STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISKE MEDDELELSER , ÅRGANG Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège S8e année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1941

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt Nr Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Rekruttering 1934 og (Recrutement.) Skatteligningen (Repartition d'impôts.) Norges industri (Statistique industrielle de la Norvige.) Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) Kommunevalgene ( Elections en 1937 pour les conseils communaux et municipaux.) Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) Kriminalstatistikk 1935 og (Statistique de la criminalité pour les années 1935 et 1936.) Norges kommunale finanser , (Finances des communes.) - 137, Sjømannstrygden Fiskertrygden ( Assurances de l'état contre lee accidents des marine. Assurances de l'état contre les accidents des marins picheurs.) Norges Handel (Commerce.) Norges fiskerier (Grandes pêcles maritimes.) Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) Norges Postverk (Statistique postale.) Industriarbeidertrygden (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie, etc.) Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) Norges Brandkasse ( Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) Norges private aktiebanker og sparebanker (Statistique des banques privées _ par actions et des caisses d'épargne pour l'année 1937.) Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske byer. (Conditions de travail des domestiques dans les villes norvégiennes.) 147. Norges bergverksdrift ( Mines et usines.) Folkemengdens bevegelse ( Mouvement de la population.) Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni (Dette etc. des communes.) Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège 1937.) Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) Rekruttering (Recrutement.) 153. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene ( Rapport sur l'étai sanitaire et medical.) Trykt Nr Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 156. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 157. Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre I. Données détaillées our lee différentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.)

3 Ar og månederl Nov.. Des Feb..... Mars. April Mai Juni Juli Aug. Sep Okt.... Nov..... Des Jan Feb. Mars. April. Mai. Juni Juli Aug... Sept. Okt. Nov-. Des Jan.. Feb. Mars... April.. Mai Juni Juli Aug..... Sept Okt a) Pst. b) Diskonto Sed- del- mks') 1. Norges Bank c) Folioinnskudd ( , % / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Nr og 12. økonomiske månedstall. Traduction française des rubriques voir page Bank- 3. Private aksjebanker kla- rering. Innskudd e) d) d) e) f) Beholdning verdi- med Renteb. Oslo. a) b) I regn. Utlån Pr. Utlån av gull papirer, og valuta norske måned I alt Folio utenl. 2 banker' 19.4 I , Mill. kr I I , I I Sparebanker e) a) b) Rediskon- Innteriuger Utlån (innen- skudd lands) Arsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. 1 b-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 =--- tilgodehavende, gjeld. 4 Månedstallene omfatter bare større banker og sparebanker. 5 Fra og med desember 1935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppgaver 803, 108, 940, og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 1935 bare frie banker

4 Ar og måneder 5. Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) a) b) Utlån e) d) I kas - Obligasj oner Aksjer. Inn- ekskl. Egne se og i skudd pante- verdi- Norges lån pa pirer Bank Mill. kr kr. Økonomiske månedstall (forts.). 6. Omsetn. ph Oslo Børs b) 7. Omsetning av verdipapirer med utlandet' Kjøp Salg Mill. kr. 8. Ernisjon av aksjer 9. Aksjeindeks a) b) e) d) e) 0 Industrfarfangst Skips- Hval- Banker Forsikring Total Nov... Des Jan.... Feb. Mars. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug.... Sept... Okt... Nov... Des Jan.. Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt.. Nov... Des Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug.... Sept... Okt. Nov , ' , Arsoppgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. Månedstallene bygger på oppgaver fra større banker og meglere. Oppgavene omfatter også nye obl.lån og avbetaling på obligasjonsgjeld. 2 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd nr. 2 og 3 side 76. Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene.

5 Ar og mhneder 10. Kurs 15. Innforselstoll obligasj o- ner' Pst I Nov... Des 1938 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan 86.3 Feb Mars 98.8 April. Mai Juni.. Juli Aug Sept Okt Nov ' a) Kon- b) kur- ser Akkordforhand' f I I J1_ if Nr. 10,11 og 12. Økonomiske månedstall (forts.). 12. Betalingsforhold Antall c) d) 11. øyeblikke. lig rente obligasi Veksel- pro- tester' Pst a) London 2 - ( kr.) 13. Valutakurser ph Oslo Bors b) Hamburg (100 Rmk kr.) I c) Paris (100 fres kr.)t d) New York (1 $ kr.) Gjennomsnittstall i kr e) Stockholm (100 kr. 100 kr.) f) Ekseku sjoner. Etter Creditreform Kobenhavn (100 kr kr.) , New York $ pr. ( = 1 2) snittstall kr Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 41/, pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gj.snitt av 4 1/, pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari kr. pr. 100 fres. for 25. juni dager. Fra 18. mars spesialpund. Salgskurs Renten ph obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst.

6 Ar og måneder 16. Utenrikshandel i alt a) b) Inn- Utførførsel sel Mill. kr. c) økonomiske månedstall (forts.). 17. Boging. Nettotilvekst av rom 18. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 1938 = 100 Konsumsjons- industri Produksjonsmiddelindustri for for i alt eksportmarked hjemmemarked i alt Hele industrien Innforselsoverskudd for eksportmarked for hjemmemarked Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Aug. Sept Okt Nov. Des 1938 Jan. Feb Mars April Mai.. Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1939 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1940 Jan Feb Mars... April... Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt i , f l f I I f , , M , , Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. og over og i 14 større landkommuner med bymessig bebyggelse. 2 Foreløpige tall.

7 235 Nr. 10, 11 og 12. Økonomiske månedstall (forts.). Produksjonsindeks (forts.). 19. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over År og må neder Malmog metallut vi n , Jernog metallindust ri Kjemisk og elektro kjemisk industr; Tremasse-, cell u- Tekstillose- og industri ; pap'sindustri Skot o y- fabrikker Tiennetikkfabrikker Annen Tice ringsg ny-., - wises- middel- 'industri Andre industrier El.verk knyttet til elektrokj. og ' -metallurg. ind. Ei.v,ri, knybtet til annen ind. El.verk vesentlig knyttet,_ i, e Ill den alm. el for-, syning Mill. kwh. I alt [ [ , [ [ , Nug ept At Kov : Des Tan i Feb !Jars ' kpril Ilai Tuni Tull tug ept b Dkt Kov , Des Tan Feb Vlars Npril V1ai Tuni Tull kug _ ;'ept )kt Kov Des Tan Feb dars Xpril dal C funi fuli ,f k.uct ;leptl K )kt "..;

8 År ou måneder 20. Innveld mjølkemengdel 21. Godstrafikk ved jernbaner a) b) 26. Verdenshandelen. Foreløpige tall a) b) Transportgods 2 Opplastede vogner Økonomiske månedstall (forts.). 22. Skipsfarten på utlandet a). Skip kommet med last b) Skip gått med, last 23. Opplagte norske skip6 a) Chamber of shipping of U. K. Ny indeks b) Fraktindeks verdens skipsbyg. i, gin g Antall 1000 netto An tonn 1935 = 100 brutto Mill. gulldollar tonn tonn i 1000 tonn tall d. w. ---, tonn Economist Innforsel utforsel 1929 I Jan Pebr ( Mars ) April Mai Juni j Juli i aug Sept j Dkt goy Des j Jan Feb Wars J kpril '1ai Juni j Juli Aug Sept Dkt soy Des Jan Feb Vlars kpril Vlai Juni Juli kug slept )kt I Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. 2 Årsoppgavene gjelder det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert mel flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godstransporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Månedsgjennomsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. 7 Fra Lloyd's Register. Skip på 100 br.tonn og over. Ärsoppgavene omfatter skip gått av stabelen, kvartalstallene skip under bygging ved utgangen av kvartalet.

9 237 Nr. 10, 110g 12. Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder 27. Arbeidsledighet blant fagforeningsmedlemmer 28. Offentl. arbeidskontorer a) b) c) d) a) b) Jern- og Byg- Arbeidssøkende Skotøyarb. Arbeidssøkende 10 fag metallarbarb. ledige plasser 1 menn nings- menn pr. 100 og Pst. av medlemstallet Alle fag Industri -- p. t4 7, kvinner2 1--' ca,,n 29. Beskjeftigelsesindeks 1938 = 100 i u ek,-,., 1'A 'a, :.2 0 ca,-4 ' I I : I Aug Sept Okt Nov Des Mars Jan 28.9 Feb April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Mars Feb April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt ] Nov Des Jan Feb Mars C April Mai Juni ,Tu1i Aug Sept I løpet av måneden. 2 Pr. 15. i hver måned. Fra 1940 ved månedens utgang. Tallene for månedene etter april er beregnet da oppgaver ikke foreligger for alle kontorer. 3 Tallene er fra januar 1940 ikke jevnforbare med tidligere år på grunn av forandring i statistikken. 4 Revidert tall. 5 Unntatt sjøfart.

10 /.., 238 Økonomiske månedstall (forts.). Ar og mhneder 30. Indeks for detaljomsetningen 1938 = 100 Bygder Byer Riket 31. Norges Grossistforbunds indeks for engrosomsetningen Andre bransjer Nccringsmiddelbransjen Totalindeks a) Havre 32. Priser ph landbruksprodukter Høy c) Poteter d) Ser e) Oksekjøtt 1. kl. Kr. pr. 100 kg Kr. pr. kg f) Flesk Nov. 1 Des 118 f 1938 Feb Mars Al r s... Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb mmari s April. Juni 105 Juli... Aug 108 Sept. Okt. 118 Nov. Des Jan Feb 194 Mars... April. 103 Mai Juni 117 f Juli Aug 155 Sept. Okt.. Nov f B C J { 81.6{ f 102.0{ * ' { { 108.4{ 118 9f 124.3{ { 131.5{ 117.9/ { 145.6{ i , , I Oppgaver fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennomsnitt for en rekke byer. Til og med 1937 gjelder oppgavene 20 byer, fra og med byer. 2 Indeksen for detaljomsetningen er ikke ferdigregnet for de senere Måneder. Fra juni 1940 utarbeider Byrået en særskilt ukentlig indeks for en del større byer på grunnlag av oppgaver fra en rekke storre forretninger. Tallene under A, B og C angir omsetningen i prosent av tilsvarende måned i 1939 for bransjene Matvarer (A), Manufakturvarer (B) og Skotøy (C).

11 23 9 Nr. 10, 11 og 12.,1,... fr År '''' og måneder a) b) Norge i Sverige 2 Økonomiske månedstall (forts.). 33. Indekstall for leveomkostninger c) Danmark 5 d) England 6 e) Tyskland 7 f) Frankrike, Paris 8 g) U. S. A.' Total Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Matuten Total 3 Total ' Total Total Total Total varer varer 4 varer varer varer, varer varer skatt : Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Auff sept Okt Nov Des Jan Feb Nlars April Vlai Juni Juli Aug Sept Dkt LTov Des Jan Feb VIars pril Vial Tuni Tuli )ug ept )kt ' goy Pr. 15. hver måned = = 100. Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Juli 1914 = 100.b Pr. 1. i mhneden etter. Juli Oktober 1913, januar, april og juli Gj.snitt pr. måned. s 1. halvår Basis 1923 = 100. Årsindekstallene er gjennomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. i Tallene for årene gjelder, med unntak av Norge, bare juli måned.

12 Ar og måneder '7 Nov. Des 1938 Jan Feb.. Mars. April Mai Juni Juli Aug.. Sept.. Okt Nov.. Des Jan. Feb. Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug... Sept Okt Nov.... Des 1940 Jan Feb Mars. April. Mai.. Juni Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov..... a) Norge Stat. Ok. Sen- Retralb.' vue 2 b) Sverige. Kom. Ko11. 3 Økonomiske månedstall (forts. 34. Indekstall for engrospriser c) d) Tyskland. Stat. Reichsamt Danmark. Stat. Dept. 4 Board of Trade 5 England (Ny) e) f) d) Reservebankene. U. S. A Economist Frankrike. Stat. Gén. 6 a) 35. Gullbeholdning i Englands Bank L F i M c) b) Den tyske Riksbank Frankrikes Bank Ved utgangen av år og måned Mill. Mill. I Milliard MI11. Rink. Fres t g) U. S. A. Irving B. L. S. 7 Fisher' Pr. 15. i måneden Utgangen av måneden. Des juni 1914 = Gj.snitt pr. måned. Basis Basis 1935 = 100. Basis 1930 = Utgangen av måneden. Basis 1913 = 100. Gj.snitt pr. måned Basis = franc = gr fint gull. a 200 mill. overfort til valutastabiliseringsfondet 1 Vurdert etter markedspris. " L 279 mill. overført til valutastabiliseringsfondet.

13 241 Nr og 12. Ar og måneder a) Seddelomløp b) Privatbankenes utlån 1, c) Sed- Pridel- vatbanom- kenes lop Iutan', Aksjeindeks d) Økonomiske månedstall (forts.). Arb. - ledighet 36. Sverige 37. Danmark e) f) Gods- Pro- transp. duk- Statsb. sjons- (ekskl. indeks. Lappi. - S.I.F. malm) g) h) Inn- Utførsel førsel i) Utførsel av : Papirmasse Papir og papp a) b) c) d) Ak- Arb.- sjein- ledigdeks het Pr.mnd tonn Juli Mill. kr. Pst. Mill. kr. Mill. kr Pst. = 100 = t. (tørr vekt) 100 e) Produksjonsindeks 1935 = uli kug. >ept. )kt. )es 1938 an r'eb. lars. Lpril. lai -uni Lug lept. )kt. Tov. )es 1939 an tars. Lpril. lai uni uli Lug. lept. )kt. toy. )es 1940 an 7eb Tars Lpril. lai um. [uli Vug. iept. )kt L M , L , L Ved utgangen av år og måned 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaksjer. 4 Ny serie ra og med januar I den gamle serie var tallet for Enkelte nye baner er kommet med.

14 , Å r og måneder 0 Innfør" sel Økonomiske månedstall (forts.). Danmark (forts.) 38. Tyskland 5 g) Utferse! av inrien!. varer h) Utfarsel a, flesk i) Utfarsel av smor a) Penge- meng- 1 do e m. lop ' b) Girer ing i e) Seddelbankenes utlån 3 d) Storbankers ut- 'An 4 e) Dagslånsrente Mill. kr. Î tonn Mill. RM. Pst. f) Aksjeindeks g) Antall arb.- ledige' ' 1 - I h) Pdurko: sjonsin' deks ' = 100 i) Lastede jernb.- "g - ner Mill. stkr. k) I) Inn- Utfarselforsel Mill. RM., f , 1999 I , 228, I5 306, 169,1 (3791-,, 2 989, ! 3 139' ' ' , 34..4, i i d o D) , Nov t Des ' S ejan , Feb 123f 110f Nlars ' , 46 A.pril ' 42 gai Juni A Juli ' ug Sept )lit '2 477 il 46 Nov Des Tan Feb flars pril " 403 " 43 1Iai Tuni Tuli tug '." ;ept )kt ,-v )es ran Peb Tars pril lai uni ull ug opt )kt , Ved utgangen av år og måned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene 3 Veksellombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. 5 Fra og med mats 1935 omfatter oppgaven også Sam Fra 8i/ er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. ' 7 Ny beregning. Eksklusive nærings og nytelsesmiddelindustri. 8 Inkl. reparasjonsytelser. Ny serie fra og med januar " Fra janua ikke medregnet handelen mellom Tyskland og Østerrike. 11 Fra midten av mars medregnet Østerrike 12 Medregnet de sudeter-tyske områder. " Nytt område medregnet Østerrike, de sudeter-tyske områder Memel. Ikke medregnet handel med Böhmen og Mähren. 14 Bare Riksbanksedler. Tallet for august var

15 1 ki og i neder a) Seddelomløp 1 Mill. 2 C) b) 9 c:;nlegarbankers Dagsrleån% 2 pst. 243 Nr. 10, 11 og 12. Økonomiske månedstall (forts.). 39. Storbritannia 40. Frankrike d) Aksjed et = 100 e) bal. ledig Pst. 1924, , f) LT_ i =sog) tgraondssp-. p le renr tonn i) Mill..2 sel av innen!. a) Milli - ard fits. b) c) h) Innførsel Seddelomlop' Aksjeindeks laed:ibfie'- e) Lastede je d) Pro- msoo mottar m indeks. vogner under- Gj.sn. støttelse antall i 1000, daglig li lg pt ,7 J , (t )v , s ,n ] ,br ars j )ril ai le mi J Lli lg pt ) it iv I S j ,n., b f ars j Ail : ' Ii mi J di , lg pt it iv as ,n br ars pril ai [ni ihi Lig. 610 Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november )28 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. rsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene j.snitt av månedstallene. 4 Blant forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ny bereging. Etter den gamle beregning var tallet for juli Ny serie.

16 År og ni ne f) Frankrike (forts.). a) i omlo p i Mill. fns. Mill. $ Økonomiske månedstall ) Inng) Utterse! Pengemengde Debitering c) Kreditt til pmringslivet d) Rente Wall for loans» ", mill. $ Mill. $ Pst. forts.). 41. De Forente Stater. e) Aksjeindeks 5 f) Produksinnsin delis - 6 g) Ind. for beskj. i in - du s tni k) h) i) Indeks for Stålprod. lade stet ir jern 1 l'' anevognepasitet av.ka- 6 Autopk n;:h l I I) Inn- forsel m) Ut- forsel io Pst st. min. $ L [ [ [ , 2306] [ [ ' [ [ tug ept )kt Tov Des Ian a Febr Ylars April Vial Juni Tuli Aug Sept nt gov Des Tan Feb Mars April Nfai Juni Juli Amg Sept Dkt Tov Des Tan Febr gars April Mai Juni Juli aug Sept Okt Ved utg. av kr og måned. * Debitering på individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York) Arsoppg. er gj.snitt av månedstallene. 4 Ved fornyelse. Gj.snitt for år og måned. 6 Månedstallene korriger for sesongsvingninger. 7 Fra 1934 ikke gullmynt. 8 Ny serie. 9 Gj.snitt =100. " Gj.snitt =100

17 245 Nr. 10, 11 og 12. Années et mois. L. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations.!. Compensations. Oslo. ;. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dépôts à, vue. c. Avances. d. Balances étrangères. d. Réescomptes. :. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. Banques privées par actions et caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège.. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations.. Import. et export. des valeurs.. Ëmissions d'actions.. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à. la Bourse d'oslo. ). Cours des obligations. Antérêts effectifs des obligations.!. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 3 Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. L. Cours de L à New York. 5. Recettes de la douane. 3. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent de l'importation. 7. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. i. Indices de la prod. industrielle. ). Production d'électricité. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) 20. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 21. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à marchandises. 22. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 23. Navires norvégiens désarmés. 24. Nombres-indices des frets maritimes. 25. Construction universelle de navires. 26. Commerce mondial. 27. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. fi la fabr. de chaussures. 28. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédent de demandes. 29. Indices d'emploi. 30. Indices du commerce de détail. 31. Indices du commerce de gros. 32. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 33. Nombres-indices du coût de la vie. 34. Nombres-indices des prix de gros. 35. Encaisse or des banques. 36. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'ëtat. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 37. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre. 38. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. Nombres-indices de la production. i. Wagons chargés de chemin de fer. k. Importation. 1. Exportation. 39. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. 40. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombresindices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 41. États-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Débité aux comptes indiv. c. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de la production. h. Chemin de fer, wagons chargés; nombres-indices. i. Activité de l'indust d'acier. k. Production d'automobiles. I. Importation. m. Exportation.

18 Jordbrukstellingen 20. juni I Statistiske Meddelelser for iår nr. 3, 4 og 5 ble det gitt en foreløpig oversikt over bruken av arealene, hagebruket, husdyrholdet, pelsdyrholdet og bruken av maskiner og redskaper etter Jordbrukstellingen Disse oppgaver er senere publisert detaljert herredsvis i første hefte av Jordbrukstellingen i Norge 20. juni 1939 (N. O. S. IX. 191). I dette hefte er det også gitt herredsvise oppgaver over tallet på bruk fordelt etter størrelsen av jordbruksarealet, og fylkesvise oppgaver over hvordan de forskjellige tellingsobjekter fordeler seg på bruk av forskjellig størrelse. Tellingen i landdistriktene omfattet i alt bedrifter, hvorav bruk med jordbruksareal. Resten, 3 521, var husdyrhold uten jordbruksareal av disse var pelsdyrgårder. Tabellen neste side viser hvordan noen av de viktigste tellingsobjekter for hele landet under ett er fordelt etter bruksstørrelse, i absolutte tall, som gjennomsnitt pr. bruk og prosentvis. Mere detaljert finner en disse oppgavene i tabell 9, 10 og 11 i det heftet som er sendt ut. Oppgavene over skogareal og annet areal omfatter bare det som hører til de enkelte bruk som var med i tellingen. Skog eller andre arealer som ikke horer jordbrukene til, er ikke med, heller ikke almenninger eller andre sameier hvor en ikke kan si hvor mye det er som hører til det enkelte bruk. (Se nærmere om dette i reglene for utfyllingen, bilag 3, side i før nevnte hefte.) Av landets produktive skogareal på ca. 75 mill. dekar er vel 40 mill. dekar oppgitt som direkte gårdsskog. Hertil kommer så bruksrettene. Av det samlede landareal i rikets bygder (ferskvannsareal ikke medregnet) på henved 309 mill. dekar er i alt vel 77 mill. dekar eller omtrent 1/ 4 med i tellingen som hørende til de enkelte bruk. De store høyfjellsvidder er for størstedelen enten statsalmenning eller sameie. Som inndelingsgrunnlag ved klassifiseringen av brukene var i 1929 brukt innmarksarealet. Det ble fra flere hold fremholdt at dette virket noe misvisende i de strøk av landet hvor det var mye av seterløkker og utslåtter. Ved tellingen i 1939 har en søkt å ta hensyn til dette ved å ta med som jordbruksareal, foruten dyrket jord og natureng på innmark, også arealet av seterløkker, og av utslåttene så stort areal som en mente ble høstet år om annet. Inndelingen i størrelsesklasser etter jordbruksareal i 1939 er derfor ikke direkte sam.menliknbar med de tidligere tellinger. For å få et felles sammenlikningsgrunnlag for fordelingen på bruksstørrelse etter tellingene både i 1907, 1917, 1929 og nå, har en ved siden

19 i 247 Nr. 10,11 og 12. Størrelsesklasseri Rikets bygder. Kl. 0» 1 2 s 3» 4 5» 6» 7» 8» » 12 Tilsammen 3jennomsnitt pr. bruk. Kl » 5» 6» 7» 9 s 10 11» 12 Alle brukl I pst. av ikets bygder i alt. 0» 1» 2» 3» 4» 5 6» 7» 8 9» 10» 11» 12 Likets bygder Areal og husdyrhold ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbrukstellingen Tallet ph bruk Jordbruks- Produktiv skog til areal brukene dekar Annet areal til brukene Hester Storfe Sauer Geiter Svin Voksne høns CO , i ì i _ Kl. 0 er husdyrhold uten jordbruksareal, kl. 1 bruk med inntil 2 dekar jordbruksareal, kl. 2 bruk ied dekar, kl. 3 bruk med dekar, kl. 4 bruk med dekar, kl. 5 bruk med ekar, kl. 6 bruk med dekar, kl. 7 bruk med dekar, kl. 8 bruk med dekar, 1. 9 bruk med dekar, kl. 10 bruk med dekar, kl. 11 bruk med ekar, kl. 12 bruk med over dekar.

