STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 Nr, og 4 97 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD side. Konjunkturoversikt Konjunkturtabell 04 Omsetning av aktier og verdipapirer ved meglere i 95 og 96,. 8 Norges skibsfart i 96 e9 Pelsdyropdrettet pr.. september Kjøttkontrollen i januar og februar Høsten i Norge 96..,... Lønninger Alkoholforbruket i 96 Salg og skjenking av brennevin, vin og al 97 4 Vergerådene i 96 4 Tvangsauksjoner over fast eiendom i Handelsomsetningen med forskjellige land i januar-februar Månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker 55 Månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra større sparebanker 56 Engrosprisindeks 57 Leveomkostninger og detaljpriser 58 Meieridrift Nettotilvekst av beboelsesleiligheter Pages. 99 Aperçu des conjonctures. 04 Tableaux mensuels Transactions des valeurs par courtiers en et 96 Navigation de la Norvège en Élevage des animaux å, fourrure Nombre de viandes contrôlées en janvier et février Récolte en Norvège en Salaires Consommation d'alcool en 96 Vente et débit de l'eau-de-vie, du vin et de la bière Enfants moralement abandonnés en Ventes forcées des propriétés foncières en Mouvement du commerce avec les différents 46 pays en janvier février 97 Banques privées par actions: Résumé des 55 données mensuelles Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé des données mensuelles Indice des prix de gros Coût de la vie et prix de détail.... Industrie laitière Logements; accroissement net OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 97 Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. hefte kr årgang

2 99 Nr. og 4. Konjunkturoversikt. De forventninger man ved årsskiftet stillet til første kvartal 97, er blitt mere enn opfylt. Beskjeftigelse og produksjon er steget, priser og kurser er gått op og fortjeneste-forholdene er bedret. Det har heller ikke vist sig tegn til noget omslag i konjunkturbevegelsen. Man kan imidlertid ikke se bort fra at det på enkelte felter er tendenser til overdrivelser som lover dårlig for fremtiden. Med den utviklingen som prisnivåene har hatt i det siste år, er det all grunn til å betrakte prisutviklingen noget nærmere. I den høikonjunktur som kulminerte i 99, var det mest karakteristiske trekk at prisnivåene ikke viste tegn til stigning. I Storbritannia var således Board of Trade's engrosprisindeks 4 i 97, 40 i 98 og 7 i 99. I De Forente Stater var Bureau of Labour's engrosprisindeks sunket fra 4 i 96 til 8 i 99 (i begge tilfelle er indeksen for sammenligningens skyld regnet om til basis 9 00). I nedgangsperioden fra 99 til sommeren 9 falt imidlertid allikevel de almindelige prisnivåer meget sterkt. I 9 var prisindeksen i Storbritannia kommet ned i 0 og i De Forente Stater i 9 pct. av 9-tallene. I de fire første år av den konjunkturbedring som satte inn sommeren 9, var prisstigningen også relativt meget svak. I Storbritannia steg Board of Trade's engrosprisindeks (originalbasis 90 = 00) på tre år bare fra 86 til 89. I Norge steg Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks fra gjennemsnittlig i 9 til 7 i 95. Prisstigningen var altså omtrent av samme styrke som i Storbritannia. I Sverige var opgangen noget sterkere; men den dreiet sig heller ikke her om mere enn 6 pct. på tre år. I De Forente Stater var opgangen noget sterkere; men Bureau of Labour's indeks gikk ikke op mere enn fra 65 til 8 (96 = 00). Denne relativt svake bevegelse i prisnivåene kan stort sett sies A ha vart helt frem til sommeren. 96. I det /4-år som er gått siden den tid, har imidlertid hele prisutviklingen antatt en ganske annen karakter enn den hadde i prisopgangens fire første år fra sommeren 9 til sommeren 96. I de fleste land har det nemlig satt inn en prisstigning som må karakteriseres som meget sterk. I mange land er prisindeksene i løpet av disse måneder steget mere enn i hele den første fire-årsperiode av konjunktur-bedringen. Prisstigningen er også merkelig ensartet i en hel rekke land. Undtagelser er de tidligere gull-land, hvor prisstigningen på grunn av valutanedskrivningen selvsagt har vært særlig sterk siden høstmånedene, og Tyskland, hvor prisstigningen i alle fall i den grad den gir sig utslag i de offisielle indeksberegninger, er blitt hemmet av den offisielle priskontrollerende politikk. Tar man utgangspunktet i juni 96 viser det sig at stigningen i de offisielle indekser for Danmark, Sverige og Storbritannia frem til februar 97 har vært pct. I Norge har stigningen i samme periode vært pct., mens den i De Forente Stater kan settes til 9 pct. Når man tar hensyn til at de offisielle indekser i de enkelte land beregnes efter noget forskjellige

3 metoder og på til dels ulike grunnlag, må, bevegelsen sies å være usedvanlig ensartet. For de land hvor det foreligger beregninger for mars måned, viser tallene at prisstigningen er fortsatt med et par procent, slik at den samlede stigning fra juni I 96 til mars 97 i de fleste av de nevnte land vil dreie sig om 4 pct. For Norge ligger engrosindeksen i april 97 7 pct. højere enn i juni 96. En stigning i de almindelige prisnivåer på 4 pct. i løpet av en så kort periode som tre kvartaler må sies å være så sterk at den reiser en rekke akutte problemer. En slik bevegelse i det almindelige prisnivå dekker nemlig over adskillig sterkere bevegelser i de lettbevegelige priser. Ser man f. eks. på prisindekser for råvarer, vil man finne mere enn den dobbelte stigning i denne periode. Tar man f. eks. Economist's beregninger for Storbritannia og De Forente Stater, vil man i begge tilfelle finne en stigning på ikke mindre enn 6 pct. i perioden juni 96 til mars 97. Enda skarpere blir prisstigningen hvis man, istedenfor å betrakte indekser over grupper av varer, går over til å betrakte prisene på enkelte viktigere rhstoffer. I halvåret fra september 96 til mars 97 er f. eks. uttrykt i pund prisene på hvete steget pct., på tinn 40 pct., på bly 5 pct., på gummi 57 pct. og på kobber 75 pct. På det norske marked er det også en sterk forskjell på prisbevegelsen for forskjellige grupper av varer. Ser man på de forskjellige delindekser som tilsammen bygger op den offisielle engrosprisindeks (se side 57), vil man se at prisstigningen fra juni 96 til april 97 har vært noget sterkere for innenlandske varer enn for innførselsvarer. Men forskjellen er ganske minimal. Det viser sig imidlertid at en gruppe innførselsvarer som kolonialvarer ikke er steget i pris i denne periode. Prisstigningen faller derfor fortrinsvis på en rekke andre innførselsvarer. At enkelte grupper innførselsvarer er steget sterkt kan man tydelig se i gruppeindeksen for jernog metallvarer som er steget med over pct. Ikke riktig så sterk har stigningen vært i gruppen brensel og oljer. Prisstigningen har imidlertid vært enda sterkere for en rekke viktige utførselsvarer. Det er karakteristisk at indeksen for gruppen tremasse, cellulose og papir er steget med 9 pct. Innen industrivarene viser råvarer og halvfabrikater en meget sterk stigning. Selv om gruppen helfabrikater ikke riktig er fulgt med i den almindelige bevegelse, går indeksen for alle industrivarer under ett op med ikke mindre enn 0 pct. Den forskjell som gjør sig gjeldende innen industrivarene ved at ravarene stiger sterkere enn de ferdige produkter, er i det hele tatt et karakteristisk trekk for prisutviklingen efter sommeren 96 også innen andre næringer. Det er to tendenser i den prisutvikling som for tiden pågår, som det er av betydning å iaktta. For det første den almindelige stigning som gjør sig gjeldende for alle varepriser. Man kan i den forbindelse snakke om en almindelig verdiforringelse av pengeenheten. Men da prisbevegelsen, som det vil fremgå av ovenstående, er meget forskjellig for de enkelte vareslag og grupper av vareslag, får man ved siden av de problemer den almindelige

4 0 Nr. og 4. prisstigning reiser, også de problemer som knytter sig til de relative prisforstyrrelser som på denne måte opstår. Disse relative prisforstyrrelser vil ha en avgjørende betydning for de spenningsforhold som opstår på forskjellige felter innen næringslivet eftersom høikonjunkturen modnes. De bør derfor følges vel så noie som bevegelsen i det almindelige prisnivå. Den økede virksomhet og de stigende priser skulde ventelig gi sig utslag i stigende aktiekurser. Tendensen på aktiemarkedene har da også stort sett vært stigende; men bevegelsen har ikke vært jevn. I Storbritannia er således aktieindeksen som i oktober 96 toppet med 70, fra 69 i januar 97, sunket til 56 i mars 97. Også i Frankrike har den offisielle aktieindeks vært svak fra januar til mars (67-6). I De Forente Stater har derimot kursnivået vært stigende helt ut i mars måned. Det tilbakeslag som da kan noteres, tør imidlertid være av rent teknisk art. Klarest har stigningen vært i Sverige hvor aktieindeksen er kommet op i 40 i mars 97 mot 9 i januar. På valutamarkedene har det vært en del uro som følge av opskrivningsdiskusjoner. Spørsmålet har vært mest aktuelt i Sverige, hvor resultatet har weft en sterk tilgang på utenlandsk valuta. Større virkninger har imidlertid frykten for en nedsettelse av gullprisene i De Forente Stater hatt på markedene. Francen har stadig vent urolig og kursen er sunket ned til laveste devalueringsgrense. Pengemarkedene er stadig meget lette. I alle land er det imidlertid en tydelig utvidelse av kredittgrunnlaget. Seddelomløpet stiger således praktisk talt i alle land. Det er imidlertid et spørsmål hvor lenge hoikonjunkturen kan fortsette uten at rentesatsene reagerer. Produksjonsvirksomheten har vært fortsatt stigende; men stigningen er i flere land blitt avbrutt av streikeuroligheter. I De Forente Stater har således produksjonen hverken i januar eller februar måned nådd op i høide med desember-nivået. Men produksjonsindeksen lå allikevel i februar 97 pct. over tallet for februar 96. I Frankrike er produksjonsvirksomheten øket noget i begynnelsen av 97. For Storbritannia foreligger ennu ingen produksjonsindeks for. kvartal. De foreløbige opgaver som foreligger viser imidlertid at virksomheten er øket. Nedgangen i arbeidsledigheten har, som ventelig på denne tid av året, vært sterk i de siste måneder. I de fleste land er den rene konjunkturarbeidsløshet forbi. I Storbritannia var arbeidsledigheten allerede i mars 97 lavere enn på midtsommeren 96 (.60 og.6 mill.). Verdenshandelen er i fortsatt jevn fremgang. Opgangen i verdibeløpene skriver sig både fra prisstigningen og fra økningen i omsatte mengder. At trykket på verdenshandelen er lettet syner sig også ved at diskusjonen om ophevelse av restriksjonene er blitt livligere. Skibsfartens stilling er fortsatt meget god. Fraktmarkedene er faste og beskjeftigelsen meget stor. Oplaget av norske skib er stadig praktisk talt lik null.

5 97. 0 Norge. Også i Norge har prisstigningen vært sterk. Byråets engrosprisindeks er steget fra 44 i januar til 54 i april. Siden april 96 er indeksen steget 7 pct. SeddelornIdp i mill.kr Produksjonsindeks joy indusirien S.C.B Bankklarering i Oslo pr _. '" -,0,....*.\\ Overskudd av arbeid kende vidde on arb.konlor4s maned i : 40., 0 ;,, nnskudd i okie-o "M ,, _, -..., ndusriakieindeks 5.C.B ,,......, E n ros riaindeks S.C.B. t Jnnidrsel+ utjorsel i mill.kr.,,,., --, i, /.. \ft./ a....,.... FMAM RSOND ) Ekskl. Ofotbanen RnlaII oploslede gods voqtier ved bredsp. ernbanerp %.'--N--,-4,.. *** FM ti FISOND BO

6 0 Nr. og 4. Stigningen har også gjort sig gjeldende for aktiekursene. Men opgangen har ikke vært så sterk som hosten 96 og heller ikke så almindelig. Hovedindeksen falt ganske ubety'delig, /0 point, fra januar til februar, hovedsakelig som følge av en nedgang i hval- og bankaktier, som ikke helt opveies av opgangen i de andre grupper. / mars er aktieindeksen igjen steget. Den er nu 5.5, den højeste verdi vi har hatt på mange år. Fra februar til mars har alle grupper steget undtagen industriaktier og forsikringsaktier, som er sunket noget. Også obligasjonskursene er steget i første kvartal / pct.-seriene er således igjen kommet over pari. Tallene for Norges Bank viser at seddelomløpet stadig er meget Mt_ Det lå i mars med 405 mill. kr., 7 pct. over tilsvarende måned 96. Utlånene er derimot forholdsvis lave. Utlånene i mars var med 75 mill kr lavere enn i nogen annen måned siden 9, bortsett fra februar 96. Beholdningen av gull og valuta er ikke så stor som i desember 96 eller januar 97, men den er allikevel med 5 mill. kr. usedvanlig høj. Statistikken over aktiebanker og sparebanker viser et tydelig omslag i utviklingstendensene i de senere måneder. Fra november er innskuddene i alle banker sett under ett steget fra måned til måned. De er i februar kommet op i 746 mill. kr., en stigning i disse måneder på 64 mill. kr. Uketallene for de større Oslobanker tyder på at tendensen er fortsatt i mars. Produksjonsvirksomheten har i første kvartal 97 vært stor. I februar er produksjonsindeksen kommet op i 5. Det er omtrent 0 pct. højere enn samme måned foregående år. Opgangen er mest fremtredende for produksjonsmiddelindustrien, hvor indeksen i februar var kommet op i 4. Bedringen pa arbeidsmarkedet har vært meget merkbar. Fra desember 96 til mars 97 er overskuddet av arbeidssøkende gått ned med 00 til 000. Mesteparten av denne nedgang er imidlertid sesongmessig. Uketallene for Oslo viser en meget gunstig utvikling, med mere enn sesongméssig nedgang i hele forste kvartal. I de første uker av april er antallet av de arbeidsledige igjen steget. Efter erfaringene fra tidligere år gjor det sig gjeldende en tendens til stillstand eller svak stigning i arbeidsledighetstallene på denne tid av året. Så selv om stigningen iår er relativt stor, er den antagelig forbigående. Utenrikshandelen har i hele første kvartal vært meget livlig. Både i februar og mars kom innførselen op i det usedvanlig høie tall 00 mill. kr. Utførselen var henholdsvis 66 og 6 mill. kr. Innførselsoverskuddet blev derfor, både i februar og mars større enn i nogen annen måned siden april 97.

