STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 Nr, og 936 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ Bulletin mensuel du Bureau Centra! de Statistique du royaume de Norvège INNHOLD I. Aperçus mensuels. I. Statistiske Månedsovers4Ør. Side. 4 4 Konjunkturoversikt Konjunkturtabell Månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra private norske aktiebanker Månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra større sparebanker Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks 438 Leveomkostninger og detaljpriser for oktober og november , Folkemengdens bevegelse 935 og Kjøttkontrollen i september og oktober Meieridriften i oktober Korrespondanse ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon Postvesenets inntekter 444 Tilvirkning av el. 444 Tilvirkning av brennevin, gjærspiritus og etyleter 444 II. Meddelelser og spesialartikler. 445 Høsten i Norge Svineholdet pr. oktober 936 Handelsomsetningen med forskjellige land 454 Optjente bruttofrakter 935 Kommunenes lånegjeld pr. 3 juni 936. Beskjeftigelsen i september 936,. - Registrerte norske aktieselskap og kunngjorte emisjoner i iste halvår Overformynderiene i Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i. kv Statistiske Centralbyrås budgett 936/37 og personale 3. desember Pages. 4 Aperçu des conjonctures. 4 Tableaux mensuels. Banques privées par actions: Résumé des 436 données mensuelles Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé 437 des données mensuelles Indice des prix de gros du Bureau Central 438 de Statistique Coût de la vie et prix de détail pour les mois octobre et novembre Mouvement de la population en 935 et Nombre de viandes contrôlées en septembre et octobre L'industrie laitière en octobre Télégraphes et téléphones ;de l'état: nombre des télégrammes et' des communications Recettes des postes Fabrication de la bière Fabrication de l'eau-de-vie, etc II. Données différentes de statistique et articles spéciaux. 445 Récolte en Norvège en Élevage de porcs Mouvement du commerce avec les différents. 454 pays Frets bruts gagnés Emprunts communaux au 3ième juin L'emploi en septembre Sociétés par actions registrées et émissions publiques dans le ter semestre Administrations générales des biens pupillaires en Logements; accroissement net dans le éme trimestre 936. Budget 936/937, fonctionnaires au 3ième. 48$.... décembre 936 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 936 Pris pr. årgang kr. 6., pr. hefte kr årgang

2 4 Nr. og. I. Statistiske månedsoversikter. Da Statistisk-økonomisk oversikt over året 936 vil foreligge i løpet av et par uker, har Byrået ikke funnet det nødvendig å utarbeide nogen særskilt konjunkturov-ersikt for årets siste måneder, men noier sig med å gjengi folgende grafiske fremstilling av den økonomiske utvikling. Seddelomldp I mill. k "--- 3ankklarering i Oslo pr. 3 måned nnskudd i aldie og s arebanker i mill. kr nclusriak ieindeks.s.c.b M 35t Engrosprisindeks Produksjonsindeks jor induslrien S.C Overskudd av arbeidssdkende ved de off. arb.konlor Nnlell oplasled adsvoq- 5 ner ved breds. er baner.45 3nnj6rsel +4jcsr3el i mill.kr. FMRMO R5ND FMR 3 FISOND ISO *. Ekskl. Ofotbanen.

3 Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page Sparebanker. Norges Bank. Private aktiebanker a) b) c) d) I e) f) Ar og Innskudd. d) -e) f) a) b) Be- Sed- Folio- hold- Renteb. I alt. c) I regn. Redin- - mneder åi Diskontomløskudd Folio (innenskudd med S '. del- inn- Utlån 'ng verdipapirer, utenl. a) b) Inn- Utlån teringer Utlån av gull og valuta banker banker norske Alle Frie banker3 lands) Pct. Mill. kr : i : : I Jan 3 / ± Feb /, : Mars : April... 3 / : Mai 3/, ± Juni 3/ : Juli 3/ ! Aug. 3V, : Sept 3/ , Okt /, I-, Nov / : Des. 3 / I Jan 3% d Feb. 3/, Mars... 3/, April... 3 /, Mai 3' I Juni 3/ d Juli 3/ d Aug. 3/, Sept 3/, Okt. 3/ Nov. 3/ I Des...,. 3/ e d Jan 3 / Feb. 3/, Mars... 3/, I April... 3 / I Mai 3/ d Juni 3/, Juli 3/ d Aug. 3/ d Sept /, Okt / Nov...., 3 / Des.... Årsopgavene i rubr. a-d er gjennemsnittstall, i rubr. e-f, a-f og 3 a-b ultimotall, Månedsopgavene i rubr. b-d er gjennemsnittstall, i rubr. a, e-f, a-f og 3 a-b ultimotall, rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. = tilgodehavende, gjeld. 4 Månedstallene omfatter 76 storre banker. 5 Månedstallene omfatter 7 storre sparebanker. Fra og med desember 935 er statistikken for de likv. og adm. banker ophørt. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende opgaver 83, 8, 94, d- 8.4 og. Se note 6.

4 43 Nr. og. År og må- ne- der 4. Private aktiebanker I 5. og sparebanker Bank- kla- Beregnede tall for alle banker rering. Oslo. a) b) Utlån c) d) I kas- Pr. Inn- ekskl. Egne se og i måskudd pante- verdi- Norges, lån papirer Bank ned Mill. kr. Konjunkturtabell (forts.). 6. Onasetn. på Oslo Børs a) Aktie _ 433 p Jan... Feb. Mats. April. Mai. Juni.. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan.. Feb. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli. Aug.. Sept. Okt. Nov. Des Jan... Feb.. Mars. April. Mai. Juni.. Juli. Aug. Sept.. Okt. Nov. Des b) stri Obligasjoner kr. Mill. kr ± ± ± ± ±.6 87 ± ±.4 75 ± ± ±. 79 ± ± ± ± Nettokjøp (+) fra ell. nettosalg ( ) til utlandet av verdipapirer Emisjon av aktier a) b) fart 9. Aktieindeks c) d) e) For- Indu- Skibs- Hval- Ban ± sik- ker fangst ring f) 3 Total , , J M M , Arsopgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. Månedstallene bygger på opgaver fra storre banker og meglere. Opgavene omfatter også nye obl.lån avbetaling på obligasjonsgjeld. Veiet geometrisk gjennemsnitt av kjøperkursen i pct. av innbetalt. Se Stat. Medd. 93 nr. og 3 side 76. Assopgavene gjelder desember måned. Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Årsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene.

5 Konjunkturtabell (forts.... Betalingsforhold 3. Valutakurser på Oslo Bors 4. Kurs Effek- a) b) e) - d) a) b) c) d) e) År på, tiv f) ynoerwk 5. Inn. Ak- Ekseku- London Hamåneder s JO- bl. iga- ser ---- cit- red Paris New Stockobli- rente K"" Koben- og ga_ av kur. k ord- si oner. Vekse l- ro- (. bur forselsfor Efter p - ( g frcs ( m Rmk ---- ( kr. 9tQ = ( York $ holm. * ( havn kr. $ Di..,,, * (4:846 toil 3. ) handl. nee Isjoner' f 3 re oral tester' kr.) - --." kr.) kr.)5 kr.) kr.) kr.) G3.-. snitts- Pct. Antall Pct. Gjennemsnittstall I kr. tall -... kr. [ [ [ [ [ i 96.4 i ,4 Tan-. i 94.7 i Feb Mars J April Mai , Juni J , Juli Aug 'i Sept J Okt Nov Des J Jan Feb Mars f April Mai Juni J Juli Aug Sept j Dkt Nov Des J Jan Feb tr Mars J April Mai Juni J Juli S Aug Sept , Okt Nov Des..... Til des. 933 gj.snitt av 5 pct. statsobl. 95 I og II, 9 og hypotekb.obl. 95/6/7; fra jan. 934 gj.snitt av 4/ pct. statsobl. 93 I og,933, hypotekb.ob.94 og kom.b.obl Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Den nye civilprosesslov, som trådte i kraft / bevirket efter beregning en nedgang på ca. 3 pct. for hele landet og - pct. for året Protesterte aksepter i pct. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 93 er gjennemsnitt for siste halvår. 5 Pari 7. kr. pr. frc. for 5 juni 98.

6 45 Nr. og. Ar og måneder Jan..... Feb.... Mars... April... Mai. Juni. Juli. Aug.... Sept.... Okt.... Nov.... Des. 935 Jan.... Feb.... Mars... April... Mai.... Juni Juli.... Aug.... Sept.... Okt.... Nov.. Des Jan Feb. Mars. April... Mai Juni.. Juli Aug. Sept... Okt.... Nov.. Des 6. Utenrikshandel i alt a) , b) c) Konjunkturtabell (forts.) Utenrikshandel, enkelte varer a) b) c) d) e) f) g) Innfav skib Utf. av tørr cellulose Innførsel Utførsel Innførselsoverskudd Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. av av av av av av tørr- klipp- fersk saltet alu- kalkmisalfisk fisk sild sild nium peter Mill. kr. Mill. kr. tonn L L h) Utf. av trelast i) Utf. av vat tremasse k) ) tonn Utf. av papir og papp 8. Boligbygging. Nettotilvekst av rum ) J Revidert opgave. Nettotilvekst av rum (inkl kjøkken) i alle byer med innb og over og i 4 stone landkommuner med bymessig bebyggelse. 3 Rettet tall. m

7 J Konjunkturtabell (forts.).? Ar og nåneder 9. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. halvår a) b) c) d) e) lagte Indu-. strien i alt Industri Eksport- Hjemmeindustri Produksjonsmiddelindustri Konsumsjonsindustri. Produksjon for salg a) Cellulose (torr regn.) b) Papir og papp tonn. Innveiet melkemengdel tonn. Godstrafikk ved jernbaner a) Transport. gods tonn b) Oplastede vn e; i Antall i 3. Skibsfarten på utlandet a) Skib kommet ili V b) Skib gåtl tet s(j5 netto, tonn 4. Op- norske Antall skib6 tonn d. w. W [ [ [ [ [ f [ [ [ Jan... 94, Feb ( gars f april ] gai Juni Juli f aug Sept Dkt ( Tov ( Des Jan 3.8, : Feb Mars ! April Mai zC Juni Juli ( Aug r ( Sept i Okt Nov : 3 Des J Jan I Feb if Mars I : April : Mai Juni ; Juli : Aug : ,5 Sept , 36 6o Okt Nov " 9 Des... I i 5 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 9 pct. av meierienes samlede melkemengde. Arsopgavene gjelder det budgettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godstransporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Må,nedsgjennemsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. 7 Fra januar 933 er en bedrift ikke med i opgavene. 8 Fra og med jan. 935 omfatter opgavene bare sulfittcellulose,

8 Ar cg måneder a)of Chamber shipping of U. Time chart 9 = b) Enc:' 47 Nr.. og. Konjunkturtabell (forts.). 5. Fraktindeks 6. Verdens 7 Verdens -. handelen. Foreløbige tall a) s kibs- b) byg- Inn- Ut- 8. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer a) fa g 9. Offentl. arbeidskontorer d) Skotøi- arb. a) Arbeidssøkende menn pr. ledige plasser' b) Jern- og c) Byg- metallarb. ningsarb. Frakter mist ging førsel førsel Over skudd av arbeids- 93 brutto Mill. gulldollar Pct. av medlemstallet Alle fag Industri søkende - tonn Jan Feb Mars g April Mai E Juni Juli ( Aug ( Sept `.., Okt ' Nov 9.6 4, ( Des , E 935 Jan ] Febr Mars J ] April " Mai f Juni j ', Juli E Aug ] Sept J f Okt f Nov ( Des j ( 936 Jan ': Feb , : Mars J April Mai : Juni j ! Juli , Aug Sept J 3e Okt Nov ' 9 Des '366 Fra Lloyd's Register. Skib på, br.tonn og derover. Arsopgavene omfatter skib gått av stabelen, kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet I løpet av måneden. 3 Pr. 5 i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. 4 Fra 933 er antallet av arbeidskontorer 45, mot 49 i 93. Tallene for sjøfart ved Tønsberg arbeidskontor er skilt ut, da opgavene ikke var jevnforbare i de to år. Arbeidsledighetsinspektoratets opgaver, som bygger på, det hele antall kontorer og derfor ikke er helt jevnførbare fra måned til måned, er omregnet. Opgavene her for gjelder 4 kontorer. Sjøfart, Tønsberg arbeidskontor, er skilt ut i alle 3 år. 6 Fra jan. 935 nye serier, omfattende alle 47 arbeidskontorer. Ekskl. Italia f. o.m. aug b)

9 Konjunkturtabell (forts.). 3. Priser på landbruksprodukter 3. Priser (norske noteringer) Ar og måneder a) b) Havre I Heil c) Poteter d) Smør e) f) Oksekjøtt Flesk. kl. a) Klippfisk, Nordmørs b) Rundfisk Alm. honender Samfengt (italiener) c) Uklaret damptran Nordl. d) e) Bruntran Avispapir 4 Kr. Kr. pr. pr. Kr. pr. kg. Kr. pr. kg. Kr. pr. vekt ( kg.) tønne pr. kg. tonn Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en rekke byer. Kr sund notering. 3 Bergens notering. 4. Oslo notering. Lofots.

10 49 Nr. og. Konjunkturtabell (forts.) 3. Indekstall for leveomkostninger Ar og måneder e) d) Danmark 5England Total 3 Total g) U. S. A. Mat- Total varer a) Norge Total Matuten varer skatt b) Sverige Mat- Total 3 varer Matvarer Mat- varer e) Total Tyskland 7 Mat. varer f) Frankrike, i s Total varer Mat- Juli » >> » » >> » I ' Jan W Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. o Okt Nov Des 935 Jan Feb. o o Mars... April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. NOV... Des. 936 Jan.. o. Feb. Mars... April. o Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov.. Des Pr. 5. hver måned. Juli 94. Gj.snitt pr. måned. Juli Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Juli 94 =--. 6 Pr.. i efterfølgende maned. Juli 94 =. 7 Oktober 93, januar, april og juli 94 ==. Gj.snitt pr. måned.. halvår Basis 93 =. Ärsindekstallene er gjennemsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 5de. " Ny beregning. For juli 98 efter den gamle beregfling var totalindeksen 8 og indeksen for matvarer 73.

11 Konjunkturtabell forts.). 33. Indekstall for engrospriser 34. Gullbeholdning i..as og Norge England Tysk U. S. A. Eng- Den Frank- Re- Sve- Dan- - nail eder rige. mark.. land. Frank- lands tyske Riks- rikes TZ!- Stat. Ok, Kom. Stat. Board Econo- Stat. rike. Bank bank Bank kene Stat. Irving I U. S. A. Cen- Re-Koll., Dept.4 f mist 6 Reichs- Gén.6 B. L. S. tralb.' vue Tradei'd 5 (Ny) amt 3 Fisher7 Mill. Mill. Milliard Mill. Rmk. Frcs. $ a) b) c) d) e) f) g) a) b) c) d) : : Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug S4 Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni v Juli Aug Sept Okt Nov Des :46 Jan C Feb Mars April ( Mai E Juni `.' Juli ( Aug Sept Okt Nov Des I Pr. 5. i måneden. Basis 93. Utgangen av måneden. Des. 93-juni GJ snitt pr. maned. Basis Basis 93 =. 5 Basis Utgangen av maneden. Basis 93. Gj.snitt pr. måned. Basis 96.

