STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 945 Nr. -6 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège Side INNI. OLD Pages Økonomiske månedstall Tableaux mensuels Nasjonalinntekten i Norge Real- Revenu national de la Norvège kapitalen 939 og kapitalreduksjonen under Capital fixe 939 et réduction du capital krigen. Okkupasjonskostnadene 5 pendant la guerre. Coûts de l'occupation 5 Folkemengdens bevegelse 942 og Mouvement de la population 942 et Tvangsauksjoner over fast eiendom i Propriétés foncières, ventes forcées en Ihendehaverobligasjonsgjelden Dette d'obligations au porteur en Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte Sociétés par actions registrées et émissions emisjoner av aksjer i publiques en Sluttede konkursboer og akkordforhandlings -Faillites et concordats préventifs terminés boer i en Verjerådene i Enfants moralement abandonnés en Drukkenskapsforseelser i Délits d'ivresse en Rusdrikklovforseelser i Fabrication et vente illégale d'eau de vie, de vin etc. en Salg og skjenking av brennevin, vin og øl Vente et débit de l'eau de vie, du vin et de pr. '/ ` la bière au ler mai Alkoholforbruket i Consommation d'alcool en Avsluttede motorvognsaker (bilulykker in. v.) Automobiles, affaires (accidents, etc.) en i Meieridriften, januar april Industrie laitière, jan. avril Kjøttkontrollen 65 Viandes contrôlées 65 Engrosprisindeks 66Indice des prix de gros 66 Leveomkostninger og detaljpriser 68 Coût de la vie et prix de détail..., 68 Detaljomsetningen. 74 Mouvement d'affaires du commerce de détail 74 Sysselsettingen 78 Indice d'emploi 78 Nettotilvekst av boliger 8 Logements ; accroissement net 8 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Banques privées par actions : Resumé des Bank- og Sparebankinspeksjonen fra pri- données mensuelles 82 vate norske aksjebanker 82 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Caisses d'épargne (les plus grandes): Resumé Bank- og Sparebankinspeksjonen fra større des données mensuelles 83 sparebanker 83 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte Recettes de l'état (les plus grandes) par mois 84 større inntektsposter 84 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegraf- Télégraphes, téléphones et postes de l'état verket og Postverket - 90 Trafic et recettes 90 Tilvirking av øl 90Fabrication de la bière 90 Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfitt - sprit og etylleter 90 Fabrication de l'eau de vie etc. 90 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 945 Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. hefte kr. 0, årgang

2 ki.. og lihneer' d a) Pst. b) Diskonto Seddelom lop c) Folioinnskudd Nr. -6. økonomiske månedstall. Traduction française des rubriques voir page 4.. Norges Bank 2. d) Utlå,n e) Renteb. verdi- papi- rer, norskei f) Forskudd til den tyske okk.-makt minus tyske folioinnskudd g) Avbet. på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearinginstitutt i, rii 7 i7 n)., ' forskuddskonto et t er fradrag 3 (f ":- g) Mill. kr. Bankkla- rering.,-,, usio. pr,,i,i, A.. L".4's ned 3. Private aksjebanker Innskudd e) a) b) I alt Folio Utlån 4 d) I regn. med utenl. bawler' e) Rediskon - teringer (innenlands) * i : I I I L I-.5 0 [ Ian d Feb fars kpril dai funi ruli tug lept E )kt I Stov Des Jan E i Feb ± Aars , april ± Aai : Juni I Juli ± Aug ± Sept I ± Okt Nov E Des Jan ± Feb ± Hars April ± Mai ± Juni Arsoppgavene i rubr. a-d er gjennomsnittstall, i rubr. e og 3 a-e ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. b-d er gjennomsnittstall, i rubr. a, e-h og 3 a-e ultimotall rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. Fradragene er tyske folioiniaskudd i Norges Bank og de bebop som Staten og Norges Clearinginstitutt har avbetalt på tysk forskuddskonto. 4 Inklusive rediskonteringen + tilgodehavende, gjeld. 6 Fra og med desember 935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppgayer , og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 935 bare frie banker. Månedstallene omfatter bare stone banker.

