STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 193Q.Nr. 3. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV SET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD L Statistiske edaoverrikter. I. Aperir mevisuets. side. Pages. Konjunkturoversikt Aperçu des conjonctures Konjunkturtabell 123 Aperçu mensuel de la situation économique 123 Folkemengdens bevegelse. 135 Mouvement de la population Utvandringen til oversjøiske land. 135 Émigration vers les pays transatlantiques 1.35 Månedsopgaver innsendt til Bank Og Sparebankinspeksj. fra private norske Banques privées par actions : Résumé aktiebanker des données mensuelles 136 Mànedsopgaver innsendt MBank og Spare Caisses d'épargne (les plus grandes): bankinspeksj. fra større sparebanker. 138 Résumé des données mensuelles. 138 Indice des prix de gros du Bureau Cen Statistiske CentralbyrAs engrosprisindeks 139 tral de Statistique, Leveomkostninger og detaljpriser for Coût de la, vie et prix de détail pour les februar og mars mois de février et mars II. Donnes di9trentes de statistique et II. Meddelelser og A spesialartikler. p articles spiciauz. Oversikt over folkemengdens bevegelse,mouvement de la population en 1929; i ' aperçu Arbeidstillatelser gitt hav Centralpasskon Permis de travail donnés par le Bureau toret i 1929 og ansøkninger som er Central de Passeports en 1929 et suppliavslått i samme år quel refusées pendant l'année Den ekstraordinære formuesbeskatning Impositions extraordinaires sur les for 1921/221926/ tunes 1921/221926J Aperçu des biens qui, d'après les comptes Opgtve over de midler som efter overfor des' administrations ;generales des biens myriderregøskapene stod under overpupillaires,' se trouvaient encore sous formynderlenes bestyrelse i leur gestion en Statistique concernant le traitement des enfants moralement abandonnés. An Vergerådene i née 1929! 158 Statistique de Ia production industrielle Industriell produksjonsstatistikk for pour l'année 1928, (Industrie d'huile et Hovedresultatene. Olje og fettindustri, graisse, industrie du bois, articles de treindustri, papirvareindustri, herme papier, industrie de conserves, indutikkindustri, polygrafisk P Yg industri og strie pol Yg ra P hi que et établissements bokbinderter a 160 de reliure) 160 Bøteavsqningen i Acquittement d'amende 172 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG åc CO Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. hefte kr de årgang.

2 121 Nr. 3. Konjunkturoversikt. Siden siste konjunkturoversikt har prisene på verdensmarkedet fortsatt å falle. Bureau of Labour's engrosprisindeks for de Forente Stater viser således 92.1 i februar mot 93.4 i januar og 94.2 i desember (gjennemsnittet i 1926 = 100). Bradstreet viser 122 for februar mot 125 i januar og 127 i desember ( ). For mars foreligger ikke disse indekstall ennu, men professor Irving Fishers ukeprisindeks viser at prisfallet er fortsatt. Pr. 28 mars var tallet 90.4 mot 90.7 uken for og 91.9 i siste uke i februar. Indekstallet for 28 mars viser et nytt lavpunkt ; men nedgangen i de siste uker har vært forholdsvis liten. Prisene på flere viktige verdensartikler har gitt uttrykk for en stabilere tendens i den aller siste tid, uten at man dog derav kan slutte at prisnedgangen er stoppet. Prisindeksene for de forskjellige land i Eurapa viser også nedgang over hele linjen. Board of Trade's engrosprisindeks for England var i februar 128 mot 131 i januar og 133 i desember. I Sverige er kornmerskollegiets indeks gått ned fra 1 34 i desember til 131 i januar og 128 i februar. Også Norge er nu for alvor kommet med i nedgangen. Indekstallet falt fra 152 i desember til 150 i januar, 147 i februar og 146 i mars. Denne almindelige prisnedgang er blitt et spørsmål av primer betydning. Seidelbankene har også &un worn nedsettelse av diskontoen søkt å stemme op for nedgangen, på samme tid som konjunkturnedgangen selvsagt har gjort pengemarkedet meget lettere. Der er siden siste oversikt kommet en rekke nye rentenedsettelser. 6 mars innledet Bank of England eu ny bølge av nedsettelser. Den nedsatte den dag diskontoen fra 4'/, pct. til 4 pct., en nedsettelse som straks blev fulgt av Stockholm, Kjøbenhavn og Amsterdam og dagen efter også av Riksbanken i Berlin. New York gikk ned til 3V, pct. 13 mars og England 20 mars til samme sats. Nedsettelsen blev nogen dager efter fulgt av Berlin, som gikk ned til 5 pct. 24 mars, og av Amsterdam, som dagen efter gikk ned til 3 pct. Norges Bank nedsatte diskontoen til 4 1/2 pct. 21 mars. 3 april gikk den svenske Riksbank ned til 3 1/, pct.. I de Forente Stater, hvor produksjonen gikk sterkt ned efter børskrakket i oktober november, viser de siste tall nogen bedring. Federal Reserve Board's produksjonsindeks steg således fra lavpunktet 100 i desember til 103 i januar og til 105 i februar ( ). Når man erindrer at indekstallet på det højeste ifjor sommer var 126, vil man forstå at virksomheten er bety,delig innskrenket, men beskjeftigelsen er delvis øket litt i det siste. I Europa har ikke virkningene av prisfallet på langt nær vært så sterke f3om i Amerika ; men de synkende priser har dog også her ført til en merkbar nedgang. Dette gjelder bl. a. Tyskland, hvor produksjonen er gått ned og arbeidsledigheten er steget ikke ubetydelig. I England merker man også depresjonen. Kullproduksjonen er imidlertid vedvarende hoi, likesom produksjonen av jern og stål er større enn ifjor. I Frankrike er industrien ennu forholdsvis mindre berørt, og det samme gjelder våre naboland. I Sverige holder virksomheten sig fremdeles på et meget hit nivå. For jordbruket gjelder det dog i alle land at stillingen er meget vanskelig på grunn av de lave priser på jordbrukets produkter, særlig korn. Stillingen er derfor vanskeligst i de utpreget kornproduserende land.

3 Heller ikke her i Norge har prissynkningene ennu stort sett ført til nogen innskrenkning i produksjon og beskjeftigelse. Arbeidsledigheten steg i januar og februar, men stigningen var neppe store enn den sesongmessige stigning. Situasjonsrapportene fra arbeidskontorene viste i desember et overskudd av arbeidssøkende på , i januar og i februar Tallet pr. 15 mars viser at ledigheten er gått litt ned, men dette er utelukkende en sesongmessig nedgang. Muligens er bedringen litt mindre enn sesongen skulde betinge. Nedgangen er således mindre enn i mars ifjor. I sammenligning med tilsvarende måneder ifjor er ledigheten nu, noget mindre. Tallene for utenrikshandelen gir delvis god veiledning i bedømmelse av virksomheten Både innførselen og utførselen holder sig ph et højt nivå. Innførselen i januar var omtrent som i desember 80.9 mill. kr., mens februar viser en liten nedgang til 78.1 mill. kr. Denne nedgang skyldes utelukkende at der er innregistrert færre nye skib fra utlandet. Ser man bort fra skibene, er der faktisk en stigning fra januar til februar. Men det er vanlig at innførselen stiger litt i februar. I sammenligning med januar og februar ifjor er innførselen høiere iår. Også utførselen ligger på et Wit nivå. Fra desember til januar er der en stigning fra 58.4 til 63.8 m111. kr., en stigning som er større enn sesongen betinger. Februartallet viser en nedgang til 58.1 mill. kr. Det er dog vanlig at utførselen synker litt i februar. I sammenligning med januar og februar ifjor viser tallene for begge måneder stigning. Da prisene gjennemgående ligger litt lavere enn ifjoi, vil man forstå at den virkelige omsetning med utlandet er steget noget mere enn verditallene gir uttrykk for. Utførselen av industriprodukter viser nogen nedgang for flereartikler fra januar til februar, således for trelast, svovelkis, karbid og cyanamid og metaller ; men da februar er kortere, pleier utførselen å were litt mindre i denne måned. For enkelte artikler kan også tilfeldigheter spille inn. I sammenligning med februar ifjor er utførselen større for de fleste artikler. Direkte opgaver over industriens produksjon fra de siste måneder har man bare for cellulose og tremasse. Februar viser rekordproduksjonen med , tonn tørr beregning (papirmasse til egen papirfabrikk ikke medregnet). Fiskeriene har, for så vidt storsild og vårsildfisket angår, gitt et meget større utbytte enn ifjor. Prisene har også gjennemgående vært høiere. I alt er der opfisket hl. mot ifjor hl. Torskefiskeriene har ikke vært så rike som ifjor. Utbyttet av Lofotfisket var således mindre, men dog større enn de foregående 15 hr. Prisen har vært litt Were enn ifjor. Vinterfisket i Finnmark har også gitt meget mindre utbytte enn i Utførselen av sild og fisk var i januar og februar i beløp omtrent som i 1929, nemlig 20 mill kr. for begge måneder tilsammen. Tranutførselen er derimot gått ned. For skibsf a r t en er konjunkturene fremdeles meget ugunstige. Opleggene har øket. Pr. 1 april var der således oplagt ca tonn. d. w. mot tonn d. w. i januar og tonn d. w. i desember.

4 1. Norges Norges Bank. Banks diskonto 2.Seddelomløp 3. Utlån og diskontering i gjennemsnitt i gj.snitt pr. 4. Folioinnskudd (datoen Måned. i gj e n n e m s n i t t pr måned i mill kr pr måned i mill kr måned i mill. kr. for for Normal Normal andringen)beve beve sesong sesonggelse. 1 gelse.1 "h o 1926 Pet Pet. 4V, pct. 1 h i 1927 )i, 5 pct. rsgj.sn / Januar ± pct. Februar : / Mars /2pct. April I / Mai. ± F pct. Juni. I / Juli /2 pct. August : / Sept : pct. Oktober. + 2, / Nov... ± ± /2 pct. Des Måned. 5. Utlån og diskontering. Mill. kr. I. Statistiske månedsoversikter. Konjunkturtabell, Traduction française des rubriques voir page større private aktiebanker. 6. Innskudd. 2 Mill. kr. 7. Rediskonteringer (innenlands). Mill. kr. 174 større sparebanker. 8. Utlån og diskontering. Mill. kr Januar. Februar. Mars. April. Mai, Juni. Juli.. August. September Oktober. November Desember I Måned. 174 større sparebanker. 9. Innskudd. Mill. kr. 10. Omsetningen på Oslo Børs av : Aktier. Obligasjoner kr kr. 11. Kurs på obligasjoner. (Gj.snitt av statsoblig I og 11, 1918 og hypotekb.obl. 1915/16/17.) krsgj.sn. pr. na Januar Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli... August. September Oktober. November Desember Forholdet mellem hver måned og den foregående. 2 Diverse kreditorer ikke medregnet

5 Måned. Årsgj.snitt pr. måned Januar.. Februar. Mars.. April. Mai.. Juni.. Juli. August.. September Oktober. November Desember Paritet. 12. Aktieindeks (pari 100). 13. Antall Alle noterte konkurser. Industriaktier. aktier Konjunktur Antall 14. akkordforhandlinger $ Valutakurser notert på Oslo Bors i gjennemsnitt pr. måned. London. 1,E, kr. Hamburg. 100 Rmk.= kr. Paris. 100 frcs. = kr. New York. 1 dollar = kr. Måned Irsasnitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Valutakurser notert på Oslo Bors i gjennemsnitt pr. måned. Pa it et. Stockholm. 100 kr. = 100 kr. Kjobenhavn. 100 kr. = 100 kr. Madrid. 100 pesetas = 72 kr. Rom. 100 lire = kr. Måned Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sammenlignbare tall i desember 1929 og jan er henholdsvis 78.5 og menlignbare tall i desember 1929 og januar 1930 er henholdsvis 89.3 og 2 Sam