12 43 Nr.. og. Konjunkturtabell (forts.). Ar og måneder a) b) c) Seddelomløp Mill. kr. Privatbankenes utlån, Aktieindeks, 3 94 r= 35. Sverige 36. Danmark d) e) f) Godstransp. g) h) i) Utførsel av : a) b) c) d) e) Pro- Statsb. Sed- Pri- Ak- Arb.- duk- Innførseførseomkenes ledig- Ut- ledighet Lappl.- (ekskl. Papirmasse papp delis Papir del- vatban- Arb.-. sjons- indeks. og tiein- malm) lop utlån, het S.I.F. Pct. 935 =--- Pr.mnd. t. Mill. kr. tonn (torr vekt) Mill. kr. Juli 94 = Pct. Produksjonsindeks 93 = _934 Jan... Feb.. April... Mai Juni. Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 935 Jan Feb. Mars April. Mai Juni Juli Aug.. Sept.. Okt Nov. Des 936 Jan..... Feb. Mars.. April. Mai Juni Juli Aug. Sept.... Okt.... Nov.. Des L Ved utgangen av år og måned. Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaktier. 4 Ny serie fra og med januar 934. I den gamle serie var tallet for

13 Ar og måneder Konjunkturtabell (forts.). Danmark (forts.) 37. Tyskland 5 g) h) i) a) b) c) d) e) f) g) h) i) k) ) Utforsel Ut- Tit- Inn- Seddel - 5 stor- Pro- Laste - penge- ban. av førsel førsel meng- de Gire- bkearns- ut" rente deks ledige In' "g' Dagslåns. Aktie Antall duk- de Innførseførsel 8 Utførsel nenl. ut- in av av i om_ ring. kens nes in arb.- sjons-. jernb.- varer flesk smør løp ' lån 8 lån 4 deks7 ner Mill. kr. tonn Mill. RM. Pct Mill. stkr. Mill. RM. L L L [ O o q [ [ Tan Feb e dars k.pri dai [uni [ull S k.ug ept )kt Tov Des fan Feb dars Ipril dad [urn ruli kug iept. b At iov i : )es , i ran reb Tars i.pri lai uni uli Lug ,ept )Kt l'ov )es. Ved utgangen av år og måned. Arsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene. Veksel- og lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. 5 Fra og med mars 935 omfatter opgaven også Saar. 6 Fra 3/7 933 er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. 7 Ny beregning. Eksklusive nærings og nydelsesmiddelindustri. 8 Inkl. reparasjonsydelser. 9 Ny serie fra og med januar 935.

14 433 Nr. og. Ar og mhneder a) Seddelomløp Mill b) 9 clearing bankers utlån c) Produksj onsindeks. Dagslåns rente Pct Konjunkturtabell (forts. 38. Storbritannia 39. Frankrike - d) e) f) g) h) i) a) b) c) d) Ar- Pro- Godstransp Inn- sel av Seddel- Aktie- Utfør- Aktiebeidsduksj ons- på jern- forsei innenl. omlop, deks indeks in- ledig- het 4 indeks baner 5 3 varer. Pct = tonn Mill Milliard frc Arb.- ledige som mottar understøttelse = e) Lastede j ernbanevogner Gj.sn. antall i, daglig 934 Jan L Febr L Mars J April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des I Jan Febr ( Mars f April Mai Juni J Juli :38. Aug Sept Okt Nov Des f Jan Feb Mars J April Mai Juni J Juli Aug Sept J Okt Nov Des.... Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank ou staten. Fra november 98 blev statssedlene overtatt av banken. Mhnedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. Arsopgaven.e gj.snitt av mhnedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsopgavene gj.snitt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl brensel og mineraler

15 Ar og måneder. f) Frankrike (forts.). g) Innførsel Utf ørsel a) Pengemengde i omløp Mill. frc. Mill. $ - b) 4,... lr. rt. "ili'as Konjunkturtabell c) Debi- Lån til børsiere meg d) mill. $ Mill' $ Kreditt til nmringslivet ' ''''--- forts.). 4. De Forente Stater. e) Rente ri for,.. 4,...au loans»., 3 Pct. f) Aktieindeks 4 g) Produksjonsin. deks 5 h) Ind. f or beskj. I hi. dustri 5 i) Indeks fo / rde aste - L em anevogner 5 k) SW.- F d pct av ka. pacitet ) Inn. førsel Pct. Mill. $ Jan Pebr..., Mars April Yai Juni Juli Aug Sept Dkt Nov Des Tan ?ebr e Mars April Mai Juni NH SO Aug g Sept Dkt soy Des Tan Feb Vlars kpril Vlai Tuni Euh kug ept At OTov.. Des.. Ved utg. av år og måned. Debitering på individuelle konti i banker i 4 byer inkl. New York). Arsopg er gj.snitt av månedstallene. 3 Ved fornyelse. 4 Gj.snitt for år og måned. 5 Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 6 Ikke gullmynt. 7 Ny sene. ) In. førsel

16 . Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. C. Dépôts vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations.. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dont dans les banques libres. c. Dépôts à, vue. d. Avances. e. Balances étrangers. f. Réescomptes. 3. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 4. Banques privées par actions et des caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 5. Compensations. Oslo. 6. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Import. nette (+) ou export. nette ( ) des valeurs. 8. Ëmissions d'actions. 9. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche de la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées la Bourse d'oslo.. Cours des obligations.. Intérêts effectifs des obligations.. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 3. Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. 4. Cours de L à, New York. 5. Recettes de la douane. 6. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent de l'importation. 7. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b. Export. de morues séchées. c. Export. de morues salées. d. Export. de harengs frais. e. Export. de harengs salés. f. Export. d'aluminium. g. Export. de nitrate de chaux. h. Export. de bois. i. Export. de pâte de bois hum. k. Export. de cellulose sèche.. Export de papier et carton. 8. Ind du bâtiment d'habitation. Logements; acaoissement net. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) Années et mois. 9. Indices de la prod. industrielle. a. Indice général. b. Indice des industries exportatrices. C. Indice des industries pour le marché national. d. Indice des biens de product. e. Indice des biens de consom.. Production. a. Cellulose (calculée à, sec). b. Papier et carton.. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries.. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à, marchandises. 3. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 4. Navires norvégiens désarmés. 5. Nombres-indices des frets maritimes. 6. Construction universelle de navires. 7. Commerce mondial. 8. Chômage des ouvriers syndiqués. a. industries. b. Ouvriers en fer en pouret métaux. cent du c. Ouvriers de con- nombre struction. d'ouvriers d. Ouvr. ai la fabr. rapportés. de chaussures. J 9. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédent de demandes. 3. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. C. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 3. Prix (cours norvégiens). a. Morue salée. b. Morue ronde. c. Huiles de foie de morue, non filtrées. d. Huiles de poisson, brunes. e. Papier à, journaux. 3. Nombres-indices du coût de la vie. 33. Nombres-indices des prix de gros. 34. Encaisse d'or des banques. 35. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'êtat. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 36. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. N ombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre. 37. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Compensations. C. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'empi.unt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. ombres indices de la production. i. Wagons chargés de chemin de fer. k. Importation, valeur d'or.. Exportation, valeur d'or. 38. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. c. Exportation. 39. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombres-indices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g 4. Etats-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Débité aux comptes indiv. c. Avances aux agents de change. d. Crédits industriels et commerciaux. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. h. Nombres-indices de la production. i. Chemin de fer, wagons chargés; nombres indices k Activité de l'indust. d'acier.. Importation. m. Exportation.

17 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker. 64 frie banker Oktober 935 banker u. likv. og adm. Des. 935e 64 frie banker Juli frie banker August frie banker Sept. Okt frie 64 frie banker banker Aktiva. kr. kr kr. kr. kr. kr. kr. 3 Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter I mellemregn. med innenlandske banker 895 og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker -- nostro I mellemregning med utenlandske banker bro Debitorer 69 i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner Aktier Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og checker _ Forskj. debit., kassekred. m. v Uten!. veksler og checker Løpende remburser Bankbygning eller aktier i fast eiendom og inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aktiekapital Rekambioveksler m. v , 3 68 I I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m. v Andre debetposter Tilsammen aktiva' Passiva. Aktiekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten på anfordring _ Innskudd fra almenheien på opsigelse ell. bestemt ticl mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro I mellemregning med utenlandske banker 76 bro Kreditorer i utenlandsk iynt Postremisser Forskjellige 84 kreditorer Løpende remburser _ Aksepter -- for egen regning » for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. 469 innenl Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og 97 overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m. v Andre kreditposter Tilsammen passiva I Disse banker representerer 97 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. Herunder betydelige beløp desiderte tap i likviderende banker. De gjenværende likviderende banker utgår av statistikken fra og med desember. Den effektive forvaltningsmasse i disse banker utgjorde ikke fullt 5 mill. kr. ved årsskiftet.

18 437 Nr. og. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva.. Kassebeholdning. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med uten!. banker 4. Egne verdipapirer 5. Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar. Omkostningskonto. Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva.. Sparebankenes fond (grunnfond og andre). Innskudd i alt a. Innskudd på folio O O O O O b. Innskudd på aim. sparebankvilkår og på opsigelse 3. I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker 4. I regning med utenlandske banker.. 5. Andre kreditorer i løpende mellemregning 6. Egne lån og rediskonteringer 7. Konto for renter, diskonto m. v.. 8. Andre kreditposter Sparebankenes beliggenhet Okt banker kr Des banker kr Ved utgangen av: Juli Aug banker banker kr Sept banker kr. J kr Okt banker kr j O O O O O O Forvaltningskapital Il ( Innskudd i de star- re sparebanker. Antall banker Okt. Des banker banker Innskudd ved utgangen av: Juli banker Aug. Sept. Okt banker banker banker kr. kr. kr. kr. kr. kr. Oslo De andre østlandsbyer østlandsbygdene Oplandet : Byer »- : Bygder Sørlandet : Byer *---- : Bygder Vestlandet : Byer » : Bygder Trøndelagen : Byer » Bygder Byer Nord-Norge O O Bygder I alt: Byer Bygder Alle banker Anm. De sparebanker som tas med representerer ca. 8 pct. av alle sparebankers forvaltningskapital.

19 , Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Gjennemsnitt t> Z' - a3 A 4 ca,-d 4 4i P.' d 4), T.: i'4 < --, ca. r',-, b.) I- z -.. < g-4,-w ") xozp Vegetabilske levnetsmidler Animalske levnetsmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer 5 8 t Jern og metaller Mursten, cement og glass Trevarer Tremasse, cellulose og papir S t ' Tekstilvarer Huder, skinn, lær, skotoi Kjemiske og tekn. varer , Generalindeks ! I alt Fôrstoffer og gjodning Kolonialvarer Industrivarer: Rå,varer og halvfabrikata Helfabrikata I alt Jordbruksvarer: Vegetabilske Animalske J Innførselsvarer Innenlandske varer

20 439 Nr. og. Leveomkostninger og detaljpriser pr. 5. oktober og 5. november 936. Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 5. oktober og 5. november gir som resultat at hovedindekstallet for begge måneder blir uforandret fra september 55. Indekstallet for matvarer er for oktober det samme som for september 43. Fra oktober til november steg matvaretallet point, til 44. Opgangen den siste måneden skyldes stigning i prisene på egg og sauekjøtt. Prisene på en del fiskesorter er falt litt. De andre prisene er sågodtsom uforandret. Indekstallet for kull, koks, ved og petroleum er 57 for oktober, 58 for november mot 55 for september iår. For de andre utgiftsposter har det ikke vært innhentet nye prisopgaver siden september. Tabell. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudgett på vel kr. i 94. Varesort I. Matvarer: Kjøtt.. Flesk.. Fiskemat Melk, smør, ost, egg.. Mel, gryn, poteter o. I... Brod.... Kolonialvarer Matvarer ellers Tilsammen Juli Nov. Aug Kr Kr Kr Indekstall Sept. Okt. Nov. I (juli 94 --,---- ) , Nov. Aug. Sept. Okt. Nov Kr. Kr. Kr II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel: ) Kull, koks, ved og petroleum ) Gass og elektrisitet IV. Beklædning V. Husleie. 8.5 VI. Andre utgifter a 59.3 b a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent a 5.73 b Hovedsum a a 36.8 a 35. a a a a 56 a 56 b.53 b 39.3 b 37. b b b 34.8 b 53 b a b9 a 57 a 57 a 58 b55 b 55 b 55

21 Tabell. Priser i smetsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra november 935 til november 936, sammenlignet med juli 94. Varesort Mengde- Juli Nov. enhet Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov ,936 Stigning fra juli 94 til nov. 936 A. Matvarer. Ore J Ore I Ore OreI Ore I Ore Ore I Ore J Ore I Pet. Kg. Oksekjøtt, ferskt, mellemstek » høirygg. - r » bibringe. - i Sauekjøtt, ferskt, forpart )> stek salt, norsk, forpart lår.. - i » islandsk, forpart - i » lår K al vekj ø tt, ferskt,gjøkalv,bryst stek spekalv, forpart ' bakpart - i Hvalkjøtt - I Kjøttdeig, almindelig Karbonadedeig - I Middagspølser, ferske. - i røkte... - i Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk saltet, amerik. karbonadeflesk Torsk, nyslaktet - sløiet, uten hode. saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet - røket.. Sei, nyslaktet..... sløiet, uten kode. Kveite, stor, opskåret.. Makrell, fersk (ikke småmakrell) - i i i Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk,", stk. pr. kg. _ Klippfisk, Møre _ Sørlandet. i Uer, saltet _ Fiskeboller, prima _ Melk, nysilt Liter skummet Flote, alm. rå Kremfløte i Kondensert melk, usukret ifi boks i Smør, meierismør.. Kg fjellsmør Margarin, animalsk, beste billigste _ vegetabilsk, beste _ Ost, norsk sveitser, imit... _ gouda F _ i geitemysost B. G. 3.. _ nøkkelost H _ kumysost pultost Beregnet pris.

22 44 Nr. og. Tabell (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra november 935 til november 936, sammenlignet med juli 94. Varesort Mengdeenhet Juli 94 Nov. 935 Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. 936 Nov. 936 Stigning fra juli 94 til nov. 936 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pet. 4 Egg, norske, friske Kg Hvetemel, finsiktet, norsk formaling Rugmel, blandet siktemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. lign Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima Risengryn, prima Semulegryn (av hvete) Makaroni pr. pk. 6, /4 kg. ii4 kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulerøtter Bonner, brune Erter, gule (Magdeburg) Appelsiner (Valencia) Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 8/85 stkr Rosiner (Valencia selected) Tørrede epler, amerikanske Kaffe, Rio, alm., brent Santos superior Salvador Java, Bali Farin Raffinade Chokolade, alm., norsk, koke nr Kakao, norsk (pr. pk. A, kg.) Te (Ceylon) Sirup, prima, engelsk Salt, kjøkkensalt B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. 5-liter Standard white Kull, husholdnings-.. kg Koks, nr.... Hl » Granved, hel, 6 cm. lang Mf. ' hugget Bjerkeved, hel, 6 cm. lang grovhugget Beregnet pris.

23 Folkemengdens bevegelse 935 og 936. (Foreløbige opgaver.) Inngåtte ekteskap Levende. fødte Wide Fødselsoverskudd iste kvartal net -- 3dje -- 4de I alt iste kvartal net -- 3dje Kjøttkontrollen i september og oktober 936. I september og oktober 936 var antallet av kontrollerte slakt ved landets kjottkontrollstasjoner i alt sammenlignet med de samme måneder i 935 (for tidligere måneder se Statistiske Meddelelser for 936 s. 3, 99, 8, 347 og 386) : I i i i Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv September )) Oktober I Tilførslene i september var for alle slags slakt større enn i september 935, mens det i oktober bare var tilførselen av storfe, geit og spekalv som var større enn ifjor. Under ett for Arets første måneder er det sammenlignet med ifjor en økning for storfe på.5 pct., for spekalv 7.9 pct. og for sau. pct. Ellers er det nedgang, størst for svin med. pct og for gjøkalv 8. pct.

24 443 Nr. og. Meieridriften i oktober måned 936. I forhold til oktober Kg Innveiet melkemengde Tilbakelevert skummet melk myse Produsert sinew Gjennemsnittspris pr. kg. slum' kr Produksjon, lager og salg av ost og mysost : Ostsorter I alt Ystet På lager' Gjen- I forhold til Av I forhold til nem- oktober den oktober snitts- pris I alt saml prod. pr. kg Kg. Pct. Pct. Sveitserost Edamerost I helfet Gaudaost. halvfet Nøkkelost. helfet halvfet kvartfet mager Gammelost Pultost Andre ostsorter Kasein Pct Kg Pct Pct Kr Geitmysost ekte blandet. J helfet Flotemysost halvfet Mysost Prim. for salg.» opkoking ' Beregnet for de samme meierier og ysterier i oktober 935 og 936. Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Opgaven. omfatter 98 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottagelsesstasjoner er tatt med i vedkommende centrahneieris rapport.) De i oktober dette år innkomne meldinger om utsiktene for melkeproduksjonen i november og desember i forhold til de samme måneder i 935 går ut på svak stigning i Sogn og Fjordane, betydelig stigning i Aust-Agder og ellers i landet sterk, til dels meget sterk stigning. For hele landet under ett sterk stigning.

