STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 STATISTISKE MEDDELELSER Nr. 7 og UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD I. Statistiske Mdnedsoversikter. Side. 397 Konjunkturoversikt Konjunkturtabell Manedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra private norske aktiebanker 13 Manedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra sterre sparebauker.. 1 Det Statistiske Centralbyras engrosprisindeks 15 rn Leveokostninger og detaljpriser for juli og august Arbeidsmarkedet i 2. kvartal 1935 Korrespondanse ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon Postvesenets inntekter Tilvirkning av el Tilvirkning av brennevin, gjrspiritus og etyleter II. 1. Apercus mensuels. Pages. Aperçu des conjonctures Tableaux mensuels Banques privées par actions: Résumé des 13 dennées mensuelles Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé des données mensuelles Indice des prix de Bros du Bureau Central de Statistique..... Cottt de la vie et prix de detail pour les mois 16 de millet et aunt 1935 Les offices publics de Placement daps le 19 %erne trimestre 1935 Télégraphes et telephones de l'etat: nombre des télégrammes et des communications ; 23 recettes 23 Recettes des pontes 23 Fabrication,de la biere.. 23 Fabrication de l'eau-de.-vie. etc.. II. Données différentes de statistique et Meddelelser qg spesialartikler. Folkemengdens bevegelse 193 og Utvandringen til oversjeiske land Priser pa faste eiendommer i 193 Lknekassen for jordbrukere 27 Kunngjorte emisjoner av aktier 1. halvar Lenninger og arbeidsstyrke ved statens an legg i Tariffavtaler og arbeidskonflikter i 193 Kjettkontrollen 1 mai og juni Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 1. kv articles speciaux. Mouvement de la population en 193 et Emigration vers les pays transatlantiques. 2 Propriétés foncieres. Prix moyens en La caisse de prets des agriculteurs... Emissions d'actions annoncées dans le ler semestre Chemins de fer d'tat, routes d'etat etc. 32 alaires et nombre d'ouvriers en 193. ConVentions collectives et conflits du travail en Nombre de viandes contrôlées en mai et juin 1935 Délits d'ivresse dans le 2iérne trimestre Logements; accroissem.ent net dans le ler 7 trimestre OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. Argang kr. 6,00, pr. hefte kr de Argang

2 397 Nr. 7 og 8. I. Statistiske månedsoversikter, Konjunkturoversikt. På tross av den politiske spenning som utvilsomt øver et visst trykk på den økonomiske utvikling, viser konjunkturene i juli og august adskillig tegn på bedring. Optimismen har stort sett vært rådende særlig i U. S. A. og til dels også i pundblokklandene. I gullvalutalandene er det økonomiske liv fortsatt krisebetonet selv om man ikke kan tale om nogen forverrelse i det siste heller tvert imot. Det er ikke bare de psykologisk betonede konjunkturdata som viser tegn til bedring i en rekke land men også reelle konjunkturmål som beskjeftigelse og produksjon. Særlig fremheves den tiltagende kapitalinvestering som visstnok for en stor del forklares ved oprustningen og i enkelte land en statsdreven bygge- og anleggsvirksomhet. Imidlertid synes det også å foregå en øket fornyelse av den private realkapital i flere viktigere land. Særlig i De F or ent e Stater viser konjunkturene mange tegn til bedring i sommermånedene. Prisene har stort sett hatt en stigende tendens. Således er Fishers engrosprisindeks gått op fra 81.7 i begynnelsen av juli til 8.3 i slutten av august. Moody's dagsprisindeks for råvarer steg i samme tidsrum med 7 points fra vel 158 til 165. Den 22. august var indeksen oppe i 167. Prisbevegelsen på ravaremarkedene har forresten vært n.dget ujevn. Dette gjelder særlig hveteprisen, som viste et sterkt fall i begynnelsen av juli, men siden har rettet sig op igjen på grunn av de mindre gode utsikter for høsten i Nord-Amerika og Argentina. På aktiebørsen har optimismen vært utpreget, og kursene er steget til dels ganske betydelig. Likviditetsbetoningen har fortsatt på penge- og kredittmarkedet, hvilket bl. a. kommer til uttrykk i eu ny rekord for member-bankenes innskudd hos F. R. B. med 5.3 milliarder dollar mot.1 milliarder på samme tid ifjor. Stålproduksjonen er øket sterkt, og var i august gjennemsnittlig 50.2 pct. av kapasiteten mot 39.3 pct. i juli og i august ifjor 23.8 pct. Reinvesteringskonjunkturen gir sig videre til kjenne ved at bestillingene av verktøimaskiner i juli iår var de største siden I pundblokklandene og da først og fremst England og Sverige konstaterer man også en opgående tendens i konjunkturene. På aktiemarkedene var stemningen optimistisk både i juli og august, men i det aller siste har krigsfrykten til dels skapt en mere reservert holdning. Tendensen på obligasjonsmarkedet har stort sett vært fast om enn noget uregelmessig, men for øieblikket øver den politiske krise et visst trykk. Den effektive rente på 2 1/2 pct. engelske consols var i slutten av august 3.0 pct. mot 2.9 pct. i midten av juli og 2.65 pct. som betegner årets minimum (i januar). Renten for korte lån har ikke undergått vesentlige forandringer, og pengemarkedet er fortsatt lett. Engelske skattkammerveksler har vært omsatt til en diskonto som har svinget mellem 0.5 og 0.62 pct. i de siste måneder. Svenske skattkammerveksler omsattes ved månedsskiftet august/ september til en diskonto av 0.39, hvilket hittil betegner lavrekord.

3 Reuters engelske råvareprisindeks har hatt en uregelmessig tendens og svinget mellem pr. 1. juli og den 1. august. I begynnelsen av september var den 13. De indekser som foreligger, viser at den industrielle produksjon er øket både i England og Sverige videre er arbeidsledighetstallene gått noget ned, og ligger betydelig lavere enn på samme tid ifjor. Pundblokkens valutaer viser overfor gullet en svakt stigende tendens de to siste måneder. Gullprisen i London som i de første dager av juli dreiet sig om 11 sh. pr. ounce, var i slutten av august nede i 139 sh.- 9 1/ 2 d., som hittil iår betegner lavrekord. I Danmark har landbrukerne gått til valutastreik ved å gi de utenlandske importører av danske landbruksvarer 3 måneders kreditt. For å bekjempe virkningen av denne aksjon forhoiet Nationalbanken diskontoen fra 2 1/2 til 3 1/ 2 pct. den 22. august. Fra juli til august steg den danske engrosprisindeks med 3 points fra 131 til 13. I gully alu t alandene må stillingen fremdeles karakteriseres som krisepreget. Francen har imidlertid holdt sig relativt stabil overfor pundet, og Banque de France senket diskontoen til pct.. juli videre til 3 1/2 pct. 19. juli og 3 pct. 8. august. Den franske regjering fremla i midten av juli måned sin saneringsplan for statsfinansene en plan som i korthet går ut ph nedskjæring av de fleste utgifter med 10 pct. altså fortsatt deflasjon. Ved å innføre en kupongskatt på 10 pct. har regjeringen også gjennemført en maskert tvangskonvertering av statsgjelden. Nederland hadde i slutten av juli en ny valutakrise, og nasjonalbanken hevet diskontoen fra 3 til 5 og den 26. juli til 6 pct. Det inntrådte imidlertid snart roligere forhold, og diskontoen blev 3. august satt ned til 5 pct., men gullvalutaenes labilitet viser tydelig nok at troen på gull-landenes evne til å undgå devaluering ikke kan være særlig stor. I Ty skland er statskonjunkturene og oprustningen dominerende, reallønn og levestandard synkende. Arbeidsledigheten viser kraftig nedgang, og den industrielle produksjon er stigende. Utførselen som gikk betydelig ned i juni, øket sterkt i juli og skapte et betydelig eksportoverskudd. Statsfinansene er meget anstrengt, og statsgjelden øker sterkt. I Italia er hele det økonomiske liv ved stadig flere statsinngrep innstillet på den kommende krig med Etiopia. Verdenshandelen gikk i mai litt op regnet i gulldollar, men i juni er tendensen igjen rettet nedover. Den internasjonale arbeidsledighetsstatistikk viser en mer enn sesongnormal bedring, og verdensproduksjonen er stigende. Alt i alt kan man si at de lyse trekk i konjunkturbilledet for øjeblikket er fremtredende, men utviklingen vil i første rekke avhenge av om det blir krig, og særlig hvilket omfang krigen eventuelt vil få. Norge. I vårt land må konjunkturene betegnes som relativt tilfredsstillende, selv om opgangeri neppe har den samme styrke som i 193.

4 399 Nr. 70g 8., n n,. 0 Prisnivået har de siste måneder vist en stigende tendens, hvilket delvis står i forbindelse med omsetningsskatten som begynte å lope fra 1. juli. Byråets engrosprisindeks gikk op med 1 point både i.juli og august fra Seddelornlep i millioner kr. - Produksjonsindeks Jo. induslrien S.C. Ilo A Bankklorering i Oslo pr. maned i millioner kr. loo 2o 22o 2oo... Overskudd av arbeidssokende vedde ofiennige arbeidskonlorer I8o Onnskudd i oldie- og sparebanker i millionar Rniall oplarlede godsvogner ved bredsporeie jernbaner - ekskl. Ololbenen ndus1rialdieindek S. C. B s nn1orsel + unorsel 1 millioner kr. 12o... EngrosprisindeksJ.C.B J s ' 1 Ito loo til 128. Stigningen er størst for jordbruksvarer. Indeksen for leveomkostningene viser også opgang med et par points -- fra 150 i juni til 152 i august. Matvareindeksen er kommet op i 11 i august mot 138 i juni. Ph aktiemarkedet er tendensen fremdeles rettet opover. Byråets kursindeks var således i august oppe i 85.7 mot 80.6 i j uli og 80.2 i juni.

5 Opgangen har praktisk talt vært uavbrutt siden årsskiftet. Fra juni til august er stigningen størst for skibsaktier og industripapirer. Kursene på bank- og forsikringsaktier viser også en mindre stigning, mens hvalfangstaktier er falt litt. Obligasjonsindeksen har undergått små endringer de siste måneder, men man kan dog spore en antydning til stigning i den effektive rente. Det relativt lave rentenivå har opmuntret til en rekke konverteringer i første halvår Tallene for Norges Bank viser fortsatt nogen nedgang i utlånene, mens seddelomløpet steg fra gjennemsnittlig mill. kr. i juni til i juli og falt til i august. Både innskudd og utlån i bankene har holdt sig praktisk talt konstant i månedene mai, juni og juli. Pengemarkedet kan derfor betegnes som rolig, og nogen tilstramning har ikke funnet sted. Valutamarkedet har vært rummelig de siste måneder, og Norges Bank øket sin beholdning av gull og valuta fra 213 mill. kr. ved utgangen avjuni til 218 mill. i slutten av august. De private aktiebankers nettotilgodehavender i utenlandske banker viste adskillig bedring i juni, men falt litt i juli. Ved siden av den regulære strøm av valuta er beholdningen blitt styrket av det nye statslån optatt i Sverige. Verditallene for utenrikshandelen som øket betydelig i mai, gikk adskillig ned i juni, særlig importtallene som også viser litt nedgang i juli. Utførselen er derimot gått litt op i juli. Importoverskuddet var henholdsvis 22.8 og 19.9 mill. kr. i juni og juli mot 9. og 10. mill. kr. i de tilsvarende måneder ifjor. Byråets månedsindeks for den industrielle produksj on viser for j uli et indekstall på 91 mot 117 i juni. I 1 93 var indekstallet for juni og juli henholdsvis 98 og Indeksen for juli iå'x er altså 7 points lavere enn i tilsvarende måned ifjor. Fra juni til juli iår falt indekstallet med 26 points mot i 1 93 og henholdsvis 13 og 27 points. Nedgangen er vesentlig av sesongmessig art. I juli stanser nemlig store deler av industrien driften på grunn av ferie. Dessuten hadde en av våre største industribedrifter innstillet produksjonen i det meste av juli iår. Det samme var tilfelle i Situasjonsrapportene fra arbeidskontorene viser at overskuddet av arbeidssøkende sank betydelig i juli, men viste opgang igjen i august. Bevegelsen er sesongmessig, men det absolutte antall av arbeidssøkende ligger litt høiere enn på samme tid ifj or. Opgavene over antall arbeidsledige blandt fagforeningsmedlemmer ligger derimot lavere ihr. Antall ledige i forhold til medlemstallet i 10 fag utgjorde således 21.1 pct. i juni iår mot 27.2 pct. i samme måned ifj or. Efter de foreliggende beretninger fra landbruksdirektøren tegner hostutsiktene i jordbruket til å bli relativt gode, og prisene på jordbruksvarer viser som allerede nevnt stigende tendens. Innen skibsfarten har virksomheten fortsatt øket skjønt forholdene på fraktmarkedene ikke har forandret sig til det bedre. Oplegget var pr. 1. september nede i tonn dw. mot tonn 1. august og pr. 1. juli. 10. september 1935.

