STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1941 Nr. 1 og 2 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTIS K S ENTRALBYRA Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique INNHOLD ø konomiske månedstall Jordbrukstellingen 20 juni 1939 Høsten i Norge 1940 Kjottkontrollen i 1940 Meieridriften i 1940 De små sagbruk Drukkenskapsforseelser i 1940 Rusdrikklovforseelser 1940 Side Åpnede konkurser og akkordforhandlinger Skilsmisser i 1940 Månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker 70 Månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra større sparebanker Engrosprisindeks 74 Leveomkostninger og detaljpriser 80 Meieridrift 83 Detaljomsetningen 87 Folkemengdens bevegelse 90 Trafikk og inntekter ved Telegrafverket.. Postverkets inntekter Tilvirking av øl Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfitt90 sprit og etyleter Beskjeftigelsen 91 Statistisk Sentralbyrås personale 1. januar Pages Tableaux menguels 1 Recensement agricole au 20 juin Récolte en Norvège Viandes contrôlées en Laiteries en Scieries petites en Délits d'ivresse en Fabrication et vente illégale d'eau de vie, de vin etc. en Faillites et concordats préventifs ouverts Divorces en Banques privées par actions: Résume des données mensuelles 70 Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé 71 des données mensuelles Indice des prix de gros Coat de la vie et prix de détail. 80 Industrie laitière Mouvement d'affaires du commerce de détail 83 Mouvement de la population 87 Télégraphes et téléphones de l'etat: Trafic et 90 recettes 90 Recettes des postes 90 Fabrication de la bière 90 Fabrication de l'eau de vie etc 91 Indice d'emploi Fonctionnaires au ler janvier 1941 du Bureau 93 Central de Statistique OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr irgang kr. 6,00, pr. hefte kr. 0, irgang

2 , År og måned erl a) b) Sed- Disdelkonto omløp Pst. 1 Nr. 1 og 2 Økonomiske månedstall. Traduction française des rubriques voir page Norges Bank Bank- 3. Private aksjebanker klac) d) rering. Innskudd e) Oslo. a) b) Folioinnskudd 'Alan e) 1 f) Beholdning av gull og valuta Renteb. verdipapirer, norske 2 Pr. e " ma ned I alt Mill. kr. Folio Utlån d) I regn. med uten!. banker3 a) 4. Sparebanker [ I , : : ± , ± , April h Mai / H Juni 3' I Juli 31/ I Aug. 31/ Sept 31/ Okt. 31/ Nov. 31/ Des / I Jan 31/ , Feb. 31/i Mars / April... 3'/i `, Kai / I Juni 31/ Juli 31/ : Aug. 31/ I Sept. 41/ Okt. 41/ ± Nov. 41/i Des 41/ Jan. 4'/2 4V, Feb... 4'/ ± Mars /i ± April / , Kai funi Juli Aug Sept ± Okt Nov ± Des Jan Feb 506 Årsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. 1 b-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 = tilgodehavende, =--- gjeld. 4 Månedstallene omfatter bare storre banker og sparebanker. Fra og med desember 1935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppgaver 803, 108, 940, og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 1935 bare frie banker e) Rediskonteringer (innenlands) Innb) Utlån

3 Ar og måneder Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug.... Sept.. Okt... Nov. Des Jan.. Feb... Mars.. April.. Mai... Juni. Juli. Aug. Sept... Okt.. Nov. Des Jan_. Feb. Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug.... Sept... Okt... Nov... Des Jan.... Feb Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) Innskudd b) Utlån c) ekskl. Egne pante- verdi- Mal papirer Mill. kr. d) I kasse og i Norges Bank 6. Omsetn. pi Oslo Børs a) b) Aksjer. Obligasjoner 1000 kr. 7. Omsetning av verdipapirer med utlandet' Kjøp Salg Mill. kr Økonomiske månedstall (forts.). 8. Enaisjon av aksjer a) stri b) fart 9. Aksjeindeks 2 c) d) e) fangst Indu- Skips- Hval- Banker For- sik- ring f) 3 Total Årsoppgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. Månedstallene bygger på oppgaver fra større banker og meglere. Oppgavene omfatter også nye oblrån og avbetaling på obligasjonsgjeld. 2 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd nr. 2 og 3 side Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene.