3 Ar og måne- a) 4. Sparebanker Innskudd b) Utlån 5. Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) Innskudd b)!alin ekskl. pantelin Økonomiske månedstall* (forts.). c) Egne verdipapirer d) I kasse og i Norges Bank 6. Omsetn. på Oslo Bolas a) b) 7. Aksjer. Obligasjoner Emisjon av aksjer Mill. kr. 000 kr. Mill. kr. 8. Aksjeindeks 2 a) b) c) d) e) Indu- Skips- Hval- Ban- Forstri fart fangst ker sik- Total ring Okt.. Nov... Des Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt.. Nov... Des Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli. Aug... Sept... Okt.. Nov... Des Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni , t , Både ars- og månedstall i rubr. 4 a-b er ultimotall. 2 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøper kursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd. 932 nr. 2 og 3 side Innbefatter også handel, transport m. v Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene. Månedstallene omfatter bare storre sparebanker.

4 Ar og måneder Des 943 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des Jan Feb Mars. April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des _945 Jan... Feb Mars April Mai Juni 9. 0 Kurs Oyepå blikkeobli- lig renga- te på, sjo- obliganee sjoner Pst. 5.2 I 5.05 I Nr. -6. økonomiske månedstall (forts.).. Betalingsforhold 2. Valutakurser på Oslo Bors a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) Kon- Ak- Eksekusjoner. Vekselburg London Ham- Paris New Stockkord (00 York holm kur- ser Credit- (00 frcs. ( $ (00 kr. for- handl. kr.) kr.) 4 Etter pro- tester' kr.) kr.) (8.595 Rmk. = = 00 reform kr.) Antall o 2 o 6 o 3 o 3 6 o 4 2 o o 2 2 o 8 o Pst OM , Gjennomsnittstall I kr. Kobenhavn (00 kr. 00 kr.) O New York $ pr. ( = I) Gj.- snittstall , iç Til des. 933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 95 I og II, 922 og hypotekb.obl. 95/6/7; fra jan. 934 gj.snitt av 4 /3 pst. statsobl. 93 I og II, 933, hypotekb.obl. 94 og kom.b.obl. 933; fra jan. 937 gj.snitt av 4 /2 pst. statsobl. 93 I, 936 I og II, kom.b.obl. 933 og 934 og hypotekb.obl. 936; fra januar 94 gj.snitt av 3 / 2 pst. statsobl. 94 II, 942, 942 II, 94? kom.b.obl 938, 942, 943 og hypotekb.obl Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Protesterte aksepter i pst av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari kr. pr. 00 frcs. for 25. juni Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra. juni mnd. Fra 6. mai er pundkursen

5 (245 4 Ar og måneder 4. Utenrikshandel i alt a) b) e) Utfør- sel Innførsel Mill. kr. Innførselsoverskudd Økonomiske månedstall (forts.). 5. Boligbygging. Nettotilvekst av rom 6. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 938=00 Produksjonsmiddelindustri for for I alt eksport- heimemarked marked i alt Hele industrien Konsumsjonsindustri for for eksport- heimemarked marked Eksport- Heimeindustri industri i alt i alt Sept. Okt Nov.. Des 943 Jan Feb Mars. April. Mai Juni Juli. Aug. Sept. Okt. Nov Des. 944 Jan Feb. Mars April... Mai Juni.. Aug. Sept. Okt. Nov. Des 945 Jan Feb Mars. April.. Mai ± , , J , J Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. og over og i 4 større landkommuner med bymessig bebyggelse. Rettede tall fra og med 939 til og med. kvartal Foreløpige tall. 3 8 krigsherjede byer (Bergen, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Narvik og Bodø og fra og med 2. kv. 942 Vardo) ikke regnet med.