6 og 3der. 1 )3.935 a) skudd. Diskonto. Pct. b) 3. Sparebanker. Seddelom lop. 01 Nr. 7 og 8. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page Norges Bank. 2. Private aktiebanker. c) d) Folioinnskudd. Utlån. e) f) Beholdfling av gull og valuta. Renteb. verdipapirer, norske.' Innskudd. I alt. I e) a) b) Alle Frie Folio. banker. banker. Mill. kr. d) Utlån. e) f) I regn. Remed diskonteringer utenl. (innenbanker.' lands). a) b) I ± ± ± ± ± ) i / / L / V / / / / / / / / / V, / / / ' ' / , / t / / Inn- Utlån d d i ± , ± ± ± i ± ± ± , d- 0, d I Årsopgavene i rubr. 1 a-d er gjennemsnittstall, i rubr. 1 e-f, 2 a-f og 3 a-b ultimotall. iedsopgavene i rubr. 1 b-d er gjennemsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 2 a-f og 3 a-b ultimotall rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 + tilgodehavende,. gjeld. Callene til og med 1923 omfatter delvis rediskonteringer. 5 Det sammenlignbare tall med 1925 og fol. /Ieår er Månedstallene omfatter 89 storre banker. Månedstallene omfatter 173 storre rebanker.

7 Ar og må- ne- der.. Private aktiebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker. a) Innskudd. Konjunkturtabell (forts.). 5. Bank- kla-. rering. Oslo. 6. Omsetn. på Oslo,..,S.0 Børs.._, Ors. 0 b) 7. Nettokjøp (+) fra ell. nettosalg (+) tii utlandet av verdipapirer.' b) Utlån e) d) I kasse og i Pr. Obligasjoner. Aktier. e kskl. Egne maned.. PaP lan. te- verdipapirer. B ank Norge - - 's. Mill. kr kr. Mill. kr. 8..,..,. flan], si on av, aktier. a) stri. _... b) fart. Aktieindeks. 2 c) d) 1 e) I _ L d d ' Jan Feb i Mars d April d Mai I Juni Juli Aug F Sept d Okt Nov Des Jan Feb I Mars April Mai I Juni I Juli F Aug d Sept Okt Nov Des d Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept.. Okt. Nov. Des.. Arsopgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i ut det. Omfatter også nye obl.lån og avbetaling på', obligasjonsgjeld. Månedstallene bygger på opgaver større banker og meglere. 2 Veiet geometrisk gjennemsnitt av kjøperkursen i pct. av innbetalt. Se IS Medd nr. 2 og 3 side 76. Arsopgavene gjelder desember måned. 3 Innbefatter også, handel, tr port m. v. Arsopgavene er gjennenasnitt av månedstallene. fangst Indu- Skibs- Hval- Banker. For- sik- ring.

8 7 k.r )g eder Kurs Effektiv på obli- rente ga- av sio- ner.' sj onér obliga- 2 a) 03 Nr. 7 og 8. Konjunkturtabell (forts.). 12. Betalingsforhold. 13. Valutakurser 0, Oslo Bors. 1. Kon- b) h anal. c) kur- ser. Akkordfor. Eksekusjoner. Efter Creditreform. 3 d) Veksel- pro- tester. -a-) London ( o '' 18.1 )95 kr.). b) Hamburg (100 Rmk. 0. ön kr.). c) Paris (100 frcs. == 1.p2 kr ).' d) New York (1 $ = kr.). e) Stockholm (100 kr. -= kr.). 0 Kjobenhavn (100 kr. = 100 kr.). Neẉ 17. Yon"' $ pr. 2 ( Innforse is. GJ.- snittstall. Pct. Antall. Pct. Gjennemsmttstall i kr kr P. ' - I-I ! L i L r L ) ) L ), L L. ' ) s il b J ) C I Z s f il f , J , i 'i ` j j , ) ( ) s J il , C i J : toll. 7-. Til des gj.snitt av 5 pct. statsobl og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 3 gj.snitt av 1/ 2 pct. statsobl I og 11,1933, hypotekb.ob1.191 og kom.b.obl Mulig kursgevinst sr kurstap er ikke tatt i betraktning. Den nye civilprosesslov, som trådte i kraft 1/, 1927, bevirt efter beregning en nedgang på ea. 23 pct. for hele landet og pct. for året Protesterte septer i pct. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennemsnitt for siste lvå,r. Aret Pari kr. pr. 100 frc. for 25 juni Ikke notert.

9 Ar og måneder Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 193 Jan Feb... Mars.... April.... Mai Juni Juli Aug. Sept.. Okt. NOV.... Des Jan.... Feb Mars.. April.... Mai... Juni. Juli Aug. Sept. Okt. Nov.. Des 16. Utenrikshandel i alt. a) Inn. førsel b) e) Utforsel. Innforselsoverskudd a) Utf. av klippfisk. Innfav skib. Mill. kr. 'Mill. kr. b) Konjunkturtabell (forts.). Utf. av torrfisk. c) , d) Utf. av fersk slid Utenrikshandel, enkelte varer. e) Utf. av saltet sild tonn f) Utf. av alumimum. g) h) Utf. av Utf. av kalksalpeter. trelast. i) Utf. av vat tremasse. k) Utf. av tørr cellulose. 1) m tonn. Utf. av papir og papp , M r L Li L , Revidert opgave. 2 Nettotilvekst av rum (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. over og i 1 stone landkommuner med bymessig bebyggelse. 18. ligl gir Nei av r

10 , 05 Nr. 7 og 8. og e, der. Indu- 19. Produksjonsindeks for industrien. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 1. halvår 1933 = a) b) c) d) e) lagte strien i a lt. Produk- Eksportindustriindustrimiddel- Hjemme- sjonsindustri. Koniunkturtabell (forts.). Kon- sum- sjons- industri. 20. Produk Godstrafikk ved jernbaner. sjon for salg. Innveiea) b) melb) Cellulose Papir ke- meng- Transport- svtoede, (torr og rebgen-.). papp. de.' gods.' : ner!' 1000 tonn. 23. Skibsfarten på utlandet. a) Skib ako m- met med las t. bsgm)kåeitbtd 1 as t 5 2. Op- norske skib Antall 1000 netto An tonn tonn. tonn. i tonn. tall. _ C ' j C , : C Ì ' :-] J L.' : I ( J ( J Ï ( ( J : le _ j , äljc 72 32( 59 29_.. Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier gir rapporter svarende til vel 90 pct. av meierienes samlede melkemengde. 2 Årsopgavene gjelder budgettår som slutter i vedkommende kalenderår ou omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. k som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godsisporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner kl. Ofotbanen. Månedsgjennemsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av hr og måned. 7 Fra Liar 1933 er en bedrift ikke med i opgavene. 8 Fra og med jan omfatter opgavene bare sulfittcellulose.

11 År cg måneder. a) Chamber b) of shipping of U. K. 25. Fraktindeks. Eco- no- Frak- Time mist. ter. chart Verdens skibsbygging.' brutto tonn. Konjunkturtabell (forts.). 27. Verdenshandelen. Foreløbige tall. a) Innf ørsel. b) Utforsel. Mill. gulldollar. 28. Arbeidsledighet blandt 29. Offentl. arbo a) fagforeningsmedlemmer kontorer. 10 fag. b) c) Jern- og Bygmetall- flings. arb. arb. d) Pct. av medlemstallet. Skotelarb. a) Arbeidssøkende menn pr. 100 ledige plasser.' Alle fag. Industri. b) skt ar sal Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des 193 Jan Feb Mars, April Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt Nov. Des _ _ ZP., OA , Jan t 28.3 Febr Mars J L April Mai Juni J Juli Aug 71 Sept Okt Nov. Des Fra Lloyd's Register. Skib på 100 br.tonn og derover. Årsopgavene omfatter skib gåt stabelen, kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet. 2 I løpet av måneden i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. Til off med 1923 omfatter opgavene bare trearbeidere blev skriftlige ledighetsmeldinger fra araidsledighetskasser ikke regnet med blandt de arb( søkende. 6 Fra 1933 er antallet av arbeidskontorer 5, mot 9 i Tallene for sjøfart ved T berg arbeidskontor er skilt ut, da opgavene ikke var jevnførbare i de to hr. Arbeidsledighetsinsi toratets opgaver. som bygger på det hele antall kontorer og derfor ikke er helt jevnførbare fra til måned, er omregnet Opgavene her for gjelder kontorer. Sjøfart, Tønsberg arbeidskor er skilt ut i alle år : M I : , , gj ' , ( t ( ( ( X' f. 2'';

12 07 Nr. 7 og 8. og.der. a Havre. Konjunkturtabell forts. 30. Priser på landbruksprodukter.' 31. Priser (norske noteringer). b) ,. Hoi. c) Poteter. d) Smør. e) Oksekjøtt i. kl. f) FlesK. a) Klippfisk, Nordb) Rundfisk. c) papir.' Alm. Sam" fengt hollen- (italimors. 3 der. ener). Nordl. Kr. pr. 100 kg. Kr. pr. kg. Kr. pr. vekt (20 kg.). Kr. pr. tonne d) Kr. pr. kg. e) IJklaret damptran. Bruntran. Avis- - pr. ton _ ; , D s il i b 's il Li i b Ç' ;, Opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert,etningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en rekke byer. 2 Opgavene for 1913 er Oslo markedsser. 3 Kr.sund notering. Bergens notering. Oslo notering. 6 Noteringene for 1923 omfatter.e 2net halvår. Lofots.

13 Konjunkturtabell (forts.). 32. Indekstall for leveomkostninger. Ar og måneder. a) b) Norge.' Total uten skatt. Sverige.' c) d) Danmark.' England.' Matvarervarer. varer. Mat- Mat- Mat- Total. 3 Total. 3 Total. varer. e) Total. Tyskland.2 f) Frankrike, Paris. Total. Matvarer. Matvarer. g) U. S. Total. Juli 191» 1922» » 1927» 1928» 1929» 1930» 1931» » _933 Jan.... Feb. Mars... April... Mai Juni.... Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des 193 Jan Feb. Mars... April. Mai Juni Juli. Aug. Sept Okt. Nov. Des 1935 Jan Feb. Mars... April. Mai Juni Juli Aug.. Sept Okt. Nov. Des I Pr. 15. hver måned. 2 Gj.snitt pr. måned. 3 Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 5 Indeli angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 6 Pr. 1. i efterfølgende måned. 7 Oktc 1913, januar, april og juli halvår Ny indeks = 100. ÅrsindA tallene er gjennemsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. 1 Ny beregning. For juli 1928 efter gamle beregning var totalindeksen 181 og indeksen for matvarer 173.

14 09 Nr. 7 og 8. og der. Konjunkturtabell (forts.). 33. Indekstall for engrospriser. 3. Gullbeholdning i a) b) c) d) e) f) g) a) b) c) d) Norge. England. U. S. A. Englandrikeban- Den Re- Frank- Sve- Dan- Tysk- tyske serve- Frankrige. mark. land. Riksbank. Bank. kene rike. Bank.6 Stat. Ok. Kom. Stat. Board Economist'? Reichs- B. L. 5 Stat. Stat. Irving U. S. A. Cen- Re- Ko11. Dept. of Gén. 2 Fisher. Mill. Mill. Milliard Mill. tralb. 1 vue. L Tra de. amt. (Ny) L. Rmk. Frcs. 7 $ , f , H ; b Pr. 15. i måneden. 2 Utgangen av måneden. 3 Des juni Gj.snitt pr. maned Statskassen holdt en gullbeholdning ph L 28.5 mill. fra 1915 til "/ og L 27. fra juli 1922 til 29/, 1925, da den blev overdratt til banken. 7 Opgavene i alle år gjelder francs nuværende gullverdi,

15 Å r og måneder. a) Seddelomlop. 1 Mill. kr. b) Privatbankenes ut- 1in. 12 c) Aktiein- 1 3 deks., d) Arb.- ledighet. Pct. Konjunkturtabell (forts.). 35. Sverige. 36. Danmark. e) pro. duksjonsindeks. S.I.F f) Godstransp. SIT. te 8 Lappl.- maim). Pr.mnd t. g) Innførsel. h) Utførsel. Mill. kr. 1) Utforsel av : a) Papir og papp tonn (tørr vekt). Seddelom _ hap b) c) 1 ut- deks.. lån. 1, 2 Mill. kr. Juli 191 -= d) A b. - ledig. het Pct Aug ) Sept ' Okt Nov ,3 Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Danmark (forts.). 37. Tyskland. Fri-Akvatbankenes tieln- Papirmasse. g) h) i) a) b) c) d) e) I f) g) h) i) k) 1) Ut- Seil. År og Inn- forsel Utførseførsemeng- Girebanban- Dags- Aktie- Akt* Arb.-r duk- de Inn- Ut- Pengedel- 5 stor- Pro. Laste- av månder. førsel. nenl. i I11- g. ut- utrentdekhetin- vog- førsel. I fø de in' av av rin 9 kenes kers låns- in- ledig- sjonsjernb.- varer. flesk. smør. lop., lån. låil. 5 deks.7 ner. I Mill. kr tonn. Mill. RM. Pct = NO. Pct = 100. Mill. stkr. Mill I ( 1927 I ( ! : ! , i i April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaktier. Veksel lombardlån. 5 Veksler og debitorer i lop. regn. 6 Inkl. reparasjonsydelser. 7 Ny beregning. 8 Antall beidsledige i tusen. Fra og med mars 1935 omfatter opgaven også Saar. 9 Arsopgavene er gjenn snitt av månedstallene.

