STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISKE MEDDELELSER ÅRGANG Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège 620 année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1945

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt Nr. 53. Sinns.sykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) 54. De spedalske i Norge (Les lépreux en Norvège.) 55. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire ei médical.) Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège.) 58. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 59. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 61. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) Arbeidslønninger i industrien 1940 og (Salaires des ouvriers industriels.) Postverket (Statistique postale.) Skolestatistikk (Instruction publique.) Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Skattestatistikken (Répartition d'impôts.) Norges industri (Statistique industrielle.) Norges bergverksdrift (Mines et usines.) Trafikkulykker 1939 og (Accidents de circulation.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISKE MEDDELELSER ÅRGANG Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège 62e année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1945

4 Register. Aksjeselskap, registrerte norske og kunngjorte emisjoner 1943: s. 99. Alkoholforbruket i 1943: s Beskjeftigelsesindeks: se Sysselsetting. Bilulykker m. v.; se Motorvognsaker. Boliger, nettotilvekst av: s Brennevin, vin og øl, salg og skjenking av, i 1914: s Brennevin, gjær- og sulfittsprit og etyleter, tilvirkning av: s Detaljomsetningen: s Drukkenskapsforseelser i 1943: s. 105, 1944: 1. kv. s. 151, 2. kv. s, 152, 3. kv. s Dyrevernnemndenes virksomhet i 1943: s Elg, vilirein, hjort, rådyr og bever felt i 1943: s Epidemiske sykdommer under krigen: s. 87. Fattigvesenet i 1943: s, 118. Formuen og inntekten i,1943: s Ihendehaverobligasjonsgjelden 1943: s. 93. Kjøttkontrollen i 1943 og 1944: s Konkurser og akkordforhandlinger, sluttede i 1943: s Konkurser og akkordforhandlinger, åpnede i : s Leveomkostninger og detaljpriser: s Lønningene i jordbruket : s. 62. Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i 1943: s. 39. Meieridriften i 1943: s. 71. Meieridriften (månedsoppgaver): s Motorvognsaker (bilulykker m. v.) avsluttede i 1943: s Overformynderiene i 1943: s Postverkets inntekter: s Priser på faste eiendommer i 1943: s Private aksj eb an k er, månedsoppgaver: s Rusdrikklovforseelser i 1943: s Sivil rettspleie 1943: s Skilsmisser i 1943: s Skogbrann i 1943: s Sparebanker, mhned,soppgaver fra stone: s Strukturforhold i industrien etter produksjonsstatistikken: s. 14. Sysselsetting: s Telegrafverket, trafikk og inntekter: s. 188, Tvangsauksjoner over fast eiendom i 1943: s. 90. Verjerådene i 1943: s økonomiske månedstall: s. 1. Øltilvirkning: s. 188.

5 TABLE DES MATIÈRES Alcool, consommation de, en 1943: p. 11 Assistance publique en 1943: p Automobiles, affaires (accidents, etc.) en 1943: p Banques privées par actions, resumé des données mensuelles: p Biens pupillaires, administrations générales en 1943: p Bière, fabrication de: p Caisses d'épargne (les plus grandes), résumé des données mensuelles: p Commerce de détail: p Commissions protectrices des animaux en 1943: p Coût de la vie et prix de détail: p Délits d'ivresse en 1943: p. 105, 1944: 1. trim. p. 151, 2. trim. p. 252, 3. trim. p Dette d'obligations au porteur en 1943: p. 93. Divorces en 1943: p Eau-de-vie, vin, etc., fabrication et vente illegale, en 1943: p Eau-de-vie, vin etc., vente et débit de, en 1944: p Eau-de-vie et éthyléther, fabrication de: p Elans, rennes sauvages, cerfs, chevreuils et castors, tués en 1943: p Emissions publiques: voir Sociétés par actions registrées. mploi, indice d': p Enfants moralement abandonnés, en 194: p Faillites et concordats préventifs ouverts : p Faillites et concordats préventifs terminés en 1943: p Fortunes et revenus en 1943: p Incendies de forêts en 1943: p L'Industrie laitière: p Justice civile en 1943: p Laiteries en 1943: p. 71. Logements, accroissement net: p Maladies épidémiques pendant la guerre: p. 87. Postes, recettes des : p Propriétés foncières, prix moyens en 1943: p Propriétés foncières, ventes forcées de, en 1943: p. 90. Salaires des ouvriers agricoles : p. 62. Salaires et' nombre d'ouvriers d'état en 1943: p Sociétés par actions registrées et émissions publiques en 1943: p. 99. Structure de l'industrie d'après la statistique de la production: p. 14. Tableaux mensuels: p. 1. Télégraphes et téléphones de l'état: p Viandes contrôlées en 1943 et 1944: p. 104.

6 Byrået har under krigen ikke kunnet sende ut sin statistikk som vanlig. Allerede tidlig grep okkupasjonsmakten inn og forbød å offentliggjøre enkelte publikasjoner, og fra 16. mars 1943 ble Byråets viktigere publikasjoner beslaglagt av det tyske sikkerhetspoliti, og intet ble sendt ut, unntatt engrosprisindeks og le -veomkostningsindeks. I dag sender vi ut Statistiske Meddelelser for 1944, som er ført h jour med tall for 1945 så langt det finnes oppgaver. SA, snart råd er vil de andre publikasjoner komme. Oslo, den 14. mai Gunnar Jahn.

7 Nr År og a) Pst. b) Diskonto Seddelom lo p c) Folioinnskudd økonomiske månedstall. 1. Norges Bank 2. d) Utl An e) Renteb. verdipapi. rer, norske2 f) Utbetalt netto til den tyske okkupasjonsmakt g) Innbet. på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearinginstitutt li) Tysk forskuddskonto ekskl. innestående for okk.- makten (f ± g) Mill. kr. måneder' Bankkla - rering. 43Sio. 1 _i., rr. rah - ned 3. Private aksjebanker Innskudd e) d) b ) I regn. a) med I alt Folio Utlån'..... uu eiii banker3 e) Rediskonteringer onne n. lands) [ [ M : [ ; [ [ , I [ [ [ I [ A [ [ , [ ( [ I )kt 3 1 f I ov Des I Tan Feb qars kpril Vlai Tuni Tull tug S )kt Vov d Des Tan :' : Beb ± qars $ o3 G kpril b Vfai ± funi S ± uli ± tug : ept L.; )kt ov ± Des J fan :z ± 'eb S6' aars IM, kpril i Arsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-h og 3 a-e ultimotall. oppgavene i rubr. 1 b--d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-h og 3 a-e ultimotall rentebssrende verdipapirer i innenlandsk mynt. -+ tilgodehavende, gjeld. MinedstAlione omfatter bare stem b i er. 6 Fra og med desember 1935 or ate -* kr de like% og. banker slutt-t, rrallne gjelder fra da ay bare do frie banker. For novassber var de tilavarand oppgsver $ Ç40, 4- K4 Ott 2. For innskudd i sit gjeldor oppgsvene opi fare doilmabor 1934 bars frie beaker. 6 Inklusive recliskonterirg_r.

8 økonomiske månedstall (forts.). Ar og a) 4. Sparebanker måneder Innskudd b) Utlån 5. Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) Innskudd b) Utlån c) ekskl. Egne pantelapapirer verdi- Mill. kr. d) I kasse og i Norges Bank 6. Omsetn. pa Oslo Bors a) Aksjer. b) Obligasj oner 7. Ernisj on av aksjei 1000 kr. Mill. kr. a) 8. Aksjeindeks 2 Industri b) c) d) e) Skipsfarfangsker Hval- Ban- Forsikring f) 3 Tot al I Okt.. Nov... Des Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt.. Nov... Des Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli. Aug... Sept... Okt.. Nov... Des Jan Feb... Mars.. April P , , Både års- og månedstall i rubr. 4 a-b er ultimotall. Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd nr. 2 og 3 side 76. Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Arsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene. 5 Månedstallene omfatter bare storre sparebanker.

9 Betalingsforhold 12. Valutakurser TA Oslo Børs d) Kurs a) b) c) a) b) c) d) e) f) London obli- Ron- Ak- Eksekusjoner. Vekselburg Ham- Paris New Stock- Koben- Ar og korri- -= (100 York holm havn ga- kur- (100 Etter fres. (1 $ -= (100 kr. (100 kr. måneder for- handl. pro- tester' kr.) sjo- ner' reform Credit- ( Rmk = ser 8.89 kr.) kr.) kr.) kr.), rente på, obliga- I sjoner 2 Pst. Antall 3 Nr økonomiske månedstall (forts.). Pst ' , Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan O 0.5 Feb O 0.3 Mars O 0.5 April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai.. Gjennomsnittstall i kr. 13. New York $ pr. ( = i ) snittstall ) o , ' , ' , Til des gi.snitt av 5 pst. statsobl I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gi.snitt av 4 1/2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3i/ 2 pst. statsobl II, 1942, 1942 II, 1943, kom.b.obl 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl I Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari kr. pr. 100 frcs. for 25. -I uni Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni e 7 mnd. Etter frigjøringen av landet er pundkursen

10 1944. Ar og mi neder 14. Utenrikshandel i alt a) b) c) Mill. kr. Innførsel Utforsel Innf, 1 _ ' s overskudd økonomiske månedstall (forts.). 15. Boligbygging. Nettotilvekst av rom Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned i alt for eksportmarked for heimemarked I i alt for eksportmarked for heimemarked Hele industrien Produksjonsmiddelindustri Konsumsjonsindustri Eksportindustri i alt Heimei ndustri i alt, L [ [ [ , [ : / [ Tuli Aug it Sept j At gov ( Des J Tan Feb Wars J April Ylai Tuni J Tuli Aug i Sept Dkt Nov Des J Tan Feb Mars April Kai Juni J Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb ± Mars i Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. og over og i 14 større landkommuner med bymessig bebyggelse. Rettede tall fra og med 1939 til og med 1. kvartal Fore- 1 obige tall. 8 krigsherjede byer (Bergen, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Narvik og Bodo og ra og med 2. kv Vardo) ikke regnet med.

11 5 Nr Økonomiske månedstall (forts.). Produksjonsindeks (f orts. ). 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på, 1000 kw og over Ar og El.verk El.verk Tre- Annen Malm-- Kjemisk knyttet El.v,rk vesentlig Jern- masse-, Herme- nærings- til elek- kny4et knyttet må',neder og og Skotoy- Andre metall- og elektro- cellu- Tekstilfabriktikk- og trokj. og tilannen til den I alt - ny- indu- -metal- ind. al" utvin- metall- kjemisk lose- og industri fabrik- telses- ning industri papir-, ker strier lurg. el.forindustri ker middel- ind. syning industri industri Mill. kwh I L , C , e , Mai Juni '7 Juli E Aug C Sept Okt ] Nov ( Des Jan ( Feb i Mars :: April Mai : Juni f. Juli ] Aug Sept ( Okt ! Nov Des _ Jan Feb , : Mars : April ( Mai i Juni : Juli ' Aug Sept ( Okt O H Nov Des Jan f ' Feb Mars '7

12 Økonomiske månedstall (forts ). A r og måneder 18. Innveld mjøl" kemengdel tonn 19. Arbeidsledighet blant fagforeningsmedlemmer 20. Arbeidsledighetsoppgaver a) b) c) d) A. Fra B. Fra alle A. Sysselt Jern- og Byg- de off. 10 fag. Skotøyarbtorer. kommuner. sate metallarbarblosehetstryg- rungs- arb.kon- Helt arbeids- arb.los- Arb.- dede4 sokende i alle menn og. kom- Pst. av medlemstallet kvinner2 a) I alt b) I n- 'miner dustrien 21. Sysselsettingen 1`.- 7' B. SysRelsettingsindeks ;-: -',,, Pa g g.4 a r4 tou.-,- ' -.8 ct ra a) g _.. g ct.,-,t w -, 5,, g. -4.t z ca [ _ - [ _ - _ - [ _ _ - [ _ - [ [ M [ _ [ _ [ [ [ , [ Tuli kug ept )kt ç'ov )es Ian 'eb Jars pril ai [uni ruli kug ;ept )kt qov ) s an Peb fars Lpril lai uni uli 38.72?? Lug ept Ikt EOS 882 rov >es Jan I Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. 2 Pr. 15. i hver måned. Fra 1940 ved månedens utgang. Tallene for månedene etter april er beregnet da oppgaver ikke forelå for alle kontorer. For oktober, november, desember 1940 bygger oppgavene på de nye arbeidsløshetsmeldinger for det såvidt mulig tilsvarende antall kontorer. 3 Ved månedens utgang. 4 Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 5 Unntatt sjøfart og hvalfangst. 6 Omfatter kke tall for Finnmark og evakuerte kommuner i Troms.

13 Ar og måneder 22. Indeks for detalj omsetningen Bygder Byer Riket 23. Norges Grossistforbunds indeks for engrosomsetningen 1938 = 100 Andre bransjer 7 Nr Økonomiske månedstall (forts.). Næringsmiddelbransjen Totalindeks a) Havre 24. Priser på landbruksprodukter b) Høy c) Kr. pr. 100 kg Poteter d) Smør' e) Oksekjøtt 1. kl. Kr. pr. kg f) Flesk Juli 136 Aug. 133 Sept 120 Okt. 127 Nov. 118 Des Jan 103 Feb 103 Mars April Mai 125 Juni 122 Juli 126 Aua. 124 Sept. 117 Okt. 124 Nov. 119 Des Jan 99 Feb. 108 Mars April Mai 123 Juni 124 Juli 115 Aug. 111 Sept. 114 Okt Nov. Des 1945 Jan Feb Mars. April L f f L Opphørt , , Oppgaver fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert vsetningsstedet og er utregnet i,gj.snitt for en rekke byer. T. o. m gjelder oppgavene 20 byer, f. o. m. a byer. For smør er statstilskuddene fra 1. juni1941regnet med. 2 Indeksen er omregnet med nye vekter.

14 Økonomiske månedstall (forts.) 25. Indekstall for leveomkostninger a) b) c) d) e) Norge Sverige, Danmark 5 England 6 Tyskland År " og måneder Total Matvarevarer varer varer varer Mat- Mat- Mat- Mat. uten Total 3 Total Total Total skatt f) Frankrike, Paris g) U. S. A.' Mat- Mat- Total Total varer varer , , Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April los Pr. 15. hver måned = = Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angix nivået i begynnelsen av januar, aprils juli og oktober b Pr. 1. i måneden etter. Juli Oktober 1913, januar, april og juli Gj.snitt pr. måned halvår Basis 1923 = 100. Årsindekstallene er gjennomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. 1 Tallene for årene gjelder, med unntak av Norge, bare juli måned.

15 9 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 26. Indekstall for engrospriser 27. Gullbeholdning i a) b) c) d) e) f) g) a) b) c) d) Ar og Norge England -U. S. A. Englands Dn e Re- Frankrikeban- Sverigemarkland. Riks- Dan- Tysk- tyske serve- Frankrike. Bank bank Bank kene. måneder Stat. Ok. Kom. Stat. Board Economist 6 Stat. Stat Irving U. S. A Sentralb.vue 2 Trade 5 amt 7 I Mill. I Milliard Mill. Re- Soli.' Dept.' of Reichs- Gén. 6 B. L. S., Ved utgangen av år og måned Fishers Mill. (Ny) I Rmk. I tires. $ ' [ [ [ " [ _ _ [ [ [ [ [ [ [ ept )kt gov Jes Tan Feb Aars ipril Aai Tuni , Tuli Aug Sept )kt gov Des S 1944 Tan Feb Aars C kpril Ylai Juni f Tull kug S Sept Dkt C gov S Des Tan Feb Aars A.pril Pr. 15. i måneden = Utgangen av måneden. Des juni 1914 = Gj.snitt pr. mined. Basis 1935 == Basis Basis Utgangen av måneden. Basis = Gj.snitt pr. mined. Basis 1913 = Gj.snitt pr. måned. Basis franc == gr fint gull. 1 Den 6. jan ble 200 mill. L gull overført til valutastabiliseringsfondoet. Fra og med mars 1939 er gullbeholdningen oppskrevet i overensstemmelse med Currency and Bank Notes Act Fra og med september 1939 er omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet.

16 År og måneder a) Seddelomløp ' Mill. kr. b) Privatbankenes utlån 1, 2 c) Aksjeindeks = d) Økonomiske månedstall ( forts.). Arb.- ledighet Pst. 28. Sverige 29. Danmark e) Produksjonsindeks. S.I.F f) Godstransp Statsb. (ekskl. Lappi.- malm) Pr. mnd t. g) h) Mill. kr. i) Utførsel av : a) Produksjonsindeks Papirmasse Papir og papp tonn (tørr vekt) Innførsel Utførsel Seddelomlop b) Privatbankenes ut-!ant, 2 Mill. kr. c) d) Ak-Arb.- sjein-ledigdeks het Juli Pst. e) Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov..... Des 1943 Jan Feb Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov. Des e Jan Feb Mars. April... Mai Juni Juli Aug... Sept. Okt Nov. Des 1945 Jan Feb Mars , , i Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. Rederi- og industriaksjer. Fra 1940 basis 1937 = 100. Tidligere 1924 = 100. Omregningsforhold 1940 = 77 = Ny serie fra og med januar I den gamle serie var tallet for Enkelte nye baner er kommet med fra juli 1940,

17 11 Nr Økonomiske månedstall (forts. Danmark (forts.) 30. Tyskland 5 0 g) h) i) a) b) c) d) e) If) g) h) i) k) I) Ut- Sedferse! Gire- el År og Inn- fors Ut- Ut- Pengel meng måne d er for- in. av del- Stor- L adset e - a v førsel -,- av i de or ring". ban- ban- Dags- Aksje- Antall LT: Inn- Utforsel forsel kenes kers låns- in- arb.- sjons- jernb.- sel nenl. ut- ut- rente deks ledige' 'n- vogvarer flesk smør lop ' lån s lån 4 deks7 ner Mill. kr tonn Mill. R M Pst Mill. = 100 stkr. Mill. RM f ( , f f ] '; ( ( ] L [ [ L [ I L W Tuni Tuli Xug Sept )kt Tov Des Tan E8 1eb gars kpril aai Tuni Tull kug Sept Okt Nov Des Tan Feb gars April V[ai Tuni Tuli kug 'Sept )kt Nov Des Tan :Teb Ved utgangen av år og måned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av mänedstallene 3 Veksel- og lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. Fra og med mars 1935 omfatter oppgaven også Saar. Fra "/ er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. 7 Ny beregning. Eksklusive næringsog nytelsesmiddelindustri. 8 Ny serie fra og med januar Bare Riksbanksedler. Tallet for august var ; for pengemengden

18 Ar og måneder Mai Juni Juli Aug- Sept. cad,... Des 1943 Jan Feb Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli. Aug.... Sept. Okt Nov. Des 1944 Jan Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug. Sept... Okt. Nov. Des Jan... Feb. Mars a) Seddelomløp b) 9 clearing bankers utlån c) Dagslåns rente 2 Mill. Pst = Storbritannia 32. Frankrike d) Aksjeindeks 3 Økonomiske månedstall (forts.). e) Arbeidsledighet 4 f) Produksjonsindeks Pst = g) Godstransp. på j ernbaner tonn h) Innf ørsel Mill. b) I) a) Utførsel av Seddelomløpi innen!. varer. Aksjeindeks e) Lastede jernbanevogner Milliard 1913 =- 100 c) Arb. - ledige som mottar understøttelse 1000 d) Produksj onsindeks Gj.sn. antall 1000, daglig , Utgangen av år og mined. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november 1928 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av mineden. Arsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Arsoppgavane gjosnitt av minedstallene. 4 Blant forsikrede arbeidere. 5 Ekald. bronasa og mineraler.

19 A og s naneder f) Frankrike forts (.). g) a) Mill. frcs. Mill. $ b) 13 Nr Økonomiske månedstall (forts.). Innforsel Utforsel Pengemengde i omkr p i Debitering 2, 3 c) d) 100 mill. $ Mill. $ Pst. 33. De Forente Stater e) Kreditt til næ' rings- Rente for /Call loans) livet", 4 Aksjeindeks f) Produllsjonsdek in- s 6 ' g) Ind. for beskj. i in- du-. stri6 h) deks Infor lasted ern-anevogner 6 i) k) Stål- Prod i pst.. av a- pasitet Automobil' produksjon 3 1) Innf_ orsel _ m) ut- _ ferse] io Pst st. Mill. $ ' O ug, LOO ;ept )kt : q-ov )es i an eb dars i,pril dai a0 174 " runi ruli ug ;ept )kt iov )es ran rebr lars pril lai LOO 203 Funi uli Wg ;ept )kt iov )es ran 1.00 i'ela dars pri.1. 1,00 dai Ved utg. av år og rn1ned. Debitering konti i banker i 141 byer (ink. New York). rsoppg er gj.snitt av minedstallene. Ved fornyelse. 6 Gj.snitt for ir og maned. 5 M i f edgfallene korrigert or sesongsvingninger. 7 Fra 1934 ikke gullmynt. 3 Ny serie. Gj.snitt =-100. la( j.snitt =100. Fra og med mai 1942 gjelder oppgavene generalhandelen, tid ligere spesialhandel, n.

20 Strukturforhold i industrien etter produksjonsstatistikken. Av byråsjef Eilif Gjermo e. II. Analyse av de enkelte grupper (forts.). Iv. Kjemisk og elektrokjemisk industri. a. Sprengstoff og fyrstikkfabrikker. Det er flere likhetspunkter mellom de to bransjer i denne gruppe, også, når en ser bort fra likheten i produksjonsmåte og råstoffer som binder sammen alle bransjene. den kjemiske industri. Det er store og kapitalintensive bedrifter i begge bransjer, bedriftene i hver bransje er knyttet nøye til hverandre økonomisk, hovedkontorene ligger som regel i Oslo, bedriftene i sterkt industrialiserte strok. Varene er gjenstand for eksport i stor utstrekning, men ingen av bransjene kan betegnes som overveiende eksportindustri. Derimot er det atskillig forskjell med hensyn til kundekretsene. Fyrstikker brukes overalt, men husholdningene sluker vel det meste. Sprengstoffer og ammunisjon er derimot produksjonsvarer selv om det går en del ammunisjon til privatbruk. Avtakerne av disse produksjonsvarer er for en del sterkt konjunkturpåvirket, som bergverkene og anleggsvirksomheten. Men etterspørselen fra staten følger andre linjer. Vil en først og fremst underspke konjunkturvirkningene i industrien, kunde det lønne seg å stille disse bransjene utenfor. Men selv om bedriftsantallet er lite, representerer de en så), stor del av bearbeidelsesverdien, i industrien at en finner det best å ta dem med. I sprengstoffindustrien har de forskjellige bedrifter vidt forskjellige avtakere, og denne gruppe blir derfor ikke så økonomisk ensartet som en kunde ønske det. b. Farg e- og f ernissf a br ikk er. Det er mange ulike artikler som disse bedriftene produserer. Og produksjonen er hos de fleste bedrifter fordelt på de fleste av disse artikler. Men det er ikke så stor variasjon med hensyn til hovedproduktet. Trefjerdedeler av bedriftene har som hovedprodukt enten oljemaling, malerlakker, tørre farger eller trykkfarger. Det er også stor likhet i råstofforbruket. Det viktigste råstoff er oftest planteoljer, deretter kommer terpentin, sinkhvitt, blymønje osv. Om en eller annen bedrift legger om produksjonen fra det ene produkt til det annet, har dette ikke stort å bety for gruppens økonomiske struktur. Det er her som hos jern- og metallvarefabrikkene at varefordelingen snarere samler enn splitter. Alle bedriftene ligger i eller nær ved de større byer, forholdsvis mange i Oslo. De arbeider alle sammen i hovedsaken for heimemarkedet når en ser bort fra en enkelt større bedrift som ikke vil bli tatt med her. Varene må betraktes som produksjonsgoder. Det er klart at det blir brukt en god del av disse artikler i privatlivet. Men det er heller ikke her mulig å spalte bedriftene etter kundekretsene. Et par små bedrifter (med mindre anleggskapital enn kr.) er holdt utenfor fordi den relative bearbeidelsesverdi og lønnen pr. timeverk lå i et annet nivå enn hos de andre bedriftene, og det er grunn til å tro at dette kan henge sam-

21 15 Nr. 1 1.,men med produksjonsmåten. Det er forresten sterke variasjoner i den relative bearbeidelsesverdi hos resten av bedriftene også (variasjonskoeffisienten omkring 50 % etter gjennomsnittstallene for årene ), vel mest fordi oppgavene ikke er nøyaktige nok. C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasj onsverker. Det var 16 bedrifter i denne gruppen i En av disse var rent ubetydelig, fire hadde ikke fullstendige kapitaloppgaver og fire tilhorte staten som er selvassurandør. Det blir da bare 7 bedrifter igjen. Disse deler seg igjen i «tjærefabrikker» med produksjon av tjære, asfalt og andre tjæreprodukter og impregneringsverker. En kunde i tilfelle ikke unngå å ta hensyn til denne spaltning likeså litt som til fordelingen på land og by siden ett par av bedriftene ligger utenfor bystrøkene. Gruppen blir ph denne måten pulverisert, og en setter den derfor ut av betraktning. d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc. Også her er det få bedrifter med oppgaver som en kan bruke. I 1939 er det bare 3 bedrifter. De ligger alle i bystrøk og leverer konsumsjonsvarer til heimemarkedet. Men produksjonen er noe uensartet, en bedrift framstiller bare forma søytiske preparater, en annen kosmetiske preparater ved siden av (som bedriftene i folgende gruppe) og den tredje vitaminkonsentrater. Den relative bearbeidelsesverdi svinget mellom kr og kr etter oppgavene for Gruppen står i en viss særstilling fordi arbeidet for en stor del utføres av funksjonærer. Gjennomsnittlig er det omtrent likeså mange funksjonærer som arbeidere. Den vilde derfor være en særlig god representant for den funksjonærintensive produksjon. Men det er en usikker gruppe som en er nødt til å holde utenfor. e. Kjemisk-tekniske fabrikker. Dette er den tallrikeste undergruppen i den kjemiske industri med 43 bedrifter i De fleste ligger i byene, er små, og leier lokaler. Derfor er det ikke mindre enn 22 bedrifter med ufullstendige kapitaloppgaver i Mange av disse bedriftene har bare et fåtall, 1--3, arbeidere. Utenfor de 22 er det videre 4 bedrifter med mindre enn 5 arbeidere. Da heller ikke kapitalen pr. bedrift er så stor, er det i tilfelle liten grunn til å ta med disse bedriftene. Heller ikke kan en ta med 4 bedrifter som hovedsakelig produserer artikler som hewer heime i andre grupper (malervarer, såpe, syltetøy og saft) foruten 1 bedrift med helt uspesifisert produksjon. Når en så trekker disse bedriftene fra, blir det bare 12 bedrifter igjen.. De ligger alle i byene og produserer for heimemarkedet. Men 3 av dem produserte produksjonsvarer (ekstraherte bein, beinfett og lim) og må skilles fra de 9 andre som er en gruppe med hovedsakelig konsumsjonsvarer. Men også innenfor denne gruppe er produksjonen svært uensartet. Hovedartiklene er skosmurning (3 bedrifter), skismurning, gummioppløsning, vaskepulver, blomstergjødning og «petits pois. De økonomiske hovedtall, særlig lønnen pr. timeverk, varierer sterkt. En er derfor nødt til å gi slipp på denne gruppen også. f. Andre kjemiske fabrikker. Dette er en samlegruppe.

22 Flertallet av bedriftene tilvirker ulike slags komprimerte gasser: acetylen, kullsyre, vannstoff, surstoff og eter. Andre bedrifter tilvirker ganske andre stoffer som superfosfat, svovelsyre, natronvannglass og kunstsilke. Det er ikke råd å danne noen primærgruppe unntagen for de bedriftene som framstiller komprimerte gasser. Men også her er det stor ulikhet mellom bedriftene innbyrdes, acetylenfabrikkene er f. eks. mer kapitalintensive enn de andre. De fleste av acetylenfabrikkene har endog mindre enn 5 arbeidere. Men spredningen i den relative bearbeidelsesverdi er ikke på langt nær så stor som hos farge- og fernissefabrikkene (var.koeff. ca. 33 pst. etter tallene for ). Alle disse bedriftene ligger i bystrøk og arbeider for heimemarkedet. Varene må en regne som produksjonsgoder, men det er stor forskjell mellom avtakerne. g. Elektrokjemisk industri. Her er forenet de to bransjer: karbidfabrikkene og salpeterfabrikkene. Bedriftsantallet er lite. Det er bare to salpeterfabrikker. Men det er de største og mest kapitalintensive bedriftene i landet, og en undersøkelse vilde derfor bli ufullstendig hvis de ikke kom med. Det er store likheter mellom de to bransjer også når en ser bort fra produksjonsmåten. Bedriftene er så store at de (likesom bergverkene) danner bystrøk hvor de ligger. Dessuten virker den kapitalintensive produksjon til et høyt lønnsnivå. Hovedvarene er utpregede eksportvarer. Det er også i begge tilfelle produksjonsgoder. Men da landbruket, som tar salpeteren, for en stor del har sine egne konjunkturer, er det her allikevel et skille mellom bransjene. De økonomiske hovedtall er svært like hos de forskjellige karbidfabrikker, men de ligger i et litt annet nivå hos salpeterfabrikkene. V. Olje- og fettindustri. a. Trandamperier. Hovedproduktet er eksportvaren dampmedisintran. Bare noen få bedrifter skiller seg ut med et annet hovedprodukt (oftest pressetran). Bedriftene ligger nordpå, dels i dels utenfor bystrøk, alle med forholdsvis lavt lønnsnivå, som regel kr pr. timeverk i gjennomsnitt for årene Det er utpregede sesongbedrifter, i full drift bare noen få måneder i året. Gruppen har et liknende organiseringsproblem som steinhoggeriene. Den tekniske driftsenhet må bli liten. Et eksportfirma sitter da gjerne med flere bedrifter. Slike firmaer driver gjerne handel med all slags fisk og fiskeprodukter ved siden av. Kapitaloppgavene blir da ofte feilaktige. Mangfoldige firmaer gir overhodet ikke kapitaloppgaver. Også arbeideroppgavene kan være ufullstendige idet antallet av arbeidere ikke er gitt opp for de enkelte måneder. En kan da ikke få beregnet kapitalutnyttingen,. noe som har særlig betydning her hvor det er sesongdrift. Også produksjonsoppgavene ser ut til å være mindre gode. Det er derfor sterk spredning i den relative bearbeidelsesverdi. Gjennomsnittstallene for årene går helt fra 10 øre og opp til 3 kroner. Da oppgavene er så usikre, finner en det best å sette gruppen ut av betraktning.

23 17 b. Guano-, sildolje- og sildemelfabrikker. Hos de fleste av disse bedriftene er det sildemel og sildolje som er hovedproduktene. Så er det en del bedrifter som tilvirker «fiskemel» (torskemel m. v.) Disse bedriftene har gjennomgående en litt mer kapitalintensiv drift. Men det er liten grunn til å lage noen primærgruppe av dem siden de er så få (9 med brukbare oppgaver i 1939). Enda færre er det av bedrifter med andre hovedprodukter. som guano, levermel, tangmel, selolje og fiskelim. Produksjonen av varer som er karakteristiske for gruppen, er undertiden forenet med tilvirkingen av produkter som hører inn under andre grupper, f. eks. f6rmel av bein eller horn og såpe. Disse bedrifter blir holdt utenfor. Kapitaloppgavene er stort sett gode, og det er derfor bare noen få bedrifter som ikke kan komme med på grunn av ufullstendige oppgaver. Tilbake blir da de bedrifter som bare produserer gruppens artikler og hvor verdien av sildemel og sildolje utgjør over 50 pst. av hele produk-. si onsverdien. Disse bedrifter minner om trandamperiene deri at de er utpregede sesongbedrifter. Driftstiden strekker seg som regel ikke ut over 40 pst. av året. Men de har for det meste større anlegg og eiernes virksomhet er oftest mer begrenset. Oppgavene er derfor meget bedre. Varene er også her utpregede eksportartikler (produksjonsvarer). Bedriftene ligger både i og utenfor bystrøk i fylkene langs kysten, fra Rogaland og nordover. Det er en god del forskjell i størrelsen. Lavgrensen for anleggsverdien ser ut til å være kr. Men det er bedrifter med over 1 mill. kr. i anleggsverdi. De større bedrifter (fra kr. i anleggsverdi og oppover) i bystrøkene utmerker seg ved et høyere lønnsnivå, iallfall i tidligere år, og er derfor skilt ut. C. Olj e- og f et tr af finerier. Her er samlet noen få, men store bedrifter, med forskjelligartet produksjon. De deler seg i skarpt skilte grupper når en ser på råstoffene og produktene. Først har en de bedriftene som raffinerer hvalolje og sildolje til spisefett, teknisk fett og biprodukter. De står ved siden av de to forrige gruppene, tran- og sildoljefabrikkene, som produsenter av animalsk fett. Varene er også her eksportvarer (dels produsent-, dels konsumentvarer). Men bedriftene ligger på et produksjonstrinn lenger ut i rekken fordi de overtar råstoffene i mer foredlet form. Så er det møllene som formaler de fremmede råstoffer kopra, jordnøtter, soiabønner og linfrø. En del av dem har lagt mest vekt på de vegetabilske oljene som brukes i landet til framstilling av margarin, såpe m. v. De virker altså for heimemarkedet og er avhengig av industrikonjunkturene, særlig av forbruksvaremarkedet. De andre møllere tilvirker mest f6rmel, de arbeider også for heimemarkedet, men er avhengige av landbrukskonjunkturene. Endelig er det noen bedrifter som raffinerer de innførte mineraloljer til motorolje m. v. De virker også for heimemarkedet som leverandører av mer alminnelige produsentvarer. Disse bedriftene skiller seg sterkt fra hverandre etter oppgavene med hensyn til relativ bearbeidelsesverdi og lønnsnivå. Tilfeldige utvidelser og innskrenkninger hos de enkelte bedrifter vil derfor få stor innflytelse på gangen i tallene. En holder derfor

24 best disse bedriftene utenfor. De tre andre grupper, som blir igjen, er derimot ganske homogene hver for seg. Det er heller ikke så stor forskjell mellom dem innbyrdes med hensyn til de økonomiske hovedtallene for de årene, det gjelder her. Alle disse bedriftene ligger i bystrøk. Men skilnaden etter markedet og produksjonen er så stor at det er tryggest å holde dem hver for seg. d. Såpef a brikker. Det ligger nær for såpefabrikkene å forene tilvirkingen av såpe med tilvirkingen av forskjellige av de vanlige kjemisk-tekniske artikler, særlig kosmetika. Enkelte bedrifter kaller seg rett ut for «kjemisktekniske», «kjemiske» eller «tekniske». I råstofforbruket står de nær de kjemisktekniske fabrikker. Likeså ligger det nær å forene tilvirkingen av såpe med tilvirkingen av lys. Enkelte bedrifter går langt videre og tilvirker ved siden av ting som tekstilkjemiske produkter, blekk og heimebrygg. Disse bedrifter har en skilt fra her. Omsetningen krever et forholdsvis stort salgsapparat, og tilvirkingen går dessuten ofte inn som et ledd i mer omfattende handelsvirksomhet. Dette kan føre til at det blir vanskelig å gi riktige oppgaver over produksjonen. Særlig gjelder dette noen av de små bedriftene. Mange av småbedriftene skiller seg overhodet ut ved lav relativ bearbeidelsesverdi og lav timelønn. I folgende tabell er alle de bedriftene som virket i alle de tre år og hadde brukbare oppgaver (unntatt en bedrift på landet) ordnet i tre grupper etter størrelsen av kapitalen. Anleggskapital (kr.) Under 1.00 Relativ bearbeidelsesverdi (kr.) Antall bedrifter med Lønn pr. timeverk (kr.) Antall bedrifter med Under ,1) Til Minst Årsakene til at så mange av småbedriftene har lave tall skal, etter opplysninger fra de Norske STpefabrikanters Forening, være forskjellige. Mange av disse bedrifter går inn som underordnet ledd i alminnelig handelsvirksomhet, og det blir beregnet billige priser. I andre bedrifter, hvor det er få arbeidere, gjerne bare 2-3, er det mest familiemedlemmer som blir sysselsatt, og det kan da bli beregnet lav lønn og lave priser. Derimot ser det ikke ut til å ha noen merkbar betydning hva det er som blir tilvirket, i de fleste tilfelle er det grønnsåpen som er hovedproduktet både hos store og små bedrifter. Prosessen er enkel og det tekniske utstyr heller ikke så innviklet at moderniseringen kan få noen vesentlig betydning. Den eneste måte en har for å få skilt ut de nevnte småbedrifter er da å holde utenfor alle bedrifter under en viss størrelse. En har valgt å sette grensen ved en kapital på kr. Videre er det prinsipielt bare tatt med bedrifter i bystrøk. Men faktisk er det bare en enkelt bedrift som ikke blir med av denne grunn. Ellers er gruppen ensartet forsåvidt som alle bedriftene arbeider for heimemarkedet og tilvirker varer som brukes i hus-

25 19 Nr holdningene, for en mindre del også i ervervslivet. Men tallene i denne gruppen kan nok komme til å vise sterke tilfeldige svingninger fordi en enkelt av bedriftene spiller en dominerende rolle. VI. Gassverk. Gassverkene er en av de mest ensartede grupper i hele statistikken. Alle sammen ligger i de større byene, de fleste er kommunale, et par eies av aksjeselskap. Det største, Oslo gassverk, får en ikke med i utvalget her fordi kommunen er selvassurandør så det mangler kapitaloppgaver. Ellers er oppgavene fullstendige og etter alt å dømme forholdsvis riktige. Hovedproduktene, gass og koks, er i allsidig bruk på heimemarkedet, både i bedrifter og hos privatfolk. Det er altså en blandet produksjons- og konsumsjonsvaregruppe. Partielle konjunkturer rammer derfor ikke gassverkene så sterkt. Da produktene er forholdsvis uunnværlige, er gassverkene i det hele tatt lite konjunkturpåvirket (når en ser bort fra de unormale år med avskåret kulltilførsel). VIII. Tremasse-, cellulose og papirfabrikker. a. Tr e slip er i er. Tresliperiene er ofte forenet med cellulose-, papirog pappfabrikker. Som oftest er da kapitalen og funksjonærtallet gitt opp under ett for alle bedriftene. Hvor tallene er gitt opp særskilt for hver enkelt bedrift, kommer det an ph om sliperiet produserer for salg eller bare for firmaet. I første tilfelle er sliperiet tatt med her, ellers er det regnet sammen med hovedbedriften. Oppgavene er som regel fullstendige. Ikke brannforsikret kapital er ikke regnet med under anleggsverdien. Produksjonen er svært ensartet, hv it masse er overalt hovedproduktet. Det er ikke så meget over halvparten av produksjonen som har vært eksportert i årene Men gruppen er allikevel naturligvis en utpreget eksportgruppe siden det blir eksportert fra de følgende produksjonstrinn som den, leverer produktet til. De fleste av bedriftene ligger i bystrøk. Bare 4 av de bedriftene, som er tatt med her, ligger på landet. Men de skiller seg ikke så sterkt ut fra de andre etter oppgavene at det er noen grunn til å holde dem utenfor. Den relative bearbeidelsesverdi ligger etter gjennomsnittstallene for årene gjennomgående høyere hos de st ørre bedriftene. Tar en f. eks. ut de 7 største av bedriftene, det vil si de bedrifter hvor målet for produksjonsinnsatsen 1/K.U.A , er mecliantallet for den relative bearbeidelsesverdi her, kr. 1.26, mens det bare er kr hos de andre 24 bedriftene. Men dette kan henge sammen med at forholdsvis mange av de største bedriftene er m o - der niser t. Tremasseforeningen har velvillig gitt oppgaver over hvilke bedrifter er modernisert, på den måten at det er skjelnet mellom 4 grader (1: «helt ut moderne», 2: «gode», 3: «mindre gode» og 4: «umoderne»). Det viser seg imid- Det er tatt hensyn til utnyttingen av kapitalen, som er meget forskjellig hos de ulike bedrifter, på den måte at det bare er regnet med en brøkdel av verdien som svarer til det relative antall måneder med drift i hvert år.