6 Nr. i-6.,..,,. 0 Økonomiske månedstall (forts. Produksjonsindeks (forts.). 7. Produksjon ved elektrisitetsverk på 000 kw og over År og måneder Malmog metallutvinning Jernog metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Skotøy- Tekstilindustrfabrikker Hermetikkfabrikker Annen nærings - og nytelsesmiddelindustri Andre industrier El.verk knyttet til elektrokj. og -metallurg. ind. El.verk knyttet til annen ind. El.verk vesentlig knyttet til den alm. el.forsyning Mill. kwh. I alt Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 943 Jan Feb.... Mars.... April... Mai Juni Juli Aug.. Sept... Okt... Nov.... Des 944 Jan Feb.. Mars. April. Mai Juni Juli Aug... Sept. Okt Nov Des 945 Jan Feb Mars. April ] E ,

7 945. 6,,.. År og måneder 8. Innveid mjolkemengde' 000 tonn a) 0 fag b) c) d) Jern- og metallarb. BYg-. Skotøyningsarb. arb. Pst. av medlemstallet Økonomiske månedstall (forts.). 9. Arbeidsledighet blant 20. Arbeidsledighetsfagforeningsmedlemmer oppgaver A. Fra de off. arb.kontorer. Arb.- sokende menn og, kvinner2a) I alt Nov... Des Jan Feb Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt. Nov.. Des Jan Feb Mars. April Mai Juni. Juli Aug. Sept. Okt. Nov-. Des Jan Feb Mars. April B. Fra alle kommuner. Helt arbeidslose' b) I industrien - _I A. Sysselsatte arb.loshetstrygdede4 i alle kommuner ? C O 855 o Sysselsettingen B. Sysselsettingsindeks 938 = 00 be be be be ;') Cn rcs Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 944 er Finnmark ikke med. 2 Pr. 5. i hver måned. Fra 940 ved månedens utgang. Tallene for månedene etter april er beregnet da oppgaver ikke forelå for alle kontorer. For oktober, november, desember 940 bygger oppgavene på de nye arbeidsloshetsmeldinger for det såvidt mulig tilsvarende antall kontorer. Ved månedens utgang og gj.snitt for året. 4 Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 5 Unntatt sjøfart og hvalfangst. 6 Omfatter ikke tall for Finnmark og evakuerte kommuner i Troms

8 7 Nr. -6. År og måneder 22. Indeks for detalj omsetningen' 938 = 00 Bygder Økonomiske månedstall (forts.). 23. Norges Grossistforbunds indeks for engrosomsetningen 938 = 00 Nærings- Andre Byer Riket middel- bransjen bransjer Totalindeks 24. Priser på landbruksprodukter a) b) c) Havre Høy Poteter Kr. pr. 00 kg d) Smør' e) Oksekjøtt. kl. Kr. pr. kg f) Flesk I Juli f Aug 33 Sept 20 Okt.. 27 Nov.. 8 Des Jan Feb 03 Mars April Mai Juni 22 Juli 26 Aug.. 24 Sept.. 7 Okt. 24 Nov.. 9 Des Jan 99 Feb Mars April... 9 Mai 23 Juni 24 Juli 5 Aug.... Sept.. 4 Okt.. 6 Nov. 2 Des Jan Feb Mars. April. Mai Opphørt , Oppgaver fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare lèvert avsetningsstedet og er utregnet i gj.snitt for en rekke byer. T. o. m. 937 gjelder oppgavene 20 byer, f. o. m byer. For smør er statstilskuddene fra. juni 94 regnet med. 2 Indeksen er omregnet med nye vekter. I Tallet er rettet , ,

9 945 8 År 0 og a) Norge ' b) Sverige 2 Økonomiske månedstall (forts.) 25. Indekstall for leveomkostninger c) Danmark 5 d) England 6 e) Tyskland 7 f) Frankrike, Paris 8 g). S. A. 9 måneder Total Matvarevarer 4 varer varer varer varer varer Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat. uten Total 3 Total 3 Total Total Total Total skatt I , Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April illai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Tan Feb Mars April Mai Juni Pr. 5. hver måned. 938 = = Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 935 = Pr.. i måneden etter. Juli 94 = Oktober 93, januar, april og juli 94 = 00. Gj.snitt pr. måned.. halvår 94 = Basis 923 = 00. Årsindekstallene er gjennomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 5de. ' Tallene for årene gjelder, med unntak av Norge, bare juli måned.