16 Dg ler. a) Seddelomløp.i, b) 9 clearing bankers c) Dagslåns t Konjunkturtabell (forts.). 38. Storbritannia. 39. Frankrike. d) Aktie- 1-1 dieki.3 Mill. E. Pct. 192 = 100. e) Arbeidsledighet.' Pct tonn. h) f) g) Pro- Godstranspduk-., sjons- påjernbaner. indeks. Innførsel. i) Utførsel av in nenl. varer. Mill. E. a) M illi ard frø. b) Seddelomløp.' Aktieindeks. c) Arb.- ledige vogner. Gi.sn. adnatgalilgl, , mottar.00ttar under : telse d) Produkin9P3- deks e) Lastede jern , J t J J , Frankrike (forts.. ) 0. De Forente Stater. f) g) a) b) c) d) e) 0 g) h) 1) k) 1) m) Indeks phriloi-. Ifnodr. og Penge- Lån til Kreditt Rente for StAl- Ak-, Innførselførsel. i tering. " meg- Floe- 'Call deks. in- i in- Ut- mengde Debi- bors- til for las tede prod. tiein- sjons- beskj. der. Larne-- e n avp i ct a. Inn- Utførsel. omløp. 6 lere.6 rings" loans». 9 k - forsel. deks. du- stri. 10 livet. 6 6, paci tet. 8 '' "Ter' Mill. frc. Mill. S. 100 mill. $. Mill. S. Pet Pct. Mill. $., i G Utgangen av år og måned. Sedler i omlop utstedt av Englands Bank og staten. Fra november 3 blev statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. opgavene gj.snitt av må,nedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsopgavene nitt av månedstallene. Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ved utg. av 3g, måned. 7 6 jan Ved fornyelse. 9 Gj.snitt for år og måned. 10 Mknedstallene korrigert sesongsvingninger. 11 Debitering på individuelle konti i banker i 11 byer (inkl New York). Arsopg., d.snitt av månedstallene. i2ikke gullmynt.

17 1. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. C. Dépôts a vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations. 2. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dont dans les banques libres. c. Dépôts à, vue. d. Avances. e. Balances étrangers. f. Réescomptes. 3. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances.. Banques privées par actions et des caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. C. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 5. Compensations. Oslo. 6. Opérations de valeurs Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Import. nette (+) ou export. nette (+ ) des valeurs. 8. Émissions d'actions. 9. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche de la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées L la Bourse d'oslo. 10. Cours des obligations. 11. Intérêts effectifs des obligations. 12. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 13. Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. 1. Cours de L à, New York. 15. Recettes de la douane. 16. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédant de l'importation. 17. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b. Export. de morues séchées. C. Export. de morues salées. d. Export. de harengs frais. e. Export. de harengs salés. f. Export. d'aluminium. g. Export. de nitrate de chaux. h. Export. de bois. i. Export. de pâte de bois hum. k. Export. de cellulose sèche. 1. Export. de papier et carton. 18. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. la Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) Années et mois. 19. Indices de la prod. industrielle. a. Indice général. b. Indice des industries exportatrices. C. Indice des industries pour le marché national. d. Indice des biens de product. e. Indice des biens de consom. 20. Production. a. Cellulose (calculée â, sec). b. Papier et carton. 21. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 22. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons â, marchandises. 23. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 2. Navires norvégiens désarmés. 25. Nombres-indices des frets maritimes. 26. Construction universelle de navires. 27. Commerce mondial. 28. Chômage des ouvriers syndiqués. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction.. en pourcent du nombre d'ouvriers d. Ouvr. à, la fabr. rapportés. de chaussures. j 29. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédant de demandes. 30. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 31. Prix (cours norvégiens). a. Morue salée. b. Morue ronde. c. Huiles de foie de morue, non filtrées. d. Huiles de poisson, brunes. e. Papier à, journaux. 32. Nombres-indices du coût de la vie. 33. Nombres-indices des prix de gros. 3. Encaisse d'or des banques. 35. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pût bois et papier. 36. Danemark. a. Circulation des billets Banque Nationale. b. Avances et portef. des ques privées. C. N ombres-indices des adi d. Pourcentage des chôm e. Nombres-indices de la duction. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre, 37. Allemagne. a. Monnaies en circulatio h. Compensations. c. Avances des banques d'( d. Nombres-indices des ques privées. e. Taux d'emprunt du joi f. Nombres-indices des act g. Pourcentage des chôm h. Nombres-indices de la duction. i. Wagons chargés de ch( de fer. k. Importation, valeur d'( 1. Exportation, valeur d'( 38. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille 9 banques de compensa' c. Taux d'emprunt du jol d. Nombres-indices des act industrielles. e. Pourcentage des chôm( f. Nombres-indices de la duction. g. Marchandises transport aux chemins de fer. h. Importation. c. Exportation. 39. France. a. Circulation des billets d Banque de France. b. Nombres-indices des acti c. Nombre de chômeurs courus. d. Nombres-indices de la duction. e. Wagons chargés de che de fer (par jour). f. Importation. g 0. Etats-Unis. a. Monnaies en circulation b. Débité aux comptes in C. Avances aux agents change. d. Crédits industriels et c( merciaux. e. Taux d'emprunt du joli] f. Nombres-indices des actic g. Nombres-indices d' occu tion dans l'industrie. h. Nombres-indices de la duction. i. Chemin de fer, wagons cl gés; nombres-indices. k. Activité de l'indust. d'ac 1. Importation. m. Exportation.

18 Nr. 7 og 8. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker.' Juli frie banker. 17 banker u. likv. og adm. Desember frie banker banker. trui; 65 frie banker. Juni banker u. likv. og adm. Juli frie banker. 13 banker u. likv. og adm. Aktiva kr kr kr kr kr kr kr kr. 26 ebeholdning stående i Norges Bank Llandske sedler og mynter i 53 1 l.lemregn. med innenlande banker og sparebanker ellemregning med utenidske banker nostro j ellemregning med utenidske banker bro i torer i utenlandsk mynt dehaverobligasj oner er ;obligasj 860 oner nlandske veksler, veksel- 306 Egasjoner og checker kj. debit., kassekred. 653 m. v, Ll. veksler 60 og checker )nde remburser ibygning eller aktier i A eiendom samt inventar tatt fast eiendom , innbetalt aktiekapital Imbioveksler ra v ri gning med eget hoved- 6 Intor, filial 16 eller avdeling :ostninger m. v re debetposter Tilsammen aktiva Passiva. 171.ekapital... 27i i Ho OOOO ar1ig lånekapital ;o00 500Ò Ikudd fra almenheten anfordring ,kudd fra almenheten 667 L opsigelse ell. bestemt tid ;11emregn. med innenland- 335.e banker og sparebanker Lellemregning med utenn.dske banker 602 nostro. 375 i Lellemregning med utenndske banker 130 bro iitorer i utenlandsk mynt remisser Ikjellige kreditorer ende remburser wter for egen regning »- - for andres regn iskonterte veksler, veksel- )ligasjoner m. v. innenl iskonterte veksler, veksel- 611 )ligasjoner m. v. uten.l tegjeld i bankbygning og rertatt fast eiendom f ! ! 213,gning med eget hovedmtor, filial eller avdeling ter, diskonto m. v i re kreditposter Tilsammen passiva I Disse banker representerer 97 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. )lige beløp desiderte tap i likviderende banker. Herunder be-

19 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. med utenl. banker Egne verdipapirer Pantobligasjoner i faste eiendommer Beholdning av veksler Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis Utlån på kassekreditt Faste eiendommer og inventar Omkostningskonto Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva. Sparebankenes beliggenhet. Antall banker. Ved utgangen av: Des. Juli Des. Mai Juni Juli banker. banker. banker. banker. banker. banke 1000 kr kr. I 1000 kr. i 1000 kr. I 1000 kr li Des banker ; 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) 2. Innskudd i alt , a. Innskudd på folio 'f ' b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på opsigelse : 3. I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker , 5. I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellemregning ( 6. Egne lån og rediskonteringer : 7. Konto for renter, diskonto m. v P 8. Andre kreditposter : Forvaltningskapital ! Innskudd i de storre sparebanker. Innskudd ved utgangen av: Des. Mai banker. banker. Juli banker kr kr. Oslo De andre østlandsbyer Østlandsbygdene Oplandet : Byer »- : Bygder Sørlandet : Byer »- : Bygder Vestlandet : Byer »- : Bygder Trøndelagen : Byer »- : Bygder Nord-Norge : Byer »- : Bygder kr kr I alt: Byer : Bygder Alle banker I 17 Ii Juni banker kr Juli banker 1000 kr t Anm. De sparebanker som tas med representerer ca. 82 pct. av alle sparebankers forvaltningskapital.

20 1 5 Nr. 7 og 8. Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Gjennemsnitt " jel '''' ;-'1 t'.13., i,';t.. 8 9z ' cq,, rt ' 1 A 7:".fl'-',-, -,1 bilske ;tsmidler Llske ;tsmid1er Afer og ling d og oljer Dg metalen, ce- -, og glass rer... tsse, cele og papir ilvarer. r, skinn, skotgai iske og varer ralincleks ' I alt n I offer og ning lialvarer ;trivarer: rer og fabrikata ,brikata I ruksvaabilske alske i irsels- 'I' ilandske I alt p '1'

21 Leveomkostninger og detaljpriser for juli og august Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene gir som resultat at hovedindekstallet går op 1 point fra juni til juli og 1 point fra juli til august. For august er indekstallet 152. Matvaretallet er gått op 2 point fra juni til juli, fra 138 til 10 og ytterligere 1 point fra juli til august. Utgiftene til kjøtt, flesk, egg og smør er steget begge de 2 siste måneder. Margarinprisene er gått ned. Indekstallet for kull, koks, ved og petroleum er 139 for juli og 10 for august. For gass, elektrisitet, husleie, beklædning og «andre utgifter» er det ikke innhentet nye opgaver for disse måneder. Omsetningsavgiften er regnet med i prisene for matvarer og brensel. Tabell 1. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie pet vel personer (.6) med et utgiftsbudgett pet vel 2000 kr. i 191. Varesort. I. Matvarer: Kjøtt.. Flesk... Fiskemat. Melk, smør, ost, egg. Mel, gryn, poteter o.l.. Brød. Kolonialvarer Matvarer ellers Tilsammen II. Drikkevarer og tobakk... III. Lys og brensel: 1) Kull, koks, ved og petroleum. 2) Gass og elektrisitet. IV. Beklædning. v. Husleie. Andreutgifter Hovedsum Indekstall Juli April Mai Juni Juli Aug. (juli 191 =-- 100) Kr a b a b Kr Kr a b a b Kr a b a b Kr a b a b a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent. 1935* April Mai Juni Juli A Kr a 153 b a 153 b a207 b188 a 153 b a 155 b151 a] b

22 17 Nr. 7 og 8. Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra jetn. til aug. 1935, sammenlignet med juli 191. Varesort, Juli 191. Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Mengdeenhet. Stigning fra juli 191 til aug A. Matvarer.,ekjøtt, ferskt, mellemstek» høirygg. -» bibringe. ekjøtt, ferskt, forpart..» stek... salt, norsk, forpart lår.. -» islandsk, forpart -» lår.. vekjøtt, ferskt,gj økalv,bryst - stek spekalv, forpart bakpart 11kjøtt ittdeig, almindelig. 7bonadedeig klagspolser, ferske.. rekte.. ukestek.... sk, ferskt, norsk, sideflesk - saltet, - amerik. karbonadeflesk isk, nyslaktet - sløiet, uten hode. - saltet se (kolje), fersk, nyslaktet - røket.., nyslaktet..... sløiet, uten kode. cite, stor, opskåret.. krell, fersk (ikke småmakrell) 1, fersk (ikke småsild).., norsk,10 /i2 stk. pr. kg. ppfisk, Møre Sørlandet r, saltet keboller, prima Ore. I Ore. I Ore. I Ore. Kg I I V_ Ore. I Ore. I Ore. I Ore. Ore Pct lk, nysilt Liter skummet te, alm. rå emfløte _ i ndensert melk, usukret Ili boks i ør, meierismør. Kg fjellsmør rgarin, animalsk, beste billigste _ vegetabilsk, beste b, norsk schweizer, imit. _ gouda F _ i geitemysost B. G. 30. _ nøkkelost H _ kumysost :- 5 - pultost _ Beregnet pris.

23 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra jan. til aug. 1935, sammenlignet med juli 191. Varesort. Mengde- Jun enhet Jan. Febr. Mars April Mai Juni juli Aug Stig 1 Juli a 1: 130 Egg, norske, friske 131 Hvetemel, finsiktet, norsk formaling Rugmel, blandet siktemel Byggmel, norsk.... Havremel, norsk, finsiktet s Potetmel, superior ell. lign.. Alm. husholdningsbrod (rug) Hveteloff..... Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima Risengryn, prima Semulegryn (av hvete) Makaroni pr. pk. A, 1/ kg. / kg Poteter 3 kg Hodekål Kg, 8 19 Gulerotter Bonner, brune 7 59 Erter, gule (Magdeburg). Appelsiner (Valencia) Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 80/85 stkr Rosiner (Valencia selected) Tørrede epler, amerikanske Kaffe,. Rio, alm., brent Santos superior Salvador Java, Bali Farin Raffinade Chokolade, alm., norsk, kokenr Kakao, norsk (pr. pk. à 1 kg.) Te (Ceylon) Sirup, prima, engelsk Salt, kjøkkensalt Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore B. Lys og brensel. Petroleum, Water white. Standard white. Kull, husholdnings-... Koks, nr. 2 -» 3 Granved, hel, 60 cm. lang hugget Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget... 5-liter 100 kg. Mf Beregnet pris.