4 3 Nr. 1 og 2. Ar o g måneder 10. Kurs på obli_ gasioner' Økonomiske månedstall (forts Betalingsforhold 13. Valutakurser på Oslo Børs 14. øye- a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) New blikke- lig ren- Kon. done,. Vekselfl orse s- 15. Inn- Ak- Ekseku- London Hamb pa r is New Stock- K oben- York kord- (1112 (100 York holm havn $ nr. 2 te på', kurser reerfeodrirtn- ( Itmk. ( for- hand ) l. test kr.) = ipm kr.) kr.) kr. - 2 =-- Etter pro- fres. (1 $ --- (100 kr. (100 kr. toll i obliga- ----, = i 2) Isj oner 2 kr.) Gi.- snittstall Pst. Antall Pst. Gjennomsnittstall i kr. kr. [ [ [ i [ ' [ i [ [ [ [ Ilars kpril dad , [uni, J Fuli tug Sept j )kt Tov (r Des j fan I Feb dars j kpril dai f' funi J Full tug } ept J )kt qov )es J Fan Feb dars kpril i dai ir [uni f Full ug te Sept j , )kt SIov tr Des J Tan rl`eb Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 41/2 pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gj.snitt av 41/ 2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari kr. pr. 100 fres. for 25. juni dager. Fra 18. mars spesialpund. Salgskurs Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. 3 mnd. 8 7 mnd.

5 Ar og måneder 16. Utenrikshandel i alt a) b) Mill. kr. c) Innførsel Utførsel Innførselsoverskudd Økonomiske månedstall (forts.). 17. Boligbygging. Nettotilvekst av rom 1 Hele industrien 18. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 1938 = 100 Konsumsjons- industri Produksjonsmiddelindustri i alt for for eksportmarked hjemmemarked i alt for eksportmarked for hjemmemarked Eksportindustri alt Hjemmeindustri ialt _938 Jan.... Feb Mars. April. Mai.. Juni. ttu Aug... Sept... Okt... Nov... Des 1939 Jan Feb.... Mars. April... Mai. Juni... Juli Aug. Sept.... Okt.... Nov.... Des 1940 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1941 Jan Feb , J I I I Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. og over og i 14 større landkommuner med bymessig bebyggelse. 2 Foreløpige tall.

6 5 Nr. i og 2. Økonomiske månedstall (forts. Produksjonsindeks ( forts.). 19. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over År og Malm- K isk Jern- i em måneder og og og metall- elektro metallutvinfling kjemisk industri industri Tremasse-, cellulose- og i papaindu stri Skotøy- Tekstilindustrfabrikker Annen Herme- nærings- tikk- og nyfabrikketelsesmiddel- industri Andre industri er El.verk knyttet til elektrokj. og -metallurg. ind. El.verk El.vu.k vesentlig kny4nen et knyttet til an i nd til den almel.forsyning Mill. kwh. I alt Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug H Sept Okt Nov Des Tan Feb Mars April INIai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des E 1941 Jan Feb _...

7 1941. A r og måneder innveid miolke - mengde' 21. Godstrafikk ved jernbaner a) b) 26. Verdenshandelen. Foreløpige tall a) b) Transportgods 2 Økonomiske månedstall (forts.). O ppa- 6 l s tede vnoj; 22. Skipsfarten på utlandet a). b) Skip kommet gift Sk ip Tut' raesis 23. Opplagte norske skip a) Chamber of Shipping of U. K. Ny indeks b) Fraktindeks Verdens skipsbyg., ging., Antall 1000 netto An tonn 1935 =100 brutto Mill. gulldollar tonn tonn i 1000 tonn tall d. w tonn I I I al II , Juni Juli Aug ;: Sept j Okt Nov Des j Jan Feb Mars J April Mai Juni J Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Hai Juni Juli Aug ept Okt Nov Des Tan. Feb I Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde, 2 Årsoppgavene gjelder det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godstransporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Månedsgjennomsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år ocr måned. 7 Fra Lloyd's Register. Skip på 100 br.tonn og over. Arsoppgavene omfatter skip gått av 6stabelen, kvartalstallene skip under bygging ved utgangen av kvartalet. Economist Innførsel Ut - forsel