10 a b) 9 Nr. -6. Økonomiske månedstall (forts.). 26. Indekstall for engrospriser 27. Gullbeholdning i c) d) e) Ar og Norge England U. S. A. Englandrikes Frank- Sverigemarkland. Dan- Tysk- Frankrike. Bank Bank nåneder Stat. Ok. Kom. Stat. Board Economist 6 Reichs- B. L. S. Ved utgangen av år og måned Stat. State Irving U. S. A Sen" Re' Koll., Dept.' of Gén.6 Fisher' - tralb.' vue 2 Trade 5 amt 7 Mill. I Mill. Milliard Mill. (Ny) I Rmk. Frcs. $ i IN !es rov.... Jan reb [ars pril [ai Juni Juli ug ept kt ov !es Jan eb [ars pril [ai Juni Juli ug ept rkt v S les Jan eh [ars pril... 78_ Lai J uni g) a) b) Den tyske Riksbank c) d) Reserve - bankene. Pr. 5. i måneden Utgangen av måneden. Des. 93-juni 94 -= 00. Gj.snitt pr. måned. Basis 935, Basis 935 = Basis 930 = 00 6 Utgangen av måneden. Basis Gj.snitt pr. måned. Basis Gj.snitt pr. måned. Basis 926 -= franc = gr fint gull. 0 Den 6. jan. 939 ble 200 mill. E gull overført til valutastabiliseringsfondet. Fra og med mars 939 er gullbeholdningen oppskrevet i overensstemmelse med Currency and Bank Notes Act 939. Fra og med september 939 er omtrent hele gullbeholdningen overfort til valutastabiliseringsfondet.

11 Ar og måneder a) SeddelomlØ p i Mill. kr. b) Privatbankenes utun 2 2 c) Aksjeindeks =-- 00 d) Økonomiske månedstall forts.). Arb.- ledighet Pst. 28. Sverige 29. Danmark e) pro. duksjonsindeks. S.I.F. 935 = 00 f) Godstransp. Statsb. (ekskl. Lappl.- malm) Pr. mnd. 000 t. g) h) Innførsel Utførsel Mill kr. i) Utførsel av : a) pa pirmasse Papir 0g pap 000 tonn (tørr vekt) Seddelomlup?In" b) Pr!- vatbankenes ut- 2 lam', Mill. kr. c) Ak - sjeindeks Tull 94 = 00 d) Pst. e) Arb* - ledighet Pro- duk- Si ODS indeki Juli Aug... Sept. Okt Nov. Des 943 Jan Feb.... Mars. April. Mai Juni Juli Aug.. Sept Okt. Nov Des 944 Jan Feb Mars... April... Mai Juni Juli Aug... Sept.... Okt Nov.. 40 Des 945 Jan Feb Mars... April... Mai ( ( ( :: ( L9 0( E f ' ( ( ( ( , `..; :: E i; ( ( t, K f f Z t r, S i ( :.: ( , ( , ( ( ( t_ ( Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaksjer. Fra 940 basis 937 = 00. Tidligere 924 = 00. Omregningsforhold 940 -= 77 = Ny serie fra og med januar 934. I den gamle serie var tallet for Enkelte nye baner er kommet med fra juli 940.

12 År og måneder I f) Innforsel Danmark (forts.) Mill. kr. g) Utforsel av innenl. varer , Aug Sept Okt. 0 Nov Des Jan 94 Feb Mars April Mai 2 Juni 96 Juli 24 Aug. 89 Sept 99 Okt Nov.. 89 Des Jan Feb Mars. April... Mai Juni.. Juli Aug.. Sept Okt... Nov.. Des 945 Jan Feb Mars... April , 299i h) Pengemengde I omløp Utførsel av flesk Utførsel av MOT I 000 tonn I i) a) b) Girering Nr, -6. økonomiske månedstall (forts.) , Mill. RM. d) c) Seddelbankenes utlån Storbankers utlin 4 e) 30. Tyskland Dagslånsrente Pst , Aksjeindeks g) Antall arb.- leclige h) Produksjonsindeks i) Lastede jernb.- vogner Mill. stkr k) Inn- Utførsel forsel Mill. RM , Ved utgangen av år og maned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene. Veksel- og lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. Fra og med mars 935 omfatter oppgaven også Saar. Fra "/, 933 er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. 7 Ny beregning. Eksklusive næringsog nytelsesmiddelindustri. 8 Ny serie fra og med januar 935. Bare Riksbanksedler. Tallet for august var 0 907; for pengemengden

