UTGITT AV BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DV ROYAUME DE NOR VEGE NNHOLD. . ques en118,.. gios du Bureau Cende s pr 13:1

Transkript

1 Nr ISTISK E SER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DV ROYAUME DE NOR VEGE NNHOLD I. Statistisk månedsoversikter. Konjunkturtabell.. Folkemengdens bevegelse i Side Utvandringen til oversjoisk.e land i 192 -; 127 Statistiske Centralbyrks engrosprisindeks Leveomkostuinger og detaljpriser mars beidstnarkedet i februar 192s 1 9, + 13:1 Aperçus mensuels. Pages. Aperçu mensuel de la situation économique 115 Mouvement de la population eu Émigration vers les pays transatlanti ques en118,.. gios du Bureau Cende s pr 12S tral de 8taiistique Coût de la vie et prix de detail pour le mois de mars 1928 Les Offices publics de Placement en f6vrier ' Donnies diffirentes de statistique et articles speciaux. II. Meddelelser og spesiaiartikler. 135 Flauten i Norge 1927 Skat tegnlugen Pondsmarkedet i Beveren og rttdyrene i Norge. 135 "des revenus et des, fortunes '40eçalte ett Norvege en F.aluation li: en 1927, _Marehé.des fonds pubes Le castor et les chevreuils en Norvege OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUU CO, Pris pr. år ang kr pr. hefte kr de rgang.

2 1. Norges Banks diskonto (datoen for forandringen). 14/ pct. 12/i pct. Måned. Årsgj.sn. I. Statistiske månedsoversikter. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page 126. Norges Bank. 2. Seddelomløp 3. Utlån og diskongjennemsnitt tering i gjennemsnitt pr. måned i mill. kr. pr. måned i mill. kr. Normal Normal sesong- sesongbevegelse. 1 gelse beve Pct, Pct Folioinnskudd i gj.snitt pr. måned i mill. kr /4 1926, Januar /2 pct. Februar a "/ Mars f pct. April V, 1926 Mai pct. Juni / Juli. d o 5 pct. August. ± ± / Sept pct. Oktober / Nov ± /2 pct. Des Måned storre private aktiebanker. 162 større sparebanker. 5. Utlån og 7. Rediskonteringer diskontering. 8. Utlån og 6. Innskudd. 2 diskontering. (innenlands). Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned. 162 storre sparebanker. 9. Innskudd. Mill. kr. 10. Omsetningen på Oslo Boars av : Aktier. Obligasjoner kr kr. 11. Kurs på obligasjoner. (Gj.snitt av statsoblig I og II, 1918 og hypotekb.obl. 1915/16/17.) Arsgi.sn. pr. md. Januar Februar Mars. April. Mai. Juni Juli August September Oktober November Desember Forholdet mellem hver måned og den foregående. 2 Diverse kreditorer ikke medregnet. Fra januar 1925 nytt beregningsgrunnlag. For innskudd tallene tilnærmelsesvis sammenlignbare, for utlån ikke sammenlignbare med tidligere år. 4 Se anm. Stat Medd. nr , side Det sammenlignbare tall med november er

3 RUMM Mined. 12. Aktieindeks (pari = 100). 13. Antall Samtlige noterte konkurser. Industriaktier. aktier. - /MIMS Konjunktur- Antall 14. akkordforhandlinger krsgj.snitt r. måned lanuar Februar , Kars ( i f; kpril w Mai s Juni Juli August September Oktober November Desember Paritet. 15. Valutakurser notert på Oslo Bars i gjennemsnitt pr. maned. London kr. Hamburg. 100 Rmk.= kr. Paris. 100 frcs. 72 kr. New York. 1 dollar = 3.73 kr. Maned Årsasnitt Januar Februar Mars o April Mai 22, Juni Juli August September Oktober , November Desember / / ' /2 15. Valutakurser notert pa Oslo Børs i gjennemsnitt pr. maned Paritet. Stockholm. 100 kr. = 100 kr. Kjøbenhavn. 100 kr. = 100 kr. Madrid. 100 pesetas = 72 kr. Rom. 100 lire = kr. Maned Årsgj.snitt Januar Februar Mars.. April.. Mai. Juni. Juli... August.. September Oktober November Desember o o I Helt jevnfør med desember 1925 er 75.o. 2 Helt jevnfør med desember 1925 er Helt jevnfør med desember 1927 er Helt jevnfor med desember 1925 er Helt jesinfor And desember 1925 er Helt jevnfør med desember 1927 er 84.2.

4 i tabell. Måned. Arsgj s. pr. d. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Måned. 16. Norske kr. notert i New York i pct. av gullpariteten. 1 kr. = c. i ; R Arsgj.g. pr. md. 91o97 Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Måned. Årsgj.s. pr. md Januar.. Februar.. Mars.... April... Mai.... Juni.... Juli.... August... September. Oktober.. November. Desember Samlet innforsel kr. 117 Nr Omsetning av verdipapirer med utlandet.' 18. Indeks for utenrikshandelens kvantitat. forandringer. 2 Kjøp. Salg. Tilsvarende kv _ Mill. kr. 1- Mill. kr. Innførsel. Utførsel , o Samlet utførsel kr i i f 106 ) \ f Innførselsoverskudd kr Innførsels toll kr " Import av stenkull, cinders og koks tonn Import av petroleum og bensin tonn ' Import av jernplater. Tonn ' Import av stangjern. Tonn Efter opgave fra større banker, meglere etc. 2 Reviderte tall. 3 Utregnet på grunnlag av de samlede årstall iflg. Handelsstatistikken, som avviker litt fra summen av de enkelte månedstall.

5 Konjunktur- Mined. Arsgj.sn. pr. md. Januar. Februar Mars.. April.. Mai.. Juni.. Juli.. August. Septbr.. Oktober Novbr.. Desbr. Måned. 27. Utførsel av trelast m Utførsel av tremasse og cellul ose tonn torr beregn. 29. Utførsel av papir og papp tonn. 30. Utførsel av klippfisk og tørrfisk. Tonn. 31. Utførsel av fersk og saltet sild. Tonn Årsgj.sn. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli kugust Septbr Dktober Novbr Desbr Måned. Arsgj.sn.pr.md Januar.. Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli. August.. September Oktober November Desember Innveiet 2 melkemengde. Mill. kg Produksjonen for salg av tremasse og cellulose. 3 Tonn tørr beregn f Produksjonen. av papir og papp. Tonn ! Godstrafikken ved Statsbanene (ekskl. Ofotb.). Tr.portert gods tonn. Antall oplessede vogner V. bredsp. baner I I i J ! Skibsfarten på utlandet. 37. Fraktindeks. Skib kommet med last netto-tonn. Skib gått med last netto-tonn. Chamber of shipping of U. K. Frakter. Time Charter o , Economist , = 100. Herav utført tidligere i konsignasjon. 2 Tallene omfatter melkemengden ved 150 meierier og ysterier som er i drift hele året. De representerer ca. 70 pct. av den innveiede melkemengde ved samtlige meierier og ysterier. Heri ikke innbefattet produksjonsopgave for endel tresliperier med en samlet månedskapasitet på ca. 2 tusen tonns tremasse, tørr beregnet. 4 Innbefatter farten på Narvik, som vesentlig omfatter svensk jernmalm =

6 tabell. 119 Nr. 3. Maned. 38. Arbeidsledigheten. I. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer. Antall arbeidsledige ved månedens utgang i pet. av medlemstallet. 10 fag. Jern- og metallarbeidere. Bygningsarbeidere. Skotedarbeidere. I 1926.' ,,--- Arsgj snitt Januar , Februar Mars April Mai Juni. ' Juli August September Oktober November. 25.o Desember Måned Årsgj.snitt. Januar.. Februar. Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... August... September. Oktober.. November. Desember. Måned , Arsgj.snitt. Januar.. Februar.. Mars... April... Mai.... Juni.... Juli.... August.. September. Oktober.. November. Desember. II. De offentlige arbeidskontorer a. Månedsrapporter. b. Situasj.rapporter. 4 Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. Menn. Samtlige kontorer og fag. Samtlige kontorer. Industri. De 4 største kontorer. Alle fag. Overskudd av arb.- søkende menn og kvinner (nødsarb. iberegnet) , Indekstall for leveomkostningene. Juli Med skatt. Norge. 5Statistiske Centralbyrå. Totalindeks. Uten skatt Matvareindeks _ Reviderte tall for Arbeidskonflikt fra slutten av april til forste halvdel av juni. Revidert tall. 4 Gjelder pr. 15de hver maned. 5 Pr. 15de hver måned.

7 Måned. rsgi.snitt. Januar.. Februar. Mars... April Mai. Juni. Juli. August September. Oktober.. November. Desember. Måned Årsgj.snitt Januar. Februar Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. August. September Oktober. November Desember Måned. Årsgj.snitt Januar Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli. August September Oktober. November Desember Sverige.' Socialstyrelsen. 39. Indekstall for leveomkostninger (forts.). Danmark.' Stat. Departement. Konjunktur- Totalindeks.' Matvareindeks. 2 Totalindeks." Matvareindeks Totalindeks England.' -Ministry of Labour Totalindeks Frankrike (Paris). Statistique Générale Matvare- Totalindeks. indeks. Finnland.6 Stat. Centralbyrån Matvareindeks Totalindeks.indeks. Matvare Tyskland.' Statistisches Reichsamt Matvare - indeks De Forenede Stater. 4 Bureau of Labor Total- Matvareindeks. indeks Basis : juli 1914, undtatt for : Finnland : 1. halvår 1914, Tyskland : , Frankrike totalindeksen : 1. halvår 1914, De Forenede Stater : ' Inklusive skatter. 2 Inklusive lys og brensel. Opgavene for januar er basert på gjennemsnitt av prisene i oktober og januar, opgavene for juli på gjennemsnitt av prisene i april og juli. Fra april 1927 utregnes indeksen 4 ganger i året og angir nivået i begynnelsen av månedene januar, april, juli og oktober. 4 Pr.15de i hver måned. Pr. iste i efterfølgende 6 Gj.snitt pr. måned,

8 121 Nr. 3. tabell. 40. Indekstall for engrospriser. Måned. Norge. Sverige. Det Statistiske Forretningsliv. 2 Centralbyrå. i økonomisk Revue. 2 (tidl. Farmand). Kommerskollegiet Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Spetbr Oktbr ' Novbr Desbr Måned. Årsgj.snitt Januar. Februar Mars April. Mai. Juni Juli... August. September Oktober. November Desember Måned. Årsgi.snitt. Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli.. August.. September. Oktober. November. Desember Statistiske Dept.ment Tyskland. Danmark. Dansk Finanstidende.a Finnland Frankrike. England. Board of Trade.4 Economist Statistiska Centralbyrån. 4 Statistisch. Reichsamt. 4, 5 Statistique Générale Bureau of Labor Statistics.* De Forenede Stater. Bradstreet's.a , Basis : Økonomisk Revue desember 1913-juni , Dansk Finanstidende januar januar 1914 = 100, Finnland, Statistiska Centralbyrån: De respektive måneder i 1913 = 100, de øvrige året I Pr. 15de i hver måned. 2 Ultimo hver måned. 3 Pr. iste i efterfølgende mined 4 Gjennemsnitt pr. mined. a Ny utregning

9 Konjunktur- M åned. a. Riksbankens seddelomlop. 1 (Mill. kr.) b. Privatbankenes utlan.1, 2 (Mill. kr.) C. Aktieindeks. 41. Sverige. d. Arbeidsledighetsprocent. e. Produksjonsindeks. (Sv. Finanstidningen. 1923/24=100.1 ) f. Transp.gods på statens jernbaner (ra,knstlinlatlat 000 tonn Årsgj.s. pr. md Januar Februar 'i Mars ) 899 April Mai } Juni Juli August } September Oktober November Deseniber Maned. 41. Sverige. 42. Danmark. a. Nationalbankens g.innførsel. h. Utførsel. b. Privatbankeneindeks. C.Aktie- seddel- (Mill. kr.) (Mill. kr.) utlån.1, 2 omlop.1 (Juli 1914 (Mill. kr.) (Mill. kr.) = 100.) d. Arbeid s- ledighetsprocent f Arsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned. f. Utforsel av e. Innførse1.6 innenlandske (Mill. kr.) varer. 42. Danmark. 43. Finnland. g. Utførsel h. Utførsel av flesk. av smør. a. Finlands b. Privatbankenes Banks sed- delomløp.1 utlån. 1, 2 (Mill. kr.) (1 000 tonn.) (1 000 tonn.) (Mill. F. mk.) (Mill. F. mk.) Arsgj.s. pr. md Januar Februar Mars 130 ' April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I Ved utgangen av hver måned. 2 Inkl. rediskonteringer. Det jevnføre tall med august er Det jevnføre tall med jan : 187. Det jevnføre tall med januar er Utforte fremmede varer fratrukket.

10 123 Nr. 3. tabell. Måned. Årsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober. November.. Desember c. Aktieindeks. 43. Finnland. d. Godstransport på sta- ten s jernb. (1000 tonn.) g. Utførsel e. Innførsel. f. Utførsel. av trelast (Mill. F. mk.) (Mill. F. mk.) (skåret). (1 000 std.) : Tyskland. h. Utforsel av cellul., tremasse, papp og papir. (1000 tonn.) Måned. Arszj.s. pr, md, Januar Februar Mars April. Mai.... Juni Juli August September. Oktober... November Desember. 1 a. Pengemengde. 1b. Kreditt til næringslivet. 1 c. Dagslå'.nsrente. 4 Herav : Seddelbankenebankers 10 stor- I alt. Riksbanksedler. (Mill. M.) (Mill. M.) utlån. 2 (Mill. M.) utlå.n. 3 (Mill. M.) (Pct.) i Tyskland. d. Aktieindeks (gullverdi) (1913 = 100.) , o o England. Måned. Årsgj s. pr. md Januar Februar.. Mars April.. Mai Juni Juli August September Oktober November Desember.. e. Arbeidsledighetsprocent. f. Produksjonsindeks. (1924/26 = 100.) o o o g. Lastede jernbanevogner. (1 000 stkr.) h. Innførse1. 5 i. Utforse1. 5 (Mill. M.) (Mill. M.) a. Seddelmengde 6 i omløp. (Mill. L.) Ved utgangen av måneden. Veksel- og lombardlån. 3 Veksler og debitorer i løpende regning, 4 Månedsgjennemsnitt. Ekskl. ubearbeidet gull- og sølv gull- og sølvmynt. Sedler i omløp utstedt av Bank of Epgland og staten. Ultimo 6 måneden.