8 ' 7 Nr. 1 og 2. Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder a) 27. Arbeidsledighet blant fagforeningsmedlemmer 10 fag b) Jern- og metallarb. d) c) Bygningsarb. Skotøyarb. 28. Offentl. arbeidskontorer a) Arbeidssøkende menn pr. 100 ledige plasser ' b) Arbeidssøkende menn og kvinner'.74 4g 29. Beskjeftigelsesindeks 1938 = 100 " g Pst. av medlemstallet Alle fag Industri cn )-4, J...- to.', ' -' 7,3 a +4 ofi,' 1,) z,.., S I [ I L M Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb ] Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des I løpet av måneden. 2 Pr. 15. i hver måned. Fra 1940 ved månedens utgang. Tallene for månedene etter april er beregnet da oppgaver ikke foreligger for alle kontorer. 3 Tallene er fra januar 1940 ikke jevnforbare med tidligere år pa grunn av forandring i statistikken. 4 Revidert tall. 5 Unntatt sjøfart.

9 1941.,..., 8 Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 30. Indeks for detaljomsetningen 1938 = 100 Bygder Byer Riket 31. Norges Grossistforbunds indeks for engrosomsetningen 1938 = 100 Næringsmiddelbransjen Andre Totalbransjer indeks 32. Priser på landbruksprodukter a) b) c) d) e) f) Okse- Havre Høy Poteter Smør kjøtt Flesk Kr. pr. 100 kg 1. kl. Kr. pr. kg Mars.... April... f Mai Juni Juli Aug Sept Okt. f Nov. Des j f 102.0i 99.5f 106.7i Jan Feb { Mars April { Mai Juni 105 J f Juli Aug f Sept Okt Nov Des f Jan Feb j Mars April Mai Juni { f Juli Aug j f Sept Okt { f ' A2 B C Nov Des Jan Feb I Oppgaver fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert vsetningsstedet og er utregnet i gjennomsnitt for en rekke byer. Til og med 1937 gjelder oppgavene 20 byer, fra og med byer. 2 Indeksen for detaljomsetningen er ikke ferdigregnet for de senere måneder. Fra juni 1940 utarbeider Byrået en særskilt ukentlig indeks for en del storre byer på grunnlag av oppgaver fra en rekke større forretninger. Tallene under A, B og C angir omsetningen i prosent av tilsvarende måned i 1939 for bransjene Matvarer (A), Manufakturvarer (B) og Skotøy (C)

10 9 Nr. 1 og 2. Økonomiske månedstall (forts.) 33. Indekstall for leveomkostninger Ar lo gpo a) Norge b) c) d) e) Sverige 2 Danmark' England 6 Tyskland 7 f) Frankrike, Paris, g) U. S. A.2 måneder Total Mat- uten skatt varer Matvarer Matvarer Total ' Total' 4 Total Matvarer Total Mat- Matvarer Matvarer Total Total varer , I Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan. Feb. Mars April. Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan I 259 I 218 Feb Pr. 15. laver måned = = Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Juli 1914 = Pr. 1. i måneden etter. Juli Oktober 1913, januar, april og juli 1914 = Gj.snitt pr. måned halvår Basis 1923 = 100. Årsindekstallene er gjennomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. ' Tallene for årene gjelder, med unntak av Norge, bare juli måned.