13 Ä r og Enåneder a) Seddelomløpi b) 9 clear. g e) Dagsutlån bankers 'am rente 2 Mill. Pst. Økonomiske månedstall (forts.). 3. Storbritannia 32. Frankrike d) Alii:jedelis' e) _ b eids- ledig-d 4 0 Produksj s indeks g) Godstransp. påjernjnban e rer5 924 pst = 00 = 00 tonn [ [ [ [ [933 I I [ [ [ [ [ [ [ [ [ i. dai [uni fuli tug.. y ept )kt qov Des ran 908, 'eb liars k.pril rfai runi rub k.ug >ept At Tov )es Jran -i' e la..... Tars pril... lai J"uni Jruli ug lept )kt Tov )es ttn 'eb fars h) Innform Mill. i) a) Utforsel av innenl. varer. b) c) d) e) Arb.- Pro- Lastede Seddel-elomløpindeks bane- A k sje- ledige duk- indeks. d enkss. - vogner a n e - jern- msootn:a r under- GJ sa Milli- støttelse antall i ard fru = daglig Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november 928 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 4 Blant forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler.

14 3 Nr. -6. Økonomiske månedstall (forts. År og nåneder Frankrike forts (.). g) a) Innførsel Utforsel Pengemengde i omlopi b) Debitering 2, 3 c) Kreditt til nmringslivet d) Rente for <Call loans* i, De Forente Stater e) Aksjeindeks 6 f) Produksjonsindeks 6 g) Ind. for beskj. i industri 6 h) Indeks for lastede Jern banevogner 6 i) Stålprod. ps. av.kapasitet k) Auto - mobilproduksi c), 3 ) m) Innforsel utforsel Mill. frcs. Mill. $ mill.$ Mill. $ Pst io Pst. 000 st. Mill. $ [ [ [ [ [ [ [ [ [ ! [ [ _ _ k.ug il ;ept At iov : )es Ian rebr liars ,pril liai runi Full Wg lept )kt ov )es an reb fars pril lai _ um uli Lug lept )kt ;-ov.. 05 )es an 0 'eb 5 fars.. 4 Ved utg. av år og måned. 2 Debitering på individuelle konti i banker i 4 byer (inkl. New York), i.rsoppg. er gj.snitt av månedstallene. Ved fornyelse. 5 Gj.snitt for år og måned. 6 Månedstallene korrigert Dr sesongsvingninger. 7 Fra 934 ikke gullmynt. 8 Ny serie. Gj.snitt =00. 0 Gj.snitt =00, Fra og med mai 942 gjelder oppgavene generahandelen, tidligere spesialhandelen. " Fra 94 basis = 00 " Fra juni = 00.