11 Konjunktur- Måned. 45. England. b. 9 clearingbankers = * e. Arbeids- f. Produk- c. Dagslånsrente. i d. Aktieindeks ( ) 2 utlån. ledighets - sjonsindeks. 20 industrichelive. 8 spekula- procent.' (1913 = ) (Mill. L.) (Pct.) Årsasnitt Januar Februar ì Mars April Mai Juni Juli August li September Oktober so November Desember Mined. g. Godstransport på jernbaner (e kskl. brensel og mineraler) (i tonn). 45. England. 46. Frankrike.. h. Innførsel. 4 (Mill. L.) i. Utforsel av innenlandske varer. (Mill. L.) j. Gullbeveg. til (+) og fra F--) Bank of *England. (Mill. L.) a. Banque de France's seddelomløp.5 (Milliard. frc.) b. Statens lån hos Banque de France.' (Milliard. frc _ :_ I Arsgj.s. pr. md Januar I s Februar : Mars April ± Mai o Juni Juli August ; September ± Oktober November ; Desember Frankrike. _. c. Frc. notert i New York i d. Aktie- e. Arb.s- f. Pro- g. Lastede Måned. pct. av guil- indeks. 6 ledige duksjons- indeks. 6 Gj.snitthg jernb.vo gn.er.7 h. Innførsel. i. Utførsel. pariteten. som mottar under- antall (i 1 000) (Mill. frc.) (Mill. frc.) ( 1913 (FIT. -100) ( o c.) støttelse. daglig. -_-_-= 100.) J Årsgj.s Jan Febr Mars April Mai d Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des I Gj.snitt for uken medio måneden. Medio måneden. 3 Tallene angir arbeidsløsheten blandt forsikrede arbeidere. Statistikken over arbeidsløse fagforeningsrnedlemmer, som tidligere blev gitt, er opført fra utgangen av Utførte fremmed svar er fratrukket 5 Ultimo måneden. 6 Revidert beregning. 7 Ekskl. Elsass-Lothringen,

12 125 11r. 3. tabell. Måned. Årsgj.snitt. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober. November. Desember a. Pengemengde i omløp. 1 I alt. (Mill. $.) Herav: Federal Reservesedler. (Mill. $.) De Forenede Stater. b. Lån til børsmeglere. 2 (Mill. $.) C. Kreditt til næringslivet. 2 (Mill. $.) 1927J d. Rente for «Call loans» 3 (pct.) 1927J De Forenede Stater e. Aktieindeks. (198 industrielle papirer ) f. Indeks for beskjeftigel - sen i industrien. (1919=100.) 1927J Måned. g. Industriell produksjonsindeks. 4 ( ==_-_ 100) I Arsgj.s. pr. md. 106 Januar 107 Februar. 109 Mars 111 April 108 Mai Juni 108 Juli August 107 September 105 Oktober November.. 99 Desember 99 h. Lastede jernbanevogner. Indeks i. Ståltrustens ordrereserve. 2 (1 000 tonn.) j. Innførsel. (Mill. $.) k. Utforsel. (Mill. $.) Gullinnførselsoverskudd. (Mill. $.) ±12.9 ±11.0 Pr. Iste i efterfølgende måned. 2 Ultimo måneden. 3 Ved fornyelse. Gj.snitt for måneden. 4 Korrigert for sesongsvingninger. Ny beregning. Sverige. Economisk Översikt. Kommersiella Meddelanden* Sociala Meddelanden. Svensk Finanstidning. Danmark. Statistiske Efterretninger. Vareomsætningen. Finnland. B,ailk of Finland. Monthly Bullet Kilder. Tyskland. Wirtschaft und Statistik. Vierteljahrshefte zur Konjunkturforschung. England. Board of Trade. London & Cambridge Economic Service. Monthly Bulletin. Labour Gazette. Frankrike. Bulletin de la Statistique générale de la France. De Forenede Stater. Bradstreet. Federal Reserve Bulletin.

13 Aperçu mensuel de la situation économique. (Traduction française des rebriques) 1. Taux d'escompte de la Banque de Norvège Circulation des billets de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 3. Avances et portefeuille de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 4. Dépôts à. vue de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 5. Avances et portefeuille de 83 banques privées les plus grandes àla fin de chaque mois. 6. Dépôts des banques privées à. la fin de chaque mois Réescomptes des banques privées à la fin de chaque mois. 8. Avances et portef. de 162 caisses d'épargne les plus grandes h la fin de chaque mois. 9. Dépôts de 162 caisses d'épargne h la fin de chaque mois. 10. Opérations de valeurs h la Bourse d'oslo. 11. Cours des obligations. 12. Nombres-indices des actions. Actions industrielles. Toutes les actions cotées à. la bourse Nombre des faillites. 14. Nombre des concordats préventifs. 15. Moyenne des cours de change cotés h la Bourse d'oslo. 16. Pourcentage du prix de la couronne à. New York comparativement à son prix au pair. 17. Volume des transactions de valeurs entre la Norvège et l'étranger. Achats. Ventes. 18. Nombres-indices de volume du commerce. 19. Valeur d'importation totale. 20. Valeur d'export. 21. Excédant de l'importation Recettes de la douane. 23. Importation de houille et coke. 24. Importation de pétrole et benzine. 25. Importation des tôles de fer. 26. Importation de fer en barres. 27. Exportation de bois. 28. Exportation de pâte de bois et de cellulose (calculé à sec la pâte humide réduite à la moitié). 29. Exportation de papier et carton. 30. Exportation de morue séchée et salée. 31. Exportation de harengs frais et salés. 32. Quantité mesurée du lait aux laiteries et 33. fromageries. Production en vente de pâte de bois 46. et de cellulose (calculé à sec). 34. Production de papier et de carton. 35. Trafic des marchandises aux chemins de fer de l'état (Ofotbanen non compris), marchandises transportées, nombre des wagons à marchandises. 36. Mouvement de la navigation, navires chargés arrivés et sortis. 37. Nombres-indices des frets maritimes. 38. Chômage. I. Nombre de chômeurs syndiqués à. la fin de chaque mois en V o du 47. nombre d'ouvriers rapporté. II. a. Demandes pour 100 places vacantes. b. Excédant de demandes. 39. Nombres-indices du cout de la vie et d'alimentation. 40. Nombres-indices des prix de gros. 41. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. Danmark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. C. Nombres -indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de porc. h. Exportation de beurre. Finlande. a. Circulation des billets de la Banque de Finlande. b. Avances et porte; des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Marchandisestransportées:aux chemin de fer l'état. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de bois (scié). h. Exportations de pâte de bois et papier. Allemagne. a. Monnaies en circulation : Total. Circulation des billets du Reichsbank. b. Crédits industriels et commerciaux des banques d'émis. etdes banques privées. c. Taux d'emprunt au jour. d. Nomb.-indices des actions (valeur d'or). e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de la production. g. Wagons chargés de chemin de fer. h. Importation, valeur d'or i. Exportation, valeur d'or.. Royaume-Uni. a. Circulation des billets de la «Bank of England» et de l'état. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. j. Mouvem,.Ld'or_de:la «Bank of England». France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Avances à l'état de la Banque de France. c. Pourcentage du prix du frc. à New York comparativement à son prix au pair. d. Nombres-indices deslactions. e. Nombre delchômeurs secouris. f. Nombres-indices de la production. g. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). h. importation. i. Exportation. Etats-Unis. a. Monnaies en circulation : Total. Billets des «Federal Reserve Banks». b, Avances aux agents de change. c. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de production. h. Chemin de fer, wagons chargés ; nombres-indices. i. Ordres non exécutés de U. S. Stele Corporation. j. Importation. k. Exportation.. Excédant de l'importation d'or.

14 127 Nr. 3. Folkemengdens bevegelse i 1927, sammenholdt med tidligere Ar.' Riket. _ Bygder. Byer Ekteskap. iste kv. 2net 3dje 4de» Tils. iste kv. J 2net Levendefødte I 3dje 4de» Tils Døde.. iste kv. 2net» I 3dje 4de» Tils iste kv. Overskudd 2net» av fødte. 3dje / 4de» Tils. Måneder. Januar Februar. Mars April Mai. Juni Juli August September. Oktober.. November. Desember. Tilsammen Norske utvandrere.' I I ' Tallene for 4. kvartal er i alle år for høie, da samtlige giftermål, fødsler og dødsfall blandt dissentere som tilhører ordnede samfund er regnet med her. Utvandringen til oversjoiske land i 1928, sammenholdt med tidligere år Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker Andre Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på besøk I Over følgende havner : Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondhjem, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund. 2 Tallene er rettet

15 1928. Iaiunslinagao,q Ia.run-gu *.IDJUA a v *JoIPItnaPod 'S/d iindid?lap '.143.1u/s. rnial o o3tquiarm 'IX 0 N 0 0.9kCN CO N L. k e C t- C, te N et CD Ca c t- kö C) t- 0,1 r, r, CD C) C) C) CD C) cn cn C r- t- t. QD QD t- QD t- t- t- t- t-,4) C) c) ri C. 0,-, C) o ril r,. CZ Cz,,, GM CM NqN NNNVNCq cq 4, co,..0 CI CS, --4, 44.'D -4, at e4 01 C,1 Oit, al,--, co cg 00 C0 1\ C 1 C, u'' at 1,--,L, ot cr, CN1 c, c, ri C. 0 CV t-- c,,-, Op Cl.,,,...---, o ,--, c, c.,, Ct c, co Ck c,i co 'Y., c,,...,,s, ri 00 cc ri kc,..0,-.1 t--,, c,.. v., aq C c,,- cy., 0., c0 00,f c,,f VD c) c) 0, c, co 00 a) c) c) c- csi aq ri r, ri r. ri Y. ri Cg G 9 ri C, 00 )0 C) 00,t, C O Oit 00 G, CO -1 c, o C::::, CY, OD Cn C7, C, C) --, 00 c, c, csi c.,,, r, ri ri, v., Csli VI 3-1 e,.0,..0.1, t--.0 in co co - -4 c) 0, c, c, c, c, c, co c0 co N al N r-, re,,-.1 r..,-,,-,.-, r,,*,s,c, c% t..,* e "..0 0.,..* s, v, Cz p% C% C% C% C% C% op C,1 C.,/ C,/ Ve 'vs Ve vs ve V-, v., Ve v,,ti -, c, in a, co co co 00 cs, Ot "Yti i,ti CO V ri ri r 1 rl rl r-4 C:) ri ri c, c, cq al cg N al al V al N N 00 N. CZ 0, GO C1 Cg 09 r. c- C- 00 QD QD QD ad QD Q0 QC ri, v. 3-, ri r4 r-1 3-, I. ri, rit rii ir.,. 1-0 N 0, l',0 l CZ t.-- C, t... CX) t... C-- IL-- CZ CZ CZ CZ C.Z CZ CZ CZ CZ CZ ri ri rl ri v. r, ri ri ri r. ri ri co --, co o co in --J4 c-,ti co,ii in t- t-, ) cc w.3.,.0 cc, co cc cc cc, ri ri r-i ri r-3 ri ri ri riii ri Y. r,,* C,1 t-, I. C,1,,..).1 i-, i',...,'',...) C.0. I', CO CO CO CO CO CO CZ Q0 CO CZ v, v, ve vs V, V, V-, V, Ve v, Ve ve 1C t- ce,. r-,-, V c..0 t- N C) C C) C., r4 3-. C) C2, C> CT, cr, c, al N Cg te, a, c, v c, c,,--,,-1 r. C, 0, r Q0 r-1 ri ri CO CO CO CD e. 0 CZ r, c, oo. c.0,,l, QD ri Y. r-i.* 01.,,.. CO CZ CO v, Ve ve.,-+. 1,- a, 0, 0, - -i 101ONS lio awl ` u u pi s `Japun ); _ '.13.reArnsmai xi c) C) -4 c) c),-, vz 0 c, 0, t- N -4, N c, t- -, 0, es,,-, c, c, c, cg cn a) c, cg a, , re,.0 Lo c) t- t- c0 r, r, c) c) c, uo GO te. t- QC> a) Q0 a) ( ,,- -,,-,,-.,- -. Ot Cq r. 00 CC, Cq,f Cg tv. C- 49 CZ -4,.-4, - 14 co co co cq c, c, c, c, o, c, c, al al N C4 N Cg c) c) c) C, CD C) t - C, C) C) r, 0, ,,t, 4, 49 et et, 4, in cso co -,,-, - -4-,,-. -,,-. -4,-, e., -. e. e. ee go C) C) C) C).0, 99C,Cracnc),C,C,00,00 ir-i rii ri 1. ri ri ri ri (.1,1 a, C A CI C4 co c- t- r.-4,-4 r.44 ul 0t = C90,0,...ndUd 5 osoinuao `assuwaki, 'INA c) 0 -. co 0 V) co 0 Cit kto 0, C\11 x, 49 GN t- V) ri 49 et et a) I, C) C) C, C, C, t- t- t- QD.C, 49 4, 4, 4, 0 N N 6\1 44 N 44 Cg 44 cl ag N Cg al al Cn CO 00 QD C, c- a) Q0 et..4.,c) N cg 0, c, te t- t- N. te t- t- t- cg al ri ri ri ri ri. rl ri ri 1-4 7, CZ r, al c- c- t- I, ",4 r-1 "JaJuAaJI 'HA CZ 0. c.0 a) al C, QD al --, a) al 00,-I cv N. c, r, r-, re.-, C, C, 0, C, 9, C, C, t- t ,-,.,-, re, ri ir-i r, Ct in 44 al Cg al 44 V al C.9 Gv aq,-... re t- t- r- N. r- N. N. re t- t- t- Ot a, Ct C:St CS, CS, 0, C, C, C, C, cr,.,-1,-,.--i r-i r, ri ri ri ri ri y-i c- t- N. C, C., C, ri ri ri. SSUI kl luomao 'llaluniai 'IA o 0 ri t- C, N 1.-' CO t-- 0 't CO ca t- C, , a) C, et,,t, 49,..I --, 0 C) OD 00 t- ut,v,t.0 0, 0/ 0, 0,1 0,1 al N N al al N al al al Ca Cg N 00 N. 00 GO QC, et,-.,....,-, r-,,,-, 0,-, C) C, C, C, c, C, C, c, 0, Cn CD N 44 ir, ri ri ri ri ri r, ri ri cg CD N N CD C, ct Cg i-,. 'ioulaul o 11.13f *A C, c:,. GO co V QD Lc, GM,-+ N cg 09 t.-. r. C) 1.C., ri N C`l 00 C N. v. r, 0 Cit di GN CX) CX) It-. t-- C. t... 1,- l'... t - I, CZ CZ 1,4 v. ri-1 rri ri v. T., rl r, ri ri v. di tit CO Ot C l CO CD CZ cl, Qa 4, 49 ir, I,.tt,,t1..,,I, ri ri r. r, ri ri ri ri r. r. ri ri 49 X, Q9, t, '`,,V.tch r, y.4 ri 'all o psuaag AI C) O -, QD,, C`.1 C, 70 C`.1 t- 0, ir. r. 00 ri 00 0, ii-1,, c,,f c, ce, 0, r, 10 Cq 00 C r, t- cr) QD co..d., co oo r. 3-1 ri I.., ri, rl r. Y. ri Cs1 a, -, Gq 09 QD,, Cg cg 09 c, 0,1 c, QD 49,f.0 0, 01 cr, 0, 0, c, 0, 0,1 ri rl ri -r, ri ri 7, r., 4. riiii it. 0 0,1 44 0,1 ri ril r-4.n utupop o JaHo4s-19,4 'III c) CZ -4 cq Cg cq c, 49 cq -- 0, 09 C\I,- Q) ir, t-.01 ri r.,.0 t- 41,...0 r..1 a, QD.0 t- 0, C, 00 t- t- t- t- cs) Qa et,f, r-i ri ri y. ri ri r.4 ri ri ri ri 1-4 0,1 0, C) Cq 0,.0 t- 4, t- et,t di 09, in ri r, ri r, ri, r, rii r-1 ri ri ri ri,x) GO 0, ri 1-1 ri -daipiuislailan alisfeuriuv -II 0 C) -, 44 r, 4, V 41 c, 49 4, C., GO 0, ri CC) u, N 49 cs, 09 0, Q0 et t- 09 et N N 0,1 r. 0 C, C, C, 0, c, 0, OD 00 OD c,.4,1. -, r-,,-.1 ri ri ri ri 1-4 C9 te C, 0, CD C, 49 0, cs, a) 1-- N. QD QD QD , 4, 4, 41 4, 4, 41 H ri ri H I. r-i r. ri ri ri, rig ri 09 00,-, 4,.0 41 ri ri 7, aatpliuslounat ansipiulaaa -I c) 0 -, 0, r. c, 00 C.- c, co,0 N... C,,. c, Cr,-, c4 r. 0, r. 01 C).0 CO,f 00,V,ti r. r. C, C, 0, C., C, C, C, U0 Cg cl r. r, 3-1 ri ri ii-4 r-i iv. ri r.,, C, ,.0 0, 0,1 C) ci) c, 0, 00 Cr Cr. tr Cs C.. C.. C.. ri ri ri ri v. r-i T. 3-1 ri ir, ri r, C, C) r. Cr. 00 CC irl 3-1 ri..... ;. Q.) rq73 ;-' rt:2,, gz (,),. -1-,4, 4,..4., 4, L.: Ct -I-,5 CO r....1 CA, 4 Z E,..,-,,..1., 7.4 CZ 7, = `, -- 4 i, t-,.-. =,, tr.,..., v, Lð. Cn... VI EF a... cn c,..:.1. in cc, 1--- cc,-, C,INC\14,1C,1C4 = (L) CZ a., CS I-5 0,,... o (1) c, 0, c, c, cm c, cr, I.. r-4 i Q.) t.,,. a) ; r. at 4., a) ''''' CZ,,. ;' 8 4,, 8, E 4 i. ;. :..., la r), +.4 t, ri, cs.,,l)z p., cd z,,,.,,... o cu uo CD Z, g21 r.- CNI cts t. o i. r.,:, 2 (a) CZ z LT.,I,V CO V