26 lertid at det 'bare er bedriftene av forste grad som skiller seg vesentlig ut fra de andre. Etter mediantallene var nemlig den relative bearbeidelsesverdi kr i gruppe 1 (4 bedrifter), kr i gruppe 2 (15 bedrifter), kr i gruppe 3 (3 bedrifter) og kr i gruppe 4 (9 bedrifter). En annen faktor, som kan ha betydning, er beliggenheten (transportvegene og adgangen til elektrisk kraft). Bedriftene ble da også delt etter beliggenheten, men en kunde ikke finne noen tydelig variasjon i den relative bearbeidelsesverdi med denne faktor. Det er forresten atskillig korrelasjon mellom de to faktorer. De mer moderne sliperier har gjennomgående den beste beliggenhet. Av de nevnte 7 store sliperier var ikke mindre enn 3 helt ut moderne. Holder en disse bedriftene utenfor, synker den relative bearbeidelsesverdi hos de store bedrifter fra kr til kr Da det bare blir 4 bedrifter igjen, må en regne med et stort spillerom for tilfeldigheter, og en kan ikke da si at det er noen vesentlig forskjell mellom dette tall og med.iantallet 0.81 for de mindre bedriftene. Men det kunde være grunn til å stille opp de helt ut mo der ne sliperier som en egen gruppe. De er imidlertid så få og dekker så liten brøkdel av.sliperienes hele bearbeidelsesverdi at en har funnet det best å slå dem sammen med de andre mindre moderne bedriftene, så at tresliperigruppen blir urørt når en ser bort fra de kombinerte bedriftene. b. Cellulosef a brikker. Det forholder seg med oppgavene her som med oppgavene for sliperiene, ikke brannforsikret kapital er ikke regnet med. Produksjonen er noe mindre ensartet enn hos sliperiene. Det er først sondringen mellom sulfittcellulose og sulfatcellulose. Det er bare tre bedrifter som hovedsakelig tilvirker sulfatcellulose. Alle disse bedriftene har forholdsvis lav relativ bearbeidelsesverdi. Dette kan godt skyldes tilfeldigheter eller andre forhold som ikke henger sammen med produksjonens art. Men for sikkerhets skyld har en holdt disse bedriftene utenfor slik at gruppen er innskrenket til sulf it t - cellulosefabrikkene. Det er nok også ulike slags sulfittcellulose. Bleikt t ørr sulfittcellulose er hovedproduktet hos de fleste av fabrikkene. Men det er noen få hvor det er ubleikt cellulose som framstilles. Mange av bedriftene er kombinert med papir- eller pappfabrikker. Som regel er det da ferdigvaren som er hovedproduktet. Men hos tre av firmaene er det cellulosen som det selges mest av. Disse skulde da bli regnet med til cellulosefabrikkene. En finner det imidlertid best å holde de rene cellulosefabrikker for seg likeså vel som de rene sliperier. De kombinerte cellulosefabrikker skiller seg ikke vesentlig fra de kombinerte papir- og pappfabrikker etter tallene. Den relative bearbeidelsesverdi ligger i begge disse grupper mellom kr og kr. 1.20, hos de rene sulfittcellulosefabrikker derimot mellom kr og kr. 1.70, hos de rene papir- og pappfabrikker mellom kr og kr De enkle sulfittfabrikker danner en forholdsvis ensartet masse. Alle bedriftene ligger i bystrøk. De varierer nok langt mer enn sliperiene i størrelse. Ikke langt fra halvparten av hele bearbeidelsesverdien faller vanligvis på de to største bedriftene. Men det ser ikke ut til at størrelsen har noen betydning

27 21 Nr for lønnsomheten. Etter mediantallene er den gjennomsnittlige relative bearbeidelsesverdi kr for 10 fabrikker hvor 1/KUA er under 5000 og kr for 8 fabrikker hvor /KUA er minst C. Papir- og pappf a brikk er. Kapitaloppgavene ser ut til 5, være ufullsten,dige for noen av de små pappfabrikkene som får en uforholdsmessig høy relativ bearbeidelsesverdi. Her som i de foregående grupper er verdien av eiendom som ikke er brannforsikret holdt utenfor. Gruppen spalter seg med hensyn til markedet. Det meste av de forskjellige slags papir (pakkpapir, trykk- og skrivpapir m. v.) og kartongen blir utfort. Derimot går pappen, særlig forhudnings- og taktekningspappen, overveiende til heimemarkedet. Pappfabrikkene er oftest små, enkle bedrifter. Det kunde også bli spørsmål om å spalte gruppen etter produksjonens art, etter som varene er produksjons- eller konsumsjonsvarer. Utpregede produksjonsvarer er pakkpapiret og pappen. Den mest utpregede konsumsjonsvare er vel skrivpapiret. Men om den viktigste av artiklene, avispapiret, er det vanskelig å si om en skal regne den som det ene eller det annet. Strengt t e k - nisk sett er det jo en produksjonsvare. Men en kan tenke seg at forandringene i de brede lags kjøpeevne vil ha forholdsvis stor betydning for prisdannelsen. Avisene er imidlertid ikke rene konsumsjon.svarer, de heller (averteringen). Skrivpapiret brukes jo i stor utstrekning i forretningsverdenen. Alt i alt tør det være mindre grunn til å ta noe hensyn til produksjonens art, med det en går ut fra at det her vesentlig gjelder produksjonsvarer. Den relative bearbeidelsesverdi (medianer for gjennomsnittstallene ) varierer ganske sterkt med produksjonens art og integrasjonsgraden, som en ser av følgende: Enkle bedrifter Antall bedrifter Relativbearbeidelsesverdi kr. Kombinerte bedrifter Antall bedrifter Relativbearbeidelsesverdi kr. Pakkpapir Avispapir Annet trykk- og skrivpapir. Forhulnings- og taktekningspapp Annen papp Kartong Alle papir- og pappfabrikker Som før nevnt kan særlig tallet for forhudnings- og taktekningspappfabrikkene være noe usikkert. Helt gjennomgående er skilnaden mellom de enkle og de kombinerte bedrifter. De kombinerte bedrifter står dårligere overalt. En er nødt til å foreta en spaltning her. På grunn av den store forskjell mellom de ulike slags pappfabrikker og kartongfabrikkene er det ikke mulig

28 å danne noe sikkert utvalg av disse bedrifter. Papirgruppene skiller seg derimot ikke så meget fra hverandre at en ikke skulde kunne slå dem sammen forutsatt at en spalter mellom enkle og kombinerte bedrifter. De 20 enkle papirfabrikker får en relativ bearbeidelsesverdi (median) på kr. 1.06, de 17 kombinerte fabrikker kr Legger en til 3 fabrikker som solgte mer cellulose enn papir (nevnt under b), blir mediantallet No viser det seg videre at den relative bearbeidelsesverdi varierer med størrelsen både hos de enkle og hos de kombinerte papirfabrikker. Dette viser følgende oppstilling (med mediantall): VKU.A Enkle bedrifter Antall bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi kr. Kombinerte bedrifter Antall bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi kr. Under Minst J ' Selv om en også tar hensyn til produksjonens art vil en finne det samme trass i at bedriftstallet blir så lite da. Skjelner en f. eks. mellom s ni å og st ore enkle bedrifter etter som VKU.A er under eller minst 2500, finner en følgende grenser for den relative bearbeidelsesverdi. Hos pakkpapirfabrikkeno: de små (8) kr , de store (4) kr , avispapirfabrikkene: de små (1) kr. 1.03, de store (1) kr. 0.57, fabrikker for tilvirkning av annet trykk- og skrivpapir: de små (4) kr , de store (2) kr For 4 k ombinerte avispapirfabrikker med VI(U.A under 6000 var grensene kr og kr. 0.74, for 4 slike fabrikker med YKU-A over var grensene kr og kr For 4 kombinerte pappfabrikker med /KUA under 3000 var grensene kr og kr. 1.17, for 3 fabrikker med 1/KUA over 5000 var grensene kr og kr Det ser altså ut til h være en alminnelig regel hos papirfabrikkene at den relative bearbeidelsesverdi synker når størrelsen stiger. Dette er et forhold som går stikk motsatt det en ellers pleier finne. Det er mulig at det henger sammen med at de store anlegg blir mindre godt utnyttet (hele driftstiden gjennom). Men det kan også ligge i at kapitaloppgavene ikke er sammenliknbare. I hvert fall kan en ikke foreta noen spaltn,ing etter størrelsen fordi det da vilde bli for få bedrifter i de endelige utvalg. Sondringen mellom by og land faller bort her som i de foregående grupper da alle bedriftene ligger i bystrok. e. Papir var ef a brikker. Det er vanskeligere å få gode oppgaver for disse fabrikkene. Bedriftene ligger alle sammen i bystrok, sterkt konsen-

29 23 Nr trert i de største byene hvor de gjerne leier sine lokaler siden de er så små. Bedriften går ofte inn som hjelpebedrift i en mer omfattende virksomhet. Kapitaloppgavene blir svært ofte ufullstendige og funksjonæroppgavene blir unøyaktige. Det funksjonærtall en kommer til ligger antagelig for høyt. Det er en hel vrimmel av forskjellige artikler som blir tilvirket. De fleste blir avsatt på heimemarkedet hvor de går til ulike slags produsenter. Hovedproduktene er i de fleste tilfelle papirposer (eller sekker) og pappesker (og skåler). Spredte bedrifter produserer dessuten mest protokoller, konvolutter, tapeter, papirservise, toalettruller, avfallspapir. Lønnsomhetstallene ser ut til å variere en del etter produksjonens art. En har etter gjennomsnittstallene for årene : Antall bedrifter Mediantall Relativ Lønn pr. bearbeidelsesverdi, timeverk, kr. kr. Posefabrikker Eskefabrikker Andre fabrikker Når posefabrikkene mot forventning har så lav relativ bearbeidelsesverdi, kan det komme av at kapitalverdiene kan være for høye fordi det er regnet med bygninger i sin helhet når posefabrikken selv bare tar opp en mindre del av huset. Derimot tør det være en realitet at lønnen ligger høyere hos posefabrikkene selv om forholdsvis mange av dem ligger i Oslo. I hvert fall vil en være mest stemt for it skille posefabrikkene fra de andre papirvarefabrikker. Posefabrikkene blir da den største homogene gruppen en kan få trukket ut. Eskefabrikkene vil gi for lite utvalg, og tar en de andre fabrikkene med, blir dette utvalg altfor blandet når en først skal gi seg til å skjelne etter produksionens art. IX. Lær- og gummivareindustri. a. Gar verier. Garveriene tilvirker produksjonsvarer for heimemarkedet. De fleste ligger i bystrøk. Det er den vanlige skilnad mellom bedrifter i bystrøk og bedrifter på landet. Av bedrifter med brukbare oppgaver som fantes i minst to av årene var det 27 i bystrøk og 5 på landet. Den rnediane relative loearbeidelsesverdi (otter gjennomsnittstallene for ) var kr for bedriftene i byene og kr for bedriftene på landet. Arbejderlønnen pr. timeverk var henholdsvis kr og kr Bedriftene på landsbygda vil bli holdt utenfor. Den relative bearbeidelsesverdi stiger med bedriftsstørrelsen. Når en måler denne med det geometriske gjennomsnitt av verdien (i tusen) av anleggskapitalen (uten eiendom som ikke var brannforsikret) og antallet av timeverk (i tusen), altså den størrelse som vi har betegnet med /KA, kan vi ta ut tre grupper, ettersom 1/KA er under 200, minst 200, men under 500 og minst 500. I den

30 første av disse gruppene er det 13 bedrifter, mediantallet for den relative bearbeidelsesverdi er kr. 0.94, i den annen er det 8 bedrifter og mediantallet er kr. 1.04, i den tredje med 6 bedrifter er tallet kr Forholdet beror ikke for noen vesentlig del på variasjonene i kapitalintensiteten, så vidt en kan se det av oppgavene. Kapitalen pr. topparbeider (høyeste tall arbeidere som var beskjeftiget i noen måneder fra januar 1937 til desember 1939) var kr. i forste gruppe, kr. i annen gruppe og kr. i tredje gruppe. På den annen side ser det ut som om det kunde være noen forskjell i lønnsomheten mellom bedrifter med ulike slags produksjon. De viktigste grupper her er de bedrifter som tilvirker mest sålelær (og bindsåleleer) og de bedrifter som tilvirker mest logarvet fettlær og plattlær. Sjeldnere er hovedproduktet krom- (eller kornb.-) garvet fettlær, bokskalv o. likn., vaehelær eller logarvet skinn. Hos de 9 sålelærsprodusenter (med brukbare oppgaver) var mediantallet for den relative bearbeidelsesverdi kr. 1.16, hos de 8 bedrifter med logarvet fettlyer og plattlær var det så lavt som kr Men dette ser ut til å henge sammen med bedriftsstørrelsen. Av de 8 bedrifter med logarvet fettlær og plattlær hører nemlig ikke mindre enn 6 til underste klasse, av de 9 sålekersprodusenter hører derimot 4 til mellomste og 4 til øverste klasse. Og det er å merke at størrelsesskilnaden gjør seg gjeldende også innenf or sålelærsgruppen hvor bedriftene varierer mest i størrelsen. Her er den relative bearbeidelsesverdi kr i øverste klasse og kr i mellomste klasse. I underste klasse er det bare en enkelt bedrift med så lavt tall som kr. 0.55, noe som vel for en del skyldes feil i oppgavene. Etter dette foretrekker vi å rense denne gruppen ved å skille fra alle bedriftene under en viss størrelse (som en kan måle etter kapitalen). No er en kapital på omkring kr. sjelden, av de mindre bedrifter har ingen så meget som kr. og av de større bedrifter ingen så lite som kr. Vi skiller derfor fra alle bedrifter med under kr. i brannforsikret fast kapital. Det blir da bare 6 bedrifter som blir med i utvalget, 4 som produserer sålelær og 2 som produserer bokskalv m. v. (den ene et enkelt år mest kombinertgarvet fetthær). Men disse bedrifter representerer allikevel ikke mindre enn omkring 60 pst. av bearbeidelsesverdien hos garveriene. Det er den skilnad mellom sålekersprodusentene og bokskalvprodusentene at de første bruker sydamerikanske huder som råstoff, de siste mest norske huder. Men etter oppgavene ser det ikke ut til at dette moment spiller så stor rolle at en vilde vinne noe ved å dele opp enda mer. b. Rem- og lærvaref a brikk er. Av disse bedrifter ligger ingen på landsbygda, og over halvparten er plasert i Oslo. Remfabrikkene er forholdsvis store bedrifter, men de fleste av lærvarefabrikken,e er små og leier sine lokaler. Fullstendige og pålitelige kapitaloppgaver er derfor sjeldne. Også ellers er oppgavene fra lærvarefabrikkene ikke så gode. Av oppgavene fra de bedrifter som var med i minst to av årene er det overhode bare 6, 2 fra remfabrikker og 4 fra lærvarefabrikker, som en kan bruke med noen trygg-

31 25 Nr het. No er det nokså viktig å fa, denne gruppen representert, særlig fordi den står som en av de få representanter for produksjonen av «halvvarige produksjons- og konsumsjonsartikler. På den annen side er det ikke ønskelig å ta med altfor mange små og usikre utvalg. En kan gå ut fra at utvalget av de 4 lærvarefabrikker vilde bli det minst sikre. Den hele loearbeidelsesverdi når her ikke opp i 1 mill. kr. om året og hovedproduktene er forskjellige, handvesker hos to av bedriftene, andre porteføljer (lommebøker og portemoné3r) hos den tredje og sportskonfeksjon hos den fjerde. Remfabrikkene har tilsammen det dobbelte i bearbeidelsesverdi, produksjonen er av samme slags (med balataremmer som hovedprodukt), og de økonomiske hovedtall ligger ikke så langt fra hverandre. Vi velger derfor disse to bedriftene som representanter for denne gruppe i produksjonsstatistikken. Dessverre får vi da bare representert produksjonsvarebransjen og ikke den langt tallrikere konsumsjonsvarebransje. Remfabrikkene arbeider både i lær og gummi, og det er forholdsvis stor utførsel av gummi- og balataremmer. C. Gummivareindust ri. Også her ligger alle bedriftene i.bystrøk. Mange av bedriftene leier lokaler og har derfor ufullstendige kapitaloppgaver. Til disse hører også noen reparasjonsverksteder. Det er nødvendig å få gruppen representert, men utvalget blir lite ensartet. Varene, som det blir eksportert en god del av, er dels produksjonsvarer (gruvestøvler, gummisåler og heler, gummislanger m. v.) og dels kon,sumsjonsvarer (kalosjer og annet fottøy m. v.) Spaltning av gruppen etter disse hensyn er ikke mulig, særlig fordi de fleste bedriftene har en blandet produksjon. Da en stor del av bearbeidelsesverdien er samlet hos den største av bedriftene, vil tallene lett kunne bli påvirket av tilfeldigheter. Sterkt avvikende tall hos noen av bedriftene tyder på at oppgavene ikke er så gode. X. Tekstilindustri. a. Tilvirking av sjoddi, vatt m v. og drevfabrikker. Produksjonen er her nokså uensartet. Drevfabrikkene var opprinnelig skilt ut i en egen gruppe. Noen bedrifter fører produksjonen helt fram til ferdige konsumsjonsvarer som vattepper og madrasser. Men de fleste bedrifter tilvirker produksjonsvarer, stry, vatt, filt, stoppull og drev, og den enkelte bedrift konsentrerer seg mer eller mindre om en enkelt av disse artikler. Det meste går til heimemarkedet, men det er forholdsvis stor eksport av sjoddi. Ikke så få av bedriftene ligger på landsbygda, men de fleste ligger i bystrøk. Den relative bearbeidelsesverdi varierer sterkt, men dette skyldes nok for en del mindre nøyaktige oppgaver. Det lar seg ikke skille ut noen mer ensartet gruppe som er så pass stor at ikke de rene tilfeldigheter vil få en overveiende innflytelse. b. Ullvar ef a brikk er. Det er ikke noe absolutt skille mellom ullvarefabrikker og bomullsvarefabrikker. Mange av ullvarefabrikkene tilvirker bomullsvarer ved siden av, og på samme måte er tilvirkningen av bomullsvarer ofte forenet med ullvareproduksjon. Men som regel heller produksjonen

32 sterkt til den ene eller annen side så at det ikke lønner seg å skille ut en egen gruppe av kombinerte ull- og bomullsvarefabrikker slik som det f. eks. ble gjort i fabrikktellingen av Da tilvirkingen krever særskilte anlegg, er `kapitaloppgavene ganske gode. Ikke brannforsikret eiendom har en holdt utenfor her som ellers i tekstilindustrien. Bedriftene ligger naturlig nok spredt ut over landet med noenlunde likelig fordeling på byer og bygder. Ikke så ganske få av bedriftene driver mest leiearbeid og er derfor holdt utenfor her. Produksjonen går overveiende til heimemarkedet. Strengt tatt er artiklene produksjonsvarer som går videre til trikotasje- og bekledningsindustriene. Men det gjelder her råstoffer til konsumsjonsvarer, og det viktigste skille i konjunkturstatistikken ligger i grunnen mellom produksjonsvarene med deres råstoffer og mellomprodukter på den ene side og konsumsjonsvarene med råstoffer og mellomprodukter på den andre siden. En kan derfor godt regne ullvarefabrikkene med til konsumsjonsvareindustrien og behøver da ikke skjelne mellom de enkelte produksjonstrinn, mellom spin.nerier, veverier og kombinerte bedrifter. De aller fleste ullvarefabrikker er forresten kombinerte spinnerier og veverier. Av de 46 bedrifter som er undersøkt her (fordi de hadde brukbare oppgaver i minst to av årene ) var bare 4 rene veverier og 5 rene spinnerier. Den relative bearbeidelsesverdi (etter medianene for gjennomsnittstallene ) var kr for veverier med spinneri, kr for de rene veverier og kr for de rene spinnerier. Men en kan ikke slutte av disse tallene at det skulde være noen vesentlig skilnad i lønnsomheten, at med andre ord de kombinerte bedrifter skulde være underlegne her likesom tilfelle var i papirindustrien. For alle de 46 bedrifter under ett gav medianberegningen en relativ bearbeidelsesverdi på kr og en lønn pr. timeverk på kr Det er her som i de fleste bransjer av tekstilindustrien beskjeftiget flere kvinner enn menn. Den gjennomsnittlige lønn pr. timeverk blir, som alltid i denne undersøkelse, beregnet pr. manns verk (idet antallet av timeverk utført av kvinner blir multiplisert med 0.6). Særskilt for bedriftene i byene og på landet har en følgende tall: Alle bedrifter Antall Relativ Lønn Antall be- bearb.- pr.time- bedrif verdi terdrifter verk kr. kr. Bedrifter med relativ bearbeidelsesverdi minst kr Relativ bearb.- verdi kr. Lønn pr.timeverk kr. Bedrifter med relativ bearbeidelsesverdi under kr Mediantall Mediantall Mediantall Antall bedrifter Relativ Lønn bearb.- pr.timeverdi verk kr. kr. Bystrok Landsbygda Det ser ikke ut til å være noen vesentlig forskjell i lønnsomheten mellom de to geografiske grupper, men lønningene ligger lavere på landet, om lag

33 27 Nr pst. lavere slik som vi også har.funnet før. Det er derfor nødvendig a skille mellom gruppene. Av andre forhold som kan spille en rolle, har vi bedriftsstørrelsen og varenes art. Mange av de små', bedriftene har en lavere lønnsomhet, dømt etter den relative bearbeidelsesverdi. Derimot er det vanskelig å få øye på noe samsvar mellom lønnsomheten og produksjonens art. Hovedproduktene er ullgarn, lettere ullvarer (høyst 55 g pr. 1/4 m2), ulltepper og andre ullvarer. Den (mediane) relative bearbeidelsesverdi var kr for 11 bedrifter med ullgarn, kr for 4 bedrifter med lette ullvarer, kr for 3 bedrifter med ulltepper, kr for 23 bedrifter med andre ullvarer og kr for 5 bedrifter med vekslende hovedprodukt. En ser i hvert fall at tallene for de to gruppene som er store nok til å gi noenlunde sikre tall, ikke fjerner seg synderlig fra hverandre. Etter størrelsen kan en spalte bedriftene i to grupper: små bedrifter med en kapital på under kr. på landet og under kr. i bystrøk og store bedrifter med større kapita1. 1 Holder en seg no til de større produksjons- og størrelsesgrupper, finner en følgende mediantall: Produksjon Alle bedrifter Store bedrifter i bystrok Små bedrifter i bystrok Relativ Relativ Relativ bearb.- bearb.- bearb.- Antall Antall Antall Antall verdi verdi verdi kr. kr. kr. Små bedrifter på landsbygda Relativ bearb.- verdi kr. Alle Ullgarn Lette ullvarer ((Andre ullvarcr# Produksjonsgruppe for produksjonsgruppe er det en tydelig skilnad mellom de store og de små bedriftene. Men når medianen for den relative bearbeidelsesverdi ligger særlig lavt hos de små bedrifter i bystrøk, skyldes dette nærmest ullgarnprodusentene. Til gjengjeld har de store ullgarnprodusentene i bystrøk mistenkelig høye tall. Her kan det spille inn tilfeldigheter. Det er i hvert fall ikke mulig å foreta noen kombinert deling etter begge faktorer fordi utvalgene da vilde bli fer små. Det beste må da være å holde på spaltningen etter størrelsen. Det er bare 5 store bedrifter på landsbygda, og disse vil en da sette ut av betraktning. En del av ullvarefabrikkene bruker mest utenlandsk ull. Det dreier seg i alle tilfelle om store bedrifter. Men denne faktor har ikke på langt nær så stor betydning som de nevnte iallfall i de årene det gjelder her. Av de store fabrikker i bystrøk var det 5 som hadde brukt mest utenlandsk ull i alle tre år og 5 som hadde brukt mest norsk ull. Den mediane relative bearbeidelses- En slik spaltning etter den ene produksjonsfaktor, kapitalen, gir praktisk talt samme 3 resultat som,den tilsvarende spaltning etter hele produksjonsinnsatsen (malt ved ]/KAF)

34 verdi var henholdsvis kr og kr Forskjellen er så liten at den meget godt kan skyldes tilfeldigheter. C. Bomullsvaref a brikk er I motsetning til ullvarefabrikkene arbeider bomullsvarefabrikkene med innførte råstoffer. Det er derfor ikke så rart at bedriftene her samler seg omkring byene. Bare en enkelt av bedriftene med brukbare oppgaver lå på landsbygda (i More og Romsdal) og er derfor holdt utenfor. Med hensyn til produksjonens art og avsetning gjelder det samme som for ullvarer. Men leiearbeidet spiller mindre rolle hos bomullsvarefabrikkene. Kapitaloppgavene er gjennomgående gode som hos ullvarefabrikkene. Forholdsvis flere av bedriftene er kombinerte. Av 18 bedrifter (med brukbare oppgaver i minst to av årene ) var 12 rene veverier, resten veverier med spinneri. Etter mediantallene hadde alle 18 bedrifter en relativ bearbeidelsesverdi på kr og en timelønn på kr. 1.33, altså litt høyere tall enn ullvarefabrikkene. Veveriene (uten spinneri) hadde henholdsvis kr og kr. 1.33, veveriene med spinneri kr og kr Det bekrefter seg at integrasjonsmomentet ikke spiller noen større rolle i tekstilindustrien. Når det gjelder bedriftsstørrelsen, kan en passende skjelne mellom store og små bedrifter etter som kapitalen er på minst 1 million kr. eller derunder. Det blir da 9 store bedrifter med en (median) relativ bearbeidelsesverdi på kr og 9 små bedrifter med kr No bør en i hvert fall skille fra de bedrifter som ikke har bomullstøyer eller bomullsgarn som hovedprodukt. Dette er 4 bedrifter, 2 store og 2 små, som tilvirker mest slike ting som lintøy, kunstsilketøy, gardiner og skurekluter. De 7 store bedrifter som blir igjen, får da en relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.05, de 7 små kr Men når mediantallet ligger så meget lavere for de små bedriftene, skyldes dette i virkeligheten bare 2 bedrifter med usedvanlig lave tall. En kan derfor ikke være sikker på om ikke skilnaden mellom de store og små bedrifter bare beror på tilfelle. Men en finner det sikrest å spalte gruppen i disse to utvalg etter bedriftsstørrelsen. d. Trikotasjef a br ikk er. Også disse bedriftene er mest samlet i bystrøk. Bare 3 bedrifter med brukbare oppgaver ligger ph landsbygda (i Møre og Romsdal). Bedriftene er mest små, og da de ikke krever særskilte anlegg, leier de seg ofte inn i forretningsgårder i byene. Det er derfor mange som faller fra på grunn av ufullstendige kapitaloppgaver. Ikke en gang halvparten av de bedriftene som er med i produksjonsstatistikken blir igjen. De 24 bedrifter som kommer med, hadde en median relativ bearbeidelsesverdi på kr og lønn pr. timeverk kr Hovedproduktet var hos 8 av disse bedriftene ulltrikotasje i alle tre al. ( ), hos 9 var det bomullstrikotasje, hos 3 var det trikotasje av kunstsilke og hos 4 snart det ene og snart det andre. Produksjonen er overalt konsumsjonsvarer for heimemarkedet. Et par av de bedriftene som lager trikotasje av kunstsilke, har en forholdsvis lav relativ bearbeidelsesverdi. En vil derfor begrense utvalget ved å skille fra bedrifter som tilvirker trikotasje av kunstsilke. Av

35 29 Nr ulltrikotasjefabrikkene er det to som har spesialisert seg på strømper. Men disse strømpefabrikkene skiller seg ikke merkbart ut fra alle de andre som tilvirker mest annen trikotasje. Heller ikke ser det ut til å være påkrevd å spalte etter som det tilvirkes mest ull- eller mest bomullstrikotasje. Den mediane relative bearbeidelsesverdi er kr for ulltrikotasjefabrikkene og kr for bomullstrikotasjefabrikkene. Likeså litt ser det ut til at størrelsen har noen betydning. Trekker en grensen mellom store og små bedrifter ved 1 million kr. likesom for bomullsvarefabrikkene, får en 7 store bedrifter med en median relativ bearbeidelsesverdi på kr og 14 små bedrifter med kr En finner derfor å kunne beholde alle ull- og bomullstrikotasjefabrikkene som et samlet utvalg. e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilvirking av snorer, garn o. 1. Produksjonen er her sterkt splittet. En regnet før med tre grupper, den ene var hamp-, jute- og linvarefabrikkene, den annen reipslagerier og den tredje tilvirkingen av snorer, garn. o. 1. Ulikhetene er kanskje større økonomisk enn teknisk. Det er tekstilindustriens mest utpregede produksjonsvaregruppe. Men reipslager.iene f. eks. har for en stor del sine kunder i en, så konjunkturpreget næring som sjøfarten, snoreog fiskegarnfabrikkene derimot i en næring som fiskeriene hvor tidene blir mest preget av den ujevne tilgang på fisk. Det blir utført særlig en del fiskenett, not og garn, men heimemarkedet tar den alt overveiende del av produksjonen. Bedriftene er for det meste knyttet til byene. Også her er det 3 bedrifter i Møre og Romsdal som ligger på landsbygda. De 22 bedrifter med brukbare oppgaver som ligger i bystrøk fordeler seg nokså likelig på de forskjellige hovedprodukter, 2 med hampegarn, 4 med manillatau, 6 med liner og snorer, 3 med fiskegarn, 2 med golvtepper, 2 med hårduk og 1 med tangmatter. Det sier seg selv at line- og snørefabrikkene må, bli grunnstammen i utvalget. De 6 bedriftene har en median relativ bearbeidelsesverdi på kr og lønn pr. timeverk kr Disse bedriftene ligger ganske samlet om den gjennomsnittlige bearbeidelsesverdi idet variasjonskoeffisienten bare var 12.3 pst. Tar en med de mest beslektede bedrifter, garnfabrikkene, som i motsetning ligger sterkt spredt, stiger variasjonskoeffisienten til 37.6 pst. Selv om utvalget blir i minste laget, finner en det derfor heldigst å begrense seg til de bedriftene som har liner og snorer som hovedprodukt. f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri. I «restgruppen» «annen tekstilindustri» er det med foruten possement- og knappefabrikker noen få bedrifter som tilvirker mest tyllgardiner, kunstsilketrikotasje og krollhår og likeså godt kunde vært regnet med under forskjellige av de foregående grupper. De egentlige båndveverier og lissefabrikker er en ganske liten gruppe av bedrifter, mest bybedrifter. Ingen av bedriftene med brukbare oppgaver lå på landsbygda. En kan best regne dem med til den del av konsumsjonsvareindustrien som arbeider for heimemarkedet. Hovedproduktene er gummibånd, bukseseler, andre bånd og lisser. Det er 6 bedrifter

36 med brukbare oppgaver, og de ligger ikke så langt fra hverandre med hensyn til hovedtallene. Men da en enkelt av bedriftene er svært dominerende, vil dette lille utvalg gi for usikre tall, og en må derfor finne seg i at gruppen ikke blir representert. XI. Bekledningsindustri. a. Skot øyf a brikk er. De fleste av bedriftene i produksjonsstatistikken driver overveiende nytilvirking. Reparasjonsarbeid, som er karakteristisk for håndverksbedriftene i denne industri, forekommer i det hele sjelden. Bare et par av de mindre bedriftene går ut fordi verdien av reparasjonsarbeidet utgjorde over halvparten av hele bearbeidelsesverdien. De fleste av bedriftene ligger i bystrok, bare to bedrifter med brukbare oppgaver ligger på landsbygda. De blir ikke tatt med her. Svært mange av bedriftene leier lokaler. Særeget for skotøyindustrien er dessuten maskinleien. No har nok de fleste av bedriftene gitt opp maskinverdien fullstendig. Men lokalverdiene mangler ofte, og nesten halvparten av bedriftene må utelukkes fordi de mangler fullstendige kapitaloppgaver. Skotøyindustrien er en utpreget konsumsjonsvareindustril med tilvirking for heimemarkedet. Produksjonen er forholdsvis ensartet. De fleste bedrifter lager de forskjelligste slags skotøy, beksømskotøy, skotøy av fettlær, bokskalv, sjevrå, lakkert skinn osv. Hovedproduktet er mest bokskalvdiotøy. Men det veksler ikke så sjelden fra år til år, et år kan det være bokskalv, et annet år sjevrå eller fettlær eller beksøm. Det er derfor ikke trolig at det skal være noen videre skilnad i lønnsomheten etter som hovedproduktet er det ene eller det annet. Beregningene av den relative bearbeidelsesverdi tyder heller ikke på dette. De økonomiske hovedtallene varierer på en eiendommelig måte med bedriftsstørrelsen, målt ved anleggskapitalen (uten eiendommer som ikke var brannforsikret). En ser det av følgende gjennomsnittstall for årene : Kapitalgrenser (1000 kr.) Antall bedrifter Kapital (1000 kr.) pr timeverk. Median Relativ bearb.verdi, kr. Median Grenser Lønn pr. mannstimeyak', kr. Median 0.99 Under Minst Alle Når kapitalverdien øker, oker som regel også kapitalen pr. arbeidsenhet. En må da vente at også timeverkslønnen stiger (se Stat. Medd. nr. 7-9, 1942, Tilvirkingen av produksjonsvarer (arbeidsskotøy) er underordnet. 100 timeverk av kvinner regnet lik 60 timeverk av menn.

37 31 Nr side 226 flg.). Dette er også tilfelle i utpreget grad. Annerledes med den relative bearbeidelsesverdi. Den stiller seg gunstigst for bedrifter av middel størrelse, er noe lavere hos de største bedriftene og enda lavere hos de små. Det ser med andre ord ut som det er en optimal bedriftsstørrelse her. Men det er ikke umulig at forholdet kan skyldes uriktige oppgaver. Spredningen i den relative bearbeidelsesverdi er i det hele tatt ikke så stor jamført med hva den er i mange andre grupper. Variasjonskoeffisienten er ca. 24 pst. Det skulde derfor ikke være så nødvendig å gå til en ytterligere spaltning av utvalget. For dette taler det også at de største bedriftene ligger nær gjennomsnittet, siden det er de største bedriftene som virker mest på tallene med sine tilfeldige bevegelser. b. Tilvirking a v gangklær. Oppgavene er her gjennomgående mindre gode. Bare de færreste av bedriftene har fullstendige kapitaloppgaver. De fleste leier sine lokaler. Fabrikkdriften er ofte forenet med handel. Slike større kombinerte foretakender i byene eier ofte større gårder, og en får da som regel gitt opp brannforsikringsverdien av hele gården. Det blir derfor ikke mer enn 60 bedrifter som har brukbare oppgaver i minst to av årene , det vil si bare omkring tredjeparten av alle bedriftene. Av disse 60 bedriftene ligger 32 i bystrøk og 28 på landsbygda (de fleste i bygdene i Møre og Romsdal). Disse to grupper deler seg igjen i bedrifter med hovedsakelig produksjon for egen regning og bedrifter med hovedsakelig leiesøm. I bystrøkene er det 24 bedrifter med produksjon for egen regning og 8 bedrifter med leiesøm, på landsbygda er det 23 bedrifter med leiesøm og 5 bedrifter med produksjon for egen regning. De to minste av disse gruppene, bedriftene med leiesøm i bystrøk og bedriftene med produksjon for egen regning på landsbygda, setter en ut av betraktning. Produksjonen er som regel flersidig. Hovedproduktet er i de fleste tilfelle gangklær for menn, nærmere bestemt dresser for voksne. Noen få bedrifter tilvirker mest kvinneklær, kjoler og kåper. Alt dette er konsumsjonsvarer for heimemarkedet. Tre bedrifter som tilvirker mest arbeidsklær, altså produksjonsmidler, kunde vært holdt utenfor. De er imidlertid tatt med siden de ikke skiller seg ut fra de andre med hensyn til den relative bearbeidelsesverdi. To bedrifter med mansjettskjorter som hovedproduksjon er ført over til neste gruppe. Til gjengjeld er det kommet en bedrift til fra denne gruppe (med tilvirking av kåper som hovedprodukt). Det lar seg ikke slå fast at det er noen bestemt sammenheng mellom lønnsomheten og størrelsen. Men dette behøver her ikke å bety noe annet enn at oppgavene er for unøyaktige. Mellom de nevnte beliggenhetsgruppene er det derimot tydelig forskjell her som ellers. Bygruppen har etter mediantallene (for gjennomsnittene ) en relativ bearbeidelsesverdi på kr og en arbeiderlønn pr. timeverk på kr For bedriftene på landsbygda er de tilsvarende tall kr og kr C. Tilvirking av undertøy, slips, snipper etc. Det

38 er stort slektskap mellom denne gruppe og den foregående. Kapitaloppgavene er for det meste ufullstendige, og det blir bare 11 bedrifter med brukbare oppgaver i minst to av årene En får også den tilsvarende oppdeling i undergrupper. Det er 7 bedrifter med tilvirking for egen regning i bystrøk, 1 bedrift med leiesøm i bystrøk og 3 bedrifter med leiesøm på landsbygda. Forskjellen mellom disse grupper i de økonomiske hovedtall er også her tydelig trass i at det er få bedrifter med, særlig i landsbygdgruppen. Mediantallene ( ) gir nemlig for de 7 bedriftene med tilvirking for egen regning i bystrøk en relativ bearbeidelsesverdi på kr og en lønn pr. timeverk på kr. 1.45, for de 3 bedriftene med leiesøm på landsbygda henholdsvis kr og kr Da alle de 7 bedriftene i bystrøk som produserer for egen regning er omkring middelstørrelse, kommer den hele bearbeidelsesverdi i gjennomsnitt for årene opp i over 2 mill. kr. Det kan derfor til nod gå an å lage et eget utvalg av disse bedriftene. Produksjonen, mest konsumsjoilsvarer for heimemarkedet, varierer nok en del. Hovedproduktet er mansjettskjorter hos 2, undertøy av kunstsilke for kvinner hos 2, korsetter hos 1 og forklær o. likn. hos 1 av bedriftene. Men alle disse bedriftene ligger spredt mellom hverandre med hensyn til den relative loearbeidelsesverdi. Heller ikke kan en se at størrelsen har noe å si for lønnsomheten, slik at det skulde være nødvendig å spalte opp videre etter dette moment. d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker, oljekledeog presenningsfabrikker m. v. Her var før to særskilte grupper med det buntmakerier og pelsvarefabrikker var skilt fra oljeklede og presenningsfabrikker. Innenfor den første av disse to gruppene varierer igjen produksjonen ganske sterkt. Noen få bedrifter tilvirker rene pelsvarer, men et par av disse driver igjen bare leieberedning. Så er det noen andre bedrifter som tilvirker stoffluer ved siden av skinnluer og andre pelsvarer. Andre bedrifter tilvirker mest skinnbelter, innleggssåler, ryggsekker m. v. Av oljekledefabrikkene er det enkelte som tilvirker meget arbeidsklær ved siden av. Motsetningen mellom disse to grupper økonomisk sett er mest den at buntmakeriene og pelsvarefabrikkene overveiende tilvirker konsumsjonsvarer, oljekledefabrikkene overveiende produksjonsvarer. Dessuten er det en del utførsel av oljeklær. Av oljeklede- og presenningsfabrikker er det 6 med brukbare oppgaver. Men to av disse ligger ph landsbygda. Av bybedriftene er de to ganske store og dominerer derfor hele gruppen. Tallene vil derfor bli usikre i bevegelsen. En mener derfor h måtte se bort fra denne gruppen. I pelsvaregruppen er produksjonen enda mer splittet. En kunde velge ut de bedriftene som tilvirker pelsvarer for egen regning. Men dette blir bare 4 bedrifter med brukbare oppgaver og herav har de 3 en stor produksjon av stoffluer ved siden av. En vil derfor sløyfe denne gruppen også. e. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker. Dette er bybedrifter (forholdsvis mange i Oslo) som tilvirker konsumsjonsvarer for heime-.

39 33 Nr markedet. Opprinnelig var det tre grupper. Det er ikke mulig å fa. noe noenlunde ensartet utvalg i denne gruppen heller. Det er nemlig for få bedrifter med brukbare oppgaver, bare 1 hattefabrikk, 1 hanskefabrikk (kombinert med garveri) og 3 paraplyfabrikker. XII. Ncerings- og nytelsesmiddelindustri. a. Moller. Mange av de små møllene drives i forening med frørenserier, sagbruk og annen virksomhet. Det er sjelden at dette framgår av oppgavene, så det er ikke mulig å få skilt disse møllene fra. Men det virker til feil i kapitaloppgavene fordi de faste eiendommer vel oftest er forsikret under ett, og en får da for høy anleggsverdi for selve møllebedriften. Et par moiler som hovedsakelig maler tangmel og grasmel har en skilt fra. Da bedriften krever særskilt anlegg, er bygnings- og maskinverdien gitt opp i de fleste tilfelle. En får derfor med forholdsvis mange av bedriftene i denne gruppen, ikke mindre enn 222 med oppgaver for minst to av årene Oppgavene er imidlertid nokså usikre på flere punkter. De fleste av møllene maler jo for fremmed regning. Det er da sjelden at de kan gi opp salgsverdien av det korn som er gått gjennom mollen. No er dette tall som svarer til produksjonsverdien hos bedrifter som arbeider for egen regning, her hvor produksjonsverdien blir brukt som mål for driftens omfang. Hvor salgsverdien mangler, må en derfor beregne den etter de andre oppgavene. Funksjonæroppgavene er naturligvis svært ufull, stendige. 0,6å oppgavene over arbeidertallet, arbeidstiden og arbeiderlønnen er usikre. En ser f. eks. at det ofte har vært tvil om en arbeidende eier eller verksmesteren skulde regnes med eller ikke. Arbeiderstokken består ofte av familiemedlem" mer eller yngre gutter og gjennomsnittslønnen pr. timeverk kan da bli svært lav jamført med lønnen i liknende bedrifter. I motsetning til sagbrukene har de aller fleste av mollene hatt ganske jevn drift året rundt i den perioden undersøkelsen gjelder. De få sesongbedriftene det er, veier ikke stort. Det har gjerne vært brukt å dele mollene etter størrelsen som varierer i høy grad, fra de største med omkring 10 mill. kr. i anleggsverdi og ned til de minste på kr. eller mindre. Men når en deler opp etter prcduksjonens art og etter det som en kan kalde daruksforholdet», får en stort sett delingen etter størrelsen med på kjøpet. I fabrikktellingen av 1909 ble det først og fremst skjelnet mellom handelsmoller og leieformalingsmoller. 1 Handelsmøllene, som malte korn for egen regning, var store bedrifter. No har staten lagt beslag de fleste av disse, de maler statens korn, og er derfor no blitt leieformalingsmoiler. En får altså no tredelingen mellom moiler som maler for egen regning, leieformalingsmøller som maler for staten og leieformalingsmøller som maler verket Mylnor og kvernar i Noreg etter uppteljingar i , utgitt av Statens K ornf orretning (N. O. S. IX 33) er det sondret mellom «handelsmylnor», «bygdanlyincr» (med leiefouraling) cg wardskvcrnar» (scm vesentlig, maler for den enkelte card). De siste er naturligvis så ma at de faller utenfor produksjonsstatistikken.

40 for andre (private og kommuner). Denne deling gir samtidig en viss spaltning etter produksjonens art. De møller som maler for egen regning tilvirker enten gryn, særlig havregryn gærens havremøller) eller kraftforblandinger og maisgrøpp. Leieformalingsmøllene leverer derimot hovedsakelig mel. Her kan en igjen skjelne etter som det meste av produksjonen er «brødmel» eller «formel». Til «bredmel» kan en da regne siktet mel, gryn og sammalt hvete- og rugmel, til «formel» sammalt havremel, maisgrøpp og kli.' Hvor produksjonen ikke er fordelt, må en holde seg til råstoffet, slik at en regner hvete og rug for brødkorn, bygg, havre og mais til forkorn. En slik deling blir naturligvis usikker. Det er heller ikke tenkelig at den vil ha noen betydning. De fleste av møllene i produksjonsstatistikken maler korn av ulike slag, og det vil ikke så sjelden være slik at «brødmel» er i overvekt i et år, «formel» i et annet. Strengt tatt er jo melet (ikke grynene) en produksjonsvare fordi det går videre til et følgende produksjon.strinn,. Men brodmelet ligger jo igjen et trinn nærmere konsumsjonen. Prisene på formel kan være sterkere preget av de spesielle konjunkturer i landbruket. Men det er enda ikke sannsynlig at slike prisdivergenser vil virke på formalingsgodtgjørelsen. Større betydning for bearbeidelsesverdien har vel svin.gningene i avlingenes størrelse. Men skilnaden her mellom de enkelte kornslag blir sjelden så stor at den kan bringe store forskyvninger i lønnsomheten mellom de ulike møllene. Allikevel kan det være verd å se om det er noen skilnad i den relative bearbeidelsesverdi mellom brødmelmoller og formelmoller. Også handelsmøllene kunde deles opp videre etter produksjonens art. Kraftformøllene kunde deles opp etter som hovedproduktet er kraftforblandinger eller maisgrøpp. 2 Men da det bare er en mølle med maisgrøpp, vilde en ikke kunne få avgjort om det er.n.oeu virkelig skilnad. Blant grynmøllene er det på samme måte bare én risgrynmolle, de andre maler mest havregryn. Spalter en så videre etter beliggenheten i bystrøk eller på landsbygda, oppnår en, som nevnt i stor utstrekning å få skilt mellom store og små moiler. Da en kan gå ut fra at de storre (kapitalsterkere) møllene gjennomgående er de mest moderne, skulde det være overflødig å ta videre hensyn til dette moment. I det en bare tar med grupper med minst 5 bedrifter, får en den oversikt som tabellen øverst neste side viser. Som en ser er det ganske utpreget forskjell mellom gruppene med hensyn til bedriftsstørrelsen etter anleggsverdien. Den relative bearbeidelsesverdi er høyere hos handelsmøllene enn hos leieformalingsmøllene, og her er den igjen høyest hos de store mollene som maler for staten. Skilnaden mellom de to grupper av handelsmøller kan skyldes tilfeldigheter, det er jo få bedrifter særlig i den minste av gruppene. Men da produktene er så vidt ulike, kan det være Hos tre moiler (i bystrøk) som tilvirker kraftforblandirger og rnaisgrop ligger leiegodtgjørelsen lavt i forhold til produktverdien. Disse moiler har en derfor ikke tatt med. 2 Møllene betaler kraftforavgift. Men da de betaler for råstoffet, får det ingen betydning for bearbeidelsesverdien.

41 35 Nr Antall bedrifter Relativ Lønn bearb.- pr.timeverdi verk (medi- (median) an) kr. kr. Minst 1000 Anleggsverdi (1000 kr.) Under 50. Handelsmoler i bystrok som tilvirker 5 kraftfor Grynmoller i bystrok Leieformaling for staten i bystrok Leieformaling for andre av brodmel på landsbygda Lei ef ormaling for andre av formel på landsbygda Leieformaling fer andre av brodmel i bystrok Leieformaling for andre av formel bystrok ^1_ Alle sikrest å beholde dem som særskilte grupper. Videre vil en se at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom de leieformalingsmøller som maler brodmel og de som maler formel. Dette var jo bare hva en nærmest måtte tenke seg på forhånd. Det er heller ikke noen merkbar forskjell etter som disse mollene ligger i bystrok eller på landet. Men lønnsnivået stiller seg her som ellers forskjellig, og dette gjør det nødvendig å skjelne. En kan altså slå sammen leieformalingsmøller som maler brodmel og leieformalingsmøller som maler formel. Dette er allerede skjedd i tabellen for de moller som maler for staten. Av disse er det nemlig 2 som overveiende maler formel. De 5 grupper, vi beholder har ganske faste grenser: det er ikke så ofte at en handelsmolle går over til leieformaling og det er vel enda sjeldnere at et strøk skifter karakter, slik at en molle ser seg flyttet over fra bystrøk, til lan,dsstrøk eller omvendt. b. Pot et melf a brikker. Gruppen er i seg selv forholdsvis ensartet. Produksjonsprosessen er enkel, de fleste av bedriftene framstiller potetmel av poteter, til dels med sago, glykose og andre side- eller biprodukter. Men ser en nøyere etter, er det egentlig to produksjonstrinn, idet et par av bedriftene tilvirker stivelse av hvetemel og sukkerkulør av potetmel. En enkelt tilvirker stivelse av ris. Produktene brukes for en del som råstoffer i annen industri, men det meste går vel til husholdningene. En kommer iallfall nærmest ved å regne gruppen som forbruksvareindustri. Eksporten er minimal. Det ser ut til at den relative bearbeidelsesverdi ligger høyere hos de større bedriftene enn hos de mindre. Skiller en fra 2 bedrifter, som ligger på landsbygda, blir det igjen 12 i bystrøk, alle med brukbare oppgaver. Disse 12 bedriftene kan

42 en dele i to grupper, en hvor anleggsverdien er under kr. og en med minst kr. MefflantaIlene for den relative bearbeidelsesverdi (for årene ) er kr og kr. 1.50, altså en tydelig skilnad. Ingen av de minste bedriftene når opp over kr Av de største bedriftene har bare en enkelt lavere tall enn kr. 1.46, og tallet er hos denne ene så lavt (kr. 0.85) at det kan være grunn til A tro at oppgavene er unøyaktige. Blant de små bedriftene er det 3 som produserer stivelse eller sukkerkulør. En gjør da best i å skille disse små bedriftene fra og altså begrense utvalget til bedrifter med en anleggsverdi (bygninger og maskiner) på minst kr. C. Kjek sf a brikk er. Gruppen omfatter ikke bare kjeksfabrikker, men også knekkebrødfabrikker og flatbrødbakerier (deriblant et hvor det er konditorvarer som er hovedproduktet). Alle disse produkter er utpregede forbruksvarer. Utførselen er ubetydelig. De fleste av bedriftene ligger i bystrøk. De fleste mindre bedrifter i selve byene leier lokale. Over halvparten av bedriftene går derfor ut fordi det mangler oppgaver over kapitalen. Av de 11 bedriftene som har oppgaver for minst 2 av årene skiller en videre fra en som ligger på landsbygda. De 10 bedriftene, som blir igjen, kan en dele i større og mindre bedrifter etter som anleggsverdien er på minst kr. eller under. Det blir da 5 større og 5 mindre bedrifter. Mediantallene for den relative bearbeidelsesverdi ( ) blir kr for de større bedriftene og kr for de mindre. Ingen av de storre bedriftene har lavere tall enn kr. 2.10, ingen av de mindre har høyere tall enn kr Det er altså en tydelig skilnad mellom store og små bedrifter her som i den foregående gruppen. Skilnaden ser ikke ut til å ha noe med produksjonen å gjøre. Blant de større bedriftene er det 3 kjeksfabrikker, 1 knekkebrød- og 1 flatbrødbakeri, blant de mindre henholdsvis 1, 2 og 2 (deriblant det nevnte konditori). Mediantallene for arbeiderlønnen pr. timeverk er kr hos de storre bedriftene (grenser kr ), kr (grenser ) hos de mindre. Det vil da være det sikreste å skille fra de minste bedriftene også her. Gruppen blir da riktignok sterkt redusert, og dette er forsåvidt uheldig som den største av bedriftene har over halvparten av bearbeidelsesverdien. d. Mar gar inf a brikker. Også her gjelder produksjonen forbruksvarer for heimemarkedet. Produksjonen er enkel og ensartet. Bare et par bedrifter som lager margarinost og smult skiller seg ut. Ellers er det margarin som er hovedproduktet, med smult, matoljer, bakeoljer og avfallsfett som biprodukter etter omstendighetene. På selve margarinen er det pr - 1.a.:.sjonsavgift, som for årene ble beregnet ved å trekke smørinnblandingsprosenten fra 20 (slik at avgiftsprosenten steg fra 0 til 20 når innblandingen sank fra 20 til 0 pst.) Avgiften er her trukket fra produksjonsverdien. margarinsentralen ble opprettet, gikk antallet av funksjonærer sterkt ned, nemlig fra ca. 7 pr. bedrift i 1935 til ca. 4 pr. 1- edrift i Funksjonærlonnens andel av produksjonsverdien (-2:- avgift) gikk ned fra ca. 5 til ca. 2.5 pst. No er det ikke alle bedriftene som er sluttet til denne salgssentralen. Oppgavene

43 37 Nr for de forskjellige bedrifter blir derfor ikke helt likeartede i dette stykket. Men en har ikke kunnet ta hensyn til dette. De fleste av bedriftene ligger i bystrøk. Av bedrifter med brukbare oppgaver for minst to av årene var det 411 som lå, i bystrøk og bare 11 små bedrifter på landsbygda. Bedriftene på landsbygda er skilt fra her. Da fabrikasjonen krever et særlig anlegg, er det bare noen få av bedriftene som leier lokale, og kapitaloppgavene er derfor gjennomgående fullstendige. Beregningene av den relative bearbeidelsesverdi etter mediantallene for viser sterke variasjoner i verdien. Den svinger fra vel 1 krone til over 5 kroner. Variasjonskoeffisienten er så pass høy som 45 pst. For å forklare dette vil en først og fremst tenke på moderniseringen. En har rådført seg med sekretæren i landsforeningen og sjefsingeniøren i margarinsentralen. Den sistnevnte gjorde merksam på at den tekniske utvikling hadde fort til sterk konsentrasjon av anlegget, det nødvendige moderne maskineri krevde forholdsvis liten plass. Eldre bedrifter med romslige anlegg kom derved i en ugunstig stilling. Kunde disse bedrifter finne en annen bruk for det overflødige rom, vilde dette bedre økonomien. Men når brannforsikringsverdien, blir gitt opp for hele eiendommen under ett, mens produksjonsoppgavene ellers bare gjelder margarinfabrikasjonen, måtte de tall som blir beregnet etter oppgavene i alle tilfelle stille seg ugunstig for disse bedriftene. De eldre bedrifter, som hadde skaffet seg nytt maskineri, vilde nok stå bedre enn de som ikke hadde gjort det, men de vilde stå tilbake for yngre bedrifter som bare hadde bygd det rom som de moderne maskiner krevde. Det gjaldt derfor først og fremst å skaffe seg opplysning om bedriftenes anleggsår. Slike oppgaver har en fått i landsforeningen. Etter disse kan en dele bedriftene i tre grupper: 1) 8 bedrifter som er anlagt i årene før 1895 (den eldste er fra 1876), 2) 11 bedrifter fra årene , 3) 20 bedrifter fra årene En finner følgende mediantall for den relative bearbeidelsesverdi: 1) kr. 1.60, 2) kr. 2.00, 3) kr Det er tydelig at den relative bearbeidelsesverdi stiger med avtagende alder. For at ikke gruppene skal bli for små, nøyer en seg med å spalte i to: 1) bedrifter som er anlagt før 1920 og 2) bedrifter som er anlagt etter Mediantallen.e for den relative bearbeidelsesv -erdi blir kr i den første og kr i den annen av disse gruppene. Det er nok fremdeles atskillig spredning i tallene innenfor hver av disse gruppene. Variasjon,skoeffisienten er 36 pst. i den forste og 39 pst. i den annen gruppe. Men her spiller sikkert mange individuelle faktorer inn (unøyaktige oppgaver, mer eller mindre heldige råstoffkontrakter, varierende smørinnblanding osv.). En vil derfor ikke fore analysen videre. Mediantallen,e for arbeiderlønnen, pr. timeverk er kr i forste gruppe, kr i annen gruppe. Holder en utenfor de minste bedriftene, si bedrifter med en fast kapital IA under kr., faller forskjellen i lønnen praktisk talt bort. Dat blir da 16 eldre bedrifter med Herav 3 bedrifter med felles oppgaveskjema.

