mill. kr. Det er betydelig mindre enn det som har vært vanlig i de siste årene. I desember 1937 var innførselsoverskuddet således 13 mill. kr. og i desember mill. kr. For årets andre måneder er det vanligvis betydelig større enn i desember. For Aret under ett gir handelsstatistikken en samlet innførsel på mill. kr. Med en utførsel på 787 mill. kr., blir det et innførselsoverskudd på 406 mill. kr. Januar-tallene viser en mindre oppgang i innførselen til 96.0 mill. kr. men en merkbar nedgang i utførselen til 64.6 mill. kr. I forhold til tallene for desember blir endringen og 21.4 mill. kr. Innførselsoverskuddet stiger derfor sterkt og kommer opp i 31.4 mill. kr. 4. mars 1939.

7 1939. Ar og månederl Mai Juni Juli Aug,... Sept... Okt. Nov... Des 1937 Jan Feb.... Mars April... Mai Juni Juli Aug... Sept..... Okt. Nov-.. Des.... Jan Feb Mars. April... Mai Juni Juli Aug.... Sept..... Okt. Nov-.. Des Jan Feb... a) Diskonto Pst /2 31/ 2 31/2 31/2 31/2 3i/2 31/ V '/2 31./2 31/2 3'/2 31/2 31/2 31/2 3 1/2 3 1/2 3 1/2 31/2 31/ Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page Norges Bank b) c) d) e) f) Be- Sed- Folio- hold- Renteb. delomløp innskudd Utlån fling av gull og valuta verdipapirer,i norske Bankklarering. Oslo. Pr. maned I Innskudd a) b) 4 I alt Folio Mill. kr Private aksjebanker Sparebanker c) d) e) a) b) I regn. Remed diskonteringer Tiflis Innskudd Utlån utenl. (innenlands) banker I I I I Årsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. 1 b-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 = tilgodehavende, gjeld 4 Månedstallene omfatter bare større banker og sparebanker. Fra og med desember 1935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppgaver 803, 108, 940, og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 1935 bare frie banker.

8 7 Nr. 1 og 2. År og måneder April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des.... Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug.... Sept... Okt... Nov. Des Jan.... Feb Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) Innskudd b) Utlån ekskl. pantelån c) Egne verdipapirer Mill. kr. d) I kasse og i Norges Bank Konjunkturtabell (forts.). 6. Omsetn. Oslo Børs a) b) 1000 kr Aksjer. Obligasj oner Omsetning av verdipapirer med utlandeti Kjøp Salg Mill. kr ring Eraisjon av aksjer Aksjeindeks 2 a) b) c) d) e) f)3 stri fart fangst Indu- Skips- Hval- Banker For- sik- Total Årsoppgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. Månedstallene bygger på oppgaver fra større banker og meglere. Oppgavene omfatter også nye &Alan og avbetaling på obligasjonsgjeld. 2 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd nr. 2 og 3 side Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene 5 Aksjenes pålydende er forhøyet i enkelte selskap.

9 År Og ' mitneder 10. Kurs på obligasionee Konjunkturtabell (forts.) Betalingsforhold 13. Valutakurser på Oslo Bors 14. øye- a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) New blikke- lig ren- Køn., Ak- Ekseku- London Ham' Paris New Stock- Koben- 15. Inn. York sioner. Veksel- forselstolkord - = burg (100 York holm te ph', kurser. Credit , (100 for_ Etter pro- tes er kr.) - kr..) kr. ) kr.) kr.) I kr.) Rmk. f* rcs havn s m. i (1 $ ---- (100 kr (100 kr 9 _.16628) (4. obligasjoner GJ.- handl. reform snittstall Pst. Antall Pst. Gjennomsnittstall i kr. kr. W :-] L E [ E L 933_ L i L [ L e [ ' [ Vlai Tuni f Tuli tug ept )1it sov Des J fan i Feb dars ipril dai r Rini J fuli lug lr ept J At gov fl Des j Ian Feb dars j ipril Vlai funi J rub kug fl ;ept J At iov r )es J ran reb Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gj.snitt av 4i/ 2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari kr. pr. 100 frc. for 25. juni 1928.

10 2 9 Nr. 1 og 2. År og måneder 16. Utenrikshandel i alt Konjunkturtabell (forts.). 17. Utenrikshandel, enkelte varer a) b) c) a) b) c) d) e) f) g) h) i) Innførselsoverskudd Utførsel Innførsel Innfav skip Utf. av ton, fisk Utf. av klippfisk Utf. Utf. av av fersk saltet sild sild Utf. av aluminium Utf. av kalksalpeter Utf. av trelast Utf. av våt tremasse 18. Bok) 1)I ligbyg- Utf. Utf. I ging. av av Nettoton papir cellu- og I tilvekst lose papp av rom Mill. kr. kr tonn m.' tonn April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb J M J L L M J L J , J 22.6 Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. og over og i 14 stone landkommuner med bymessig bebyggelse. 2 Foreløpige tall

