UTGITT AV DET STATIST1SKE CNTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD

Transkript

1 1930. Nr. 4. DIY LEISER UTGITT AV DET STATIST1SKE CNTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD L Statistiske månedsoversikter. I. Aperçus mensuels. Side. Pages. Konjunkturoversikt 173 Aperçu des conjonctures. 173 Konjunkturtabell. 175 Aperçu mensuel de la situation économique 175 Folkemengdens bevegelse. 187 Mouvement de la population., Utvandringen til oversjøiske land Emigration vers les pays transatlantiques 187 Månedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksj. fra private norske Banques privées par actions : Résumé aktiebanker 188 des données mensuelles...., Mknedsopgaver innsendt MBank og Spare Caisses d'épargne (les plus grandee): bankinspeksj. Ira stone sparebanker. 189 Résumé des données mensuelles Indice des prix degros du Bureau Cen Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks 190 tral de Statistique Leveomkostninger og detaljpriser for Cott de la vie et prix de détail pour le april mois d'avril Les Offices publics de Placement dans le Arbeidsmarkedet i 1. kv ler trimestre Télégraphes et téléphones de l'etat: Korrespondanse ved den norske Rikstele,nombre des télégrammes et des comgraf og Rikstelefon 201 munications ; recettes 201 Postvesenets inntekter 201 Recettes des postes 201 Tilvirkning av øl 201 Fabrication de la bière 201 Tilvirkning av brennevin, gjærspiritus og etyleter 201 Fabrication de l'eaudevie, etc IL Meddelelser og vesiatartiner.ii. Données diff irentes de statistique et articles sp&iaux. Lønninger og arbeidsstyrke ved statens Salaires dans quelques entreprises de con' anlegg i struction de l'etat en Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i Logements; accroissement net dans le 4. kvartal ième trimestre Evaluation des revenus et des fortunes Skatteligningen 1929, Lindets gjeld og tilgodehavender i ut Statistique financière le ler janvier 1930 landet pr. 1 januar Betalings (valeurs surtetranger, dette extérieure, balansen i etc.). Balance des payements en OSLO I KOkll!dISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Prig pr. årgang kr. 6.00, pr. hefte kr de årgang.

2 173 Nr. 4. Konjunkturoversikt. Alle de siste tall man har til bedømmelse av konjunkturen peker fortsatt nedover. Prisfallet på verdensmarkedet fortsetter således. Bureau of Labour's engrosprisindeks for mars foreligger nu og viser 90.8 mot 92.1 i februar og 93.4 i januar (gjennemsnittet i 1926 = 100). For april foreligger ennu ikke denne indeks, men i den første del av mineden viste prisene delvis en stabilere tendens. Dette kommer også til uttrykk i Irving Fisher's ukeprisindeks, som pr. 11 april viste en liten stigning fra foregående uke, nemlig fra 90.8 til Denne stillstand varte dog ikke lenge. Prisfallet fortsatte. Særlig å merke er det Amerikanske Kobberkartells nedsettelse av kobberprisen fra 18 til 14 cents, senere yderligere til cent. Dette store prisfall løsnet også prisene på andre varer. Irving Fisher's ukeprisindeks for 17 april viser på nytt fall og når 2 mai 89.7, som er nytt lavpunkt. For de fleste europeiske land har man delvis indekstall frem til april, og de peker alle nedover. Således er Board of Trade for England sunket fra 128 i mars til 125 i april og indekstallet for Tyskland fra 129 i i februar til 126 i mars. Tallet for april viser en stigning på ett point til 127, som vesentlig skyldes en liten stigning i hveteprisen. Frankrike viser en nedgang fra 563 i februar til 553 i mars (1913 = 100), Sverige fra 128 til 125 og Danmark fra 140 til 136 og videre til 135 i april. Indekstallet for Norge viser også litt nedgang, idet tallet for mars var 146 og for april 145. Prisfallet fortsetter således i alle land, om enn bevegelsen er temmelig uregelmessig for de forskjellige varer. Til å begynne 'lied var det særlig råvarene som falt i pris, men efterhvert er også fabrikkvarene trukket med i bevegelsen. Man hadde håpet at de store rentenedsettelser skulde ha stimulert virksomheten og hemmet prisfallet Men dette har ikke slått til. Der er nu kommet en ny serie diskontonedsettelser innledet av Englands Bank, som 1 mai nedsatte diskontoen til 3 pct. New York fulgte straks efter. Disse nye nedsettelser må opfattes som et alvorlig krisetegn. Virkningen av prisnedgangen begynner efterhvert å gjøre sig gjeldende. Som påpekt i siste oversikt er virksomheten betydelig innskrenket. Der foreligger nu produksjonsindeks for mars, som viser samme tall som for februar, 105. I Europa merkes prisfallet efterhvert sterkere. I England er arbeidsledigheten stigende. Arbeidsledighetsprocenten for mars viser således 14.0 mot 13.1 i februar. I mars ifjor var procenten Der foreligger nu også produksjonsindas for første kvartal, som viser mot i fjerde kvartal ifjor, og for første kvartal ifjor. Dette tall viser at selve produksjonen sett som helhet ikke har wed noget større innskrenket i første kvartal iår. Produksjonen var endog større enn i første kvartal ifjor. Produksjonsnedgangen er

3 174 dog kommet efterhvert og vil uten tvil vise sig meget sterkere i annet kvartal. I Tyskland kommer depresjonen tydeligere frem., Arbeidsledighetsprocenten er sunket litt i mars, nemlig til 21.7 fra 23.6, men i mars ifjor var den 16,9. Frankrike begynner man også å merke produksjonsnedgangen. Også for Norges vedkommende er Boni nevnt prisene sunket siden ifjor høst, men det er påtagelig at denne prisnedgang har vært relativt liten, når man ser på prisnivået EOM helhet. Fra september ifjor til mars iår er generalindekstallet efter Byriets engrosprisindeks falt fra 154 til 146, d. v. s. ikke fullt 6 pet På samme tid er indekstallet i Sverige falt fra 140 til 125 eller med vel 10 pet., og i Danmark fra 150 til 135 eller med akkurat 10 pet. Allerede før prisnedgangen begynte lå prisnivået her i Norge relativt bolt i sammenligning med andre land, og når nu prisnedgangen har vært mindre her, vil man forstå at prisnivået nu ligger forholdsvis ennu høiere hos oss. Kriseni har holler ikke gjort sig så merkbar i Norge som i mange andre land. Beskjeftigelsen og produksjon en holder sig vedvarende forholdsvis Efter situasjonsrapportene fra arbeidsledighetsinspektøren var overskuddet av arbeidssøkende ved alle arbeidskontorer pr. 15 april mot pr. 15 mars, Der er altså en ganske betydelig nedgang, som er minst så stor som den, sesongmessige nedgang. Til bedømmelse av virksomheten må man for øvrig vesentlig holde sig til tallene for utenrikshandelen. Innførselen er steget betydelig i mars, nemlig til 91 mill. kr. mot 78 mill kr i februar., Der pleier alltid å være betydelig stigning i denne måned,, men stigningen er større enn den vanlige sesongstigning. Der er stigning for en rekke varer, både forbruksvarer og produksjons fornødenheter. Innførselen er også, større enn i mars ifjor, da den utgjorde. 86 mill. kr. Utforselen pleier å stige meget sterkt i mars. Der er også en stigning jar, nemlig til 63.7 mill kr., fra 58,1 mill kr i februar. Denne stigning er inindre enn den :vanlige sesongstigning, men tallet for februar lå ogsa relativt høit, og utførseisesverdien er litt større enn i. mars ifjor, da den utgjorde 61.9 mill. kr. Der er utført mere kalksalpeter, metaller, hermetikk og malmer. Av norgesalpeter er der' således utført et meget større kvantum enn, mars ifjor, likesom man har en stor utførsel av sink. For de fleste andre viktigere varer.er utforselsverdien mindre enn ifjor. Denne nedgang skyldes delvis prisfallet,, men der, er også delvis,nedgang,,i, de eksporterte mengder.. Det gieider bl a, papirindustriens, produkter, tran, herdet fett c4 ferrolegerin.wq. pellulose,og tremasse har man, ogs, direkte opgave' over produksjionen.,,,mark måned.,, som "wiser' ny 'rekord med tonn torr beregnet, (papirmasse til egen papirfabrikk ikke mot 54 1_01 tonn a februar 39,211.,tonn i mars,ifjor, For elkihsfarten er konjunkturene _ fortsait darlige., her har,dog kunnet eette i._fart nogen.av de oplagte, skib, hvorved oplegget er gått ned til tonn 'd. w. pr. 1 mai mot 'tonn pr. 1 'april.

4 4. Norges Banks diskonto (datoen for forandri n gen). 271/ V2 pct. 1/ pct. 2/ pct. 27/ V, pct. 26/ pct. "hi V2 pct. 97/ pct. 21/ /2 pct. Mined. Mined. Januar. Februar. Mars. April. Mai. Juni. Juli. August Sept... Oktober. Nov.. Des.. 2.Seddelomløp gjennemsnitt pr. måned i mill. kr. Normal sesongbevegelse Pet Norges Bank. 3. Utlån og diskontering i gjennemsnitt pr. måned i mill. kr. Normal sesongbevegelse. 1 Pet. 4. Folioinnskudd i gj.snitt pr. måned i mill. kr ± e F ± ± F 2, Utlån og diskontering. Mill. kr. I. Statistiske månedsoversikter. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page Amre private aktiebanker. 6. Innskudd. 2 Mill. kr. 7. Rediskonteringer (innenlands). Mill. kr. 174 storre sparebanker. 8. Utlån og diskontering. Mill. kr Januar Februar Mars. April Mai. Juni. Juli.. August September Oktober. November Desember I Mined, 174 storre sparebanker. 9. Innskudd. Mill. kr. 10. Omsetningen på Oslo Bors av : Aktier. Obligasjoner kr kr. 11. Kurs på obligasjoner. (Gj.snitt av statsoblig I og Il, 1918 og hypotekb.obl. 1915/16/17.) ; Arsgj.sn. pr. in Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ' ' , I Forholdet mellem hver mined og den foregående.1 Diverse kreditorer ikke medregnet.

5 Måned. 12. Aktieindeks (pari = 100). 13. Antall Alle noterte konkurser Industriaktier. 1 ' aktier Konjunktur Antall 14. akkordforhandlinger ) Årsgj.snitt pr. mined Januar ' Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember P aritet. 15. Valutakurser notert på Oslo Bors i gjennemsnitt pr. mined. London. 1 4 = kr. Hamburg. 100 Rmk.= kr. Paris. 100 frcs. = kr. New York. 1 dollar = kr. Mined Arsgi.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Valutakurser notert på Oslo Mars i gjennemsnitt pr. mined. Paritet. Stockholm. 100 kr. = 100 kr. Kjobenhavn. 100 kr. = 100 kr. Madrid. 100 pesetas = 72 kr. Rom. 100 lire kr. Mined. Årsgj.snitt Januar. Februar Mars. April. Mai Juni Juli., August.. September Oktober. November Desember $ , I Sammenlignbare tall i desember 1929 og jan er henholdsvis 78.5 og Sammenlignbare tall i desember 1929 og januar 1930 er henholdsvis 89.3 og 88.4.

6 177 Nr. 4. tabell. 16. Omsetning av verdipapirer med utlandet.' Måned. Kjøp. Salg. Mill. kr. Mill. kr. Årsgj.s pr. md. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Måned. Årsgj.s. pr. md. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Måned. Årsgj.s. pr. md. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des , Samlet innførsel kr. 23. Innførsel av petroleum og bensin tonn Samlet utforsel kr Indeks før utenrikshandelens kvantitat. forandringer. 2 Tilsvarende kv I nnførsel. Utførsel f J j j Innførsel av 25. Innførsel av jernplater. stangjern tonn. '28359 ' Innforselsoverskudd kr Utførsel av klippfisk og tørrfisk tonn tonn. 18. Innførselstoll kr innførsel av stenkull, cinders og koks tonn Utførsel av fersk og saltet sild tonn f 1929.f d ! Efter opgave fra større banker, meglere etc. 2 Reviderte tall. 3 Utregnet på grunnlag av de samlede årstall iflg handelsstatistikken, som avviker litt fra summen qv de enkelte månedstall s

7 , Mined. 28. Utførsel av trelast m Utførsel av tremasse og cellulose tonn torr beregn Årsgj.sn. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septbr Oktober Novbr. ; Desbr. ; Mined. 33. Innvelet melkemengde. 2 Mill. kg Utførsel av papir, kartong og papp. 000 tonn Godstrafikken ved Statsbanene (ekskl. Ofotb.) Årsgj.sn pr md Januar Pebruar ' Mars April Mai Juni Juli August Septbr Oktober Novbr Desbr Måned. Arsgj.sn.pr.md Januar. Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli. August.. September Oktober. November Desember. 31. Produksjonen for salg av tremasse og cellulose. 1 Tonn tørr beregn } / } Konjunktur 32. Produksjonen av papir og papp. Tonn ; 93 9,55, ' Skibsfarten på utlandet. Antall op. Tr.portert gods. Skib kommet Skib gått med lastede vogner v. bredsp. med last. last tonn. baner nettotonn nettotonn Oplagte norske skib Fraktindeks. Chamber of shipping of U. K. Antall, 1000 tonn d.w. Frakter. Time Charter Economist. 1928j = = For tremassen er produksjonsopgaven ikke fullstendig. 2 Tallene omfatter melkemengden ved 150 meierier og ysterier som er i drift hele året. De representerer ca. 70 pct. av den innveiede melkemengde ved samtlige meierier og ysterier. 3 Innbefatter farten på Narvik, som vesentlig omfatter svensk jernmalm. 4 Kvartalsopgavene gjelder pr. iste i efterfølgende måned. Månedstallet for 1930 gjelder pr. iste i måneden.