15 Années et mois.. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts à, vue. d. Avances. e. Obligations. f. Avances à, la puissance d'occupation allemande moins dépôts à, vue allemands. g. Acomptes payées par l'état et le Norges Clearinginstitutt. h. Avances aux allemands déduction faite des dépôts k vue allemands et des acomptes payées par l'état et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dépôts à, vue. c. Avances. d. Balances étrangères. d. Réescomptes. 4. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Émissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. C. Pêche à, la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées it la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 0. Intérêts effectifs des obligations.. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 2. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. 3. Cours de E à New York. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) 4. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent de l'importation. 5. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. 6. Indices de la prod. industrielle. 7. Production d'électricité. 8. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 9. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 0 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. h la fabr. de chaussures. 20. Chômage. A. Les bureaux de travail publics. Nombre d'hommes et femmes qui demandent du travail. B. Toutes les communes. Personnes sans aucun travail. a) Total. b) L'industrie. 2. Indices d'emploi. 22. Indices du commerce de détail. 23. Indices du commerce de gros. 24. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 25. Nombres-indices la vie. 26. Nombres-indices gros. 27. Encaisse or des 28. Suède. du coût de des prix de banques. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 29. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées C. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i Exportation de beurre. 30. Alkmagne. a. Monnaies en circulation. b. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'emprunt du jour f. Nombres indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. Nombres-indices de la production. i. Wagons chargés de chemin de fer. k. Importation.. Exportation. 3. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres. indices de la production g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Impor. tation. i. Exportation. 32. France. a. Circulation des billets de le Banque de France. b. Nombres. indices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nom. bres-indices de la production e. Wagons chargés de chemir de fer (par jour). f. Impor. tation. g. Exportation. 33. États-Unis. a. Monnaies en circulation. b Débité aux comptes indiv c. Crédits industriels et corn, merciaux. d. Taux d'empruni du jour. e. Nombres-indice; des actions. f. Nombres-indicei de la production. g. Nombres indices d'emploi dans l'in dustrie. h. Chemin de fer wagons chargés; nombres-indi ces. i. Activité de l'indust d'acier. k. Production d'au tomobiles.. Importation. m Exportation.

16 5 Nr. -6. Nasjonalinntekten i Norge Realkapitalen 939 og kapitalreduksjonen under krigen. Okkupasjonskostnadene. Allerede i 943 tok Byrået opp arbeidet for A kunne gi en oversikt over hvordan nasjonalinntekten har stilt seg i Norge i årene før krigen og under krigen og også fastslå hvor stor vår realkapital var i 939 og hvor stor den var ved krigens utgang. Disse beregninger vil hjelpe til en orientering som er absolutt nødvendig når gjenreisingen skal skje. En større publikasjon som gir de detaljerte oppgaver og også behandler de teoretiske problemer som reiser seg, vil komme i løpet av sommeren, men vi har funnet det viktig allerede nh å offentliggjøre de f oreløpige resultater. For at resultatene skal komme i sitt rette lys har vi også ved hjelp av de krigsskadetellinger som Byrået har gjort under krigen, de tyske uttak fra Norges Bank og statistikk fra Norges Clearinginstitutt beregnet okkupasj onskostnadene Nasjonalinntekten Nasjonalinntekten for et land vil si nettostrømmen av alle varer og tjenester som skapes i løpet av et år av dem som hører hjemme i landet (nettorealinntekten) pluss nettorente- og dividendeinntekten fra utlandet (nettofinansinntekten). For Norge er nettofinansinntekten negativ. At strømmen regnes netto vil si at vi fra den samlede produksjon trekker kapitalslitet og de varer og tjenester som er mottatt fra andre sektorer. Nasjonalinntekten må måles i kroner, men da prisene, dvs. kroneverdien, endres, kan nasjonalinntektsum.men variere uten at selve mengdestrømmen gjør det. For å å et uttrykk for mengdestrømmen som ikke er påvirket av prissvingningene, har Byrået også målt nasjonalinntekten i et bestemt års kroneverdi ved h deflatere inntekten målt i løpende kroneverdi med prisindekser. Da det i flere tilfelle har vært vanskelig k finne tilfredsstillende indekser, blir de deflaterte tallene mer usikre enn de nominelle. Tabell syner nasjonalinntekten både i løpende og fast kroneverdi (939-kroner). Det må merkes at tallene for okkupasjonstiden bare gjelder det okkuperte Norge. Skipsfartsinntekten og hvalfangstinntekten tjent ute er altså ikke regnet med, og nettorente- og dividendeutgifter til utlandet ikke er trukket fra. Inntekten målt i løpende kroneverdi stiger uavbrutt fra 935, da den var 3 97 mill. kr. til 942, da den var mill. kr. eller 05 % større enn i 935. Fra 942 til 943 synker den så med ca. % til 6 5 mill. kr. Den deflaterte inntekten stiger også fra 935 av, da den var mill. kr., men den når maksimum allerede i 939, da den var mill. kr. eller 24 % større enn i 935. Etter så 6, ha falt til mill. kr. i 940 stiger den igjen i 94 til mill. kr. for endelig å falle til mill. kr. i 942 og 4 28 mill. kr. i 943. I 943 var