6 125 Nr. 3. tabell. Wined. Arsgj.s pr. md. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Måned. 16. Omsetning av verdipapirer med utlandet. 1 Kjøp. Salg. Mill. kr. Mill. kr s Samlet innførsel kr I Irsgj.s. 3pr. md Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Måned. Irsgj.s. pr. md Jan. 7.5 Febr Mars 22.2 April 4.0 Mai 18.3 Juni 17 8 Juli 30.5 Aug Sept Okt Nov. 1.3 Des , Innførsel av jernplater tonn , Indeks før utenrikshandelens kvantitat. forandringer. 2 Tilsvarende kv Innførsel. Utforsel j Innførsel av petroleum og bensin tonn Samlet utførsel kr Innførselstoll kr Innførsel av stenkull, cinders og koks kr , Efter opgave fra storre banker, meglere etc. 2 Reviderte tall. 3 Utregnet på grunnlag av de samlede årstall iflg. handelsstatistikken, som avviker litt fra summen av de enkelte månedstall Innførselsoverskudd kr & g 5b08 605g , , Innførsel av stangjern tonn. 3' Utførsel av klippfisk og tørrfisk tonn Utforsel av fersk og saltet sild tonn

7 Mined. Irsg j. sn. pr. md. Januar. Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli. August. Septbr.. Oktober Novbr.. Desbr.. Mined. Årsgj.sn. pr. md. Januar Februar Mars.. April.. Mai.. Juni.. Juli.. August. Septbr.. Oktober Novbr.. Desbr.. Måned. 28. Utforsel av trelast ma. 29. Utførsel av tremasse og cellulose tonn torr beregn. 30. Utførsel av papir, kartong og papp tonn. 31. Produksjonen for salg av tremasse og cellulose.' Tonn tørr beregn. Konjunktur 32. Produksjonen av papir og papp. Tonn o i Innveiet naelkemengde. 2 Mill. kg Godstrafikken ved Statsbanene (ekskl. Ofotb.). Tr.portert gods tonn. Antall op lastede vogner V. bredsp. baner.i , k i' Skibsfarten på utlandet. Skib kommet med last netto tonn Skib gått med last.' nettotonn Årsd.sn.pr.md Januar.. Februar. Mars... April... Mai Juni... Juli August.. September. Oktober.. November. Desember Oplagte norske skib Fraktindeks. Chamber of shipping of U. K. Antall tonn d.w. Frakter. Time Charter Economist _ _ ca i For tremassen er produksjonsopgaven ikke fullstendig. 2 Tallene omfatter melkemengden ved 150 meierier og ysterier som er i drift hele året. De representerer ca. 70 pct. av den innveiede melkemengde ved samtlige meierier og ysterier. Innbefatter farten på Narvik, som vesentlig omfatter svensk jernmalm. 4 Kvartalsopgavene gjelder pr. iste i efterfølgende måned. Månedstallet for 1930 gjelder pr. iste i måneden o

8 127 Nr. 3. tabell. Måned. 38. Arbeidsledigheten. I. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer. Antall arbeidsledige ved månedens utgang i pet. av medlemstallet. 10 fag. Jern og metallarbeidere Bygningsarbeidere. Skotøiarbeidere krsgj. snitt Januar. Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli o o August September o Oktober o November o Desember Måned. Samtlige kontorer og fag. II. De offentlige arbeidskontorer. a. Månedsrapporter. Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. Menn. Samtlige kontorer. Industri. b. Situasj.rapporter. 3 Overskudd av arb. søkende menn og De 4 største kon kvinner (nødsarb. torer. Alle fag. iberegnet). Arsgj.snitt. Januar. Februar Mars. April , Mai Juni.. Juli August September Oktober. November Desember S Indekstall for leveomkostningene. Juli 1914 == 100. Med skatt. Norge.' Statistiske Centralbyrå. 1 Uld C.N. Uten skatt: Matvareindeks _ Tkrsgi.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Konflikt i de grafiske fag og bygningsfagene fra slutten av mai til henholdsvis begynnelsen og slutten av juli. 2 Dessuten blev der arbeidet pit innskrenket tid ved en rekke bedrifter. 3 Pr. ilde hver måned.

9 Måned. Måned. Sverige.' Socialstyrelsen. Frankrike (Paris). Statistique Générale Arsgj.snitt Januar. Februar. Mars. April. Mai Juni. Juli. August September. Oktober.. November Desember Matvareindeks. Totalindeks. 2 indeks. 3 Matvare Årsgi.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Indekstall for leveomkostninger (forts.). Totalindeks.' De Forenede Stater. 6 Bureau of Labor. Totalindeks Konjunktur Danmark. 4Finnland.' Stat. Departement. Stat. Centralbyran. Matvareindeks. Totalindeks.' Matvareindeks England. 5Tyskland.' Ministry of Labour. Statistisches Reichsamt. Mined Total Matvare Total Matvareindeks. indeks. indeks. indeks Årsgi.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalindeks Matvareindeks Basis : juli 1914, undtatt for : Finnland : 1. halvår 1914, Tyskland : , Frankrike totalindeksen : 1. halvår 1914, De Forenede Stater matvareindeksen : Gj.snitt pr. måned. 2 Inklusive skatter.inklusive lys og brensel. 4 Opgavene for januar er basert på gjennemsnitt av prisene i oktober og januar, opgavene for juli på gjennemsnitt av prisene i april og juli. Fra april 1927 utregnes indeksen 4 ganger i året og angir nivået i begynnelsen av månedene jamiar, april, juli og oktober. 5 Pr. iste i efterfølgende måned. 6 Pr. 15de i hver måned. Ny serie. National Industrial Conference Board.

10 129 Nr. 3. tabell. 40. Indekstall for engrospriser. Norge. Sverige. Danmark. Mined. Det Statistiske Centralbyrtt. økonomisk Revue.' Kommerskollegiet. 3 Statistiske Dept.ment Årsgj.snitt Januar. Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli. August Septbr. Oktbr. Novbr.. Desbr , Finnland. England. Tyskland. Måned. Statistiska Centralbyrtm. 8 Board of Trade. 3 Economist. Statistisch. Reiclisamt. 3, Årsgj.snitt Januar.. Februar Mars April. Mai.. Juni. Juli. August.. September. Oktober.. November Desember. Mined Frankrike Statistique Générale., De Forenede Stater. Bureau of Labor Statistics. 3 (Ny indeks.) Bradstreet's Sverige. a. Riksbankens seddelomlop. 2 (Mill. kr.) , Årsgi.snitt. Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli.. August.. September. Oktober.. November. Desember s Basis : Økonomisk Revue desember 1913juni 1914 = 100, Dansk Finanstidende januar 1912 januar , Finnland, Statistiska Centralbyrån, samt U. S. A., Bureau of Labors indeks, gjennemsnittet av 1926 = 100, de øvrige året Pr. 15de i hver måned. 2 Ultimo hver mined. Gjennemsnitt pr. måned. 4 Pr. iste i efterfølgende mined. Ny utregning.

11 Sverige. Konjunktur C. Aktieindeks. Arbeids sjonsindeks. på statens e. Produk f. Transp.gods b. Privatbankenes Mined. ledighets (Sv. Finans jernbaner g. Innforsel utlån. 1, 2 (Riksbankens.) 1923/24 =100.) landsmalm) (Mill. kr ) tonn. (Mill. tidningen. ( ekskl. Lappprocent kr.) Arsgj.s. pr. md. Januar Februar Mars April Mai.. Juni Juli August September Oktober... November Desember Mined , ' Sverige. i. Utforsel av cellul., tremasse, papp h. Utforsel. og papir tonn (Mill. kr.) tørr beregn Årsgj.s. pr. md. 150 Januar Februar Mars 95 April 150 Mai 162 Juni 169 Juli 168 August 177 September. 180 Oktober November. 174 Desember a. Nationalbankens seddelomløp.' (Mill. kr.) Danmark. b. Privatbankenes utlån.', c. Aktieindeks. (Juli 1914 (Mill. kr.) 100.) d. Arbeidsledighetsprocent Danmark. 43. Finnland Måned. e. Innførsel. 6 f. Utførsel av innenlandske varer. g. Utførsel av flesk. h. Utførsel av smør. a. Finlands b. Privat Banks sed bankenes delomløp.' utlan.1, 2 (Mill. kr.) Arsgj.s. pr. md. 141 Januar Februar Mars 107 April 203 Mai 157 Juni 129 Juli 136 August 142 September Oktober 158 November 155 Desember... 14,0 (Mill. kr.) (1 000 tonn.) (1 000 tonn.) (Mill. F. mk.) (Mill. F. mk.) I Ved utgangen av hver mined. 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Det jevnføre tall med mars er Arbeidskonflikt. 5 Foreløbig 6 Utførte fremmede varer trukket fra.

12 131 Nr. 3. aboli. Måned. 43. Finnland. d. Godstrans g. Utførsel h. Utførsel av C. Aktie port på sta e. Innførsel. f. Utførsel. av trelast cellul., treindeks. tens jernb. (Mill. F. mk.) (Mill. F. mk.) (skåret). masse, papp og papir. (1000 tonn.) (I 000 std.) (1000 tonn.) I I rsgj.s. pr. md anuar 'ebruar [ars ,pril lai uni uli ,ugust eptember Iktober fovember lesember Måned. 44. Tyskland. a. Pengemengde. 1 b. Kreditt til næringslivet.' I Herav : Seddelbankenebankerlånsrente.indeks 9 stor C.Dags d. Aktie I alt. Riksbanksedler. utlån.2 utlan.3 ' (1924/26,. 100). (Mill. RM.) (Mill. RM.) (Mill. RM.) (Mill. RM.) (Pct.) isgj.s. pr. mcl anuar 'ebruar tars Linn lai uni uli Lugust ieptember )ktober lovember )esember Tyskland. 45. England. Måned. e. Arbeidsledighetsprocent. g. Lastede f. Produksjonsindeksvogner. i omløp. a. Seddelmengde 6 jernbane h. Innførse1. 5. Utførsel.' (1928 = 100.) (1 000 stkr.) (Mill. RM.) (Mill. RM.) (Mill..) , Lrsgj.s. pr. md anuar rebruar fars Lpril lai [uni uli Lugust ;eptember )ktober Iovember )esember Ved utgangenav måneden. 2 Veksel og lombardlån. 3 Veksler og debitorer apende regning, Månedsgjennemsnitt. 5 Ekskl. ubearbeidet gull og sølv, gull og solvnynt og reparasjonsleveranser. 6 Ultimo måneden. Sedler i omløp utstedt av Bank of Engand og staten. Fra november 1928 er statssedlene overtatt av Bank of England. Foreløbig.

13 Konjunktuf 45. England. Mined. b. 9 clearingbankers utlån. (Mill. L.) C. Dags d. Aktieindeks (1913 =100). 2 lånsrente. 20 indu 8 spekulastrielle. (Pct.) tive. e, Arbeidsledighets procent.' f. Produk sjonsindek (1924 = 10, Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August..... September. Oktober... November.. Desember.. Måned. Arsgj s. pr. md. Januar Februar Mars April Mai.... Juni.. Juli August September. Oktober. November Desember , g. Godstransport på j ernbaner (ekskl. brensel og mineraler) (i tonn) h. Innførse1. 4 (Mill. L.) ±0.1 d d 2.4 d 2.3 d 8.5 I 2.1 I i 5.1 ± I f HH i England. 46. Frankrike i. Utførsel av innenlandske varer. (Mill. L.) j. Gullbeveg. til ( + ) og fra Bank of * England. (Mill. L.) Frankrike d 1.1 a. Banque de France's seddelomløp (Milliard. frc.) b. Aktieindeks. 6 c. Arb.sledigduksjons jernb.vogner. f. Innførsel. g. Utforsel d. Pro e. Lastede Måned. som mottar underfrc.) antall (i 1 000) (Mill. frc.: indeks. 6 Gj.snittlig (Mill. (1913 = 100.) (1928 støttelse. daglig. = 100.) Arsgj s. pr. ni Januar.... Februar... Mars April Mai..... Juni Juli..... August..... September. Oktober. November Desember o Gj.snitt for uken medio måneden. 2 Medio måneden. Tallene angir arbeidsh heten blandt forsikrede arbeidere. Statistikken over arbeidsløse fagforeningsmedlemmer, so tidligere blev gitt, er ophørt fra utgangen av Utforte fremmede varer fratrukki 5 Ultimo maneden. 6 Revidert beregning. 7 Ekskl. ElsassLothringen.

14 133 Nr. 3. Måned. a. Pengemengde i omløp. 11 I alt. (Mill. $.) Herav: Federal Reservesedler. (Mill. $.) b. Lån til børsmeglere. (Mill. $.) irsgj.snitt fanuar zebruar dars kpril dai funi full kugust ieptember Dktober govember Desember Mined. g. Industriell produksjonsindeks. 5 ( ) Aregj.s. pr. md 118 Januar Februar Mars April 122 Mai Juni 126 Juli August September 121 Oktober. 117 November Desember. 99 h. Lastede jernbanevogner. Indeks 5 (192325= 100.) De Forenede Stater C. Kreditt til naeringslivet.', 2 (Mill. $.) 47. De Forenede Stater. i. Ståltrustens ordrereserve. 1 (1 000 tonn.) d. Rente for «Call loans», (pct.). Innførsel. (Mill. $.) e. Aktieindeks.«(337 industrielle papirer, ) k. Utførsel. (Mill. $.) t Indeks for beskjeftigelsen i industrien. ( =100) Gullinnforselsoverskudd. (Mill. $.) , A I Ultimo måneden. 2 Ca. 630 rapporterende banker. Ved fornyelse. Gj.snitt for måneden. 4 Ny serie. Gj.snitt for måneden. 5 Korrigert for sesongsvingninger. Ny beregning. Sverige. Ekonomisk Översikt. Kommersiella Meddelanden. Sociala Meddelanden. Svensk Finanstidning. Danmark. Statistiske Efterretninger. Vareomsætningen. Finnland. Bank of Finland. Monthly Bulletin. Kilder. Bulletin mensuel de statistique. Société des Nations. Tyskland. Wirtschaft und Statistik. Vierteljahrshefte zur Konjunkturforschung. England. Board of Trade. London & Cambridge Economic Service. Monthly Bulletin. Labour Gazette. Frankrike. Bulletin de la Statistique générale de la France. De Forenede Stater. Bradstreet. Federal Reserve Bulletin.

15 Aperçu mensuel cl() la situation économique. (Traduction française des rubriques.). Taux d'escompte de la Banque de Norvège Circulation des billets de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 3. Avances et portefeuille de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 4. Dépôts A vue de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 5. Avances et portefeuille de 83 banques privées les plus grandes A la fin de chaque mois. 6. Dépôts des banques privées h la fin de chaque mois. 7. Réescomptes des banques privées A la fin de chaque mois. 8. Avances et portef. de 162 caisses d'épargne les plus grandes h la fin de chaque mois. 9. Dépôts de 162 caisses d'épargne A la fin de chaque mois. 10. Opérations de valeurs à. la Bourse d'oslo. 11. Cours des obligations. 12. Nombresindices des actions. Actions industrielles. Toutes les actions cotées A la bourse. 13. Nombre des faillites. 14. Nombre des concordats préventifs Moyenne des cours de change cotés A la Bourse d'oslo. 16. Volume des transactions de valeurs entre la Norvège et l'étranger. Achats. Ventes. 17. Nombresindices de volume du commerce. 18. Recettes de la douane. 19. Valeur d'importation totale. 20. Valeur d'export. 21. Excédant de l'importation. 22. Importation de houille et coke. 23. Importation de pétrole et benzine. 24. Importation des tôles de fer. 25. Importation de fer en barres. 26. Exportation de morue séchée et salée. 27. Exportation de harengs frais et salés. 28. Exportation de bois. 29. Exportation de pâte de bois et de cellul.(calculé A sec; la pâte hum. réduite A la moitié). 30. Exportation de papier et carton. 31. Production en vente de pâte de bois et de cellulose (calculé A sec). 32. Production de papier et de carton. 33. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 34. Trafic des marchandises aux chemins de fer de l'état (Ofotbanen non compris), mar, chandises transportées, nombre des wagons A marchandises. 35. Mouvement de la navigation, navires chargés arrivés et sortis. 36. Navires désarmés norvégiens. 37. Nombresindices des frets maritimes. 38. Chômage. I. Nombre de chômeurs syndiqués A la fin de chaque mois en Vo du nombre d'ouvriers rapporté. II. a. Demandes pour 100 places vacantes. b. Excédant de demandes. 39. Nombresindices du cbut de la vie et d'ali.mentation. 40. Nombresindices des prix de gros. 41. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombresindices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombresindices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 43. Danmark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de porc. h. Exportation de beurre. Finlande. a. Circulation des billets de la Banque de Finlande. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombresindices des actions. d. Marchandises transportées aux chemin de fer l'état. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de bois (scié). h. Exportations de pâte de bois et papier. b. c. d. e. f. g. h. b. c. d. e. f. g. 44. Allemagne. a. Monnaies en circulation: Total. Circulation des billets du Reichsbank. Crédits industriels et commerciaux des banques d'émis. et des banques privées' Taux d'emprunt du jour. Nomb.indices des actions. Pourcentage des chômeurs. Nombresindices de la production. Wagons chargés de chemin de fer. Importation, valeur d'or. Exportation, valeur d'or. 45. RoyaumeUni. a. Circulation des billets de la Bank of England» et de l'état. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. Taux d'emprunt du jour. Nombresindices des actions. Pourcentage des chômeurs. Nombresindices de production. Marchandises transportées aux mins de fer. Importation. che h. i. Exportation. j. Mouvem. d'or de la «Bank of England». 46. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombresindices des actions. c. Nombre de chômeurs secouris. d. Nombresindices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 47. EtatsUnis. a. Monnaies en circulation : Total. Billets des (Federal Reserve Banks». b. Avances aux agents de change. C. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombresindices des actions. f. Nombresindices d'occupation dans l'industrie. g. Nombresindices de production. h. Chemin de fer, wagons chargés ; nombresindices. i. Ordres non exécutés de U. S. Steet Corporation. j. Importation. k. Exportation. 1. Excédant de Ilmnortation d'or.

16 1 35 Nr. 3. Folkemengdens bevegelse i 1929, sammenholdt med tidligere an' Riket. Bygder. Byer Ekteskap. 1 Iste kv. 2n.et D 3dje D 4de» Tils , ; Iste kv. 2net Levendefødte 3dje 4de D ' Tils , , d 12395, Døde.. I ste kv. 2net 3dje 4de D Tils ) Overskudd 1_ Iste kv ! net D :5 889 av finite. ) 3dje D S t 4de D Tils Tallene for 4. kvartal er i alle år for høie, da samtlige giftermål, fødsler og dødsfall blandt dissentere som tilhører ordnede samfund er regnet med her. Januar. Februar. Mars April Mai. Juni Juli Måneder. August. September. Oktober. November. Desember. Tilsammen Utvandringen til oversjøiske land i 1930, sammenholdt med tidligere Norske utvandrere ' Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre. Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge besøk I , Over følgende havner : Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Nidaros, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund. 2 Utvandringen over Stavanger i forste kvartal er beregnet, fordi protokollene gikk tapt ved branden i mars. Foreløbig opgave.

17 Nr. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank og Spare 111 Desember Desember Februar Derav 39 Derav 31 Derav u. likv. 93 u. likv. 94 u. likv. banker. og adm. banker. og adm. banker. og adm. Aktiva kr kr kr kr. i 1 Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro I mellemregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner Aktier Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og checker Div. debitorer, kassekred. m.v Utenl. veksler og checker Løpende remburser Bankbygning eller aktier i fast eiendom samt inventar ' ; Overtatt fast eiendom... Ikke innbetalt aktiekapital. 18 Rekambioveksler m. v I regning med eget hovedkontor, ! filial eller avdeling Omkostninger m Andre debetposter Tilsammen aktiva kr kr i Passiva. 1 Aktiekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten på opsigelse ell. bestemt tid. 6 I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro '8 I mellemregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Diverse kreditorer Løpende remburser A ksepter for egen regning lo 14» for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom i regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m. v Andre kreditposter Tilsammen passiva Disse banker representerer 98 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. 2 De beløp av ca. 400 mill. kr. Disse bankers effekti v e forvaltningskapital er således ca. 400

18 1 37 Nr. 3. bankinspeksjonen fra private norske aktiebanker.' 96 banker. November Derav 30 u likv. og adm. Desember Derav u. likv. banker. og adm. 91 banker. Januar Derav 26 u. likv. og adm. 91 banker. Februar Derav 26 u. likv. og adm. 10)0 kr kr kr kr kr kr kr kr ' I i ' S Nr anførte balanser vedk. off. administrerte og likviderende banker omfatter desiderte tap til et mill kr, mindre enn tab viser, hvilket da også gjelder den samlede anførte forv.ningskapital

19 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjonen fra større sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 5. Pantobligasjoner i faste eiendommer. 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån på kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar. 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter Forvaltningskapital.. Ved utgangen av Des. Des. I Jan. Febr banker hanker. 174 banker. 174 hanker kr, ' kr kr kr , ' ,, Passiva Sparebankenes fond 740 (grunnfond og andre) Innskudd i alt a. Innskudd på 872 folio b. Innskudd pa alm. sparebankvilkar og på opsigelse 333. I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker.. C. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellemregning 6. Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v i U Andre kreditposter Forvaltningskapital Innskudd i de større sparebanker. Sparebankenes beliggenhet. Oslo øvrige østlandsbyer østlandsbygdene Oplandet : Byer C : Bygder. Sørlandet : Byer : Bygder Bergen øvrige vestlandsbyer Vestlandsbygdene Trondhjem Trøndelagen: Byer, : Bygder. NordNorge : Byer.. Bygder. I alt : Byer. Bygder Samtlige banker ' Innskudd ved utgangen av : Antall banker. Des Des Jan Febr banker. 174 banker. 174 banker. 174 banker 1000 kr kr kr kr , ; , i i ' A n m. Utarbeidelsen av statistikken er fra og med januar 1928 overtatt av Bankog Sparebankinspeksjonen. De sparebanker som tas med representerer ca. 81 pct. av alle spareb.s forvaltn.skapital. inklusive årets renter.

20 `ia reasatrumsod..l/ingivivii %Jai en a.zpuv.aarpraiapod.s4alm11thigudf) *.zajva *u}pi. 20 a.lisitua[11 'IX 10403IS o axi. uunis japrill x..lajvainsliai 'XI 0 c). C.) C) r"' 0 c. r. C) CD r. C;) v., cip CD ri o CD., N c"," av G,1 0" a4 CD..,t+ Cg,LC' r. Ci C4 01 SN. V, Cg co CD N C,cra 2`;,' 0 It N 1n CO C, V.) t Cg r. QD Ci C) CZ G4 GI C, CV I, ca N c..f "d C, u." G, co,f C, 0 4, Cg th a, Ci ''''' 4, Cr k0 0 G, N ca,4 N t r. 1 cc,,, u" co ri t,.d,.. wo...a... 0 CO 'TB c. co co Cg r. r. t c, r. o0 C,..., QD Co Cg co r. N C, f,' 00,, C4 sm Q1P ri uz cc. r. '... Cz Ci CD Cg Cg 4, ri GO 10 2 r 4, r. ''' CC) co 00 r.,, C ri GO u" r.i 0",s, T. t. Lo r. c,..,}4 r. Cn 4, 0 7) r 4 CD a, ri 1 39 Nr. 3. 0, co co g." Lc",..0,ff,:f4 cf" ci" c," G, t cs.7 c.0 c.0 c.0 c..0 c0 co co c.0 c.0 co ri Irri ri ri ri ri ri ri Y. ri ri ri 0", 0",,4 c, cr, c, r4 c, co N., N u.3 x.. Q."." u" ),",O co u" gt ut u" I. r. ri ri ri rri r. r. r. IT. CD Cr, C.C...tH In kn 4.',,..0 Cq 0 C) C,,.0 es, cdt e.0 CZ CZ CO CZ CZ CO CZ In cv co...i o, co r cs, r co 0,5 ii,t,,o ko cc, a, ko a, a, 41 4, 4, 4, a, r. ri ri ri ri ri r. r. ri rh r. r.... "* /..* C'l C4 ', c9 C t..?'.. t, CD CC, %) CZ CZ %J %., CZ.1,1 4, 4, _4...,, t C) C, 00 VD C 4, QD,f Ci C, c, C, C, r. ri r. r. r. r. ri r. r. r. r. ri dx oo N 0,1,i,,,,..!,,. C:, oo c, ch) 1, t t t t t t t t CD CD r. ri ri ri ri ri T. T. r ri ri ri cn 0" 0 t,i4.0 ut Ca 0 0 GO t gt ut co ut u" u" u." g" co co Lc" ut ri ri ri ri ri ri ri ri ri ri ri ri c:p, 0 cp c, GO C" C, GO CA CO t gt gt gt ul,f..04.4,,t4,,,,,i4,,t4 T. T. 1.1 I. T. ITTI IT.4 T. I. I. T. IT. C, C) 0 C, er, In 1n CZ CZ e.0 "'di,ii kn co c.0 b.0 k0 kra u,. kt, L0 u." u" cs, co co r co co o, N N,( o, c..0,e.,t4...e..i4,,t,,ji u) kr).)..,i, e) r. ri ri ri r. ri ri r. ri ri ri ri *.41. C.,/...1 C4 "e. "e..,* CN, C\2,, Lc: Lr: 1,' Lc: 1.cD Lc Lc: lc:.'._c:.:.' C, CD,.., 44 Q0 cz ci c, 00 in 4, t C C t t c C. 00 CO 00 ao ao r. ri r. r. ri r. r. r4 r. r. ri r. u:.,m,, c) a,,f.,0 4, a, 4,.0 ci c0 CD,P,D 44.44,t,,t,.,14,f. f,t, ri ri ri ri ri "I ri ri ri ri ri ri. u" 0 t kr) :n 44 ri ril ri,,t, T. CO CT, C, u,,,ti,t, co.3 cm.11..,,t,,t4 r. r. r. CZ t, %D.c:.* * 10 a, 0, co oo co ri ci ci. 4 ri rf v.,i a, am N,i4,t4,0 ut ut Lc"..,t4,t,,f N N N N N N N.4 N 0 0 0,jided o asoinhaa `assvulaa.l. IIA 2,. 2.f 2,c,,, v),.\.i._,.0 G,,N. CIO ri c c, c).,,,,. 00 oo 00 00,, t t t t CO c..., g,,, g, co cso co ut c.d..14t t t c.0 ct, CC) c.c> G, CO c57, CO c.0 CO ct,,..0 e.c,,c, cs, CC> co,0 c..0 co co ri ri ri ri ri ri ri ri.,4 rt T.,,4 ri,i r,,.4,,,,,,,,,1,.1.4,,i ri ri IC) N,i c.0 CO co ri..4 ri jajnaaj Lif, *HA 0,:,?_, co ci\, :) C.,,,,o 4,.:, GO.., Cg N. 0,,1 c,.4 (x) t ir t t t t t t GO GO CA GO s:, c, c, c, c, c, c, c, GO GO 00 GO rh r. r. r. r. r. r. r. r. r. ri 00 GO c0 CA GO GO c13 rt t t t t N. t t r. r. r. r. ri r. ri r. r. r. r. r. CA GO c0 t I t7. r. r. rh. SSV 1 O luaulaa ` ualsan w,.1a <8 t;.,, a, c4 7:12..0 CrJ 14 Cg t4 0", ri 4 0, r. 4i GO ri 0NNcPcpc, oc, 000N 0 C., 0, 0", C., C, cr, CD C, c, C C a,,4,,,, r. r. ri r. r. ri ri ri NC) c." GO GO GO GO CO GO GO GO GO GO GO ri r. r. r. r. t...l'..t` t t t janupui vo ujar..ii c,..., c, 00 0, N ez Lc, Cg,..4 N C,1,,,,, t T. c, ic, I...,t,,I4 T. e.,,,.4,t, I. g, g, to to ),,,,14,}4 clt,,14 0,, r ,,t ,.1, ,14,t1 T. T. T. T1 T. T. r. r.. r. r. r. 1,N L.", co 4,..i4 c," 14 c," c," ci" GO VO,t...,14,I4,14,i,44,11,11,f4 f c," c'" r. r. TI.4, ri ri ri ri ri ri ri ri t t t c," ct" ci" ri ri ri. rio o psuaag AI C) C) r. CO...4 0,1 C,,,o 0,1 t C, rq,4 GO ri 00 C.1 r. Ci Cg r.,f Cg ri c, a,,f c C) r. C.,1 Cq C, C, C., C:, Cg Cg Cg ri Cg Cg Cg Cg Cg ri Cg a, r. r. ri ri ri ri ri r. ri r1 r. r. C.) C,,,L X,,f C1/41 C CC 41.4: CV 19 a, cq a, ci Ci Ci Ci CI Ci Gm r. r. ri r. r.r1 r. r. r4,t; N aq Ci C9 Ci.&11U POP R o "IP31S.WA III C) CD,, C, Ci ci C., LC) ci C, 0, ci C QD.., t,f r. CD 4, r. C) 1.1 ri QD 00 C, Ci.te a).44/4 4, 0, C, 44 C,.0 0,i4 4, a, kg, 4, 4, 4,,f.0 0, ri r. r. r. r. r. r. ri r. T. r. r. Ci 0, C) C, 0, C) 00 Ci C, QD,, GO..t.0 4,,t 4,14,f 0,0 44 0, 0, 0, Ci r. r. r4 r. r. T. ri r. r. r. r4 r. QC 0, 00 Ci Gq,, r4 r. r...ja/prinspuan alsretuluy II{ o c.4 0 4,,, ci c\. ci 4,.) 4, Ci GO C, r, GO 4, ri C, 4.11 r. c.0 a, r. c," GO.,4 GO kra 1 4 0, GO C", r4 c," N a,.0 ).C, , 44 ir, a) a, r. r. r, ri r. r. ri r. r4 r. r. T. c.0,t4 1 cr" Ct ced u," co I CA c,,i 4.41, ste a, r, r. r. r4 r4 r, r. r. r, r. r. r..1. CO r. r. r...iallittu slaul na altsilctelaaa I o c, CD,,... G9 00 C G9.t Q0 aq.f C, T. C, c r. 0, C 11 4, 4, I, C, CD,,,f c... 0, 00 t li t u, QD t t C.. Q) 4, 4, 4, r. r. I, v. r., TT I. T. T. T. r...0 QD t cc, Q.,.0 C i Q) C C, u, 4, 4, 4, 4, 4, 4, Q) QD a, r. r. ri r. ri 1.1 r. ri r. ril Q) Ci ri r. ri ,... ; i.. r. r r. t, Cl. 11),.. r, F., ;, 4./r,4,...,..., r CZ....0,...44.,...,. ro..,.,..,,4 z,.. Z 4 E E 0Cut) w E E '4.,.., c'ecn 4.,...,.Z.,..,0 4, c), ri, ;.,.;,,, si _,A r., c,.,, a.._...,..,,,.,.. " cl ) i...9 Z,*,... 'ö (1) A. ; :,,....: ti., c.:...,,,,.,,,, ", cz; (.: c :,... c.. _,..,,_z,,_,...,...v._...,,, _,.. 0,,, tt,c,,, cd,p,.,0,041). v, z..,,..... c z r:: `.., ' ;T,."'"",4."'" Po z,4 ci) 0 Z i:z czt =..., 4 s. g as,...z cz 44...:}4 CYZ CeZ VD C 14c.'1.i Ci C, C, 0, C,..,.r.t, C4 a,.. t"... f 4 Gi, Cl C, CT,.. C D Ci C, Q C'i G.",.. c Cl 0 CY) C,

21 Leveomkostninger og detaljpriser for februar og mars Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene gir som resultat at hovedindekstallet går ned 1 point både fra januar til februar og fra februar til mars. Indekstallet med skatt er 177 for februar og 176 for mars, og uten skatt er tallet henholdsvis 169 og 168. Indekstallet for matvarer er 152 for mars mot 154 i februar og 156 i januar. I februar var der særlig fall i prisene på flesk, oksekjøtt, en del fiskesorter, smør, kaffe og sukker. I mars var der også fall i prisene på flesk, smør og kaffe, og dessuten på brød, egg og ost. Kjøtt og fiskeutgiftene er steget litt den siste måned. Indekstallet for kull, koks og ved er 160 for mars mot 161 i de 3 foregående måneder. Petroleumsprisene er gått litt op. mens utgiftene til gass er gått litt ned. Husleie og beklædning er falt 1 point, mens posten andre utgifter" er uforandret. Indekstallet for funksjonterbudgettet er siden desember gått ned med 3 points, med skatt fra 188 til 185 og uten skatt fra 176 til 173. Tabell 1 a. Beregnede årlige leveomkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 3 barn med omkring kroners inntekt (i1914) efter prisene i juli 1914 og fra septbr til mars Varesor t. Juli Sept. Desbr. Januar Febr. Mars Sept Ind ekstall (juli 1914 = 100). Desbr Januar Kr. Kr. Kr. Kr. I Kr. Kr. I. Matvarer : Kjøtt 102.3o Flesk Fiskemat Melk, smør, ost og egg Brød Mel, gryn, poteter osv Kaffe Sukker Matvarer ellers Tilsammen iil j Lys og brensel : a) Kull, koks og ved. 45.5o b) Petroleum c) Gass og elektrisitet Beklædning [V. Husleie V. Skatter VI. Andre utgifter a a b b Febr Mars a a. 228 a. 225 a. 222 b b. 216 b.215 b.215 Hovedsum a a a a2728.1o a a. 182 a. 180a. 179 a. 179 a. 177 b b b b b b. 180 b. 179 b.178 b. 177 b. 176 Sum uten skatt a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent.

22 141 Nr. 3. Tabell 1 b. Beregnede drlige leveomkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 4 barn med omkr kroners innteki (i1914)efter prisene i juli 1914 og fra juni 1929 til mars 1930 Vare Sort. I. Matvarer Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, sm Brod Mel, gry Kaffe Sukker Matvarer II. Lys og b a) Kull, b) Petrol e) Gass III. Bekkedni Iv. Husleie V. Skatter VI. Andre ut : Juli Juni Sept Desbr Mars Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Juni In (juli 1914 = 100). Sept Desbr Mars Or, Oat og egg L, poteter Om ellers Tilsammen rensel : koks, ved Him )g elektrisitet ig gifter a a si a a a 228 a228 a 227 a227 b b b b b 218 b218 b 217 b216 Hovedsum a a a a a 192 a 192 a 191 a 188 b b b b b 190 b190 b 188 b185 Sum uten skatt Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent.

23 : Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra aug til mars 1930, sammenlignet med juli V aresort. Juli Aug Sept &elk, nysilt Liter skummet kondensert.... Vi boks Plote alm. rå Liter Cremflote ' i mør, meierismør.... Kg fjellsmør fargarin, animalsk, beste r anirnalsk, billigste vegetabilsk, beste )st, norsk schweizer, imit gouda, norsk, helfet geitost, prima kumysost nøkkelost pultost E:gg, friske, norske Okt Nov Desb Jan I Febr. I Mars Mengdeenhet. bug Ding fra juli 1914 til mars A.Matvarer. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Pet. )ksekjøtt, ferskt, stek.. Kg suppekjøtt iauekjøtt, ferskt, bakpart. ' forpart. '; , salt: norsk.,.. ` , ) islandsk. i Kalvekjøtt ). gjøkalv, stek ' forpart ' spekalv ' Flesk, ferskt (almindelig) , norsk saltet sideflesk amerikansk , roksk, nyslaktet ' ' sløiet, uten hode ' 31 ' saltet..''.. ' i1d, fersk (ikke småsild) saltet.." (veite,, tor,, opskåret daltrell, fersk _... saltet i ki, nyslaktet i : sloiet, uten hode.. i lyse (kolje), roket fersk Jer, saltet (lippfisk riskeboller, prima.... li, boks i Beregnet pris.

24 143 Nr. 3. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra aug til mars 1930 sammenlignet med juli Varesort. Mengde IJuli enhet Aug Sept Okt Nov Desbr Jan Febr Mars Stigning Ira juli 1914 til mars Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Hvetemel, amerikansk Kg i Rugmel, norsk Byggmel, norsk, 65 pct i Havremel, norsk, 65 pet Potetmel C Rugbrød Hveteloff (vannloff)... i, , Bonner, brune Si Erter, gule 35 75i Byggryn, hele, prima Î Risengryn... i Havregryn, norske, pressede ! Poteter, norske ' {nve 3 kg. 1 gamle./ ; Hodekål Kg Kaffe, Java, Bali Salvador courant f Santos superior i Rio i Sukker, Raffinade i Farin 52 68, ' Chokolade, nr. 3, norsk. 191 I Sultanaplommer , Tørrede epler, amerikanske ; Salt, kjøkkensalt Lanasol ii, fl. 26 I BaierOl _ Pilsenerøl Liter B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. 5liter Standard white i Kull, husholdnings kg Koks, engelsk, nr. 2.. HI ; tiassverkskoks nr Granved, he!,, 60 cm. lang Mf ! grovhugget... i Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget Pct Beregnet pris.

25 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra septbr til mars 1930, sammenlignet med juli yaresort. Mengde Juli enhet Sept. Desbr. Mars Juni Sept Desbr. Mars Sti ni fra 191 in 19 C. Beklcedningsartikler og skotoi. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr. pr. m. M Halvullent norsk shoddystoff I bleket.. / 0.64 Bomullsvarer, norske, ca. j, ubleket cm. bred blåtgii. : Ullgarn, 4 tråders Kg Kr. Kr. Kr. Kr. Dress, konfeksjon av blått kamgarn.. Stkr s norsk slitestoff Vinterfrakk, konfeksjon Arbeidsskjorte, blåskjorte Mansjettskjorte, kulørt» Trikotasje av ull, trøje...» » 1 benklær. Par Trikotasje av bomull, trøje Stkr » benklær Par Ullstrømper, lange, maskinstrikkede norske av 4trå'.ders garn» Sort, rund stiv hatt, hårhatt Stkr Herre fettlaarstøvler, plugget Par. herre nr. 42 Boxcalfstøvler..... dame nr. 39 av herrestøvler Halvsåling og flikking damestøvler D. Diverse. Enkel furutreskommode 4 skuffer, umalt Stkr.» malt Enkel furutresseng, umalt malt Pinnestol, polert, nr. 0 Jernseng med kjedebunn (norsk fabrikat), ca. 80cm. bred og 190 cm. lang Kr. Kr. Kr. Kr. PC Norsk emaljert kasserolle med Ører, kaffekjele, ca. 3 1, Galva nisert opvaskbalje, 26toms bøtte, 12toms Presset norsk stålstekepanne, ca. 30 cm. i diam Blikkspann, Alm. glatte, hvite stentoitallerkener, flate, ca. 23 cm. i diam Dus Alm. glatte ølglass uten stett, 2 dl Vrimaskiner (Chicago nr. 12 eller National 22) Stkr s Øks (Mustad nr. 12) Vedsag med stålbue og strammer, svensk, 3V2 fot I Sunlight såpe Kg Grønnsåpe Soda Lut Liter Vaskekone med kost Pr. dag Enepike Pr. md I Barbering uten efterbehandling Klipning» !

26 145 Nr. 3. II. Meddelelser og spesialartikler. Oversikt over folkernengdens bevegelse i Efter de foreløbige opgaver blev der inngått ekteskap i Der fodtes barn, døde og utvandret personer. I de siste 6 år var tallene Folke Levende Fødsels Oversjøisk Gifte par. Døde. mengdens. fødte. overskudd.. utvandring. tilvekst For å gi et billede av giftermålshyppighetens og befolkningstilvekstens, bevegelse har man nedenfor sammenstillet tallene pr innbyggere (hjemmehørende middelfolkemengde) for en rekke år. Tallene til og med 1920 er rettet, op efter dødelighetstabellene. Pr innbyggere. Gifte par. Døde. Levendefødte. Fødselsoverskudd. Oversjøisk utvandring. Folkemengdens. tilvekst s , , : Giftermålshyppigheten, som pleier å svinge med konjunkturene, 2 og swap stadig er gått ned siden 1920, steg i 1928 til 5.98 pr , og stigningen bar fortsatt i 1929 (6.30 pr. 1000), Fødselshyppigheten faller fremdeles. Den var i pro mille og erden laveste som er konstatert i Norge. Dødelighetspromillen er steget til Fødselsoverskuddet er bare 6.37 pr Når 1839 un.dtas har det ikke vært lavere siden Tilveksten i folkemengde er 3.77 pro mille. Der utvan Foreløbig opgave. 2 Om giftermålshyppighetens bevegelse se Stat. Medd, nr. 10 for 1924, s. 508.

27 146 dret i 1929 mot i 1928 (tilvekst 455) og i 1927 (tilvekst 3.20). I de dårlige år efter århundredskiftet var tilveksten også liten, i 1903 endog bare 3.17 pro mille. Der var den gang en langt større utvandring enn nu. I 1903 utvandret således 11.7) pro mille. Som bekjent virker de forskjellige innvandringsinnskrenkninger (Amerika, Australia) nu til en kunstig begrensning. Der utvandret i til U. S A. og til Kanada, mot henholdsvis og året før. I tabellen på side 147 er gitt en oversikt over folkemengdens bevegelse i en rekke land for de siste år. På grunn av befolkningens forskjellige alderssammensetning i de forskjellige land kan det benyttede mål (promille av befolkningen) ikke være helt nøiaktig. Som i Norge steg giftermålshyppigheten i 1928 i de fleste land. Italia og Australia viser tilbagegang Fødselshyppigheten steg i 1928 i Finnland, Belgien, Holland, Spania og Tyskland, i de andre land som er nevnt i tabellen var der stillstand eller tilbakegang. Følgende oversikt over fødselshyppigheten, hvor de skandinaviske land sammenlignes med de europeiske land som har lavest fødselshyppighet, viser at Frankrike, som i en årrekke stod langt under de øvrige land, nu har veket plassen for England, Sveits, Sverige, Østerrike og Norge. Siden 1923 har Sverige hatt den laveste fødselshyppighet. Fødselshyppighet: antall levendefødte pr innb Norge Danmark , Sverige Belgien England , Frankrike Sveits Tyskland Østerrike Dødeligheten sank i 1928 i de nevnte europeiske land, i Australia og New Zealand var dødeligheten uforandret. På grunnlag av de foreløbige opgaver har man gjort følgende beregning over den hjemmehørende folkemengde i Norge ved utgangen a v Innvandringsoverskuddet er anslått skjønnsmessig med støtte i de tidligere erfaringer. Hjemmehørende folkemengde pr. 31 desember fødselsoverskudd s utvandrede i Beregnet innvandringsoverskudd over utflytning til europeiske land 700 Hjemmehørende folkemengde pr. 31 desember

28 147 N r. Ekteskap (E.), fodte (F.) og diode (D.) pr innbyggere ( E ge / F. t D. ( E. imark.. /, F. k D. nland... k D. rige. f111?. D. f E. gien / F. k D. gland. E. F. k D. E. tnkrike 3. : F. Is D. E. hand. F. D. E. 'lie Fristat.. / F. k D. E. ilia 4., F. k D. )rd Irland. { E. F. D (E. :ottland 1, F. k D. lania... k D. 9.0 ( E reits /, F k D yskland. F. { ED E. sterrike. F. k D. ( E. ustralia. / F. t D. ew Zealand o , , , s o , 10, , s i , , { E F D I 1919 undtagen østlige Flandern. 2 I 1919 bare civile departementer som ikke var ertart av krigen ikke tatt med besatte distrikter. 5 For 1922 gjelder tallene hele lrland o s , o

29 Arbeidstillatelser gitt av Centralpasskontoret i 1929 og ansøkninger som er avslått i samme år. Permis de travail donnés par le Bureau Central de Passeports en 1929 et suppliques refusées pendant l'année. Arbeidstillatelsens varighet. La durée du permis. Arbeidstillatelser Permis de travail Arbeidets art. ocs s.; a) 0 Professions. g 2 co ca A. Jordbruk og skogbruk. 1. Gårdsarbeidere og J menn andrejordbrukstn kvinner 2. Skogsarbeidere 3. Gartnere B. Fiske og fangst C. Håndverk. 1. Skreddere og tilskjærere 2. Syersker 3. Frisører og friser j menn damer kvinner 4. Annet håndverk D. Industri og bergverksdrift. 1. Direktører, disponenter. 2. Ingeniører 3. Montører o Formenn og verksmestere 5. Fagarbeidere.. menn. kvinner 6. Andre ulærte ar J menn beidere... kvinner E. Handel, bank og forsikringsvirksomhet F. Hotell og kafédrift. 1. Kelnere Andre J menn kvinner G. 1. Sjøfart 2. Annen transport H. Immaterielt erhverv. 1. Kunstnere og artister 2. Musikere 3. Sykepleiersker 4. Andre I. Hushjelp o. 1. J. Annet erhverv A. Agriculture et exploitation forets. 1. Ouvriers agricoles Homn et autres domestiques de ferme.. lfemmi 2. Ouvriers forestiers. 3. Jardiniers. B. Pêche. C. Artisans. 1. Tailleurs et coupeurs. 2. Couturières. 3. Coiffeurs et coif J Homm feuses 1 Femmo 4. Autres artisans D. Industrie et exploitation mines. 1. Directeurs, gérants. 2. Ingénieurs. 3. Monteurs, etc. 4. Contremaîtres, etc. 5. Ouvriers profes J Homm sionnels....1femmi Homm 6. Autres ouvriers. Femml E. Commerce. F. Hôtels et cafés. 1. Garcons d'hôtels, etc. J Homm 2 Autres 1Femmo G. 1. Navigation. 2. Autres transports. H. Profession libérale.. Artistes. 2. Musiciens. 3. Infirmières. 4. Autres. I. Domestiques. J. Autres professions. Tilsammen Total. Fornyelsene var ikke regnet med i summen for (Stat. Medd. 1929, nr. 4, 5 og 6 s. 1( Les renouvellements n'étaient pas compris au total pour 1928.

30 149 Nr. 3. Den ekstraordinære formuesbeskatning 1921/221926/27. Efter anmodning fra Finansdepartementet har Byrået bearbeidet de opgaver som Departementet har innhentet angående den ekstraordinære formuesskatt for budgettårene 1921/221926/27. Når utligningen for de senere år ikke er kommet med, er årsaken den at opgavene efter Finansdepartementets bestemmelse først skal innsendes når avgjørelse er truffet av Ankenevnden for den ekstraordinære formuesskatt vedkommende samtlige skattepliktige i distriktet. Opgavene er avgitt av ligningsnevndene efter skattelistene. Grupperingen er foretatt i overensstemmelse med et spørreskjema opstillet av Departementet og vil ses av tabellen side 154. Under bearbeidelsen i Byrået er materialet komplettert og en del av opgavene korrigert til dels ved hjelp av materiale som Ankenevnden og Statsrevisjonen var i besiddelse av. Et noget tvilsomt punkt med hensyn til grupperingen er plasseringen av de såkalte gavemottagere". Loven bestemmer at hvis en skattyder har gitt bort en del av sin formue til slektninger i rett nedstigende linje, skal mottageren med visse undtagelser som loven nevner betale ekstraordinær formuesskatt av de mottatte midler efter den gjennemsnittlige procentsats som vilde kommet til anvendelse ora giveren fremdeles hadde vært eier av de bortgitte midler". Av de således bortgitte midler er kr. fritatt for skatt. Da Elporreskjemaet ikke har nogen særskilt gruppe for gavemottagere, er de i enkelte skattedistrikter tatt med i giverens formuesgruppe, I andre distrikter er gavemottagerne opført særskilt, og under bearbeidelsen i Byrået er disse opført i en gruppe for sig. Gavemottagernes antall er som regel stort i forhold til deres formue og skatt. Fordelen ved å skille dem ut i en særskilt gruppe er vesentlig den at antallet av de egentlige skattyclere (formuer) i de forskjellige grupper derved blir mere korrekt. Tabellen side 154 viser antallet av skattydere, formue og skatt fordelt på de opstilte formuesgrupper. Den ekstraordinære formuesskatt blev som bekjent fortrinsvis forutsatt skulle dekke utgiftene ved Kriselånet" av 1921 på 200 mill. kr. Til renter og avdrag på dette lån trengtes iflg. St. prp. nr. 54 for mill. kr. løpet av 10 år, altså gjennemsnittlig 28 mill. kr. pr. hr. Man blev snart klar over at skatten på langt nær ikke vilde komme op i dette beløp. For å Øke skattens utbringende senket man derfor fra og med budgettåret grensen for den skattbare del av formuen fra til kr.l. Tabellen mate side viser de satser som har vært anvendt ved utligningen av skatten. Når grensen for 1921/22 var satt til istedenfor kr., var hensikten hermed det forste år å søke de skattepliktiges antall begrenset av hensyn til vanskeligheter ved aktiebeskatningen.

31 Skatt i pct. av den antatte formue. Formue. 1921/22. Av de forste kr.) 75 næste 000 i intet pct to , Av det overskytende beløp /23 og 1923/ /25 og senere år. intet intet 0.4 pct. 0.5 pct ' , ) Fra først av var altså formuer på inntil kr. fritatt for ekstraordinær formuesskatt. Denne grense blev for årene 1922/23 og 1923/24 senket til kr., og fra 1924/25 av har grensen vært kr. Den skattefri del (for tiden kr ) er altså like stor for alle formuer. Den blir altså rela tiv t mindre jo større den samlede formue er. Beregner man derfor som i nedenstående tabell skatten i procenter av h el e formuen, viser tallene at skatten i virkeligheten er langt mere progressiv enn satsene for den skattbare del av formuen gir uttrykk for. Beregningen er foretatt på grunnlag av ligningen for 1926/27. Av formuer over inntil kr pct., mill >>.. 1 mill ,97».3 _ ) _) : Tallene viser at f. eks. av formuer ph kr. utgjorde skatten i 1926/27 gjennemsnittlig 0.09 pct. av den samlede formue, mens den for formuer på 1520 mill. kr. utgjorde 1.69 pct. Det siste procenttal! er 18.8 ganger så stort som det første. De tilsvarende satser for den skat t bare del av formuen var, som foreghende tabtll viser, henholdsvis 0.4 pct. og 2.25 pct. Her er den siste procentsats bare 5.6 ganger så stor som den første. Til tros's for at nye forrnuesmasser ved den nevnte senkning av skattbarhetsgrensen er trukket inn under beskatningen har der vært sterk nedgang i det sk at t n har b ragt in n. Det utlignede beløp var :

32 151 Nr /22 e e kr. 1922/ / / / / Årsaken til denne nedgang i skatten er at formuene gikk sterkt ned i de 5 år det her gjelder ( ). Dette vil ses av tabellen side 154. I følgende tabell er den antatte formue og den utlignede skatt for årene 1921/22 og 1926/27 ordnet som opsummeri.ngsrekker. Tabellen viser altså for hvert formuestrin hvor mange skattydere hadde formuer som oversteg hvert av de anførte trin, summen av disse formuer og den tilsvarende skatt. 1 j I Formue. Skatt. Antall I pct. av I pct. av skattydere. rikets samlet I alt. I alt. formue ekstraord. iflg. den formuesskatt. komm. 1921/ / / /27. skattelign., 1921/ / / / /27 192h/22., Mill. kr. Mill. kr. Pct. Pct kr kr. Pct. Pct. O rmuer over 25 mill. kr » 7> D »210» li » ) 5, »» 3 D D» 2» »21 ) , 1/5 ) rmuer over skattharhetsr,rensen S Tillegg : ml. selskap m. v vemottagere o , I alt Skattbarhetsgrensen var i 1921/ kr. og i 1926/ kr. Summen av de beskattede formuer utgjorde i mill. kr. eller pet. av landets samlede formue ifølge den kommunale skatteligning. ' Ved utvidelsen i 1922/23 øket beløpet til mill kr. og i 1924/25 til mill. kr. Efter denne siste utvidelse av beskatningen er de samlede beskattede formuer gått betydelig ned og utgjorde i 1926/, mill. kr. eller pet. av landets formue ifølge den kommunale beskatning. Antallet av personlige skattydere bortsett fra særskilt opførte gavemottagere var i 1921/22 mot i 1926/27. Denne stigning i antallet av skattydere kommer av den før nevnte senkning av skattbarbetsgrensen. Skal man derfor få et riktig billede av de forandringer som formuen I Det bemerkes dog at en del av aktieselskapenes formue ikke kommer med i den kommunale beskatning.

33 har undergått, må man i denne statistikk bare se på formuer som overstiger 1/2 mill. kr. Antallet av disse formuer var, som foranstående tabell viser, i med en samlet formuesmasse på mill. kr. mot henholdsvis skattydere og mill. kr. i 1926/27. Nedgangen i disse formuer i løpet av de 5 år som ligger imellem var altså 629.g mill. kr. eller 31.8 pet. Den var noget sterkere enn nedgangen i kommunebeskatningens formue i samme tidsrum, som utgjorde 30.6 pet. Det samme fremgår også av foranstående tabell som viser at de formuer som oversteg 1/2 mill. kr. utgjorde i pet. og i pet. av formuen ifølge den kommunale skatteligning. Ser man på de højeste formuestrin, er nedgangen ennu mere iøinefallende Således var der i formuer (skattydere) hver på over 10 mill. kr. med en samlet formuesmasse på mill. kr. De tilsvarende tall for 1926 var 5 formuer og 77.3 mill. kr. Opgaven over sk att ens f or deling på de forskjellige formuestrin 'viser at de mindre formuer i 1926 bar en forholdsvis store del av skatten enn fra først av. På formuer som oversteg 1/2 mill. kr. falt i 1921/ kr. eller pct. av årets skatt. De tilsvarende tall for 1926/27 var kr. og pet. Videre ser man av tabellen at på de to høieste formuesgrupper (over 20 mill. kr.) falt i 1921/ kr. eller 9.21 pet. av skatten. I 1926 fantes her ingen så store formuer. Også på utenlandske selskap m. v. faller en langt mindre del av skatten enn fra først av. I 1921/22 blev der utlignet kr. mot bare kr. i 1926/27. Årsaken til denne nedgang er den at ved lov av 20 juni 1924 blev skatteplikten for i utlandet bosatte aktionærer, parthavere m. v. i aktieselskap og dermed likestillede selskap" ( 3 e i loven av 28 juli 1921) ophevet. Det bemerkes at innenlandske aktieselskap er fritatt for ekstraordinær formuesskatt. Skattens fordeling på de enkelte formuesgrupper ses av tabellen side 154. Man hitsetter følgende spesifikasjon for 1921/22 og 1926/27 med tilføielse av relative tall / / 2 7. Over 25 mill. kr inntil 25 mill. kr ' Utenlandske selskap m. v.. Gavemottagere i kr pct kr pct _ kr pct kr pct. I 1921/22 var i denne gruppe hare formuer over kr. til kr. beskai tet.

34 153 Nr. 3. Ved den siste senkning Mr skattbarhetsgrensen blev som før antydet formuer over inntil kr. trukket inn under beskatningen. Skatten på denne gruppe var i 1924/ kr., i 1925/ kr. og i 1926/ kr. I sistnevnte år utgjorde den, som foranstående tabell viser, 3.3 pct. av den samlede skatt. Skattens fordeling på distriktene er som formuesfordelingen meget forskjellig. Mens der så',godtsom i alle byer blir utlignet ekstraordinær formuesskatt, var der f. eks. i 1926/27 bare 365 av de 688 skattedistrikter på landet hvor der fantes skattbare formuer, og hvor altså skatt blev utskrevet. Skatten har i alle år fordelt sig omtrent likelig mellem land og by. Av de kr. som blev utlignet i 1926/27 falt kr. på landdistriktene og kr. på byene. Av det sistnevnte beløp kom på Oslo kr. eller mer enn på de andre byer tilsammen. I Bergen blev samme år utlignet , i Haugesund , i Nidaros og i Stavanger kr. Skattens fordeling for 1926/27 på landdistriktene fylkesvis ses av folgende tabell: Østfold kr. Akershus Hedmark ,Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland kr. Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen kr. Av landdistriktenes ekstraordinære formuesskatt falt altså kr. eller omtrent halvdel en på Akershus fylke. Herav blev utlignet i Aker kr. og i Bærum kr. Som bekjent tilhører en vesentlig del av de store formuer i Aker og Bærum personer som har sitt erhverv i Oslo. Det har derfor en viss interesse å slå den ekstraordinære formuesskatt for Aker, Bærum og Oslo sammen. Man får da en samlet sum på kr. eller henimot halvdelen av skattens samlede utbringende for hele landet.

35 Antall skattgdere, formue og skatt ifølge den ekstraordii Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer. Rik, Formuestrin. Personlige skattgdere Skattydere.. Antatt formue kr. Utlignet skatt kr... _ ' Skattydere Antatt formue kr G Utlignet skatt kr E Skattydere Antatt formue kr Utlignet skatt kr _ mill. Skattydere Antatt formue l000 kr ø327 54E Utlignet skatt kr mill. Skattydere Antatt formue kr E Utlignet skatt kr mill. Skattydere Antatt formue kr Utlignet skatt kr , 35 mill. Skattydere antatt formue kr E Utlignet skatt kr.... i mill. 3kattydere JAntatt formue kr E 1Utlignet skatt kr mill. ikattydere Antatt formue kr l, 1Utlignet skatt kr E 1520 mill. 3kattydere kntatt formue kr Alignet skatt kr E 2025 mill. ikattydere kntatt formue kr Jtlignet skatt kr Over 25 mill. ikattydere Lntatt formue kr Jtlignet skatt kr Utenl. selskap m. v. ;kattydere ntatt formue kr Q e Jtlignet skatt kr E Gavemottagere. ;kattydere Lntatt formue kr Jtlignet skatt kr E I alt. kattydere E Lntatt formue kr E Jtlignet skatt (

36 155 Nr. 3. esbeskatning for budgetlårene er. Byer. Riket. Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer. Riket , , , I

37 Nr. Landsdeler. I. Oversikt. Opgave over de midler som efter overformynderregn I 7 Antall over Antall myndlinger Innestående Av midlen med panterett efter skifteutlegg : midler med for myn ved ved Arets eiendom i fast der årets utgang. i fast i fast og lost i lost distrik ter. gang. Totalsum. ut gods gods. gods gods. tillike. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1 Riket Bygder Byer II. Bygdene fylkesvis. 1 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold OE 7 Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More SørTrøndelag NordTrøndelag C 16 Nordland Troms Finnmark ' E III. Byene fylkesvis. 1 Østfold ( 2 Akershus OE 3 Oslo Hedmark Opland f 6 Buskerud Vestfold Telemark AustAgder J 10 VestAgder Rogaland Bergen More i SørTrøndelag Nord Trøndelag ( 16 Nordland ( 17 Troms i Finnmark I Herav i Oslo skifterett kr og i Oslo overformynderis forvaltningsmasse kr mynderis forvaltningsmasse kr Se note 1, 2 og 3. 5 Herunder også skib.

38 157 Nr. 3. >kapene stod under overformynderienes bestyrelse i i nnestår : I årets lop : hos gjenlevende i stats innkomne utgåtte med panterett hos far eller i obliga sjoner, over i utestående mynd efter hos mor uten )bligasjon i panterett, sparebank. bankaktier vergenemyngerfor midlers midlers faste jfr lov av eller andre 1, ordringer. losere. lin totalsum' totalsum. eiendommer papirer. derne. 30 juli 1851, verdi antall. Kr. 1 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I Kr. Nr ' ' f E E ( i E E f E E ( it ( E 2 Herav i Drammens overformynderis forvaltningsmasse kr Herav i Bergens overfor

39 Vergerädene i Årgangene 1925 og er trykt som særskilt publikasjon (Norges Offisielle Statistikk. VIII. 56) sammen med en spesialundersøkelse for Oslo Årgangene 1923 og 1924 er trykt i Statistiske Meddelelser 1926, side 152, årgangene 1927 og 1928 i Stat. Medd. 1929, side 341 (også i særtrykk). For tidligere år se fortegnelsen på titelbladet i førstnevnte publikasjon. Tabell 1. Antallet av avgjorte saker og barn i disse saker. Riket. Bygder. Oslo. Andre byer. Antall avgjorte saker. Antall barn i disse saker. Antall avgjorte saker.' Antall barn i disse saker. Antall avgjorte saker. Antall barn i disse saker. Antall avgjorte saker. 2 Antall barn i disse saker Fordeler sig på 151 av de 678 vergeråd. 2 Fordeler sig på 41 av de 64 vergeråd. Tabell 2. Årsaken til vergerådets inngrep. Saker som skyldes forholdene i hjemmet. Saker som skyldes barnets eget forhold. Antall saker. Antall barn. Antall Antall barn. saker. Gutter. Piker. I alt. Gutter. Piker. I alt. Riket : Bygder: Oslo : Andre byer:

40 159 Nr. 3. Tabell 3. Beslutningene. Riket. Bygder. Oslo. Gutter. Piker. Gutter. Piker. Gutter. Piker. Andre byer. Gutter. Piker. 1. Bortsettelse i alt i tvangsskole i skolehjem i barnehjem i familie 2.. i arbeide Henstilling om at barnet skal refses Alvorlig advarsel og formaning til barnet Alvorlig advarsel og formaning til foreldrene(forsørgerne) I Tabell 4. Antall barn i forpleining ved årets utgang. I familie. I arbeide eller tjeneste. I barnehjem. I skolehjem. I tvangsskole. I alt i forpleining. Riket I alt. Gutter Piker I alt. Bygder { Gutter Piker. ( I alt Oslo /, Gutter t Piker Andre byer f I alt. Gutter k Piker

41 Industriell produksjonsstatistikk for De foreløbige resultater av produksjonsstatistikken for 1928 foreligger nit for alle de industrier som statistikken omfatter. De bedriftsgrupper som er holdt utenfor er følgende grubedrift, torvdrift, ler, sand og grusdrift, pukkverk, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, elektrisitetsverk, barkemøller, horn, benog merskumsindustrien, farverier, rensning og vaskning av tøi, frørenserier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier, slakterier, tilberedning av fiskemat og bygningsindustrien. De foreløbige resultater for den kjemiske og elektrokjemiske industri, papirindustrien, lær og gummiindustrien, kornmøllene, margarinindustrien, bryggerier og mineralvannfabrikker, chokolade og dropsfabrikker, tobakksindustrien, jord og stenindustrien, jern og metallindustrien, tekstilindustrien og beklædningsindustrien er gitt i nr. 10, 11 og 12 for 1929 og nr. i og nr. 2 for 1930 av Statistiske Meddelelser. I dette nummer gis resultatene for olje og fettindustrien, treindustrien, papirvareindustrien, hermetikkindustrien og den polygrafiske industri. For efikelte mindre industribrancher trykker man ikke de foreløbige resultater For hele industrien er hovedresultatene gitt i følgende sammendrag: Antall bedrifter. Utforte timeverk. Utbetalt arbeidslønn. Produksjonsverdi.' Alle grupper I. Elektrometallurg. industri og annen metallfremstilling II. Jord og stenindustri... Jern og metallindustri... Kjemisk og elek trokjem. industri V. Olje og fettindustri VI. Gassverk. VII. Treindustri.. VIII. Tremasse, cellulose, papir og papirvareindustri IX. Lær og gummivareindustri. X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri.... XII. Nærings ognydelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk indu. stri og bokbinderier kr kr kr kr & a Verdien innbefatter også produksjons og omsetningsavgifter til staten. Se note 3 og 4. 2 Tallet er rettet. Beløpet er for bolt. Se teksten. 4 Tallene er ikke direkte sammenlignbare. Se teksten.

42 161 Nr 3. Som det ses er der opgave fra bedrifter mot bedrifter i Denne stigning skyldes delvis at der er tatt med bedrifter som man ikke fikk opgave over for 1927 ; men de fleste av disse bedrifter er små. Det samlede antall timeverk er steget fra mill. til mill eller med 10.9 pct. Der er stigning i alle grupper undtagen for nærings og nydelsesmiddelindustrien og gassverkene, hvor der er en ganske liten nedgang. Den samlede produksjonsverdi er steget fra mill. kr. til mill. kr. Denne verdi er bruttoverdien inklusive verdien av enkelte viktigere mellemprodukter, hvorav de viktigste er tremasse, cellulose, garn, skurlast og finsprit til fremstilling av bren. nevin. Tallene for produksjonsverdien er dog ikke direkte sammenlignbare. Forst og fremst gjelder dette nærings og nydelsesmiddelindustrien. Saken er den at i 1927 malte møllene for statens regning. inntil det midlertidige kornmonopol blev ophevet 1 juli. Herfor fikk møllene en bestemt formalings godtgjørelse, som blev regnet sammen med betalingen for annet leiearbeide. Verdien av det mel som er malt for staten er derfor ikke regnet med i I 1928 var der ingen formaling for statens regning. Hele verdien av det fremstillede mel,r derfor regnet med i produktverdien for dette år, med undtagelse av den almindelige leieformaling. For så vidt mulig å få sammenlignbare tall har man beregnet verdien av det mel som er malt for statens regning Beløpet blir 40.3 mill. kr., hvorfra imidlertid må trekkes den godtgjørelse som møllene har fått av staten, 5 7 mil/ kr. For h få sammenlignbare tall må altså produktverdien for 1927 økes med 34.k; mill kr. På den annen side er verdien av tekstilindustriens produksjon i mill. kr. for høit, fordi verdien av det garn som er spunnet til eget bruk er beregnet efter de priser som blev opnådd for det solgte garn, mens man i 1928 har fått direkte opgaver over verdien av det selvproduserte gam. Denne opgave viser at prisene for det garn som bedriften har brukt i eget veveri ligger betraktelig under prisene på det garn som er bestemt til salg. Verdien av tekstilindustriens produksjon for 1927 må derfor reduseres med 6.5 mill. kr. til 89.7 mill. kr. For industrien som helhet får man efter disse korreksjoner en samlet produksjonsverdi i 1927 pa mill. kr. istedenfor mill. kr. Dette tall er dog litt for lite, fordi man ikke fikk opgaver fra endel bedrifter, hvorav imidlertid de fleste var meget små. I 1928 var produksjonsverdien som nevnt 1 522,6 mill. kr. Den samlede produksjonsverdi viser altså en stigning på litt under 5 pct. Da prisene gjennemgående er noget lavere i 1928 enn i 1927, er stigningen for de pro. duserte mengder større enn verdiene gir uttrykk for. Dette fremgår av de spesifiserte opgaver som man har gitt over produksjonen innen de forskjellige industrigrupper. Produksjonsverdien er steget innen alle grupper med undtagelse av gassverkene og nærings og nydelsesmiddelindustrien En liten nedgang viser også den polygrafiske industri og papirindustrien. Jern og metallindustrien, den elektrometallurgiske industri og treindustrien har hatt den største fremgang i året.

43 t Olje og fettindustri. Opgaven for 1928 har samme omfang som for Gruppen omfatter folgende industrier trandamperier, guanofabrikker, sildolje og sildemelfabrikker, tilvirkning av olje og fett ellers samt såpefabrikker og lysestøperier Man har ikke med de minste bedrifter, idet bedrifter hvgr der blir utfort mindre enn ca timeverk i året er holdt utenfor. Bedrifter for koldklaring av tran er ikke med De utførte timeverk i bedrifter som er med representerer ca. 85 pct. av timeverkene i alle de bedrifter i denne gruppe som omfattes av industriarbeiderforsikringsloven og derfor er med i den årlige industristatistikk. Man gjør opmerksom på at mange små trandamperier heller ikke er med i den årlige industristatistikk Den samlede tranproduksjon er derfor adskillig større enn anført i tabellen. Tabell 1 viser at produksjonsverdien er steget fra 84.4 til 94.2 mill. kr Gruppene guano, sildolje og sildemelfabrikker og tilvirkning av olje og fett ellers viser stigning, mens tram damperienes produksjon er gått ikke ubetydelig ned. Såpefabrikkenes produksjon er omtrent uforandret. Detaljerte opgaver over produksjonen fremgår av tabell 2. Tabell 1. Tran dampener. Guano. sildolje og sildemelfabrikker. Tilv. av ölje og fett ellers Antall bedrifter Antall arbeidstimer Produksjon.' Verdi kr Anvendt råstoff. Verdi kr Råstoff til emballasjefabrikasjon kr Innkjøpt ferdig emballasje kr Forbruk av brensel og hjelpestoffer kr Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m. m kr Betalt for elektrisk kraft kr Utbetalt arbeiderlønn kr Utbetalt funksjonærlønn kr Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktøi og inventar kr Brandforsikringsverdi av lager kr Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret fast eiendom kr Innbefattet godtgjørelse for leiearbeide bedrifter med timeverk har ikke gitt opgave. 6 bedrifter med timeverk har ikke gitt opgave.

44 Tabell 1 (forts.). 163 Nr alt. Såpefabrikker. Olje og fettindustri Antall bedrifter Antall arbeidstimer Produksjon. Verdi kr Anvendt råstoff. Verdi kr Råstoff til emballasjefabrikasjon kr Innkjøpt ferdig emballasie kr Forbruk av brensel og hjelpestoffer kr Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m. m kr Betalt for elektrisk kraft kr Utbetalt arbeiderlønn kr Utbetalt funksjonærlønn kr Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktoi og inventar kr Brandforsikringsverdi av lager kr Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret fast eiendom kr Fi bedrifter med timeverk har ikke gitt opgave. Tabell 2. Olje og fettindustri. Mengdeenhet. Mengde Verdi. Kr. Mengde. Verdi. Kr.. Produksjon i alt Sildemel, saltfattig Kg lettsaltet saltrikt Fiskemel D ,640 Levermel Benmel Fiskeguano Grakse, tørr våt Hl Stearin Kg Sildolje Hl Dampmedisintran , Råmedisintran Blanktran Brun blanktran Bruntran Surtran Seltran Pressetran H åkjerringtran Såpe : Grønnsåpe Kg Vaskesåpe Såpepulver Såpespon Toalettsåpe Glyserin 7, Parfymer Hårvann Hudkrem D Krystallsoda Bleksoda Lut Metallpusseartikler Skokrem Thy. av olje og fett ellers Andre produkter Fort under (andre produkter). 2 Den samlede produksjon ved de 5 bedrifter i gruppen etilvirkning av olje og fett ellers). Produksjonen omfatter vesentlig herdet fett og vegetabilske og mineralske oljer. 3 Heru. lys, blekk, solgt hvalolje og gummicement. 4 Heru. lys, hudkrem, blekk og tekn.kjemiske artikler.

45 Treindustri. Opgaven for 1928 har omtrent samme omfang som for Når der er med flere bedrifter, skyldes dog dette delvis at man har fått opgave fra en del bedrifter som ikke gav brukbare opgaver for Tabell 1 viser at produksjonsverdien er steget fra 99.3 til mill. kr. Sagbruk og høvleri. Kassefabrikker. Tonnefabrikker. Møbelfabrikker Antall bedrifter.... Antall arbeidstimer Produksjon.lVerdi 1000 kr. Anvendt råstoff. Verdi kr. Råstoff til emballasjefabrikasjon kr.. Innkjøpt ferdig emballasje kr Forbruk av brensel og hjelpestoffer kr.. Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m. v kr. Betalt for elektrisk k.raft kr Utbetalt arbeiderlønn kr Utbetalt funksjonærlønn kr Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktoi og inventar kr. Brandforsikringsverdi av lager kr Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret eiendom kr Innbefattet godtgjørelse for leiearbeide og reparasjonsarbeide. 2 Herav til salg ! ringsverdi, og 7 bedrifter med timeverk har opgitt denne under andre grupper. med timeverk har opgitt denne under andre grupper. 6 1 bedrift med tim( under andre grupper. 7 4 bedrifter med timeverk har ikke opgitt brandforsikrings med timeverk har ikke opgitt brandforsikringsverdi, og 1 bedrift med tim( brandforsikringsverdi av ilager, og 1 bedrift med timeverk har opgitt denne und( " 19 bedrifter med timeverk har ikke opgitt brandforsikringsverdi av lager. 12 timeverk har ikke opgitt verdi av lager.