11 Ar og måneder Feb Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des Jan Feb. Mars. April... Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov.. Des 1940 Jan Feb Mars. April. Mai.. Juni Juli Aug... Sept.. Okt Nov.. Des 1941 Jan Feb....1 a) Stat. Sentralb. 1 Norge , Ok. Revue 2 b) Sverige. Kom. Ko11. 3 c) Økonomiske månedstall (forts.). 34. Indekstall for engrospriser Danmark. Stat. Dept.' d) ] 98 e) England Tyskland. Board Econo- Stat. of mist 6 Reichs- Trade amt 3 (Ny) f) Frankrike. Stat. Gén g) U. S. A. Irving B. L. S ' Fisher' a) 35. Gullbeholdning i Englands Bank c) b) Den tyske Riksbank Frankrikes Bank d) Reservebankene. U. S. A Ved utgangen av år og måned Mill. Mill. I Milliard Mill. Rmk. I Frcs I Pr. 15. i måneden Utgangen av måneden. Des juni 1914 = Gj.snitt pr. måned. Basis = Basis 1935 = 100. Basis 1930 = Utgangen av mäneden. Basis Gj.snitt pr. måned. Basis franc = gr fint gull mill. overfort til valutastabiliseringsfondet. " Vurdert etter markedspris. " L 279 mill. overført til valutastabiliseringsfondet.

12 1 1 Nr. 1 og 2. Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder a) c) d) Arb. - ledighet 36. Sverige e) Produksj onsindeks. SIF. f) Godstransp Statsb. (ekskl. Lappi.- malm) g) h) i) Utførsel av : a) Produksjonsindeks Papirmasse Papir og papp b) Privatbankenes utlån Aksjeindeks Seddelomløp Innførsel Utførsel Seddelomløp 37. Danmark d) e) b) c) Pri- Akvatbankenesjeindeks utlån 2 Arb.- ledighet Mill. kr Pst = 100 Pr. mnd t. Mill. kr tonn (tørr vekt) Mill. kr. Juli Pst = Des 1938 Jan Feb.. Mars. April. Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1939 Jan Feb. Mars. April. Mai Juni Juli Aug.. Sept.... Okt... Nov. Des 1940 Jan Feb Mars.. April.. Mai Juni... Juli Aug. Sepq. Okt.. Nov.... Des Jan Feb , f Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. Rederi- og industriaksjer. 4 Ny serie fra og med januar I den gamle serie var tallet for Enkelte nye baner er kommet med.

13 År og måneder f) Innførsel økonomiske månedstall (forts.). Danmark (forts.) 38. g) Utførsel av innenl. varer h) Utførsel av flesk i) Utførsel av MOT a) b) Pengemengde i omlop Girering ' d) c) Seddelbankenes utlån Storbankers utlin 4 e) DagslAnsrente Mill. kr tonn Mill. RM. Pst ' Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April , Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Tyskland If) g) Aksjeindeks = Antall arb.- ledige h) Produksjonsindeks 7 i) k) 1928 Mill. = stkr. Mill. RM. 1) Lastede jernb.- vogner Innførsel Utforsel n " Ved utgangen av år og måned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene. 3 Veksel- og lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. Fra og med mars 1935 omfatter oppgaven også Saar. 6 Fra 31/ er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. Ny beregning. Eksklusive næringsog nytelsesmiddelindustri. Inkl. reparasjonsytelser. 9 Ny serie fra og med januar Fra januar ikke medregnet handelen mellom Tyskland og Østerrike. n Fra midten av mars medregnet Østerrike. 1' Medregna de sudeter-tyske områder. " Nytt område medregnet Østerrike, de sudeter-tyske områder og Memel. Ikke medregnet handel med Böhmen og Mähren. 14 Bare Riksbanksedler. Tallet for august var