16 129 Nr. 3. Leveomkostninger og detaljpriser for mars Det Statistiske Centralbyrå', har foretatt fullstendig beregning over leveomkostninger pr. 15 mars. Disse viser for arb eider budge tt e t en nedgang i hovedindekstallet med sk a tt fra i februar til i mars, uten skatt fra 182 til 180. Indekstallet for matvarer viser et points opgang, fra 170 i februar til 171 i mars. Prisene på kjøtt, flesk, smør, poteter og kål viser stigning, mens pri_ sene på de fleste fiskesorter og egg er falt. Brenselsprisene er også gått litt ned. Indekstallet for kull, koks og ved er for mars J 76 mot 177 i de 3 foregående måneder. Også petroleum er falt noget, likeledes gass og elektrisitet. Beklædningsposten er i løpet av siste kvartal falt fra 172 til 169, mens posten Ovrige utgifter" er gått ned fra 227 til 223. Husleien er gått ned 2 points fra mars ifjor, fra 181 til 179. Indeksen for funksjonærbudgettet er siden siste beregning, desember, sunket fra 206 til 202, skatt iberegnet, og fra 189 til 185, når der ikke tas hensyn til skatt. Tabell 1 a. Beregnede årlige leveomkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 3 barn med omkring kroners inntekt (i 1914) efter prisene i juli 1914 og fra mars 1927 til mars Varesor t. Juli Febr Mars Desbr Febr. 1928, Mars Febr Indekstall (juli ). Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I. Matvarer : Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, smør, ost og egg Brød Mel, gryn, poteter osv Kaffe Sukker Matvarer i øvrig Tilsammen II. Lys og brensel : a) Kull, koks og ved b) Petroleum e) Gass og elektrisitet HI. Beklædning IV. Husleie V. Skatter VI. øvrige utgifter a a a a. 264 a. 241 a. 23S b b b b. 236 b. 227 b. 223 Hovedsum a a a3004.io a a. 211 a. 208 a. 197 a. 197 a. 196 b b b b b b. 208 b. 203 b. 195 b. 194 b. 193 Sum uten skatt 1508.os a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent. Mars Desbr Febr Mars 1928.

17 I Tabell 1 b. Beregnede årlige leveonzkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 4 barn med omkr kroners inntekt (i 1914) efter prisene i juli 1914 og mars 1927 til mars Varesort. I. Matvarer : Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, smør, ost og egg Brød Mel, gryn, poteter osv Kaffe Sulker Matvarer i Prig. Tilsammen Juli Kr Mars Kr Septbr Kr Desbr. Mars Indek stall (juli ) Mars Septbr Desbr. Mars Kr Kr II. Lys og brensel : a) Kull, koks, ved b) Petroleum e) Gass og elektrisitet III. Beklædning IV. Husleie V. Skatter VI. Øvrige utgifter a a a a a 249 a 238 a 237 a 234 b b b b b 240 b 229 b 228 b 223 Hovedsum a a a a a 215 a 209 a 208 a 205 b b h b b 213 b 207 b 206 b 202 Sum uten skatt a. Med fagforeningskoatiugent. b. Uten fagforeningskontingent. Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra januar 1927 til mars 1928, sammenlignet med juli V aresort. Juli Jan Febr Mars! Desbr Jan Febr Mars Mengdeenhet. Stagfling fra juli 1914 til Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. A. Matvarer. Oksekjøtt, ferskt, stek.. Kg suppekjøtt Sauekjøtt, ferskt, bakpart ' forpart salt, norsk , islandsk. - i Kalvekjøtt, gjøkalv, stek forpart spekalv Flesk, ferskt (almindelig) norsk saltet sideflesk amerikansk Torsk, nyslaktet - i : sloiet, uten hode saltet Sild, fersk (ikke småsild) saltet Kveite, stor, opskåret Makrell, fersk saltet Sei, nyslaktet sloiet, uten hode... - i Hyse (kolje), roket i fersk Uer, saltet Klippfisk Fiskeboller, prima.... V, boks Beregnet pris. r119a28

18 131 Nr. 3, Rikll 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra januar 1927 til mars 1928, sammenlignet med juli varesort. Juli Januar Febr Mars Desbr Januar Febr Mars Mengdeenhet. Stig- Ira ni ull 1914 til mars Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Pet. Melk, nysilt Liter skummet E kondensert.... 1/, boks Fløte alm. rå Liter Krerdfløte ( Smør, meierismør.... Kg ! fjellsmør t Margarin, animalsk, beste ; animalsk, billigste ( vegetabilsk, beste C Ost, norsk schweizer,imit gauda, norsk, helfet geitost, prima kumysost ' nøkkelost pultost ' Egg, friske, norske Hvetemel, amerikansk Rugmel. norsk Byggmel, norsk, 65 pct Havremel, norsk, 65 pct Potetmel Rugbrød Hveteloff (vannloff) Bonner, brune Erter, gule Byggryn, hele, prima Risengryn Havregryn, norske, pressede fnye ". Poteter, norske 3 kg. t gamle Hodekål Kg Kaffe, Java, Bali Salvador courant E 7 Santos superior E 8 Rio l, 9 Sukker, Raffinade l 5 Farin f. 0 Chokolade, nr. 3, norsk E 8 Sultanaplommer :.. 6 Tørrede epler, amerikanske IJ 2 Salt. kjøkkensalt Lands01 ill fl Baier Pilsenerøl Liter B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. 5-liter Standard white Kull, husholdnings kg Koks, engelsk, nr : Gassverkskoks nr Granved, hel, 60 cm. lang Mf grovhugget ' 1 Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget.. - ' ' 2 Beregnet pris.

19 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra september 1926 til mars 1928, sammenlignet med juli Varesort. Juli Septbr Desbr Mars Juni Septbr Desbr Mars Mengdeenhet. Stigfrnaiiin 1914 til T9A2Z Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Pct. C. Beklcedningsartikler o g skotoi. Blatt kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr. pr. m. M , Halvullent norsk shoddystoff......» ( bleket...» Bomullsvarer, nors e, ca.. ), ubleket» cm. bredbiatoi :..» Ullgarn, 4 - traders Kg Dress, konfeksjon av blått kamgarn.. Stkr »- - norsk slitestoff..» Vinterfrakk, konfeksjon» Arbeidsskjorte, blåskjorte» Mansjettskjorte, kulørt» Trikotasje av ull, trøje » D- -1- benklær Par Trikotasje av bomull, trøje Stkr D- -s- benklær Par Ullstrømper, lange, maskinstrikkede norske av 4-traders garn» Sort, rund stiv hatt, hårhatt Stkr Herre fettlærstøvler, plugget Par f herre nr. 42» Boxcalfstøvler dame nr. 39» herrestøvler» Halvsaling og flikking av { damestøvler» D. Diverse. Enkel furutreskommode 4 skuffer, umalt Stkr »- -»- malt Z` Enkel furutresseng, umalt» »- malt......» Pinnestol, polert, nr. 0» Jernseng med kjedebunn (norsk fabrikat), ca. 80 cm. bred og 190 cm lang» Norsk emaljert kasserolle med ører, 8 1.» »- kaffekjele, ca » Galvanisert opvaskbalje, 26-toms....» D- bate, 12-toms Presset norsk stålstekepanne, ca. 30 cm. i diam» Blikkspann, 3 1.» Alm. glatte, hvite stentoitallerkener, flate, ca. 23 cm. i diam Dus , Alm. glatte ølglass uten stett, 2 dl...» Vrimaskiner (Chicago nr. 12 eller National 22) Stkr e Øks (Mustad nr. 12)» Vedsag med stalbue og strammer, svensk, W/2fa , Sunlight sape. Kg Grønnsåpe» Soda» Lut Liter Vaskekone med kost Pr. dag Enepike Pr. md Barbering uten efterbehandling Klipning - --,

20 133 Nr. 3. Arbeidsmarkedet i februar Arbeidsledighetsinspektoratets situa sjonsr app or t er viser følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner under ett ved de offentlige arbeidskontorer pr. 15de hver måned september 1927 til mars 1928 og de tilsvarende måneder 1926 og 1927: Septbr. Oktbr. Novbr. Desbr. Jan. Febr. Mars. 1926/ / I disse tall er ikke tatt med nødsarbeidere. Arbeidskontorenes månedsrapp or ter viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn og kvinner januar til februar 1928 og de tilsvarende måneder 1927 Menn: Jan Febr Pct. nedg. (±) eller opg. (-1-) Jan. - febr Kvinner: Jan Febr Pct. nedg. eller opg. (+) Jan.- febr Arbeids- Ledige søkende. plasser. Overskudd av arb.- søkende. Arb.søk. pr. 100 ledige plasser Over- Arb.søk. Arbeids- Ledige skudd pr. 100 søkende. plasser. av arb.- ledige søkende. plasser : ± d d Antallet av arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn er i f ebrua r 1928 lavere enn det tilsvarende foregående år. Videre er overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser lavere enn i Forholdstallet viser imidlertid likesom ifjor nogen stigning fra januar til februar. Mens det i forrige månedsoversikt blev anført at virkningen av Hydros nyanlegg ennu ikke var merkbar ved Porsgrunds arbeidskontor på annen måte enn ved den store tilstrømning av arbeidssøkende, er nu å merke at der fra januar til februar foreligger en stigning av ledige plasser ved dette kontor fra 3 til 126 ; av disse falt 92 på gruppen vann-, vei- og jernbanebygging" og 11 på ulært arbeide". Samtidig var antallet av arbeidssøkende menn ved dette kontor yderligere Øket fra 564 i januar til 662 i februar. For kvinner er stillingen stort sett omtrent den samme som ifjor. Både antallet ay arbeidssøkende og ledige plasser er noget Were enn ifjor, men overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser er omtrent det samme som i For utviklingen innen de forskjellige erhvervsgrener og i de enkelte byer vil der bli gjort rede i oversikten for 1. kvartal.

21 Tabell. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i februar 1928, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper. c,/. c' -'.. r C ; P' '' CJ clo ri 9 o be 1.. Ledige plasser. ci, ' ct +., 4 ' 4 "' r C, 'à) b e '' 3" ) 7,11 CD CD g,_, >a he 42 cd DP,; a, ri, p -5 P., a ) --- gi Pa Arbeidssøkende. Arbeidssøkende.,n 0-. 4, 4 - ' r C : 1 r ctli) ''' I' ) '71,3 a.) ci.) od,_, g Ix 11 Ledige plasser. 4, -,' os,, rn,.., S=1 bi, ' C J ';) ci) ci, gl, :>.g,, 9t 03 7:3 n Ei 5 -, -2 oz ;.4,..' '' D -4 r), -'' aa 1. Immaterielt erhverv Jordbruk og skogdrift E 3. Fiskeri Jord-, sten- og cementindustri Metall- og maskinindustri Skibsbyggingsindustri Betjening av kraftmaskiner til - lands Trevareindustri Bygningsindustri : - a. Snekkere og tommermenn b. Murere og murarbeidere C.Andre Papir- og tremasseindustri t. 11. Grafisk industri ( ; 12. Beklædningsindustri Tekstilindustri Industri i lær, horn, hår og gummi Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings- og nydelsesmidler 1 On , Sum 4-16: Industri li ! 17. Handel og forretningsførsel : a. Kontorfunksjonærer , b. Butikk- og lagerfunksjonærer C.Arbeidere ved handel Landtransport Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening , C.Andre ; 20. Hotell-, kafé- og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a. Tjenere b. Vask og rengjøring Vann-, vei- og jernbanebygging Bergverksindustri Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) Tilsammen Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens lop flere enn ansatte (besatte plasser).

22 135 Nr. 3. II. Meddelelser og spesialartikler. Hosten i Norge Om høstutbyttet i 1927 har Byrået tidligere offentliggjort : 1. Foreløbig oversikt, 2. Høstutbytte av høi, poteter og rotfrukter (Statistiske Meddelelser for 1927, s. 301 flg., s. 335 flg.). Over høstutbyttet av korn gir tabellene side 136 flg. en oversikt. Sammenlignet med de to foregående år var høstutbyttet av de forskjellige vekster : Beregnet avling. Høstutbyttet i pet. av middelsåret Tonn. Tonn. Tonn. Korn og erter Poteter Fôrnepe og kålrot Hei Halm Byggverdier i alt Høstutbyttet for 1927 er altså i det hele noget mindre enn de to foregående år og ligger, utregnet i samlet antall byggverdier, 3.6 pct. under et middelsårs avkastning. Det er bare høiet som i 1927 har gitt over middelsårs avling Av kornartene når ingen op i middelsårs utbytte, best står havren med 93.8 pct., dårligst bygget med 82.6 pct. Byggavlen blev med den kolde og rå vår og forsommer særlig dårlig over Østlandets flatbygder, hvor utbyttet gjennemsnittlig bare blev 68.5 pct. av et middelsårs avkastning. Noget bedre utbytte gav her rugen og hveten med hen. holdsvis 81.2 og 89.3 pct. av middelsår ; best klarte havren sig under disse værforhold ; den gav ca. 93 pct av middelsår. Også Oplandene og Sørlandet har langt under middelsårs utbytte av korn. Bygget klarte sig dog noget bedre her enn i de førstnevnte distrikter. Vestlandet og Trøndelagen har bortimot middelsårs kornavling. Fylkene SOog Nord-Trøndelag har noget over middelsårs avling både av bygg og havre. I Nord-Norge blev høstutbyttet nedsatt av en langvarig tørkeperiode. Noget av kornet over Østlandet, Oplandene og Sørlandet blev dårlig modnet, særlig havren, og kvaliteten blev nedsatt ved dårlig innhostning. I de øvrige landsdeler nådde kornet full modning og blev godt innhøstet, så kvaliteten er god. Pot et avling e n gav over størstedelen av landet et meget dårlig utbytte, for riket 63.6 pct. av et middelsårs avkastning. Dårligst blev utbyttet på Østlandet, Oplandene og Sørlandet, med henholdsvis 46.8, 52.9 og 48.1 pct. av middelsåret. Vestlandet fikk 75.0, Trøndelagen 96.2 og Nord-Norge 95.2 pet

23 Fôrnepe og kålrot gav jo noget bedre utbytte, men dog i det hele adskillig under middels Vestlandet, Trøndelagen og Nord-Norge stod også i denne henseende best. Utbyttet av h ø i var rikt på Østlandet, Oplandene og Sørlandet, men kvaliteten var her mindre god. Vestlandet og Trøndelagen fikk også noget over middelsårs utbytte av WI., og kvaliteten var her utmerket. Nord-Norge fikk lite h0i, kun 71.5 pct. av middelsårs utbytte. Østlandet, Oplandene og Sørlandet fikk altså en meget stor fôravling, men av mindre god kvalitet, en yderst dårlig potetavling ; også rotfrukter og korn har gitt meget under middelsåret. V estlande t har over middelsårs høiavling og bortimot middelsårs kornavling, alt av god kvalitet. Poteter og rotfrukter gav også på Vestlandet betydelig under middelsårs utbytte Tr øn d elag en har for alle de viktigere kulturer omkring middelsårs utbytte, og kvaliteten er gjennemgå',ende meget god. Nord-Norge står med hensyn til fôravlen i en særstilling med langt under middelsårs høiutbytte. Avlingen av poteter og rotfrukter blev derimot her forholdsvis god. Beregnet avling av korn og halm J. Rikets bygder. a) Korn. Gjennem. Året 1927 Et middelsi forhold Ars avkastning til middelsåret beregnet (100). til : Areal. snittsavling pr. dekar Beregnet samlet avl Avlens kvalitet Dekar. Kg. Tonn. Tonn. (5-1) Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Tilsammen b) Halm. Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Tilsammen

24 1 37 Nr. 3. II. Bygdene fylkesvis. a) Hvete. Avl pr. dekar. Beregnet samlet avl. Procent Avlens av middelsåret. kvalitet. Korn. Halm Korn. Halm. Korn. Halm. Korn. Halm Kg. Kg. Tonn. Tonn. (5-1) Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms.. Finnmark Rikets bygder b) Ru g. Kg. Kg. Tonn. Tonn. (5-1) Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud ,2 3,6 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

25 II. Bygdene fylkesvis (forts.). c) Bygg. Avl pr. dekar. Beregnet samlet avl. Korn. Halm. Korn. 1 Halm 1 * Kg. Kg. Tonn. Tonu. Procent av middelsåret. Avlens kvalitet. Korn. Halm. Korn. Halm., Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest - Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord -Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets. bygder d) Havre. 1 i Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark j- - Rikets bygder , e) Blandkorn. i Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest - Agder o o 4.0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

26 139 Nr. 3. f) Erter. Avl pr. dekar. Beregnet samlet avl Procent av middelsåret. Avlens kvalitet. Korn. Halm. Korn. Halm. Korn Halm. Korn. Halm. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Den kommunale skatteligning for (inntektsåret 1926). Følgende oversikt over den kommunale skatteligning er utarbeidet efter innberetninger fra ligningsnevndene. Der er ikke kommet innberetning om alle omlegninger. De endelige resultater kan derfor komme til å avvike noget fra nedenstående. Hovedsammendrag for 1926-&7 og 19.d7-8. Byene. Bygdene. Riket. Antall skatt- I (1925) ydere (l926) Formue. I (1925) kr (1926) Antatt inn- I (1925) tekt (1926) Skattbar inn (1925) tekt (1926) Utlignet by (1925) og herredssk (1926) Herav : pa faste f eiend.. på formue { - på inntekt f t (1925) (1926) (1925) (1926) (1925) (1926)

27 Setter man inntekt og formue i , får man : Skatteligning Formue pct. Byene. Bygdene. Riket Antatt inntekt pct. Formue pct. Antatt inntekt pct. Formue pct. Antatt inntekt pct. l9 15/ 1916/ 17 ( /18 ( / 1 9 ( 19 1V2o 19 2% i ( 19' 1/22 ( 19 22/2 3 ( 19 23/24 ( 19 24/25 ( 19 25/29 ( 1926/27 ( 1927/28 ( 1914) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Landets formue og inntekt var altså i 1926 ifølge skatteligningen henholdsvis 2 ganger (194 pct.) og 2 1/2 ganger (248 pct.) så stor som i Som man kunde vente efter det sterke prisfall i 1925 og 1926 er skatteligningen for sistnevnte år betydelig lavere enn den foregående. For hele riket er formuen gått ned fra mill. kr. i 1925 til mill. kr. i 1926 eller med mill. kr. Inntekten er gått ned med mill. kr. fra til mill. kr. Stigning eller fall i procenter av foregående års ligning er nedenfor stillet sammen for årene Skatteligning. Formue pct. Byene. Antatt inntekt pct. Bygdene. Riket. Formue pct. Antatt inntekt pct. Formue pct. Antatt inntekt pct / 18 (inntektsåret 1914) /17 ( -»- 1915) /18 ( -»- 1916) /19 ( ---,- 1917) /20 ( --»- 1918) /21 ( -»- 1919) /22 ( -----»- 1920) OA :: /23 ( --)- 1921) I i /24 ( -)- 1922) , /25 ( -D- 1923) ; _ i /28 ( -D- 1924) I F I /27 ( ) ; , /28 ( -D- 1926) -i ± i

28 141 Nr. 3. I 1926 er altså formuen falt med 8.5 pct. og inntekten med Fallet i ligningen for 1926 er altså ikke så sterkt som for 1921, da formuen og inntekten var gått ned med henholdsvis 12.3 og 15,2 pct. Fallet i inntektsansettelsene for 1926 er mindre enn fallet i leveomkostningene, som beregnet på grunnlag av leveomkostningene i 1925 og 1926 utgjorde 13.7 pct. Dette kommer antagelig for en stor del av gjennemsnittsligningen, som i nedgangstider bidrar til å holde inntektsansettelsene oppe. For øvrig kan man i det hele tatt ikke vente overensstemmelse i priser og antatt inntekt fra år til år. Det er først efter at prisnedgangen har hatt tid til å Øve sin virkning at der kan bli tale om overensstemmelse. Dette viser også bevegelsen i inntekten efter Som man ser av foranstående tabell er fallet i inntektsansettelsene for adskillig større i bygdene enn i byene, henholdsvis 11.9 og 9.7 pct. Dette henger visstnok sammen med det sterke prisfall på landbruksprodukter i vedkommende år. Fylkesvis er inntektsligningen gått sterkest ned i Buskerud (19.4 pet.), Hedmark (16.8 pct.), Aust-Agder (15.7 pct.), Telemark (15.6 pct ) og Nord- Trøndelag (14.3 pct.). Nedgangen er minst i Hordaland (6 pct.), Troms (8.6 pct.), Rogaland (9 0 pct.), Sør-Trøndelag (9.0 pct.) og Akershus (9.2 pct.). Den samlede sk at t bar e inn t ekt utgjorde i mill. kr. mot mill kr. i Fallet utgjør mill. kr. eller 12.5 pct. Det er altså procentvis noget større enn fallet i den antatte inntekt. Dette kommer av at de skattefrie fradrag ikke er redusert forholdsvis like så sterkt som den antatte inntekt, I 1925 utgjorde den skattbare inntekt pct., mens den i 1926 bare utgjorde pct. av den antatte inntekt. Den utlignede eiendoms-, formues- og inntektsskatt til kommunene utgjorde i mill. kr. mot mill. kr i 1925, en nedgang på 9.7 pct, Skattøren er derfor gjennemgående øket Den gj e n- nemsnittlige inntektsskattøre (inntektsskatten i pct av skattbar inntekt) var : Bygder. Byer. Riket. I pct pct pct ,, , 10.24,, I bygdene har den gjennemsnittlige inntektsskattøre steget fra til 14 ṛ,7 pct. For byene er det et ubetydelig fall. I 1914 var den gjennemsnittlige skattøre for hele riket 8.81 pct., men dette tall, sammenlignet med det tilsvarende for 1926, gir ikke noget riktig billede av inntektsskattens stigning i kommunene i vedkommende tidsrum, fordi det skattefri fradrag nu utgjør en langt mindre del av den hele inntekt enn det gjorde før krigen, nemlig henholdsvis 34.o og 44.6 pct regnet gjennemsnittlig for hele riket. Et riktigere uttrykk for kommuneskattenes stigning får man ved å sammenligne inntektsskatten med den antatte inntekt:

29 Bygder. Byer. Riket pct pet pct ,, Den kommunale inntektsskatt er altså gjennemsnittlig mer enn dobbelt så stor BOM i Sammenligningen viser også at skattene har steget langt sterkere i bygdene enn i byene. I de forskjellige kommuner er som bekjent skattenes størrelse højst forskjellig. Dette fremgår av tabellen på næste side, hvor skattedistriktene er gruppert efter inntektsskattørens størrelse. Kommu.- nene har som bekjent en utstrakt frihet med hensyn til valg av reduksjonstabeller. Det gjennemsnittlige skattefrie fradrag varierte således i de enkelte skattedistrikter i 1926/27 (1925) mellem 26 og 55 pct. av den antatte inntekt. I de aller fleste kommuner ligger dog det gjennemsnittlige fradrag mellem 30 og 40 pct. av den antatte inntekt og altså temmelig nær op til gjennemsnittet for hele riket (34.0 pct.). For de fleste distrikter er derfor skattøren et nogenlunde riktig mål på kommuneskattenes størrelse. Skattedistriktene gruppert efter inntektsskattørens størrelse i /2 8 ( ) og /2 7 ( ). at 6 z 4.,-' -d.f.,1 ra. E 00 8 c,p),. t; P., o. 00 g,v: -; i.. 'a). c:-.; r. 8,'2.,,,,i), '4 c,i r"' g c.)-'., zi, '4,,..i - oc. g +, c;1. ), 06-4 c:-.) 4.,?, 0 4 +;.:-..e,w g :+:',.- "I. "7-, --, cil C.. 'a.% 4,;,1,..s,cp ft c,.5.-- '-'1 ( '...t cl r -: 4., C.: ' /28 (1926): Østfold... Akershus Hedmark. Opland Buskerud Vestfold Telemark... Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag.. Nordland. Troms Finnmark.. Bygder. Byer.. Riket /27 (1925): Bygder.. Byer.. Riket ' o '

30 143 Nr. 3 Bare i 149 distrikter var skattøren pa lovens laveste maksimum (12.00 pct.) eller under dette, i 227 distrikter var den mellem lovens laveste og høieste maksimum (15.00 pct.), og i 375 eller i halvparten av alle skattedistrikter var skattøren over den sistnevnte grense. I 42 landdistrikter og 1 bydistrikt var skattøren over 20 pct. Fylkesvis er skattøren højest i Hedmark, gjennemsnittlig pct., med 18 distrikter i gruppen 18.0t pct. og 1 di%trikt over 20 pct Dernæst kommer Vest-Agder, gjennemsnittlig pct., med 20 distrikter i gruppen pct. og hele 9 distrikter med over 20 pct I Troms viser gjennemsnittet og grupperingen efter skattøre et lignende forhold som i Vest- Agder. Gunstigst er stillingen i Vestfold og Østfold, hvor den gjennemsnittlige skattøre er henholdsvis og pct. Sammenligner man skatteligningen for 1926 med skatteligningen for 1925, legger man merke til den forskyvning som har funnet sted i retning av høiere skattøre. Dette gjelder imidlertid bare landdistriktene For byene er grupperingen efter skattøre omtrent som i 1925 Tilleggsskatt pa større inntekter er utlignet i de aller fleste byer o'g som regel i de større herreder. Tilleggsskatten utgjorde i kr., hvorav i bygdene kr. og i byene kr. Rederiselskapenes lignede formue og inntekt er opført med henholdsvis og 54.9 mill. kr. Deres samlede kommunale inntekts- og formuesskatt utgjorde kr mot kr. i Skattetakstene pa faste eiendommer i byene utgjorde i ,0 mill. kr, mot mill. kr. i Med hensyn til utlignet eiendomsskatt til fylkeskommunene, skolekretsenes særskilte utredsler, verk og bruks bidrag til eget skole- og fattigvesen samt kommunale avgifter henvises til Statistisk Årbok for 1926 og 1927, tabell 179.

31 Antall skattydere. Den kommunale skatteligning Formue. Antatt inntekt. Skattbar inntekt. pr kr. formue. Skattøre Pr. 100 kr. skattbar inntekt. på faste eiendommer. Utlignet kommuneskatt På formue. på inntekt kr kr kr. Kr. Kr. Kr. Ri cet Ri (es bygder Ri cets byer Bygder. Ostfold A li:ershus H dmark O aand B [skerud V stfold Telemark A [st-agder V st-agder R [galand H )rdaland Soga og Fjordane )re So r-trøndelag N rd-trøndelag N rdland Troms Fi inmark Byer. H klen Sa rpsborg Fr :.drikstad Mo ss So a H len Dr øbak Os to H mar Kongsvinger Lillehammer Gj 3vik Hønefoss Drammen Kongsberg Sv Avik Holmestrand Horten As ;firdstrand To risberg Sa idefjord La rvik

32 145 Nr 3. Formue. Antatt inntekt. Skattbar i nntekt. 10(Vi r. formue. Skattore pr. 100 kr. skattbar inntekt. An tall skattydere. pri. faste eiendommer. Utlignet kommuneskatt P å formue. På i nntekt kr kr kr. Kr. Kr. Kr. :ragero angesund tathelle G G433 revik 'orsgrund kien [otodden Ism 'vedestrand rendal rimstad illesand :ristiansand Eandal arsund , lekkefjord ogndal gersund andnes tavanger kudeneshavn opervik :augesund Bergen Flore) lesund [olde ristiansund rondhjem evanger teinkjer amsos [osjoen B do o arvik volvær Bronnoysund :o arstad romso ammerfest adso ardo ,

33 Fondsmarkedet i I. Obligasjoner. Ved en undersøkelse ifjor over obligasjonsmassens bevegelse i første halvår blev den samlede ihendehaverobligasjonsgjeld opgjort pr. 1 januar og 1 juli 1927 (se Statistiske Meddelelser nr. 10 for 1927 side 308). Man har nu for 2net halvår 1927 foretatt en tilsvarende undersøkelse. Man har innhentet opgaver fra samtlige institusjoner som har obligasjonsgjeld (Ifjor tok man ikke med kommuner med under kr i obligasjonsgjeld.) Med de nye opgaver har man kunnet korrigere de eldre. Mindre rettelser er derfor foretatt i de tidligere her gjengitte opgaver. Den samlede obligasjonsgjeldl utgjorde pr. I januar mill. k r. mot mill kr. pr. 1 juli 1927 og pr. 1 januar 1927 Obligasjonsgjelden er i siste halvår Øket med mill. kr. og i siste hr med 173 mill. kr. Hvordan obligasjonsgjelden fordeler sig ph de forskjellige grupper av debitorer viser tabell a. Tabell a. Obligasjonsgjeld pr. 1/ pr. i/ pr. Ilt Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Staten Kommuner Hypotekb., Bol.gb. m. v Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skibsrederier SporveiseiskaP Tils Det er vesentlig industriselskapene og de offentlige banker som har bidratt til obligasjonsgjeldens vekst i det siste år. Obligasjonsgjeldens fordeling efter r ent ens hoide fremgår av tabell b. Gjeld i fremmed mynt er omregnet i kroner efter pari kurs. 2 Inkl. kommunale kraftverker.

34 147 NI'. 3. Tabell b. Obligasjonsgjeld pr. 'A pr. 1/7 1927, pr. Il Mill. kr.i Mill. kr. Mill. kr pet. obligasjon /2» / / /2 619.o /4» / D ) Obl. med bevegelig rente Tils I Tilveksten i obligasjonsmassen i 1927 utgjøres vesentlig av 5 og 5 1/2 pct. obligasjoner. Den betydelige nedgang i 6 og 6 1 /2 pct. obligasjoner i 1 halvår og tilsvarende økning av 5 pct. obligasjoner er resultatet av de betydelige kon v erteringer som da foregikk. Det samlede beløp som obligasjonsgjelden pr. 1 januar 1928 forrentes med utgjør mill. kr. eller p c t. Den gjennemsnittlige rente for obligasjonsgjelden pr. 1 juli 1927 var pct og pr. 1 januar Mens således den rente som svares av obligasjonsgjelden, i 1. halvår 1927 blev senket ved en rekke konverteringer av dyrere lån, er den i 2. halvår igjen steget, idet det meste av de nye lån som er optatt er til Were rente enn gjennemsnittsrenten. Hvordan den gjennemsnittlige rente stiller sig for de forskjellige grupper av obligasjonsdebitorer viser tabell c. Tabell e. Obligasjonsgjeldens gjennemsnittsrente pr. V» pr. '/7 1927, pr. 1/, Pet. Pet. Pet. Stat Kommuner Hypotekb., Boligb. m. v Andre banker Kredittforeninger ,275 lndustriselskap ' Skibsrederier Sporveiselskap Den samlede gjeld

35 Av den samlede obligasjonsgjeld pr. 1 januar 1928, mill. kr., var 2309,3 mill. kr. kroneobligasjoner, d. v. s. obligasjoner hvor kupongene. hyppigst kreves honorert i kroner. Obligasjonsgjelden i fremmed v alut a beløp sig omregnet efter pari kurs til mill. kr. Den består utelukkende av dollar, pund, sv. kroner og schw. franc. Obligasjoner som foruten norske kroner også lyder på franske franc eller tyske mark blir regelmessig honorert i kroner og regnes som kronegjeld. Obligasjonsgjelden i fremmed valuta bestod av L , $ , sv. kr og schw. frc De 10 mill. sv. kr. er statsgjeld og de 15 mill. schw. frc. er et industrilån. Pund- og dollargjeldens fordeling på de forskjellige grupper av debitorer og efter rentens høide viser tabell d og e. Tabell d. Tabell e $ L $. Staten pct. oblig Kommuner V2» Boligb. og Kommu nalb I n dustriselskap Rederier D Tils D» Tils Som nevnt er obligasjonsgjelden i 2net halvår 1927 øket med mill. kr., som er fremkommet ved at der er optatt nye lån til et beløp av mill. kr. og innfr i d d obligasjoner til et beløp av 38.2 mill. kr. Av de innfridde obligasjoner utgjør 10.1 mill kr. innfrielse i forbindelse med konvertering, mens 28.1 mill. kr, er regulære avdrag. I late halvår 1927 blev der avdratt 34 mill kr. For hele året utgjør således de regulære avdrag 62.1 mill. kr. eller ca. 2 pct. av obligasjonsgjeldens samlede beløp. Man må her merke sig at avdragene ennu ikke er begynt å lope for en rekke store lån fra den senere tid. Av de nye lån er mill. kr. optatt i utlandet og 38.2 mill. kr. innenlands. I late halvår blev der optatt 186 mill kr. innenlands og 21 millioner kr. utenlands. For hele året blir tallene henholdsvis 224 mill. kr. og 135 mill kr. De utenlandske 1ån i 2net halvår er alle dollarlån, nemlig Kommunalbankens lån på 6 mill $ til 5 pct rente, Vamma Fossekompani 5 mill. $ (5 1/2 pct.) og Norsk Hydro 19.4i mill. $ (5 V, pct.) ( $ av Norsk Hydros lån blev tegnet innenlands). Av de nye lån er 10.1 mill. kr. optatt til konvertering av eldre obligasjonsgjeld, 12.5 mill kr. konsolidering av eldre løsgjeld, og resten, mill. kr, er optatt som ny kapital til virksomheten. De tilsvarende tall for hele året 1927 er 124.1, 55.; og 1691 men kr.

36 149 Nr. 3. Der er i. nenlands i 2net halvår 1927 optatt 19 nye lån til et beløp som nevnt på 38.2 mill kr. Bare to av disse til et beløp av 2.8 mill. kr. har vært gjenstand for offentlig tegning ',se for øvrig herom tab. 2 og 3). De betingelser som de innenlandske lån er optatt under fremgår av tab. f hvor lånene er fordelt efter rentens størrelse og overtagelseskursen. Tabell f. Emisjonskurs. Pålydende rente. 5 pct. 5 1/2 pct. 6 pct. (. 1/2pct. Sum. Antall lån. Mill. kr. Antall lån. Mill. kr. Antall lån. Mill kr. Antall lån. Mill. kr. Antall lån. Mill. kr. Over pari. Pari pct » 95 ) Sum A n m. For et lån på kr. 2( er rente og kurs ikke opgitt For obligasjoner som avhendes til varierende kurs har man regnet med en gjennemsnittskurs. En fordeling av de nye lån i lste og 2net halvår 1927 efter den eff ektive rente som betales, utregnet på grunnlag av overtagelseskurs og pålydende rente, viser tab. g. 1. halvår. Effektiv rente. Antall Mill. lån. kr o Over Sum Tabell g. 2. halvår. Tabellen gir dog Antall Mill. ikke noget klart utlån. kr. trykk for forandringen på obligasjons markedet, idet den 5 7'7 omfatter obligasjoner av hoist forskjellig art 1.8 og sikkerhet Et klarere uttrykk for utviklingen på obligasjonsmarkedet får man ved å beregne den effe k- tive rente for ensartede obligasjoner på grunnlag av deres børsnotering For et utvalg stats- og hypotekbankobligasjoner med gjennemsnittlig pålydende rente av 5,125 pet., og som lyder på kroner, har den effektive rente stillet sig således i de to siste år (For tidligere år se Stat. Meddelelser nr. 10 for 1927.)

37 Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Septbr. Oktbr. Novbr. Desbr , , Det fremgår herav at markedet lå gunstig an for plasering av obligasjonslån mot slutten av 1926 ogi første halvår I annet halvår er derimot inntrådt en ganske sterk stramning på pengemarkedet med synkende obligasjonskurser og stigende rente. (Se fig. 1.) I første halvår 1927 blev det gunstige marked utnyttet til betydelige konverteringer av eldre dyre lån, nemlig til et beløp av i alt 114 mill. kr. I annet halvår derimot utgjør konverteringslånene som nevnt bare 10.i mill. kr. - Til yderligere belysning av virksomheten på obligasjonsmarkedet hitsettes en opgave over omsetningen av obligasjoner på Oslo Børs. Tabel h. År. 1. kvartal. 2. kvartal. 3. kvartal. 4. kvartal. Tilsammen kr kr kr. i 000 kr kr Omsetningen var mindre i 2net halvår 1927 enn i første halvår og likeledes mindre enn i 2net halvår Sammenlignes disse omsetningsopga,ver med obligasjonskursenes bevegelse (se konjunkturtabellen rubrikk 11 side 115 og fig 1), viser det sig at stigende obligasjoaskarser stort sett følges av stigende omsetning. I den grafiske fremstilling av obligasjonskursene er også inntegnet vekseldiskontoens bevegelser. Obligasjonskurser og diskontoen beveger sig gjennemgående i omvendt forhold til hverandre. Obligasjonskursene viser dog ofte sterke svingninger selv under uforandret diskonto, d. v. s. at obligasjonskursene også påvirkes av andre momenter. I inneværende år har man hatt et usedvanlig eksempel herpå. Som tegningen viser var obligasjonskursene begynt å stige i januar, og denne stigning har fortsatt selv efter at diskontoen den 2 februar blev hevet fra 5 til_ 6 'NO Sterk efterspørsel efter obligasjoner under de urolige bankforhold tør det være som vesentlig har fremkalt denne bevegelse obligasjonskursene., Bare i et par dager like efter diskontoforhoielsen lå kursene lavere enn for forhoielsen.

38 Nr. 3. PCT. 102 PC.T 7 c18 q g 90 LL J OBLIGF15JONSKURSER D151( t IL Aktier. Opgaver over offentlige emisj one r a v aktier har man siden 1914 (se Stat. Meddelelser 1916 s. 53, 1919 s. 12, 1922 s. 167 m. fl. og senere hvert år). Denne statistikk er bygget på de offentlige tegningsinubydelser som tas inn i Norsk Kunngjørelsestidende. Opgavene omfatter såle des den efterspørsel efter aktiekapital som skjer gjennem offentlig tegningsinnbydelse. Statistikk en gir ikke oplysning om den faktisk tegnede kapital. Opgaver herover får man ved aktieselskapenes anmeldelse til Handelsregistret. Disse opgaver omfatter også aktietegning som foregår underhånden. (Se Stat. Moddelelser 1928 nr. 1.) Den offentlige emisjonsvirksomhet i aktier i årene viser tab. i. Emisjonsvirksomheten i aktier har i 1927 vært like liten som i foregå',ende år, og i disse to år har den vært mindre enn i noget år tidligere siden Det er beløpene for tegning av aktier i nye selskap som svinger jevnest med konjunkturene. Blandt emisjoner i eldre selskap vil der ofte forekomme tegningsinnbydelser i rekonstruksjonsøiemed, hvorved emisjonsbeløpet kan bli forholdsvis stort også i slette r (se f. eks, 1922), Når rekonstruksjonsplanene tar den form at der dannes nye selskap til overtagelse eller avvikling av de gamle fallerte, vil også emisjonstallene for nye selskap gi et gunstigere inntrykk enn tidene skulde tilsi. Alle emisjoner av bankaktier i de siste år har således omtrent utelukkende vært i rekonstruksjonsøiemed Av emisjoner i nye selskap er der i mill. kr., i mill. kr. og i mill. kr., som i virkeligheten representerer bankrekonstruksjoner.

39 Tabell Nye selskap. Eldre selskap. I alt. År. Antall emis. Samlet emis.belop. Antall emis. Samlet emis.belop. Antall emis. Samlet emis.belop. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. ' _ s Emisjoner fremkalt av virkelige nydannelser har vært svært ubetydelige i de siste år. De 32 selskap som har søkt sin kapital utvidet i 1927 gjennem offentlig tegningsinnbydelse hadde en eldre kapital (efter eventuell nedskrivning) på tilsammen 5.7 mill. kr. Denne er søkt utvidet med 14.6 mill. kr. eller 253 pct. Utvidelsesprocenten i 1926 var 82 pct., i pct. og i pct. Når en kapitalutvidelse er et ledd i rekonstruksjon av selskap, går der ofte umiddelbart forut for kapitalutvidelsen en nedskrivning av den oprinnelige kapital For 1 1 selskap var dette tilfelle i Nedskrivninger i forbindelse med nyemisjoner har i de siste år stillet sig slik : Antall Oprinuelig kapital (i kr ) Nedskrives med ( --»- ) D (i pct.).. 56 pct. 65 pct. 78 pct. 77 pct. Ved 10 av nyemisjonene i eldre selskap blev der i 1927 innbudt til tegning av preferensekapital. Skjønt tegning av preferensekapital som oftest skjer i rekonstruksjonsøiemed, gikk der i 4 av de 10 tilfelle ikke nogen nedskrivning av kapitalen umiddelbart forut for nytegningen. Emisjonenes fordeling efter det lovede preferenseutbyttes størrelse bar stillet sig således i cle siste år :

40 153 Nr. Tabell j. Preferense utbytte Beløp. Beløp. Antall. Antall. Antall. Beløp. Antall. Belot) kr kr kr kr. Under 6 pet I i » » ' » » Tilsammen Hvad slags selskap som har søkt tegnet kapital gjennem offentlig innbydelse i 1927 fremgår av tabell 3 side 158. Et sammendrag av det samlede emisjonsbeløp for de viktigste grupper gjengis her for alle år Tabell k. Ir kr. Herav : kr. Procent. industri. Skibsfart. Handel. Bank. Samlet emisjonsbelop. Industri. Skibsfart. Handel. Bank i , i Store beløp preferensekapital blev tegnet i papirindustrien delvis som betaling til tømmerleverandører.2 Det meste herav er Vinmonopolets kapital. I industrien er ernisjonsvirksomheten overordentlig liten for tiden. Forholdsvis større har emisjonsbeløpene vært i skibsfarten i de siste to år Det tor vel henge sammen med den stimulans fraktene fikk omkring den engelske kullkonflikt. Forholdsvis store er beløpene for emisjon av bankaktier, men det er som nevnt næsten utelukkende i rekonstruksjonsøiemed. Omtrent det samme billede av virksomheten på aktiemarkedet gir opgavene over akt ieom se tni ng e n. Om disse opgaver er for øvrig å merke at stigende omsetning ikke alltid gir uttrykk for bedring i konjunkturene. Panikksalg og baissespekulasjoner kan somme tider gjøre sig så sterkt gjeldende

41 at omsetningstallene blir hoie selv i den mest deprimerte periode. Som eksempel herpå kan nevnes at der på Oslo Børs i januar og februar iår blev omsatt bankaktier for henholdsvis kr og kr mot kr og kr i de samme måneder i 1927, da bankaktienes kurs gjennemgående var stabile, mens de ihr er falt sterkt. Aktieomsetningen på Oslo Børs har i årene vært følgende: Tabell I. 'At.. 1. kvartal kr. 2. kvartal kr. 3. kvartal kr. 4. kvartal kr. I alt kr Opgavene er sterkt sesongpreget. Den stille tid er i 3. kvartal. Omsetningen er størst i vintertiden 4. og 1. kvartal. Årstallene viser at virksomheten var mindre i 1925/26 enn i forrige depresjonsperiode i 1921/22. For øvrig er der alt i alt større omsetning i 1927 enn i En opdeling av omsetningstallene på de forskjellige slags aktier vil nærmere belyse aktieomsetningens karakter Tabell m. Aktieomsetnin g i alt på Oslo Bors kr. Industriaktier kr. Herav : Skibs- og hvalaktier kr. Bankaktier kr MI Det fremgår herav at det er omsetningen av bankaktier som holder totalomsetningen forholdsvis oppe i Den store omsetning av bankaktier dette år og i 1923 tør vesentlig skyldes aktierealisasjoner foran sammenbruddene av en rekke storbanker. Den stigende omsetning i 1927 skriver sig vesentlig fra gruppen skibs og hvalaktier, og av disse er det sikkert hvalaktiene som utelukkende gjør utslaget. Særskilt spesifikasjon for hvalaktier har man bare for en del av siste år, men som eksempel på hvilken dominerende rolle hvalaktieomsetningen har spillet i det siste anføres disse tall. 3. Omsetning av 2. kv. kv. 4. kv. 284 Skibsaktier (1000 kr.) Hvalaktier (1000 kr.).. 1 9W

42 155 Nr. 3. Til yderligere belysning av aktiemarkedet i de siste år hitsettes en tegning som viser aktiekursenes bevegelser. Fig. 2. Bankaktier er i årene fallende og sterkest i 1922 og Det bekrefter det foran omtalte forhold at den store omsetning av bankaktier i disse år skriver sig fra baissesalg og panikkrealisasjoner foran banksammenbrudd. Industri- og skibsaktiekursene steg adskillig i årene Siden har industriaktiene uavbrutt falt, mens nedgangen i skibsaktiene stanset mot slutten av Mot slutten av 1927 og i inneværende år er de igjen gått ned. Til slutt hitsettes en opgave over d e n s amle d e v er dip ap i r- omsetning som utarbeides av Statens Meglerkontroll Dette er all omsetning av obligasjoner og aktier som foregår ved meglere. Tabell n. Samlet omsetning (i mill. kr.). 1. kv. I 2. kv. 3. kv. 4. kv. Innkommet stempelskatt (i 1000 kr.). 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv Av anmerkningen nedenfor fremgår det at den aller vesentligste del av stempelskatten hviler på omsetning av aktier. Stempelskattens innbringende antas derfor utelukkende å avspeile bevegelsen i aktieomsetningen Da omsetningsskatten på aktier utgjør ca. 1 pet., får man et inntrykk av den samlede aktieomsetning ved å multiplisere ovennevnte beløp for innkommet stempelskatt med 100. Stempelavgift svares ikke av norske stats- og kommuneobligasjoner og obligasjoner garantert av staten eller kommuner samt obligasjoner utstedt av norske autoriserte kreditt- og hypotekforeninger. For andre obligasjoner er stempelavgiften ca. 1V (eller ca. 1/2 Voo av det hver sluttseddel lyder på). For aktier er stempelavgiften ca. 1 /0 (eller ca. V, Ic, av det hver sluttseddel lyder pa).