44 kr pr. timeverk og 12 yngre bedrifter med kr pr. timeverk. Også den relative bearbeidelsesverdi ligger høyere hos disse større bedrifter, med det den er kr hos de eldste og kr hos de yngste.' Men skilnaden mellom store og små bedrifter i dette stykke er ikke på langt nær så stor og så gjennomgående som den er mellom eldre og yngre bedrifter. En finner derfor å kunne beholde disse to grupper som de er. e) H er me tikk f a brik ker. Som en utpreget eksportnæring skiller denne gruppe seg skarpt ut fra resten av nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Omkring 3/4 av produksjonen blir eksportert. Det kan være noen forskjell mellom de ulike produkter. Det blir særlig utfort forholdsvis mindre av fiskeboller og fiskekaker, som blir tilvirket av hyse og annen torskefisk, enn f. eks. av produktene av de ulike slags sild (småsild, brisling, kippered herrings, ansjos). Men dette gir ikke noen anledning til å skille mellom eksportbedrifter og heimemarkedsbedrifter. Det er bare noen ganske få bedrifter som er mer eller mindre spesialisert for tilvirking av fiskeboller (oftest i forbindelse med kjøttboller). Uten spesielle oppgaver kan en ellers ikke få skilt mellom bedrifter som vesentlig produserer for eksportmarkedene og bedrifter som vesentlig produserer for heimemarkedet. Noen større betydning vil vel dette heller ikke ha fordi prisene innenlands stort sett følger prisene utenlands. Det meste av hermetikken er fiskehermetikk. Av alle bedrifter med fullstendige oppgaver for årene er det bare 2 som vesentlig tilvirker kjøtthermetikk. De er fjernet her. Likeså en bedrift som står nær saft- og syltetøygruppen med det den tilvirker saft, syltetøy og fruktvin foruten at den legger ned hermetisk grønnsaker og frukt. Forresten er det neppe nødvendig å ta noe hensyn til produksjonens art. De fleste bedrifter tilvirker forskjellige varer ved siden av hverandre, og mengdeforholdet mellom varene varierer fra år til år hos hver enkelt bedrift etter som råstofftilgangen varierer. Enkelte råstoffer er nokså stedbundne. Hovedmengden av hermetisk ansjos blir f. eks. tilvirket omkring Oslofjorden, krabbe på kysten fra Sogn og Fjordane til Sør-Trøndelag, fiskeboller fra Sogn og Fjordane til Nordland. Men overalt er det flere forskjellige råstoffer å få, og produksjonen er derfor som regel blandet. Undersøker en nærmere forholdet mellom anleggsverdi og relativ bearbeidelsesverdi innenfor hver av gruppene, finner en folgende. Hos de yngste bedrifter stiger den relative bearbeidelsesverdi med anleggsverdien, særlig ligger den lavt hos de fleste bedrifter med riktig lav anleggsverdi. Mediantallene er kr for 5 bedrifter med en fast kapital på under kr., kr for 10 bedrifter med en fast kapital på minst og under kr., kr for 5 bedrifter med en fast kapital på minst kr. En kan gå ut fra at de fleste av disse fabrikker er bygd forholdsvis moderne i hele sitt anlegg og den storm kapital bar da brakt positive fordeler. Annerledes stiller forholdene seg hos de eldste bedriftene. En kan f. eks. dele dem opp i tre etter som anleggsverdien er under kr. (9 bedrifter), mellom og kr. (7 bedrifter) og minst kr. (3 bedrifter). Mediantallene for den relative bearbeidelsesverdi blir da henholdsvis kr. 1.88, kr og kr Ingen av bedriftene i den forste og siste av gruppene når så hut opp som til kr I mellomgruppen har flertallet, 4 bedrifter, høyere tall enn kr. 2.75, mens tre av bedriftene ligger under kr En kan kanskje tolke dette slik at kapitalstyrken spiller en positiv rolle hvor anlegget ikke er modernisert, dvs. hos de mindre bedriftene, men en negativ rolle hos de store moderniserte.

45 39 Nr De fleste av bedriftene er små eller i hoyden middelstore. De tekniske forhold ved råstofftilførsel og produksjon krever dette. Men en økonomisk samling av de tekniske enheter vil på den annen side lette eksporten} Det eksisterer også mange sammenslutninger. En rekke av oppgavene til produksjonsstatistikken omfatter derfor flere bedrifter under ett. En kan ikke ta disse oppgavene med i den bedriftsanalysen som kommer. Men en kan ta dem med i de endelige grupper hvor alle videre beregninger gar over sumtallene. 2 Driften krever særskilt anlegg, og kapitaloppgavene er derfor gjerne fullstendige. Ellers er vel ikke oppgavene alltid så nøyaktige, særlig når det gjelder de små bedriftene. Det blir derfor sterke variasjoner i relativtallene. Bedriftene ligger spredt over hele landet, skjønt de fleste er samlet omkring Stavanger. En hel del av dem ligger på landsbygda. Den første nødvendige spaltning blir derfor mellom bedrifter på landsbygda og bedrifter i bystrøk. Mediantallene for årene for den relative bearbeidelsesverdi og arbeiderlønnen pr. timeverk (det vil si beregnede mannsverk 3) blir: Antall bedrifter Relativ bearb.verdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Landsbygda Bystrok Riket Forskjellen i den relative bearbeidelsesverdi er ikke så stor at det av den grunn er nødvendig å gå til denne spaltning. Men en finner igjen den vanlige skilnad mellom lønnen i byene og på landet, og denne skilnad tvinger til spaltning. Videre vil vi undersøke om bedriftsstørrelsen har noen betydning for lønnsomheten,. Da driften er forholdsvis arbeidsintensiv, kunde en tro at verdien av anlegget ikke var noen god målestokk for størrelsen. Men det viser seg at både topparbeidertallet og det gjennomsnittlige antall timeverk i de tre år stort sett stiger ganske jevnt med anleggskapitalen. Moderniseringen spiller vel ikke så stor rolle her som i mange andre bransjer, men stort sett står vel også denne faktor i forhold til kapitalen. Forholdsvis mange av småbedriftene er utpregede sesongbedrifter. Regner en med hele kapitalen hos disse sesongbedriftene, får en oftest svært små tall for den relative bearbeidelsesverdi. En kan ta hensyn til kapasitetsutnyttingen (på samme måte som i hovedtabellen) ved å multiplisere kapitalen med forholdstallet mellom det faktiske antall arbeidere i gjennomsnitt (pr. maned) i aret Ved lov nr. 7 av 16 juni (seinere 1. nr. 2 av 25 juni 11337) er det gitt adgang til å regulere utforselen av hermetisk nedlagt brisling og sild. Den geografiske fordeling volder ingen vanskeligheter. Ved fordelingen ra størrelsesgrupper må alle bedrifter, som det er felles oppgave for, regnes til den størrelsesgruppe scm blir bestemt ved gjennomsnittstallet. 3 1 timeverk av kvinner satt 0.6 timeverk av menn.

46 og tallet i måneden med det største tall (topptallet). Bearbeidelsesverdien setter en så i forhold til denne reduserte, mtnyttede» kapital. Fast kapital 1000 kr. Antall bedrifter Fast kapital' 1000 kr. Antall topparbeidere" Kapitalutnytting' etter hele Pst. kapitalen Kr. Relativ bearbeidelsesverdi" etter den utnyttede kapital Kr. Landsbygda: Under Under Minst 200 Bystrøk: Under Minst Som en ser stiger tallet på, arbeidere med kapitalen, men, forholdsvis langsommere. De store bedrifter er mer kapitalintensive enn de smk. 2 Kapitalutnyttingen øker også med kapitalen. Men bevegelsen er ikke så jevn her. Arbeidertallet veksler sterkt i løpet av et år, og topptallet vil være sterkt preget av tilfeldigheter. Dette får mer å si når en setter det i forhold til gjennomsnittstallet. De to tallene for den relative bearbeidelsesverdi følges ganske godt og gir derfor uttrykk for det samme. Verdien synker sterkt når en kommer ned til småbedriftene, og grensen ser ut til å ligge omkring kr. i fast kapital. Går en videre oppover, blir det ikke så store forandringer i den relative bearbeidelsesverdi. Inn,delingen skulde altså bli nøyaktig nok når en nøyer seg med å skjelne mellom store bedrifter med en fast kapital på minst kr. og små bedrifter med mindre kapital. Av de 4 grupper, en får på denne måten, er de store fabrikker på landsbygda den mest ensartede. Hovedproduktet er enten røykt småsild og brisling eller fiskeboller. Alle disse fabrikkene ligger på vest- og nordkysten. Driften er forholdsvis jevn, selv hos brislino.,fabrikkem. Skjelner en etter som kapasitetsutnyttingen, er på minst 11, (33.3 pst.) eller derunder, får seson.gbedriftene (3 stykker) en så høy median prosent som 32.8, de andre (10 stykker) 42.9 pst. Den, mediane relative bearbeidelsesverdi er henholdsvis kr (kr målt på den utnyttede kapital). og kr (2.40). I de tre andre gruppene er det storre skilnli. mllom bdrifbe. Tallene blir her: Mediantall En del av korrelasjonen kan skyldes feiloppgaver, men dette kan ikke ha noen avgjørende betydning.

47 41 Nr Sesongbedrifter Relativ Kapa- bearb.verdi Antall sitets- på på den ut- hele utnytting Antall kapi- nyttede Pst. talen kapital Kr. Kr. Andre bedrifter Relativ Ka pa- bearb.verdi sitets- på på den ut- hele utnytting kapi_ nyttede Pst. tal en kapital Kr. Kr. Små bedrifter på landsbygda Små bedrifter i bystrok Store bedrifter i bystrok Av de små sesongbedrifter på landsbygda er det ikke mindre enn 8 som legger ned krabbe. De ligger som nevnt samlet på kysten fra Sognefjorden. til Trondheimsfjorden,. Resten er 3 brislingfabrikker. Ellers er hovedproduktenel småsild, brisling, ansjos, gaffelbiter, fiskeboller og reker og beliggenheten forholdsvis spredt. Av de små sesongbedrifter i bystrøk er det 5 brislingfabrikker, 1 som legger ned mest småsild, 1 mest ansjos og 1 mest rogn. Hovedproduktene hos de andre er småsild, brisling, ansjos, gaffelbiter, makrell, annen fisk og reker. Av de 12 store sesongbedrifter i bystrøk la de 11 ned mest brisling, 1 mest gaffelbiter. Ellers er hovedproduktene her småsild, brisling, ansjos, gaffelbiter og fiskeboller. Som en ser er det ikke noen skilnad av betydning mellom sesongbedriftene og de andre med hensyn til den relative bearbeidelsesverdi. Sesongbedriftene har overalt lavere tall når en regner med hele kapitalen og høyere tall når en bare regner med den utnyttede kapital. Da hele kapitalen trekker renter og krever vedlikehold, er det selvsagt at sesongbedriftene ikke behøver å lønne seg bedre fordi den relative bearbeidelsesverdi ligger høyere når en tar hensyn til utnyttingen. I hvert fall gir ikke disse tallene noen grunn til å dele opp etter utnyttingsprosenten. Da denne forandrer seg en god del fra år til år hos hver enkelt bedrift, vilde en i tilfelle også få den ulempe at bedriftene stadig vekk gikk over fra den ene gruppen til den andre. f. Br enne vins br ennerier. Med denne gruppe kommer vi inn i nytelsesmiddelindustrien. Det er en utpreget heimemarkedsindustri. Produksjonen er nesten overalt belastet med avgifter som blir veltet over på forbrukerne og som en må trekke fra når en skal jamfø- e lønnsomheten i disse grupper med lønnsomheten i andre industrier som ilku er belastet med slike avgifter. No har de egentlige brenneriene gitt opp salgsverdien på råspriten ab fabrikk uten avgifter. Vinmonopolet, som har overtatt destilleringen av råspriten ved to bedrifter, har derimot regnet med både produksjons- og omsetningsavgifter. Men disse to bedrifter er både ved sin sentraliserte økonomi, sin monopol- Det som det legges ned mest av, uansett om verdien ikke når opp i 50 pst. av den hele produksjonsverdi.

48 stilling, sin, størrelse og ved det trinn de står på i produksjonsprosessen så skarpt skilt fra brennerier at det er riktigst å holde dem utenfor. Også her er kapitaloppgavene nesten alltid fullstendige fordi det dreier seg om særskilte anlegg. Også ellers er oppgavene gode. Foruten hovedproduktet, råspriten, er det bare noen få biprodukter (drank m. v.) som ikke spiller så stor rolle. Råstoffene er heller ikke så mange. Bokholderiet er derfor forholdsvis enkelt. Bare et par bedrifter har kombinert produksjon. I det ene tilfelle dreier det seg om tilvirking av frukt- og bærsaft, i det annet om frøog kornrensing. Men denne sidevirksomhet har så liten betydning at det ikke kan være nødvendig å skille disse bedriftene fra. Spritbrenneriene blir da en forholdsvis ensartet gruppe. Det er ikke stor spredning i tallene. Det er alle sammen middelstore bedrifter. Anleggsverdien. varierer bare mellom ca og ca kr. Den relative bearbeidelsesverdi (beregnet for hele den faste kapital) har en variasjonskoeffisient på ca. 25 pst. hos 14 bedrifter som alle ligger i bystrøk. Bedriftene ligger ganske sterkt samlet geografisk sett, de fleste omkring Mjøsa (et par ved Randsfjorden, og en i Nord-Trøndelag). Dette forklarer at det heller ikke er noen stor variasjon, i løn,nin,gen,e, selv om bedriftene er splittet på bystrøk (Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker, Vang, Fumes, Løten og O. Toten) og landsbygda (Nes, Romedal, Stange, Kolbu, Brandbu og Inderøy). Da det er utpreget sesongdrift, bør den relative bearbeidelsesverdi beregnes også i forhold til den faste kapital redusert etter forholdet mellom det gjennomsnittlige antall arbeidere og topptallet. Antall bedrifter Relativ bearb.verdi' a) i forhold til hele kapitalen Kr. b) i forhold til den reduserte kapital Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Alle bedrifter Bedrifter på landsbygda» i bystrøk En finner således ikke hos bren,neriene den vanlige lønnsforskjell mellom bedrifter på landsbygda og bedrifter i bystrøk. En kan derfor ikke foreta noen spalting her. Det blir da spørsmål om en skal regne brenneriene til by- eller til landsgruppen,e. En må da ta i betraktning at arbeidet ikke er egentlig faglært og at driften mest faller i den døde sesong i landbruket (vanligst fra oktober). Gjennomsnittslønnen ligger da så pass høyt at en nærmest må regne brenneriene for en bygruppe. g. Br yggerier. Også bryggeriene er en forholdsvis ensartet gruppe. De ligger alle sammen i bystrøk. Hovedproduktet er nesten alltid middelsterkt eller sterkt ol. Det er en enkelt maltekstraktfabrikk, som er skilt fra Mediantall

49 43 Nr her. De fleste av bedriftene er forenet med mineralvannfabrikk. Men dette har ikke noen merkbar betydning for lønnsomheten, slik at eir skulde behove å skjelne mellom bryggerier med og bryggerier uten mineralvaanstilvirkin,g. Andre salgsprodukter (maltekstrakt, malt, mask, ølberme og ølgjær) har ikke stor betydning. Oppgavene er fullstendige og gode, ingen bedrifter blir sløyfet for oppgavens skyld. Den viktigste forskjell mellom bedriftene er størrelsesforskjellen. De 4 største bedriftene har hver en anleggskapital på over 7 mill. kr. Ingen av de andre bedriftene har større fast kapital enn vel 3 mill. kr. Det faller derfor naturlig å sondre mellom de store og de små bedriftene, og en finner da følgende tall (mediantall for bearbeidelsesverdien, og timeverksløn,nen.): Antall bedrifter Relativ bearb.verdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Store bryggerier Små bryggerier Alle bryggerier Skilnaden mellom de små og de store bedrifter er så pass stor at en blir nødt til å beholde denne spaltning. Det er atskillig forskjell mellom de enkelte små bedrifter med hensyn til den relative bearbeidelsesverdi, men, forskjellighetene er alt i alt ikke større enn at de kan skyldes individuelle faktorer og unøyaktigheter i oppgavene (variasjon,skoeffisienten er 19 pst.) h. Miner. alv annf a br ikk. Disse fabrikker står på mange måter nokså nær bryggeriene. Produksjonen av mineralvann er, som nevnt, ofte forenet med produksjonen av øl. Men de fleste rene mineralvann.fabrikker er ganske små bedrifter som leier lokalene. Det er derfor få bedrifter med fullstendige oppgaver. Av de bedrifter, som er med i produksjonsstatistikken, er det bare 12 med brukbare oppgaver for minst to av årene når en ser bort fra en enkelt fabrikk som driver kjemisk-teknisk produksjon ved siden av. Det er samme skilnad mellom de storre og de mindre bedrifter som det var hos bryggeriene. Dessuten er det en bedrift som står for seg selv fordi den ligger på landsbygda. De gruppene en fikk, når en spaltet opp etter disse hensyn, vilde bli svært små. Dessuten er tallene for de små bedriftene mindre pålitelige. En gjør derfor best å sette gruppen ut av betraktning. i. Tilvirking av saft og syltetøy m. v. Dette er en av de mest oppblandede grupper. Tilvirkingen av saft og syltetøy forener seg lett med legging av fruktvin, hermetisk legging av grønnsaker og frukt og med forskjellig slags teknisk-kjemisk virksomhet. Gruppen er i det hele ikke stor, bare vel 20 bedrifter. Det er også mange småbedrifter som leier lokale, så at det bare blir igjen 10 bedrifter med fullstendige oppgaver for minst to av årene Av disse 10 bedriftene er det igjen bare 4 som begrenser seg til produk-

50 sjonen av saft og Ayltetøy, og av disse ligger en på landsbygda. En bedrift tilvirker fruktvin og saft ved siden av, en bare fruktvin. En tilvirker syltetøy i forbindelse med hermetiske grønnsaker, en har foruten dette en omfattende kjemisk-teknisk produksjon. En bedrift tilvirker drops ved siden av saft og syltetøy. Endelig er det en bedrift som tilvirker sukat og lakris og vel egentlig burde vært i gruppen «annen nærings- og nytelsesmiddelindustri». Da produksjonen er så uensartet, og det vilde bli for få bedrifter i noen av utvalgene som en kunde skille ut, vil en heller ikke ta med denne gruppen. j. Sjokolade- og dropsfabrikker. De fleste av disse bedrifter, og særlig de største, tilvirker en rekke forskjellige slags sjokolade- og konfektvarer ved siden av hverandre. Men det er en enkelt av de større fabrikker som ikke tilvirker noen slags sjokolade, men bare drops og liknende sukkervarer. Fabrikasjonsmåten og forbruket av disse varer er så ensartet at det ikke er noen grunn til å tro at lønnsomheten hos rene dropsfabrikker skulde være vesentlig forskjellig fra lønnsomheten hos kombinerte sjokolade- og dropsfabrikker. Også denne gruppe blir sterkt redusert fordi det er så mange av bedriftene som leier lokale og derfor har ufullstendige kapitaloppgaver. Av vel 40 bedrifter blir det bare 15 igjen med brukbare oppgaver for minst to av årene Herav ligger to mindre bedrifter ph landsbygda. Her som i de tre foregående grupper er det veldige variasjoner i bedriftsstørrelsen, anleggskapitalen varierer fra omkring kr. til omkring 10 mill. kr. Og en finner også her en gjennomgående ulikhet i lønnsomheten mellom de større og de mindre bedrifter. Det er på den ene siden bedriftene med en kapital på opp til kr. eller vel det, på den annen side bedriftene med en kapital på over kr. Setter en grensen ved kr. fast kapital, finner en følgende mediantall ( ) for den relative bearbeidelsesverdi og lønnen pr. timeverk: Antall bedrifter Relativ bearb.verdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Store bedrifter i bystrok Små bedrifter i bystrok Små bedrifter på landsbygda Antallet av bedrifter er jo så lite at en må gi tallene et ganske vidstrakt spillerom. Men det kan allikevel ikke være tvil om at det er et skille her som i de foregående gruppene. En vil derfor begrense seg til de større bedriftene. k. Tobakksf a br ikk er. Dette er utpregede bybedrifter. Alle de bedrifter, som er tatt med her, ligger i byene, alle de største i Oslo. De fleste har særskilte anlegg, men det er også en del av de mindre som leier lokale og derfor ikke kan gi fullstendige kapitaloppgaver. Ellers er oppgavene forholdsvis pålitelige. Hovedproduktene er i de fleste tilfelle sigaretter, røyketobakk eller skrå-

51 45 Nr tobakk, i et enkelt tilfelle sigarer, i et annet tilfelle snus. Sigarettilvirkingen er den som er mest mekanisert, og det er mest de største fabrikkene som konsentrerer seg om den. Det er også, bare med et unntak, Oslofabrikker. Men det er ikke noen utpreget økonomisk skilnad mellom de forskjellige fabrikker etter som de produserer det ene eller det annet. Derimot er det en utpreget skilnad mellom bedrifter av ulike størrelse. Dette henger vel sammen med at de mindre bedriftene ligger mer tilbake med hensyn til mekanisering og modernisering. Grensene mellom de enkelte størrelsesklasser må her, som ellers, bli satt noe vilkårlig. Med det en legger til grunn anleggsverdien, setter en dem til kr. og kr. Som vanlig finner en mediantallene for årene for den relative bearbeidelsesverdi og lønnen pr. timeverk. Antall bedrifter Riket Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter Oslo Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter Andre byer Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Store bedrifter Middelstore bedrifter. Små bedrifter Alle bedrifter Som en ser, er det en god del forskjell mellom Oslobedriftene og bedriftene utenfor Oslo. Men det beror mest på at Oslobedriftene er så, mye større. Ingen av Oslobedriftene har mindre fast kapital enn kr. Utenfor Oslo er det bare 7 bedrifter av denne størrelse. Tar en ut disse 7 bedriftene av de middelstore bedrifter utenfor Oslo, viser det seg at de har en median bearbeidelsesverdi på kr og en median timeverkslønn på kr Lønningene ligger naturligvis noe høyere i Oslo enn utenfor, men det ser ikke ut til å være noen ve sentlig skilnad med hensyn til lønnsomheten. Hva forskjellen i størrelse betyr, kan en se på følgende måte. Når en regner med mediantallet for alle 30 bedrifter (1.47 kr.), blir det naturligvis en forholdsvis stor spredning i den relative bearbeidelsesverdi (105 pst.) Men regner en med mediantallene for de enkelte grupper (kr. 0.63, 1.84 og 3.30), slik at hver bedrift blir henført til sin gruppemedian, blir hele spredningen sterkt redusert. På denne måten kan en regne ut at ikke mindre enn 55.5 pst. av divergensene mellom bedriftene kan skrives på regning av skilnaden i størrelse eller forhold som virker i samme retning som størrelsen. Spredningen mellom de enkelte bedrifter innenfor størrelsesgruppene er fremdeles stor. Variasjonskoeffisienten er 42.5 pst. for de store, 46.8 pst. for de middelstore og 49.5 pst. for de små bedrifter. En har samradd seg med Tobakksfabrikkenes Landsforening av 1901 for å få en enda finere gruppering, men det har ikke vært mulig å komme fram til positive resultater.

52 Da tallene for de minste bedrifter er de mest usikre og sumtallene her i det hele tatt er sm, vil vi bare ta med de to andre gruppene, altså de store og de middelstore bedrifter. 1. An,nen nærings- og nytelsesraiddelin,dustri. Her er det i virkeligheten slått sammen en hel del grupper, som hver for seg er så liten at de ikke kan stå alene i produksjonsstatistikken. Det er 4 gjær- og spritfabrikker, 4 melkefabrikker, 2 krydderim.oller med leieformaling, 1 krydderimolle som produserer for egen regning, 1 ris- og havren.øttmolle, 2 eddikbryggerier, hvorav det ene har en sterkt variert produksjon (bakepulver, buljongterninger osv.), 1 makaronifabrikk, 1 sukatfabrikk og 1 fabrikk for sukkerkulør. Gjær- og spritfabrikkene er det ikke mulig å få analysert fordi det er levert inn felles skjema for 3 av bedriftene som hører til samme firma. Av melkefabrikkene er det en som mest virker for eksport, de andre mest for heimemarkedet. En måtte altså i tilfelle gå til videre oppdeling her. En finner det derfor best å sette hele denne samlegruppen ut av betraktning. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. a. Trykkerier og bokbinderier. I denne gruppe går over halvparten av bedriftene ut fordi kapitaloppgavene ikke strekker til. Mange av de mindre bedriftene leier lokale. Mange av de storre bedriftene eier store forretningsgårder som de for en storre eller mindre del leier bort til andre. Avistrykkeriene har sine redaksjons- og ekspedisjonslokaler i samme gård som trykkeriet. Da gårdene jo gjerne blir forsikret under ett, får en, for meget fast kapital med i oppgavene. Trykkeriene arbeider med et kostbart maskineri, og der hvor trykkeriet tar opp det meste av gården, kan en se at maskinene som regel legger beslag på det meste av kapitalverdien. Dette er et holdepunkt når en skal redusere kapitalverdien hos de andre bedriftene. I disse tilfelle viser det seg at den oppgitte bygningsverdi mi reduseres med pst. for at den skal komme i et rimelig forhold til maskinverdien. Under disse omstendigheter er det naturligvis ikke mulig å få helt nøyaktige tall for den relative bearbeide lsesverdi. Selve produksjonsverdien og bearbeidelsesverdien kommer utvilsomt til å ligge noe for lavt Or det gjelder de trykkerier som trykker aviser for egen regning. Som produksjonsverdi er nemlig her bare gitt opp «selvkostende ved avistrykkeriet, inklusive andel i utgifter til amortisasjon, husleie, brensel etc., skatter og lønn til det kontorpersonale som gjennomsnittlig trenges til trykkeriets administrasjon, derimot ikke utgifter til redaksjon og ekspedisjon.» Trykkeriets andel i den rene bedriftsinntekt kommer ikke med. Også andre oppgaver kan bli påvirket av det intime samvirke mellom industriell og immateriell virksomhet. Funksjonærtallet er sikkert ofte for lavt. En får gitt opp trykkeridisponenten, men ingen av de andre funksjonærene som bare arbeider delvis i trykkeriet. Det er få trykkerier som nøyer seg med en bestemt slags trykning, aviser,

53 47 Nr boker, aksidens. Og aviser med trykkerier trykker ikke så sjelden også «aviser for andre. Også litografiske arbeider, bokbinding og tilvirking av klisjeer kan være forent med trykkerivirksomheten. De rene bokbinderier står naturligvis i en klasse for seg. Ellers får en ordne bedriftene etter hovedproduksjonen, den slags tilvirking som teller mest etter produksjonsverdien. Det vilde føre for vidt å ta hensyn til alle mulige kombinasjoner, en bivirksomhet kan jo være den rene bagatell. Ved siden av hovedproduksjonen vil en derfor bare regne med annen produksjon som har en verdi på minst det halve av hovedproduksjonen. Holder en utenfor 6 bedrifter på landsbygda og 3 bedrifter som det er felles skjema for (tatt med i hovedtabellen), fordeler de andre 89 bedrifter med brukbare oppgaver for minst to av årene seg slik: (1.) trykking av aviser for egen regning 47, (2.) trykking av aviser for egen regning sammen med trykking av aviser for andre 3, (3.) trykking av aviser for egen regning sammen med annen trykking 3, (4.) annen trykking sammen med trykking av aviser for egen regning 1, (5.) annen trykking 21, (6.) annen trykking sammen med trykking av aviser for andre 5, (7.) annen trykking og bokbinding 4, (8.) bokbinding og annen trykking 1, (9.) bokbinding 4. Når en no skal undersøke om det er noen økonomisk skilnad mellom disse gruppene, må en ta hensyn til iallfall en av de andre faktorer som virker med. til å prege økonomien, nemlig bedriftsstørrelsen. Men det er bare to av gruppene som er store nok til å vise oss hva denne faktor kan ha å bety, nemlig (1 ) de bedrifter som trykker aviser for egen regning og (5.) bedrifter som trykker annet enn aviser. I disse grupper finner en følgende mediantall for perioden: Alle bedrifter Store bedrifter Små bedrifter Antall bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Antall bedrifter Relativ. bearbeidelsesverdi Kr. Antall bedrifter Relativbearbeidelsesverdi Kr. Avistrykkerier Bok- og aksidenstrykkerier Det er altså bare hos bok- og aksidenstrykkeriene at en finner noen skilnad. etter størrelsen. Grensen mellom store og små bedrifter er satt ved en anleggsverdi på', kr. etter en grafisk undersøkelse som tyder på at skillet ligger omkring denne grense hos bok- og aksidenstrykkeriene. De andre grupper, bokbinderiene og de (sterkt) kombinerte bedriftene, er allesammen så små at en ikke kan få plasert dem. Men om en no slår sammen alle de 31 bedriftene som hovedsakelig driver bok- og aksidenstrykking (gruppene 4-7 foran), blir ikke mediantallene noe synderlig forskjøvet for det. En får da 17 store bedrifter med en relativ bearbeidelsesverdi på kr og 14 små bedrifter med en relativ bearbeidelsesverdi på kr Det er neppe grunn til å tro noe annet enn at forskyvningen beror på tilfeldigheter. På samme

54 , måte kunde en regne med til avistrykkeriene de 6 bedrifter (i gruppe 2-3) som trykker aviser for andre eller aksidens ved siden av sine egne aviser. Men gruppen avistrykkerier er så stor i seg selv at det ikke er nødvendig å trekke flere bedrifter inn og derigjennom gjøre den mindre ren. Etter denne gruppering får en følgende mediantall: Alle bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter Store bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Antall bedrifter Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter 111, Små bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Avistrykkerier Bok- og aksidenstrykkerier Alle trykkerier Som en ser, ligger lønningene høyere hos avistrykkeriene, mens den relative bearbeidelsesverdi etter disse oppgaver skal ligge lavere hos de større avistrykkerier. Forskjellen mellom de store avistrykkerier og de store bok- og aksidenstrykkerier kan bero på den ulike fordeling av bedriftene på Oslo og de andre byene. Av de store avistrykkerier er det bare 6 fra Oslo, men, av de store bokog aksidenstrykkerier er det 12 fra Oslo. Sett fra dette synspunkt får en: Antall b3drifter Oslo Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter: Utenfor Oslo Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Store avistrykkerier. Store bok- og aksidenstrykkerier Forskjellen er der fremdeles, men det er karakteristisk at den er størst innenfor Oslo. Det k a n være at en har regnet med for meget av bygningsverdien hos avistrykkeriene, og at dette betyr mest for Oslobedriftene. Men avgjørende kan dette ikke være. For selv om en bare regner med maskinverdien, får de store Oslobedriftene ikke høyere relativ bearbeidelsesverdi enn kr. 1.51, de ligger altså fremdeles under bok- og aksidenstrykkeriene. Uten tvil er det derfor det fornevnte moment, beregningen av produksjonsverdien, som spiller inn. Antakelig er det en liknende forskjell mellom små og store bedrifter i avisbransjen som i bok- og aksidensbransjen. Men da den i hvert fall ikke kommer fram i tallene, kan det ikke være noen grunn til å spalte avistrykkeriene.

55 49 Nr Innenfor alle gruppene vil en finne en blanding av produksjons- og konsumsjon,svareindustri. Denne blanding gjør seg for det meste gjeldende også innenfor den enkelte bedrift. Men det er ingen holdepunkter for en videre spaltning etter dette moment. b. Klisjéanst alter. Dette er en liten gruppe på 14 bedrifter som alle ligger i Oslo, med unntak av en bedrift i Bergen og en i Trondheim. Alle bedriftene, sett bort fra en enkelt, leier lokale og har derfor ikke gitt fullstendige kapitaloppgaver. Denne gruppen går følgelig ut..e. Andre grafiske anstalter. Også i denne gruppe er det vanskelig å få med mange nok bedrifter fordi de fleste av bedriftene leier lokale. Dessuten er virksomheten sterkt blandet. Det vesentligste er nok litografiske arbeider. Men denne virksomhet er ofte forenet med trykkeri, bokbinding og forskjellig papirvareindustri. Et par av bedriftene må skilles ut fordi verdien av det litografiske arbeid ikke i alle år når opp over det halve av produksjonsverdien. På denne måten kan en ikke fa med mer enn knappe tredjeparten av bedriftene. Alle disse 7 bedrifter ligger i byene. Den relative bearbeidelsesverdi er etter mediantallet kr og lønnen pr. timeverk kr Den relative bearbeidelsesverdi varierer forholdsvis lite fra bedrift til bedrift (variasjon,skoeffisienten er ea. 19 pst.) Gruppen bør nærmest regnes med til produksjonsmiddelindustrien.

56 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksjons- (Fortsettelse av tabell en 1 I 2 I 3 4 Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidelsesverdi (tillagt verdi) Råstoff- og hjelpestoffprosent Kapital-. avkastning m. v. P B (P ± B) 100 P LK (IV). Kjemisk og elektrokj emisk industri 1000 kr kr. Pst kr. 1. Sprengstoffabrikker Fyrstikkfabrikker Større farge- og fernissfabrikker med heimemarked Framstilling av komprimerte gasser Ka rbi dfabrikker Salpeterfabrikker (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrøk Små -» Framstilling av spisefett m v »- # kokosolje m v soiamel, linmel m Storre såpefabrikker i bystrøk (VI). Gassverk (VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri 1. Tresliperier Sul f ittcellulosefabrikker Kombinerte papirfabrikker Enkle papirfabrikker Posefabrikker (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Storm garverier i bystrok Remfabrikker Gummivarefabrikker : (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrøk Små ullvarefabrikker på landsbygda »- i bystrøk Store bomullsvarefabrikker i bystrøk Små og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk Line- og snørefabrikker i bystrok (XI). Bekledningsindustri. 1. Skotoyfabrikker i bystrok Tilvirking for egen regning av gangklær i bystrøk teiesrm av gangklær på landsbygda Tilvirking av undertey m. v. i bystrøk (XII). Nwrings- og nytelsesmiddelindustri. 1. Handelsmøller i bystrok, som tilvirker kraftfôr Grynmøller i bystrøk Leieformaling for staten i bystrøk for andre enn staten på landsbygda »- i bystrøk Større potetmelfabrikker i bystrøk Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrøk Eldre margarinfabrikker i bystrøk Yngre Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda SIM Store fiskehermetikkfabrikker i bystrøk Små ---* Brennerier Store bryggerier Små Store sjokolade- og dropsfabrikker Store tobakksfabrikker Middelstore (XIII). Polygrafisk industri og bokbinderier. 1. Avistrykkerier Store bok- og aksidenstrykkerier Små Litografiske anst alter

57 1 51 Nr statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret i Stat. Medd., 1943, side 106) A L F Fast kapital (bygninger, maskiner og nødvendig grunn) I 13 Utnyttet fast kapital KU Timeverk A Fullstendig produksjonsinnsats Funksjonærer F a) etter hele kapitalen 30= TK -A- E' b) etter den utnyttede kapital 0-u VK -U.A.F : Ou Arbeiderlønn Funksjonærlønn Kapitalutnytting «Kapitalintensitet» «Arbeidskraftintensitet* A : Ou 1000 kr kr kr. Pst kr

58 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksj ons- (Fortsettelse av tabellen I 20 Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) «Funk sjonærintensitet» F : Ou Kapital- og arbeidsinnsats a) etter hele kapitalen 0' = 1/K A b) etter den utnytt e de kapital O'u 1/ K-U A Forhold mellom Forhold antall mellom funksjotimeverk nærer og og kapital kapitalarbeidsinnsats A 100 : K F 100 : 0' (IV). Kjemisk og elektrokjemisk industri 1. Sprengstoffabrikker 2. Fyrstikkfabrikker 3. Stone farge- og fernissfabrikker med heimemarked 4. Framstilling av komprimerte gasser 5. Karbidfabrikker 6. Salpeterfabrikker. (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda 2. Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrøk S. Små -»- 4. Framstilling av spisefett m v 5. -»-» kokosolje m v 6. -»-» soiamel, linmel m. v. 7. Stone såpefabrikker i bystrøk VI). Gassverk,VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri. 1. Tresliperier 2. Sulfittcellulosefabrikker 3. Kombinerte papirfabrikker. 4. Enkle papirfabrikker 5. Posefabrikker. (IX). Lær- og gummivareindustri 1. Større garverier i bystrok 2. Remfabrikker 3. Gummivarefabrikker (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrok 2. Små ullvarefabrikker på landsbygda 3. i bystrøk 4. Store bomullsvarefabrikker i bystrøk 5. Små 6. Ull- og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk 7. Line- og snørefabrikker i bystrøk (XI). Bekledningsindustri Skotøyfabrikker i bystrøk Tilvirking for egen regning av gangklær i bystrøk 3. Leiesøm av gangklær på landsbygda 4. Tilvirking av undertøy m. v. i bystrøk (XII). Nærings- og nytelsesmiddelindustri 1. Handelsmøller i bystrøk, som tilvirker kraftfôr 2. Grynmøller i bystrøk 3. Leieformaling for staten I bystrøk 4. for andre enn staten på landsbygda 5. i bystrøk 6. Storre potetmelfabrikker i bystrok 7. Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrok 8. Eldre margarinfabrikker i bystrøk 9. Yngre-s- 10. Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda 11. Små --s- 12. Store fiskehermetikkfabrikker i bystrøk 13. Små-s- 14. Brennerier 15. Store bryggerier 16. Små Store sjokolade- og dropsfabrikker 18. Store tobakksfabrikker 19. Middelstore - (XIII). Polygrafisk industri og bokbinderier 1. Avistrykkerier 2. Store bok- og aksidenstrykkerier 3. Små 4. Litografiske anstalter. Pst.IPst $ M M I M ,

59 53 Nr statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret (Forts.). i Stat. Medd., 1943, side 106. ) I Bearbeidelsesverdi pr. fullstendig innsatsenhet Bearbeidelsesverdi pr. kapitalarbeidsinnsatsenhet Kapitalavkastning i pst. av bearbeidelsesverdien Arbeiderlønn i pst. av bearbeidelsesverdien Funksjonærlønn i pst. av bearbeidelsesverdien Bearbeidelsesverdi pr. timeverk Kapitalavkastning pr. 100 kapitalenheter Arbejderlønn pr. timeverk Funksjonærlønn pr.årsverk Antall bedrifter B : 0 B : 0' LK 100 : B LA 100 : B LF 100 : B B A L K 100:K LA : A L F : F Kr. Kr. Pst. Pst. Pst. Kr. Pst. Kr kr LOO

60 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksjons- ( Fortsettelse av tabellen Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidelses- Råstoff- og Kapitalverdi hjelpestoff- avkast- (tillagt prosent fling m. v. verdi) P (P B) 100 LK P 1000 kr. I 1000 kr. Pst.I 1000 kr. (IV). Kj em isk og elektrokjemisk industri. 1. Sprengstoffabrikker Fyrstikkfabrikker Større farge- og fermssfalorikker med heimemarked Framstilling av komprimerte gasser Karbidfabrikker Salpeterfabrikker (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrok Små Framstilling av spisefett m. v * s kokosolje m v s- * soiamel. linmel m v Større såpefabrikker i bystrok (VI). Gassverk (VIII). Trema see-, cellulose- og papirindustri. 1. Tresliperier Sulfittcellulosefabrikker Kombinerte papirfabrikker Enkle papirfabrikker Posefabrikker (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Stone garverier i bystrøk Remfabrikker Gummivarefabrikker (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrøk Små, ullvarefabrikker på landsbygda s- i bystrøk Store bomullsvarefabrikker i bystrøk Små -e Ull- og bomullstrikotasjefabrikker i by strok Line- og snørefabrikker i bystrok (XI). Bekledningsindustri. 1. Skotøyfabrikker i bystrøk Tilvirking for egen regning av gangklæ r i bystrok Leiesøm av gangklær på landsbygda Tilvirking av undertøy m. v. i bystrøk (XII). Nærings - og nytelsesmiddelindustri. 1. Handelsmøller i bystrøk, som tilvirker kraftfôr Grynmøller i bystrøk Leieformaling for staten i bystrøk for andre enn staten på landsb ygda »- i bystrok Større potetmelfabrikker i bystrøk Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrok Eldre margarinfabrikker i bystrøk Yngre Store fisluhermetikkfabrikker på landsbygda Små, Store fiskehermetikkfabrikker 1 bystrøk Små -s Brennerier Store bryggerier Små Store sjokolade- og dropsfabrikker Store tobakksfabrikker Middelstore (XIII). Poly grafisk industri og bokbinderier. 1. Avistrykkerier Store bok- og aksidenstrykkerier Små Litografiske anstalter

61 55 Nr statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII--XIII. Aret i Stat. Medd., 1943, side 106) Arbeiderlønn Funksjonærlønn Fullstendig produkojonsinnsats Fast kapital (bygninger, Utnyttet maskiner og Kapitalutnytting kapital nærer etter etter den fast Timeverk Funksjo- a) b) nødvendig hele utnyttede grunn) kapitalen kapital 3 0 = 3 u =.* LA LF K U KU A F 1/K.A F VIC.U.A.F 1000 kr kr kr. Pst kr , , ,