14 a) b) c) d) e) 9 clearba År og Seddel- Dags- Aksje. omløputenrs 1 må neder rentet e, bad-s- r P ledig- tg; delks3. Mill. 2 Pst Nr. 1 og 2. Økonomiske månedstall (forts.). 39. Storbritannia 40. Frankrike f) Pros indeks Pst = tonn i) Mill. 2 g) GodstGraondssp-. påjernh) Innførsel sijetlfaøvrivnanreenri a) 1.sins9deks. Milliard fres. b) = 100 c) Seddelomløp' Aksjeindeks laeriiemottar oottar understøttelse 1000 d) Po e) Last Ljaesrtned e vogner Gj.sn. antall 1000, i daglig ] L ç !' i L f ] t Nov , Des f 128' , Jan Febr Mars j ( April Mai Juni J ( Juli Aug Sept j Okt Nov te f Des j ' Jan, i Feb f Mars J ! April ( Mai Juni J ( Juli ! Aug Sept Okt Nov Des Jan ' Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Utgangen av år og måned. Sedler i omlop utstedt av Englands Bank og staten. Fra november 1928 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 4 Blant forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ny serie.

15 Ar og n itneder f) Frankrike (forts.). g) a) Innførsel Utførsel Pengemengde i oløp, m Mill. fres. Mill. $ b) økonomiske månedstall (forts.). Debi - tering, 2 3 c) Kreditt til n'e" ringslivet 1 d) Rente for *Call loans* 1, De Forente Stater. e) Aksjeindeks 5 f) 1 Produk - sjonsdeks 6 g) Ind. for beskj. in- du- Stri 6 tideks for l astede 'ernbanevogner 6 1) Stålprod. i st avpka:- pasitet k) Automobilpksion 3 1 1) m1100 e l Mill. $ Pst. 2. 9, io Pst st. Mill. $ m) Innførsel utforge) 1 l [ [ [ [933 I [ [ [ [ [ [ )es Ian ?ebr LOO dars kpril dai funi ) Full kug ;ept )kt qov )es ran eb Jars pril lai runi uli k.ug ept )kt ov )es an riebr Ears Lpril lai uni uli Lug ,ept )kt ;ov )es an i 325 Ved utg. av år og måned. 2 Debitering på individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York). Årsoppg. er gj.snitt av månedstallene. Ved fornyelse. 5 Gj.snitt for år og måned. 6 Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 7 Fra 1934 ikke gullmynt. Ny serie. 9 Gj.snitt = Gj.snitt =100.

16 15 Nr. 1 og 2. Années et mois. 1. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dépôts h vue. c. Avances. d. Balances étrangères. d. Réescomptes. 4. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations ;de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Import. et export. des valeurs. 8. Ëmissions d'actions. 9. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche â, la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à la Bourse d'oslo. 10. Cours des obligations. 11. Intérêts effectifs des obligations. 12. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 13. Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. 14. Cours de L à, New York. 15. Recettes de la douane. 16. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent de l'importation. 17. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. 18. Indices dé la prod. industrielle. 19. Production d'électricité. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) 20. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 21. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à marchandises. 22. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 23. Navires norvégiens désarmés. 24. Nombres-indices des frets maritimes. 25. Construction universelle de navires. 26. Commerce mondial. 27. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. à, la fabr. de chaussures. 28. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédent de demandes. 29. Indices d'emploi. 30. Indices du commerce de détail. 31. Indices du commerce de gros. 32. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 33. Nombres-indices du coût de la vie. 34. Nombres-indices des prix de gros. 35. Encaisse or des banques. 36. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'ëtat. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 37. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. N ombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre. 38. Allemagne. a. Monnaies en circulation. h. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. Nombres-indices de la production. i. Wagons chargés de chemin de fer. k. Importation. 1. Exportation. 39. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. 40. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombresindices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 41. Etats-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Débité aux comptes indiv. c. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de la production. h. Chemin de fer, wagons chargés; nombres-indices. i. Activité de l'indust d'acier. k. Production d'automobiles. 1. Importation. m. Exportation.

17 Jordbrukstellingen 20. juni I Statistiske Meddelelser for 1940 nr. 3, 4 og 5 ga en en foreløpig oversikt over bruken av arealene, hagebruket, husdyrholdet, pelsdyrholdet og bruken av maskiner ag redskaper etter Jordbrukstellingen De detaljerte oppgavene om dette er trykt i første hefte av Jordbrukstellingen I Statistiske Meddelelser for 1940, nr. 10, 11 og 12 ga en videre en foreløpig oversikt over fordelingen av brukene etter arealet av dyrket jord, skog, samlet areal m. v. og etter størrelsen av husdyrholdet. Videre oppgayer over kjøpet av kraftfôr og kunstgjødsel m. v., vannforholdene, bruken av elektrisitet, gjødseloppbevaringen, om det var kjørevei til bruket m. v. En skal i det følgende gi noen nye oppgaver fra tellingen. Oppgavene gjelder bare de brukene som hadde over 5 dekar jordbruksareal Ti alt Det var i skjemaet spurt etter h v or lenge de n som nå eide bruket hadde hatt det. Gruppert etter 5-årsperioder får en følgende tall for alle brukene under ett : Tallet på bruk Pst. Pst. av oppgitte Mindre enn 5 år år » » » » år og mer Uoppgitt I alt For eller 5.9 pst. av brukene var det ikke svart på spørsmålet, eller 17.8 pst. av de som hadde svart på spørsmålet hadde hatt bruket mindre enn 5 år, knapt eller 14.8 pst. mellom 5 og 10 år. Tallet blir noe mindre for hver 5-årsperiode, knapt eller 8.8 pst. hadde hatt bruket mellom 25 og 30 år eller 21 pst. av de som hadde svart hadde hatt eiendommen i mer enn 30 år. Det er ikke noen utpreget forskjell landsdelene mellom. Heller ikke etter størrelsen på brukene er forskjellen fremtredende, unntatt når det gjelder de aller minste og aller største brukene: i klasse 3 (5-10 dekar) hadde 21.6 pst. av de som hadde svart, hatt bruket under 5 Ar og 17.9 pst. over 30 år, i klasse 12 (over dekar) derimot 15.6 pst. under 5 år og 31.2 pst. over 30 år. Etter den tid brukene hadde vært i ætten fordeler tallet seg slik :

18 17 Nr. 1 og 2. Mindre enn 20 år år 50-99» 100 år og mere Ubesvart I alt Tallet på bruk Pst. Pst. av oppgitte Nesten eller 18.7 pst. hadde ikke svart på dette spørsmålet. Av de som hadde svart ga 48 pst. opp under 50 år og 52 pst. over 50 år - over halvdelen av disse siste 100 år eller mer. På Vestlandet og Sørlandet er det forholdsvis flere bruk som har hørt ætten til i over 100 år enn i de andre landsdelene og det er alminneligere for de stone gårdene enn for de mindre at de har vært lenge i ætten. Av de brukene med over 5 dekar jordbruksareal var eller 92.0 pst. oppgitt å bli dr e v et a v eier en selv (gårdsbruk ved anstalter, skoler o. lign. er regnet med som drevet av eieren), eller 5.0 pst. av brukene var bortforpaktet, eller 1.8 pst. ble drevet av husmenn, eller 0.8 pst. av bygslere eller leilendinger og 769 eller 0.4 pst. ble drevet av embets- eller tjenestemenn som hadde bruket som del av sin lønn. Av bruk over 5 dekar var det således bare vel eller 8 pst. som ikke ble drevet av eieren selv. I 1929 var det Nedgangen faller på bruk mellom 5 og 20 dekar (8 000 mot ). Forpaktning er den alminneligste leieform. Av husmenn og leilendinger var det bare gitt opp i alt 5 500, husmenn mest på Oplandene, i Trøndelag og i Nordland, leilendinger mest på Vestlandet. Tabellen nedenfor viser fordelingen i alt, landsdelsvis og ved bruk av forskjellig størrelse. Tallet på bruk Selveiere Tallet på selveiere og leiere Forpaktere Husmenn Bygsel, leilend. Andre Rikets bygder I pst 214 :; Kl dekar »» » » »» » » »» »» 12. Over 1000 Østlandet med Telemark Agderfylkene Vestlandet med More.. Trøndelagen Nord-Norge