25 Korrespondanse og inntekt ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon 935 og 936. Antall telegr. (i ) til innlandet. til utlandet. fra utlandet. Tils. Antall telefonsamtaler (i ). Inntekter (i kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt Antall telegr. (i ) til innlandet til utlandet fra utlandet Tils. Antall telefonsamtaler (i ) Inntekter (i kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Portoinntekter. Andre inntekter' Tilsammen. _ Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. I kr Postvesenets inntekter kvartalsvis. kr kr. kr. kr. kr kv.. kv. 3. kv. 4. kv.. kv.. kv. 3. kv. I 4. kv. Leieinntekter og forskjellige inntekter. Tilvirkning av øl i 935 og 936 i forskjellige klasser. kr. kr Tilvirkning av brennevin, gjærspiritus og etyleter i 935 og 936. Måneder Inntil.5 volumpet. alkohol Fra 'Fra volumpet. volumpet. alkohol alkohol Almindelig brennevin Gjærspiritus Etyleter Januar Februar Mars April Mai Juni Juli., August. September. Oktober November. Desember I alt Hl Hl. Hl. Hl. Hl Liter å, pct Liter pct Liter h pct Liter pct Kg. Kg O O O O O

26 445 Nr. og. II. Meddelelser og spesialartikler. Hosten i Norge 936. Om høstutbyttet i 936 har Byrået tidligere offentliggjort en foreløbig oversikt (Statistiske Meddelelser for 936, s. 388 flg.). Efter den ordning av høststatistikken som trådte i kraft i 95, bygger de endelige beregninger av høstutbyttets størrelse på innberetninger fra jordstyrene efter hvert som innhøstingen skrider frem; for høi skal opgavene avgis pr.. september, for poteter, rotfrukter og grønnfôr pr.. november og for korn pr.. januar. Sammenlignet med de to foregående år var årets høstutbytte av h ø Eng på dyrket jord Naturlig eng I alt eng på innmark Avl i tonn Pct. av middelsår Kvalitet (5-) Avl i tonn Pct. av middelsår Kvalitet (5-) Avl i tonn Pct. av middelsår (Angivelsene av høstutbyttet i pct. av middelsår gjelder utbyttet pr. dekar og påvirkes således ikke av endringer i arealet.) For riket under ett blev årets høiavling.7 pct. under middelsårs og ca. 3 tonn mindre enn i 935. Utbyttet er dog meget forskjellig i de forskjellige deler av landet. Verst gjorde forsommertørken sig gjeldende på Vestlandet og i store deler av Trøndelagen, hvor høiavlingen blev langt under middels. Oplandene og Nordland og Troms fylker derimot fikk over middelsårs høiavling. Regnet i juli og august vanskeliggjorde innhøstingen og høiets kvalitet blev gjennemgående noget dårligere enn de to foregående år. Til gjengjeld blev det en rask gjenvekst på eng og beiter. En rik hå og gunstige beiteforhold langt utover hosten har i nogen grad avbøtet forsommertørkens virkninger. Hvordan årets høstutbytte av hei stiller sig fylkesvis, viser følgende tabell. Kvalitetsbetegnelsene er : 5 == særdeles god, 4 == meget god, 3 dels god, ---- mindre god og == dårlig.

27 bi a) C:D CY; Cn cs) c:d t-- t-- N CD Ct CSD c,: o6 oo o6 vi NI; ci c5,4,4 ci -4 ce) c: c Cn t-- t-- t- CID t-- CM 7- C:D C:D (5) CX) C9 t- t- St,, Niq r. Cq Ct Go. QD bb C7; ci Ei 6,4 (5,4 ci 6 ci ci ci ci (5 ct 5 4) a\ CD CZ CC) t-- t-- C9 CD GC,t -- Ct *it, t-- gcti Cet CY') Ot Ct CID g7r,, Cl C9 C,) C,D C,D Ct Ot. ot IrD cc) C,D CID CX). CO C:D CX) CD CD r.. CD. CD. CYD Cd Oi C; 6 6 6,4,4 vi ci,4 ci ci ci 4t e5,4 c:: C,D GC CC) ict Ct ut, c:d C,) c r COD t- g7. Let CC),- c, t-- e) CY') Ot CO CO r. CO CA P.4 /CD ri GC Cf) Ot G, C) Cn N t- C9 g7.jct) CZ :- C,D CYD VD c4; N GeD.. r.. C, C3D r. Ot ri CD C, r.. pr C, r.. r.. r.. r.4 r.. ce C9 I. CZ 4, O Ot t,t t C!.. (n CTi Ot Nt C; C,i C,i CYL C,i C,i C Cri C6 Ct 6 Ct Ct, ClOi, o ce c3 a) C.) rt CID - N Ut GC cr.d. -- CD. csd. gt c:d gt Ct. LI C- Cn it. <7,,-. c:5,,,-. NI N, -: -4 c:::. cei 6 <:D CZ) CO CD CD Ct CC GC) t,- c,c) csd t-- CM IN CD CD CM Ck ri irl P.. r. <) CD r-i tto. CO.. Ot 'tt CSD <::, Cg) CYḊ GA --. Ot,--. CS) G9 GC CX) CS) ut Nil Ca; Ct,i; Nti Ci ei N; 4..; '... ez '"' '... Cq csd CO Oi r I t-. C9 C: ClD CD Ct Ct gt.-- C9 Cn CID,-. CZ, (:),--I let *cf.(,...i g CO CC, Cn CM.-- VD CC el4,-- C,D - t -- t,- ce,.- CD ts/ Ce C,D (:), C:D C:D,-- -- r--i ut t,. crz NI.' G,..* vz c.,t., H led E-q tl p-, ct ct CY.:...,C.:: Cl..., C.' C'e GK) cy; vt ut CX) ut. t-- CS) ut `7 C:D CX) tip c) c> c:5 -,m cq ci cc; va 4 c:5 N <:5 lc L,4 IL-, cc,.4 C:D CO I"' CD tt CD Chi CC CYD CD r. c:'ì cq cq cq cic,icq CO. CO. C) ` CC.! C9 gt Ct Cit (5). CYi CYD CYi CY 'D CYD Cli ct ;.4 ZUD CD a) ct).4 (:4 rci o ce 8 r T c: (7) cr.) C5i Nt -.4 I-- (YD IfD7. CD CM Cl C4) 6 6 N4 Ni4 e5 r4 Ei cq,e c5 t. ci citt-- c CZ, c c c c t-- t-- CID t-- Ct t-- C: C: (:) (X) r.i Ct Ct Ot CC, OC Cq Cq C; C; c Ci o6 cx5 t,: c6 <:5 cx5 cs3 4, g CO G4 (n CC) Ir...4 CCD C, r. IcD,7 CX) CO o E- Ot C, C.S. aq (:),t Cq CD Ot C.. Ot co etl r-. ""Fl t`... CO r. t-. ri CO ClD Ci CD CD CD CC CD Let ri NI, CD C:D CD CO r. (:) C, '4 cid t r'i r-4 P. ce cr,,, ct -t., M IfD ccd let CM C9 t-- C,'D VZ c. 4 t-- CX) C,D cid vi cs5,- i...:4 t:jd,..4 cs5 cx5 c) ci r-4 c,i,-4 c:5 t-: 6 ei ci. cx5 vi :, c,d csd cc,;t4 c., t,. cn cyz v ut V) C:D VD C9 C9 CM CD c t': P. r`i`'/ GO. vt ct rh gd, V: V; M CY: CY: 7. Cc)C,D ct en V;. r c,: C,D C,t, g cd.. cd Ti ;.,. tad C) r'ri,cd. :. (.-5, girt :, C) r-' Ti : : P,..i - 'C-) ;8 "Zi PT.( g 4 g - r.. rn,- "CI,4 "t: rtl rt g ci) rail g r.., -. ;-. 7: ' ;-,..4 to to Z Ct to bi) "Zt 44 cd Pt (s,_, cd P..-- cd 4,. ct -;;4 c> F.. c7 cd U E 7: 5 E 4, 5 ', '') '. E... i_ I., s w.,,) cl) -- 4-) P";,.,-,,,.., rt c.),..., E-i i r-z,,,,,,..., -ci E i--, +.,,,, C).w r,, - p -. i, Wo L. ', Wz c. W,. " C, Z,. S zt, (:: d'i h:74 (:) ;4 E-.I - g Il ce.: e; ce: Z 4 E-q ;=i C)_

28 447, Nr. og. Svineholdet pr.. oktober 936. I henhold til kongelig resolusjon av 6. mars 936 blev det besluttet avholdt en fullstendig telling av svinebestanden pr.. oktober 936 i et utvalg av landets herreder. Undersøkelsen blev begrenset til de samme 8 fylker som ved de tidligere særskilte svinetellinger og omfatter de samme herreder hvor det blev tellet pr.. oktober 935 og 934 med i alt ca. 3 av bruksantallet og av antallet svin og svinebesetninger i disse fylker. Ved utvalget av tellingsherreder er det tatt hensyn til at de forskjellige driftsformer i svineholdet er forholdsmessig representert. Tellingens organisasj on var ellers den samme som for. Fristen for innsendelse av opgavene var satt til 4 dager fra tellingsdagen. De første tellingsopgaver kom inn til Byrået 7. oktober, de siste 9. november. En foreløbig meddelelse om tellingsresultatene blev sendt ut 3. november. Byrået vil fremføre sin takk til jordstyrene for den stort sett utmerkede måte de gjennemførte tellingen på. I oversikten over svinetellingen pr. 3. april 934 (N. O. S. IX. 38) er gjort rede for svineholdets utvikling inntil da. Man vil bare på nytt fremheve at man ved sammenligning av opgaver over svineholdet må were opmerksom på den store betydning tidspunktet for tellingens avholdelse har for disse opgaver både når det gjelder antallet av svinebesetninger og antallet av svin. For de 8 fylker som har størst betydning for svineavlen (de har ca pct. av landets svinebestand) har man beregnet følgende kvartalsopgaver over hele bestanden: 3 / / / / / / / / / / / For hele landet er antallet av svin ved de hittil avholdte særskilte svinetellinger beregnet til: Pr.. april Pr.. oktober ? I de herreder hvor det er tellet pr.. oktober var antallet av svinebesetninger nu i alt mot oktober 935 og antallet av svin nu 4 55 mot oktober ifjor. På grunnlag av den procentvise endring i hvert fylke har man beregnet de i det folgende giengitte fylkestall (tallene er avrundet).

29 oktober 936 Antall svinebesetninger. ok-. oktober tober Procentvis endring fra 935 Antall svin. ok-. ok-. oktober tober tober Procentvis endring fra 935 Østfold Akershus Hedmark.... Opland Buskerud Vestfold Telemark Rogaland I d-.6 -I I f De 8 fylker i alt Antallet av svinebesetninger er fra. oktober ifjor øket med 3. pct. og antallet av svin med 5.6 pct. Det er nogen økning i alle de 8 fylkene. Pr.. april iår var antallet av svinebesetninger i de samme 8 fylker 4 34 og antallet av svin 7 3. Den store forskjell i antallet av svinebesetninger er sesongmessig og skyldes de mange, hvis svinehold er basert på innkjøp av en eller flere vårgriser for slakting innunder jul, vesentlig for hjemmeforbruk. Også økningen i antallet av svin fra april til oktober er hovedsakelig sesongmessig. I 935 og 934 var det en økning i dette tidsrum pa ca. 7 svin mot nu 96. Allerede ved tellingen ivår kunde man av den endrede sammensetning av svinebestanden øket antall avlssvin og smågris, mindre av slakteferdige svin - slutte sig til at stigningen vilde bli sterkere iår. Fordelt efter besetningenes størrelse var antallet av svinebesetninger og svin i de 8 fylker. Med svin svin 3-5 svin 6- svin - svin -3 svin 3-5 svin 5- svin Over svin Tils. Antall svinebesetninger:. oktober oktober Antall svin:. oktober oktober Økningen faller på de mellemstore svinehold, mens antallet av de minste er uforandret og antallet av de største viser nogen nedgang. Fordelt efter aldersklasser er antallet pr.. oktober 936 sammenlignet med de to foregående dr:

30 449 Nr. og.. oktober 936 Absolutte tall. oktober 935. oktober 934 Procentvis endring fra 935 Relative tall. oktober 936. oktober 935 Under mnd. gamle. -»»»» -3-4 Over 4» Gjøsvin: 4-5» over 5»» Avlssvin: Råner Drektige purker... Ikke drektige purker I Tilsammen I likhet med ivår faller økningen vesentlig på avlspurker og ungsvin. Antallet av slaktesvin over 3 mdr. gamle er bare øket med.8 pct., mens antallet av ungsvin under 3 mdr. er øket med 9.7 pct. og antallet av drektige purker med. pct. Karakteristisk for svinebestandens sammensetning på denne årstid er det store antall over 5 mdr. gamle - vårgriser som for en vesentlig del er beregnet til juleslakt. Fylkesvis var svinebestandens procentvise fordeling på aldersklasser m. v.. oktober 936. oktober 935 Over 4 mdr. Over 4 mdr. Under --4 Under -4 Sum mdr. mdr. Gjø- Avls- mdr. mdr. Gjø- Avlssvin svin svin svin Sum Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Rogaland De 8 fylker Tallene gir, sammenholdt med tellingsresultatene ellers, uttrykk for en ganske stor forskjell i den almindelige driftsform for svineholdet fylkene mellem. Den gamle driftsform med stort kjøp av smågriser om våren for juleslakt, med store sesongmessige svingninger i svineholdet, er mest ut-

31 preget i Buskerud. Dette fylke spiller da også, som man senere skal komme tilbake til, liten rolle for salgsproduksjonen; det er i første rekke hjemmeforbruket som dekkes. Det samme forhold gjør sig også sterkt gjeldende i store deler av Hedmark og Telemark. I Opland er denne driftsform sterkt blandet med opdrett av smågriser for salg. Den mest utpregede fleskeproduksj on for salg drives i Ragaland, hvor svineholdet i stor utstrekning er basert på en kontinuerlig produksjon av små slaktesvin. Nærmest Rogaland kommer i så henseende Østfold og Akershus. Denne forskjell i bestandens relative sammensetning gjør sig ennu sterkere gjeldende ved svinehold av forskjellig størrelse, som nedenstående sammenstilling av svinebestanden i de 8 fylker pr.. oktober 936 viser : Besetningens størrelse. Under mdr. -4 mdr. Over 4 mdr. Gjøsvin. Avlssvin. Sum. svin » Over» De små svinehold med og svin omfatter således for den alt overveiende del vårgriser, bestemt for juleslakt og, som man senere skal komme tilbake til, hovedsakelig til eget bruk. Antallet av avlssvin er her helt ubetydelig. Av de største svinehold er mange basert på innkjøp av 6-8 ukers smågriser; her er derfor procenten igjen lav for avlssvin og under mdr. gamle. Det samlede antall av avlssv in var :. oktober 936. oktober 935. oktober 934 Procentvis endring fra 935 Østfold.. Akershus Hedmark... Opland.... Buskerud.. Vestfold Telemark Rogaland De 8 fylker : Økningen i antallet av avlssvin er særlig sterk i Telemark, Rogaland og Østfold.

32 45 Nr. og. Av de purkene som var drektige pr.. oktober er 4.4 pct. opgitt å skulle grise i oktober, 6. pct. i november og 6.4 pct. i desember, resten senere. Økningen i antallet av drektige purker faller vesentlig på dem som skal grise i desember og januar. For de 8 fylkene er antallet av drektige purker 4, hvorav 3 4 ventedes å grise i oktober, 3 64 i november og 3 7 i desember, eller regnet efter 8 levedyktige smågriser pr. kull en tilgang på 7 36 smågriser i oktober, 9 i november og 9 6 i desember. For de samme måneder jfjor var antallet henholdsvis 6 9, 3 9 og 4 4. I likhet med tidligere innhentet man også denne gang opgaver over antallet av svin man aktet å slakte i hver av de fire nærmeste måneder efter tellingsdagen - altså oktober-januar særskilt til salg og til hjemmeforbruk. Selvsagt kan disse tall bare være anslagsvise, mulige prisendringer o. a. kan bevirke at slaktingen blir fremskyndet eller utsatt og kan også endre forholdet mellem hjemmeforbruk og salg. For de 4 måneder oktober-januar under ett var antallet av svin opgitt til slakt i alt 56.9 pct. av svinebestanden. oktober. Antallet av svineslakt til salg var 3.5 pct. av bestanden, til hjemmeforbruk 4.65 pct. De tilsvarende procenter ifjor var henholdsvis 58.9, 3.94 og Fordelt på de enkelte måneder stiller opgavene sig således for de 8 fylker undersøkelsen gjelder under ett: Oktober Novbr. Desbr. Januar Tils. Tils. 935 Svineslakt til salg )>-» hjemmeforbruk I alt Angitt i pct. av svinebestanden. oktober: 4.57 Til salg hjemmeforbruk I alt Antallet av svin som aktes slaktet for salg i disse fylker i de fire måneder oktober-januar viser en stigning fra ifjor på 3.4 pct., fra 4 6 til 8 5, mens antallet av svin som aktes slaktet til hjemmeforbruk samme tid er omtrent uforandret. Da antallet av ungsvin under 3 mdr. er øket med henimot pct., må man vente at antallet slaktesvin vil bli højere våren 937 enn våren 936. Av det samlede antall svineslakt i oktober-januar i de 8 fylker var 56.7 pct. beregnet til salg og 43.3 pct. til eget bruk. For resten av landet har man ikke tilsvarende opgaver, men efter det kjennskap man har til svineholdet ellers i landet, må man ha rett til å slutte at hjemmeforbruket tar en forholdsvis storre del av produksjonen i de deler av landet som ikke er med i undersøkelsen.