62 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksjons- (Fortsettelse av tabellen Primærgr upper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) 17 I Kapital- og arbeidsinnsats a) etter hele kapitalen 0' = I/K A b) etter den utnyttede kapital O'er Forhold mellom timeverk og kapital A 100 :K 20 Forhold mellom antall funksjonærer og kapital-. arbeidsinnsats F 100 : 0' (IV). Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1. Sprengstoffabrikker 2. Fyrstikkfabrikker Større farge- og fernissfabrikker med heimemarked Framstilling av komprimerte gasser 5. Karbidfabrikker 6. Salpeterfabrikker (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på, landsbygda 2. Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrøk 3. Små 4. Framstilling av spisefett m. v. 5. -»-» kokosolje m v 6. -»-» soiamel, linmel m. v. 7. Større såpefabrikker i bystrøk (VI). Gassverk (VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri 1. Tresliperier 2. Sulfittcellulosefabrikker 3. Kombinerte papirfabrikker 4. Enkle papirfabrikker 5. Posefabrikker (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Større garverier i bystrøk 2. Remfabrikker 3. Gummivarefabrikker (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrok 2. Små ullvarefabrikker på landsbygda 3. bystrøk 4. Store bomullsvarefabrikker i bystrok 5. Små -s- 6. og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk 7. Line- og snorefabrikker i bystrøk (XI). Bekledningsindustri. 1. Skotøyfabrikker i bystrøk 2. Tilvirking for egen regning av gangklær i bystrok 3. Leiesøm av gangklær på landsbygda 4. Tilvirking av undertøy m. v. i bystrøk (XII). Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 1. Handelsmøller i bystrok, som tilvirker kraftfôr 2. Grynmøller i bystrøk 3. Leieformaling for staten i bystrøk 4. for andre enn staten på landsbygda 5. --»- i bystrøk 6. Større potetmelfabrikker i bystrøk 7. Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrøk 8. Eldre margarinfabrikker i bystrok 9. Yngre-s- 10. Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda 11. Små -»- 2. Store fiskehermetikkfabrikker i bystrøk 13. Små -»- 14. Brennerier 15. Store bryggerier 16. Små 17. Store sjokolade- og dropsfabrikker. 18. Store tobakksfabrikker 19. Middelstore - (XIII). Polygrafisk industri og bok binderier. 1. Avistrykkerier 2. Store bok- og aksidenstrykkerier 3. Små --»- 4. Litografiske anstalter Pst. Pst

63 57Nr statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret (Forts.). i Stat. Medd., 1943, side 106). ' I Bearbeidelsesverdi pr. fullstendig innsatsenhet Kapitalavkastning i pst. av bearbeidelsesverdien Arbeider- Funksjolonnnærlønn i pst. av i psi. av bearbeidel- bearbeidelsesverdien sesverdien Bearbeidelsesverdi pr. timeverk Kapitalavkastning pr. 100 kapitalenheter Arbeiderlønn pr. timeverk Bearbeidelsesverdi pr. kapitalarbeidsinnsatsenhet Funksjonærlønn pr.årsverk Antall bedrifter B : 0 B : 0' L 100 : B LA 100 B LF 100 : B B : A L K 100 : K LA : A LF: F Kr. I Kr Pst.IPst. Pst. Kr. Pst. Kr kr I

64 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Pro duksjons- (eortsettelse av tabellen Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidelses-Råstoff- og verdi hjelpestoff- (tillagt prosent verdi) Kapital-. avkastning m. v. P (P B) 100 P LK (IV). Kjemisk og elektrokjemisk industri kr kr. IPst kr. 1. Sprengstoffabrikker Fyrstikkfabrikker Større farge- og fernissfabrikker med heimemarked Framstilling av komprimerte gasser Karbidfabrikker Salpeterfabrikker (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda Store sildolje- og sildemtlfabrikker i bystrøk Små Framstilling av spisefett m v s-» kokosolje m v »-» soiamel, linmel m. v Storre såpefabrikker i bystrøk (VI). Gassverk (VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri. 1. Tresliperier Sulfittcellulosefabrikker Kombinerte papirfabrikker Enkle papirfabrikker Posefabrikker (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Større garverier i bystrøk Remfabrikker Gummivarefabrikker (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrøk Sma ullvarefabrikker på landsbygda »- i bystrøk Store bomullsvarefabrikker i bystrøk Små Ull- og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk Line- og snorefabrikker i bystrøk (XI). Beklednings industri, 1. Skotøyfabrikker i bystrøk Tilvirking for egen regning av gangklær i bystrøk Leiesøm av gangkleer på landsbygda Tilvirking av undertøy m. v. i bystrok (XII). Nærings- og ny telsesmiddelindustri. 1. Handelsmøller i bystrøk, som tilvirker kraftfôr Grynmøller i bystrøk Leieformaling for staten 1 bystrøk for andre enn staten på landsbygda i bystrøk Storre potetmelfabrikker i bystrøk Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrok Eldre margarinfabrikker i bystrøk Yngre Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda Små Store fiskehermetikkfabrikker i bystrok Små, Brennerier Store bryggerier Små Store sjokolade- og dropsfabrikker Store tobakksfabrikker Middelstore (XIII). Polygrafisk industri og bokbinderier. 1. Avistrykkerier Store bok- og aksidenstrykkerier Små --s Litografiske anstalter

65 59 Nr statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret Stat. Medd., 1943, side 106) Fast kapital (bygninger, maskiner og nødvendig grunn) Utnyttet fast kapital Timeverk Arbeidermin Funksjonærlønn Kapitalutnytting Funksjonærer LA KU A I F I 12 I 13 Fullstendig produksjonsinnsats a) etter hele kapitalen g o j/k.a.f b) etter den utnyttede kapital 0 = u 1000 kr kr kr. Pst kr.i

66 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksjons- (Fortsettelse av tabellen Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) Kapital- og arbeidsinnsats a) etter hele kapitalen 0, K b) etter den utnyttede kapital 0'-u }KUA Forhold mellom timeverk og kapital A. 100:K 20 Forhold mellom antall funksjonærer og kapitalarbeidsinnsats F. 100 : 0' (IV). Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1. Sprengstoffabrikker 2. Fyrstikkfabrikker 3. Større farge- og fernissfabrikker med heimemarked 4. Framstilling av komprimerte gasser 5. Karbidfabrikker 6. Salpeterfabrikker (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda 2. Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrøk 3. Små --»- -»-- 4. Framstilling av spisefett m. v. 5. -»--» kokosolje m v 6. -»-» soiamel, linmel m. v. 7. Større såpefabrikker i bystrøk (VI). Gassverk (VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri 1. Tresliperier 2. Sulfittcellulosefabrikker 3. Kombinerte papirfabrikker 4. Enkle papirfabrikker 5. Posefabrikker (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Større garverier i bystrøk 2. Remfabrikker 3. Gummivarefabrikker (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrøk 2. Små ullvarefabrikker på landsbygda 3. --»- i bystrøk 4. Store bomullsvarefabrikker i bystrøk 5. Små, 6. Ull- og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk 7. Line- og snørefabrikker i bystrøk (XI). Bekledningsindustri Skotøyfabrikker i bystrøk Tilvirking for egen regning av gangkleer i bystrok 3. Leiesøm av gangklær på landsbygda 4. Tilvirking av undertøy m. v. i bystrøk. (XII). Næ rings- og nytelsesmiddelindustri. 1. Ilandelsmoller i bystrøk, som tilvirker kraftfôr 2. Grynmøller i bystrøk 3. Le!eformaling for staten i bystrøk for andre enn staten på landsbygda s i bystrøk 6. Større potetmelfabrikker i bystrøk 7. Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrøk 8. Eldre margarinfabrikker i bystrok 9. Yngre -»- 10. Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda 11. Små -»- 12. Store fiskehermetikkfabrikker i bystrok 13. Små -»- 14. Brennerier 15. Store bryggerier 16. Små Store sjokolade- og dropsfabrikker 18. Store tobakksfabrikker 19. Middelstore - (XIII). Polygrafi sk industri og bokbinderier. 1. Avistrykkerier 2. Store bok- og aksidenstrykkerier 3. Små Litografiske anstalter Pst. Pst

67 61 Nr statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret (Forts.). i Stat. Medd., 1943, side 106). 21 I 22 I I I I 29 I 30 Bearbeidelsesverdi pr. fullstendig innsatsenhet Bearbeidelsesverdi pr. kapitalarbeidsinnsatsenhet Kapitalavkastning i pst. av bearbeidelsesverdien Arbeiderlønn 1 pst. av bearbeidelsesverdien Funksjonærlonn i pst. av bearbeidelsesverdien Bearbeidelsesverdi pr. timeverk Arbeiderlønn pr. timeverk Kapitalavkastning pr. 100 kapitalenheter Funksjonærlonn pr. årsverk Antall bedrifter B : 0 B : 0' LK 100 : B LA 100 : B LF 100 : B B : A L K 100 : K LA A L F : F Kr. Kr. I Pst. Pst. Pst. Kr. Pst. Kr kr , , ,

68 Lønningene i jordbruket 1943/44. Oppgaver over lønningene i jordbruket er hentet inn årlig siden 1915/16 ved spørreskjemaer som blir sendt ut til 4 gårdbrukere i hvert herred. For dette driftsåret er det kommet inn i alt oppgaver. Oppgavene skal gjelde den arbeidslønnen som alminnelig blir betalt i bygda. Tabellen side ',viser gjennomsnittslønnen for bygdene i 1943/44 sammenliknet med 1942/43, og gjennomsnittslønnen fylkesvis i 1943/44 for alle de lønnsformene disse oppgavene omfatter. I tabellen s. 70 er gjengitt lønningene for jordbruksarbeidera de to siste årene sammenliknet med 1938/39. Det viser seg at lønningene siste året har steget 9 pst. for menn og 12 pst. for kvinner, mot i fj or 19 pst. for menn og 18 pst. for kvinner og i forfj or 31 pst. for menn og 28 pst. for kvinner. Siden 1938/39 er lønningene steget med gjennomnittlig 104 pst. for menn og 100 pst. for kvinner. Årslønnen for tjenestegutter var i 1943/44 gjennomsnittlig kr , mot kr i 1942/43 og kr. 576 i 1938/39. D3t er 13 pst. stigning fra 1942/43 og 115 pst. stigning fra 1938/39. Oppgavene over lønnen for tjenestegutter skal egentlig bare gjelde tjenere på full lønn ; i mange distrikter er dat så', få slike, at oppgavene mest gjelder yngre og mindre ovde folk. Dette forholdet gjør seg mest gjeldende i kystdistriktene på Vestlandet, og her er da også gjennomsnittslønnen lavest. I More og Romsdal var den siste året kr. 989, i Hordaland kr , i alle de andre fylkene over kr , i Akershus og Rogaland mellom kr og kr , i Østfold, Opland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Troms og Finnmark mellom kr og kr Sterkest stigning siste året er det i Telemark, Vest-Agder, Rpgala,nd og Finnmark over 20 pst. Mindre enn 10 pst. stigning siste året er det i Opland, Vestfold, Nord-Trøndelag og Nordland. Siden 1938/39 er årslønnen for tjenestegutter som nevnt steget med 115 pst. Stigningen er sterkest i Finnmark, 167 pst., i Troms, 156 pst., i Nordland, 148 pst. og i Sør-Trøndelag, 147 pst. Dernest i Rogaland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Mindre enn 90 pst. er stigningen bare i Hedmark og Vestfold, mellom 90 og 100 pst. i Østfold, Akershus, Aust- Agder og Hordaland. Se også tabellen side 63. Årslønnen for tjenestegjenter var i 1943/44 kr. 746 mot kr. 648 i 1942/43 og kr. 382 i 1938/39, henholdsvis 15 og 95 pst. stigning. For tjenestegjentene er lønningene lavest i Nord-Norge og på Vestlandet, i Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland således under kr. 650, under kr. 700 også', i Troms og Sogn og Fjordane. Over kr. 900 var årslønnen for tjenestegjenter i Akershus og Buskerud, mellom kr. 800 og kr. 900 i Østfold, Vestfold og Rogaland. Over 20 pst. stigning siste året er det i Buskerud, Telemark, Rogalald og Finnmark, wader 10 pst. bare i Opland og Vestfold.

69 63 Nr Arslønn for tjenere. Menn Kvinner 1943/ / / / / / / / / / / / 39 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal &r-trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygdene i alt Daglønn i slåttonna på egen kost. Østfold ' Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord -Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygdene i alt Siden 1938/39 er årslønnen for tjenestegjenter steget med i alt 95 pst. Også for tjenestegjentene er lønningene steget mest nordafjells, i Troms således 161 pst., i Finnmark 143 pst. Mer enn fordoblet er lønningene for tjenestegjentene, foruten i de fem nordligste fylkene, også i Rogaland og More og Romsdal. Minst er stigningen i Østfold og Akershus, knapt 70 pst., mellom 70 og 80 pst. i Hedmark, Opland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Tabellen øverst på siden viser årslønnen for tjenestegjenter fylkesvis i de seks siste årene.

70 1944. Årslønnen for mannlige fjøsrøktere var i 1943/44 kr , mot kr i 1942/43 og kr. 759 i , en øking på 10 pst. siste år og 99 pst. fra 1938/39. For kvinnelige fjøsrøktere var årslønnen i 1943/44 kr. 934, mot kr. 849 i 1942/43 og kr. 508 i 1938/39, en stigning på henholdsvis 10 og 84 pst. Oppgavene over arbeidslønnen for tjenestegutter og -gjenter og fjøsrøktere gjelder kontantlonnen. Hertil kommer verdien av kost og losji. Den gjennomsnittlige daglønnen for onnearbeid i sommerhalvåret var i 1943/44 for menn på arbeidsgiverens kost kr i våronna, kr i slåttonna og kr i skuronna, på egen kost henholdsvis kr , kr og kr , 8-10 pst. stigning fra 1942/43. Reknet fra 1938/39 er stigningen fra 96 til 111 pst. Stigningen fra fjoråret er minst i Buskerud og Vestfold, under 5 pst pst. stigning er det i Agderfylkene, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, ellers er stigningen mest pst. Daglønn for kvinner i onnearbeid var i 1943/44 i våronna kr. 4.94, i slåttonna kr og i skuronna kr på arbeidsgiverens kost, mot henholdsvis kr. 6.86, kr og kr på egen kost, 9-12 pst. stigning fra foregående år, pst. fra 1938/39. For kvinner er stigningen siste år under 10 pst. i Østfold, Buskerud, Vestfold og Nord-Trøndelag, sterkest over 20 pst. i Akershus og Finnmark. Nederste del av tabellen side 63 viser daglønnen i slåttonna på egen kost fylkesvis de seks siste årene, for menn og kvinner. For:bygdene i alt er det en stigning siden 1938/39 på 99 pst. for menn og 95 pst. for kvinner. Også daglønnen er steget sterkest i de fem nordligste fylkene, hvor den er mer enn fordoblet siden 1938/39. Under 70 pst. stigning er det for menn bare i Vestfold, for kvinner i Østfold og Buskerud. Mellom 70 og 80 pst. stigning er [det for menn i Østfold, Akershus, Telemark cg Aust-Agder, for kvinner i Hedmark, Vestfold, Agderfylkene og Hordaland. For handy erker e ligger daglønnen også no atskillig høyere enn for gårdsarbeidere. For murere er daglønnen i sommerhalvåret på arbeidsgiverens kost kr , på egen kost kr , og for tømmermenn henholdsvis kr og kr , 6-8 pst. høyere enn foregående år. Siden. 1938/39 er daglønnen for håndverkere steget litt mindre enn for jordbruksarbeiderne. For håndverkerne er stigningen mellom 85 og 95 pst. S k o gsar b e i d. For riket under ett er hogstprisen pr. m 3 gått opp fra kr til kr og for favneved fra kr til kr i vinterhalvåret. Den gjennomsnittlige daglønnen for skogskjoring (mann og hest) er steget fra kr til kr og for skogsarbeid fra kr til kr i vinterhalvåret. Disse oppgavene viser en stigning fra foregående år på henholdsvis 15, 5, 3 og 5 pst. De to siste årene har en også tatt med oppgaver over hogstprisen for reisved (1 meters reis). For hele landet var gjennomsnittsprisen siste år kr. 1.05, mot kr ifjor (vinterhalvåret).

71 -kategoriene 65 Nr Ser en lønningene for skcgsarbeid i vinterhalvåret 1943/44 i forhold til vinterhalvåret 1938/39, er stigningen sterkest for favnevedhogst, 123 pst., dernest for skogskjøring, 113 pst. og skogsarbeicl, 106 pst. Minst er hogstprisen pr. m 3 steget, 74 pst. K ost dagsv er die n. Den verdi en tillegger kost og hus, finner en ved å sammenholde oppgavene over den lønnen som blir betalt for arbeid på egen kost og for arbeid på arbeidsgiverens kost. For de lønns en har slike oppgaver for, varierer kostdagsverdien for menn (rikstallet) mellom kr og kr. 2.67, mot kr og kr i 1942/43, for kvinner siste året mellom kr og kr mot kr og kr forrige år. Tabellen nedenfor viser kostdagsverdien fylkesvis for gårdsarbeid i sommerhalvåret i kr. pr. dag. (Gjennomsnitt for våronn, slåttonn, skuronn og ellers.) Kostdagsverdien for menn er steget siste år med 3 pst., for kvinner med 4 pst., fra 1938 er det en stigning på 69 pst. både for menn og kvinner. Kostdagsverdien f or gårdsarbeid i sommerhalvåret. Kr. pr. dag. Menn Kvinner Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal.. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

72 ,, Menn Rikets bygder Lønningene i Bygdene Pcs o o &'31 a o P:1 I. Tjenere på arbeidsgiverens Kr. kost. Hele året Sommerhalvåret 715 Vinterhalvåret 563 II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret 780 Vinterhalvåret 755 III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronna 7.95 I slåttonna 8.97 I skuronna 7.99 Ellers 7.61 Grøfting 9.07 Gråsteinsmuring Tømmermannsarbeid Skogsarbeid 9.04 I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 6.72 Grøfting 8.01 Gråsteinsmuring 9.63 Tømmermannsarbeid Skogsarbeid 8.45 IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers Grøfting Gråsteinsmuring Tømmermannsarbeid Skogsarbeid Skogskjoring (hest og mann) I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 9.17 Grøfting Gråsteinsmuring Tømmermannsarbeid Skogsarbeid Skogskjøring (hest og mann) v. Hogstpris. Sommerhalvåret Vinterhalvåret pr. M Sommerhalvåret.. pr. favn Vinterhalvåret j ved Sommerhalvåret Vinterhalvåret pr. reis 1.05 Kn I Kn I Kn Kn Kr. I Kn Kn i CO

73 67 Nr jordbruket. I. Menu. fylkesvis fil 7:1 cl r ct d. to rcs pi le 4 rs 41 7:, oi ;cs t o 2 14 L..s4.2.,,pr.4 Ta' rd (1). ud a o g g bj,t; t:, Po cn E,' g. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. to ca -', 7, E'-1,,,,. 73'... z rn Et+ A4 :.4 g.-,.i E ': MO ( :: ( 7, :» ( ', : ' (N ( ', E Z ': W ( ': ( k r E : ' , '

74 Lønninger Kvinner Rikets bygder o o Bygdene rcs o I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhal våret Vinterhalvåret Kn Kn Kn Kn Kr. Kr Kr. Kr II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid

75 69 Nr j ordbruket. II. Kvinner. fylkesvis C) pc, Ts tt) CC CC CC CC co o o 0:1 b.o o ṗ17 7,s" E o t, 0 CC I 7: to 44, CC Ç=.4 Kr. Kr. Kr. Kr. I Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr I I

76 Arbeidslønnen i jordbruket 1943/44 sammenliknet med 1942/43 og 1938/39. I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers Grøfting Gråsteinsmuring Tømmermannsarbeid Skogsarbeid I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid Grøfting Gråsteinsmuring Tømmermannsarbeid Skogsarbeid 1943/ 44 Menn 1942/ 1938/ Kr. Kr. Kr IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers Grøfting Gras teinsmuring Tømmermannsarbeid Skogsarbeid Skogskjøring (hest og mann) I vinterhalvåret. Alm gårdsarbeid 9.17 Grøfting Gråsteinsmuring Tømmermannsarbeid Skogsarbeid Skogskjøring (hest og mann) V. Hogstpris Sommerhalvåret.. Vinterhalvåret 1 pr. m3 Sommerhalvåret... 1, pr. favn Vinterhalvåret... I ved Sommerhalvåret.. Vinterhalvåret... pr. reis } Endring i pst. fra 1943/ 1942/ 1942/ / I I I I I I I I I E I I I I Kvinner 1938/ 39 Kr. I Kr. Kr. Endring i pst. fra 1942/ r I I I I I I E I I I I d I I I I- 9.5 d

77 71 Nr Meieridriften i Pb samme måte som for tidligere år er det gjort et sammendrag av de månedsrapporter som har vært innhentet fra meierier med selvstendig drift. Rapportene omfatter mjølkemengde, produksjon og lager av smør, ost og mysost og oppnådde gjennomsnittspriser. For hver måned er det gjort et sammendrag av rapportene. Dette sammendrag er etter hvert trykt i Statistiske Meddelelser. I 1943 er det gjennomsnittlig kommet inn 305 rapporter hver måned mot 302 i I begynnelsen av året var tallet på rapporter 312, mens det ved utgangen av året var 306. I sætertiden, særlig i månedene juli, august og september, er det flere meierier som stanser driften. I august og september kom det således inn 292 rapporter hver måned. Stans på grunn av sæterdriften er sjeldnere no enn for. Det er utført enkelte korreksjoner av oppgavene etter at oversiktene for de enkelte måneder var ferdig. For enkelte tall stemmer derfor ikke dette sammendrag med direkte summering av de utsendte månedsoversiktene. De innsendte rapportene over mjølkemengde og produksjon skal foruten driften ved hovedmeieriet også omfatte driften ved de underavdelinger og mottakerstasjoner som er tilsluttet dette. Månedsrapportene kommer derved til å omfatte ca. 5/ 6 av alle meierier. Det er de små meieriene som det ikke blir krevd rapporter fra. Som det viser seg seinere i oversikten har en derfor med en betydelig stone del av mjølkemengden og produksjonen enn av antallet. Fra begynnelsen av 1935 har en brukt oppgavene fra fjoråret til supplering for de meierier som sender rapportene for seint til å bli med i sammendragene for den enkelte måneden. Oversiktene blir derved fullstendigere enn for, og den suppleringen som ble gjort ved slutten av året faller bort. De rapporter som således blir erstattet med oppgaver fra fjoråret omfatter sjelden over en halv prosent av den innveide mjølkemengden. I månedssammendragene er således de samme meieriene med fra maned til mane d, slik at en også kan sammenlikne de absolutte tallene. At det er ulike tall av rapporter fra måned til måned kommer, som en har nevnt for, vesentlig av stans i sætertiden. Likeså vil sammenslutning av meierier bety en del. Når en tar med de nye meieriene etter hvert som de kommer i drift, vil oppgavene vise utviklingen meieridriften. Fullstendige sammendrag av månedsrapportene ble gjort forste gang for Til sammenlikning summerte en med det samme årsoppgavene for 1927 for de meieriene som hadde levert månedsrapporter i Folgende tabell viser mjølkemengde og produksjon for årene for de meieriene som har levert månedsrapporter:

78 , "..., År Innveid. mj olk e- mengde Smør Magerost Feitost Produsert Kasein og reveost Geit- og flutemysost Mager mysost og prim Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn G , OH Inntil 1941 ble andre ostsorter ført sammen med feitost. Normannaosten ble da skilt ut for seg. Fra 1942 har en derfor ført «andre ostsorter» sammen med magerost. Prim for oppkoking er ikke tatt med. I 1942 hadde månedsrapportene med 98.7 pst. av den innveide mjølkemengden ved alle meierier og ysterier (utenom kondenseringsfabrikkene), mot 97.9 pst. i For smørproduksjonen var prosenten i mot 97.3 i 1941, for magerost 92.9 i 1942 mot 98.6 i 1941, for feitost 90.2 i 1942 mot 88.7 i 1941, for geit- og fløtemysost 98.9 i 1942 mot 96.2 i 1941 og for mysost og prim 96.7 i 1942 mot 96.6 i Oppgavene i månedsrapportene skiller ikke mellom feite og magre ostsorter i gruppen: «a ndre ostso r- t e r» slik som en kan gjøre med oppgavene fra årsskjemaet. De utregnede prosenttal for magerost og feitost blir derfor ikke helt nøyaktige. De tidligere oversikter som var utarbeidet over månedsrapportene hadde sammenlikninger med de tilsvarende måneder det foregående år og med gjennomsnittet for den samme måned i de tre foregående år. I 1943 er det også sammenliknet med 1942, men siden krigen tok til i 1940 med alle dens virkninger gjennom rasjonering og fôringsvansker m. m. har en som treårsperiode stadig sammenliknet med 1937/39. Sammenliknet med de samme måneder i 1942 viste den innveide mjølkemengde i januar forholdstallet 74. Dette steg stort sett jevnt utover til august måned med forholdstallet 99. Deretter var det nedgang til 84 i desember måned. Sammenliknet med gjennomsnittet av de samme måneder i de tre år 1937/39 lå forholdstallet for den innveide mjølkemengden i januar og februar på 47 og var 44 i mars, men dette steg så til 68 i juli måned for så, å gå ned igjea til 39 i desember måned.

79 73 Nr Etterfølgende tabell viser den innveide mjølkemengden månedsvis i tonn for årene 1937 til Måned Januar.. Februar. Mars. April. Mai. Juni. Juli... August.. September Oktober. November. Desember. Sum Siden krigen tok til i april 1940 har det vært stadig nedgang i den innveide mjølkemengden bortsett da fra de sesongmessige svingninger. Nedgangen i april, mai og juni måneder 1940 skyldes hovedsakelig transportvansker under krigshandlingene. Seinere skyldes nedgangen at det er blitt færre mjølkekyr og mindre med kraftfôr og små avlinger. For hele landet under ett helt siden krigen begynte har stråfôravlingene i alle år 1940, 1941, 1942 og 1943 vært atskillig under middels. Dette har gjort fôrsituasjonen meget vanskelig. En har søkt å hjelpe på mangelen på kraftfôr ved å bruke fôrcellulose. Sammen med sildemel synes dette fôrstoff ernæringsmessig sett å gi et noenlunde godt erstatningsfôr til mjølkeproduksjonen, men det har enda ikke på langt nær vært brukt i så store mengder at det svarer til forbruket av innførte fôrstoffer. I 1942 og 1943 har det til dels vært vanskelig å få de tildelte mengder sildemel til bruk ved siden av cellulosen. Beitene kom tidlig i god stand i lavlandet i 1943, men det ble snart for tørt. For fjellbeitene var det altfor kjølig omtrent hele sommeren. Etter månedsrapportene var den innveide mjølkemengden i tonn og i tonn. Nedgangen var således tonn eller 12.1 pst. Siden 1939 har den innveide mjølkemengden gått ned med tonn svarende til 52.7 pst. Her må en være oppmerksom på at månedsrapportene ikke omfatter all meierimjølk. Den fullstendige årsstatistikken gir derfor noe andre tall. De månedsvise tall for innveid mjølkemengde viser at høykonjunkturen for mjølkeproduksjonen normalt var i annet kvartal av året med toppen mai måned. Tallene for 1942 og 1943 viser at for disse år har sesongen forskjøvet seg ut på sommeren slik at juni og juli måneder no har de høyeste tallene for innveid mjølk. Mengden av tilbakesendt skummetmjølk og kjernemjølk og skummetmjølk etter den direkte innveide fløten har gått ned fra tonn i 1942

80 til tonn i Nedgangen er således i alt tonn eller 24.2 pst. Den samlede nedgang i tilbakesendt skummetmjølk siden 1939 er i alt tonn, dvs. at den tilbakesendte skummetmjølk i 1943 var bare 12.9 pst. av mengden i Tilbakesendt myse har gått ned fra tonn i 1942 til tonn Nedgangen er tonn svarende til 48.8 pst. I 1939 ble det tilbakesendt tonn myse, dvs. at tilbakesendt myse i 1943 bare var 12.0 pst. av mengden i Den rasjonering av mjølk og smør (feitt) som gjaldt i 1942 har også gjeldt i 1943 når en ser bort fra mjølkerasjonen til produsentene som ved Næringsdepartementets forordning av 18. mai 1943 ble nedsatt fra 3/4 liter til 1/2 liter pr. person pr. dag. Forbudet mot framstilling og omsetning avfløte har vært gjeldende også i De gjeldende rasjoneringsbestemmelser for mjølk og fløte er tatt med i sammendragene for 1941 og 1942 og en henviser til disse. På grunn av nedgangen i den innveide mjølk ble forsyningssituasjonen for feitt og mjølk etter hvert meget vanskelig. Forordningen av 18. mai 1943 innskjerpet derfor leveringsplikten for mjølk. Forordningen bestemte således at leverandørene plikter å levere mjølk også på søn- og helligdager og andre fridager. Videre ble det bestemt at alle leveringspliktige mjølkeleverandører innen l5. juni 1943 skal innlevere seperatorkulene til de seperatorer de har til det meieri de har leveringsplikt til. Enn videre skal alle kjerner plomberes eller forsegles av lensmannen. Nedgangen i mjølkemengden fortsatte gjennom hele året og gjorde det vanskelig å levere ut rasjonene for mjølk. Rasjonene på helmjølk ble dog dekket fullt ut, muligens bortsett fra rent forbigående lokale vanskeligheter. Rasjonene for skummetmjølk kunde dog ikke dekkes på langt nær. I siste kvartal av 1943 måtte således rasjonen av skummetmjølk i flere større byer til dels innskrenkes til utlevering av 1 à 2 dagsrasjoner i uken. Det var i alt 3 tildelinger av ost i Ved første tildeling var rasjonen 250 gram gammalost eller ost med 20 pst. feitt eller mer, eller 400' gram ost med under 20 pst. feitt, eller 500 gram eskeost med over 20 pst. feitt, eller gram kjernenajølksost eller kaseinost. Ved annen tildeling var rasjonell økt til henholdsvis 250 gram, 500 gram, 625 gram og gram. I siste gruppe kunde også utdeles hvit geitost uansett feittinnhold. Ved tredje utdeling var det ikke ost med over 20 pst. feitt. Ellers var rasjonen som ved 2. gangs utdeling. Produksjonen av smør gikk ned fra tonn i 1942 til tonn i 1943 eller med vel 19 pst. I de fire første måneder av 1943 var produksjonen av smør 70 pst. av produksjonen i Den steg til 83 i mai og videre til 95 i august. Deretter falt den ned til 65 i desember. Produksjonen av ost viser for alle grupper under ett nedgang fra 1942 til For feitost er det nedgang fra 331 tonn i 1942 til 168 tonn i

81 75 Nr For sveitserost er det nedgang fra 95 tonn i 1942 til 43 tonn i 1943 og for normannaost er det nedgang fra 188 tonn i 1942 til 79 tonn i Derimot viser helfeit gaudaost stigning fra 22 tonn i 1942 til 31 tonn i For de andre feitostsorter har produksjonen vært liten i begge år. For de magre ostsorter har produksjonen sunket fra tonn i 1942 til 2736 tonn i Av disse har mager gaudaost gått opp fra tonn i 1942 til tonn i Mager nøkkelost viser. derimot 'nedgang fra tonn i 1942 til 717 tonn i Pultost har gått ned fra 297 tonn i 1942 til 216 tonn i Av «andre ostsorten ble det i 1942 produsert 392 tonn og i tonn, men hertil kommer 152 tonn kjernemjølksost som var utskilt for seg fra 1. januar I første kvartal av 1942 ble det fremstilt en del kvartfeit ost både av edamer-, gauda- og nøkkelost, men fra 1. april 1942 var det forbudt å fremstille disse ostsorter. Produksjonen av disse har derfor vært innstilt også i Oppgavene for de brune ostsorter viser for geit- og fløtemysostene en nedgang i produksjonen fra tonn i 1942 til tonn i Blandet geitmysost har gått ned fra tonn i 1942 til tonn i 1943 og halvfeit fløtemysost har gått ned fra tonn i 1942 til 461 tonn i 1943, mens produksjonen av helfeit fløtemysost har vært helt innstilt i 1943 og produksjonen av ekte geitmysost har gått litt opp. Mager mysost og prim har sammen en nedgang i produksjonen fra tonn i 1942 til tonn i Lagrene av hvit ost var ved utgangen av tonn og det gikk nedover i begynnelsen av 1943 til 171 tonn ved utgangen av mars måned. Deretter steg lagrene av hvit ost til utgangen av august måned da de var 865 tonn. Seinere minket lagrene igjen så de var på 208 tonn ved utgan.- gen av For de brune ostsorter var lagrene ved utgangen av januar måned på i alt 132 tonn. Avtok så til 77 tonn ved utgangen av mars for deretter å stige til 206 tonn ved utgangen av juni. Siden var det jevn nedgang til 89 tonn ved utgangen av året. Endringene av ystingsreglementet gir seg tydelig til kjenne i de rela.tive tall. Den forskyving over mot de magre ostsorter som ble innledet i 1941 har fortsatt også i I 1940 var således 63.4 pst. av den hvite ost feitost. Denne prosent gikk i 1941 ned til 10.7 pst., i 1942 til 6.8 pst. og var i 1943 bare 5.4 pst. av hvitostproduksjonen. Endringene i reglementet for ysting den 1. april 1942 viser seg også tydelig på forholdstallene. Denne endring førte til at produksjonen av kvartfeit ost opphørte og at magerostproduksjonen av M 10 og M 0 ble mer fremtredende enn før. De prosentvise tall for produksjonsfordelingen viser for de brune oster at de magre sorter mysost og prim har økt betydelig i 1943, mens de feite sorter har avtatt tilsvarende. Nedgangen faller helt på fløtemysostene. Den helfeite fløtemysost har således gått helt inn i 1943 og pro-

82 senten for den halvfeite har gått ned igjen til førkrigsnivå. Forholdstallene for geitmysost har gått litt opp fra 1942 til Etter oppgavene i månedsoversiktene har en i de folgende tabeller fort opp hvor stor del de enkelte ostsorter har i produksjonen. År.-P r' ; Edamerost ' Gaudaost Nøkkelost.4., '5 :,-, 11 -p --,8 * E3 41 'L,.. * 8 g, cz '+' zi, ', Q.).. i, -, 71( "a5 c'3.8 '-'4 ''' 4 '+' ;-,?,, ct E it.:1,.4-4- ri o Ca 0 g '''' I -4z Cn -42 P- 4.'.p. Cf2 C') C -,i *" +D ci 0 74 ct C., ' -,,E), g, 2 F... (1) "Ci C) (1) 0 w w 0.) ] :: :.: E ( ( :.: ( E f ( E ( ) "Z ''' t' -4-D ".'1. a-, :- '-' 'cla cl E b' tf, ti 0 Ar Geitmysost ekte helf eit blandet Fløtemysost helfeit halvfeit Prim Mysost og surprim for oppkoking for salg

83 77 Nr Fra 1. oktober 1940 har det vært maksimalpriser for mjølk i utsalg og for meieriprodukter. Disse priser har seinere med få unntak stort sett vært uforandret. De viktigste endringer var at prisklasse V for mjølk ble opphevet fra 1. august 1941 og forhøyelsen på 4 øre pr. liter for skummetmjølk fra 2. desember For kjernemjølk og skummet kulturmjølk ble prisen satt til 3 øre mer enn for skummetmjølk. Samtidig fikk kontrollnemndene adgang til å forhøye tillegget for levering av mjølk på, flasker fra 3 til 4 øre pr. flaske. Maksimalpriser på mjølk og fløte i utsalg fra 1. oktober Prisendring på skummetmjølk cg kjernunjolk fra 2. &amter Prisgruppe II III IV Helmjølk Uskummet kulturmjølk Skummet mjølk Kjernemjølk og skum. kulturmjølk Fløte, maks. 16 pst. Ster. flote (' i, fl.) For å, kunne motvirke den stadige synking i mjølkemengden ved meieriene fastsatte Prisdirektoratet i kunngjøring nr. 208 av 29. november 1941 og nr. 234 av 24. januar 1942 bestemmelser om statstilskudd for økt levering av mjølk til meieriene og til økt produksjon av fjell- og gårdssmør. Reglene er nærmere omtalt i Statistiske Meddelelser 1943 nr. 1-6 i sammendraget for: Meieieridriften i Ved beregning av tilskuddene disse bestemmelser skulde mjølkemengden [i 1941 legges til rgrunn. Ble samme grunnlag for beregningene brukt også i 1943 vilde tilskuddet etter hvert synke fordi en må regne med nedgang i mjølkeleveringene. Prisdirektoratet har derfor funnet det riktig å revidere bestemmelsene om tilskudd og har søkt å fastsette de nye vedtak slik at mjølkeleverandørene skulde få noenlunde samme gjennomsnittlige tilskudd pr. liter mjølk som i Etter de nye regler blir det ingen oppdeling av tilskuddet i en meieripremiering og en produsentpremiering. De nye regler om statstilskudd til økt mjølkelevering og til økt produksjon av fjell- og gårdssmør er fastsatt ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 467 av 12. mai 1943 og de nærmere regler i tilknytning hertil er gitt av Landbruksdepartementet 13. mai Reglene ble gjort gjeldende fra 1. januar Tilskuddet til tilskuddsberettigede meierier og godkjente meierier skal fordeles likt pr. liter innveid mjølk og pr. kg innveid smør. Størrelsen av tilskuddet er inntil videre fastsatt til 2 øre pr. liter mjølk og 50 øre pr. kg smør. Innveid fløte cmregnes til helmjølk og får samme tilskudd som denne.

84 Fordelingen av tilskuddet til de enkelte produsenter foregår etter følgende bestemmelser: 1. Grunnlaget for tilskuddsberegningen for hver måned skal være hva vedkommende produsent leverte i gjennomsnitt for tilsvarende, foregående og etterfølgende mined foregående år med følgende fradrag: a. For leverandører som i foregående år har levert under kg mjølk eller 80 kg smør 55 pst. b. For leverandører som i foregående år har levert mellom og kg mjølk eller 80 og 200 kg. smør pst. C. For leverandører som i foregående år har levert mellom og kg mjølk eller 200 og 400 kg smør pst. d. For leverandører som i foregående år har levert kg mjølk eller 400 kg smør eller mer.. 40 pst. Det etter ovenfor stående reduksjon framkomne kvantum er vedkommende leverandørs grunnkvantum i vedkommende måned. 2. For økt levering utover det grunnkvantum som således er fastsatt for vedkommende måned skal tilskuddet være: For den del av leveringen som er over 0 pst. til og med 10 pst øre pr. kg mjølk 25 øre pr. kg smør 10»» 20» 2» 50»»» 20»» »» 40» 4 100»» 40» 5» 125»» For nye leverandører som ikke foretok levering i foregående år skal meieristyret, henholdsvis smørlagstyret fastsette grunnkvantumet. Tvist om styrets avgjørelse kan innbringes for vedkommende mjølkesentral. Inntil videre vil Landbruksdepartementet utbetale godkjente enkeltprodusenter av fjell- og gårdssmør et tilskudd av 50 øre pr. kg smør som blir innveid ved kontrollstasjon. Likeledes vil Landbruksdepartementet inntil videre betale følgende ekstra tilskudd til meierier, smorlag og enkeltprodusenter i Nordland, Troms og Finnmark fylker: 1. Til heving av utbetalingsprisen på mjølk til meieriene ais et ektra skudd av 3 øre pr. liter innmålt mjølk. 2. Til heving av prisen på fjell- og gårdssmør til stnørlag og meierier ytes et tilskudd av 75 øre pr. kg innveid smør. 3. Til godkjente enkeltprodusenter av fjell- og gårdssmør gis et tilskudd av 75 ore pr. kg smør som blir innveid ved kontrollstasjonene. Utenom disse tilskudd fortsetter ordningen med en rekke andre tiltak for å heve utbatalingspise,n på mjølk levert til meieriene. Av disse tiltak skal nevnes følgende: Ved foredrag på pressekonferanse den 16. mai 1942 meddelte prisdirektøren at gårdbrukernes inntekt på mjølkeproduksjonen skulde heves med

85 79 Nr omkring 4*.6 øre pr. liter ved statstilskudd. Dette tilskudd kommer i tillegg til de statsbevilgninger som tidligere er gitt til dette formal. De beløp som er bevilget til kompensasjon av minsket fløte- og mjølkesalg, vil således bli utbetalt. Likeledes gj elder fortsatt Landbruksdepartementets regler av 29. juni 1942 for tildeling av statstilskudd til landsutjevning og øking av mjølkeprisen. Den 24. juli 1942 fastsatte Landbruksdepartementet regler for tildeling av statstilskudd til &ids- og sæterost gjeldende fra 1. juli Tilskuddet utgjør 70 øre pr. kg for ekte geitmysost og 50 øre pr. kg for blandet geitmysost. I tilslutning til reglene av 29. juni 1942 bestemte Landbruksdepartementet den 16. november 1942 at statstilskuddet til støtte for melkeproduksjonen var betinget av at avregningen med leverandørene foregikk på grunnlag av feittinnholdet i mjølka og at det til enhver tid ble brukt en korreksjon pr. 0.1 pst. feitt som er så mange tiendedels øre pr. kg mjølk som smørnoteringen er kroner, avrundet nedover til nærmeste hele krone. Bestemmelsen ble gjeldende fra 1. januar Meierienes priser for salg av smør og ost til detaljister og store forbrukere. Børsnôtering "ho 1939 Børsnotering 2/ Maksimalpriser 1/ Maksimalpriser ' 3/ Kløvermerket meierismør Off. godkjent gårds- og fjellsmør Sveitserost. helfeit F. 45 Edamerost, helfeit F. 45 -, feit F ' kvartfeit K. 20 Gaudaost, helfeit F. 45 -, halvfeit H. 30 -, kvartfeit K. 20 Nøkkelost, helfeit F. 45 -, halvfeit H. 30 -, kvartfeit K. 20, mager M. 10 -, mager M 0 Normannaost, helfeit F 45 Pultost, gjæret Kjernemjølkost Gammalost Hvit geitost, helfeit - halvfeit -, mager Ekte geitmysost, helfeit F. 28 Blandet geitmysost, helfeit B.G. 28 Fløtemysost, helfeit F. 28 -, halvfeit H. 20 Mager mysost Prim, vanlig Karamellprim kr kr kr kr. 4.10» 3.15» 3.15» 3.75» 3.75» 3.00» 3.15» 3.35 >> 3.35» 2.20» 2.35» 2.55» » 2.45» » 2.00» 2.00» 2.15» 2.35» 2.35» 1.70» 1.85» 2.05» » 1.80» 2.05» 2.20» 2.40» 2.40» 1.70» 1.85» 2.05» 2.05» 1.45» 1.50» 1.80» 1.80» 1.25» 1.30» 1.50» 1.50* - - -» 1.35» 2.60» 2.75» 2.95» 2.95» 1.20 >> 1.35» 1.55» » 1.45» 1.95» 2.10» 2.30» » » » » 3.65» 4.10» 2.10» 2.25» 2.50» >> 2.35» » 1.50» 1.55» 1.75» 1.75» 0.80» 0.85» 1 10» » 1.05» » 1.40» 1.40 * Endret 13 / fra kr til kr

86 , Disse oppgaver over priser på meieriprodukter omfatter ikke alle ostsorter. Særlig må nevnes at det er flere prisklasser for mysostene og av disse vil en spesielt fremheve navnemerket ost av geit- og fløtemysostgruppene. Dette er gårds- og sæterost som er merket med produsentens navn og ystingsherred m. m. Bortsett fra forhøyelsen av prisen på ekte helfeit geitmysost var det ingen endring i prisene ved kunngjøringen 23. desember 1941, men det ble da satt priser på en rekke ostsorter som det tidligere ikke hadde vært prisnotering for. Innførsel av meieriprodukter SmørIOst Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver kg kg kg kg kg Utførsel av meieriprodukter År Smør Mysost, geitost Annen ost Sterilisert mjølk Sterilisert fløte Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk kg kg kg kg kg kg kg På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for 1943.