11 Konjunkturtabell (forts.). År og måneder Hele industrien i alt for hjemmemarked Produksjonsmiddelindustri 19. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 1935= 100 i alt for eksportmarked Konsumsjonsindustri for hjemmemarked for eksportmarked Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Malmog metallutvinning Jernog metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Jan Feb. Mars April Mai. Juni. Juli. Aug. Sept.. Okt.. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai.. Juni.. Juli Aug. Sept.. Okt Nov.. Des.. Jan Feb... Mars.. April. Mai.... Juni Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov. Des 1939 Jan Feb I i I I I

12 Nr. 1 og 2. Konjunkturtabell (forts.). Produksjonsindeks (forts.). 20. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over Ar og måneder Annen næringsog nytelsesmiddelindustri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Tekstilindustri Skotøyfabrikker Hermetikkfabrikker Andre industrier Elektrokj. og -metal- Annen Verk som lurg. ind. ind. med bare selger I alt med eget eget verk kraft verk Mill. kwh Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb V

13 n. Ne,..., Ar og måneder 21. Innveld mjølkemengdel 1000 tonn 22. Godstrafikk ved jernbaner a) b) Trans- Opplaport- stede gods' vognee 1000 Antall tonn Konjunkturtabell (forts.). 23. Skipsfarten på utlandet a) b) Skip kom- Skip met gått med med last last' 1000 netto tonn 24. Opp lagte norske is An _ 1000 tonn tall d. w z , , , J L Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai O Juni O Juli O Aug O Sept O Okt O Nov O Des O Jan O Febr O Mars O April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Fraktindeks a) Chamber of shipping of U. K. Ny indeks 1935 = J Ver- Foreløpige tall b) I dens a) b) skips- Eco- byg- Inn- Utnomist ging førsel førsel 1913 = J f J I t f f f Verdenshandelen brutto Mill. gulldollar tonn ' '124 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. 2 Årsoppgavene gjelder det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godstransporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Månedsgjennomsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. Fra Lloyd's Register. Skip på 100 br.tonn og over. Arsoppgavene omfatter skip gått av stabelen, kvartalstallene skip under bygging ved utgangen av kvartalet.

14 13 Nr. 1 og 2. Konjunkturtabell (forts. og a) måneder 10 fag 28. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer b) c) Jern- og Bygmetall- ningsarb. arb. Pst. av medlemstallet d) Skotøyarb. 29. Offentl. arbeidskontorer a) b) Arbeidssøkende menn pr. 100 Overledige plasser skudd av arbeidssøkende' Alle fag Industri 30. Beskjeftigelsesindeks September 1935 = 100 TC) r2+ r r-s April... Mai Juni Juli Aug.... Sept.... Okt. Nov..... Des Jan Feb.... Mars... April... Mai Juni Juli Aug... Sept... Okt Nov.. Des Jan Feb.... Mars.... April... Mai Juni Juli Aug.... Sept.... Okt Nov Des 1939 Jan Feb i ,713 I løpet av maneden. 2 Pr. 15. i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. 3 Fra 1933 er antallet av arbeidskontorer 45, mot 49 i Tallene for sjøfart ved Tønsberg arbeidskontor er skilt ut, da oppgavene ikke var jevnforbare i de to år. 4 Arbeidsledighetsinspektoratets b oppgaver, som bygger på det hele antall kontorer og derfor ikke er helt j, evnforbare fra måned til måned, er omregnet. Oppgavene her for gjelder 44 kontorer. Sjøfart, Tønsberg arbeidskontor, er skilt ut i alle 3 år. Fra jan nye serier, omfattende alle 47 arbeidskontorer.

15 Konjunkturtabell (forts.). År og måneder 31. Indeks for detaljomsetningen Juli-august 1936 = 100 Bygder Byer Riket 32. Norges grossistforbunds indeks for engrosomsetningen Juli-aug =- 100 Andre bransjer Næringsmiddelbransjen Totalindeks 33. Priser ph landbruksprodukter a) b) c) d) e) f) Oksekjøtt Havre Høy Poteter Smør Flesk 1. kl. Kr. pr. 100 kg Kr. pr. kg Mars. April. Mai Juni Juli Aug Sept t Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars... April Mai Juni Juli Aug Sept.. j, Okt... Nov.... Des Jan Feb J { 125.1{ f j { 119.8{ , , Oppg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennomsnitt for en rekke byer.

16 1 5 Nr. 1 og 2. År og måneder a) Total uten skatt Norge 1 b) Sverige Konjunkturtabell (forts.) 34. Indekstall for leveomkostninger c) Danmark 5 d) England 6 e) Tyskland, f) Frankrike, Paris 8 g) U. S. A. 9 Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat. Total 3 Total 3 Total Total Total Total varer varer 3,4 varer varer varer varer varer Tull 1929 I * * * * * * * * » Vlars April Vlai [uni fuli iug Sept Mit qov Des Fan ?eb dars kpril ilai [uni fuli ug ;ept Nit Tov )es ran reb tars Lpril tai uni uli Lug ,ept /kt Toy /es an 'Oa Pr. 15. hver maned. Juli 1914 = Gj.snitt pr. måned. Juli 1914 = 100. Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Juli 914 = Pr. 1. i måneden etter. Juli 1914 = Oktober 1913, januar, april og juli 1914 = 100. Gj.snitt pr. måned halvår 1914 = Basis 1923 = 100. Årsindekstallene er gjenomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de.