20 av også foretatt en fordeling av brukene etter arealet av dyrke t j or d. (Husdyrhold uten jordbruk er ikke med i tallet.) Ar Inntil Over dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar Bruk i alt Fra 1907 til 1939 er brukstallet steget med henved eller 33.1 pst. Av denne stigning faller vel på klassen inntil 5 dekar, som hovedsakelig omfatter hus med litt hage og potetjord og noe høns og svin, men hvor eieren som regel har et annet yrke enn jordbruk. En meget stor del av disse bruk finner en da også i herredene omkring de større byer, og ellers omkring industri- og trafikksentrene utover landet. Når det fra 1907 til 1917 er nedgang i tallet på bruk i alle klassene over 10 dekar, skyldes vel dette i noen grad at arealoppgavene i 1907 i det hele tatt var noe for høye. De to siste perioder og viser begge foruten den meget sterke stigning i tallet på boliger med jord til, også stigning i alle klassene mellom 10 og 200 dekar, siste 10-års periode viser også litt øking i tallet på bruk mellom 200 og 500 'dekar. Klassen 5-10 dekar viser nedgang i begge disse periodene. Den sterke nydyrking i de to siste periodene har ført med seg at de gamle bruk etter hvert er kommet over i høyere klasser. De nye bruk som blir opprettet, har oftest et lite areal av dyrket jord å begynne med. I og for seg er selvfølgelig hverken en klassifisering av brukene etter dyrket jord, etter innmarksareal, eller som nå etter jordbruksareal fyldestgjørende. Bruket som eksistensgrunnlag er i høy grad avhengig også av de andre arealer som hører bruket til, skog, beite osv., og foruten av de arealer som direkte hører bruket til, også svært ofte av rettigheter utenom selve bruket, til trevirke, beite osv. Så mangesidige som en stor del av de norske jordbruk er, er det i det hele tatt ingen enkelt målestokk, som helt ut kan gi uttrykk for de eksistensmuligheter bruket kan by. I kombinasjon med fordelingen etter jordbruksarealet har en ved denne tellingen foretatt grupperinger av brukene også etter skogareal og totalareal, og etter størrelsen av dyreholdet. Mere detaljert vil disse oppgavene bli tatt inn i annet hefte omhandlende tellingen, men en skal her gi en kort oversikt over tallene for hele landet under ett. Nedenfor gir en en fordeling av brukstallet etter størrelsen a v skogar ealet innenfor de forskjellige størrelsesklasser av bruk delt etter jordbruksarelet. Av tabellen s. 247 vil en se at det gjennomsnittlige skogareal pr. bruk oker raskt fra 2.2 dekar i klasse 1 til de-

21 249 Nr. 10,11 og ,. 1, kar i klasse 12. Gjennomsnittsstørrelsen sier imidlertid ikke så mye, når en ikke vet hvordan arealet er fordelt, hvor mange som ikke har, og hvor mange som har mye. Dette vil en se av nedenstående tabell. Tallet på bruk fordelt etter areal produktiv skog. Jord-NN bruksareal Uten skog - Inntil 25 dekar N Skogareal dekar dekar dekar dekar dekar Over dekar Bruk i alt Derav med skog Kl. O' » » » » » » » » » » » » I alt Av de bruk tellingen omfattet i alt (klasse 0 regnet med), var uten eiendomsskog, hadde inntil 25 dekar, fra dekar, fra dekar, fra dekar, fra dekar, fra dekar og 580 hadde over dekar skog. En hadde ved tellingen også spørsmål om eventuelle bruksrettigheter, men disse oppgavene er ennå ikke bearbeidd. Stort sett viser tabellen at det fortrinsvis er de små bruk som er skoglose eller har lite skog, mens det hører atskillig skog til de fleste av de større bruk. De storre jordbruk finner en fortrinsvis i de trakter av landet hvor det også er mye skog, men selv i klassene for de største bruk er det både skoglose bruk og andre med svært lite skog, mens det i enkelte tilfelle er store skogarealer til små jordbruk. I annet hefte skal en gi disse oppgayer også for de enkelte fylker. Av gårdsskoger over dekar var det flest i Hedmark, dernest i Buskerud, Telemark, Opland og Nord-Trøndelag. På samme måte som for skogarealet har en også foretatt en f o r- deling etter totalarealet ved brukene sett i forhold til jordbruksarealet. Se tabellen neste side. Legger en totalarealet til grunn for klassifiseringen, får en henved bruk med et areal over dekar, mens det var vel som hadde over dekar skogareal, bare 41 over dekar jordbruksareal og 23 med over dekar dyrket jord. Som for nevnt er det heller ikke i oppgaven over totalarealet tatt hensyn til rettigheter i sameier eller andre bruksretter. Se noten side 247.

22 ,,, , Tallet på bruk fordelt etter totalarealet. Inntil 5 ' dekar Totalareal Jordbruksareal dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar Over dekar dekar Bruk. i alt Kl » e» » » » » » » » » » » I alt ' Selv de arealer som er oppgitt som produktiv skog, er av så ulik beskaffenhet og yteevne, at oppgaver bare over størrelsen av arealene sier lite om den økonomiske betydning de kan ha. Enn mere vil dette gjelde for det som er fort opp som «annet areal» til brukene. Atskillig av dette gir nok gode beiter, men mye av det er helt eller delvis uproduktivt. Av bruk med over dekar totalareal var det flest i Telemark, Hedmark og Buskerud. Et spørsmål som i de senere år ofte har vært framme, er hvilke muligheter det er for utvidelse av de bruk som er for små til A gi et rimelig utkomme og hvilke muligheter det er for opprettelse av nye bruk. Ved tellingen i 1939 ble spørsmålet om udyrket jord skikket for oppdyrking begrenset til å gjelde de arealer som hørte til de bruk som var med i tellingen, altså arealer som kunne bli brukt til utvidelse av brukene, eller i enkelte tilfelle kanskje tilstrekkelige til deling av brukene. De oppgaver en fikk, er tatt inn i tabell 3 i første hefte, og klassevis for fylkene i tabell 9. De omfattet i alt henved 5 millioner dekar, hvorav dekar natureng, dekar barskog, dekar lauvskog, dekar myr og dekar annet areal. Landbruksdepartementet hadde i de nærmest foregående år hentet inn oppgaver gjennom jordstyrene over arealer som ble ansett som skikket for bureising. Resultatet av denne undersøkelse er også tatt inn i samme tabell 3. Disse oppgaver omfatter i alt henved 3.2 millioner dekar, derav 1.7 million dekar fastmark og 1.5 million dekar myr. En kan dog ikke uten videre legge disse to sett oppgaver sammen. En må regne med at det kan være noe dobbeltføring og behandle dem som særskilte oppgaver som hver tjener til å belyse sin side av spørsmålet. Disse oppgaver hører ellers til de mest usikre, mest skjønnsmessige en har, fordi selve begrepet dyrkbar, udyrket jord i høy grad vil være en skjønnssak, cg vurderingen av det vil variere etter forholdene. Se noten side 247.

23 251 Nr.10, 11 og 12. Etter tellingens oppgaver over dyrkbart, udyrket areal til de enkelte bruk har en utarbeidd nedenstående gruppering etter størrelsen a v det dyrkbare area I, sett i sammenheng med biukets nåværende jordbruksareal. Dyrkbart areal Uten dyrkbart, udyrket areal Inntil 10 dekar dekar dekar dekar Over 100 dekar Bruk i alt Jordbruksareal Dyrkbart, udyrket areal i alt. Dekar Tail bruk med kornareal Tall Ph bruk med potetareal Kl. 0 i 3 310» » » » » » » » » » » » I alt For omtrent bruk var det ikke oppgitt noe udyrket areal skikket for oppdyrking, henved bruk hadde inntil 10 dekar, henved fra dekar, vel fra dekar, fra dekar, og hadde over 100 dekar udyrket jord som var skikket for oppdyrking. I de to siste rubrikker i ovenstående tabell er tatt inn oppgaver over tallet på bruk som hadde gitt opp å ha noe areal henholdsvis av korn og av poteter Det er her ikke tatt noe hensyn til størrelsen av arealet, når det i det hele tatt var noe. Når tallet på korndyrkere blir såvidt lavt, mindre enn halvparten av brukstallet, kommer dette av det store tall på bruk som er så små at det ikke er egentlige jordbruk, ved siden av at korndyrkingen av klimatiske grunner er relativt beskjeden i store deler av landet. Poteten er langt mere en allemannsvekst, og tallet på potetdyrkere er nok allerede steget atskillig siden i 1 939, særlig da ved de minste bruk. Ved siden av disse forskjellige grupperinger etter arealene, har en denne gang også foretatt en fullstendig gruppering for alle bruk etter husdyrholdet. En skal i det følgende gi noen oppgaver for dette, idet en på samme måte holder seg til tallene for rikets bygder i alt med samtidig gruppering av brukene etter størrelsen av jordbruksarealet. Tabellen side 247 viser det gjennomsnittlige husdyrhold pr. bruk og hvordan husdyrholdet i alt og pro- Se noten side 247.

24 sentvis fordeler seg på klassene. De følgende oppgaver viser fordelt innen den enkelte klasse. For hest eholdet har en brukt følgende grupper: unghest (under 3 år), andel i voksen hest, 1 voksen hest, voksne hester. Se tabellen nedenfor. hvordan det er uten hest, bare og 2 eller flere Heste- NN hold Jord- NN. bruksareafn Uten hest Bare unghest Andel i voksen hest 1 voksen hest 2 eller flere voksne hester Bruk i alt Derav med hest KL » » » » » » » » » » » I alt Omtrent 2,13 av alle brukene er uten hest. Av de bruk over 5 dekar (kl. 3-12) var eller 46 pst. uten hest. Av de ca bruk med inntil 10 dekar jordbruksareal hadde bare hest, på disse bruk vil hesteholdet som regel være betinget av annen virksomhet ved siden av bruket. I klassen fra dekar er hesteholdet noe hyppigere, på henved av bruk, og av brukene mellom 20 og 35 dekar hadde nesten halvparten hest. Når det selv i kl. 10, bruk over 200 dekar er noen uten hestehold, skyldes det i de fleste tilfelle rent spesielle forhold, det er da gjerne bruk som av en eller annen grunn var helt uten husdyrhold ved tellingstiden. Bruk med bare unghest finner en mest av på Vestlandet og i Nord-Norge. At flere bruk er sammen om en hest er også et forhold som en vesentlig finner i de samme landsdeler. Bruk med to eller flere hester er typisk for de beste jordbruksbygder, på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelagen. På samme vis har en foretatt en fordeling av brukene etter tallet på k y r. Se tabellen neste side. Av de nesten bruk uten ku faller på klassene under 5 dekar jordbruksareal. En vil ellers legge merke til hvor ubetydelig tallet er ph litt større besetninger uten i forbindelse med de større jordbruk. Gruppen 3-5 kyr er den tallrikeste. Bare bruk hadde over 20 kyr, derav 84 over 50. Av disse siste var 59 i de tre fylker Østfold, Akershus og Hedmark. Se noten s. 247.

25 253 Nr. 10, 11 og 12 Jordbruksareal Kyr Uten ku 1 2 ku kyr 3-5 kyr 6-10 kyr kyr kyr Over "" kyr Bruk i alt r Derav med kyr Ei » » » » » » » » » » » » alt Hvordan svineholdet fordelte seg etter tallet på svin ved bruk av forskjellig størrelse, viser følgende tabell : Svin NN ford- )ruksareal Uten svin 1 svin 2 svin 3-5 svin 6-10 svin svin svin svin Over 100 svin Bruk i alt Derav med svin U. 0' » » » » » » » » » » » » I alt /3 av brukene hadde ikke noe svinehold, selv ikke til eget forbruk. Selv blant de større gårder er det relativt mange uten svinehold. Av de henved svinehold hadde nesten bare 1 svin, og ca svin. Når en skal dømme om disse tallene, må en huske på at tellingen ble holdt i slutten av juni, altså på en tid då en må regne at omtrent alle som ville holde gris, hadde skaffet seg. Av svinehold er det forholdsvis noe flere store knyttet til ganske små bruk eller uten forbindelse med jordbruk, men de fleste av de større svinehold finner en ved de noe større gårder. Av svinehold over 100 svin var det flest i Akershus, 38, dernest i Rogaland, 30. Se noten s. 247.

26 ,..., tabell: En tilsvarende fordeling etter tallet pa voksne hons viser folgende NN Høns Uten voksne lions Inntil 10 bons lions bons ' lions Jordbruksareal høns heals høns Over 1000 bans Bruk i alt Derav med høns Kl ,i » » » » ' » » » » » » » » I alt Det er ikke fullt st mange bruk uten høns som det er uten svin, men allikevel er det svært mange også av de storre bruk som er uten noe honsehold Også av hønseholdene som av svineholdene er det en del ganske store uten nevneverdig jordbruk til. Ellers finner en de fleste av de større hønsehold ved de mellomstore bruk. Av de 38 household med over høns var 14 i Rogaland og 10 i Akershus. Disse to fylkene har i det hele tatt flest store hønsehold. Av de hønsehold med over 200 bons var 795 i Rogaland, 190 i Akershus. For s a u og ge it har en bare talt opp hvor mange besetninger det er i alt ved bruk av forskjellig størrelse. Av de bruk i alt, hadde sau, var uten hadde geit, var uten. Sauholdet og enn mere geitholdet er mere enn de andre husdyr knyttet til visse strøk av landet. For de bruk med over 5 dekar jordbruksareal ble det ved tellingen hentet inn en hel del oppgaver, som en ikke fant det hensiktsmessig å ta med for boligbrukene. En skal i det følgende gi et kort resymé for de spørsmål som hittil er ferdig bearbeidd og viser til tabellen side , hvor en for fylkene finner tallene for alle bruk over 5 dekar under ett og for rikets bygder fordelt etter bruksstorrelse. Det var på skjemaet spurt om hvor mye det i siste regnskapsår var kjøpt for av kraftfôr, strafôr, kunstgjødsel og insekt-, sopp- og ugrasdrepende midler. Som det gar fram av tabellen side 247 representerer brukene under 5 dekar en ganske liten prosent av arealet. Denne jorden blir dog drevet sterkt med mye frukttrær, bærbusker, grønnsaker og poteter. Det er derfor rimelig at de bruker relativt mere kunstgjødsel i forhold til arealet enn de større bruk. Av husdyr har de som tidligere vist vesentlig høns og svin, Se noten s. 247.

27 255 Nr. 10,11 og 12 og selv om en her ved mindre besetninger kan regne med at avfall fra husholdningen utgjør en ganske stor del av fôret, spiller nok kraftfôret ikke liten rolle også her. Totalbeløpet for innkj opt k r a f t f ôr ved bruk over 5 dekar er nå oppgitt til 82 mill. kroner, mot henved 53 mill. kroner i 1929, en stigning på 55.3 pst. Kraftfelrprisene lå på omtrent samme nivå i 1938/39 som i 1928/29 for det tidsrom det her gjelder. Noen kraftfôrslag var litt billigere nå, andre litt dyrere. Tar en som norm prisen på kraftfôrblanding II, er prisen pr. kg den samme 21 ore, men innholdet er endret noe, så prisen pr. fôrenhet i 1938/39 var 19 øre mot 20 ore i 1928/29. Nå som i 1929 er Rogaland det fylke som bar det største kraftfôrkjøp, og det har også den største stigning: i mill. kr., i mill. kr. Som nr. 2 av fylkene kommer ved begge tellinger Akershus, med henholdsvis 7.1 og 10.2 mill. kr., og som nr. 3 Østfold med henholdsvis 5.8 og 8.9 mill. kr. Sett i forhold til jordbruksarealet er kraftfôrkjøpet i 1939 størst i Rogaland med over 29 kr. pr. dekar jordbruksareal, dernest i Akershus og Østfold med henved 11 kr. Nord-Norge ligger lavest med ca. 2 kr. pr. dekar. Ser en på forholdet ved bruk av forskjellig størrelse, er beløpet størst pr. dekar i kl. 12, dernest i kl. 3 og 11. Regnet pr. bruk er det gjennomsnittlige kraftfôrkjøp i kl kr. pr. bruk, i kl kr., i kl kr., i kl kr., i kl kr., i kl kr., i kl kr., i kl kr., i kl kr. og i kl kr. for året. Som gjennomsnitt for alle brukene i kl kr. Kjøp av str å f ôr var betydelig mindre nå enn ved forrige telling, 5.4 mill. kr. mot 8.7 mill. kr. Her mi en dog huske på at 1938 i motsetning til 1928 var et meget godt MAT over hele landet. Til kjøp av k unstgj ødsel er ved siste telling oppgitt 21.4 mill. kr. mot sist 14.1 mill. kr., en økning på 52.3 pst., omtrent samme prosent som for kraqfôret. Heller ikke for kunstgjødsel er det noen vesensforskjell mellom prisen i 1929 og Salpetergjødsel var noe billigere, superfosfat og kali ubetydelig dyrere våren 1939 enn våren Også når det gjelder kunstgjødselkjøp har Rogaland det høyeste beløp av fylkene, 3.1 mill. kr. nå mot 2.0 mill. kr. i Som nr. 2 kommer ved begge tellinger He d.- mark med henholdsvis 2.3 og 1.4 mill. kr., Akershus, Opland og Nord-Trøndelag står nokså likt med mill, kr. nå mot mill. kr. i Sett i forhold til jordbruksarealet er kunstgjødselkjøpet i 1939 størst i Rogaland med kr pr. dekar, dernest Nord-Trøndelag med kr. 2.28, Vest-Agder kr og Hedmark kr De laveste tall for kunstgjødselkjøp i forhold til jordbruksareal viser de tre fylkene i Nord-Norge og Sogn og Fjordane, alle under kr Ser en på forholdet ved bruk av forskjellig størrelse for hele landet under ett, viser kl. 12 det største beløp pr. dekar, kr. 4.01, dernest kl. 11, kl. 3 og kl. 4.

28 Kjøp av kraftfôr, kunstgjødsel m. v., areal dyrket jord 5 dekar jordbruksareal. Nr. Bruk over 5 dekar I siste regnskapsår er det kjøpt: Sprøy- Kunstgjødsetemidler Pr. dekar jordbr.areal Kraftfôr Stråfôr Kraftfôr Kunst- Dekar gjødsel Areal dyrket jord som trenger grøfting Pst. av dyrk. jord I. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1000 kr kr kr kr. Kr. I Kr Rikets bygder i alt II. Fordelt etter bruksstørrelse Kl dekar jordbr.- areal » » » >> » 12 over 1000» I alt

29 257 Nr. 10, 11 og 12. som trenger grøfting, avl av engfrø m. v. ved bruk over Jordbrukstellingen Pst. bruk som har svart ja på spørsmål om : Avl av engfrø kjøkkenet Innlagt vann i *met til lys Bruk av elektrisitet til til koking varme Overtekt gjødselplass i alt derav med tett bunn Urinkum i alt derav i tilfr.- still. stand Kjørevei til bruket i alt svært god derav god dårlig Nr kg

30 En hadde denne gangen også med et spørsmål om kjøp av insek t-, s o p p- og ugrasdrepende m idle r. Dette er et nokså omfattende begrep, når det som her gjelder både jordbruket og hagebruket. Det er i alt gitt opp kr. til dette. Størst beløp viser Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane med kr. pr. fylke, dernest Buskerud, Akershus og Hedmark. For Rogalands vedkommende er det vel først og fremst sprøytemidler for jordbruket det gjelder, for de andre av de nevnte fylkene kan en vel gå ut fra at det for en stor del er hagebruket som har nytt godt av sprøytemidlene. Av de dekar dyrket jord i rikets bygder var dekar eller 17.1 pst. oppgitt å trenge, men manglet helt eller delvis grøfting. I 1929 vår dette areal oppgitt til over 2 mill. dekar, henved dekar mere enn nå. Oppgavene fra Landbruksdepartementet viser at det for årene er gitt bidrag eller lån til grøfting av vel dekar tidligere dyrket jord. Det er slettebygdene i Østfold, Akershus og Vestfold som har mest av dyrket jord som trenger grøfting, tilsammen ca dekar. Sett i forhold til arealet dyrket jord i alt, står Østfold dårligst, med 33.6 pst. som trenger grøfting, dernest Vestfold med 30.3 pst. Lavest prosenttall for dyrket jord som trenger grøfting har Hedmark og Opland 9.5 og 7.8. Videre var det for første gang spurt etter a vlen av engfr ø (grasfro og kløverfrø under ett). Oppgavene måtte her ph grunn av tellingstiden gjelde det foregående års avling (1938). Denne er i alt gitt opp til kg. Oppgaver som Selskapet for Norges Vel har innhentet fra frørenseriene, viser for 1938 et noe mindre tall, 2.4 mill. kg, men det er der bare regnet med førsteklasses frø, mens tellingsoppgavene må antas å gjelde det hele. Avlen av engfrø foregår vesentlig på Østlandet og i Trøndelagen. Høyest kommer Østfold, dernest Akershus, Hedmark og Vestfold. Det er særlig de noe større bruk som avler grasfrø. Av and r e frøslag var det ikke mye som var oppgitt, og vesentlig fra Agderfylkene og Rogaland. Av hageerter (sukker-, pill- og margerter) var gitt opp (for 1938) kg, foruten kg erter uten nærmere betegnelse, som antakelig cgså var hageerter. Det meste av erteavlen var i Aust- Agder. Av bønnefrø var gitt opp 516 kg, kålfrø 314 kg, kålrotfro kg, fôrbeter kg, fôrnepe 479 kg, mainepe 380 kg og 413 kg nepefrø uten nærmere betegnelse. Mindre kvanta var oppgitt for gulrot og spinatfrø, foruten noe grønnsakfrø uten nærmere betegnelse. Av kai ye var gitt opp vel kg. Nytt ved denne telling var også spørsmålet om innlagt van n, henholdsvis i kjøkkenet og i fjøset. Av de bruk med over 5 dekar, svarte eller 36.5 pst. ja på spørsmålet om det var lagt inn vann i kjøkkene t, eller 58.1 pst. svarte nei og eller 5.4 pst. var ubesvart. Av fylkene står

31 259 Nr. 10, 11 og Vestfold best her med 60.6 pst. ja-svar. Over 50 pst. svarte ja i Akershus, Buskerud, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Dårligst står Nord- Norge med under 20 pst. ja-svar. Ser en på oppgavene for bruk av forskjellig størrelse for hele landet under ett, står de små bruk uten sammenlikning dårligst, med bare vel 20 pst. ja-svar. Prosenten øker raskt med økende eiendomsstørrelse til 94 pst. i kl. 11. Kl. 12 Jigger igjen litt lavere, men det skyldes relativt niange uoppgitte, det er ingen direkte nei-svar. På spørsmålet om innlagt vann i fj øset har av de samme bruk eller 45.2 pst. svart ja, eller 49.1 pst. nei og eller 5.7 pst. har ikke svart. Det er i alle fylkene, Finnmark unntatt, noe flere som har vann i fjøset enn i kjøkkenet. Av fylkene står også her Vestfold best, med 74.7 pst. ja-svar, de, nest Østfold med 67.4 pst. Over 50 pst. ja-svar er det ellers i Akershus, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, More og Romsdal og begge Trøndelagsfylkene, mens Nord-Norge også her har de laveste prosenter. For bruk av forskjellig størrels3 øker prosenten fra 9.7 i kl. 3 til 97.7 i kl. 11. For kl. 12 er det også her relativt mange uoppgitte. Når prosenten i kl. 3 er så lav, må en dog huske på at omtrent 1/3 av brukene i denne klasse ikke har ku (se s. 253). Av de bruk over 5 dekar var det i alt som ikke hadde ku. Holder en disse utenfor stiger prosenten med innlagt vann fra 45.2 til Om bruken av elektrisit et har en Ugende oppgaver: eller 48.9 pst. har svart ja på spørsmålet om elektrisk 1 y s, eller 44.3 pst. svarte nei og eller 6.8 pst. svarte ikke på spørsmålet. I 1929 var det som oppga å ha elektrisk lys. For hele landet er stigningen ikke seerlig stor til å gjelde 10 år. Mest alminnelig er det med elektrisk lys i Vestfold, 90.2 pst. ja-svar, dernest i Akershus 80.3 pst., Østfold 71.5 pst. og Buskerud 70.5 pst. Nord-Norge står også her dårligst med under 20 pst. Klassevis for landet under ett øker prosenten av ja-svar fra 40.5 i kl. 4 til 96.3 i kl. 11, kl. 12 har også her relativt mange ubesvarte eller 19.8 pst. har oppgitt å bruke elektrisitet til kokin g, eller 69.8 pst. svarte nei, eller 10.4 pst. svarte ikke. I 1929 var det som svarte ja eller 4.5 pst. oppga å bruke elektrisitet til varm e, eller 83.8 pst. svarte nei, eller 11.7 pst. svarte ikke. I 1929 var det som svarte ja på dette spørsmålet, altså flere enn nå. Spørsmålene om gjødseloppbevaringen var litt mere spesifiserte denne gangen enn sist, men dette har fort til at oppgavene for gjødselplassens vedkommende ikke er helt sammenliknbare. I 1929 ble det spurt etter <iovertekt gjødselplass med tett bunns, i 1939 er spørsmålet delt i to, først overtekt gjødselplass, og så av disse hvor mange med tett bunn. En nøyere gjennomgåelse av materialet viser at det i en del herreder må være

32 atskillige som sist har svart ja på dobbeltspørsmålet, mens det etter oppgavene nå ser ut som ja-svaret bare kan ha gjeldt første delen - overtekt, ikke også annen del av spørsmålet - tett bunn. Av de brukene med over 5 dekar jordbruksareal, har eller 66.9 pst. svart ja ph spørsmålet om overtekt gjødselplas s, eller 27.4 pst. svarte nei, og eller 5.7 pst. svarte ikke. Relativt best står i denne henseende Rogaland med 88.4 pst. ja-svar og Nord- Trøndelag med 80.5 pst. Over 70 pst. er det i Opland, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Dårligst står Finnmark med 24.3 pst. ja-svar, Østfold med 37.1 pst., Akershus med 44.0 pst., Hedmark med 49.7 pst. og Vestfold 51.4 pst. Klassevis øker prosenten fra 44.5 i kl. 3 til 87.8 i kl. 12. Av de som hadde overtekt gjødselplass, har eller 59.2 pst. svart ja på spørsmålet om tett bun n, eller 39.1 pst. svarte nei, og eller 1.7 pst. svarte ikke på spørsmålet. I 1929 var det som svarte ja på spørsmålet om overtekt gjødselplass med tett bunn, men som nevnt synes det som om noe for mange har svart j a sist, så framgangen i realiteten er større enn fra til Urinkum er det i 1939 oppgitt å were ved eller 16.0 pst. av brukene, mot i Det er særlig Rogaland som er langt framme her med 70.5 pst. ja-svar. Deretter kommer Hordaland med 45.1 pst. og Sogn og Fjordane med 23.0 pst pst. av urinkummene er oppgitt å være i tilfredsstillende stand. I så måte er det liten forskjell fylkene mellom. Nytt denne gangen var spørsmålet om kjørevei til bruket, og i tilfelle i hvilken stand den var eller 82.8 pst. av brukene over 5 dekar har svart ja på spørsmålet om kjørevei, eller 11.5 pst. svarte nei, og eller 5.7 pst. svarte ikke. Finnmark fylke er dårligst stilt med hensyn til kjørevei til brukene pst. ja-svar. Mellom 70 og 75 pst. ja-svar har Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. Ellers er prosenten i de fleste fylkene over 85. Klassevis etter bruksstørrelsen svinger prosenten mellom 67.0 i kl. 3 og 97.0 i kl. 10. Av de som oppga å ha kjørevei, har eller 24.8 pst. oppgitt at veien er svært god, eller 48.2 pst. at den er god, og eller 24.9 pst. at den er dårlig. 2.1 pst. var ubesvart. Gjennomgående har de større bruk også bedre kjørevei enn de mindre. Av nye ting som var tatt med denne gangen, var ellers spørsmål om vatningsanlegg og om bruken av silofôr. I alt bruk svarte ja på spørsmålet om vatningsanleg g, derav i Opland og 532 i Sogn og Fjordane. Ellers kom Akershus høyest med ga opp å ha trykkvann, risleanlegg og 490

33 261 Nr. 10,11 og 12. pumpeanlegg. 468 oppga ikke hva slags anlegg det var. Av de risleanlegg var 853 i Opland og 328 i Sogn og Fjordane. Det var i alt oppgitt å bli vatnet henved dekar, derav vel dekar hagevekster, henved dekar åkervekster og henved dekar eng og beite bruk oppga å ha lagt silof ôr etter AIV-metoden i 1938 med i alt kbm ferdig masse. Av fylkene hadde Rogaland det største tall, 691, med vel kbm, Hedmark 406 med kbrn og Nordland 423 med kbm. Regnet etter kbm kommer Østfold og Opland foran Nordland, med henholdsvis og kbm. Nest etter disse kom Trøndelagsfylkene oppga å ha lagt silofôr ute n syre til s e tt ing i 1938 med tilsammen kbm. I alt skulle det altså', i 1938 være lagt silofôr med tilsammen ca kbm ferdig masse, hvorav vel 1/3 etter ATV-metoden og henved 2/3 uten syre. Silofôr uten syretilsettinv var mest alminnelig i Hordaland oppgaver med henved kbm. 1. Opland oppgaver med vel kbm, Sogn og Fjordane oppgaver med vel kbm og i Møre og Romsdal oppgaver og kbm. Metoden med ensilering av etterslåtten er jo gammel i disse distrikter. Det var i skjemaet også spurt etter hva slags silo det blev brukt. Mur- eller betongsilo er oppgitt i tilfeller, derav i Hordaland, 624 i Rogaland og 416 i Opland. Plankesilo er oppgitt av 4 100, derav 965 i Opland, 632 i Hedmark og 574 i Møre og Romsdal. Staursilo er oppgitt i tilfelle, flest i Akershus, Hedmark og Opland. Gropsilo er oppgitt i 586 tilfelle, flest i Hedmark, 113. Stakk er oppgit i tilfelle, derav i Hordaland og 804 i Sogn og Fjordane. Mere detaljert vil disse oppgavene bli gitt i annet hefte av tellingen. I dette hefte er det forutsetningen å få med resten av tabellene fra tellingen. Det er ennå en del oppgaver igjen som ikke er bearbeidd, så heftet vil ikke kunne foreligge før ut på våren. De som i mellomtiden skulle ha bruk for noen av de oppgaver som er gitt her for enkelte fylker eller herreder, vil kunne få oppgavene ved å henvende seg til Byrået.

34 Veksthusgartnerier og planteskoler. Jordbrukstellingen 20. juni I forbindelse med Jordbrukstellingen 20. juni 1939, ble det på særskilt skjema hentet inn oppgaver over veksthusgartnerier og planteskoler. Allerede under planleggingen av tellingen i 1929 var dette spørsmål oppe, og det ble den gang på selve jordbrukstellingsskjemaet hentet inn noen oppgaver over arealet av kulturer under glass. (Se N.O.S. VIII. 145, s ). Omtrent ved samme tidspunkt holdt Norsk Gartnerforening en telling over gartnerier med veksthus og benker. Senere hentet Norsk Gartnerforening inn oppgaver i For planteskoler We det gitt noen arealoppgaver i forbindelse med jordbrukstellingene i 1917 og De oppgavene en på denne måten fikk ved de tidligere jordbrukstellinger var lite spesifiserte og neppe fullstendige. Ved de tellingene Norsk Gartnerforening holdt, lyktes det ikke h få oppgaver fra på langt mer alle, og en måtte for en stor del bygge på beregninger ut fra det materiale en hadde fått. De oppgaver en denne gang ønsket å få var så detaljerte at det ikke var mulig å innarbeide dem i det ordinære tellingsskjema, som skulle fylles ut for alle jordbruk. samarbeid med Norsk 'Gartnerforening ble det derfor som nevnt arbeidd ut et særskilt skjema for dette, og arbeidet med innhentingen av oppgavene ble overdradd foreningen, som ble oppnevnt som tellingsstyre med de rettigheter og plikter som for jordbrukstellingen var lagt til jordstyrene. Oppgavene ble hentet inn gjennom lokalforeningene, og det var fastsatt den regel at en for veksthus skulle ha med alle bedrifter med veksthus og/eller benker, ned til 10 vinduer, av planteskoler de som i gjennomsnitt de siste 3 år hadde hatt et planteskoleareal (stauder regnet med) på minst 1 dekar. Oppgavene ble gjennomgått av Norsk Gartnerforening og hagebrukskonsulent Oddvar Lund før de ble bearbeidd. Som det vil gå fram av oversikten, var det flere spørsmål som ikke var besvart i nokså mange av oppgavene. For enkelte spørsmål var svarene så ufullstendige at en ikke fant kunne bearbeide dem. En fikk inn oppgaver fra i alt 1413 bedrifter av disse hadde veksthus cg/eller benkeanlegg, 197 drev planteskole. Av disse siste hadde 149 også kulturer under glass og er derfor også regnet med i de Planteskoler som bare drev med skogplanter er ikke tatt med. 941 bedrifter ga opp å drive på egen jord, 238 på leid jord, 66 dels på egen og dels på leid jord. 168 hadde ikke svart på dette spørsmål. For 881 av bedriftene var det gitt opp at de blev drevet kombinert med gårdsbruk, grønnsak- eller fruktavl. 276 svarte nei på dette spørsmål. For 256 var det ikke svart på det.

35 263 Nr. 10,11 og 12. Tallet på veksthus- og benkegartnerier er størst i Rogaland, 251, dernest i Akershus med Oslo, 239. I samlet areal under glass kommer Akershus med Oslo absolutt høyest med henved kvm. under glass. Rogaland kommer som nr. 2 med kvm., dernest Ostfold med ca kvm., Buskerud med og Vestfold med vel kvm. I alt omfatter oppgavene kvm. kulturer under glas s. Ved jordbrukstellingen 1929 fikk en oppgaver for i alt kvm. kulturer under glass, men dette tallet er som nevnt neppe helt fullstendig. Vek sthus var gitt opp ved 1081 bedrifter med i alt kvm. Benkeanlegg var det ved 1186 bedrifter med i alt kvm. De fleste hadde både veksthus og benker. For veksthusgartneriene var det delt mellom anlegg med fast glass og med løse vinduer, og for hver av disse grupper med og uten varmeanlegg. Av de kvm. veksthus falt kvm. på veksthus med fast glass og varmeanlegg, kvm. med fast glass, men uten varmeanlegg, kvm. på anlegg med løse vinduer og med varmeanlegg og kvm. med løse vinduer og uten varmeanlegg. I alt kvm. veksthus med varmeanlegg og kvm. uten varmeanlegg. Som varmekilde oppga 518 varmt vann, 15 damp, 35 elektrisitet. 233 hadde ikke svart på dette spørsmål. For benkeanleggene var det skilt mellom varmbenk og kaldbenk, og for varmbenkene igjen etter varmekilden: gjødsel og søppel, varmt vann eller elektrisitet. Av de kvm. benker var kvm. varmbenker og kvm. kaldbenker. Av varmbenkene ble henved kvm. varmet opp med gjødsel eller søppel, kvm. med varmt vann og kvm. med elektrisitet. Hvordan de 1365 bedrifter med veksthus og benker fordeler seg etter størrelsen av det areal de hadde under glass, viser nedenstående tabell : Tallet på anlegg Kvm i alt Med inntil 100 kvm under glass over Tilsammen Det aller vesentligste av arealet faller på bedrifter med over 500 kvm under glass.

36 Videre var det spurt om de enkelte kulturer under glass i løp et av siste dr if tså r. Det samme areal vil i løpet av et driftsår som regel bli brukt til to eller flere forskjellige kulturer. 855 av bedriftene drev tomatdyrking på i alt kvm. I 1929 var det gitt opp kvm til tomater. Arealet til tomater var størst i Rogaland, kvm, dernest i Akershus med Oslo, henved kvm, Østfold henved kvm og Vestfold kvm. 430 dyrket agurker på i alt kvm (1929: kvm), mest i Akershus og Østfold. Til andre grønnsaker var gitt opp kvm, roser kvm, nellikker kvm og andre fritt utplantede blomsterplanter kvm. Til tiltrekking av utplantingsplanter var gitt opp kvm. Tallet på potteplanter var gitt opp til vel 1.4 mill. krysantemum, syklamen, begonia, hortensia, asalea og vel 1.1 mill. andre potteplanter. Av blomsterlok ble det drevet vel 10 mill. stk. For 78 bedrifter med vel kvm veksthus og kvm benker var kulturene ikke oppgitt. 688 bedrifter hadde oppgitt også å ha frilandskulturer, i alt på kvm. Til utfôring av potteplanter på friland var gitt opp kvm, til tiltrekking av drivplanter kvm, fri utplanting av krysantemum kvm, sommerblomster til snitt kvm, stauder til snitt kvm og andre kvm. Av planteskoler fikk en i alt oppgave fra 197, hvorav som nevnt 149 også hadde kulturer under glass. Rene skogspianteskoler er som nevnt ikke tatt med. Planteskolearealet var i alt 2056 dekar, derav 392 dekar i Rogaland, 365 dekar i Østfold og 295 dekar i Akershus. Av de dekar planteskole var 958 dekar gitt opp å bli brukt til frukttrær, 118 dekar til bærbusker, 136 dekar til roser, 22 dekar til podede syriner, 98 dekar til hekkplanter, 71 dekar til nåletrær til pryd, 383 dekar til andre trær og prydbusker, 178 dekar stauder, 49 dekar skogplanter, 43 dekar morplanter og 285 dekar til jordskifte. Tiltrekkingen av frukttrær skulle en gi opp som gjennomsnitt for de siste 3 år. For 22 bedrifter med i alt 48 dekar er det ikke gitt oppgave over tiltrekkingen. For de andre har en følgende oppgaver: Tallet på Herav pst. Salgbarhet podede salgbare oppgitt for Sommer- og høstepler pst. 75 pst. Vinterepler » 83» Pærer » 68» Plommer » 66» Kirsebær » 82» I alt frukttrær » 76» Derav epletrær på dvergstamme » 83»

37 265 Nr. 10,11 og 12. Gjennomsnittlig 68 pst. av tallet på podede trær ble oppgitt som salgbare. Av innkjøpte frukttrær var oppgitt solgt i , derav av norsk tiltrekking. Det var også spurt om på hvilken måte salget foregikk. Av de bedrifter undersøkelsen omfatter, har 26 oppgitt ikke å ha noe salg og 227 bare å ha en gros salg. Av de med detaljsalg har 268 gitt opp bare å ha hjemmesalg, 519 bare torgsalg, 145 både hjemme- og torgsalg, mens 228 ikke har svart på dette spørsmål. Av de samme har 213 bare oppgitt å ha detaljsalg. For 128 utgjorde detaljsalget mellom 76 og 99 pst. av omsetningen, for 159 mellom 51 og 75 pst., for 209 mellom 26 og 50 pst., for 212 mellom 1 og 25 pst. 239 oppga ikke hvor stor prosent detaljsalget utgjorde. 263 bedrifter ga opp å drive kransebinderi eller blomsterforretning, 799 svarte nei på dette spørsmål, mens 351 ikke svarte på det. Oppgavene vil senere bli offentliggjort fylkesvis. Kjøttkontrollen i I Statistiske Meddelelser for 1940, nr. 3, 4 og 5, er tatt inn oppgaver over tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kontrollstasjoner i januar og februar For de senere måneder fikk en først for kort tid siden materialet komplett. I de tre første kvartaler av 1940 har tallet på kontrollerte slakt sammenliknet med 1939 vært: Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv 1. kvartal kvartal kvartal I første kvartal var tilførselen av storfe, spekalv og geit større, av de andre dyreslag noe mindre enn ifjor. Den sterke nedgang i tilførslene i annet kvartal, må sees i forbindelse med de til dels vanskelige transportforhold i denne tid. Tilførselen i 3dje kvartal viser i forhold til 1939 en sterkt økt tilførsel av storfe og hest og litt Joking for spekalv. Gjøkalv viser ubetydelig nedgang, mens tilgangen på svin, sau og geit var vesentlig mindre enn ifjor.

38 Foreløpig oversikt over hosten i Norge En gir her et utdrag av Landbruksdirektørens meldinger om hostutsiktene i Norge i De endelige beregninger vil bli foretatt senere etter oppgaver fra jordstyrene. Vinteren 1939/40 var strengere enn på lange tider. Temperaturen var jevnt lav i lengere tid både før og etter jul. På Østlandet og Sørlandet var det omtrent vanlige snømengder, på Vestlandet mere enn vanlig. Fra alle distrikter ble det meldt om noe senere vår enn vanlig, men da godværet satte inn i midten av mai, ble jorda fort bekvem. Etter oppmoding av Landbruksdepartementet i et rundskriv til ordførerne ble våronnarbeidet organisert med sikte på A nytte ut all folkehjelp og særlig trekk-kraften i bygdene slik at våronnarbeidet for det meste ble unnagjort i god tid. Mai var fattig på nedbør og indtil midten av måneden var det også kjølig. Siste halvdel av måneden var varm med lite nedbør i de fleste distrikter. Det var overalt for lite væte i jorda for eng og beiter som var tynne og kom sent i vei. I juni var det usedvanlig tørt og solrikt vær, varmt om dagen, men kjølig om nettene. Fra Sørlandet ble det meldt om nattefrost i slutten av måneden. På Østlandet og Sørlandet begynte tørken å bli faretruende. Vestlandet fikk noe nedbør i månedens løp, og Trøndelag fikk rikelig regn. Den første uken av juli var tørr og varm, siden vekslende vær med mye regn og kjøligere. Det var godt grovær, og årsveksten tok seg godt opp. Enga var dog for langt kommet til å få full nytte av regnet. Best sto årsveksten i Trøndelag. August var gjennomgående kjølig over hele landet. Nedbørmengden vekslet sterkt i de ymse landsdeler. Særlig regnfullt var det på Vestlandet og i Trøndelagen. På Østlandet var det varmt, drivende vær de første dager av måneden, senere vekslet det med regn og sol. På Sørlandet var det lite nedbør. I begynnelsen av september var det pent veer på Østlandet og Sørlandet. Møre og Trøndelagen hadde noen godværsdager i midten av måneden, ellers var det regnfullt og kjølig vær, bare avbrutt av enkelte godværsdager. Det var kjølig om nettene, så det fra enkelte fjellbygder østafjells ble meldt om noe frostskade på kornet, men noen stor frostskade ble det ikke. Eng ene overvintret godt, særlig ble det nevnt at kløveren så ut til å ha klart vinteren meget godt. Sønnafjells gjorde forsommertørken stor skade og satte avlingen sterkt ned. På grunn jord begynte enga i siste delen av juni å svi av, så en tok til å slå tidlig, men fikk da ofte bare fra 1/2 til 2/, av middels avling. De som var tidlig ute med slåtten, likk godt, velberget høy, siden ble det vanskelig med høytørken. Høyavlingene ble

39 267 Nr. 1O,ll og l2. gjennomgående små. For landet under ett etter de forelopige beregninger 78 pst. av middelsår for eng på dyrket jord, og 76 pst. for natureng. I alt er høyavlingen beregnet til ca. 2 mill. tonn mot 2.7 mill. tonn i 1939 og 3 mill. tonn i Det sørlige av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet fikk relativt minst høy. På grunn av den kjølige ettersommeren ble heller ikke etterslåtten så stor som ventet, og hvor den ikke ble brukt til silo, var det vanskelig å få berget den. Nord-Norge, Trøndelag, deler av Møre og fjellbygdene østafjells fikk noe større høyavlinger, men også her under middels. For å bøte ph de små høyavlingene, ble det mange steds lauvet atskillig i host. K or net spirte gjennomgående jevnt, men på Sørlandet og Østlandet ble kornet fordrevet så det begynte å sette aks på kort strå. Skuren kom tidlig i gang, men ble forsinket av regn. Bergingen var vanskelig i det ustadige høstværet, og mye sto ennå ute ved utgangen av september. På Østlandet og Sørlandet var mye av åkeren kort og småakset. Vestlandet og Trøndelag fikk mye legde i åkrene etter det langvarige regnvær på ettersommeren. Det ble derfor mye innskrumpet og lett korn, og mye ble skadd under bergingen. Kornavlingen er foreløpig beregnet til tonn eller 89 pst. av middelsår, mot vel tonn i de nærmest foregående år. Av de enkelte kornslag slo blandkornet best til, dernest bygget. Dårligst ble høsthveten. Det ble i vår gjort tiltak for h øke p ot et arealet så mye som mulig, og selv om det var vanskelig for settepoteter, kan en, etter de oppgaver som foreligger, regne med en øking av potetarealet på ca. 15 pst. i forhold til Potetene stod gjennom hele veksttiden avgjort best av alle jordbruksvekstene i år, og det ble heller ikke nevneverdig av sykdomsangrep. Avlingen ble stor ; etter de foreløpige oppgaver regner en med at avlingen pr. dekar lå ca. 9 pst. over middelsår, og tar en også hensyn til økingen arealet, skulle årets potetavling kom me opp i ca. 1.3 mill. tonn mot vel tonn i Opptakingen foregikk under meget vanskelige værf orhold og ble sterkt forsinket. Rotvekstene var svært ujevne fra våren av på grunn av tørke og angrep av jordloppe. De tok seg dog godt opp utover ettersommeren, og ga etter de foreløpige oppgaver for hele landet under ett for fôrnepe 97, kålrot 96 og beter og fôrmargkål 94 pst. av middelsårsavling. Avlen av engfr ø tegner til å bli atskillig under middels. B e it en e. Gjenveksten ph kulturbeiter og hjemmehavn var god på ettersommeren. Det kjølige vær i september tok hardt på beitedyrene i fjellbeitene. Alt i alt er årets høstutbytte atskillig under middels i mengde. Kornavlingen er også av ujevn kvalitet. Det samme er også tilfelle med høyet. For hele avlingen under ett er utbyttet i 1940 ca. 86 pst. av middelsår. Som gjennomsnitt for en lengere årrekke er denne prosent 96. Beregnet

40 middelsår betegner den avlingsmengde en regner med å få i jevnt gode år, når det ikke støter noe uforutsett til. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for riket ved utgangen av september måned, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen nedenfor. Middelsår = 100. Septbr. August Juli Juni Hoy fra eng ph dyrket jord Hoy fra natureng Vårhvete Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Potet Fôrnepe Hagebruket. Den usedvanlig strenge vinteren var slem for trær og busker i mange bygder. Etter meldingene så det ut til å ha gått verst ut over plomme- og pæretrærne, men også mye epletrær, bærbusker og prydbusker var skadd av frosten både på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Det viste seg dog etterhvert at frostskaden ikke var så stor som en fra først av fryktet, men trærne var allikevel sterkt svekket. Blomstringen på frukttrærne var ujevn. Steinfrukttrærne blomstret stort sett rikt, særlig på Østlandet og Sørlandet, mens epler og pærer i de fleste distrikter hadde svak blomstring. Været under blomstringen var gunstig. Fruktavlingen ble omkring 2/ 3 av middels eller omkring halvparten av hva den var i 1939, som var et meget godt fruktår. Hagebærene ga omkring middelsårs utbytte. Grønnsakene utviklet seg godt utover ettersommeren, unntatt i Trøndelag hvor det var for rått og kaldt. Grønnsakavlingen ble gjennomgående som i et middelsår. Gulrotavlingen på Østlandet ble neppe mere enn 2/3 av middelsår på grunn av ((krusesyken>>. Kvaliteten har stort sett vært bra for alle hagebruksproduktene.

41 269 Nr. 10, 11 og 12. Den gjennomsnittlige skyldmarksverdi i årene En sammenstilling av de fylkesvise oppgaver over gjennomsnittsprisen pr. skyldmark det enkelte år siden 1852 ble sist trykt i: «Tabeller vedkommende de faste eiendomme i aarene » N. O. S. Tredie række no. 73. I senere publikasjoner er det gjengitt oppgaver bare for kortere årrekker. Byrået finner det derfor pakrevd å få sammenstilt og trykt disse oppgaver for hele perioden For å få oppgavene så vidt mulig sammenliknbare fra tid til annen har det weft nødvendig å utføre en rekke omregninger. En kan således nevne at gjennomsnittsprisen var beregnet på noe forskjellig måte før og etter Se nærmere om dette i den foran nevnte publikasjon om faste eiendommer , tabell 5, s. 55. I denne periode er det enn videre innført ny pengeenhet. Likedan er det i dette tidsrom foretatt en revidering av matrikkelskylden. Hver av disse endringer gjør en omregning nødvendig for sammenlikningens skyld. Derimot er det ikke utført beregninger for å eliminere endringene i pengeverdien. Oppgavene over skyldmarksverdiene er derfor nominell e. De eldre beregninger over skyldmarksverdiene er til dels utført på to forskjellige måter for den samme periode. Ved siden av den vanlige framgangsmåten som regner ut gjennomsnittsverdien etter de salg som er foregått i året og tatt med i utregningene, er det også for fylkes- og rikstall regnet ut et veid gjennomsnitt, idet hele matrikkelskylden i hvert herred er brukt som veiningsgrunnlag ved at produktet av matrikkelskyld og skyldmarksverdi herredsvis er summert til fogderi-, fylkes- og rikstall og gjennomsnittlig skyldmarksverdi er regnet ut på grunnlag av disse summer. Under gjennomgåelsen av materialet til tabellen har en holdt seg til de allerede offentliggjorte gjennomsnittsverdier idet en fant det unødvendig å gå tilbake til grunnmaterialet. Enkelte feilregninger i materialet er rettet når en har kommet over dem. Disse rettelser har dog alltid vært små.

42 Ar Østfold Akeishus Hedmark Opland Vestfold Buskerud Telemark Aust- Agder Vest- Agder Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr

43 2 71 Nr. 10, 11 og 12. Sogn og More og Fjordane Romsdal R ogaland Hordaland Sør- Trondelag Nord- Trondelag Nord land Troms Riket ± Finnmark Ar Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr ( ! : : , ! ! : ( ' i ! : ] ` ( ! , ( ] ( ( : ; ] `

44 Ar Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr t

45 273 Nr. 10, 11 og 12.,..., a Roga- Horda- Sogn og More og land land Fjordane Romsdal Sør- Trondelag Nord- Trondelag Nordland Troms Riket± Finnmark Ar Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr

46 Priser på faste eiendommer Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 1913 til 1 920, da maksimum ble nadd med kr pr. skyldmark mot kr i Stigningen var seerlig sterk i årene 1916, 1917 og Etter 1920 har eiendomsprisene gått ned, når 1924 unntas, helt til Nedgangen var særlig sterk i 1926 og den har vekslet til dels betydelig i styrke fra år til annet. Fra 1932 har det vært stigning i eiendomsprisene. For 1939 var gjennomsnittsprisen pr. skyldmark kr svarende til 221 når Stigningen i eiendomsprisene siden 1932 har stort sett vært svært jevn fra år til annet når en ser bort fra 1933 da den var ganske ubetydelig og da den var sterkest. Følgende oppgave viser bevegelsen i eiendomsprisene i rikets bygder siden 1913: Endring fra Endring fra Endring fra foreg. år: foreg. år foreg. hr: pst i- 6.7 pst d- 4.4 pst i-- 3.2» :- 7.15» I- 7.2 # I- 3.1» I- 0.89» F 13.6» :- 1.0 # F 6.95» I # : # d # I- 41.7» ± 8.5» F 8.88» d- 7.3» » d- 4.29» » ±- 3.3 # I- 5.62» :- 8.2» f. 7.8» I # Fra 1938 til 1939 har stigningen i eiendomsprisene vært størst i Rogaland med 9.56 pst. Deretter kommer More og Romsdal med 7.52 pst. og Akershus med 7.45 pst. Ellers kan en merke seg at fylkene Akershus, Hedmark og Opland og fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag danner to stone områder med sterkere stigning enn ellers i Iandet. I Agderfylkene, Hordaland og Troms er eiendomsprisene praktisk talt uforandret fra 1938 til Beregningen viser for de fleste av disse fylker en helt ubetydelig nedgang. Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Nord- Trøndelag og Nordland inntar en mellomstilling med ganske liten stigning. For h kunne dømme sikrere om prisutviklingen i de enkelte distrikter bør en imidlertid se flere hr i sammenheng. I det følgende skal en derfor se på prisbevegelsen i de enkelte fylker etter at eiendomsprisene igjen begynte å stige. Eiendomsprisene var på det laveste i 1932 og Skyldmarksverdien var lavest i 1932 i 10 fylker og i 1933 i de andre 7 fylker. Følgende oversikt viser den samlede beregnede prosentvise stigning i eiendomsprisene i de enkelte fylker fra den laveste skyldmarksverdi i 1932 eller 1933 og til i Østfold 43.6 pst Telemark 37.8 pst. More og Romsdal pst. Akershus 44.6» Aust-Agder 35.4 # Sør-Trøndelag 62.8 Hedmark 47.7 s Vest-Agder 39.5 s Nord-Trøndelag 61.9 Opland 66.2» Rogaland 77.2» Nordland 53.3» Buskerud 51.1» Hordaland 57.6 stroms 57.7» Vestfold 41.7 s Sogn og Fj ordane 59.0 sriket (unnt. Finnmark) 49.4

47 275 Nr.10,11 og 12. For hele riket under ett er det 49.4 pst. stigning i eiendomsprisene siden vendepunktet i De fylkesvise oppgaver viser at en kan skille mellom flere store områder etter stigningen av eiendomsprisene. Således har vi fylkene fra Østfold til og med Vestfold med stigningprosent fra vel 40 til opp mot 50. Telemark og Agderfylkene har fra pst. stigning. Vestlandet, Trøndelagen og Nord-Norge ligger på ca. 60 pst. stigning. Det er flere unnatak fra disse hovedreglene. De særlig fremtredende avvikelser er Opland fylke med 66.3 pst. stigning, Rogaland med 77.2 pst. stigning og Møre og Romsdal med 70.3 pst. stigning, I følgende tabell er skyldmarksverdien beregnet for eiendommer av forskjellig størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av forskjellig størrelse. År Fylker Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark og mere Alle klasser av jordbruk Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold Akershus Hedmark Š Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms i Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket Finnm. unntatt »

48 minste eiendommene og at den stort sett faller jevnt ettersom eiendommen blir større og større. For fylkestallene er denne regelmessighet ikke så utpreget som for rikstallene, fordi beregningene her bygger på for få oppgaver til å få helt sikre gjennomsnittstall. Særlig gjelder dette for de større eiendommer. Sammenlikning av de klassevise rikstall for 1938 og 1939 viser stigning for alle eiendomsstørrelser unntaken klasse skyldmark. For de store eiendommer er imidlertid utvalget så lite at tilfeldigheter lett gir seg utslag. En klassevis sammenlikning viser at stigningen siden 1933 da de klassevise pristall lå lavest og til 1939 har vært størst for klasse 1 med de minste eiendommer og minst for klasse 7 med de største eiendommer. Mens prisstigningen for klasse 1 fra 1933 til 1939 er 60 pst., er den bare 28 pst. for klasse 7. Den prosentvise stigning for de mellomliggende klasser fordeler seg svært regelmessig mellom de nevnte yttergrenser. Samtidig med stigningen i eiendomsverdiene har det også vært sterk stigning i omsetningen av landeiendommer. Mens det således i 1932 ble omsatt ca eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., ble det i 1935 omsatt ca eiendommer til ca. 145 mill. kr. og i 1939 i alt omsatt eiendommer i landdistriktene til en verdi av noe over 200 mill. kr. I tabellen neste side har en satt opp antall særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummere) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for årene og femårene og Bygdene fylkesvis Gjennomsnittspriser pr. skyldmark Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket (Finnmark unntatt ) De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med.

49 277 N1.10, 11 og 12. de fem siste år og tilslutt den på dette grunnlag beregnede verdi av landeiendommene fylkesvis. For hele landet er verdien etter dette grunnlag beregnet til mill. kr. mot mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for femåret I tillegg til denne verdioppgave kommer så den merverdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus- og tomteverdi, fosse-, jakt- og fiskeretter o. 1. idet eiendommer med slike herligheter holdes utenfor beregningene. Landeiendommenes antall, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnede verdi fylkesvis. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Særkilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 1938 Antall Matrikkelskyld Skyldmarksverdi Landeiendommenes samlede verdi etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi i årene Mark Kroner 1000 kr I Bortsett fra skog til mer enn husbehov og andre herligheter.

50 Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene Bygdene fylkesvis Antall Beløp kr kr kr. I 1000 kr kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Alle salg av faste eiendommer i byene i årene Byene fylkesvis Antall Beløp kr kr kr. I 1000 kr. I 1000 kr. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i altj

51 279 Nr 10, 11 og 12. Østfold. Trøgstad Askim Spydeberg Skiptvet Rakkestad Degernes Eidsberg Mysen Rødenes Rømskog Aremark øymark Idd Berg Skjeberg Hvaler Borge Torsnes Varteig Herreder Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Jeløy Våler Hobøl Akershus. Vestby Kråkstad Ski As Frogn Nesodden Oppegård Aker Bærum Asker Fylket Aurskog Blaker Søndre Høland. Nordre Høland. Setskog Enebakk Fet Rælingen Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i årene rg,bo 2.):74 u cn Mk. Ore 1000 kr. Kroner a_ , i) 1 al ',":,'..ti m-i-'. E c,, c' t P..'e41 '"i, t4 cd 2.:E -1 T -. 2 sz, P.,.,.., al el t,41 CD r _ , Herreder Akershus. (Forts.). Sørum Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Hedmark. Ringsaker Nes Vang Furnes Løten Romedal Stange Sør-Odal Nord-Odal Vinger Eidskog Brandval Grue Hof A snes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Sollia Ytre Rendal Øvre Rendal Alvdal Folldal Tynset Tolga Os Kvikne Engerdal Fylket Fylket r 'g i E 4:)1 b,14 Ts fr,3 if --,, CD cs..,.,.,, p, H 1,1 W,..., C'.) r't'itl C. Mk. Ore 1000 kr. Kroner t , ; tg r',1 rg.41 g I Beregningene over gjennomsnittsprisen pr. skyldmark bygger på salg av vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. Salg av eiendommer med mye skog, industrianlegg stor husverdi eller tomteverdi, med fosse-, jakt- og fiskeretter e. 1. holder en utenfor beregningene. in holder også utenfor alle salg mellom slektninger eller hvor andre personlige forhold kan ha spilt inn. Eiendommer utlagt på skifte eller solgt ved tvangsauksjon m. v. er heller ikke tatt med. For enkelte herreder med få salg har en ikke beregnet noen gjennomsnittspris

52 (Forts.) Herreder Opland. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal Ostre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Lunner Jevnaker Gran Brandbu Søndre Land Fluberg Nordre Land Torpa Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Hole Tyristrand Norderhov Adal Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Ytre Sandsvær.... Ovre Sandsvær. rcs a, o t,?. 49 A' -"a51 ig rci :',-4. '",".4-2 cd. Mk. Ore 1000 kr. Kroner ' E c4o a,..., tx1., a, 7 4,...i.l.. rcs g a. $.1 g -cl '5' Pl et be 4 ^ 0 -. rt:i Herre der., 7a1 cn F4 T'., g AI-I pz pc, c,... p F ,", '' a, a, g eh '-' X T) "m - '. 0 0 Buskerud. (Forts.) Flesberg Rollag Uvdal Nore Fylket Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandar Tjølling Stavern Brunlanes Hedrum Lardal Fylket Telemark. Drangedal... Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger Si] jan Gjerpen Solum Holla Lunde Bø Sauherad Heddal Tinn Hovin Gransherad Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland Fylket Aust-Agder. Gjerstad Veuårshei Sonbdeled..... Mk. Ore 1000 kr. Kroner

53 (Forts.) 281 Nr. 10, 11 og 12. I /I r.11 Herreder bc 74.,70.17:1 c73 '74 Herreder 1:4) te te a.' fl.0 Aust-Agder. (Forts Dypvåg Flosta Holt Tovdal Gjøvdal Åmli Mykland Herefoss Froland Østre Moland Stokken Tromøy Hisøy Øyestad Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg Birkenes Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Bykle Valle Hylestad Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Vest-Agder. (Forts Fylket Feda Kvinesdal Hidra Nes Bakke Gyland Øvre Sirdal Tonstad Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Nærbø Varhaug Klepp Time Gjestal Høyland Madla Sola Hetland Randaberg E Høle Forsand Vest-Agder. Strand Tveit Finnøy Oddernes Rennesøy Randesund Mosterøy Vennesla Kvitsøy Øvrebø Vikedal Hægeland Sandeid Sogne Imsland Greipstad I I Nedstrand Halse og Harkmark Sjernaroy Holum Fister Laudal Årdal Øyslebø Hjelmeland Finsland Jelsa Grindheim Erfjord Bjelland Sand Åseral Sauda Konsmo Suldal Vigmostad Åkra Sør-Audnedal Skudenes Spangereid Stangaland Lista Avaldsnes Herad Torvastad Spind Utsira Skåre Austad 8 12, Lyngdal Tysvær Kvås Bokn Skjold Hægebostad Eiken Vats Fjotland Fylket

54 (Forts.) Herreder Hordaland. Varaldsøy Strandebarm Kvinnherad Skånevik Etne Fjelberg Ølen Vikebygd Sveio Valestrand Bremnes Moster Bømlo Stord Fitjar Tysnes Fusa Hålandsdal Strandvik Os Samnanger Fana Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Haus Bruvik Hosanger Modalen Hamre Åsane Alversund Meland Herdla Hjelme.. -gġ tz0 to a.,-,- - it". '7'.) g,,,,w,.., 7:4..,-,,- :...,.) E g t ai n i;z1 c. -, zto:'. 4 ',.,.. A ri, c.-,-g 2 '...",,,.1., Mk. Øre 1000 kr. Kroner i; Herreder Sogn og Fjordane. (Forts.) Lærdal Borgund Sogndal Aurland Leikanger. Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Brekke Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring Kinn Bru Eikefjord Bremanger Selje Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Fylket Mere Manger og 6 Romsdal Hordabø Vanylven Sæbø Syvde Lindås Sande Austrheim Rovde Masfjorden Herøy Røldal Ulstein Ullensvang Hareid Kinsarvik Vartdal Odda Volda Eidfjord Dalsfjord Ulvik Ørsta Granvin Hjørundfjord Kvam Sunnylven Jondal Norddal Evanger Stranda Voss Stordal Vossestrand Sykkylven Fylket Ørskog Skodje Sogn og Fjordane. Vatne Jostedal Borgund Luster Giske Hafslo Vigra Årdal Haram. r g co to ete c' ca r.6". 7:3 1,-4 7 7::,,7 ch 7.66 E co a. ) g ".. o 174,1., P47.,.,-. g p E -g Mk. Øre 1000 kr. Kroner

55 ( Forts. 283 Nr. 10, 11 og 12.,., Herreder E o Herreder "81 7:24 Mere og R.dal. (Forts.) Tresfjord Vestnes Voll Eid Grytten Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy Fræna Nord-Aukra Sør-Aukra Sandøy Bud Hustad Kvernes Grip Bremsnes Kornstad Eide Frei Gjemnes Ore Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Aure Stemshaug Valsøyfjord Halsa Tustna Mk. Ore 1000 kr. Kroner , Edøy Fylket Nord-Trendelag Hopen Bratt vær ! Fylket Ser-Trendelag. Osen Roan Stoksund Åfjord Jøssund Nes Bjugn Stjorna Agdenes Ørland Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne Snillfjord Ser-TI-Jag. (Forts Vinje Rissa Lensvik Stadsbygd Orkdal Orkland Orkanger Meldal Rennebu Opdal Røros Brekken Glåmos Røros landsogn.. Alen Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Holonda Flå Melhus Skaun Børsa Geitastrand Buvik Byneset Leinstrand Strinda Malvik Klæbu Tiller Selbu Tydal Meråker Hegra Skatval Stjørdal Lånke Leksvik Frosta Asen Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Beitstad Malm Mk. Ore 1000 kr Kroner

56 (Forts.) Herreder Nord-Tr.lag. (Forts. Namdalseid Kvam Stod Snåsa Nordli Sørli Grong Harran Namsskogan Røyrvik Høylandet Overhalla Vemundvik Klinga Fosnes Otterøy Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Fylket Nordland. Bindal Vik Brønnøy Vega Velfjord Tjøtta Vevelstad Vefsn Grane Drevja Hattfjelldal Alstahaug Leirfjord Stamnes Herøy Nordvik Dønnes Nesna Hemnes Sør-Rana Elsfjord Korgen Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn... Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordfold Kjerringøy Leiranger $.1 tat 7, tz, rti g Mk. Ore kr E 4 z.-6 Kroner Herreder Nordland. Forts. Steigen Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes Ballangen Lødingen Tjeldsund Vågan Gimsøy Borge Valberg Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy Røst Hadsel Bo Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes Fylket Troms. Kvæfjord Skånland Sandtorg Trondenes Bjarkøy Ibestad Andorja Gratangen Astafjord Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik Målselv Øverbygd Bardu Malangen Balsfjord Tromsøysund Lyngen Kåfjord Storfjord Ullsfj ord Karlsøy Helgøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen Fylket SW E Mk. Ore 1000 kr. Kroner

57 285 Nr. 10,11 og 12. Tømmerfløtingen i de norske vassdrag i året Materialet til flotingsstatistikken er som i de tidligere år vesentlig innhentet fra de enkelte flotingsforeninger. Bare i tilfelle det i et vassdrag ikke er dannet fellesfløtingsforening eller en ikke kan få oppgave på annen måte, blir det innhentet oppgave gjennom lensmannen i vedkommende distrikt. De detaljerte oppgaver over hengsler (lenser) i vassdragene blir tatt med bare hvert femte hr. Sist var de tatt med i oversikten for Siden 1922 er flotingsstatistikken bygd på oppgavene over mengden av tømmer innmeldt (merkt) t i 1 fløting i vassdragene, mens det tidligere ble brukt oppgaver over f ramfløtt tømmer. Samtidig med endringen i grunnlaget for statistikken ble oversiktstabellen gjort utførligere. Spesialoppgavene for de enkelte vassdrag er derimot kortet sterkt inn. Interesserte viser en derfor til de trykte rapporter som foreligger for de storre vassdrag. I det skjemaet som er brukt, er spesifiseringen for stokketallet og kubikkmassen uforandret siden For de andre oppgaver har en derimot omarbeidd skjemaet fullstendig. Spørsmålene om lensene (hengslene) og arbeidets begynnelse ved disse er sløyfet og bare tenkt tatt med hvert femte år. De økonomiske spørsmål er helt omarbeidd med tanke på å kunne gi de gjennomsnittlige utgifter ved fløtingen, hvorledes disse utgifter fordeler seg og dessuten arbeidstiden i dagsverk (eller timeverk) ved lenseatbeid og ved fløting. Oversiktstabellen over stokketall og kubikkmasse i hvert enkelt vassdrag er uforandret siden En oppdeling av det innmeldte kvantum til fløting etter treslag er besvart for så få vassdrag at en foreløpig ikke har villet bearbeide materialet videre i denne retning. For årene var fløtingskvantummet oppgitt til: m m' » » » , » I 1939 var det innmeldt m 3. Dette kvantum er omtrent bare halvparten av det vanlige. T de senere år er det bare 1932 som har et mindre fløtingskvantum og 1931 som har noe mer enn i Ellers må en tilbake til årene 1922 og 1923 for å finne tilsvarende små fløtingsmengder: Utsiktene for tømmerfløtingen var stort sett meget gode over hele landet. Sønnafjells ble det meget god tørk av tømmeret så dette var lettflytende. Våren var jevnt kjølig så vårflommen ble langvarig og ikke særlig stor. I siste del av juli var det i de fleste vassdrag regnflommer som til dels var storre enn vårflommen. Lensearbeidene måtte til dels innstilles noen dager, men ellers voldte det ingen ulemper av betydning. Nordafjells fikk

58 man en tørkeperiode ut ph sommeren som brakte vannføringen så langt ned som sjelden har vært tilfelle. Flatingskvantumet var imidlertid mindre enn vanlig og alt kom derfor fram uten særlig forsinkelse. Arbeidskonflikter av betydning for tømmerfløtingen forekom ikke i Det tommerkvantum som ble innmeldt til floting i 1939 fordeler seg slik på de enkelte landsdeler 1 i relative tall: Østlandet og Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Riket Oplandene Stokker m Gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk innmeldt tommer var i m 3 mot m 3 i Gjennomsnittet for 1939 er betydelig lavere enn noe tidligere år idet det laveste gjennomsnitt hittil hadde vært m 3 pr. stokk. Det er særlige forhold som har virket til denne senkning av gjennomsnittssstørrelsen pr. stokk fløtt tømmer. Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av 31. juli 1938 ble det bestemt at det for sliperi- og cellulosetømmer skulle brukes folgende klasseinndeling: 1. klasse m" pr. stokk og derover mot før m og derover. 2. fra til m' pr. stokk mot før til rn". 3.» 0.025» in 3»» 0.025» m". Denne klasseinndeling er brukt i vassdragene på Østlandet, Oplandene og Sørlandet. Disse distrikter omfatter over 80 pst. av den samlede fløting. Som det framgår av etterfølgende oppgave er det også i disse vassdrag at nedgangen i gjennomsnittsstørrelsen har funnet sted. Landsdelsvis var gjennomsnittsstørrelsen i m 3 pr. stokk fløtt tømmer følgende i 1938 og 1939: Østlandet og Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Riket Oplandene Gjennomsnittsstørrelsen av det flotte tømmer har gått sterkt ned i de siste 50 år. I femåret var gjennomsnittsstørrelsen av tømmeret m 3 pr. stokk, i m 3, i m 3 og m 3. Denne nedgang som bl. a. blir bestemt av kappings. måtensom igjen er en følge av betalings- og klasseinndeling, er også i høy grad en følge av treforedlingsindustriens utvikling. Da disse forskjellige årsaker har virket med vekslende styrke fra vassdrag til vassdrag, vil en riktig vurdering av gjennomsnittstallene være vanskelig h gjennomføre. Dette gjelder både sammenlikning mellom de forskjellige landsdeler det samme år og mellom eldre eg nyere oppgaver. 1 Østlandet oo. Oplandene omfatter fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold. b Sørlandet omfatter fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelagen omfatter fylkene Møre og Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge omfatter fylkene Nordland,og Finnmark.

59 287 Nr. 10,11 og 12.,,,...y, I.M ' Etter inndelingen ph skjemaet skulle en kunne regne ut gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk vassdragsvis særskilt for skurtommer og sliperi- og cellulosetømmer m. v. Slik spesifisering mangler dog for svært mange vassdrag og den mangler for alle store vassdrag. Noen inngående bearbeidelse av materialet kan derfor ikke la seg gjøre. Et sammendrag for de vassdrag som har fordelt tømmeret på skurtømmer og sliperi- og cellulosetømmer viser at vel tredjeparten av tømmermengden er spesifisert. Spesifisering foreligger for noe over m 3 skurtømmer og knapt m 3 sliperi- og cellulosetommer. Gjennomsnittet av de spesifiserte oppgaver gir m 3 pr. stokk skurtømmer og m 3 pr. stokk sliperi- og cellulosetømmer m v. mot henholdsvis og for Gjennomsnittstallene er sikkert for lave for sliperi- og cellulosetømmer, muligens også for skurtømmer. Årsaken hertil ligger i at Trøndelagsvassdragene som har de laveste gjennomsnittstall, er fullstendigere representert i dette utvalg enn vassdragene i de andre landsdeler. \Ted det endrede skjema ville Byret søke å få oversikt over flaingsutgifter, fordelingen av disse og den medgåtte arbeidstid. Fullstendig fordeling har en for noe over 1.7 mill. m 3, svarende til ca pst. av det flotte kvantum. Dessuten foreligger det oppgave over de samlede fløtingsutgifter for henimot m 3, så de samlede utgifter foreligger for i alt ca. 95 pst. av tømmerkvantummet. Ph grunnlag av de innkomne oppgaver er de samlede fløtingsutgifter pr. m 3 beregnet til netto kr i gjennomsnitt for alle vassdrag. Det arbeid som kreves ved fløting og lensearbeid er for 1939 beregnet til 0.12 dagsverk pr. I11 3 tømmer. Ved omregning fra timeverk tit dagsverk er det, regnet med 8 timers dag. På grunnlag av de fullstendigere oppgaver lar det seg gjøre å fordele flotingsutgiftene ph undergrupper. Foreløpig finner en imidlertid ikke å kunne offentliggjøre tallene så detaljert. Det usedvanlig lille flotingskvantum i 1939 gjor at de samlede utgifter pr. m 3 i dette år er høyere enn ellers. Dette forhold vil også virke på fordelingen ph de enkelte utgiftsposter. Oppgaver over tverrelvflaing har en ikke fat i den utstrekning at utgiftene til denne er tatt med. Bygging av nye veier, nye og gode lastebiltyper og spredningen av sagbruksvirksomheten utover i skogdistriktene har ført til store endringer i transportforholdene og har også virket sterkt på forutsetningene for tømmerfløtingen. Denne er i flere vassdrag helt opphørt. Følgende liste viser hvilke vassdrag det nå ikke lenger blir fløtt i og i hvilket år det ble fløtt siste gang. Disse vassdrag er strøket i oversiktstabellen.

60 S Nr. 1 c. Buelv» 5. Ljanselv» 8. Lierelv» 10. Sandeelv» 12. Aulielv» 37a. Sogneelv» 39. Audnedalselv» 40. Lyngdalselv» 43. Driva» 44. Ulvunda» 45. Todalselv» 47. Bovra 1931 Nr » » » » » » » » » » Tandvikelv 1920 Slordalselv 1934 ike lv 1928 Skaugdalselv, Moelv 1925 Ingdalselv 1920 Gula 1928 Rokelv 1922 Drevja 1931 Fusta 1930 Skjerva 1919 Lakselv 1924 Spesialoppgaver over fløtingen i 1939 for en del av de større vassdrag. Nr. 2. I II ald en s vassdrag ble det i 1939 innmeldt til fløting stokker m 3. Herav er stokker = M. 3 skurtømmer. Ved de forskjellige steder er det tatt inn følgende mengder fløtt last: Sliperi- og Sa g- cellulose- Props Sum tommer tommer 111 3m 3 M3 1. Ovenfor Skulerud Tistedal I Tistedal og ved Halden Til Fredrikstad m. fl. steder I alt er det således framfløtt m 3 tømmer og props. I den trykte beretning er det tatt inn en oppgave over det framflotte kvantum siden I denne periode er det bare 1932 som har mindre fløting enn 1939, og de fleste år bar 2 h 3 ganger så stort kvantum som i Fra Østelven er det utskilt ved Skulerud lense m 3, hvorav 570 m 3 sagtømmer, m 3 sliperi- og cellulosetømmer og 9 m 3 props. 2. Fra Vestelven er det utskilt ved Skulerud lense m 3, hvorav 10 M 3 sagtømmer, m 3 sliperi- og cellulosetømmer og 35 m 3 props. 3. I vassdraget nedenfor de hovedlenser, som er nevnt under 1 og 2, er framfløtt m 3, hvorav m 3 sagtommer, m 3 sliperiog cellulosetømmer og 763 m 3 props. Tømmer over Otteid og Holmgil brygge er regnet med. Ved Otteid ble i alt overført stokker m 3, og ved Holmgil brygge ble kjørt over fra Stora Lee stokker = 500 m 3. Det er ikke oppgitt hvor mye av dette tømmer er fra svenske skoger. Ved Krogfoss ble det fløtt til Sverige stokker m 3. Gjenliggende sokketømmer 1939 er oppgitt til 473 stokker. Hertil kommer 235 stokker gjenliggende i Krokskjølungen. Nr. 3. G1 ommas distrikt. I 1939 ble i alt merket til fellesfløting stokker = m 3. Privat ble fløtt stokker = m 3. Fra Sverige var det med stokker = m3.

61 289 Nr.10,11 og 12. Til Nordflaingen, o: Glomma med bivassdrag til Øieren, var det i 1939 innmeldt følgende tømmermengder i de enkelte deler av vassdraget : Sammendrag vassdragsvis. m3 Antall stokker Glomma med bivassdrag ovenfor Rena. Rena med bivassdrag Glomma med bivassdrag mellom Rena og Flisa Flisa med bivassdrag" Glomma m bivassdrag mellom Flisa og Roverud'»» Roverud og Fetsund Odalsvassdraget Mjøsvassdraget (inkl. Vorma med bivassdrag) Vassdraget mellom Fetsund og Øieren 2.. Nordflotingen Øieren Fredrikstad I Antall kubikkmeter Nordflotingen : I årene henholdsvis» » » » i Svensk tommer medregnet. 2 Inklusive privat fløting. Da fløtingen sluttet i 1938, lå det i alt igjen i Glomma stokker. Av dette lå stokker igjen i nedre Glomma. Gjenliggende tømmer ved avslutningen av fløtingen i 1939 utgjorde i alt stokker, hvorav i nedre Glomma stokker. Ved Fetsund lense ble det i 1939 gjennomstukket stokker. Herav var stokker inntakslast og stokker ble sendt videre. Ved lensene ble i alt behandlet: Fåberg Lillehammer Biri Stokke Akersviken Viksviken Fetsund 8 I stkr s » » » » » T stkr stkr » » » » » » » s »» » Ved Glennetangen lense i nedre Glomma ble det i 1939 sortert og moset stokker. Det er sjelden stokketallet har vært sa lite som dette år, i alt har det hendt bare 4 ganger mellom 1909 cg Stokketallet i utgjør bare ca. 2/ 3 av gjennomsnittet for perioden som er stokker.

62 Gjennom tunnelen Isnesfjorden Visterflo er sloppet stokker. Dette er ca. 75 pst. av gjennomsnittet for tiårsperioden , som er stokker. Nr. 9. I Dr ammensvass draget antar en etter oppgaver fra Fellesflaningsforeningen og Tømmermålingen, at det i 1939 var innmeldt til fløting stokker tommer fordelt på folgende distrikter : I Etnas og Dokkas vassdrag stkr., Lomsdalselv stkr., Bjoneelv stkr., Randsfjorden ellers stkr., Randselv stkr., Ådal og Valdres med Urula stkr., Soknadal stkr., omkr. Tyrifjorden stkr., Snarumselv, Krøderen og Hallingdalselv stkr., Sigdal og Eggedal stkr., Drammenselv (Vikersund til Mjøndalen) stkr., Bingselv stkr. og Eikernvassdraget stkr. Etter de av Drammensvassdragets Tømmermåling utførte kontrollmålinger er middeldimensjonen m 3 pr. stokk sams tømmer. Fra lensene har en følgende oppgaver: Inntakslast Utgangslast 1. Hadelands Vassbunn stkr stkr. 2. Øvre Molvald hengsle. 3. Nedre Molvald hengsle s Glesnehengslet Bergsjohengslene Strandhengslet..» 7. Stenberg hengsle »» Nr. 13. Numedalslågens flotingsvassdrag: a. Innen Øvre Lågen fra Tunnhøvdfjord til Kongsberg oppgir Fellesflotningsforeningen at det i 1939 var innmeldt til fløting stokker = m 3. Av dette var stokker = m 3 sliperiog cellulosetommer av gran, stokker = nr 3 skurtømmer av furu og stokker -= m 3 sliperi- og cellulosetømmer av furu. Lia hengsle ble bare brukt som attholdshengsle. b. Innen Nedre Lågen -- nedenfor Kongsberg var det, utenom tommeret fra Ovre Lågen, etter oppgave fra Fellesflotningsforeningen innmeldt i alt stokker m 3. Av dette var stokker = in 3 skurtommer og stokker m 3 sliperi- og cellulosetommer. Ved Lågerøen hengsle ble i alt behandlet stokker. Nr. 16. I S kiensvassdraget ble det i 1939 innmeldt til fløting stokker m 3 tommer og m 3 ved. Av dette var stokker m 3 tømmer og 555 m 3 ved innmeldt til fellesfloting. Resten var privatfløting. Etter beretningen for fløtingen i Skiensvassdraget 1939 gjengir en følgende: a. I Body eller Seljordsvassdraget ble det innmeldt til floting i m 3 mot i m 3. Til Gvarv lense ble det i 1939 framfløtt og flåtelagt stokker.

63 291 Nr.10,11 og 12. b. I Heddøla var det ikke anmeldt tømmer til fløting i Tømmeret fra dette distrikt ble i sin helhet kjørt til Notodden, unntagen stokker m 3 som ble levert direkte i Heggslensa og håndflåtet der. C. I Tinns vassdrag ble det i 1939 innmeldt til fløting stokker =37639 m3 mot i (1. I Hjukseelv har det ikke vært fløting i e. I Ulefossvassdraget, Vestvannenes eller Vestfjellenes vassdrag, ble det i 1939 innmeldt til fløting stokker = m 3 tømmer og 555 m 3 ved. Følgende spesifikasjon viser opptellingen av sams last stubb og lakter ikke medregnet ved Ulefossvassdragets forskjellige lenser i m3 : Ved Dalen lense 3 252, Lastein Hanghommen 3 538, Lårdal 1 231, Hanghommen Stromstad 1 467, Strømstad Groa 4 958, Sundkilen 3 110, Sundkilen lense 2 678, Kilen lense , Groa Kårstein 940, Karstein Hogga 781, Hogga Kjeldal 1 133, Kjeldal Lunde 214, Skoe lense 6 665, Eikaelven lense 0, Osteråen (utenfor lensa) 116, Lunde Steinfoss 246, Steinfoss Vrangfoss 431, Vrangfoss Eidsfoss 71, Eidsfoss Ulefoss f. I Skiens hovedvassdrag (Nordsjø, Sauereiv og Heddalsvann) ble det framfløtt stokker m 3, og på strekningen Loveid--Skien ble det framfløtt stokker 261 m 3. Utenfor fellesfløtingen var det i Falkumelv innmeldt stokker tømmer og m 3 ved. Resten av privatfløtingen omfatter stokker = m 3 tømmer. Nr. 20. I Kragerø eller Kammerfosselvens vassdrag ble det i 1939 innmeldt til fløting stokker m 3 tømmer fordelt på følgende måte : Tørdalsvassdraget stokker m 3, Kjosenvassdraget stokker m 3, Krokenvassdraget stokker = m 3, Tokevann stokker m 3 og Hovedelven stokker m 3. Fra lensene har en følgende oppgaver over det behandlede stokketall : Borøy lense Solumtekst Stortekst Kammerfoss Gjenliggende tømmer da fløtingen sluttet i 1939, er oppgitt til stokker. Toke og Hovedelven er dog opptelling ikke foretatt. Nr. 27. I det Ar endalsk e eller Nidelvs vassdrag ble i 1939 innmeldt til fløting stokker = m 3 tømmer. Dette fordeler seg slik ph distriktene: Fyresdal stokker m 3, Skafså (Mo) stokker = 926 m 3, Vrådal (Kviteseid), Nissedal og Treungen stokker m 3, Åmli stokker

64 m 3, Gjøvdal stokker m 3, Froland stokker m 3, Øyestad stokker ---, m 3. Fra 1938 lå det igjen stokker. I 1939 ble det liggende igjen stokker. Ved Messel bom er det i alt behandlet stokker. Herav ble sendt videre. Ved Asdal bom er tatt inn stokker. Nr. 61. I Nea (Nidelv) ble innmeldt til fløting i stokker m 3. Herav til hovedvassdraget stokker m 3, Garbergelv stokker -= m 3, Gulsetelv stokker m 3 og Selbusjøen stokker m 3. Nr. 76. Snåsa med 0 g n a. Fra Snåsa mangler det oppgaver Fra Ogna er det oppgitt som innmeldt til fløting i stokker m 3 tømmer. Dette fordeler seg således: Rokta stokker = 850 m 3, Lauva stokker = 254 m 3, Møytla stokker = 180 m 3 og Ogna stokker m 3. Nr. 91. I Namsen ble til fløting i 1939 innmeldt stokker = m 3. Herav til fellesfløting i Namsen stokker = m 3, og i Meosen stokker = m 3. Tømmer innmeldt til fellesfløting i Namsen fordeler seg med m 3 ph hovedvassdraget, m 3 ph Sandøla ; m 3 på Nordåen og m 3 på Søråen. Nr Pasvikel v. I 1939 ble innmeldt til fløting stokker m 3 tømmer. Av dette var stokker m 3 fra norske skoger og resten fra Finnland. Dessuten ble det på finsk side flott stokker = in tømmer. Disse mengder er ikke tatt med i tabellen.

65 293 Nr. 10, 11 og 12. Oversikt over alle hovedvassdragene. Hovedvassdrag Stokker i alt Innmeldt til fløting 1939 Fast mål i m 3 Av dette: sliperi- og celluloselast m. v. Ved og kubb m I alt skurtømmer Gjennomsnitt m Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara).. b. Töckfors d. Børja e. Vingers (Mokern m. fl ) f. Rotna og Røgden. g. Vurusjø h. Ljørja i. Lenglingen Rengen k. Murusjo (Nordli). Haldens. Enningdalselv Glomma Mossevassdrag Nordmarkens Sørkedalens Drammensvassdrag Bremsa og Grytja Numedalslågen Farrisvann. Hallevann Skiensvassdrag. Herrevassdrag Bjerkeset. Fossingvassdrag Kragerøvassdrag... Gjerstad og Søndeled. Vegårshei Givingelv Krokvågbekk Vennevatnvassdrag Molandsvann, østre... Longumvann med Salterød Arendals vassdrag.. Holdalsbekk Bjeakosvassdrag Urå, Stikkselv og Kalvildelv Sangereidelv Fjelidalselv Ostre Vallesverbekk Isefjeerbekk Tovdalselv Otra Mandalselv t', l , Oppgave mangler j ' i , , ; i ico Alt til Sverige. 2 Alt til Sverige, men delvis tilbake over Otteid. Av dette in 3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 4 Til Sverige fløtt i Rotna m 3 og i Røgdelven stokker er ca m 3. 5 Til Sverige ved Krogfoss m 3. Fra Sverige ved Otteid in 3 og ved Holmgil 500 m3. 6 Av dette fra Sverige m3.,

66 Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.). Hovedvassdrag Stokker i alt Innmeldt til fluting 1939 I alt Fast mål i m 3 skurtommer Av dette: sliperi- og celluloselast m. v. Ved og kubb m m3 Gjennomsnitt Tri Skogn og 72 Asens vassdrag Suldalslagen Vosseelv Surna Søaelv Fjelna Rusteelv Bergselv, Haga og Holden elv, Snildalselv Rødsjøelv og Nordelv... Fisdalselv og Osaelv Orkla Børsa Vigda Nea Homla Sørdalselv Arnevikelv Stordalselv Norreelv Norddalsel Oldenelv Bredoselv Steinsdalselv Storelv ell. Hofstaddalselv Stjørdalselv Levangerelv Verdalselv Figga Snåsa med Ogna Molleelv Follaelv Voldselv og Moldelv Mossa og Kaldalselv Tangstadelv og Rautindelv, Oplandselv (Jossundelv). Skjeldå og Østerelva Salsvann Statlandselv Argårdselv Olsengelv Aursunna Bogna (Bonga) Seevikelv Vetterhuselv Namsen Oploelv Kongsmoelv Foldalselv) Bjørk Aelv Terråkelv , Oppgave mangler ; 5I Oppgave mangler ; Gjelder bare Ogna. Oppgave for Snåsa mangler.

67 295 Nr. 10,11 og 12. Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.). ts) Hovedvassdrag Stokker i alt Innmeldt til fløting i 1939 I alt Fast mål i m3 Ved Av dette og kubb super!- og skur- celluloselast m3 tommer m. v. Gjennom snitt m m Urvolleelv Eideelv Sausvassdraget (Velfjord) Nepåsvassdraget (Velfjord) Vefsna Bjerkaelv Rosa Ranaelv Beiarelv Saltdalselv Målselv Reisaelv Nordbottenelv Altaelv Tanaelv Pasvikelv ca ca * Sum: Trær. 2 Av dette stokker ca m 3 fra Finnland. Dessuten ble det i Pasvikelv flat stokker = ca na3 tømmer av finsk virke til finske eiere. * Gjennomsnitt Sammendrag : I. Østlandet og Oplandene (nr.la h,2-15) II. Sørlandet (nr ) III. Vestlandet (nr ) IV. Trondelagen (nr. 1 i k, ) V. Nord-Norge (nr ) Riket 1939» 1938» 1937» i årlig gjennomsnitt »» »» »» »» »» s »» I gjennomsnitt årlig for 50-års perioden Tommer og smålast Stokker m T Ved m3 I alt m

68 Lånekassene for jordbrukere og fiskere pr. 30. juni Tidligere oppgaver finnes trykt i folgende hefter av Statistiske Meddelelser: For 30. juni 1935 (med oversikt) i nr. 7 og 8 for 1935, side 427. For 31. desember 1935 i nr. 1 og 2 for 1936, side 51. For 30. juni 1936 (med oversikt) i nr. 9 og 10 for 1936, side 403. For 31. desember 1936 i nr. 1 og 2 for 1937, side 92. For 30. juni 1937 i nr. 7 og 8 for 1937, side 348. For 31. desember 1937 i nr. 1 og 2 for 1938, side 64. For 30. juni 1938 i nr. 9 for 1938, side 409. For 30. juni 1939 i nr. 9 for 1939, side 438. Lånekassen f or jordbrukere. Etter tabellen på neste side er antallet av lånsøkere nå kommet opp i De har gitt inn i alt søknader. Av disse er under behandling. 51 er utgått og 298 overfort til lånekassen for fiskere. Av resten, , er innvilget og 863 avslått av styret. En fordeling av lånene etter formålet vil finnes i note 2 og 3 til tabellen. Av hele det utbetalte beløp, kr., er kr. gått til innfrielse av pantegjeld, kr. til innfrielse av løsgjeld, kr. til betaling av renter og kr. til anskaffelse av driftsmidler m. V. De belånte eiendommer hadde en matrikkelskyld på i alt mark og en takstverdi på i alt mill. kr. Dette svarer til 5 pst. av jordverdien i landet ( mark) med en beregnet salgsverdi på mill. kr.' Ved gjeldsordningene er hele gjelden redusert med kr., fra kr. til kr. Pantegjelden er redusert med kr., fra kr. til kr. Den gjennomsnittlige pantegjeldsprosent er forminsket fra til Det samlede gjeldsnedslag var ca. 72 mill. kr. og pantegjeldsnedslaget ca. 38 mill. Lån i offentlige kasser hadde av de belånte eiendommer. Deres takstverdi var i alt kr. Den gjenstående pantegjeld til de offentlige kasser var kr. Av gjeldsordningslånene ( kr.) er kr. innfridd og kr. overført til overtatte panter. Av konverteringslånene ( kr.) er kr. innfridd, og av husreparasjonslån ( kr.) er kr. innfridd. Det er tapt kr. ph utlånsvirksomheten. Lånekassen for fisker e. Det utbetalte beløp er kommet opp i nær 5 mill. kr. Tredjeparten faller på Møre og Romsdal fylke. I note 4 til tabellen vil en finne lånene fordelt etter formål. Gjelden før ordningen var kr., gjelden etter ordningen kr. Hele takstverdien av de pantsatte fartøyer og faste eiendommer er litt storre, kr. (fartøyer kr., faste eiendommer kr.). Takstverdien av pantsatte redskaper var kr. Gjeldsnedslagene var tilsammen kr. Etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi i årene

69 297 Nr. 10,11 og 12. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-TroLdelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket 33/6 1940»» 1939»» 1938 Jordbrukernes lånekasse., Antall Iansøkere Bevilgede lån Antall Utbetalte lån Belo') Antall Beløp Kr Kr i Fylker Fiskernes lånekasse., Antall søknader Bevilgede lån Utbetalte lån 4 Antall Beløp Antall Beløp Kr. Kr. Østfold Akershus Buskerud Vestfold 1 Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket "/ » »» Virksomheten pr. "/ etter lovene av 29. juni 1934 m. v. 2 Herav tit gjeldsordning lån med et samlet beløp på kr , til konvertering og kr , etter I. 11 s. pkt. 966 og kr og etter og kr Herav til akkord lån med et samlet beløp kr , til gjenkjøp og kr , til konvertering og kr , etter s. pkt. 582 og kr og etter og kr Herav Ihn på far -toy og eiendom med et samlet beløp kr , lån på redskaper 113 og kr og lån etter 11 s. p. 117 og kr Kr er gått til innfrielse av pantegjeld, kr til innfrielse av losgjeld, kr til betaling av renter, kr til kjøp av redskaper og driftsmidler, og kr til reparasjon av skrog, motor og hus.

70 Fylker Overformynderiene for umyndige Bygder. Kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I Bygder i B y e r. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer Riket I Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr for andre privatpersoner Kr for offentlige legater og fond tilsammen' Antall' umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppgavene (I nr. 3 63) Kr. Kr ' Verdioppgavene omfatter hvert ar enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene ( nr. 3 63). 2 For Mosjøen by og 20 herreder har en satt inn tallene for orrige år (i alt kr ) idet oppgave mangler for Rettet oppgave fra Kristiansand.

71 299 Nr. 10, 11 og 12. Drukkenskapsforseelser i 3. kvartal Bygdene Byene Byene uten Oslo Oslo Byer nied br.vinsomsetn. Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn kv... 2.» » » » » kv. 2. kv. 3. kv. B y e r. Halden Sarpsborg *Fredrikstad *Moss Son Hølen 1 Hvitsten - - Drøbak *Oslo *Hamar Kongsvinger Lillehammer *Gjøvik Hønefoss *Drammen Holmsbu *Kongsberg Svelvik Holmestrand *Horten Åsgårdstrand *Tønsberg Sandefjord *Larvik Kragerø Langesund Stathelle 1 2 Brevik Porsgrunn Skien Notodden Risør Tvedestrand - 7 *Arendal Grimstad Lillesand *Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Sogndal Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund *Bergen Flom Ålesund Molde Kristiansund *Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Brønnøysund Mosjøen Mo *Bodo *Narvik Svolvær Harstad *Tromso Hammerfest Vadsø Vardø Byene Bygdegrupper. Østfold Vestfold Aker Follo Rest Akershus Hedmark, Opland Buskerud Telemark Aust-Agder-Rogaland Hordaland Møre.. Trøndelag Nord-Norge..... Bygdene kv. 2. kv. 3. kv * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Oppgave mangler for Østerdal (unntatt juni). Her er satt inn tallene for 2. kvartal Oppgave mangler for Østerdal og Vardø landdistrikter og Vardo by. Her er satt inn tallene for 1. kvartal 1939.

72 Arbeidsmarkedet i 1., 2. og 3. kvartal På grunn av de nye bestemmelser om registrering som loven om arbeidsledighetstrygd innførte, ble også arbeidskontorenes gamle skjemaer f orandret fra januar De tidligere månedsrapporter og situasjonsrapporter ble slått sammen til én oppgave. De gamle månedsrapporter ga oppgaver over ledige arbeidere (tilfelle av ledighet), ledige plasser, ansatte arbeidere og besatte plasser. De nye månedsmeldinger gir ledige personer (altså hver ledig telles nå bare en gang, mot før hver gang han søkte påny i månedens løp), ledige plasser og besatte plasser og som tilleggsopplysninger ledige med hjemstavnsrett og personer som i månedens løp har fått arbeid gjennom kontoret. Dessuten er i skjemaets forspalte innført en helt ny yrkes- og næringsgruppering. Prinsippet kontorene skal gå etter ved grupperingen er også endret. Før grupperte en etter «det erverv som ansøkeren utelukkende eller hovedsakelig har vært sysselsatt i», nå etter «hvor arbeidssøkeren sist har hatt varig ordinært arbeid og hvilket yrke han eller hun der hadde», altså etter prinsippet hvilken næring vedkommende kommer fra. Disse forandringer gjør det umulig helt å kunne jevnføre ledighetstallene etter det gamle og det nye system. Men ved oppstillingen av tabellene er det tatt sikte på å gjøre en slik jevnføring iallfall delvis mulig. I flere tabeller må det vesentlig bli tallenes bevegelse og ikke tallenes høyde som kan jevnføres. Som alminnelige oversiktstall bruktes før situasjonsrapportenes tall for overskuddet av arbeidssøkende menn og kvinner pr. 15. hver måned. Til jevnføring med de nye tall for arbeidssøkende menn og kvinner ved månedens utgang er satt opp situasjonsrapportenes tall for arbeidssøkende pr. 15. hver måned : Tabell 1. Arbeidssøkende menn og kvinner Etter situasjonsrapportene pr. 15. hver mnd Etter de nye mnd.smeldinger pr. siste Januar. Februar Mars April Mai Juni Juli August. September Oktober. November Desember (29 100) (34 200) (41 250) (37 200) (31 300) (25 900) (22 SOO) Årsgjennomsnitt Tallene fra mars til september er beregnede og avrundede. Jevnførbare oppgaver for februar mars, mars april, april mai, juni-

73 301 Nr. 10, 11 og 12 juli, juli-august og august-september var det fra henholdsvis 33, 27, 32, 35, 41, 42 og 45 kontorer.' En har da gått ut fra det fullstendige februartall og beregnet videre fram idet en er gått ut fra samme bevegelse i totaltallene som i de kontorer som har gitt oppgaver. Fra april ligger tallene høyere i 1940 enn i Differansen var liten i april, men svært stor i mai og juni. I juli og særlig i august var den betydelig mindre. Septembertallet lå lavere i enn i Ved bearbeidelsen av de enkelte arbeidskontorers månedsmeldinger har en brukt en annen framgangsmåte til supplering av tallene enn for de totale oversiktstall. Fra mars mangler oppgaver fra Narvik, Harstad og Tromsø. For disse byer er februartallene brukt for månedene mars til juni, for Tromsø til september. Foruten disse manglet oppgaver fra Elverum, Rena og Molde for april, fra Kristiansund og Namsos for april og mai og fra Mo i Rana og Bodø for april, mai og juni, for Bodø manglet også for juli. Marstallene ble for alle disse brukt for de manglende måneder da noen slags beregninger over arbeidsledighetens sannsynlige omfang på disse steder ikke lot seg foreta. 2 Arbeidskontorenes månedsmeldinger viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn i første halvår 1940 og 1939: Tabell Etter de nye månedsmeldinger Etter de gamle månedsmeldinger Ledige plasser Arb. søk. ved ninds. utgang Arb.søk. pr. 100 ledige plasser Arbeidssøkende (personer) Arbeidssøkende (tilfelle) Ledige plasser Arb.søk. ved mnds. utgang (beregnet)' Arb.søk. pr. 100 ledige plasser Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept Pst. oppg. (+) eller nedg. (4-): Jan -febr. ± 2.3 -: : ': : ± Feb.-mars --L- 0.2 ± ±2.6 ± 27.2 Mars-april H : i- 9.2 ± 28.S April-mai i : ± 5.1 ± 16.4 ± 9.7 Mai-juni. ± ± 8.4 ±27.5 ± ±14.7 ±15. Juni-juli -H 1.1 H ± 17.0 ± 27.7 ± 11.5 ± ± Juli-aug. ± 17.0 H : ± F : I aug.-sek H ± 4.4 ± 14.8 ± 14.3, : Jan.-sept. ± ± 37.9 ± ± ± 51.3 i Arbeidssøkende i månedens løp ± ansatte arbeidere i månedens løp =- det antagelige antall arbeidssøkende ved månedens utgang. i I alt var det i mars, april, mai, juni, juli, august og september oppgaver fra henholdsvis 33, 26, 36, 39, 44, 44 og 46 kontorer av 49 i det hele. 2 På grunn av den forskjellige beregningsmåte blir totaltallene for arbeidssøkende menn og kvinner i tabell 1 forskjellige fra de tall en kommer til når en legger sammen de arbeidssøkende menn og kvinner fra tabellene 2 og 6.

74 Som før nevnt lar tallenes høyde seg ikke jevnføre på grunn av omleggingen av statistikken. Men be vegelsen i rekkene viser en helt forskjellig utvikling i de to år, i 1940 er den vanlige sesongbevegelse på grunn av de ekstraordinære forhold helt forskjøvet. Tallene for arbeidssøkende menn ved månedens utgang etter den nye yrkes- og næringsgruppering viser følgende utvikling i de viktigste grupper i 1940: Tabell 3. Arbeidssøkende menn ved månedens utgang 1940, Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. 1 1, Kontorfunksjonærer Handelsfunksjonærer Jord, skogbruk, gartneri Fiske, sel- og hvalfangst Sjøfart Transport, tomte-, lagerarb , industri i alt Derav: Stein-, torv-, sementind Hermetikkindustri Annen mat-. drikkev.- og tobakkindustri , Kjemisk og elektrokjem. industri Sagbruk og høvleri Annen trevareindustri Papirindustri , Grafikk, bokbinderi I Skinn-, lær-, gummiindustri Kledningsindustri Skipsbygging, jern- og metallindustri Byggevirksomhet Anlegg Uviss næring og virksomhet ! Tar en utgangspunkt i april viser funksjonærgruppene stigning i arbeidsledigheten i mai og juni, men deretter noe fall. I jordbruksgruppen falt tallene utover våren, sommeren og høsten. Sjofartgruppen må bli unormal under de nåværende forhold. I transportgruppen steg ledigheten i mai, men falt igjen i de følgende måneder. Innen industrien var det også en sterk stigning fra april til mai, men sterkt fall i de følgende måneder. Denne bevegelse går i forskjellig grad igjen i jern- og metallindustrien og flere andre industrigrupper, men i papirindustrien kom nedgangen først fra juli. I byggevirksomheten var det nedgang i ledigheten utover våren, og fra mai av var det sterkt fall fra måned til måned. Da gruppene og grupperingsprinsippene er forskjellige i 1940 og 1939 lar en direkte jevnføring mellom de to år seg ikke foreta. En har dog i nedenstående tabell stilt opp de tall for 1939 som delvis kan jevnføres med 1940 for å gi et bilde av hvordan sesongbevegelsen ellers pleier å komme fram :

75 303 Nr. 10, 11 og 12. Tabell 4. Arbeidssøkende menn ved månedens utgang 1939 Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Handel og forretningsførsel Jordbruk og skogdrift Sjøfart Landtransport Industri i alt Derav: Jord-, stein- og sementindustri Nærings- og nyt.m.industri Trevareindustri Papir- og tremasseindustri Grafisk industri Ind. i lær, horn, hår og gummi Kledningsindustri :i Skipsbyggingsindustri Metall- og maskinindustri Byggevirksomhet Vann-, vei- og jernbanebygging Ulært arbeid Ledige plasser i månedens løp 1940 Febr. Mars April Mai Tallet av ledige plasser i månedens lop viser folgende bevegelse i de forskjellige yrkes- og næringsgrupper i 1939 og 1940: Tabell 5, Jan. Kontor-, handels-, tekn. o. a. funksj. 133 Jord-, skogbruk, gartneri 503 Fiske, sel- og hvalfangst 410 Sjøfart Transport-, tomte-, lagerarb 733 Industri 715 Byggevirksomhet 89 Anlegg 167 Uviss næring og virksomhet i. e. n Handel og forretn f 124 Jordbruk og skogdrift 317 Sjøfart 796 Landtransport 470 Industri i alt 458 Byggevirksomhet 85 Vann-, vei- og jernb b 268 Ulært arbeid Juni Juli Aug. Sept Etter nedgangen i plasser i niai 1940 (i industrien i april), fulgte en sterk stigning i juni og juli. I byggevirksomheten lå tallet av ledige plasser svært høyt i månedene juli, august og september, anlegg hadde maksimum av plasser i august, transport, tomte- og lagerarbeid i september. Bevegelsen skiller seg meget fra det foregående år. For kvinnene gir arbeidskontorenes månedsmeldinger følgende hovedtall over arbeidsformidlingen i 1., 2. og 3. kvartal 1940 og 1939:

76 Etter de nye månedsmeldinger Etter de gamle månedsmeldinger Ledige plasser Arb.sok. ved mnds. utgang Tabell 6. Arb.sok. pr. 100 ledige plasser Arbeidssokende (personer) Arbeidssokende (tilfelle) Ledige plasser Arb.sok. ved mnds. utgang (beregnet) Arb.sok. pr. 100 ledige plasser Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Pst. oppg. (+) eller nedg. ( Jan.- febr Feb.- mars -: Mars-april April-mai -I i Mai-juni Juni-juli Jul i-aug Aug.-sept. -2, Jan.-sept i : : i : i Også for kvinnene viser bevegelsen en helt motsatt retning i 1940 enn året før, utpreget forverrelse i arbeidsledighetssituasjonen mot normalt bedring i vår- og sommermånedene. I motsetning til for mennene viser det seg ikke for kvinnene noen bedring i juni. Men fra juli er det fall i tallet av arbeidssøkende, mens det ellers i høstmånedene pleier å stige. I de viktigste yrkes- og næringsgrupper var tallet arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang i 1940 og 1939 følgende: Tabell 7. Arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang 1940 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Kontorfunksjonærer Handelsfunksjonærer Hushjelp Rengjoringsarbeidere Jord-, skogbruk, gartneri Lagerarbeid (transport) Industri i alt Derav: Ind. for mat, drikkev. og tobakk , Papirindustri Grafikk, bokbinderi Kledningsindustri Hotell- og kafédrift Helsepleie Uviss næring og virksomhet

77 305 Nr. 10, 11 og 12.,...,... S Arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang 1939 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Handel og forretn.f. Hushjelp Vask og rengjøring Jordbruk Industri i alt Derav: Nærings- og nytelsesm.industri Papirindustri Grafisk industri Kledningsindustri Hotell- og kafédrift Ulært arbeid Folkemengdens bevegelse. (Foreløpige oppgaver.) Innghtte ekteskap Døde Levendefodte Fødselsoverskudd 1939 I. kvartal » I alt kvartal » »

78 Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Trafikk og inntekter ved Telegrafverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des i i Postverkets inntekter kvartalsvis kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv kr kr kr. Portoinntekter Andre inntekterl Tilsammen Leieinntekter og forskjellige inntekter. Tilvirking av ral i 1939 og 1940 i forskjellige klasser kr kr kr kr kr. Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etyleter i 1939 og Måneder Inntil 2.50 volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Alminnelig brennevin Gjær- og sulfittsprit Etyleter Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli.. August September Oktober. November Desember I alt 1940 Hl Hl Hl Hl Hl I 1940 Hl l Liter h Liter å, 100 pst. 100 pst Liter A 100 pst Liter i 100 pst Kg Kg

79 3 07 Nr. 10, 1 1 og 12. Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' Okt. Des banker 1000 kr. 64 banker Juni banker Juli banker August Sept. Okt banker banker banker Aktiva kr kr kr. kr kr kr. 27 Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter. I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro. I mellomregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner. Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker.. Forskj. debit., kassekred. m. v. Utenl. veksler og sjekker. Løpende remburser Bankbygning eller aksjer i fast eiendom og inventar. Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m. v I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m. v Andre debetposter Tilsammen aktiva Il f Passiva. 169 Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten ph', oppsigelse ell. bestemt tid I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker -- nostro I mellomregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning » for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v innenl Rediskonterte veksler, vekselobligasj oner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m. v... Andre kreditposter Tilsammen passiva Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital.

80 , y r, Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 6. Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån ph kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter Okt banker 1000 kr Forvaltningskapital Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank 0 b. Private aksjebanker c. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker Aare kreditorer i løpende mellomregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Forvaltningskapital Des banker 1000 kr Ved utgangen av: Juli Aug banker banker 1000 kr kr Sept banker 1000 kr Okt banker 1000 kr o Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 82 pst av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet Oslo De andre østlandsbyer Østlandsbygdene.. Oplandet : Byer. *--- : Bygder Sørlandet : Byer» : Bygder Vestlandet : Byer. : Bygder Trøn - delagen : Byer. : Bygder Nord-Norge : Byer.» : Bygder I alt: Byer. : Bygder I alt Sparebanker g4 g o,2 `'d r:11, Geografisk fordeling av innskuddene. Innskudd ved utgangen av : Aug. Sept. Okt banker 157 banker 157 banker 1000 kr kr kr Bankenes beliggenhet Oslo. Østfold. 1 Buskerud Vestfold. j Hedmark. Opland.. f Telemark. 1 Agder.. Vestlandet. Trøndelag. 1 Nordland Troms. Private aksjebanker Innskudd ved utgangen av: Aug. Sept. Okt o <=1 banker banker banker 1000 kr I alt kr kr

81 309 Nr. 10, 11 og 12. Statistisk sentralbyrås engrosprisindeks for oktober og november Statistisk sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. oktober steg 1.9 pst. fra måneden før, fra til Fra oktober til november var stigningen en god del større fra til eller 5.6 pst. En del av denne stigningen skyldes forhøyelse av bensinavgiften. Uten denne forhøyelse ville indekstallet ha vært løpet av de 2 siste måneder -- fra september til og med november -- har stigningen vært størst for gruppen tekstilvarer med 28.6 pst. Deretter kommer animalske og vegetabilske næringsmidler og brensel og oljer med ca. 7.5 pst., gummiprodukter med 3.8 pst., kjemiske og tekniske varer med 3.3 pst., vegetabilske nytelsesmidler og fôrstoffer og gjødning med vel 1 pst., huder, lær og skotøy med 0.9 pst., trevarer med 0.6 pst. og jern og metaller og jern- og metallvarer med 0.5 pst. Industrivarer under ett er i alt steget 7.4 pst. i oktober og november råvarer og halvfabrikata 9.6 pst. og helfabrikata 5.5 pst. Jordbruksvarer under ett er steget 11.7 pst. de animalske 10.9 pst. og de vegetabilske 14.2 pst. Innførselsvarene under ett er steget 10.3 pst., mens de innenlandske varene er steget 5.8 pst.

82 Statistisk sentralbyrås engrosprisindeks = 100. Gjennomsnitt '1939 '1939 Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Animalske næringsmidler , Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein-, leir- og glassvarer Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Huder, lær og skotøy Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Generalindeks, Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata Helfabrikata I alt Innførselsvarer Innenlandske varer i Gammel beregning. 2 Ny beregning.

83 311 Nr. 10, 11 og 12. Leveomkostninger og detaljpriser for september og oktober Statistisk sentralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15de september ga som resultat at hovedindekstallet gikk opp 7.6 pst. fra måneden før, fra til Stigningen skyldtes for størstedelen økingen av omsetningsavgiften. Uten denne forhøyelse ville stigningen antagelig ha vært bare vel 1 pst. Fra september til oktober gikk hovedindekstallet opp fra til eller med 0.7 pst. I alt har stigningen i de 2 siste måneder, fra august til og med oktober, vært 8.4 pst. Matvareutgiftene steg 7.4 pst. fra august til september. Indekstallet gikk opp fra til Fra september til oktober var stigningen 1.1 pst., fra til I alt har matvarestigningen i de 2 siste måneder vært 8.6 pst. Det er utgiftene til fisk og flesk som er steget mest, nemlig med henholdsvis 19.2 og 16.6 pst. Deretter kommer gruppen melk, smør, ost og egg med 12.1 pst., kjøtt med 11.8 pst., brød med 7.4 pst. og kolonialvarer med 6.7 pst. På grunn av nedgangen i potetprisene er gruppen mel, poteter, gryn o. 1. gått ned 11.9 pst. Utgiftene til drikkevarer og tobakk steg 11.3 pst. fra juni til september, fra til (Oppgaver innhentes bare hvert kvartal.) Brenselsutgiftene steg 12.1 pst. fra august til september og 3.1 pst. fra september til oktober. En del av stigningen den siste måneden skyldes at en har erstattet kull- og koksforbruket med ved. Bekledningsposten steg 14.5 pst. fra juni til september, fra til 135.2, og posten <Andre utgifter» 6.6 pst., fra til

84 CY.3 C.4.4%.4 c73.' r%e 1.0 vo 14c7,? Z. rl) N t.el I c4 c.6 CC; 6 cc; c6,4 eti ati CO CO c0.--, C) eti GC C) CO F..; vi 6 ei 4 t--: vi 6 c\1 etletictnr.etict r. r -I r 4 r. 1.1 r-i r. ri Ot CO 00 'II C9 Cn r. Ot. C:rj es 01vi ci u-s,--4 ci ci ci CO c) CO N r I r - 1 r. r 4 r I r I r. r. MOOr IMNC...0CSD t',i.i 6 vi ci ci vi 6 Cicivicnoan 04 rr. r. r-. r. r. r--1 r. r. CO 6 CO Irri Ot r--; N r -I `tt, 0 00 CI 00 C.0 CO c6 ci 6 ui,-4 cx5 4 ClC) C) CO C) 0..--, pr.1 r. r. rl F.. Cn r-4 C.O C\1 6 Nr -1 Ce ra 4 tr.': N N. r. le ra (C) 00 cci ci r-4 P-1 Ce ra ILCJ,t4,-.., 116 cd Ir- r-i r. r--1 Ce ra.44 CO C> 6 CO CA C... ri VI u-s,-, 1.6 ci r -, czi c3 6 C) Gq Tr, c\i -7I 1 C, CO,--,,, r.,,,,-1,,,, F.,,, C\1 6,-,,, cc) C) ca r -, oc) c.,d r- oo ez CO 16 6 CO,..,l'i t" : 4 les,-,,s) c),-, C) C) C) F.,,,,,,-I r. r. r. r. Ct ra cd ra to!s '41 o vo P 4 ttai t. PiZt tz0 CL)... bi) 6..,.,.., t1)...,. cd, a) ci) ti) tc.4 *. P'S 0 a) F,.4..., a) '...' 43). ril r..., ra tzt3 p 'i CO L. Cl-,, g1. 4 ei,--,.4., I 0 )171,. cs '''). ct rz::1 r, 0 r,., a) ' Pq ;> *'''' CD F.. OD k..,... f. 1,0 14:5 C, ti) C) c0 C) c0 CZ C.. 0 '',1 I C I C 'n ',II CO CC C:2) 1" ui vii IN: cri vi ci, -,,ef c) 00 c),-,,-, CO eti 41 CO r--, 1--- CV CO CI r. CO cc; CO NN 1--- c0,--, C) It- et CO -, 1,14 c.0 C) eti 00,S) p-, cf.") N i t-,4 vi r-: cli, c4 oi 4 oi,4 4 CnIt--COM,--ICYD,14,--, CO r. IC... C\1 CO CA GN1 N It-- CO C) GC In CO,, 01 CO -, cr.) 09 ic _. t-: p-, tei cc; I-: t--: t--: trå,-, 0 CO ") r...,i1 CO rr. I-- N Cl N CO cc CO t0 '0 C) CO '0 N I-- 0 t. CO,-, i-, to,g,i ci, c,i 4 c> t- -,14 IrS -v C, U0 le"j en CO en r.,ti CO r. CZ C \I VI N,14 cq Co CO C) C) e.0 N eli ct IL-- VI C) )--, eti 0 e. t4 06 Co 4 f4 oi 16 --, C) I-- et! c0 c0 C) r, cs) N It--CtOtt Otr.C, IL-. CZ t-- CC 0 0 Cn O. 1---, r-4 4 ci o6 c--:,--, 1--:,-,, oo co vi co oo 1--- co CO ci,---, tri ,-.1 C) I-- ai N CO C) t-, 0 N,, 10,i4 N C) 01,--4 GO t-.: ci CC r. CO C,'"J c. ca r. c0 It- C) 10 C) 00 C) C) to C) p -, c\1 eti ci iti,i; c6 oc5 r-: C.9 CA C) ,..",,--,, i,--1,..t) 10 CC ICJ C) et4 cci C.0 ri t - C) c\i' CO,-.4 Ce "-a,--1 c.0 10 CO 0 CO 1 I CD li-- '114 C\1 00 `7i.1 cr.; t--: 4 IN: CO CO kri eti 100C)0C)00, - 1,,,, to to to -44 cid g: 00 C',I4 Cn C),t, CSJ C\I,..- 0 CO CO ,---, u-s ui Li 4 6 COcn o (-.: tri..--,, d I 10 '11 Ce ra,...41 bi)..4., r..:1 0 a). cd. -,..,0 'CI 0 (1' 7-1 "1"a 1>.-a tic,-.. ( : ) cl)rila' CD,.., Cr' 1-4 0) f 4 0 'IA E <1.).., * ,-,-, -, =4,..44 CD çai, i ra ce 1>.t3 pm - t* PI (1) p 0.t: al,-. cl) FE, 74 1) a) r:`, -0' cd Wrzj=4;x1W G C:3J CO 7? cc; 16 C) C) LC "r+4 cd,= C) r-, 0,--, cci t'- d I CO "ri.i 7:1 1 cd ra to 00 c.0 r -, 4 c.6 t.". C.0 ri r:::) eti eh cd ra 0 CO er, C) o6 ci 1.0,t1.-i c) er el, cd ra et, 1--- C.) 7f1 Ci r -; C\1N,, c CC3 1.,0 c= d I Q6 6 cm oo 10 COCO Ce ra E = a) "Ct (1) O g 6 -

85 - 313 Nr. 10, 11 og 12. Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra mars 1940 til oktober 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Mars 1940 April Mai Juni Juli 1940' Aug Sept Okt Stigning fra 1938 til okt Ore Ore Ore Ore øre Ore Ore Ore Ore Pst. A. Matvarer og drikkevarer. 269 Oksekjøtt, 273 ferskt, mellomstek Kg høyrygg » bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek bryst spekalv, forpart bakpart Sauekjøtt, ferskt, forpart # stek salt, norsk, forpart lår * islandsk, forpart # - lår Kjøttdeig, alminnelig ^ Karbonadedeig Middagspølser, ferske røykte Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk saltet, Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode. - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. - - røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild)... Spekesild, norsk, stk. pr. kg Klippfisk, More - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima , Vlelk, nysilt, i løst mål - ph flasker - skummet Fløte, alm. rå Kremfløte Kondensert melk, usukret. ;mør, meierismør - fjellsmør dargarin, høyeste prisklasse. - mellomste billigste -- )st, norsk sveitser, imit.. - gauda F geitemysost B. G nøkkelost H kumysost - pultost Liter - - /, boks Kg Nye prisoppgaver bare for 21 byer. For de andre 10 byer har en regnet med gjennomsnittsevegelsen for de 21 byene.

86 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra mars 1940 til oktober 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for Varesort Mengdeenhet Gjen- ROMsnitt 1938 Mars April Mai 1940 Juni 1940 Juli 1940 Aug Sept Okt Stigning fra 1938 til okt Egg, norske, friske Hvetemel, finsiktet /0 formaling Bakemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet. Potetmel, superior ell. lign.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys mørk Kneipbrod Grovbrød Havregryn, norske, pressede. Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Semulegryn (av hvete)... Makaroni pr. pk. 1, 1/4 kg. Poteter Hodekål Gulerøtter.. Bonner, brune Erter, gule Appelsiner Plommer, St. Clara 60/70 stkr Rosiner (Valencia selected). Tørkede epler, amerikanske. Kaffe, Rio, alm., brent. - Santos superior. Salvador Java, Bali Farin Raffinade Sjokolade, alm., norsk, koke nr. 3 Kakao, norsk (pr. pk. å, 1 kg). Te (Ceylon).... Sirup, prima, engelsk Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) Pilsnerøl -s- Bokkøl Selters Kg - 1 /4 kg 3 kg Kg fl. Ore I Ore I Ore Ore I Ore I Ore Ore I Ore I Ore Pst ' B. Lys og brensel. 208 Petroleum, Water white.. 5-liter Standard white Kull, husholdnings kg Koks, nr. 2 HI » Granved, hel, 60 cm lang Mf hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang grovhogd Stigning fra 1938 til sept

87 315 Nr. 10, 11 og 12. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av.rikets byer fra juni 1939 til september 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for Varesort Mengdeenhet Wennomsnitt 1938 Des Juni 1939 Sept. Des. Mars Juni Sept Stigning fra 1938 til sept C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cell.ull kjoletøyer ( -Vistra), trykt, '70 era, vekt 85 gr Cell.ull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm., vekt 110 gr.... Helullent norsk kå,petøy, monstret, 140. cm bredt, vekt ca. 600 gr..... Bleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr..... Blåtøy, norsk, mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr... Stout, 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4-traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca. 500 gr.s vare, utstyr B o Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff., utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), utstyrc.... Herreregnfrakk av helullenṭ stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy). Overall, dobbelt søm, norsk xxx.. Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenkleer, -»» Herretrøye, -» makko.. Herrebenkker, -»» Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme DamebenklEer, trikotasje av makko, Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. M Stk Kg Stk )) » Par Stk Par Stk Par str Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44» Underkjole av kunstsilketrikot, middels Stk. kvalitet, uten pynt, norsk, nr Damestrømper av kunstsilke, middels Par kvalitet, norsk, nr. 9 1/ Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/ Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm blot herrehatt (hårhatt).. Stk

88 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni 1939 til september 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Des Juni 1939 Sept Des Mars 1940 Juni 1940 Sept Stigning fra 1938 til sept Herrefettlærstøvler, plugget..... Bokskalvsko,svarte,alm. snore,herrenr. 42 -»- -»- dame» 39 Gummisko, grå, nr. 32 Herrekalosjer, alm. svarte, norske.. Damekalosjer, -»- - Halvsåling og flikking av: herrestovler -»- -»- damestøvler D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt.. -»- -»- dobbelt. Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekketoyskap, bord og 6 stoler).. Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk., 70 cm Budalstol, umalt, uten arm Kjøkkenbord, umalt, 90 cm X 60 cm, uten skuff Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang. Norsk aluminium kasserolle med orer, 81 Norsk aluminium kaffekjele, 3 1. Galvanisert bøtte, 12-toms Aluminiumspann, 3 1 Tnoksyd. gryte, 28 cm i diameter.. Jøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm Galvanisert koksboks nr. 7 Husholdningsvekt, 10 kg, nr Bordkniver, engelske, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft.. Spisesk eer, rustfritt stål -»- sølvplett 20 gr Alm. glatte, hvite steintoytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter.. Alm. glatte, hvite steintøykopper.»» ølglass uten stett.. Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad nr. 12, med skaft.. Hammer, alminnelig størrelse.. Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Soda Lut Alminnelig karbad Harklipping, herre -»- dame Barbering Par Stk. Dusin Stk. Kg Liter ore Ore Ore ore Ore Ore Ore Ore Pst

89 317 Nr. 10, 11 og 12. Meieridriften i september I forhold til september ' Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk »- myse Produksjon, lager og salg av smør, ost og mysost: I alt Produksjon: På, lager: 2 Gjen- I forhold til I forhold til nom- Av sept." sept.' snitts- pris ostprod I alt pr. kg kg pst. pst. pst. kg pst. pst. kr. Smør Sveitserost Edamerost helfeit Gaudaost i halvfeit. helf eit Nøkkelost.. i halvfeit... kvartfeit.. I mager Gammalost Pultost Reveost Andre ostsorter Kasein f ekte Geitmysost,J 1 blandet... Fløtemysost Mysost Prim. (for salg» oppkoking $ i Beregnet for de samme meierier og ysterier i september 1939 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. 3 Prisen gjelder for halvfeit fløtemysost. Oppgaven omfatter 289 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

90 I alt Oktober. Kg I forhold til okt Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon, lager og salg av smør, ost og mysost: Produksjon: I forhold til okt.' I alt På lager: 2 I forhold til okt.' Av ostprod. Gjen- nom- - pris pr. kg kg pst. pst. I pst. kg pst. pst. kr. Smør Sveitserost Edamerost { helfeit Gaudaost.. halvfeit helfeit halvfeit Nøkkelost.. I kvartfeit I. mager ,42 Gammalost Pultost Reveost Andre ostsortcr Kasein Geitmysost I ekte blandet Fløtemysost Mysost Prim )(for salg » oppkoking i Beregnet for de samme meierier og ysterier i oktober 1939 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Prisen gjelder for halvfeit flotemysost. Oppgaven omfatter 302 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

91 319 Nr. 10, 11 og 12. Detaljomsetningen i juli august Indeks for Rikets byer og landdistrikter I 1940 Jan.- febr. Mars- Mai- Juli- Sept.- Nov.- Jan.- Mars- mai- Juliapril juni aug. okt. des. febr. april juni aug. Riket i alt I I Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler 1. Tobakk 2. Sjokolade, drops.. 3. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer"... A. Klær og tekstilvarer.. 1. Metervarer, bånd o. a,. 2. Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy Isenkram og husgerådi 1. Isenkram og sportsart 2. Steintøy og glassvarer Diverse De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

92 Indeks for landsdelene Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Sept.- okt. Nov.- des. Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Landsdel 1. Østfold, Akershus, Oslo. Nærings- og nyt.mid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 2. Opland, Hedmark og Buskerud. Nærings- og nyt.mid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrøk Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 3. Vestfold. Nærings- og nyt.mid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 4. Telemark, Aust- og Vest- Agder. Nærings- og nyt.mid Bekledning og tekstilvarer Esenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt

93 321 Nr. 10, 11 og 12. Indeks for landsdelene (forts.) Jan.- febr. Sept. okt. Marsapril Maijuni Juliaug. Nov.- des. Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Landsdel 5. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. Nærings- og nyt.mid.... Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt... Landsdel 6. Sør- og Nord-Trøndelag. Nærings- og nyt.mid.... Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrøk Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 7. Nordland, Troms og Finnmark. Nærings- og nyt.mid..... Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd. Diverse Byene i alt Forstadsstrøk Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt

94 Indeks for Oslo. 1939I 1940 Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juli- Sept.- aug. okt. Nov.- Jan.- des. febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Oslo i alt I 83 f I 120 I 126 I 89 I 83 I 89 I 125 Nærings- og nytelses.midler A. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvareri A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o. a B. Skotøy I Isenkram og husgeråd' Isenkram og sport Steintøy og glassvarer Diverse 77 I I I 138 I 81 f I89 De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

95 323 Nr. 10, 11 og 12. Beskjeftigelsen. Kvartalsvis og ukesvis statistikk. Statistisk sentralbyrås kvartalsvise indeks over antall beskjeftigede med basis gjennomsnittet for året 1938 = 100 viser for september 1940 et hovedindekstall for alle grupper på 112 poeng, mot 111 i september Hovedindekstallet er nå regnet om etter at gruppen sjøfart, som det for tiden ikke kan skaffes oppgaver for, er skilt ut. Fra september 1939 til september 1940 steg altså tallet 1 poeng. Fra juni til september 1940 steg indekstallet fra 91 1 til 112 eller med 23.1 pst. Indekstallet for industrien steg fra 85 i juni til 101 i september eller med 18.8 pst. Indekstallet for september 1939 var 105. Tallet i år lå altså 4 poeng eller 3.8 pst. lavere enn i fjor. Bevegelsen i indekstallene fra mars til september blir noe forskjellig etter som de blir bygd på arbeidertallet eller på tallet for de utførte timeverk. arbeidertall Indeks for utførte timeverk Mars Juni September Pst.vis: fall mars juni stigning juni sept Både fallet og stigningen var altså mindre etter arbeidertallet. Arbeidertaflet i juni ligger antagelig vel høyt. Det ble da i enkelte industrier oppgitt et uforholdsmessig stort antall arbeidere som hørte til i bedriften, men var fraværende på tellingsdagen på grunn av sykdom, ferie eller arbeidsstrekning. Enkelte bedrifter oppga så å si hele arbeidsstyrken som midlertidig ute av arbeid pr. 15. juni. Disse, som altså ikke var i arbeid pa tellingsdagen, ble regnet med i arbeidertallet. Timeverkene derimot gjelder de som faktisk ble utført i uken før tellingsdagen. Disse skulle derfor gi det mest korrekte bilde. Ser en ph de enkelte industrigrupper var det nedgang i alle fra september 1939 til september 1940, unntagen i jern- og metallindustrien, oljeog fettindustrien, treindustrien og ved gassverkene. Særlig i treindustrien var stigningen stor. Fra juni til september 1940 var det stigning i alle industrigrupper unntagen tre, olje- og fettindustri, gassverk og polygrafisk industri. Stigningen var størst i tre-, jord- og stein- og hermetikkindustri. I forrige oversikt stod det for juni 94 men tallet er nå regnet om etter at gruppen sjøfart er skilt ut.

96 Kvartalsvis beskjeftigelsesindeks. Gruppebetegnelse Indeks for arbeiderantall Basis: gjennomsnitt 1938 = Mars 1 Juni 1 Sept. 1 Des. Mars 1 Juni Sept. Indeks for utførte timeverk Basis: gjennomsnitt Mars 1 Juni 1 Sept. 1 Des. Mars 1 Juni Sept. Alle grupper unnt. hvalfangst» hvalfangst og sjøfart Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri... Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind Lær- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier Byggevirksomhet Statens anleggs- og vedl.h.arb Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere Hotell- og rest.virksomhet Landtransport Statsbanene Sporveisdrift Lasting og bossing Automobiltransport Sjøfart Hvalfangst ' " ' Reviderte tall.

97 325 Nr. 10, 11 og 12. Indekstallet for byggevir ksomhet en var i september i år 171 mot 127 i september forrige år, altså en stigning på 34.7 pst. Fra juni til september i år steg indekstallet fra 120 til 171 eller med 42.5 pst. Mens indekstallet for industrien steg 18.8 pst. fra juni til september, steg totalindeksen 23.1 pst. At den siste stigning var så stor skyldes meget den sterke stigning i byggevirksomheten og ved Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider. Indekstallene for de forskjellige grupper av anleggsarbeider er regnet om fra mars da oppgavene ikke var fullstendige og ikke nok representative. Nye tall bygd på fullstendige oppgaver er satt inn isteden. Indekstallet for Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider for september i år var 211 mot 145 i september i fjor og 84 i juni i år. Fra i fjor var det altså steget 45.5 pst., fra juni i år pst. Ved Statsbanene steg indekstallet fra 108 i juni til 279 i september. Stigningen har dels sin grunn i forsering av jernbaneanlegg og i reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, dels i at enkelte anlegg nordpå hadde måttet innstille arbeidet i juni. Ved Veivesenet steg indekstallet fra 78 til 204. Foruten den vanlige sesongstigning kom i år den forserte anleggs- og reparasjonsvirksomhet. Ved Havneanleggene steg indekstallet fra 71 i juni til 200 i september. -11 Nord-Norge var det så å si intet arbeid ved havneanleggene i juni, men en meget stor virksomhet i september. Ved Telegraf- og Telefonanleggene var stigningen juni september mindre sterk enn ved annen anleggsvirksomhet, men meget sterkere enn den tilsvarende året for. Også handel en viste stigning i beskjeftigelsen fra juni til september nemlig fra '93 til 99 eller med 6.5 pst. Tallet for september i år la dog lavere enn for september i fjor, 102. Indekstallet for hotell- og restaurantvirksomheten var 106 i september i år mot 103 i september i fjor og 105 i juni iår. Indekstallet for landtr ansp or t var i september i år 95 mot tilsvarende 101 i september i fjor og 91 i juni i år. Det viste stigning juni til september ved Statsbanene og for lasting og lossing, men fall for sporveisdrift og automobiltransport. For alle 4 undergrupper lå imidlertid indekstallene til dels betydelig under de tilsvarende for fjoråret. Timeverksindeksen for industrien var i september i år 104 mot tilsvarende 107 i september 1939 og 72 i juni i år. I juni ble det i stor utstrekning arbeidet på innskrenket tid, men dette var bare i mindre grad tilfelle i september. Etter timeverksindeksen viste alle industrigrupper stigning fra juni til september. Når et par grupper således polygrafisk industri viste fall ifølge indeksen for arbeidertallet og stigning etter timeverksindeksen, henger dette sammen med det for nevnte forhold at en meget stor del av arbeiderne 15 juni var ute av arbeid. Men de ble allikevel regnet med i tallet på beskjeftigede, da de fremdeles hørte til bedriften.

98 / "/c z " / "19T "fa 6/,, 6/ 9 /91 SILT ---81u Cg) Cgip CD COI CM Cnt Ot (:) 0 OD c=5, IrS ci c:5 tri 4 t-: ce ot5 c,i c1 Ci) C> CD CiD CN ;'i c:d CD C:> c:d N. CD cn CeD Ci) Cn Cn CD tt t.. c.1 10 co t-- cid c:d cod ICD CDt. c90 GN1 G\i c6.c,s thi CK5 C,i CYi CYi 4 c:5 ce c) m cx) c> c) cx) CM c910 C:> C:D c:d t-- CD Cn 4 CX) Cn cn rrri 11 ).1 I I (:) if 01 I I 1,. cop C5 c..0 p en C'1 r-i CN 1 I c3d CC, CXD 1 Cn CXD c"; Cr;.---+ ci oc.) r..., cl cl r.. Cn C:> c 1CD. cip COD c:1 LC 10 Cn sc> CYD ci)10 CM CYD 01 I tt CO 1 N 0 9 C7i 17F1. col c5 ces ei t-: vi C.C5 Gql ce 06 "/6 C>CYD CXD C> C) CXD 01 C> 410 C: Cn th CX) Cn C) cyd CC) I r. 4.1 Cn IcD CYD Cn COO cn cid r. 10. cn ced c"d tcd CD cl 1 c> c:).c) 4 C:> C:5 Ici C:5 Gi5 16 C55 C:5 ICS CeS C55 thi 1-: c:5 C)4 r-: or3 "/g-oi/sg C m cx) C2, CD cx) c-- 0 C:D c.c> t-- CD CD Nt CD CD cn r-i Cn. olf r. C5D 4 CD ced Cn c c CN th C.> CXD t-- 00 CD cyd t-- Ce-) 10 I C:D 1-- C:5 ICS C55 C; 1-: ces ifi 4 ci ci 4 C,D C:5 C,5 4.5 oc5 4 oc5 cal ---oy,0 ŒD cr., CD C") :XD t-- C:D C:D 1-- CD CYD C:D CD CT, r. r.. cai) 10 1CD 0 T/8, CD C> Cn t-- CODQ te) to cl C,D C5D Cn I-- Lc; c1,1 ced c) to 1 GO IC) 16 C:5 16 r-: 1-: 16 c:5 c:5 4 oi C 1 C75 C,S C) cs.5 'il6t --- Titt C5D CYD cxd Cn Cn cx) CN t-- 0 C:) C:D t-- (:) CD CeD C.) cn COI lc) t,. cao o.1/,, 04 cyd c:dt 4 Nt (:) thi CYD CYD OC) CYS C:5 1CS ce ce5 ce cei c:i vi 1-: t-: c5 cei ci) Cn 01/. C:D 01/, cl) CM C.-.) cc) C) C)1 Cn CD C) 4.1 r OI/, (:) crz 00 t,. I,. (; t. tcd 0.4 cod CM c:d ck5 1.6 cs5 c; cx5 c,i C c:5 c2; 0I/2 ---6/0 cn cn cn -. I-- C: CD CCD t-- 0 cn CC) Cn 0 C) 4. r 1 r 4 of) 71, AC) t..4 CD CC) 4 cx) CC) C:,1 4 CN C:D CYD CN ced IC),-, cx) th CD,-4 CD to ced ced C:D CXD r. CXD C) CC) (5) CMX Cn OD c/d,-, t7. C) CD C:D N. C:D CX) 4 GC C> C) rr. r. r..,r. r. r-4 r-a C,1 t-. OD cc,--. LCD 10 C),--, thi th CXD,... p... CC CXD C 3 cyi...; Isrj,p cn cq c:5 C7; thi ces C55 Gi5 CC),14 VS t-: 16 c:5 if5 c5 cc5 po (n (n up,...1 c:d CD C:D CL) 1... CD CXD thi 00 (:) Cn,...,-.,,-..,..., r - or, r... ced CYD c:d c:d thi,-, 0 c:d cg) 4. Cn c/d 17-. cx) X,-, VD slo, B/re -8/9g 8/W /21. id Jauppoq ossip T aaap -Twin unity 8/st Jal act imuy cx5 ci irs c,i c5 ccc) G\i tic) cx5 ci <-.; c,i t-: 4 csi...i i2,4 it,- C) C5D cl) C5D C5D cx) ccd Cn C:D tcd Cn cx) thi cx) C:D Cn rti 4.1 pr cn to C,1 la CY) Cn Cn to Cn,14 cfs,., c.6 vs 4 c45 ce CL c:5 ce C ces c: CD 01CXD CD C:D CXD C:D 2C CD c210 t.- C) CX) Nth CXD CD c:d 10 cid cid 17.. CC) 17.- c:1 C:) C: cc) cx) cr., C:1 cn CLI ced (n cej cn G,1 C5D cg: G.1 to Cn GN 00 CD CD CK) CD c:d CD C L-- CD e, 4 GK) (:) GK) rri I-- t-- 01 t t-- CD 4 0:1 CD CD CO) CC) c:5.4,1; es N14 ce cc> C75 t cx5 c:) CD CD C.> CXD Cn 10 CD r., c:d t,. cn cyd cl.) rr. r-i 4.1 Cn CM CN C:> C:D elh CD CD CXD CX) CD th c-.5 OC) ci tt-5 ce5 of5 s C) ci 4 4 t-: 1.6 c> cid Cn IcD cx) cn c:d C:D CC) Cn CX) r-i r. CC)17- CD C:D c:d C:D CXD 4 CD c:5 c,6,-;,-4 16 ci ce c:5 4 (7.5 c:5 tc5 c:> C5a,-, GOD CXD 1-- CD C:) CD GN t-- CD GK) r. ci) c:d CX) C:D CXD,-0 GO t. t-: 1-- Nt CC) CC) C:D Cl 4 06 ai c5. 4 ce of5 cs5 o.; oo t, IN CD 1-- CD IC) tr: CO I I-- C/D CO C:D 00 GK) CD (:) CD C:D C> (:) CD c).c> c) c) c> c: c). c5 c> c) c5 c:5 <:5 c) c:5 c) C) c> c) c) c> c) c) c) c> c) c> c) c) c) c> c) c) c) r. r. r. CXD 01 CC) CC 10 C:D 4 t cc), t,. cx) 3,z c:1 I.. c, t,. m cn cyd cyd CC) N CC) IC) CM r. cyd cgd IC) Cl c:d ced cid cn CN clp CD 10 CC) CC th r. 10 ct 4...I CYD CD t IN 4 C:1 CC)cm ca.) C) CC r. C) 4 0 C:1 r. 7t1 C611 r...1 CY") P. C'l C5; 00 CXD (5 CXD C) (:5 (5D (:) cn ce5 thi CD c'd 1-. c). CC) 0\1 GO ICJ GO 0\1 IC) tti CN I N1-; C; :Y.2.; I CCS C,i 01 Nt r-i :-+ I th CC C) CX3 Gr3 CC) th ICCI I cs) c) CY'S CC) C)2CNCC. I cn 1-: cc5 tc5 CC) N.:II C'D CXD CC) CI 1 i CO) N. G'i G'i c5 CK) Ccj 4.4 If 00 1-CZ GN Ces c,i cs5 N LcS CC CCci C) t,. 0 co CC) t-- CXD 0,1 4 ted C) COI IN (X). 00 C:). C) I 711 C)C) C)_ C:4 GN cez CY) ci) I ICD '4 cei Gq G(5 G,i ICS C:5 1-: å5 thi r14.ri t'. (n WI) M. (r, M 4 CXD (5;.1i (3i C; c:5-4 COI T-3 7:5 Is co. **. :- ** r.. r;8. ' ro,,,,, I. r tf,. '.. :,,, tl,) -4..;-I.g : E 0,. I. 1: 744:-':. -8'. ;-:_. :. rz,a5...,7,,.. 74 c, P, 4.. ef, 0-1 4a,...,P o,- r.1 -,r1f.. e.. cd ;R.. gl w 4., r W;. c... Ct.,.., g.5... :::1 scs' it 0. ;II F:. C) , i4o ";;$ rt. rg. :-..., r-4 -P P a),..., qo.. r-. - k... ;.., rx a) Is. ^ cid t..,-1,: 44 3 c3 x i - k, ID, Z cd '-' 0 (1) '-' Pli T."' ''' r z E. 5 it '' E.., c).,, V- 1 Is, to ri) g 0 qc1_),..,. -.,, 0 taid a) F.. cd tad,l4 m P-4,--. -P k.4. C) iald cd c3 t1),w tvy-w.ce :14 t cii,.,,,, J2 ;4:1 it'l ti.,.... p.,,..._ oo. o t.wx,-,4,.----,, ---,, - to cayr74 e r.- --, ri Fl '00 Ce 0 7;4 'Id 0 '. 0),P (I,,,.0 E.,-. CO E 4 1 E, r') ;''',_. E, 't,.52,,g..1 ZDID'd r" r",d it co g w p2., 't3 ' ";8 C5 a5 -s.-2. gg g ii5 71 oa 75 g g g I...,,,, ) 'D W C ç. PA E-1 E-I 1-4 E-i Pq Z P-1 Pq 1-4 P4 c),z, t 4 P4 1-c '-' '''.ii ci c13 4 xci ce, r-: od ci c:5 r--1 c\i cei 4 CC) 1-: e;,... CO) r. 0. r. r. r. rri r. rri C:1 C:1 a)k 7:5 r.,p co i-w Z 4-4 x0 oc3 PS CD 0) _. ;- 1) 15 * :1 a) 2.), if cål 09..ṫ IF:7 42 cl) r. 4) ` L., p,,.-4 as ea,.." F.,..i 0 I." r4 ;, F.,,.. e.,..; a), c)de, c)(:),..- o,..% g 7., g rq E '',.....,, 0 g ' -I-. 0) C) -P ::,..5 et g C) A a) 4; r-4 ;-4 a) - c F. k `1, `,H C) 10 C::, C) to E g cd ''4 cd C,1 C\1 C,D CID P.. E-4 -.-) 1. Is ri),--, (1) I I 'T. re:$ ce,zi IL r. C.C) 7:::1!li 4 C,1 C,D CYD,5, 4 a),i... e, Cj. 5' t:1,- F.4 c3 4 ',',8 rw is:/ F...4.,,,W.11 rt.. ' 1 C L )..1 '''q 5

99 327 Nr. 10, 11 og 12. Byrået utarbeider fra midten av mai en ukentlig beskjeftigelsesstatistikk. Den bygger på et utvalg av overveiende storre bedrifter, ca. 250 i alt. Da antallet av bedrifter er lite og enkelte bransjer er svakt representert idet det bare er ganske få bedrifter i gruppene handel, byggevirksomhet og transport, liksom Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeid og hotell- og restaurantvirksomhet overhodet ikke er med, kan den bare gi et omtrentlig bilde av forandringene i beskjeftigelsen. I Statistiske Meddelelser nr. 6, 7, 8 og 9 ble gitt en oversikt over forandringene i beskjeftigelsen fra midten av mars til slutten av september. I foranstående tabell er tatt inn en oversikt fra begynnelsen av august til slutten av november. Tallene for den første uke statistikken omfatter, mai, er satt opp til jevnføring. Beskjeftigelsen var høyest i uken august, 94.0 i forhold til 100 i basisuken pr. 15 mars. Etter å være falt til 89.7 i uken 8-14 september, har den i de følgende uker igjen vært stigende om enn ganske svakt. Bygger en på tallene for de siste 9 uker har følgende grupper høyere beskjeftigelsestall i hver av disse uker enn basismåneden: Jord- og steinindustri, elektrisitetsverk, treindustri, tremasse, cellulose og papir, lær- og gummivareindustri og byggevirksomhet. Høyest var beskjeftigelsestallene for treindustri, byggevirksomhet og jord- og steinindustri. De laveste beskjeftigelsestall hadde gruppene tekstilindustri og bekledning og rensing. Prosenten av arbeidere med innskrenket arbeidstid har vært noe variabel mellom 15 og 20 pst., i de to siste uker lavere, mens den i midten av mai var oppe i 81.6 pst. og i midten av juli var falt til 29.3 pst. Mens det i midten av mai av arbeiderne med innskrenket arbeidstid var hele 28.6 pst. som arbeidet 24 timer og under, var tallet på disse nå redusert til en ubetydelighet. Det alminneligste er nå mellom 30 og 40 timer.

100 tatistiske Me ddelelse r». Innhold: Offisielle månedsoppgaver til belysning av den økonomiske situasjon her hjemme og i utlandet. Kvartalsoppgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. «Vareomsetningen med utlandet», somutkommer i månedshefter, inneholder detaljerte oppgaver over mengden av inn- og utførte viktigere varer. -- Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris: pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr Statistisk År b ok koster kr pr. årgang. Av etternevnte verker er Byråets beholdning meget lite n. Man ville være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse , , 1868, Sundhedstilstanden og medicinalforholdene , 1866, 1879, 1886 og (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, Fiskerforsikringen Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1 835, 1838, 1841, 1844, 1 847, Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913, 1915 og Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt Bergverksstatistik , , , Sparebankstatistik 1885, 1898, Fattigstatistik Fabrikstatistik Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, Kommunale finanser Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, og i femaarene , , , , , , , , 2det bind. Jordbrukstcellingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok , 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, 1913, 1918, Poststatistik 1857, 1866, 1881, Spedalske i Norge 1860, Private aktiebanker 1917.

101 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1939 (forts. suite): Nr Sjømannstrygden Fiskertrygden (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) 161. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 162. Fagskolestatistikk 1935/ /38. (Écoles professionnelles.) 163. Norges Postverk (Statistique posktle.) 164. Bedriftstellingen 9. oktober Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrøk. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. ( Recensement établiasements II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) 165. Skattestatistikken 1938/39. (Répartition d'impôts.) 166. Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) Det sivile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) Industriarbeidertrygden (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bois sur les fermes ) Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri (Durée du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises horticoles.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la Opulation.) 172. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) Norges Handel (Commerce.) 174. Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 175. Bedriftstellingen 9. oktober Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. Aperçu général. Les unités économiques.) 176. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 177. Norske skip i utenriksfart (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 1937.) 178. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical 1937.) 179. Det sivile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 180. Meieribruket i Norge ( L'industrie laitière de la Norvège 1938.) 181. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni (Dette etc. des communes.) 182. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 183. Rekruttering (Recrutement.) 184. Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Trykt Nr Skolestatistikk (Instruction publique.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Kriminalstatistikk 1937 og (Statistique de la criminalité pour les années 1937 et 1938.) Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) Skattestatistikken (Répartition d'impôts.)

102 Rekke IX. Trykt 1940 (forts. suite): Nr Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) Jordbrnkstellingen 20 juni Første hefte. Arealet, husdyrholdet m. v. Herredsvise oppgaver. (Recensement du 20 juin 19 3?. I. La superficie, animaux domestiques etc.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 193. Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) 194. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport 8 ur l'état sanitaire et médical.) Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) Norges kommunale finanser (Finances des communes.) Norges Postverk (Statistique postale.) Norges Handel (Commerce.) Skolestatistikk (Instruction publique.) Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni (Dette etc. des communes.) Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang (Aperçu de la situation économique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v desember Kristiania 1889, 1913 og (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter Kristj.ania Statistiske Oversikter Oslo ( Résumé rétrospectif 1914 et 1926.) Alle verker er- til salgs hos H. Aschehoug & C o., Oslo. Av folgende årganger av «Statistisk Årbok» og «Norges Handels er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for 5, få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok , 1919, 1920, og Norges Handel , 1921 og februar GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO