STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 Nr.7ogS. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD I. Statistiske månedsoversikter. Side.I. Aperçus mensuels. Pø 8es. Konjunkturoversikt 317 Aperçu des conjonctures Konjunkturtabell 319 Aperçu mensuel de la situation économique 319 Folkemengdens bevegelse. 331 Mouvement de la population Utvandringen til oversjøiske land Emigration vers les pays transatlantiques 331 Månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra private norske Banques privées par " actions : ;Résumé aktiebanker des données mensuelles 332 Månedsopgaver innsendt MBank- og Spare- Caisses d'épargne (les plus grandes): bankinspeksj. fra større sparebanker. 333 Résumé des données mensuelles Indice des prix de gros du Bureau Cen- Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks 334 tral de ',Statistique 334 Leveomkostninger og detaljpriser for Coût de la vie et prix de détail pour les juli og august mois de juillet et août Les Offices publics de Placement dans le 2ième trimestre et dans le mois de Arbeidsmarkedet i 2. kv. og i juli juillet Télégraphes et téléphones de l'état: Korrespondanse ved den norske Rikstele- nombre des télégrammes et des tomgraf og Rikstelefon 847 munications ; recettes 347 Postvesenets inntekter 347 Recettes des postes Tilvirkning av øl 347 Fabrication de la bière 347 Tilvirkning av brennevin, gjærspiritus og etyleter 847 Fabrication de l'eau-de-vie, etc Vente légale de l'alcool, de l'eau-de-vie et A/S Vinmonopolets salg av sprit, brenne- du vin du Monopole des Vins SIA, dans vin og vin i 2. kv le 2ième trimestre II. Données différentes de statistique ri II. Meddelelser og g a p tsialartikltr. articles spéciaux. Nogen foreløbige opgaver fra jordbruks- Recensement de l'agriculture 1929; données tellingen i provisoires.. 4: 349 Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i Logements ; accroissement net dans le 1. kvartal ler trimestre 198, Drukkenskapsforseelser, smugling m. v. i Délits d'ivresse, contrebande, etc., dans 2. kv le 2ième trimestre 1930 ' 353 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker Affaires automobiles (accidents, etc.) dans m. v.) i 2. kv le 2ième trimestre ' Industriell produksjonsstatistikk for Statistique de la production industrielle (Papir, margarin, bryggerier og mine- pour l'année (Papier, margarine, ralvannfabrikker, ciokolade-, drops- brasseries et fabriques d'eaux gazeuses, og sukkervarer, tobakk) 859 chocolat, bonbons et sucreries, tabac.) 359 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. Pria pr. årgang kr. 6.00, pr. hefte kr de årgang.

2 317 Nr. 7 og 8. Konjunkturoversikt. Der har i sommermånedene ikke vært nogen tegn på at den nedadgående tendens har stoppet op. Det synes tvertimot som om flere land er trukket inn i depresjonen, og at den er gått stadig dypere i de land hvor den først satte inn Det viser sig i fortsatte produksjonsinnskrenkninger, stigende arbeidsløshet, avtagende utenrikshandel og prisfall For nogen av de ledende land gir efterfølgende sammenstilling et billede av depresjonens styrke : Juli Juli Forandring. Pet. U. S. A. Industriell produksjon ( ) i Utførsel (mill. $) ± 32.9 Engrospriser (1926,-- 100) i Tyskland. Industriell produksjon ( ) i Arbeidsledige (pct.) Utførsel (mill. Rm ) i Engrospriser ' England. Industriell produksjon (1924, ) '7-9.1 Arbeidsledige (pct.) Utførsel (mill. ) : Engrospriser i I Frankrike har depresjonen hittil ikke gjort sig vesentlig gjeldende. Den industrielle produksjon har helt til det siste holdt sig på et Wit nivå. Produksjonsindeksen var fra november 1929 til juni 1930 uforandret 113 (1928 = ). juli er der en liten nedgang til 111. Utførselen har dog gått adskillig ned, og den innenlandske omsetning målt med godstransporten på jernbanene, er avtagende Også i de skandinaviske land har virksomheten lenge holdt sig oppe på tross av krisen ute. Således er arbeidsledigheten i Danmark helt op til juli iå,r noget mindre enn ifjor. I Sverige derimot har krisen i de siste måneder satt inn ganske sterkt. Utførselen for juni og juli iår var ca. 20 pct mindre enn ifjor. Produksjonsindeksen for 2net kvartal er sunket under fjorårets nivå, og arbeidsledigheten er noget høiere. I Norge har virksomheten i den første del av året vært større enn ifjor, men utviklingen i den senere tid tyder på at krisen også begynner å sette sine merker på virksomheten herhjemme Som det fremgår av oversikten over arbeidsmarkedet side 338 og konjunkturtabellen side 323 har overskuddet av arbeidssøkende ved arbeidskontorene vært mindre enn fjorårets tall helt til og med juli, mens augusttallet er noget større enn ifjor. Ser man antallet av arbeidssøkende i forhold til antallet av ledige plasser, er stillingen allerede i juli verre enn ifjor for alle fag under ett, og for industrien er allerede junitallet ugunstigere itir enn ifjor. Juni. 2 August. 2net kvartal.

3 1930; 318 Utførselens verdi har fra og med apr:1 iår vært mindre enn fjorårets. Det samme er tilfelle med innførselen, undtatt mai og august måned. Stigningen i disse to måneder skyldes dog utelukkende at der er innregi strert mange nye skib som er kjøpt i utlandet. Den samlede utførsel jan. august beløper sig til 472 mill. kr. iår mot 493 mill. kr. ifjor og innførselen henholdsvis til 686 og 693 mill. kr. I betraktning av det prisfall som har funnet sted kan dog den kvantitative nedgang i utenrikshandelen ikke være stor. Man merker sig at prisfallet for innførselsvarer gjennemgående har vært sterkere enn for utførselsproduktene. Dette er naturligvis en meget gunstig utvikling for Norge. Prisfallet for kornvarer og kolonialvarer har vært stort. Innførselsverdien av disse er således i de første 7 måneder henholdsvis 9.5 og 8 mill. kr, mindre iår enn ifjor Den innførte mengde av disse varer er imidlertid heller større enn ifjor På utførselssiden viser tremasse, jernmalm, svovelkis, sink, kalksalpeter og salt sild vesentlig højere mengdetall iår enn ifjor. Derimot er der delvis betydelig nedgang i utførselen av cellulose, papir, aluminium, ferrolegeringer, trelast, tran og hermetikk Fraktene for skibsfarten er lave, om der enn har vært en del stigning i de siste måneder. Skibsopleggene er mange. Pr. 1 september iår var der lagt op 81 skib på tilsammen tonn d.w., mot bare tonn d.w. ifjor på samme tid Ledigheten blandt sjøfolk er stor. I hvalfangst er der fremdeles stor virksomhet Utbyttet i forrige sydhavssesong var 2.5 mill. fat olje, hvorav 1.7 mill. fat falt på norske selskap Den hvalfangelflåte som ihr er utrustet er ennu større enn ifjor. Torskefiskeriene bragte iår en totalfangst på mill. stkr. mot 78.7 mill. stkr. ifjor. Minst godt var Finnmarksfisket iår. Prisene er dog ihr noget gunstigere enn ifjor. Mens stor- og vårsildfisket gav større fangst iår enn ifjor, har fet- og småsildfisket hittil vært meget dårlig Fangsten til og med august var hl. mot hl. på samme tid ifjor. Videre er brislingfisket ualmindelig dårlig. Sildefiskeriene ved Island og kystmakrellfisket har gitt godt utbytte Høstutsiktene er gjennemgående gode Utbyttet av høi har vært bra. Utbyttet av korn er litt over middels, mens stillingen for rotfrukter er mindre god.

4 1. Norges Banks diskonto (datoen for forandringen). 27/ /2 pct. 1/ pct. 2/ pct. 27/, /2 pct. 26/ pet. 2i/ 51/2 pct. 27/ pct. 21/ /2 pet Måned. Måned. Årsgj.sn. I. Statistiske månedsoversikter. Konjunktu rtab ell. Traduction française des rubriques voir page 330. Normal sesong bevegelse. 1 1 Pet Januar. 7.5 Februar. 1.6 Mars April. + 6,5 Mai Juni Juli August. ±2.5 Sept Oktober Nov Des Seddelomløp i gj ennem sn i tt pr. måned i mill. kr. Norges Bank. 3. Utlån og diskontering i gjennemsnitt pr. måned i mill. kr. Normal sesongbevegelse Pet. 2.8 ± F ±2.1 -I Folioinnskudd i gj.snitt pr. måned i mill. kr større private aktiebanker. 174 storre sparebanker. 5. Utlån og 7. Rediskonteringer diskontering. 8. Utlån og 6. Innskudd. 2 diskontering. (innenlands) Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr Januar. Februar. Mars April Mai Juni Juli... August. September Oktober. November Desember I Måned. 174 større sparebanker. 9. Innskudd. Mill. kr. 10. Omsetningen på Oslo Børs av : Aktier. Obligasjoner kr kr. 11. Kurs på obligasjoner. (Gj.snitt av statsoblig I og 11, 1918 og hypotekb.obl. 1915/16117.) 1928, Årsgj sn. pr. md. Januar.. Februar Mars. April Mai. Juni. Juli.. August.. September. Oktober.. November. Desember i Forholdet mellem hver måned og den foregående. Forskjellige kreditorer ikke medregnet.

5 320 Maned. 12. Aktieindeks (pari --, )., 13. Antall Alle noterte konkurser. Industriaktier. aktier Konjunktur- Antatt 14. akkordforhandlinger O. Årsgj.snitt pr. maned Januar Februar Mars April , Mai Juni Juli August September Oktober November Desember P aritet. 15. Valutakurser notert på Oslo Bors i gjennernsnitt pr. måned. London. 1 4E , kr. Hamburg. 100 Rmk. --= kr. Paris. 100 fres. = kr. New York. 1 dollar = kr. 1 Måned Irsasnitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Valutakurser notert på Oslo Bors i gjennemsnitt pr. mined. Paritet. Stockholm. 100 kr. = 100 kr. Kjobenhavn. 100 kr. = 100 kr. Madrid. 100 pesetas = 72 kr. Rom. 100 lire, kr Maned Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August , September Oktober November Desember Sammenlignbare tall i desember 1929 og jan er henholdsvis 78.5 og Sammenlignbare tall i desember 1929 og januar 1930 er henholdsvis 89.3 og 88.4.

6 321 Nr. 7 og 8. tabell. Vaned 16. Omsetning av verdipapirer med utlandet.' 17. Indeks for utenrikshandelens kvantitat. forandringer.' Kjøp Salg. Tilsvarende kv = Mill. kr. Mill. kr. I nnførsel. Utførsel. 18. Innforselstoll kr Årsgj.s )r. nad Tan Febr V{ars kpril , Vlai Juni Juli kug Sept Dkt Nov Des Må Års pr. ed. >i.s. ind. Jan. Fe Ir. Ma -s Ap 'il Ma i Junli Jul i Au. Sept. Ok.. No T. De, Må L ed. Årsgj.s. pr. md. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 19. Samlet innførsel kr. 20. Samlet utførsel kr. 21. Innførselsoverskudd kr. 22. Innførsel av stenkull, cinders og koks tonn Innførsel av petroleum og bensin tonn ' Innførsel av jernplater tonn ' Innførsel av stangjern tonn ! Utforsel av klippfisk og tørrfisk tonn Utførsel av fersk og saltet sild tonn Efter opgave fra større banker, meglere etc. 2 Reviderte tall. Fra ophører beregningen. 3 Utregnet på grunnlag av de samlede årstall Mg. handelsstatistikken, som avviker litt fra summen av de enkelte månedstall.

7 322 Måned. 28. Utførsel av trelast m Utførsel av tremasse og cellulose tonn torr beregn. 30. Utforsel av papir, kartong og papp. 000 tonn Produksjonen for salg av tremasse og cellulose.' Tonn torr beregn o Konjunktur Produksjonen av papir og papp. Tonn Å.rsgj.sn pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli.. August Septbr.. Oktober Novbr.. Desbr , / ) ) I ) Godstrafikken ved 33. Innveiet 35. Skibsfarten på utlandet. Statsbanene (ekskl. Ofotb.). melkemengde. 2 Skib Måned. kommet Antall op- Tr.portert gods. lastede Skib gått med vogner Mill. kg tonn. V. bredsp. med last. last.' 1 baner netto-tonn netto-tonn ' Årsgj.sn 328 pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septbr Oktober Novbr Desbr Måned. Arsgj.sn.pr.md Januar.. Februar Mars. 161 April. Mai. Juni. 73 Juli August.. September 17 Oktober. November Desember Oplagte norske skib Fraktindeks. Chamber of shipping of U. K. Antall 1000 tonn d.w. Frakter. Time Charter Economist For tremassen er produksjonsopgaven ikke fullstendig. 2 Tallene omfatter melkemengden ved 150 meierier og ysterier som er i drift hele året. De representerer ca. 70 pct. av den innveiede melkemengde ved samtlige meierier og ysterier. 3 Innbefatter farten på Narvik, som vesentlig omfatter svensk jernmalm. 4 Kvartalsopgavene gjelder pr. iste i efterfølgende måned. Månedstallene for 1930 gjelder pr. 1 ste i måneden.

8 323 Nr. 7 og 8. tabell. Måned. 38. Arbeidsledigheten. I. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer. Antall arbeidsledige ved månedens utgang i pet. av medlemstallet. 10 fag. Jern- og metallarbeidere Bygningsarbeidere. Skotoiarbeidere I Irsgj.snitt. Januar.. Februar Mars... April... Mai.. Juni.. Juli.. August. September Oktober. November Desember I _ II. De offentlige. arbeidskontorer. Måned. a. Månedsrapporter. 'ib. Situasj.rapporter. 3 Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. Menn. Samtlige kontorer og fag. Samtlige kontorer. Industri. De 4 største kontorer. Alle fag. Overskudd av arb.- søkende menn og kvinner (nodsarb. iberegnet). Årsgj.snitt. Januar... Februar.. Mars April... Mai Juni.... Juli.... August... September. Oktober.. November. Desember. - Måned. Irsgi.snitt. Januar.. Februar.. Mars... April... Mai.... Juni.... Juli.... August.. September. Oktober.. November. Desember. juli Indekstall for leveomkostningene. Juli 1914 = 100. Med skatt. Norge. Statistiske Centralbyrå. Totalindeks. Uten skatt Matvareindeks Konflikt i de grafiske fag og bygningsfagene fra slutten av mai til henholdsvis begynnelsen og slutten av 2 Dessuten blev der arbeidet på innskrenket tid ved en rekke bedrifter. Pr. 15de hver måned

9 324 Måned. Irsgi.snitt Januar.. Februar. Mars. April Mai. Juni. Juli.. August. September Oktober. November Desember Måned Årsgi.snitt. Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli.. August.. September. Oktober. November Desember. Måned. A.rsgj.snitt Januar Februar Mars. April. Mai Juni Juli. August. September Oktober. November Desember Sverige.' Socialstyrelsen. Totalindeks.' Matvareindeks , Indekstall for leveomkostninger (forts.) Danmark.4Finnland.' Stat. Departement. Stat. Centralbyrån. Matvareindeks. Totalindeks Matvareindeks. Totalind eks. 2 Konjunktur ' England.' Tyskland.' Ministry of Labour. Statistisches Reichsamt. Total- Matvare- Total- Matvareindeks. indeks. indeks. indeks Frankrike (Paris). Statistique Générale Matvareindeks. Totalindeks Totalindeks De Forenede Stater. 6 Bureau of Labor. Matvareindeks I Basis : juli 1914, undtatt for: Finnland : 1. halvår 1914, Tyskland : , Frankrike totalindeksen : 1. halvår 1914, De Forenede Stater matvareindeksen : ' Gj.snitt pr. måned. 2 Inklusive skatter. Inklusive lys og brensel. 4 Indeksen angir nivået i begynnelsen av månedene januar, april, juli og oktober. 5 Pr. iste i efterfølgende maned. 6 Pr. 15de i hver måned. 7 Ny serie. National Industrial Conference Board

10 325 Nr. 7 og 8. tabell. 40. Indekstall for engrospriser. Norge. Sverige. Danmark. Måned. Det Statistiske Centralbyrå. Økonomisk Revue. 2 Kommerskollegiet., Statistiske Dept.ment Irsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septbr Oktbr Novbr Desbr Finnland. England. Tyskland. Måned. Statistiska Centralbyrån. 3 Board of Trade. 3 Economist. Statistisch. Reichsamt. 8, Årsgj.snitt. Januar. Februar Mars. April. Mai.. Juni. Juli August.. September. Oktober.. November. Desember. Måned Frankrike Statistique Générale De Forenede Stater. Bureau of Labor Statistics s (Ny indeks.) Bradstreet's Sverige. a. Riksbankens seddelomløp. 2 (Mill. kr.) Årsgi.snitt. Januar Februar.. Mars April Mai. Juni. Juli.. August September. Oktober.. November. Desember Basis : Økonomisk Revue desember 1913-juni 1914 = 100, Dansk Finanstidende januar januar 1914 = 100, Finnland, Statistiska Centralbyrån, samt U. S. A., Bureau of Labors indeks, gjennemsnittet av , de øvrige året 1913 = 100. Pr. 15de i hver måned. 2 Ultimo hver måned. 3 Gjennemsnitt pr. måned. Pr. iste i efterfølgende måned. Ny utregning.

11 326 Måned. iirsgj.s. pr. rad Januar Februar... Mars April Mai Juni. Juli.. August September. Oktober... November. Desember Måned. Årsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August... September.. Oktober.... November.. Desember... b. Privatbankenes utlån), 2 (Mill. kr.) C.Aktieindeks. (fiksbankens.) Sverige. e. Produksjonsindeks. (Sv. Finanstidningen. 1923/24=100.) 41. Sverige. 42. Danmark. i. Utforsel av a. Nationalb. Privat- cellul., tremasse, papp bankenes bankens h. Utførsel. seddelutlån), 2 og papir. omløp) 1000 tonn (Mill. kr.) tørr beregn. (Mill. kr.) (Mill. kr.) 42. Danmark. d. Arbeidsledighets - procent Konjunktur- f. Transp.gods på statens jernbaner g. Innførsel. (ekskl. Lapplandsmalm) tonn. (Mill. kr.) I c. Aktieindeks. (Juli 1914 =_- 100.) d. Arbeidsledighetsprocent Finnland Måned. e. Innførse1. 5 f. Utforsel av innenlandske varer. g. Utførsel h. Utførsel av flesk. av smør. a. Finlands Banks seddelomløp) b. Privatbankenes utlån. Irsgj.s. pr. md. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November. Desember.. (Mill. kr.) (Mill. kr.) (1 000 tonn.) (1 000 tonn.) (Mill. F. mk.) (Mill. F. mk.) o s Ved utgangen av hver måned. 2 Inkl. rediskonteringer. Det jevnføre tall med mars er Foreløbig Utforte fremmede varer trukket fra.

12 327 Nr. 7 og 8. tabell. Måned. C. Aktieindeks. d. Godstransport på statonn.) tens jernb. ( Finnland. e. Innførsel. (Mill. F. mk.) f. Utførsel. (Mill. F. mk.) g. Utførsel av trelast (skåret). (1 000 std.) h. Utførsel av cellul., tremasse, papp g papir (1)000 tonn : ) I, Årsgj.s. pr. md Januar Februar , Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tyskland. Wined. a. Pengemengde.' b. Kreditt til næringslivet. 1 C.Dags- d. Aktie- Herav : Seddel - 9 stor- I alt. Riksbank- bankenes bankers lånsrente.4 indeks sedler. utlån.2 utlån.3 (1924/ ) (Mill. RM.) (Mill. RM ) (Mill. RM.) (Mill. RM.) (Pct.) Årsejs. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli.., , August September Oktober November Desember Måned. e. Arbeidsledighets- procent. 44.Tyskland. 45. England. g. Lastede a. Seddelmengde.f. Produk- jernbane- h. Innførse1. 5 i. Utførse1. 5 sjonsindeks. vogner. i omlop. (1928 = to.) (1 000 stkr.) (Mill. RM.) (Mill. RM.) (Mill. L.) Arsgj.s. pr. md Januar Februar Mars , April Mai Jun , Juli 8.6 / August September Oktober November Desember Ved utgangen av måneden. Veksel- og lombardlån. 3 Veksler og debitorer løpende regning, 4 Månedsgjennemsnitt. Ekskl. ubearbeidet gull og sølv, gull- og sølvmynt og reparasjonsleveranser. 6 Ultimo måneden. Sedler i omløp utstedt av Bank of England og staten. Fra november 1928 er statssedlene overtatt av Bank of England. 7 Foreløbig.

13 328 Konjunktur- 45. England. Maned. b. 9 clearingbankers utlån. (Mill..) C. Dagslånsrente. (P t.) d. Aktieindeks (1913 =100) industrielle. 8 spekulative. e. Arbeidsledighets - procent. 3 f. Produksjonsindeks. (1924 = 100. Årsdsnitt. Januar Februar Mars..... April Mai Juni Juli August... September.. Oktober... November. Desember.. Måned Arsgj.s. pr. md. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember. Måned. g. Godstransport på jernbaner (ekskl. brensel og mineraler) (i tonn) b. Aktieindeks. 6 (1913 = 100.) h. Innførse1. 4 (Mill. Z.) C. Arb.sledige som mottar understøttelse. Arsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ±48 ±5.2 ±5.1 ±6, F ± ± } } ki England. 46. Frankrike. i. Utforsel av innenlandske varer. (Mill. L.) j. Gullbeveg. til (+) og fra (-;-) Bank of England. (Mill. Z.) a. Banque de France's seddelomløp.5 (Milliard. frc.) I Frankrike. d. Produksjonsindeks. 6 (1928 = 100.) e. Lastede jernb.vogner. 7 f. Innførsel. Gj.snittlig antall (i 1 000) (Mill. frc.) daglig i g. Utførsel. (Mill. frc.) Gj.snitt for uken medio måneden. 2 Medio måneden. 3 Tallene angir arbeidsløsheten blandt forsikrede arbeidere. Statistikken over arbeidsløse fagforeningsmedlemmer, som tidligere blev gitt, er ophørt fra utgangen av Utforte fremmede varer fratrukket Månedsgjennemsnitt. 6 Revidert beregning. 7 Ekskl. Elsass-Lothringen.

14 329 Nr. 7 og 8. tabou 47. De Forenede Stater. Maned, Årsgj.snitt Januar Februar.. Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober. November Desember Måned. Ärsgj.s. pr. md Januar Februar. Mars April. Mai Juni Juli.... August.. September. Oktober... November. Desember a. Pengemengde i omløp.' I alt. (Mill. $.) Herav: Federal Reservesedler. (Mill. $.) b. Lån til børsmeglere. 1 (Mill. $.) C. Kreditt til næringslivet. 1, 2 (Mill. $.) d. Rente for «Call loans» 3 (pet.) e. Aktieindeks. 4 (337 industrielle papirer, 1926 = 100.) f. Indeks for beskjeftigelsen i industrien. ( ) De Forenede Stater. g. Industriell h. Lastede i. Ståltrustens ordre- j. Innførsel. forselsover- I.Gullinn- produksjonsindeks. k. Utførsel. jernbanevognerreserve.skudd. 5 ( Indeks (Mill. 5 $.) 100). ( = 100.) (1 000 tonn.) (Mill. $.) (Mill. $.) I ; o h Gjennemsnittlig i måneden. 2 Ca. 630 rapporterende banker. 3 Ved fornyelse. Gj.snitt for måneden. 4 Ny serie. Gj.snitt for måneden. 5 Korrigert for sesongsvingninger. Ny beregning. Sverige. Ekonomisk översikt. Kommersiella Meddelanden. Sociala Meddelanden. Svensk Finanstidning. Danmark. Statistiske Efterretninger. Vareomsætningen. Finnland. Bank of Finland. Monthly Bulletin. Kil de r. Bulletin mensuel de statistique. Société des Nations. Tyskland. Wirtschaft und Statistik. Vierteljahrshefte zur Konjunkturforschung. England. Board of Trade. London & Cambridge Economic Service. Monthly Bulletin. Labour Gazette. Frankrike. Bulletin de la Statistique générale de la France De Forenede Stater Bradstreet. Federal Reserve Bulletin

15 Aperçu mensuel de la situation économique. (Traduction française des rubriques.) Danmark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et porta. des banques privées. c. Nombres indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Importation. f. Exportation. w. Exportation de porc. x. Exportation de beurre. 1. Taux d'escompte de la Banque de Norvège Circulation des billets de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 3. Avances et portefeuille de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 4. Dépôts à vue de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 5. Avances et portefeuille de 83 banques privées les plus grandes A la fin de chaque mois. 6. Dépôts des banques privées A la fin de chaque mois. 7. Réescomptes des banques privées à la fin de chaque mois. 8. Avances et portef. de 174 caisses d'épargne les plus grandes A la fin de chaque mois. 9. Dépôts de 174 caisses d'épargne A la fin de chaque mois. 10. Opérations de valeurs h la Bourse d'oslo. 11. Cours des obligations. 12. Nombres-indices des actions. Actions industrielles. Toutes les actions cotées A la bourse d'oslo. 13 Nombre des faillites Nombre des concordats préventifs. 15. Moyenne des cours de change cotés A la Bourse d'oslo. 16. Volume des transactions de valeurs entre la Norvège et l'étranger. Achats. Ventes. 17. Nombres-indices de volume du commerce. 18. Recettes de la douane. 19. Valeur d'importation totale. 20. Valeur d'export. 21. Excédant de l'importation. 22. Importation de houille et coke. 23. Importation de pétrole et benzine. 24. Importation des tôles de fer. 25. Importation de fer en barres. 26. Exportation de morue séchée et salée. 27. Exportation de harengs frais et salés. 28. Exportation de bois. 29. Exportation de pâte de bois et de cellul.(calculé A sec; la pâte hum. réduite A la moitié). 30. Exportation de papier et carton. 31. Production en vente de pâte de bois et de cellulose (calculé A sec). 32. Production de papier et de carton. 33. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 34. Trafic des marchandises aux chemins de fer de l'état (Ofotbanen non compris), marchandises transportées, nombre des wagons A marchandises. 35. Mouvement de la navigation, navires chargés arrivés et sortis. 36. Navires désarmés norvégiens. 37. Nombres-indices des frets maritimes. 38. Chômage. I. Nombre de chômeurs syndiqués A la fin de chaque mois en V, du nombre d'ouvriers rapporté. 47. II. a. Demandes pour 100 places vacantes. b. Excédant de demandes. 39. Nombres-indices du côut de la vie et d'alimentation. 40. Nombres-indices des prix de gros. 41. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation.. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier Finlande. a. Circulation des billets de la Banque de Finlande. b. Avances et porta. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Marchandises transportées aux chemin de fer l'état. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de bois (scié). h. Exportations de pâte de bois et papier. Allemagne. a. Monnaies en circulation : Total. Circulation des billets du Reichsbank. b. Crédits industriels et commerciaux des banques d'émis. et des banques privées' c. Taux d'emprunt du jour. d. Nomb.-indices des actions. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de la production. g. Wagons chargés de chemin de fer. h. Importation, valeur d'or. i. Exportation, valeur d'or. Royaume-Uni. a. Circulation des billets de la «Bank of England» et de l'état. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. j. Mouvem, d'or de la «Bank of England». France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombres-indices des actions. c. Nombre de chômeurs secouris. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. Etats-Unis. a. Monnaies en circulation : Total. Billets des «Federal Reserve Banks». I). Avances aux agents de change. C. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de production. h. Chemin de fer, wagons chargés ; nombres-indices. i. Ordres Don exécutés de U. S. Steel Corporation. j. Importation. k. Exportation. 1. Excédant de l'imnoi tatiou d'or.

16 331 Nr. 7 og 8. Folkemengdens bevegelse i 1930, sammenholdt med tidligere år. 1 Riket. Bygder. Byer , Ekteskap.. 1 Iste kv. 2net D 3dje ) 4de D Tils ( iste kv. J 2net ) Levendefødte 3dje 4de Tils , , Døde.. iste kv. 2net 3dje ) 4de 2, Tils Overskudd / Iste kv net Y, av fodte.. 3dje D de D Tils Tallene for 4. kvartal er i alle år for høie, da samtlige giftermål, fødsler og dødsfall blandt dissentere som tilhorer ordnede samfund er regnet med her. Månede r. Januar. Februar. Mars. April. Mai. Juni. Juli August. Septembe Oktober. Novembe Desember Utvandringen til oversjoiske land I 1930, sammenholdt med tidligere år. Norske utvandrere.i Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre. Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge IA besøk » Tilsamm.rn : I Over folgende havner : Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Nidaros, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund. Utvandringen over Stavanger i forste kvartal er beregnet, fordi protokollene gikk tapt ved branden i mars. Foreløbige tall.

17 ! Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker.' Juli Desember Juni Juli banker. Derav 31 u likv. og adm. 91 banker Derav 26 u. likv. og adm. 91 hanker. Derav 26 u. likv. og adm. 91 banker. Derav 26 u. likv. og adm. Aktiva. lc 00 kr kr kr kr kr kr kr kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro I mellemregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner Aktier Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og checker Forskj. debit., kassekred. m.v Utenl. veksler og checker Løpende remburser Bankbygning eller aktier i fast eiendom samt inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aktiekapital Rekambioveksler m. v I regning med eget hoved - kontor, filial eller avdeling G Omkostninger m v Andre debetposter Tilsammen aktiva Passiva. Aktiekapital Fond Ansvarlig lånekapital : Innskudd fra almenheten på anfordring ! Innskudd fra almenheten på opsigelse ell. bestemt tid ; I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro I mellemregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser E Forskjellige kreditorer le Løpende remburser i Aksepter for egen regning D for andres regn Itediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl on ! Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m. v Andre kreditposter E Tilsammen passiva Disse banker representerer 98 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. 2 De anfør balanser vedk. off. administrerte og likviderende banker omfatter desiderte tap til et beløp av ( 400 mill. kr. Disse bankers ef f e kti v e forvaltningskapital er således ca. 400 mill. kr. mind enn tab. viser, hvilket da også gjelder den samlede anførte forvaltningskapital.

18 Juli 174 banker. Aktiva kr kr kr kr kr. 1. Kassebeholdning Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. med utenl. banker Egne verdipapirer Pantobligasjoner i faste eiendommer Beholdning av veksler Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis Utlån på kassekreditt Faste eiendommer og inventar Omkostningskonto Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva Sparebankenes fond (grunnfond 637 og andre) Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på opsigelse I regning med innenlandske 383 banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellemregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Forvaltningskapital Sparebankenes Antall beliggenhet. banker. Juli Innskudd ved utgangen av Des Mai Juni Juli 174 banker. 174 banker. 174 banker. 174 banker. 174 banker kr. Oslo De andre østlandsbyer østlandsbygdene Oplandet : Byer c : Bygder Sørlandet : Byer D-.. Bygder Bergen De andre vestlandsbyer Vestlandsbygdene Nidaros Trøndelagen: Byer D : Bygder Nord-Norge : Byer D -. Bygder alt : Byer : Bygder Alle banker Nr. 7 og 8. =1,...re Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Juli banker. Des banker. Innskudd i de storre sparebanker. Ved utgangen av : Mai 174 banker. Juni 174 banker kr kr kr kr , A n m. Utarbeidelsen av statistikken er fra og med januar 1928 overtatt av Bank- og Sparebankinspeksjonen. De sparebanker som tas med representerer ca. 81 pet. av alle spareb.s forvaltn.skapital.

19 10.1BAVU *da.ma ajpuy '"IlarcuaP0.4 -sppunruallap C,1 C> CM.3 Cg.3 OD ce).3 C4 cm..1 C) C. QD.1 Q) QO,) C QD QD -4aa (> aq.1 00 CI CM r. C>.3 Cg r. Cg C).3 C) CM Q).3.0 GO cs).3 u3.3.3 r. C91 Cg C4 r. r. r. r. r. r. r. r. CDC. ).1 C) C) CIO- c-.3 f) Cg 0 C> 0, oc. 30 CO CO U, CO CO CO CO CO IC) C4 Cg Cg Cg r. r. r. ri r. r. r. r. ri CM C, C> C..0.3 C, C> 0 00 C- u3.1 c0 u3.3 ut.m.3 c./ QC.1 U3 r. rri.1 C> t- CD ut Cm C) C> C, QD In.1 QD QD t).0 m 0 c') 0, C, 00 cr) cr., X, In.3 It,.3.3 Ut 1,C3 ked r. ri ri r. ri r. r. r. r. r. r. r. yri CD C c, ri C> r. C> C> CM 00 CM CM QD Cg r. Cg m t r. ri r. ri r. r. r. r-1 r. r4 r. r. 7. T. Cm Q/ Gq r r. r. r. r. r 0.3 tm kel tm C C c- ce, CM t C Ccm Cl Cq C) ktt G.CDCZOOC...CDC r, CC U.3 C, fd.3.0 u3.3.1 Ul ul.3.3,p )ra,14 :14,o c.0.14 CCl C4r. r-i /-4 Iro ri T. 1-4 ri r. r mien itnial ansituarm olons 5o Jag! qmpis 'aaprth =25 00 C C C11 t\/' OC.* CZ N. CZ Cn `. C'D '-,!t CZ CZ qt c e,ct,(1 LC.-C"J ird.*.*.* j.* Cq aq Cq V",V4 V. V. V. V. V. V. V, ,,,, v, V, V, V4 V ol co c\t oo cr, co r- xr, co -44 C co 444, co -et, co c, C 00 kc,,4,,,ncocomcomc 00 t GO OD CO C.. f C.. C.. C f L. CO CO OD GO 0/0 00 OD f t 7. Cg Ca Cg Cg Cg r. r. r. r. r. r. r. r4 r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. ().1-0 td C Cr. C> C> OD 0, u3.3 C> , Gq Gq Gq C) p0 Go a) t C) C> Cg r. c.).1.3 Cm Cm t, Cm c.) QD QD Q),C) GO.0.0.t -0.0.r , c,c Cg Cg r. r. r. r. r. r. r. r.' r. ri r. ri r. r. r. r. ri r. r. r. r. r. r. v. ri r. r. -JaivAinsmaj, xi C) c, r- C oo u!b cg,f,m,d u, u, u, -0,14 cm Cl Cl cm cm cg Cg -. Cg C> C> 0 C) co oo co c, t r. c Gq 0, C, 00 C, C, 00 OD OD GO co ao ao co ao OD OD t t CO CIO CD Ut r. cg 03 cg 0,1 ri ri r. ri r, r. r, r. r. r. r. ri r. r. r. r.. r. r. r. r. r. r. *.nclvszl 5o asoinipa `ossvinajll *.ladraojj, *i IA C:) Cf V5 LC, 1-C' Cr, CT, a) 00 It- t t t t t iCkr,C C c.) c.) kr, u-,c cm C C cm. C)O C O CO CO `.44 C.0 CO CO CO CO CO CO GO CO CO CO CO CO CO CO CO CO CO CO CO CO XD trj kcz r. Ot Ot Gq r. r. r. r. r. r. r. ri r. v. r. 1, ri r. r. r. r. r. r. r. r. r. ri r. r. r. r. r. r. C> QD CM r, ao r. t OD 00 OD OD GO CO OD OD C) CD CO CO ri C, C, 00 0, CM GO CO 00 CYJ 00 C.. f C t C.. C... t C t C C I Cq C CC CIw. r-4 r. r. r. ri r..1 4 r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r-4 sgei5 luatuaa qialuniai 'IA iaimaul O ILIOr 'A C> C-.3.0 cm r, C> C> C> C) C> Cg Cg C> C) C) C) C> C> C> C> C> C> Cm Cr t- r. ri r. ri ri o c C)4 0, C, 00 C, C, C C 0, 0, C, CO CO 00 CO 00 t f ao oo oo co oo r. 04 CO C Ctr. Try,4 r. r. r. r. ri r. r. r. ri ri r. r. r. r. r. r. r. ri r. r. C) cì ) r. ct C> C> r. r. r. Cl.1 QD GO VJ Cm C- Cm 00.3 Cg CM 00 C>.1.3 Cg Cm m r,r,r,t+,r,,f4 co co co 0, co co Ot GO 03 Gq r. C; C Cg r-i r-4 r. r. r1 r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. rti r. r. r. ri r. ri r. r. afio o Psu9.41 'AI C> QD CM C- r. 00 Cg.0 Cg Cg C) CM C) C> C) C, Cg cg GO kn.3.0 Cg Cg C> C) 0 00 t-.3 cm 00.3 Cg Cg Cg cg cg r. Cg cg Cl,J C4 Cq Cq Cq Cq Cq CI CI Cl CV Cl ,1 Gq CZ r. Cq Cq r. r. r. r. r. r. v. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. ri r. r. r. r. r. r. r. r. lultipop 5o Jajjoisnd 'III Jappituslaunat alsivuliuv 'II JaipTiuslatuai ansiicrep5aa I a) a) r- 0 0 u, co C C C1ct0C,c1000G4C,c) cio co co co 0 oo aq ),C) co co.0 kn co -0 ct, -.14 co -14 co C con c, r- r-4 CI C4 Cql Tri 7.4 T, T.4 r. r, r. ri r, 1-4 r-4 C) C. C. CO GO Ot CO C, OD 0, r. Ot G.,1 CO,t 41 C Ot Ot U, C) 00 C, r. C CC -41 COC.3.3 CM C) r. U3 kn C ,f um u3 um.14 mf mf.14 mo u3.fl.11.0,0.0.0 r-4 cg cg Cg r. m. r. r. r. r. r-4 ri r. r. ri r. ri r. r. r-4 r. r. ri r-4 r. r. r. r. r. r 4 ri r. r. r. C.) C3, GO GO U., CI, CI 10 (X) I'. C tr 1n CO CO tr. CO -.0.4,14 co -04 CC r- 0-),a4 oo,x) -4 C) cr, 1... t t C4C.41 r mr Ot C CC C. VI Cl r-4 Cl Cl Cl r. r. r. r. r. r 4 r. r-4 r-4 r. r. r. r. r. r. r. r. r. r. ri ri r-4 r-4 r. r. r. 7. T. F.,...,,.. co 4,.., 0, aj 4 ;..,, 41 pp. g,..c1 g, 4:1 ::, pal.4.' EE,,F--. = ,..:,S) o 0 c) z.',r, , GO, CA CO, Cl/ U, GOO ci),-, 'ce-4 -p' it, r, g iz, t,'1,71' B. PB.1 0 I W 0 'C'13 CD cd CD çd CD cd '''' '''' 4e) C) Z., PL, 2 -,, 2,-..:..: -, oo CD Z C) 4' :it 4', cz g sr.j 7,4,5 CCcC.3 Cl met. ke3 CS) N N C C C7, r- 00 Cn CO Cl Cl Cl C CT", C:73 CC C

20 335 Nr. 7 og 8. Leveomkostninger og detaljpriser for juli og august Resultatet av det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15 juli og 15 august er at hovedindekstallet for begge måneder blir uforandret fra de 3 foregående måneder, med skatt 175 og uten skatt 167. Indekstallet for matvarer er også uforandret for begge måneder, 151. Fra juni til juli steg prisene på de fleste kjøtt- og fiskesorter, smør, egg og poteter, mens prisene på flesk, mel, hod, kaffe og sukker falt. Fra juli til august var der fortsatt stigning i smør- og eggprisene og fortsatt fall i prisene på kaffe og sukker, mens utgiftene til kjøtt, flesk, fisk og brød holdt sig nogenlunde uforandret. Indekstallet for kull, koks og ved er 158 for juli og august mot 159 i juni. For beklædning, husleie, gass, elektrisitet og andre utgifter" er der ikke hentet inn nye priser siden juni. 'abell 1. Beregnede årlige leveomkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 3 barn med omkring kroners inntekt (i1914) efler prisene i juli 1914 og fra desbr til august Varesor t. [. Matvarer : Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, smør, ost og egg Brød. Mel, gryn, poteter osv Kaffe Sukker Matvarer ellers. Tilsammen Juli Desbr Mai Juni. Juli. August Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Desbr Indekstall (juli ). Mai Juni. Juli August Lys og brensel : a) Kull, koks og ved. b) Petroleum... c) Gass og elektrisitet I. Beklædning.. r. Husleie T. Skatter I. Andre utgifter. Hovedsum Sum uten skatt a a. 225 a. 225 b b. 215 b o a a a a a a. 180 a. 176 a. 177 a. 176 a. 177 b b b b2671.o6 b b. 179 b.175 b. 175 b. 175 b a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent.

21 336 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra januar 1930 til august 1930, sammenlignet med juli varesort. Juli Jan. Febr. Mars April Mai Juni. Juli. Aug. Mengdeenhet. StigfrnPl iugli 1914 til august. A. Matvarer. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Pct. Oksekjøtt, ferskt, stek.. Kg suppekjøtt Sauekjøtt, ferskt, bakpart forpart. salt / norsk ,islandsk. - i Kalvekjøtt, gjøkalv, stek forpart spekalv Flesk, ferskt (almindelig) norsk saltet sideflesk amerikansk Torsk, nyslaktet - ' sløiet, uten hode saltet Sild, fersk (ikke småsild) saltet Kveite, stor, opskåret Hakrell, fersk saltet Sei, nyslaktet - i sløiet, uten hode... - i Elyse (kolje), røket... - i fersk Uer, saltet Klippfisk Fiskeboller, prima.... V, boks i gelk, nysilt Liter skummet kondensert... V, boks Rote alm. rå Liter Kremflote ' i Smør, meierismør.... Kg fjellsmør gargarin, animaisk, beste animalsk, billigste vegetabilsk, baste )st, norsk schweizer, imit gouda, norsk, helfet geitost, prima kumysost nøkkelost pultost Egg, friske, norske Beregnet pris.

22 337 Nr. 7 og 8. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra januar 1930 til august 1930, sammenlignet med juli Jan. Mengde- Juli Febr.l Mars. April Mai Juni Juli Aug. Varesort. enhet I Stigning Ira juli 1914 til august Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. I Ore. I Ore. Ore. I Pet. Hvetemel, amerikansk. Kg Rugmel, norsk Byggmel, norsk, 65 pct. 35 Havremel, norsk, 65 pct Potetmel Rugbrød Hveteloff '(vannloff).. - ' Bonner, brune... - ' Erter, gule Byggryn, hele, prima Risengryn Havregryn, norske, pressede Poteter, norske ( 11Ye l e. * 3 kg. 32 ga m 35 - Hodekål Kg Kaffe, Java, Bali Salvador courant Santos superior Rio Sukker, Raffinade Farin Chokolade, nr. 3, norsk Sultanaplommer Tørrede epler, amerikanske Salt, kjøkkensalt 7 16 Landsøl Vi fl Baier Pilsenerøl Liter B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. 5-liter 92 Standard white 86 Kull, husholdnings kg. 256 Koks, engelsk, nr HI. 170 Gassverkskoks nr ' 146 Granved, hel, 60 cm. lang Mf. grovhugget Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget , f Beregnet pris.

23 338 Arbeidsmarkedet I 2net kvartal og i juli Arbeidsledighetsinspektoratets si tuasjonsr app or t er viser følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorer pr. 15de hver måned. Nov. Des. 1928/ / Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug I disse tall er ikke tatt med nødsarbeidere. Arbeidskontorenes måne dsr app or ter viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn: Over- Arb.søk. Over- Arb.søk Arbeids- Ledige skudd pr. 100 Arbeids- Ledige skudd pr. 100 søkende. plasser. av arb.- ledige søkende. plasser. av arb.- ledige søkende. plasser. søkende. plasser. April Mai Juni Juli Pct. nedg. (-i-) eller opg. (+) April-mai -i i Mai-juni ± 8.6 Juni-juli 6.8 -I : : : i : d Overskuddet av arbeidssøkende ligger i april til juli under tallene i de tilsvarende måneder 1929 ; men forskjellen har vært sterkt avtagende ; for de to siste måneder faller tallene i de to år omtrent sammen. Fra april til Juli falt overskuddet i pct., i pct. Forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser lå likeledes i april til juli 1930 lavere enn i de samme måneder 1929 ; men også disse tall viste en betydelig gunstigere bevegelse i 1929 enn i 1930 ; det procentvise fall fra april til juli var i pct., i pct. Om enn arbeidsledighetens nivå i disse må' neder har vært lavere enn ifjor, så viser det sig altsa. at utviklingen har vært noget ugunstigere enn ifjor. Som i de foregående oversikter vil man sammenligne nivået nu (juni mined) uttrykt ved tallene for antall arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn med tilstanden i de foregående år, særskilt for alle kontorer, Oslo og de andre kontorer.

24 339 Nr. 7 og Alle JArbeidss kontorer 1 Ledige pl O slo.. Arbeidss Ledige pl. 982 De andre Arbeidss kontorer i Ledige pl ' S Utviklingen er fremdeles gunstigere ved kontorene utenfor Oslo enn i Oslo. Fra juni 1929 til juni 1930 er overskuddet av arbeidssøkende i Oslo steget 2.6 pct., ved kontorene utenfor Oslo falt 1.9 pct. Om årsakene til Oslos relativt ugunstige stilling henvises til oversikten for 3. kvartal 1929 i Statistiske Meddelelser nr. 10, 11 og 12 for Antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang for alle kontorer viser folgende utvikling i de viktigste erhvervsgrupper fra april til juli 1930 og de tilsvarende måneder 1929: April. Mai. Juni. Juli. April. Mai. Juni. Juli. Jordbruk og skogdrift. 822 Industri og anlegg Derav : Metall- og maskinind Trevareindustri. 551 Grafisk industri. 323 Ind. for nærings- og nydelsesmidler Beklædningsindustri 289 Bygningsindustri Vann-, vei- og jernbanebygging Landtransport Sjofart Handel og forretningsførsel Ulært arbeide De arbeidssøkendes antall er som vanlig på denne årstid falt. I beklædningsindustrien var der iår som ifjor fall til juni, men stigning i juli. Sammenligner man bevegelsen april til juli 1930 og 1929 for de enkelte erhvervsgrupper, viser det sig --- på få undtagelser nær -- at fallet var mindre sterkt 1930 enn i Julitallene er dog i de fleste grupper lavere, til dels adskillig lavere, i 1930 enn i I et par grupper er 1930-tallene litt høiere.enkelte måneder ; gruppen sjøfart viser endog betydelig høiere tall i alle maneder 1930, et forhold som har fortsatt fra og med februar. Også gruppen handel og forretningsførsel viser adskillig højere tall i juli 1930 enn i den tilsvarende måned Antallet av ledige plasser i månedens løp viser for de store hovedgrupper følgende utvikling i disse måneder :

25 April.' Mai. Juni. Juli. April. Mai. Juni. Juli. Jordbruk og skogdrift Industri og anlegg Landtransport Sjøfart Handel og forretn.førsel Ulært arbeide ,11. Gruppen industri og anlegg under ett viser i alle fire måneder 1930 laveretall enn i 1929, gruppen ulært arbeide Were tall. Gruppene jordbruk og skogdrift og landtransport viser også Were tall i 1930, den første gruppe med undtagelse av i mai måned, den annen med undtagelse av i april. Gruppene sjøfart og handel og forretningsførsel har lavere tall i 1930 med undtagelse ar henholdsvis månedene mai og juni. For k vinner gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssokend.e og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser for månedene april til juli 1930 og 1929 : Overskudd Arbeidssøk. Overskudd Arbeidssøk. av arbeids- pr. 100 ledige av arbeids- pr. 100 ledige søkende. plasser. søkende. plasser. April Mai Juni Juli Pct. stigning (+), April -mai eller fall (±) Mai -juni -i i i ± c i ± 12.8 Juni-juli -} i i Bide overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser ligger lavere i 1930 enn i Men utviklingen bedømt. efter forandringer i tallene fra april til juli var gunstigere i I de viktigste erhvervsgrupper var antallet av arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang følgende: April: Mai. Juni. Juli. April. Mai. Juni. Juli. Jordbruk Hotell- og kafédrift. Tjenestepiker Vask og rengjøring.. Industri i alt..... Handel og forretn.førsel , Tallene er på få undtagelser nær lavere i 1930 enn i 1929.

26 341 Nr. 7 og 8. I de forskjellige deler av landet stiller antallet av arbeidssøkende menn og kvinner ved månedens utgang sig således i månedene april til juli 1930 og 1929: April. Mai. Juni. Juli. April. Mai. Juni. Juli. i I alt Østlandet Sørlandet 416 ci, Vestlandet Trøndelagen I Nord-Norge I alt Østlandet Sørlandet 60 Vestlandet 610 Trøndelagen 129 Nord-Norge For m enn ligger antallet av arbeidssøkende i de enkelte måneder under foregående års tall på Østlandet, i Trøndelagen og på Sørlandet i månedene april og mai. På Vestlandet og i Nord-Norge viser alle fire måneder højere tall i 1930 enn i Også for k vi n ne r ligger antallet av arbeidssøkende lavere i 1930 enn i 1929 på Østlandet. For Sørlandet er tallene for små til å bygge på. På Vestlandet viser mai højere tall enn ifjor, juni og juli ligger omtrent likt i begge år. I Trøndelagen og Nord-Norge er der i de fleste av disse måneder ingen vesentlig forskjell mellem tallene i de 2 år. Tabell 1. Den offentlige arbeidsformidling. April Menn. Kvinner. Landsdeler og større kontorer. Arbeidssøkende. Ledige plasser. iš Arbeids - g bi 1),csrci a, a, ad ;ei Ledige plasser. E bi, r, rc, g 1-1 April Tils. Østlandet.... Derav : Oslo... Drammen.. Fredrikstad. Skien... Sørlandet Derav : Kristiansand Vestlandet Derav : Stavanger. Haugesund Bergen. Trøndelagen Derav : Nidaros. Nord-Norge... Derav : Narvik. Kirkenes / (

27 342 Tabell 1 (forts.). Den offentlige arbeidsformidling. Mai juli Menn. Kvinner. Landsdeler og slim-re kontorer. Arbeidssokende. Arbeidssøkende. Pci-o F-1 Ledige plasser. cl) a) sl z tj2 zi cu e e Ledige plasser. Mai Tils Østlandet Derav : Oslo. Drammen. Fredrikstad Skien. 30 Sorlandet Derav : Kristiansand. Vestlandet Derav ; Stavanger Haugesund Bergen Trøndelagen Derav : Nidaros Nord-Norge. 53 Derav : Narvik. Kirkenes 2 E Juni Tils Østlandet Derav : Oslo Drammen. Fredrikstad Skien Sørlandet Derav 106 : Kristiansand Vestlandet Derav : Stavanger Haugesund Bergen Trondelagen Derav : Nidaros Nord-Norge Derav : Narvik Kirkenes Juli Tils Østlandet Derav : Oslo.. Drammen. Fredrikstad Skien Sørlandet 396 Derav 100 : Kristiansand Vestlandet Derav : Stavanger Haugesund. Bergen Trondelagen Derav ; Nidaros Nord-Norge Derav : Narvik Kirkenes ? / i

28 343 Nr. 7 og 8. Tabell 2. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i april 1930, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper.. rci ('1,4 ctt Ledige plasser. 6 4; 74 cb i '1 5" B t ---' i- i",,t;.. rc,9 a c'' :r1; " > pa -,.; 1) P. Arbeidssøkende., eg'5 - Arbeidssøkende..,; d.,, V, r,g a > `-' Ledige plasser. - ; a). ''c,cs 5,-, 1.g -d cl, r, c9 gl > ''' 4.5), crs Ti, Z ;4 1. Immaterielt erhverv 2. Jordbruk og skogdrift 3. Fiskeri 4. Jord-, sten- og cementindustri. 5. Metall- og maskinindustri.. 6. Skibsbyggingsindustri Betjening av kraftmaskiner til lands 8. Trevareindustri 9. Bygningsindustri: a. Snekkere og tømmermenn. 11. Murere og murarbeidere. C. Andre 0. Papir- og tremasseindustri 1. Grafisk industri.. 2. Beklædningsindustri 3. Tekstilindustri L Industri i lær, horn, hår og gummi 5. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri 3. Industri for nærings- og nydelsesmldler Sum 4-16 : Industri T. Handel og forretningsførsel, a. Kontorfunksjonærer. b. Butikk- og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel. 3. Landtransport.. Vanntransport a. Dekksfolk.. b. Maskinbetjening C. Andre 1. Hotell-, kafé- og restaurasjonsdrift.. Huslig arbeide : a. Tjenere b. Vask og rengjøring E i () _ ! 2, t i !. Vann-, vei- og jernbanebygging I. Bergverksindustri Ulært arbeide i. Barn (ukonfirmerte) Tilsammen i Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser).

29 344 Tabell 3. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i mai 1930, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn.IKvinner. Arbeids- 1 Ledige søkende. plasser. Erhvervsgrupper. 4)245.m a. Vgg r0;14 ri.5 a) -4 f t10 0 Arbeidssøkende. 'rg gg 11 Ledige plasser. +T W 4, cp 05V fr 0 1. Immaterielt erhverv Jotdbruk og skogdrift Fiskeri Jord-, sten- og cementindustri.. I Metall- og maskinindustri G. Skibsbyggingsindustri 7. Betjening av kraftmaskiner til lands 8. Trevareindustri 9. Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn b. Murere og murarbeidere C. Andre 10. Papir- og tremasseindustri. 11. Grafisk industri 12. Beklædningsindustri. 13. Tekstilindustri 14. Industri i lær, horn, hår og gummi 15. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri t P Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum 4-16: Industri I Handel og forretningsførsel: a. Kontorfunksjonærer b. Butikk- og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel. 18. Landtransport 19. Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C. Andre 20. Hotell-, kafé- og restaurasjonsdrift 21. Huslig arbeide: a. Tjenere b. Vask og rengjøring ; i ', , d t ' ,75E ( 22. Vann-, vei- og jernbanebygging. 23. Bergverksindustri 24. Ulært arbeide 25. Barn (ukonfirmerte) Tilsammen i Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens lop flere enn ansatte (besatte plasser).

30 345 Nr. 7 og 8. Tabell 4. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i juni 1930, fordelt efter erhvervsgrupper. M enn.ikvinner. Erhvervsgrupper. Arbeids- Ledige søkende. plasser ) &44, V <4 p. ce ce ce Arbeidssøkende. 4.; c( 1:1 TV rit be En Ledige plasser. rig 0,2,5 ;i' 715 ce rt:i n. ce 4`) Immaterielt erhverv Jordbruk og skogdrift Fiskeri Jord-, sten- og cementindustri 5. Metall- og maskindustri li Skibsbyggingsindustri li Betjen. av kraftmaskiner til lands S. Trevareindustri 49. Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn.. b. Murere og murarbeidere C.Andre 10. Papir- og tremasseindustri j Grafisk industri 12. Beklædningsindustri 13. Tekstilindustri 14. Industri i lær, horn, hår og gummi 15. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum 4-16 : Industri 17. Handel og forretningsførsel: a. Kontorfunksjonærer b. Butikk- og lagerfunksjonærer C.Arbeidere ved handel. 18. Landtransport 19. Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening. C.Andre Hotell-, kafé- og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a. Tjenere.... b. Vask og rengjøring Vann-, vei- og jernbanebygging Bergverksindustri Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) Tilsammen I Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser).

31 346 Tabell 5. Den offentlige arbeidsformidling. --- Virksomheten i juli 1930, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper. Arbeidssøkende, Arbeidssøkende. Ledige plasser. ) Ledige plasser. scl -ct - rgrt gbc: as 'tt,1) ba 17-4 ij c` ) -c! as - i Immaterielt erhverv Jordbruk og skogdrift Fiskeri , Jord-, sten- og cementindustri Metall- og maskinindustri lt Skibsbyggingsindustri Betjening av kraftmaskiner til lands Trevareindustri Bygningsindustri: a. Snekkere og tømmermenn. 320 b. Murere og murarbeidere. 194 C.Andre Papir- og tremasseindustri Grafisk industri Beklædningsindustri Tekstilindustri Industri i lær, horn, hår og gummi Elektrokjemisk og annen kjemisk industri , a Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum 4-16: Industri 4 282t Handel og forretningsførsel : a. Kontorfunksjonærer 399 b. Butikk- og lagerfunksjonærer 290 C.Arbeidere ved handel Landtransport Vanntransport: a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C.Andre Hotell-, kafé- og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a. Tjenere b. Vask og rengjøring Í Vann-, vei- og jernbanebygging Bergverksindustri Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) Tilsammen , i Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens lop flere enn ansatte (besatte plasser). 23

32 CO ( i Nr. 7 og 8. Korrespondanse og inntekt ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon i 1929 og Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet... Tils. Antall telefonsamtaler (i 1 000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Antall telegr. (i 1000) til innlandet til utlandet fra utlandet Tils Antall telefonsamtaler (i 1 000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt, Portoinntekter.. Andre inntekter'. Tilsammen Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des Postvesenets inntekter kvartalsvis kv. 2. kv. 3 kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv kr kr kr Leieinntekter og forskjellige inntekter kr kr , kr Tilvirkning av (31 i 1929 og 1930I Tilvirkning av brennevin, gjær. i forskjellige klasser. spiritus og etyleter i 1929 og Måneder Inntil 2.5o volumpct. alkohol. Fra volumpct. alkohol. Fra o volumpct. alkohol. Almindelig brennevin. Gjærspiritus. Etyleter Hl. Hl. Hl. Hl. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt Hl. HI Liter A, 100 pct. Liter it 100 pct. Liter 100 pct. Liter 100 pct. Kg. Kg oo oo o

33 348 A/S Vinmonopolets salg' av sprit, brennevin og vin i 2net kvartal Varesorter. Kjøpere Sprit 60 pet.. En gros I detalj.... Direkte til private Gjennem utsalg. Brennevin i alt. Engros Skjenkeberettigede.. Legasjoner, skib m. v. Samlag Med. bruk Tekn. bruk I detalj Direkte til private,gjennem utsalg.... Innenlandsk brennevin. Engros Skjenkeberettigede. Legasjoner, skib m. v. Samlag Med. bruk Tekn. bruk I detalj Direkte til private. -Gjennem utsalg.... Utenlandsk brennevin. Vin (ekskl. fruktvin). Engros.... Skjenkeberettigede Samlag Annet engros. I detalj Direkte til private Utsalg og forhandl. Sterk vin Engros Skjenkeberettigede Samlag.. Annet engros. detalj. Svak vin Engros Juni. Mai. April. 2. kv. 1. kv. Liter ' ' Liter ; Liter. I Liter , ; , , ; / Skjenkeberettigede Samlag Annet engros detalj / Fruktvin Engros I detalj Sprit 96 O/ ' do til med. bruk do til tekn. bruk Sprit med tilsetning til tekn. bruk Skattefri sprit til tein. bruk E kv. 1. kv. Liter ) Fratrukket for varer som er returnert, erstattet for brekkasje, manko etc. samlag. 3 Herav til samlag Herav til legasjoner og eksport Alt til

34 349 Nr. 7 og 8. II. Meddelelser og spesialartikier. Nogen foreløbige opgaver fra jordbrlikstellingen i Havebruk. Pelsdyravl. I Statistiske Meddelelser for 1930 nr. 5 er offentliggjort en del foreløbige resultater fra jordbrukstellingen i 1929 ved.rørende eiendommenes fordeling på størrelseklasser, arealanvendelsen og husdyrholdet. Man fortsetter her med opgayer vedrørende havebruket og pelsdyravlen. Hav ebruk et har i tiden fra forrige jordbrukstelling undergått en rask utvikling og spillei i visse strøk av landet nu en meget stor rolle. Man har ved denne telling søkt å tilveiebringe adskillig mere detaljerte opgaver over havebruket enn tidligere således har man innhentet spesifiserte opgaver over antallet av hvert slags frukttrær eple-, pære-, plomme- og morell- og kirsebærtrær meus man tidligere bare hadde opgaver over frukttrær under ett Likeså har man spurt særskilt efter antallet av rips-, solbær- og stikkelsbærbusker og areal anvendt til jordbær og bringebær Der blev også innhentet opgaver over havebrukskulturer under glass disse siste opgaver har man dog ennu ikke rukket å bearbeide. Utviklingen har gått i den retning at havebrukskulturene, som tidligere oftest var begrenset til det egentlige haveareal og gartnerier, i stadig større 4 utstrekning er gått inn som ledd i den egentlige gardsdrift 5 dyrkingen av både grønnsaker og frukt og bær foregår nu for en stor del som helt jordbruksmessige kulturer. De tidligere spørsmål om areal frukthave og kjøkkenhave er sløifot, fordi man fant det vanskelig lenger å trekke nogen grense her Areal anvendt til k å 1 er øket fra dekar i 1917 til dekar I 1929 Akershus har mere enn 1/ 4 av kålarealet, dekar, dernæst kommer Ostfold, Buskerud, Rogaland og Vestfold. Til gulrot er anvendt dekar mot i østfold og Akershus har tilsammen næsten halvdelen av gulrotarealet. Til jordbmr og bringebær er anvendt henholdsvis og 4 8,87 dekar mot i og 146 dekar Man har dog neppe i 191'7 fått med det hele areal til disse vekster. Jordbær dyrkes i størst utstrekning i Akershus og Buskerud, som sammen næsten har halvparten av arealet Bringebærarealene er ogsa størst i disse to fylker, men her står Akershus langt foran. De ca dekar som er opført på andre vekster på åker og ]. have" omfatter blandt annet areal anvendt til frukttrær og bærbusker, hvor dette ikke er opført på nogen mellemkultur for storparten av villahaver o. lign. er en vesentlig del av arealet opført i denne rubrikk. Videre omfatter det kjøkkenhaver, hvor arealet av hver vekst bare var nogen m. 2 og derfor vanskelig kunde spesifiseres. Enn videre er her opført areal anvendt til slike vekster som ikke var spesifisert på skjemaet, som purre, persille, lok, bønner, haveerter, rabarbra, samt

35 1930; 350 planteskole osv. Også sjeldnere jordbrukskulturer som fôrmargkål, solsikke, lint o. lign. er fort i denne rubrikk. Ved en nu pågående bearbeidelse skal man søke såvidt mulig å få dette areal delt efter sin:anvendelse. Av frukttrær er i alt opgitt mot i Antallet av frukttrær er således Øket med næsten siden forrige telling, eller med 30 pct. Fordelingen på de forskjellige frukttreslag og fylker vil fremgå. av vedstående tabell. Epletrærne utgjør 47 pct av det samlede antall, pære trærne 11 pct., plommetrærne 21 pct og morell- og kirsebærtrærne 21 pct. Bortsett fra nogen av de mest vaerhårde strøk er antallet av frukttrær øket sterkt overalt i landet. Av bærbusk er er i alt opgitt Ripsbuskene dominerer her med 43 pct av alle, mens stikkelsbær og solbær utgjør henholdsvis 27 og 30' pct. Over antallet av bærbusker har man tidligere ingen opgave. Ved denne telling er også innhentet opgaver for den nyeste gren av hus. dyrholdet pelsdyrav le n. Opgavene gjelder pr. 20 juni 1 929, men gir med den raske utvikling dette opdrett har hatt intet billede av stillingen som den er nu S 01 vreven var og er fremdeles -- den dominerende blandt våre pelsdyr. Ved tellingen 20 juni 1929 var bestanden bortimot dyr, voksne og unger. Kyndige folk anslår bestanden på samme tidspunkt iå,r til mellem 60 og dyr i alt. De tre fylker, More, Sogn og Fjordane og Hordaland, hadde tilsammen ca 2/3 av sølvrevene Av b 1 årev var opgitt 938 voksne og 749 unger. Ay andre rever' 684 voksne og unger. Herav var av rødrev 151 voksne og 399 unger,, av hvitrev 87 voksne og 38 unger og av korsrev 446 voksne og 724 unger Av de opgitte 35 m a r var 33 voksne og 2 unger, av de 308 mink 182 voksne og 126 unger og av vaskebj ørn 32 voksne og 17 unger. For blårev og andre reveru, likesom for mår, mink, vaskebjørn og karakulsau, mangler man holdepunkter for å angi noget om bestanden nu ; man vet bare at der har vært en meget rask utvikling, likesom der også senere er kommet til nye pelsdyrslag, som f. eks. sølvgrevling. I løpet av det siste år er der stadig oprettet nye pelsdyropdretterier utover hele landet. Ved tellingen i 1929 var der 350 av landets 675 herreder hvor der holdtes en eller annen slags pelsdyr. Se ellers tabellen.

36 I 351 Nr. 7 og 8. Opgaver vedrørende havebruket i (Foreløbige opgaver.) Areal i dekar anvendt til : Antall : Kål. «Andre vekster» på åker og i have. Gulrot. Jordbær. Bringebær. Epletrær. Pæretrær. Plommetrær. Morellog kirsebærtrær. Ripsbusker Stikkelsbærbusker. Solbær busker. I. Riket , II. Rikets bygder II. Rikets byer IV. Bygdene fylkesvis. )stfold kkershus Efedmark )pland uskerud estfold Telemark kust- Agder lest- Agder logaland iordaland ;ogn og Fjordane acme ;ør- Trøndelag qord- Trønde1ag lordland 'roms innmark I alt Opgaver over antall pelsdyr 20 juni (Foreløbige opgaver.) Landsdeler. Sølvrev. Rev. Bliir ev. Andre. Mår. Mink. Vaskebjørn. Karakulsau. I. Riket II. Rikets bygder. II. Rikets byer IV. Bygdene fylkesvis. Voksne. Unger Voksne. Unger. Voksne. Unger. Voksne og unger., 1 I istfold kershus ledmark Ipland uskerud estfold ` - - elemark ust-agder est-agder ogaland ordaland Dgn og Fjordane [ore ar-trøndelag ord-trøndelag ordland roms innmark I alt ,

37 352 Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 1. kvartal I nedenstående tabell er under A ført op nettotilveksten av beboelsesleiligheter for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1 januar 1923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1 januar Alle byer er nu med i boligstatistikken. Tabell 1. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i I kvartal 1930 sammenlignet med 1. kvartal A. 26 byer og 1 herred. 00 r=4 0 ',71 3 'CS Herav : 1> SO_ 6rci 0;1 phti B. 20 byer og 13 landkommuner. fq; o (i, pl rc:$ 'a El Herav : 24 CI) C. 21 byer. 1. kv kv I Tabell 2 viser hvordan tilveksten i gruppe A fordeler sig efter leilighetenes størrels e. Av leilighetstilveksten faller 34.7 pct (i 4. kv pct.) på småleiligheter (1-2 rum og kjøkken), mens tilveksten av 3-værelses leiligheter utgjør 29.7 pct. (i 4 kv pct.!. De mindre leiligheter (1 3 rum og kjøkken) representerer tilsammen 49.5 pct. av rumtilveksfea (57 2 pct. i 4 kv ) pct av leilighetene var eneboliger. Tabell 2. Tilvekst av leiligheter i 1. kvartal 1930, fordelt efter størrelse (gr. A) 1 rum. Antall leiligheter på kjøkken og rum. rum. rum. rum. 6 rum. 7 o. fl. rum. I alt Herav leiligheter. eneboliger. Oslo Bergen, Nidaros og Stavanger middelsstore byer Aker Tilsammen leiligheter I pct. av samtl. leiligheter Samlet antall rum (kjøkken regnet med). I pct. av samtlige rum o Samlet antall rum (kjøkken ikke regn. med) I pct. av samtlige rum I l3-gruppen var 51 av leilighetene eller 41.5 pct. på 1-2 rum og kjøkken, 49 eller 39.q pct. på 3 rum etc. og de øvrige 23 eller 18.7 pct. på 4 og flere rum. Der var 19 en eboliger.

38 353 Nr.7 og 8. Drukkenskapsforseelser, smugling m. v. I 2. kvartal Antallet av forseelser er gått op fra 1. til 2 kvartal både i byene og bygdene. I byene er imidlertid opgangen adskillig svakere enn den pleier å vane. Dette skyldes for en vesentlig del Oslo, hvor tallet endog er gått så meget ned at det ligger lavere enn noget år siden I motsetning til Oslo har hvalfangerbyene Sandefjord og TOnsberg og av andre byer Tromso en sterk stigning i antallet. Blandt bygdene er antallet steget sterkt i Vestfold og Nord-Norge. Tabell 1. Antall forseelser med eller uten arrestasjon i de enkelte kvartaler i arene kv 2. kv. 3. kv. 4. kv. Byene. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. k Bygdene sl o. Byene utenfor Oslo Byer med lovl. br.omsetn. Byer som har hatt lovl. i 3dje kvartal og tidligere. br.omsetn. til 1/ Byer som fikk lovl. br.omsetn. i 3dje kvartal. De andre byer

39 354 Tabell 2. Drukkenskapsforseelser kvartalsvis i de enkelte byer. Byer. 2. kvartal kvartal. 4. kvartal. 3. kvartal. 2. kvartal. 1. kvartal. 2. kvartal. 2. kvartal. Byer med lovl. br.omsetning i 3dje kvartal og tidl. Oslo..... Hamar Gjøvik. Tønsberg Arendal Bergen Nidaros Bodø Tromsø.... Byer om fikk lovlig br.- omsetn. i 3dje kvartal Fredrikstad Moss Drammen Kongsberg Horten Kristiansand Andre byer Halden Sarpsborg Drøbak Andre Follobyer. Hls.bu Kongsvinger.. Lillehammer Hønefoss... Holmestrand Sandefjord.. Larvik.... Andre i Vestfold Kragerø.... Porsgrunn Skien. Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder Andre i Vest-Agder Stavanger Haugesund... Andre i Rogaland. Ålesund... Kristiansund. Florø, Molde Andre i Trøndelag Narvik Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø Vardø i Son 0 (1929, 2. kv. : 1). Hølen 0 (0). Hvitsten 0 (0). Holmsbu 0 (0). 2 Svelvik 3 (1). Åsgårdstrand 10 (4). Langesund 15 (4). Stathelle 8 (7). Brevik 9 (12). 4 Risør 16 (5). Tvedestrand 0 (3). Grimstad 32 (35). Lillesand 4 (3). 5 Mandal 17 (11). Farsund 6 (2). Flekkefjord 3 (19). 6 Egersund 3 (0). Sandnes 18 (16). Sogndal 0 (0). Skudeneshavn 0 (0). Kopervik 20 (13). 7 Florø 1 (2). Molde 13 (25). Levanger 1 (1). Steinkjer 10 (13). Namsos 8 (10). '9 Svolvær 23 (19). Mosjøen 9 (4). Brønnøysund 0 (1). Mo 6 (12).

40 355 Nr. 7 og s. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser kvartalsvis i de enkelte bygder. 2. kvartal kvartal. 4. kvartal. 3. kvartal. 2. kvartal. 1. kvartal. 2. kvartal. 2. kvartal. I,Ostfold Vestfold Aker Folio Tils Rest Akershus Hedmark, Opland Buskerud Tils I Telemark Aust-Agder Rogaland Hordaland Møre Trøndelag Nord-Norge Bygdene Tabell 4. Månedstallene for bygdene, byene og enkelte byer ,, Juni. Mai. April. Mars. Juni. Mai. April. Mars. Bygdene Byene, alle Byene utenfor Oslo Byer med lovlig brennevinsomsetning i 3 kv og tidligere 'Oslo Hamar Gjøvik Tønsberg Arendal Bergen Nidaros Bodo Tromso Byer som fikk lovl. br - omsetn. i 3. kv Fredrikstad Moss Drammen Kongsberg Horten Kristiansand Andre byer Drøbak Kongsvinger Holmestrand Stavanger I Tallet er beregnet, da politiets protokoller er brent.

41 356 Tabell 5. Anholdt mengde sprit og brennevin. Ulovlig kjøpt, solgt m. v. Hjemmebrent.,, Samlet Innsmuglet, Lovlig inn- Innførsels- eller mengde. berget, hittet. Ferdig vare. Sprit. Br vin Sprit. Br vin Br vin L. L. L. L. L. L. 1930: 1 2. kv 'O : : kv : : !i : : ? 1923: ? Sats. fort eller tilvirkningstilvirket forhold ukjent. Sprit. Br vin Sprit. Bi vin L. L. L. L Opgave for Telemark mangler. 2 Herav 0 1. berget og hittet Herav berget og hittet. 4 Herav en enkelt stor konfiskasjon Av smugbrenningsapparater er der i 2. kvartal 1930 anholdt 189 hele og 32 deler, i 1. kvartal hele og 33 deler. Av befordringsmidler er der i 2. kvartal 1930 konfiskert 2 motorfartoier og verdien i 1 motorfart0i (kr. 100). Den samlede verdi utgj )rde kr I.1. kvartal 1930 blev der konfiskert 1 motorfartoi, 2 automobiler og 1 cykkel, dessuten verdien i 3 motorfartøjer, kr , tilsammen kr

42 357 Nr. 7 og 8. Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i 2. kvartal Statistikken for 1. kvartal er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 5 for Der er i alt saker i kvartalet eller omtrent det samme 1, kvartal (2 241). Der er litt færre tilfelle hvor føreren var beruset (23 m t 34 i 1. kvartal) eller påvirket av alkohol (87 mot 109 i 1. kvartal'. Inndelingen av sakene er litt forandret. I stedet for å skille mellem saker hvor der er forårsaket vesentlig skade og saker hvor ingen eller ub e- t y delig skade er skjedd, skjelnes der nu mellem saker hvor der i det hele tatt er forårsaket nogen skade og saker hvor ingen skade er skjedd. Enkelte politimestre har imidlertid brukt det gamle skjema. For 301 av saker hvor ingen eller i det højeste en ubetydelig skade var skjedd har man derfor måttet beregne antallet av saker uten skade. Man kommer da til følgenderesultat : saker hvor menneskeliv er gått tapt 26 menneskeliv er skadet der bare er materiell skade ingen skade er skjedd Av disse tall er altså de to siste litt usikre. Feilen er dog neppe større enn 50 (til begge sider). Antar man at materiell er skadet i alle de saker hvor mennesker er drept eller skadet, blir der i alt ca saker med materiell skade d. v s. 350 pr måned. Man har denne gang spurt om hvor mange menneskeliv som er gått tapt. Efter opgavene er der bare ett liv gått tapt i hver av de 26 saker. Av tabellen fremgår det at der er forholdsvis mange saker hvor mennesker er kommet til skade i Oslo Der er i så henseende stor forandring fra 1. kvartal, da der efter opgaven bare var 25 av 600 saker hvor mennesker var skadet Der er efter opga,vene adskillig færre inn dr agninger av fore r- kort i 2. kvartal enn der var i første. Antallet er nemlig gått ned fra 191 til 154. Nedgangen faller imidlertid vesentlig på Oslo, hvor der bare er 35 inndragninger mot 66 i 1. kvartal. Ser man bort fra de foreløbige inndragninger efter lovens 18, 2 ledd (hvor inndragningen bare blir endelig efter rettens avgjørelse), er antallet sunket fra 58 til 26 i Oslo og fra 146 til 115 i riket. Hovedmassen av de en d elige inndragninger, omkring 70 pet., skjer fremdeles i henhold til lovens 18, 1. punkt. (føreren straffet for motorvognovertredelse etc.). 16 inndragninger gjaldt førere som hadde vært beruset under kjørselen og derfor blev idømt straff ( 18, 2. ledd, 2. punkt.). I disse tilfelle

43 . 358 blir kortet fratatt føreren f or alltid Det samme skjedde i 3 tilfelle efter 1 18, 1 punkt., 1 tilfelle efter 1. 18, 2. punkt. og 1 tilfelle efter 1. 18, 3. punkt Av de 89 endelige inndragninger utenfor Oslo gjaldt 1 I drosje- og rutebilchauffører, 32 andre som var førere av levevei og 46 personer som ikke var førere av levevei. Alle inndragninger gjaldt m an n lig e førere. _. Fylker. I alt. 46., -:6 I. Avsluttede saker. II. Inndragning av forerkort i avsluttede saker. Herav saker hvor føreren Antall saker hvor Endelig inndragning. Forevar lobig inndragning CI> Herav ét", ci> b6e rg C ,_,.4.,.;,ei -1 1., 't rcs a) C/,6 Cf R:j-,,,i efter il, o 1 _5 g FC1. g rt:, c,.,..., g a,,.> 1-4 as c., --,. lovens _,..) ', 7, " 704 l... I alt. t r---' cl t'' o c4 18,,0a.7' ;-'1 -, (3) -i-' c)-b4 2 T.1 g -'1 --.,-; c-i c.9 _ei, 2. ledd, 2 Ii, 2 ' pc2 g.), ' t , 2. og 3. P., 4., G.) ca ,-,-,.1-t,,i punkt. E E kl E -Ei ;2 4,1f,,ci østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold i 7 Telemark, Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More 'Sør - Trøndelag i Nord-Trøndelag Nordland 'Troms Finnmark Riket... ' ' Herav som angikk bare mannlige førere, 26 som angikk bare kvinnelige førere og 2 som angikk både mannl. og kvinne!. førere. 2 Herav 8 efter 1. 18, 1. ledd, 2. punkt., 4 efter 1. 18, 1. ledd, 3. punkt. og 6 efter 1. 18, 2. ledd, 3. punkt. 3 Herav 28 efter 1. 18, 2. ledd, 2. punkt. og 11 efter 1. 18, 2. ledd, 3. punkt.

44 359 Nr. 7 og 8. Industriell produksjonsstatistikk for (Foreløbige opgaver.) Papirindustrien. Denne oversikt omfatter alle landets tresliperier, cellulose- og papirfabrikker som var i drift i 1929, med undtagelse av to papirfabrikker som ennu ikke har innsendt opgave. Disse bedrifter omfatter neppe mere enn 2 pct. av den samlede papirfabrikasjon. Likesom i de to tidligere år er der innsamlet opgave fra hver teknisk enhet. Opgavene gjelder derfor landets samlede produksjon av cellulose og tremasse inklusive det som er produsert til bruk i egen papirfabrikk. Hovedresultatene i tabell 1 viser at produksjonsverdien i de tre grupper er steget med 7.1 pct. Stigningen har vært sterkest for cellulosefabrikkene og minst for papirfabrikkene. Der mangler opgave fra to papirfabrikker. Tabell 1. Tresliperier. Cellulosefabrikker. Papirfabrikker Antall bedrifter Antall arbeidstimer..... Produksjon i alt. Verdi kr... Råstofforbruk. Verdi kr.... Råstoff til emballasj efabrikasj on kr. Innkjøpt ferdig emballasje.. Forbruk av brensel og hjelpe - stoffer Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner in. m.' Betalt for elektrisk kraft. Utbetalt arbeiderlønn.. Utbetalt funksjonærlønn... Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktoi og inventar.. Brandforsikringsverdi av lager Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret eiendom Tallene gjelder tremasse-, cellulose- og papirfabrikker. 2 Herunder : 1. Kjøpt verktøi, wirer, filter osv. 2. Betalt for bortkontrahert arbeide. 3 Vesentlig tomter, damanlegg etc. Detaljerte opgaver over produksjonen finnes i tabell 2. Produksjon til salg av tremasse og cellulose er her definert som alt det som ikke er levert til papirfabrikk innen samme firma.

45 360 Tabell 2. Tremasse og cellulose. Mek. tremasse i alt, vat beregnet Herav til salg Mek. tremasse, hvit Herav til salg.. Mek. tremasse, brun Herav til salg Mengde I Salgsverdi. Salgsvet di. Tonn. IKr j Mengde. Tonn. Kr Cellulose i alt.. Herav til salg Sulfittcellulose i alt. Herav til salg.... Sulfittcellulose, bleket, vat (torr her.). Herav til salg Sulfittcellulose, bleket, torr Herav til salg Sulfittcellulose, ubleket, våt (torr ber ) Herav til salg Sulfittcellulose, ubleket, torr Herav til salg Sulfatcellulose i alt Herav til salg j S Sulfatcellulose, ubleket, våt (torr ber ) Herav til salg Sulfatcellulose, ubleket, torr Herav til salg , Papir i alt.... Pakkpapir Kraftpapir Sulfittcellulosepapir M. G. Cap Tissue Greaseproof og pergamyn Brunt trepapir..... Annet pakkpapir Trykkpapir Avispapir I Almindelig 50 gr. og op, ruller » ark Tynntrykk 48 gr. og derunder, ruller og ark Treholdig trykkpapir, sat. eller usat Trefritt trykkpapir, sat. eller usat Skrivpapir Annet papir 201 Tapetpapir Trekkpapir Papp og kartong i alt Hvit trepapp Brun Cellulosepapp (bygningspapp) Råpapp (av filler) Forhudnings- og taktekningspapp Kartong Andre produkter Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter

46 361 Nr. 7 og 8. Tabell 3 viser produksjonsmengdene i årene fra 1911 til Som man ser bar produksjonen aldri vært så stor som i Tabell 3. Tremasse. Våt beregnet. Cellulose. Tørr beregnet. Papir. Papp tonn tonn tonn tonn. Gj.snitt Gj.snitt i i Eksklusive forhudningspapp og takpäpp. Inklusive forhudningspapp og takpapp. Tallene for årene for 1927 er opgitt av de respektive brancheforeninger. Tabell 4. I tabell 4 er stillet sammen opgaver over produksjon, indørsel og utførsel i Produksjon. Innførsel. Utførsel. Tonn. Tonn. Tonn. Tremasse, våt beregnet Cellulose, tørr beregnet Papir Papp Margarinindustrie D. Denne oversikt omfatter alle de margarinfabrikker som var i drift i Tabell 1 viser at produksjonsverdien er sunket med 5.7 pct. Denne nedgang skyldes prisfall. Der er nemlig produsert et større kvantum i 1929 enn i I tabell 2 er anført de produserte mengder av margarin fra 1903 til Det fremgår at produksjonen aldri bar vært så stor som i 1929, Råstoffverdien, som fra forandret sig relativt lite, er fra falt med bele 8 c) pct. Også den utbetalte arbeidslønn er sunket sterkere enn produksjonsverdien.

47 362 Tabell 1. Margarinfabrikker Antall bedrifter.. 40 Antall arbeidstimer Produksjon. Verdi. kr Anvendt råstoff. Verdi Råstoff til emballasjefabrikasjon Innkjøpt ferdig emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m. m Betalt for elektrisk kraft Utbetalt arbeiderlønn ' Utbetalt funksjonærlønn Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktoi og inventar J Brandforsikringsverdi av lager Antatt verdi ved fi rets utgang av ikke brandforsikret eiendom Fordelingen er usikker. 2 Herunder innkjøpt verktøi og betalt i leie for maskiner. Tomter etc. Tabell 2. År. Produksjon av margarin. År. Produksjon av margarin. År. Produksjon av margarin. Kg. Kg. Kg I Fra produksjonsstatistikken. De andre år fra Landbruksdirektørens beretning. De detaljerte opgaver over produksjonen vil fremgå av tabell 3. Tabell Mengde. Verdi. Mengde. Verdi. Margarin Smult Avfallsfett..... Andre produkter. 47 Kg Kr Kg Kr For å belyse den rolle utenrikshandelen spiller for margarinproduksjonen har man stillet op tabell 4. Det fremgår av tallene at der har vært en nettoinnforsel på kg. Tabell 4. Produksjon... Innførsel gjenutførsel Utforsel Beregnet forbruk. Margarin. Kg

48 I 363 Nr. 7 o 8. Bryggerier og mineralvannfabrikker. Denne oversikt omfatter alle landets bryggerier og de mineralvannfabrikkerhvor der blev utfort mere enn timeverk i året. Som tabell 1 viser sank produksjonsverdien fra 1928 til 1929 både for bryggeriene og mineralvannfabrikkene, henholdsvis med 1.5 og 1.8 pct Den produserte mengde 01 er derimot omtrent uforandret, mens der er fremstillet mere mineralvann Tabell 1. Bryggerier. Mineralvannfabrikker Antall bedrifter Antall arbeidstimer..... Produksjon. Verdi Anvendt råstoff. Verdi Råstoff til emballasjefabrikasjon Innkjøpt ferdig emballasje... Forbruk av brensel og hjelpestoffer Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m. v. 4. Betalt for elektrisk kraft. Utretalt arbeiderlann Utbetalt funksjonærlønn.. kr. 1, Ò 3 45, , , Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktoi og inventar Brandforsikringsverdi av lager. Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret eiendom» ! Eksklusive malt til eget bruk. 2 Inklusive kr. i tihirkningsavgift til staten (1928 : kr.). 3 Inklusive kr. i tilvirkningsavgift 111 staten (1928 : kr.). 4 Herunder: Innkjøpt verktøl bedrifter med timeverk har ikke gitt opgave (1928: 9 bedrifter, timeverk). Opgaver over produksjonsmengden av 01 fra 1913 til 1929, som er stillet sammen i tabell 2, viser at øltilvirkningen har gått stadig tilbake fra med undtagelse av året Det ser imidlertid ut til at nedgangen nu er stopper. Tabell 2. År. Produksjon av Ir. Produksjon av øl. År. Produksjon av ol Hl Hl Hl ' Ikke alkoholfritt ol. 2 Fra produksjonsstatistikken. De andre år opgaver fra olbeskatningen. For mineralvann stiller utviklingen sig i de tre siste år på folgende måte: 1927: hl 1928: hl. 1929: 69O3 hl

49 364 Detaljerte opgaver over produksjonen er gitt i tabell 3. Det fremgår at produksjonen av 01 av skatteklasse II er gått frem i 1 929, mens tilvirkningen.av ol av andre skatteklasser er avtatt Tabell 3, Produksjon. Mengdeenhet Mengde. Verdi. Mengde. Verdi. Malt i alt Herav til salg 01 kl. I. II III Alkoholfritt øl. Maltekstrakt... Solgte avfalls J Mask.. produkter 1 Ølberme og ølgjær Selters, apollinaris o I. mineralvann. Sukkerholdige mineralvann.. Medisinske vann Andre produkter.. alt Kg. Hl. Kg Kg. Liter Heri medregnet det naturlige mineralvann «Farris». Kr. Kr I H Tabell 4 viser at innførselen og utførselen av 01 Produksjon Innførsel og mineralvann spiller liten rolle. Beregnet forbruk Tabell 4. Øl.I Mineralvann. HI Chokolade-, dro P s- g sukkervarefabrikker. Produksjonsstatistikkens omfang for årene 1929 og er det samme. For har man ennu ikke mottatt opgaver fra 2 bedrifter. Deres produksjon beløper sig omtrent til kr Tellingens hovedresultater er gjengitt i tabell 1. Verdien av produksjonen er praktisk talt den samme i de to år, når man tar hensyn til de to manglende opgaver, mens produksjonsmengden er steget noget for alle varer, undtatt lakris, drops og konfekt Av lakris og drops er der antagelig fremstillet omtrent samme mengde som i 1 928, når man tar hensyn til de manglende opgaver. I produksjonsverdien inngar tilvirkningsavgifter til staten, som for alle varer beløper sig til henholdsvis 6.02 og 6.04 mill. kr. for årene og 1928.

50 365 Nr. 7 og 8. Tabell Antall bedrifter Antall arbeidstimer Produksjon. Verdi 1 kr Anvendt råstoff. Verdi Råstoff til emballasjefabrikasjon. Verdi Innkjøpt ferdig emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m. m Betalt for elektrisk kraft Utbetalt arbeiderlønn Utbetalt funksjonærlønn Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktoi og inventar.. D Brandforsikringsverdi av lager Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret eiendom Inkl. tilvirkningsavgift til staten. For 1929 og 1928 henholdsvis 6.02 og 6.04 mill. kr. 2 Herunder : Kjøpt verktoi og leie av maskiner. Vesentlig tomter etc. I tabell 2 er produksjonen spesifisert, men opgavene er ikke fullstendige, fordi der også produseres drops og marmelade ved andre bedrifter innen neeringsog nydelsesmiddelindustrien. Tabell 3 inneholder produksjonsopgaver efter tidligere tellinger, og i tabell 4 har man gjengitt chokoladebeskatningens produksjonsopgaver for budgetterminene. Disse opgaver omfatter en del ganske små bedrifter, som ikke er med i produksjonsstatistikken. Tabell Mengde. Verdi. Mengde. Verdi. Kg. Kr. Kg. Kr. Kakaopulver og -masse Kokechokolade Spisechokolade, ren og med notter og mandler Annen spisechokolade Konfekt Marsipan øg krokan Andre konfekt- og chokoladevarer Drops (dragé) I Pastiller Geleer og gummipastiller Melk- og fløtekarameller Lakeis Andre produkter» I alt Opgave mangler for 2 bedrifter. 2 Kakaoskall, kakaosmør, vaniljesukker, bakepulver, appelsinmarmelade m. m. 3 Inkl. tilvirkningsavgift til staten for mill. kr. og for mill. kr.

51 366 Tabell Kakaopulver og -masse.. kg Koke- og spisechokolade og konfekt......» } Marsipan, drops, pastiller, geleer, karameller og lakris. ' Opgave mangler for 2 bedrifter. 2 Eksklusive lakris. Tabell Kokechokolade kg Spisechokolade'» Drops m v» Kakaopulver Inkl. konfekt, marsipan og kuvertyrer. I tabell 5 har man sammenstillet opgaver over innførsel, utførsel og produksjon i Der innføres en del kakaopulver og drops og utføres chokolade. Tabell 5. Produksjon. innførsel. Utførsel. Beregnet forbruk. Kakaopulver, sukret og usukret, og chokolade. kg Konfekt, marsipan, drops, pastiller og karameller Tobakksindustrien. Denne oversikt omfatter alle landets tobakksfabrikker som var i drift i Tabell 1 viser at produksjonsverdien er steget ganske ubetydelig i 1929, men mengden av de fremstillede tobakksvarer er steget sterkere ; særlig gjelder dette cigaretter (tabell 2).

52 367 Nr. 7 og 8, Tabell 1, Antall bedrifter Antall arbeidstimer Produksjon : Verdi kr Anvendt råstoff: Verdi Råstoff til emballasjefabrikasjon Innkjøpt ferdig emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m v Betalt for elektrisk kraft Utbetalt arbeiderlønn Utbetalt funksjonærlønn Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktøi og inventar Brandforsikringsverdi av lager Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret eiendom Inklusive omsetningsavgift til staten. 2 Herunder: Innkjøpt verktoi. Tabell 2. Mendeenhet. Mengde Verdi. Kr. Mengde. Cigarer og cigarillos stk Kg. } Cigaretter 1000 stk } Kg Røketobakk Skråtobakk Snus Tobaksstilk, solgt Andre produkter I alt Verdi. Kr. F Inklusive i 1929 ca mill. kr. i omsetningsavgift til staten (1928 ca mill. kr.). I tabell 3 har man stillet sammen produksjonen for de fir man har hatt produksjonsstatistikk. Disse viser at der i disse år fra 1909 av har funnet sted en stor omlegning i produksjonen. Særlig fester man sig ved den store nedgang i cigarog skråtobakkproduksjonen og den veldige stigning i cigarettproduksjonen. I de siste 3 år har cigarproduksjonen ikke variert meget. Cigarettproduksjonen gikk litt ned i 1928 ; men i 1929 er der en betydelig stigning. Tilvirkningen av røketobakk er Øket jevnt. Skråtobakkproduksjonen er også gått litt frem i de siste år, mens snustilvirkningen har holdt sig nokså stabil.

53 368 Tabell 3. År. Cigarer og cigarillos. Cigaretter. Røketobakk. Skråtobakk. Snus Kg. Kg. Kg. Kg. Kg Ny beregning. Som tabell 4 viser spiller innførsel og utførsel av ferdige tobakksvarer liten rolle i forhold til produksjonen, når man undtar cigarer og cigarillos. Tabell 4. Produksjon. Innførsel. Utførsel. Beregnet forbruk. Cigarer og cigarillos Cigaretter lloketobakk Skråtobakk Snus I alt Kg. Kg. Kg. Kg

54 Steenske Boktrykkeri Johannes Bjørnstad A/S, Oslo.