24 19 Nr. 7 og 8. Arbeidsmarkedet i 2. kvartal Efter situasjonsrapportene pr. 15de hver måned var det følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorer i årene : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Arsgjennemsnitt I tallene er tatt med nødsarbeidere. De bygger på opgaver fra de samme arbeidskontorer i alle år. 1 Gruppen <<sjøfart» ved Tønsberg arbeidskontor er skilt ut på grunn av forandringer i hyreavdelingen der. Antallet av arbeidsledige fortsatte å stige sesongbevegelsen tatt betraktning til februar måned 193. Fra dette tidspunkt inntil april iår gikk antallet svakt ned. Fra april iår stiger det igjen og var i august iår højere enn i august Arbeidsledighetsinspektoratets tall som bygger på rapportene fra alle kontorer, ligger også, højere i månedene april og mai 1935 enn de tilsvarende måneder i 193, men la vere i juni til august. Forskjellen skyldes at Byråets tall i alle måneder i alle år bygger på de samme kontorer (). Arbeidsledighetsinspektoratets tall omfatter fra april kontorer, fra Arbeidsledighetsinspektoratets tall, som bygger på rapportene fra alle kontorer og derfor omfatter et ulike antall kontorer i forskjellige måneder, gir ikke helt sammenlignbare resultater fra måned til måned. Tallene var: ca p Az ' ri F. C/2 o

25 desember 1 7. For månedene juni-august 1935 viser altså arbeidsledighetsinspektoratets tall et noget gunstigere billede i forhold til 193 enn Byråets omregnede tall. Dette kommer av at de kontorer som Byrået har skilt ut (O. Toten, Mo i Rana, Rena og Bærum) viser nedgang i arbeidsledigheten i disse måneder. Likeså gruppen sj øfart ved Tønsberg arbeidskontor, som er skilt ut av Byråets tall. Ved Oslo arbeidskontor var utviklingen i høstmånedene 193 utpreget gunstig. Denne gunstige utvikling fortsatte i januar og februar 1935, men viste derefter et omslag. Fra den 15de uke har utviklingen i 1935 omtrent fulgt den tilsvarende i 193 i de første uker med en del svingninger over eller under 193, fra den 2de uke har tallene for 193 og 1935 praktisk talt vært de samme. Arbeidskontorenes måne dsr app or t er 2 viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for me nn: April... Mai Juni.... Juli Pct. nedg eller opg. (+): April-mai Mai-juni. Juni-juli i Ledige plasser d- 3.1 Arbeidssøkende. Overskudd av arb.- søkende ± :- 3. Arb.sok. pr. 100 ledige plasser Ledige plasser ±- 6.5 ± 10.2 Arbeidssøkende. Overskudd av arb.- søkende ± April-juli Arb.selk. pr. 100 ledige plasser Overskuddet av arbeidssøkende ligger i disse måneder - med undtagelse av i juni - haiere i 1935 enn i 193. Både antall arbeidssøkende og antall ledige plasser ligger over fjorårets tall. Forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser ligger derimot i alle måneder lavere i 1935 enn i 193 på grunn av det forholdsvis betydelig større antall ledige plasser i Utviklingen fra april til juli har vært temmelig ensartet hvad antallet av arbeidssøkende angår, men gunstigere i 1935, når man ser på antallet av ledige plasser. I omstående tabell er antall arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn i juni jevnført med tilstanden i de foregående år, særskilt for alle kontorer, Oslo og de andre kontorer., i Eidsvoll arbeidskontor er fra desember 193 ikke lenger med i Arbeidsledighetsinspektoratets tall, men er for kontinuitetens skyld fremdeles tatt med i Byråets. 2 Gruppen sjøfart, Tønsberg, er skilt ut på grunn av de nevnte forskyvninger. Bærum og Mo i Rana er ikke tatt med. Eidsvoll sender ikke månedsrapport.

26 21 Nr. 7 og 8., nnn nn nn ,..nnn Alle farb.s kontorer 1Led.pl Oslo. farb.s. 1Led.pl De andref Arb.s kontorer 1Led.pl Bygget på opgaver fra de samme 5 kontorer i alle 3 år sjøfart Tønsberg). Jevnfører man overskuddet av arbeidssøkende i juni 193 og 1935, viser det i Oslo et f a 11 fra 9 96 til eller 1.7 'Det., men ved kontorene utenfor Oslo en stigning fra til eller 0.5 pct. Utviklingen var altså', i løpet av dette år bedre i Oslo enn ved de andre kontorer. Antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang ved 5 kontorer viser følgende utvikling i de viktigste erhvervsgrupper fra april til juli 1935 og 193: April. Mai. Juni. Juli. April. Mai. Juni. Juli. Jordbruk og skogdrift.. Industri og anlegg Derav: Metall- og maskinind. Trevareindustri.. Grafisk industri... Nærings- og nyd.m.ind. Beklædningsindustri. Bygningsindustri... Vann-, vei- og jernb.b Landtransport Sjøfart Handel og forretningsførsel Ulært arbeide Forskjellen mellem tallene i disse måneder i de to år er nokså, variabel. gruppen jordbruk ligger tallene i april og mai i 1935 under de tilsvarende i 193, i juni og juli over. Industri og anlegg underett hadde noget høiere tall i april 1935 enn i april 193, i de andre tre måneder lavere tall i De enkelte industrigrupper som her er ført op, viser også gjennemgående lavere tall i I beklædningsindustrien ligger tallene nogenlunde likt i de to år, trevareindustri hadde i juli høiere tall i 1935, nærings- og nydelsesmiddelindustri i april og juli, bygningsindustri i april, mai og juli og vann-, vei- og jernbanebygging i april. Av de andre hovedgrupper hadde handel og ulært arbeide højere tall i 1935 i alle måneder, likeså landtransport -- når undtas juni. I gruppen sjøfart lå tallene i 1935 høiere enn i 193 i april og mai og lavere i juni og juli.

27 Antallet av ledige plasser i månedens løp viser for de store hovedgrupper følgende utvikling : April. Mai. Juni. Juli. April. Mai. Juni. Juli., Jordbruk og skogdrift. Industri og anlegg Landtransport Sjøfart Handel og forretningsførsel. Ulært arbeide På en enkelt undtagelse nær var antallet av ledige plasser i disse måneder højere i 1935 enn i 193. For kvinnene gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser i april til juli 1935 og 193: Overskudd. av arbeidssøkende. Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. Overskudd. av arbeidssøkende. Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. 172 April Mai Juni Juli I April-mai. Pet. stigning ( +) J mai-juni. eller fall juni-juli H i :- 9.9 ± ± ± ± ± 9.0 Både overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser ligger i disse måneder lavere i 1935 enn i 193, men utviklingen april j uli synes å ha vært noget gunstigere i 193. I de viktigste erhvervsgrupper var antallet av arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang følgende: April. Mai. Juni. Juli. April. Mai. Juni. Juli. Jordbruk Hotell- og kafédrift Tjenestepiker Vask og rengjøring Industri i alt Handel og forretningsførsel , Når undtas gruppen vask og rengjøring i april og juli og handel i alle måneder ligger tallene lavere i 1935 enn i 193 i disse måneder.

28 23 Nr. 7 og 8. Korrespondanse og inntekt ved den norske Riksteiegraf og Rikstelefon 193 og Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. L11 telegr. (i 1000) innlandet utlandet L utlandet Tils * L11 telefonsamler (i 1000).. ekter (i 1000 kr.) j. bruttoinntekt Lv Oslo telefon ;oinntekt L11 telegr. (i1000) innlandet utlandet L utlandet Tils L11 telefonsamler (i 1000).. iekter (i 1000 kr.) j. bruttoinntekt LV Oslo telefon ;oinntekt toinntekter.. Ire inntekteri. Tilsammen. dåneder, Postvesenets inntekter kvartalsvis kv. 2. kv. 3. kv.. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv kr ] kr Leieinntekter og forskjellige inntekter. Tilvirkning av fal i 193 og 1935 i forskjellige klasser. Inntil 2.50 volunapct. alkohol. Fra volumpct. alkohol kr kr Fra volumpct. alkohol kr kr kr kr. Tilvirkning av brennevin, gjærspiritus og etyleter i 193 og Almindelig brennevin. Gjærspiritus. I Etyleter Hl. H1. Hl. Hl. Hl. Hl. 1Liter A. Liter it Liter à Liter i v.,.kg. 00 pct. 100 pct. 100 pct. 100 pct. '''' b luar bruar rs ril ,i ai [i gust tember :tober member ,sember I alt

29 II. Meddelelser og spesialartikler. Folkemengdens bevegelse 193 og (Foreløbige opgaver.) Inngåtte ekteskap. Døde. Levendefodte. Fødselsoverskudd. iste kvartal 2net 3dje de I alt iste kvartal 2net Måneder. Utvandringen til oversjøiske land Norske utvandrere. Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre. Tidligereu tsvo ma n dhraerd e personer vært hjemme i Norge på besøk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen

30 25 Nr. 7 og 8. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 1913 til 1920, da maksimum blev nådd med kr pr. skyldmark mot kr i Senere er de gått ned, når undtas 192, 1933 og 193. For 193 var prisen kr. 27 pr. skyldmark eller f59 pct. høiere enn i Nedgangen i eiendomsprisene var fra 1926 til 1928 avtagende, for årene var nedgangen igjen sterkere, mens det for 1933 er en ubetydelig og for 193 en ganske sterk stigning. Bevegelsen i eiendomsprisene fra 1913 av for rikets bygder vil belyses ved nedenstående sammenstilling: Endring fra Endring fra Endring fra foreg. år: foreg. år : foreg. år: pct ± 0.8 pct pet ± 8.0» ± 3.3» » ±- 3.2» » I- 13.6» I ± 9.6» ± 1.0» » » ± 13.1 >> » I- 7.3» » » I- 0.8 Eiendomsprisenes bevegelse faller ikke ganske sammen med bevegelsen i det almindelige prisnivå,. Stigningen i prisene fra 1923 til 192 og nedgangen fra 192 til 1930 var således adskillig sterkere for vareprisene enn for eiendomsprisene. Fra 1931 til 1933 er vareprisene uforandret, mens eiendomsprisene som nevnt er gått adskillig ned. For 193 er stigningen størst for eiendomsprisene. Prisnivået for 193, sammenholdt med stillingen for krigen, viser at eiendomsprisene fremdeles står ikke ubetydelig høiere enn vareprisene, idet de utgjorde henholdsvis 159 og 12, når prisene for 1913 settes 100. Man må dog her ta i betraktning den reelle verdiforøkelse som har funnet sted ved forbedringer på jordvei og hus og fremskritt i jordbruket i det hele tatt. Til belysning av eiendomsprisene i de enkelte fylker hitsettes nedenstående sammenstilling : Bygdene fylkesvis. Telemark Vestfold Akershus Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Rogaland Østfold Opland Hedmark Sør-Trøndelag Hordaland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Møre og Romsdal Nordland Priser på faste eiendommer 193. Riket (Finnmark undt.).. Gjennemsnittspris pr. skyldmark. Relative eiendomspriser 1913/1 = / / / Kr. Kr. Kr

31 Gjennemsnittspriser pr. skyldmark for drene og femårene og Gjennemsnittspriser pr. skyldmark. Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket (Finnmark undt.). Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. I Kror, , ' , S , De opførte gjennemsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dh dere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Samtlige salg av faste eiendommer i landdistriktene i drene Bygdene fylkesvis. Antall Beløp kr kr kr kr kr k Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark ( ( ( ll ç ] ( :] ( ( (

32 27 Nr. 7 og 8. Lånekassen for jordbrukere. Oversikt over virksomheten inntil 30. juni 1935, efter lov av 29. juni 193. Lånekassen for jordbrukere kom i gang i 1932 i henhold til loven av 30. juni 1932, men fikk ikke den nødvendige betydning før kassen blev omorganisert ved loven av 29. juni 193. I samråd med kassen har byrået fått istand en oversikt over virksomheten i driftsåret 1. juli juni Den gjelder behandlingen av søknader i henhold til den nye lov.' De fleste tidligere innkomne og uavgjorte søknader er imidlertid overført til behandling efter denne lov. Det er kommet inn til kassen søknader. Av disse er avgjort, er innvilget og 135 avslått av styret. De bevilgede lån gjelder et samlet beløp på kr lån på tilsammen kr er til gjeldsordning og M5 lån på, kr til konvertering. De ut be t alte lån er 797 til et samlet beløp på kr Efter sitt f orm ål fordeler disse lån sig som følger 2 : Antall lån. I alt. Beløp kr. innfrielse av pantegjeld. Beløp (i 1000 kr.) til: innfrielse av løsgjeld. betaling av renter. innløsning av gjeld på og anskaffelse av driftsmidler og til istandsettelse av hus. I alt Akkord i alt... Gjenkjøp Konvertering Akkord alene Gjenkjøp Konvertering Akkord og konvertering Gjenkjøp og konvertering Til bedømmelse av gj eldsf or bedringen er det folgende opgaver 2 : i En summarisk opgave over de utbetalte lån under den eldre ordning finnes imidlertid i tab. B, side Som følge av forhøielsene kan sumtallene ikke alltid stemme med addendene.