33 Forholdet mellem hjemmeforbruk og salg av svineslakt viser stor forskjell fylkene mellem, som nedenstående sammenstilling viser: Antall svine- beset- Ringer. okt. 936 Antall svin. okt. 936 Til salg Derav aktedes slaktet i oktober-januar A. Absolutte tall Til hjemmeforbruk I alt. Til salg B. Relative tall Til hjemmeforbruk I alt Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Rogaland De 8 fylker tils I Opland, Buskerud og Telemark er antallet av svineslakt til hjemmeforbruk i månedene oktober-januar mellem og 3 ganger så stort som antallet til salg. I Hedmark utgjør hjemmeforbruk og salg omtrent like stor andel, mens Østfold, Akershus, Vestfold og i særlig grad Rogaland har langt storre salgskvantum enn hjemmeforbruk. Deler man for de 8 fylker under ett materialet op efter svinebesetningenes størrelse, får man følgende sammenstilling: Besetningens størrelse. okt. 936 Antall svinebesetninger. okt. 936 Antall svin. okt. 936 Til salg Derav aktedes slaktet i oktober-januar A. Absolutte tall Til hj emmeforbruk I alt Til salg B. Relative tall Til hjemmeforbruk I alt svin >> Over Tilsammen Ved de minste svinehold - med svin - vil efter dette hele 93.7 pet. av svinene bli slaktet i løpet av disse fire måneder, og hjemmeforbruket er her alt overveiende. Også svineholdene med to svin er for størstedelen basert på dekning av hjemmeforbruket. Ved svinehold med 3-5 svin går i disse måneder omtrent like meget til hjemmeforbruk og salg, ved de storre blir salget det dominerende. Gjennemsnittlig utgjør hjemmeforbruket. svin pr. besetning.

34 453 Nr. og. Til sammenligning med disse slaktopgaver hitsettes en kvartalsvis oversikt over antallet av kontrollerte svineslakt ved landets kjøttkontrollstasjoner: kvartal » » » Med den sterke økning i svineholdet i 933 og 934 fulgte stor tilførsel av svineslakt i de siste måneder av 933, hele 934 og første halvår 935. Tellingen pr.. april 935 viste en betydelig nedgang i antallet av smågriser; markedstilførslene gikk også betydelig ned i de to siste kvartaler av 935, og nedgangen fortsatte i 936. Efter de foreliggende opgaver må man nu igjen regne med nogen stigning. Foran er nevnt at tilgangen på smågriser i de 8 fylker undersøkelsen omfatter, er beregnet til 7 36 i oktober, 9 i november og 9 6 i desember, tilsammen 86 8 mot 83 i de samme måneder ifjor. Slaktingen i de samme tre måneder er beregnet til mot 79 3 ifjor. Nettonedgangen i svinebestanden fra. oktober til. januar på grunn av juleslaktingen skulde således bli vel og bestanden pr.. januar 937 i de 8 fylker ca. 65 mot ca. 5 pr.. januar 936. For resten av landet er det ikke hentet inn opgaver pr.. oktober. Pr.. april var nedgangen i svineholdet adskillig sterkere her enn i de fullstendig undersøkte fylker. Selv om man regner med en sesongmessig stigning igjen efter. april er antallet pr.. oktober neppe øket fra ifj or i disse fylker ca.. Den samlede svinebestand skulde da pr.. oktober være ca. 48 svin mot 46 pr.. oktober 935 og 56 pr.. oktober 934.

35 Handelsomsetningen med forskjellige land, oktober 936. Innførsel Utforsel Europa Land Belgia og Luxembourg.. Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Hellas Irske Fristat Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania Sovjet-Samveldet Spania i975 Storbritannia og N.-Irland i Svalbard Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland Ungarn Østerrike Gibraltar, Malta Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra Afrika Egypt Belgisk Kongo Syd-Afrika-Sambandet.. Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger6. Tunis Fransk Vest-Afrika Libya (Tripolis) Kanarioiene J. Oktober f Oktober Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland 936 I kr. I kr. I kr. I kr. kr. kr. I kr. kr I 44 6 I ' Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene. Herav skib 8. 3 Herav skib Herav skib Herav skib I 935 også Spansk Marokko, som er innbefattet under Spanske kolonier og presidier i 936_

36 455 Nr. og. Innførsel Utførsel Land Oktober Oktober Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland kr. kr. Ost-Afrika: Engelsk-egyptisk Sudan 3 Etiopia 95 Britiske områder 6 4 Fransk Somalkyst.. Eritrea og ital. Somalk. Vest-Afrika: Liberia 7 I Britisk Vest-Afrika Andre fr. bes. i V. -Afrika. - Spanske kolonier og presidier - Syd-Afrika ellers: Rhodesia Andre britiske områder 63 Portugisiske bes. i Afrika 36 f J 935 kr. kr. kr. kr. kr kr Nord- ogmellem-amerika og Vestindia Alaska St. Pierre og Miquelon.. Can ada De Forente Stater Grønland Newfoundland Cuba Guatemala Haiti; vestl. del av øia Haiti Honduras Mexico Nicaragua Panama Mellem-Amerika ellers: Britisk Honduras Costa Rica Salvador Vestindia ellers: Dominikanske republikk Jamaica Andre brit. besiddelser. Bes. tilh. De Forente St. Franske besiddelser.... Nederlandske» J _ i} _ i! Syd-Amerika i 6 6 Argentina Bolivia Brasil Chile Herunder Kapverdeoiene, San Thomé og Principe i 935. Spansk Marokko er innbefattet under fransk Marokko i 935. Kapverdeøiene, San Thomé og Principe er innbefattet under Vest-Afrika i 935.

37 Innførsel Utførsel Land Produksjonsland kr. kr a. 3 Oktober Colombia m. Galapagosøiene 33 4 Ecuador 6 6 Falklandsøiene Paraguay Peru 6 5 Uruguay 67 Venezuela Britisk Guiana Fransk. 9 Nederl. 85 Asia China m. Mongolia og Tibet Japan m. Korea og Formosa Mandsjaukuo Palestina Iran Siam Syria Britisk India Malakka Ceylon Fransk Indochina og fr. besiddelser i India' Filippinene Nederlandsk India m. Ned Guinea Øvrige Arabia Irak (Mesopotamia)... Hong Kona Andre brit? besiddelser Portugisiske» Andre land Innkjøpsland kr. kr Forbruksland 936 I 935 kr. kr Oktober Salgsland kr. kr Australia Australia Hawaii New Zealand Øier i Stillehavet Antarktiske områder og for ordre I alt Franske besiddelser i India er innbefattet under øvrige Asia i 935.

38 457 Nr. g. Handelsomsetningen med f orskjellige land, januar oktober 936. Innførsel Utforsel Land Januar oktober Januar oktober Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland kr. kr. I kr. I kr. kr. kr. kr. kr. Europa Belgia og Luxembourg Bulgaria 495 Danmark Estland 7 45 Finnland Frankrike Færøyane Hellas Irske Fristat Island Italia I Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland " " Svalbard Sveits Sverige ' Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland 'l Ungarn Østerrike Gibraltar, Malta Andre europeiske land, om fattende Albania og Andorra jr Afrika 58 98t Egypt Belgisk Kongo Syd-Afrika-Sambandet Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger Tunis Fransk Vest-Afrika Libya (Tripolis) lianariøiene Foreløbige tall. Under utforselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene. Herav skib Herav skib Herav skib 44. Herav skib 7. 6 Herav skib Herav skib Herav skib 99. Herav skib 747. Herav skib Herav skib 37. Herav skib ' 3 Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib I 935 også Spansk Marokko, som er innbefattet under Spanske kolonier og presidier i 936.

39 Innførsel Utførsel Land Produksjonsland , 3 9- Januar oktober 979 Innkjøpsland kr. kr. Ost-Afrika: Engelsk-egyptisk Sudan 4 Etiopia 9 Britiske områder 5 75 Fransk Somalkyst - Eritrea og ital. Somalk. 4 Vest-Afrika: Liberia 3 Britisk Vest-Afrika Andre fr. bes. i V.-Afrika Spanske kolonier og pre- sidier 5 Syd-Afrika ellers: Rhodesia 89 Andre britiske områder 4 79 Portugisiske bes. i Afrika 4 Nord- ogmellem-amerika og Vestindia Alaska St. Pierre og Miquelon.. Canada De Forente Stater Grønland Newfoundland Cuba Guatemala Haiti; vestl. del av øia Haiti Honduras Mexico Nicaragua Panama' ellers: Britisk Honduras Costa Rica Salvador Vestindia ellers: Dominikanske republikk Jamaica Andre brit. besiddelser Bes. tilh. De Forente St. Franske besiddelser.... Nederlandske». Forbruksland 936 I 935 Januar oktober kr. kr. kr. kr J kr. Salgsland 936 f kr Syd-Amerika..... Argentina Bolivia Brasil Chile Herunder Kapverdeoiene, San Thomé og Principe i 935. Spansk Marokko er innbefattet under fransk Marokko i 935. Kapverdeoiene, San Thomé og Principe er innbefattet under Vest-Afrika i Herav skib

40 459 Nr. og. Innførsel Utførsel Land Januar oktober Januar oktober ProduksjonslandInnkjøpsland Forbruksland Salgsland kr. kr. kr. kr. kr. Colombia m. Galapagos-, øiene Ecuador Falklandsøiene 4-5 Paraguay Peru Uruguay Venezuela Britisk Guiana 5 3 Fransk. 6 _t Nederl Asia China m. Mongolia og Tibet' Japan m. Korea og Formosa Mandsjaukuo Palestina Iran Siam Syria Britisk India Malakka Ceylon Fransk Indochina og fr besiddelser i India 3... Filippinene Nederlandsk India m. Ned Guinea Øvrige Asia': Arabia Irak (Mesopotamia)... Hong Kong Andre brit. besiddelser Portugisiske» Andre land kr kr kr _ I _ Australia Australia Hawaii New Zealand Øier i Stillehavet Antarktiske områder og for ordre I alt Herunder Mandsjaukuo i 935. Innbefattet under China i Franske besiddelser i India er innbefattet under Øvrige Asia i Herav skib 59.

41 Handelsomsetningen med forskj eilige november 936. Innførsel Utførsel Land November November Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland Europa Belgia og Luxembourg Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Hellas Irske Frist at Island Italia Jugoslavia Latvia kr kr kr. kr Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard Sveits Sverige 5 5 O Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland S 7.,76 Ungarn Østerrike Gibraltar, Malta Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra Afrika Egypt Belgisk Kongo Syd-Afrika-Sambandet Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger 9... Tunis Fransk Vest-Afrika. Libya (Tripolis) Kanariøiene kr kr kr kr Foreløbige tall. Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene. Herav skib Herav skib Herav skib 3. 5 Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib 868. I 935 også Spansk Marokko, som er innbefattet under Spanske kolonier og presidier i

42 46 Nr. og. Land Innførsel Utførsel November November Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland I kr. kr. kr. kr. kr. kr I kr. I kr. Øst-Afrik a : i Engelsk-egyptisk Sudan 4 3 Etiopia 85 Britiske områder Fransk Somalkyst 33 J 4 Eritrea og ital. Somalk li Vest-Afrika: Liberia 4 6 Britisk Vest-Afrika Andre fr. bes. i V.-Afrika, 38 3 Spanske kolonier og presidier - I i Syd-Afrika ellers : Rhodesia Andre britiske områder Portugisiske bes. i Afrika Nord- og Mellem-Amerika og Vestindia Alaska 3 _ St. Pierre og Miquelon f - f _ f -- Canada De Forente Stater Grønland Newfoundland Cuba Guatemala Haiti; vestl. del av øia Haiti 3-3 s 3 a Honduras Mexico Nicaragua - - Panama Mellem-Amerika ellers : Britisk Honduras 5 i - Costa Rica 9 ( j9 8 Salvador I 4 i I j Vestindia ellers : Dominikanske republikk - - -) Jamaica Andre brit. besiddelser. 8 t 9 6 I4 Bes. tilh. De - 8 I 5 Forente St ' Franske besiddelser Nederlandske».. 86 j - I -- 3 I 3 j Syd-Amerika g Argentina Bolivia Brasil Chile Herunder Kapverdeøiene, San Thomé og Principe i 935. Spansk Marokko er innbefattet under fransk Marokko i 935. Kapverdeøiene, San Thomé og Principe er innbefattet under Vest-Afrika i

43 Land Innførsel November Produksjonsland Innkjøpsland Utførsel November Forbruksland Salgsland 936 f f f I 935 kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. Colombia m.. Galapagosøiene Ecuador Falklandsoiene Paraguay... Peru Uruguay Venezuela Britisk Guiana Fransk Nederl J J Asia China m. Mongolia og Tibet Japan m. Korea og Formosa, Mandsjaukuo Palestina Iran Siam Syria Britisk India Ma lakka Ceylon Fransk Indochina og fr besiddelser i India... Filippinene Nederlandsk India m. Ned. Guinea Øvrige Asia Arabia Irak (Mesopotamia) Hong Kong Andre brit. besiddelser Portugisiske» Andre land Australia Australia Hawaii New Zealand Øier i Stillehavet Antarktiske områder og for ordre I alt Franske besiddelser i India er innbefattet under Øvrige Asia i 935.

44 463 Nr. og. 4. Handelsomsetningen med forskjellige januar november 936. Innførsel Utforsel Land Januar november Januar november Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland Europa 936 I 935 kr. kr f I 935 kr. kr Belgia og Luxembourg Bulgaria Danmark Estland 5 Finnland Frankrike Færøyane Hellas Irske Fristat Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland " ' Svalbard Sveits Sverige " Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland 8 ' " Ungarn Østerrike Gibraltar, Malta 4 ) Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra 36 I Afrika Egypt Belgisk Kongo Syd-Afrika-Sambandet.. Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger" Tunis Fransk Vest-Afrika Libya (Tripolis) Kanariøiene kr. kr. kr kr Foreløbige tall. Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene. Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib 86. Herav skib 747. " Herav skib Herav skib Herav skib Herav skib " Herav skib Herav skib Herav skib " Herav skib I 935 også Spansk Marokko, som er innbefattet under Spanske kolonier og presidier i

45 Innførsel Utførsel Land Januar november ! i44-4 I j J J Alaska 6 3 St. Pierre og i. Miquelon. - f - I } Canada De Forente Stater Grønland Newfoundland Cuba Guatemala Haiti; vestl. del av øia Haiti Honduras Mexico Nicaragua Panama Mellem-Amerika ellers: Britisk Honduras Januar november Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland kr. I kr. Ost-Afrika: Engelsk-egyptisk Sudan Etiopia Britiske områder 35 Fransk Somalkyst.,.. _ - Eritrea og ital. Somalk - Vest-Afrika:' Liberia 7 I Britisk Vest-Afrika. _ 4 6 Andre fr. bes. i V.-Afrika 64 Spanske kolonier og presidier 5 Syd-Afrika ellers: Rhodesia 5 I Andre britiske områder 48 Portugisiske bes. i Afrika 4 j Nord- ogillellem-amerika og Vestindia kr. I kr. Costa Rica Salvador Vestindia ellers: Dominikanske republikk Jamaica Andre brit. besiddelser Bes. tilh. De Forente St lj Franske besiddelser Nederlandske >> kr. I kr. I kr. I kr. Syd-Amerika Argentina Bolivia Brasil Chile Herunder Kapverdecliene, San Thomé og Principe i 935. Spansk Marokko er innbefattet under fransk Marokko i 935 Kapverdeoiene, San Thome og Principe er innbefattet under Vest-Afrika Herav skib

46 465 Nr. og. Colombia m. Galapagosøiene Ecuador Falklandsøiene Paraguay Peru Uruguay Venezuela Britisk Guiana Fransk Nederl. Asia Land China m. Mongolia og Tibeti Japan m. Korea og Formosa Mandsjaukuo Palestina Iran Siam Syria Britisk India Malakka Ceylon Fransk Indochina og fr bes. i India 3 Filippinene Nederlandsk India m. Ned. Guinea øvrige Asia 3 : Arabia Irak (Mesopotamia)... Hong Kong Andre brit. besiddelser Portugisiske Andre land Produksjonsland 936 I 935 kr. kr Innførsel Januar november Innkjopsland 936 f 935 kr kr Utførsel Januar november Forbruksland Salgsland I 935 kr kr kr. 333 i's kr Australia Australia Hawaii New Zealand Cher i Stillehavet Antarktiske områder o for ordre 5 I alt Herunder VIandsjaukuo i 935. Innbefattet under China i 935. Franske besiddelser i India er innbefattet under øvrige Asia i Herav skib 59.

47 Optjente bruttofrakter 935. For 935 utgjorde de optjente bruttofrakter av norske skib i utenriksfart alt i alt mill. kr. mot mill. kr. for 934. I Byråets årsoversikt for 935 blev bruttofraktene for 935 anslått til 4 mill. kr. I disse beløp er ikke tatt med oplagsgodtgjørelsen fra den internasjonale tankskibspool til oplagte norske tankskib, men på den annen side er det heller ikke gjort fradrag i bruttofraktene for tankskibenes kontribusjon til poolen. Den sterke stigning i fraktbeløpet på 6 mill. kr. eller 6.4 pct. skyldes for en del den økede virksomhet som skibsfarten hadde i 935. Den oplagte tonnasje var således i gjennemsnitt pr. måned i bruttotonn eller 6.4 pct. av middelflåten mot i bruttotonn eller 8.9 pct. av middelflåten. Men også fraktene lå stort sett litt bedre an enn i 934. Den sterke bedring på fraktmarkedet i de siste må.neder av 935 gav en kompensasjon for de lave frakter i første del av året. Chamber of Shippings fraktindeks (9 ) var i gjennemsnitt for I ø s frakter 9. i 935 mot 8.9 i 934 og for timecharter frakter 5.9 mot 4.6 i 934. Økningen i flåtens tonnasje og effektivitet har dog også' bidratt til stigningen i de optjente bruttofrakter. Utskiftningen av eldre skib og tilgangen av nye, moderne og større skib (i stor utstrekning spesialskib) virker her selvsagt inn. Som det fremgår av tabellen på næste side var det samlede ant all av skib i utenriksk fart i 935 det samme som i 934, mens skibenes tonnasj e var bruttotonn stone enn i 934. Stigningen i de optjente bruttofrakter faller helt på motorskibene. Tonnasjen av motorskib i utenriksfart i 935 var da også 66 bruttotonn større enn i 934, mens dampskibenes tonnasje var 44 bruttotonn mindre enn i 934. Litt over halvparten av de samlede bruttofrakter, eller 54.4 pct., blev i 935 optjent av motorskibene. I 935 blev 8.7 pct. av de samlede bruttofrakter optjent på timecharter mot 7.4 pct. i 934, 8.3 pct. i 933 og 3.7 pct. i 93. Timecharterfraktene som er inkludert i de samlede bruttofrakter med de optjente timecharterbeløp, er dog ikke brutto frakter i samme forstand som turfraktene. Timecharterfraktene omfatter nemlig ikke utgifter til kull og olje, havneutgifter m. v., idet disse utgifter bæres av befrakterne. Av den samlede optjente bruttofrakt i 935 på 43.4 mill. kr. vil man antagelig kunne regne at vel halvparten gikk fra som utgifter i utlandet, mens resten ca. mill. kr. kom landet til gode. I de følgende tabeller er det gitt nærmere oplysninger om hvordan de optjente bruttofrakter fordeler sig på damp- og motorskib, på turfrakt og månedsfrakt og på tollsteder. Dessuten er det gitt opgaver over antall, tonnasje og besetning for de skib som har vært i utenriksfart.

48 467 Nr. og. Antall og tonnasje av skib som har vært i utenriksfart, og optjente bruttofrakter i 935. A. I alt. Skibenes hjemsted. Tollsteder Antall Skib i utenriksfart Dødvekt Brutto Netto tonn reg.tonn reg.tonn Turfrakt Optjent bruttofrakt Månedsfrakt I alt 95 Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo Drammen Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Brevik Porsgrunn Skien Kragerø Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Steinkjer Bodø Tromso Hammerfest I alt Kr Kr. Kr A n m. Skib som i årets løp er forlist eller nybygget, solgt til eller kjøpt fra utlandet er tatt med hvis de har vært i utenriksfart. Skib som i årets løp er overflyttet fra et tollsted til et annet er for antallets, tonnasjens og besetningens vedkommende tatt med under det tollsted hvor de var hjemmehørende ved årets utgang, mens de optjente bruttofrakter er fordelt på de tollsteder hvor de virkelig blev optjent.

49 B. Dampskib. Skibenes hjemsted. Tollsteder Dødvekt tonn Brutto reg.tonn Netto reg.tonn Turfrakt Bruttofrakt Antall Månedsfrakt I alt Halden Sarpsborg. Fredrikstad.. Moss Oslo Drammen.... Tønsberg Sandefjord. Larvik Porsgrunn... Skien Kragerø Risør Tvedestrand. Arendal Grimstad Kristiansand. Mandal Farsund Flekkefjord Stavanger. Skudeneshavn. Kopervik Haugesund.. Bergen Ålesund Trondheim.. Steinkjer Bodø Tromso Hammerfest. I alt Kr Kr. Kr C. Motorskib. Skibenes hjemsted. Tollsteder Dødvekt tonn Brutto reg.tonn Netto reg.tonn Turfrakt Bruttofrakt Antall Månedsfrakt I alt Kr. Kr. Kr. Moss Oslo Drammen.. Horten Tønsberg

50 469 Nr. og. C. Motorskib (forts.). Skibenes hjemsted. Tollsteder Månedsfrakt Antall Dødvekt tonn Brutto reg.tonn Netto reg.tonn. Turfrakt Bruttofrakt I alt Sandefjord. Larvik Brevik Porsgrunn. Skien Kragerø Tvedestrand. Arendal Grimstad Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord. Stavanger.. Skudeneshavn. Kopervik Haugesund.. Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim.. Bodø Tromso i i i Kr Kr. Kr ) I alt D. Seilskib. Skibenes hjemsted. Tollsteder Dødvekt tonn Brutto reg.tonn Netto reg.tonn Turfrakt Antall Bruttofrakt.., o rn d.+. Månedsfrakt 4 I alt r" q?` Kr. Kr. Kr. Fredrikstad , Mandal I alt _

51 Kommunenes gjeld, garantiansvar og skatterestanser pr. 3 juni 936, gjeldsakkorder 935/36, skattøre og reduksjonstabeller 935/36 og 936/37. Byrået legger herved frem statistikk over kommunenes lånegjeld, for, valtningsgj eld (løsgjeld), gjeldsakkorder (935/36), garantiansvar og skatte - restanser. Statistikken over kommunenes forvaltningsgjeld og garantiansvar er utarbeidet for første gang iår. For en del kommuner er enkelte av opgavene foreløbige, fordi regnskapene for budgettåret 935/36 ikke var avsluttet da opgavene blev gitt.. Lånegjeld og gjeldsakkorder. Størrelsen av lånegjelden pr. 3 juni 936 sammenlignet med de fem foregående år vil ses av følgende tabell: Stign, 4-, fall -:-- i budg.året 935/36 kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. Riket Herredskomm. Fylkeskomm.. Bykomm Fellesk. e.verk ' i- 6 4 ± Den samlede lånegjeld pr. 3 / var altså 6.9 mill. kr. mot 3.9 mill. kr. i 935, en nedgang på 59. mill. kr. I 96 da kommunenes lånegjeld var på det høieste, utgjorde den 57. mill. kr. Siden er den gått ned hvert Ar, dels ved avbetaling, dels ved nedskrivning efter kapitalakkorder. Den samlede nedgang fra 96 til nu utgjør 44. mill. kr., hvorav i budgettåret 934/ mill. kr. og i 935/36, som allerede nevnt, 59. mill. kr. Hvordan stigning og f a i lånegjelden fordeler sig på de forskjellige grupper av kommuner m. v. ses av følgende sammenstilling: Herredskommuner Fylkeskommuner Bykommuner Felleskomm. elektr.verk. Tilsammen Stigning Fall Antall Beløp Antall Beløp kr. kr Netto (stigning +, fall kr ± 6 4 -i

52 47 Nr. og. Bruttonedgangen i lånegjelden er altså kr. fordelt på 439 kommuner og felleskommunale elektrisitetsverk. På den annen side er gjelden steget i 6 kommuner m. v. med kr., slik at nettonedgangen i den samlede kommunegjeld blir kr. Av stigningen i lånegjelden faller de største beløp ph følgende kommuner m. v : Aker 4 43 kr., Oslo 39 kr., Asker 565 kr. og Bergenshalvøens Kraftselskap 69 kr. Av nedgangen i lånegjelden faller kr. på kommuner som har fått kapitalakkord i 935/36. Det tilsvarende tall for 934/35 var kr. Disse tall angir ikke egentlig kapitalakkordenes størrelse; men som regel vil nedgangen i en kommunes lånegjeld i det år kapitalakkorden er falt, svare til dennes størrelse forsåvidt å n e gjelden ångår. Trekker en de nevnte kr. fra bruttonedgangen kr. blir det igjen_ kr. som altså representerer den egentlige avbetaling på lånegjelden. Trekker en så derfra bruttostigningen kr., får en at lånegjelden, bortsett fra kapitalakkordene, er gått ned med 38 kr. mot 4 kr. i 934/35. I 935/36 har det altså vært en relativt ubetydelig nedgang i den samlede kommunale lånegjeld når en ser bort fra gjeldsakkordene. De nevnte kr., som utgjør avbetalingene på lånegjelden, fordeler sig på 368 av de 765 kommuner og 6 felleskommunale elektrisitetsverk. Henimot halvdelen av våre kommuner og felleskommunale elektrisitetsverk har altså betalt avdrag på sin lånegjeld uten samtidig å ta op nevneverdig av nye lån. For 6 kommuner og felleskommunale elektritetsverk er lånenes størrelse uforandret i løpet av budgetthret, 7 kommuner har fått gjeldsakkord og i 6 er det stigning i lånegjelden. I mange kommuner viser lånegjelden stigning på grunn av at u b e- t alt e renter er lagt til gjeldsbeløpet. Det bemerkes at Byrået i det brukte spørreskjema har bedt om at forfalne, men ikke betalte renter skal tas med. Dette er imidlertid ikke iakttatt av alle kommuner. For enkelte av de kommuner som i flere år hverken har betalt renter eller avdrag av sin lånegjeld, er det nemlig meget vanskelig å skaffe en pålitelig opgave over renterestansene. Ved gjeldsakkordene blir da også disse restanser ofte helt eftergitt.for de siste år nærmest før akkorden. For slike kommuner har derfor opgavene over renterestansene meget liten reell betydning. På side er tatt inn en særskilt tabell over alle kommunale gjeldsakkorder som blev approbert i budgettåret 935/36. Efter St. med. nr. 9 for 936 skal en til forklaring av tabellen meddele følgende: En rekke akkorder inneholder to alternativer efter den enkelte kreditors valg for utløsning av den uprioriterte gjeld : Alternativ I. Gjelden nedskrives til en fastsatt akkordprocent. Av den nedskrevne gjeld betales en del kontant ved hjelp av konverteringslån

53 t 44 ' ca _ o t5, ) g ti CD i C) CD CN t-- C,D C) CD CN CD C) CD CD CD C:D CD I CD C:D th C) CD CDCD CD C) i CD C) CD CD C; o6 c.6 c; vi 'ti v.; 6 c5 (5 (5 ci (5 c5 c6 'ti vi vi c5 tz (5 c5 c CO C) C, r.. r.. r.. r. CI thi CM Cl CN,FH -CH F- F- -FN Cm ri CS) ICD CYD P.-4 CM CM CYD CCD CD COr. r. Ct CI,t CO r. CO co t-,t t, ',4 Ot Ct CSD. () cn cqed Gq 'D Gq Ot C) C) ed CO Ct CO til C) Cq C/D c.:d (;) c,,h,,h cl..zn cr) cxp tcd CSD r. r. r. CD C:D I c\i,c. c, t-- r-q Ct CYD CK) C:D C.. C:D GK) CC Ot r.. c'd r.( CD (5) c.:d.4. c) co,-44 r. to ir-. t-. lo lo cx) C,D CYD tig r. C:) F-q th C,D r-. C t C,D Cl p.. c= GK) C I,.,,H,4,7h f) C'et C/D...Fh CS) Ot ri ri Ot Cl) -tht F-4 F- G\. C,D t''' C\ C,D I I C c:d C:D I C:D C) CD C:D CD c:d I CD CD C:D C:D CD i ccd C> I c:d (:) Cp C) C) I I C) Cp CD C:D C:D C) C) C) CD C:D C:D c:d C:D CD CD C:D C) C:D c:d C) C> CO CD c:d CD C:D c:d C:D CD CO) (:), CD /f) 4) C:D CD C:) C:D CD C:D CO c:d IfD c:d c:p c:) C:D C:> 'Cl..q IC) G") CO r. C t CD CD Ct thi CD Ct i' IC) ri -t cc Co cyd ko F-q COcm CO GO VD IfD CI VD ri ri r-. ' - C:D C> i r. C I cc I I I cn I c:d cn CD C> cn I c:: F-4 i I CO (:) mcq c: c:> t- (:) t- (D CD c>. c.,d cg or. C> C:D C:D cm c/d CD -. F-4 cm c) cd C N COt- t- k_o c:d c:q F-q krz Ci COcnCl :D cm CD r.. _ r"",cyz F-4 til F-4 CD CO co,,. GO I,f co VD u!d GO t- I,t CD CD CO t- I CO G5D co C:D -FN c\.c GO C., co C5D C/D CD PF. C4D o co,. C:D r..toc:d C.CD CO fd G,I GO CS) GO r. CO GO co) t- t- cq t- t- t-,f aq P- co cn t-,4 r-4 GK) ckd c:, crt Gn, IC) c,c) (:,C G,I ".. CD CD C:D C:D C:D G, C:D t", CO "... C:D IfD,J4 GO Cl CSD CO Ct Cq CD C. IN r.,± Ct CCIt Ot, Cq GO C\ CCD P-h r-4 C, ri cn cyz G\ r. oa3 cso,,h Cl cs> CO,,H p-q co CO to cc ot CD Ct C> Cl t to Cl CD, IfD CCD t".. CD GK) CO co,,h Lcz t- t- C, cn ci GYD CC N CD Cl IOD,4 CC (X) CC) CD G\ CM CYD CX) r.. CD r.. r.. -q GK) Cq Cl. r-4 CK) CSD CO C:D r.. r. t`. C:D Gf) thi GK) COD CO C:D th GK) a) t, CD CX) CC CD C:D COri CO C:) C:) CC) CSD N r) C,) Cl Cl Cn C:) Ot cl N I- C) t - CSD r- 4, tl CO -7. ce, c c:d CtD CYD CYD C5D CX) CX),rH -FH cl csd cc cn..4 C.. C:), CX) CO (:) CX) GO COGK) Ct P". I"... CC) E'. Cl IL-- CZD C.- Cl CCD t-- D lit Cl CC) CC C:) CX) CO CD CD N F-q CYD to F.4 ' CM F. G c p. r. Cl r- Cl tkl) F. :54 C) I CD Cq CSD t I CD -F Gt th CD i,f CD i i I,. i Gq,t t, VI C) Ct i CD Ot / CO C.CD r. CO CS) Ct CO r. N = r. Ct..,j. Cl ".. Ct GO G) Ct CO,t Cl lt, Cq Cl CD CO,- C CD,,,,,, Cq F. F. thi CD CD C) CO CD CS) 4 C: Cat :` CO CO GO thi I-. a) t*, CX) p.. (X) CD C4D. r-q g4 c.ld th...q L-- C:, Cl r-q GO r-i CC CD r-i VD co`7ti ' p., GN ri ri r-, r...,., c c\i r.,,,, r., c) e,, t,.,.. cn cc) I GK) co C:D CD CD Gt Gq -FM 'TH r. r.. Ot ' C, CO C. C\ CNI CtD C5D CLD ccd C:, C5,,t CX) CO '' G'4 CD,7M,-..,... [-- co. I-. c,:) (:> L-. (:) to e. Cl to t-- GK) r. C:D C:D tq COCSD CS) Cl CD CID thi ICD C7D 4 Ce, C- C-- CLD C) C\ cn CSD (X) ri IC) t".. th CYD CYD CYD CO C:D CD CYZ C5D c:d,-. cg) p.4 A' C> ri ' CC) ri,,h c> cg),i, L. r.. CX) CYD Cl,f ord r.- r-4,,h r-, C'et r-, cf: c,z cyd ti.i t-- N -th d\li..., COCY: C'D r.-,-q Clr..I r-q r-i,,m t-. (n COr.4 C) '7.i (n C) Cl '.lo CO thi CCD CO <ih C:D tti ICD C:D CO IC: C:D (XD cn co (y Cl CS",,,H ctd th r.. Ct r. IC) CD CO CSD CCD Cl ' ch c) c) I-- ).-- C-J C'l I'. CYD C:D CX) G\ ri ri CO -d.! cz c. c:> (n. 4\ C.C) C;) c..,4 c s) co c' cm Cl cq lo C75, CO CiD CCD thi C:) G, CX) r.. p-4,4 G'I CO CO a), cq.,t to a),,h r-,,,h t-- CC GO CD thi CLD CO-4 -FN GK) C7D lfd CO) OD to o CD CYD C, C:D CY) r-4 ICD C, CYD 'ri 4, C:) C:D LO xrd C:D p-h 4, t"... 4,4 p-, Clr-4 - fri r-i r-i ON gi (ct o,t C, fel CO "c-i ) (:)c: I I I 4 I CD I c:d I I C> III c5 tz oo vi ci c; PC r-i p- bo to,'., 4 c) c) i c> c) c> c:) c> c> c::) c) c> c> c:> r c> c> c> c, c) c> If C) C.; C).,. rp, c:) c: c:. f:.5. (7; ice:),ics Ifs,(.7-.. tgi cs5 6 c:5 c:5 g co.,e.,..4 6 g,' c:5 -: c:5,f, 8ifi 6 Ici PC. 4' ci, c> 4 (:, C> C:D CD C) CD C:D CD C:p CD C) C) C> cr, CD CD CD C:) C) CD I C\ C:D C:D C) p'4 (:, 't c5 ot5 Ce Ci c5 c5 c5 cs6 c:3,i4 6 vi c5,if ui.-4 ci (5 6 c5 ci civi c; vi vi vi P. oo F- Cl,-.4,-( F... cq,... CO.-- F-q Cl 4n Cl,t,- cq cq cq,-- ko vz,f Cl.--4 ri Cl = t4., C4) CS) IC) Cg) C4) CC) Cr) CS) CS) CC), CO CS) C.4) CC) C:D CD CgD t ICD. CO CO CS) CC) CO C, Pi CO 4: Ot CO CO CO CO CO CO Co CO CO CO CO CO CO Ot CO Ot CO Ot CO CO CO CO CO CO CO CO CO c, oi cv... Z. :?- : ::: r. 4 o o ri..z4 ef. LO C, C LO CO LO CO CD Ce, N - CO -4 V. ri V- ri -4 ri "." ,---..." "---, ,-... s...s "s.-- " , " c%) g 4 3 `, f. n " '.4'' "4 :.-4 gl.9 c% fi ' '' 'A ' 7, :s4 :4' 'cl ' ;.-', '.','' E a.) : E. : c.... r,d... 'A :44 : : : : Ti, :g. 7,. 5 wart : : :Ti ) '7 ft ". -.9;) t5. al "g -4:5 o _;, :,d.r-, ;744 :..,,, kg c),44 rn 7 k cn cl.) --; Z -4-.n 7:,4 ',. v) Ft rn,+.' C5._...,,, ai).. c.) * ii. CD, CD ist ts P' ) 4) rc$.ce 4: 4 ''l 7,g..---" C) :,. rt c',,-- cl' '"' r.. Q' '-' ct F* OG,i), y) gl. r'.: 7g r,' 4--,,.. F. to z44,4,. r..,, c) c.) 7 "C 7...' r-4 r. tip C5 m.4 75 Cd,p r" 9 C) ;.. ID 4) 7... " " --' "-- c't :i Pr-Z P,z4C-'r..4u3mcIPCIm "-' Q rt " " r" ' i-4 il e" Il c.,dm " rw -Il E. ''' - (-. ÇA C4 c/ Eq 44 PP, p, cg ct th CSD CD C,. Cq C th c/d oo ( ora,t c.., c) c) aq c, H r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. Cl Cl Cl CO CO to VD

54 : 473 Nr. og. - t c C) C7 C:7 CD. C) C:7 C:7 CD. C:7 Cl C:7 CD. C.t C:7 C:7 7,C:7 CXD t CD C:7 IL) CD. CD. C:7 Cl CD Ci c) c,i c:5 c:5 c:5csi Ic: c:5 c:5 c) 6 c:3 ci t-: Li Li 6 )6 6 6 Li CS 6 Ici p-q cl ci ci cq cl c,: Tt ri th F-h CX) CK) CY) C:) C: t CY) ti ti r.-.4 c:7 c:7 cc) C),thi CD F-q C:a C7 CSD p.- th t-- t-- C:7 C:7 C:) C:7 CD C7 -- t-. C:7 t-, CiD CD r.. CY) CY) G (:) CI) CY) t C.) CC tr),lq cl) Io c) ce) ci p-q rn} cl c:7 c:a CC C:7 th c) cs) p..., cy),4... ri Cq t`.. Ce) CY) --4 CY),CY) C:7 C) C:7 GK) CS) C:) C:) t C:7 C) C, C:7 GN (:) e: c:) t-- c:a,.-- C7', C:7 CX) IC) C:7 Cc) (X) C:) C4) th CS) CY) t CX) thi 7.7.i r-- lo r: c: Io Li c) ci th r-q CI) P-q C., f7 '7H Tt CY!, --. p-4 C:7 C:7 ',fi C, -,C,. CC7 red c.c7 cc cc cc cc,... c... cc G, C,,-. CO C) Ce) th C:) r 4 ri r-4 r-i C r-4 CY) rl Cl Ce) CA Cl ui7,ri,-in tr) C:) 4n L,) ri r-i Ci C.Z' C) C) C) C..' C) C\I Cq C) C:7 CD C, <=7 C> (:) C> (:) (:) CD C) c:) C) C:7 C:) c:7 CD c:7 C> c:7 C:7 c) C:7 C:a C:> <:) C> C:> c:7 I C) CD C:) C:7 C) C:7 CD C) C:7 C7 c:7 C7 C:7 C:) C7 C:7 C:> c C:7 C:> C:7 C) C) C:7 c) C:7 C:) C> (:) C:7 C:7 C:7 C:7 C:7 C:7 C:7 C:7 C:7 C:7 LC7 lit (7 C:7 C:7 -LC7 lit lit C:7 C:7 C:7 C7 C:7 -C:7 C:7 C:7 et C:7 C:7 C:7 C:7 C:7 cd cqn cird er) GO Ct CZ,f C) Cq CZ CZ ) CZ Cq r- cc),t th CC e-c". t r. ircl Cl Cl Cl Ce Tt Cq /C CA,--i CYD Cl et Cl Cl,-4 CX) CK) IC) CY) C:7 G, CY7 th th r-- CC C: CC th (7) r-q (:),44 C:) I C) C) t r. CY) Ce) G, C:7 M M c,th C, CS) C) GO 7 C\ C:,f thi,f CO VI t7-- If) CO CX) CS) CK) CX) C:7 C7) CY) r-q ( t 4') CS, CA C:7 Cl t-4 C: CX) IC) C:7 C) c:) c. c c CD th CC C4) GK) C, C:7 rr, C\I r., rr, rr,,,-i Ci Cn t ) 7 r...4 C) C\ Cl Ce) CY) r-q th r-.4 CC C\ CY) C C.: CZ CI e) C) CZ-, --,..r.) C) ri ci c) c, ciz Go ez cx) ci c) co -7o t. r. cc,f c: cc th t" C) C) th C7 C:7 ci`ch C'e th C7 CD) F. t`... C.. CY7),CC. CC tjh t'w r-4 CY) C\ C:7 th CD t (:) C:),th G4) C:) th C) t CO CC) t th.-4 C:7 "'th C c ',7H th I-- thi thi c.s) Cl CO C7 C4) P.- C, C,) t CD CO CD CD C:7 C:7 c:a C:7 Ict ut CYD t-- cc),-4 CY7 C, c ',I' Ci) Cl C) GA -- cc 'c,.. m em c cc cx) c, ci c.c) c) ô co,- ey., I,. t-- m N C7) ci Ce) CY) CS) lit CO -- CX) C) c:a A. cs) C CO (7 C, CSD ) Ci 74 CC) CC) IC) Cal IC),-H CXD CO t Y"' ci c t-- r-q C CZ C4) CZ Ce) t t ) ci cl CYD ot ut,t ci ic C) r- ci cim ci cq (7) th "t. t C\ r-i 7 C\ P-4CX) L-. r,4 N..., CD th t-- GNI CX) -. c'd.-4 Lc t t-- CX) Ci '7. C) th C. C:7.s:7 CO t C:7 ()D (7) t Io c) CY) i c:, cc). CO C) CY) C) c c l' c C:.) Ce) CY7 GK) (X) CC If) IC) cic4) (7) CO thi (77 C:7 C:7 C:7 c:a c:7 CD lft L-.. CYD c:.) r- CY) CC) CY) C7) t. c4) CD c. c.ca CD th M ci C) C:) r"( cc CX).) ui t-- Cn F-4 C:7 CK) CC C:7 cc cf) cc ccr-q CX) 7 CX) Ir) C:7 t CI C C C:),-. (7)ci - th GNI CID c.c7 th GK) CS) r-q,th IC) C, IC) C th C C:7 C: CY) 7 r-q CI) If) CY) C:7 "rhi C.C) t '- cc t-.cc r-4 r. r. r. r-4-4 Ci Ci F-q C CY) r-q G` r-q r-q CK),..,.C) [... ap (:) 7. G\I t. C7, CS),r. r,.4 CO thi CID th GNI CYZ C.- C:7 C7 t.. CZ) "-", C'TC:) rr, 7' (,, I - r.4 ' I CY) CX) p-4,-.4 (7) In 'C7.,7H CYD.7H c7d ced, GNI c7, c:), c:) (7' cc c: rs4 c7d CD r. -- CO CC p-4 G, 'GO CZ C5) C: thi r.-i Cq Cq.7.) Cq QD ri r. CC) Cq C, co r- ci ---,-. ci c) oo oo ci = t- co ci ui,-i c) CD th -.4 cl cm GNI ct., cn GNI -, CO <5, C:7 C:7 C:7.,..f..c:::> (:> CY. c. (7., Lo th P.. t.,th r. C,C) 'C 4,) LC7 lit el ci c. et.,. cz F-qLo p-. GNI r 4 ri IC) 7. C4) /CD IC) C, -- Cc) r-i CX) co (:) C t f r-q F.4 Cg r.4,,h r-, th r 4 r 4 r 4. tc)c) c) c) c: c)..c) c:) c) c> c c> c) cc> ce) cr; Li t: Li Li Li Li Li yi ui I I ec (.5 Lci CA Nhi CC C) C) C) C) C) C). q Q It c:7 t,: 6 6 ci 6 cci ci 6 ici c\i ci ci ci ci ci ci ci ci ci c,i c. c:5 6 c:3 C:7 CD CD C:7 C:7 C:7 C> C:7 CDC> C:7 C:) C:7 C:7 CDC:7 C:7 C:7 <:) C:7 cd C:7 C:7 C:7 C:7 C; C:7 C:7 CD crd ui c5 6 (5 Li6 )6 6 c5 ci ui,t; o6 t-z <5 ci ci o6 o6 o6 o6 o6 c46 o6 cc; ci ci ci c) c5 ci pi ci p..-4 ci ci,f ci ic) CZ CS) CC) CC CS) CS7 CS) CSD Io cc) c:a cc) c:a c: lo c cz co c: IC) C:7 C:7 IC7 C:7 CS7 C:7 C:7 C:7 CO CO c ICD cc CY) CY) CI) CY) Ce) CY) CY) CY) Cf) Ce) CY) Cc) CY) cc c cc Cf) Ce) CY) CC CY) cc cc CY) CY) CY) CY) CC CY) CY) CY) CY) CY) Cf) cq u, ri ri r-t,77 c, co " re c. `,4 "Ji cc`. cdt3 n n - 'ri,74 c, c) css cx5 ci cc ci ci CY) Il ' Ci Ci C:) CY) CY) t C) IC) r-q Cr7 t C) CY) C7) ns. N C=. CZ r-. 'th (:) cc CZ r-q (:) r 4 7, (:) C, C5) CX) C:7 Cc) C) (:) C... CS) CO th CD et GA GNI ) (4) C:7 C, CS) C: C7) G, C:7 C, C, C'D cl ce). ri C... r. CY) C) ri Cl ti r: c) t-- (7) Cl C7 7 CC> t Cl) t lf C, IC) 7 r-q C:>;GY) CS) CS) r-i CS) f7 t:7 C7 G, th t-. thi tjq CD N Cl Xr7 '7H C:7 (:) ) CXD Cn C) (:) CY) CY) C:7 CK) CL) cx) t.. I,. cr, (7, 'rh c\i C:7 c,t CA VD C". :, CD th CZ GO CI) CO CY) CS) C:) CO CX) C:) C5) C:7 t-.. t4 -C,D A-4 C7 C,7 t c,) GO -rh CD CYD 'rh.. GO oo a) a) ot, cg) r... C) C CO GO CY) G, C7) 7 CO G' C4) CC) CS) C7) CC r-- C) r- th ci t-- LC7 'CH C:) Li,.. oo,ti r- ci ci ri,t rl ri Cl Ce) - ci t- co'ci (:) ci- cr, oo CO r. C, GK) Cr, C) C) N CZ CS) CY) r-q CS) Cq : CY) C) CC) CC) to -7. C) t-- CX) <:7 7,)' g 8 o tr"-,37:i 6) CI 4, (D Z7, k E F T4rnZ 4.7 F. 74 " 7 g-7: E rrq o+ u) ci) tj o a),ci "a4g wr--) to cd Za g 4=4' F. C.) 4.5 VZ c) Q ci Ei "-' "'cc." cd g C.) c cd 4, r4 F., r.ct r., g () 4' Q r'c 7:$ g - -4-, -d Q) T.) A )r:cd gq3 *. cn 7.7j C.7 (V (.) gag cd cd F. rn 4"" g 75 E cs Q -4-, ti rti 9, E rd CD t> 4. at () F.., rn b,j) r -W P g Cd gl glo. -.., O e., g -P 7 I co 75 3 t5 pt 75 e., -" r-q cc) r>.c3 C:7."-' Q 4.-eD t:4 cd rci 75 z F. c.c) ece cc c.) c) z ckt O cn. ci7 <) g"-"i,e),.:3 cri; rn C.,J g F.4 CD-J Qg :4'>,,, P5 r-z ;4 z c.,,..., =. : z. bio 5..--, E : Z... rri ti,.... _.., i'l r-j cd "g',.. 'Ci ; i-cj ' F'f, M Z r"'"j t ;-4 'CI. pw c.).... 7:i.....,...,. k Ci, '', - =.,_, cz,, g r-i u) cl) ) i...,.._ o,_w g,,--,' ot,,,_,. --- pb:. rn,. F.-, ria rc, ea a) to,...,,....4,, ce rci..,,,-, o c),, cd p.,. ci,,.. ) gn z._,. ri)..,..,,-, c,;- p7..,..., ps:z -... F- <.7, p.w <,,,).r...,,..)..i Oi e, ts g ts' k r,/,' 4. ''' L':, F- CO.- '--- tz) k a; ca, c) 'i.),7. A,_, -... Ti, -,-.. ;-+ g ;.., ard. '..,--4 w,-cs. a) rci r, P.. r.s cd cn 73 I?, g.. ',,or-t,-- g g ri...,,,,, F.,.4 P-i E MO.,..,''' a> o,.., tn 4 c ce ts:ir- 8 7,d c', -. 3, t ce,.,-,,. cp z cd a) o cd ;To,a) F...4 Eli '7,:i g.-z g i-4 E- g P4 Pzi g Pq- C)P-, -- E-I m '."-'4 E.--.;:4ZZ *4 Wc/ E-i -4. Li c6 t: 6 c5i c5,4 ci ci -4 6 ai, r?.. o6 ci c5,4 ci ci -4 ui ci --: oe cli (;,4 ci ci -,ii Iti,, Gq V)th', -.4 VZ V: VZ CI', VZ i...4 r.-74 G,ii d'.4,t -,-P,i- -.7' '7k4 7' I'i -d'i - ri Ir.' Lt (7 Lt Lt Lt (7 r7 L't It C.:7,...',.' C.,,t C.4 C C.,t ' 64,Fi gl P" Ti ci) ca) ci, ce - E g cn g r4 () 4) 'd (:),L4 c,d - c) u. ce',t7,4 rd c.c) t4) c)

55 fra staten eller av midler som kommunen bringer til veie på annen måte, mens resten blir stående som en restfordring på kommunen. Alternativ IT. Det utbetales en redusert dividende kontant som full dekning av gjelden en gang for alle. Det bør merkes at den del av kommunens gjeld som er tilstrekkelig sikret ved pant ikke er tatt med i akkordene (se tabellen side ). Ifølge tabellen utgjorde den samlede gjeld som inngikk i de gjeldsakkorder som blev approbert i budgettåret 935/36, i alt 4.5 mill. kr. Gjelden ef ter nedskrivningen utgjorde 4. mill. kr. Herfra går 36 kr soin er brukt til innløsning av prioritert og pantesikret gjeld m. v. (se note side). De nevnte 4.5 mill kr blev altså nedskrevet til 4.7 mill kr., hvorav kreditorenes restfordringer utgjorde 35.4 mill. kr., 4. mill. kr. er dekket kontant av vedkommende kommuner og.3 mill. kr. ved statslån. Den gjennemsnittlige effektive akkordprocent for de kapitalakkorder som blev avsluttet i 935/36 utgjorde 39. pct. Videre bør tas i betraktning at rentefoten for restfordringene som oftest er sterkt redusert, likesom avbetalingsvilkårene er avpasset efter vedkommende kommunes påregnelige bæreevne. Flere kommuner har betalt eldre lån ved hjelp av nye lån i Norges Kommunalbank. Bortsett fra dette har forholdsvis få konverteringer av kommunelån funnet sted i budgettåret 935/36. De viktigste er Oslo kommunes 4Y pct dollarlån av 936 på 6 5 dollar, emisjonskurs 99/, pct., avslutningskurs 96 3/4 pct. til konvertering av 6 pct. dollarlånet av 95, Aker kommunes 5 pct lån av 935 serie på 6 55 kr., emisjonskurs pct. til konvertering av 6 pct. lånet av 94, og Aker kommunes 5 pct lån av 935 serie på 4 83 kr., emisjonskurs pct. til konvertering av lånet av 9 til bevegelig rentefot. Norges Kommunalbank har i budgettåret 935/36 lånt ut 9.3 mill kr. til kommuner. Lånene har for en stor del weft ydet til konvertering av eldre lån. Banken har også ydet lån til opgjør efter kapitalakkorder og til forskjellige kommunale tiltak, bl a. bygging av elektrisitetsverk. Av kommunenes samlede lånegjeld pr. 3/ var 54.9 mill. kr. eller. pct optatt utenlands. Disse lån er ført op overensstemmende med vedkommende kommunes opgaver. Som omregningskurs synes den gamle gullparit et a were brukt overalt. Her er ikke tatt med en del eftergitte renter, særlig for tiden nærmest for akkorden.

56 475 Nr. og. Optatt Optatt Optatt Optatt Optatt i Optatt i i i i i Tils * L S frc. Mk, sveklirske Fl. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. Oslo Bergen Akershus fylke Trondheim Opland fylke Drammen Nord-Trøndelag fylke Fredrikstad Norges Kommunalbank Tilsammen Både landkommuner og bykommuner har som bekjent del i de f e I- lesk ommunale elektrisitetsverk. Fordeles disses lånegjeld på de respektive landkommuner og bykommuner, får en følgende fordeling av kommunenes samlede lånegjeld pr. 3. juni 936: Herredsog by - komm. Felleskomm lånegjeld vedk. ' I alt Samlet Av lånegj. Fylkeskomm. elektr.- pr. inn- elektr.- verk bygger vesenet I. Landkommuner:. Østfold. Akershus 3. Hedmark 4. Opland 5. Buskerud 6. Vestfold 7. Telemark 8. Aust-Agder 9. Vest-Agder. Rogaland Hordaland. Sogn og Fjordane 3. Møre og Romsdal 4. Sør-Trøndelag.. 5. Nord-Trøndelag.. 6. Nordland 7. Troms 8. Finnmark Tus..... II. Bykommuner I alt kr. kr. kr. kr. Kr. kr Av kommunenes nuværende lånegjeld er kr. brukt til elektrisitetsvesenet : innkjøp av fosser, bygging av kraftverk og ledningsnett i I de tilfelle hvor et innkjøpt fossefall ennu ikke er utnyttet, er de lånemidler som er anvendt til dette, allikevel ført op i statistikken som vedkommende elektrisitetsvesenet.

57 m. v. Det er ikke innhentet opgave over de formal resten av lånegjelden fordeler sig på. Ved lånegjeldstellingen i 934 foretok en imidlertid en såvidt mulig fullstendig undersøkelse av lånemidlenes anvendelse, og det henvises til denne (se <Stat. Medd.» 934, nr. og side 37 ff.). Kommunegjeldens procentvise sammensetning efter lånef or me n, sammenlignet med de nærmest foregående år, fremgår av følgende sammenstilling : Pr. 3 juni 936 særskilt for: Herredskomm. Fylkeskomm. Bykomm. Felleskomm. e.verk. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pantobligasjoner Ihendehaverobl. Kassekreditt... Andre låneformer Under gruppen «andre låneformer» er lån optatt i Norges Kommunalbank, p. t mill kr., tatt med. Dette er grunnen til at denne gruppe er steget sa sterkt i de senere hr, fra 6.7 pct. i 93 til pct. i 936. Under gruppen «andre låneformer» er også tatt med lån mot veksler, vekselobligasjoner og almindelige gjeldsbrev. Her er også medregnet lån ydet av staten ca. 6.5 mill. kr., Oplysningsvesenets Fond 3. mill., Invalidef ondet 4.6 mill., Statens Pensjonskasse 4. mill., Rikstrygdeverket 7. mill. og en del andre offentlige fond, ca..5 mill., foruten lån av kommunenes egne fond, som for Oslos vedkommende utgjør 37. mill. kr. Garantiene for de felleskommunale elektrisitetsverk er i denne statistikk opstillet i en særskilt tabell og opsummert sammen med kommunenes egen lånegjeld.. Forvaltningsgjelden' Kommunenes forvaltningsgjeld består i: ) Restanser til f ylke s- kommunen på fylkesskatt, på refusjoner for sinnssyke, tuberkulose m. v. og på distriktstilskudd til vei- og jernbanebygging. ) Annen f o r v al t- ning sgj eld som restanser til Rikstrygdeverket på premier for fiskertrygd og industriarbeidertrygd, restanser til sykehus, pleiehjem o.., restanser refusjonskrav fra kommuner for fattighjelp og restanser på lønninger til lærere, prester og andre tjenestemenn, varegjeld o. s. v. Uttrykket løsgjeld har en her undgått å bruke da betydningen av ordet er noget usikker. Det brukes ofte i betydning av forvaltningsgjeld, dog således at f. eks. skatte-. restansene til fylket ikke er innbefattet. Det brukes også om lån som ikke er ordnet i faste former.

58 477 Nr. og. I det spørreskjema Byrået sendte til kommunene blev det bedt om opgave over anviste, men ikke betalte regninger. Opgavene over forvaltningsgjelden til fylkeskommunene er fort op efter spesielle opgayer fra fylkene. Opgavene over forvaltningsgjelden ellers er de tall som primærkommunene selv har fort op. Den samlede forvaltningsgjeld utgjør i alt 6.4 mill. kr. Herav faller på herredskommunene 5.3 mill. kr., på byene.9 mill. og på felleskommunale elektrisitetsverk. mill. kr. Herredenes forvaltningsgjeld består for en vesentlig del i forvaltningsgjeld til fylket, som utgjør i alt 8. mill. kr., hvorav restanser på fylkesskatt 3.9 mill. kr. Nogen opgave over bevegelsen i den samlede kommunale forvaltningsgjeld kan ikke gis, da det er første gang det er tatt op en samlet statistikk over den. Det antas imidlertid at den i de senere år har gått adskillig ned, fordi store beløp er avskrevet ved de kommunale gjeldsakkorder. De kommunale gjeldsakkorder som blev approbert i budgettåret 935/36 omfattet således ifølge tabellen side , kolorne 7, en forvaltningsgjeld på 6693 kr. For enkelte vanskeligstillede komm'aner har forvaltningsgjelden utgjort den overveiende del av gjeldsmassen. Som for nevnt utgjør lånegjelden 6.9 mill. kr. og forvaltningsgjelden 6.4 mill. kr. Kommunenes samlede gjeld pr. 3 / var altså, 89.3 mill. kr. 3. Garantiansvarene. Kommunenes samlede garantiansvar utgjorde pr. 3/6 936 i alt 37.3 mill kr., hvorav overfor Smhbruk- (Arbeiderbruk-) og Boligbanken 4.6 mill kr og overfor Fiskeribanken og Havfiskefondet.8 mill. kr. Overfor forskjellige andre offentlige fond (jorddyrkingsfondet m. v.) utgjorde garantiansvarene 4.7 mill. kr. og overfor private långivere (banker m. v.) 5. mill. kr. Kommunenes garantiansvar overfor kommunale og felleskommunale elektrisitetsverk er ikke tatt med i ovennevnte opgave. Disse såkalte garantiansvar har Byrået alltid regnet som ren kommunegjeld og fort den op sammen med kommunenes øvrige gjeld. De tall som i tabellverket viser garantiansvaret overfor Småbruk- (Arbeiderbruk-) og Boligbanken og overfor Fiskeribanken (og Havfiskefondet) er fort op efter opgaver fra de nevnte banker. Opgavene over de andre garantiansvar er tatt efter kommunenes egne opgaver. Man har ikke opgave over kommunenes samlede garantiansvar for tidligere år, men kommunenes samlede garantiansvar er antagelig gått adskillig ned i de senere hr da påregnelige tap på garantiansvarene er tatt med i de

59 Opgaver fra en del av kommunene over deres garantiansvar overfor Kommuner Pålydende ansvar (samlet ansvars restpålydende) Konstaterte tap (effektive ansvar) Påregnelige fremtidige tap på nu foreligg. garantier Kommuner Pålydende ansvar (samlet ansvars restpålydende) Konstaterte tap (effektive ansvar) Påregnelige fremtidige tap på nu foreligg. garantier 9 Rødenes 5 6 Skjeberg 5 Hvaler Borge (Ostf.) Rolvsøy ? Vestby Aurskog Fet Rælingen Eidsvoll Nes (Hedm.) Vang 5 59 Fumes ? Løten Romedal Sør-Odal Nord-Odal Vinger Grue Asnes Våler (Solør) 4 8 Trysil Ytre Rendal Fonda' Os Tolga 8 4 Engerdal Lom Vågå Heidal Sør-Fron. V. Gausdal.. O Fåberg.. Biri.... Vardal O. Toten V. Toten Eina Kolbu Jevnaker Gran S. Land ' Sor-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal. V. Slidre Tyristrand Flå Sigdal Krødsherad. Modum Røyken. Hurum Flesberg.. Rollag.. Uvdal.... Hof (Vestf.) Botne Y Pålydende av obligasjoner som komme med f under gjeldsakkorden. Ramnes Lunde Bo (Tel.) Sauherad.. Heddal..... Hovin.... Gransherad Hjartdal Fyrisdal Mo (Tel.). Lhrdal... Vinje (Tel. Rauland.. Vegårshei Åmli Landvik Ser-Audnedal Lyngdal Fjotland. Hidra.... Klepp Time Sola Avaldsnes.. Kvinnherad. Fitjar Strandvik Samnanger Fana Sund.... Askøy... Laksevåg. Herdla.. Voss.... Årdal (Sogn) Lærdal Sogndal. Solund Hyllestad Kinn Nord-Vågsøy Stryn Herøy Ulstein Volda... Skodje Vatne Borgun.d (More). Haram Voll. Grytten Fræna Sør-Aukra, Sandoy... 4., Bremsnes. Kornstad Frei Ore ikke er helt innfridd. Tap fra 96/7 til 33/6 36. Kr. 6 er tatt med her av det lån herredet Herfra har fått

60 479 Nr. og. Småbruk- (Arbeiderbruk-) og Boligbanken pr. 33/ Kommuner Pålydende ansvar (samlet ansvars restpålydende) Konstaterte tap (effektive ansvar) Påregnelige fremtidige tap ph nu foreligg. garantier Kommuner Pålydende ansvar (samlet ansvars restpalydende) Konstaterte t ap (effektive ansvar) Påregnelige fremtidige tap på nu foreligg. garantier Straumsnes Rødøy 93 5 Stangvik Gildeskål Asskard Meløy 45 45? Rindal Bodin 65 5 Aure 9 Skjerstad Stemshaug 7 Saltdal Halsa 8 6? Sorfold Bratvoer ? 6 Nordfold Elopen Hamarøy Osen 9 5 Tysfjord Stoks -und Ankenes Jøssund Ballangen 83 6 N'es (Sør-Tri.) Vitgan Orland Valberg ? Sør-Frøya Borge (Nordl.) ? S'andstad Buksnes Remne Hol (Nord! Snilfjord 4 Hadsel Vinje (Sor-Trl.). 7 Sortland Orkdal ? Dverberg Rennebu Trondenes Roros (Bergst.). 3 Skånland ? 6 Alen Ibestad 36 9? Eloltålen 5 9 Andørja 3 4 Singsås 9 5 Berg (Troms) Støren Hillesøy Melhus Målselv Leinstrand Bardu Nieråker ? Malangen Hegra Balsfjord ? Skatval ? Tromsøysund Frosta Karlsøy Frol ? Storfjord Verdal Sørfjord Ytterøy Helgøy Inderøy Skjervøy Røra Alta Sandvollan Loppa Ogndal Sørøysund Beitstad 35 5 Kvalsund Stod Kjelvik 3? 5 Røyrvik Tana Klinga 39 34? Nesseby Vega Sør-Varanger Velfjord Vardø (herred) Vefsn 9 3 7? Drevja Larvik 77 5? 5 Mstahaug 85 5 Kragero Stamnes Farsund 36 C Leirfjord ? Flekkefjord C Herøy (Nord].). 3 5 Kopervik.. 6 '? 5 Nordvik Florø 37 6 Dønnes Namsos Nesna Mo (.) Hemnes Tromso Korgen 8 75? Vadsø C Nord Rana 6 4 Vardø C går påregnelig salgssum for sm.åbr. Storoien 3 5 A, 4 kr. 4 Medregnet konstaterte tap. 5 Vil av staten. 7 Kommunens nettoansvar i banken pr. 33/ Utbet. lån. Restansvaret kjennes ikke.

61 kommunale gjeldsakkorder, således i de akkorder som blev approbert i 935/36 med i alt.9 mill. kr. (se tabellen side , kolonne 6). I det spørreskjema Byrået sendte ut til kommunene var følgende spørsmål tatt inn for hvert enkelt av de kommunale garantiansvar:. Pålydende garantiansvar (samlet ansvars restpålydende).. Konstaterte tap (effektive ansvar). 3. Påregnelige fremtidige tap pa nuværende garantiansvar. Som man kunde vente blev spørsmål og 3 besvart av forholdsvis få kommuner. Det er for en stor del de kommuner som har måttet bringe disse spørsmål på det rene av hensyn til sin gjeldsakkord, som har kunnet gi svar på disse spørsmål. De opgaver som disse kommuner har avgitt over garantiansvarene overfor Smabruk- (Arbeiderbruk-) og Boligbanken er stillet sammen i tabellen side 478 og 479. Byrået har ikke hatt noget middel til å kontrollere riktigheten av disse opgaver, men går ut fra at de er sa riktige som vedkommende kommuner for tiden kan skaffe dem. Til tross for at det er forholdsvis fa kommuner som har avgitt disse opgaver og til tross for at det i fremtiden kanskje vil vise sig at anslagene ikke slår til, har allikevel opgavene for de enkelte kommuner adskillig interesse. Sammenholder en de opgaver som kommunene har avgitt over palydende ansvar (samlet ansvars restpålydende) se side , med de tall som Småbruk- (Arbeiderbruk-) og Boligbanken har gitt op, legger en merke til at det oftest er en del uoverensstemmelse mellem disse opgaver. Bankens tall er selvsagt de riktige. Kommunene har antagelig i en rekke tilfelle gitt op maksimumsgarantien i stedet for garantienes restpålydende. 4. Skatterestansene. Skatterestansene til primærkommunene utgjorde pr. 3 juni 936 i alt 9.3 mill kr., hvorav for skatthret 935/ mill. kr. Herav faller på herredene henholdsvis 78.6 og 6. mill kr og pa byene 5.7 og 7.6 mill. kr. I forhold til de utlignede beløp er derfor skatterestansene større i herredskommunene enn i bykommunene. -- Til sammenligning anføres at de samlede skatterestanser pr. 3/ utgjorde 45.6 mill. kr. Det er altså en betydelig nedgang i de absolutte tall. Ogsa sett i forhold til de utlignede beløp er det nogen nedgang i restansene for budgettåret 935/36. Årets skatterestanser beregnet i procenter av de for året utlignede skatter utgjorde for budgettårene 93/3, 93/3, 93/33, 933/34, 934/35 og 935/36 henholdsvis.,.7,.5,., 8.5 og 7.6 pct. Det bemerkes dog at de tall som her er anført vedkommende skatterestansene for budgettårene 934/35 og 935/36 er foreløbige opgaver. Fylkeskommunenes skatterestanser utgjorde pr. 3/ i alt kr., hvorav restanser på repartisjonsskatten utgjorde kr og pa

62 48 Nr. og. eiendomsskatten til fylket kr. Det bemerkes at som restanser på fylkesskatt er bare fort op den skatt som var forfalt til betaling pr. 3/ Den del av repartisjonsskatten for 935/36 som ikke var forfalt til betaling innen den nevnte datum, er ikke regnet som restanser. 5. Skattøre og reduksjonstabeller. Det kunde synes, å ligge nær i en oversikt over kommunegjelden også ta med opgaver over kommunenes aktiva. Når det ikke er gjort, har det flere grunner. Først og fremst vilde statistikken ved en sådan utvidelse blitt så forsinket at den vilde ha tapt meget av sin aktualitet. En verdiopgave over kommunenes faste eiendommer etc. vil dessuten under de nuværende forhold i sig selv være av meget tvilsom betydning, når ikke verdiansettelsene er foretatt på et felles tidspunkt og efter nogenlunde ensartede regler. Av større betydning er det, når man vil bedømme kominunenes finansielle stilling, å kjenne innbyggernes skattbare formue og inntekt. Om disse gir Byråets publikasjoner over skatteligningen oplysning, og en tillater sig henvise til dem. I et tillegg til dette nummer («Tillegg til Statistiske Meddelelser 936, nr. er det i tabellavdelingen tatt inn op g aver f or hver enkelt kommune over inntektsskattøre og reduksjonstabeller for 935/36 og 936/37 foruten spesifiserte opgaver over lånegjeld, forvaltningsgjeld, garantiforpliktelser og skatterestanser m. v. pr. 3 / Tillegget er h fa i bokhandelen, pris kr.,.

63 Beskjeftigelsen i september 936. Byråets kvartalsvise indeks over beskjeftigelsen, med basis september 935, foreligger nu for september 936, se tabellen side 483. Generalindeksen for ar bei der ant alle t, som omfatter alle grupper undtatt hvalfangst, er steget til 5 mot i september ifjor. I juni indeksen på. Septembertallet iår ligger altså 3 points over tallet for juni. Ifjor lå septembertallet 4 points over junitallet Indekstallet for industrien er steget til 6 i september mot 5 i juni, altså en stigning på point. I tilsvarende tidsrum ifjor falt tallet for industrien fra i juni til i september. Da de sterke variasjoner i beskjeftigelsen ved hermetikkfabrikkene virker inn på indeksen for industrien under ett, har vi beregnet følgende indeksserie hvor hermetikkindustrien ikke er medtatt. (Tallene for hele industrien i parentes.) Mars 93 (93) (98) Juni 98 () 6 (5) Sept. () 7 (6) Des 93 (95) () Tallet for september ligger således 7 points over september ifjor, men bare 6 points når hermetikkindustrien regnes med. Av de enkelte industrigrupper er det bare olje- og fettindustrien og gassverkene som viser nedgang fra september ifjor. Indekstallet for olje- og fettindustrien ligger på 96 iår mot i september ifjor. Nedgangen skyldes helt den sterkt minskede beskjeftigelse i undergruppen guano-, sildeolje- og sildemelfabrikker, hvor nedgangen har weft nesten 4 pet. De andre undergrupper viser stigning. Tallet for gassverkene er i samme tidsrum sunket fra til 97. Av andre grupper er hermetikkindustrien steget sterkest med points; kjemisk og elektrokjemisk med 4, jern- og metallindustrien med og malm- og metallutvinning med points. Byggevir ksomhet en bar hatt en meget sterk fremgang. Indeksen for september 936 og 935 er og. Stigningen juni september ifj or var dog betydelig sterkere enn den tilsvarende iår, nemlig 7 mot iår 3. Tallene for S t at ens anleggs v ir ksomh et viser en stigning 3 points til 3 fra september ifjor. Både i Jernbanen og Havnevesenet er indeksen steget til 9. Beskjeftigelsen i Veivesenet er falt til 98, mens den i telefon og telegraf har vært uforandret lik. Indekstallet for handelen er steget med 5 points til 5 siden september ifjor. Dette er points over junitallet iår. Hotell- og restaurantvirksomheten har hatt uforandret beskjeftigelse sammenlignet med september ifjor. I forhold til juni var det et fall på 7 points. Det tilsvarende fall ifjor var på 4 points.

64 483 Nr. og. Gruppebetegnelse Indeks for arbeider - antall Basis sept. -= Indeks for utførte timeverk Basis sept. 935 = Mars Juni Sept. Des. Mars Juni Sept. Mars I Juni Sept. Des. Mars Juni I Sept Alle grupper undt. hvalfangst Industri Malm- og metallutvinning Jord- og stenindustri Jern- og metallindustri... Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- oa fettindustri Gassverk b Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind Lær- og gummivareind. Tekstilindustri Bekleedn.- og rensningsind Nærings- og nydelsesmiddelind. undt. hermetikkind Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier Byggevirksomhet Statens anleggs- og vedl.h.arb Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere Hotell- og rest.virksomhet. Landtransport Statsbanene Sporveisdrift Lasting og lossing Automobiltransport Sjøfart Hvalfangst ! s For landtr anspor ten var tallet for september 3, hvilket betyr en stigning på 3 points fra ifjor og likeledes 3 points fra juni iår. Tallet for sj of arten er uforandret fra juni 3. Hvalf angst ens indekstall ligger på 5 i forhold til i september ifjor. Tallet ligger 3 points over junitallet.

65 Time verksindeksen for industrien er steget med points fra september ifjor til. I tiden juni september var det iår en stigning på 3 points, mens det ifj or var en nedgang på hele 5 points. Også for timeverksindeksen er det hermetikkindustrien som er den viktigste årsak til variasjonene. Holder man hermetikkindustrien utenfor, får man følgende serier. (Tallene i parentes gjelder hele industrien.) Mars... 9 (9) 99 () Juni... (5) 4 (7) Sept. () 7 () Des 95 (97) (6) Stigningen juni september var fremdeles 3 points, mens 935-tallene i begge måneder stod på. For perioden mars september har det begge år vært en stigning på 8 points. For byggevirksomheten viser indekstallet for de utforte timeverk ingen nevneverdig avvikelse fra indeksen for arbeidertallet. Og det samme gjelder anleggsvirksomheten.

66 485 Nr. og-. Registrerte norske aktieselskap og kunngjorte emisjoner av aktier i Iste halvår 936. Registreringer Kunngjorte emisjoner av aktier Kapitalforhøjelser i eldre aktie. selskap Ansvarlige o.. firmaer Nye emisjoner Ny selskap i eldre selskap Alle emisjoner Off. Alle Off. utlagte emisjoner utlagte Antall. Skibsfart Hvalfangst og fiske... 6 Handel 339 Industri Pelsdyravl 5 Byggevirksomhet 9 Biltrafikk 7 Andre formål 78 Ialtl iste halvår i - -- i I Innbetalt kapital i kr. Skibsfart... Hvalfangst og fiske. Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål alt i d netiste net iste net halvår halvår halvår halvår halvår iste halvår 936 Nye aktieselskap Innbetalt kapital i alt i kr. 3 Skibsfart Registrert Emittert Hvalfangst Registrert og fiske.. Emittert Registrert Handel Emittert Registrert Industri Emittert Registrert Pelsdyravl Emittert Byggevirksomhet. Emittert Registrert Registrert Biltrafikk Emittert Registrert Andre formal Emittert J Registrert Tilsammen.. Emittert Herav Norske Hvalprodukter A/S med kap. kr. stiftet i juni 934 Herav A/S Sulfitpatenter på kr. 5 stiftet I mars 933, A/S Sulitjelma Gruber på kr. 7 stiftet i novbr. 93 -og Standard Telefon- og Kabelfabrik på kr. stiftet i novbr Hvalfangerselskapet Kosmos II stiftet i juni 93. Herav kr. 3 til forsikringsvirksomhet fordelt ph 3 selskap. Herav A/S Østlandske Petroleumscompagni med kap.forb. kr. 9 44, besl. om forh. desbr. 934 og A/S Ringnes Bryggeri med kap.forh. kr., besl. oin forh. mars lerav II. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S med kap. kr. ". stiftet i desbr. 934 og A/S Avviklingsinstitutet med kap. kr. stiftet i juni 934.

67 Fylker $.4.4_, fr.) o t>.. fl.4,, ti5 4a - o < E Overformynderiene 935. for umyndige Alle forvaltede eller kontrollerte midler' pr for andre privatpersoner for offentlige legater og fond tilsammen Antall' umyndige hvis midler ikke er medregnet i verdiopgavene (,4 7 nr. 3 63) Bygder. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Véstfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trams Finnmark $ I Bygder B y e r. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oplandj Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og ijordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark.., Byer Riket A n m. Hvor opgave mangler (6 overf.), er det satt inn tall efter opgaven for 934. Verdiopgavene omfatter hvert ar enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene ( nr. 3 63).

68 487 Nr. og kv..» 3.» 4.». kv..» 3.» 4.». kv..» 3.» 4.. kv..» 3.» 4.». kv..» 3.» 4.». kv..» 3.» 4.». kv..» 3.» 4.». kv..» Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i. kvartal 936. I nedenstående tabell er under A fort op nettotilveksten av beboelsesleilig heter for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra. januar 93, og under C for de kommuner som først er tatt med fra. januar 99. Alle byer er nu med i boligstatistikken. Forsåvidt angår nettotilveksten av r u m henvises til konjunkturtabellen rubrikk 8. A. 6 byer og herred (alle over 5 innb. efter folketellingen 9). g I E a :4 I 't Herav : citl rd - g Øsloopgavene for 933 (.,. og 3. kv.) er rettet. B. byer (-5 innb.) og 3 storm landk. med bymessig bebyggelse Herav : es Cn C. byer under innb

69 Det Statistiske Centralbyrås budgett 936/937. Jfr. 53de årgang, side 688. For budgetterminen juli juni 937 er bevilget folgende beløp til statistiske formål: Utgifter:. Lønningerkr Kontorutgifter Trykningsutgifter Forskjellig» Bedriftstelling, ekstraordinært» 9. Inntekter: Tilsammen kr. 5. Forskjellige publikasjoner kr. 8. Det Statistiske Centralbyrås personale 3 desember 936. Jfr. 53de årgang, side 688. Byråets arbeide er fordelt således: Direkte under direktøren: (Statistiske Meddelelser», biblioteket, landbruksstatistikk, statistikk over kommunale finanser og kommunale valg, bedriftstelling. A vdeling A : <Statistisk Årbok», bergverksstatistikk, industristatistikk, handelsstatistikk, statistikk over statskassens finanser, Byråets økonomi, arkivet. Avdeling B: Statistikk over lønnsoverenskomster og arbeidskonflikter, lønnsstatistikk, arbeidsledighets og arbeidsformidlingsstatistikk, boligstatistikk, socialstatistiske spesialundersøkelser, utarbeidelse av socialt tidsskriftskartotek og kronikkavde. lingen til <(Socialt Arbeid». A vdeling C: Befolkningsstatistikk, medisinalstatistikk, rekrutteringsstatistikk, skibsfartsstatistikk. A v d el i n g D: Bankstatistikk, statistikk overpriser og leveomkostninger, alkoholstatistikk, fattigstatistikk, civilrettsstatistikk, kriminalstatistikk, vergerådsstatistikk, skiftestatistikk.

70 489 Nr. og. Direktør: Gunnar J a h n. Byråchefer: Einar Storsteen. Antoni Skøie n. Eilif Gjer mo e. Julie E. Backer. (Avdeling B.) (Avdeling A.) (Avdeling D.) (Avdeling C.) Sekretærer av iste klasse: Sigurd Me ls o m. Olav Ju v k am. Petra V estb y e. Petter V aale r. Signy Arctan der. Charles W. R øgeber g. Kristoffer Au I i e. Arne L. A aset h. Erling Petersen. Hakon Moe. Paul Bare a. Morten Tuv en g. Sekretærer av nen klasse: [Arne Skau g, Bedriftstellingen.] Gunnar Kj ølsta d. Andreas Mit se m. [Olav Solheim, perm.] Kåre Of sta d, midlert. Bibliotekar: Ingrid H e u m. Alkivar Thoralf Ber ger sen. Assistenter av iste klasse: Alix B e r g, f. Bull. Louise Krohn. Marta Sorensen. [Olga Graff, perm.] Dagny Knutssøn. Ragna Haneb or g, f. Sorensen. Mina Nær b ø, f. Pedersen. Ingeborg K i æ r. Ingrid Arneberg. Ingrid R ef su m, f. Helgevold. Thora B. Andersen, f. Brodtkorb. Lolo P ahl e. Assistenter av lste klasse (forts.): Inger E krheim, f. Buhre-Hanssen. Klara Alten. Ragnhild Simonsen. [Killy An de rse n, Bedrfftstell.] Abraham V a sb ot t e n. [Maggi V i i g, f. Johansen, Bedriftstellingen.] Hilda Anderssen. Hildur Hegnander. Sigrid Birkne s. Hjørdis Olssø n. Astrid Christiansen. Harald Vindalen. Ellen Hæhr e. Liv M agnu s, f. Aalborg Haugen, midlert. Liv H øydahl Ohm e, midlert. Ruth F o s s, midlert. Assistenter av nen klasse: Ingrid Olsen. Olaug Gundersen. Solveig Rekst a d. Marie Steffensen. Gunvor Thorgersen. Randi Storsteen. Dagny Hegn a. [Ludvig Sc hmid t, perm.] Si/i Askim. [Hildur Sande r, perm.] Tordis Ore. Sverre A ive. Annie Eliase n, midlert. Torgunn A slaksb y, f. Hansson, midlert. Torlalig Sv eins so n, midlert. Astri V i i g, f. Reinertsen, midlert. Edith Wa t hn e, midlert. Foruten disse funksjonærer er det en del ekstraarbeidere, for tiden i alt ca. 4 hvorav 3 i Bedriftstellingen.

71 GRONDAHL Sz SONS BOKTRYKKERI OSLO.