17 Tabell. Nasjonalinntekten i Norge Mill. kr. Mill. løpende kr. Løpende kr.verdi Relative tall Mill. 939 kr. Fast kr.verdi Relative tall Tallene for okkupasjonstiden gjelder bare det okkuperte Norge. den altså /0 lavere enn i 939, men 0 % større enn i 935. Stigningen i den nominelle inntekten fram til 942 skyldes delvis prisstigningen. De deflaterte tallene syner imidlertid at den bortsett fra stigningen fra 939 til 940 også var en følge av at selve mengdestrømmen økte. Når den nominelle inntekten sank fra 942 til 943, skyldtes det at prisstigningen virket svakere enn nedgangen i mengdestrømmen. En stigning i den deflaterte inntekten på 24 /,, fra 935 til 939 eller med 6 % gjennomsnittlig pr. år må betegnes som kraftig, særlig tatt i betraktning at 935 ikke var noe konjunkturmessig bunnår. Hadde det foreligget tall for 932 og 933, ville de sikkert ha ligget betydelig lavere enn i 935. Til sammenligning kan det nevnes at folkemengden bare steg med,9 % fra 935 til 939. Videre kan det nevnes at den svenske nasjonalinntekten målt i fast kroneverdi økte med noe under 23 % på 0 år fra 920 til 930. Det kan kanskje synes overraskende at nedgangen i den deflaterte inntekten i løpet av krigen ikke er sterkere og at inntekten fra 940 til 94 til og med steg. Videre virker det kanskje eiendommelig at inntekten under krigen er større enn i 935 og 936. Dette er imidlertid ikke så rart, når en tar i betraktning at tallene for krigsårene inkluderer alle de norske varer og tjenester som tyskerne tilegnet seg. Sammen med de offentlig administrasjonsutgifter utgjorde det tyske forbruket vel 40 % (se side 23) av nasjonalinntekten. Bare 60 % sto altså til disposisjon for norske formål. Det norske konsumet sank likevel ikke s å sterkt som denne prosenten gir uttrykk for. Årsaken til dette er at vi har brukt av realkapitalen. Varelagrene er redusert, klær og sko er slitt ut osv. Ved avinvestering ved å ta av beholdningene er altså konsumet holdt bedre oppe enn den vare- og tjenestestrøm som sto til disposisjon. Denne avinvestering sammen med krigsskadene gjor reduksjonen av realkapitalen under 37 pst. ved de deflaterte tallene.

18 7 Nr. -6. krigen så stor at det blir av betydning å få oversikt over den. Nærmere om dette på side 28 ff. Nasjonalinntekten er beregnet som en sum av nettoinntekten i 3 sektorer som hele Norges økonomi er inndelt i. Tabellene 2 til 5 syner inntekten i de ymse sektorene, i løpende og i fast kroneverdi, absolutte og relative tall. Fradragene i tabellene 2 og 4 er slike som det av praktiske grunner ikke har vært mulig å fordele på sektorene. Egentlig er derfor tallene for de enkelte sektorer noe for store. Det må presiseres at inntektene i hver næring ikke gir uttrykk for den privatøkonomiske inntekten til dem som arbeider i næringen. Dels fordi den enkelte mann har andre inntekter enn de han har av sitt hovederverv. Dels fordi inntektsbegrepet i disse beregninger ikke er det samme som inntekt i privatøkonomisk forstand. Den viktigste årsak til dette siste er at inntekten inkluder er alle produksjons- og omsetningsavgifter som utbetales av en sektor, men ikke bidrag eller subvensjoner. Tabell 2. Nettorealinntekten i løpende kroneverdi fordelt 3 sektorer. Mill. kr '943 I. Jordbruk og hagebruk II. Skogbruk III. Fiske IV. Hvalfangst V. Industri Herav:. Industri ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet VI. Transport Herav:. Skipsfart Annen transport VII. Handel VIII. Finansvirksomhet IX. Losji- og bevertningsvirksomhet X. Tjenester av varig forbrukskapital (boliger) XI. Husarbeid XII. Offentlig administrasjon XIII. Ymse tjenester I alt Fradrag Nettorealinntekten i alt Foreløpige tall.