33 1935., 28 De belånte eiendommers takst. Samlet gjeld. Pantegjeld. Pantegjeldspct. t, tl It '611 t'o ti Skyld- Takst- CS' & 0,z1)0 'V.5 to f5 ci) o, u a) 'En' 7:1.,e, r., C5 cp 0 cu to, to mark. verdi. ti.,5,.)...9 T'D rg fil..5. cl)...5 "8 "ci tl.e cl,.,5. z.1"-. ' g 6. rci g g g "cf1 2 Z 5 g kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. I alt Akkord i alt Gjenkjøp Konvertering Akkord alene : Gjenkjøp..., Konvertering Akkord og konvertering Gjenkjøp og konvertering Den samlede matrikkelskyld i landet er ca mark og den beregnede salgsverdi vel 2 milliarder kr. De ordnede eiendommer har altså bare 2/ 3 pct. Antar man at ca av søknadene blir innvilget og at de 800 ordnede (syvendeparten) er nogenlunde representative i størrelsen, gjelder kassens virksomhet hittil à 5 pct. av jordverdien. Da det er over jordbruk i landet, blir procenten av brukene som har søkt lån noget mindre.' Efter gjeldsundersøkelsen fra 1932 var jordbrukernes samlede gjeld pr.' 1. januar 1932 ca mill. kr. og deres pantegjeld ca mill. kr. Med det nevnte forholdstall har kassen hittil hatt til behandling 15 mill. kr. av hele gjelden og 125 mill. kr. av pantegjelden, eller over 10 pct. Gjelden hos jordbrukere som har en gjeld på minst 75 pct. av bruttoformuen settes til ca. 570 mill. kr. Det beregnede tall for kassen utgjør fjerdeparten av dette." Ved gjeldsforbedringen er den samlede gjeld forminsket med omkring en tredjepart, pantegjelden med henimot en fjerdepart. De henimot 30 pct. pantegjeld ut over takstverdien er derved slettet. Av de belånte eiendommer hadde 55 tidligere lån i off en t lig e kasse r. Disse eiendommer hadde en takstverdi på tilsammen kr og den gjenstående pantegjeld til de offentlige kasser beløp sig til kr De offentlige kasser (boligbankene m. v.) var forholdsvis sterkt interessert hvor det dreiet sig om gjenkjøp (uten konvertering). I disse tilfelle stod det en pantegjeld til de offentlige kasser på kr overfor en takstverdi på kr De tilsvarende tall var ved ren akkord kr og kr , ved ren konvertering kr og kr , ved akkord Da de utbetalte lån efter den eldre ordning bare utgjør fjortendeparten av søknadene under den nye ordning (tab. s. 30), vil procenttallene bli vesentlig de samme selv om en tar dem med i betraktning.

34 29 Nr. 7 og 8. med konvertering kr og kr , ved gjenkjøp med konvertering kr og kr Tabellen side 30 gir en oversikt over de innkomne søknader, bevilgede og utbetalte lån i de enkelte f ylke r. Tilsvarende tall for de enkelte herreder kan også Mes i byrået. Antallet av søknader skulde med tillegg av antallet av tidligere utbetalte lån kunne gi et billede av lånetrangen på de forskjellige kanter av landet. I følgende tabell er det beregnet hvor mange procent disse tall utgjør av antallet av #overforgjeldedo efter gjeldstellingen fra Som owerforgjeldede» er regnet skattydere med en gjeld p minst 75 pct. av bruttoformuen. Tellingen omfattet ikke jordbrukere med annet hovederhverv enn jordbruk. Skjønt forholdet mellem fylkene ikke forrykkes vesentlig om en holder disse bi-jordbrukere utenfor, er de her tatt med på, den måte at det er regnet med samme pct. «overforgjeldede» som småbrukerne hadde efter tellingen. Da lånetrangen blandt annet vil bero på hvor lett det er A få hjelp fra annet hold, har en også satt til den beregnede pet. sparebanker med underskudd i 193, idet det jo er sparebankene som først og fremst kommer i betraktning her. Fylker. Lånesoknader i pet. av #overforgjeldede». Fylker. Pet. sparebanker med underskudd. Lånesoknader i pet. av. voverforgjeldedo. Pet. sparebanker med underskudd. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder S Rogaland Hordalani..... Sogn og Fjordane.... More og Romsdal.... Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tar en hensyn til at begge målestokker er unoiaktige, er sammenhengen ganske god i det sonnenfjelske. Romsdal og More og Sør-Trøndelag har en forholdsvis høj pct. søknader, Troms og Finnmark en lav pct. Andre forhold spiller jo inn, f. eks. hvor hurtig forretningsgangen er i de forskjellige landsdeler. Som tabellen side 30 viser er det forholdsvis mange avgjorte søknader sydpå. Procenten av avgjorte søknader synker fra 0-60 i det sydøstlige til i det nordligste av landet.

35 Lånekassen for jordbrukere. A. Innkomne søknader, bevilgede og 'utbetalte lån efter lov av 29. juni 193 inntil 30. juni 1935 i de enkelte fylker. Fylker. Antall søknader. Bevilgede lån. Gjelcis- K onverordning. tering. Beløp. Antall. Antall. Beløp. Akkord. Beløp. Utbetalte lån. Gjenkjøp. Beløp. Kon ver- Antall. Antall. Antall. 000 kr kr Østfold Akershus IIedmark Opland Buskerud Vestfold 2') Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms' Finnmark Riket kr kr kr , B. Utbetalte la'n under den eldre ordning. Fylker. G jeldsord- Konvernin gefter terng i efter 1 ni i og V /7 Fylker. An- Antalltall. Beløp. An- Beløp. Beløp. Beløp. Antall. Gjeldsordning efter 1. 30/ og 1. 6/ Konvertering efter 1. 6/ Østfold Akershus..... Hedmark. Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder kr kr ' , Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag - Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark kr kr Riket

36 31 Nr. 7 og 8. Kunngjorte emisjoner av aktier i Iste halvår Nye selskap. Nyemisjoner i eldre selskap. I alt. Iste halvår Skibsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formal Tilsammen iste halvår net 193 iste s net iste s... 2n.et 1932 iste 2net iste s.... 2net iste.. 2net 1999 iste 2net iste s.. 2net 1927 Iste 1 8 _ Samlet emis.- beløp kr. 750 Herav off. utlagt kr. 60 ai Samlet emis.- belop kr. 550 Herav off. utlagt kr al 1 8 _ 2 20 Samlet emis.- beløp. Herav off. utlagt kr kr Aktieemisjonene halvårsvis ' '

37 Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i 193. I tabell 1 finnes kvartalsopgavene over lønninger ved Statsbanenes og Telegrafvesenets anlegg, i tabell 2 kvartalsopgavene over lønninger ved havneanleggene, i tabell 3 opgaver for budgettåret 1933/3 over lønninger ved veianleggene, tabell gjelder den samlede arboidstid, og tabell 5 gjelder arbeidsstyrken og samlet utbetalt lønn. I lønningsstatistikken skjelnes det mellem ordinært arbeide og nodsarbeide. Det er dog bare for Veivesenet at lønninger for begge slags arbeider er ført op (tabell 3). Timefortjenesten beregnes på grunnlag av det samlede antall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i limn til vedkommende slags arbeidere. De tidligere opgaver, som går tilbake til. kvartal (2. halvar) 1920, er også tatt inn i Statistiske Meddelelser (senest i 193 nr. 5). Da planen for statistikken er uforandret, kan opgavene for så vidt sammenlignes. Men man må være opmerksom på at det er forskjellige og ulike store anlegg som kommer med til forskjellige tider. Lønningene ved de forskjellige anlegg beveger sig i det store og hele på samme måte. Timefortjenesten var således (beregnet som veiet gjennemsnitt for vedkommende anlegg) for arbeidere i ordinært arbeide:. kv.. kv.. kv.. kv.. kv.. kv.. kv.. kv.. kv Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1Al: kordarbeidere Statsbanene: Håndverkere Dagarbeidere Telegrafvesenet: Dagarbeidere t, Akkordarbeidere Veivesenet: { agarbeidere D {Månedslønnede Havnevesenet: Tirneionnede Fra. kvartal 1933 til. kvartal 193 var der for Statsbanene stigning for akkordarbeidere og fall for dagarbeidere, stigning for Telegrafvesenets dagarbeidere og for akkord- og dagarbeidere ved Veivesenet, fall for de månedslønnede arbeidere ved Havnevesenet og stigning for de timelønnede. En sammenligning av (de veiede) gjennemsnittslonningene for årene 1933 og 193 (for Veivesenet budgettårene og ) viser følgende bevegelse: Statsbanene: Telegrafvesenet: Veivesenet Havnevesenet: Gjennemsnittslonninger Kr. Kr. Akkordarbeidere Håndverkere Dagarbeidere Dagarbeidere Akkordarbeidere Dagarbeidere Månedslønnede Timelønnede Procentvis fall (±) eller stigning (+) ± d Revidert tall. Opgave for ombygning av Arendal-Nelaugbanen kom først inn i 193. Tallene for 1933 blev da også opgitt (dagarbeidere) og er lagt til i foregående Arsopgaver. 2 Revidert tall.

38 33 Nr. I og 8. Tabell 1. Lønninger ved Statsbanenes og Telegrafvesenets anlegg i 193. Almindelige arbeidere. Akkordarbeidere. Dagarbeidere. Håndverkere. ca ci g Antall timer. Højeste og laveste gj.snittsfortj eneste pr. time. Total. gj.sn.- fortj. pr. time. is be ci ci g Antall timer. Hedeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time. 'Total gj.sn.- fortj. pr. time. be be ci ci ci ci Antall timer. }Meste og laveste gj.snittsfortj. pr. time. Total gj.sn.- fortj. pr. time. Ordinært arbeide. rges Statsbaner.. kvartal Kr. Kr Kr Kr Kr Kr 'elegrafvesenet. 2. kvartal ' i Tabell 2. Lønninger ved havneanlegg i Almindelige arbeidere. 1. kvartal. 2. kvartal. 3. kvartal.. kvartal. Antall timer. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall timer. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall timer. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall timer. Gj.snittsfortj. pr. time. Kr. Kr. Kr. Kr. listr. listr. 5 clistr. 6 Månedslønnede Timelønnede Månedslønnede Timelønnede Månedslønnede Timelønnede J Månedslønnede distr.' Timelønnede 1 Månedslønnede distr.' Timeløn-nede liflige f Månedslønnede tnlegg 1 Timelønnede ' Opgaven for Arendal-Nelaugbanens ombygning gjelder budgettåret 1933/3, men da der kun innsendt en opgave. er tallene ført op på 2. kvartal 193 (dagarbeide). 2 Telegrafvesenets inspektortser. Opgaver fra Oslo og Drammens Telefonanlegg, Telegrafvesenets Impregneringsanstalt og Kabeleggene er ikke regnet med. 3 Bare lønninger for ordinært arbeide er tatt med i tabellen. Fra enskegrensen til Kristiansand. 5 Fra Kristiansand til Stat. 6 Fra Stat til Støt. 7 Fra Støt til Finnrk fylke. 8 Finnmark fylke.

39 Tabell 3. Lønninger ved Veivesenet (0 representative anlegg fylkesvis). Budgettåret 1933/3. Akkord. Ordinært arbeide. Timelønn. Akkord. Nødsarbeide. Timelønn. Fylker. Antall. timer. Hoieste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket. Antall timer. Højeste og laveste g gj.fortj. pr. time ved T'd anleggene i fylket. Antall timer. Hoieste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket. Antall timer. Holes og lay( gj.fortj, time N7 anlegg i fylk( Østfold 2 Akershus 2 Hedmark 2 Opland 2 Buskerud 2 Vestfold 9 Telemark 2 Aust-Agder 2 Vest-Agder 2 Rogaland 9 Hordaland 3 Sogn og Fjordane 3 More og Romsdal 3 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 2 Nordland Troms 2 Finnmark 2 Tilsammen 0 Alle statsveianl Kr Kr Kr t Kr. 0.7( ( ] ( Tabell. Antall arbeidstimer (på ordinært og nødsarbeide). Statsbanenes anlegg. 2 Havnevesenet. 5 Telegrafvesenet. 6 Veivesenet t t. 000 t t. 1 iste net 3dje de { iste net 3dje de lste net 3dje iste C6.0 2net dje de de Giennemsnittslønn. 2 Bud og flisegutter ikke tatt med. 3 Arbeidstiden for Arendal-Nelal banen lagt til. Revidert tall. 5 Yngre gutter og håndverkere er ikke tatt med. Arbeidstimer ordinært arbeide (alm. og akkord), nodsarbeide og annet halvår 193 krisearbeide er regnet med. 6 note 2 side Fra 1930/31 opgaver for budgettåret. Disse opgaver over arbeidstimer gjelder t; statsveianlegg.

40 35 Nr. 7 og 8. Tabell 5. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt lønn i 193. Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av: Gj.snittlig arbeidsstyrke i kvartalet beregnet efter ukerapportene., n n Samlet utbetalt arbeidslønn. I. kv. 2. kv. 3. kv.. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv. Ternbaneanleggene. Ostbanestasjon. tfoldbanens omb.. landsbanen V.... O... vane-kr.sand omb.. ndal-nelaugb. omb.' Kkefjordbanens omb. msbanen s--eidebanen.. nsos-grongbanen..dlandsbanen: malåsen-mosjøen. 'rrong-smalåsen.. Sum kr kr kr kr II. Veivesenet. Linaert arbeide. isarbeid_e Sum H I. Havnevesenet. [inært arbeide. isarbeide searbeide Sum Telegralvesenet _V Se note 1 side Budgettåret 1933/3. 0 representative anlegg n1111,1.nnn Med undtagelse av dagarbeiderlønnen ved Statsbanene, som er falt, er alle lønninger steget noget fra 1933 til 193. Størst er stigningen for månedslønnede arbeidere ved Havnevesenet og akkordarbeidere ved Statsbanene. For Veivesenet gjelder de her opførte opgaver fortjenesten på ordinært arbeide ved 0 representative anlegg. Opgavene for samtlige statsveianlegg viser ingen stigning fra budgettåret 1932/33 til 1933/3 (akkordarbeidere 0.96, timelonnede dagarbeidere 0.86 pct. i begge år). Opgavene over arbeidstimer - tabell - viser stigning fra 1933 til 193. Denne var særlig stor for Havnevesenet (for de to siste kvartaler også regnet med krisearbeider) og Veivesenet (1932/33 til 1933/3). Opgavene over utbetalt arbeidslønn (tabell 5) viser, jevnført med foregående år, stigning.

41 Tariffavtaler og arbeidskonflikter i 193. I. Tariffavtaler 193. Statistikken over tariffavtaler og arbeidskonflikter er som for bygget ph meglingsinstitusjonens materiale og på oplysninger fra partene, overveiende fra arbeidernes organisasjoner. For å få statistikken fullstendigere er det også hentet oplysninger fra dagbladene og fagpressen. I tabell 1 er gitt en oversikt over tariffenes omfang ved utgangen av 1933 og 193 og utviklingen fra 1933 til 193. Tabell 1. Antall 1 jan Tilgang i 193. Avgang i 193. Antall 31 des Erhvervsgrupper. I. Utvinning av metaller II. Sten- og jordarter. TIL Metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elek.tets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummiindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri. XIV. Bygge- og anleggsvirksomhet XV. Transport XVI. Sjøfart XVII. Skogbruk XVIII. Handel XIX. Hotell- og restaur.virks. XX. Forskjellige bedrifter.. Tilsammen Tabell 2 gir et billede av hvorledes utviklingen er foregått i det hele, og viser også forandringene i arbeidertallet i de besthende tariffer.

42 37 Nr. 7 og 8. Tabell 2. Pr. 1/ Tilgang i 193. Avgang i 193. Pr. 31/n 193. Arbeidere. Tariffer. Arbeidere. Tarif- Arbeifer. dere. Tarif- Arbeifer. dere. Tariffer. Utlopne og fornyede tariffer. Tariffer som løp videre i året Uavgjorte tariffer ved årets utg. Ikke opsagte do. do. Nyoprettede do. do. Utgåtte do. do. Tilsammen ' Under «tariffer som lop videre» er opført 1 tariff under avgang i 193 på grunn ay forandring i antallet for en gruppe enslydende tariffer. Under «ikke opsagte» er ført op 2 tariffer på tilgang og 2 på avgang på grunn ay en omflytning innen erhvervsgruppene. Det er ingen forandring uten i arbeidertallet. Storparten av arbeiderne hørte i 193 til tariffer som løp videre i året. Utløpstiden for de største og mest betydningsfulle tariffer blev ved forhandlinger i januar 1933 forlenget fra våren 193 til våren I 193 er de derfor regnet som fortsatt løpende. De fleste mindre tariffer blev ikke opsagt i 193. Det største antall tariffer faller derfor i gruppen dkke opsagte». Under tilgangen i året er det av særlig interesse å feste sig ved de helt nye tariffer. Efter erhvervsgrupper fordeler de sig således : Tabell 3. Erhvervsgrupper. Tariffer. Arbei- 1 dere. Erhvervsgrupper. Tarif- Arbeifer. dere. I. Utvinning ay metaller II. Sten- og jordarter.... III. Metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassy VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummiindustri X. Tekstilindustri XL Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri XIV. Bygge- og anl.virks. XV. Transport XVI. Sjøfart XVII. Skogbruk XVIII. Handel XIX. Hotell- og rest.virks. XX. Forskjellige bedrifter Tilsammen På grunn av vanskeligheter med å følge tariffene fra år til år i Skogog Landarbeiderforbundet er alle tariffer i året regnet som nye. Opgavene over tariff-- og arbeidertall i dette forbund ma på grunn av de spesielle arbeidsforhold alltid bli usikre. Der er ihr opgitt et meget mindre antall tariffer enn foregående hr (179 mot 355). Nedgangen skyldes dels at mange er utgått, dels at mange arbeidsgivere er gått inn i Skogbrukets arbeidsgiverforening.

43 Det arbeidertall som forbundets gjeldende tariffer omfatter, er for 193 opgitt til ca , mot ca de to foregående Ar. Innen handel, transport, metallindustri og bygge- og anleggsvirksomhet er der et betydelig antall nye tariffer i 193. Hvad arbeidertallet angår er de nye tariffer av størst betydning innen gruppene sjøfart, transport, handel, bygge- og anleggsvirksomhet og gruppen «forskjellige bedrifter». Innen sjøfart er der blitt ordnede arbeidsforhold for fiskedampskibsrederiene som omfatter et stort arbeidertall. Under transport er tatt med den nye omfattende avtale for jernbanens ekstrapersonale. I gruppen handel er nu med en del nye tariffer for kontorfunksjonærenes forening (Norges Merkantile Funksjonærforbund). I gruppen «forskjellige bedrifter» er de nye dels kommunale tariffer, dels et par større tariffer for barber- og frisørsvennene. For å få et billede av tariffenes opr ettelsesmåte, hvorledes årets tariffer, de nye og de fornyede, er kommet i stand har man på grunnlag av partenes oplysninger og meglingsinstitusjonens dokumenter foretatt en fordeling efter hvorvidt de er avsluttet i forbindelse med arbeidsstans eller ikke, og efter om de er avsluttet ved direkte forhandlinger eller ved hjelp av tredjemann (som regel meglingsinstitusjonen). Tariffer hvor meglingen har vært resultatløs er regnet med til gruppen «direkte forhandling». Skog- og Landarbeiderforbundets tariffer er ikke tatt med i denne fordeling, da man mangler oplysninger om hver tariff. For de andre forbunds tariffer er gitt en oversikt i tabell. Tabell. Tariffene er avsluttet på folgende måte: Absolutte tall. Tariffer. Relative tall. Tariffer. Arbeidere. Arbeidere. I forbindelse med apen konflikt : Ved direkte forhandling Ved hjelp av en tredjemann Uten arbeidsstans: Ved direkte forhandling Ved hjelp av en tredjemann Tilsammen Efter konfliktstatistikken var det i konflikter med 6 36 arbeidere, mens her er fort op 5 tariffer med arbeidere, oprettet i forbindelse med konflikt. Opgavene i tariff- og konfliktstatistikken er imidlertid av flere grunner ikke helt jevnførbare. 35 av konfliktene i 193 med tilsammen 1 30 arbeidere hadde ingen direkte forbindelse med årets tariffer. Av disse var 19 med 319 arbeidere ikke løst ved årets utgang, 7 med 180 arbeidere forte ikke til oprettelse av tariff, med 337 arbeidere gjaldt ar-

44 39 Nr. 7 og 8. beidsforhold utenfor lønnstariffen, med 29 arbeidere var sympatistreiker og 1 med 300 arbeidere var ulovlig konflikt. Av de konflikter som stod i forbindelse med tariffer, var der med 3 arbeidere hvor tariffene ikke er kommet med i statistikken for 193 og 2 med 15 arbeidere som forte til at vedkommende bedrifter gikk inn under arbeidsgiverforeningens tariff i faget. De andre 1 konflikter som stod i direkte forbindelse med tariffer omfattet 885 arbeidere, altså et betydelig mindre arbeidertall enn det tilsvarende i tariffstatistikken (8 372). Forskjellen skyldes at konfliktene i en del tilfelle omfattet et til dels betydelig mindre arbeidertall enn de senere oprettede tariffer. I tabell 5 er gitt et billede av t ar if f en e s omf an g, idet antallet av tariffer pr. 31 desember 193 er fordelt efter arbeidertall. Hvor det er gitt opgaver for flere tariffer under ett er de gruppert efter det gjennemsnittlige arbeidertall. Tabell 5. Tariffene omfatter folgende antall arbeidere: Absolutte tall. Tariffer. Relative tall. Under og over Tilsammen Uopgitt arbeidertall I alt tariffer Tariffene utenom Skog- og Landarbeiderforbundet fordeler sig efter gyldighetsområde på følgende måte: Tabell 6. Område. Tariffer. Absolutte Relative tall. tall. Absolutte tall. Arbeidere. Relative tall. Landsavtaler Distriktsavtaler Lokale avtaler Avtaler for en enkelt arbeidsplass Tilsammen stikken. ulovlig konflikt var regnet med i tariffstatistikken, men ikke i konfliktstati-

45 En fordeling av de nye og fornyede tariffer i 193 efter utløpstid gir følgende billede: Tabell 7. Utløpstid. Absolutte tall. Tariffer. Relative tall. Tariffer. Arbeidere. Arbeidere. Arbeidere. Ved utgangen av 193 eller uavgjort ved årets utgang 1935: 1. kvartal 2.» 3.». 1936: 1. 2.» 3.».» 1937, 1938 Ubestemt, ut sesongen Tilsammen Av de tariffer som blev oprettet eller fornyet i året, hadde altså ca. 69 pct. 1 års varighet, ca. 9 pct. varighet 2 år eller lenger, mens omtrent en femtedel hadde ubestemt varighet. Også iår er alle de gj eldende tariffer ved årets utgang fordelt efter utløpstid. Et sammendrag av fordelingen gir følgende billede: Tabell 8. Utløpstid. Absolutte tall. Tariffer. Relative tall. Tariffer. Arbeidere. 138 Utløpet ved årets utgang eller ikke fornyet Ubestemt, ut sesongen eller ut driftsåret Tilsammen Denne fordeling viser at 7 pct. av tariffene som omfattet 82 pct. av arbeiderne hadde 1 års varighet. De fleste av de tariffer som kom inn under det store fellesopgjør i januar 1933 og en rekke av de andre tariffer som blev revidert våren 1933, fikk varighet til pct. av tariffene som omfattet 11. pct. av arbeiderne hadde utløpstid i Nogen fordeling av tariffene efter bestemmelse om indeksregulering er ihr ikke foretatt. I hovedavtalen for skogbruket var der en bestemmelse om indeksregulering i 193, hvorefter lønnssatsene blev ubetydelig hevet.

46 1 Nr. 7 og 8. Efter f eriens leng de fordeler antallet av overenskomster og arbeidere sig således: Tabell 9. Absolutte tall. Relative tall Tariffer. Arbeidere. Tariffer. larbeidere. Tariffer. Arbeidere. 6 dager (1 uke) 8 dager 1-2 uker 12 dager (2 uker) Over 2 uker Uopg. ell. ingen feriedager Tilsammen Som man ser av de relative tall er der nogen stigning i antallet av tariffer med 12 dages ferie og nogen nedgang i antallet med uopgitt ferie. Ellers er der ingen storre forskyvninger i gruppene. Tariffenes fordeling efter opsigelsesfrist viser ingen vesentlig forandring i forhold til foregående år. IT. Arbeidskonflikter i 193. I året 193 er det forekommet i alt 85 konflikter. De mest omfattende var følgende: Tabell 10. Varighet i 193 fra-til-. Antall arbeidere. Tapte arbeidsdager. Fiskedampskibsrederiene i Ålesund og cmegn Bygningsfagene i Tønsberg L. K. A/B Narvik, transportarb Hunsfoss fabrikker A/S Blomvå,g, Hval, Blomvåg Oystese-Eide veianlegg Herøy Canning Co., Moltustranda Rasmussen og Racine, Stavanger 12 / 12._ 23 / 12ca / 1-27, 0ca / 1-8/ 2ca /5-7 / /-31/12 7 1/1---3/ /8_31/ /1_311, Transportkonflikten ved Luossav aara-kiirunavaara A/B i Narvik var begynt den 2. oktober I anledning av denne var der sympatistreik blandt arbeiderne i Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet. Av konflikter i Statens virksomheter var der i med tilsammen 113 arbeidere og tapte dager. Der var ingen kommunale konflikter i 193.

47 Konfliktene og deres arbeidertall fordeler sig således på årets kvartaler ( efter begynnelsestid): Tabell 11. Konflikter. Arbeidere. 1. kvartal Tilsammen Av konfliktene i 1. kvartal var 27 med tilsammen 1 26 arbeidere begynt i foregående år. 19 av årets konflikter med tilsammen 319 arbeidere var ikke avsluttet ved årets utgang. En fordeling av konfliktene efter varighet (løpende arbeidsdager) viser at 10 konflikter varte under 11 dager, 39 konflikter eller 5.9 pct. av alle hadde en varighet mellem 11 og 50 dager, 1 varte mellem 51 og 100 dager, 9 mellem 101 og 200 dager og 13 over 200 dager. En fordeling av konfliktenes arbeidertall efter varigheten viser at de mest omfattende finnes i gruppene under 11 dager og dager. I første gruppe faller den omfattende, men kortvarige konflikt ved Fiskedampskibsrederiene i Ålesund og omegn, i annen gruppe Luossavaara Kiirunavaarakonflikten, konflikten ved Hunsfoss fabrikker, den ekstraordinære konflikt ved Mjøndalen Galosje fabrikk og konflikten ved United Lumber & Veneer Co. A/S, Kristiansand, alle forholdsvis store konflikter hvad arbeidertallet angår. Når man fordeler konfliktene efter det felles mål for deres omfang og varighet, de tapte arbeidsdager, viser det sig at 2 av konfliktene hadde under 20 tapte dager, 36 hadde mellem 20 og 500, 9 mellem 500 og 1 000, 11 mellem og 2 000, 12 mellem og 5 000, 9 mellem og og 6 over tapte dager. Over halvparten av konfliktene hadde iår under 500 tapte arbeidsdager og var således av forholdsvis mindre omfang. Antallet av tapte dager er beregnet på samme mate som før ved A multiplisere arbeidertallet ved konfliktens utbrudd med antallet av arbeidsdager konflikten varer. 1 Som nevnt i tidligere oversikter kan antallet av tapte dager aldri bli helt nøiaktig og kan derfor bare betraktes som et tilnærmelsesvis mål for konfliktens omfang og varighet. Varigheten er regnet fra forste konfliktsdag til forste arbeidsdag efter konfliktens avslutning. Son- og helligdager og andre regulære fridager er trukket fra.

48 3 Nr. 7 og 8. Følgende fordeling av konfliktenes arbeidertall og tapte dager på, ervsgrupper viser hvilke fag har vært særlig rammet av arbeids- ; Tabell 12. Konflikter. Arbeidere. Tapte dager. 51 og stenindustri llindustri lisk industri og fettindustri idustri industri og gummiindustri bilindustri Bdningsindustri ngs- og nydelsesmiddelindustri ;eindustri sport,rt lei 11- og restaurantdrift I alt v Staten Det største antall tapte arbeidsdager forekommer i gruppene byggestri, transport, sj øfart og papirindustri. Konfliktene innen Skog- og Landarbeiderforbundet er heller ikke iår Let med, da disse som regel er blokader, ikke streiker eller lockouter. Nedenfor er gitt en oversikt over hvorledes konfliktene blev løst og konflikter som ikke var løst ved årets utgang : Tabell 13. Konflikter. Arbeidere. flikter ordnet ved direkte forhandling - >> hjelp av tredjemann - ikke lost ved krets slutt Tilsammen De større konflikter blev ordnet ved offentlig megling. Foruten i de konflikter som her er ført op, har megling også vært optatt for en del de andre konflikter, men uten resultat. Følgende hovedtall gir en oversikt over arbeidskonfliktenes utvikling i senere år:

49 1935. Tabell 1. Konflikter. Arbeidere. Tapte arbeidsdager Ca Det er også iår fra arbeiderpressen og fagbladene samlet oplysninger om blokader, boikott og lignende. Disse er brukt til supplering av opgavene over streiker og lockouter, da de ikke er tilstrekkelige til lage nogen almindelig statistisk oversikt over disse former for konflikt. Kjøttkontrollen i mai og juni I tilknytning til de i Statistiske Meddelelser for 1935, s. 20, 270 og 378 meddelte opgaver over antallet av kontrollerte slakt kan meddeles folgende opgaver for mai og juni, omfattende alle landets kjøttkontrollstasjoner : Hest. Storfe. Svin. Sau. Geit. Spekalv.IGjøkaly. Mai 1935» 193 Juni » 193 iste halvår 1935» Tilførselen av storfe og spekal -v var i begge disse måneder storre enn i de samme måneder ifjor, mens tilførselen av svin, sau, geit og gjøkalv var mindre. Første halvår 1935 viser sammenlignet med ifj or mindre tilførsel av allslags slakt, undtagen spekalv og hest.

50 5 Nr. 7 og 8. Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal Tallene har steget både i byene og i bygdene, men ikke vesentlig mere enn det sedvanlige. I Oslo er det nedgang. Som nevnt i forrige oversikt steg tallene sterkt i 1. kv. i de to byer som fikk brennevinshandel fra nyttår, Larvik og Narvik. Stigningen er ophørt i Larvik, men har fortsatt i Narvik (se tab. 2). Tabell 1. Drukkenskapsforseelser i årene kv. 2. kv. 3. kv.. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv. 1. Bygdene. 2. Byene. /...' '''...1 / A.,-,..., Oslo.. Byene utenfor Oslo.,_,......_,_. ---,,---- _,...,...., Byer med lovl. br.omsetn.' 6. Byer uten lovl. br.omsetn Byer med lovl. br.omsetn. 1 utenfor Oslo. 8. Bergen Trondheim. 10. Stavanger Drammen. 12. Kristiansand.,.._...,_....,,---., Fredrikstad. 1. Tønsberg, Sandefjord og Larvik.,--- _ ,, Med Larvik og Narvik. 2 Uten Larvik og Narvik.

51 Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer kv. 2. kv. 1. kv. 2. kv. 1. kv kv. Halden.. Sarpsborg. *Fredrikstad *Moss. Son Hølen Hvitsten Drøbak *Oslo *Hamar Kongsvinger Lillehammer *Gjøvik Hønefoss *Drammen. Holmsbu *Kongsberg. Svelvik Holmestrand.. *Horten.. Åsgårdstrand *Tønsberg. Sandefjord *Larvik Kragero Langesund Stathelle Brevik Porsgrunn Skien Notodden Risør Tvedestrand *Arendal Grimstad Lillesand *Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Sogndal Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund. *Bergen Florø Ålesund Molde Kristiansund *Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Brønnøysund Mosjøen Mo *Bodo *Narvik Svolvær.. Harstad. *Tromso.. Hammerfest. Vadsø.. Vardø Byene * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser i enkelte bygdegrupper kv kv kv. 2. kv. 1. kv. 2. kv i Østfold Vestfold Aker Follo.. Rest Akershus... Hedmark, Opland.. Buskerud Telemark Aust-Agder-Rogaland Hordaland More. Trøndelag Nord-Norge Bygdene

52 7 Nr. 7 og 8. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 1. kvartal I nedensthende tabell er under A fort op nettotilveksten av beboelsesleilig het er for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1 januar 1923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1 januar Alle byer er nu med i boligstatistikken. Forshvidt angår nettotilveksten av r u m henvises til konjunkturtabellen rubrikk 18.. A. 26 byer og 1 herred (alle over innb. efter folketellingen 1920). ti a - 7, - x 6,,, -,--A a o t :. 's d..zr, gi ' Herav : t'. _,;.1) 12 g. a',i.. ud -. o -1 F2 B. 20 byer ( innb.) og l 3 storre landk. med bymessig bebyggelse.,i,. Herav :,.,,-. t-1., :,.-, c.. ti; r7, P g E F.,' 5 g,. a,, D. -1. p q2 C.D E c T5.5,,,, At e -* 21 bye/ under innb G kv »» » e e e kv »» e e »» I.. kv e» e» e» kv e e e e e e kv : e e e e »» kv »» e e e e kv e e e e 638 -: e e kv e e e e e e kv

53 <8 t at is tiske Meddelelse r». Innhold : Offisielle månedsopgaver til belysning av den økonomiske situasjon herhjemme og i utlandet. Kvartalsopgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. «Vareomsetningen med utlandet» utkommer i månedshefter, inneholdende detaljerte opgaver over mengden av inn- og utførte viktigere varer. -- Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris : pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr Statistisk Arbokkosterkr pr. årgang. Av efternevn te verker er Byråets beholdning meget 1 i t e n. Man vilde were takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 185, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse , , 1868, Sundhetstilstanden og medicinalforholdene , 1866, 1879, 1886 samt (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, Fiskerforsikringen Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1835, 1838, 181, 18, 187, Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 189, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913 og 1915 samt Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt Bergverksstatistik , , , , Sparebankstatistik 1885, 1898, Fattigstatistik Fabrikstatistik Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, 188. Kommunale finanser Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, 8amt i femaarene , , , , , , , 2det bind. Jordbrukstællingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok , 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, 1913, 1918, Poststatistik 1857, 1866, 1881, Spedalske i Norge 1860, Private aktiebanker 1917.

54 Tillegg til Statistiske Meddelelser 1935, nr. 7 og Priser på faste eiendommer 193. ibitiotaaet Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 1913 til 1920, da maksimum blev nådd med kr pr. skyldmark mot kr i Senere er de gått ned, når undtas 192, 1933 og 193. For 193 var prisen kr. 27 pr. skyldmark eller 59 pct. Mere enn i Nedgangen i eiendomsprisene var fra 1926 til 1928 avtagende, for årene var nedgangen igjen sterkere, mens det for 1933 er en ubetydelig og for 193 en ganske sterk stigning. Bevegelsen i eiendomsprisene fra 1913 av for rikets bygder vil belyses ved nedenstående sammenstilling: Endring fra Endring fra Endring fra foreg. år: foreg. år : foreg pct pct pct » » » » » » » » » LO» » » » » » » Eiendomsprisenes bevegelse faller ikke ganske sammen med bevegelsen i det almindelige prisnivå. Stigningen i prisene fra 1923 til 192 og nedgangen fra 192 til 1930 var således adskillig sterkere for vareprisene enn for eiendomsprisene. Fra 1931 til 1933 er vareprisene uforandret, mens eiendomsprisene som nevnt er gått adskillig ned. For 193 er stigningen størst for eiendomsprisene. Prisnivået for 193, sammenholdt med stillingen før krigen, viser at eiendomsprisene fremdeles står ikke ubetydelig høiere enn vareprisene, idet de utgjorde henholdsvis 159 og 12, når prisene for 1913 settes 100. Man må dog her ta i betraktning den reelle verdiforøkelse som har funnet sted ved forbedringer på jordvei og hus og fremskritt i jordbruket i det hele tatt. Til belysning av eiendomsprisene i de enkelte fylker hitsettes nedenstående sammenstilling :. Bygdene fylkesvis. Telemark Vestfold Akershus Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Rogaland Østfold Opland Hedmark Sør-Trøndelag Hordaland Nord- Trøndela g Sogn og Fjordane Troms More og Romsdal Nordland Riket (Finnmark midt.) /1. Kr Gjennemsnittspris pr. skyldmark. 1919/ Kr. Kr Relative eiendomspriser 1913/1 = / Yrå

55 2 Ojennemsnittspriser pr. skyldmark for cirene og femårene og Gjennemsnittspriser pr. skyldmark. Bygdene fylkesvis Riket (Finnmark undt.) Kroner Kroner Kroner Kroner Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner De opførte gjennemsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Samtlige salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland... Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Antall. Beløp kr kr kr kr kr kr )

56 9-a2oaoq (mpg uosmcisurasmotmap ao 2res vj uoott pop lautmj nq oivq op JOAq aopaaaati -U0 JOLT pata qq.v1 gym JO 'LEI '11I uofs3in1s2u13aq. poil ios aollo alms pa& lgunn Jotumopuon uxuq 2o oapiojoj 5res iso J 'osiamols suotamnsocloh Ate osioq.ossvj d osiopsuum pitni tre piottioj o21uosiocl wpm.10 a CIVS0IS.10ATT 2ivs pom qqvq. o3pg aouaq opts UOUUV 110p pom 11v o)pp.10 'opuou2li Jolla qmolo22sq [11. qmolsaq svluv uvy[ ol2tos op Sq p9a. laquo22h -oq utupvs IpaoAsnq aos 22apviaqsnpuT uommopuoto in2:31s qe2omziot op aomi :mos 3Insqp.lof o2llopurture aoj nu tansoclein oaotot[ 2TpuosoA uo lo2upoq rg suv uval piotpoj okms JoAli 2rus TOO f IECO 9I 91*L9L C ft6 I O91 61 COI, fei f 99 Z691 gi L89 LL WIZ ft 62 OE I9' L OL iì :i 681 f9sif 68 tf9 f 8/, L8'9I ZI 6f0 9 Let gra gg f9lf C6I 69 0f gg LOL CCI 98 CZ LI 980 f 19 gf gi Ig 6E0 f 9ge ff'08 fe CCI 9 9ZI SQ.Og f CL9 WON 9L 68f f 91 II goe Zeg L86 e IN I Or9Lg Q9Z OL6 e 99f WUT WI 16f 196 LQ f -Eft Irm el ZOL L1 II*C9g 90g 1L? Si98 8gI fl NI 9 86C g9 9L QC LLIf g06 18IZ 91 8LL LI6 81 0CC e 98g C976 9C 861f 09f C L9L e '081 ff 606 Z 6CZ I 80 9gf C9 989e 989 f0.6qi IC 061 f fcc I 83'81E ffi LT76 f7 191 f 09f L 9T7L 19g Q fil f 069 f 6Ig f CgI ET 190'899 Z go gi 61 6Vg Q03 CrEf OL, 9C I 9f 08C 9g9 fc 9EI OCC 6I'8L cos f 616 OCI6I tg8 Q LI 66.6Z L 006 f L8 68L1 Lf8 Z9L gg LQI 'J T. 3 m- laonfid rupja2ua ou3ha31 so IOL psusi rerva PPAtv ppuou oia0 ruputall in.& vilios ivpaia-aos q.omv mn.loaia 2znispn aogata PIP SI "S o0trels PP tiara souarta 2-truA sox ao3ivaum '1Ju w Po H 211TaToa repanll preqsamlux II0AsPTH sox aaapsuof[a mnapjafo tupo o3isualori mo.nsain omspois tanjos ( siaoa) sn quell/ -aapaiaeg LfL LL8 t 6E1 f 0l0Ì EL8 e 61C 9 L f9 L L I6g 9 8Ì8J 819f L98 E Z96 E 189Ì 898 f 9tg 9g f 9ef CgI g9f 8L9 I9C Let f 66L EZ9 6fI I9f 90L 9g ILZ LIO f III Q9g ELZ f08 9 L6 168 f 199 gog I 9L L98 f 98 f6g 9 60g 68L 9 get Lee f OT I I gi" L89 9L0 f 090 I L88 f f L96 9gg 9 89L 099 f CZL 06*Qg L9't6 fl'6ei fi'ol 887II fq*li 09'fI 00'IL LL'ggI CV'S LC gg f/c. 8L L6'99I 8L't9I N 'DI 0001 ' 0.10 'US rp'. cp' g rtdr' " 17 g, P Ig Lf 68 Of gt OI fl 68 gc 68 6 gg CC if f9 LILI g689l g Cg OI f 606 6L9 00g Ogg f tei g 9g'9f I LfE CEf IO'IZI L00I 66'Cg WEE 611II ft. ZQ C9'LZ II'f9 L9'9I C9091 LITIg 9T7'96 09 LI gg $8g gq 80I 69 LQg 9Ø9 fl 90g g6 9f1 g /g6T-0g61 atta.02 bps.calia laubacaq 67a9pa.t.tay aummsvpuvl.oututopuap 91s29/.to f 2967.colsipusquauua To P rg 8 6 6g f OI 6 9 gl CC L9 CC f79 9f 19 traur[wa 3preqoua 2oslos puvioll oapion puvioll oapuos n 3IvIR 2o3isanv V mn.mg low pav2addo uopposon u2oja sy PIS b. Puls5EWN SqsoA sn wow moll leiva Solar onsit Sosuo SESJOYMIN U0UrCUOID SOSAJOH tin," apaaja Ofol.reA sausios, oalog.191vall Oioqof3is arog PPI IpumS0 31.1vmory souopou uossiat 2JoqspIa sauio2oa prelsalpivu pmcluts 2.1aqopcIs ttipisv pvqs2m,t, *PRIM

57 (Forts.) Herreder. Opland. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal Ostre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Lunner Jevnaker Gran Brandbu Sondre Land Fluberg Nordre Land Torpa Ser-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Hole Tyristrand Nord.erhov Adal Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Ytre Sandsvær Øvre Sandsvær.. rci 0 17 a tb "2 `11 -'''61 gi cp..-na rci til 'V A Ei g,`,1), 1=e A. tg PI '11, 1.re.,' 0 ' Mk. Ore kr. Kroner e) Herreder. Buskerud. (Forts.) Flesberg Rollag Uvdal Nore Fylket Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandar Tjølling Stavern Brunlanes Hedrum Lardal Telemark. Drangedal. Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger Siljan Gjerpen Solum Holla Lunde Bo Sauherad Heddal Fylket Tinn Hovin Gransherad Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland Fylket Aust-Agder. Gjerstad Vegårshei Søndeled 13 -,.. 7 gb.0 -VI ' c,',1 -rc,ė i p.1 rd.:-.'-; pi Mk. Ore kr. Kroner ==', E (Dzi'ci u h

58 tff 9L1 g 89'f91 I1C9L OLT f 9II Og'Lg 91 LOU C 9gg C t69 C ff 9, 6' I I OIgf gog Of'9f LC 881 f 901 gg'gg g f OH 0L'gg gg 8C9 Igg L9*Lf Of 860f Of 08'6 8 L8L g Of Ig'fi OT t88 C f6 tg'tg tg 8Lf C CL CO'Ig CI C9g C CI C6'8 g8g 8ZI 6L'6Z 9 9Tf f 6 90 g 69L g 99 I6'Cg 8 L80 t 961 OL'Lf CZ 901 C fg gl'l 9 gff fl8991 f8f CL 0891 OI 9g9 C 89 CL'8I CI gi9 09 IO'CI 6 g LOT fg'ig TI 986 C g8 9VOZ fl 086 g 6C LTO t 961 g66 C COI g99 f 6L ICL f C0 L 9CI L6f 9 ff 9g89 g9 9fg 9 Off ZLO t CL9 t g8g 18g g LIC 6g9 t LtI 990g 08 9g8 '6 LIT L8C C f C 81 9gL C 9L 8CL f Igf6 C fg7c8 g'69 tii 9 'PC L9 9g0 CI Cg'C 160C 6C OWL f 8f 8911 gi LLO f 9C C8"8 =VT gfc C 69 C9'0g 81 LCI g CL Ig'fi 81 LLf f QC t8" L. '101101X DI 0001 g6'zi 998f Ig LL'9g gg C691 LI L6'8I 81 9I'6I L9'0I g8t8 gg Lg'09 tc C It'gC 9g gl'gt 6 Cg'fg fg ZO'8g CI ffift fl - If'f 90'0g 91 JO 'NH squa PI fits InIoa awns/ci J.V. 3IS arpla prel.suajoi sausppav putv2uul.s somprnis viaw rupps vpnus puus Imo fjag vspf punotapfll ItpJY Joisu So.Nuaqs purulspon PuuIsug maptres top 31IA içosq.01.1max Swolsow Sosouuau Xouuu pureils ptres.loa apll Riaccupuva puvfor 12'08 pul.soisall punq repinios puurebou laonkl pvlsuoi 9JA0 PUvVi9 9/PFS SON. rup111 tvpsourax repag (.sq.loa) 1010V-189A 986 g gc C8'g 8 69L9 91 Z87 g IC9 f Z9 888I C gg 69f1 II 609f OLg t LOS C f g6f fi 691 Of'98 8g gt8 C 8L LC'Og 81 gg9f 86t 99'LO1 g6 6'69 f 8T-I CC 6Z Ø9f 981 L6 6C gc 909 f 89 T8 f1 gi 8f6 C LC Lg'6 L 098 C gg fl g 9fgg 9L 9C'tI II 6L9 L gc T9 'f C ffg 9 69 L9'0I 6 9gf t II Cg CVOI 6 09L C 0Ig g899 OC gcl f CC 09'fL Og f81' f 8L CC'LI OT 9IC 9 96g 6999 gc LI'9I OI 6L9 69 TUOT 6 CCL 9 CL L801 g 899 g 081 CL IC 81 0C9 Ogi fl'cg LL9 g 901 g9'8i 6 9gL L f 6C6 Ogt f LO8 C 609 f 9gCf 9CL f 9t1 C66 f 8It CLL C 900g 09f f g6f f g18 g gic t gig 9 69L 9 6gg g 09g 9 LL6 f CZ f 6gg g 001 ' f g8te:0 I1609 Cf 6F6 OI 6L - LI gli9g Og Cg 06'IT LL 8I'Og OI g gf 99 g87i 9 LIf L0'88 Lg 61g fl g9 Lg 198 8g7L gg Og gg II 9 00C 6C.6L IC L6g CC 611 L9 tlf 8g90 19 CIZ fc'lf Cg OT It'C 891 C068 fl 161 gl'oc 'Cg 9 f6 C6'LI 90g IL7C ii 9L gggj LCI gc'gc ZCI il L8 CFIg Ig 0001 ' 0.10 'YEW PTi0fl0ÇLI uata pusocia2aull svax rup2u.sa PvsnV pui ds punt' vlstri plalauuds InPauPnV -"S prelsom2t. ouisuon fujosy puvuora ugatipuwo PureIsuld octoisso rupnvri tunioll 1.1v.anpull 20 ostull pusdpio au2os puv,p2a3ll fociaja0 visauuaa punsapuvh satuoppo qp.ai "JelifiVlsoA Idonfiz pvsapçll TPA oppca PuvOxa GEAH sauuioll prepai IvPsn2 A SOualma feivabh. puvion 0.1S0A PTH f 0.1W ça pvlsax0 XessIll Soulo.0 uotios puviow alls0 pinfoild Iltuy repaof TupAol, Toll vsou 2vAdÅkr (.sliod) Japfiv-lfinv g Ci 3 A, Iapa IISH 1'. aapa IiaH 91.cos-)

59 (Forts.) 6 Herreder. ts9 Herreder. Hordaland. Varaldsøy Strandebarm Kvinnherad Skånevik Etne Fjelberg Ølen Vikebygd Sveio Valestrand Bremnes Moster Bømlo Stord Fitjar Tysnes Fusa Hålandsdal Strandvik Os Samnanger Fana Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Haus Bruvik Hosanger Modalen Hamre Åsane Alversund Meeland Herdla Hjelme Manger Hordabo Sæbø Lindås Austrheim Masfjorden Røldal Ullensvang Kinsarvik Odda Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Jondal Evanger Voss Vossestrand Fylket Mk. Ore kr Kroner Sogn og Fjordane. Jostedal 2 Luster Hafslo Årdal Sogn og Fjordane. (Forts.) Lærdal Borgund Sogndal Aurland Leikanger Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Brekke Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring Kinn Bru Eikefjord Bremanger Selje Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Fylket Mere og Romsdal. Vanylven Syvde Sande Rovde Herøy Ulstein Hareid Vartdal Volda Dalsfjord Ørsta Hjørundfjord Sunnylven Norddal Stranda Stordal Sykkylven Ørskog Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram 1 Mk. Ore kr. Kroner

60 69E g Eg 180 C 991 0g6 g 9C1 968 C TH fl9 C g 811 Ct9 t 08 9g6 g 911 t C9 600 g 9t 9L9 C Lt Ig6 g C C g 99t C L99 gi9 C 091 tc C g8 109 C IgI LI6 'kg g99 C 901 9CL g g9g On G 6E *C9 9L'9f. 09.8g tc*cc 8g'Et 8g'L I 09'0 LgI g8'gg L *C I 8t'Cgg 69 L9 L8'091 E8'gt t0'91 g8'9g Lt'EC 91'99 tl'6z gg'g6 CO'Ct t.6 OC 8L Cg Ig gi It; Lg tup3tat PvlslIeff a2a topti2 0 11(1.1VdS uvuoapires vaaa SoaopuI TIVJJOA ITIASOTAT S Ä. tupna pia uois uosyrelsoja TAsTpri aquvri repo çqs L9C g LC f1ii 960C L1 61 ge6 g f6 IO gc Cg 680 C 8gL06 9 LO8 g et IC 91 ti 869 g Og OM 9 L91 C 98 SL'9g 9g tto t 001 6L'tg 8t 8Cg t CfI I'OI LI 111f tog tls6t C 6C 0'CI 8 8LI t 8g g9'9 OI 99t 9 gi 0g7 C g9g C t9 W6I Cl gc0 t 9L 98'81 gi 9g6 g 9CI tr9t 8g tig C Ig 99'9 6 69C C t8 L8'tg g Cg 98'L 8 reatvas V.129FT 981 C ig8t C I y9Jahl CtL C L LS'IC "fiviapuejkimon 8g9 t L COL C OIC 9 88'C0L I 192/ 08E g L 9L'g L L8L g OC L801 6 toi CL'I TuPSI SOC 81 L8'9 L EC8 C 9LC g0'86 g8 ncips 09C g LC OLTI t 99 LWCI 9 JNITI g88 g Cg 96'L C IL I8'LI gi nctærn 96g 9L I8 9g tg Ogg OL'8C 9g 3ITAPIAT LIf C fli C809 9C 9T7C L8g I t0.96g 99 repupls 9L6 C 98 L9*Ig 9C Hgt 81g purnsupri TIL g 8g CC'OI fog C 9LI Cg osousg 3E.Ang 989 C CH 99'0C Ig putusvuad ILO C 8g 8g'6 9 8gL g Ig L9' L, L9f OLt C LLI `B &IOU. E 91 IC't 9 LC 99 60'0g OI ARVIN Sfg C Lt gi'ci g96 g I9C 6L'IgI CC 016 C 9C cr6 99C 98g C fct 98'0T7 6 g fl Eg'IC ti gil 9 Et 6L gi 980 C Of 80'CI 8 19L C f91 IL'Et Cg 8g9 C OC t8 9 OIL 9C9 g 8/, 8V6g LI repativs C f79 t9 1 96C t96 g 89 I8'gg II 81 uojels 09 f f 9 9I I T7 PPP'S 096 C tc 99 8 II 8L g 9 svsouis Ig ILT 9 tionlioll LLL C tg9f 9 L 90E C CC O OI 6 uny 006 C EL 6T7'8I tg 9t9 C T71 60*t Oosptrei soma 1817 t ti 9I'e 9 - sourn 9C 9C* ppiff IT Ct.g S It8 C 8tC C 99 LC 9I 'I,/ CL6 g Lg 816 CI ivpd0 919 C 9gg 0C179 CT' 006 g 08 6I'Lg 6g 09C C 081 9t*E9 Ot nciouuou 98C C '6f gt Cgi COg tc'6t gg IvPI9111 6gI 901 IL*9g Cg aaouv:p0 696 g OC L6.6 OI C69 C 99I 96'If Ig Pu'PPIJO 6Lg C C t gtc gl18 9g fulmpo 9ft C 69 69'91 CI g60 C CgI 69 6E 9g 61C C 09 C6' L I 9g p2scispvs g99 g 8C gg ti C II t98 C p.suori 16g CI't 9 OL fg C 6Eg fcl 69 vssai g96 C L9'LI OC 898 g Et COI 8 ÇuTA. fti C 8L IL'tg 81..nuoax 000T 0.10 ' 311ç1 ( slao,1) fiti Ji-JeS '.101:10.1X ' ' 0.10 IVE paofffitis GUEITOH WOH IYUPpICUS UVIM JWAIIOAN vsema-pjon viço.la-jos PurBIJO sauop2v. vuaøns Onfg sax punssor paofly puns3ms Imo BuiepueJi-Jes 192k1 IæArJa uodoll Sopa vulsnj, vs -rell NorgosIvA ftvlismals my tupum pprouins pavassy TRA2uvls ivpinals pppunaiv repuosli0 Hon.uu SOUS unveils 0.10 sautuafe opta pvq.sujox S0US1110.1ff dpd S011.19A31 pvsnll png Sopuvs vininv-jos vninv-pion vumu Sosiog lossan ruppia PJ s0 la Som. UOH ua.n.sj-9 P![ IPA sauqsaa Faofjsau, cslioariup H Bo ejew polio"( ;rig',p1..?! IT1 rip apaijoh 'f (.9mod

61 (Forts.) Herreder Herreder. 7:3 al +Id E i i Nord-Tr.lag. (Forts.) Mk: Ore kr. Kroner Namdalseid Kvam. Stod Snåsa Nordli Sørli Grong Harran Namsskogan Røyrvik Høylandet Overhalla Vemundvik Klinga Fosnes Otterøy Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Fylket Nordland. Bindal Vik Brønnøy Vega Velfjord Tjøtta Vevelstad Vefsn Grane Drevja Hattfjelldal Alstahaug Leirfjord Stamnes Herøy Nordvik Dønnes Nesna Hemnes Sør-Rana Elsfjord Korgen Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordfold Kjerringøy Leiranger Nordland. (Forts. Steigen Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes Ballangen Lødingen Tjeldsund Vågan Gimsøy Borge Valberg Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy Røst Hadsel Bo Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes Fylket Troms. Kvæfjord Skånland Sandtorg Trondenes Bjarkøy Ibestad Andørja Gratangen Astafj ord Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik Målselv Øverbygd Bardu Malangen Balsfjord Tromsoysund Lyngen Kåfjord Storfjord Sørfjord Karlsøy Helgøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen Fylket Mk. Ore : kr Kroner

62 GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.