87 81 CO t-,i4 C7*,,,h1 ut CD,t1 ut C9 C Ut ut CD Ot Ut t-,...4 t- 70 CO QD Ot: Ot,e...4- co vz oo cn GO 10 C9 CO CID Ut C., OD Ct Ot,--1,--4 et 00 CT, CO,--( CZ co C:z C) co N N C) 0 10 co 711 ot co r. Ot In r. t',. CO co Go 10 c9 co..di cq x t- t- Cr, 7f4 CD,-1 Cl CD t-. r--4 Cn Cq O'D ez le: 1... C7J C, C.. C7J `1.1,L4 00 r. In 10 C) 00 It D VD C.0 r C:7J /0 G91 GN LO CI Ot (:, CC C\1 Cq CA Ot Ot GO 10 C9 C% CD C%,, CO Ot C% 0% C) C% Ilt,-, 00,..,V GO C9 D GO QD C it- Cr, CA t-,, 00 c.0 D E In 'Zi4 t- o Nr C9 00 C%,V C9,-I Ot C),,,, t CO C% C9 C% QD 09 C% C9 C- C.. C9 CO C% 00 C9 C9 ut,--i Go co r- in ;11 COC9 in 1.-- in lo cs: in -,t4 CO QD,I.4 Cl GO IN,t C9,V,..4,..4 ).CD CO..., C7, 00 0% QD C4 QD ut C9,. 0", 00 C9 CA c) -,14 c.o CO CO,. CD CO -di C9 CC>,..-1,..1 Ut,.,t QD CSD C- 10 C) QD, QD 4t C% C9 C) C) GO C% q),t OC C9 10 QD CV GO 0% GO COt- GO COp...,4 C9 C9 ut,-.4 CS% 00 CC) 00,t1 t... C9,V 1St,t Ot QD CO 0', ut CA QD CO t- CO Cr, Cr, 4t C) r- C% 10 t- C 1-1 t CO,.. 1.c 00 to COGO,i4 r--,.-1 0 GO In -.14 Go co t- oo c9,iq cm Go.,,,14 CO C Ot crd C- ut (3,, Ot CD ut r-i 1-- 1:-. 'Zt4 CO C.C) 4.4 1CM CO 0) t CO 'L., C7, C,1 Cn CD ct CO00 CD ln t- CO N CO C9 t-,..., CO CO C9 t- CD,t..,1 )r:, ot C9 CO CO CO 0", t-,..1 0 GO di,-..4 c.0, ',}, e) CO COC CPI,..-1 1ft,. QD C% C% C9 C C% C) C.- 10 C.- C9 C9 Cl,n cc, t- -14 r.-4 co,--, Cl CO, -C) CZ C).-4 co t-, co co eti ca 10 co CZ Cl 14,--1 efq -,fi ct, 10 co Cl c-, Cl Cl CO ko COCl Cl,. Cl,,t, C- C7, Cl 714CD,..0 7t( Cl Cl QD,. CD t-,14 0%, CC,,-.4 Cl CO CO t 10 CO ',V C.0 ed CSD C) t... Cl,V 10 Cl,. CD t- ut...q QD,V Cl Cl C bo cy.,te 7, 9. to cs, to FyD.' P-W I.-.4 I I PL. O. Cl t- Cl r- N t- Cl r- 7f1 co 71.1 co 4, ',PI co,ti CO c, CZ C7, CZ c', CZ icz CZ r. r. CI). r r..,...,,..e.,. '...,..'...,,ammemar'. E 7-0 rd. '''C rd r-4 41) CD 0 0 E e. r.c1 4:1.44 en r, -,-. ;-.. -P ;-4 rz 4. ;,-, J.: 4. ;. r4 a>,-,s4 _o,:to r-florn a 4 C c...,...,.., 4-4 r/i,e e-4 '''' '4"' "' e,-4 4-4,-4, ,-.4., r-4, r ,...,..., `,...,..., `...,...,..., `,...,...., bo C) 6 : 4. 4'. 4) ;...4 ;. Q. rt co r-d 4.) ci)', (a),-. H (2) 0 'al r,:-._ to,...4 f W P.W,- r..4 cp.;2 ILI ci.) d G g cd '4 7 cd 4.) rn,,:i ts, r. rz 4.,--44 en r-. 41,) 0 PI r.i A bi 5 *E E')..-, cp E. ' E.,,- E'll 1".4

88 I IN I I ItNutGOGOOCD 'N. C9 00 r- c.c) a) CN r- t- CID u) Ot c0,t, Nt4 C.0 Cq N Cq ri C::, ri Ct Nti Cq,-41 r. I 10 I I C, CZ I I ON CD 1 I Cn CD CD lit CZ 0 CZ 00 NH 4. N GO 10 'NH 0 r. GO Ot CZ CZ ILN Ot CZ C.0 CD GO CZ 10 rl r-i ct CA Cq r. r. Cq 4 G\1 I CD 00 CN t.i - ( Ot r. I t". 10 ' CeD t". r. C:n C9 eli C) CD 1,V 00 NM CD 00 CD 00 WD,f Ot 10 C9 UN CD r C9 GO I CD 00 CD Cg Ot 00 C9 Ct GO ut Ot Ut Ot Nt4 Ot CD Cg 10 r - IN ot I 1 oed I I I,-4 I 1 1 ez!--i NM,..9c 0 ot asi 1,-4,---,,--- ( 1 Nt4 ço ut 0 t) 00 cm CD QD C9 Ut CO 00 t- r. 10 CO 00 Cq QD CD C9 QD rl t.". Nti r. CM 10 CC) C,GO C1Z,'M 1.0 C, CeD rr41 CeD t". 0 C'e'D NM 'Ci4Nti 0 N ut 10 'N. f- Nt.I,,,ti Cet CD r.i r. r. `:14 rl Cg Cg I i CD,ii I I lit 1 L CN CO i CM C) 1 V1 C9 r..4 I eti CN,...1 C:) CO Ot CX),:ti 1r., Cq C co ci Ot O't I- C),H ac),14 O ora eh Ott CZ di 00 et4 t- Ot CA Ot CD N GO 42, CN M ef C5t CZ Cet,...1 ILCD 0 C9 Ot,-..1 N r 4 Co t- CD 1 I fn r. 1tt I ef lit I I CD QD Ot C9 I CN CD NV,t C7, r. Ot Q) QD C9 t- GO Cl lit Ct QD GO r. Ot t- Ot 4.t GO 00 r. N t- r. c:, 4.- t- - crz r-i ri rt Cq io I llica IC N cst -Ai CO r- t-,1.1 cr.) C, 00 ut..efq rrri r-4 1 CO CD Ot 1 I Ot t.- I CD Ct C) I I r. 00 CD r. QC CD 00 C.- CD QD Ot r. 10 Ot C% "et( ut CS, u) QD Ot,--, cq,, cez ci ora c% C9 00 Ot Cq CD CD NM t-..., cq r. t- C) r. r, CO cn m ci ci ci C9 1ct I t-l1.: 00 71", CO 00 CT, QD 00 NV Cl C) GO Ot M CD r. Ot r,ot GO 'N. CA 00 CD I I CD,f CD I Ot I I I ut Ct CD CD CD CO Cl C) ut ItN CZ Ot 0 r- N 10 CZ 10 CM 00 Get ut Ot UN Olt CO lit r. Nm 1L- C:it `''t 10 NH Nti rr, lt-.. 0 r. C\I ri IC) Ift ri et Ot N Ut I cl CD cq I oo oo ci ci r- I-- cx) cs),-.4 r- az u'd ci,14,-,,f QD r ,:t4Cn ".'q 0 ic-- i--1 Gn a) CC,t Olt,-.1 Cn 10 Ot QD cl r. r oo,h 1 1 ad C,, QD I QD C) I 00 r. r. t- QD Cg QD Ott t- r. Ot Ot r Ot, VD ICD 0 r... t CO 00 Ntt,, CA ',.: 0 ci Nr, CD 1.0 r Gn, CA tn c'n C Ot r. 0 4n N cq N.--1 cf) I an 7h1 1 1 ced C- 00 r- LC (:) N c.c) C- cr, is) C,1 M 00 i i CO C9 r- I Lit Ct 1 0 C7, c... C.) t- C9 CD C CSD WD 10 Ot Lt irr c, ) Nm L... (n cs) CO 00 GO Ot CZ eti C't r.'i t- Ot I-- N CZ CZ N GO = NM r-i N CD 00 CD t- cr.) is) I c0 Ott 00 IQ 1LQ c.t) cs) oo co Ott C\1 cr) c Ot 1 et, t". I NI.1 CO CZ 10 I LC CD CZ I CO CD Ot Ot Itt Ot CO CA t- GO 'NH 0-4 NV CO CD CI H I t CZ ci QD 4,1 10 r-1 C:7J 00 'N. 0 GOr 0 00 rri CZ 10 t Ot CO Ot CD Ut r. GO Nti CD GO CZ CSD CD C) 00 C) t- CD Cg, 1 1 Cg Cf'D r--i cq Q I I I 0 C... GO CD Ot t- 1 I co... 4t Cl Cq O'D 0 N Ot CZ C't CZ. 0 N 00 (X) CM Ot 0 00 r. C't CZ Ott N NV CZ QD ( r.i ri CID CO 10 Gn Cn rl Q Ot i t- QQ M t CD Cg,M Cq Ct CD,M Ot Ot CD Cg1-1 IQ 'di I It'- I I I cr) co Nti 0 0 CAQ Ot Ot 00 Cn 1tt Cq m, (73 Gq CD CA ut, 1t,. 10 C\1 4-1 r-i t-1 1-(7:, Cq r' 1 0 CO 00 0 a, cyd 1,- -,il c)., C cc) r- C:) Ot 00 CD O) M,Z 0 t"- -di 1t-- CO,14 0 i--1 c- C,D r p.., 1.. ". 4.D ".,71... C1),, 1.4 CD - a....a CI) t) CD. a5 4. "e '.. 73 bl) 4. t> cd ND.+_, 75 to....p. t., on 73 ca d <0 cd, ci) ct ct E.4., rci Ng.-.-1 P1,c1.4 N4 P..Z..0...d. w. o.4,..._,...,......,, o...z. J2...,,,,, m rn..,.., 0 ;-, 4 (1.) <1.) * al,t r"c 4 e w 0.,--.,_, 0 al r4 0 0, Tel 0 ca ce z d,,, rcs,..43 & 0 ct3 Z Z (14,4 r. rn CP. 00 W ". CO CD CD,C 0 Id ) C 11 E E.L41

89 (X) rml Gq 00 m, Cn " m, c77) I cm I,. (:) 10 rm4 (:) Cg) C:D,,M CD CC) r". CO (:) CO I-. CC) (:) CC) GY) c,t ec) cx) r- C I-- GA CO GA r-, t'. CD Co CO CD Co Cn CO 10 FI Vs m. Co r-q r-,c CC Co GK) CI I I (::::, C: C> 1CD ir) CO c:) cs),-, 01 (7) C:7 C:7,-1H GM '14 Co CO CX) t-- (:::. CC) 10 CA CC) (5) C:7 10 C:) 10 t IC) CA t-. Co Co "tli GA r-, t". Co Pi-, Co C: i'. r N CX) /CD CA CA r-, GA CA C:7) CD CA GA r. LO I CX) co co 1-- N N Co 1 GK) CC) 10 GA CY') (:) CYD,th C> 10 CXD C) CD Cn Co 01,CH 71'4 G\1 CZ '14 co CD CD C) Co cr, 'th G'i ut CC) CoC.CD CD chl c.c> t-- 0'1,-4 GN1 G9 G'4 GA 1.4 m4 Co Cg) C: GO Cl 00 (n Co cr, -7H Nr ,14 Cg) I, 1.1 C: (:) C) I- CC) CA CY) (:) LOCILO Cl CC) CAD t-. Cl Co r. CA CX) I C:D C:D C5) 10 t". GO di GA C.) (5) Co,14 CC>,14 r.. cr) LC) 0 10 r. Cl Cq - Co I t-,cs, CD IC) C,) Co Co th 1r) Cg) Ce) C,) t-. CD t-.,c1n 77.:14 LO 1-- Co Co Cl LO LO C3) C: CO C) 0' ,-4 I Co Co I Co t... cid (0 ut t- C) ut,... Ot,-. CC I t- Cg cr, Co C),t, CC co Cq t- Cn r. CD Co Co I'. CD CC) CA r. CO Co 1-- r-,co GA C:7 r. Co CO C,1 V. r-, CN CD C:D 0,1 V. 'th 1.4 LO I C> ut I r- ut c) GO LO IN CO di CA VD N-q c:> C:4 r. co CO C.,co Co b0 0 C,) 10 C 1 I-. C) I Co 10 C, ut C),--,,. C) 00 Ut, co 10 00,ti. 00 Co 00 CD Cg C) Co ( 'chi r- cq oo co r- cc c> 0 10 c'd 'th CO Co r. C,1,..1 Co,.., r, ,tm 0 r. Co...1 p. cgd r.,,i, lo 01...cti co r-4 C\1 p-4 CO cq oo LO LO LO I 711, C) cl LOC1 CoCD C) LO VI C:) CD CX) C) LOCet di di CD N11.1 Cor-q Co 1-D C 1 CO di I Co CO 10 Co C) Co in (:) c:) C:) LO ClCCD Cod. Cl Co CC) t-. 10 CC) *rhi CC) Co Co CO fh (Z, Co CY) 10 F. Co C:) Co C) t-- Co Cl Cl Co CD Cl 10 'CH Co 10 m ,m4 H Co 10 C:) 1r) Cn ClCo Cl CD 20 '714Co Co LO i,34 CA CA 1CD 00 CC) CO) CID 00 CD CA C.CD CAP. di Cl,t1 N 're,14 C) C\1 co CA I I' CD 0 10 di GA CCD C:) CC> V.. r. C:D C 1 GN1 If) 00 CO.14 to..-4 (2) Co 'CM 10 di 10 Co CA CC),..*, co %) 10 Co,..., F.4 cr, co 10 co CA Co r., CI CO,cP r-, I- 1CD r-q C) CA Co 1CD (:) C:D CC) r., r-q CC) 1.4 r. r. C.) r. 04 N..14 G\1 c:d (:) I (1) O '14 'th C CO t". CD Co LO CC) C:) r. Cq m. m. cq ut r- i Co ot Co ut r- 4t t- CD Ut Co Co 00 CD CA cr:, Cq ut Ut Co Cg CD Ut CD co,t1 eti Co,. CD Co Cg Ut ut,..0 ut c.0 r-i CD,-1 C) C:%. Cl C) Cq t Cg CD Co 1-..,-1 (M Co Co VI CD 00 Co.--i Ut p...1 Cq CD Ut (N,t1 eti r- -d.' co,--4 CC),.. N (7) GA GO C:> C:) C> *TO CO 0 10 VD oo aq "di r I c:) CC) th Co Co c;c) 1 Co Cn Co 10 co C:) Co Co CA co c.0 CD t-. Co cico 1CD 10 I-. CC) co t". "C et ',II CC) Co cin c:) cc) 00 CD 00 Cn G,1 Co Co CA Co CD GA CO C:7 r-q t". GA 1CD r. (7,,o t,, r-q CD) rm4 O'D 1,S aq 17-,7H 1-,thl GO Ct C,1 4,1 Co LO CA r-4 CM G 1 Cg) GA N c) Co ed 1 Co IfD Co 10 c- Co 10.rti,--. CD di CA cc) Cn.) 10 Co (7) CO Co di C9 CO r-i CD r-i CO CS) CA C".,--1 GA 10 co no 17- CA CD r-i Co (:) GA CD CA di CC) CD t". GA CC> 0 '141.4 C g) 10 r. r. (:) 'C'g N. Cq Co CD r. C".. r. Co CO m. CA oo I r- co t--,14 CCD CCD CD t". CO CC) G4 LO LO 1CD (=> C,D GA GA CD,GA r-, I I (:) `chi C:) t.0 I-. Co I,...,--, GA CD IC) F.4 r. th ct> t--.d4 m-4 (N1 Co CC) If) N. If) etf" C) CD,...4 Cd (5) r. r-4 m. CD 10 Co C.- Co CD P-.1 CA di Co CA 0) 0 L. 10 Co N VI "71.1 r-p Co C) CO ri po 10 r... IC) CC) r.,...4 C) PT.' GO I I Co di C:D (;) a>,-, ct c:> ct lo CD.4 Co co cn 10 CD Co Co C:) t-- 10 Co C) CC) c4) C\1 e Co C:) UD l C\1,c14 O 00, Cor-1,f1 CoUt QD r- o Co-Co 05 th I ut t- 7T14 00 CD J. Ot GN1 GK) N,11 t-- Cl (:) CC) 6, Ge) CD c:) Co Co Cl 10 th Co 1-0 Co t. ClCoLOCo th r-4 l' (7D (7D GC I'. CK) Cl C() tg) C7D CK) I' CD Cl CYD Co.,..,..,-, 4.,4z,..4.., ,,-, bo,-, a),.._. p.. (L) -.4., ,..! 4..1 Z (1.) c. r., -4.., T.) 4-1 j,..,.1-' (1) 4, ;..4 CD,_, r. 74'..8 c..., 4.,,,. 71 c4.4 1,. 0,71.5 c.,...,.4.., rt ;;; Ci) rw 'ji tt LZ ',..",i to.4-4 r. el), ; 4. 0.) 0,49, ;.' " c'3 a) 78 ".D -'-' e,--, --4 rla 4.,.W r. (1) cd..sa gl,.w 5,4,..c1,14 Fi i-cl.4 -- E rn '''' i_w "-4 o a),n gi gl 78 ';":7.,'....,,----v--..., ,,,.--v---s 0,--, r m C3 a,....,...,,.-../. 0 J).+... f, o D ;., w u/ o.---, o I c) o 0 4. p Ta o + ' 1') 1,t CS C (1) a.) m C) C) al id -4.. C "T> c d cn Co of 0XI o a2.1 g,,--,--d F Pq,P., Pc,.-W E o 0,.., c) -. ct,, 42), P>. (1) 4.a c),1 c) 0 ;-,.+D ct rc E :4-4 E I.,' E a/ PI c2 I> Po,, (1) o z..--. cd gl a) a) -. ''''' El Co PA C.. Z zci CO fg C.. PR Al

90 1944. psz ro.4 o'd I I 10 1 ICI i 1tIcO r--4 t- ce00 1: N N Cl)I cz 1 cr) c4d GA CA c0 CZ - mdi 0 r lko It-- to = CG r. I Cl) CZ 10 " 71.1 r I rgn GO GO N r CA I fil0 c D t- G0 ì ce C1CCl,S) c,-d GI an an Cli CeJ CZ. T.4 t _II 11111ii1VDian c.i0 psn t- CZ IN 1 I!MI IGO I e, -tf, 00 -,±1 t- VD rri GO ICD 1 C> 1-0 Tki N I 1 )0 cr) 00 t'- Cl) I 1 r- N 1 XCD r. 00 Cl)CX) CC N 1 L"- 4 Cl) IC I IC t- 0 k I 1 dri esd GA N 10 ',I.! 1.0 Ce " rri c0 t- *-1 CI L'. I GG GO i.:0 " Cli CO 1101/"..1 GO Cl) 0 CO cq 00 Cl) r-1 cez P..., 0 rn 0 t(f) 10 CDI 0 CD 1 I t- 1 I 1 N C Ot) 1 1 ce 0 N an 1.0 VD 10 rri t1, CC Cl) I1 r. 4 r I GNI ICI 1,--1 III c0,nod CZ pr. Thi I.! CD CO VD VD Cl) t-- "5 an *TNI I CD", CA 1 CO C> -thl 1 1_0 cr:, c.c) 1 C> ce ce'd 10 CO ICJ Cn r Ot) *.t14 c.r.) -t14 GO GO VD CD OD c.:d 1I I 1,.r r" VD,C.,' g:., ri lt N r. er).r. N r. g O CM 1 i j cn IC 1 I VD GO,, "I., ot -"D ce an 10 GO -,i,10,d4 M 0 c.cd ed rrl Tri ri rl 00 N ICJ C ICD CD r*". "ti,t X r. Pr' N C> N CZ GO I-- CM I -rta N 1 1 I rt,,k1 rsz t- C1C.C) Cli r-4 N cg) C) r. CD rr. `Cti t 1 r. C:74 1 1CI1 CC 1."- er C c r 0 10 CfJ t". C pr. -TN.7t4 N,14 00 t-- c,c) 10 %) cs:) 00 Cli 4 o -1:1 ;.4 r ce P. CA IiI1tI IIIICI an c,c) 0-14 N N CI led1 1,-1 GO t- c,c) t- ed VD GA -irti N 44 1"... t 0"J Cit t". CO XCD,t4 (x) I Cl) 4 Cl) kl).14 Cl) o P. 111,-41111t 1 c.0 I 10 eh( r. `11 rri 10 -II GA 1 1 I 0 1 I I t- 00 VD ce c.c> 14 GA 0 00 VD 'Ct4 Cul) i 10 cej e-1 C-1 C (7) t C) CO 00 Cq r-i 1 I CZ co ItCt Cl) r-i C( It'.I I I I I cr> I N CZ VD N 10 cc) -441 cs> GA CSD Cl) I CO I C. di I-0 1 r-i Cq Cq CZ,--4Ittt liltic 1 GA cr, c0 VD CA t- CD 10 N ClIC-1 1 Ce'D icnco 1-- CZ 10 CZ cr.d ce cr) t- N t-- '14ceD ci yr. -p., -p be ,, ^..,-) --,.. O,... (1) ri CD.. CD CD,... r-1 :... CI) '.1.71 ; 4 :1'. C.) '...r,4 k ;4-, CD tt., i..... "Ci :4;-' ' i,..4 1V,.4 7). c. _ CD (173.4.,.. a), 78.to,,,,-4 to,_, 5 c.,-,,. cv Fie to.. -p. t, a) o c9, o u2 a) 73 P '3 7i.)1 ""c"e P ce 7.)1 73 P cg o A 41-71' ) 7,31biDe.. -.4,.0,g E.4.4,-w E.4,4... E 't pg 14 s ) ro 4:1,4. P., ce,._...._._.,._..,.,_..,p_,.,,,..--, o p ,......,.v-,. al o --/ a3 cs1 a)..,. 0 U ,.. 0 in 002 i4 ila 0 g, g 7,4 0.4., co -t 00 C) 0) 71:2 CeU2C1)00 al 0 0.,.., rn 1, ul '''"",^'s.4-9 E t rcs ce i.w.,.., -8 ca o 1 Z -4-' ''' E 7J t>. ce G0 cd 0 a) ce 8 GO Pig' C., Z a, Z.- -,1 p4 w c. 4, -,4 (14

91 1.4 psz) <1) o,sz 85 GO C,1 I I I ItI If) I GK) C'l Cn C ,1 10 Cl r. GK) 1".. 10 CY) CI CY) i C5) ce GO C,J r. CO IC) CA) Cl Cl,t4 C,1 Cn GO CY) cx) i-i I II ic.0ioo I-- Cl Gn CO 00 GO CO C0 C) C) ce L.. 10 CI) CO CC) ClceD CY) I 1 I co GK) I C> CA Clr--4 cc.th 'TN Cn co C,1 GK) Cl r -1 V)i '11 N V) C,*3 CI 10 CO Cr, t". C 11 C*, G.`1 GK),ti Nr Cl If) I rl C) I Ii Co I V) CS) CY) i <:) t ) C,) t'-cccc CoI-- I,. I-. 0 t.. CY) CX, CX) 71.4 C,1 tocc) t" c e CO LCD N C'e'J N ri ON 10 C Cl CD r"4c,) 0) r I Cl I, I I 1-4 I IN IN I I-0 '- I 0 I Cl c "14 C, ca C) Ito co ccco co 00 Cl r. Cl Clr-I CL cl 1-1 I I1 IGO 00 CZ Q -4ri 00 GO `14 C,1 'tzti GO CO GO ri 1". Cl 0 00 i 'ct., Is CO 0 GO ClC. GO Cl GO C) Ir.. CY) C.S:) t- cc r-i,t1 CY) G,1 c,z c, co t'-cc 1.0 t- c 4,4 etti I Ce'D 10 0 t". C) Cl Cl ri Cl Cl C) e C) Cl 00 CD CO 7ti Cl Ce) Cf.") C.,) ri r-i CX) CY) 00 :14 0 If) t-con C) 1. m.4 GC)1 I1Ni I I,"4 I IC,DICID IC t pc) C) C) C) CX) C) C) (5) GK) Cl CY) t'- ca 'TM "TN 10 C,D 10 Cl 10 CY) CC) IC) ri C) 00 CI Cr) C) CO e) CY) C) Cl i e) ch CX) `Zti C,C2 N I '-'CI1 I CY) C) ) C\1 ts t". t". C) cc a) CY) C ce Ce) CO i i CY) C) cc ClO Cl 10 co co 10 7t4 14-) -di r-i CoC i cccl Cl- Co r- c:t 4:2 cc /0 i I I r. r. I co I,-, I G',1 Cr, Cl 0 00 oo'.0 C 1 CI 1.0 (X) CO CA CI Cl (z).1 [-.I,14 CO t` CI CO C) i G,1..7Hi If co Cl 10 ri 00 `14C) IC) CY) Cl t". r-i cccci 1 ir.4i NGO t- r--1i CY, GO Cl ico 1 cc:,cl t-- co )10 d xed oo co co t". CID C) CY) r-i Clr I co GO '144 r- i N. 00 ` 'CS 00 GO M C,1 10 G,1 iclcl4 I cc coc,1 'TS 1 CS:) cn N I cn cc) ILO cn co GO rr. oo i I!MI= C14 cci isccicct'- c i cc C.") Cl' Cl 'CO If) V) CY) 1 cd 04N0r4C,, ric)dicy) NCY) ca cc cccc t - CIO ri $.4 ClCY) ce ;4 a3 ;4 p0 P.T.4 ro col= CO co GK) Cl Cl C 1 10 I I i4:. 1 CO N CS ''N CC) Cl 10 Cf) r."4 Cl I I I ri IC-. 1 `di CX) GO cti Clii C CoCo icccn C> I.14 "Ttl 'TM i CO.14 C) Cn cry.tm.114 Cn Cl i 10 0) C) GO IC) r I Cl Co Cl Co co cm C)'c'c CI to,t I I I t - I I co cq N cecc.44 Cn 0G cc 1.0 IC) If) Cl Cl0."Z 'c ii cci,d4 t`. t. Cl Cl t"-- GYD , ẹ.f15 t al 4 4-)I Q) (L) ;..4 1,,, Q) 1.4 a) cip,44 a), td:) ce t> ce to 7. ) 1 CD Cacd I> c/o r.0 p.w 41 g.4 E a) F w!e,i O.4, cr, ts1 ;T i o w k a) a) E o es E t1 c) cc w cd 0 cd CLC Z gli c..11 cc :4.. g 0,p rd, F4 rw -4.. p -. c) a) es cc a) c) 44 cr2 o -e A P.9 rn- C) a) c) c).14 - g4 ;14

92 F. Fordeling av ys tingen, prosent. Cd g Cd 4), ra 4,71 ;- cp g:2 0.2 Sveitserost fhelfeit. Edamer-halvfeit ost kvartfeit mager. I. helfeit halvfeit Gaudaost kvartfeit mager. helf eit. Nøkkelost halvfeit kvartfeit mager. Normannaost.. Pultost Kjernemjølkost. Gammalost... Andre ostsorter Sum hvit ost Reveost... Kasein Geit- 1 ekte mysost blandet ' Fløte- helfeit mysost halvfeit Mysost prim f for salg. 'for oppkoking

93 87Nr De epidemiske sykdommer under krigen. På grunnlag av lægenes månedsoppgaver over meldte tilfelle av epidemiske og andre sykdommer har en i tabellene nedenfor gitt en oversikt over sykdomsforholdene i årene og de første 4 måneder av Til sammenlikning er ført opp minimums- og maksimumstallene og gjennomsnittet for de samme sykdommene i perioden i I det første krigsår var helsetilstanden relativt god. Av meslinger, septicopyaami, barselfeber, pleuritt og giktfeber var tallet det laveste som er registrert i løpet av det siste tiår, og av tuberkulose og veneriske sykdommer ble det meldt færre tilfelle enn i noe tidligere år. Enkelte sykdommer var dog mer utbredt enn vanlig i de seinere år. Således var tallet på meldte tilfelle av cerebrospinalmeningitt, krupøs lungebetennelse og skabb det største i perioden Tilfelle av epidemi ske og andre sykdommer meldt av lægene i årene Gj.snitt- Høyest. Lavest Eksantematisk tyfus. Tyfoidfeber.. Paratyfus Cerebrospinalmeningitt,epid. Encephalitt, epidemisk.. Poliomyelitt, akutt. Skarlagensfeber Meslinger Difteri. Dysenteri Gastroenteritt, akutt. Septico-pywmi.. Barselfeber Pemfigus hos nyfødt e. Rosen Kusma Kikhoste Influensa Laryngitt og bronkitt,akuti Lungebetennelse, katarralsk Lungebetennelse, krupøs Erythema nodosum,.. Pleuritt Lungetuberkulose Tuberkulose i andre organer Giktfeber Malaria Febris undulans Weils sykdom. Icterus hemorrhagica Hepatitis epidemica 3. Syfilis Gonoré og uretritt.. Skabb Impetigo contagiosa Anm.pliktig fra An m.pliktig fra Anm.pliktig fra Foreløpige

94 Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av lægene januar april 1943 og Januar Februar Mars April Eksantematisk ty! us Tyfoidfeber Paratyfus Cerebrospinalmeningitt, epid. Encephalitt, epidemisk Poliomyelitt, akutt Skarlagensfeber Meslinger Difteri Dysenteri Gastroenteritt, akutt Septico-pywmi Barselfeber Pemfigus hos nyfødte Rosen Kusma Kikhoste Influensa Laryngitt og bronkitt, akutt Lungebetennelse, katarralsk. Lungebetennelse, krupøs Erythema nodosum Pleuritt Lungetuberkulose Tuberkulose i andre organer. Giktfeber Malaria Febris undulans Weils sykdom. Icterus hemo r- rhagica Hepatitis epidemica Syfilis Gonoré og uretritt Skabb Impetigo contagiosa " Fra 1941 av forverredes stillingen betydelig, og en rekke sykdommer fikk etterhånden en usedvanlig stor utbredelse, regnet etter norske forhold. Det mest karakteristiske trekk i sykdomsbildet under krigen er først og fremst de mang3 tilfelle av skarlagensfeber, difteri, bronkitt, lungebetennelse, giktfeber, gastroenteritt og hepatitt. Den sistnevnte sykdommen spilte liten rolle før krigen og lægene hadde ikke plikt til h melde eventuelle tilfelle. Meldeplikt ble først innført fra 1942 av etter at sykdommen hadde begynt å opptre epidemisk over store deler av landet. merke er også at tallet på, nye tilfelle av veneriske sykdommer er øket betydelig i krigsirene, og skabb og impetigo contagiosa er blitt voldsomt utbredt. Av syfilis ble det i 1943 meldt nye tilfelle eller 6 ganger så mang3 som i 1940, og tallet på tilfelle av gonoré og uretritt er under krigen steget med 41 pst.

95 89 Nr Poliomyelitt opptrådte epidemisk i Det ble i alt meldt tilfelle eller nesten dobbelt så mange som i den siste store epidemien Verst herjet sykdommen i Bergen og omliggende distrikter og på Møre. I Bergen forekom 142 tilfelle og i Hordaland fylke 228 tilfelle. Fra, More og Romsdal ble meldt 305 tilfelle, hvorav 40 i Ålesund og 36 i Grytten. På Østlandet hadde en en stor epidemi på, 69 tilfelle i Sandsvær Buskerud. I 1941 hadde vi også, usedvanlig mange tilfelle av cerebrospin almenin*gitt og epidemisk encephalitt. I 1942 og 1943 har det ikke vært så mange tilfelle som i 1941 hverken av poliomyelitt, cerebrospinalmeningitt eller encephalitt, men tallet på meldte tilfelle ligger dog som det vil ses, over nivået før krigen. Dysenteri opptrådte med flest tilfelle i Det var på, våren dette år en stor dysenteriepidemi i Bærum (235 tilfelle) og om hosten en epidemi i Flom og omegn med spredning utover i Sogn og Fjordane fylke. I månedene september desember ble det meldt 677 tilfelle av dysenteri fra dette fylke. I 1913 opptrådte sykdommen mer spredt utover landet, men i 1944 har vi igjen hatt en større epidemi, nemlig på Sand i Ryfylke i februar (354 tilfelle) og i mars i Hønefoss og omegn (597 tilfelle). Dysenterien må dog ses i sammenheng med gastroenteritten. Grensen mellom disse to sykdommene er noe usikker, og en rekke tilfelle av dysenteri er utvilsomt blitt meldt som gastroenteritt Tallet på p ar at yf us- tilfelle viser en sterk stigning i 1943 som følge av den store epidemien på Kirkenes i slutten av året, hvor det i tiden november desember forekom 256 tilfelle. Tyf oidf eber har hittil holdt seg om lag på nivået før krigen. I oktober 1942 opptrådte det 11 tilfelle på begrenset område i Oslo og i februar tilfelle i Eigersund. Ellers har større tyfusepidemier ikke forekommet blant den norske befolkning. Det er under krigen bare kommet melding om 5 tilfelle ek s ant e- m atisk tyf us hos norske, nemlig 4 tilfelle i Bodin i Nordland i 1942 og 1 tilfelle i Inderøy i Nord-Trøndelag i april Etter lægenes oppgaver over nye tilfelle som er kommet under behandling synes de tuberkuløse sykdommer ikke enno å være så sterkt påvirket av krisen som en kanskje kunne ha ventet. En vil legge merke til at det i krigsårene gjennomgående er meldt færre tilfelle enn før av knuterosen og pleuritt. Av tuberkulose er det visstnok blitt meldt flere tilfelle enn i 1940, men tallet ligger fremdeles lavere enn gjennomsnittet i tiåret Det er dog fra 1943 en tydelig tendens til stigning.

96 ,1,...0 Tvangsauksjoner over fast eiendom i Oppgaver over tvangsauksjoner ble for trykt i Statistiske Meddelelser for fem Ar ad gangen (se sakregisteret fra 1924). En tilbakegående oversikt finnes i Statistikken over betalingsforholdene (N. O. S. VIII. 120). For 1930 ble det ikke hentet inn oppgaver. For de siste år er det oppgaver i Statistiske Meddelelser. Tallet på tvangsauksjoner over fast eiendom er gått sterkt ned også i Tallet på endelig solgte eiendommer er bare 71 i 1943 mot 173 i 1942, 618 i 1941, 924 i 1940, i 1939 og i I bygdene var det 13.5 tvangsauksjoner p r skyldsatte landeiendommer (br.nr.) i 1932, 2.2 i 1939, 1.5 i 1940, 0.9 i 1941, 0.3 i 1942 og 0.1 i Både nedgangen i siste året og nedgangen i det hele fra 1932 har vært svært ulik i de forskjellige fylkene (se tabellen nedenfor). Tvangsauksjoner i bygdene pr skyldsatte landeiendommer (br.nr.) gj.snitt Østfold L Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket I Østfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordene har det ikke vært noen tvangsauksjoner i 1943, og i Trondelagsfylkene og Troms bare e n auksjon i hvert fylke. Nordland og Finnmark er fremdeles ugunstigst stilt. Her er auksjonspromillen 0.3 mot i de andre fylker (hvor auksjon har vært holdt). Gjennomsnittspromillen for hele riket er 0.1. Stillingen er således no meget bedre enn i de gode år , da auksjonspromillen for hele landet var 0.9.

97 91 Nr Antallet av tvangsauksjoner i b y g d e n e er gått ned fra 154 i 1942 til 62 i 1943 eller med ca. 60 pst. Av de 62 bruk, som ble solgt i 1943, var det bare 3 s t or e br u k. Dette vil si 5 pst. Prosenten har vært lavere, nemlig 2 i Stort sett har prosenten gått ned siden tallene var på det høyeste. Den var 17 i Nedgangen i b y en e er litt mindre enn i bygdene. Tvangsauksjonstallet gikk her ned fra 19 til 9. Nedgangen i tallet under de bedrede tider siden 1932 har i det hele tatt vært litt mindre i byene enn i bygdene. Antallet av eiendommer som det er beg j æ r t auksjon over, er gått ned fra i 1942 til i 1943 eller med 46.7 pst. Nedgangen er også noe større i bygdene enn i byene. Salgsprosenten i bygdene er noenlunde den samme i de 2 siste Arene og 3.8 i I 1941 var salgsprosenten 7.5, i , i , i og i pst. For by ene har salgsprosenten holdt seg mer konstant 1.1 i 1 943, 1.4 i 1942, 2.4 i 1941, 3.3 i 1940, 3.9 i 1939, 3.2 i 1938 og 3.7 i Av de 62 solgte eiendommer på 1 a nde t ble 27 eller 43.6 pst. overtatt av s a k s ø k er e n, 2 eller 3.2 pst. overtatt av garanterende k o m- m une og 33 eller 53.2 pst. av a ndr e kjøpere. I 1942 var tallene henholdsvis 39.6, 3.3 og Tidligere har en storre del gått til saksøkeren og en forholdsvis mindre del til andre kjøpere, i 1937 således hele 68.4 pst. til saksokeren og 25.2 pst. til andre kjøpere. I b y e ne ble 44.5 pst. av eiendommene overtatt av s a ks ø k e r e n, 22.2 pst. av garanterende k o m mu ne og 33.3 pst. av a n dr e kjøpere. I 1942 gikk en forholdsvis mindre del til saksøkeren, ca pst., og en forholdsvis storre del til andre kjøpere, ca pst. Den vesentligste del av de solgte eiendommer blir kjøpt tilbake av ti d 1 i g er e ei er e (eller pårorende). Av 90 eiendommer som ble solgt ved Småbruk- og Boligbankens hovedsete i 1942/43 ble således 67 eller ca. 74 pst. solgt tilbake til tidligere eiere.

98 Tvangsauksjoner over fast eiendom' 1942 og Endelig2 solgte eiendommer 1943 Eiendommer solgt til: Saksøkeren Garanterende kommune Andre Riket Bygdene: Alle eiendommer E. på, under 3 skyldmark»» minst» Byene Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal... Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 3 _ Byene fylkesvis: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer er ikke tatt med. 2 Dvs. at salget er stadfestet av namsretten.

99 93 Nr Ihendehaverobligasjonsgjelden Ihendehaverobligasjonsgjelden på markedet er steget mill. kr. eller 5.4 pst. i 1943, fra mill. kr. pr. 1 januar 1943 til mill. kr. pr. 31 desember Stigningen er størst for Staten som har økt sin gjeld med 13.2 pst. eller mill. kr. Deretter kommer bankene (utenfor de offentlige) som har økt sin gjeld med 12.3 pst. eller 3.3 mill. kr., industriselskap med 3.5 pst. eller 8.2 mill. kr. og kredittforeningene med 3.2 pst. eller 11.3 mill. kr. De andre selskapene har redusert sin gjeld - skipsrederiene med 36.0 pst. eller 2.2 mill. kr., kommunene med 8.4 pst. eller 36.6 mill. kr., sporvegselskap med 5.8 pst. eller 2.5 mill. kr. og offentlige banker med 2.6 pst. eller 24.1 mill. kr. Det er utstedt obligasjoner for mill. kr. Herav faller mill. kr. på Staten, 75.0 mill. kr. på offentlige banker, 64.6 mill. kr. på, kredittforeninger, 34.4 mill. kr. på kommuner, 11.2 mill. kr. på, industriselskap og 4.2 mill. kr. på andre banker. Av de utstedte obligasjoner er 20 mill. kr. ikke sendt ut på markedet. Disse obligasjoner tilhørte Staten. Størsteparten av de nye lån - nemlig 250 mill. kr. eller 56.9 pst. har Staten tatt :cpp til dekning av okkupasjonskostnaden, mill. kr. eller 23.1 pst. skal brukes til konvertering av eldre obligasjonsgjeld, 49.3 mill. kr. eller 11.2 pst. til betaling av gjeld, 21.5 mill. kr. eller 4.9 pst. skal danne basis for nye utlån. For 16.9 mill. kr. eller 3.9 pst. har en ikke oppgaver over hvad lånene skal brukes til. Den virkelige bruttoutvidelse av gjelden -når utstedelsene til konverteringer og obligasjoner som ikke er sendt ut på markedet - er trukket fra - blir mill. kr. De tilsvarende tall var i mill. kr., i mill. kr. og i mill. kr. Av egenbeholdningen er det solgt for 88.7 mill. kr. Regner en også med disse obligasjoner, blir økingen av nye obligasjoner på markedet i mill. kr., i mill. kr., i mill. kr. og i mill. kr. Renten for de opptatte lån har vært: Nominell rentesats 2.50 pst pst pst pst. I alt Lånebeløp i mill. kr. Effektiv rente (beregnet på% gr.lag av nominell rente og salgskurs)

100 Ihendehaverobliga. Rentefri obl pst. obl. 3 pst. obl pst. obl pst. obl (3.5) 1 pst. obl. pst. obl. 4 (3.5), pst. obl (3.5)' pst. obl. Obligasjonsgjeld 1 / Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporvegsselskap Tilsammen kr kr kr kr kr kr kr kr kr _ Utstedte obl. i Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen Herav utstedt til konvertering av ihendehaverobl.-gjeld: Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen Utst. obl. ikke vis. på markedet Staten Omstemplede obl. i 1943 (nuværende rente). Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Sporvegsselskap Tilsammen _ e _ _ Solgt av egen beholdn. i Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.radets bestemmelse av 28 / Ca mill. kr. mill. 'Kr. berøres ikk3 av rentenedsettelsen. 5 Ca mill. kr. berøres ikke av rentenedsettelsen

101 95 Nr sjonsgjelden 1943, 4.25 (3.5) 1 pst. obl (3.6) 1 pst. obl (4) 1 pst. obl (4.2) 1 pst. obl. 5.5 (4.4) 1 pst. obl. 6 (4.5) 1 pst. obl. 6.5 (4.5) 1 pst. obl. 7 (4.5) 1 pst. obl. Obl. med bey. rente I alt kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr _. _ _ _ _ _ _ berøres ikke av rentenedsettelsen. 3 Ca mill. kr. berøres ikke av rentenedsettelsen. 4 Ca. 60, 6 Berøres ikke av rentenedsettelsen.

102 Rentefri 2.50 obl. pst. obl. 3 pst. obl pst. obl pst. obl pst. obl (3.5) 1 4 (3.5) (3.5) 1 pst. obl. pst. obl. pst. obl kr kr. innfridde obl. i Staten Kommuner 64 Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporvegsselskap Tilsammen Herav konvertert: Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen kr kr kr kr kr kr kr _ Omstemplede obl. i 1943 (tidligere rente). Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Sporvegsselskap Tilsammen -^ -^ Oppkjøpte obl. tillagt egen beholdning i Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Sporvegsselskap Tilsammen Obligasjonsgjeld 3i/ Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporvegsselskap Tilsammen ^ Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.rådets bestemmelse av 28/, 1940.

103 97 Nr sjonsgjelden 1943 (forts.) (3.5) 1 pst. obl (3.6) 1 pst. obl (4) 1 pst. obl (4.2) 1 pst. obl. 5.5 (4.4) 1 pst. obl. 6 (4.5) 1 pst. obl. 6.5 (4.5) 1 pst. obl. 7 (4.5) 1 pst. obl. Obl. med bey. rente I alt I. 000 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr ^

104 Den gjennomsnittlige effektive rente som for 1942 var 3.51 pst. er for 1943 gått ned til 3.27 pst. I 1941 var den tilsvarende renten 3.65 pst. og i pst. De dyreste lån er --- etter disse beregninger opptatt av industriselskapene. Den effektive rente for deres lån var De biligste lån er opptatt av Staten med en gjennomsnittlig effektiv rente av 3.11 pst. For de andre grupper varierer renten mellom 3.43 pst. og 3.57 pst.. Når en også tar hensyn til omkostninger og betalingsvilkår var den effektive rente for statslånene gjennomsnittlig Det er innfridd obligasjoner i 1943 for mill. kr. Herav faller mill. kr. på konverteringer. Dessuten er det kjøpt opp obligasjoner på markedet for 12.6 mill. kr. som er lagt til egenbeholdningen. Beløpet av gamle obligasjoner på markedet er således gått ned med mill. kr. Gjelden i fremmed valuta er i løpet av året gått ned fra mill. kr. til mill. kr. Av totalbeløpet faller nå mill. kr. på doh larobligasjoner, mill. kr. på pundobligasjoner og mill. kr. på svenske obligasjoner (alt omregnet etter pari kurs).

105 99 Nr Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i Innbetalt kapital i 1000 kr Skipsfart 342 Hvalfangst og fiske Handel Industri Pelsdyravl 8 Byggevirksomhet Registreringer Kapitalforhøyelser i eldre aksjeselskap Antall. Skipsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri Pelsdyravl 1 Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formal lalti Kunngjorte emisjoner av aksjer Nye emisjoner Nye selskap i eldre selskap Nye aksjeselskap Ansvarlige o. I. firmaer Alle Off. emisjoner utlagte Alle emisjoner Off. utlagte Biltrafikk Andre formal I alt net iste 2net lste 2net Iste 2net halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Innbetalt kapital i alt i kr. Skipsfart Registrert Emittert Hvalfangst J og fiske.. Registrert Emittert Handel Registrert Emittert Industri.. Registrert Emittert Pelsdyravl.. Registrert Emittert 1 Byggevirk- J Registrert somhet... Emittert Biltrafikk... Registrert Emittert 'Andre formål Registrert Emittert Tilsammen.. Emittert Registrert I Hvis hele aksjekapitalen ikke er innbetalt med en gang, blir restbeløpene senere ført i rubr. «Kap.- forhøyelser». 2 Herav A/S Schous Bryggeri forhøyet med kr. besl. 12. juni 1939 og Jahres Kjemiske Fabrikker A/S med kapital kr. vedt. 4. april Herav Wilhelmsens Linjeagenturer A/S med kapital kr. vedt. 3. desember 1940.

106 Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i Konkursboer Sluttet Behandling innstilt etter lovens 20 Akkordforhandlingsboer 1 Aktiva og gjeld kjent Aktiva Fylker og Aktiva Gjeld gjeld Aktiva Gjeld ukjent i alt I alt i alt i alt Boer Aktiva i alt Passiva I alt Kr. I Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. ( ' Riket Bygder Byer -» Bygder. Østfold Akershus..... Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland..... Troms Finnmark..... By e r. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark ! f li Bare boer hvor akkord er stadfestet er tatt med. I CI boer ble akkorden ikke stadfestet' (0 fra bygder og 0 fra byer). 2 De samlede omkostninger ved boenes oppgjør var kr og herav kr salær. Annen godtgjørelse som ikke betales av boet (salgsprovisjon o. 1.) var kr I 14 boer var omkostningene kr , herav kr salær. Annen godtgjørelse kr (se note 2). Dessuten i 1 bo kr. 118 omkostninger foruten salær som var ukjent. i 4 Omkostningene var kr. 828, herav kr. 700 salær.

107 101 Nr Tabell 1. Antall skilsmisser Skilsmisser i Separasjoner (bevilling og dom) Skilsmisser i alt Skilsmissebevillinger Skilsmisser ved sivil dom Skilsmisser ved straffedom Skilsmisser ( ) etter forutgående legal separasj Do. i pst. av gj.snittet av 5 forutgående års separasjoner Separasjoner i promille av besthende ekteskap 3, og separasjoner Se Statistiske Meddelelser 1935, s. 300 flg. 2 Beregnet antall ekteskap. 3 Foreløbige tall. 4 Herav 408 ved dom. 5 Rettet. Tabell 2. Skilsmisser (sivile) i fordelt etter rettslig karakter. Lovbestemmelser om skilsmisser (1. nr. 2 av 31 mai 1918, jfr. L nr. 13 av 25 juni 1937) I alt Bevilling Sk.m. begjært av Dom Sk.m. begjært av man- hunen struen mannen hu.- struen begge L. 43, 1. punkt 314 L. 43, 2. punkt L. 43, 2. ledd L L L L Tilsammen Herav 3 etter 43.3 i. f. 2 Likeså Tabell 3. Skilsmisser (sivile) i 1943 fordelt etter hustruens skilsmissealder og ekteskapets varighet. Ekteskapets varighet (år) p , Herav Skm. alder Herav Herav Herav Herav løse Minst Herav I alt barnlose (år) 1-2 barn- 3-5 barn barn barnløse lose lose lose barn- 21 Under Minst I alt Herav år. s Herav 111 minst 26 år. Tabell 4. Skilsmisser (sivile) i 1943 fordelt etter barnetallet.' Med antall barn: Minst 7 I alt Absolutte tall Pst. av det hele antall Antall barn i de oppløste ekteskap var i det hele

108 Verjerådene i Argangene 1925 og 1926 er trykt som særskilt publikasjon (Norges Offisielle Statistikk. VIII. 56) sammen med en spesialundersøkelse for Oslo Årgangene 1923 og 1924 er trykt i Statistiske Meddelelser 1926 (nr. 4), side 152, årg og 1928 i Stat. Medd (nr ), side 341 (også i særtrykk), seinere en Arg. hvert år i Stat. Medd. For tidligere år se fortegnelsen på titelbladet i førstnevnte publikasjon. Tabell 1. Antallet av avgjorte saker og barn i clisse saker. Riket Antall avgjorte saker Antall barn i disse saker Bygder Antall avgjorte saker Antall barn i disse saker Oslo Antall avgjorte saker Antall barn i disse saker Andre byer Antall avgj orte saker Antall barn i disse saker Fordeler seg på 221 av de 680 verjeråd. 2 Fordeler seg på 51 - av de 64 verjeråd. Tabell 2. Årsaken til verjerådets inngrep. Antall barn i saker som skyldes (helt eller delvis) forholdene i heimen Antall barn i saker som skyldes (utelukkende) barnets eget forhold Gutter Piker I alt Gutter Piker I alt Riket: Bygder: Oslo: Andre byer:

109 103 Nr Tabell 3. Beslutningene. Riket Bygder Oslo Andre byer Gutter Piker Gutter Piker Gutter Piker Gutter Piker A. Beslutninger om barn Bortsatte i alt i tvangsskole i skoleheim i barneheim i familie i arbeid '8- ellers Henstilling om at barnet skal refses Alvorlig advarsel og formaning til barnet Ir gen I alt Saker Saker Saker Saker B. Beslutninger om foreldre eller heim 1. Foreldrene (forsørgerne) tildeles alvorlig advarsel og formaning 2. Foreldrene (forsørgerne) berøvet foreldremakten 3. Tilsyn med heimen i pleieheim for åndssvake i pleieheim for åndssvake og 3 i verneheim og redningsheim. 3 Bare alvorlig advarsel og formaning til foreldrene (forsørgerne). 4 1Vred heimens samtykke (uten annet inngrep). Tabell 4. Antall barn i forpleining ved årets utgang. I familie I arbeid eller tjeneste I barneheim I skoleheim I tvangsskole Ellers I alt i forpleining / I alt. Riket Gutter Piker I alt. 745 Gutter Bygder 412 Pik er I alt. 185 Oslo Gutter 103 Piker 82 Andre 1 I alt. 450 Gutter byer 226 Piker I i i 22 i pleieheim for åndssvake, 1 i epileptikerheim, 2 i andre pleieheim og 1 på', særskole i pleieheim for åndssvake, 8 i verneheim og redningsheim og 1 på særskole.

110 Kjøttkontrollen i 1943 og På samme måte som i de foregående år siden 1933 er det hentet inn månedlige oppgaver fra kjottkontrollstasjonene. Oppgavene er tatt inn etter hvert i Statistiske Meddelelser. I de siste 5 år har tallet på kontrollerte slakt i alt vært : År Storfe Hest Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Tallet på kontrollerte slakt i 1943 fordelte seg slik på de enkelte måneder: Storfe Hest Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Aret Tallet på kontrollerte slakt i 1944 fordelte seg slik på de enkelte maneder: Storfe Hest Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober. November Desember ,' Aret

111 105 Nr Drukkenskapsforseelserl i Tallet på drukkenskapsforseelser har i de seinere år vært: Bygdene.. Byene Oslo Andre byer med lovlig brennevinssalg.... Byer uten lovlig brennevinssalg Fra 1939 til 1942 gikk tallet på drukkenskapsforseelser ned med 56 pst. (se tab. 7). Den beregnede forseelsespromille sank til 5.6 i Det laveste tall hittil, i 1918, var Nedgangen var svakere for kvinner enn for menn. Mens tallet for forseelser begått av menn gikk ned med 57 pst., sank tallet for kvinner bare med 38 pst. Og allerede i 1942 begynte tallet for kvinner å stige. I 1943 stiger også tallet for menn. Tallet på drukkenskapsforseelser i hele riket steg med 33.5 pst. i Stigningen var størst i b yen e, nemlig 35.8 pst. mot 18.4 pst. i b y g- d e n e. Stigningen var størst i byene med lovlig brennevinssalg, 37.7 pst., mot 26.9 pst. i de andre byene. Men forskjellen her beror mest på forholdene i en enkelt by, nemlig Stavanger. I Stavanger var det praktisk talt ikke noen stigning i forseelsestallet. Det er også å merke at tallet på forseelser av utenbysboende gikk sterkt ned i Stavanger. Holder en Stavanger utenfor, blir det en stigning på 46.1 pst. i tallet på forseelser i de andre byene uten lovlig brennevinssalg. Av de største byene hadde Oslo en stigning på 41 pst., Bergen 54 pst. og Trondheim 28 pst. Men Trondheim var allerede for kommet høyt opp i forhold til førkrigsnivået, det var nemlig der 10 pst. flere forseelser i 1943 enn i Det er forholdsvis mange utenbysboende blant de straffelte i Trondheim, 52 pst. mot 28 pst. i Forseelser blant innenbysboende Trondheim er gått ned med nesten 30 pst. siden 1939, mot 40 pst. i alle byer med lovlig brennevinssalg (unntatt Oslo). Følgende byer har fått lovlig brennevinssalg i 1943: Drøbak, Kongsvinger, Lillehammer, Hønefoss, Holmestrand, Sandefjord og Skien. I liknende stilling står byene Bodø og Narvik hvor det manglet lokaler i Tar en alle disse byer under ett, er det en stigning på 39 pst. i forseelsestallet mot 33 pst. i andre byer med lovlig brennevinssalg utenfor Oslo. Statistikken omfatter både drukkenskap3- og andre rusdrikkforseelser. 2 Forholdet mellom årene ville blitt noe annerledes hvis en hadde kunnet regne med den tilsted e- v ærende folkemengde.

112 I bygdene er det svær stigning i Telemark hvor det er forholdsvis mange utenbygdsboende. Den største prosent utenbygdsboende finner en i Nord-Trøndelag. Men her ligger også tallet på drukkenskapsforseelser 26.5 pst. over tallet for Når tallet på drukkenskapsforseelser går så sterkt opp i 1943, står dette i forbindelse med stigningen i det lovlige alkoholforbruk. Dette var ren alkohol pr. innbygger i 1943 mot i 1942 (se side 116). Også det ulovlige forbruk er steget, å dømme etter tallet på straffelte for rusdrikk. lovovertredelser (se side 113). Stigningen i tallet på drukkenskapsforseelser i 1943 satte inn allerede i første kvartal. Tallet steg da med 44 pst. i byene og 65 pst. på landet, mens det vanlig pleier være en nedgang på omkring 10 pst. i dette kvartal. Til gjengjeld var det en forholdsvis stor nedgang fra annet til tredje kvartal, 21 pst. i byene og 32 pst. på landet, mens det vanlig pleier være stillstand i tallene da. Vinmonopolets detaljomsetning av brennevin (regnet etter liter i salgsstyrke) viser for en del liknende bevegelser. Endringsprosenten fra kvartal til kvartal var: 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv Vinmonopolets detaljsalg av brennevin ± Drukkenskapsforseelser i alt -I I fjerde kvartal gikk tallet på forseelsene forholdsvis lite opp. Men denne forskyvning i julekvartalet er den vanlige. En kan se det ved å jamfore endringsprosenten for forseelsestallet med endringsprosenten for indekstallene for detaljomsetningen som Byrået offentliggjør etter hvert i Stat. Medd.' Disse oppgaver blir gitt for 2 måneder ad gangen. Det er en særskilt indeks for nytelsesmidler, som går lenger bakover i tiden. Da alkoholdrikkene veier meget i denne gruppe, viser indeksen til en viss grad svingningene i alkoholomsetningen. I tabellen neste side har en regnet ut endringsprosentene for disse indekstall og stilt dem sammen med endringsprosentene for drukkenskapsforseelser i hele riket. I tiden før mars april 1940 har omsetningstallene omtrent den samme bevegelse fra dobbeltmåned til dobbeltmåned i hvert år. Tar en hensyn til at forbruket i det store og hele steg fra år til Ar, kan en regne med følgende n or malt a 11 [for endringsprosenten for omsetningen av nytelsesmidler i det hele: januar februar 36, mars april -I- 22, mai juni 1, juli august ± 1, september oktober 1, november desember + 32, Omsetningen av alkoholdrikker, som vesentlig betinger disse sesongsvingninger, har i det hele noe sterkere bevegelser. Liknende normaltall kan en Tallene gjelder omsetnings verdie n. De er altså påvirket av prisendringer og følger derfor ikke ganske konsumet. I oktober 1943 ble f. eks. krigstilleggsavgiften forhøyet fra 30 til 40 pst.

113 107 Nr skaffe seg for drukkenskapsforseelsene, f. eks. ved å ta mediantallene for årene 1928, 1929, 1930, 1932, 1935, 1936 og 1938, da bevegelsen i løpet av året var minst påvirket av andre faktorer enn sesongfaktorene. Tallene blir: januar-februar 11, mars-april + 19, mai-juni 3, juli-august 1, september-oktober 6, november-desember 7. Den største skilnad mellom disse tallene og tallene for omsetningen finner en i årets to siste måneder. Juletrafikken bringer omsetningen sterkt opp, mens tallet på drukkenskapsforseelser går ned. Nedgangen i forseelsestallet fortsetter i årets to første måneder da omsetningen kommer ned i et minimum. Jamfører en no de faktiske tall for 1943 med disse normaltallene, finner en følgende. I januar-februar ligger de faktiske tallene høyt over det vanlige både for omsetningen og for drukkenskapsforseelsene. Drukkenskapsforseelsene fortsetter å stige mer enn vanlig også i mars-april. Derimot er stigningen i omsetningen mindre enn vanlig i mars--april. I mai-juni ligger bevegelsen i det hele nærmere den normale. Men i juli-august er det sterk nedgang mot vanlig stillstand både i omsetningen og drukkenskapsforseelsene. Til gjengjeld bringer høstmånedene september-oktober uvanlig sterk stigning, I november-desember er likeledes stigningen i omsetningen større enn vanlig, mens nedgangen i drukkenskapsforseelsene er mindre enn vanlig. Jan.- feb. Marsapril Maijuni Juliaugust Sept.- okt. Nov.- des Omsetn. av nytelsesmidler. 1 Drukkenskapsforseelser f Omsetn. av nytelsesmidler 1 Drukkenskapsforseelser I Omsetn. av nytelsesmidler. 1939» alkoholdrikker i Drukkenskapsforseelser Omsetn. av nytelsesmidler 1940 alkoholdrikker. Drukkenskapsforseelser Omsetn. av nytelsesmidler alkoholdrikker. Drukkenskapsforseelser I Omsetn. av nytelsesmidler 1942 alkoholdrikker Drukkenskapsforseelser Omsetn. av nytelsesmidler 1943» alkoholdrikker.. Drukkenskapsforseelser

114 Tabell 1. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer Byer Alle forseelser Forseelser begatt av innenbysboende Arrestasjoner Byer med lovl. br.- vinsomsetnings i - i Samme unntatt Oslo Oslo i ' Fredrikstad Moss Drøbak Kongsvinger Hamar Gjøvik Lillehammer Hønefoss Drammen Kongsberg Holmestrand Sandefjord Horten Tønsberg Larvik Skien Arendal Kristiansand Bergen Trondheim Bodo Narvik Tromso Andre byer Halden Sarpsborg Andre Follobyer og Holmsbu Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Notodden Andre i Telemark Andre i A.-Agder Andre i V.-Agder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland Ålesund Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelag Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø Vardø I Ikke oppgitt for Oslo.

115 109 Nr Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i bygdene i de enkelte fylker Bygder (Fylker) Alle forseelser Forseelser begått av innenbygdsboende Arrestasjoner Østfold j. Akershus Aker. i Resten Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal.. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag.. Nordland Troms... Finnmark _ Tilsammen.. Unntatt Aker _ i Ikke oppgitt for Aker. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper 4. kvartal 3. kvartal kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 4. kvartal Østfold Vestfold Aker Follo Tils Rest Akershus Hedmark, Opland Buskerud Tils Telemark Aust-Agder Rogalani Hordaland Romsdal Trøndelagen Nord-Norge Bygdene

116 1944. o Tabell 4. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i de enkelte byer. Byer 4. kvartal kvartatatatatatal kvar- kvar- kvar- kvar- kvar- kvartal Byer med lovl. br.omsetning Samme unntatt Oslo Oslo Fredrikstad Moss Drøbak Kongsvinger Hamar Gjøvik Lillehammer Hønefoss Drammen Kongsberg Holmestrand Sandefjord Horten Tønsberg Larvik Skien Arendal Kristiansand Bergen Trondheim Bodo Narvik Tromso Andre byer Halden Sarpsborg Andre Follobyer.' Holmsbu Andre i Vestfold Kragero Porsgrunn Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder C Andre i Vest-Agder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland Ålesund Si Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelag s Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø Vardø I Holmsbu 0, 0, 0, 0, Son 0, 0, 2, 4 og Helen x, x, 2, 0. 2 Svelvik 0, 0, 0, O og Asgårdstrand 0, 3, 1, 0 og Sbavarn 0, 0, x, x, 3 Langesund 6, 9, 16, 9, Stathelle 2, 0, 3, 0 og Brevik 3, 4, 4, 5. 4 Risør 2, 1, 13, 6, Tvedestrand 2, 3, 1, 0,,Grimstad 8, 9, 8, 12 og Lillesand 5, 6, 5, 3. 5 Mandal 35, 27, 46, 42, Farsund 2, 2, 13, 3 og Flekkefjord. 6, 13, 7, 2. 6 Sogndal 0, 0, 0, 0, Egersund 31, 10, 13, 14, Sandnes 53, 50, 36, 28, Kopervik 0, 0, 3, 3 og Skudeneshavn 0, 0, 0, 0. 7 Florø 0, 0, 1, 5 og Molde 6, 11, 17, 6. Levanger 5, 9, 10, 6, Steinkjer 6, 4, 7, 7 og Namsos 15, 25, 37, Brønnøysund 0, 0, 1, 0, Mosjøen 5, 4, 9, 7, Mo 1, 2, 11, 5 og Svolvær 8, 3, 5, 4.

117 111 Nr Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i irene 1929,1934,1939 og kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Byene. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Bygdene Oslo Bergen Byene utenfor Oslo Trondheim Stavanger Kristiansand Drammen., A ----, Tønsberg, Sandefjord og Larvik Byer med lovl. br.omsetn. De andre byer

118 Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder 1943 i bygdene, byene og enkelte byer. Måned Bygdene Byene Byer -:- Oslo Byer med lovl. br.vin Byer - uten lovl. br.vin Oslo Bergen Trondheim Stavgr. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober I November Desember Drammen Kr.- sand Fr.- stad Larvik Skien Tromsø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 7. Drukkenskapsforseelser fordelt på menn og kvinner, alle forseelser og arrestasjoner pr innb. i årene 1926 og Menn Kvinner Pst. begått av kvinner Alle forseelser Alle forseelser pr innb.' Tønsberg Porsgrunn Arendal Arrestasjoner Arrestasjoner pr innb.' i Heimehørende folkemengde. 2 Foreløbig tall ,

119 113 Nr Rusdrikkiovforseelser i Tallet på de fleste av forseelsene er steget i Den sterke stigning i tallet på straffelte for ulovlig omgang med den aturer t sprit fortsetter. Over halvparten av de straffelte faller no på disse for-. seelser, mens det bare var en femtepart i Stigningen har vært sterkest i byene. I Oslo er tallet 9 ganger så, stort som i Ellers fester en seg mest ved den sterke stigning i tallene på straffelte for ulovlig omsetning av sprit og brennevin, ulovlige drikkelag og ulovlig f ortæring av medbrak t. Her har det siste år stigningen vært forholdsvis sterkest på landet. I Oslo og Aker tatt under ett steg tallet på straffelte for ulovlig fortæring av medbrakt fra 45 i 1942 til 266 i Tallet på straffelte for heimebrenning er ikke økt så meget, mest i byene. Antall straffeltel for de forskjellige slags rusdrikklovforseelser. to bo..., , Ulovlig kjøp, salg m. v. :g ;. -t- :94-4,dz. f,., rg bo et 6 o.f...1, av :. 1:1 t`,3 1.t+i i-1 '''.-1. :31..i, ; -.: cslrz- År.Y1 74*.-.- pti,, 1 T.' 2, 8,,g''''' 0 r ci,..0., '4-4..5,,2 t.,:,-;..c$ 4,_1 sm V, pl c,li., P. 4,-It;.73 g Ili 1, id Sprit, iii-4...-;.4er:: -;,bodte,ei.'4, f.-)42 5 to.,;à) -g 7,,, t; br.vin Vin 01 Sats,.,. t,..--, tn e.,.9.e Riket : Bygder : Byer : Landsdeler I. Riket II. Større landsdeler. Egnen om Oslofjorden.. Oplandene 4. Telemark... Sørvest-Norge 5 Møre og Trøndel. Nord-Norge 6.. Heimebrenning -' "?-i 'cl Ulovlig kjøp og salg m. v. av sprit og br.vin tv p. Fr' 'Vo,S_,,, yti Ulovlig renaturering eller drikk av denaturert sprit Bygder Byer der Byer der Byer der Byer der Byer der Byg- Byg- Byg- Byg- Byg- Byer Straffelte for flere slags forseelser samtidig er oppført under hver av overtredelsene. 2 Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing rn. v. av sprit og brennevin ( ). 3 Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 4 Fylkene Hedmark og Opland. Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til Sogn og Fjordane. 6 De tre nordligste fylker,

120 < Salg og skjenking av brennevin, vin og øl i Byer og herreder fordelt etter den viktigste slags lokalhandel.' 78 Byer Herreder a) a) rcs ;:i t &:,' el3c) a o s; c.,._..,--, g - E -4 Ce Ce C) -,:l =. 1--,,l' LI A. Kommunale bevillinger og bryggerisalg. 1. Salg og skjenking av brennevin.. 2. Salg av brennevin 3. Salg og skjenking av vin 4. Salg av vin a. med ølsalg 3 5. Skjenking av vin { b. uten ølsalg. 6. Salg av alt slags ø Salg av øl unnt. bokkøl 8. Skjenking av alt slags ol 9. Skjenking av øl unnt. bokkøl Ingen rusdrikkhandel 4 15 Tilsammen H B. Departementsbevillinger til høgfjells- og turisthoteller b. Skjenking av vin og øl i herreder uten komm. bev. av samme slag » med 17 Det er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger. Også bevillinger som ikke blir utøvd for tiden, er med. Se tekstnote 2. Det er tatt hensyn til senere byutvidelser. 3 Herunder kommuner med bryggeri. 4 Herav 5 byer med innb. salg av alkoholsvakt øl. 6 Herav 3 byer med innb. salg av alkoholsvakt øl. 6 Herav har 77 salg av alkoholsvakt øl. 7 Likeså Pr. 14/4 44. Dat er dessuten gitt departementsbevillinger i Trondheim og Lillehammer. 9 Herav 3 med komm. vinbevilling Byer og herreder hvor det er gitt rusdrikkbevillinger.i (Sesongbevillinger unntatt. Byer med bryggeri tatt med.) Byer med: I. Salg og skj enking a v br enn e vin : Oslo, Hamar, Drammen, Kongsberg, Tønsberg, Bergen og Trondheim. II. Salg av br ennevin : Fredrikstad, Sarpsborg2, Moss, Drøbak, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Holmestrand, Horten, Sandefjord, Larvik, Skien, Arendal, Kristiansand, Bodø, Narvik og Tromso. III. Salg og skjenking a v vin: Fredrikstad, [Sarpsborg', Moss, Drøbak, Oslo, Kongsvinger, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Drammen, Kongsberg, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Arendal, Kristiansand, Bergen, Kristiansund 2, Trondheim, Bodø og Tromso. IV. Salg av vin : Narvik. V. Skjenk ing a v vin Halden, Son, Hvitsten, Holmsbu, Svelvik, Åsgårdstrand, Stavern, Kragerø, Porsgrunn, Notodden, Langesund, Risør, Grimstad, Mandal, Levanger, Steinkjer, Namsos, Mosjøen, Mo og Svolvær. I herreder merket * er det bare gitt dep t. bevilling til høgfjells- og turisthoteller. Ølbevillingene kan for tiden ikke utøves. 2 Salgsbevillingen utøves ikke.

121 I 15 Nr VI. S alg og skj enk ing a v al t slag s ø I : Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Drammen, Kongsberg, Svelvik, Horten, Åsgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Arendal, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Mo, Bodø, Svolvær og Tromso. VII. S al g a v alt sl ags ø I: Moss, Oslo, Porsgrunn, Tvedestrand, Stavanger, Haugesund, Brønnøysund og Harstad. VIII. S kj e n k in g a v alt sl ags ø 1 : Holmestrand, Stavern, Brevik, Notodden, Kragero, Mandal, Kristiansund, Steinkjer, Namsos og Mosjøen. Ix. Skjenking av øl unntatt bokkøl: Langesund. Herreder med: I. Salg av brennevin og vin: Nordland: Vågan. II. Skjenking av vin: Østfold: Rygge. Akershus: As, Ullensaker, Ski, Gjerdrum, Bærum, Aker, Asker, Eidsvoll og Hurdal*. Hedmark: Ringsaker, Stange, Vang, Furnes, Asnes, Ytre Rendal, Tynset, Amot og Alvdal. 0 plan d: Lesja, Lom, Vågå, Biri, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron*, Øyer, Ø. Gausdal, Fåberg, Fluberg, Jevnaker, N. Land, S. Land, Ø. Slidre, V. Slidre, S. Aurdal, N. Aurdal, Lunner, Gran, V. Toten, Snertingdal, Ringebu og Vang. Busk er ud: Norderhov, Hole, Hol, Al, Gol, Modum, Lier, Ø. Eiker, Sigdal, Nes, Hurum, Ada', Krødsherad og Uvdal. Vestf old: Tjølling, Skoger, Borre, Brunlanes, Tjøme, Sem, Strømm og Nøtterøy. T ele m a rk: Tinn, Gransherad, Kviteseid, Vinje, Rauland og Hjartdal. R o g al and: Sauda og Lund. H or daland: Kinsarvik, Kvam*, Ulvik, Granvin, Eidfjord, Voss, Samnanger, Os og Odda. S ogn og Fj ord an e: Balestrand*, Aurland*, Innvik* og Borgund*. So r-tr øndel a g: Opdal, Buvik Strinda, Røros bergstad og Tiller. Nor d -T r øndelag: Klinga. Nor dland Vågan, Hadsel, Evenes, Bodin og Sortland. Tr oms: Storfjord. Finnm ark: Sør-Varanger og Polmak. III. Salg og skjenking av alt slags øl: Østfold: Askim, Eidsberg og Mysen. Akershus: Lillestrøm. Hedmark: Stange. Opland: Lunner. Busk erud: Lier. V es tf ol d: Tjørne, Nøtterøy, Sem og Stremm. IV. Salg av alt slags øl: Nordland: Stamnes. V. Salg av øl unntatt bokkøl: Østfold: Redenes. Akershus: Rælingen, Fet, Nittedal, Skedsmo og Gjerdrum. Bu sk erud: Røyken. Te lemark : Holla. VI. Skjenking av alt slags øl: Akershus: Hurdal* og Eidsvoll. Hedmark: Ringsaker*, Fumes, Tynset, Alvdal og Ytre Rendal. 0 pland: Ø. Slidre, V. Slidre. V. Gausdal, Ø. Gausdal, Fluberg*, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Gran, N. Land, S. Land, V. Toten, Biri, Snertingdal, Jevnaker, Fåberg, Oyer, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Lom, Vågå og Ringebu. Busk erud: Rollag, Krødsherad, Gol, Tyristrand, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær, Hol, Hole, Adal, Norderhov, Modum, Nes, Sigdal og Al. V est f old: Borre*, Tjølling og Sande. T el em ark: Kviteseid, Gransherad*, Tinn, Vinje, Rauland og Hjartdal. R ogal and: Lund og Sauda. Hord al and: Odda, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Voss, Kinsarvik, Samnanger, Os og Kvam*. S ogn og Fj ordane: Balestrand*, Innvik*, Aurland* og Borgund*. S ør-tr ø n del ag: Opdal, Tiller, Strinda og Røros bergstad. N or d- Tr o n d ela g: Klinga og Grong. Nor dl and: Sortland, Vågan, Bodin og Hadsel. Tr o m s: Storfjord og Kåfjord. Fi nnm ark: Sør-Varanger og Polmak. VII. Skjenking av øl unntatt bokkøl: Akershus: Gjerdrum, Skedsmo og Ullensaker. Hedmark: Ringsaker. Opland: Fluberg. Buskerud: Royken. V es t f old: Brunlanes. N or dla nd: Evenes.

122 Sprit 60 pst.. Brennevin. Vin 01 Tilsammen ren alkohol. Lovlig forbruk pr. innb. 2 Alkoholforbruket i Tabell 1. Det lovlige forbruk Vare Alkohol" 1942 Vare Alkohol 1941 Vare Alkohol" õ Ved beregningen av alkoholmengden er brukt følgende prosentsatser: For brenn e- vin i 1943: 40.33, i 1942: og i 1941: For ø 1 av sk.kl. I 0.93 i 1943 og 1942 og 1.40 i 1941, kl. II 0.00 i 1943 og 1942 og 3.45 i 1941 og kl. III 0.00 i 1943, 1942 og For f rukt vin i alle år: For sterk vin er alle år regnet med 19.0, svak vin Beregnet etter heimehørende middelfolkemengde. Tabell 2. Forbrukernes utgifter (lovlig forbruk) og literpriser.' I alt... Brennevin og sprit 60 pst Vin 01 Forbrukernes utgifter kr ) kr Gjennomsnittsprisen kr Kr. pr Kr. pr Kr. pr Se Alkoholstatistikk , side Alkoholliteren kom på kr for brennevin og 60 pst. sprit, kr for vin og kr for øl. 3 Sk.kl. I: kr for innenl. ol og for uti. øl: kr Tabell 3. Statens alkoholinntekter." (Beregningen bygger på omsatte mengder, unntagen for øl, hvor den gjelder årets produksjon og innførsel.) 1. Tilvirkningsavgift av el 2. Toll av øl 3. Skjenkeavgift og omsetningsskatt av øl 4. Krigstilleggsavgift B. I alt av ø1 3 C. Hovedsum (A + B) Dessuten Finnmarksavgift kr kr kr. 1. Tilvirkningsavgift av brennevin og fruktvin Toll av brennevin og vin Omset.avg. av brennevin og avg. av med. sprit Skjenkeavgift og omsetningsskatt av br.vin og vin Krigstilleggsavgift Overskudd av Vinmonopolet Statsskatt og alderstrygd (Vinmonopolet) Rusdrikk- og bevillingsavgifter Hjelpefondet for næringslivet A. I alt av sprit, brennevin, 049 vin og fruktvin Avgift til 4Prisdirektoratets ølfond» ikke tatt med. 2 Foreløbige tall. 3 Under A. 8 er også med avgifter av øl. Dessuten hadde A/S Vinmonopolet litt omsetning av øl (se A. 6 og 7). A n m. I tabellene 1 og 2 er ikke regnet med det som A/S Vinmonopolet har levert til tyske myndigheter Det som bryggeriene har solgt mot rekvisisjon til tyske tropper er holdt utenfor.

123 117 Nr Avsluttede motorvognsaker' (bilulykker m. v.) i Tallet på sakene fortsatte å falle også i Det er no bare femteparten så mange saker som i toppåret for krigen. Men i 1943 gikk tallet opp i Akershus, Oslo og Finnmark. Finnmark har no det høyeste tall jamfort med Nedgangen i tallet i hele riket faller fremdeles mest på saker hvor det ikke skjedde noen skade. De er gått ned til bare tiendeparten av topptallet før krigen. Tallet på straffelte førere er gått ned nesten likeså mye som tallet på bagatellsaker. Men tallet på førere som er straffelt for alkoholpåvirkning, er gått sterkt opp. Tallet på skadede mennesker steg med nesten 20 pst. Tallet er no kommet opp i 50 pst. av skadesakene mot tidligere bare ca. 25 pst. Prosenten er høyest i Oslo og Finnmark. Også tallet på inndratte førerkort er steget. Oversikt f or året og sammenlikning med tidligere år. Fylker Avsluttede saker I alt hvor skade skj edde hvor ingen skade skjedde Straffelte førere I alt ellers for alkoholpåvirkning Skadede mennesker 2 Endelig inndratte førerkort i alt for alltid for en tid 147 Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt I Tallet av førere som har vært ilagt straff, og som det ble fastslått for at de hadde vært påvirket (ikke edru). 2 Herunder drepte.

124 Fattigvesenet i Statistikken over tallet på understøttede, Arsakene til trangen m. v. ble trykt i særskilte publikasjoner til og med (N. O. S. VIII. 113). Publikasjonene for hvert femte Ar 1925, 1920 osv. inneholdt utforligere oppgaver. Seinere har oppgavene vært trykt i Statistiske Meddelelser. Oppgaver over utgif tene til fattigvesenet og forsorgsvesenet 1 det hele vil finnes I statistikken over de kommunale finanser. Oppgaver over den kommunale alderstrygd m. v. finnes s. 132 i Stat. Medd. nr. 3 for Hovedtallene for de seinere år er (uttrykt i tusen): Tilfelle av stønad Særskilte personer (beregnet) Arbeidsledige, understøttet for første gang Nedgangen i tallet på tilfelle av stønad og personer som har fått stonad fortsetter om enn i avtagende tempo. Tallet på tilfelle av stønad er gått ned med omkring 15 pst. i 1943 mot omkring 30 pst. fra 1941 til Tallet er ikke stort mer enn tredjeparten av tallet for 1935, det verste år umiddelbart før krigen., Utviklingen har vært litt forskjellig i de ulike landsdeler. I 1940 gikk tallet på tilfelle sterkest opp i byene utenfor Oslo, mens Oslo var minst berørt av krisen. Til gjengjeld ble nedgangen i 1941 størst i byene utenfor Oslo og minst i Oslo. Seinere har nedgangen i Oslo tiltatt relativt år for år så at nedgangen i 1943 er forholdsvis størst der. Alt i alt har imidlertid nedgangen under krigen hittil vært forholdsvis størst i byene utenfor Oslo og minst i bygdene. Høyest i forhold til 1939 ligger tallene i bygdene i Hedmark, Vestfold, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Størst har nedgangen vært for heimstavnsløse innlendinger. Tallet er no bare 13.5 pst. allv tallet i 1939 (mens totaltallet er 40 pst. av tallet for 1939). Tallet på refusjoner til andre kommuner holder seg derimot oppe (det er no 54 pst. av tallet for 1939). Førstegangs stønad på grunn av arbeidsledighet forekommer no nesten ikke (115 tilfelle i 1943 mot ca i det gode år 1939). Se Stat. Medd. 1942, side 275, note 2. 2 Av personer med heimstavn i oppgavekommunen. Personer uten heimstavn i kommunen var i det hele ca i 1943.

125 119 Nr Antall fattigunderstottede hovedpersoner i Alle understøttede hovedpersoner Understøttede i oppgavekommunen Uten heimstavn i Riket 4434 I ci.) co to C) cg CO E-4 For første gang 1 understøttede hovedpersoner Med heimstavn i kommunen og understøttet der ' Arbeidsledige G) cg z cl Riket Bygder Byer Byer utenfor Oslo Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud 2 5t) C6 303 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark... 9E l SO al Byene fylkesvis. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark CO ' _ _ _ _ _ C _ _ _ _ En person er regnet som understøttet for første gang i 1943, hvis han ikke har vært understøttet tidligere i løpet av årene Herav utlendinger og andre uten heimstavn 137- Med heimstavn i andre kommuner 962.

126 Priser på faste eiendommer Beregningene over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi bygger ph, opp - gavene over tinglyste eiendomsoverdragelser og viser skyldmarksverdien for vanlige joi-dbrukseiendommer i fri omsetning. Oppgavene over de tinglyste eiendomsoverdragelser som omfatter alle omsatte eiendommer må derfor først gjennomgås for utsortering av de salg som ikke skal være med før beregningene over skyldmarksverdiene kan bli utført. Av eiendommer som ikke tas med, nevner en først og fremst alle som er uten jordbruk. Videre alle eiendommer med under 24 ore i skyld, da disse eiendommer er så små at jordbruket ikke kan være hovedsaken ved driften av dem. Likedan blir alle salg hvor særskilte forhold gjør at prisen blir vesentlig høyere eller vesentlig lavere enn vanlig, ikke tatt med ved beregningene. Av slike forhold skal en nevne særlig stor husverdi, industribebyggelse, tomteverdier, med fosse-, jakt- og fiskeretter o. 1. Foruten eiendommer hvor det bare er skog, blir også eiendommer med mye skog, dvs. mer skog enn vanlig i distriktet holdt utenfor beregningene. Eiendommer med særlig liten husverdi er heller ikke tatt med. Videre kan en eiendom bli holdt utenfor på grunn av at den ligger avsides, fordi det ikke er veg til den, fordi den er særlig tungbrukt eller også fordi den har vært vanskjøttet så verdien er forringet. Andre årsaker som gjør at en eiendom blir holdt utenfor beregningene over skyldmarksverdien, er de personlige og økonomiske forhold. Således blir alle salg mellom slektninger eller hvor andre personlige forhold spiller inn, holdt utenfor. Likedan eiendommer som er utlagt på skifte, solgt ved tvangsauksjon eller ekspropriert m. v. Bevegelsene i eiendomsprisene viser gjennom lengere tidsrom en stadig stigning. Denne prisstigning har flere årsaker. Ved beregningene over skyld. marksverdiene som omfatter den samlede verdistigning, kan en ikke skille ut de enkelte årsaker og deres virkning på endringene i skyldmarksverdiene. Men en vil understreke at det er en del årsaker som virker til prisstigning i det lange lop, mer eller mindre uavhengig av svingningene i pengeverdien. Således forer oppstykkingen av jordbrukseiendommene i flere mindre jordbruk automatisk til stigning i skyldmarksverclien ved at den gjennomsnittlige skyldmarksverdi ligger betydelig høyere for små enn for større eiendommer. Se nærmere tabell side 5. Nedgangen i eiendomsstørrelsen har ikke vært jevn og det enkelte år kan vise ikke så små avvik fra gjennomsnittene i de nærmeste år. For de eiendommer som danner grunnlaget for beregningene over skyldmarksverdiene har det vært en sterk nedgang fra omkring 1900 til ca EieuLlomsstorrelsen gikk da ned fra om lag 2.50 skyldmark til 2.00 skyldmark. Gjennomsnittsstørrelsen holdt seg deretter omtrent uforandret til Så kom det en ny sterk nedgang som har brakt eiendomsstørrelsen ned til under 1.50 skyldmark i de siste hr.

127 121 Nr I 1942 og 1943 har størrelsen av de eiendommer som er med i skyldmarksberegningene vært henholdsvis 1.35 og 1.17 skyldmark. Med oppstykkingen av eiendommer tenker en ikke på utparselleringen til villaeiendommer og andre tomtebruk. Disse eiendommer er for små til å bli med i beregningene over skyldmarksverdien, og de har heller ikke noe med jordbrukseiendommer å gjøre. En annen viktig årsak til verdistigning er den sterkere drift av jorden og oppføringen av bedre og hensiktsmessigere bygninger. Derved øker avkastingen av eiendommene og betinger en høyere omsetningsverdi. Bygging av nye veger og jernbaner eller igangsetting av nye transportruter kan få meget stor betydning for jordbruket i et distrikt ved at fraktene blir lavere, omsetningen lettere og etterspørselen øker. Oppkomsten av nye tettbygde steder virker i samme retning. Av alle disse årsaker vil en særlig nevne den sterke utvikling av rutebiltrafikken etter Den omfatter no omtrent hver grend i landet og virkningen av den på omsetningsforholdene i landbruket har hittil vært uhyre stor. Ved siden av disse årsaker forer naturligvis svingninger i pengeverdien slik som f. eks under og etter verdenskrigen med seg sterke prissvingninger i eiendomsverdiene. Ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 22 av 8. oktober 1940 ble det fastsatt prisbestemmelser for faste eiendommer. Ved salg av fast eiendom ble det da forbudt å ta eller kreve høyere pris enn rimelig bedømt etter prisforholdene for faste eiendommer i vedkommende distrikt i tidsrommet 1. januar-8. april Har en eiendom vært omsatt i tiden 1. januar april 1940 er det forbudt å ta høyere pris enn den som da ble betalt. Det er dog adgang til å regne tillegg for verdiøking ved forbedringer eller endringer og for tilvekst av skog og avling. Det må videre trekkes fra for nedgang i verdi ph, grunn av skader, dårlig vedlikehold, hogst, innhøstet avling m. v. Disse regler gjelder også ved tvangssalg, ekspropriasjoner og odelsløsninger. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 1913 til 1920, da maksimum ble nadd med kr pr. skyldmark mot kr i Stigningen var særlig sterk i årene 1916, 1917 og Etter 1920 har eiendomsprisene gått ned, når 1924 unntas, helt til 1932, da skyldmarksverdien var beregnet til kr Nedgangen var særlig sterk i 1926 og den har vekslet til dels betydelig i styrke fra hr til annet. Fra 1932 har eiendomsprisene steget sterkest i årene 1935 og 1936, noe mindre i 1937, 1938 og I 1938 var prisen kr pr. skyldmark. I 1939 steg prisen med 4.66 pst. og har i årene steget med henholdsvis 7.23, 8.90, 8.06 og pst. I 1943 var skyldmarksverdien beregnet til kr eller 147 når prisen i Den absolutte pris pr. skyldmark i 1943 var således noe høyere enn i 1920 og er den høyeste som hittil har vært beregnet.

128 I følgende oppgave som viser bevegelsen i eiendomsprisene i rikets bygder siden 1913 er 1938 =-- 100: Endring fra Endring fra Endring fra foreg. år: foreg. år : foreg. år: I- 3.1 pst pst I- 4.4 pst » I- 8.88» I- 7.2» : » * » » I- 5.62» I * » o I- 41.7» » I- 7.23» I- 7.3» » * I- 0.8» » I- 8.06» » » I » » I * ,- 3.2 * » Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for årene og femciret Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Gjennomsnittspriser pr. skyldmark Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Z Riket (Finnmark De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Fra 1942 til 1943 steg eiendomsprisene mest i Akershus med pst. Ellers var stigningen svært jevn i fylkene fra Østfold til og med Sogn og Fjordane hvor den var mellom 9.92 og pst. Møre og Romsdal, Trøndelagen, Nordland og Troms har derimot alle under 5 pst. stigning og skiller seg derved skarpt ut fra distriktene lenger sør. For hele riket under ett er stigningen pst. For å kunne dømme sikrere cm prisutviklingen i de enkelte distrikter bør en imidlertid se flere år i sammenheng. I det følgende skal en derfor se på prisbevegelsen i de enkelte fylker. Settes prisen i 1938 = 100 har den fylkesvis steget følgende til i 1943:

129 123 Nr Østfold 37.9 pst Telemark 40.5 pst. More og Romsdal pst. Akershus 58.7 Aust-Agder 47.9 n Sør-Trøndelag 33.9 * Hedmark 64.3» Vest-Agder 49.7 * Nord-Trøndelag 37.9 * Opland 48.4 n Rogaland 51.5 i> Nordland 32.6 * Buskerud 47.7» Hordaland 46.5 * Troms 32.9 * Vestfold 41.3» Sogn og Fjordane 52.6 t Riket (unnt. Finnmark) 46.8 n For hele riket under ett er det 46.8 pst. stigning siden På grunnlag av stigningen i de enkelte fylker viser det seg at en kan skille ut flere områder med noenlunde ens prisstigning. Hedmark og Akershus har henholdsvis 64.3 og 58.7 pst. stigning fra 1938 til Disse skiller seg derved ut med en betydelig sterkere stigning enn i de andre fylker. Ostfold, Vestfold og Telemark har en stigning mellom 38 og 41 pst. Opland og Buskerud har ca. 48 pst. stigning. Aust-Agder til og med Sogn og Fjordane har en stigning mellom 46.5 og 52.6 pst. More og Romsdal har derimot bare 41.9 pst. stigning og danner derved en overgang til Trøndelagen og Nord-Norge hvor stigningen veksler fra 32.6 til 37.9 pst. I tabellen neste side er skyldmarksverdien regnet ut for eiendommer av ulike størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de minste eiendommene og at den stort sett faller jevnt etter som eiendommen blir større og større. For fylkestallene er denne regelmessighet ikke så utpreget som for rikstallene, fordi beregningene her bygger på for få oppgaver til å gi helt sikre gjennomsnittstall. Særlig gjelder dette for de større eiendommer. Sammenlikning av de klassevise rikstall for 1942 og 1943 viser stigning for alle eiendomsstørrelser. Stigningen er noe sterkere for de minste og de største eiendommer enn for de mellomliggende størrelsesklasser. For klasse 3 1 til 3 skyldmark er stigningen ubetydelig og klasse 7 over 20 skyldmark er ikke tatt i betraktning da det her bare var med en eiendom i I 1932 ble omsatt eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., i 1935 omsatt eiendommer til ca. 145 mill. kr. og i 1939 omsatt eiendommer til ca. 202 mill. kr. I byene ble det i 1932 omsatt eiendommer til ca. 88 mill. kr., i 1935 omsatt eiendommer til ca. 90 mill. kr. og i 1939 omsatt eiendommer til ca. 152 mill. kr. Fra 1940 av har krigen virket sterkt pl tallet b..,fav,omsetninger av eiendommer. På grunn 'av direkte krigshandlinger var det svært liten omsetning av eiendommer en tid av året Dette året ble det derfor bare omsatt eiendommer i landdistriktene og eiendommer i byene til henholdsvis ca. 171 og 114 mill. kr. I 1941 steg omsetningen igjen til eiendommer i landdistriktene 'og eiendommer i byene til henholdsvis ca. 222 og 141 mill. kr., men i 1942 gikk omsetningen ned til eiendommer i landdistriktene og eiendommer i byene til henholdsvis ca. 202 og 96 mill. kr. og i 1943 ytterligere ned til eien-

130 Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av ulike størrelse. År Fylker Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark og mere Alle klasser av jordbruk 1 Kr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 954 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland I Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Østfold _ Akershus _ Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland S Hordaland Sogn og Fjordane _ More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket Finnm. unntatt lp i » dommer i landdistriktene og eiendommer i byene til henholdsvis ca. 137 og 64 mill. kr. Gjennomgåelsen av oppgavene over eiendomssalgene viser at de salg hvor personlige forhold spiller inn ved prisansettelsen (slektssalg e. I.) har holdt seg oppe. Nedgangen i antall omsetninger har vesentlig gått ut over de salg som legges til grunn for beregninger over skyldmarksverdiene. Mens det således i gjennomsnittlig var med salg ved beregningene over skyldmarksverdiene, var det i 1942 med og i 1943 endog

131 125Nr Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene Bygdene fylkesvis Salg Beløp kr kr kr. I 1000 kr kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Z Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt g Alle salg av faste eiendommer i byene i etrene Byene fylkesvis Salg Beløp kr kr kr. I 1000 kr kr. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt J

132 bare salg. Altså under halvparten av det vanlige. Derved er antall salg som legges til grunn for disse beregninger blitt så, lite at det i enkelte distrikter ikke er tilstrekkelig til å gi et sikkert gjennomsnitt. I større utstrekning enn vanlig har en derfor sløyfet beregning for de enkelte herreder. Men selv for de herreder som det er beregnet gjennomsnittstall for kan det påpekte forhold ha virket på resultatet. Ved bruk av herredstallene må', en derfor være oppmerksom på dette og se det oppsatte gjennomsnitt i forhold til utviklingen gjennom lengere tid og til den vanlige utvikling for vedkommende distrikt. følgende tabell er satt opp særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummere) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for femåret og for året Til slutt har en satt opp verdien av landeiendommene fylkesvis beregnet på dette grunnlag. For hele landet er verdien beregnet til mill. kr. som gjennomsnitt for og mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for For femåret var verdien beregnet til mill. kr. I tillegg til denne verdioppgave kommer så den merverdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus- og tomteverdi, fosse-, jakt- og fiskeretter o. I. da eiendommer med slike herligheter holdes utenfor beregningene. Landeiendommene, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnet verdi fylkesvis. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Særkilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 1943 Antall Matrikkelskyld Mark Skyldmarksverdi Kroner Kroner Bortsett fra skog til msr enn husbehov og andre herligheter. Landeiendommenes samlede verdi' etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi kr kr

133 1 27 Nr Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i årene ' H erre der rcs bi),_, b0 cz Herreder '71,4 e.) 74 pci oec C) Mk. Ore 1000 kr. Kroner Østfold. 36 Trøgstad Askim Spydeberg Skiptvet Rakkestad Degernes Eidsberg Mysen Rødenes Rømskog Aremark 037-mark Idd Berg Skjeberg Hvaler Borge Torsnes Varteig Aurskog Blaker Søndre Høland. Nordre Høland. Setskog Enebakk Fet Rælingen Akershus. (Forts.). Sørum Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Fylket Mk. Ore 1000 kr. Kroner Hedmark. Ringsaker Nes Vang Tune Fumes Løten Rolvsøy Romedal Glemmen Stange Kråkerøy Onsøy Sør-Odal Wide Nord-Odal Rygge Vinger Jeløy Eidskog Våler Hobøl ( Brandval Fylket Grue Akershus. Hof Ames Vestby Våler Kråkstad Ski Elverum As Trysil Frogn Åmot Nesodden Stor-Elvdal Oppegård - - Sollia Aker Bærum Asker Ytre Rendal Ovre Rendal Alvdal Folldal Tynset Tolga Os Kvikne Engerdal Fylket I Beregningene over gjennomsnittsprisen pr. skyldmark bygger på salg av vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. Salg av eiendommer med mye skog, industrianlegg, stor husverdi eller tomteverdi, med fosse-, jakt- og fiskeretter e. 1. holder en utenfor beregningene. En holder også utenfor alle salg mellom slektninger eller hvor andre personlige forhold kan ha spilt inn. Eiendommer utlagt på skifte eller solgt ved tvangsauksjon m. v. er heller ikke tatt med. For enkelte herreder med få salg har en ikke beregnet noen gjennomsnittspris.