8 1 79 Nr. 4. ;tabell. Måned. 1 lirsgj.snitt. Januar... Februar.. Mars.... April... Mai.. Juni.... Juli.... August... September. Oktober.. November. Desember.. Måned. Irsgj.snitt. ' Januar... Februar.. Mars... April... Mai.... Juni.... Juli.... August... September. Oktober.. November. Desember. 1 I 38. Arbeidsledigheten. I. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer. Antall arbeidsledige ved månedens utgang i pct. av medlemstallet. 10 fag. Jern og metallarbeidere Bygningsarbeidere. Skotoiarbeidere ' o I 13.3 I o De offentlige arbeidskontorer ' :7 a. Månedsrapporter. Ib Situasj.rapporter. 3 Arbeidssokende pr. 100 ledige plasser. Menn. Overskudd av arb. søkende menn og Samtlige kontorer Samtlige kontorer. De 4 største kon kvinner (nødsarb. og fag. Industri. torer. Alle fag. iberegnet) Indekstall for leveonzkostningene. Juli 1914 = 100. Norge.' Statistiske Centralbyrå Mined. Arsgi.snitt. Januar.. Februar.. Mars... April... Mai.... Juni.... Juli.... August.. September. Oktober.. November. Desember. Med skatt. Totalindeks. Uten skatt. Matvareindeks Konflikt i de grafiske fag og bygningsfagene fra slutten av mai til henholdsvis begynnelsen og slutten av jun. 2 Dessuten blev der arbeidet pa, innskrenket tid ved en rekke bedrifter. 3 Pr. 15de hver maned

9 Mined. Sverige. 1 Socialstyrelsen Årsgi.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Mined Årsgi.snitt Januar Februar Mars. April. Mai.. Juni.. Juli. August. September Oktober. November Desember Mined. Årsgj.snitt. Januar Februar Mars. April. Mai 3uni Juli.. August. September Oktober. November Desember England.5 Ministry of Labour. 39. Indekstall for leveomkostninger forts.). Danmark.4 Stat. Departement. Total Matvareindeks.2indeks.3 Totalindeks Total Matvareindeks. indeks J Konjunktur. Finnland.' Stat. Centralbyritn. Matvareindeks. Totalind eks Frankrike (Paris). Statistique Générale. Matvareindeks ' Tyskland.' Statistisches Reichsamt. Matvareindeks. Totalindeks I De Forenede Stater. 6 Bureau of Labor Total Matvare Total Matvareindeks. indeks. indeks.7 indeks I I Basis : juli 1914, undtatt for: Finnland : 1. halvår 1914, Tyskland : , Frankrike totalindeksen : 1. halvår 1914, De Forenede Stater matvareindeksen : Gj.snitt pr. måned. Inklusive skatter. 3 Inklusive lys og brensel. 4 Indeksen angir nivået i begynnelsen av månedene januar, april, juli og oktober. 5 Pr iste i efterfølgende mined. 4/ Pr. 15de i hver mined. 7 Ny serie. National Industrial Conference Board.

10 181 Nr. 4. tabell. 40. Indekstall for engrospriser. Mined. Det Statistiske Centralbyrå. 1 Norge. økonomisk Revue. s Sverige. Kommerskollegiet.3 Danmark. Statistiske Dept.ment. 3 Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septbr Oktbr Novbr Desbr Mined Års&j.snitt. 102 Januar. 102 Februar. 102 Mars April. 103 Mai Juni. 103 Juli August. 103 September. 101 Oktober. 101 November. 101 Desember. 101 Måned. Årsgi.snitt Januar Februar.. Mars. April. Mai.. Juni... Juli.. August September. Oktober.. November. Desember Finnland. England Tyskland. Statistiska Centralbyrån. 8 Board of Trade. 3 Economist. Statistisch. Reichsamt. 3, 3' Frankrike. De Forenede Stater. Statistique Générale Bureau of Labor Statistics. 3 (Ny indeks.) s Bradstreet's Sverige. a. Riksbankens seddelomlop. 2 (Mill, kr.) Basis : Økonomisk Revue desember 1913juni 1914 = 100, Dansk Finanstidende januar 1912 januar 1914 = 100, Finnland, Statistiska Centralbyrån, samt U. S. A., Bureau of Labors indeks, gjennemsnittet av 1926 = 100, de øvrige året Pr. 15de i hver mined. 2 Ultimo hver mined. 3 Gjennemsnitt pr. mined. 4 Pr. iste I efterfølgende mined. 6 Ny utregning.

11 I Konjunktur Måned. ivat bankenes utlån.l., 2 (Mill. kr.) C. Aktieindeks, ( Riksbankens.) d. Arbeidsledighetsprocent. 41. Sverige. e. Produksjonsindeks. p å statens f. Transp.gods (Sv. Finanstidningenlandsmalm). jernbaner (ekskl. Lapp 1923/24=100.) tonn.. Innførsel (Mill. kr.) i irsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai } Juni Juli August i September ) Oktober November Desember H Sverige. 42. Danmark. i. Utforsel av a. National ceilul., tre b. Privat c.aktie Wined.. Utforsel. masse, PaPP og papir tonn d. Arbeidsledighets proce.nt. bankens seddelomløp. ' bankenes utlån.', 2 indeks., (Juli 1914 (Mill. kr.) tørr beregn. (Mill. kr.) (Mill. kr.) =_ 100.) 1929., 1930., , krsgj.s. pr. md Januar Februar Mars kpril Mai Juni Juli August September Oktober November.. Desember.. Måned I e. Innførsel Danmar k. f. Utførsel av innenlandske varer. g. Utforsel av flesk h. Utførsel av smør Finnland. a. Finlands Banks seddelornløp.1 b. Privatbankenes utlan.1, 2 1 (Mill. kr.) (Mill. (1 000 tonn.) (1 000 tonn.) (Mill. F. mk.) (Mill. F. mk.`, kr.) , , I Årsgj.s. pr. md Januar Februar Mars april Mai Juni Tull August September Oktober November Desember Ved utgangen av hver måned. 2 Inkl. rediskonteringer. mars er Foreløbig 5 Utførte fremmede varer trukket fra. Det jevnføre tall med

12 , Ni. 4. tabell. Maned. Arsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober... November Desember C. Aktieindeks. d. Godstransport på statens jernb. (1000 tonn.) 43. Finnland. e. Innførsel. (Mill. F. mk.) f. Utførsel. (Mill. F. mk.) g. Utforsel av trelast (skåret). (1 000 std.) h. Utførsel av cellul., tremasse, papp og papir. (1000 tonn.) j i Tyskland " I Maned. ftrsgj.s. pr. na. Januar Februar Mars April.. Mai Juni Juli August September. Oktober.... November Desember.. Måned. a. Pengemengde.' b. Kreditt til næringslivet. 1 1 I alt. (Mill. RM.) Herav : Riksbanksedler. (Mill. RM.) Seddelbankenes nil:in.' (Mill. RM.) 9 storbankers utlå'.n.3 (Mill. RM.) I e. Arbeidsledighetsprocent. Arsgj.s. pr. md 13.3 Januar 19.4 Februar 22.3 Mars April... Mai Juni Juli August September. Oktober... November Desember f. Produksjonsindeks. (1928 = no.) C.Dagslansrente. (Pct.) d. Aktieindeks (1924/26. no) Tyskland. 45. England. g. Lastede jernbane h. Innførse1. 5 vogner. (1 000 stkr.) (Mill. RM.) i. Utforse1. 5 (Mill. RM.) a. Seddelmengde 6 i omløp. (Mill. L.) ' Ved utgangen av måneden. 2 Veksel og lombardlån. 3 Veksler og debitorer i løpende regning, 4 Må'nedsgjennemsnitt. Ekskl ubearbeidet gull og sølv, gull og sølvmynt og reparasjonsleveranser. 6 Ultimo måneden. Sedler i omløp utstedt av Bank of England og staten. Fra november 1928 er statssedlene overtatt av Bank of England. Foreløbig

13 Konjunktur 45. England. Mined. b. 9 clearingbankers utlån. (Mill. L.) C. Dagslånsrente. 20 indu (Pct.) strielle. d. Aktieindeks (1913 =100). 2 8 spekulat ive. e. Arbeidsledighetsprocent. 3 f. Produksjonsindeks. (1924 = Årsgjesnitt. 237 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli i August September Oktober November Desember Måned. g. Godstransport på jernbaner (ekskl. brensel og mineraler) (i tonn) h. Innforse1. 4 (Mill. L.) I o o * England. 46. Frankrike.. Utførsel av innenlandske varer. (Mill. L.) j. Gullbeveg. til (+) og fra (;) Bank of England. (Mill. L.) Arsgj s. pr. m Januar H Februar Mars April F 4.7 Mai F 2.3 F 5.0 Juni F Juli August. September Oktober... November Desember F ±5.1 F I ± Mined. Arsgj.s. pr. md Januar Februar Mars... April. Mai Juni.. Juli August. September Oktober November. Desember.. b. Aktieindeks. 6 (1913 = 100.) c. Arb.sledige som mottar understøttelse , Frankrike. d. Produksjonsindeks. 6 (1928 = 100.) e. Lastede jernb.vogner. Gj.snittlig antall (i 1 000) daglig f. Innførsel. (Mill. frc.) a. Banque de France's seddelomløp. 5 (Milliard. frc.) 110.t g. Utforsel. (Mill. frc.) Gj.snitt for uken medio måneden. 2 Medio måneden. Tallene angir arbeidsløsheten blandt forsikrede arbeidere. Statistikken over arbeidsløse fagforeningsmedlemmer, som tidligere blev gitt, er ophørt fra utgangen av Utforte fremmede varer fratrukket. 5 MånedsKjennemsnitt. 6 Revidert beregning. 7 Ekskl. ElsassLothringen.

14 185 Nr. 3. tabell_ Måned Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November 'Desember Måned. Arsgj.s. pr. in.januar..... tfebruar. Mars April.. Mai... Juni Juli August September.. Oktober. November... Desember , De Forenede Stater. a. Pengemengde i omløp.' b. Lin I c. Kreditt til Herav: til børsmeg I alt. Federal nærings Reservesedler. (Mill. $.) lere. 1 (Mill. $.) livet.',2 (Mill. $.) (Mill. $.) g, Industriell produksjonsindeks. 5 ( = 100) h. Lastede jernbanevogner. Indeks 5 (192325, 100.) De Forenede Stater. i. Ståltrustens ordrereserve.' (1 000 tonn.) d. Rente for (Call loans» 3 (pct.) j. Innførsel. (Mill. $.) e. Aktie I f. Indeks indeks.' for be (337 indu skjeftigelstrielle sen i indupapirer, strien = 100.) ( ) k. Utførsel. (Mill. $.) Gullinnførselsoverskudd. (Mill. $.) I Ultimo måneden. 2 Ca. 630 rapporterende banker. 3 Ved fornyelse. Gj.snitt for måneden. Ny serie. Gj.snitt for må' neden. 5 Korrigert for sesongsvingninger. Ny beregning. Sverige. Ekonomisk Översikt. Komraersiella Meddelanden. S)ciala Meddelanden. Svensk Finanstidning. Danmark. Statistiske Efterretninger, Vareomsætningen. Finnland. Bank of Finland. Monthly Bulletin. Kilder. Bulletin mensuel de statistique. Société des Nations. Tyskland. Wirtschaft und Statistik. Vierteljahrshefte zur Konjunkturforschung. England. Board of Trade. London & Cambridge Economic Service. Monthly Bulletin. Labour Gazette. Frankrike. Bulletin de la Statistique générale de la France. De Forenede Stater. Bradstreet. Federal Reserve Bulletin.

15 Aperçu mensuel de la situation économique. (Traduction franca 1. Taux d'escompte de la Banque de Norvège. 2. Circulation des billets de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 3. Avances et portefeuille de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 4. Dépôts A vue de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 5. Avances et portefeuille de 83 banques privées les plus grandes à la fin de chaque mois. 6. Dépôts des banques privées h la fin de chaque mois. 7. Réescomptes des banques privées h la fin de chaque mois. 8. Avances et portef. de 162 caisses d'épargne les plus grandes h la fin de chaque mois. 9. Dépôts de 162 caisses d'épargne A la fin de chaque mois. 10. Opérations de valeurs A la Bourse d'oslo. 11. Cours des obligations. 12. Nombresindices des actions. Actions industrielles. Toutes les actions cotées A la bourse d'oslo. 13 Nombre des faillites. 14. Nombre des concordats préventifs. 15. Moyenne des cours de change cotés A la Bourse d'oslo. 16. Volume des transactions de valeurs entre la Norvège et l'etranger. Achats. 'Ventes. 17. Nombresindices de volume du commerce. 18. Recettes de la douane. 19. Valeur d'importation totale. 20. Valeur d'export. 21. Excédant de l'importation. 22. Importation de houille et coke. 23. Importation de pétrole et benzine. 24. Importation des tôles de fer. 25. Importation de fer en barres. 26. Exportation de morue séchée et salée. 27. Exportation de harengs frais et salés. 28. Exportation de bois. 29. Exportation de pâte de bois et de cellul.(calculé A sec ; la pâte hum. réduite A la moitié). 30. Exportation de papier et carton. 31. Production en vente de pâte de bois et de cellulose (calculé A sec). 32. Production de papier et de carton. 33. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 34. Trafic des marchandises aux chemins de fer de l'état(ofotbanen non compris), marchandises transportées, nombre des wagons A marchandises. 35. Mouvement de la navigation, navires chargés arrivés et sortis. 36. Navires désarmés norvégiens. 37. Nombresindices des frets maritimes. 38. Chômage. I. Nombre de chômeurs syndiqués A la fin de chaque mois en / 0 du nombre d'ouvriers rapporté. II. a. Demandes pour 100 places vacantes. b. Excédant de demandes. 39. Nombresindices du cout de la vie et d'alimentation. 40: Nombresindices des prix de gros. 41. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. C. Nombresindices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombresindices de la production. f. Marchandises transportées aux che mins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. ise des rubriques.) 42. Danmark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et porta. des banques privées._ C. Nombres indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de porc. h. Exportation de beurre. 43 Finlande. a. Circulation des billets de la Banque de Finlande. b. Avances et portet des banques privées. C. Nombresindices des actions. d. Marchandises transportées aux chemin de fer l'état. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de bois (scié). h. Exportations de pâte de bois et papier. 44. Allemagne. a. Monnaies en circulation : Total. Circulation des billets du Reichsbank. b. Crédits industriels et commerciaux desk banques d'émis. et des banques privées' C. Taux d'emprunt du jour. d. Nomb.indices des actions. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de la production. g. Wagons chargés de chemin de fer. h. Importation, valeur d'or. i. Exportation, valeur d'or. 45. RoyaumeUni. a. Circulation des billets de la «Bank of England» et de l'état. b. Avances et portefeuille de 9 banquesde compensation. C. Taux d'emprunt du jour. d. Nombresindices des actions. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. j. Mouvem. d'or de la «Bank of England». 46. France. a Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombresindices des actions. C. Nombre de chômeurs secouris, d. Nombresindices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation /r. 47. EtatsUnis. a. Monnaies en circulation : Total. Bil lets des «Federal Reserve Banks». b. Avances aux agents de change. C. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombresindices des actions. f. Nombresindices d'occupation dansl'industrie. g. Nombresindices de production. h. Chemin de fer, wagons chargés ; nombresindices. I. Ordres non exécutés de U. Si. Steel Corporation. j. Importation. k. Exportation. 1. Excédant de rimnortattafa dor..

16 ' T8 7 Nr. 4. Polkemengdens bevegelse i 1929, sammenholdt med tidligere år. 1 Riket. Bygder. Byer ' Iste kv o, t441, ,. 2net D Ekteskap ,.1 633i 1, 638, : 3dje, , de D 5 $ , 247O Tils. I Q Levendefødte iste kv net, dje D ,078 4de D Tils j , O , Døde.. iste kv net D dje D de D Tils } , ns teet k. v. Overskudd ,9 av fødte.. j 3dje D , de D , Tils j , Tallene for 4. kvartal er i alle år for hoie, da samtlige giftermål, fødsler og dødsfall blandt dissentere soin tilhører ordnede samfund et' regnet med her. Måneder. Januar. Februar. Mars. April. Mai. Juni. Juli, August eptember. Oktober. November. Desember. TiTlsammen Utvandringen til oversjøiske land i 1930, sammenholdt med tidligere år. Norske utvandrere , ' $ 029 Utvandrede utlendinget over norske havner. Svensker. Andre , , Tidligere utvandrede personer soffi har vært hjemme i Norge besøk ,2 269' ,46$ ' Over folgende havner : Oslo Kristiansand, Stavanger, Bergen, Nidaros, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund. 2 Vt.Varldringen over Stavanger i forste kvartal er beregnet, fordi protokollene gikk tapt 'ved branden. mars.

17 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank og Sparebank Inspeksjonen fra private norske aktiebanker. 1 Mars banker. Aktiva. 1()00 kr kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter Derav 31 u. likv. og adm mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro. mellemregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt ihendehaverobligasjoner Aktier Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og checker Forskj. debit., kassekred. m.v LJtenl. veksler og checker Løpende remburser Bankbygning eller aktier i fast eiendom samt inventar ,Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aktiekapital. 233 Rekambioveksler m. v Desember Derav likv. banker. og adm kr kr banker kr I regning med eget hovedkontor, filial 213 eller avdeling , ,Omkostninger m. v II Andre debetposter Tilsammen aktiva I kr Februar banker. Derav 26 u. likv. og adm kr Passiva. 190 Aktiekapital Fond Ansvarlig lånekapital ; Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten pi opsigelse ell. bestemt tid mellemregn. med innenlandske banker og 748 sparebanker : 344 I mellemregning med utenlandske banker 588 nostro I mellemregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer ' 25 Løpende remburser Aksepter for egen regning for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og 2 overtatt 390 fast eiendom ( I regning med eget hovedkontor, 486 filial eller avdeling Renter, diskonto m. V Andre kreditposter Tilsammen passiva Disse banker representerer 98 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. 2 De anfør balanser vedk off administrerte og likviderende banker omfatter desiderte tap til et beløp av c 400 mill. kr. Disse bankers effekti v e forvaltningskapital er således ca. 400 mill kr. mind i.enn tab viser, hvilket da også gjelder den samlede anførte forvaltningskapital. Mars Derav u. li) og ad

18 Sparebankenes beliggenhet. Oslo Øvrige astlandsbyer Østlandsbygdene Oplandet : Byer e Bygder.. Sørlandet : Byer : Bygder... Bergen Øvrige vestlandsbyer.. Vestlandsbygdene... Trondhjem Trondelagen: Byer.. Bygder. NordNorge : Byer.. 1 Bygder. I alt : Byer. : Bygder Alle banker 1 89 Nr. 4. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjonen fra større sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt... a. Norges Bank b. Private aktiebanker. C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. medl uten!. banker 4. Egne verdipapirer Pantobligasjoner i faste eiendommer. 6. Beholdning av veksler , Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis.,. 8. Utlån på kassekreditt Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter Forvaltningskapital.. Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) 2. Innskudd i alt a. Innskudd pa folio b. Innskudd pa alm. sparebankvilkar og pa op. sigelse regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker 4. I regning med utenlandske banker.. 5. Andre kreditorer i løpende mellemregning 6. Egne lån og rediskonteringer 7. Konto for renter, diskonto m. v 8. Andre kreditposter Forvaltningskapital. Mars banker kr " ' Ved utgangen av : Des. Jan.Febr. Mars banker. 174 banker. 174 banker. 174 banker kr ' ri Innskudd i de større sparebanker. Antall banker, Mars Des kr kr Innskudd ved utgangen av : Jan kr Febr Mars banker. 174 banker. 174 banker. 174 banker. 174 banker kr kr kr kr kr Õ t f A n m. Utarbeidelsen av statistikken er fra og med januar 1928 overtatt av Bank og Sparebankinspeksjonen. De sparebanker som tas med representerer ca. 81 pet. av alle spareb.s forvaltn.skapital.

19 *JairAvu '10.1Vit aapuv. Jamtuapeod syapulid.latiad Jaarn Ro amsrul3r31 'IX pnoms o smi `uums JaPnH 'X *.za.renjilotal, 'XI (:2).f 04.t 00 C) CO CD ul Ut ev ev 4 m cez c,t cq cr, G/ CD t ef et Ut Ot C) C) ao t ì c c(n r o t QD et t. CO CZ QD CO CO CO QD CO CO QD QD UM Ut QD IO Ut Ut ut Ut CO CO am.1.1 C\1 0,1 C,1 04 ri r4 ri ri ri ri r4 T. 1.4 /. 1. /.1 ri ri ri ri ri ri ri ri ri ri ri 1. v 0,1 ke 00 CM ri t CM O., CM r4 Cr, OM CM ri CD CM C\1 6.4 C) c0 cf, 0, c0 to 0 CO CO.4O cm co 4,,44 an Ul QD Ut ut Ut CD CD ut Ut ul Ut ul U1 X1 Ul et.0 et et.14..4t4 14 4'4 ri ri ri v4 ri ri ri ri ri ri ri ri ri ri v. v. ri ri ri ri r 0 es) c t es) es) cr).44 ul k41 er, c, 0 0 Cm 0 CD C) c0 C. tt'd cz CO di C'D C 0.0 tv UM 0 CO GO ko CO CO GO CO CZ CZ CO CO GO GO GO MM ln CO CO Le.0.0 u.) kn kc C4 Cg Cg Cg ri ri ri r1 ri ri ri T. ri ri ri ri ri 14 ri v. ri ri ri ri v4 ri ri r o 1.0 t i t.od 0t OD t CM te Ot e '44 Ct QD C/ c, cq,4 C C> C).4 QD Ul CM QD Ut et CO KM GO ln KM le UM Ut Ut al Ut 4t.0 et.0 et et et et ul U,,M r. Cg C4 Cg r4 ri r. ri ri ri r. r. ri r. r. ri r. rr ri ri r. ri r_ ri r, r. r. r. 4 4' TITMT cz C4 00 cn 00c.* C?) G\1 G\1 00 N. N. N. ttl krz C,/ * GN2 CO CD el CO Co CO in ez cc) C, 1Ç L e Le 1n 1C N44 c4 c4 4 4,1 4 ` N., 1, 1, 1,, 1,4 1.4 c, es) 00 cg CO Cr, 0 10 Cr, CO w. CO Cr. ri Cg Cg C 11 Cg Cg ri.4 r4 t. C) CM t et CO et Cg Cl QD.4 ef QD ef CO Cg Cr, 00 ln ko 10 CM CM CM CM Ce te t. t t t t. t U0 CO CO * CO cm cq C) œ ct. Cg Cg.44 r. r. r. r. <D 00 Cn 10.t r. CD.t al Cg Cg G, C) C) Cg.. e t. Ut CO t. t. t t. te t t. t QD CO CD CD QD CD.0.0 et ri., r. Cg Cg Cg ri r. ri ri r. r. ri ri r. ri r. r. r, r. r, r, r, r, r, r, C) cm r c% a) 10 ri Cg.1.1 Ot Cg 1g Cq co cn c, Cq 14 Cq Cg Cq Cg.4 C4 C) c cl, G 1 c:r4 cx) CD G', C), cn O., Cr, CO CA CO CO 00 CO CO CID CO CO 00 CO CO CO CO CO 00 I. Cg Cl Cg 04 v4 14 ri ri ri ri r. ri ri ri ri ri T. 1. ri v. ri ri ri ri r. ri ri ri ri r *aide:" 00 somma `assvulaii...m.renaji 0 CO CM UM le tv CM CO (;) C,1 CM CID CO CO CO C.. I, t ts. CO C ) két br) 1C3 CO CO to tf o 0 0 CM UM CA CO CO tv tv. CO CD CD CD CD CD C CO CO C. D CO CO CO CD CO CO CO CO CO CD CO CC r4 Ot C g Cg ri ri ri r. ri r. r. ri r. ri ri ri ri r. r. r4 r. r. r. r. r. r4 r. r. ri r. 0 et) c 00 t 14 t t t t 00 cs) c0 (X) cl) ct C/0 0) 00 GO CO GO CX) Cr C ) 00 CO CX C, CO CO CO 14 cr4 C5, CX) c c CT) c c CT) CX) C X ) C ) CID Cl) CD CO t t t". ri Cg Cg Cg Cg ri ri ri ri rr r. r. ri ri ri ri r. r. r. r. ri r. ri r. ri r. r. r. r. r. r. ri r. r. ssvir Wio wauraa uals.mw IA Tai motu Ro 'un *A 410 Ro Tosuaig 'AI 0 t ce).44 Coc,c, C, c, 000C CDO CD cm 'a. C),V cn cm co c) cm cm cm cm cm cm cm o, cm o, om cm oo oo oo oo OD CO 00 GO CO a) co r r. 1 C1 r4 ri ri G, r4 ri rt v4 ri o do CO Ot rt 1.0 CO CO U* 0 r. ri r. Cg.1 CO ef Ot ef Ot.t Ot te t o Ot Ut Cg t Ul ef.0 et et et ef et et et ef ef et ,44 0 c,n cn c..4 Cg al ri ri ri ri 444 ri ' ri ri ri ri ri ri 1.1 ri ri ri 14 ri ri ri y. ri 4. ri ri ri C) CD Cl t r4 00c,c1 r4 Gq Cq CD cm CD CD c) cm um um d4 Gq Cg,p QD Ut,g Cq rr :( a 00 ce) o.] C, G, Cg C4 r. Cg Cg Cg Cg Cq r. C1 C4 ci T4 cq C4 Cg Cg Cg C4 Cg Cg Cg Cg Cg Cg r. Cg Cg ri r4 ri r. r4 ri ri r. ri ri ri r. w. r4 ri ri ri r. r. ri ri r. r4 r4 r. r. ri ri r. r. ri uglp0e2 o.13b01s.iqa CD Cq Cm 00 t t C) C) CO 00 Ol Cg ev K1 ef ul Ot cm.44 cm Cg.1 CD cm c4m c) oo 64,1 om co oo co 0 C, o ce3 es).4+,u dl 444 cs0 Ln kcul c , d+ c0,*0 c Ciq a, c, c,, 4 "4 ri ri ri r. ri 14 ri ri r. v4 ri ri ri ri v4 ri ri r. ri ri v4 ri Jaiptuispunai a3isr1uquy II C) C4 Cg Ut Ot CO Ot 00 r. 00 Ut ef Ot 00 Ot.4 Ot Cg CO ev di Ot Ot Ot Ut CD t. GO Ot e. t. fd C) e. u1 4t Cl ut ef et Ut...44 U, ef.0 et et ef ev Ut Ut Ut,V ev et ev ev dl et et ev et ut ef et ri ri ri ri ri ri ri ri ri 14 ri ri ri ri ri ri ri ri ri ri r. ri ri ri iaipituslauaai 931SimlaaA *1 o 420 o?4 00 CM 10 CM CM Xe CM 0 ri.0 C. CM 00 tv. le CO.0 CO C. GO %) 44 Cg e.,0 t. a, CC) 44 CO CM t. C. kc tv 00 CO C/0 00 CO t. t CO le ke ke ).C, k0 C.0 CC> k.ct ch ct, Cg C4 T. 'T. vri ri ri ri ri ri ri ri ri ri ri v. ri ri r4 ri ri rl ;. cd CU 42) 4,ncz pcz 4.è et E cpc:z, E E os oo, g 0 "0" 0 CI) r4 tic 0 CI) Cf) 4.4;,;,; "C5'SCLJ'"'PB.,9 c c 44, LI. <4 :g <4 uo c) PIQ ;T. :g :g <4 up CD 4 A,..., c.4.0 crz.44 kr) cs) t 00 CM CD r. C4 C,1 4,1 C4 N c4 c4 C,1 Cl Cil CM CM CM CM CM CM r l ri r. r4 ri 4..4 r.4 r. r lr. r.

20 191 Nr. 4. Leveomkostninger og detaljpriser for april Resultatet av clot Statistiske Centralbyrås beregninger over 1eveomkost ningene pr. I 5 april er at hovedindekstallet går ned i point fra foregåendoe måned, med skatt fra i 7 6 til i 7 5 og uten skatt fra I 68 til i 67. Prisene på kaffe, mel, gryn, poteter, fersk flesk, en del fiskesorter og hvete loff er falt, mens prisene på de viktigste kjøttvarer og enkelte fiskesorter er steget. Prisene på kull og ved er gått litt ned De andre varer er nogen lunde uforandret. For beklædning gass, elektrisitet, husleje og andre utgifter' er der ikke hentet inn nye opgaver denne gang. abell 1. Beregnede årlige leveomkosininger for en gjennemsniltsfamilie på mann, kone og 3 barn meet omkring i 500 kroners inntekt (i 1914) efterprisene i juli 1914 og fra mars 1929 til april v a r e s o r t. Matvarer: Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, smør, ost og egg Brød Mel, gryn, poteter osv. Kaffe Sukker Matvarer ellers.. Tilsammen :. Lys og brensel: a) Kull, koks og ved. b) Petroleum... e) Gass og elektrisitet [I. Beklædning v. Husleje v. Skatter i. Andre utgifter Juli Mars Desbr Febr Mars April Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Mars Ind ekstall (juli ). Desbr Febr Mars April a a a a. 226 a. 225 a. 222 b.572.s6b.565.7ob b.217 b.215 b.215 Hovedsum oa a a2728.loa a a. 182 a. 180 a. 179 a. 177 a. 177 b2757.so b b b.2685.ei b b.180 b. 179b.177 b. 176 b.175 Sum uten skatt so ( J a. Med fagforeningskontingent.b. Uten fagforeningskontingent.

21 Tabell 2. Priser i smei salg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra sept Lii april 1930, sammenlignet med juli V aresor. Juli Sept Okt Nov Desb Jan Febr Mars April Mengdeenhet. Stigfrnal l 1914 a 1 april A. Matvarer. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Pct. Oksekjøtt, ferskt, stek.. Kg suppekjøtt Sauekjøtt, ferskt, bakpart forpart salt, norsk , islandsk. i Kalvekjøtt, gjøkalv, stek forpart spekalv Flesk, ferskt (almindelig) norsk saltet sideflesk amerikansk Torsk, nyslaktet : 8 sløiet, uten hode GO saltet i58 Sild, fersk (ikke småsild) saltet Kveite, stor, opskåret I Makrell, fersk saltet Sei, nyslaktet i sløiet, uten hode... i Hyse (kolje), røket fersk Uer, saltet Klippfisk Fiskeboller, prima... V, boks Melk, nysilt Liter skummet kondensert.... 1/ 1 boks Fløte alm. rå Liter Kremfløte Smør, meierismør.... Kg fjellsmør Margarin, animalsk, beste animalsk, billigste vegetabilsk,beste Ost, norsk sehweizer imit gouda, norsk, helfet ' ' geitost, prima kumysost nøkkelost pultost Egg, friske, norske Beregnet pris.

22 1 93 Nr. 4.,,mr mems.,,,nrweam, Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra sept til april 1930, sammenlignet med Pill Varesor t. Juli Sept Okt Nov Desbr Jan Febr Mars. April Mengdeenhet. Stigfrnahlgii 1914 til april Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Pet. s Hvetemel, amerikansk.. Kg Rugmel, norsk Byggmel, norsk, 65 pct Havremel, norsk, 65 pct Potetmel Rugbrød Hveteloff (vannloff).... i Bonner, brune i Erter, gule Byggryn, hele, prima Risengryn b 78! Havregryn, norske, pressed Poteter, norske ue. e.. 3 kg. rgaml t Hodekål Kg Kaffe, Java, Bali Salvador courant , Santos superior Rio Sukker, Raffinade Farin i Chokolade, nr. 3, norsk Sultanaplommer Tørrede epler, amerikanske Salt, kjøkkensalt Landsøl 1/i fl Baierøl Pilsenerøl Liter B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. 5liter Standard white Kull, husholdnings kg Koks, engelsk, nr Hl Gassverkskoks nr Granved, hel, 60 cm. lang Mf grovhugget _ Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget.. ' Beregnet pris.

23 Arbeidsmarkedet i iste kvartal Arbeidsledighetsinspektoratets si t u a sjons r ap p o r t er viser følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorer pr. 15de hver måned. Juli. Aug. 1928/ / Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Febr. Mars. April I disse tall er ikke tatt med nødsarbeidere. Arbeidskontorenes må ne d s r a p p or te r viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn: Over Arb.søk. Over Arb.søk. Arbeids Ledige skudd pr. 100 Arbeids Ledige skudd pr. 100 søkende. plasser. av arb. ledige søkende. plasser. av arb. ledige søkende. plasser. søkende. plasser. Jan. Febr.... Mars. Pct. nedg eller opg. (I) , Jan. febr F 3.5 ± Febr. mars i i Overskuddet av arbeidssøkende ligger i januar til mars 1930 under tallene i de tilsvarende måneder i 1929, men forskjellen har vært avtagende Fra januar til mars falt overskuddet i pct., i pct. Forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser lå i januar høiere enn tallet i 1 929, men i februar og mars 1930 betydelig lavere enn i Fra januar til mars falt forholdstallet i pct., i Grunnen til den tilsynelatende gunstigere utvikling som viser sig her er den at antallet av ledige plasser i februar og mars 1930 lå højt i forhold til Pa imidlertid antallet av arbeidssøkende i månedene januar til mars 1930 holdt sig omtrent uforandret, mens det i samme tidsrum 1929 falt 6.7 pct., må utviklingen allikevel sies å ha vært noget ugunstigere enn ifjor, om enn nivået ligger litt lavere iår. Som i de foregående oversikter vil man sammenligne nivået nu (mars maned) uttrykt ved tallene for antall arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn med tilstanden i de foregående år, særskilt for alle kontorer, Oslo og de andre kontorer.

24 195 Nr Alle j Arbeidss kontorer I Ledige pl Oslo. Arbeidss Ledige p De andre Arbeidss kontorer i Ledige pl. i f Utviklingen er fremdeles gunstigere ved kontorene utenfor Oslo enn i Oslo. Fra mars 1929 til 1930 er overskuddet av arbeidssøkende i Oslo falt 1.3 pct., ved kontorene utenfor Oslo 7.3 pct. Om årsakene til Oslos relativt ugunstige stilling henvises til oversikten for 3. kvartal 1929 i Statistiske Meddelelser nr. 10, 11 og 12 for Antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang for alle kontorer viser folgende utvikling i de viktigste erhvervsgrupper fra januar til mars 1930 og de tilsvarende måneder 1929 : Jan. Febr. Mars. Jan. Febr. Mars. 599 Jordbruk og skogdrift Industri og anlegg Derav : Metallog maskini nd Trevareindustri Grafisk industri Ind. for nærings og nydelsesmidler Beklædningsindustri Bygningsindustri Vann, vei og jernbanebygging Landtransport Sjafart Handel og forretningsforsel Ulært arbeide De arbeidssøkendes antall er sunket i månedene januar, februar og mars de fleste erhvervsgrupper i disse måneder. Antallet er steget i gruppene sjøfart og jordbruk og skogdrift. I gruppen jordbruk og skogdrift er dette det vanlige for hrstiden. Sammenligner man bevegelsen januar til mars 1930 og 1929 for de enkelte erhvervsgrupper, viser det sig at fallet var mindre sterkt i 1930 i hovedgruppen industri og anlegg og av de enkelte undergrupper metall og maskinindustri, nærings og nydelsesmiddelindustri og beklædningsindustri og i hovedgruppene landtransport og ulært arbeide. Sterkere i 1930 var fallet i gruppene trevareindustri, grafisk industri, bygningsindustri, vann, vei og jernbanebygging og handel og forretningsførsel. Stigningen i de arbeidssøkendes antall i gruppen jordbruk og skogdrift var sterkere iår enn ifjor I gruppen sjøfart var der ifjor fall i de arbeidssokendes antall i disse måneder, ilk adskillig stigning.

25 I gruppen jordbruk og skogdrift, hovedgruppen industri og anlegg og alle under denne opførte industrigrupper og gruppene landtransport og ulært arbeide ligger marstallene 1930 under de tilsvarende i Gruppene sjøfart og handel og forretningsførsel har derimot høkre tall i Antallet av ledige plasser i månedens lop viser for de store hovedgrupper følgende utvikling i disse måneder Jan. Febr. Mars. Jan. Febr. Mars. Jordbruk og skogdrift Industri og anlegg , Landtransport Sjøfart Handel og forretn.førsel Ulært arbeide Gruppen jordbruk og skogdrift viser i alle tre måneder 1930 højere tall enn i 1929, gruppen handel og forretningsførsel lavere tall, gruppene landtransport og ulært arbeide lavere tall i januar, men høiere i februar og mars, gruppen industri og anlegg under ett noget høiere tall i februar 1930, men lavere i januar og mars, og gruppen sjøfart høiere tall i januar 1930, men lavere i februar og mars. For kvinner gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser for månedene januar til mars 1930 og 1929: Overskudd Arbeidssøk. Overskudd Arbeidssøk. av arbeids pr. 100 ledige av arbeids pr. 100 ledige søkende. plasser. søkende. plasser. Januar Februar Mars Pel stigning (+) f Jan.febr. *: 11.1 : 4.7 : : 2.4 eller fall (i)i Febr. mars. 9.7 ; 17.4 ; 12.4 : 15.9 Overskuddet i mars 1930 er en tanke høiere enn i mars 1929, forholdstallet for februar er likt i begge år og i januar højest i Ellers ligger tallene i 1930 lavere enn i Utviklingen i disse måneder bedømt efter bevegelsen i overskuddet var dog gunstigere i I de viktigste erhvervsgrupper var antallet av arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang følgende :

26 197 Nr Jan. Febr. Mars. Jan. Febr. Mars. Jordbruk Hotell og kafédrift Tjenestepiker Vask og rengjøring Industri i alt Handel og forretn.førsel I industrigruppen ligger tallene for 1930 med undtagelse av i mars adskillig lavere enn foregående år. Gruppene tjenestepiker og handel og forretningsførsel viser Were tall iår. I de andre grupper er forskjellen mellem de to år forholdsvis ubetydelig. I de forskjellige deler av landet stiller antallet av arbeidssøkende menn og kvinner ved månedens utgang sig således i januar til mars 1930 og 1929 : Jan. Febr. Mars. Febr. Mars. 24 I alt a Østlandet Sørlandet 1 Vestlandet Trøndelagen NordNorge I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelagen NordNorge For m enn ligger antallet av arbeidssøkende i de enkelte måneder under foregående års tall undtagen på Vestlandet i mars og i NordNorge i februar og mars. For kvinner ligger totaltallene i 1930 Were enn i 1929 i februar og mars For landsdelene ligger tallene flere steder omtrent likt i begge år.

27 Tabell 1. Den offentlige arbeidsformidling. Februar og mars Menn. Kvinner. Landsdeler og stoatre kontorer. Februar Tils Østlandet Derav : Oslo.. Drammen.. Fredrikstad. Arbeidssøkende. Arbeidssøkende , 11 4' , 774' Ledige plasser "' CO ZIT rt:1 <1.) CO cd , Ledige plasser Skien. 32 Sørlandet : 88, Derav : Kristiansand Vestlandet Derav : Stavanger. Haugesund Bergen 21 Trondelagen Derav : Nidaros NordNorge Derav : Narvik. Kirkenes B a) crt) rcs C11) Mars Tils O Østlandet Derav : Oslo Drammen Fredrikstad Skien Sørlandet Derav 239, 19: Kristiansand Vestlandet Derav ; Stavanger Haugesund Bergen Trøndelag 260 en Derav 099 : Nidaros NordNorge / Derav : Narvik Kirkenes

28 199 Nr. 4. Tabell 2. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i februar 1930, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper. WU 0.) w 0 4 Ledige plasser.,, Arbeidssøkende. Arbeidssøkende. a) bi) rt, rcs wpi te Ledige plasser. reà w.w W r. C Immaterielt erhverv Jordbruk og skogdrift Fiskeri ! Jord, sten og cementindustri Metall og maskinindustri Skibsbyggingsindustri Betjening av kraftmaskiner til lands Trevareindustri Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn b. Murere og murarbeidere C.Andre Papir og tremasseindustri li f 4 Grafisk industri Beklædningsindustri Tekstilindustri Industri i lær, horn, hår og gummi Elektrokjemisk og annen kjemisk industri li Industri for nærings og nydelses. midler Sum 416: Industri f Handel og forretningsførsel : a. Kontorfunksjonærer b. Butikk og lagerfunksjonærer , 376 C.Arbeidere ved handel Landtransport Vanntransport : a. Dekksfolk i b. Maskinbetjening C. Andre Hotell, kafé og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a. Tjenere b. Vask og rengjøring f J 780j 188j Vann, vei og jernbanebygging Bergverksindustri 6 6 Ulært arbeide t. Barn (ukonfirmerte)

29 Tabell 3. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i In a r s 1930, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper. Arbeidssøkende. a 45 bi z' tt Ledige plasser. fe1. "C a, bid a»,:s r.? r.4 Arbeidssøkende., 'cl 6, g.. 9w V) 718 a Ledige plasser. el)....; g3b bi, 7 E cf, g.,,,,,t, gt 1. Immaterielt erhverv Jordbruk og skogdrift Fiskeri Jord, sten og cementindustri , 5. Metall og maskinindustri , ; i 6. Skibsbyggingsindustri Betjening av kraftmaskiner til lands Trevareindustri Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn , b. Murere og murarbeidere C.Andre ; 10. Papir og tremasseindustri I Grafisk industri ; 90 81Hi8 12. Beklædningsindustri Tekstilindustri Industri i lær, horn, hår og gummi Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings og nydelsesmidler Sum 416:Industri Handel og forretningsførsel. a. Kontorfunksjonærer , b. Butikk og lagerfunksjonærer C.Arbeidere ved handel Landtransport Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C. Andre Hotell, kafé og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a. Tjenere b. Vask og rengjøring Vann, vei og jernbanebygging Bergverksindustri Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) Tilsammen ! Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser) : 1 0:

30 Nr. 4. Korrespondanse og inntekt ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon i 1929 og Lntall telegr. (i 1000) til innlandet. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. kntall telefonsamtaler (i 1 000).. nntekter (i 1000 kr.) itasj. bruttoinntekt Flerav Oslo telefon Tettoinntekt. Jan. Febr. Mars April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des telegr. (i 1000) til innlandet til utlandet fra utlandet Tils kntall telefonsamtaler i 1 000) nntekter (i 1000 kr.) ;tasj. bruttoinntekt , lerav Oslo telefon gettoinntekt i I Postvesenets inntekter kvartalsvis. 1. kv. 1. kv kr kr. Portoinntekter Andre inntekter Tilsammen Leieinntekter og forskjellige inntekter kv. 3 kv. 4. kv. 1. kv kr kr kr kr Tilvirkning av ol i 1929 og 1930 ITilvirkning av brennevin, gjæri forskjellige klasser. spiritus og etyleter i 1929 og åneder. Inntil 2.50 volumpet. alkohol. Fra volumpet. alkohol. Fra volumpet. alkohol. Almindelig brennevin. Gjærspiritus. Etyleter Hl. Hl. Hl. ID. HI. Hl. Liter b. Liter h Liter A Liter b, Kg. Kg. 100 pct. 100 pet. 100 pet. 100 pet. ' Jan lar '''' Feb ruar Mars Apr il 964i Mai Jun i Juli August Sep tember Okt Dber November Des ember ,_. I alt ,

31 Nr H. Meddelelser og spesialartikler. Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i I tabell 1 vil finnes kvartalsopgavene over lønninger ved Statsbanenes, Vassdragsvesenets og Telegrafvesenets anlegg, i tabell 2 kvartalsopgavene over lønninger ved havneanleggene, i tabell 3 opgaver for budgettåret 1928/29 over lønninger ved veianleggene 1, tabell 4 gjelder den samlede arbeidstid, og tabell 5 gjelder arbeidsstyrken og samlet utbetalt lønn. I lønningsstatistikken skjelnes der mellem ordinært arbeide og nødsarbeide. Timefortjenesten beregnes på grunnlag av det samlede antall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende slags arbeidere. De tidligere opgaver, som går tilbake til 4. kvartal (2. halvår) 1920, er tatt inn i følgende nummer av Statistiske Meddelelser : 1921 nr. 12, 1922 nr. 5, 1923 nr. 2 og 8, 1924 nr. 9, 1925 nr. 6, 1926 nr. 5, 1927 nr. 5 og 6, 1928 nr. 7 og 8 og 1929 nr 7, 8 og 9. Da planen for statistikken er uforandret, kan opgavene for så vidt sammenlignes. Men det må erindres at det er forskjellige og ulike store anlegg som kommer med til forskjellige tider. Lønningene ved de forskjellige slags anlegg beveger sig gjennemgående parallelt. Timefortjenesten var således (beregnet som veiet gjennemsnitt for vedkommende anlegg) for arbeidere i ordinært arbeide kv. 4. kv. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv Kr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Vassdragsvesenet 2 : Statsbanene : Telegrafvesenet: Veivesenet 3 : Havnevesenet: 1 Akkordarbeidere Håndverkere.. Dagarbeidere. Akkordarbeidere Håndverkere. { Dagarbeidere. Dagarbeidere. Akkordarbeidere Dagarbeidere.. 4. kv Kr , `, Månedslønnede Timelønnede Lønningene ved nødsarbeide ligger selvsagt stadig lavere enn ved tilsvarende, ordinært arbeide. Forskjellen er størst ved Statsbanene og minst ved Veivesenet. Ved Statsbanene sluttet nødsarbeidet 30 juni Ovenstående sammenligning av lønningene som regel for 4. kvartal 1928 og 1929 gir et temmelig uensartet billede av lønnsbevegelsen. For Statsbanene viser opgavene gjennemgående stigning, for Vassdragsvesenet, Havnevesenet og Telegrafvesenet fall og for Veivesenet litt stigning for dagarbeiderne. Representativt utvalg. Opgavene i tab. 4 er derimot fullstendige. Fra 1 juli 1928 er Veivesenet gått over til A utarbeide opgavene helårsvis, for budgetlåret kvartal halvår hvert år til og med Site opgave gjeld, r bud gettå'ret 1928/ kvartal 1921.

32 En eammenligning av gjennemsnittslønningene for årene 1928 og 1929 (for Veivesenet for budgettårene 1927/28 og 1928/29) viser følgende bevegelse : Vassdragsvesenet : Statsbanene : Telegrafvesenet : Veivesenet: Havnevesenet t' f I Akkordarbeidere. Håndverkere Dagarbeidere.. Gjennernsnittslønninger Kr. Kr Fall (±) eller stigning (1) pct..:_ ± i 4.5 Akkordarbeidere Håndverkere Dagarbeidere d 4.1 Dagarbeidere Akkordarbeidere Dagarbeidere Månedslønnede Timelønnede i 3.2 Lønningene for akkord og dagarbeidere ved Statsbanene og månedslønnede arbeidere i Havnevesenet er steget, lønningene for dagarbeidere i Veivesenet er uforandret, og de andre lønninger er falt. Fallet er sterkest for lønningene Vassdragsvesenet, hvor det for akkordarbeidere er omkring 14 pct. og for håndverkere 9 pct. Ellers er lønnsfallet fra ca. 2 til vel 5 pct. Opgavene over arbeidstimer tabell 4 viser under ett nedgang fra, 1928 til 1929 (for Vassdragsvesenet regnet fra de 3 første kvartaler 1923 til de 3 kvartaler 1929). Ved Statsbanene var der imidlertid adskillig stigning i arbeidstimene. Ved Veivesenet var der fra 1927/28 til 1928/29 fall i timeantallet. Opgavene over arbeidsstyrke i tabell 5 viser tilsvarende stigning for Statsbanene og fall for Vassdragsvesenet. Opgavene over utbetalt arbeidslønn viser, sammenlignet med foregående år, stigning ved Statsbanene og fall ved Havnevesenet, Telegrafvesenet og Vassdragsvesenet (de 3 første kvartaler i begge år). Likeledes var beløpet falt ved Veivesenet fra budgettåret 1927/28 til budgettåret 1928/29.

33 Nr Tabell 1. Lønninger ved Statsbanenes, Vassdragsvesenets og Telegrafvesenets anlegg i 'Torges Statsbaner. tai bi0 a, l i.? 0.. Akkordarbeidere. Antall timer. Almindelige arbeidere. Højeste laveste gj.snittsfortjeneste pr. time. Total gj.sn. fortj. time. "me. bi bt, a, *4, Dagarbeidere. Antall timer. Hoieste lavéste o gj.snittsfortj. pr. time. Total gjsn. fortj. Pr. time. bi bp c., 5, '''' ' 7:d 'a',c Antall timer Håndverkere. Højeste laveste gj.snittafortl. pr. time. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. a. Ordin. arbeide. 1. kvartal b. Nodsarbeide. 1 i 1. kvartal _ !. Vassdrags og Elektrisitetsvesenet. 'lore kraftanlegg.' 1. kvartal i T e 1egrafvesenet kvartal _ Tabell 2. Lønninger ved havneanlegg i kvartal. 2. kvartal. 3. kvartal. 4. kvartal. Antall timer. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall timer. Almindelige arbeidere. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall timer. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall timer. Gj.sn fort pr. ti] Kr. Kr. Kr. Kr 1. distr.' Månedslønnede Timelønnede.. 2. distr. Månedslønnede 7 Timelønnede.. 3. distr. Månedslønnede Timelønnede distr.' Månedslønnede Timelønnede Månedslønnede ". ``istr ' 14) Timelønnede Samtlige j Månedslønnede anlegg. Timelønnede , : ] 1.( 1.] 0.i Baneavdelingens mannskap ved ombygging av Flekkefjordbanen. Ikke alm. dagarbeiderlonn for nødsari dere. 2 Her er også medregnet endel andre arbeidere. Baneavd.s mannskap kr pr. t., andre arl dere kr Nødsarbeidet sluttet 30/ Opgavene gjelder anleggsarb., transport, sag og hjelpearb. P. anleggsarbeidenes innskrenkning og forestående avslutning ophorer utarbeidelsen av statistikken. 4 ] Telegrafvesenets inspektørkretser. 5 Kun ordinært arbeide. 6 Fra Svenskegrensen til Kristiansand. 7 Kristiansand til Stat. 8 Fra Stat til Støt. 9 Fra Støt til Finnmark fylke. 10 Finnmark fylke.

34 Fylker. Hold cershus edmark pland iskerud stfold demark istagder estagder. Dgaland ordaland..,gn og Fjordane ore n.trøndelag ordtrøndelag ordland. roms innmark Tilsammen untlige statsveianlegg Tab. 3. Lønninger ved Veivesenet (40 representative anlegg fylkesvis). Budgettåret 1928/29 (2. halvår 1928, 1. halvår 1929) Antall timer. Akkord Ordinært arbeide. højeste og laveste gj.forij pr. time ved anleggene fylket. Kr I Timelønn. bi Hoieste 1) og laveste ca 7:1" Antall gj.fortj. pr. timer. time ved 'Ea anleggene o i fylket Kr Antall timer. Akkord Nodsarbeide. Højeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene fylket. Kr i Timelonn. Antall timer Højeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket o0.7š Tabell li. Antall arbeidstimer. Statsbanenes anlegg.» Vassdragsvesenet.» Havnevesenet t. t.i boot. 1 / Iste kv net 153.2»... 3dje 4de» iste» net dje» de» I iste» net dje D de k / iste net D dje 4de» iste net dje de t Telegrafvesenet. Veivesenet t Gjennemsnittslonn. 2 Bud og flisegutter er ikke tatt med. 3 Bare Nore Kraftanlegg. 4 Yngre gutter håndverkere er ikke tatt med. 5 Herefter (1928/29) opgaver for budgettåret.

35 Tabell 5. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt limn i Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av Gj.snittlig arbeids, styrke i kvartalet beregnet efter ukerapportene. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3 kv. 4. ki 1000 kr kr kr L Jernbaneanleggene. a. Ordinære anlegg. Oslo Østbanestasjon... Broanlegget Drammen. Numedalsbanen N. a. Sorlandsbauen S. b. flekkefjordbanens omb.. Vossebanens partielle omb. idaro st4onsarr.. SunnapGrongbanen NamsosGrongbanen prongsmalasen. VossEidebanen. Flimsbanen Nordlandsbanen Sum u , ) O b. Nødsarbeide. Omb. av Flekkeilbanen Samlet utbetalt arbeidslønn. VassdragsogElektrisitetsvesenet. Nore Kraftanlegg.. ca. 301 ca. 50 ca III. Veivesenet. Ordinært arbeide. Nødsarbeide.. Sum IV. Havnevesenet. Ordinært arbeide. Nødsarbeide Sum V. Telegrafvesenet ' ' ' , , Budgettåret 1928/29.

36 207 Nr. 4. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 4. kvartal I nedenstående tabeller er under A fort op nettotilveksten av beboelses., leiligheter for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1 januar 1923, og under C for c144 kommuner som først er tatt wed fra 1 januar Alle byer er nu med i boligstatistikken. Tabell 1. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 4. kvartal 1929, sammenlignet med 4. kvartal ; E 6 3 A. 26 byer og 1 herred. C) or) C) aq. rr,$ Herav:,vg B. 20 byer og 13 landkommuner. ac:1 OC) T1 o Herav : 0 4,0 cc G. 21 byer. 4. kv kv Tilveksten 4 gruppe A i 4. kvartal fordeler s g aledes (tabell 2) efter leilighetenes størrelse : Tabell 2. rum. Antall leiligheter på kjøkken og 2 rum. 3 rum. 4 rum. 5 rum. 6 rum. 7 o. fl. rum. I alt leiligheter. Herav enebo liger. Oslo Bergen, Nidaros og Stavanger 22 rniddelsstore byer Aker Tilsammen leiligheter I pct. av samtl. leiligheter Samlet antall rum (kjøkken regnet med). I pct. av samtlige rum Samlet antall rum(kjøkken ikke regn. med) I pct. av samtlige rum I I Bgruppen var i 4. kvartal 69 av leilighetene eller 33.5 pct. på 12 rum og kjøkken, 91 eller 44.2 pct. på 3 rum etc. og de øvrige 46 eller 22.3 pct. på 4 og flere rum. I Cgruppen var 6 av leilighetene på 1 3 rum etc. og 7 på 4 og flere rum.

37 Boligbyggingens utvikling i årene vil ses av følgende oversikt Tahell 3. Nettotilvekst av 1. kv. 2. ky. 3. kv. 4. kv. Tils. Gj.sn. pr. kv., Gruppe A. ' , Gruppe B Gruppe C ' Det vil herav ses at boligbyggingen nu er i rask utvikling, ialfall i Agruppen. Tabell 4 belyser utviklingen i den senere tid i de byer som man har op 'gayer fra. Tabell 4. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter a s 4 cn è )..0 (1.) s. 4...x 4,4, cl E E a i = _., Ab 4vi. LI.J,5s,.4 fa,. rn g fh'2.=c, c,1 +. c/) T3 0 0) cu to ct = P 4) to t; Zi "6.. '.,, 4) g = E ct, mj 8 0 Et1 1 I i i : Gj.sn. årlig tilvekst Nybygging, ikke medregnet avgang, for Omfatter for leiligheter tatt i bruk. Det ses av tabell 4 at Oslo, Aker, Drammen, Kristiansand, Bergen og Kristiansund i det forløpne år har hatt en nettotilvekst som er store enn gjen Demsnittstilveksten i vedkommende kommune.

38 209 Nr. '4. Den kommunale skatteligning for (inntektsåret 1928L oversikt over de samlede kommunale skatter, eiendomstakster i byene m. v. Følgende oversikt over den kommunale skatteligning er utarbeidet efter innberetninger fra ligningsnevndene. Innberetningene inneholder summariske gaver over antall skattydere, formue, antatt og skattbar inntekt, og over skatt Ore og utlignet skatt på formue og inntekt. Opgaver over eiendomsskatt er innhentet særskilt. For Ikra skattedistrikt (5r innberetning ikke kommet, hvorfor foregående års opgave er brukt. For Leikanger, Ulstein, Skodje, Vigra, Vestnes, Isskard og Hopen skattedistrikter er benyttet foreløbig opgave utarbeidet av More fylkesskattestyre. Der er heller ikke kommet innberetning om alle omligninger. De endelige ligningsresultater for 1929/30 kan derfor komme til å avvike en del fra nedenstående sammendrag. Til sammenligning anføres resultatet av skatteligningen for 1928/ 129. Da innberetning om praktisk talt alle omligninger for dette år nu er kommet, kan disse opgaver anses som endelige. Hovedsammendrag for. Byene. Bygdene. Riket. Antall skatt j (1927) ydere O(l928) Formue.. I (1927) kr (1928) Antatt inn (1927) tekt..t (1928) Skattbar inn (1927) tekt (1928) Utlignet by (1927) og herredssk. 1929_30 (1928) _ Herav: pa faste f eiend, (1927) (1928) på formue (1927) (1928) pa inntekt { (1927) (1928) Som man kunde vente efter det sterke prisfall som begynte i 1925, vista skatteligningen for 1926 og 1927 sterk nedgang. For 1928 viser skatteligningen at nedgangen i formuesansettelsene omtrent er stanset, og at den for

39 inntektens vedkommende også er betydelig mindre enn de to foregående år. Rikets samlede formue ifølge den kommunale skatteligning var i mill., i mill., i mill kr og i mill. kr. Den antatte inntekt var i de samme år henholdsvis mill., mill., mill. og o mill. kroner. Stigting eller fall i procent šv foregående års ligning er i følgende Obeli Stilit tannuti. föt Irene Skatteligning. Formue pct. Byene. Antatt inntekt pct. Bygdene. Formue pct. Antatt inntekt pct. Formue pct. Riket Antatt inntekt pct / 16 (1914) 1916/ 17 (1915) 1917/18 (1916) 19 18/ (1917) 19 19/20 (1918) 19 20/21 (1919) 19 21/22 (1920) 19 22/23 (1921) 19 23/24 (1922) 1924/ (1924) 49 26/27 (1926) 1927/28 (196) 928/ 19 29/3, ( ± ±5.6 ± o OA ±9.7 ± : o o , 8.8 ±4.4 I 1928 er for hele riket formuen gått ned med 0.3 pct. og inntekten med 4.4 pct. Nedgangen i 1927 var henholdsvis 6.8 og 8.8 pct. Til sammenligning anfores at fallet i leveomkostningene var i pct. og i pct.' Der et altså for disse år ganske god overensstemmelse mellem bevegelsen i prisene og bevegelsen i skatteligningens inntektsansettelser. Fallet i inntektsansettelsene både for 1926, 1927 og 1928 er storre bygdene enn i byene, nemlig for bygdene henholdsvis for de tre år 11.9 pct., 9.8 pct. og 4.6 pct og for byene 9.7 pct., 7.8 pct. og 4,2 pct. Dette kommer visstnok av det sterke prisfall på landinannsprodukter i disse år. Fremdeles er (log inntektene i bygdene relativt Wier enn i byene, når sammenlignes med forkrigstiden (se tabellen side 211 nederst). For årene gikk nemlig inntektattnsettelsene meget sterkere ned for byene enn for bygdene. I Fallet i leveomkostningene er her beregnet på grunnlag av leveomkostningene uten skatt i 1926, 1927 og 1928.

40 211 Tar man bygdene fylkesvis, har inntektsligningen for 1928, sammenlignet med foregående års, gått sterkest ned i More (9.3 pct.),_ NordTronilelag (8.8 pct.), Hedmark (8.3 pct.), Buskerud (8.2 pct.), Troms (7.8 pct.) og Sogn og Fjordane (7.3 pct.). Den har gått minst ned i Finnmark (0.8 pet.), Akershus (2.1 pct.), Vestfold (2.7 pct.) og østfold (2.9 pct.). For de andre fylker ligger nedgangen ganske ricer gjennernsnittsnedgangen (4.6 pa.). Fylker. Formuen i 1928 i pct. av formuen Antatt inn., tekt 1928 i pct. av inntekten Ostfold., Akershus Hedmark Opland ' Buskerud Vestfold... 14$ 243 Telemark., AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland. _ Sogn og Fjordane More SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygdene i alt Sammenligner man formuen og inntekteu 1928 med de tilsvarende tall for 1914, freingår det at stigningen ikke har vært like sterk i alle fylker. Den er ubetinget størst i Akershus fylke, hvor formuen er 140 pct. og inntekten er 272 pct. større enn den var i I Vest fold, Rogaland, Hordaland og Ostfold er også stigningen i inntekten over gjennemsnittet for bygdene (123 pct ). Stigningen er minst i Hedmark (i formuen 20 pet og i inntekten 56 pct.) og Finnmark (19 pct. og 67 pct.). De eksepsjonelt lave tall for Hedmark i denne henseende skyldes visstnok det sterke fall i prisene på skogprodukter med derav følgende Økonomiske vanskeligheter. Følgende tabell viser formue og antatt inntekt i hvert av årene 1915 til 1928, sammenlignet med tallene for 1914, som er satt / 18 (1914) 19 18/ 17 (1915) /i, (1916) / 19 (1917) /20 (1918) /21 (1919) /.. j925/ /24 (1922). 1924/2 5 (1923) Skatteligning 19 25/29 (1924).. 19'8/27 (1925) 49 27/28 (1926) /29 (1927) /30 (1928).. By en e. Antatt Formue inntekt pct. pct Bygdene. Rike t. Formue pct. Antatt inntekt pct. Formue pct. Antatt Inntekt pct ' S

41 Ifølge skatteligningen var alteå i 1928 hele landets formue 81 pct. og den antatte inntekt 116 pct. større enn hvad den var i Hermed kan sammenholdes at vareprisene for 1928 utgjorde 191 og land eiendomsprisene161, når prisene for 1913 settes 100. Den skattbare inntekt for hele riket utgjorde i mill. kr. mot mill. kr. i Fallet utgjør altså 81.9 mill. kr. eller 5.6 pet. Som de nærmest foregå',ende år er der altså noget sterkere nedgang i den skattbare; inntekt enn i den antatte. Dette kommer av at det skattefri fradrag ikke er redusert forholdsvis likeså sterkt som den samlede (antatte) inntekt. Dette fremgår også av forholdet mellem skattbar og antatt innt e k t. I 1926 utgjorde den skattbare inntekt 66.0 pct., i pct og i pct. av den antatte inntekt. I opgangstider går bevegelsen som regel i motsatt retning. I 1914, 1915, 1916 og 1917 var således forholdet mellem' skattbar og antatt inntekt henholdsvis 55.4 pct., 64.2 pct., 76.1 pct. og 83.3 pct. Dette at den skattbare inntekt avtar eller tiltar forholdsvis sterkere enn den 'antatte inntekt har selvsagt stor betydning ved budgetteringen av inntektsskatten både for staten og for kommunene. Den utlignede eiendoms, formues og inntektsskatt til herreds og bykommunene utgjorde i 1929/ mill. kr. mot mill. kr. i 1928/29, en nedgang på 2.2 pct. Det er inntektsskatten som er gått ned, mens der både for eiendomsskatten og formuesskatten er litt stigning (se tabellen side 214). Ser man derimot inntektsskatten i forhold til den skattbare inntekt den gjennemsnittlige skattøre, er der omtrent 1/2 pct. stigning sett under ett for hele riket. Bygder. Byer. Riket (1928) pct pct pct 1928,29 (1927) » 19 27/28 (1926)14.95,, PI /27 (1925) ), / (1914) Den gjennemsnittlige skattøre er altså det siste år steget både i bygdene og i byene og utgjør nu henholdsvis pct. og 15.f8 pct. Den er litt etørre i bygdene enn i byene, noget som ikke har vært tilfellet før de to siste skatteår. I 19 15/ (1914) var den gjennemsnittlige skattøre for hele riket 8.81 pet., men dette tall, sammenlignet med det tilsvarende for de senere Ar, gir Hike noget riktig billede av inntektsskattens stigning i kommunene i vedkommende tidsrum, fordi det skattefri fradrag nu utgjør en mindre del av den hele inntekt enn det gjorde før krigen, for 19 29/30 og 19 15/16 henholdsvis 36.3 og 44.6 pct. regnet gjennemsnittlig for hele riket. Et riktigere uttrykk for kommuneskattenes stigning får man ved å sammenligne inntektsskatten med den antatte inntekt :

42 213 Nr.: /30 (1928) 1928/29 ( 1927) 19 27/28 (1926) 19 26/27 (1925) 19 15/16 (1914) Bygder. Byer. Riket pct pct pct /I ) 9.98 ) » 10.13» 9.61,,10.737/ )) 4.31.,/ 5.67 f, 4.89 Den kommunale inntektsskatt er altså gjennemsnittlig mer enn dobbelt a stor som i Den har steget langt sterkere i bygdene enn i byene. I de forskjellige kommuner er skattenes størrelse hoist forskjellig. Dette fremgår av følgende tabell, hvor skatt edi s trik t en e er g r uppert efter inntektsskattørens størrelse. Kommunene har som bekjent stor frihet med hensyn til valg av reduksjonstabell. Det, skattefri fradrag er derfor ikke like stort i de forskjellige kommuner, men, skattøren gir dog for de fleste kommuner et nogenlunde riktig uttrykk for størrelsen av den kommunale inntektsskatt..; Oo o OC.; 01. C; Q gan, ' o 1 Ft P 4P., "61P C4. Z 0E1 1929/30 (1928): Østfold Akershus Hedmark Opland.. Buskerud Vestfold. Telemark. AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland.. Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag.. NordTrøndelag Nordland Troms.. Finnmark /30 (1928)Bygder i alt M 17.0; I = , , 9.09, 9.86' /2e (1927) 19 27/28 (1926) 1926/27 (1925) $ 19 20/30 (1928) Byer i alt /29 (1927)» /28 (1926) I /27 (1925)» /30 (1928) Riket i alt /2a ( 1927)» /29 (1926) /27 (1925),

43 Bare i 96 av rikets 756 skattedistrikter var skattøren i 1929/30 på lovens laveste maksimum (12.00 pct.) eller under dette, i 160 distrikter var den mellem lovens laveste og højeste maksimum (15.00 pct.) og i 500 skattedistrikter næsten 2/3 av samtlige var skattøren over lovens Wiest maksimum. I 1926/27, 1927/28 og 1928/29 var henholdsvis 312, 375 og 441 skattedistrikter over denne grense. Ser man på bygdene fylkesvis, er den gjennemsnittlige skattøre størst i iledmark (19.87 pct.). Dernæst kommer Troms (18.87 pct.), Finnmark (18.39 NordTrøndelag (17.85 pct.), Nordland (1,7.83 pct.), Buskerud (17.75 pct.), Telemark (17.55 pct.) og VestAgder (17.07 pct.), Best stillet er Vestfold (11.56 pct.) og Østfold (12.66 pct.). Tilleggsskatt pa større inntekter blev for 1929/30 utlignet i de aller fleste byer og som regel i de større herreder. Den utgjorde Ti alt kr., hvorav i bygdene kr. og i byene kr. Rederiselskapenes formue og inntekt er opført med henholdsvis mill. og 47.7 mill. kr. Deres inntekts og formuesskatt utgjorde kr. Hertil kommer tilleggsskatt på større inntekter, kr. Det bemerkes at både tilleggsskatten og rederiselskapenes formue, inntekt og skatt er tatt med i foranstående oversikt over skatteligningen (side 209). Derimot er eiendomsskatten til fylket, skolekretsenes særskilte utredsler og verks og bruks bidrag til eget skolevesen og fattigvesen ikke tatt med. De kommupale avgifter kommer også i tillegg. Man hitsetter derfor følgende oversikt over de samlede kommunale skatter og avgifter for budgett årene 1927/28, 1928/29 og 1929/ /28 (1926) 1928/29 (1927'. 1929/30 (1928). A. Bygder. I. Herredsskatt, herunder også sogneskatt. 1. Skatt på faste eiendommer (mat! ikkelskatt) 2. Formuesskatt 3. Inntektsskatt 4. Kommunale avgifter 5. Skolekretsenes utredsler 1 6. Verks og bruks bidrag til eget skolevesen 7.» fattigvesen Herredsskatt i alt IL Fylkesskatt. 1. Skatt på faste eiendommer (matrikkelskatt) 2. Repartisjonsskatt på herredene Fylkess'.att i alt B. Byer. Bygder 1. Skatt på faste eiendommer 2. Formuesskatt 3. Inntektsskatt 4. Kommunale avgifter Byer i alt Riket» kr kr kr ca ca » 518 7, » 172» » ca ca Repartisjonsskatten til fylket (se Il 2) er tatt med under herredsskatten, da den utlignes sammen med denne.

44 215 Nr. 4. De samlede kommunale skatter var altså i 1927/28, 1928/29 og 1929/30 henholdsvis mill., mill. og raill. kr. Nedgangen fra foregående år i de kommunale skatter var i 1929/ mill. kr. eller 2.1 pct. Til sammenligning anføres at den antatte inntekt i det tilsvarende år (1928) gikk ned med 4.4 pct. Dette viser for så vidt det samme som for er antydet, at sett i forhold til inntekten har de kommunale skatter gjennemgående fortsatt å stige i 1929/30. Man hitsetter folgende spesifikasjon av repartisjonsskatten og eiendomsskatten til fylkene. Fylker. Eiendomsskatt til fylket. 1928/29 (1927). 1929/30 (1928). Repartisjonsskatt på herredene. Tilsammen. Eiendomsskatt til fylket. Repartisjonsskatt på herredene. Tilsammen. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. t 1, Østfold ' Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen

45 Skattetakster og utlignet eiendomsskatt pr kr. takstverdi i byene i skattåret 1929 / 30 (de utlignede beløp finnes opført i næste tabell). Alm. taksering foretatt. Samlet skattetakst. Utlignet eiend. skatt pr kr. tak stverd i. Alm. taksering foretatt. Samlet skattetakst. Utlignet elend. skatt pr kr. takstverdi kr. Kr kr. Kr. Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Son Coo Holen Drobak oo Oslo Hamar Kongsvinger Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen Kongsberg Svelvik Holmestrand rten sgård strand Tønsberg Sandefjord Larvik Kragerø Langesund Stathelle Brevik Porsgrunn Skien Notodden Risør Tvedestrand o Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord. Sogndal Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn. Kopervik Haugesund.. Bergen Flom Ålesund Molde Kristiansund Nidaros Levanger 3 Steinkjer Namsos Bronnøysund. Mo Mosjøen Bodo Narvik Svolvær Harstad I Tromso Hammerfest 3 Vadsø Vardø Tilsammen s ) , co oo I For hvert år holdes ny takst over de eiendommer hvis takst er over 10 år gammel. For statens eiendommer, takst kr., betales hel skatt av kr. med kr pr. I 000 kr. takstverdi og halv skatt av kr. med kr pr kr. takstverdi. 2 På ubebygget grunn regnes delvis 4 /0, delvis 5 %. Opgaven gjelder 1928/29.

46 217 Nr. 4. Den kommunale skatteligning (1928). Antall skattydere. Formue. Antatt inntekt Skattbar inntekt. Dr kr. formue. Skattøre pr. 100 kr inntekt. Utlignet kommuneskatt forpnlue* pa inntekt kr kr, I 1000 kr. Kr. Kr. Kr. iket..... i ikets bygder, ikets byer , faste eiendommer. Bygder., stfoldl , ,kers ms Ledm trk )plan I uske.ud restfold :elem trk gder TestAgder logaland iorda [and ;ogn lg Fjordane dime ;ortrondelag iord rfandelag Tordl nd Croms Finnmark Byer. Halde Sarpsborg Fredri kstad ' U Moss E Son f Holen E Droba c o 13.7o Oslo Hama * Kongs ringer,. Lilleh Gjøvik C o ç, ] Lmmer Ilona ms : Dram nen Kongs )erg ' Svelvi E, Holm,strand ' Horte B Åsgår Istrand Tonsb erg ' 7 Sande jord Larvi

47 Antall skattydere. Formue. Antatt. inntekt. Skattbar. inntekt. pr kr. formue Skattøre pr. 100 kr. inntekt. påelefanste i dommer. 1 Utlignet byskatt formue pa på inntekt kr kr, 1000 kr. Kr. Kr. Kr. Kragerø E Langesund Stathelle ! Brevik ( Porsgrunn Skien Notodden Risør ' Tvedestrand Arendal i Grimstad i Lillesand W. Kristiansand Mandal Farsund oo Of Flekkefjord ( Sogndal Egersund Sandnes so ( Stavanger V, Skudeneshavn Eit. Kopervik Haugesund ( Bergen ( Floro k 2 klesund V, Molde ( 1 Kristiansund E 5 Nidaros Levanger Steinkjer Namsos ( 1 Mosjoen ` 2 Bodo j Narvik Ó o ivolvaer Brønnøysund coo Mo co) E Harstad E 5 Cromsø Hammerfest Vadsø Vardø I t.,

48 219 Nr. 4. Landets gjeld og tilgodehavender I utlandet pr. 1 januar Betalingsbalansen i Denne telling har likesom de foregående vært iverksatt på foranledning av Norges Bank. Den Niger de samme prinsipper som de nærmest foregående. Der blev sendt skjemaer til de største banker, meglere forsikringsselskap, skibsrederier, hvalfangstselskap, industri og bergverksselskap, handelsfirmaer samt til offentlige institusjoner i et samlet antall av ca Folgende tabell viser hovedresultatene Forretn. messig. Gjel d. Netto: Nettoẖ.a_ gjeld gjeld tilgodeha vende + vende d. i gull.kr. Eiendommer. Tilgodebaven(ter. Aktier og obligasjoner. Forretn. messig. Aktier Elenog obli domgasjoner. mer. 31E1. kr. Mill. kr. Mill.kr. Mill. kr kr. Mill. kr Mill, kr Mill kr. I/ ca l / VI / VI / ca ? ± l ±1540 ± ± 880 ±1065 L ±1290 ± 1490 ±1540 Nettogjelden til utlandet er altså i 1929 øket fra mill. kr. til 1 540' mill. kr., eller med 42 mill. kr. Stigningen har altså vært meget mindre enn i 1928, da den utgjorde omkring 200 mill kr., hvorav dog ca 75 mill. kr. representerte kursforandringer på aktier. I 1929 spilte slike kureforandringer bare en mindre rolle. Holder man disse utenfor kommer man til at der i 1929, netto skulde være stiftet ny gjeld for 35 à 40 mill. kr., mot ca. 125 mill kr. i Regner man beløpene om til gullkroner, kommer man til litt store stigping i nettogjelden som folge av at $kursen var litt lavere. I tidligere år har $kursen vært sterkt varierende, og nettogjelden målt i gullkroner har vært stigende i alle de år man har hatt disse tellinger. Den nominelle nedgang som man kunde konstatere i 1925 og 1926 skyldtes bare den sterke nedgang i valutakursene i disse år. For årene for 1919 har man bare skjønnsmessige beregninger å holde sig til. I 1914 utgjorde den faste nettogjeld til utlandet anslagsvis 800 A 850 mill kr Denne er steget til ca mill kr., en stigning på 50 à 60 pet Samtidig er engrosprisnivået steget med ca. 50 pct. (efter Byråets indeks). Tar man hensyn til pengenes verdi, blir resultatet at den f aste nettogjeld til utlandet ikke er synderlig store enn for krigen. Ved, siden herav har man den forretningsmessige Weld, som nu utgjor netto 228 mill kr., men hvis beløp for krigen man ingen opgave har over. I Tallet er korrigert.

49 januar januar januar A. Gjeld. Aktier og obligasjoner p å utenlandske hender Herav : Staten Kommuner Kommunalbanken Hypothekbanken Arbeiderbruk og Boligbanken Private selskap Forretningsmessig gjeld, i alt.. Merav: Offentlige institusjoner..... Banker og fondsmeglere. Forsikring Skibsrederier. Hvalfangst..... Handlende, importorer.» eksportører» import og eksport komb. Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendommer Gjeld alt.. B. Tilgodehavender. Utenlandske aktier og obligasjoner, ;i al t Herav : Offentlige institusjoner. Banker og fondsmeglere. Forsikring.... Skibsrederier Hvalfangst Handlende Hjemmeindustri Bergverk.. Eksportindustri Forskjellig Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr j Forretningsmessige tilgodehavender, i alt EHerav : Offentlige institusjoner. Banker og fondsmeglere.. Forsikring Skibsrederier Hvalfangst Handlende, importører eksportører..... import og eksport koxnb. Hjemmeindustri.... Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendommer Tilgodehavender, i alt. Nettogjeld. =11MMI o t; Av tabellen på side 221 vil det fremgå hvorledes beløpet fordeler sig på obligasjoner og aktier og grupper av opgavegivere. 2 Tallet korrigert.

50 221 Nr, Det vil forstås at disse tall ikke kan gjøre krav på noiaktighet. Opgavene kan være mere eller mindre ufullstendige, og man vet ikke i hvilken utstrekning man er nådd frem til alle. Over obligasjonsgjelden til utlandet har man ikke direkte opgaver ; den er beregnet på grunnlag av opgaver over kjøp fra og salg til utlandet av obligasjoner og nye Eerier utlagt i utlandet. Av oversikten på side 220 vil man se de enkelte poster med de tilsvarende tall for de to foregående år. Man vil i det følgende gjennemgå hovedpostene. Den samlede f as t e gjeld til utlan det (norske obligasjoner og aktier på utenlandske hender) er, sett under ett, omtrent uforandret fra foregående år. St at en har ikke optatt noget nytt lån i utlandet i Da de ordinære avdrag og hjemkjøp av obligasjoner oversteg salg til utlandet med ca. 35 mill. kr., blir der nedgang i Statens gjeld til utlandet. Heller ikke av kommunene er der optatt noget nytt lån i utlandet i 1929, og da hjemkjøp av obligasjoner oversteg salg med ca, 7 mill. kr., er også kommunenes gjeld til utlandet forminsket i Derimot har K o mm unalbank en i 1929 optatt to nye lån i Sverige på tilsammen 25 mill. kr. Alt i alt er den offentlige faste gjeld til utlandet gått ned fra mill. kr. til 987 mill. kr., eller med 17 mill. kr. De private selskaps faste gj e ld til utlandet er, på den annen side, i 1929 øket fra 453 mill. kr. til 471 mill. kr. Økningen skyldes vesentlig salg av aktier til utlandet, således salg av aktier i A/S Meraker Smelteverk til et kanadisk selskap, videre aktiene i det nye Falconbridge Nikkelverk A/S, som også er overtatt av et kanadisk selskap. Dessuten har der vært salg av enkelte aktieposter i hvalfangst og skibsselskap m. v. På den annen side har der i 1929 også vært enkelte hjemkjøp av obligasjoner og aktier fra utlandet. Kursstigning på aktier har, som nevnt, bare spillet en mindre rolle, enkelte aktiekurser er også falt i 1929, Netto bidrar kursstigningen med 45 mill. kr. til økningen i de private selskape faste gjeld i Hvorledes børsverdien av disse obligasjoner og aktier som utlendinger har i private norske selskap fordeler sig på de viktigere grupper av opgavegivere fremgår av følgende oversikt 1 januar januar Obligasjoner. Aktier. Obligasjoner Aktier. Banker o Forsikringsselskap... Skibsrederier Hvalfangstselskap.. Handlende. Hjemmeindustri. Bergverk Eksportindustri Forskjellig Tilsammen Mill. kr. 3 _ Mill. kr Mill. kr Mill. kr

51 1930., , Hvorledes disse ak tier fordeler sig på de viktigste land fremgår av føl gende sammenstilling : Sverige.,.. Danmark.... Tyskland Sveits England Holland Belgien Frankrike U. S. A Kanada.... Andre land. Pålydende verdi. Børsverdi. Mill. kr. Mill. kr s I alt Mens den faste gjeld, sett under ett, er omtrent uforandret, er den f o r r e tningsmessige gj el d øket med 34 mill kr. i Det er særlig skibsrederier, hvalfangstselskapene og industriselskapene som har Ad sin gjeld. Det henger sammen med den økede virksomhet i Av skibsrederne er der som bekjent, foretatt mange nykontraheringer av skib i utlandet i de senere år. Det samlede beløp for kontrakter plasert i utlandet pr. 1 januar iår utgjorde 222 mill. kr, mot 109 mill. kr. pr. I januar ifjor, altså en økning til over det dobbelte. På kontraktene var innbetalt 24 mill. kr. Av restbeløpet forfaller 38 mill kr til betaling i bate halvår og 31 mill kr. i 2net halvår iår. På den annen side er der nedgang i forsikringsselskapenes og bankenes gjeld. Til sammenligning meddeles at efter månedsstatistikken for de private aktiebanker gikk disses gjeld til utenlandske banker i løpet av 1929 ned fra 76.0 mill kr. til 62.2 mill. kr. Nedgangen skyldtes ikke, som i 1928, nedgang i innskudd fra utlandet, men derimot nedgang i gjeld på konto i utlandet. Mens den samlede gjeld er øket i 1929, er der på den annen side litt nedgang i de samlede tilgodehavender i utlandet. De for r e tningsm es sige tilgodehav ender er således gått ned med 8 mill. kr. Det er særlig de offentlige institusjoner (herunder Norges Bank), skibsrederiene og eksportindustrien som har redusert sine tilgodehavender. Derimot viser forsikringsselskapene og bankene økning fra ifjor. Beholdningen av utenlandske obligasjoner og aktier, sora de senere år er gått ned, er derimot øket litt i økningen faller særlig på offentlige institusjoner og banker, mens der er nedgang for flere av de andre grupper. Nedgangen for eksportindustrien kommer delvis av kursnedgang på aktier. Hvorledes belopet fordeler sig på obligasjoner og aktier hver for sig og på de viktigste land fremgår av folgende sammenstilling :

52 223 4; Obligasjoner. Mill. kr. Aktier. Mill. kr. Danmark Sverige Finnland Tyskland England Frankrike U. S. A Andre land I alt Hvorledes den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender fordeler sig på de enkelte viktigere fremmede myntsorter og på norsk mynt fremgår av følgende tabell. Den nærmere fordeling på de enkelte land vil fremgå av tabellen på side 224. Gjeld. Tilgodehavender. 1/ / '/ / I fremmed mynt omregnet til norske kr.: Danske kr. Svenske kr. Pariser frcs Hollandske fl U. S. A. $ Ovrige I alt fremmed mynt I norske kr. I alt Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr , Man har i det foregående pekt på hovedtrekkene i den utvikling som har funnet sted i Skibsfarten, hvalfangsten, industrien m v har altså Øket sin gjeld til utlandet i 1929, bade den forretningsmessige gjeld. og den faste gjeld (obligasjoner og aktier), samtidig som de også har redusert sine tilgodehavender i utlandet. Dette står i forbindelse med den økede virksemhet i 1929 og de utvidelser som har funnet sted bl a. med hensyn til handelsflåten. Bankene og forsikringsselskapene har derimot redusert sin gjeld til utlandet og øket sine tilgodehavender, både de forretningsmessige og til dels også de faste. Bankene har således fremdeles funnet det formålstjenlig å plo,sere midler i utlandet. Mens således de private næringsdrivende har Øket sin gjeld, er derimot den offentlige obligasjonsgjeld redusert som følge av betydelige hjemkjøp av obliga

53 Forretningsmessig geld og tilgodehavender pr. 1 januar 1931 Land. Norske Danske kr. kr Svenske kr. Forretningsmessig gjeld. Pålydende beløp Pariser Dollars Giil den. frcs. U.S. A I Øvrige valutaer omregnet. Norske kr. I alt omregne til norske kr 000 Mill. kr. Sverige Danmark. Island og Færøiene Finnland Russland Polen Tsjekkoslovaki Danzig.. Tyskland Sveits Holland Belgien Storbrit. og Irland Frankrike. Spania Portugal Italia Østerrike Ungarn. Estland Lettland... Europa ellers o , Br. Sydafrika Afrika ellers U. S. A Kanada Kolombia Brasil Age tina n Amerika ellers Kina Japan Asia ellers Australia og New Zealand Ukjent land I alt Omregnet til n.orske kr

54 fordelt på land og viktigere pålydende valutaer. Norske kr. Danske kr. Forretningsmessige tilgodehavender. Pålydende beløp. Svenske Pariser Gulden. Dollars kr. frcs. U S.A., øvrigealt valutaer omregnet omregnet. til Norske kr. norske kr I I Mill. kr I

55 sjoner, som overstiger Kommunalbankens lån, som er de eneste offentlige lån som er optatt i utlandet i Samtidig er de faste tilgodehavender øket (Norges Bank). På den annen side er den forretningsmessige gjeld øket og de forretningsmessige tilgodehavender redusert (som følge av Statens inndragning av lånemidler av $lånet av 1928); men alt i alt har den offentlige nettogjeld til utlandet avtatt i Forandringene i vår status overfor utlandet henger sammen med b e t a lingsbal anse n. Hvis opgavene er fullstendige, skulde ot overskudd eller underskudd i de løpende poster i betalingsbalansen komme til syne som henholdsvis en nedgang eller økning i vår nettogjeld til utlandet. Da imidlertid hverken opgavene over status eller over betalingsbalansen kan bli annet enn tilnærmelsesvis riktige, kan man ikke vente å få noiaktig overensstemmelse. Man har således ikke nogen post i betalingsbalansen for kursforandringer, avskrivninger, tap o. lign. Disse innvirker selvsagt på opgjøret over status. I følgende tabell har man stillet sammen de viktigste poster i betalingsbalansen. ; de poster som representerer kapitaloverførsler har man anført særskilt. Nye lån er ført op med kroneverdien av de nye lån. For å kunne få et mest mulig fullstendig regnskap har man også regnet med forandringene i den forretningsmessige gjeld overfor utlandet efter de foran meddelte opgaver. Tallene for 1929 er t3reløbige. Til sammenligning har man stillet op de endelige tall for Inntekter. Inntekter av utførsel m. v Mill. kr. Mill. kr. Utgifter. Utgifter til innførsel m. v. 684 Utførsel Hvalolje solgt direkte Innførsel Hvalfangstselsk.'s utgifter fra feltene til utlandet Optjente bruttofrakter Renter og dividender i utlandet.. Skibsfartens utgifter i utlandet Renter Fremmede turister og dividender Transittfortjeneste. Forskjellige Forskjellige Mill. kr Mill. kr Tils Kapitalutgifter Kapitalinntekter. Nye off. obligasjonslån Salg av verdipapirer ellers Nettoforøkelse av den forretningsm. gjeld Kjøp av verdipapirer Nettonedgang i den forretningsm. gjeld i 47 Tils Tils I alt I alt Tallet er korrigert.

56 227 Nr, 4. Var regnskapet riktig, skulde der være balanse mellem inntekts og utgiftssiden. For 1928 er overensstemmelsen ganske god, for 1929 er der efter den foreløbige opgave en differens på vel 20 mill. kr., dels som følge av kursforandringer, avskrivninger o. lign, dels som følge av at opgavene ikke er fullstendige. Efter betalingsbalansen skulde altså gjeldsøkningen være noget større. Underskuddet på de løpende poster var, som man ser, ca 50 mill kr., mens Weldsøkningen foran er opgjort til 3540 mill. kr. Imidlertid er betalingsbalansen noget usikker, fordi en rekke poster er meget skjønnsmessige.

57 1930; 228 (Statistiske Meddelelse Innhold : Offisielle månedsopgaver til belysning av den økonomiske situasjon herhjemme og i utlandet. Kvartalsopgaver over offentlige emisjoner, utenriksharxdelens volum, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet atkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Kristiania. 2 Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. (Vareomsetningen med utlandet' utkommer i månedshefter, inneholdende detaljerte opgaver over mengden av inn og utforte viktigere varer. Pris: pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr Statistisk Arbok koster kr pr. årgang. Av efternevnte verker er Byråets beholdning meget liten. Man vilde were takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse , , 1868, Sundhetstilstanden og medicinalforholdene , 1866, 1879, 1886 samt (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, Fiskerforsikringen Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1835, 1838, 1841, 1844, 1847, Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913 og 1915 samt Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt Bergverksstatistik , , , Sparebankstatistik 1885, 1898, Fattigstatistik Fabrikstatistik Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, Kommunale finanser Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, samt i femaarene , , , , , , , 2det bind. Jordbrukstiellingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok , 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, , Poststatistik 1857, 1866, 1881, Spedalske i Norge 1860, Private aktiebanker 1917.

58 Steenske Boktrykkeri Johannes Bjornstad A/S, Oslo.