46 1 65 Nr. 3. Der er stigning i alle grupper undtagen korkfabrikker. Her skyldes nedgangen at en crownkorkfabrikk er ført over til jernindustrien. Detaljerte opgaver over produksjonen vil finnes i tabell 2. Man gjør opmerksom på at man ved bedrifter som omfatter både sagbruk og høvleri ikke bare har regnet med hvad der er skåret til salg, men alt hvad der er skåret, også det som er foredlet videre i eget høvleri. Andre snekkerier og trevarefabrikker. Korkfabrikker. Kurvmobelfabrikker. Berste og penselfabrikker. 'Treindustri i alt. ) ' :erav til salg bedrifter med timeverk har ikke opgitt brandforsik rifter med timeverk har ikke opgitt brandforsikringsverdi av lager, og 6 bedrifter ikke opgitt brandforsikringsverdi, og 2 bedrifter med timeverk har opgitt denne Lager, og 1 bedrift med timeverk har opgitt denne under andre grupper. S 2 bedrifter opgitt denne under en annen gruppe. 9 8 bedrifter med timeverk har ikke opgitt en gruppe. 1 4 bedrifter med timeverk har ikke opgitt brandforsikringsverdi. ter med timeverk har ikke opgitt brandforsikringsverdi bedrifter med

47 I Tabell 2. Mengdeenhet. Mengde Verdi kr. Mengde. Verdi kr. Sagbruk og høvlerier. Samlet verdi Rund last m Skåret last : Uhøvlet stav» Bjelker 7) Box» Planker bestemt til salg i uhøvlet stand» ' Planker bestemt til høvling i bedriften» Battens og totom bestemt til salg i uhøvlet stand....» Battens og totom bestemt til høvling i bedriften» Bord D Vrakbord» Lekter og listverk» Annen skåret last»i Høvlet last : Høvlede kassebord 2» Annen høvlet last » Ved, alle slags Andre produkter Annen trevareindustri Samlet verdi X80 Skåret og høvlet last : Kassebord m Tønnestav og tønnebunner... Stk Skåret last ellers... m» , Høvlet last» ellers..... Lister og rammer : Gullister og andre lister.... m Rammer herav Stk } Tonner og kasser : Tønner og fustasjer av tre... Stk Annet bokkerarbeide 4....» Kasser» og vinkurver» Likkister» ,8 Skille mellem di! salg» og (ail høvling i bedriften» er i 1927 noget usikkert. 2 Herunder også uhøvlede kassebord. 3 Et stort antall tønner er i 1927 tatt med under posten «annet bøkkerarbeide». 4 Herunder blikktønner. 5 Opført under «andre produkter».

48 167 Nr. 3. Tabell 2 (forts.). Mengdeenhet Mengde. I I Verdi kr. Mengde Verdi kr. Bygningssnekkerarbeider: Dører Stk Vinduer Trapper lnnredningsarbeider Hele hus Stk Bygningsarbeider ellers Møbelsnekkerarbeider : Stoler Stk Bord Senger Hele møblementer Andre møbler Uspesifisert møbelsnekkerarb Andre artikler Kjøreredskap, hele Deler av kjøreredskap Ski Par Kjelker Stk Sparkstøttinger og deler Andre sportsartikler Tresko Par Trebunner Leketed Stk Blokkmakerarbeide Annet dreierarbeide Produkter ellers: Korkprodukter Kurvmøbler Børster og pensler Andre Uspesifisert i En karrosserifabrikk er i 1928 overført til jernindustrien. 2 En kloggefabrikk blev i 1927 latt med under gruppen «skofabrikker». 3 I 1928 ikke medregnet crownkork. 4 Herunder liryssfmér. Opført under «andre produkter». Papirvareindustri. Denne oversikt omfatter 41 bedrifter med tilsammen ca. 83 pct. av alle timeverk i de bedrifter i denne industri som går inn under industriarbeiderforsikringsloven. Bedrifter med under timeverk (svarende til ca. 5 arbeidere) er undtatt fra undersøkelsen. Hovedresultatet av undersøkelsen ses av tabell 1.

49 Tabell 1. PapirvareindustV Antall bedrifter Antall arbeidstimer Produksjon kr Anvendt råstoff Betalt for bortkontrahert arbeide Innkjøpt ferdig emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m. v Betalt for elektrisk kraft Utbetalt arbeiderlønn Utbetalt funksjonærlønn Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktøi og inventar.. D Brandforsikringsverdi av lager Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret fast eiendom Herunder innkjøpt verktøl. 2 6 bedrifter med timeverk har opgitt brandforsikringsverdi og antatte verdier under en annen gruppe. 3 3 bedrifter med timeverk har opgitt brandforsikringsverdi og antatte verdier under en annen gruppe. 1 bedrift med timeverk har ikke opgitt disse verdier. Produksjonsverdien utgjorde, som det ses, i mill. kr. eller 8.4 pct mere enn i Stigningen skyldes at man har fått med flere bedrifter i 1928 enn i I tabell 2 gis en spesifisert opgave over produksjonen Tabell 2. Produksjonens art Kr. Kr. Poser Papp og kartongarbeider (esker, skåler, emball. etc.) Etuier Trykksaker, protokoller etc Papirspon og avfallspapir Trekasser Forskjellig (herunder konvolutter og tapeter) Forskjellig uspesifisert Tilsammen

50 169 Nr. 3. Hermetikkindustrien. Statistikken har i 1928 samme omfang som i 1927, 0: de bedrifter som er tatt med representerer ca. 96 pct. av de utførte timeverk i de hermetikkfabrikker som går inn under industriarbeiderforsikringsloven. I tabell 1 har man sammenstillet tellingens hovedresultater. Verdien av produksjonw.., falt meget sterkt, nemlig med 20.9 Det, ch1v1s som folge av at produksjonen er gått nea, rordi der er nedlagt mindre av den verdifulleste vare, brisling, og mere av småsild. Nedgangen i produksjonen av brisling skyldes at brislingfisket var meget dårlig i I tabell 2 gis detaljerte opgaver over produksjonen. Da opgavene særlig for 1927 delvis var ufullstendige, er ikke opgavene overalt helt sammenlignbare Tabell Antall bedrifter Antall arbeidstimer Produksjon for egen regning Verdi kr Anvendt råstoff til produksjonen Råstoff til emballasjefabrikasjon. D Innkjøpt ferdig emballasje D Forbruk av brensel og hjelpestoffer. D Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m. v Betalt for elektrisk kraft» D Utbetalt arbeiderlønn» Utbetalt funksjonærlønn Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktoi og inventar... kr Brandforsikringsverdi av lager Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret eiendom Herunder: verktøi kjøpt og betalt i leie for maskiner. 2 1 bedrift med timeverk har ikke opgitt brandforsikringsverdi og verdi av faste eiendommer. 2 bedrifter med timeverk har ikke opgitt brandforsikringsverdi og verdi av faste eiendommer. 1 bedrift med timeverk har opgitt dette under en annen gruppe.

51 1930, 170 Produksjonens art. Hermetikk i alt. liokt småsild i olje.. D brisling one småsild i tomat. 7. brisling i tomat. D småsild ellers D brisling effers Urøkt småsild i olje D småsild i tomat. brisling i tomat. Ansjos nedlagt i boks i dunker... v arsilds fpror ; kraft ChT;13.,.. 5) tersk i tomat Kippered herrings Kippered herrings i tomat. Appetittsild Gaffelbiter i saus Annen sildehermetikk Makrell, alle slags Annen fisk, nedlagt Fiskeboller, kaker, pudding. Krabbe, nedlagt Hummer, reker etc., nedlagt. Rogn (også kaviar).... Kjøtt, flesk og vilt, nedlagt. Kjøttboller, kaker, pudding. Annen kjotthermetiki som posteier, blodpudding o. lign. Nedlagte gronnsaker..... Nedlagt frukt og syltetoi.. Andre produkter' Tabell Mende. Kg g Verdi. Mengde. Kr. Kg /9 tc, z ( S Verdi. Kr g la Får i kål, lapskaus, sildemelke, tomatpuré, sennep, kraftfc%, sildolje, sildemel. Polygrafisk industri og bokbinderier. Denne industrigruppe omfatter trykkerier, klisjéanstalter og andre grafiske anstalter samt bokbinderier. Man har funnet det mest hensiktsmessig å behandle disse 4 bedriftsgrupper under ett, fordi det er meget almindelig at de enkelte bedrifter har to eller flere spesialiteter, f eks trykning og bokbinding elle trykning og grafisk industri o. s. v. I produksjonsstatistikken har man med opgaver fra i alt 238 bedrifter, d. v. s. alle bedrifter hvor der blev utført mere enn ca timeverk. De utførte timeverk i disse bedrifter svarer til ca. 85 pct av alle timeverk i alle bedrifter i denne industrigruppe, som går inn under industriarbeiderforsikringsloven Da det bare er selve trykkerivirksomheten man skal ha'opgave over, har man for avistrykkeriene satt produksjonsverdien lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon av maskineri etc., husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter) Hovedresultatet av undersøkelsen er stillet sammen i tabell 1.

52 171 Nr. 3. Tabell Polygrafisk industri og bokbinderier Antall bedrifter Antall arbeidstimer Produksjon kr Anvendt råstoff Betalt for bortkontrahert arbeide >> 153 Råstoff til ernballasjefabrikasjon. Innkjøpt ferdig emballasje 47 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m v 92 Betalt for elektrisk kraft 515 Utbetalt arbeiderlønn Utbetalt fanksjonaerlonn Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktoi og inventar Brandforsikringsverdi av lager Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret fast eiendom itnherunder betalt i leie for maskiner og innkjøpt verktoi. 2 4 bedrifter med timeverk har ikke opgitt brandforsikringsverdi og antatte verdier. 6 bedrifter med timeverk har ikke opgitt brandforsikrinosverdi og antatte verdier, 2 bedrifter med timeverk har opgitt disse verdier under b en annen gruppe. Produksjonsverdien for gruppen som helhet er falt med 2.6 pct. fra Av tabell 2 ses at det særlig er trykning av aviser for egen regning og annen trykning" som viser fall. På den annen side er der stigning for litografiske arbeider og bokbinderarbeide. Denne stigning skyldes dog for en stor del at opgavene for 1928 omfatter et blikk og papirtrykkeri som i 1927 var tatt med i en annen gruppe. Når utgiftene til emballasje, brensel og hjelpestoffer og boi tkontrahert arbeide er steget så sterkt, skyldes dette hovedsakelig at man har fått mere fullstendige opgaver for Det bemerkes at forsikringsverdiene er noget for hoie ; fordi avistrykkeriene ikke har kunnet gi opgave for trykkeriet alene. Tabell 2. Produksjonens art Trykning av aviser for egen regning Trykning av aviser for andre Annen trykning Litografiske arbeider Uspesifisert trykningsarbeide Bokbinderarbeide Fremstilling av klisjéer Kr. Kr. Tilsammen

53 Berteavsoningen Betalte og avsonte boter Riket. Bygder. Byer. J Betalte boater Avsonte Betalte boter Avsonte Betalte boter Avsonte D Opgaver over boteavsoningen blev forst trykt i Norges Offisielle Statistikk VIII 120 : Statistikken over betalingsforholdene , og man henviser derfor til denne publikasjon side 17. Boteavsoningspro centen var i årene Riket Bygder Byer Procenten har i det siste ligget noget efter i bevegelsen i forhold til andre konjunkturtegn. Mens f eks konkursene kulminerte i begynnelsen av 1927, når avsoningsprocenten toppen i forste kvartal 1929 med I løpet av 1929 gikk den så ned til 26.1 i 4de kvartal. At procenten ligger efter i beveglsen skyldes formodentlig at avsoningen utskytes og forsinkes når der blir mange som skal avsone, idet fengslene til dels er overfylt. Under disse omstendigheter blir avsoningsprocenten et dårlig konjunkturtegn ved overgangen fra dårligere til bedre tider.

54 Steenske Boktrykkeri 'Johannes Bjørnstad A/S, Oslo.