134 (Fort8.) Opland. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu øyer østre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal østre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Lunner Jevnaker Gran Brandbu Søndre Land.... Fluberg Nordre Land Torpa Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre.... Øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Hole Tyristrand Norderhov Ada! Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Herreder Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Ytre Sandsvær. Ovre Sandsvter. CI, rc, c4 u te. 74 7:'..W rc,,w,-. 11 E g Mk. Ore 1000 kr. s 42.,...) pw E' 4 r- 1 :1 "4 --i -,T, P.'-'. cz, Kroner , Siljan Herreder Buskerud. (Forts.) Flesberg Rollag Uvdal Nore Fylket Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Tjølling Stavern Brunlanes Hedrum Lardal Drangedal Solum Holla Lunde Bø Sauherad Heddal Tinn Hovin Gransherad Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland Aust-Agder. Gjerstad Vegårshei Søndeled Fylket <D rcs. te e' A' ị.w rc, Al - T:,.. Ȧ p,.,, E gȧ.7 al 4.P.4- - m IZ1..;. c'' P4 c'' E E o.. rcs g "g -. o Mk. Ore 1000 kr. Kroner

135 Forts., Herreder Aust-Agder. (Forts.) a, -c be å to,.,:si. F.,7s 8 Dypvåg Flosta Holt Tovdal - -- _ -- Gjøvdal -- _ - Åmli Mykland Herefoss Lista Herad Spind Austad Lyngdal Kvås Hægebostad Eiken Fjotland 'A '28 g,cs g,-, 'Z Ȧ...11 E,,,, å..,z Gil d, w i'i 4'4 cg PI 0-4 rcs fl '64:-. F g c.. 8 Froland Østre Moland Stokken Tromøy Hisøy Øyestad Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg Birkenes Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Bykle Valle Hylestad Fylket Vest-Agder. Tveit Oddernes Randesund Vennesla Øvrebø Hægeland Sogne Greipstad Halse og Harkmark Holum Laudal Øyslebø Finsland Grindheim Bjelland Åseral Konsmo Vigmostad Sør-Audnedal Spangereid Nr Herreder 4:13 ;1),.._., '''):,.t i. 'A 71,,, g,, ,-4 E Fo å. 'D 1:37.9 P. IS 414 p, a3.'. c. Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Vest-Agder. (Forts. Feda Kvinesdal Hidra Nes Bakke Gyland Øvre Sirdal Tonstad Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad.. Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Nærbø Varhaug Klepp Time Gjestal Høyland Madla Sola Hetland Randaberg. Høle Forsand Strand Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitsøy Vikedal Sandeid Imsland Nedstrand Sjernarøy Fister Årdal Hjelmeland Jelsa Erfjord Sand Sauda Suldal Åkra Skudenes Stangaland Avaldsnes Torvastad Utsira Skåre Tysvær Bokn Skjold Vats Fylket '

136 (Forts.) Herreder cu rx".1 bl) ba rt:$ -c pr, 774 ats E g o 1;t1 Herreder o b0 rc$ 7:3 o a o Hordaland. Mk. Øre 1000 kr. Kroner Mk. Øre 1000 kr. Kroner Sogn og Fjordane. Varaldsøy - - (Forts.) Strandebarm Lærdal Kvinnherad Borgund Skånevik Sogndal Etne Aurland Fjelberg Leikanger ølen Balestrand Vikebygd Vik Sveio Kyrkjebø - - Valestrand Lavik Bremnes Brekke - - Moster - Gulen Bømlo Solund Stord Hyllestad Fitjar Tysnes Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring Kinn Bru Eikefjord Bremanger Selje Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Davik i Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Fylket Fusa Hålandsdal Strandvik Os Samnanger Fana Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Haus Bruvik Hosanger Modalen - - Hamre Åsane Alversund Meland Herdla Hjelme - - Manger - - Hordabø Sæbø Lindås Austrheim Masfj orden Røldal Ullensvang Kinsarvik - Odda - - Eidfjord - - Ulvik Granvin Kvam Jondal Evanger Voss Vossestrand 7 $ Fylketf Sogn og Fjordane. Jostedal 6 Luster 17 Hafslo 25 Årdal Mere og Romsdal. Vanylven Syvde Sande Rovde Herøy Ulstein Hareid Vartdal Volda Dalsf jord Ørsta Hjørundfjord Sunnylven Norddal Stranda.... Stordal Sykkylven Ørskog Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram ^

137 (Forts.) 131 Nr Herreder fi),bjj Herreder 73. Ts' E g Mere og R.dal. (Forts.) Tresfjord Vestnes Voll Eid Grytten Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy Fræna Nord-Aukra Sør-Aukra Sandøy Bud Hustad Kvernes Grip Bremsnes Kornstad Eide Frei Gjemnes Øre Straumsnes Tingvoll Øksendal Å i vundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Aure Stemshaug Valsøyfjord Halsa Tustna. Edøy Hopen Brattvær Fylket Ser-Trøndelag. Osen Roan Stoksund Åfjord Jossund Nes Bjugn Stjorna Agdenes Ørland Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne Snillfjord Mie. øre kr _ Kroner Ser-Triag. (Forts. Vinje Rissa Lensvik Stadsbygd Orkdal Orkland Orkanger Meldal Rennebu Opdai Røros Brekken Glåmos Røros landsogn.. Alen Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Holonda Flå Melhus Skaun Børsa Geitastrand Buvik Byneset Leinstrand Strinda Malvik Klæbu Tiller Selbu Tydal Fylket Nord-Trèndelag. Meråker Hegra Skatval Stjørdal.... Lånke Leksvik Frosta Asen Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Beitstad Malm Mk. Ore 1000 kr. Kroner

138 , ( Forts.) Herreder Herreder pc, E :1 PI a <D gr, Nord-Tr.lag. (Forts.) Mk. Ore 1000 kr. Kroner Nordland. (Forts.) Mk. Ore 1000 kr Namdalseid Steigen Kvam Hamarøy Stod Tysfjord Snåsa Ankenes 6 Evenes Ballangen Lødingen 7 Tjeldsund 8 Vågan 16 Gimsøy 7 Borge Valberg Buksnes 18 Hol Flakstad Moskenes Værøy Røst Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes Nordli Sørli Grong Harran Namsskogan Røyrvik Høylandet.. Overhalla Vemundvik Klinga Fosnes Otterøy Flatanger. Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Fylket Nordland. Bindal Sømna Brønnøy Vega Velfjord Tjøtta Vevelstad Vefsn Grane Drevja Hattfjelldal Alstahaug Leirfjord Stamnes Herøy Nordvik Dønnes Nesna Hemnes Sør-Rana Elsfjord Korgen Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordfold Kjerringøy Leiranger Fylket Troms. Kvæfjord Skånland Sandtorg Trondenes Bjarkøy Ibestad Andørja Gratangen Astafjord Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik Målselv Overbygd Bardu Malangen Balsfjord Tromsøysund Lyngen Kåfjord Storfjord Ullsfj ord Karlsøy Helgøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen Fylket Krone l _ l

139 133 Nr Skogbrann i Oppgavene til denne statistikken blir hvert år innhentet gjennom ord. førerne i bygdene. Fullstendige oversikter over skogbrann har en fra og med Inntil 1923 ble statistikken utarbeidd av Landbruksdepartementets skogkontor, og den ble trykt i Skogdirektørens beretninger. Opplysninger om skogbrann i eldre tider finner en i Skogvesenets Historie, utgitt ved Skogdirektøren, s. 174 flg. I 1943 var det 304 skog- og lyngbranner mot 332 i 1942 og 415 i Det brannskadde areal var dekar. Herav var dekar veksterlig barskog, dekar mindre veksterlig barskog og fjellskog, dekar lauvskog og kratt, dekar vesentlig lyng- og mosemark og 619 dekar uten opplysning om markslag. Den samlede skade var kr mot kr i 1942 og kr i Sløkkingsomkostningene var kr Brannårsakene er i 13 tilfelle lynnedslag, 141 skyldes uforsiktighet med ild, 48 skyldes jernbanen, elektriske ledninger m. v. eller krigshendinger. For 102 tilfelle var brannårsaken ukjent. Tidspunktet for når skogbrannene oppstod er fordelt månedsvis og fylkesvis. I fylkene på Østlandet og Sørlandet begynner skog- og lyngbrannene i mars og april. I Oplandsfylkene har en de forste branner i mai, mens det i Trøndelag og Nord-Norge først kommer i juni måned. Vestlandet har nesten ikke hatt skog- og lyngbranner i Antall skog- og lyngbranner øker stort sett utover til i juli måned og går en del ned i august. Seinere enn i august måned har det praktisk talt ikke forekommet skogbranner. For hele landet er det således i 1943 bare meldt om 5 skog- og lyngbranner i september måned. Fordelingen av skogbrannene i 1943 viser for hele landet at det i mars oppstod 5 pst., april 10 pst., mai knapt 21 pst., juni knapt 18 pst., juli vel 27 pst. og august 14.5 pst. Andre måneder og uoppgitt omfattet bare ca. 4.5 pst. av branntilfellene. Fordeling av skogbrannene i 1943 etter størrelsen av *det brente areal viser at 223 stykker eller ca pst. var branner med inntil 5 dekar. Fra 5 til 25 dekar var det 49 branner, fra 25 til 100 dekar 19 branner, fra dekar 11 branner og over dekar var det bare 2 branner. Av disse 2 sistnevnte var den ene lyngbrann på Edøy i Møre og Romsdal og den annen en brann i Karasjokk i Finnmark omfattende vesentlig bjørkeskog med enkelte furuer og myr og rabber. 22 branntilfelle i 1943 med et areal av dekar og en oppgitt skade av kr skyldes krigshendinger. I statens skoger har det i 1943 vært 16 branntilfelle og brent om lag dekar. Skaden er anslått til ca. kr I de seinere år har tallet ph skog- og lyngbranntilfelle, omfanget av brannskaden m. v. for riket vært følgende:

140 År Skogbranner Brannskadd Skaden areal i verdi Slokkingsomkostninger Dekar Kroner Kroner Skogbrannene månedsvis og etter det brente areal. Fylke 7,4a g Fi# g 1-1 ce r -, N ce rd o os% o Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud _ Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland _ Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Tros Finnmark Riket j 44f 5f 9 223f

141 -,,. :2 tk Pi P4 tg gt ci nico.--1,-ii=i co eq r. 'Ô, 10, 135 Nr Z 714 CZ to C:, r'i,...1i = l I I I I,...I I 1 I cm r-4 CO M go C7J (= CZ, 10 ri Cq 4-1,1J CZ 00 N 1 1 C) CO t-- CID i cl..,.!? ,w g ti, s.:4 E. E 'r go l' 2,.Q ts, Ok o ",,,. bo 4,2 cd 04 O at 4.o OD 0 al 74,,s PC1 OD 0 O etl) o ? At1 d.. k1 4 til o 24) _tie, 2) 17:i 7.! Al z , E..,. to a.).44 *...^ cl..) bt '7" -il,4 '..') 4uaf3II1 'A 111 Jakitipi -Pot 031s11431a1a aautquiar :713 r-i = CZ N N I-0 0 CO,--i,-1 vd 71.1,--1 C) 4, ta ì c, N,..c, c, c,,c, c, cq Ir., aq I N a cq p-i d 4:1 'chi CO 1 I I r -1 C*, I 1 1 'di C9 C) 1 0 'cd r. ri Cq Cq r. C) G)'1 M C CYD C., 7ti A a, z,d4 ',di i i 1 GeZ CrZ r...1 IfD...i I I I r-i,..i r-i 1 r- c, O 4i, çc-ci C9 cm Q),44,,:),--4 10,--i 10 i 1,ti i I C) C9 1 C) =,14 OrD GO C9 C9, cq lo c.0 ri 10 CO CeD,--1 C) GO 4 r-i r-4. 1-C.J CZ C9 10,14 CeD GO CZ 10 i I,--, I I',-.1 I c,1 0 r-i ri ri PI cd p:i.' A. ca 1 co -f4 0,1 1 VD 1--,1.1 c1.1 C) 1I, c1 i 1 0?I C9 C9 C9 V- G 9 ICJ CO F-4 GI 0 C) 10 4.) ri ri ',..73 I cm co,---4 cm p-4 '4 N NC 1 I P-1 VD CID i 1 cl z Ci fg ri r-i rl 1.1" CO 1.4 'itti Cq L'... CeD I ri i VI N 1.1 I Cq.--, ot,-,,--1. v:. c::, 1-- VD s - I N CeD N i i 1 c C) ti N 1 csd (x)..eri N N ell 74 -,-) CI *0 aawavgts 1,1 to,-.1 GNI t- c.0..,}1,14 C,J C9 CC t - i - 1. `upto4ajj.u4) I *TH ri m cez cl,-.,..-i,--4 7J.1 pll pow il'e c514 -tuo 2nNisioj fl 2vispoutrAri -; c.cd CeD 10 co (7.) C1,1 r... "Iti i--1 m co CO G9 CID (X) N t.-- CI 0,-, I 1 s:= r-4 1 i Ip 4 I 1 I I I 1,-4 1 1,--i vz,..., Jalipip aupplois to t-- r- ct cr, -14 co m co i i I C;) 0 t-- CZ VD CZ N c.c) GC vd cz N 1--..,ri N C.C),t1 N,t1 r-1 GC I-- N ct GO vd c.0 c N,--1 CZ r -1c..0 GC N N, r - I N.--i VD CZ 1.0 C.,D VI (:) v'd VD 0 0 C) led rJ i, i IIJIGA T 'Jams ivaav pproputrug 4 L--- Cl N N 714 VD I-- *.idi.1.1 t- CZ 1-.- VD t- 0 IQ CC CC) c.::, CD 1-- N N 'di ki oz cc o'z co Cl p-i p-1 cez r. It' M 714 r-4 CS, rl r. Ci I,t,. 1-0,..., 10 I JC"... td CEZ) CC) Cr,Cti cl rl 10 C) r', N C* 1-- CZ,...1 c')-,l4 P-4 i_o -ti N r. - 4, F-4 cx) 4 c, G\1 t- C:Z C) 4 CS, 00 GO Cl 714 ' i 1 CO...rii aottuvag,-, c ,-, =,-, p-, p-, p-,r. rl F.., C) Ct...,,...,. 0 C t bf) : Cd "t...,-, 0,3 0,..., d ct c).74 F.-. P r--1 rrl k 7..., (;) o (L) '4' a),,,, 7:1 p4 w,... : rd r._ Ft,-zj Ft 0 p1.7g "5/ a rt :,-Wk,.., 7;1 r-, bf) bk ct,,-, b() ca,''', 'CI 0,4 c3 'CI cd k -- --_,,,-- -, c.) d <1 <1 ca 4.c:>,,--,,,,--. r---' ca -- o o k rl cd u/ E.21,1' ;-,,..9 'al,--- -P, d, a),...,,--, co,,, - w rt, b.() 7S k,-, g r-, (1) E-ni r!, 71:i f-, 7:3E ;..., o _, g Y1 cl) P-4 CO "T.i P ci) o 05 4 t sl Ei 0 0 &-,. ', :. 4 c.0 Cn CZ r-i ri C) ; 4 11". c i

142 Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i Oppgaver over felte elg, villrein, hjort, rådyr og bever blir hvert år gitt av lensmennene. Foruten hvor mange dyr i alt blir det oppgitt hvor mange av disse dyr som er felt ulovlig. Dessuten blir det opplyst hvor mange hjorter det er felt med hjemmel i jaktlovens 21 (skadedyr). I alt ble det felt i 1943: Okse Elg Villrein Hjort Ku Sum Bukk Simle Sum Rådyr Kronhjort Kolle Sum Bever Østfold Akershus Hedmark Opland.. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og RoniSdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen Gj.snittlig pr. år: ] Middel av 1927 og Middel av I ble 50 elger, 22 villrein, 4 hjorter og 7 rådyr felt ulovlig. 14 elger, 7 hjorter og 8 rådyr er oppført som felt i medhold av jaktlovens 21 som skadedyr. 31 elger, 3 hjorter og 6 rådyr er felt etter offentlig foranstaltning fordi de var syke eller skadd, eller omkommet på en eller annen måte utenom jakt. Oppgaven over ulovlig felte dyr omfatter bare dem som er meldt til myndighetene. Det foreligger ikke oppgave over jakten i Statens skoger.

143 137 Nr Formuen og inntekten i For tidligst mulig å kunne gi en oversikt over likningsansettelsene for siste år har Byrået i likhet med tidligere år bedt likningsnemndene om oppgave over antatt formue og inntekt så snart likningsansettelsene var summert. Pr. 1. oktober d. å. var oppgave kommet inn fra 716 av landets 748 skattedistrikter med ca. 98 pst. av den samlede formue og inntekt. På grunnlag av disse oppgaver og tilsvarende tall for foregående år har Byrået beregnet den samlede formue og inntekt i 1943, som danner grunnlaget for utskrivningen av de direkte skatter i budsjettåret 1944/45. De innsendte oppgaver er betegnet som f oreløpig e. En antar allikevel at oppgavene er sa nøyaktige og beregningsgrunnlaget så stort at tallene ikke ligger langt fra de riktige. Tilsvarende beregninger for tidligere år har stemt meget godt med de endelige oppgjør på grunnlag av de offisielle innberetninger om skattelikningen. Noen forandringer pleier det alltid å bli, særlig i fiskeridistriktene, hvor likningsarbeidet ofte begynner atskillig seinere enn i andre deler av landet. Etter lov av 24/ skal bankinnskudd og renter av disse ikke tas med i den kommunale skattelikning, men i denne oversikten er beløpene lagt sammen med henholdsvis den formue og inntekt som er skattlagt i kommunen. Rederiselskapenes formue og inntekt er derimot ikke tatt med, da de fleste kommuner ikke hadde oversikt over denne del av årets likningsresultat da oppgavene ble gitt Formue Stigning + Fall -i Inntekt Stigning + Fall 1000 kr kr kr. Pst kr kr kr. Pst. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud. Vestfold.. Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ± i Bygder Byer Riket

144 Som det fremgår av tabellen nederst på foregående side steg den a n- t at t e f ormue med 110 mill. kr. eller 1.1 pst. for hele landet fra 1942 til landdistriktene var det en oppgang på 232 mill. kr. eller 3.8 pst., mens formuen i byene gikk ned med 122 mill. kr. eller 2.9 pst. Når en ser landdistriktene i hvert fylke samlet, var det stigning i alle fylker, sterkest i de tre nordligste. Den antatte inntekt gikk opp fra foregående år med 85 mill. kr. eller 2.0 pst. Den vesentligste del av denne oppgang, nemlig 80 mill. kr. faller på landdistriktene. I Finnmark var stigningen særlig sterk. Også alle andre fylker viser oppgang med unntagelse av Aust- og Vest-Agder. Stigning (+) eller fall (±) i formue og inntekt i prosent av foregående års likning er i tabellen nedenfor stilt sammen for årene På grunn av de særregler som har vært gjort gjeldende for beskatning av rederiselskaper fra 1940 av (jfr. forordning av 81/7 41, 1. av 'Vs 1942, 1. av 17/ og 17/, 1944) har en for disse siste årene regnet ut prosentvis forandring også eksklusive rederiselskapene. For 1943 foreligger enno som ovenfor nevnt bare tallene eksklusive rederiselskapenes formue og inntekt. Bygdene Formue pst. Antatt inntekt pst. Formue pst. Byene Antatt inntekt pst. Formue pst. Riket Antatt inntekt pst (1915/16) 1915 (1916/17) 1916 (1917/18) 1917 (1918/19) 1918 (1919/20) 1919 (1920/21) 1920 (1921/22) 1921 (1922/23) 1922 (1923/24) 1923 (1924/25) 1924 (1925/26) 1925 (1926/27) 1926 (1927/28) 1927 (1928/29) 1928 (1929/30) 1929 (1930/31) 1930 (1931/32) 1931 (1932/33) 1932 (1933/34) 1933 (1934/35) 1934 (1935/36) 1935 (1936/37) 1936 (1937/38) 1937 (1938/39) 1938 (1939/40) 1939 (1940/41) 1940 (1941/42) ekskl. red.selsk (1942/43) ekskl. red.selsk (1943/44) ekskl. red.selsk (1944/45) ekskl. red.selsk d d d : d i ± :- 6.9 : i i I d d- 102 d F d I : i d : : I ± I- 6.4 d d- 6.8 d F d F 6.2 -F d d f : :- 5.7 : i : , : d ± 1.7 d d d- 8.7 d d d i d i : i ± F F d F 8.8 -I I I i i ± I d i- 8.5.± d F I d F 2.9.± 0.5 d F I I d d F I F F d : d- 6.2 d d F 9.1 d- 66 -F F 2.0

145 139 Ar Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i I tabell 1 finnes kvartalsoppgavene over lønningene ved Statsbanenes og Telegrafverkets anlegg, i tabell 2 kvartalsoppgavene over lønningene ved havneanleggene og i tabell 3 oppgaver for budsjettåret 1942/43 over lønninger ved veganleggene. Tabell 4 gjelder den samlede arbeidstid, og tabell 5 gjelder arbeidsstyrken og samlet utbetalt lønn. Den gjennomsnittlige timefortjeneste er beregnet på grunnlag av det samlede tall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende slags arbeidere. Lønningsstatistikken omfatter bare ordinært arbeid. De tidligere oppgaver, som går tilbake til 4. kvartal (2. halvår) 1920 er også tatt inn i Statistiske Meddelelser. Da planen for statistikken er uforandret, kan oppgavene for så vidt jevnføres. Men det er forskjellige og ulike store anlegg som kommer med til forskjellige tider. For å følge bevegelsen i lønningene fra før krigen til no har en i nedenstående tabell regnet gjennomsnittslønningene for Statsbanene, Telegrafverket og Havneanleggene om til relative tall med basis 1. kvartal 1939 = 100. Statsbanene Alm. arbeidere Lønnsbevegelsen for Telegrafverket Distriktene Kabelanleggene Alm. arbeidere Havnevesenet Spesial- og fagarbeidere c.) a).,..., Kvartal f. F A, rd (1) C., rc; i.-1,-t rd rzt 4 tr, 42 a) a) y) a) rt1 Ft 'Zi iti "d. -cs 0.. (1) a.,a) c!) ct) a) a) i pg,,, 81;73,- i-m,5*e4) 80.'8 00 E 0 E 0 c3 PO -0 ct oc t3 0 0 ecd 0._ <1 Q 'al A tå t-,43 c'å c'd 'c't4 ',... s1 E-,Li sl,-s4 [ kv. 2.» 3.» 4.» ' kv. 2.» kv. 2.» 3.» 4.» kv. 2 3.» 4.» kv « Basis 2. kvartal, da det i 1. kvartal bare var et ubetydelig tall av arbeidstimer. 2 Intet arbeid i 1. kvartal

146 Alle lønninger er steget i forhold til før krigen, men stigningen har vært temmelig ujevn. Også bevegelsen fra kvartal til kvartal er ujevn, men dette henger delvis sammen med variasjonen i arbeidsmengden og det forskjellige tall av anlegg som var i gang. Stigningen i lønningene var størst ved Statsbanene og der mest for akkordarbeidere og minst for dagarbeidere. Det er særlig fra midten av 1941 at lønningene viser stigning. Ved Telegrafverket var stigningen størst for akkordarbeidere i distriktene, men variasjonene i arbeidstimer og anlegg er her så store at tallene gir et usikkert bilde av lønnsbevegelsen. For dagarbeidere i distriktene var det bare i 1942 og 1943 det var noen lønnsstigning, i årene før var lønningene falt litt eller uforandret. For arbeidere ved kabelanleggene ligger lønningene i høyere enn før krigen, men de har holdt seg temmelig uforandret i disse år unntagen for dagarbeiderne, hvor lønningene steg en del i 1942 og 1943 og lå særlig høyt i iste halvår Også lønningene for arbeiderne ved Havneanleggene ligger noe over før krigen, men forandringene er små. Det er bare spesial- og fagarbeidere som viser en noe større stigning i 1942 og Bevegelsen fra 1942 til 1943 er noe uensartet i de forskjellige grupper, men gjennomgående var det stigning når en unntar lønningene ved Telegrafverket. For veganleggene gjelder oppgavene budsjettårene. Fra 1938/39 til 1942/43 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i ordinært arbeid for alle statsveganlegg følgende bevegelse: Absolutte tall Akkord Relative tall Absolutte tall Timelønn Relative tall / / / / / Kr. Oppgavene viser stigning fra år til ar særlig for akkordarbeiderne. Utviklingen siden 1930 går fram av nedenstående oversikt som viser den gjennomsnittlige timefortjeneste etter oppgavene for 4. kvartal: Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. (Akkordarbeidere Statsbanene: Håndverkere Dagarbeidere Telegrafverket: Dagarbeidere H avnevesenet: {Månedslønnede Timelønnede Fra 4. kvartal 1942 til 4. kvartal 1943 steg lønningene for akkordarbeidere og håndverkere i Statsbanene og for timelønnede arbeidere i Havnevesenet. For de andre grupper falt de. Kr.

147 141 Nr En jevnføring av (de veide) gjennomsnittslønningene for årene 1942 og 1943 (for Vegvesenet budsjettårene 1941/42 og 1942/43) viser folgende bevegelse: Gjennomsnittslønninger Kr. Kr. I Akkordarbeidere Statsbanene. Håndverkere )) I Dagarbeidere Distriktene1.53 Dagarbeidere 1.51 Telegrafverket...Akkordarbeidere Kabelanleggene * Dagarbeidere Alminnelige f Månedslønnede arbeidere 1 Timelønnede Havnevesenet... Spesial- og f Månedslønnede fagarbeidere 1 Timelønnede Vegvesenet 1 f Akkordarbeidere Dagarbeidere Lønningene viser stigning fra 1942 til 1943 unntatt for Telegrafverket og for dagarbeidere ved Statsbanene. Av tabell 1 ser en at lønningene ved Statsbanene for akkordarbeidere og håndverkere lå høyest i 4. kvartal 1943, for dagarbeidere i 1. kvartal. I Telegrafverket var for akkord- og dagarbeidere lønningene i distriktene høyest i 2. kvartal, ved Kabelanleggene hadde 2. halvår 1943 høyeste lønninger. Tabell 1. Lønninger ved Statsbanenes og Telegrafverkets anlegg i Akkordarbeidere Alminnelige arbeidere Dagarbeidere Håndverk ere et) Timer Høyeste og laveste gj.snittsfortjeneste pr. time Total gi su.. fortj. pr. time to Timer Høyeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time Total gj.sn.- fortj. pr. time to bo 4)-G).t4 Timer Høyeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time Total gi.ns.- fortl. pr. time Ordinært arbeid. orges Statsbaner. 1. kvartal 'elegrafverket. 1. kvartal Kr Akkordarbeidere Kr I. Distriktene Kr Dagarbeidere Kr. Kr. Kr II. Kabelanleggene Akkord Dagarbeid Timer i Fortj. Timer Fortj Oppgave over fortjenesten ved 40 representative anlegg. 2 Telegrafverkets distrikter (Inspektørkretser). Oppgaven fra Oslo Telefonanlegg, hvor det mest er iste arbeidere, og Impregneringsanstalten, som ikke kan regnes som anlegg, er ikke tatt med. Derimot r Drammens Telefonanlegg, som horer under Drammens distrikt, men sender inn særoppgave, tatt mea

148 Tabell 2. Lønninger ved havneanlegg i kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Gj.snittsfortj. Tinier fortj. Timer fortj. Timer Gj.snitts- Gj.snitts- Timer pr. time pr. time pr. time GJ.snitt fortj. pr. time I. Alminnelige arbeidere 1. og 2. Månedslønnede distr. Timelønnede Måneclslønnede 3. distr. Timelønnede 4. distr. J. Månedslønnede Timelønnede Månedslønnede 5. distr. Timelønnede Alle J Månedslonnede anlegg i Timelønnede II. Spe sial- og fagarbeidere. I. og 2. J- Månedslønnede distr. Timelønnede 1 Månedslønnede 3. distr. Timelønnede Månedslønnede 4. distr. Timelønnede 5. distr. Alle anlegg J Månedslønnede 1 Timelønnede J- Månedslønnede 1 Timelønnede Kr. Kr. Kr. Kr III. Yngre arbeidere og gutter. Alle anlegg. Timelønnede distrikt: Fra Svenskegensen til Kristiansand. 2. Fra Kristiansand til og med Sogn og Fjordane 3. More og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag fylker. 4. Nordland og Troms fylker. 5. Finnmark fylke. Havnevesenets lønninger for alminnelige arbeidere viste for de månedslønnede en synkende tendens i løpet av For timelønnede lå 1. kvartal lavere enn de 3 andre, som lå på omtrent samme nivå. For spesial- og fagarbeidere var forholdet mellom lønningene i de to grupper fra kvartal til kvartal omtrent det samme som for de alminnelige arbeidere. For Vegvesenet (tabell 3) gjelder oppgaven fortjenesten på ordinært arbeid ved 40 representative anlegg. En har også som i tidligere år fått en oppgave for alle statsveganlegg, særskilt for ordinært og ekstraordinært arbeid, det siste ligger meget høyere. Ved de 40 representative anlegg var lønningene for akkordarbeidere steget fra kr i 1941/42 til kr i 1942/43, for time lønnede fra kr til Ved alle statsveganlegg var den tilsvarende bevegelse for akkordarbeidere fra kr til 1.85, for timelønnede fra kr til 1.45.

149 143 Nr Tabell 3. Lønninger ved Vegvesenet (40 veganlegg med ordinær arbeidsdrift) fylkesvis. Budsjettåret 1942/43. Akkord Timelønn Fylker Anlegg Timer Høyeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Timer Høyeste og laveste gj.f ortj. pr. time ved anleggene i fylket Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen Alle statsveganlegg: Ordinært arbeid Ekstraord. arbeid Kr. Kr Kr. Kr ' Tabell 4. Arbeidstimer Distriktene liste kvartal t t t I 2net i3dje de liste Statsbanenes anlegg Havnevesenet I 2net die de Telegrafverket Kabelanleggene 10n0 t t Veg. vesenet Bud og flisegutter ikke tatt med. 2 Arbeidstimer for alm. arbeidere, spesial- og fagarbeidere, yngre arbeidere og gutter. 3 Drammens Telefonanlegg er regnet med, derimot ikke Oslo Telefonanlegg og Impregneringsverket. 4 Oppgaver for budsjettårene. Disse oppgaver over arbeidstimer gjelder alle statsveganlegg (hovedveganlegg).

150 Tallet på arbeidstimer - tabell 4 - er falt fra 1942 til 1943 unntagen for Telegrafverket (distriktene). Sum av utbetalt arbeidslønn - tabell 5 - viser også fall unntagen for Telegrafverket hvor det var stigning. Fallet var størst ved Statsbanene. Tabell 5. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt lønn i Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av: Gj.snittlig arbeidsstyrke i kvartalet beregnet etter ukerapportene Samlet utbetalt arbeidslønn 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv I. Jernbaneanleggene kr kr kr k 82.4 Vestfoldbanens omb Kristiansand-Moi Moi-Stavanger Hardangerbanen Flåmsbanen Rørosbanens omb. Tynsete -Støren Trondheim st. arr Jernb.anl Sta,mne-Leangen t Nordlandsbanen: Mosjøen-Mo Mo-Bodø , Sum II. Vegvesenet. (Budsjettåret 1942/43). Alle statsveganlegg (Hovedveganlegg) ' III. Havnevesenet. Ordinært arbeid 2.. IV. Telegrafverket. a. Telegrafdistriktene b. Kabelanleggene Beregnet etter oppgavene over arbeidstimer og den gjennomsnittlige timelønn. Tilsvarende tal 1941/ Inkl. feriegodtgjørelse.

151 145 Nr Apnede konkurser og akkordforhandlinger Apnede konkurser. Riket I Heravetter akkordforh I alt. Byer Aksje Bygder I RB,yikeert lelskap. 1 t Bygder : pnede akkordforhandlinger. Riket : : : I alt. / 1 2 Bygder Aksje _ RBikeert _ 1 EAskap Bygder Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer A. Selvstendige nceringsdrivende skogeiere, gart- 3) Gårdbrukere, nere, småbru- 91 1) Handel kere m. v... 5 Bygder Byer A/S Andre 33 5 ISd 20 9 n re ) Industri, gruver og båndverk.. 9 Bygder Andre Byer J A I S 1. Andre 3 1 4) Skipsfart og hvalfangst ) Privatbanker ) Sparebanker ) Andre selvsten- dige næringsdrivende B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere C. Ukjent stilling ) Omfatter bare den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer, vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o. I. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveger o. I. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. I. Meierier og ysterier horer derimot under industri.

152 Sivil rettspleie i Oversikt for årene er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 7 og 8 for Tallet på saker ved f or liksr å dene er no kommet så langt ned at det bare er 40 pst. av tallet i Tallet på saker som er henvist fra forliksrådene til retten er gått ned langt mindre og er omtrent 70 pst. av tallet i Det er no likeså mange saker som blir henvist til retten som det er av saker som blir avgjort av rådene selv (ved dom eller forlik), mens det i 1939 var dobbelt så mange realitetsavgjorte saker som saker henvist til retten. Tallet på de pådømte saker er gått forholdsvis minst ned i Osl o. Til gjengjeld har det vært sterk nedgang i tallet på forlikte saker. Bare 12 pst. av alle dommer i 1. instans blir no avsagt av forliksrådene, mens det var 24 pst Sakstallet ved herred s- og b yr et t ene er steget også i 1943 og er no litt større enn i Dette gjelder ikke Oslo hvor det er egen husleierett. Tallet på or dinær e saker er fremdeles lavere enn i 1939, det er først og fremst tallet på ekteskapssaker og dernest tallet på «andre saker» som er steget. Forholdsvis mange saker (derunder sikkert mange skilsmissesaker) blir no avgjort ved rettsforlik, 736 i 1943 mot 426 i Det er også blitt mange saker som er avgjort ved dom under saksforberedelsen for møtende parter (51 i 1943 mot 25 i 1939). I 1. halvår 1943 ble husleielovens 7. kapitel gjort gjeldende i 58 kommuner. Dette virker til at det blir forholdsvis flere kortvarige saker. Prosenten av saker med inntil 3 måneders varighet, som var 16.8 i 1939, er no kommet opp i Oslo og Aker husleier et t er no under avvikling. Fra 1. mars 1943 går alle nye husleiesaker til Oslo byrett og Aker herredsrett. Saksmassen ved husleierettene er derfor gått ned fra i 1942 til 571 i Ved Høyesterett og lagmannsrettene er tallene fremdeles i stigning.

153 147 Nr Forliksrådene og herredsog byrettene samlet. vsluttede saker (-fankes.) )o. underrettene do. Do. pst. Do. forliksrådene Do. pst. kvvist, forlikt og hevet ellers Do. pst.?ådiamt Do. pst II. Herreds- og byrettene. 1. Saksantall. a. Domssaker (inkl. ankes.). Til behandling i året. Innkommet i året. Avsluttet i året.. Bygder og ladest. Til behandling i året. Innkommet i året. Avsluttet i året.. Oslo. Til behandling i året Innkommet i året. Avsluttet i året.. Øvrige kjøpst. Til behandling i året. Innkommet i året Avsluttet i året.. b. Ankesaker. Til behandling i året.. Innkommet i året. Avsluttet i året.. 2. Avgjørelsens art i de avsi. domssaker (ekskl. ankes.). Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt 2 Hevet ellers Pådømt Bygder og ladest. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Oslo. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers. Pådømt Øvrige kjøpst. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt : Tabell 1. Herreds- og byrettene (Forts. II.) 3. Sakens art ide avslutt. domss. (ekskl. ankes.). Odeissaker Mortif.s og saker til erv. av eiendomsdom... Dødsformodn.saker... Ektesk.s, farsk.- og bidr.s.1 og andre nedst.s... Saker om off. tj.h. (tvm. 1. kap 30) Verjemålssaker Fiskerisaker Saker om arbeidstvister Vekselsaker Andre saker Sum 4. Dommens art i «andre saker» («ordin. s.»). Dom under saksforb.. Utebl.d. do. # under hovedforh. Dom do. Sum Bygder og ladest. Dom under saksforb... Utebl.d. do.» under hovedforh. Dom do. Oslo. Dom under saksforb... Utebl.d. do. # under hovedforh. Dom do. Øvrige kjøpst. Dom under saksforb.. Utebi.d. do.» under hovedforh. Dora do. 5. Farskaps- og bidragssaker. Farskap fastslått.. Bare bidragspi. do... Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse. Sum Bygder og ladest. Farskap fastslått.. Bare bidragspi. do... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse Oslo. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do... Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse Øvrige kjopst. Farskap fastslått... Bare bidragspl. do... Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse (Forts. II.) 6. Skilsmisse- og separasjonssaker. Ekteskap oppløst. Herav etter ekteskaps1 43 Separasjoner etter ekteskapsl Forlikte separasjons- og skilsmissesaker.. 7. Saksbehandlingenes varighet i «andre saker» («ordin. s.») med domsavs1. 3 Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md.» 6»1 år» 1 år -2» 2 # Tilsammen Inntil 3 md.... pst. Over 3 md.-6 md.»» 6» -1 år»» 1 år -2»» 2 # Bygder og ladest. Inntil 3 md.... Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md... pst Over 3 md.-6 md. # 6» -1 år»» 1 år -2»»» 2» Oslo. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md.... pst. Over 3 md.-6 md. # 6» -I år» 1 år -2 #» 2» Øvrige kjøpst. Inntil 3 md Over 3 md.-6 md...» 6» -1 år..» 1 år -2 #.. # 2» Inntil 3 md.... pst Over 3 md.-6 md.»» 6» -I år»» 1 år -2»»» 2» Bare saker som er behandlet etter den nye ordning. _Ingen sak ved S val b ar d herredsrett (regnet med under bygder) forlik innen retten og utenrettslige forlik. 3 Se under 4. Uteblivelsesdown2er og dommer under saksforberedelsen ikke tatt med !

154 Saker til behandling i året Tabell 2. Husleierettene. a. Saksantallet. Avvist ved dom eller kjennelse Rettslig Forlikt Herav Hevet ellers Pådømt Utsatt (i sin til neste helhet) år 1943 Oslo & Aker Trondheim. Kristiansund Sum 1941» b. Avgjerd etter kap. 7 i lov om husleie i 1943.' Oslo & Aker Dom Trondheim Dom. Kr.sund Dom Utenrettslig Forlik ' Forlik Fori' A. Saker om husleiens størrelse. 1. Antall leieforhold hvor 1 ei en ble satt ned 2. Antall leieforhold. hvor leie n. ikke ble satt ned B. Saker om tilsidesettelse. av oppsigelse av leie. 1. Antall oppsigelser som er omst ot t.. 2. Antall oppsigelser som er opprettholdt i Dessuten i Oslo og Aker 2 saker hvor leievilkårene ble endret ved dorn. Likeledes i Kr.sund og dessuten 6 saker hvor det ble forlik om ikke å endre leievilkårene. 2 Forlik i retten. Avsluttet i året Tabell 3. Forliksrådene Riket. Bygder og ladesteder Kjøpsteder. 1O l E Høyesterett Til behandling i året Avvist, hevet eller bortfalt Forlikt Henvist til retten Pådømt ved utebl.- dom Pådømt ellers Avsluttet i året Pådømt Avsluttet ellers Avsluttet i året Tabell 4. Saksmengden ved de forskjellige slags retter Avsluttet Lagmannsrettene. Ankesaker 2,3 Til behandling i året Avsluttet ellers Herreds- og byrettene Ny rett.g.ord. (inkl. ankes.) Til behandling i året Pådømt Avsluttet ellers Til behandling i året Husleierettene Forliksrådene. Pådømt Pådømt Avsluttet ellers Pådømt Avsluttet ellers Avsluttet Påi året dømt Ö i Saker etter gammel og ny ordning. 2 Saker etter gammel, midlertidig og ny ordning. 3 Dessuten var det i kjæremål til behandling (etter den nye retterg.ord.), hvorav 182 var avgjort eller bortfalt, i og 183 og i og 209.

155 Fylker 149 Nr Overformynderiene for umyndige Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr for andre privatpersoner for offentlige legater og fond tilsammen Antall umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppgavene ( nr. 3 63) Bygder. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark [ I Bygder i i B y e r. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark / Byer Riket Verdioppgavene omfatter hvert år enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene ( nr. 3 63). For 16 herreder har en satt inn tall for tidligere år (i alt kr ) idet oppgave mangler for 1943.

156 Fylker Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark / Bygder Byer: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Byer Riket Dyrevernnemndenes virksomhet i Overtredelse av lovens 2 ordnet ved: ca ô :2) `*J3I g ce o pe o r'g 4.) Påbudt avlivet' _ Tillatelser til salg av hest (1. 8) o o g CO O a_ TJtleie av hester Utleieforretninger ( 3) -71 o Tallet på, dyr. 2 Herav 4 griser, 5 kalver, 16 får, 5 geiter, 4 hunder, 18 katter, 1 hone, 6 kaniner, 1 gås. Herav: 13 personer er husdyrretten tatt fra 8 for alltid og 5 for en viss tid.

157 - 151 Nr Drukkenskapsforseelser i 1. kvartal Bygdene Byene Byene uten Oslo Oslo Byer nied br.vinsomsetn. Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn kv kv. 4, k v. 1. kv kv 4. kv. 1. kv. B y e r. Egersund Halden Sandnes Sarpsborg Stavanger *Fredrikstad Skudeneshavn *Moss Kopervik Son 4 Haugesund Hølen X X *Bergen Hvitsten Florø *Drøbak Ale sund *Oslo Molde *Hamar Kristiansund..... *Kongsvinger *Trondheim *Lillehammer Levanger *Gjøvik Steinkjer *Hønefoss Namsos *Drammen Brønnøysund Holmsbu Mosjøen *Kongsberg Mo Svelvik 1 *Bodø *Holmestrand *Narvik *Horten Svolvær Åsgårdstrand Harstad *Tønsberg *Tromsø *Sandefjord Hammerfest *Larvik Vadsø Stavern 1 x Vardø Kragerø Langesund Byene Porsgrunn Østfold *Skien Vestfold Notodden Aker Follo Risør Rest Akershus Tvedestrand 3 2 Hedmark, Opland *Arendal Buskerud Grimstad Telemark Lillesand Aust-Agder Rogaland *Kristiansand Hordaland Møre og Mandal Romsdal Farsund Trøndelag Flekkefjord Nord-Norge Sogndal Bygdene Stathelle Brevik 2 2 Bygdegrupper * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg _

158 Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal kv » # # Bygdene Byene Byene uten Oslo Oslo Byer med br.vinsomsetn Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn A/S Vinmonop. detaljsalg av br.vin kv. 1. kv. 2. kv. 2. kv. 1. kv. 2. kv. B y e r. Egersund Halden Sandnes Sarpsborg Stavanger *Fredrikstad Skudeneshavn.. 'Moss Kopervik Son 2 Haugesund Hølen X X, 2 *Bergen Hvitsten Florø *Drøbak Ålesund *Oslo Molde *Hamar Kristiansund *Kongsvinger *Trondheim Lillehammer Levanger *Gjøvik Steinkjer Hønefoss Namsos *Drammen Brønnøysund Holmsbu Mosjøen *Kongsberg Mo Svelvik *Bodo *Holmestrand *Narvik *Horten Svolvær Åsgårdstrand Harstad itønsberg *Tromso Sandefjord Hammerfest *Larvik Vadsø Stavern - 1 x Vardo Kragerø Byene Langesund Stathelle Brevik Bygdegrupper. Porsgrunn Østfold *Skien Vestfold Notodden Aker Follo Risør Rest Akershus Tvedestrand Hedmark, Oplan.d *Arendal Busk erud Grimstad Telemark Lillesand Aust-Agder-Rogaland *Kristiansand Hordaland More og Mandal Romsdal Farsund Trøndelag Flekkefjord Nord-Norge Sogndal Bygdene * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Foreløbig tall. 2 For Sør-Varanger er satt inn det tilsvarende tall for 1943 da politiets arkiv er brent.

159 153 Nr kv.. 2.». 1.» » 3.». 2.» 1.» » 3.» Drukkenskapsforseelser i 3. kvartal Bygdene Byene Byene uten Oslo Oslo Byer med br.vinsomsetn C Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn. A/S Vinmonop. detaljsalg av br.vin kv. 2. kv. 3. kv. 3. kv. 2. kv. 3. kv. B y e r. Egersund Halden, Sandnes Sarpsborg Stavanger *Fredrikstad Skudeneshavn *Moss Kopervik Son Haugesund Hvitsten *Bergen * Drøbak Florø *Oslo Ålesund *Hamar Molde *Kongsvinger Kristiansund *Lillehammer *Trondheim *Gjøvik Levanger *Hønefoss Steinkjer *Drammen Namsos Holmsbu Brønnøysund *Kongsberg Mosjøen Svelvik I Mo *Holmestrand *Bodø *Horten *Narvik Åsgårdstrand Svolvær *Tønsberg Harstad *Sandefjord *Tromso *Larvik Hammerfest Stavern Vadsø Kragerø Vardo Langesund Byene Stathelle Brevik Bygdegrupper. Porsgrunn Østfold *Skien Vestfold Notodden Aker Follo Risør Rest Akershus Tvedestrand Hedmark, Opland *Arendal Buskerud Grimstad g Telemark Lillesand Aust-Agder-Rogaland *Kristiansand Hordaland Møre og Mandal Romsdal Farsund Trøndelag Flekkefjord Nord-Norge Sogndal Bygdene ' I * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Foreløbig tall. 2 Oppgave, mangler. 3 For Sør-Varanger er satt inn det tilsvarende tall for 1943 da politiets arkiv er brent.

160 Meieridriften i januar måned I forhold til januar/ Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk » myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt kg Produksjon: I forhold til jan.' pst. 71 pst. pst. 40 Av ostprod. I alt På lager:' kg pst I forhold til jan.' pst. Sveitserost Edamerost I kvartfeit mager I helfeit I halvfeit Nøkkelost..1 kvartfeit I. mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter helfeit I halvfeit kvartfeit I mager [ helfeit I halvfeit Gaudaost Reveost Kasein Sum hvit ost Geitmysost J ekte t blandet helfeit Fløtemysost j halvfeit Mysost Prim for salg oppkoking. Sum brun ost i Beregnet for de samme meierier og ysterier i januar 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 310 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

161 155 Nr ,I.,., Februar. I forhold til febr.' Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smell., ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost. helfeit halvfeit kvartfeit [ mager helfeit halvfeit Gaudaost..1 kvartfeit 1 mager helfeit Nøkkelost. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter halvfeit kvartfeit mager Sum hvit ost... Reveost Kasein Geitmysost ekte blandet helfeit Fløtemysost4 I. halvfeit Mysost Prim I for salg» oppkoking Sum brun ost.. I alt kg Produksjon: I forhold til febr.' pst pst , På lager 2 I forhold til Av febr.' ostprod I alt pst ^ kg Beregnet for de samme meierier og ysterier i februar 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 309 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst pst

162 Mars. Kg I forhold til mars Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk » myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt kg Produksjon: I forhold til mars.' pst. 77 pst. 36 Av ostprod. pst. I alt kg På lager:' 4 Sveitserost helfeit 49 Edamerost Gaudaost.. ij halvfeit kvartfeit t mager [ helfeit i halvfeit kvartfeit mager I helfeit I halvfeit Nøkkelost..1 kvartfeit t mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre 281 ostsorter 14 I forhold til mars.' pst Sum hvit ost Reveost Kasein Geitmysost ekte 98 blandet f helfeit Fløtemysost t halvfeit Mysost Prim J for salg t oppkoking... Sum brun ost i Beregnet for de samme meierier og ysterier i mars 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 310 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst *

163 157 Nr. 1-12, April. Kg I forhold til aprill Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk » myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: I alt Produksjon: I forhold til april' Av ostprod I alt På lager kg pst. pst. pst. kg pst. Smør Sveitserost I helfeit f halvfeit Edamerost. kvartfeit - Gaudaost 1. mager helfeit halvfeit kvartfeit I. mager helf eit 78 7 halvfeit Nøkkelost.. kvartfeit Normannaost mager Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost Fløtemysost Mysost { ekte Sum hvit ost. blandet helfeit halvfeit for salg Prim» oppkoking... Sum brun ost I forhold til aprill pst Beregnet for de samme meierier og ysterier i april 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfaatter 310 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

164 Mai. K g I forhold til mai' Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk »--- myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør. Sveitserost Edamerost. Gaudaost. Nøkkelost.. 4 E Normannaost Pultost Kj ernemj olks ost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost i helfeit halvfeit kvartfeit..... t mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager { ekte Sum hvit ost.. blandet { helfeit Fløtemysost halvfeit Mysost Prim I for salg i oppkoking Sum brun ost... I alt kg , Produksjon: I forhold til mai' pst pst På lager:' I forhold til Av ostprod I alt 1939 pst , kg pst pst i Beregnet for de samme meierier og ysterier i mai 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 307 meierier og ysterier med selvstendig 4rift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

165 159 Nr Juni. Kg I forhold til juni" Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk » myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: kg pst. 952 Smør Sveitserost helfeit I halvfeit. Edamerost.4 kvartfeit I mager helfeit I halvfeit Gaudaost kvartfeit t mager helfeit Nøkkelost. halvfeit kvartfeit I alt Produksj on: I forhold til juni Av ostprod. pst. kg I alt På lager 2 I forhold til juni pst. pst. 187 mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein ekte Geitmysost. 1 blandet helf eit Fløtemysost halvfeit Mysost Prim J Sum hvit ost.. for salg oppkoking Sum brun ost S " Beregnet for de samme meierier og ysterier i juni 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 307 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport), pst I

166 J u 1 i. I forhold til juli, Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: I alt Produksjon: I forhold til Av juli, ost- I alt prod På lager: 2 pst. pst. kg pst. 71 Smør Sveitserost Edamerost helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit 1 halvfeit Gaudaost..1 kvartfeit mager helf eit I halvfeit Nøkkelost..1 kvartfeit Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein mager ekte Geitmysost blandet Fløtemysost J heifeit halvfeit Mysost Prim. {for salg Sum hvit ost» oppkoking Sum brun ost kg pst I forhold til juli' r Beregnet for de samme meierier og ysterier i juli 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 300 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst

167 161 Nr August. I forhold til aug. ' g K Innveid 863 mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk » myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost I helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit I Gaudaost.. halvfeit kvartfeit I mager I helfeit Nøkkelost. Normannaost Pultost Kjernemjølksost G ammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost Fløtemysost Mysost Prim halvfeit kvartfeit mager ekte blandet helfeit halvfeit Sum hvit ost J- for salg oppkoking Sum brim ost I alt kg S Produksjon I forhold til aug.' pst. 86 pst Av ostprod. PA lager I forhold til aug.' I alt pst. kg pst. pst Beregnet for de samme meierier og ysterier i august 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av màneden. Oppgaven omfatter 293 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i sentralmeierienes rapport.)

168 September I forhold til sept.' Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk » myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt kg Produksjon: På lager: 2 I forhold til Av sept.' ost prod pst. 87 pst. 60 pst. I alt kg I forhold til sept.' pst. pst. 13 Sveitserost Edalnerost.1 Gaudaost..1 Nøkkelost.. Normannaost 27 Pultost Kjernemjcilksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost Fløtemysost Mysost Prim helfeit halvfeit.. kvartfeit mager helleit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit ma ger Sum hvit ost.. ekte blandet helfeit halvfeit for salg 1 oppkoking Sum brun ost ^ i Beregnet for de samme meierier og ysterier i september 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 292 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

169 163 Nr Sveitserost Edamerost. Gaudaost.. Nøkkelost.. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein 'f ekte Geitmysost blandet f helfeit Fløtemysost," t halvfeit Mysost Plim helfeit halvfeit kvartfeit 411 mager helfeit halvfeit kvartfeit mager 42 helf eit halvfeit.. kvartfeit mager Sum hvit ost.. for salg f t» oppkoking Sum brun ost... Oktober.i 1. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: I alt Kg Smør Produksjon: I forhold til okt Pst Pt Pst Kg Av ost- I alt prod. Pst. Kg forhold til okt På lager forhold til okt Pst. Pst I Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i oktober 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 301 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

170 November.' I forhold til nov.' Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk » myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost.. Gaudaost... Nøkkelost... Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein helleit halvfeit kvartfeit mager.... helfeit halvfeit kvartfeit..... I_ mager..... helfeit halvfeit kvartfeit t. mager Geitmysost.. { ekte blandet { helf eit Fløtemysost. halvfeit Mysost I - Prim for salg Sum hvit ost 1» oppkoking. Sum brun ost I alt kg pst. 1949S Produksjon: I forhold til nov.' pst Av ostprod. pst I alt kg På lager:' I forh. til nov.' Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i november 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 303 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst ' pst

171 I alt Produksjon I forhold til des.' Av ostprod. I alt På lager' I forhold til des.' Smør kg pst. 32 pst. 11 pst. kg pst. pst. Sveitserost Edamerost.. Gaudaost. Nøkkelost. helfeit I halvfeit I kvartfeit mager helfeit I halvfeit I kvartfeit mager I helfeit halvfeit. kvartfeit mager..... Normannaost Pultost. Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Sum hvit ost I- ekte Geitmysost.. t blandet ) helf eit Fløtemysost t halvfeit Mysost Prim for salg 1.» oppkoking. Sum brun ost Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i desember 1943 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Opgaven omfatter 305 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakh-stasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) ^

172 Engrosprisindeksen januar januar Engrosprisnivået er steget 1.2 pst. fra januar 1944 til januar 1945, fra til Størsteparten av stigningen foregikk fra april til juni da indekstallet gikk opp fra til Det er gruppen tremasse, cellulose og papir som er steget mest i det siste året med 5.9 pst. Deretter kommer vegetabilske nytelsesmidler med 4.3 pst., stein-, leir- og glassvarer med 2.2 pst., vegetabilske næringsmidler med 1.9 pst., brensel og oljer og jern og metaller og jern- og metallvarer med 1.4 pst., kjemiske og tekniske varer med 1.3 pst., gummiprodukter med 0.5 pst., fôrstoffer og gjødning med 0.4 pst. og tekstilvarer med 0.3 pst. Industrivarer i alt er steget 1.4 pst. råvarer og halvfabrikata 0.6 pst. og helfabrikata 2.1 pst. Kolonialvarer er steget 3.1 pst. Jordbruksvarene er uforandret.

173 167 Nr. -12., Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks = 100. Gjennomsnitt Animalske næringsmidler Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein-, leirvarer o Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Huder, lær og skotøy Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata Helfabrikata I alt Innforselsvarer ' Innenlandske varer i Gammel beregning. 2 Ny beregning. 3 Gj.sn. januar-november 1940.

174 Statistisk Sentralbyrhs engrosprisindeks O. (Forts.) S Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Animalske næringsmidler Vegetabilske næringsmidler 16O Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein-, leirvarer o , Trevarer ' Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer i Huder, lær og skotøy Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer ! Generalindeks i Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata ,3.6 Helfabrikata I alt Innførselsvarer , Innenlandske varer _

175 169 Nr Leveomkostninger og detaljpriser januar desember De samlede leveomkostninger er steget 0.8 pst. fra januar til desember 1944, fra til Utgiftene til matvarer er steget 0.5 pst. i samme tidsrommet, fra til Det er prisene på sukker og grønnsaker som er steget. Utgiftene til drikkevarer og tobakk er gitt opp 2.0 pst., fra til Brenselsutgiftene er steget 0.3 pst., fra til Bekledningsposten er steget 1.7 pst., fra til og posten «Andre utgifter» 0.9 pst., fra til Husleie og gass og elektrisitet er uforandret.

176 t- t- oci NCH Cg p-, tep cc 10 r. C: C:1,CH P.-, X cci cir3 tri -4 Jr.- CXD 10 rr. C,D,14 C:: CXD C:I CC: p-q is 444. ui,f 4 ci tcp c) c) cn cn -4 cep t-- ci N lr 1..1,t4 CZ ut t-1lcqct,r; 4 ut ot C) C) C: CA et,,1.4 IC: r. Ct r. r CA [' 1:. C:1 47: Cg ut r.,4 of3 of3 Ci (X; 4 t- CA C J Gq t,. co LC) LC ot C) C) C;) Cg r. r..1.1 P. Ot t. Jr. C: CC; 0?),f 1-- p-q p-, C:1 r-,.,. Gc r. Ci) 10 r.1 CA ut CA Cg ut C: CA cr,. c\i,11 r- cq c % to of) c. ci`di 10 r. 4",".4.1 r 1,- c,1 or3 or3 4 4-S r..1 al r. r- r- cl cl 06 c6 c- r 1 C.,1 r I t- ClD CXD ca.)r.cad t,. em 4,d.1 rr. aq 00 oo. es GO,14 00 ut.tt c:a c.6 CXD r. r - 1 Ot 4 CI cl,, Cn CA c:: cx5 c,t rl.c.7st cyd Ot C:4 et.. A; C 1 1Ct Che rr. 00 Ot cid t1 tc: p-q C:4 cc *--; 4 -ri.; c:a c:a c c C:1,f1 CYD r - 1 r..11c:4,-,z `71., GN C) CY0 ai t'.:,.., C ci 4 r-: N oft ca c) C:: C:: CI,f p-q crt r. 1. r..1 ) cn c) cao Cit r. vz trp,--, cao tcp co CXD p-q ce p-4 CC) IC) lc) c:7,c. 1,- C: CD 00 CC) C:1,f1 r. C:1 r-, Cn de I-- CC: CS; - m t.4 4') ct ci cc cc ic if) r- =,cp -I( CX) CD c.0 co C) C::,C) cx i4 4 cx5 cs5 r- aq c;:a kc Cq GO c\1 c.ca C: C: C:: C:1 C,D it c:7 I CAD <7. Ut CD C.- CC) CO 0,oz to6 tcs csi c,i C7; 0 00 aq Or) C2, CM, f1 t--,th 71,t-- CA ct CXD c:7 Ct C7: p 74 u's CIS 4 VS N T41 p-, p-0 -- C: C:4 C:,C) C:4 CXD Ct ct ca C:1 C:: ct C) CXD CC) Ce: cc) p-q,,h t- o ccl :1,f Cil r-, Cn 1. t. C.,'D '71.1,X) /ct -,I 1.1 eq,t1 Cg 00 NtH C:1 c:4 C) c i 36 ut C,: Ct c;4 C :4 CC) C:1 t... Cq V,''Z Ct CO 00 00,t CC ICZ C.SD 0 CYD CYi 4\1 cc; c -i iri csi 4 t- C: C) 00 C4) c:a,f,-i Cg,.. 0:,i, t- C D t-- C:1,10 71N C: CXD CC) CXD t- C: C:4. LCS,-, 4 LC'S r - cq c% C,1 00 Cc: Ct t-- CXD CC> pp. cc) C,1 r C9 CD u0 Ot ot ut 00 CS) r-,ti ci,4 te6 ci r- 00 CO C,4 t. cs, ci cc x) cl 71.1 I--,d1.4,cH CC:,11.4,c) t-- t-- Ct N NI, 00 CC: C) CXD a, C: C:4 CXD,CH CC) CC: CC) p-, ,±1 C; GP; a i or3 IL cyt N ci oc3ifi.4 C. al (5: ìf tr". Cn t-- CC: C:1 'it IC t- C:1 CXD C,) C,) C:1 CC) r. C1 Cn CC> GC CI CA ut r- r- crp r- cl) C) C) C) 4 cci, 00 co cl c.cet PR C1Lc7 Cq (X) c7; (1) Cn '71, = 0 t, Cn C: CYD,ti to,4 tc5 tc5 tri -4 ci c5 C'," 0'4 0 0 Cn C.0 LeD r., r...i ut et( Ut efi ic C) Tkl o6 c; c).t ic cc cc. CO F 4,,,it..,.., to C4).... ;.. Ct,r) C;) CZ t g:,' 4.?' --,.. 40 c) ;1 c5. t 53 ts1 0 0 ''-'..4 4',-, Z.. ' ig..4 s tid p-,. ca,. ;.,,,, Z:0 '1-1 Al., '. 4,,,-, E, '4 0 : to rv ;-,.. ct 4.. p, (D "- "' ,d '14 a " rad cp P. Oc gpz.ir...1;1.4 ZI 0,1 a.),..w ND 4.. ca,-o.4 C).2 ct p... p0 "CI.'''' o c.,. i.m P. t)jd r::i w.. "4,. c 0) C1.1. r... r-1 CI) 0.) '-' 4 ' - <T) '&)Lj3' Z Cd SZ p ,^ 0 rn Z.,, -'''s CD j:, ( : )...-i F. to rti.,.., 1-W 0 Z ė, cc3 CL) (1?, C.) t..t.,,, r:2,,w7., 1-& 1 P --4f4 <1-4-4,--i. ca a.>

177 171 Nr I-- I-- CXD CM CZ,... CM CC CXD CD CM if.' CLD (NI C.) CC> CD I-- gj C6 06 t'-: 16 C::: Ci ; Ir.; r. r-4,t1 t".. r. 01 r.,t1 r. r. t... r. r. r-. OC 4--. e.) or. t("z VD r. Co c:) 06 c.) r..; r-. r-1 cl Cd CD 4 oö C4 ceä r-.,in ci r. r.,f CD c. r. Cr. Cr C't Gq 0D i---1 CM df.,,l.i CD 01 CZ. CC) Cl C> CD I C.: 1.6 ci ,-. ad 4 06 VS c:5 C,i C) r-.,t C... r. C,1 r. r-. 4 CO r r-, CX) r. ICZ r. rr,.4.4rz a," 4. Co.. C:) 6 CD r-i CD (M r.,1.1 r.,1i 4-I ICZ r. C:4 C`. I-- CX) CM CD,--, Cli CYD I (YD (:) CM 10. Cl CM (/) cyd c() cyd ii -.1 cö 06 cc; 16 ce ei 06,.-, cc> 4 r= vi ci e4 x rw ce, 7ti I--,-,,f co, 'o'ovd (7.: C) (n (5D GN,14,f1 CD cr, cp,,,.. cl,.,.,.,.,-,,--1,... CO 4-,. I- r01 C) C:q Cn r-. C`i I-- 7; I.-- C> C/D CZ I-- Cl CX) CYD I--,f N: trsc'.' G6 4 4,14 16 t...,, 16,4 IN: ci cr; , P.i cl., '1.4 I--,--,,14 CO,-, c'd 'o'oco C) C5D CC:,1,f,t CD C4 r. ri. C 1 r. r. r. r. r. r.. r. Co r.i ri r. r-, r.. rr. Ft ri g tr. Er. CD CM CD,--1 L-- i-- t-- (:) C/D CD CM CM I--,-..i CD CC ti c6 16 ci 06 c.,,å vi tci irs,--; eä = 6 G.'.erl O '4 rri r-4 t-r. 01,t r.. r. t-- 4-1,.--i c',10 r-1 IC r-. r--4 'o Co rr. Co 0 0 r. Cn... Cn 01 -ct4 1.0 IC NI-01 C.") CM,f i,-.1,c:', tfii ',is] 0 1,. 1C r. N Cr. r-. Cn COD t ; ei vi ei c6,-.; ei 4 r= COci., r. ',11 ri I-- 01? , I-- r. - - r-i r. GO r-. CZ rr. CZ co fr. Co CD r...1 C) CD rri Cn r-. CM P,,,t r. 'f 1.0 r CXD r-- CC) c) cs3 CC,t CD 00, CD,t CC) IrD...1.i t-. CD,-, CA,f i CYD X C) CCD CYD CC) CYD CC) CM,...4,t,t,--, o6 ci,_5 ä c6 c:7.,410 cyd. (n. ac!:,, r-i C-- CM,-.1 r-i c3d CZ CM.r= I-- 2 "!'>. CCC) 4 eä CM ci,-in r- rt- (nm 4 Pq,IN,-, Cl C/D CYD co01 CC),--, Cl r--10,i1 I-- CC) CYD CYD CM o 'o CXD I-- CC? I--,-.4,d.1 cx) u. IC'. (n,th CC) tc. CM CO CD.,1-1 (N,f CO 00 C:D cc> CC> CZ CYD C.C) CC),f CCD (n CD, 1, CC) CC o : P..I. oc,.-, 1.o,--, 1.c r-.. 01,f e4,... r. ci Cn cr.5 1CD o6,.., 01 t-: C-- Vi (n CC,c::; (n,..1.1 CO 16 GN G6,711.i,s c/d r= C:D ei Z W,14 r--1 C'q GC VD VD CA cc,--, CI,--, c-f, 71, t--- CZ M VD IV o 'o,th CC CC> t-- CYD,t CD CXD t--,f CD,t, co CZ CAC '(D1 CYD,--, CM,t1 COCC) CC (.7, CCD CSID CCD Co CC co ('D CO c7d CYD CCD Cl -4-;,,-.!. r. 06 r. vi Cr ci --, ci,--,,.., = o6 'o ci,--1 r= I- c,...; cs. c.-.) cc; = c4 C90 v.i CA r",.t 16 C4 00 CD (6 C g l'.4,1.,,--1 CM CAD CO Ct N CZ r-. 01,-.1 th I-- C90 CO CO,f '..t, q 1 01 'o 'o C, 1-1,l, Fr (3. thi co th. C2.1D CO CO,-4, C c),t CO if I-- 00 C). OC, CC 1-- CAD I-. (n,cd,f CX) C:4 = ColD,-.4 Cr., CIO (n C) eti -,-Ci ei 4 4 r= ci c.c.) 7-3 cd r= c4 c.,-.7; c; eä t-= e..; r= ei R...,, rr. r-. Cn CD CM C-- CD CD CO CO 01,11.i 00 C) u:',,-.1 CM CXD COCOcsi cgo,..., 01 F. C5D,t1.1 I-- C910 CO CO ,t CX) IC-- CO CC) CO,,I., c/d CM I-- CD,f co t-- r --1 CC,i.. G6, ,:r on. Cl,,i, 7t,. CM th,,t r-. C:D C:D CC> CM I-- CCD CO CD. I'm Cn CO,f, -0 CC) GO -,,-.4,---, I-- C:I CO F. CYD 1.0,f, I-- CD (:) ac3 CAD t--: 16 CC) ir-- CM 16,t C:D ci 06 g W,,,, pr. C,1 00 CO CO 01 C.0 r-. CA P..4 0., thi 1--C CO r. -'1 'o 'o,t CXD I-- caut GO I--,c'M C4) Co co CD,f CM CM CD CL) CC>,f, CA,l, CD 'o (7.) Ct) CD CD CC) CO CD cid (YD C:D Cn (n CO co Q,,, v-s 4,4 ci ci e r=,--; z...; cc5 ei c4 r6 vi e4 ''', ^,..,,*,--;,--, CM N. cat cq CO CO CO r. (SD CM CZ c910 CO,--, t-- cn CD,-.1 C:D cr., CX) 71., CO Cl t--,7'1., Q.> CO CD,---1 CO GN o 'o 1.. CO CO r,. CC) I-- CC) (:> CO C:D CD,..--i C::: 0 t CC CD 47t, CD,t CD c D C o,...,..; oo _,--; '71, cc; 06 t= ci, p--, t= r=,, Cl. r. C.> CC CYD CXD CD,f vä eä ei 4 ci 06 c; '' g!-; Pq C,4 CAD CC r-, CN 1CD CO r-, Cf.) C-- CA COO r-, CO CIO, (n VD r., (n C)..., C.> lc: (n,t,xd Cair,:ti 'o (n.d Cr thi C..,- r. COCO.. to 4-, be 4- ceo ct r.,0 tad c) F., : ;..1 t*,... C.).. 7; rt:c c). -,.,.,_4..., rtj rr,,7;,.. -., 1) c),,,,.. ;.,. c) p.. P.., 0.,--, a) -4' ;..,...,,..c a e -4" o z c r-4 ci,,,,.. ct.. Pz Z,4 ;--4 0w to-,-', ("7,, ', t c). a, n. c) ---,,--, 0,L4 0 ou. : i 7.i c.) D2,-. 0 C.) OD,, ': ''' tit) F-1 ce C)..."'i ct (1) ;-»...,' )i,.'.' V C) tf) t13,,. "--1 st0.,,-.4 ND ''''' 5.. bt : '''' ål r''' 2:: --..,...,"-' Ce zo. tdid.. ceo c.? g t ig t.") (1) Pri ce' Q.) 0c ce..14,. ;.71 ',. ':'' r--", -, '-g 1-1 i--4,...., i---1,--i

178 Tabell 2. Prieer i arnåsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennom. _ snitt Okt Nov Des Jan Febr Mars 1944 April Mai A. Matvarer og drikkevarer. Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Oksekjøtt, ferskt, mellomstek. Kg »høyrygg » bib ringe _ Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek »» bryst » spekalv, forpart »» bakpart Sauekjøtt, ferskt, forpart » stek Kjøttdeig, alminnelig Karbonadedeig Middagspølser, ferske i røykte Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk saltet,»» Torsk, nyslaktet sloyd, uten hode saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet » røykt Sei, nyslaktet sloyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesikl, norsk, im/i2 stk. pr. kg Klippfisk, Møre Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Melk, nysilt, i løst mål Liter » på flasker skummet Kondensert melk, usukret... V, boks Smør, meierismør Kg fjellsmør Margarin, mellomste prisklasse C billigste» Ost, norsk sveitser, imit gauda K geitemysost B. G `3 nøkkelost K kumysost pultost

179 173 Nr Tabell 2 (fort8.). Priser i 8mel8alg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjen, nom _ sniff 1938 Okt, 1943 Nov Des Jan Febr Mars 1944 April 1944 Mai 1944 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ote Egg. norske, friske Kg Elvetemel, finsiktet M /a formaling Bakemel C Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. likn Mm. husholdningsbrød (rug) i Elveteloff, lys Kneipbrod rovbrod I Havregryn, norske, pressede '1 Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Hakaroni pr. pk. A, 1/4 kg kg ( ) Poteter 3 kg Hodekål Kg '. Gulrøtter : 3 Bonner, brune Erter, gule : Kaffeerstatning, Norcaf Trio : 3 Rika : 3 Farin : 3 Raffinade : Sirup IC3 Salt, kjøkkensalt _ : Landsol (detaljpris i alm. utsalg) 1., fl , Selters --» *39 31 B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5-liter : Kull, husholdnings- 100 kg Koks, nr. 2 H : --» W Granved, hel, 60 cm lang.... Mf ( hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang ( grovhoo.d U Pr gr. 2 Krigstillegget, 30 pst., er ikke med.

180 V Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juni 1944 Juli 1944 Aug Sept Okt Nov Des Stigning fra 1938 til des A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek.. høyrygg. -» bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek - #» bryst # spekalv, forpart -» # bakpart Sauekjøtt, ferskt, forpart» stek Kjøttdeig, alminnelig Karbonadedeig Middagspølser, ferske røykt Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,»» Kg Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore C Pst Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode - saltet - Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. -» røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode. Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, "f 12 stk. pr. kg -^ Klippfisk, More - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima - Melk, nysilt, i løst mål Liter» på flasker skummet - Kondensert melk, usukret... iboks Smør, meierismør Kg - fjellsmør - Margarin, mellomste prisklasse. -- billigste Ost, norsk sveitser, imit - - gauda K 20 - geitemysost B. G nøkkelost K 20 - kumysost - pultost

181 175 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjen- ROM- Juni snitt Juli 1944 Aug Sept Okt Nov Des Stigning fra 1938 til des Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. 382 Egg, norske, friske Kg Hvetemel, finsiktet /, formaling Bakemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. likn Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrod Havregryn, norske, pressede ^ Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima a_ Makaroni pr. pk. h, V, kg. i/ d kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter Bonner, brune Erter, gule Kaffeerstatning, Norcaf Trio Rika Farin Raffinade Sirup Salt, kjøkkensalt Landsol (detaljpris i alm. utsalg) /2 fl Selters s B. Lys og brensel. Petroleum, Water white..... Kull, husholdnings- Koks nr. 2» 3 Granved, hel, 60 cm lang hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang. grovhogd 5-liter 100 kg H1 Mf Pr gr. 2 Krigstillegget, 30 pst., er ikke med.

182 Tabell 2 (forts). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet GjennOmsnitt 1938 Nov Des Jan Febr Mars 1944 April 1944 Mai 1944 C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cell.ull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cell.ull kjoletoȳer (Vistra), ensfarget, 70 cm, vekt 110 gr Helullent norsk kapetoy, monstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk, monstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout, 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4-tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfe)r) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt som, norsk xxx Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretroye, trikotasje av ull Herrebenklær,»» Herretrøye,» makko Herrebenklær,» Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Damestrøm per av ull, fasongstrikt, mid.- dels kvalitet, norsk; nr. 93/ Ullstrømper, lange, maskinstrik.te, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore M » Stk Kg Stk Par Stk Par Stk Par » Stk Par » Stk

183 177 Nr. l-12. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Nov. Des Jan Febr. Mars April 1944 Mai 1944 ferrefettlærstovler, plugget 3oksk.sko, svarte, alm.snøre,herre nr. 42»» dame» 39 ;ummisko, grå, nr. 32 Terrekalosjer, alm. svarte, norske... )amekalosjer,» Ialvsåling og flikking av: herrestøvler»---» : damestøvler Par Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt...»» dobbelt.. Fernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekketøyskap, bord og 6 stoler).... Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk., 70 cm Budalstol, umalt, uten arm Kjøkkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, uten skuff Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang.. Norsk aluminium kasseroller med ører, 81 Norsk aluminium kaffekjele, 3 1 Galvanisert bøtte, 12-toms Aluminiumspann, 3 1 Inoksyd. gryte, 28 cm i diameter.. Jøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm Galvanisert koksboks nr. 7 Husholdningsvekt, 10 kg, nr Bordkniver, engelske, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft Spiseskjeer, rustfritt stål sølvplett 20 gr Alm. glatte, hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diampter Alm. glatte, hvite steintøykopper» olglass uten stett Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad nr. 12, med skaft Hammer, alminnelig størrelse Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Soda Lut Alminnelig karbad Hårklipping, herre dame Barbering Stk. Dusin Stk. Kg Liter l i i i Avgiftsforhøyelsen fra 15 pst. til 25 pst. er ikke med.

184 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juni 1944 Juli 1944 Aug Sept. Okt Nov Des Stigning fra 1938 til des C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helultent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cell.ull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cell.ull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt., vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsl ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk monstret. vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2,4 kg Ullgarn, 4 tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B, Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff. utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx... Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretroye, trikotasje av ull Herrebenklær,»» Herretroye,» makko... Herrebenklær,».. Dametroyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, dels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Pilstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) M. Stk. Kg Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst _ J F

185 179 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en ciel av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Genno snitt 1938 Juni 1944 Juli 1944 Aug Sept Okt Nov Des Stigning fra lir des Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. lerrefettloerstøvler, plugget Par Boksk.sko, svarte, alm. snore, herre nr. 42» ' 7 -» dame» 39 s ummisko, grå, nr. 32 lerrekalosjer, alm. svarte norske..»» , 88.1 Damekalosjer -»- -...» ; ialvsåling og flikking av: herrestøvler» S » damestovler» ' D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt.. Stk : 3 -»- -»--dobbelt..» ! Ternseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang» Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, deklietøyskap, bord og 6 stoler)... ) I3jørk røykebord, polert, rundt ell. firk., 70 cm *» udalstol, umalt, uten arm» Kjokkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, uten skuff» F,maljert oppvaskbalje, 46 cm lang..» , STorsk aluminium kasseroller med orer, 8 1» ! 2 Torsk aluminium kaffekjele, » D 3alvanisert bøtte. 12-toms» kluminiumspann. 3 1» ' [noksyd. gryte, 28 cm i diameter....» Fotul jernpanne (stekepanne), 230 ram» i 4alvanisert koksboks nr. 7» iusholdningsvekt, 10 kg, nr » Bordkniver, engelske med rustfritt. blad og hvitt celluloid skaft Dusin piseskjeer, rustfritt stål» !» C sølvplett 20 gr klm. glatte. hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter» J Um. glatte, hvite steintoykopper.....» ! 2»»ølglass uten stett......» Vrimaskiner, Empire 202 Stk : link vaskebrett nr. 3» )ks, Mustad nr. 12, med skaft» lammer, alminnelig størrelse» lektriske lamper, 25 watt, klar pære» I ronnsåpe Kg ;soda» , [Alt Liter Uminnelig karbad : lårklipping, herre U - dame : Barbering Avgiftsforhøyelsen fra 15 pst. til 25 pst. er ikke med.

186 I Detaijomsetningen. 1 Indeks for Rikets byer og landdistrikter A.ai ;:-.. tip i -. r; gg-c`ln) Z: 4 gi A '-r-41 -Q1 Tel -4 g 7L-1 g el g +4 cc?, Riket i alt ] I Landdistrikter I Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i alt Herav:, Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn, Bakervarer Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler To bakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy Isenkram og husgeråd C 1. Isenkram og sportsart ,139 13Z 2. Steintøy og glassvarer Diverse C Byrået har regnet om indeksen idet de enkelte bransjer ved beregningen av gruppeog er tillagt vekter etter deres omsetning i 4Bedriftstelling i Norge 1936». 2'De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

187 , 181 Nr Indeks for Oslo , *F 14 g ti -t 1,4 r2 g o ''' c,3 4,4,Li.) p=., i - T-.'," P".- A 'Ë g :-;',, tb -4-pi, ct Oslo i alt N 3 rings-og nyte - sesmidler A. B. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker Nytelsesmidler C 1. Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa C A. Bekledning og tekstilvareri Klær og tekstilvarer : 1. Metervarer,bånd o. a ] 2. Konfeksjon., trikotasje o. a C.' B. Skotøy senkram og husgerådi *f Isenkram og sport : Steintøy og glassvarer Diverse ( De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

188 Indeks for landsdelene ,-, bil p.... 4f:,.W o co o A ca ci, il P , a, ka,--; 1,...' 4.; Landsdel 1. Østfold, Akershus, Oslo. Nærings- og nyt.mid A. Matv., tobakk, sjokolade CO 65 B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt f Byer og bygder i alt Landsdel 2. Opland, Hedm., Buskerud. Nærings- og nyt.mid A.Matv.,tobakk,sjokolạde B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter I117116I123I11911Ol Forstadsstrok 1 Bygdene i alt :), 111 Byer og bygder i alt Landsdel 3. Vestfold. Nærings- og nyt.mid..... A. Matv., tobakk, sj okolade 67 B. Vin, spirituosa 164 Bekledning og tekstilvarer 80 Isenkram og husgeråd 145 Diverse Byene i alt * Landdistrikter 112 Forstadsstrok Bygdene i alt 112 Byer og bygder i alt. 95 Landsdel 4. Telem., Aust- ogvest-agder. Nærings- og nytanid... A. Matv., tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd. Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt i , iieiïššl 125lii55l StI : sct 91 C H'1 11)71 9) j r 7( 6l C U i [ul l S21 lt F u Byer og bygder i alt

189 183 Nr Indeks for landsdelene (forts.) g t. r; 0 ti,i,i p`.4' 4 A ii '4' 'Fa'.g ti, to.. i,,,) Landsdel 5. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. Nærings- og nyt.mid A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 6. Sol.- og Nord-Trøndelag. Nærings- og nyt.mid A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrøk Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 7. Nordland, Troms og Finnmark. Nærings- og nyt.mid A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse E Byene i alt Landdistrikter _28 Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt

190 Sysselsetting september 1943 september Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise indeks over sysselsetting viser at antallet av sysselsatte arbeidere er gått ned gjennomsnittlig 4.7 pst. fra september til september Hovedindekstallet var 82 for september 1944 mot 86 for september 1943 (gjennomsnittet for =-- 100). Det er bare i de to siste kvartaler at nedgang har funnet sted. Fra september til desember var det nemlig stillstand og fra desember til mars en svak stigning 1 poeng. For industr ien under ett lå indekstallet for september poeng lavere enn for september Også her er det bare de 2 siste kvartaler som viser fall. Bevegelsen har vært svært forskjellig for de forskjellige grupper. Således er polygrafisk industri, treindustri og hermetikkindustri gått ned 8-10 poeng fra september 1943 til septenaher 1944, mens jordog steinindustri, tekstilindustri, elektrisitetsverk og tremasse-, cellulose- og papirindustri er gått ned 4-5 poeng og bekledningsindustrien, nærings- og nytelsesmiddelinclustrien og gassverk er gått ned 1 poeng. I de andre industrigrener er indeksen for arbeidertallet gått opp i kjemisk og elektrokjemisk industri således med hele 30 poeng, fra 96 til 126. Denne stigningen henger sammen med gjenoppbyggingen og gjenopptagelsen av arbeidet etter stansen på grunn av bombingen av Norsk Hydro. I olje- og fettindustrien, malm- og metallutvinningen og lær- og gummiindustrien er stigningen 2 poeng. Indekstallet for utforte timeverk i industrien er gått litt sterkere ned enn antallet av sysselsatte arbeidere. Timeverksindeksen for industrien under ett var 81 for september 1944 mot 87 for september Også her er det de 2 siste kvartaler som viser fall. Sysselsettingen i by gg e v irk som het -en viser fortsatt fall. Fra september 1943 til september 1944 er indeksen for sysselsatte arbeidere gått ned fra 75 til 62 eller med 17.3 pst. og indeksen for utførte timeverk fra 74 til 60 eller med 18.1 pst. For Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider under ett er indekstallet for sysselsatte arbeidere gått ned 5 poeng fra september 1943 til september 1944, fra 108 tit 103. Bevegelsen er svært forskjellig for de forskjellige anlegg. For Statsbanene og Vegvesenet er indeksen for arbeidertallet gått ned henholdsvis 24 og 8 poeng, mens den ved Havnevesenet og Telegraf- og Telefonvesenet er gått opp henholdsvis 25 og 10 poeng. Timeverksindeksen har hatt svakere bevegelse. For Statsbanene er nedgangen her bare 14 poeng, i og for Havnevesenet og Telegrafvesenet er oppgangen bare 5-7 poeng. Innen H and elsv irk so m het en har sysselsettingen holdt seg noenlunde uforandret i året. Indekstallet steg litt fra september til desem-

191 185 Nr ber, men fait så igjen og lå i september poeng lavere enn i september For Hotell- og restaurantvirksomheten er indekstallet gått :ned 5 poeng i det siste året, fra 89 i september 1943 til 84 i september For L andtr ansp or t har det vært stigning. Indekstallet for sysselsatte arbeidere i alt er gått opp 10 poeng fra september 1943 til september 1944, fra :118 til 128. Det er ved Statsbanene at virksomheten er At: Indeksen for arbeidertallet er her gått opp 21 poeng, fra 132 til 153. Det har vært stigning fra kvartal til kvartal, men størst fra september til desember med hele 12 poeng. I tilsvarende kvartal i året i forveien var stigningen bare 3 poeng. For Sporvegsdrift og automobiltransport har det vært en nedgang på 4 poeng for sporvegsdrift fra 1,31 til 127 og for automobiltransport fra 106 til 102.

192 Kvartalsvis sysselsettingsindeks. Grupper Indeks for arbeidertall Basis: gj.snitt 1938 = Indeks for utførte timeverk Basis: gj.snitt 1938 = Mars Juni Sept. Des. Mars Juni Sept. Mars Juni Sept. Des. Mars Juni Sept. Alle grupper unnt. hvalfangst og sjøfart Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri... Jern- og metallindustri.. Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri... Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind. Laer- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind. Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier Byggevirksomhet Statens anleggs- og vedl.h.arb. Statsbanene Vegvesenet Havnevesenet Telegraf og telefon Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere Hotell- og rest.virksomhet.... Landtransport. Statsbanene Sp orvegsdrift Lasting og lossing Automobiltransport

193 187 Nr Nettotilvekst av boliger i 1. kvartal I tabellen nedenfor er under A fort opt) nettotilveksten av boliger for de kommuner som i en årrekke har sendt inn oppgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1. januar 1923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1. januar Om nettotilveksten av r o na se Økonomiske månedstall, rubrikk ' kv. 2. * 3,» 4.» 1. kv. 2.» 3.» 4.» 1. kv. 2.» 3.» 4.» 1. kv. A. 26 byer og 1 herred. (alle over innb. etter folketellingen 1920) ' o o o d o 4: Herav : » ±1 3. *» » " kv »» ± » A ± » )) ± kv ±2 ± » ±1 3.»» ± » )> kv ± »» ± » » ± kv. 1944' ± iris El P r" B. 20 byer ( innb.) og 13 storre landk. med bymessig bebyggelse E. 1-4 '41) o 569k Herav : h.2 0E ce o Co , C. 21 byer under innb krigsherjede byer (Bergen, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Narvik, Bodes og fra og med 2. kv også Vardo) ikke regnet med.

194 Telegrafverket. Antall telegr.(i1000) til innlandet.. til utlandet. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000). inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter... Postverket. Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg.» Overskudd Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg. Overskudd» Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli i Aug. Sept š O j 2545f Okt Nov. Des 525 8`., i i i ; i I ' F ± I i i kr. er avsatt til fornyelsesfond. 2 Herav er kr refusjon okkupasjonsmaktens portofri post i terminen 1940/ /44. Måneder OW ( 457] ' ' for befordring av Tilvirking av øl i 1943 og 1944 Tilvirking av brennevin, gjær- og i forskjellige klasser. sulfittsprit og etylleter i 1943 og Inntil 2.50 volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Alminnelig brennevin Gjær- og sulfittsprit Etylleter Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Liter Liter Liter it Liter A 100 pst. 100 pst. 100 pst. 100 pst. Kg. Kg. Januar O 0 O O Februar O 0 O Mars O 0 O O April O Mai O O Juni O 0 O Juli O 0 O O August O 0 O O September O 0 O O Oktober O 325 OO O November O 463 O Desember O 987 O O I alt

195 18 9 Nr Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai banker banker banker banker banker banker banker Aktiva kr kr kr kr kr kr kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner o , Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker Forskj. debit., kassekred. m. v Utenl. veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygning eller aksjer fast eiendom og inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aksjekapital Rekambioveksler m v I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m v Andre debetposter Tilsammen aktiva Passiva. Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten på oppsigelse ell. bestemt tid I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning » for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto /11 v Andre kreditposter Tilsammen passiva } Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital.

196 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker Aktiva. kr kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank. Utenlandske sedler og mynter I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker bro.. Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner o. 1.. Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker.. Forskj. debit., kassekred. m. v. Utenl. veksler og sjekker. Løpende remburser Bankbygning eller aksjer fast eiendom og inventar. Overtatt fast eiendom. Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m. v I regning med eget hovedkontor, filial eller avd.eling Omkostninger m. v Andre debetposter Tilsammen aktiva C Passiva. Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten på oppsigelse ell. bestemt tid I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker -- bro.. Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser C Aksepter for egen regning - for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto 113. v Andre kreditposter Tilsammen passiva Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des banker banker banker banker banker banker banker 1000 kr kr kr kr kr. f : ' r I Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital. -

197 191 Nr Geografisk fordeling av innskuddene i private aksjebanker Bankenes beliggenhet t-4) no o ocd E 'Peld Nov banker Des banker Innskudd ved utgangen av: Jan banker Febr banker Mars banker April Mai banker banker 1000 kr kr kr kr kr kr kr. Oslo 12 Østfold Buskerud 15 Vestfold / Hedmark 1 7 Opland f Telemark Agder I 7 Vestlandet 14 Trøndelag 1 Nordland tf 8 Troms i I alt Innskudd ved utgangen av: Bankenes beliggenhet 4) Juni banker Juli banker Aug banker Sept banker Okt banker Nov banker Des banker 1000 kr kr kr kr kr kr kr. Oslo Østfold Buskerud Vestfold Hedmark. ) Opland Telemark Agder Vestlandet J Trøndelag Nordland Troms f I alt

198 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Nov banker Des banker Jan banker Jan banker 1000 kr. Febr banker Ved ut. Mars banker Aktiva kr kr kr kr. I 1000 kr. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske j banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 5. Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån på kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter i Forvaltningskapital Passiva Sparebankenes fond (grunnfond og 151 andre) Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse I regning med innenlandske 854 banker i alt a. Private aksjebanker b. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellomregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m v Andre kreditposter Forvaltningskapital Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 80 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet Oslo De andre østlandsbyer østlandsbygdene Oplandet : Byer : Bygder Sørlandet : Byer» : Bygder Vestlandet : Byer» : Bygder Trøndelagen: Byer.» : Bygder N ord-norge : Byer» : Bygder I alt: Byer : Bygder I alt Nov banker 1000 kr Des banker 1000 kr. Geografisk fordeling av Innskudd ved Febr. Mars banker banker 1000 kr kr Q

199 193 Nr Sparebankinspeksjonen fra sterre sparebanker. gangen av: April banker 1000 kr. Mai banker 1000 kr Juni banker 1000 kr Juli banker 1000 kr Aug banker 1000 kr Sept banker 1000 kr Okt banker 1000 kr Nov banker 1000 kr ' Des banker 1000 kr a b c i70 ' a b, a b innskuddene i sparebanker. utgangen av: April banker Mai banker Juni banker Juli banker Aug * banker Sept banker Okt banker Nov banker Des banker 1000 kr. I 1060 kr kr kr kr kr kr kr kr i i i

200 #S t a ti s t is k e M e d d el e 1 s e r». Innhold: Offisielle månedsoppgaver til belysning av den økonomiske situasjon her hjemme og i utlandet. Kvartal- oppgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. Wareomsetningen med utlandet»,som.utkommer i månedshefter, inneholder detaljerte oppgaver over mengden av inn- og utførte viktigere varer. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris: pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr Statistisk Årbok koster kr pr. årgang. Av etternevnte verker er Byråets beholdning meget 1 i te n. Man ville være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse , , 1868, Sundhedstilstanden og medicinalforholdene , 1866, 1879, 1886 og (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1 901, 1902, Fiskerforsikringen Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1835, 1838, 1841, 1844, 1847, Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913, 1915 og Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt Bergverksstatistik , , , Sparebankstatistik 1885, 1898, Fattigstatistik Fabrikstatistik Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, Kommunale finanser Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, og i femaarene , , , , , , , , 2det bind. Jordbrukstællingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok , 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, 1913, 1918, Poststatistik 1857, 1866, 1881, Spedalske i Norge 1860, Private aktiebanker 1917.

201 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt Nr. 70. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 71. Norges handel (Commerce.) Kommunenes gjeld m. v (Dette etc. des communes.) 73. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) 74. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 75. Postverket (Statistique postale.) 76. Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) 77. Skattestatistikk (Répartition d'impôts.) Norges industri (Statistique industrielle.) Arbeidslønninger i industrien i (Salaires des ouvriers industriels.) 80. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) Skolestatistikk (Instruction publique.) Meieribruket (Industrie laitière.) Norges elektrisitetsverker 1937 og (Usines d'électricité.) Rekke X. Trykt Nr. 84. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) Norges Fiskerier (Grandes pêches maritimes.) Fagskolestatistikk 1941/42-43/44. (Écoles professionnelles.) Norges bergverksdrift (Mines et wines.)

202 Statistisk Sentralbyrå har dessuten hi. a. gitt ut disse verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang (Aperçu de la situation économique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v desember Kristiania 1889, 1913 og (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo (Résumé rétrospectif 1914 et 1926.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug & C o., Oslo. Av folgende årganger av «Statistisk Årbok«og *Norges Handel* er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok , 1919, 1920, , 1934 og Norges Handel , 1921 og mai GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO