P: 1 BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE. eu 1927.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "P: 1 BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE. eu 1927."

Transkript

1 1927. Nr.2og 3. EL EL '' P: 1,,,, i....,., ' :..,,,, 14 i :,:,,.. '... '',s, UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHULD I. istatistiske rhanedsoversikter. Bide. Konjunkturtabell Folkemengdens bevegelse i Utvandringen til oversjøiske land i Miltiedsopgaver fra2162 større sparebanker 56 Korrespofidanse ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon' ' 57 Postvesenets inntekter Tilvirkning av øl Tilvirkning av brennevin, gjterspiritus og 57 etyleter A/S Vinmonopolets salg av sprit og brennevin i oktbr. desbr AIS Vinmonopolets salg av vin i oktbr. 58 desbr Statistiske Centralbyrils engros.prisindeks 59 Leveomkosttiiuger og detaljpriser for februar Arbeidsmarkedet i oktober desember og januar 1927 II. Meddelelser og spesialartikler. Oversikt over folkemengdens bevegelse HoSten i Norge Skatteligningen for Aret Drukkenskapsforseelser, smugling in. v. i Alkoholforbruket i Mtinedslonninger for tjenestepiker i 18 byer 93 IsTettotilvekst av beboelsesleiligheter i kvartal 1926 I. Aperçus mensuels. Pages. AperçU mensuel de la situation économique 48 Mouvement de la population en Emigration vers les pays transatlantiques eu Caisses d'épargne (les 162 plus grandes): Résup(i des données mensuelles Télégraphes et téléphones de l'état: nombre des télégrammes et des communications ; 57 recettes Recettes des postes. 57 Fabrication de la bière 57 Fabrication de l'eaudevie, etc Vente légale de l'alcool et de l'eaudevie du Monopole des Vins SJA pendant les mois 58 d'octobre h décembre 1926 Vente du vin du Monopole des Vins S/A pendant les mois d'octobre k décembre Indice des prix, de gros du Bureau Cen tral de Statistique. Coût de la vie et prix de détail pour le mois de lévrier Les Offices publics de Placement dans les mois d'octobre à, décembre 1926 et de janvier II. Données différentes de statistique et articles spéciaux. Mouvement de la. population en 1926 ; 72 aperçu Récolte en Norvège en Évaluation des revenus et,des fortunes. 79 pour l'année Délits d'ivresse, contrebande, etc., en Consommation de l'alcool en Gages des domestiques (femmes)dans 18 villes 98 Logements ; accroissement net dans le 4ieme trimestre dirissaimarome, OSLO I KOMMISJON HOS H. ARCAEHOUG & CO, Pris: pr. årgang kr. 5,00, pr. hefte kr de årgang.

2 , 1. Norges Banks diskonto VII / 2 pct. 9L; pct. 25/s /2 pct. 14/ pct. 12/, pct. 20/4 1926, 5 V2 pct. 13/ pct. 27/ V 2 pct. Måned. Måned. Gj.sn. pr. måned. Januar. Februar. Mars.. April. Mai. Juni. Juli August. Sept... Oktober. Nov... Des.... Statistiske månedsoversikter. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page Seddelcirkulasjonen i gjennemsnitt pr. måned i mill. kr. Normal sesongbevegelse. 1 Pet Norges Bank. 3. Utlån og diskoni mill. tering i gjennemsnitt pr. måned kr. 4. Folioinnskudd i gj.snitt pr. måned i mill. kr. (datoen for forandringen). Normal sesongbevegelse Pet , ± o ± , I o , Utlån og diskontering. 6. Innskudd. 2 Mill. kr. Mill. kr storre private aktiebanker Rediskonteringer. Mill. kr storre sparebanker. 8. Utlån og diskontering. Mill. kr Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned. 162 storre sparebanker. 9. Innskudd. Mill. kr. 10. Omsetningen på Oslo Bins av : Aktier. Obligasjoner kr kr. 11. Kurs på obligasjöner. (Gj.snitt av statsoblig I og II, 1918 og hypotekb.obl. 1915/16/17.) Gj.sn. pr. md Januar ' Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desem ber , Forholdet mellem hver måned og den foregående. 2 Diverse kreditorer ikke medregnet. 3 Fra januar 1925 nytt beregningsgrunnlag. For innskudd tallene tilnærmelsesvis sammenlignbare, for 'Alan ikke sammenlignbare med tidligere år. 4 Se aura. Stat, Medd. nr. 7 side Det sammenlignbare tall med november er

3 1 i 1 44 Måned. 12. Aktieindeks (pari 100). 13. Antall Samtlige noterte konkurser. Industriaktier. aktier Konjunktur Antall 14. akkordforhandlinger Gj.snittlig pr. måni d Januar o Februar Mars April Mai Juni.. 82.o Juli August September Oktober November Desember Valutakurser notert på Oslo Bors i gjennemsnitt pr. måned. Paritet. London. 1 I : kr. Hamburg. 100 Rmk.= kr. Paris. 100 fres. 72 kr. New York. 1 dollar = 3.73 kr. Måned i i Gjsn. pr. md Januar h/ Februar Mars April Mai Juni Juli , /2 August September /2 Oktober November Desember , / /2 Paritet. 15. Valutakurser notert på Oslo Bors i gjennemsnitt pr. måned., Stockholm. 100 kr. 100 kr. Kjøbenhavn. 100 kr. 100 hr. Madrid. 100 pesetas = 72 kr. Rom. 100 lire = 72 kr. Måned Gj.sn. pr. md _ ' Januar Februar Mars April r Mai co Juni Juli August September Oktober November Desember MENNIN Helt jevnfør med desember Helt jevnfør med desember Helt jevnfør med mars Helt jevnfør med mars Helt jevnfør med juni Helt jevnfør med desember Helt jevnfør med desember Helt jevnfør med desember Helt jevnfør med desember 82.4.

4 tabell. Måned pr.md. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Miined. Gj '. sn. pr nad. Jen. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des. Måned. 16. Norske kr. notert i New York i pct. av gullpariteten. 1 kr. = 26.so c _ 17 Omsetning av verdipapirer med utlandet.' Kjøp. Mill. kr. Salg. Mill. kr. 18. Indeks for utenrikshandelens kvantitat. forandringer.' Tilsvarende kv = 100. Innforsel. Utforsel j , Samlet innførsel kr o Samlet utførsel kr ' } 109 k ( Innførselsoverskudd kr. ) Innforsels toll kr , ' Gj.sn. pr. md. Januar... Februar.. Mars.... April... Mai.... Juni.... Juli.... August... September. Oktober.. November. Desember Import av stenkull, cinders og koks tonn Import av petroleum og bensin tonn sao ; Import av jernplater. Tonn Import av stangjern. Tonn _ Efier opgave fra storre banker, meglere etc Reviderte tall

5 46 Konjunktur Måned. Gj.sn. pr. maned Januar. Februar Mars.. April.. Mai.. Juni.. Juli.. August. Septbr.. Oktober Novbr. Desbr.. Måned. Gj sn. pr. mhned Januar Februar ' d Innveiet melkemengde. 2 (Hver måned i pet av tilsvarende mhned i foregående hr.) Mai s. 112 April. 103 Mai. 99 Juni. 100 Juli August. 104 Septbr Oktober 96 Novbr.. 96 Desbr.. 99 Måned. Gj.sn. pr. md. Januar Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli.. August.. September Oktober. November Desember. 27. Utforsel av trelast m Produksjonen 34. for salg av tremasse og cellulose.' av Tonn tørr beregn Produksjonen papir og papp. Tonn j I Skibsfarten på utlandet. Skib kommet Skib gått med med last. last.' nettotonn nettotonn Utførsel av tremasse og cellulose tonn torr beregn Utførsel av papir og papp. 000 tonn ( } Utforsel av klippfisk og tørrfisk. Tonn Godstrafikken ved Statsbanene (ekskl. Ofotb.). Antall oples Tr.portert gods. sede vogner tonn. V. bredsp. baner Utførsel av fersk og saltet sild , 446' Tonn Fraktindeks. Chamber of shipping of U. K. Frakter. Time Charter ' o , Economist. 1925: H Herav utført tidligere i konsignasjon. 2 Tallene bygger på rapporter fra et utvalg meierier og ysterier som representerer ca. 80 pct. av den samlede innveiede melkemengde ved meierier og ysterier. 3 Heri ikke innbefattet produksjonsopgave for endel tresliperier med en samlet månedskapasitet på ca. 2 tusen tonns tremasse, torr beregnet. 4 Arbeidskonflikter har hemmet trafikken. Innbefatter farten på Narvik, som vesentlig omfatter svensk jernmalm

6 tabell. Måned. 47 _ 38. Arbeidsledigheten. I. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer. Antall arbeidsledige ved månedens utgang i pct. av medlemstallet. 10 fag. Jern og metallarbeidere Bygningsarbeidere. Skotøiarbeidere Arsgj snitt. Januar. Februar Mars. April. Mai Juni Juli. August. September. Oktober.. November. Desember i o o $ Måned. II. De offentlige arbeidskontorer. a. Månedsrapporter. 1 b. Situasj.rapporter. 3 Arbeidssokende pr. 100 ledige plasser. Menn. Overskudd av arb. sokende menn og Samtlige kontorer Samtlige kontorer. De 4 største kon kvinner (nødsarb. og fag.industri. torer. Alle fag. iberegnet) Arsgj.snitt H Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned. 39. Indekstall for leveomkostningene. Juli Med skatt Gj.sn.pr.mdi Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Norge. 4 Statistiske Centralbyrå. Totalindeks Uten skatt Matvareindeks. Reviderte tall for Arbeidskonflikt fra slutten av api1 til forste halvdel av juni. pr. 150e hver maned. Til og med august 1925 pr. 25de. 4 Pr. ilde hver måned Gjelder

7 48 Måned. Gj.sn. pr. md. Januar.. Februar. Mars. April Mai. Juli... August. September Oktober. November. Desember Måned. Konjunktur Totalindeks.' Matvareindeks Indekstall for leveomkostninger (forts.) Danmark.' Stat. Departement. Totalindeks.' Matvareindeks. Finnland.' Stat Centralbyrån. Total Matvareindeks.' indeks Gj.sn. pr. md. 175 Januar Februar. 179 Mars April. 173 Mai. 172 Juni Juli August September. 176 Oktober November. 177 Desember. 175 Sverige.6 Socialstyrelsen England. 5 Ministry of Labour Total Matvareindeks. indeks Tyskland. Statistisches Reichsamt Total Matvareindeks. indeks ; ! Frankrike (Paris). Statistique Générale. De Forenede Stater. 4 Bureau of Labor. Måned. Total Matvare Total Matvareindeks, indeks. indeks. indeks Gj.sn. pr. md [ Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Basis : juli 1914, undtatt for : Finnland : 1. halvår 1914, Tyskland : , Frankrike, totalindeksen : 1. halvår 1914, De Forenede Stater : Inklusive skatter. 2 Inklusive lys og brensel. Opgavene for januar er basert på gjennemsnitt av prisene i oktober og januar, opgavene for juli på gjennemsnitt av prisene i april og juli. 4 Pr. 15de i hver måned. Pr. iste i efterfølgende måned. Gj.snitt pr. maned,

8 49 tabell. 40. Indekstall for engrospriser. Måned. Norge. Det Statistiske CentralbyrEt. Økonomisk Revue Sverige. Forretningsliv. 2 (tidl. Farmand). Kommersko11egiet. 4 Gj.sn. pr. md. Januar. Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli August.. Septhr. Oktbr. Novbr. Deshr. Måned. Gj.sn pr. md. Januar.. Februar. Mars April Mai. Juni Juli.... August.. September. Oktober.. November. Desember _ Î Statistiske Dept.ment Danmark. Finnland. England Dansk Finanstidende Statistiske Centralbyrån Board of Trade:, Economist Tyskland. Frankrike. De Forenede Stater Måned. Gj.sn. pr. md. Januar Februar. Mars April Mai. Juni. Juli.. August. September Oktober. November Desember Statistisch. Reichsamt. 4, 8 Statistique Generale Bureau of Labor Statistics. Bradstreet's., Basis : Økonomisk Revue desember 1913juni , Dansk Finanstidende januar 1912 januar 1914 = 100, Finnland, Statistiska Centralbyrån: De respektive måneder i , de øvrige året Pr. 15de i hver måned. Ultimo hver måned. Pr. iste i efterfølgende maned. Gjennemsnitt pr. måned. Ny utregning.

9 50 Måned. a. Riksban b. Privatkens seddel bankenes omløp. 1utlån.1, 2 (Mill. kr.) (Mill. kr C Aktieindeks ; ' Sverige. Konjunktur e. Produk f. Transp.gods d. Arbeids sjonsindeks. ph statens ledighets (Sv. Finans jernbaner (ekskl. Lappprocent, tidningen. 1923/24=100.) landsmalra) tonn., Gj.sn. pr, md Januar Februar Mars April } Mai Juni ,6 712 Juli August September , Oktober November Desember Måned. Gj.sn. pr. Ind.' 124 Januar. 107 Februar 99 Mars 129 April 131 Mai 116 Juni 115 Juli 119 August September Oktober November. 142 Desember g. Innførsel. (Mill. kr.) 41. Sverige. h. Utforsel. (Mill. kr.) Danmark , s o a. Nationalbankens ' d. Arbeids b Privat c. Aktiebankenes indeks. seddel ledighetsutlån.', 2 omlop. 1procent. (Juli 1914 (Mill. kr.) (Mill. kr.) _== 100.) , Danmark. 43. Finnland f. Utførsel av e. Måned. Innførse1.4 innenlandske g. Utførsel h. Utforsel av flesk. av smør. ( Mill. kr.) varer. (Mill. kr.) (1 000 tonn.) (1 000 tonn.) , Gj.sn. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober ,6 November Desember Ved utgangen av hver måned. 2 Inkl. rediskonteringer. jan : Utforte fremmede varer fratrukket a. Finlands b. Privat Banks sed bankenes delomløp. 1utlån. i, 2 (Mill. F. mk.) (Mill. F. mk.) Det jevnføre tall med

10 51 tabell. Måned. Gj.sn. pr. md. Januar Februar.. Mars April Mai Juni Juli..... August September Oktober... November Desember. C. Aktieindeks. d. Godstransport på statens jernb. (1000 tonn.) 43. Finnland e. Innførsel. (Mill. F. mk.) f. Utførsel. (Mill. F. mk.) Tyskland. 255 g. Utførsel av trelast (skåret). (1 000 std.) '" 5 1 h. Utførsel av cellul., tremasse, papp og papir. (1000 tonn.) 1926., Måned. Gj.sn. pr. md. Januar.... Februar.. Mars April Mai Juni Juli.. August September. Oktober.... November Desember. a. Pengemengde. 1 Herav I alt. Riksbank sedler , b. Kreditt til næringslivet. 1 Seddel 10 storbankenes bankers utidn. 2utlå' n j Tyskland c. Dagslånsrente , d. Aktieindeks (gullverdi) (1913 = 100.) England. Måned. Gj.sn. pr. mdl Januar Februar. Mars....., April.. Mai,Jun i Juli... August..... September.. Oktober.... November Desember.. e. Arbeidsledighetsprocent. 1. Produksjon av viktigere grunnstoffer. (1913 = 100.) ; g. Lastede jernbanevogner. (1 000 stkr.) h Innførse1. 5 i. Utførse ' a. Seddelmengde i omløp. (Mill. L.) Ved utgangen av måneden. 2 Veksel og lombardlån.3 Veksler og debitorer i løpende regning, 4 Månedsgjennemsnitt. Ekskl. ubearbeidet gull og sølv, gull og sølvmynt.6 Sedler i eirkulasjon utstedt av Bank of England og staten. Ultimo måneden

11 I 1 52 Konjunktur 45. England. Mdned, b. 9 clearingbankers utlån. (Mill. L.) c.d ags _ lånsrente. i (Pct.) 20 industrielle. 8 spekulalive. d. Aktieindeks (1913 =100). 2. e. Arbeidsledighets procent.' E Pr duksjonsindeks. (1913 = 100.) Gj.sn. pr. md Januar Februar... Mars April Mai Juni. Juli.. August.. September. Oktober... November. Desember.. 1 Wiled j , England. g. Godstransport på i. Utførsel av jernbaner h Innførse1. 4 innenlandske varer.. (ekskl. brensel (Mill. L.) og mineraler) (Mill..) (i tonn) Gj.sn. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober ,. 3.5 November F 0.5 Desember : 1.6 Måned. GJ.sn. pr. mcl Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des, C. Frc. notert i New York i pct. av gullpariteten. (Frc., 19.3o c.) d. Aktieindeks. (1913 = 100.) e. Arb.sledige som mottar understøttelse , , i Gullbeveg. a. Banque de til ( 1) og fra France's (±) Bank of seddel England. omløp.5 } 91.6 } i 81.2 ) Frankrike b. Statens lån hos Banque de France.5 1 I (Mill. ) (Milliard. frc.) (Milliard. frc.) Frankrike. f. Produksjonsindeks. ::i ( g. Lastede jernb.vogner.6 h. Innførsel. Gj.snittlig antall (i 1 000) (Mill. frc.) daglig i. Utførsel. (Mill. frc.) , Gj.snitt for uken medio måneden. 2 Medio måneden. Ekskl. arbeidere i konflikt. 4 Utførte fremmede varer fratrukket. 5 Ultimo måneden. 6 Ekskl. ElsassLothringen

12 53 tabell. 47. De Forenede Stater. Maned. a. Pengemengde i omløp. 1 I alt. (Mill. $.) Herav: Federal Resevesedler. (Mill. $.) b. Lån til borsmeglere. 2 (Mill. $.) Gj.sn. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember C. Kreditt til næringslivet. 2 (Mill. $.) De Forenede Stater. d. Rente for «Call money» 3 (pct.) e. Aktieindeks. (199 industrielle papirer ) (1919=100.) E f. Indeks for beskjeftigelsen i industrien Maned. Gj.sn. pr. md. Januar Februar.. Mars April Mai... Juni... Juli, August September. Oktober... November. Desember g. Industriell produksjonsindeks. 4 ( ) h. Lastede jernbanevogner. (1 000 stkr.) ' i. Ståltrustens ordrereserve. 2 (1 000 tonn.) j. Innførsel. (Mill. $ k. Utførsel. (Mill. ) Gullimport, overskudd. (Mill. $.) Iste i efterfølgende måned. 2 Ultimo måneden. Gj.snitt for måneden. 4 Korrigert for sesongsvingninger. Ny beregning. Sverige. Economisk Oversikt. Kommersiella Meddelanden. Sociala Meddelanden. Svensk Finanstidning. Danmark. Statistiske Efterretninger. Vareomsætningen. Finnland. Bank of Finland, Monthly Bulletin. Kilder. Tyskland. Wirtschaft und Statistik. Vieiteljahrshefte zur Konjunkturforsehung. England. Board of Trade. London & Cambridge Economic Service, Monthly Bulletin. Labour Gazette. Frankrike. Bulletin de la Statistique générale de la France. De Forenede Stater. Bradstreet. Federal Reserve Bulletin.

13 Aperçu mensuel de la situation économique. (Traduction française des rubriques.) 1. Taux d'escompte de la Banque de Norvège. 2. Circulation des billets de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 3. Avances et portefeuille de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 4. Dépôts h vue de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 5. Avances et portefeuille de 83 banques privées les plus grandes à. la fin de chaque mois. 6. Dépôts des banques privées à. la fin de chaque mois. 7. Réescomptes des banques privées à la fin de chaque mois. 8. Avances et portef. de 162 caisses d'épargne les plus grandes à la fin de chaque mois. 9. Dépôts de 162 caisses d'épargne à la fin de chaque mois. 10. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. 11. Cours des obligations. 12. Nombresindices des actions. Actions industrielles. Toutes les actions cotées à la bourse. 13. Nombre des faillites. 14. Nombre des concordats préventifs. 15. Moyenne des cours de change cotés à la Bourse d'oslo. 16. Pourcentage du prix de la couronne à New York comparativement à son prix au pair. 17. Volume des transactions de valeurs entre la Norvège et l'étranger. Achats. Ventes. 18. Nombresindices de volume du commerce. 19. Valeur d'importation totale. 20. Valeur d'export. 21. Excédant de l'importation. 22. Recettes de la douane. 23. Importation de houille et coke. 24. Importation de pétrole et benzine. 25. Importation des tôles de fer. 26. Importation de fer en barres. 27. Exportation de bois. 28. Exportation de pâte de bois et de cellulose (calculé à sec la pâte humide réduite à la moitié). 29. Exportation de papier et carton. 30. Exportation de morue séchée et salée. 31. Exportation de harengs frais et salés. 32. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 33. Production en vente de pâte de bois et de cellulose (calculé à sec). 34. Production de papier et de carton. 35. Trafic des marchandises aux chemins de fer de l' État (Ofotbanen non compris), marchandises transportées, nombre des wagons à marchandises. 36. Mouvement de la navigation, navires chargés arrivés et sortis. 37. Nombresindices des frets maritimes. 38. Chômage. I. Nombre de chômeurs syndiqués à la fin de chaque mois en V o du nombre d'ouvriers rapporté. II. a. Demandes pour 100 places vacantes. b. Excédant de demandes. 39. Nombresindices du côut de la vie et d'alimentation. 40. Nombresindices des prix de gros. 41. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef des banques privées. c. Nombresindices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombresindices de la production. f. Marchandises transportées aux che mins de fer de l'etat. g. Importation. h. Exportation. 42. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. f. g. Importation. Exportation. Exportation de porc. Exportation de beurre. h. 43. Finlande. a. Circulation des billets de la Banque de Finlande. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombresindices des actions. d. Marchandises transportées aux chemin de fer l'état. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de bois (scié). h. Exportations de pâte de bois et papier. 44. Allemagne. a. Monnaies en circulation : Total. Circulation des billets du Reichsbank b. Crédits industriels et commerciaux des banques d'émis. et des banques privées. c. Taux d emprunt du jour. d. Nomb.indices des actions (valeur d'or). e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de la production. g. Wagons chargés de chemin de fer. h. Importation, valeur d'or. i. Exportation, valeur d'or. 45. RoyaumeUni. a. Circulation des billets de la t Bank of England» et de l'état. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombresindices des actions, e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. j. Mouvement d'or de la «Bank of England». 46. France. a. Circulation des billets deja Banque de France. b. Avances à l'état de la Banque de France. c. Pourcentage du prix du frc. à New York comparativement à son prix au pair. d. Nombresindices des actions. e. Nombre de chômeurs secouris. f. Nombresindices de la production. g. Wagons chargés de chemin de fer (par jour), h. Importation. i. Exportation. 47. EtatsUnis. a. Monnaies en circulation : Total. Billets des «Federal Reserve Banks». b. Avances aux agents de change. C. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombresindices des actions. f. Nombresindices d'occupation dans l'industrie. g. Nombresindices de production. h. Chemin de fer, wagons chargés, i, Ordres non exécutés de U. S. Steel Corporation. j. Importation. k. Exportation. I. Excédant de l'importation d'or.

14 55 Folkemengdens bevegelse i 1926, sammenholdt med tidligere år. Riket. Bygder. Byer Ekteskap. iste kv. 2net 1 3dje 4de» Tils. iste kv. 2net» Levendefødte 3dje» 4de» Tils , Døde.. I iste kv. 2net 2. 3dje D 4de D Tils Overskudd av fodte. iste kv. 2net» ) 3dje 1. 4de» Tils Utvandringen til oversjøiske land i 1927, sammenholdt med tidligere år. Måneder. Norske utvandrere., Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge ph besøk j Januar Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli August Septembe Oktober , Novembe I Desember Tilsamm en Over folgende havner : Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondhjem, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund.

15 56 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til det Statistiske Centralbyrå fra 162 storre sparebanker. Novbr Desbr Ved utgangen av : Novbr Desbr Januar Aktiva kr kr kr kr kr. 1. Kassebeholdning I regning med innenlandske banker i alt ! derav a. med Norges Bank b. private aktiebanker c. andre sparebanker , I regning med utenlandske banker Verdipapirer (ihendehaverobl., aktier o. 1.) Pantobligasjoner i faste eiendommer Anvendt til utlån mot veksler, vekselobligasjoner og på kassekreditt m. v Faste eiendommer og inventar Andre aktiva Forvaltningskapital i Passiva. 1. Innskudd i alt ' derav a. på folio b. på alm. sparebankvilkår og på opsigelse I regning med innenlandske banker i alt derav a. med Norges Bank b. private aktiebanker C. andre sparebanker I regning med utenlandske banker ' Andre kreditorer i løpende mellemregning Egen formue Andre passiva Forvaltningskapital Innskudd i de storre sparebanker. Sparebankenes beliggenhet. Antall banker. Nvbr Des br Innskudd ved utgangen av : Novbr Desbr.2 1Des br Januar kr kr kr kr kr, kr. ' Oslo øvrige costlandsbyer Østlandsbygdene Oplandet : Byer e : Bygder Sørlandet : Byer ) : Bygder Bergen øvrige vestlandsbyer Vestlandsbygdene Trondhj em Trøndelagen: Byer D : Bygder NordNorge :Byer D : Bygder ! Ialt: Byer : Bygder Samtlige banker Inklusive årets renter. 2 Eksklusive årets renter.

16 , Des Korrespondanse og inntekt ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon i 1925 og An tall telegr. (i 1000) til innlandet. til utlandet.. fra utlandet., Tils. Antall telefonsamtaler (i 1 000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. ' fra utlandet.. Jan Febr Tils. Antall telefonsam taler (i 1 COO) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt Mars. April. Mai. Juni. Juli , Aug. Sept Okt. Nov Postvesenets inntekter i 1925 og kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv kr kr kr kr kr kr kr. 87 Portoinntekter S Andre inntekter'. Tilsammen Leieinntekter og forskjellige inntekter kr Tilvirkning av ol i 1925 og 1926I Tilvirkning av brennevin, gjæri forskjellige klasser. spiritus og etyleter i 1925 og Måneder. Inntil 2.5 Fra volumpct. volumpct. alkohol. alkohol. Fra volumpct. alkohol. Almindelig brennevin. Gjærspiritus. Etyleter j I Hl. Hl. HI. HI. Hl. HI. I Liter. Liter. Liter. Liter. Liter. Liter. Januar Februar Mars April.. Mai Juni Juli August September Oktober. November Desember I alt

17 ! 1 58 A/S Vinmonopolets salg av sprit og brennevin i oktbr.desbr Herav: Solgt til: L. L. L. I L. L. 1 L. 2 Sprit Desbr ! Brennevin () Novbr., I Sprit 1 Brennevin. Oktbr.. Sprit 1 Brennevin , ; H i Innen Utenlandsk. landsk Apotek. Læger m. v. Tekn. bruk H I ! Skib, legasjoner. L (Sprit kv. ; Brennevin.. kdenaturert sprit G (Sprit kv. ',Brennevin... kdenaturert sprit (Sprit 4. kv. 1,Brennevin.. tdenaturert sprit (Sprit 3. kv. I, Brennevin.. kdenaturert sprit Fratrukket sprit og brennevin som er returnert, erstattet for brekkasje, manko etc. satt kolokvint (beskattet): 4877 (1923: 14040). 2 Herav sprit til I De Novbr sbr Sterk vin. '1 Svak yin.. Sterk vin A Svak yin.. Oktbr. Sterk vin. Svak yin Sterk vin. 4. kv. ; Svak vin. Fruktvin. Sterk vin. 3. kv. Svak vin. k Fruktvin {Sterk vin. 4. kv. Svak vin. Fruktvin. A/S Vinmonopolets salg' av vin i oktbr. desbr Skjenkeberettigede. Tilsammen. L. I Sterk vin kv. {, Svak vin Fruktvin Tilsammen. L En gros. Tilsammen. L Samlag. L Apotek, læger, sykehus Tilsammen. mv. i L L I detalj. Giennen1 utsalg og forhand L Direkte til private. L / Fratrukket vin som er returnert, erstattet for brekkasje, manko etc.

18 ..1a.rensInaciaoa...ia.runvu.1a.TUA aapuy JaIPItuaPod.s.yaptrnimaud9.13.1UA cup]. szt anstula CH Ix LøONS O Jan `uums Japull )c *.laiunipsila I X 1 I <D c) r. 0 c) r, 0 c),, C c) r' CZ c:, " c) C) r, c> C) r, C> 0, r, Cg ot Cg aq ci.. CI CO,iii C..,,, C'l C,/ c)t C \I,..' CA ot 0 c, C, C... CI C.0,t, mli Cg 0,t, 00 GO ut 4, CO C., 00 CO 00 Ci0 C, Cg Cg Cg Cg C. C. C.,.., C, GC' 0 In Cq,f C),D =JD c.c, tr C..0,0,.0 C.. Cg C,,T1 C.4 Ci C1/41 Cg Tg CO ut, }1 Git Oit 1 t t t t 1 L L C. C. C. C. C. C. C. Cg C.,1 QD,f CO C) Cg C) QD met, :1,.t to tr tr. C/0 00 a', C, C, C, C., C, Cg Cg 59 C CO C.0.41 ot 0, GO 0, Cg Ot 00 0, 00 C% 00 C.. QD CO Ut Ut rii C. C. C. C. C. C. C. 1. C. C. C. C. C. C. C. C9 CO 11 C. 0 CO r.,,t, r. CO Ot 11 Cr C.. C. tr. QD Ut Ut rf Ot,, T.,,, Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg Tg Cg... tet tr. di r. 11 CS, Or, CC, r, Ot,C) 'CD t... I, t t.0,c, 1.0.ii CC, ii ri.,+ Cg C, C, C. C. Cg C. C. Cg C. C. C, Ut tr. CO CO r. r, CO /4 rf Cr Q0 Q Ur QD CO Ut ut rii Cg C, Cg C, Cg C. C. C. Cg Cg C. 11 C. ',..., C.,/,.(,,,D C.' C*, c's1 C:,,* C% l', :, cz, ço,x) i.. i, (, )_, i_, t,.0 t, t,,:z ict,,,,, c, c, c, C \I '. \I ef \I Ss \/ 1'1 C \I C\1 C\1 CN1 C \I C'l C \I C',/ CN/ C\/ C.,/ C,/ G.,/ CO VD C) rf 00 rf Cr Ut. G C'' C.C., C C 0 C9 11 C9 C9 Cg Ot Ot VD r, ut...* ot,..0 GO GO C5, Cq Cq Cq Cq Cq Cq Cq Cq c, G., c, c, c, c, c, :, cq CC 0,0 ut CO Cr C.. Cr r. ri ri CI cg cg cg cg Ot Gt Ot Ot 0t GO Ot GO 00 Ot Ot 00 C) C) Ut CO Ut C) 00 0% C.r C C, CY, C CY, GO f f,41 Ot Ot Ot C9 11 Ot Cg C9 C. Cg C9 C,1 a Ot 00 Ot r, CO r. C, rt, C, , 0, 0, Cq 1. C. r, CC 00 0, cq c, Cg Cg Cg Cg Cg r, r, r, r, C, 0% C% CO Ut tr Ot Cr tr C) C) C) cg Cq Cq lq r, C) C) C, tr. CO C., CO 01 GO Gt Gt 0'3 Ot Ot 11 C. 14 C. C.,, 00 Cg t,..0,t, dg,,,,,., Q: 14 Cg r. r. C) C) C) C) C) C) C, C, C, C. C. C. CI Cg C. C. Cr 60 Ot C) CC ril Cg rii in r. Ot 00 C) C) 0% C% GO GO GO C) C) C... C. C. r. r, r, ri r. r. r, Cg Cg r. C, , 0 C, Cn 00 :1,1 GC T. C, 0 0 C, C, C:, 0, C% 0 r. GO 1, C. Cg Cg r. ri r. r. r. Cg (NI r. 0%,t Q0 Q0 Q:,,ii rf tr. ril 4, 0, 0, r.,, C:,, c, c, 0, c, c, 0, Go C. C. C. r. ri r. r. r. r. r. r,,, s,...,...,,...,...=,,.?.,, z% I,...* c,1 v: vz,.to C% *,,,,,,,:, c, c7, ct, ct cit : ci, C% CO C \ 2 0*,/ S.,/,1,4,I,i,4,ri r.,ri f= t"..t C. C... C.. 00 tr. 0 GO CO CO r. r. r. XJ G`11 C, tr. tr. CO,, r, r. I _ 0, r. CO 1 t,.,...,o r. r, r. I,,, * C\2 C' ''.. t', C),4,i,... rf 1, a, Vt 1,1.t CO CO.1 0, Cit ii `7h CO Osi tr..i r, I, r, ir1 r, 1 1, Cg Cg Cg Cg 1g C. 1. Cg C. C. Cg C. rf a", 0 1, Cr 0, r. r. C C C, IC, tr Cr. QD CO CO QD CO in,c, r4 r. r, r, r. T.. r, r, r, r. r. r. Ot C. r. 00 CZ Gq,P 14 1,... I,f,f rf 0, 0, 0, Cq Cq r. r. r, r, Cg C. Cg C. C. C. Cg Cq Cql Cq Cql Cq t Ut (7, C) C) 0 CI Cq Cq C) C) C),, IC, X, rh rh r. C rh..lidud $3 asoinnao `assuwaji *IIIA o ot C) C) r, Ot c) c, to 1 0, 00 L...,f C) C) C) C) C) C) C) C) CO 01 0: Ot Ot Ot Ott Ot t, ut..,0 c, 00 L ot c) c) ot C) C) C) C) C% CS, 0, Ct C% Ot Ot Ot Ot Cg C, Cg C, Cl Cg CI Cg ut.1.,,f to,, CC r. C) C) M C, C, tr Cr Cr CO Ut Ut Ut Ut ut ri, Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg C. Cg Cl Ti Cg Cg C, C 00 C. 14 C, C. Cg r,..13""di IIA 0 c) r. CO to C, C, C% C, C, C, CM C, C, to to to CO QD CO QD CO Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg C% C, C, a, cn c, c, cr, c,., f r. C.0 CO CO QD CO CO e.,0 CO CO ri, Ot Ot Cg Cg Cg Cg Cg Cg C. 14 C. Cg C. C. r. r. r. C, C, C, C, C, C, C, f t... Ot Ot Olt r. r, r, ri r. r, r. C, C, Cg C. Cg 11 C1 1. Cg C. Cg Cg r. r. f,.. t... C, C, C, r, r, ri SSUl o luawaa `ualsdnal 'IA c, <2> r, t, c, c, ot i r., ii r. F. r. '". ot ot ot ot ot 01 Ot Ot 00 to,o, rf r, t.,t,f c, c) r. r. 14 r. r C) CO Gt Ot Ot Ot Ot GO GO 01 Cit Cg Cl Cg c) c) 0, to a, 0,f,n r,,, c) C.. 10,t1,i,,t, Gt Ot Ot CV C I CI Cg Cg Cg Cg CI CI CI Cl C. 11 C. oo 1 00 r. 0 0, C..aanulaw (3, rual. C) c) r, 00 ot Cg C) QD CO C, 1.0 mt,.t C, to ut ut ut,0 ut ut ut Cg Cg Cg C, CI Cg 0, Cg C) 1.0 Ut r. r. r. C, Cg.0 C) ti.,,t QD Ut ri 4 di O., Ot r. ri CM C, Cg Cg Cg C, Cg Cg Cg Cg r. r. r, r. C, C, 00 t c,,,,,,, CD M.f aq Cr C.. C C.. C C c, es, c.0 r. ri r, r, r. ri r, r, r. r, r. r.,f CC CC at a,.t,h r, rh.a Ro o psuaig AI c) C) r,,... C,, a, 0,:t '''+,0.1, ct...' '' ', 't1 Cr, C, C, C, Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg Cg cit., Cg,, Cg c.0 CO C, CC CO C) r. C, C, C,1 1,,, C) C, CO f CO f C Cg Cg Cg Cg Cg Cg ri r, r, r, r. r., 0,,f C, CO CC,, 14, 1,1 00 C) r, t CO CO., 1,, U., n 00.1, 00 CO r l ri r. r. r, r. r, r, ri r4 C,1 CC CZ CZ..,.,14 r. r. r. 1.nupetP $3 JaBC.1S.19,4.111 c) CD,, G 1 C, a, 11 ri.,,f, N. C, 0 ri Cr Ut Ut CO tr Cr Q0 cq cq cq cq C. Cg Cg C1 0 CS, 00 ez,c,,t, e.,0..,t,,c, 0 vz cc) C.. C.. Cr CO 10 In rii v., r. C) Cg C. C1 C. C. C. Cg Cg C. C. r. r..,,ii t,n cz r, 1C, 1r, CO,i,1", C'r, C, 00 Cr Cr Cr Cr C.0 C. 4, 4, rf rf r, r4 r. rh r. r, r, rh r, r. r, ri C, Cn rf,f,f r, ri r.,.. ivaipiwslaunai alstuulluv 'II o 0r. cq r. C,,i, :, cx) ot,,,t, 00 c, Ot '41,i,,n c0 c0 cc, c C4 C.1 C,1 C.4 Gq CI Cq (7, in cq in CO CO.ttf :,,, C2, V, t,0 QD CO,n in in u", in.d.,,i, cl,, Cq Gq C. C. C. Cg C. Cg C. C. Cg Cg aq 10 0, 0, C, CID.,H N. V,.,f cq aq Cg r. C) C% C, C, 0, 0% C, Cg Cg Cg r, r. ri r, rn r. r, cn r 0 CO CO CO aaipluislaunai ansilgulai3a 'I c) 0 r, o,.,i c,. c=, co t 0, C, Hi, a, in in cz C, C) 0 0., c, cg Cg cg cg o, o,, 4 t.4 c,., ut,1., 00 ot cy) o,,o, C) Cq Cg C% U0 Cr CO rii C. n, C, r. ot., ot Cg Cg Cg C. C. Cq rr r, C4 ;,. ;, ;,,,.... S., b., ;, Cl.) 0) CU ;.,C: 4 ;r1 4 ; 1 g: XI l a: 4.,,,. i, "',,21 E E ct ',,..mc) CU Q., ;.,, CA 7,74 _,..: = C.», 0 C...),..,.,...,. ei: ;..,.,,,,.4 i.4 ;...,. r r,... 'ol: 7.,,, uo w: al ' C 'Er,. 0 c) mc, 41,..., z r. 7_1 5.,... o,..)., a.,,,., v) cp z 0 C 4.. CY'D. VD Cq :t4 CI ki, C.,1 = c c,,, C,,,1 0,t, co.:s oo.,:?,ii r, ri C, C, C, C, C, C, C, Cg C. r. r. r. r, r. r, r, rh,h r,. S. Cl.) t:).t4.) rt: ;.., 4,,,. ;4.. 4, a),..,,,, 4,4 7.,..,.,..: Z 4'3 0 Q., 0,,.' g: ; it,.. = ". tr, :1, 4,., r4 al a, cl."''' = cs,,... c cl,) 4/.11 ;.;+.., '", V; 0 4 r:: CD C,1. es, a) 00 Cr L..' r, r. r. a F.,...,,,., Ct.',4,'"i C,.., ct ).4 '''',. t. C\11

19 I 60 Leveomkostninger og detaljpriser for februar Det Statistiske Centralbyrås beregning over leveomkostningene pr 1 februar viser fortsatt fall. Indekstallet for matvarer er gått ned 3 points, fra 180 i januar til 177 for februar. Det er kjøtt, flesk, fisk, brød, hvetemel, margarin og kaffe som er falt. Utgiftene til kull, koks eg ved er gått ned 10 points, den siste måned fra 234 til 224, og petroleum 6 points, fra 178 til 172. For de andre utgiftsposter er der ikke innhentet nye priser denne gang. Prisfallet den siste måned ph matvarer og brensel bevirker at hovedindekstallet går ned 2 points, beregnet inklusive skatt, fra 210 til 208 og uten skatt fra 193 til 191. Beregnede årlige leveomkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 3 barn med omkring kroners inntekt (i 1914) efter prisene i juli 1914 og fra februar 1926 til februar Varesor t. I. Matvarer : Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, smør, ost og egg Brød Mel, gryn, poteter osv. Kaffe Sukker Matvarer i øvrig Tilsammen Juli Febr Desbr Januar Febr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Febr. ' Indekstall (juli ). Desbr Januar Febr , II. Lys og brensel : a) Kull, koks og ved. b) Petroleum.... c) Gass og elektrisitet III. Beklædning.. IV. Husleie V. Skatter.... VI. øvrige utgifter a a b. 636 Co b 242 Hovedsum ( a a a a. 232 a. 216 a. 213 a. 211 b b b b ,b ). 213,b. 210 b. 208 Sum uten skatt , , a. Med fagforeningskontingent. b. Uten Ligforeningsliontingent.

20 61 Arbeidsmarkedet i oktoberdesember 1926 og januar Arbeidsledighetsinspektoratets situasjonsrapporter viser følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner under ett ved de offentlige arbeidskontorer hver enkelt måned fra og med september 1926 og i de tilsvarende måneder 1925 og begynnelsen av 1926 Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Febr. 1925/26: 15de /27: 15de I disse tall er ikke tatt med nødsarbeidere. Arbeidskontorenes månedsrapporter viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn i de siste måneder og i de tilsvarende maneder 1925: 1926 (og jan. 1927) (og jan. 1926). Ledige plasser. Arbeidssøkende. Overskudd av arb. sokende. Ar b.sok. pr. 100 ledige plasser. Arbeidssokende. Over Ledige skudd plasser. av arb. sokende. Arb.sok. pr. 100 ledige plasser. August Septbr G Oktbr Novbr Deshr Januar Pet. nedg. (;) eller opg. ( Aug. sept. ± Sept. okt Okt.nov Nov.des Des.jan : 0.3 2: Steinkjer Atbeidskontor, som pa grunn av uregelmessige opgaver i 1925 og 1926 ikke har weft tatt med i totalopgaven, er fra januar 1927 atter tatt med. Da kontoret er lite, bevirker denne forandring ingen forsk3vning i opga vene. Det kan pekes på at stigningen i de arbeidssøkendes antall har vært mindre enn i de tilsvarende måneder i foregående år. Det samme var tilfelle med stigningen i overskuddet av arbeidssøkende. Men som i tidligere oversikter nevnt kan man ikke, når arbeidsledighetsnivået allerede på forhånd ligger så Wit, vente så sterke bevegelser som ellers. De ledige plasser steg i antall fra september til oktober, mens der i 1925 var fall. Men fra oktober til november var der til gjengjeld et betydelig fall, adskillig større enn på samme tid i Fra november 1926 til januar 1927 var der på nytt stigning, og det adskillig sterkere enn året for. Den sterke stig

21 62 ping i forholdstallet arkeidssøkende pr. 100 ledige plasser fra oktober til november tyder ph en betydelig forverrelse i arbeidsforholdene utover bosten. I desember og januar er der derimot nedgang i begge år og større iår enn ifjor. For å vise hvor boit det absolutte nivå ligger nu sammenlignet med de foregående år er tallene for antall arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn både ved samtlige kontorer under ett og særskilt ved Oslo Arbeidskontor i årene stillet sammen. Hertil er benyttet tallene for novemb er måned. Samtlige kontorer Oslo Andre kontorer. Arbeidssøkende 1 Ledige plasser Arbeidssokende 1 Ledige plasser Arbeidssøkende Ledige plasser Påfallende er det hvor meget ugunstigere utviklingen har vært i Oslo enn i landet som helhet. Nedgangen siden 1921 i ledige plasser har i Oslo vært sterkere enn for samtlige arbeidskontorer under ett. Ph den annen side utgjorde av det samlede antall arbeidssøkende ved arbeidskontorene de arbeidssokende i Oslo i 1921 bare vel 25 pct., men var i 1926 steget til 40 pct. Og mens antallet av arbeidssøkende i Oslo i november 1926 ligger 75 pct. høiere enn i november 1921, ligger antallet av arbcidssøkende ved samtlige kontorer kun 13 pct. over november Ved kontorene utenfor Oslo var der endog nedgang i de arbeidssøkendes antall fra november 1921 til november Denne påfallende sterkere stigning av de arbeidssøkendes antall i Oslo kan forklares på flere mhter. Dels kan det være at Oslos næringsliv i de senere år har vært hårdere rammet av krisen enn de øvrige landsdeler, dels kan der foreligge en sterk økning av befolkningens erhvervsdyktige del, og dels kan det også være at man her i Oslo er blitt mere påpasselig med å melde arbeidsledighet til arbeidskontorene enn andre steder. Hvad nu først dette siste moment angår, er der neppe nogen grunn til å anta at man i Oslo i de senere år har passet bedre på å melde arbeidsledighet til arbeidskontorene enn man gjorde i En sådan større påpasselighet måtte i tilfelle ha vært begrunnet i at der nu til anmeldelsen knytter sig større fordeler enn tidligere. At så også virkelig har vært tilfellet synes bestyrket ved den omstendighet at der ifølge Oslo Arbeidskontors beretninger i 1921 ved kontorets formidling bare blev besatt plasser i nødsarbeide, mens antallet av besatte plasser for hvert år steg til det i 1925 utgjorde (for 1926 foreligger ennu ikke opgave). Men forholdet var at der i 1921 i Oslo ved siden av nødsarbeide også i stor utstrekning blev sørget for de arbeidsledige på annen måte, således at der neppe i de senere år skulde ha fore