7 År og mneder åi, a) Pct. b) Konjunkturtabelle Traduction française, des rubriques vir page 7.. Norges Bank. Private aktiebanker c)»iskonto Seddelonalop Folioinnskudd d) Utlån e) Beholdfling av gull og va_ luta f) Renteb. verdi papirer, norske a) Iskudd nn. d) I alt. c) b) - Frie Folio Utlån banker Alle banker Mill. kr. e) I regn. mod utenl. banker f) a) Recliskon - Innskudd teringer (innenlands). Spare - banker d I i : : I {- ' b) Utlån 4 4 Mai / i Juni..... / : Juli /, ± Aug. / : Sept /, i-, Okt. /, , Nov.. / t Des..... / Jan / I Feb / I Mars.... /, d April.... /, I Mai / Juni '/ d Juli / d Aug..... / Sept. /, Okt. q Nov..... / Des..... / I Jan / Feb..... / I Mars.... / d April... / Mai / Juni / I Juli /, Aug..... /, Sept..... /, I Okt. / NOV..... / Des Jan d Feb I Mars April.... Årsopgavene i rubr. a-d er gjennemsnittstall, i rubr. e-f, a-f og a-b ultimotal Månedsopgavene i rubr. b-d er gjennemsnittstall, i rubr. a, e-f, a-f og a-b ultimotal ' rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. + tilgodehavende, gjelc 4 Månedstallene omfatter bare storre banker og sparebanker. 5 Fra og med desember 95 er stat stikken for de likv. og adm. banker ophørt. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For noven ber var de tilsvarende opgaver 80, 08, 940, -I- 8.4 og. 6 Se note 5.

8 05 Nr..:,'.og 4. År og nåne - der 4.. Private aktiebanker 5. og sparebanker Bank kla- a) Innskudd b) Utlån ekskl. pantelån.e.,ia _ '-'4', 6. Omsetn. på Oslō vs.() R...,Ors a) b), 7. Nettokjøp (+) fra ell nettosalg ( ) til utlandet av verdlpapirer Beregnede tall for alle banker rering- Oslo. Pr. e) d) I kasse og i sj oiler d - Norges Obliga- Aktier. Ege papirer Bank neat Mill. kr. 000 kr. Mill. kr Konjunkturtabell (forts.). 8. Erni sjon av aktier a) b) Industri Siskb fart 9. Aktieindeks / : io , ) ) ) ioa.o 5. L94 ai.. 8o mi LO ali ug , ?ipt ! kt ov , ( es ( L95 an " eb Lars ,pril Lai uni , uli cug : ept kt lov , ' 7 )es... 8o , 96 an : 'eb Jars : Lpril lai uni uli o 0.g lept )kt iov )es ran reb Liars k.pril. Årsopgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. Månedstallene bygger på opgaver fra storre banker og meglere. Opgavene omfatter også nye obl lan og avbetaling på obligasjonsgjeld. Veiet geometrisk gjennemsnitt av kjøperkursen i pct. av innbetalt. Se Stat. Medd. 9 nr. og side 76. Årsopgavene gjelder desember maned. Innbefatter også', handel, transport m. v. 4 Arsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene. 5 Aktienes pålydende er forhøiet enkelte selskap. c) Il hval fangst d) e) For - B anker sikring O a Total

9 Kurs Effekti-v a) b) c) d) a) Ar på og obli- rente Kon- Ak- EksekusJoner. Veksel-,.. kord- for. Efter ga- pro- av.r" m&neder t- sio- ner' obli gasjoner Credi ser hancil. reform tester' Konjunkturtabell (forts.) kr.) = 88 kr.) kr.5 ) kr.) kr.) Go. 5. In f ond toll. Betalingsforhold. Valutakurser på Oslo Bins 4. b) c) d) e) f) New London Ham" Paris New Stockholm havn $ pr. Esben. York '..0rig York frcs. ( $ -.-- (00 kr. (00 kr. Rmk. ( c.. 4s = ) kr.) sniastall Pct. Antall Pct. GJennemsnittstall i kr. 000 [ L [ W4.... I [ , 94 dai i, , Tuni j ' ' , Tuli k.ug , Sept i Jilt ' soy , Des J ' 95 Tan Feb dars ipri : dai Tuni : Tull tug g Sept )kt , STov , Des Fan Feb dars ipril dai Tuni fuli ' big : ept At soy ' Des J : 97 Fan : --i'eb dars J Npril... Til des. 9 gj.snitt av 5 pct. statsobl. 95 I og IL 9 og hypotekb.obl. 95/6/7; fra ja: 94 gj.snitt av 4 / pct. statsob.9 I og,9, hypotekb.ob.94 og kom.b.ob.9. Mulig kursgevin eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Den nye civilprosesslov, som trådte i kraft /7 97, bevi ket efter beregning en nedgang på ca. pct. for hele landet og - pct. for året Protestert aksepter i pct. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 90 er gjennemsnitt for sist halvår. Pari 7.00 kr. pr. 00 frc. for 5 juni 98.

10 07 Nr. og 4. År og L'Aneder 6. Utenrikshandel i alt Konjunkturtabell (forts. 7. Utenrikshandel, enkelte varer 8. Boa) b) c) a) b) c) d) e) f) g) h) i) k) ) ligbyg- Inn- Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. ging. Innførsel sel over- tom klipp. fersk saltet Udell.- Innfaforsels- av av av av av av av av av av Nett,- alu- kalk- våt torr papir sklb mi- nium peter last masse lose papp sal- tre- tre- cellu- og tilvekst skudd fisk fisk sild sild av rum'. Mill. kr. Mill. kr. 000 tonn 000 m.' 000 tonn ' ai mi di Lig pt h ov..... b BS m %la ars J pril ai J mi di Lig pt a Dv es n ;b ars pril , ai ) mi di lg L pt h w Bs n ;b ars )ril.... Nettotilvekst av rum (inkl. kjøkken) i alle byer med 000 innb. og over og i 4 større land- Immuner med bymessig bebyggelse. Foreløbige tall.

11 Ar og måneder Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver mined. halvår 9 00 a) b) c) d) e) I alt Konjunkturtabell (forts.). 0. Produksjon for salg a) Cellulose (ton beregn.) b) PaPir og papp 000 tonn J Mai : Innveiet melkemengdel 000 tonn. Gods-. Skibstrafikk ved farten på jernbaner utlandet a) b) Hjemmeindustri Produksjonsmiddelindustri Industrien Eksportindustri Konslimsj onsindustri Transportgods? Opla- -stede vogner a) Skib kommet, med last b) 7 Skib gitt med last' 000 Antall 000 netto tonn I 000 tonn J L Op lagte norske Z Juni C Juli L t Aug t Sept Okt J Nov Des Jan 0.8 6J Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April I Mai Juni Juli Aug Sept Okt L Nov J Des '7 Jan Feb Mars..I 0. April... Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og yste som gir rapporter svarende til vel 90 pct. av meierienes samlede melkemengde. Årsopgavene gje det budgettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbai Gods som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av g( transporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. Ved bredsporte statsbe ekskl. Ofotbanen. 4 Månedsgjennemsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. 7 januar 9 er en bedrift ikke med i opgavene. 8 Fra og med jan. 95 omfatter opgavene bare sulfittcellul Antall skibg 8 7 0C tor d.

12 09 Nr., og 4. kr og ane er 5. Frakt- 6. indeks Va. oof Csliztelr, b) dkibs. ens arbeidssokende Of IL ILg Frakter Timechart 90 = brutto = 00 tonn Konjunkturtabell (forts., 7' Verderi$handelen. Foreløbige tall Enco -by, g-, mist ginga? Inn - førsel b) Ut. for sel 8. Arbeidsledighet blandt a) fagforeningsmedlernmer 0 fag b) Jern- og metallarb. d) Skote i- arb. 9. Offentl arbeids kontorer a) Arbeidssøkende menn pr. 00 ledige plasser, Mill. gulldollar Pct. av medlemstallet Alle fag Industri b) Over skudd av c) Byglungsarb g 759 ) ,) e l i M E t ( OK , E r is j , 4 6] il " L f i J ': [ E, ] 't j ) T ( ; j ( 96 L ' ) : Cs j il I i ( : li j i , g , ' )t ) ' t v HI I j i ) rs.0.. ril Fra Lloyd's Register. Skib på 00 br.tonn og derover. Arsopgavene omfatter skib gått av belen, kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet. I løpet av måneden. Pr. i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. 4 Fra 9 er antallet av arbeidskontorer 45, mot 49 i 9. Ilene for sjøfart ved Tønsberg arbeidskontor er skilt ut, da opgavene ikke var jevn.førbare i de to år. rbeidsledighetsinspektoratets opgaver, som bygger på det hele antall kontorer og derfor ikke er helt nførbare fra måned til måned, er omregnet. Opgavene her for 9-4 gjelder 44 kontorer. Sjøfart, nsberg arbeidskontor, er skilt ut i alle år. 6 Fra jan. 95 nye serier, omfattende alle 47 arbeidskontorer. Ikke medregnet Italia og Spania.

13 97. Konjunkturtabell (forts. 0. Priser på, landbruksprodukter i. Priser (norske noteringer) Ar og måneder a) Havre b) Hoi c) Poteter d) Smør e) Oksekjøtt i. kl. f) Flek a) Klippfisk, Nordmors b) Rundfisk c) Alm. hol lender Sam' fengt (italiener) Uklaret damptran Nordl. d) Bruntran e) Avis papli Kr. pr. 00 kg. Kr. pr. kg. Kr. pr. vekt (0 kg.) Kr. pr. tonne Kr. pr. kg. pr ton] ; : , 94 Mai ! Juni ! Juli ! Aug i Sept ! Okt Nov Des Jan Feb Mars ! April ! Mai ! Juni ! Juli ! Aug ! Sept Okt Nov Des Jan ! Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ! 97' an Feb Mars April.... Opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare le-v avsetningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en rekke byer. Kr.sund notering. Bergens tering. Oslo notering. Lofots.

14 Nr. og 4. Konjunkturtabell (forts.).. Indekstall for leveomkostninger Ar og a Norge b) Sverige c) d) e) Danmark 5England6yskland f) Frankrike, Paris g) U. S. A. 9 aneder Matvarer Matvarer Total,4 Total varer Total Total Mate varer Total Total Matuten varer skatt Total Mat- Matvarer Matvarer ii ai 47 mi 48 iii 48 ag.. 50 Tot. 49 kt 49 DV.. 49 BS b 49 ars 49 pril. 49 ai 50 'ni 50 tli 5. 5 ipt 5 kt. 5 DV.. 5 BS n.. 5 ).. 5 ars. 54 pril. 55 ai 55 mi ,pt 55 kt. 55 DV.. 55 es Ln 58 )b. 59 ars 6 pril Pr. 5. hver måned. Juli 94 = 00. Gj.snitt pr. måned. Juli 94 = 00. Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Juli 4 = 00. G Pr.. i efterfølgende måned. Juli 94 -= Oktober 9, januar, april og juli Gj.snitt pr. måned. 8. halvår Basis 9 = 00. Arsindekstallene er gjenansnittstall. Månedstallene gjelder pr. 5de. 0 Ny beregning. For juli 98 efter den gamle beregng var totalindeksen 8 og indeksen for matvarer 7. 87

15 97:.., 0 Konjunkturtabell '(forts,). Ar og måneder a Norge Øk Re" vue b) Sverige. Kom. Koll.,. Indekstan for engrospriser 4. Gullbeholdning e) Danmark. Stat. Dept. 4 d) Board of Trade 5 England Stat. Celltralb.' Eeonomist 6 (Ny) e) Tyskland. Stat. Reichsamt 0 Frankrike. Stat. Gén. 6 g) U. S. A. B.L. 5 7 Irving Fisher7 a) Englands Bank Mill. b) c) Den Frankrikes tyske bank Bank Mill. Rmk. Milliard Frcs. d) s e ly ' U $ Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni e Juli E Aug E Sept E Okt Nov I Des Jan E Feb E Mars E April E Mai E Juni E Juli E Aug i E Sept E Okt E Nov f Des f. 97 Jan f Feb f. Mars April Pr. 5. i måneden. Basis 9 -= Utgangen av måneden. Des. 9-juni 94 = Gj.snitt pr. måned. Basis 9 = 00. Basis Basis 90 = 00 6 Utgangen måneden. Basis Gj.snitt pr. måned. Basis 96 -= 00.

16 ils Nr. og 4. Konjunkturtabea forts. LT O g åneder a) ' Seddelomløp I Mill. kr. b) Privatbankenes up,: e) d) Aktieindeks " Arb.- ledighet Pct. 5. Sverige 6. ' Danmark e) f) Godspro_ transp. g) h) i) Utførsel av : a) b) e) d) duk- Statsb. Sed- Priva tban-.. Arb.- Ak - Innførsel Utførsel masse papp lop muti., deks ',apt, Papir sjons- (ekskl. del- om. kenes' tiem- iner. Li= og ledig - het Pr mnd 000 t. Mill. kr. 000 tonn (tørr vekt) Mill. kr. Jul' Pct. e) Pro" duksjons. indet ; ] ! ] 66 o ; ( ] ; ; ; i _ 94 i A il i g Ill )t ( t H v ( ( ' ) HE rs H ril ( i ( ii ( i f cf :- )t., : t : v : ) ] rs, f ril : i ` li : i cr t ] : v ` i f ) rs ril.... Ved utgangen av år og måned. Inkl. rediskonteringer. Rederi- og industriaktier. 4 Ny serie og med januar 94. I den gamle serie var tallet for

17 97. 4 År og måneder Mai Juni. Juli Aug.. Sept... Okt. Nov. Des. 95 Jan Feb Mars. April.. Mai Juni Juli Aug.. Sept Okt. Nov. Des Jan... Feb Mars. April.... Mai... Juni Juli Aug. Sept Okt NOV. Des Jan Feb..... Mars... April. Innførsel Konjunkturtabell forts.). Danmark (forts.) 7. Tyskland 5 g) Utførsel av innenl. varer h) Utførsel av flesk i) Utførsel av MOT Mill. kr. 000 tonn a) f J L L J b) Pengemengde I omløp' Girering Mill. RM L & c) Seddelbankenes utlån Ved utgangen av år og måned. Årsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene. Veksel- c lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. 5 Fra og med mars 95 omfatter opgaven også Saa Fra /7 9 er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. Ny beregning. Eksklusive næring og nydelsesmiddelindustri. Inkl. reparasjonsydelser. 9 Ny serie fra og med januar 95. d) 5 storbankers utlin e) J J f) Aktieindeks g) Antall arb.- ledige h) i) Lastede ernb.- vogner k) ) Inn- Dagslånsrente Pct. = Produksj onsindeks Utførsel førsel Mill. = 00 stkr. Mill. RM J L J e 0 9 M C K 77 K t 49 ( 46 t. 99 t, (.05 5 C t.6 8 ( ( ] E ( ( ] :: t (

18 ø_ 5 Nr. og 4. a) b) c) d) e). 9 clear- Arix og Seddel- ing Dagslåns 'n" ledig- Ak, tneder omløp bankers beidsutlån rente - deks het ii. [ni. [li.. V. 'S 95 ars pril ai. iii... ug... kt.... OV. es 96 Ln ars pril ai. mi iii... ug.... kt.... Ov. es 97 In ebr. ars pril Mill. E Konjunkturtabell (forts.). 8. Storbritannia 9. Frankrike Pct Pct. = 00 I f) g) h) i) Pro- Gods- Utførduk- transp. Inn.- sel av sjons- på jernindeks baner 94 = Mill. tonn a) Seddelomlop, f rsel innenl varer. Milliard frc. b) Aktieindeks 9 = c) cl) I Arb.- ledige som mottar understøttelse Produk. si onsindeks e) Lastede jernbanevogner Gj.sn.. antall 000, daglig L Utgangen av år og måned. Sedler i omlop utstedt av Englands Bank og staten. Fra november )8 blev statssedlene overtatt av banken. Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. rsopgavene gj.snitt av månedstallene. Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsopgavene.snitt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel off mineraler.

19 97. 6 AT og måneder Frankrike (forts.). 0 g) a) Kreditt til nmringslivet Innforsel Utforsel Pengemengde i omløp b) Debi - tering Konjunkturtabell (forts.). e) Lin til bors- meg- 'ere d) e) 40. De Forente Stater. Rente for *Call loans*, Mill fn. Mill. $ ralz $ mill. $ Pet. 0 Ak- M eindeks 4 g) Produksjonsindeks 5 h) In d. for beskj. i in dustri 5 i) ndeks I for lastede i,,.., bane. vogner 5 k) SWprod ne. a-v-ii al pacitet ) m) Innførsel Utforse a 00 Pct. Mill. $ ! ( ' ! : ' : Mai juni ' Juli LOO Aug ' Sept LOO Okt Nov Des ' Jan ' Febr Mars April Mai Juni ' 7 Juli IP Aug ' Sept Okt ! Nov Des ! 96 Jan P Feb Mars April Mai Juni P Juli ' Aug it.' Sept : Okt Nov ! Des ! 97 Jan Febr Mars April... Ved utg. av år og måned. Debitering på individuelle konti i banker i 4 byer (inkl. New York Årsopg. er gj.snitt av månedstallene. Ved fornyelse. 4 Gj.snitt for år og måned. 5 Månedstallem korrigert for sesongsvingninger. 6 Fra 94 ikke gullmynt. 7 Ny serie.

20 7 Nr. og 4.. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts â vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations.. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dont dans les banques libres. c. Dépôts vue. d. Avances. e. Balances étrangers. f. Réescomptes.. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances.. Banques privées par actions et des caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège.. Compensations. Oslo.. Opérations de valeurs â, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations.. Import. nette ( ou export. nette ) des valeurs.. Émissions d'actions.. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. C. Pêche de la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à, la Bourse d'oslo.. Cours des obligations.. Intérêts effectifs des obligations.. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change.. Cours des changes cotés â, la Bourse d'oslo.. Cours de L it New York.. Recettes de la douane.. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent de l'importation.. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b. Export. de morues séchées. C. Export. de morues salées. d. Export. de harengs frais. e. Export. de harengs salés. f. Export. d'aluminium. g. Export. de nitrate de chaux. h. Export. de bois. i. Export. de pâte de bois hum. k. Export. de cellulose sèche.. Export. de papier et carton. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) Années et mois. 8. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. 9. Indices de la prod. industrielle. a. Indice général. b. Indice des industries exportatrices. c. Indice des industries pour le marché national. d. Indice des biens de product. e. Indice des biens de consom. 0. Production. a. Cellulose (calculée à, sec). b. Papier et carton.. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries.. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons â, marchandises.. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 4. Navires norvégiens désarmés. 5. Nombres-indices des frets maritimes. 6. Construction universelle de navires. 7. Commerce mondial. 8. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 0 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. â, la fabr. de chaussures. 9. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 00 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédent de demandes. 0. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc.. Prix (cours norvégiens). a. Morue salée. b. Morue ronde. c. Huiles de foie de morue, non filtrées. d. Huiles de poisson, brunes. e. Papier â, journaux.. Nombres-indices du coût de la vie.. Nombres-indices des prix de gros. 4. Encaisse d'or des banques. 5. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 6. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre. 7. Allemagne. a. Monnaies en circulation. h. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. Nombres-indices de la production. i. Wagons charges de chemin de fer. k. Importation.. Exportation. 8. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. c. Exportation. 9. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombresindices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 40. Etats-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Débité aux comptes indiv. c. Avances aux agents de change. d. Crédits industriels et commerciaux. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombresindices des actions. g. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. h. Nombres-indices de la production. i. Chemin de fer, wagons chargés; nombresindices. k. Activité de l'indust, d'acier.. Importation. m. Exportation..

21 97. s Omsetning av aktier og verdipapirer ved meglere i 95 og 96. Måned Antall omsetninger Samlet omsetning Innkommet i stempelskatt 9 5. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober ovember Desember Kr. Kr I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt

22 9 Nr. og 4. Ved Dampskib utg. av aret. 000 Antall br reg. tonn Motorskib Antall Norges skibsfart i 96. I. Norges handelsflåte. Opgavene over handelsflåtens størrelse omfatter damp- og motorskib på 5 tonn brutto og over og seilskib på 50 tonn brutto og over. Disse opgaver utarbeides av Sjøfartskontoret. Følgende tabell viser handelsflåtens størrelse i de senere år : Seilskib br. reg. Antall br reg. tonn tonn Tilsammen Antall br reg. tonn Nettoforøkeise (--) eller nettoforminskelse ( : ) i tonnasjen ( 000) Dampskib ± ± ± ± ± Motor- Tilsamskib Seilskib m 0 + ± ± + 40 ± -i- 4 ±..- 5 ± ± + 84 ± + 0 Efter nedgangen i handelsflåten i hvert av årene 9-94 har flåten øket igjen i 95 og 96. I 96 var netto-økningen bruttotonn, og flåten steg ved utgangen av året til bruttotonn eller til omtrent samme høide som ved utgangen av 9, da flåten kulminerte med bruttotonn. Motorskibstonnasjen har steget jevnt i de senere år, mens damptonnasjen er gått tilbake. Motortonnasjen utgjorde således ved utgangen av bruttotonn eller 54 pct. av flåten mot 4 pct. ved utgangen av 9. Tank tonnasjen var pr.. desember bruttotonn eller 7 pct. av flåten. Den samlede tilgang i handelsflåten i 96 var bruttotonn (se tabellen nedenfor). Tabell. Tilgang og avgang i handelsflåten i 96. Tilgang ved: nybygging i Norge utlandet. kjøp av eldre skib fra uti artsforandringer andre årsaker I alt Avgang ved: forlis kondemnasjon efter havari avrigging ophugging m. v salg til Utlandet artsforandringer I alt Netto forøkelse (+) eller forminskelse (-:--) Dampskib Motorskib Sejlskib Tilsammen Antall. Br. reg. tonn Antall Br. reg. tonn Antall ' Br. reg. tonn Antall Br. reg. tonn i LT i ± 4 -i

23 97. 0 Størstedelen av denne tilgang, eller bruttotonn, bestod av nybyggede motor skib. Avgangen var alt i alt bruttotonn, hvorav tonn skyldtes salg til utlandet av eldre skib. Flåtens alders- og størrelsesgruppering i de senere år vil ses av de følgende tabeller nr. og. Tabell. Flåtens fordeling efter skibenes alder År 0-5 år 4 0 isz r- -P c, r-i C 5-0 år 0-5 år g 4 z r. cd, 0 t () 4' 5-0 år Over 0 år.4j -FL ai c alt Hele flåten. (Inklusive tankskib Tankskib.* Opgavene over tankskibene er tatt fra Det Norske Veritas. Disse opgaver omfatter bare skib på 00 bruttotonn og over. Som det fremgår av donne tabell har det i de senere år foregått en betydelig forskyvning mellem de forskjellige aldersgrupper. Efter den sterke økning av flåten i årene 98- steg tonnasjen i den laveste aldersgruppe - gruppen 0-5 år - meget sterkt, og utgjorde i 9 4. pct. av den samlede tonnasje. Med den mindre tilgang på ny tonnasje i de senere ar er denne procent minsket helt ned til 4.6 i 96, mens tonnasjen i gruppen 5-0 år er steget fra.0 pct. i 9 til. pct. i 96. Omtrent tilsvarende forskyvning har funnet sted fra gruppen 0-5 til gruppen 5-0 år, mens gruppen over 0 år har holdt sig næsten uforandret. Henimot halvparten eller tilsammen 46.9 pct. av flaten var i 96 under 0 år. For tank skibenes vedkonamende var 68.7 pct. av tonnasjen under 5 år i 9 mot bare 5.4 pct. i 96. Tonnasjen i gruppen 5-0 år er derimot steget fra 9. pct. i 9 til 5.8 pct. i 96. Av tanktonnasjen var i 96 tilsammen 79. pct. under 0 år.

24 Nr. og 4. Tabell. Flåtens fordeling efter skibenes størrelse År ; Under 000 tonn tonn tonn tonn 6000 tonn og over I alt br. reg. Pct. br. reg. Pct. br. reg. Pct. br. reg. Pct. br. reg. Pct. br. reg. Pct. tonn tonn tonn tonn tonn tonn I de senere år har det vært en meget sterk økning av tonnasjen i størrelsesgruppen 6000 tonn og over. I 96 falt således 4. pct. av den samlede tonnasje på skib på 6000 bruttotonn og over mot 4. pct. i 99. Tonnasjen i alle grupper under 6000 tonn er gått procentvis ned siden 99. Sterkest nedgang viser gruppene tonn og tonn. I de følgende tabeller nr. 4 og 5 er det gitt oplysning om handelsflåtens fordeling efter skibenes art, byggemateriale, størrelse, alder og hjemsted ved utgangen av 96. Opgavene over optjente bruttofrakter i utenriksfart i 95 er trykt Statistiske Meddelelser nr. og 96. I 95 utgjorde de optjente bruttofrakter 40.4 mill. kr. For 96 foreligger ennu ikke det endelige tall, men Byrået har anslagsvis beregnet beløpet til ca. 50 mill. kr.

25 97. Stål- og jernskib Tabell 4. Handelsflåten Inndelt efter art, størrelse, Nr. Art og størrelse 0--5 år år år år år Over 0 år 906 Reg, tonn br. Antall Reg.- tonn br. An - tall Reg.- tonn br. Reg.- tonn br. Reg.- tonn br. Antall Antall Antall Antall I Reg.- tonn br. Dampskib tonn og over Sum Motorskib. 5-50tann og over Sum Seilskib tonn Sum I alt

26 Nr. og 4. pr.. januar 97. materiale og alder. Treskib 0-5 år 5-0 år 0-5 år 5-0 år 0-0 år Over 0 år alt Nr. Anta ll Regtonn br. Antall Reg.- tonn br. Reg.- An- Reg.- tonn tall tonn br. br. Reg.- tonn br. Antall Antall Antall Regtonn br. Antall Reg.-tonn brutto ! \

27 97. I 4 Tabell 5. Norges handelsflati Hjemsted Antall Dampskib Reg.-tonn brutto Reg.-tonn netto Antall Motorskib Reg.-tonn brutto Reg.-tont netto Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Drøbak Oslo Hamar Drammen Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Brevik Porsgrunn Skien Langesund Kragerø Risør med Lyngør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand S Mandal Farsund Flekkefjord Egersund Stavanger Sandnes Skudeneshavn Kopervik Haugesund Odda Bergen Florø med Moldøy Ålesund Molde Kristiansund N Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Mosjøen Sandnessjøen med Brønnøysund Mo i Rana Bodø Narvik Svolvær med Melbo, Stokmarknes, Sigerfjord og Sortland Harstad med Hamnvik Tromso Hammerfest Vardo Vadsø Kirkenes Tilsammen pr. /, " 5» V, 96 7 j

28 5 Nr. og 4. r.. januar 9 7. Fordelt efter hjemsted. Antall Sejlskib Reg.-tonn brutto Reg.-tonn netto Antall Tilsammen Reg.-tonn Reg.-tonn brutto netto Hjemsted _ Halden. Sarpsborg. Fredrikstad. Moss. Drobak. Oslo. Hamar. Drammen. Holmestrand. Horten. Tønsberg. Sandefjord. Larvik. Brevik. Porsgrunn. Skien. Langesund. Kragerø. Risør med Lyngor. Tvedestrand. Arendal. Grimstad. Lillesand. Kristiansand S. Mandal. Farsund. Flekkefjord. Egersund. Stavanger. Sandnes. Skudeneshavn. Kopervik. Haugesund. Odda. Bergen. Flom med Moldøy. Ålesund. Molde. Kristiansund N. Trondheim. Levanger. Steinkjer. Namsos. Mosjøen. Sandnessjøen med Brønnøysund Mo i Rana. Bodo. Narvik. Svolvær med Melbo, Stokmarknes, Sigerfjord og Sortland. Harstad med Hamnvik. Tromso. Hammerfest. Vardo. Vadsø. Kirkenes. Tilsammen.

29 97. 6 II. Skibsfarten mellem Norge og utlandet. Den samlede tonnasje av skib kommet til og gått fra Norge med last og i ballast har i de siste år vært : Herav med Eksk I. malmfarten på Narvik Ar Skibenes nasjonalitet Norsk Svensk Dansk Islandsk Finsk Russisk Estnisk Lettisk Polsk Danzigsk Tysk Nederlandsk Belgisk Britisk Fransk Spansk Italiensk Gresk Amerikansk (U. S.) Panamaisk Annen nasjonalitet I alt Natotonn Nettotonn Pct last I alt Herav med Nettotonn Nettotonn last Farten mellem Norge og utlandet har steget sterkt i 96, nemlig fra 4.4 mill. nettotonn i alt i 95 til 6. mill. nettotonn i alt i 96. Størstedelen av denne stigning skyldes dog økningen i malmtrafikken fra Narvik, idet tonnasjen av skib kommet til og gått fra Narvik i malmtransport har steget fra.8 mill. nettotonn i 95 til 4. mill. nettotonn i 96. Holdes malmtrafikken utenfor, får man som tallene ovenfor viser en stigning fra i alt.6 mill. nettotonn i 95 til.0 mill. nettotonn i 96. De forskjellige nasjoners deltagelse i skibsfarten mellem Norge og utlandet ses av følgende tabeller nr. 6 og 7. Tabell 6. Samlet tonnasje kommet til og gått fra Norge i årene Nettotonn Pct Nettotonn Pct. 96 Nettotonn Pct I alt Tabell 6 viser at norske skibs andel i farten på Norge har gått sterkt ned i de siste år, nemlig fra 57.6 pct. i 9 til 49.7 pct. i 96. Dette henger sammen med den økede malmtrafikk fra Narvik. Denne trafikk, som har øket i hvert av årene siden 9, besørges nemlig vesentlig av svenske, tyske og nederlandske skib. Den andel disse lands skib har i farten på Norge er da også steget siden 9. For svenske skib viser dog procenttallene litt nedgang fra 95 til 96. Holder man malmtrafikken på Narvik utenfor, viser det sig at de norske skibs andel i farten på hjemlandet har vært omtrent uforandret i de siste år, nemlig 6 pct. i 9 og 94 og 6 pct. i 95 og

30 7 Nr. og 4. Tabell 7. Skibsfarten mellem Norge og utlandet i 96 efter skibenes nasjonalitet. Skibenes nasjonalitet Med last I ballast Nettotonnasjtonnasj Netto- Antall Antall Antall e I alt Nettotonnasje I. Kommet: Norsk Svensk Dansk Islandsk og færøysk Finsk Russisk Estnisk Lettisk Litauisk Polsk Danzigsk Tysk Nederlandsk Belgisk Britisk Fransk Spansk Italiensk Gresk Amerikansk (U. S.) Panamaisk Tilsammen Herav fremmede II. Gått: Norsk Svensk Dansk Islandsk og færøysk Finsk Russisk Estnisk Lettisk Litauisk Polsk Danzigsk Tysk Nederlandsk Belgisk Britisk Fransk Spansk Italiensk Gresk Amerikansk (U. S.) Panamaisk Tilsammen i i , i Herav fremmede

31 97. 8 Pelsdyropdrettet pr.. september 96. I tilknytning til de foreløbige opgaver fra pelsdyrtellingen som blev gitt i Statistiske Meddelelser for 97, nr. og, gir man nedenfor en tabellarisk oversikt over antallet av pelsdyrgårder og pelsdyr pr.. september 96 sammenlignet med. september 94. Antall pelsdyrgårder og antall pelsdyr i alt (voksne og unger) pr.. september 96 sammenlignet med. september 94. Ostfold Ak ers us h H ed mar k Co pan l d B uskeru d V estfold Antall pelsdyrgårder Sølvrev Blårev Hvitrev Antall dyr Korsrev Rødrev Mår Mink Ilder Nutria.J J _ J _ 4 _ f _ ,j _ f T eemar l k _ 77 7 _ Aust-Agder,f _ Vest-Agder. f Rogaland J ij J Hordaland J Sogn og Fjordane ,, M R d l ore og oms a Sør-Trøndelag.. { Nord-Trondelag { Nordland { _ T roms _ Fi nnmark Byene Riket f Pct.vis endring fra :-.6 -: :-. -: :- 64.

32 9 Nr. og 4. Foruten de i tabellen opførte pelsdyrslag er videre opgitt 4 vaskebj orner, ekte chinchilla, 6 platinarev og ulver. Nedenfor gis for de enkelte pelsdyrslag en oversikt for riket over tilgangen og avgangen i besetningene i 96. Antall voksne avlsdyr i 96 Tilgang i året Samlet Derav op- Tgjen som antall dyr gitt å skulle a -vlsdyrbepr. V, 96 pelses stand i 97 Sølvrev Blårev Hvitrev Korsrev Rødrev Platinarev Mår Mink Ilder Nutria Vaskebjørn Chinchilla Ulv Efter de opgaver tellingen gir over pelsingen skulde antallet av avlsdyr bli betydelig stone i 97 enn i 96 både for sølvrev, blårev og mink. Så vidt tidlig på vinteren som størstedelen av opgavene blev gitt, må man dog regne med den mulighet, at det er blitt pelset noget mere enn opgavene viser, således at økningen i avlsdyrbestanden blir noget mindre enn her beregnet. Efter tellingsdagen er det innført til landet ytterligere en del ekte chinchilla og en avlsstamme av et for Norge nytt pelsdyrslag, pekan, som altså ikke er kommet med i opgavene. De detaljerte opgaver fra tellingen vil snart foreligge som særskilt publikasj on. Kjøttkontrollen i januar og februar 97. I januar og februar 97 var antallet av kontrollerte slakt ved landets kjøttkontrollstasjoner i alt, sammenlignet med de samme måneder i 96 : Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Januar S» C Februar # Tilførslene av storfe, spekalv og gjøkalv var i begge måneder litt større enn ifjor, av geit betydelig storre. Av hest og svin var tilførselen i januar mindre, i februar større enn ifj or. Av sau var tilførselen i januar en del storre enn ifjor.

33 97. 0 Hosten i Norge 96. Om høstutbyttet i 96 har Byrået tidligere offentliggjort:. Foreløbig oversikt.. Høstutbyttet av hoi.. Høstutbyttet av poteter, rotfrukter og grønnfôr. 4. Havebrukets avkastning. (Statistiske Meddelelser for 96, s. 88 flg., s. 445 flg., 97 s. 46 flg.). Over høstutbyttet av korn og halm gir tabellene s. -4 en oversikt. Sammenlignet med de to foregående år var høstutbyttet av de forskjellige vekster: Beregnet avling Hostutbyttet pr. dekar i pct. av middelsår Tonn Tonn Tonn Korn og erter Poteter Fôrnepe Kålrot ,5 Hoi Halm Gronnfôr (tort) Fôrenheter i alt (Angivelsene av høstutbyttet i pct. av middelsår gjelder utbyttet pr. dekar og påvirkes således ikke av endringer i arealet.) Ved omregningen til fôrenheter er brukt følgende forholdstall: f.e. =- kg. hvete, rug, bygg, erter,. kg. havre,. kg. blandkorn, 4.5 kg. poteter, 9 kg. kålrot, kg. fôrnepe,.5 kg. hoi, 4. kg. halm,.5 kg. tørt grønnfôr. T tillegg til denne beregnede avlingsmengde kommer utbyttet av utslåttene, beitenes avkastning - som efter den representative beitetelling 95 er beregnet til tonn f.e. i 95 - og havebrukets avkastning som beregnes særskilt. Det samlede høstutbytte i 96 av korn, poteter, rotfrukter, høi, halm og grønnfôr regnet i fôrenheter blev betydelig mindre enn de to foregående år, ca tonn f.e. mindre enn i 95 og ca tonn f.e. mindre enn i 94. Ved bedømmelsen av de opgitte procenter i forhold til middelsår må man huske på at begrepet middelsår nærmest betegner den avlingsmengde man regner med å få i jevnt gode år, når intet uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre vekst, høiet, som i gjennemsnitt for en lengere årrekke kommer op i omtrent 00 pct. av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennemsnittsprocentene for perioden mellem 90 og 9. Hoia -ylingen ligger i 96 mest under det gjennemsnittlige. En rik ha og gunstige beiteforhold langt utover høsten avbøtet dog i nogen grad for-

34 Nr. og 4. sommertørkens virkninger. Kvaliteten av årets høstutbytte var stort sett meget god. K or na vlingen pr. dekar var adskillig mindre i 96 enn i 95 for alle kornsortene, men da kornarealet var øket med ca. 000 dekar, er den beregnede totalavling av korn bare ca tonn mindre enn kornavlingen i 95, som var den største vi har hatt siden 90. Av de enkelte kornarter slo blandkornet best til, dernæst havren. Dårligst slo høstsæden til. Av de enkelte fylker fikk Rogaland og Troms relativt best kornavling. Havren og blandkornet slo dog også ganske godt til på Østlandet og Oplandene. Fra Hordaland og nordover blev kvaliteten delvis noget nedsatt av regnvær under innhøstingen. For avlen av poteter, rotfrukter, grønnfôr og hoi er redegjort i de tidligere oversikter. Fjellbeitene i 96 var usedvanlig rike helt fra våren av. Hjemmehavnen led noget av forsommertorken, men på eftersommeren gav også hjemmehavnen godt utbytte. Nedenstående sammenstilling viser avlingens verdi i 96, sammenlignet med 95, 94 og 99. Da de vanlige prisnoteringer gjelder førsteklasses vare, er det ved verdiberegningen benyttet priser som ligger noget lavere enn disse, idet totalavlingen alltid vil omfatte en del mindreverdig vare, samtidig som det jo bare er en mindre del av avlingen som omsettes ved direkte salg. Verdi i 000 kr. 96 Hvete Rug 58.0 Bygg Havre 60.4 Blandkorn 67.7 Erter 87. Korn og erter i alt Poteter Hoi Korn, poteter og hoi Halm Fôrnepe og kålrot , Gronnfôr f 7 Tilsammen Havebruketi I alt Se Statistiske Meddelelser 97, s. 50. Beregningen omfatter som før nevnt ikke utslåttenes og beitenes avkastning. Efter en fôrenhetspris på 5 øre er verdien av beitenes avkastning for 95 beregnet til ca. 5 mill. kr.

35 97. Beregnet avling av korn og halm i 96. I. Rikets bygder. Areal 96 Avl pr. dekar a) Korn b) Halm Pet. av mid- Kvalitet pr. samlet Avl Beregnet dels- år dekar avl Beregnet samlet avl Dekar Kg. Tonn (5-) Kg. Tonn (5-) 4.0 Vårhvete Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Tilsammen Kvalitetsbetegnelsene er 5 = særdeles god, 4 = meget god, = middels god, = mindre god og = dårlig. II. Bygdene fylkesvis. Fylker Avl pr. dekar Vårhvete Beregnet samlet avl Tonn Pet. av middels- a) Korn Kvalitet Høsthvete Beregnet Avl samlet pr. dekar i av Tonn (5-) Kg. Kg. 4.5 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder. Rogal and. Hordaland.... Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag.. Nordland.. Troms Rikets bygder Østfold Akershus. Hedmark. Opland. Buskerud. Vestfold.. Telemark Aust-Agder. Vest-Agder.. Rogaland... Hordaland.... Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland.. Troms Rikets bygder. Vårrug Hostrug Pct. av middelsår Kvalitet Pet. av middelsår Kvalitet (5-)

36 Nr. og 4. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud.. Vestfold Telemark... Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland.. Hordaland... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland.. Troms Rikets bygder Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark. Aust-Agder Vest-Agder.. Rogal and. Hordaland. Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland. Troms Rikets bygder. Østfold.. Akershus. Hedmark. Opland.. Buskerud. Vestfold Telemark. Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland. Hordaland.. Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland.. Troms Rikets bygder. Avl pr. dekar Kg II. Bygdene fylkesvis (forts.). Bygg Beregnet samlet avl Tonn Blandkorn a) Korn Pet. av middels- ' Kvaliårtet (5-) Avl pr. dekar Kg Havre Pet. av Beregnet middelsår samlet avl Tonn Erter b) Halm i alt Avl pr. dekar Beregnet samlet avl Pet. av middelsår Kg. Tonn Kvalitet (5-) Kvalitet (5-)

37 97. 4 Lønninger 96. Ved fellesopgjøret for vårtariffene i april 95 blev det vedtatt at lønnssatsene gjennemgående skulde være uforandret. Det blev en del forbedringer særlig for unge arbeidere og for et par faggrupper. Det blev også en del andre forandringer hvorav den viktigste var en dags forlengelse av ferien for dem som tidligere hadde 8 dager. Tariffrevisjonen omfattet jernindustrien, bygningsindustrien, murer- og elektrikerfaget, beklædningsindustrien, skinn- og lærindustrien, skotøiindustrien, tobakkindustrien, bryggeriene, møllene, hermetikkindustrien, tekstilindustrien, bergverkene, baker- og konditorfaget. Tariffavtalenes varighet blev satt til år. De tariffer som blev revidert senere på våren, førte også stort sett til prolongasjon av lønnssatsene. Men fra sommeren og høsten gikk man over til lønnsforhoielse. 95 betegner således et vendepunkt. Da de fleste tariffer i 95 fikk års varighet, er det bare et relativt mindre antall lønnsrevisjoner som har funnet sted i 96. Ved revisjonen( i 96 blev lønningene satt op. De nye tariffer for transportfaget ved årsskiftet 95/6 førte til 5 à C pct.'s forhøielse, tariffrevisjonen for Nord-Norge våren 96 medførte dog adskillig større forhøjelse, men der var også nivået før meget lavere. Foi sjøfolk i utenriksfart blev tariffsatsene forhøiet med A, pct. For d( grafiske fag og for handelsfunksjonærer i Oslo blev betydelige forbedringei innført ved de nye tariffer i 96, men på grunn av formen er de vanske. lige å angi i procent. I stenindustrien blev man enig om en lønnsfor høielse på ca. 6 pct. De til dels helt nye tariffavtaler for landarbeider( betyr en større lønnsforbedring. Også for veiarbeidere og en del andre an statens anleggsarbeidere blev det nyordning av arbeidsavtalene og lønnsforbedringer. Lønnssatsene for skogsarbeiderne blev i henhold til indeksbe stemmelse forhøjet i 96 med.65 pct. Den nye tariff for papirindustrier førte til en generell lønnsforhøielse på 5 pct. For konfeksjonsindustrien blei forhøielsen ca. 6 pct. I høvleriindustrien regner man ved de nye tariffer å litopnådd lønnsforbedringer på ca. 7 pct. For hvalfangsten kom man hostel 96 over til regulær tariff. Den bestemte ca. 5 pct. lønnstillegg og er del andre forbedringer. Den nye tariff for de større meierier i novembe: førte til en forhøielse av lønnssatsene på gjennemsnittlig ca. 7 pct. Efte konflikten i hotell- og restaurantfaget i Oslo i desember blev det avslutte en -års tariff med indeksregulering. Den førte til et generelt lønnstilled og bedringer i arbeidsforholdene ellers. Også for flere andre fag blev de i løpet av 96 avsluttet tariffer hvor lønningene blev hevet.

38 5 Nr. og 4. For å følge lønnsbevegelsen for forskjellige grupper av arbeidere har man hvert år samlet inn opgaver fra de fleste offentlige arbeidskontorer over lønningene i viktigere handverksfag, transportfag og en del andre fag, fra en rekke bykommuner og nogen landkommuner over kommunale arbeideres lønninger, fra de offentlige mønstringskontorer over hyrer og fra trygdekassene i 8 byer over lønninger for hushjelp. Dessuten har man fått opgayer over fortjeneste fra Norsk Arbeidsgiverforening og arbeidsgiverforeningene for nogen av de viktigste industrier. På grunnlag av de utarbeidede tabeller, som i de senere hr ikke er blitt trykt, har man stillet sammen tabellen på neste side for årene Lønningsopgavene refererer sig til høsten 94 til 96; de opgitte dagsog timefortjenester gjelder dje kvartal (for papirindustrien net halvår 94 og iste halvår 95 og 96), hyrene for sjøfolk gjelder juni måned. Fra 94 til 95 var det ubetydelige forandringer i de her opførte lønninger, de få forandringer som fant sted, gikk ut på forhøjelse av lønningene. Fra 95 til 96 er gjennemsnittsstigningen større og på få grupper nær gjennemført for alle. Når det for en del grupper, særlig for håndverksfagene, er uforandrede lønninger eller en ubetydelig stigning, skyldes dette at deres tariffer varte til 97, og at de i oversikten anførte tall er timelønninger, eksklusive akkord, og vesentlig refererer sig til tariffenes normallønnssatser. Man kan f. eks. for bygningsfagene gå ut fra at den gjennemsnittlige fortjeneste fra 95 til 96 er steget til tross for de uforandrede lønnssatser i tariffen på grunn av økede lønninger hos uorganiserte bedrifter : en del firmaer er nemlig ifølge «Arbeidsgiverens nr. 96 gått til forhøielser av timelønningene og akkordsatsene i tariffperioden. Hvad stigningen i timefortjenesten i disse fag kan anslås til, har man ikke opgaver over. Murerforbundet opgir i 96 den gjennemsnittlige akkordfortjeneste i hele landet til kr pr. time, men i Oslo er den antagelig betydelig høiere. Bygningsarbeiderforbundet opgir at de fleste akkordsatser er utarbeidet med sikte på en timefortjeneste utover den ordinære timelønn på mellem 0 og 0 pet. Bevegelsen i timelønningene gir derfor antagelig ikke et riktig billede for bygningsfagene. Til sammenligning med de beregnede gjennemsnittlige timelønninger for jern- og metallarbeidere efter arbeidskontorenes opgaver kan anføres timelønnen for riket ifølge Norsk Jern- og Metallarbeiderforbunds lønnsstatistikk for februar måned Fagarbeidere ore pr. time Hjelpearbeidere»

39 97. 6 Lønnsbevegelsen i håndverk, industri og transport. Fag 94 Lønninger Pct. fall eller stigning (+) I. Gjennemsn.lige time- eller ukelønninger, akkord eksklusive (8 byer): Tømmermenn og bygningssnekkere, pr. time.. Murere Murerhåndlangere» Malere Cementstøpere o. a. anleggsarbeidere» Kjørekarer, pr. uke Chauffører» Bakere Skomakere Skreddere» II. Gjennemsn.lige time- eller ukelønninger, akkord eksklusive (de 5 største byer):' Fagarb. ved mek verksteder pr. time Hjelpearb. ved do» Barberer pr. uke Bokbindere Bryggeriarbeidere Skofabrikkarb. pr. time Have- og gartnerarb. III. Time- eller dagsfortjeneste i industri og håndverk og i en del storre industrigrener, akkord inklusive (og overtid undt. papirindustri): Industri under ett pr.dag' Eksportindustri.. Industri ellers...» Håndverk (fagarb.)» Papirind. (ord. tid)» Mekanisk industri : Fagarbeidere.. pr. time Hjelpearbeidere» Bergverksindustri» IV. Månedshyrer for sjøfolk:' Bhtsmenn Tømmermenn Matroser Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter Donkeymenn Fyrbøtere Kullempere Kr Kr Kr i d- 0.9 ± I I I I Veiede gjennemsnitt Reviderte tall. Veiet gjennemsnitt beregnet av Arbeidsgiverforeningen. Det bygger på, dagsfortjenesten for menn 9-60 år i eksportindustri, industri ellers og fagarbeidere i håndverk.

40 7 Nr. og 4. Kommuner Bykommuner: Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen Halden Sarpsborg Fredrikstad Hamar Kongsberg Tønsberg Larvik.. Skien Notodden Arendal Kristiansand Haugesund Ålesund Kristiansund Bodo Tromso Hammerfest Landkommuner : Aker Lillestrøm Elverum Tinn Timelønninger for kommunale arbeidere høsten 96 Fag- Alm. Fagarb. arb. arb. Kr. Kr ^.00.0 (veivesen) (veivesen).55 (sten-, jord- og fjellarb.) Alm. arb. Kr. Kr Fag- Alm. arb. arb. Kr. Kr..8.4 I Elektrisitetsvesen Fortjenesten i industrien viser sig å være steget omkring pct. fra 95 til 96, i håndverk 7 pct. Også i bergverksindustrien var stigningen 7 pct. For papirindustrien er den siste lønnsstigning ikke kommet med da opgavene gjelder Iste halvår 9 6. Opgavene fra mønstringskontorene over hyrer i Europafart (og oversjøisk fart) viser en stigning av mellem og 6 pct. fra 95 til 96, altså noget mere enn det tilsvarende efter tariffsatsene. Hyrene for styrmenn, maskinister og kokepersonale egner sig lite til sammenligning fra år til år, da de delvis bestemmes efter skibenes størrelse. De kommun ale arb eider es lønninger blev ved tariffrevisjonene i 95 i de fleste tilfelle prolongert. I et par av byene var det forhøjelse for enkelte grupper og enkelte steder blev det til tross for uforandrede lønnssatser innført adskillige bedringer i arbeidsforholdene. I 96 blev lønningene prolongert eller avtalene ikke opsagt i av de 6 kommuner som sender opgaver til Byrået ( bykommuner og 4 land- Brolegnings- Vann- og Gaterenhold arbeide kloakkvesen Hjelpe- Montører montører (Hjelpearb.) (Alm. arb.) Kr. Kr

41 97. 8 kommuner). I av dem skulde tariffene lope videre til 97. I kommuner var det lonnsforhøielser, dog i et par tilfelle bare for en enkelt gruppe. Forhøjelsen dreiet sig gjennemgående om 4 à 5 pct. Norsk Kommuneforbund opgir at lønnsforhoielsene dreier sig om mellem 5 og 8 pct. ved alle revisjoner som i 96 fant sted for kommunale funksjonærer og arbeidere i land- og bykommuner. I foranstående tabell er satt op timelønningene i 96 for de viktigste grupper av kommunale arbeidere. Fra trygdekassene i 8 byer er gitt opgaver over månedslønningene for hushj elp i oktober ifølge innmeldelsene. Det er bare regnet ut særskilte gjennemsnittstall for de 5 største byer. Gjennemsnittstallet for alle 8 byer under ett er veiet efter byenes folkemengde. I de mindre byer er det ofte så få innmeldelser at en beregning av gjennemsnittstall kunde bli misvisende. I følgende tabell er satt op månedslønningene i de 5 største byer og gjennemsnittslønningene for 8 byer, for de forskjellige aldersgrupper. For gjennemsnittslonningene er også føiet til relative tall i forhold til 94 = 00. Byer Aldersgrupper Månedslønninger for hushjelp med kost og losji, oktober Absolutte tall, kr. 9 I I I 7-9 år Oslo I 0-4» [ 5-54» s Bergen /» » 6.00 I 7-9» 4.00 Trondheim.. I) 0-4» t 5-54» » Stavanger » » I" 7-9» 5.00 Drammen... -, 0-4» t 5-54» 7.00 Gj.snitt for 8 byer 7-9» » » , , Gj.snitt for 8 byer 7-9 år 0-4» 5-54» Relative tall i forhold til 94 =

42 9 Nr. og 4. Fra 94 til 95 og fra 95 til 96 har lønnsbevegelsen i de 5 største byer og i alle 8 byer for de forskjellige aldersgrupper vært: 7-9 år 0-4 år 5-54 år Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen Pct Pct Pct Pct Pct Pct Alle 8 byer For alle byer under ett var den gjennemsnittlige stigning for alle tre aldersgrupper fra 94 til 95. pct., fra 95 til pct. I de to siste år har det altså vært en stigning i disse lønninger, som ellers siden 90/ gjennemgående har falt. Til sammenligning kan anføres at daglønnen for vask- og rengjøringskvinner med kost ifølge arbeidskontorenes opgaver fra 8 byer i 94 var kr. 4.70, i 95 kr og i 96 kr. 4.90, altså en stigning fra 94 til 95 på. pct. og fra 95 til 96 pa,. pct. Lønningene for hushjelp høsten 96 lå gjennemgående høiest i Oslo. Også i Drammen, Lillehammer og Sarpsborg lå lønningene gjennemgående høit. Lavest lå lønningene i Narvik, Ålesund, Kristiansund og Trondheim. Denne statistikk over månedslønninger for hushjelp har sin vesentlige interesse som en kontinuerlig lønnsstatistikk. Den har i alle år vært utarbeidet på samme måte. Den omfatter bare hushjelp med kost og losji -- altså ikke de som bare har kost.

43 Sprit 60 pct Brennevin vin Tilsammen ren alkohol Lovlig forbruk pr. innli 5 I alt Brennevin og sprit 60 pct. \Tin Alkoholforbruket i 96. Tabell. Det lovlige forbruk. Vare Alkoholl Vare Alkohol' Vare Alkoholl ved beregningen av alkoholkvanta er brukt følgende procentsatser: For brenn e- vin i 96: 9.86, i 95: 9.8 og i 94: 9.5. For cs av sk.kl. I.0 i 96,.09 i 95 og.07 i 94, kl. II 4.7 i 96, 4.0 i 95 og 4.8 i 94 og kl. III 6.06 i 96, 6.08 i 95 og 6.0 i 94. For frukt vin i 96: 7.6, i 95: 8., i 94: 7.8. For st erk vin er alle år regnet med 9.0, svak vin 0.0. Herav samlagenes salg Ill 67. Herav samlagenes salg Herav samlagenes sala Beregnet efter hjemmehørende middelfolkemengde. Tabell. Forbrukernes utgifter (lovlig forbruk) og literpriser.' Forbrukernes utgifter Gjennemsnittsprisen kr kr kr Kr. pr Kr. pr Kr. pr Se Alkoholstatistikk 96-7, side -4. Alkoholliteren kom på kr..67 for brennevin og 60 pct. sprit, kr. 4.5 for vin og kr. 9.6 for øl. Sk.kl. I: kr..079, kl. II: kr..84 og kl. III: kr Tabell. Statens alkoholinntekter. (Beregningen bygger på, omsatte mengder, undtagen for øl, hvor den gjelder årets produksjon og innførsel.). Tilvirkningsavgift av brennevin og vin.. Toll av brennevin og vin. Omset.avg. av brennevin og avg. av med. sprit 4. Bevert.skatt og omsetningsskatt av br.vin og vin 5. Overskudd av Vinmonopolet og samlagene. 6. Statsskatt (Vinmonopolet og samlagene) Rusdrikk- og skjenkeavgifter A. I alt av sprit, brennevin og vin kr kr. 000 kn Tilvirkningsavgift av øl Toll av øl. Bevertningsskatt 854 og omsetningsskatt av øl B. I alt av 0 C. Hovedsum (A -I-- B) Dessuten Finnmarksavgift Foreløbige tall. Under A. 7 er også med avgifter av øl. Dessuten har flere samlag omsetning av ( (se A. 5 og 6). Anm. Sprit, brennevin og vin til medisinsk og teknisk bruk er nu holdt utenfor tabell i og

44 4 Nr. og 4. Salg og skjenking av brennevin, vin og øl i 97. Byer og herreder fordelt efter den viktigste slags lokalhandel.' Byer Herreder 96I I. Salg og skjenking av brennevin Salg av brennevin Salg og skjenking av vin Salg av vin Skjenking av vin a. med ølsalg { 8 b. uten ølsalg Salg av alt slags ø Salg av øl undt. bokkol Skjenking av alt slags Skjenking av øl undt. bokkol Ingen rusdrikkhandel Tilsammen I j Det er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger. Herunder kommuner med bryggeri. Herav byer med innb. salg av alkoholsvakt øl. 4 Herav byer med 09 innb. salg av alkoholsvakt øl. 5 Herav har salg av alkoholsvakt (A. 6 Likeså 5. Byer med: I. Salg og skjenking a v brennevin : Oslo, Hamar, Drammen, Tønsberg og Trondheim. II. Salg av brennevin : Fredrikstad, Moss, Gjøvik, Kongsberg, Horten, Larvik, Arendal, Kristiansand, Bergen, Bodø, Narvik og Tromso. III. Salg av yin: Byene under I og II undtagen Narvik, og dessuten Son, Drobak, Kongsvinger, Lillehammer, Hønefoss, Holmestrand, Åsgårdstrand, Sandefjord, Skien, Grimstad og Kristiansund. IV. Salg av alt slags øl: Byene under III og dessuten Halden, Sarpsborg, Hølen, Holmsbu, Svelvik, Stathelle, Porsgrunn, Tvedestrand, Stavanger og Mo. Dessuten Hvitsten salg av øl undtagen bokkøl. V. Skj enking a v yin: Byene under III undtagen Kristiansund og Tromso og dessuten Halden, Kragerø, Porsgrunn, Molde, Mo og Svolvær. Herreder med: I. Salg a v yin: Bærum (Akershus) og Vågan (Nordland). II. Salg av alt slags øl: Rygge og Jeløy Østfold), Frogn, Skedsmo, Ullensaker, Oppegård, Aker, Bærum, Asker, Nittedal, As, Sørum, Gjerdrum og Lillestrøm (Akershus), Stange og Elverum (Hedmark), N. Aurdal, Lunner og N. Land (Opland), Hurum (Buskerud), Borre, Nøtterøy, Sem og Tjøme (Vestfold), Hisøy (Aust-Agder), Laksevåg (Hordaland), Vågan (Nordland) og Sør-Varanger (Finnmark). III. Salg av alt slags øl undtagen bokkøl: Hobol (Østfold), Vestby og Ski (Akershus), Røyken (Buskerud) og Skoger og Stavern (Vestfold). IV. Skj enking av yin: Rygge og Rakkestad ( Østfold). As, Ski, Ullensaker, Vestby, Aker, Bærum, Asker og Hurdal (Akershus). Ringsaker, Vinger, Elverum, Amot, Stange, Vang, Furnes og Alvdal (Hedmark). Lesja, Vågå, Sell, Nord-Fron, Soli- Fron, Øyer, Ø. Gausdal, V. Gausdal, Fåberg, Fluberg, Jevnaker, N. Land, N. Aurdal, Ø. Slidre, V. Slidre, S. Aurdal, Etnedal og Vang (Opland). Norderhov, Hole, Hol, Ada', Krødsherad, Nes, Lier, Modum og Uvdal (Buskerud). Skoger, Borre, Stavern, Sem, Strømm, Nøtterøy og Tjøme (Vestfold). Gransherad og Hjartdal (Telemark). Fjære (Aust-Agder). Vikedal, Sauda, Lund og Sola (Rogaland). Kinsarvik, Ulvik, Granvin, Eidfjord, Vossestrand, Samnanger og Odda (Hordaland). Opdal, Røros, Strinda og Tiller (Sør-Trøndelag). Vågan og (Nordland). Gratangen (Troms) og Sar-Varanger, Polmak og Kvalsund' (Finnmark).

45 97. 4 Vergerådene i 96. Årgangene 95 og 96 er trykt som særskilt publikasjon (Norges Offisielle Statistikk. VIII. 56) sammen med en spesialundersøkelse for Oslo 96. Argangene 9 og 94 er trykt i Statistiske Meddelelser 96 (nr. 4), side 5, årg. 97 og 98 i Stat. Medd. 99 (nr. 0-), side 4 (også i særtrykk), årg. 99 Stat. Medd. 90 (nr. ), side 58, årg. 90 i Stat. Medd. 9 (nr. 9-0), side 67, årg. 9 i Stat. Medd. 9 (nr. 5), side 94, Arg. 9 i Stat. Medd. 9 (nr. 4 og 5), side 98, årg. 9 i Stat. Medd. 94 (nr. 5), side 77, årg. 94 i Stat. Medd. 95 (nr. ), side 4, årg. 95 i Stat. Medd. 96 (nr. ), side. For tidligere år se fortegnelsen på titelbladet i førstnevnte publikasjon. Tabell. Antallet av avgjorte saker og barn i disse saker. Antall avgjorte saker Riket Bygder Oslo Andre byer Antall barn i disse saker Antall avorte gj saker Antall barn i disse saker Antall avorte avgjorte saker Antall barn i disse saker Antall avgjorte saker Antall barn i disse saker ' Fordeler sig på 97 av de 68 vergeråd. Fordeler sig på 44 av de 65 vergeråd. Tabell. Årsaken til vergerådets inngrep. Saker som skyldes forholdene i hjemmet Saker som skyldes barnets eget forhold Antall Antall barn Antall Antall barn saker Gutter Piker I alt saker Gutter Piker I alt Riket: Bygder: Oslo: Andre byer: Lov nr. av 6. juni 90 som gav vergerådene adgang til å gripe inn overfor barn i Mere alder enn for (grense 8 år mot for 6), blev satt i kraft fra. oktober 94.

46 4 Nr. og 4. Tabell. Beslutningene. Riket Bygder Oslo Andre byer Gutter Piker Gutter' Piker Gutter Piker Gutter Piker 97. Bortsettelse i alt 40 7 i tvangsskole i skolehjem i barnehj em i familie i arbeide 4 6. Henstilling om at barnet skal refses Alvorlig advarsel og formarling til barnet Alvorlig advarsel og formaning til foreldrene (forsørgerne) Antall saker hvor foreldrene blev berøvet foreldremakten var 8 (bygdene 5, Oslo, andre byer ). Herav i pleiehjem for åndssvake (med hjemmets samtykke): 5 gutter (bygdene, Oslo 0 og andre byer ). I saker er hjemmet satt under fortsatt tilsyn (bygdene 0, Oslo 0 og andre byer ). Dessuten var det saker (bygdene 4, Oslo 8 og andre byer ) hvor tilsyn blev besluttet med hjemmets samtykke, uten at det blev truffet nogen annen beslutning i saken. Tabell 4. Antall barn i forpleining ved årets utgang. I familie I arbeide eller tjeneste I barnehjem I skolehjem I tvangsskole I alt i forpleining 88 I alt Riket Gutter Piker I alt Bygder Gutter Piker I alt Oslo Gutter Piker I alt Andre utter G byer..... Piker Loven av 90 (se note til forrige side) gir vergerådene anledning til å ha bortsatte barn under tilsyn like til de er fylt år (mot før bare til 8 år). Herav i pleiehjem for åndssvake (med hjemmets samtykke): 6 gutter og piker (bygdene 0 og, Oslo 0 og andre byer 6 og 0).

47 Tvangsauksjoner over fast eiendom i 96. Opgaver over tvangsauksjoner blev for trykt i Statistiske Meddelelser for fem år ad gangen (se sakregisteret fra 94). En tilbakegående oversikt finnes i Statistikken over betalingsforholdene (N. O. S. VIII. 90). For 90 blev det ikke hentet inn opgaver. For de senere år er det opgaver i Statistiske Meddelelser 9, side 8 og 88 (for 9), 9, side 55 (for 9), 94, side 79 (for 9), 95, side 9 (for 94) og 96 side (for 95). Antallet av endelig solgte eiendommer, som gikk ned fra 94 til 95, er steget igjen i 96. Det er i 96 mot 4 09 i 95. Stigningen faller utelukkende på de små bru k, idet antallet av tvangssolgte eiendommer i byene og store eiendommer på landet (eiendommer på minst skyldmark) er gått ned. Derimot er antallet av solgte eiendommer på under skyldmark gått op fra 498 i 95 til 4 7 i 96 eller med ca. 8 pct. Det er vesentlig i de nordligste fylker og Hedmark og Opland at tallene er steget. I Østfold, Akershus, Vestfold, Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag er det litt nedgang. Nedgangen i 95 kom for en stor del av at det var bevilget statsbidrag til rentebetaling for budgettåret 94/95. Da dette bidrag bortfalt. juli 95, vokste igjen antallet av dem som ikke kunde greie sine forpliktelser. Det er dessuten i det siste blitt en mere utbredt praksis å la eiendommene slå til tvangsauksjon for å få gjeldsnedskrivning. Nedgangen i antallet av de tvangssolgte større eiendommer på landet fra 59 i 95 til 89 i 96 er omkring 7 pct. I byene er nedgangen litt storre, ca. pct., fra 5 til 44. Av de 4 06 solgte eiendommer på landet blev 99 eller ca. 68 pct. overtatt av saksokeren, 0 eller ca. 7 pct. overtatt av garanterende kommune, og 064 eller ca. 5 pct. gikk til andre kjøpere. Av de storre eiendommer gikk en forholdsvis mindre del til saksøkeren og garanterende kommune og en forholdsvis større del til andre kjøpere. I byene blev ca. 46 pct. av de solgte eiendommer overtatt av saksøkeren, 6 pct. av garanterende kommune og 48 pct. av andre kjøpere. Sammenholdt med 95 er det nu i det hele forholdsvis flere eiendommer som er overtatt av saksøkeren og forholdsvis færre som kjøpes av andre. Antallet av de eiendommer som er overtatt av garanterende kommuner, gikk sterkt ned i 95 og har fortsatt med å gå ned i 96. Antallet av eiendommer, overtatt av andre, gikk litt op i 95, men er atter gått ned i 96. Som nevnt i oversiktene for tidligere hr, blir en vesentlig del av de solgte eiendommer kjøpt tilbake av tidligere eiere (eller pårørende). Av 659 eiendommer som Hypotekbanken solgte i 96, blev 57 eller 86.8 pct. solgt tilbake til tidligere eiere, og av 645 eiendommer, som blev solgt ved Småbruk- og Boligbankens Hovedsete i 95/6, blev 496 eller ca pct. solgt tilbake til tidligere eier.

48 45 Nr. og 4. --s Tvangsauksjoner over fast eiendom' 95 og 96. Antall endelig solgte eiendommer 96 Antall eiendommer solgt til: Saksøkeren Garanterende kommuner Andre 4 Riket Bygdene: Alle eiendommer E. p& under skyldmark »» minst» Byene Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal.. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer er ikke tatt med. D. v. s. at salget er stadfestet av namsretten.

49 Handelsomsetningen med forskjellige land, januar 97. Innførsel Utforsel Land Januar Januar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland Europa kr kr kr. 000 kr. i68 Belgia og Luxembourg Bulgaria 7 75, Danmark Estland 9 7Î 87 Finnland Frankrike Færøyane Gibraltar, Malta Hellas 74 4' 7 Irske Fristat 48 Island Italia 4 7 Jugoslavia 4 57; 4 Latvia 4 8! Litauen Nederland Polen og Danzig 90 8, 806 Portugal Romania 4 4 Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat 8 76 Tyskland Ungarn Osterrike Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra kr kr kr. 000 kr Si Afrika 45 4 Egypt Engelsk-egyptisk Sudan. Etiopia Liberia Belgisk Kongo Rhodesia Syd-Afrika-Sambandet Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områder i Øst- Afrika Andre britiske områder i Syd-Afrika m. v _ Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene. Herav skib 880. Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib 9 7. Herav skib 4 48.

50 47 Nr. og 4. Innførsel Utforsel Land Januar Januar Produksjonsland In nkjøpsland Forbruksland Salgsland kr. kr. kr. kr. kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr adaga ger ies k a r arokko, fransk protektorat med Tanger unis Fransk Vest-Afrika 47 4 An dre franske områder i Vest-Afrika 4 6 Fransk Somalkyst 57 7 Libya Erytrea og ital. Somalkyst Kapverdeøiene Spansk Marokko 6 9 Kanarioiene Nord- og Mellem-Amerika og Vestindia Alaska Canada De Forente Stater Grønland Newfoundland St. Pierre og Miquelon. Britisk Honduras costa Rica Cuba Domingo-Republikken Guatemala Haiti Honduras Jamaica Vlexico Ticaragua Panama El Salvador andre brit. bes. i V.india. Puerto Rico, am. Virginøier Franske bes. i Vestindia. STederl.»»» ;yd-amerika irgentina Bolivia Brasil Jhìle i7 i

51 Innførsel Utførsel Land Januar Januar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland Colombia m. Galapagosøiene 68 Ecuador 4 Falklandsøiene V_ Paraguay Peru - - Uruguay Venezuela Britisk Guiana - - Fransk Nederl. # I I kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. I 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr Asia Arabia 5 China m. Mongolia og Tibet 70 5 Irak Japan Mandsjukuo Palestina Iran Siam Syria 7 Britisk India Malakka 78 6 Ceylon Hong Kong Andre britiske besiddelser i Asia Fransk Indo-China og franske besiddelser i India 4 Filippinene 09 6 Nederlandsk India m. nederl. Guinea Portugisiske bes. i Asia Andre land i Asia Australia Australia Hawaii - _ - New Zealand Øier i Stillehavet.. - _ I alt I i

52 49 Nr. og 4. Handelsomsetningen med f orskj eilige februar 97. InnførselI Utførsel FebruarIFebruar Land Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland I kr. I kr. I kr. kr. kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Europa Belgia og Luxembourg Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane ibraltar, Malta Elellas [rske Fristat Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard 0 66 Sveits I849 Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland " Ungarn Østerrike Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra Afrika Egypt Engelsk-egyptisk Sudan Etiopia Liberia Belgisk Kongo Rhodesia Syd-Afrika-Sambandet Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områder i Ost- Afrika Andre britiske områder i Syd-Afrika m. v ' Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene. Herav skib 90. Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib 4 8. " Herav skib 600. Herav skib 975.

53 InnførselI Utforsel Land FebruarIFebruar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland 97 I I I kr. I 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger.... Tunis Fransk Vest-Afrika Andre franske omrttder i Vest-Afrika Fransk Somalkyst Libya Erytrea og ital. Somalkyst Kapverdeøiene Spansk Marokko Kanariøiene Nord- ogmellem-amerika og Vestindia j 8 79 Alaska Canada De Forente Stater Grønland Newfoundland St. Pierre og Miquelon Britisk Honduras Costa Rica Cuba Domingo-Republikk en Guatemala Haiti Honduras Jamaica..., Mexico Nicaragua Panama El Salvador Andre brit. bes. i V.india Puerto Rico, am. Virginøier Franske bes. i Vestindia Nederl.»»» Syd-Amerika Argentina Bolivia Brasil Chile

54 5 Nr. og 4. Innførsel Utførsel Land Februar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Februar Salgsland I I kr. Colombia m. Galapagosøiene 6 Ecuador 8 Falklandsøiene Paraguay Peru 7 Uruguay 94 Venezuela 4 Britisk Guiana Fransk» Nederl. 000 kr kr. 000 kr kr kr kr. 000 kr Asia 6 06 Arabia 6 China m. Mongolia og Tibet 70 Irak Japan 844 Mandsjukuo 54 Palestina 456 Iran 68 Siam 7 Syria 4 Britisk India 5 Malakka 4 Ceylon 99 Hong Kong Andre britiske besiddelser i Asia Fransk Indo-China og franske besiddelser i India 8 Filippinene 97 Nederlandsk India m. nederl. Guinea 9 Portugisiske bes. i Asia Andre land i Asia ; Australia 6 Australia Hawaii 9 New Zealand Øier i Stillehavet I alt

55 97. 5 Land Handelsomsetningen med forskjellige januar februar 97. InnførselI Utførsel Januar februar Januar februar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland I kr. 000 kr. kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Europa ! Belgia og Luxembourg Bulgaria Danmark W Estland : Finnland : Frankrike Færøyane : Gibraltar, Malta V Hellas Z Irske Fristat ] Island ( Italia : Jugoslavia Latvia ( Litauen Nederland f Polen og Danzig f Portugal Z Romania ] Sovjet-Samveldet ' Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland Ungarn Østerrike Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra Afrika Egypt Engelsk-egyptisk Sudan Etiopia Liberia Belgisk Kongo Rhodesia Syd-Afrika-Sambandet Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områder i Øst Afrika Andre britiske områder i Syd-Afrika m v 4 - -I -I Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene. Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib 45. Herav skib Herav skib 600. Herav skib 6.

56 5 Nr. og 4, Innførsel Utførsel Land Januar februar Januar februar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland I kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. moo kr. 000 kr. 000 kr. Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger Tunis Fransk Vest-Afrika Andre franske områder i Vest-Afrika Fransk Somalkyst Libya Erytrea og ital. Somalkyst Kapverdeøiene Spansk Marokko Kanariøiene Nord- ogmellem-amerika og Vestindia Alaska Canada De Forente Stater Grønland Newfoundland St. Pierre og Miquelon Britisk Honduras Costa Rica Cuba Domingo-Republikken. Guatemala Haiti Honduras Jamaica Mexico Nicaragua Panama El Salvador Andre brit. bes. i V.india Puerto Rico, am. Virginøier Franske bes. i Vestindia. Nederl.»» _ _ Syd-Amerika Argentina Bolivia Brasil Chile

57 %..., Land Produksjonsland Innførsel Januar februar Innkjøpsland Utførsel Januar februar Forbruksland Salgsland 97 I I kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Colombia m. Galapagosoiene Ecuador Falklandsøiene Paraguay Peru Uruguay Venezuela Britisk Guiana Fransk >> Nederl. >> Asia Arabia China m. Mongolia og Tibet Irak Japan Mandsjukuo Palestina Iran Siam Syria Britisk India -- Malakka Ceylon Hong Kong Andre britiske besiddelser i Asia Fransk Indo-China og franske besiddelser i India Filippinene Nederlandsk India m. nederl. Guinea Portugisiske bes. i Asia.. Andre land i Asia Australia Australia Hawaii New Zealand Øier i Stillehavet I alt _ f g

58 55 Nr. og 4. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker. Innestående i Norges Bank. Utenlandske sedler og mynter I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro I mellemregning med utenlandske banker bro. Debitorer i utenlandsk mynt. Ihendehaverobligasjoner Aktier. Pantobligasjoner.... Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og checker. Forskj. debit., kassekred. m. v. Utenl. veksler og checker. Løpende remburser... Bankbygning eller aktier i fast eiendom og inventar.. Overtatt fast eiendom... Ikke innbetalt aktiekapital Rekambioveksler m. v... I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m. v. Andre debetposter Tilsammen aktiva Feb banker Sept b anker Nov banker Des banker Jan banker Feb banker 000 Aktiva. kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 5 8 Kassebeholdning Passiva. Aktiekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten -- på opsigelse ell. bestemt tid mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro. 775 I mellemregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer 69 Løpende remburser 886 Aksepter for egen regning 0 -- for andres regn. 57 Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. 787 Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl. 6 Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom.. 97 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling 975 Renter, diskonto m. v Andre kreditposter Okt banker , Ó Tilsammen passiva Il Disse banker representerer 97 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. Herunder betydelige beløp desiderte tap i likvklerende banker. De gjenværende likv-iderende banker utgår av statistikken fra og med desember. Den effektive forvaltningsmasse i disse banker utgjorde ikke fullt 50 mill. kr. ved årsskiftet.

59 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva.. Kassebeholdning. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt. a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker. Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer.... _ 5. Pantobligasjoner i faste eiendomer 6. Beholdning av veksler Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån på kassekreditt Faste eiendommer og inventar 0. Omkostningskonto. Andre debetposter Feb banker 000 kr. Okt banker 000 kr Ved utgangen av: Nov. Des banker banker 000 kr kr Jan. Feb banker banker 000 kr. 000 ki : Forvaltningskapital Passiva.. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) Innskudd i alt ; 5 a. Innskudd på folio I b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på opsigelse '. I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank - 0 o b. Private aktiebanker , C. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker _ Andre kreditorer i løpende mellemregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter. _ Sparebankenes beliggenhet , Forvaltningskapital Innskudd i de storre sparebanker. Antall Feb. banker 96 7 banker Innskudd ved utgangen av: Nov. Des banker banker Okt banker Jan banker Feb banker 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Oslo De andre østlandsbyer østlandsbygdene Oplandet Byer » : Bygder Sørlandet Byer : Bygder Vestlandet : Byer ». Bygder Trøndelagen : Byer : Bygder Nord-Norge Byer » Bygder I alt: Byer ; Bygder Alle banker Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 8 pct. av alle sparebankers forvaltningskapital.

60 57 Nr. og 4. Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Gj ennemsnitt ct,%' 74 St, ' <4 *. ct '' --, g - =i, -D tb < 4 PL 4,),, 0 Z 0 I I getabilske )vnetsmider limalske wnetsmidler irstoffer og jeiclning rensel og oljer Th og metaler 5 0 6* ursten, cesent og glass !evarer, !emasse, celdose og papir kstilvarer uder, skinn, aer, skotoi jemiske og elm. varer eneralindeks ,rdbruksvaer: egetabilske aimalske I alt I I I I I "jrstoffer og ;jcidning olonialvarer tdustrivarer: kvarer og kalvfabrikata elfabrikata I I I alt Lnforselsrarer.,, 6 menlandske rarer rh cl) P,,q -D ;:. 4 4', I 4 hzi ra <

61 Leveomkostninger og detaljpriser for februar og mars 97. Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 5. februar og 5. mars gir som resultat at hovedindekstallet går op point fra januar til februar, til 59 og point fra februar til mars, til 6. Indekstallet for matvarer er 48 for januar, 50 for februar og 5 for mars. Stigningen fra januar til februar skyldes prisstigning på margarin, smør, poteter, grønnsaker, sauekjøtt og sukker ; stigningen fra februar til mars skyldes prisstigning på egg, kjøtt, poteter, grønnsaker og enkelte f iskesorter. Indekstallet for kull, koks, ved og petroleum er 6 for februar og og 65 for mars mot 6 for januar. Gass og elektrisitet er uforandret fra september 96. Beklædningsposten er steget 5 point i det siste kvartalet og posten «Andre utgifter» point. Husleien er steget point fra september. Tabell. Beregnede drlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudgett på vel 000 kr. i 94. Varesort Indekstall Juli Mars Des. Jan. Febr. Mars (juli 94 =00) Kr. II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel: ) Kull, koks, ved og petroleum ) Gass og elektrisitet IV. Beklædning..58 V. Husleie VI. Andre utgifter a 59. b. Hovedsum a b J 80. Kr. Kr. I. Matvarer: Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, smør, ost, egg Mel, gryn, poteter o.l Brod Kolonialvarer Matvarer ellers Tilsammen I Kr a 50.9a 56.7 b 40.9b a 9.9 a a 0.8 b.9 b b a 4.7 b 6.7 Kr a b 4.97 a b a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent. Kr. Mars Des. Jan. Febr. Mars a 0 b a 0 b 9 a 57 a 59 a 60 b 54 b 57 b a 6 b ( a 05 b 95 a 6 b6

62 59 Nr. og 4. Tabell. Priser i met' wig i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra mars 96 til mars 97, sammenlignet med juli 94. Varesort Mengde-.Tuli enhet 94 Mars 96 Sept. 96 Okt. 96 Nov. 96 Desbr. 96 Jan. 97 Febr. 97 Mars 97 Stigning fra juli 94 til mars 97 A. Matvarer. ksekjøtt, ferskt, mellemstek» høirygg» bibringe ;auekjøtt, ferskt, forpart.» stek. salt, norsk, forpari lår..» islandsk, forpart» lår.. alvekjott,ferskt,gjøkalv,bryst ---- stek spekalv, forpart bakpart valkjøtt..... jøttdeig, almindelig arbonadedeig.. iddagspølser, ferske. rate Skinkestek. _ Flesk, ferskt, norsk, sideflesk saltet, amerik. karbonadeflesk Torsk, nyslaktet.. - rsløiet, uten hode -- saltet..... Hyse (kolje), fersk, nyslaktet -- røket Sei, nyslaktet _.. sløiet uten hode Kveite, stor, opskåret.. Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild). Spekesild, norsk, 0/ stk. pr. kg. Klippfisk, Møre.. Sørlandet Uer, saltet _. Fiskeboller, prima Kg. Ore Ore Ore Ore I Ore 4 4 I I , I I Ore Ore Ore I Ore I Pct i Kea, nysilt _. Liter skummet Fløte, alm. rå Kremfløte i Kondensert melk, usukret i/i boks i Smell., meierismør Kg fjellsmør Margarin, animalsk, beste billigste vegetabilsk, beste Ost, norsk sveitser, imit gauda F , _ i geitemysost B. G nøkkelost H. 0. _ kumysost pultost i r Beregnet pris.

63 I Tabell (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av.rikets byer fra mars 96 til mars 97, sammenlignet med juli 94. Varesort Stignin Mengde- Jul' Mars Sept. Okt. Nov. Desbr. Jan. Febr. Mars Juilria9. enhet til mars 97 I Ore Ore I Ore I Ore Ore Ore I Ore Ore Pct. Egg, norske, friske.... Kg Hvetemel, finsiktet, norsk formaling Rugmel, blandet siktemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. lign Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff.i Kneipbrød Grovbrød...,, Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima Risengryn, prima Semulegryn (av hvete). _ Makaroni pr. pk. ii /4 kg.. 4 kg Poteter. kg Hodekål. Kg Gulerøtter. - i Bonner, brune....., - i Erter, gule (Magdeburg) Appelsiner (Valencia) Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 80/85 stkr Rosiner (Valencia selected)i Torrede epler, amerikanske Kaffe, Rio, alm., brent., Santos superior Salvador Java, Bali Farin Raffinade Chokolade, alm., norsk, kokenr Kakao, norsk (pr. pk. ii, : kg.) Te (Ceylon) _...,, - i Sirup, prima, engelski Salt, kjøkkensalt B. Lys og brensel. Petroleum, Water white. 5-liter Standard white Kull, husholdnings- 00 kg Koks, nr. Hl , i Granved, hei, 60 cm. lang. Mf hugget Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget i Beregnet pris.

64 6 Nr. og 4. Tabell (forts.). Priser i smetsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra september 95 til mars 97, sammenlignet med juli 94. Varesort Mengde- Juli enhet 94 Sept. Des Mars 96 Juni Sept. Des Mars 97 Stigning fra juli 94 til mars 97 C. Beklædningsartikler og skotoi. Ore I Ore I Ore I Ore Ore I Ore I Ore I Ore Pet.,lått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr. [elullent ensfarvet kjoletoi, 90 cm. bredt, vekt ca. 0 gr.... Ielullent norsk kåpetoi, monstret, 40 cm. bredt, vekt ca. 600 gr. leket lerret, norsk, ca. 40 cm. bredt, vekt ca. 40 gr Jbleket lerret, norsk, 40 cm. bredt, vekt ca. 40 gr norsk, mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 00 gr.. Itout, 70 cm bred, vekt ca. 00 gr. fåndklædreil, norsk hellin, 55 cm. bred, vekt ca. 80 gr. )obbelt ullteppe, alm. mellemkvalitet, monstret, vekt ca..4 kg. Illgarn, 4-tråders )ress (konfeksjon) av blått kamgarn, ca. 550 gr.s vare, Utstyr B... )ress (konfeksjon) av norsk slitestoff «Jadar», Utstyr C rinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, Utstyr C Ierreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) I Ierrevindjakke (av norsk vindtoi), )verall, dobbelt, søm xxx ixbeidsskjorte (blåskjorte)... lansjettskjorte, kulort, ustivei, med snipper Ierretroie, trikotasje av ull Ierrebenklær,»». I erretroie,» makko Ierrebenklær,».. )ametroier, trikotasje av makko, str. uten erme )amebenklær, med ribb, trikotasje av makko, str. D. Mstromper, lange, maskinstrikkede, norske, av 4-tråders garn. Lim. blot herrehatt (hårhatt) Ierresokker av ull, norske Ierrefettlærstovler, plugget.,. oxcalfsko, sorte, alm. snore, herre nr.4 dame 9 Ierrekalosjer, alm. sorte, norske. )amekalosjer,» Ialvsåling og flikking av herrestøvler damestøvler M » » » Stk Kg Stk » Par » » » j j » Stk Par » » » »

65 97. 6 Tabell (forts) i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra september 95 til mars 97, sammenlignet med juli 94. Varesort Juli Sept. Des. Mars Juni Sept. Des. Mars Stigni fra juli 9 til mars 97 D. Diverse. Ore Ore I Ore I Ore I Ore I Ore Ore I Ore Pct. Mengdeenhet Enkel furutres kommode, 4 skuff., umalt Stk »- malt furutres seng, umalt malt Pinnestol, lakkert nr. 0.. _ Firkantet spisebord av furu, lm. umalt, uten los plate f 54J Firkantet spisebord av ek, reite ben, m. X m., bonet med losplater» õ7 f Kassedivan, prima kvalitet, enkelt.» »--- dobbelt.» Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buete fotstykker, ca. 80 cm. bred og 90 cm. lang Norsk aluminium kasserolle med rarer, Norsk aluminium kaffekjel h Galvanisert opvaskbalje, 6-toms »-- Witte, -toms Aluminiumspann, Inoksydert gryte, 8 cm. i diameter »-- stekepanne,» Galvanisert koksboks nr Bordkniver, engelske, med rustfrit.. Dusin. blad og 75 hvitt celluloid 805 skaft Spiseskjeer, glatt alpakka Alm. glatte, hvite stentoitallerkener, flate, ca. cm. i diameter Alm. glatte ølglass uten stett, dl Stk. Vrimaskiner, 68 Empire Sink vaskebrett nr Øks, Mustad nr Elektriske lamper, 5 watt, klar pone Gronnsape Kg Luna såpe w Vaskepulver, Persil. Pk Lilleborgs badetabletter Kg Soda Lut Liter Almindelig karbad Hårklipping, herre » dame Barbering Landsol (detaljpris i alm. utsalg) fl Pilsnerøl Bokkol

66 6 Nr. og 4. Meieridriften i februar måned 97. K g. I forhold til februar Innveiet 8 melkemengde4 0. Tilbakelevert skummet melk myse Produsert smør Gjennemsnittspris pr. kg. smør kr Produksj on, lager og salg av ost og mysost: Ostsorter I alt Ystet PA lager Gjen- I forhold til nem- snitts- I alt 94- pris 96 pr. kg. 96 I forhold til februar Av den saml. prod. Kg. Pct. Pct. Pct. Kg. Pct. Pct. Kr. Sveitserost Edamerost Gaudaost. Nokkelost.. Gammelost Pultost Andre ostsorter. Kasein helfet halvfet. helfet.. halvfet. kvartfet mager , ekte Geitmysost blandet Fløtemysost{ helfet halvfet Mysost I for salg. Prim I» opkoking Beregnet for de samme meierier og ysterier i februar 96 og 97. Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av milneden. Opgaven omfatter 6 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottagelsesstasjoner er tatt med i vedkommende centralmeieris rapport.) De i februar 97 innkomne meldinger om utsiktene for melkeproduksjonen i mars og april 97 i forhold til de samme måneder i 96 gr ut på betydelig nedgang i Aust-Agder, litt nedgang i Ostfold, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane, uforandret eller svak stigning i Akershus, Rogaland, Nordland og Troms, betydelig til sterk stigning i Oplandene, Buskerud, Møre og Romsdal, Trøndelagen og Finnmark. For hele landet under ett svak stigning.

67 I I Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 4. kvartal 96. I nedenstående tabell er under A fort op nettotilveksten av beboelses- I eilig het er for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra. januar 9, og under C for de kommuner som først er tatt med fra. januar 99. Alle byer er nu med i boligstatistikken. Forsavidt angår nettotilveksten av r u m henvises til konjunkturtabellen rubrikk 8. (alle t. 4) O 74 ị.w A. 6 byer og herred over innb. efter folketellingen 90). 4,- fg) 8 t., PA Herav, :. fil F '') 4 'S cs ta. i 4 rd ti ;4' FS P. Ez -.`å..ii d E- 4 ', = A 0.;0. '.4 ''' -4 B. 0 byer ( innb.) og stone landk. med bymessig Ymessig bebyggelse.,ig P4 Herav : ci i Pi 5 r'j 4. ri) I c byer under 000 innb. 9, i , ' , , kv » * »» »» kv : »» »» »» kv » * »» »» kv »» * * *» kv »» *» »» kv *» »» )) >> kv »» »» »» Osloopgavene for 9 (.,. og. kv.) er rettet.

68 GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI. OSLO