19 Tabell 3. Nettorealinntekten i løpende kroneverdi fordelt på 3 sektorer. Relative tall. 939 = '94 I. Jordbruk og hagebruk II. Skogbruk III. Fiske CO IV. Hvalfangst V. Industri Herav:. Industri ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet VI. Transport Herav:. Skipsfart Annen transport VII. Handel VIII. Finansvirksomhet C Ix. Losji- og bevertningsvirksomhet X. Tjenester av varig forbrukskapital (boliger) XI. Husarbeid XII. Offentlig administrasjon VIII. Ymse tjenester Nettorealinntekten Foreløpige tall. Tabell 4. Nettorealinntekten i 939-kroner fordelt på 3 sektorer. Mill. kr '943 I. Jordbruk og hagebruk II. Skogbruk III. Fiske IV. Fangst 53 5 V. Industri I Herav:. Industri ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet VI. Transport Herav:. Skipsfart Annen transport VII. Handel VIII. Finansvirksomhet IX. Husarbeid X. Tjenester av boliger XI. Losji- og bevertningsvirksomhet XII. Off. administrasjon 79 8 XIII. Ymse tjenester I alt Fradrag Nettorealinntekten Foreløpige tall

20 9 Nr. -6 Tabell 5. Nettorealinntekten i 939-kroner fordelt på 3 sektorer. Relative tall. 939 = S i943 I. Jordbruk og hagebruk II. Skogbruk III. Fiske IV. Fangst V. Industri Herav:. Industri ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggwirksomhet VI Transport Herav:. Skipsfart Annen transport VII. Handel VIII. Finansvirksomhet IX. Husarbeid X. Tjenester av boliger XI. Losji- og bevertningsvirksomhet XII. Offentlig administrasjon KITT. Ymse tjenester Nettorealinntekten Foreløpige tall. Utviklingen av inntektstallene i jordbruk, fiske og industri eksklusive bygge- og anleggsvirksomhet er karakterisert ved at de nominelle tallene i løpet av krigen har ligget betydelig over 939-nivået, mens de deflaterte tallene stadig har sunket fra 939 av. Prisstigningen har virket sterkere enn nedgangen i produksjonen.. I skogbruk, bygge- og anleggsvirksomhet, annen transport, finansvirksomhet og offentlig administrasjon har derimot også de deflaterte tallene ligget betydelig over førkrigsnivået. For skogbruket skyldes dette den veldige økningen av forbruket av ved til brensel. Den tyske bruk av våre jernbaner er den viktigste årsaken til stigningen for annen transport, men også sporveier, forstadsbaner, post og telegraf økte sin virksomhet betydelig under krigen. For bygge- og anleggsvirksomhet er det sjølsagt det utstrakte tyskerarbeid som gjør utslaget. Den helt ekstraordinære stigning i de nominelle tallene for bygge- og anleggsvirksomhet skyldes ellers også økningen i omsetningsavgiften. Det samme gjelder for handelen. De deflaterte tallene er derimot uphvirket av avgifter og subvensjoner. Tallene for husarbeid omfatter også beregnet inntekt av husmødrenes arbeid. Betydelige poster under ymse tjenester er helsestell og undervisning og vitenskap. Okkupasjonskostnadene. Med okkupasjonskostnadene menes i det følgende den samlede strøm av varer og tjenester soin Norge leverte netto til Tyskland og den tyske sektor i Norge under okkupasjonen. Disse varer og tjenester ble på samme måte