22 63 ligget noget sterkere motiv enn tidligere til å anmelde arbeidsledighet. Anderledes har imidlertid utviklingen vært utenfor Oslo, idet mange kommuner i de senere år av økonomiske grunner har sett sig nødt til å innstille all hjelpevirksomhet for de arbeidsledige. Utenfor Oslo kan således påpasseligheten være blitt mindre, hvad der i tilfelle vil medføre at Oslos procentvise andel i de anmeldte arbeidssøkendes antall vil bli større. Men om dette moment derfor antagelig har n o g en betydning, kan det dog umulig h e lt forklare forholdet. For om mulig å kaste noget lys over dette har man i nedenstående tabell særskilt for de viktigste erhvervsgrupper angitt hvilken procent de arbeidssøkende menn ved Oslo Arbeidskontor utgjør av de arbeidssøkende menn ved samtlige arbeidskontorer i november måned hvert enkelt år fra 1921 av. Antall arbeidssøkende i Oslo i november De arbeidssøkende i Oslo i pet. av de arbeidssøkende ved samtlige kontorer i november Samtlige arbeidssøkende menn En del storre grupper. 1. Jordbruk og skogdrift Metall og maskinindustri Trevareindustri m Bygningsindustri Grafisk industri Beklædningsindustri Ind. f. nærings og nyd.m Handel og forretn.forsel Landtransport Vanntransport Vann, vei og g Ulært arbeide Det fremgår av tabellen at for sjøfolkenes vedkommende har Oslos andel i arbeidsledigheten nærmest avtatt. Antallet av arbeidssøkende sjøfolk ved Oslo Arbeidskontor har i de 6 år i november måned utgjort henholdsvis 758, 670, 698, 598, 654 og 782. For alle de andre erhvervsgrupper foreligger derimot en mere eller mindre sterk økning i Oslo Arbeidskontors andel av de arbeidssøkende. Det ligger nær at sette dette i forbindelse med tilstrømning til Oslo av arbeidsledige fra andre kanter av landet. Ser man på selve Oslos folkemengde, er dog den erhvervsdyktige mannlige befolkning i alderen 2050 år næsten ikke Øket i de senere år ; mens den i 1920 og 1921 utgjorde ca , var den , steg i 1923 til og avtok så igjen til i Det går dog her ikke an h se på tallene for Oslo isolert ; man må også ta omegnen med. For Aker foreligger opgave som viser en meget sterk økning av folkemengden i de senere år ; mens den i 1918 bare var vel , var

23 64 den i 1920 ca , i 1921 ca , i 1923 ca og i 1926 ca Hvor stor del herav menn i alderen år utgjør foreligger der kun opgave over for årene 1918, 1920 og 1921 (henholdsvis ca , og ) ; men man kan formentlig gå ut fra at den senere befolkningstilvekst også har bragt en større økning i aldersgruppen år for menn Mot antagelsen av at Oslos Økende andel i de arbeidssøkendes antall skyldes en tilstrømning av arbeidsledige til byen og dens omegn taler visstnok en fra arbeidskontorets årsberetninger hentet statistikk, som viser hvilken procent de fremmede (d. v. s. ikke i Oslo hjemstavnsberettigede) arbeidssøkende menn utgjør av samtlige arbeidssøkende ved kontoret. Tallene for stiller sig således : M e n n Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Som det vil ses har procenten av fremmede stadig avtatt i forhold til 1920 endog meget sterkt. Disse tall bygger imidlertid på de arbeidssøkendes egne opgaver om hvor de er hjemstavnsberettiget, opgaver som ikke kan kontrolleres av arbeidskontoret. Og når man da ser hen til hvilke fordeler det i de senere år har hatt for de arbeidsledige å være hjemstavnsberettiget i Oslo, er det mere enn tvilsomt om man er berettiget til å legge nogen vekt på disse opgaver, særlig når de står i åpenbar strid med de ovenfor nevnte oplysninger om tilveksten i Akers folkemengde. Hypotesen om tilstrømning til byens omegn av arbeidsledige fra andre kanter av landet synes derfor i hvert fall i nogen grad å måtte oprettholdes. Dertil kommer også at der muligens i de senere år kan ha funnet sted nogen tllbakestromning til Oslo av her hjemstavnsberettigede arbeidsledige som tidligere har søkt bort fra hovedstaden ut på anleggsarbeide av forskjellig art. Hvorvidt så virkelig har vært tilfelle er det vanskelig å uttale sig om med nogen sikkerhet. Faktisk har imidlertid anleggsarbeidet avtatt adskillig i omfang, som det fremgår av nedenstående oversikt over det samlede antall utførte arbeidstimer fra og med 2net halvår 1921 ved de av statens anleggsvirksomheter hvorfra opgaver innsendes til Byrået. Antall arbeidstimer: iste halvår. 2net halvår. lste halvår. 2net halvår

24 65 Selvfølgelig har denne nedgang i anleggsvirksomheten virket på, arbeidssokningen også ved andre arbeidskontorer. Mulig er det imidlertid at arbeidsstokken i forholdsvis større utstrekning har vært rekruttert fra hjemstavnsberettigede i Oslo, som så senere har søkt tilbake til hjemstavnen De avtagende tall fra og med 1924 stemmer for så vidt godt med stigningen fra og med 1924 i Oslos andel i de arbeidssøkendes antall i gruppene vann, vei og jernbanebygging" og ulært arbeide". For de andre grupper d. v. s for industri og handel er det dog tvilsomt om de foran nevnte momenter er helt tilstrekkelige til å forklare stigningen i Oslos andel i de arheidssøkendes antall. Det tør være et spørsmål om man ikke ved siden herav også må erkjenne at Oslo har vært sterkere rammet av de siste års nedgang enn landet for øvrig. Her er imidlertid nr sammenligningen skjer med forholdet i 1921 å legge merke til at stillingen på arbeidsmarkedet dette år og i 1920 i det store og hele kanskje nærmest var gunstigere i Oslo enn ellers i landet Herpå synes den ting å tyde at mens de arbeidssøkende ved Oslo Arbeidskontor i 1921 utgjorde 25.8 pet og i pct. av samtlige anmeldte arbeidssøkende, var procenten de nærmest foregående hr større således i , i og i Nevnes kan også at den kommunale boligbygging nettop i årene var på høidepunktet, hvorved der blev skaffet arbeide til et stort antall bygningsarbeidere. Sammenligner man også for de øvrige kontorer enkeltvis de arbeidssøkendes antall november 1921 og november 1926, viser det sig at tallene i de fleste byer ligger lavere nu. Til gjengjeld er stigningen i de byer hvor der foreligger økning til dels ganske betydelig. I alle de 4 største byer ligger tallene høiere nu, men stigningen er sterkest i Oslo. Av mindre byer hvor forholdene relativt sett synes å være særlig ugunstige for tiden kan nevnes Notodden og Narvik. I de viktigste erhv er v sgr up p er var antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang : 1925, Okt. Nov. Des. Jan. Okt. Nov. Des. Jan. 1 Î Jordbruk og skogdrift Industri og anlegg Derav : Metall og maskinind Trevareindustri Grafisk industri Ind. for nærings og nydelsesmidler Beklædningsindustri Bygningsindustri Vann, vei og jernbanebygging Landtransport Sjøfolk Kontor og butikkfolk Ulært arbeide Fra september til oktober 1926 var der noget fall i de arbeidssøkendes antall i gruppene beklædningsindustri og grafisk industri, men ellers stigning. Fra oktober til november var der stigning i alle grupper. Fra november til

25 66 desember var de arbeidssøkendes antall noget avtatt i gruppene grafisk industri, landtransport, sjøfart og handel og forretningsførsel. Fra desember 1926 til januar 1927 var gruppen vann, vei og jernbanebygging omtrent uforandret, mens der var nedgang i gruppene landtransport, kontor og butikkfolk og ulært arbeide. I de øvrige anførte grupper var der stigning. Januartallene 1927 er lavere enn i januar 1926 i gruppene jordbruk og skogdrift, nærings og nydelsesmiddelindustri, beklædningsindustri bygningsindustri og vann, vei og jernbanebygging. For kvinner gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende og forh Adstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser for de siste måneder og de tilsvarende måneder foregående år : 1926 (og jan. 1927) (og jan. 1926).,...,..... Overskudd Arbeidssøk. Overskudd AT beidssøk. av arbeids pr. 100 ledige av arbeids pr. 100 ledige søkende. pllsser. søkende. plasser. September Oktober November Desember Januar f Sept. okt.. Pct. stigning (H ) Okt. nov... eller Nov. des.. fall Des. jan.. F ; ±15.5 ; ± 7.3 i ± Tallene ligger i september til november 1926 over fjorårets. Men i desember 1926 og januar 1927 ligger de under. Ser man som for mennene på november tallene for samtlige kontorer under ett, ligger antallet av arbeidssøkende kvinner i 1926 over antallet i samme måned i årene Antallet av ledige plasser er mindre i 1926 enn de tidligere år med undtagelse av i Antallet av arbeidssøkende kvinner var ved månedens utgang følgende i de viktigste erhvervsgrupper: Okt. Nov. Des. Jan. Okt. Nov. Des. Jan. Jordbruk Hotell: og kafédrift Tjenestepiker Vask og rengjøring Industri i alt Handel og forretningsførsel I oktober var der nogen nedgang i antall arbeidssøkende i industrien, men i november, desember og januar var der atter stigning. For industrien som helhet ligger dog tallene lavere enn ifjor. De industrigrupper hvor stillingen for kvinner er vesentlig bedre ihr enn ifjor er nærings og nydelsesmiddelindustrien, tekstilindustrien og beklædningsindustrien. I gruppen hushjelp er de arbeidssøkendes antall gått ned i de siste måneder. I det hele synes stillingen for kvinner gjennemgående bedre i de par siste måneder enn ifjor.

26 67 Tabell 1. Den offentlige arbeidsformidling. Oktober, november og desember 1926 og januar Menn. Kvinner. Landsdeler og storre kontorer. 4; 7,41 Ledige plasser. () Era a. 42.? Arbeidssøkende. Arbeidssøkende. 4.; re'd 14 eu 43 Ledige plasser. P. tup rzs.74 ho 7)4 41) Oktober Tils. Østlandet Derav : Oslo Ø.tlandet Derav : Oslo Drammen Sørlandet Derav 469 : Kristiansand Vestlandet Derav 913 : Stavanger Haugesund Bergen Trondelagen Derav 625 : Trondhjem NordNorge Derav : Narvik Kirkenes Arbeidssøkende (ledige plasser) i manedens lop flare enn ansatte (besatte plasser). / Drammen Sol landet Derav : Kristiansand Vestlandet Derav : Stavanger Haugesund Bergen Trøndelagen Derav : Trondhjem 1 373[ NordNorge Derav : Narvik Kirkenes November Tils / Østlandet Derav : Oslo , Drammen Sørlandet Derav 273 : Kristiansand Vestlandet , 1 Derav., Stavanger Haugesund Bergen Trøndelagen Derav : 764 Trondhjem , NordNorge Derav : Narvik Kirkenes. Desember Tils Østlandet Derav : Oslo Drammen Sørlandet Derav : Kristiansand Vestlandet , Derav : Stavanger ' Haugesund Bergen Trøndelagen Derav : Trondhjem NordNorge Derav : Narvik Kirkenes. Januar Tils ' '

27 68 Tabell 2. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i oktober 1926 fordelt efter erhvervsgrupper. M enn. Kvinner. Erhvervsgrupper. Ledige plasser. w 6. tf co 517i,c,i :,5, 4, 'Ts' cl) cv ad., f,,, g.ps cis En,.; c,,. t; v,,i) 0:1 Arbeidssøkende.. p 4., 7e1 4.) cu eg i) p4 g.1? Arbeidssøkende. ; 44 cd E. rc, bo cp a) g b,,, Dii Ledige plasser. cp :,± ca,_,,gb a) a) cs çzi.,e10 TEI ' g 71., 2 c,,,4 (:11 'i 4,3g. p`t4) 1. Immaterielt erhverv '2' 2. Jordbruk og skogdrift Fiskeri Jord, sten og cementindustri Metall og maskinindustri Skibsbyggingsindustri Betjening av kraftmaskiner til 1 lands _ 8. Trevareindustri Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn _ b. Murere og murarbeidere C.Andre Papir og tremasseindustri il 11. Grafisk industri Beklædningsindustri Tekstilindustri Industri i lær, horn, hår og gummi Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings og nydelsesmidler Sum 416: Industri 10575,10032; ( 17. Handel og forretningsførsel : 1 a. Kontorfunksjonærer '; b. Butikk og lagerfunksjonærer ( C.Arbeidere ved handel Landtransport G Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening CAndre Hotell, kafé og restaurasjonsdrift no Huslig arbeide : a. Tjenere ( b. Vask og rengjøring : Vann, vei og jernbanebygging _ 23. Bergverksindustri Ulært arbeide 531G47G ] 25. Barn (ukonfirmerte) Tilsammen Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens lop flere enn ansatte (besatte plasser).

28 69 Tabell 3. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i ri o v e ni b e r 1926 fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper, 4. :, e E 4,. rc Fe i, a) a) a PL?,10 ep Ledige plasser..1) i, cd,..., c4, 41) 4) cp cl >0.5 1 v. r5 g :2,t, cs Arbeidssøkende. ti Arbeidseskende. c. s 'A Pi,E.a ii P:1,ti d,_, _ ;),i, '.,:10 <i) d) cd gl,z10 g a _ Ledige plasser.,. I, b,i, 44,.9,.., cd cl) (1) 'bl >gl., eg _.2 co '41) x 41' 1. Immaterielt erhverv 2. Jordbruk og skogdrift 3. Fiskeri 4. Jord, sten og cementindustri. 5. Metall og maskinindustri. 6. Skibsbyggingsindustri. Betjening av kraftmaskiner til lands 8. Trevareindustri Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn b. Murere og murarbeidere C.Andre Papir og tremasseindustri 11. Grafisk industri Beklædningsindustri 13. Tekstilindustri Industri i lær, horn, hår og gummi 15. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri 16. Industri for nærings og nydelsesmidler Sum 416: Industri 17. Handel og forretningsførsel: a. Kontorfunksjonærer b. Butikk og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel. 18. Landtransport 19. Vanntransport a. Dekksfolk... b. Maskinbetjening C. Andre 20. Hotell, kafé og restaurasjonsdrift 21. Huslig arbeide : a. Tjenere.... b. Vask og rengjøring 22. Vann, vei og jernbanebygging 23. Bergverksindustri 24. Ulært arbeide 25. Barn (ukonfirmerte)... Tilsammen 118H lo , 89 N ' 18.. _._ " I // , _ * O57j '2 Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser).

29 70 Tabell 4. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i dese in b e r 1926 fordelt efter erhvervsgrupper. Erhvervsgrupper. Arbeidssøkende. 6,,g ZIO ij..) rc Menn. Ledige plasser. fkr+r4 c. g ct) {,1) a,c1 Arbeidssøkende. d bi p 71 r,:i Kvinner. Ledige plasser. a) cca g c9 a, 15 ta' 7:5 1. Immaterielt ciliverv Jordbruk og skogdrift Fiskeri J( rd, sten og cementindustri Metall og maskinindustri Skibsbyggingsindustri.. 7. Betjening av kraftmaskiner til. 453 lands Trevareindustri Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn b. Murere og murarbeidere C. Andre Papir og tremasseindustri Grafisk industri 12. Beklædningsindustri 13. Tekstilindustri Industri i lær, horn, hår og.gummi 15. Elektrokjemisk og annen kjemisk iniustri » Industri for nærings og nydelsesmidler Sum 416. Industri Handel og foi retningsførsel. a. Kontorfunksjonærer b. Butikk og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel. 18. Landtransport. 19. Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C. Andre Hotell, kafé og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a Tjenere b. Vask og rengjøring Vann, vei og jernbanebygging Bergverksindustri Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) y Tilsammen Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser), 138

30 i 71 Tabell 5. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i jan uar 1927 fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. E I hvervsgrupper. cs rcs;:ill" Ledige plasser. a)hr.=1 "c3 g c.ea rs es bx) 'i Arbeidssøkende. Arbeidssøkende. Ledige plasser. r; "C",3 ears a) '45.t.). EI ar a P:1 1. Immaterielt erhverv 2. Jordbruk og skogdrift 3. Fiskeri 4. Jord, sten og cementindustri 5. Metall og maskinindustri t Skibsbyggingsindustri Betjening av kraftmaskiner til 47 lands Trevareindustri Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn b. Murere og murarbeidere C. Andre Papir og tremasseindustri I Grafisk industri 12. Beklædningsindustri 13. Tekstilindustri 14. Industri i lær, horn, 1 r og gummi 15. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings og nydelsesmidler Sum 416 : Industri Iii Handel og forretningsførsel : a. Kontorfunksjonærer.. b. Butikk og lagerfunksjonærer. C. Arbeidere ved handel 18. Landtransport 19. Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C. Andre 20. Hotell, kafé og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a. Tjenere b. Vask og rengjøring Vann, vei og jernbanebygging 23. Bergverksindustri.24. Ulært arbeide 25. Barn (ukonfirmerte) Tilsammen i Arbeidssokende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser)

31 72 II. Meddelelser og spesialartikler. Oversikt over folkemengdens bevegelse i Efter de foreløbige opgaver blev der inngått ekteskap i Der fodtes barn, døde og utvandret personer. I de siste 5 år var tallene Gifte par. Døde. Levendefødte. Fødselsoverskudd. Oversjøisk utvandring t For å gi et billede av giftermålshyppighetens og befolkningstilvekstens bevegelse har man nedenfor sammenstillet tallene pr innbyggere (hjemmehørende middelfolkemengde) for en rekke år Tallene til og med 1920 er rettet op efter dødelighetstabellene. Pr innbyggere. Over Innvandrings F odsels Gifte Levendefødte. ut over annen sjøisk overskudd ø( C. overutvan par. skudd. dring. utvandring. Folkem engdens tilvekst s ,7,., ' Giftermålshyppigheten er falt til 5.70 pr Så lav har den ikke vært i noget tidligere år 2 Fødselshyppigheten faller sterkt. Den var i pro mille og er også den laveste som er konstatert i Norge. Da en stor del av fødslene skriver sig fra de yngste ekteskap, vil fødse'stallet for øvrig ha en tendens til å gå ned når antallet av vielser synker. Dødelighetspromillen : er den gunstigste vi har hatt hittil. Heller ikke dødeligheten kan bestemmes med full nøiaktighet ved beregning av døde i forhold til den samlede folkemengde. Da en stor del av de døde er spebarn, vil en nedgang i antallet av fødte i sig selv ha en tendens til å fremkalle en lavere dødelighet. Fødselsoverskudd.et var 9.03 pr I dette århundrede har bare 1918 og 1919 lavere tall. Tilveksten i folkemengde er 5.51 pro mille og er meget lavere enn i 1925 (6.80. Utvandringen har nemlig vært større i 1926 Foreløbig opgave. Om giftermålshyppighetens bevegelse se Stat. Medd. nr. 10 for 1924, s, 508.

32 personer enn i 1925 og 1924, henholdsvis og personer. I de dårlige år efter århundredskiftet var tilveksten adskillig mindre, i 1903 endog bare 3.30 pro mille. Der var den gang en langt større utvandring enn nu. I 1903 utvandret således pro mille. Som bekjent virker de forskjellige innvandringsinnskrenkninger (Amerika, Australia) nu til en kunstig begrensning. I tabellen på side 74 er gitt en oversikt over folkemengdens bevegelse en rekke land for de siste år. På grunn av befolkningens forskjellige alderssammensetning i de forskjellige land kan det benyttede mål (promille av befolkningen) ikke være helt nøiaktig. Som i Norge faller i 1925 giftermålshyppigheten næsten overalt, bare Tyskland og New Zealand viser stigning. Fødselshyppigheten er gått tilbake i alle land undtagen i Tyskland og Frankrike. Folgende lille oversiktstabell over fødselshyppigheten, hvor de skandinaviske land sammenlignes med de europeiske land som har lavest fødselshyppighet, viser at Frankrike, som i en årrekke stod langt under de øvrige land, nu har veket plassen for England, Schweiz og Sverige. Som i 1923 og 1924 hadde Sverige den laveste fødselshyppighet. Fødselshyppighet: antall levendefødte pr innb Norge Danmaik Sverige England Frankrike Schweiz ' Dødeligheten falt i 1925 i alle land undtagen i Belgia og Frankrike. På grunnlag ay. de foreløbige opgaver har man gjort følgende beregning over den hjemmehørende folkemengde i Norge ved utgangen a v Innvandringsoverskuddet er anslått skjønnsmessig med støtte i de tidligere erfaringer. Hjemmehørende folkemengde pr. 31 desember 1925 fødselsoverskudd s utvandrede i Beregnet innvandringsoverskudd over utflytning til europeiske land Hjemmehørende folkemengde pr. 31 desember

33 74 Ekteskap (E.), finite (F.) og døde (D.) pr innbyggere I Norge I E F k D Sverige... E { F s D , Danmark.... f E l i F k D Finnland.... E { EF s D England 1.. E { F D Skottland.... ' F1 I D Irland E F D , Holland..... E fi F k D Belgia E o { F D Tyskland.... E { F D Østerrike.... ( E lif k D Schweiz { E. F D Frankrike E F D ( E Italia 4 / F k D Spania f E. F k D Australia.... ( E I, F k D o New Zealand.. ( E , l, F D I I bare civile , 1918, 1919 undtagen østlige Flandern departementer som ikke var berørt av krigen og 1919 ikke tatt med besatte distrikter.

34 75 Hosten i Norge Om høstutbyttet i 1926 har Byrået tidligere offentliggjort : 1. ForelObig oversikt, 2. HOstutbyttet av høi 3. HOstutbyttet av poteter og rotfrukter (Statistiske Meddelelser for 1926, s. 439 flg., s. 440 og s. 557 flg.). Over høstutbyttet av korn gir tabellene side en oversikt. Høstutbyttet av de forskjellige vekster var i 1926 og 1925 Beregnet avling. Hosten i i pct. av middelsårets. Korn og erter Poteter Fôrnepe og kålrot Hoi Halm 2 Tonn Tonn o o For riket under ett er det bare høiet som i 1926 har gitt over middelsårs utbytte. Man er dog tilbøielig til å anta at jordstyrene likesom lensmennene tidligere setter fordringene til middelsårs utbytte av korn og rotfrukter vel høit, d. v. s. ansetter årets høstutbytte i pct. av middelsårets vel lavt. Vurderingen av høiavlens middelutbytte derimot har alltid vært angitt nogenlunde riktig. Utbyttet av korn var stort for Oplandene, og da særlig for Hedmark fylke, hvor bygget er angitt til 7.5, havren 8.2 og blandkorn 4 3 pct. over middelsåret. Over Østlandets flatbygder gav bygget betydelig under middelsårs avkastrung. Også rugavlen blev dårlig på Østlandet, mens havren, hveten og blandkornet gav et forholdsvis godt utbytte. Sørlandet, Vestlandet og Trøndelagen har henimot middelsårs utbytte av korn. Av fylkene i Trøndelagen står Møre dårligst. I Nordland har både havre og bygg gitt over middelsårs avkastning. Lengere nord var sommeren så kold at høstutbyttet i det hele blev dårlig. Kvaliteten av kornavligen blev meget god. Kornet er velmodnet og vektig og i regelen godt innhøstet. I Trøndelagen og NordNorge blev dog kornet delvis skadet av regn under innhøstningen. Pot eta vlingen gav størst utbytte i Nord og SørTrøndelag samt Hedmark fylke. Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark hadde betydelig under middelsårs avl av poteter ; det samme var tilfellet i landets to nordligste fylker. Nep ene gav best utbytte på Oplandene samt på Sør og Vestlandet, dårligst i NordNorge og på Østlandet. Utbyttet av h ø i var meget rikt på Østlandet, Oplandene og Sørlandet. Også Rogaland fylke fikk over middelsårs hoiavling, mens de øvrige vestlandsfylker samt Trøndelagen og NordNorge fikk betydelig under middelsårs 110iavling. Kvaliteten var meget god.

35 76 Beregnet avling av korn og halm Rikets bygder. a) Korn. Areal. Gjennemsnittsavling pr. dekar Beregnet samlet avl Aret 1926 i forhold til middelsåret (100). Et middelsårs avkastfling beregnet til Avlens kvalitet Dekar. Kg. Tonn. Tonn. (5 1) Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Tilsammen b)halm. Hvete Rug Bygg Havre ' , Blandkorn Erter Tilsammen II. Bygdene fylkesvis. a) Hvete. Avl pr. dekar. Beregnet samlet avl. Procent av middelsåret. Avlens kvalitet. Korn. Halm Korn. Halm. Korn. Halm. Korn. Halm Kg. Kg. Tonn. Tonn. (1) Østfold s Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More SørTrøndelag NordTrøndelag ,2 4.0 Nordland.. Troms Finnmark Rikets bygder

36 77 II. Bygdene fylkesvis (forts.). b) Rug. Avl pr. dekar. Beregnet samlet avl Procent av middelsåret. Avlens kvalitet. Korn. Halm. Korn. Halm. Korn Halm. Korn. Kg. Kg. Tonn, Tonn. (51) Østfold ,3 Akeishus Hedmark I Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre , SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark... Rikets bygder c) Bygg. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder , VestAgder Rogaland , Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark RiketsIbygder d) Havre. 3stfold kkershus Hedmark 221, Dpland Buskerud Vestfold Telemark kustagder VestAgder

37 78 II. Bygdene fylkesvis (forts.). Avl pr. dekar. d) Havre (forts.). Beregnet samlet avl. Procent av middelsaret. Avlens kvalitet. Korn. Halm. Korn. Halm. Korn. Halm. Korn. 11 Halm. Kg. Kg. Tonn. Tonn. (51) Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag , NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder e) Blandkorn. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder s Rogaland , Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder f) Erter. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud ,1 Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland. Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder ,

38 79 Den kommunale skatteligning for (inntektsåret 1925). Følgende oversikt over den kommunale skatteligning er utarbeidet efter innberetninger fra ligningsnevndene. Der er ikke kommet innberetning om alle omlegninger, så de endelige resultater kan komme til å avvike noget fra nedenstående. Hovedsammendrag for og Byene. Bygdene. Riket. Antall skatt (1924) ydere (1925) Formue (1924) kr (1925) Antatt inn (1924) tekt t192627(1925) Skattbar inn J (1924) tekt (1925) Utlignet by (1924) ogherredssk, (1925) Herav : på faste f eiend (1924) (1925) på formue (1924) (1925) på inntekt (1924) (1925) Setter man inntekt og formue i , får man Byene. Bygdene. Riket Skatteligning Formue pct. Antatt inntekt pct. Formue pct. Antatt inntekt pct. Formue pct. Antatt inntekt pct /, (inntektsåret 1914) "/17» 1915) , ( 1916) /19 (» 1917) /20 ) 1918) /21 ( 1919) /22 ( 1920) /23 ( 1921) /24 ( 1922) /25 ( 1923) /26 ( 1924) "/ )

39 80 Den lignede formue 1926/27 (ved utgangen av 1925) er både for byenes og bygdenes vedkommende noget over dobbelt så stor som i 1914 (i byene 218 og i "bygdene 211 pct.). Den lignede inntekt var i inntektsåret 1925 mellem 2 1/ 2 og 3 ganger så stor som i 1914 (for byene 263 og for bygdene 293 pct.). Stigning eller fall i procenter av foregående års ligning er nedenfor stillet sammen for skatteligningene 1915/ /27. Skatteligning. Formue pct. Byene. Antatt inntekt pct. Bygdene. Formue pct. Antatt inntekt pct. Formue pct. Riket. Antatt inntekt pct / i, (inntektsåret 1914) / 17 (» 1915) 1 9' 7/18 ( 1 9"/1 ) 19 n/20 ( 19 20/21 ( ( 19 22/2,3 ( 19 23/24 ( 19 24/25 ( 19 25/20 ( 19 26/27 ( 1916) 1917) 1918) 1919) 1920) 1921) 1922) 1923) 1924) 1925) ± ± ± Den antatte inntekt 1925 viser for byene en liten nedgang ; men for bygdene er der nogen opgang, slik at man for hele riket har en stigning på kr. eller 0.3 pct. Efter det sterke prisfall i løpet av 1925 kunde man kanskje ha ventet nedgang i inntekten. Prisfallet satte imidlertid inn først i april 1925, og i gjennernsnitt for året lå engrosprisnivået bare 5.2 pct. lavere i 1925 enn i 1924, og leveomkostningene lå 1.7 pct. højere i 1925 enn i I det hele tatt kan man ikke vente overensstemmelse i priser og antatt inntekt fra år til år. Det er først efter at prisnedgangen har fått tid til å øve sin virkning fullt ut at der kan bli tale om overensstemmelse Det viser også bevegelsen i inntekten efter I formuen er der derimot nedgang efter skatteligningen For hele riket utgjør nedgangen mill. kr. eller 4.3 pct. Prisfallet viser sig altså som rimelig kan være først på formuesansettelsene. I de forskjellige deler av landet går bevegelsen i inntektsansettelsene for 1925 i forskjellig retning. I bygdene sett under ett er der som før nevnt

40 81 stigning. Der er stigning i Østfold (6.2 mill. kr.), Akershus (3.1 mill. kr.), Buskerud (2.7 mill. kr.), Vestfold (3.3 mill. kr.), Telemark (4.2 mill. kr.), Aust Agder (0.41 mill. kr.), Hordaland (1.8 mill. kr,), SørTrøndelag (0.7 mill. kr.) og Nordland (0.8 mill, kr.). I de øvrige fylker er der nedgang. I de fylker som har stigning skyldes denne vesentlig distrikter hvor industrien har fremtredende betydning. Stigningen i Østfold skyldes således vesentlig Tune og Glemmen. I Akershus faller en stor del av stigningen på Aker, i Buskerud, Vestfold og Telemark fylker på Modum, Eiker, Skoger, Nøtterøy, Sandeherad, Gjerpen, Solum og Tinn. 1 Også i de enkelte byer går bevegelsen i inntekten i forskjellig retning. Stigningen er størst i Sarpsborg (3.8 mill. kr.), hvor den antatte inntekt for A/S Borregård er steget fra kr. i 1924 til kr. i Av andre byer med stigning i inntekten kan nevnes Tønsberg (2.3 mill. kr.) og Sandefjord (1.9 mill. kr.), hvor det antagelig er sel og hvalfangsten som særlig har bidratt til inntektsstigningen i Videre har man Narvik (2.8 mill. kr.), hvor en stor del av stigningen faller på A/B LuossavarraKiirunavarras inntektsstigning. Der er nedgang i Bergen (4.7 mill, kr.) og i Stavanger (3.2 mill. kr.). I sistnevnte by kan nedgangen antagelig for en stor del føres tilbake til den langvarige streik i hermetikkindustrien sommeren Den kommunale eiendoms, inntekts og formuesskatt utgjorde i 1926/27 tilsammen mill. kr. mot mill kr. i 1925/26. Nedenfor anføres formuesskatten og inntektsskatten i relative tall. Inntektssskat..., Inntektsskatt 175'. '6 2 ', 't ,.. :..,...,.,...1.,,., c:.., ct,...,,,. o....,.. LL, z /27 (1925) More Østfold Sør Trøndelag. 3, Akershus Nord Trøndelag Hedmark Nordland Opland Troms , Buskerud Finnmark Vestfold Bygdene Telemark Byene Aust Agder VestAgder. Riket Rogaland /26 (1924) Hordaland /25 (1923) Sogn og Fjordane /16 (1914) For 1925 utgjør altså inntektsskatten gjennemsnittlig for hele riket pct. av den skattbare inntekt mot 8.83 pct. i I pct. av den antatte inntekt utgjør den pct. mot 4.89 pct. i Det skattefri fradrag er forholdsvis mindre enn i Det utgjorde i 1925 gjennemsnittlig for hele riket 33.5 loet. av den antatte inntekt mot 44.5 pct. i i For Tinn utgjør stigningen 4.9 mill. kr. Her var A/S Rjukan for 1924 lignet efter en antatt inntekt av kr., for 1925 efter kr.

41 82 I de forskjellige kommuner er som bekjent skattenes størrelse højst forskjellig. Da det vilde for,: for vidt å omtale hver enkelt kommune, har man foran anført formues og inntektsskattens størrelse fylkesvis. Skjønt skattene varierer sterkt i de forskjellige kommuner innen et fylke, kan dog oversikten gi nogen veiledning med hensyn til kommuneskattenes størrelse i de forskjellige landsdeler. Som man ser av tabellen er kommunene i Hedmark fylke sterkest belastet. Inntektsskatten utgjør her gjennemsnittlig pct. av den antatte inntekt og formuesskatten 3 i promille av formuen. Dernæst kommer kommunene i Troms fylke med pct. skatt av antatt inntekt og 3.81 promille av formuen. Minst er kommuneskattene i Vestfold. Inntektsskatten utgjør her gjennemsnittlig pct. og formuesskatten 2.49 promille. Kommunenes inntektsskattøre er et meget betinget uttrykk for inntektsskattens størrelse. Kommunene har for tiden en utstrakt frihet ved fastsettelsen av det skattefri fradrag for innenbygds personlige skattydere. Denne myndighet er da også sterkt benyttet. Størrelsen av de skattefri fradrag varierer derfor meget sterkt kommunene imellem. I landdistriktene varierte den efter skatteligningen 1925/26 (1924) mellem 23.2 og 61 pct. av den samlede antatte inntekt. For hele riket utgjorde det skattefri fradrag som nevnt 33.5 pct. av antatt inntekt. Hertil kommer at der i de aller fleste byer og som regel i de større landkommuner utlignes tilleggsskatt på større inntekter. 1 Til tross for dette gir dog inntektsskattøren nogen veiledning til bedømmelse av skattens størrelse i en kommune. Man anfører følgende gruppering av kommunene (egentlig skattedistriktene) efter inntektsskattørens størrelse i pct. eller mindre. 8.0i pct pct pct. I pct. 18.o pct. Over 20 pct. Herreder. Byer. Riket , 1, MINIMMINO., I Av landets 749 skattedistrikter har altså 312 en inntektsskattøre på over 15 pct. (lovens høieste maksimum), 232 mellem 12 og 15 pct. (mellem lovens høieste og laveste maksimum), og 205 distrikter har 12 pct. eller lavere. I 39 distrikter er inntektsskattøren over 20 pct. 2 Skattetakstene på faste eiendommer i byene utgjorde for skattåret mill. kr. mot mill. kr. i Med hensyn til utligning av eiendomsskatt til fylkeskommunene henvises til Statistisk Årbok. Den kommunale tilleggsskatt på storre inntekter utgjorde for 1925 i alt kr.. hvorav i byene kr. og i bygdene kr. 2 Skien 20.90, Fenstad 22.09, Udenes 21.77, Heidal 23.50, Snertingdal 21.50, Sondre Land 22.5o, Torpa 20.38, Drangedal, Gransherad 20.6o, Gjerstad 21.0o, Tovdal 21.0o, Gjøvdal Mykland 2, Herefoss 20.5o, Søgne 22.00, Greipstad 22,50, Aseral 25.00, Konsmo 20.50, Kvås 22.00, Hidra 22.00, Ogna 20.75, Bru 21.00, Hemne 23.00, Sparbu 22,62, Malm 20.13, Gravvik 21.67, Velfjord 21.00, NordRana 22.00, Kvæfjord 22.0o, Trondenes 21.00, Berg i Troms 20.5o, Lenvik 25.00, Malangen 20.5o, Lyngen 21.40, Sørfjord 21.50, Sandtorg 21.00, Skånland 21.00, Andorja 21.6, Astafjord (Ennu ikke approbert av departementet, som antagelig vil sette skattøren til ca, 20.)

42 83 Antall skattydere. Den kommunale skatteligning Formue. Ant ett lunt?,kt. Skattbar inntekt. Pr kr. formue. Skattore Pr. 100 kr. skattbar inntekt. på faste eiendommer. Utlignet kommuneskatt på formue på inntekt kr kr kr kr kr kr. :et :ets bygder :ets byer Bygder. tfold ershus :dmark Iland skerud stfold lemark stagder stagder galand rdaland ga og Fjordane )re 'Trøndelag rdtrøndelag rdland OMS inmark Byer. edrikshald rpsborg drikstad ISS Jeri øbak ' lo mar ngsvinger lehammer ; vik ' nefoss : ammen ngsberg r lmestrand I rten ;årdstrand nsberg ) ldefjord ; rvik

43 84 Antall skattydere. Formue. Antatt inntekt. Skattbar inntekt r. kr. formue. Skattøre pr..100 kr. skattbar inntekt. på, faste eiendommer. Utlignet kommuneskatt: formue. på inntekt, 1000 kr, 1000 kr kr, 1000 kr kr kr. Kragerø Langesund Stathelle Brevik Porsgrund Skien Notodden Risør Tvedestrand Arendal... Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal. Farsund Flekkefjord Sogndal Egersund Sandnes Stavanger. Skudeneshavn Kopervik. Haugesund ' Bergen Flom Ålesund Molde... Kristiansund Trondhjem Levanger Steinkjer Namsos Brønnøysund. Mosjøen Mo Bodø Narvik Svolvær , , Harstad Tromso , Hammerfest. Vadsø.. Vardø

44 85 Drukkenskapsforseelser, smugling, hjemmebrenning m. v. i a. Drukkenskapsforseelser. Det samlede antall drukkenskapsforseelser var i mot i Den nedadgående bevegelse som begynte i 1924 har altså fortsatt også i Nedgangen er imidlertid forholdsvis mindre enn i de foregående år. Tabell 1. Drukkenskapsforseelser (samtlige) i byene, Oslo, byene utenfor Oslo og bygdene År Byene. Oslo. Byene utenfor Oslo. Pr innbyggere Pr 1000 innbyggere. Pr innbyggere.. Drukkenskapsforseelser. Drukkenskapsforseelser. Drukkenskapsforseelser. Drukkenskapsforseelser. Bygdene. Pr innbyggere. 192 i i L I ), ) ) I r i i I Beregnet efter den tilstedeværende folkemengde ved utgangen av Nedgangen i 1926 er sterkest i byene, i bygdene er den ubetydelig. Til belysning av stillingen i 1926 sammenlignet med tiden for krigen er tabell 2 stillet sammen. Tabell 2. Arrestasjoner pr innbg., byene samlet, Oslo og de øvrige byer samlet. Perioden Højeste Laveste arrestasjonspromille. arrestasjonspromille Samtlige byer.. 56.s , Oslo Byene utenfor Oslo 51, , Be egnet efter den tilstedeværende folkemengde ved utgangen av Denne tabell viser at tallene nu er lave i bye n e ut en f or 0 s I o. Arrestasjonspromillen i 1926 (215 ) er bare 66 pct. av den laveste arrestasjonspromille (32.7) i perioden Byer hvor utviklingen har vært ugunstig eller mindre gunstig er Fredrikstad, Moss, Hamar, Sandefjord, Trondhjem, Narvik ogjlarstad. (Jfr. tabell 3.) 0 s 1 o står ikke så gunstig som de andre byer, idet promillen her ligger 16 pct. over promillen i Angående bedømmelsen av disse tall se Alkoholstatistikk , s. 75 " flg.

45 86 Tabell 3. Drukkenskapsforseelser i byene. Forseelser (med eller uten arrest.). Arrestasjoner. Antall Prom. av den tilstedev. middelfolkemengde. Antall Prom. av den tilstedev. middelfolkemengde : Lavest. Holest. Byer. 3 Fredrikshald Sarpsborg Fredrikstad Moss Follobyene Oslo Hamar Kongsvinger Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Andre i Vestfold Kragero Porsgrund Skien Notodden Andre i Telemark Arendal Andre i AustAgder Kristiansand Andre i VestAgder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland Bergen Ålesund Kristiansund Florø, Molde Trondhjem Andre i Trøndelag I Narvik Andre i Nordland t Harstad (4.6) (8.6) Tromso I Finnmark Beregnet efter den tilstedeværende folkemengde ved utgangen av Se bem. Alkoholstat , tab. 20, note 5 12, side 26 og note 3, 5 7, side 27. Holmsbu, som ikke er med i opregningen, hadde 2 forseelser uten arrestasjon i 1926, ingen i I Holmestrand.

46 87 Hvad bygdene angår har man her ikke opgaver for hr før Antagelig har der også i bygdene vært stigning i tallet i løpet av perioden Opgavene over straffelte for drukkenskap og ordensforseelser (politivedtekter) (se Rygg Undersøkelser angående drikkfeldigheten, tabell 13, s. 82) viser en sterk stigning i disse tall, nemlig fra 15 til 3.1 promille. Stigningen i antall drukkenskapsforseelser har imidlertid neppe vært så sterk. Konjunkturnedgangen efter 1900 synes å ba vært likeså sterk som i småbyene. Promillen i bygdene sank nemlig fra 3.1 til 2.5, i småbyene fra 5.5 til 4.5. Nu har småbyene i perioden en stigning i promillen på over 50 pct. Var stigningen likeså sterk i bygdene, skulde disse i.) 905 ha hatt en drukkenskapspromille på ca I så fall betyr en promille på 2.5 i 1926 at forholdene er ugunstigere i dette hr. Tabell 4 tyder på at utviklingen har vært særlig ugunstig på kyststrekningene VestAgder Sogn og Fjordane og Nordland Finnmark. Tabell 4. Bygdene fylkesvis viser følgende forhold (samtlige drukkenskapsforseelser). Bygder. Drukkenskapsforseelser. Promille av den tilstedeværende middelfolkemengde Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland ,5 0.5 Troms Finnmark Efter den tilstedeværende folkemengde ved utgangen av Bevegelsen i tallene i løp et av år et vil ses av tabell 5. Angående utviklingen i årets løp i de enkelte byer og bygder må henvises til tabell 6 og 7. Som tabell 6 viser faller størsteparten av nedgangen i bygdene i 4. kvartal på Østfold, Vestfold og AkerFollo. Nedgangen er ber 49 pct. Disse bygder er herved kommet ned på nivået i tilsvarende kvartal 1925.

47 88 abell 5. Antall forseelser med eller uten arrestasjon i de enkelte kvartaler i årene kv. 2. kv.3.k 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Byene. Bygdene., Oslo. Byene utenfor Oslo Tabell 6. Drukkenskapsforseelser kvartalsvis i de enkelte bygder kvartal. 3. kvartal. 2. kvartal. 1. kvartal. 4. kvartal. 3. kvartal. 4. kvartal. 4. kvartal. Østfold Vestfold Aker Follo Tils Rest Akershus Hedmark, Opland I Buskerud Tils Telemark kust Agder Rogaland Hordaland Møre Trøndelag Nord Norge ,... Bygdene

48 89 Byer. Tabell 7. Drukkenskapsforseelser kvartalsvis i de enkelte byer I kvartalikvartal. 2. kvartal. 1. kvartal. 4. kvartal kvartal. 4. kvartal. 4. kvartal. Fredrikshald Sarpsborg Fredrikstad Moss Follobyene i Oslo Hamar Kongsvinger Lillehammer , Gjøvik Hønefoss Drammen Kongsberg Horten, Tønsberg Sandefjord , Larvik Andre i Vestfold Kragerø Porsgrund Skien.... ` Notodden Andre i Telemark Arendal I Andre i AustAgder Kristiansand Andre i Vest Agder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland Bergen Ålesund Kristiansund Florø, Molde Trondhjem Byer i Trøndelag Narvik Andre i Nordland.... lo Harstad Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø i Drøbak 2 (1925, 4. kv. : 2 Holmsbu 2 (0). 3 Svelvik 3 (7), Holmestrand 23 (19), Åsgårdstrand 0 (0). 4 Langesund 5 (7), Stathelle 0 (4), Brevik 21 (18). 5 Risør 17 (6), Tvedestrand 5 (8), Grimstad 34 (26), Lillesand 0 (3). Mandal 12 (11), Farsund 5 (2), Flekkefjord 17 (13). 7 Egersund 7 (1), Sandnes 10 (13), Sogndal 0 (0), Skudeneshavn 0 (0), Kopervik 12 8 Florø 1 (0), Molde 17 (12). 9 Levanger 6 (7), Steinkjer 18 (28), Namsos 11 (9). i Bodø 18 (11), Svolvær 15 (9), Mosjøen 1 (9), Brønnøysund 0 (0), Mo 1 (6).

49 90 Bevegelsen i tallene i lopet av 4. kvartal for landsdelene og enkelte større byer vil fremgå av tabell 8. Tabell 8. Månedstallene for 4. kvartal for bygdene, byene og en del større byer Desb, Novb. Okt. Sept. Desb. Novb. Okt. Sept. Bygdene Byene, samtlige Byene utenfor Oslo Oslo i Fredrikstad Tønsberg Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondhjem Månedstallene for bygdene viser at det særlig er i månedene oktobernovember at tallene er lave, sammenlignet med ifjor. Desember har atter Were tall enn ifjor. Tabell 9. Drukkenskapsforseelser i Sverige og Finnland. (Tallene hentet fra Sociala Meddelanden og Socialt Ticlskrift.) Sverige. Finnland I Januar. Februar Mars April Mai Juni Juli August. September Oktober. November Desember kvartal Året Foreløbige tall opgitt av Kungl. Kontrollstyrelsen (desembertallene litt for lave).

50 b. Smugling, hjemmebrenning m. v. Nedenfor gis de vanlige opgaver over anholdt sprit m. v. 1 Tabell 10. An holdt mengde sprit og brennevin. Ulovlig kjøpt, solgt in. v., Samlet Hjemmebrent. Innsmuglet, Lovlig inn Innforsels eller mengde. berget, hittet. Ferdi g Sats. fort eller tilvirkningsvare. tilvirket. forhold ukjent. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin. Br.vii. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin. L. L. L. L. L. L. L. L. L. L : ' kv ' : ' Her.tv berget og hittet. 2 Herav 0 1. berget og hittet. Der er i 1926 en stigning i det anholdte kvantum på ea Dette skyldes dog et enkelt parti smuglersprit i Kristiansand i 2. kvartal ( ). Den store stigning i kvantum anholdt hjemmebr ent sats skyldes vesentlig at opgavene nu er nøiaktigere. Ganske fullstendige er disse opgaver ennu ikke, idet satsen i enkelte distrikter ikke blir opmålt. Tallene for de enkelte landsdeler viser ikke store avvikelser fra Der blev i alt anholdt Egnen om Oslofjord (1925: ), Telemark 2301 (459), SydvestNorge (39191), Trøndelag 3955 (2800), NordNorge 617 (504), Oplandene 3 (18) I SydvestNorge har man det nevnte store parti i Kristiansand. De foreløbige opgaver viser folgende antall straffelte for s m u g ling. Egnen om Oslofjord 290 (1925: 453), Oplandene 1 (0), Telemark 5 (39), SydvestNorge 438 (425) Trøndelag 48 (66), N o r dn orge 20 (92). Her er der således nedgang overalt undtagen i Sydvest Norge. Av smugbrenningsapparater er der i 4. kvartal anholdt 401 hele og 72 deler. I 4. kvartal 1925 er opgitt anholdt i alt 184. I 1926 er anholdt hele smugbrenningsapparater og 227 deler. I Sverige blev der i 1926 beslaglagt liter sprit og brennevin, herav et parti på literzmot liter i I Finnland blev der i 1926 av politiet beslaglagt sprit (1925: ). Av tollvesenet blev der beslaglagt sprit (1925 : ). Da tollvesenets beslagleggelser også omfatter en del av de av politiet foretatte beslagleggelser, kan tallene ikke summeres,

51 92 Av bet or drings in er er der i 4. kvartal konfiskert bare 3 stykker, dessuten 3 som verdi. Den samlede verdi var kr En enkelt motorbåt beslaglagt i Moss er opført med kr kvartal 1925 blev der konfiskert i alt 23 stykker foruten 2 som verdi. Den samlede verdi var kr I 1926 er konfiskert i alt 35 (herav 9 totale og 1 partiell verdikonfiskasjon) til en samlet verdi av kr To konfiskerte motorbåter er opført med tilsammen kr I 1925 blev der konfiskert 130 befordringsmidler til en samlet verdi av kr Da der mangler opgaver over straffelte for hjemmebrenning fra et par distrikter, vil disse først kunne gis senere. Alkoholforbruket i Det lovlige alkoholforbruk i 1926 sammenlignet med 1925 o g Vare. Omgjort til ren alkohol L. L. L. L. L. L. Sprit Brennevin Sterk vin Svak vin Fruktvin av skattekl. I Do. II Pit Do. IH innført (A Tilsammen ren alkohol Lovlig forbruk pr. innbyggerl _ For 1926 regnet med folkemengden ved utgangen av 1925 og for 1925 og 1924 regnet med middelfolkemengden i disse An I ovenstående tabell meddeles en f orelobig beregning over alkoholforbruket bygget på opgavene over vinmonopolets salg, fruktvinomsetningen, bryggerienes tilvirkning og innførselen og utførselen av Angående beregningsmåten henvises til Alkoholstatistikk , side 13*. Det lovlige alkoholforbruk er efter beregningen gått ned næsten 8 pet. fra 1925 og er i 1926 ikke vesentlig større enn i 1924 Til sammenligning kan nevnes at antallet av drukkenskapsforseelser er falt med 6.3 pet. Fra til 1925 steg alkoholforbruket også efter den endelige beregning for disse år (fra til ), mens antallet av drukkenskapsforseelser gikk ned med over 10 pet. Dette skulde tyde på at der fra 1924 til 1925 har vært adskillig nedgang i det samlede ulovlige forbruk, men at denne nedgang ikke har fortsatt i Forholdet mellem antallet av forseelser og forbruksmengden varierer visstnok, men viser dog efter tidligere erfaringer (Alkoholstatistikk , s 20*) i almindelighet overensstemmelse i bevege 1 se ns retnin g. Nedgangen i 1926 er antagelig en følge av de dårlige tider. Nedgangen i forbruket faller på sterk v in og 01. Forbruket av sterk vin er dog fremdeles større enn i Den endelige beregning krever opgaver over apotekenes sprit og brennevins, salg, men disse opgaver kan først foreligge om en =Pined.

52 Månedslønninger for tjenestepiker i 18 byer. I publikasjonen Lønninger 1925/26" er i tabellen over lønninger i de 5 største byer tatt med endel foreløbige opgaver over tjenestopikelønninger i juli 1926 meddelt av arbeidskontorene. De opgaver over månedslønninger som siden 1918 beregnes på grunnlag av innmeldelsene til Kretssykekassene i 18 byer kunde derimot ikke komme med i denne årspublikasjon, da de i 1926 forst er innsamlet på et senere tidspunkt enn de øvrige lønningsopgaver (oktober måned). Man skal derfor her meddele hovedresultatene av lønnsundersøkelsen for tjenestepiker i oktober For oversiktens skyld er også de tilsvarende opgaver for de tidligere år tatt med. Denne statistikk omfatter foruten de 5 største byer også byene Sarpsborg, Fredrikstad, Lillehammer, Kongsberg, Larvik, Skien, Notodden, Arendal, Kristiansand, Haugesund, Ålesund, Kristiansund og Narvik. Fra de mindre byer var der imidlertid flere steder så få kortutskrifter at de gjennemsnittstall som herav kunde beregnes blev mindre brukbare. I tabell 1 er derfor bare anført gjennemsnittstallene (veiet, efter folkemengden) for samtlige byer under ett, samt gjennemsnittstallene for de 5 største byer. De tre aldersgrupper som er valgt til å illustrere tjenestepikelønningene har kun til hensikt å skille ut de unge og de aller yngste. Da den eldste gruppe omfatter alle mellem 25 og 54 år, kan man ikke gjennem denne gruppering få noget fullstendig kjennskap til hvorledes tjenestepikenes lønningsforhold forandrer sig med alderen. Oplysninger herom finnes i en artikkel i Statistisk e Meddelelser nr. 9 og 10 for 1921 om Tjenestepikers lønnsforheld i Kristiania ved nyttår Tabellen viser at lønnen høsten 1926 lå høiest i Oslo. Dernæst kom Drammen, som også lå højere enn gjennemsnittet for alle 18 byer. Ubetinget lavest av de 5 store byer lå Trondhjem Hvad lønnsstigningen angår har denne vært sterkest for laveste aldersgruppe. I tabell 2 er gjennemsnittslønningene for tjenestepiker i de 3 alders grupper stillet sammen med daglønningene for vask. og rengjøringskoner med kost meddelt av arbeidskontorene Gjennemsnittslønningene for disse er for årene 1914 til 1920 bygget ph opgaver fra 18 byer, for de senere år på op gayer fra ca. 40 byer. Dessuten er til sammenligning anført årslønninger for tjenestejenter på landet med kost og losji ifølge Byråets årspublikasjon Arbeidslønnen i Jordbruket". Disse siste lønninger foreligger for driftsårene 1915/16 til 1925 /26. Gjennem de relative tall kan lønnsbevegelsen for de tre grupper sammenlignes.

53 94 Tabell 1. Månedslønninger for tjenestepiker med kost og losji. Opgaver ifølge innmeldelser til Kretssykekassene i 18 byer. Byer. Aldersgrupper. Absolutte tall, kr. Oktobernovember. April. Oktbr. Oktober I Oslo: Bergen { år k I ' år. Trondhjem: t 2554 Stavanger: Drammen : Gj.snitt for 18 byer: ( 1719 år k 2554 ( 1719 år f år.!, '2024. k o ) I co oo co i ' Relative tall. Oslo : Bergen : år k 2554 ( 1719 år k år. Trondhjem år. Stavanger : t 1719 år. Drammen : k ' Gj.snitt for 18 byer : 1719 år Revidert tall,

54 (1918/19) (1919/20) (1920/21) (1921/22) (1922/23) (1923/24) (1924/25) (1925/26) Kr. Kr Kr., Kr, , oo Co , , Tabell 2. Absolutte tall. i..., Tjenestepiker med gug..,,.. kost og losji LI) 'f,:,z 5,?. t) c, (18 byer) pr. måned. te 7,3,..6' '7.',.. = g, it.,. c.),..., ; ''' 'ra> aarli år. dr. år. 1 c'l p, I, Kr Relative tall. i..,.., Tjenestepiker med kost og losji (18 byer) pr. måned. 1.71, år. år år. cz.r; o a) ga) ti:, tko oa ) = z.a7 +J a) ai E i i 1915/16. 2 Årstallene i parentes gjelder rubrikkene for tjenestejenter på landet. Som man ser er der stor likhet i bevegelsen for disse 3 grupper. Lønningene for vask og rengjøringskoner er kulminert før tjenestepikelønningene og er falt noget sterkere. Lønningene på landet lar sig visstnok ikke helt sammenligne med bylønningene på grunn av det forskjellige utgangspunkt, og fordi landslønningene ikke gjelder kalenderåret. I store trekk er dog bevegelsen for disse temmelig lik de andre gruppers. Stigningen fra 1923/24 til 1924/25 synes dog noget sterkere. Utviklingen er for disse grupper av kvinnelige arbeidere temmelig lik lønnsbevegelsen for de øvrige grupper av arbeidere. Toppen nåddes også for dem i 1920/21. Efter den tid er der gjennemgående nokså jevnt fall. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 4. kvartal Tabell 1. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 4. kvartal 1926, sammenlignet med 4. kvartal kv kv ,.,,3 r. E 0 tii. 2 6.,, _w A byer og 1 herred. tit) Herav: t,t i; h,t g B 2 20 byer og 13 landkommuner Herav: H g 5, E i Kommuner som har levert opgaver for en årrekke. Kommuner som har levert opgaver fra Dessuten for Bodø kommet til en forretningsgård med hotell på 17 rum og 3 kjøkken.

55 96 Tabell 2. Tilvekst av leiligheter og rum i 4. kvartal 1926, fordelt efter 1 eilighetenes størrelse (gr. A). Antall leiligheter på kjøkken og 4 5 rum. rum. rum. 7 o. fl. rum. I alt Herav leiligheter. eneboliger : 111 Oslo Aker Bergen, Trondhjem og Stavanger ± middelsstore byer i Tilsammen leiligheter , I pct. av samtl.leiligheter , , Samlet antall rum (kjøkken regnet med). I pct. av samtlige rum _ Samlet ant. rum (kjøk Ar. Tabell 3. Gruppe A Gruppe B li cs A,' z: a) ;1... d (, 71' ;.: td..., Nettotilvekst av leiligheter. 1. kv. 2. kv L. me z,.. z ci.) E,.4 c"'",' i i g vi 7.7. c.0 a ;":( `;,' , 4.1 : I kv. 4. kv.i Tils. Gj.snittl. pr. kv , Gj.sn. årlig 18 tilvekst ;4 t,, tt '1 c'' +.1 cn 6 0=t) to g = t ti oa 6 z t, 017 ' ken i k k e regn. med): I pct. av samtlige rum , I Tabell 4. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter N 1.1 o E.4 o Nybygging, ikke medregnet avgang på leiligheter, for Omfatter for leiligheter tatt i bruk

56 Steenske Boktrykkeri Johannes Bjørnstad Oslo.

TISTISKE MEDDELELSER Nr. 10. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOR VEGE UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ

TISTISKE MEDDELELSER Nr. 10. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOR VEGE UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ Nr. 10. TISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOR VEGE INNHOLD I. Statistiske indnedsoversikter. Konjunkturtabell Folkemengdens

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER ER

STATISTISKE MEDDELELSER ER 1 93!Q, Nr 9 og lo STATISTISKE MEDDELELSER ER UTGITT AVY, DET STATISTISKE CENTRALBYRA BULLETIN MENSUEL DU OIIREAU CENTRAL. DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD 1. Statistiske,nânedsovers1k er,

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER I928. Nr.2 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD. Statistiske mdnedsoversikter. Konjunkturtabell

Detaljer

STATISTISKE ME DDELELSER

STATISTISKE ME DDELELSER 1927. Nr. 1. STATISTISKE ME DDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVEGE INNHOLD 1. Statistiske månedsoversikter. Konjunkturtabell.

Detaljer

STATISTISKE ME DDELELSER

STATISTISKE ME DDELELSER 928. Nr.7og8. STATISTISKE ME DDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVEGE I N NIHO; L D L Statistiske månedsoversilter. Konjunkturtabell

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr.7ogS. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD I. Statistiske månedsoversikter. Side.I. Aperçus mensuels.

Detaljer

UTGITT AV BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DV ROYAUME DE NOR VEGE NNHOLD. . ques en118,.. gios du Bureau Cende s pr 13:1

UTGITT AV BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DV ROYAUME DE NOR VEGE NNHOLD. . ques en118,.. gios du Bureau Cende s pr 13:1 Nr. 3. 1928. ISTISK E SER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DV ROYAUME DE NOR VEGE NNHOLD I. Statistisk månedsoversikter. Konjunkturtabell.. Folkemengdens

Detaljer

UTGITT AV DET STATIST1SKE CNTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD

UTGITT AV DET STATIST1SKE CNTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD 1930. Nr. 4. DIY LEISER UTGITT AV DET STATIST1SKE CNTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD L Statistiske månedsoversikter. I. Aperçus mensuels. Side.

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 193Q.Nr. 3. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV SET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD L Statistiske edaoverrikter. I. Aperir mevisuets.

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER I97. Nr. og. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD I. Statistiske mdnedaoversikter. Konjunkturtabell..

Detaljer

BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD. Side. II. Données différentes de statistique et. 2ième trimestre 1927

BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD. Side. II. Données différentes de statistique et. 2ième trimestre 1927 Nr. 7 og 8. Ti Ti E ER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBIrkk BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD. 44tatistiske månedsoversilder.. Konjunkturtabell Folkernengdens

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 932. Nr. 6 og 7. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOR VEGE INNHOLD I. Statistiske månedsoversikter. Side. Konjunkturoversikt

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 90. Nr.. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE I. Statistiske månedsoversikter. Side. Konjunkturtabell..

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr.. g. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOR VEGE INNHOL månedsoversikter. IStatistiske. Aperçus mensuels. Side..,

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr, og 936 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ Bulletin mensuel du Bureau Centra! de Statistique du royaume de Norvège INNHOLD I. Aperçus mensuels. I. Statistiske Månedsovers4Ør.

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 8, 9 og 0 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique INNHOLD Side Økonomiske månedstall 238 Formuen og inntekten i 940 247 Priser på

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 945 Nr. -6 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège Side INNI. OLD Pages Økonomiske månedstall Tableaux mensuels

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Bari til bruk innen administrasjonen. Å offent- 1942 - Nr. 7, 8 og 9 liggjøre eller meddele innholdet til andre helt eller delvis er forbudt og gjenstand for straff. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 946 Nr. 4-6 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATI STI SK SE NTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INN HOLD Pages Side Økonomiske månedstall 77 77,Tableaux

Detaljer

UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU.ROYAUME DE NORVÈGE Arbeidsmarkedet i april 1927.

UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU.ROYAUME DE NORVÈGE Arbeidsmarkedet i april 1927. Nr. 5 og 6 9 2 7. i D EL UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU.ROYAUME DE NORVÈGE INN I. Statistiske inanedsoverikter. Konjunkturtabell....... Folkemengdens

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 4 og 5. 1935. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVéGE 1NNHOLD I. Statistiske Mdnedsoversikter. Det Statistiske

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Bare til bruk innen administrasjonen. A offent- - Nr., og liggjøre eller meddele innholdet til andre helt eller delvis er forbudt og gjenstand for straff. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTSK SE

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER / Bare til bruk innen administrasjonen. Å offent- 94 - Nr. 4, 5 og 6 liggjøre eller meddele innholdet til andre helt eller delvis er forbudt og gjenstand for straff. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK

Detaljer

'JE UTGITT AV BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD. I. Aperçus mensuels. Side. Aperçu des conjonctures 315

'JE UTGITT AV BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD. I. Aperçus mensuels. Side. Aperçu des conjonctures 315 I 9 32. Nr. 9. LSE 'JE, UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRAL YRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE - INNHOLD I. '_;tatistiske rrzetnedsoversikter. I. Aperçus mensuels.

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1941 Nr. 1 og 2 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTIS K S ENTRALBYRA Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique INNHOLD ø konomiske månedstall Jordbrukstellingen 20 juni 1939 Høsten i Norge

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ.

STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. Nr. 9 0g 10. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD I. Statistiske månedsoversikter. Side. 291 Konjunkturoversikt........

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 193O. Nr, 2. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD I. Statistiske månedsversikter. Side. I. Aperçus

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1949 Nr. 1-2 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Centro! de Statistique du

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 1012 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of did Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP - vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før Storbritannia Japan, 8 Handelspartnere ),,, -, -, - ). kvartal = handelspartnere.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv

Detaljer

Norges Officielle Statistik, række VI,

Norges Officielle Statistik, række VI, Norges Officielle Statistik, række VI, (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.) Trykt 94: Nr.. Haandverkstællingen 90. Tredje hefte. Arbeidstid. (Recensement des métiers en 90. III. Durée du travail.)

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 2. 1935. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD I. Statistiske,ncinedsoversikter. I. Aperrus mensuels.

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret september. BNP-vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,,,, -, - Sverige Storbritannia 8 Handelspartnere.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv -, - Hovedstyret

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 7 og 8. 1935. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD I. Statistiske Mdnedsoversikter. Side. 397

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 8-9 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret oktober,. BNP-vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før ),,, -, - Sverige Storbritannia 8 Handelspartnere.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv -, - ) Anslagene

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 19 Nr. 1012 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Side Pages Økonomiske månedstall 11 Tableaux mensuels

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret april. BNP-vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,5,5,5,5 -,5 -,5 Euroområdet Japan Spania Tyskland Handelspartnerne -.kv..kv..kv..kv..kv..

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1949Nr. 6-9. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mai. Kvartalsvis endring i BNP i. Bidrag til volumvekst i prosent i årlig rate. Sesongjustert 8 Privat forbruk Lager Offentlig konsum og investering Private investeringer

Detaljer

INNHOLD. Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mai 1963

INNHOLD. Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mai 1963 N. 6-4. årgang Oslo, 7. juni INNHOLD Inn- og utførselsverdi fordelt på varegrupper. Januar-mai Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr.. mai Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr.. mai Tillegg

Detaljer

FOR KONGERIKET NORGE 49DE ÅRGANG. 1930. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 49IÊME ANNÉE. - 1930. OSLO.

FOR KONGERIKET NORGE 49DE ÅRGANG. 1930. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 49IÊME ANNÉE. - 1930. OSLO. STATISTISK ÅRBOK FOR KONGERIKET NORGE 49DE ÅRGANG. 1930. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 49IÊME ANNÉE. 1930. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1930. STEENSKE

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret desember. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret april. Indikator for verdenshandelen Summen av eksport og import i USA, Japan og Tyskland i USD. Månedstall. Årlig prosentvis endring - - - - 99 997 998 999 Hovedstyret

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP-vekst. Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,5,5,5,5 -,5 -,5 - Handelspartnerne Japan Anslag EU-kom) - -,5 -,5 kv. kv. kv. kv. kv. kv.

Detaljer

Statistisk Sentralbyrd bes oppgitt sint kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Statistisk Sentralbyrd bes oppgitt sint kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. 1. årgang Nr. 10, 1960 INNHOLD Balanseutdrag for livsforsikringsselskapene Handelsflåten i 1e kvartal 1960 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4, 1960 Statistisk Sentralbyrd

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 6.

STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 6. 1935. STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 6. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD I. Statistiske Manedsoversikter. I. Apercus mensuels.

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK FORTEGNELSE OVER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK 1 JANUAR 1911-31 DESEMBER 1920. (Catalogue de la Statistique officielle de la Norvège, publiée de 1911 à 1920.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. -- bescion41,

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret januar. Aksjekurser og lange renter i, priser på råvarer til industrien, gullpris og oljepris Indeks, uke i =. Ukestall Oljepris (Brent Blend) Gullpriser 9 Lange

Detaljer

SIATISTISKE MEDDELELSER

SIATISTISKE MEDDELELSER 1939HNr. 1 og 2 SIATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Pages Side 1 Aperçu des conjonctures 6 Tableaux

Detaljer

I. Évolution du commerce mondial

I. Évolution du commerce mondial I. Évolution du commerce mondial En 2, la valeur des exportations mondiales de marchandises a augmenté de 2 pour cent et celle des exportations de services commerciaux de pour cent. Faits saillants de

Detaljer

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 92. ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET Driftsåret 1928-1929 (Salaires des ouvriers agricoles 1928-1929) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. 0 S L O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG

Detaljer

INNHOLD. Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964

INNHOLD. Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964 Nr. 32-5. årgang Oslo, 6. august 1964 INNHOLD Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964 i 2. kvartal 1964 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr.

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 938 Nr. 3 og 4 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Side Konjunkturoversikt 97 Konjunkturtabell

Detaljer

STAT1STiSK E A BxY, _,j< Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD

STAT1STiSK E A BxY, _,j< Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og sektor. 31/3 1981 23 2. Norges Postsparebank, Ihendehaverobligasjoner, utlån og bankinnskott, etter

Detaljer

NORGES SPAREBANKER 1923. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. NORGES OFFISILLE STATISTIKK. VII. M. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année 1923.

NORGES SPAREBANKER 1923. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. NORGES OFFISILLE STATISTIKK. VII. M. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année 1923. NORGES OFFISILLE STATISTIKK. VII. M. NORGES SPAREBANKER. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA Î KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 8c CO. 192. Por

Detaljer

(Statistique Officielle de la Norvège, série VIL)

(Statistique Officielle de la Norvège, série VIL) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIL) Trykt : VII. Nr. 33. Rekruttering 1918. (Recrutement.) 34. Skiftevesenet 1918 og 1919. Overformynderiene 1917

Detaljer

MEDDELELSER FRA DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. 37TE SIND JOURNAL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE.

MEDDELELSER FRA DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. 37TE SIND JOURNAL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. MEDDELELSER FRA DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. 37TE SIND - 1919. JOURNAL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE. (TRENTE SEPTIÈME ANNÉE 1919) KRISTIANIA. I KOMMISJON

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1935. Nr. 1. STATISTISKE MEDDELELSER. UTGITT AV DET STATISTISIKE CENTRALBYRÅ BULLETIN M ENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD I. Statistiske mdnedsoversikter. I. Aperçus

Detaljer

NORGES SPAREBANKER 1928. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 109. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année 1928.

NORGES SPAREBANKER 1928. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 109. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année 1928. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 09. NORGES SPAREBANKER 98. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année 98.) UTGITT AV 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. O SLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 8c CO. 99.

Detaljer

Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD. Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november 1960

Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD. Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november 1960 Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD Innenlandske transportytelser i 1959 Konkurser og akkordforhandlinger 1960 Meieridriften i desember 1960 Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november

Detaljer

STATISTISK ÅRBOK NORGE 59. ÅRGANG ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ OSLO 59I ÈME ANNÉE-1940 FOR

STATISTISK ÅRBOK NORGE 59. ÅRGANG ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ OSLO 59I ÈME ANNÉE-1940 FOR STATISTISK ÅRBOK FOR NORGE 59. ÅRGANG 1940 UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE 59I ÈME ANNÉE-1940 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1940 Tilføyelse. Tabell 156,

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret juni. BNP-vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,,,, -, Spania -, Tyskland Handelspartnerne -.kv.kv.kv.kv.kv.kv - Kilde: EcoWin / US Dept.

Detaljer

UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. L Aperçus mensuels. Sicle. Aperçu des conjonetuies. données mensuelles..

UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. L Aperçus mensuels. Sicle. Aperçu des conjonetuies. données mensuelles.. ffra 6. 1934. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRA6 DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOB VIGE INN HOLD I. Statistiske ma' nedsciversikter. L Aperçus mensuels. Sicle. Piges.

Detaljer

STATISTISK ÅRBOK KONGERIKET NORGE 1925. 45DE ÅRGANG. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVEGE. OSLO. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ.

STATISTISK ÅRBOK KONGERIKET NORGE 1925. 45DE ÅRGANG. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVEGE. OSLO. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. STATSTSK ÅRBOK FOR KONGERKET NORGE DE ÅRGANG.. UTGTT AV DET STATSTSKE CENTRALBYRÅ. ANNUARE STATSTQUE DE LA NORVEGE. EME ANNÉE.. OSLO. KOMMSJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.. STEENSKE BOKTRYKKER JOHANNES BJØRNSTAD.

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norv6ge, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norv6ge, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norv6ge, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 1932: Nr. 174. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1929. (Rapport sur l'état sani4

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Nr. 0 se omslaget på verker trykt i året 96. Trykt p97:. Norges Brandkasse 9395. (Statistique de l'office national

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr, og 4 97 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD side. Konjunkturoversikt....... 99 Konjunkturtabell

Detaljer

11 S E N T R A i B Y, R

11 S E N T R A i B Y, R 11 S E N T R A i B Y, R Nr. 4-6. årgang Oslo, 21. januar 1965 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 15. desember 1964 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i desember og i året 1964 Veitrafikkulykker med personskade.

Detaljer

ISTISKE E EL SE. I9O, Nr BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE. UTGITT AV DET STATiSTISKE OSLO. 48de årgang.

ISTISKE E EL SE. I9O, Nr BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE. UTGITT AV DET STATiSTISKE OSLO. 48de årgang. I9O, Nr ISTISKE E EL SE UTGITT AV DET STATiSTISKE BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD I.,sIatisti ke,n sedeoversikter. I. Aperçus nensuets. Side. Pages. Aret

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1947 Nr. 1-3 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

Oslo, 2.3. april.1964

Oslo, 2.3. april.1964 Nr. 17-5. årgang Oslo, 2.3. april.1964 INNHOLD Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mars 196A Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. mars 1964 Arbeidslønninger i jordbruk og skogbruk

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Trykt 1928: Nr. 48. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling I januar 1928. (Les - - - divisions

Detaljer

Statistisk-økonomisk oversikt over aret 1929

Statistisk-økonomisk oversikt over aret 1929 Statistisk-økonomisk oversikt over aret 1929 Utarbeidet av Det Statistiske Centralbyrå Innhold. Verdensmarkedet side 3 Norge 8 Penger og kreditt 8 ITtenrikshandelen «10 Jordbruket «10 Skogbruket c 12 Fiskeriene

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi. Hovedpunkter fra OECDs Economic Outlook En bredere oppgang har fått feste Asia, og UK leder an, kontinental-europa vil følge Investeringene i ferd med å overta som drivkraft

Detaljer

Detaljomsetningen i juni 1963

Detaljomsetningen i juni 1963 Nr. 32 - Z.. årgang Oslo, 8. august 1963 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i juni 1963 Detaljomsetningen i juni 1963 Drukkenskapsforseelser i mai-juni 1963 Tillegg til de

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI) Norges Offisielle Statistikk, rekke VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI) Trykt 1917:. Nr. 91. Norges sparebanker 1915. (Caisses d'épargne.) 92. Kreaturholdet 30 september 1916. (Mitzi!,

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII,

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 95: Nr. 5. Folkemengdens bevegelse 96-90. II. Sammendrag. (Mouvement de la population pendant les années

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 96: Nr. 86. Norges handel 9. (Commerce.) - 87. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique) - 88. Sundhetstilstanden

Detaljer

Tabeller pr. august 1976 oq. august 1977

Tabeller pr. august 1976 oq. august 1977 3 TABELLREGISTER ALLE BANKER Side Tabeller pr. august 1976 og august 1977 1.1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31. august 1976 og 31. august 1977 1.2. Alle banker. Utlån, kassekreditter

Detaljer

STATISTISK ÅRBOK NORGE ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 69I ÈME ANNÉE - 1950 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

STATISTISK ÅRBOK NORGE ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 69I ÈME ANNÉE - 1950 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. STATISTISK ÅRBOK FOR NORGE 1950 UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE 69I ÈME ANNÉE - 1950 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1950 Rettelser. Tabell 13, side 17. Husarbeid

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Trykt 98: Nr. 8. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling anuar 98. (Les divisions civiles,

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 45 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume

Detaljer

OVERSIKT STATISTISK-ØKONOMISK OVER ARET 1936 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ OSLO. Aperçu de la situation économique en 1936

OVERSIKT STATISTISK-ØKONOMISK OVER ARET 1936 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ OSLO. Aperçu de la situation économique en 1936 STATISTISK-ØKONOMISK OVERSIKT OVER ARET UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ Aperçu de la situation économique en Pris kr. 1,00 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1937 STATISTISK-ØKONOMISK OVERSIKT

Detaljer

Nr 29-2 årgang Oslo 20. juli 1961

Nr 29-2 årgang Oslo 20. juli 1961 Nr 9 - årgang Oslo 0. juli 96 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 5 juni 96 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i juni og første halvår 96 Veitrafikkulykker med personskade i mai 96 Tillegg til de internasio,lale

Detaljer

Utviklingen i norsk økonomi og bankene

Utviklingen i norsk økonomi og bankene Utviklingen i norsk økonomi og bankene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebankforeningens årsmøte, Røros. September 3 Sparebankforeningens årsmøte. september 3 Figur KPI-JAE totalt og fordelt etter importerte

Detaljer

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Nr. 51-5. årgang Oslo, 17. desember 1964 INNHOLD Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Utenrikshandelen i november. 1964. Foreløpige tall

Detaljer

Boligfinansiering i Norge

Boligfinansiering i Norge Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 12. 1935. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD I. Apercus mensuels. I. Statistiske 1114nedsoversikter.

Detaljer

FORORD. Petter Jakob Bjerve

FORORD. Petter Jakob Bjerve FORORD Kvartalsheftet for private og offentlige banker tar sikte på A gi aktuelle tall på måneds, kvartals og årsbasis for bankene. Det blir også gitt tabeller med grupperinger etter størrelsesgruppe og

Detaljer

Lav inflasjon. Sterk økonomisk vekst

Lav inflasjon. Sterk økonomisk vekst Renter, valutakurs og utsikter for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Inflasjon Glidende års gjennomsnitt og variasjon i KPI. Prosent KPI Variasjon i KPI

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 93: Nr. 4. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 98. (Rapport sur Mat sanitaire et médical)

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 41 14. oktober Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 40 Etteranm. 19,01 23,44 24,63 24,90

Detaljer

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet Foredrag på bransjeseminar om grunnfondsbevis. september 7 Visesentralbanksjef Jarle Bergo BNP Fastlands-Norge Årlig volumvekst.

Detaljer

STATISTISK ÅRBO K FO R KONGERIKET N ORGE 1920. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 40IÈME ANNÉE. - 1920.

STATISTISK ÅRBO K FO R KONGERIKET N ORGE 1920. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 40IÈME ANNÉE. - 1920. STATISTISK ÅRBO K FO R KONGERIKET N ORGE 40DE ÅRGANG. 1920. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 40IÈME ANNÉE. - 1920. KRISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte Sparebank SR-Bank, Stavanger,. april SR-Bank, Stavanger. april BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis

Detaljer