43 Tabell 1. fhendehaverobligasjonsgjelden i 2net halvår Pålydende beløp i kr. 3 pct. oblig. 3V2 pct. oblig. 4 pct. oblig. 41/4 pct. oblig. 4 1/2 pct. oblig. 5 pct. oblig. 51/2 pct. oblig. 6 pct. oblig. 6V2 pct. oblig. 7 pct. oblig. Oblig. med bevegelig rente. Sum. L Obligasjonsgjeld pr. I juli kr kr kr kr. moo kr kr. woo kr kr kr kr kr. woo kr. Stat Kommuneri Hypothek-,Smar.-, Bolig-, Fiskeri- og Kommunalbank Banker for øvrig Kredittforeninger Industriselskap Skibsrederier Sporveisselskap Tils IL Utstedte oblig. i 2net halvår 1927 Stat Kommuneri Hypothekbank etc Banker Kredittforeninger Industriselskap Skibsrederier.. Sporveisselskap HI. Innfridde oblig. i 2net halvår Stat Kommuneri Hypothekbank etc Banker Kredittforeninger Industrielskap Skibsrederier Sporveisselskap Iv. Oblig.gjeld pr. 1 januar Stat Kommuneri Hypothekbank:etc Banker Kredittforeninger Industriselskap Skibsrederier Sporveisselskap Inkl. kommunale_ kraftverk. 2 Herav 30 mill. kr. med 5 3/4 pct. rente. Herav 11 mill. kr. med 8 pct. rente. 4 ilerav 0.3 mill. kr. med 8 pct. rente. Herav 10.7 mill. kr. med 8 pct. rente.

44 1 57 r. 3. Tabell 2. Offentlige emisjoner i 4. kvartal Obl.-lån. Samlet Herav emis.- off. belop. utlagt. Nye selskap. Aktieemisjoner. Nyemis. i eld. selsk. Samlet Herav Samlet Herav emis.- off. emis.- off. belop. utlagt. belop. utlagt. I alt. Samlet Herav emis.- off. belop. utlagt. Oktober November Desember Tils. 4. kv »» 1 2.»» 1.»» 4.» kr kr kr kr kr kr kr. I 1000 kr A. Månedsvis fordeling B. Fordeling efter d e utleggende institusjonersart. Skibsrederi Handel Bank Bilselskap... Elektrokjem. ind. Olje- og fettindustri Treindustri... Metallindustri.. Margarinfabrikk.. Skofabrikk.... Bygging og drift av bygårder Si Tilsammen

45 Tabell 3. Offentlige emisjoner i Obl.-lån. Nye selskap. Aktieemisjoner. Nyemis. i eld. selsk. I alt. Samlet Herav off. beløp. utlagl. Samlet cfij emis beløp. Herav off. utlagt Samlet Herav El emis.- off. belop. utlagt. Samlet Herav emis.- off. belop. utlagt. Januar. Februar Mars.. April Mai.. Juni Juli.. August September Oktober November Desember Tilsammen ; Kommuner. Skibsrederier. Kringkasting. Landtransport. Handelsselskap. Banker Lufttrafikk.. Jern- og mettallind. Olje- og fettindustri Skofabrikk. Treindustri.. Næringsmiddelind. Kjemisk industri. Kraftselskap.. Polygrafisk industri, aviser... Bygging og drift av bygårder. Kino og film. Sportsplass, bad, malerfor.. Tilsammen kr kr kr kr kr.1000 kr: kr.11000kr { A. Månedsvis fordeling B. Fordelt efter de utleggende institusjoners art li 300t

46 1 5 9 Nr -: 3. Beveren i Norge. Ved skogbrukskandidat Arne L. Aaseth. Vhr jaktlovgivning er forholdsvis ny. Enkelte bestemmelser kan dog følges langt tilbake i tiden, men en samlet jaktlovgivning hadde man ikke før De eldste bestemmelser omfattet bare regler om jaktretten og straffebestemmelser for overtredelser heray. Først i det 17de århundrede kom der forordninger som innførte fredningsbestemmelser for enkelte dyrearter. I disse lover og forordninger finnes ikke beveren omtalt en eneste gang, til tross for at det kanskje var denne dyreart som var nærmest sin utryddelse. I 1845 blev der gjennem Aker Sogneselskabs Jagtcommittee oversendt Stortinget et forslag til jaktlov som var utarbeidet av konservator, senere professor, H Rasch. Dette forslag blev efter endel endringer vedtatt som: L ov af 4 August 1845 om Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af andet Vildt. I denne lov er det første gang at beveren er tatt med i vår jaktlovgivning. 5, som omtaler den, har følgende bestemmelse: Bæver maa i de første ti Aar efter denne Lovs KundgjØrelse ikke af Nogen fanges, skydes eller dræbes, og efter den Tid kun af Grundeieren." I sitt skrift: Bæveren i Norge" skriver professor R. Collett følgende (side 88-89): I Begyndelsen af Aarene 1840 bragte en Bonde fra Thelemarken paa én Gang 12 Bæverskind til Markedet i Christiania, og nævnede, at han kunde skaffe ligesaa mange til. Dette blev Aarsagen til, at den første Fredningsbestemmelse, efter Forslag av Prof. Rasch udkom i 1845." I I 860. innsendte professor H. Rasch et forslag til forandringer i jaktloven av I motiveringen til det innsendte forslag heter det for beverens ved kommende Da den i Loven av 4de August 1845 bestemte 10aarige Fredning af Bæver, der maaske har forhindret dette interessante Dyrs fuldkomne Udryddelse, nu forlængst er ophørt, cg da det synes rigtigt, at Kongen for dette Dyrs Vedkommende erholdt samme Myndighed som for Elsdyret, samt at Retten til at fælde det, der er forbeholdt Grundeieren, kunde i Lighed med hvad der gjælder for Elg og Hjort indskrænkes til et bestemt Antal." I overensstemmelse hermed foreslog professor Rasch at grunneieren fikk rett til å felle to bevere på hver særskilt eiendom Jakttiden blev foreslått satt fra 1 august til 30 november. Efterat departementet hadde behandlet forslaget og innhentet uttalelser fra herreds- og amtsformannskapene samt fra fogder og amtmenn, fikk professor Rasch anledning til å gjennemgå saken på nytt. Professoren foretok så enkelte endringer i sitt oprinnelige forslag. De endringer som angikk bestemmelsene om beveren var følgende : at Kongen kunde, efter innstilling fra vedkommende amtsformannskap, gi eier av større skogstrekning tillatelse til å felle flere dyr. Under denne forutsetning foreslog prof. Rasch videre at der i loven bare gis adgang til å felle én bever på hver særskilt eiendom.

47 I jaktloven av 22 juni 1863 fikk man følgende bestemmelser gjeldende for beyer: 3. Elsdyr, Hjort og Bæver maa kun fældes fra iste August til 31te October og i den Tid kun af Grundens Eier, som er berettiget til kun at fælde eet Elsdyr og een Bæver, men to Hjorte paa hver særskilt eiendom. Dog kan Kongen efter Indstilling fra vedkommende Amtsformandskab meddele Eier af større til een Eiendom hørende skovstrækninger Tilladelse til at fælde flere Dyr. Disse Indskrænkninger med Hensyn til Tid og Antal gjeelde ikke om Dyr, der opholde sig på 0, som er enkelt Mands Eiendom, eller i indhegnet Park. Hvorledes der skal forholdes med Jagten efter Elsdyr, Hjort og Bæver i Stats. ogbygdealminding bestemmes af Kongen, dog for Bygdealmindings Vedkommende, efterat angkeldende Communebestyrelses og Amtsformandskabs Erklæring er afgivet over Sagen, Indtil saadan Bestemmelse er afgiven, er Jagten efter de i denne nævnte Dyr forbuden i Alminding Elsdyr og Hjorte maa ikke fanges i Grave. 6. Bruger af fast Eiendom skal være berettiget til uden Indskrænkning i Tiden og Antallet at fange og dræbe Hjort, Bæver og Hare i Hjemmarken, naar disse Dyr beskadige hans Have, Ager, Eng eller Hjemskov. Uden Grundeierens Tilladelse maa i Hjemmarken ingen af de i denne Lov fredede Vildtsorter søges paa Sporsne, ei heller paa nogensomhelst Maade jages, fanges eller dræbes, om end Hund dertil ikke benyttes. Den fastsatte bot for hver ulovlig felt bever var 20 Spd. (80 kr.), og hver deltager i den ulovlige jakt fikk samme bot som felleren. I distrikter med lite bever synes dog ikke denne store mulkt å ha hjulpet. Der er saledes eksempler på at bever er drept ulovlig, og at mulkten blev nedsatt til et minimum fordi vedkommende ikke hadde nogetsomhelst kjennskap til beverens utseende og heller ikke til de gjeldende lovbestemmelser om dens fredning. Collett nevner således et eksempel fra Suldal på at en bever blev drept ulovlig, og at vedkommende trodde det var et ukjent skadedyr og derfor gjorde krav på. skuddpremie I loven av 1863 hadde man dessuten også den bestemmelse at Kongen efter andragende fra amtsformannskapet kunde tilstede total fredning for bever for et tidsrum av inntil 10 år for hele amtet eller deler deray. I henhold hertil blev det 31 august 1894 ved højeste resolusjon bestemt at bever for et tidsrum av ti år skal være fredet det hele år i Søndre Bergenhus amt (Hordaland) Likeledes blev det ved højeste resolusjon av 3 september 1895 bestemt at bever i et tidsrum av ti år, fra 1 januar 1895, skulde være fredet det hele år i Nedenes amt (Aust Agder). Ved denne siste resolusjon hadde man fått innført fredning i det viktigste beverdistrikt. I syttiårene blev der fremsatt flere forslag til endringer i *aktloven av 1863, Ingen av disse blev dog vedtatt.

48 161 Nr. 3. I begynnelsen av nittiårene blev der flere ganger igjen fremsatt forslag til endringer i jaktloven. Til slutt fant departementet at tiden var inne til en almindelig revisjon av hele jaktloven. Denne revisjon blev forberedt av den parlamentariske landbrugskommission av 23 juli Den nye jaktlov blev vedtatt av Stortinget i 1899 og sanksjonert 20 mai samme år. Ved denne lov blev beveren totalfredet. Bestemmelsen var derefter uforandret til I denne tid har beveren formert sig meget sterkt. I det før nevnte skrift av professor Collett : Bæveren i Norge" omtales at Mr. H. Cocks i 1880 i The Zoologist" har anslått antall voksen bever i Norge til ikke å overstige 60. Collett mener dog at dette er noget for lavt ansatt. I en artikkel i Nyt. Mag. f. Naturv. " 28 B p 42 har derfor Collett i 1883 antatt som sannsynlig at antallet burde settes til det dobbelte. I 1896 anslår Collett antallet til snarere å were over enn under 100 stykker. I forbindelse med departementets forarbeider til midlertidig lov av 10 juli 1925 oplyser skogdirektøren at fylkesskogmesteren i Aust-Agder antar at der alene i dette fylke er henimot beverkolonier med 2-8 dyr i hver koloni, altså tilsammen ca dyr. Selv om det er meget vanskelig å bestemme beverstammens størrelse, så viser disse opgaver at der utvilsomt har foregått en m e g e t s t e r k Ø kning i antall bevere. Denne sterke økning av beverstammen øket selvfølgelig også skaden på løvskogen i tilsvarende grad. Allerede i 1914 foreslog derfor professor Collett og fiskeriinspektør Landmark at man ordnet det slik at det for et tidsrum av 5 år skulde være tillatt i tiden fra 15 til og med 30 september å nedlegge en bever på hver særskilt matrikulert eiendom innen hvilken beveren i samme år bevislig hsr gjort skade som må anslås til minst 40 kroners verdi". På grunn av vanskelighetene med den nødvendige kontroll, som dessuten vilde bli kostbar, fant ikke skogdirektøren å kunne gå med på forslaget. I 1918 steg imidlertid erstatningskravene for beverskade op til A, kr. Departementet fant derfor å måtte gjøre skritt til å få begrenset erstatningene. Skogdirektøren foreslog derfor at beveren skulde were fredet i et nærmere begrenset antall herreder, hvor der således fremdeles måtte ydes erstatning for skade på samme måte som før I de øvrige deler av landet skulde der derimot være adgang for grunneieren til å jage beveren en nærmere bestemt jakttid. Skogdirektøren foreslog jakttiden fastsatt fra 1 august til 30 oktober. Departementet innhentet så uttalelser om denne sak fra de interesserte distrikter. I det efterfølgende refereres endel av disse uttalelser. Ordføreren i Suldal har i skrivelse av 3 mars 1918 uttalt at der for tiden ikke er bever i herredet men at der for nogen hr siden var et par stykker. I påtegningsskrivelse av 14 mars 1918 uttaler ordføreren i Bjerkreim :

49 På gården Espeland i Bjerkreim er en liten beverkoloni. Visstnok gjør den en del skade på skogen ; men denne må dog anses forsvinnende i forhold til den interesse som knytter sig til dette merkelige dyr. Da denne stamme, såvidt vites med undtagelse av en lignende i Suldal, er den eneste i amtet, vil man anbefale at beveren blir helt fredet innen Bjerkreims herred." I skrivelse av 6 mars 1918 har ordføreren i Gjøvdal bl. a. uttalt : Den gjør megen skade på løvskogen og til dels også på barskogen, likesom den også ødelegger slåtteteiger, så det mangesteds er til megen ulempe og skade for eieren. Min mening er at beveren ikke bør være totalfredet i det indre av SOrlandets bygder (i alle fall ikke i Gjøvdal), for i det indre av Nedenes amt er den største del av beveren, og den gjør visstnok også størst skade der." Meningene om ordningen av beverjakten viser sig å være meget forskjellige Flere foreslår en ganske kort jakttid. Valle herredsstyre og ordføreren i Iveland uttaler at jakt og fredning bør være den samme overalt. Evje og Hornnes herredsstyre mener at der ikke bør foretas forandringer i de gjeldende bestemmelser for bever. Skogmestbren i Nedenes (Aust-Agder) uttaler bl. a. følgende : Det er, som Skogdirektøren uttaler i departementets skrivelse, at forutse at værditapene ved beeverherjingene vil øke sterkt med aarene, og naar Skogdirektøren foreslaar en forandring i bæverfredningen" derhen, at omraadet for bæverens totalfredning indsnevres til kun at omfatte nogen indre herreder inden Sørlandsamterne er dette i god overensstemmelse med distriktets skoginteresser og kan anbefales. Jeg tillater mig sluttelig at foreslaa som en foreløbig anordning, at bæveren totalfredes inden efternævnte 10 herreder og sogn, nemlig : Gjøvdal Lille Topdal, Bygland Hylestad, Valle og Bykle Nedenes, samt Fyresdal Nissedal og Vraadal Skafse i Bratsberg og muligens Aaseral herred i Lister og Mandais amt I skrivelse av 11 april 1918 har amtmanden i Lister og Mandals amt meddelt at amtstinget i møte den 8de s. m. enstemmig har avgitt følgende uttalelse : Totalfredning for bæver gjøres for dette amts vedkommende giseldende for herredene Øvrebø, Hægeland, Bjelland, Grindheim og Aaseral. Til den av skogdirektøren foreslaaede jagttid haves intet at bemerke." I Telemarken har ordførerne i Lunde, Solum og Lårdal samt herredsstyret i Drangedal anbefalt at fredning fremdeles oprettholdes. Ordførerne i Fyresdal og Nissedal oplyser at der i disse bygder er så stor beverstamme at der ikke skulde være nogen fare for utryddelse eller tilbakegang ved en kortere jakttid. Ordføreren i Fyresdal foreslår således at jakttiden ikke bør være over 10 dager, og ordføreren i Nissedal mener at det skulde være tilstrekkelig når jakttiden var 14 dager. I skrivelse av 18 april 1918 har skogmesteren i Bratsberg bl. a. uttalt følgende:. Jeg tillater mig for de indre deler av Bratsbergs vedkommende at peke paa herrederne Fyresdal og Nissedal som steder for total fredning av bæver. I disse herreder (foruten i Aamli herred med Gjevedal og 1. Top-

50 163 Nr. 3. dal samt Myklands herred i Nedenes) har stammen under bæverens sterke tilbakegang i sidste halvdel av forrige aarhundrede staat sig bedst, visselig i kraft av gunstige naturforholde. I Drangedal (tilhørende amtets ytre deler) findes ogsaa nu nogenlunde sikker bæverbebyggelse, men i de omliggende distrikter ellers, fra nævnte herreder, er forekomstene nyere, bæveren flytter, kommer igjen, og vil likesom nødig slaa sig tilro. Angaaende jagttiden finder jeg dens begyndelse allerede 1 august (ca. I maaned før vanlig jagttid) noget tidlig. Den opfatning er nok gjældende at man maa holde hæverens antall nede, men en jagttid for bæver paa to maaneder fra 1 september til 30 oktober mener jeg maa være tilstrækkelig for jagt paa de forholdsvis faa bævere det vil bli tale om for de enkelte bygder. CC Loven av hadde følgende bestemmelse : Braver, raadyr, gemse, svane og fasan skal were fredet det hele aar. Eier av Ø eller park, hvor fasaneri er oprettet, tillates dog at fange, jage og dræpe fasaner paa saadan eiendom." Ved lov av 9 august 1918 om endring av 14 i lov angående jakt og fangst av 20 mai 1899 fikk følgende ordlyd : Bæver maa ikke jages, dræpes eller skades utenfor tiden fra og med 15 til og med 31 oktober. Efter andragende av herredsstyret kan dog Kongen for vedkommende herred forlænge jagttiden indenfor tidsrummet fra og med 1 september til og med 31 oktober. Jagtretten kan alene utøves av grundeieren eller av den, som grundeieren har overdratt sin ret til at fælde bæver Bæver skal dog være fredet det hele aar inden herredene Fyresdal, Nissedal og Drangedal i Bratsbergs amt, inden Gjøvdal, Tovdal, Bygland, Hylestad, Valle og Bykle herreder i Neden es amt, inden Øvrebø, Hægeland, Bjelland, Grindheim og Aaseral herreder i Lister og Mandals amt samt inden Bjerkreim og Suldal herreder i Stavanger amt." Loven trådte i kraft straks. Man vil legge merke til at der ikke er begrensning av det antall dyr der er adgang til å felle på hver særskilt eiendom. Man kunde derfor vente at der blev en rovjakt på bever som vilde utrydde den utenfor de fredede bygder, så meget mere som jakten var tillatt i de beverfattigere områder. De beste beverdistrikter var jo fredet for å bevare stammen. Ved loven blev der heller ikke etablert nogen kontroll med jakten, f. eks. gjennem stempling av skinnene o. 1. I henhold til denne nye bestemmelse fikk endel herreder utvidet jakttiden for bever. For årene 1919 og 1920 fikk således følgende herreder en jakttid på bever fra 1 til 31 oktober (resolusjonens datum er vedføiet herredsnavnet) Landvik ("iv 1918), Oyestad (25 /ii 1918), His ( '/ ), Åmli ( 6/, 1919) og Vegårshei ( 22/8 1919). For årene 1921 og 1922 fikk herredene Froland ( 28/ 1921) og Ostre Moland ( 15/4 1921) en jakttid fra 1 til 31 oktober.

51 midlertidig lov av 18 juli I9,U fikk man så følgende bestemmelse for beverjakten : 2. Bever skal være fredet det hele år. Dog kan vedkommonde departement gi tillatelse til å fange et bestemt antall dyr i videnskapelig Øjemed eller for å fremme dyrets utbredelse og i øvrig på vilkår som departementet fastsetter. Utførsel av levende norsk bever og avhendelse eller utforsel av skinn av norsk bever skal være forbudt medmindre departementets tillatelse dertil foreligger." Den nærmeste foranledning til denne lov var en skrivelse som bestyreren for Universitetets zoologiske museum, konservator AJf Wollebaek sendte skogdirektøren 9 april Konservatoren foreslår at der utføres undersøkelser og samles oplysninger som kan danne grunnlag for en revisjon av loven om beveren, og at beveren inntil videre totalfredes. I skrivelsen sies bl. a. Fangst av bever foregår på ulovlige steder og på ulovlig måte, f. eks. med saks, utvilsomt i stor målestokk. Der anvendes almindelig otersaks, som betingelsesvis er lovlig til fangst av o t e r. Et forsvinnende antall bevere skytes, ialfall i den lovlige tid, mørket i jakttiden legger naturlige hindringer herfor, månelyse netter kan være fåtallige. Der er forskjellig lov i de forskjellige distrikter, hvis grenser kiler sig inn i hinannen. Det er uholdbart, har ingen naturlig berettigelse. Kontroll kan ikke gjennemføres lovens kraft svekkes. Jeg er av den mening at lovgivningen vedkommende beveren bør optas til revisjon i sin helhe t. Så snart som mulig bør innsamling av oplysninger og undersøkelser på stedet, ikke alene i Aust-Agder, men i alle våre beverdistrikter - igangsettes Når nærmere kjennskap foreligger om beverstandens nuværende størrelse, jaktlovens virkning m. v, kan de forskjellige detaljespørsmål optas til drøftelse ---- såsom kontroll med utførsel av levende bever, stempling eller plombering av skinn ( stempelavgift"?) fangst- og fellingsmåter, jakttid m. v. Som det vil fremgå av tallrike uttalelser i de senere år, dels i dagspressen, dels i offisielle skrivelser, synes bestanden flere steder å beskattes sterkere enn forsvarlig. Når jeg foreslår totalfredning inntil videre, er det imidlertid under den forutsetning at der snarest igangsettes undersøkelser som kan danne grunn lag for en revisjon av loven om beverjakten, og enn videre under forutsetning av at grunneiere kan erholde spesiell tillatelse til å fange (undtagelsesvis drepe) bevere som gjør påtagelig skade på deres eiendom. Innfangne bevere sokes anvendt til omplantning på steder hvor beveren kan antas ikke å gjøre skade. Jeg anser f. eks en omplantning til de nordlige landsdeler av den største interesse. Skinnet vil i koldere strøk få en større verdi. Herom har man erfaring fra Amerika Eksport av bever til utlandet bør kun foretas efter spesiell tillatelse fra departementet Det er fra mange hold omtalt at der foregår ulovlig jakt. Således kan nevnes stortingsmann Nils N erstens artikkel i Skogeieren h. 20, Nersten foreslår her at der gis grunneieren adgang til ifølge licens 5, felle et

52 165 Nr. 3. antall bever i forhold til det antall kolonier eller hytter der finnes på vedkommende eiendom. Likeledes at der Øves kontroll med beverjakten ved at det ikke er lovlig å omsette beverskinn uten at disse er stemplet av lensmannen. I innstillingen til loven av 18 juli 1924 uttaler departementet bl a. følgende : Man finner den praksis, der nu befølges, at det offentlige yder erstatning for beverskade i de distrikter, hvor beveren er totalfredet, kostbar og tungvindt. Denne ordning må kunne bortfalle, når grunneieren i stedet kan få tillatelse til å innfange bever, der gjør skade. Efter de oplysninger, departementet sitter inne med, er imidlertid den skade, beveren gjør, forholdsvis ubetydelig undtagen, hvor den kommer i nærheten av treplantninger og frukthaver, og her hører den da heller ikke hjemme.. Skinnet av bever, som er skutt i den lovlige jakttid (15-31 oktober), har liten værdi, da pelsen ennu ikke er blitt tett nok. Det betales vanlig med en pris av ned til 25 à 30 kr. Det vil herav sees, at jakten på bever har ringe økonomisk betydning for grunneieren. På den annen side er der for levende bever, som er tillatt fanget i videnskapelig øiemed til zoologiske haver, betalt omkring kr. pr. par. Da loven av 18 juli 1924 imidlertid bare var en foreløbig foranstaltning, måtte saken meget snart tas op igjen. I skrivelse til departementet av 20 april 1925 meddeler fylkesmannen i Aust-Agder at fylkestinget under 28 mars s. A. har fattet følgende beslutning : Aust-Agder fylkesting foreslår, at totalfredning av bever opheves, hvorhos det anbefales, at jaktloven blir forandret derhen, at det tillates i tiden 16 oktober-15 november å jage, drepe eller skade bever. Beverhus skal dog være fredet." I skrivelse til skogdirektøren fra fylkesskogmesteren i Aust-Agder fremgår det at der anslagsvis skulde were alene i Aust-Agder henimot beverkolonier med 2 8 dyr i hver koloni. (Der skulde således i alt være ca dyr.) Fylkesskogmesteren konkluderer med følgende forslag : Der innføres stemplingsplikt på beverskinn, således at disse ikke kan bringes i handel eller sendes til beredning uten å være stemplet av lensmannen. For å få beverskinn stemplet må det legitimeres av grunneieren, at dyret er lovlig felt. 2. Grunneieren alene eller den, han gir tillatelse, er eneberettiget til felling av bever. 3. Som fangstinnretninger på bever tillates benyttet halssakser, fotsakser, sprettsnarer, dyregraver og almindelige feller (som rottefeller). 4. Jakttiden på bever henlegges til desember, januar og februar måned og gjelder for hele distriktet, hvor bever forekommer. Herredsstyret kan dog beslutte å gjøre totalfredningen gjeldende innen et herred. 5. I fredningstiden kan lensmennene gi tillatelse til fangst av bever, hvor sådan tillatelse er en velferdssak, og meddelelse derom sendes departementet i hvert enkelt tilfelle.

53 Alle beverskinn som private, skinnhandlere og skinnberedningsfabrikker er i besiddelse av, skal stemples av politi 3 måneder før Iste jaktsesong på bever inntrer. 7. For ulovlig fangst av bever og ulovlig rivning av beverhytter fastsettes mulkt." Skogdirektøren var også av den opfatning at beverbestanden med dens nuværende størrelse og utbredelse kunde tåle en rimelig beskatning. Han finner dog at 3 måneder vil være for lang jakttid, således som fylkesskogmesteren foreslår. Skogdirektøren finner 1 måneds jakttid mere passende, som så kunde henlegges til tiden 16 desember--15 januar av hensyn til skinnets verdi. Skogdirektøren holder også på at det vilde were ønskelig å innføre stemplingsplikt for beverskinn. Departementet finner dog, for å vinne erfaring, at der innføres en halv måneds jakt- og fangsttid. Departementet har også tidligere hatt under overveielse å frede beverhytter. Det er oplyst at folk i den tid da jakt på bever var lovlig, har revet ned beverhytter for å få fatt på beverne. Det har endog forekommet at beverhytter er blitt sprengt med dynamitt, så hele kolonier er blitt drept. Lov av 10 juli 1925 om jakttid for bever (også midlertidig) fikk følgende ordlyd : Bever tillates felt eller fanget i tiden fra og med 15 til og med 31 oktober i de herreder som vedkommende departement bestemmer." Loven gjelder til 1 juli I henhold til denne lov bestemte så departementet at bever tillates felt eller fanget i tiden fra og med 15 til og med 31 oktober i året 1925 i føl gende herreder : 1. I Aust-Agder fylke: I samtlige herreder undtagen herredene Eide, Tromøy, Flosta, Stokken og Dyvåg. 2. I Vest-Agder fylke: I herrederne Tveit, Oddernes, Vennesla, Hægeland og Øvrebø. 3. I Telemark fylke: I herredene Nissedal og Fyresdal. I medhold av den før nevnte lov av 18 juli 1925 bestemte likeledes departementet at avhendelse og utførsel av skinn av norsk bever inntil videre skal være tillatt, når skinnet på Wire forlabbs hårside er forsynet med lakksegl fra lensmannen i det distrikt, hvor dyret er felt. For å erholde stempling som nevnt, føres beverskinnet til vedkommende lensmann Er der grunn til A, dra i tvil vedkummendes opgivende om, at beveren er felt i lovlig jakttid og på lovlig måte, skal lensmannen forlange nærmere legitimasjon i så henseende, før han foretar stempling." Ved innhentede uttalelser fra de enkelte herreder blev det bragt i erfaring at jakten i 1925 i hvert fall ikke hadde nogen merkbar virkning på bestandens størrelse og utbredelse. Departementet fant derfor å kunne foreslå

54 167 Nr. 3. den samme ordning også for 1926, men med jakttid fra 1 oktober til 31 desember. 16 juli 1926 fikk man derfor følgende midlertidige lov om beverjakt 1. Bever tillates felt eller fanget i tiden fra og med 1 oktober til og med 31 desember i de herreder, som vedkommende departement bestemmer. Hvor bever gjør vesentlig skade, kan departementet gi vedkommende grunneier tillatelse til å felle eller fange bever utenfor det foran nevnte tidsrum. Odeleggelse eller forstyrrelse av beverboliger er forbudt. 2. Overtredelse av nærværende lov straffes med bøter. 3. Denne lov gjelder inntil 1 juli 1927." I de før nevnte regler om stempling av beverskinn blev der gjort den forandring at ordene forsynet med lakksegl" blev ombyttet med ordene forsynet med vedheftet segl". I henhold til lov av 16 juli 1926 bestemte så departementet at beverjakt skulde være tillatt i tiden fra og med 1 oktober til og med 31 desember 1926 i følgende herreder 1. I Aust-Agder fylk e: Vegårshei, Gjerstad, Søndeled, Dyva,g, Holt, Tovdal, Gjøvdal, Åmli, Mykland, Herefoss, Froland Ostre Moland, His, Oyestad, Fjære, Landvik, Vestre Moland, Høvåg, Birkenes Vegusdal, Hornnes, Evje, Bygland, Bykle, Valle og Hylestad. 2. I Ves t- Agder fylke: Tveit Oddernes, Vennesla, Hægeland og Randesund. 3. I Telemark f ylke: Drangedal, Sannidal, Lunde og Nissedal. Under behandling av saken om bestemmelse av jakttid på bever i 1927 blev der også det år innhentet uttalelser fra de interesserte herreder. Disse uttalelser gikk ut på at der ikke burde være nogen grense for hvor mange dyr der burde felles på hver eiendom. Der var dog en undtagelse, idet Hornnes herredsstyre hadde flertall for å begrense jaktretten til å felle en bever på hver eiendom. Mange av herredsstyrene uttalte at bruken av saks ved beverfangst burde forbydes. Flere uttalte sig også for en noget kortere jakttid enn i 1926 I midlertidig lov av 7 juli blev følgende regler vedtatt om jakt på rådyr og beyer: Kongen eller den han dertil bemyndiger kan 'efter uttalelse av vedkommende kommunestyre tillate, at rådyr felles i tiden fra og med 26 september til og med 30 september. Likeledes kan Kongen eller den han dertil bemyndiger efter uttalelse fra vedkommende kommunestyre tillate jakt på bever i et nærmere fastsatt tidsrum i tiden mellem 15 oktober og 30 november. Fangst er 'forbudt, likeleçles Ødeleggelse eller forstyrrelse av beverboliger. Vedkommende regjeringsdepartement kan uavhengig av jakttiden tillate fangst av uskadt bever eller rådyr for å overføres levende til andre distrikter eller utlandet,"

55 For 1927 blev altså jakttiden på bever fastsatt til 1 lb, måned, likeså blev f angst forbudt. I medhold av midlertidig lov av 7 juli 1927 og kgl. resol. av 16 september 1927 gav departementet tillatelse til at der i efternevnte herreder i året 1927 kunde felles bever i tiden fra og med 15 oktober til og med 30 november, således at der på hvert bruksnummer av areal inntil dekar kan felles 1 bever, av areal over inntil dekar 2 bevere og av areal over dekar 3 bevere. Herredene er : 1. I Aust-Agder f ylk e: samtlige herreder undtagen herredene Flosta, Dyvåg, Stokken Tromøy, Eide og Iveland. 2 I Vest A gder f ylke: herredene Tveit, Oddernes, Bjelland, Hægeland og Randesund Telemark fylke: herredene Drangedal, Sannidal, Lunde, Nissedal og Fyresdal. For å få en oversikt over jaktens omfang i årene har det Statistiske Centralbyrå utført et sammendrag av opgavene over felt bever. Opgavene er meddelt av lensmennene. For de to år 1925 og 1926 er opgavene innhentet av Skogdirektoratet ; for 1927 har Byrået innhentet opgavene direkte fra lensmennene. Samtidig med at Byrået fikk disse opgaver anmodet man om oplysninger om hvorledes jakten hadde virket på beverstammens størrelse og utbredelse. I det efterfølgende skal man gi et utdrag av disse oplysninger. Telemark fylke. Lensmannen i Dr ange dal skriver : Tross den tillatte jakt tiltar utvilsomt bevermengden i Drangedal. Enkelte lokale strøk kan kanskje bli noget hårdt beskattet, da der på grunn av de store skogvidder her, er anledning til å felle inntil 3 bevere på ett sted." Lensmannen i Sannidal sier at efter det beskjedne antall der er blitt felt i de siste 2 hr må man si at beveren fremdeles tiltar. Lensmannen i Lunde: Siden jakt på bever blev tillatt, har den minket merkbart her." Lensmannen i F yr es dal: Bjorbestandi hev mink a påtakelig Fyresdal, so det visseleg må vera andre grunnar enn dei få som vert skotne, men kva grunnen er kann eg inkje enno uppgjeva. Eg vil freista finna ut kva det er." Lensmannen i Nis sedal tror, efter det kjennskap han har og de oplysninger som han har fått, at jakten hittil ikke har skadet dens utvikling noget. Aust Agder fylke. Lensmannen i Gjerstad antar at stammen vil holde sig hvis der ikke blir skutt flere om året.

56 169 Nr. 3. Lensmannen i V eghrshei skriver I Vegårshei er der meget bever ; efter det inntrykk jeg har, holder bestanden av bever sig godt." I Søndeled kan der ikke spores nogen avtagen i beverstammens utvikling. Lensmannen i Holt skriver : Beverstammen var i god utvikling i Holt, men med de fredningsbestemmelser vi hadde i den utvidede jakttid fra 1 oktober til 31 desember var jeg bange for at beverstammen vilde ha blitt altfor sterkt redusert, men heldigvis blev jakttiden i år kortvarig og utbyttet minimalt. Jeg er av den mening at beverjakten ikke bør tillates over 1 1 måne d om året og kun i oktober. Den skade beveren gjør på skogen tror jeg ikke er større enn at den bør tales." Lensmannen i Åmli og Gjøv dal skriver,med hensyn til beverstammens utvikling siden jakt og fangst blev tillatt, så synes den nu å avta for en stor del, men her er ennu en hel del bever igjen i skogene." Lensmannen i Herefoss, Mykland og Tovdal skriver : Siden her blev adgang til jakt og fangst av bever er bestanden betydelig avtat t. I mange vann og tjern på heiene ser det ut som at beverne i de 2 siste år er aldeles utryddet." Lensmannen i Fr oland skriver Beverstammen har gått tilbake i de år det har vært adgang til jakt og fangst." I His er beverstammen nogenlunde uforandret i antall. Lensmannen i Oyestad skriver I Oyestad har beveren gått sterkt tilbake, og jeg vil, overensstemmende med min henstilling til Landbruksdepartementetuttale at en totalfredning her måtte være på sin plass; ellers tror jeg den snart er utryddet." Lensmannen i Ø Moland og Stokken skriver Den tillatte adgang til jakt og fangst synes ikke å ha innvirket noget på beverbestanden, der dog er forholdsvis liten i mine distrikter." Lensmannen i Landvik og Fjære skriver : Siden der blev adgang til jakt og fangst på bever, synes antallet av disse dyr å være avtatt i betraktelig større grad enn disse få felte dyr, som er anmeldt, skulde tilsi. Hvad grunnen hertil kan være er vanskelig å si. Det er vel neppe tvil om, at et forholdsvis stort antall bevere blir skadeskutt og siden kreperer av sine sår. Det kan vel også tenkes, at beverfamilier, som har været efterstrebt, flytter til andre mer avsidesliggende egne i herredet eller til nabodistrikter Særlig i visse egne av Landvik herred har der forekommet en masse bever. Men folk fra disse kanter av sognet sier nu, at antallet synes ganske merkbart å ha minket i de siste 2 år. til tross for at der i disse 2 år er meldt felt kun 22 dyr."

57 Lensmannen i V estr e Moland sier : Med hensyn til beverstammens utvikling siden der blev adgang til jakt og fangst antas at den her i distriktet er omtrent uforan dre t. Nogen avtagen kan merkes på enkelte steder, mens der på andre steder synes h være økning i forekomst av bever." Lensmannen i Birk en es antar at beverstammen er gått noget tilbake, muligens er den skremt. Lensmannen i V egus dal mener at der spores litt økning i bestanden, mens lensmannen i Ho rnne s antar at bestanden har minket. Lensmannen i E vje skriver : Det er min opfatning, at beveren har mink et meg et i ant all de siste år. Man ser mange beverhus der nu er forlatt og til dels hus med bare en bever. Beveren burde helt fredes her " Lensmannen i B y gland skriver Det finst ikkje so lite bjor innen Bygland, men eg hev ein tokke av at talet hev minka i dei siste åri." Vest-Agder fylke. Lensmannen i Odd ernes skriver : Beverstammens utvikling efter at jakt og fangst på bever blev tillatt, mener jeg har foregått helt normalt, idet jeg ikke har inntrykk av at jakten har hatt ødeleggende virkning på bestanden." Lensmannen i Tveit skriver : Det er et relativt litet antall som blir felt i forhold til bestanden, og jeg har ikke inntrykk av at denne er gått merkbart ned. Den er f r e m- doles under ut bredels e, og skaden den gjør på løvskog (sogar frukttrær) er fremdeles så stor, at der efter min formening vil være fuld berettigelse til beverfangst her i distriktet ennu i flere år fremover." Lensmannen i H mgel and meddeler : Det ser ut som om beverbestanden i Hægeland har minket siden jakt blev tillatt Antagelig drepes her dyr som ikke finnes igjen, og mulig endel skremmes bort. Jakttiden er for lang efter den lille bestand. 15 dage à 1 måned burde were maksimum." Antall felte og fangede bevere fordeler sig fylkesvis på følgende måte Telemark Aust-Agder Vest-Agder Sum Nedgangen fra 1926 til skyldes utvilsomt den kortere jakttid samt forbud mot fangst.

58 171 Nr. 3. Kan man bedømme beverstammens størrelse efter antall felte og fangede bevere, så viser det sig at man utvilsomt har den største mengde bever i Arendalsvassdraget eller Nidelv e n. Den forekommer her rik elig i alle herreder langs vassdraget fra Øyestad og op i Treungen sogn i Nissedal herred. Den forekommer også højere op i vassdraget, således i Nissedal sogn og i Fyresdal, men er her i betydelig mindre antall. Beveren forekommer dessuten rikelig i Vegårsheis vassdrag, Gjerstadelven og Kragerøvassdraget, i det sistnevnte vassdrag vesentlig innen Drangedal herred. Beveren har også utbredt sig til Skiensvassdraget, men forekommer her mere sparsomt. Mest er der i Lunde, hvor jakt har været tillatt i 1926 og I Tovdalsvassdraget forekommer beveren ganske rikelig i herredene Birkenes, Mykland, Tovdal og Herefoss. I Otravassdraget synes beveren å forekomme mere sparsomt, men er utbredt langs hele vassdraget. Der synes å være mest av den i Hornnes, Evje og Bygland herreder. Vestover forekommer den spredt til Mandalsvassdraget. Lengere vest synes den å mangle, i hvert fall er beveren meget sparsom her ennu. Det kan dog godt tenkes at enkelte individer er spredt over til bygdene i den Øvre del av vassdragene vestover. De bygder det her kunde were tale om matte: da være Grindheim, Eiken, Fjotland, Tonstad og Ovre Sirdal. Som tidligere omtalt skal der finnes en koloni i Bjerkreim, som jo ligger vestenfor de her nevnte bygder. Samler man opgaver over felt bever vassdragsvis for de viktigste av disse, så får man fordeling som i efterfølgende tabel: Vassdrag : Nidelvens Vegårsheis Kragerøs Fredet Tovdals Otras Nidelv ens vassdrag omfatter herredene Øyestad, Froland, Åmli, Gjøvdal, Nissedal og Fyresdal. eg årsheis vassdrag omfatter herredene : Holt og Vegårshei. Den veldige nedgang i antall bever felt siste år forklares av lensmannen i Vegårshei med den grunn at der ikk e har vært a dgang til å bruke oaks. Kragerøvassdraget omfatter herredene : Sannidal og Drangedal. Toydalsvassdraget omfatter herredene : Tveit, Birkenes, Vegusdal, Herefoss, Mykland og Tovdal, og Otravassdraget omfatter herredene : Oddernes, Vennesla, Hægeland, Iveland, Hornnes, Evje, Bygland, Hylestad, Valle og Bykle Det har ofte vært fremholdt at det var ønskelig å få overflyttet bevor

59 til andre distrikter i vårt land. Man har da særlig festet sig ved forskjellige trakter i det nordlige Norge. Tidligere var der jo en betydelig beverstamme alle dalfører i Nord-Norge. I 1925 blev der sluppet to par bevere på statens skogeiendommer i R ø s- vasstraktene. Likeså er der sluppet et beverpar i Sunndal på Nordmøre. Tidligst blev der dog overflyttet bever til So gnli r evie r, tilhørende A/s Sognli Jaktklub. Dette revier ligger på grensen mellem Orkdal, Geitastrand og Snilfjord herreder i Sør-Trøndelag. Nærmere oplysninger om disse dyr som er overflyttet foreligger ikke Rddyrene i Norge. Ved skogbrukskandidat Arne L. Aaset h. Rådyrene har ikke hatt fast tilhold her i landet før år Der har jo vært enkelte vandreindivider å se flere ganger før den tid, men man behøver ikke å gå svært langt tilbake i tiden før rådyrene var helt ukjent. Denne dyreart har innvandret fra Sverige og har derfor fått sin største utbredelse i Østfold, Akershus og endel av Hedmark. Ved vedtagelse av jaktloven av 1899 blev der innført totalfredning av rådyr. I motivene til loven heter det om dette punkt : Raadyr forekommer som bekjendt ikke fast her i Landet. I den senere Tid har det dog af og til hændt, at der enkeltvis har vist sig et og andet Raadyr, f. Ex i Smaalenene og i Solør, hvortil Dyrene antagelig er indkomne fra Sverige. - Da der for Tiden ikke findes Fredningsbestemmelser for dette Vildt, har disse Dyr kunnet dræbes eller fanges. Man finder, at der gjerne kan sættes Fredningsbestemmelser for Raadyr, og at de da bør være fredede det hele Aar, eftersom der ikke kan være Tale om, at de -- ialfald for Tiden skulde kunne have nogen Betydning som jagtbart Vildt. En absolut Fredfling vil ogsaa have Betydning i Tilfælde af, at Raadyr gjøres til Gjenstand for Akklimatisationsforsøg." Bestemmelsen i jaktloven av 1899 blev stående urørt til i Under fredningen formerte rådyrene sig meget sterkt. Allerede før 1920 var derfor stammen så stor at der hevet sig enkelte røster for å tillate jakt på rådyr. Kravene om adgang til jakt på rådyr blev så sterke at der i midlertidig lov av 7 juli 1927 blev åpnet adgang hertil. Bestemmelsene i loven lyder således: Kongen eller den han dertil 'bemyndiger kan efter uttalelse av vedkommende kommunestyre tillate, at rådyr felles i tiden fra og med 26 september til og med 30 september."

60 173.Nr: 3. Departementet innhentet så uttalelser fra de interesserte kommuner. I rundskrivelsen fra departementet heter det Departementet har tenkt sig at der forsøksvis for i år bør åpnes adgang til jakt på rådyr innen Østfold fylke og den del av Akershus fylke som ligger syd for jernbanelinjen Oslo Lillestrøm Kongsvinger Charlottenberg og øst for Oslofjorden. Og man har da tenkt at jakten burde ordnes således På hver særskilt matrikulert eiendom eller på den del av sådan eiendom, som faller innenfor den foran beskrevne del av Akershus fylke skal der blot kunne felles 1 rådyr. Dog kan der på større sammenhengende skogstrekninger som blot utgjør ett bruksnummer tillates felt flere dyr." I Østfold fylke blev der gitt adgang til fangst på rådyr i følgende herreder : Våler, Hobøl, ROmskog, Trøgstad, Aremark, Øymark, Idd, Varteig, Degernes og Berg. I Akershus fylke blev der adgang til rådyrjakt i Frogn og Setskog herreder. I medhold av den før nevnte lov av 7 juli 1927 og kgl resol. av 16 september 1927 blev der gitt følgende bestemmelser angående jakt på rådyr : På hvert bruksnummer av areal inntil 1000 dekar kan felles 1 dyr, av areal over 1000 inntil 3000 dekar 2 dyr og av areal over 3000 dekar 3 dyr. På jakt efter rådyr må ikke benyttes hund, hvorhos bemerkes at den i 11 i jaktloven av 20 mai 1899 omhandlede rett for den som ph lovlig jaktgrunn har opjaget dyret, til å forfølge det efterat det er kommet inn på annen mannsgrunn(forfølgningsrett), ikke gjelder ved jakt efter rådyr. Der er i år ikke adgang til å slå sammen flere sammenstøtende eiendommer til ett jaktterreng." I 1927 blev der i alt felt 47 rådyr i Østfold og 12 rådyr i Akershus, fordelt på følgende herreder : Trøgstad.. 15 rådyr. Degernes 5 -- Aremark 2 Idd 7 - Berg 1 Varteig Våler 2 Hobøl 2 Frogn 12 I alt 59 rådyr. Disse opgaver er innhentet direkte fra lensmennene.

61 192S (Statistiske Meddelelse r'. Innhold : Offisielle månedsopgaver til belysning av den økonomiske situasjon herhjemme og i utlandet. Kvartalsopgaver over offentlige emisjoner, utenrikshandelens volum, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Kristiania. -- Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 5 kr. pr år. (Vareomsetningen med utlandet, utkommer i månedshefter, inneholdende detaljerte opgaver over mengden av inn- og utførte viktigere varer. Pris : pr. hefte kr. 0.50, pr. årgang kr Statistisk Å rbok koster kr pr. årgang. Av efternevnte verker er Byråets beholdning meget li ten. Man vilde være takknemlig for A få overlatt eksemplarer av disse Arganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse , , 1868, Sundhetstilstanden og medicinalforholdene , 1866, 1879, 1886 samt (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, Fiskerforsikringen Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1835, 1838, 1841, 1844, 1847, Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913 og 1915 samt Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt Bergverksstatistik , , , Sparebankstatistik 1885, 1898, Fattigstatistik Fabrikstatistik Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, Kommunale finanser Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, samt i femaarene , , , , , , , 2det bind. Jordbrukstoellingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok , 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, , Poststatistik 1857, 1866, 1881, 1918 Spedalske i Norge 1860, Private aktiebanker 1917.

62 ti Steenske Boktrykkeri Johnnes Bjortistad A/SOslo.