19 Prosenten av selveiere ligger for bruk av forskjellig størrelse mellom 86.1 i klasse 3 og 100 i klasse 1 2, landsdelsvis mellom 88.6 på Østlandet og 94.9 på Vestlandet. Av gårdsbruk med upersonlig bruker (anstalter, skoler, aksjeselskap o. lign.) var det gitt opp 704 eller 0.33 pst. av alle. Det er bare i de to høyeste klasser, bruk over 500 dekar, at slike eiendommer utgjør noen nevneverdig prosent av alle. Av de personlige brukerne var menn, hvorav ] var gifte, ugifte eller før gifte, og kvinner, hvorav gifte og ugifte og før gifte. I alt 9 pst. av brukene ble drevet av kvinner - oftest er det små bruk det gjelder. Av de mannlige brukere har en oppgave over al deren for Halvparten av dem, var mellom 40 og 60 år, en fjerdepart, , under 40 år og en fjerdepart, , var 60 år eller mere. Av de personlige brukerne har en oppgave over yrkesf o r- h oldene for For eller 2.6 pst. mangler slike oppgaver eller 38.1 pst. hadde bruket som eneyrke ( menn og kvinner), eller 29.2 pst. hadde bruket som hovedyrke ( menn og kvinner) og eller 30.1 pst. hadde bruket som biyrke ( menn og kvinner). Se tabellen nedenfor. De tilsvarende prosenter i 1929 var og 30. Det er prosentvis færre i 1939 som har bruket som eneyrke, flere som hovedyrke, mens prosenten med bruket som biyrke er den samme. Bruket drevet som: Eneste yrke Hovedyrke Biyrke Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Uoppgitt Mann Kvinne Rikets bygder O I pst Kl dekar » » » » » » » » » » » » » » » » » 12. Over 1000» Østlandet med Telemark Agderfylkene Vestlandet med Møre Trøndelagen Nord-Norge I klasse 3, bruk mellom 5 og 10 dekar, hadde bare 15 pst. bruket som eneste yrke, prosenten øker med stigende bruksstørrelse til 80 pst. i klasse 11 (over 500 dekar). Landsdelsvis er det forholdsvis flest med et

20 19 Nr. 1 og 2. eller annet sideyrke i Nord-Norge 80 pst., ellers ligger prosenten omkring 60. Menn som hadde bruket som hovedyrke hadde gjennomsnittlig gitt opp 80 dagsverk i året utenom bruket, de som hadde bruket som biyrke gjennomsnittlig 185 dagsverk utenom bruket. Av de mannlige brukere som hadde noe sideyrke arbeidet i jord- og skogbruk, med fangst og fiske, i håndverk og industri hadde annet sideyrke enn de nevnte og hadde ikke gitt opp hva slags yrke det var. For kona var det spurt om hun hadde f j ø stellet og om hun var med i ut ear b eide t pst. av konene har svart ja på', spørsmhlet om de hadde fjøsstellet, 14.8 pst. svarte nei og 14.5 pst. hadde ikke svart pst. svarte ja ph. spørsmålet om de var med i utearbeidet, 18.6 pst. svarte nei og 14.7 pst. hadde ikke svart ph det. For begge spørsmhlene har altså over 2/, svart ja. Prosenten for ja-svar er størst ved de mindre brukene og faller med stigende bruksstørrelse. I oppgavene over arbeidshj elp en utenom mann og kone var det skilt mellom familiemedlemmer og fremmed arbeidshjelp og fast hjelp og mere tilfeldig hjelp med særskilte oppgaver for menn og kvinner og særskilt for sommer- og vinterhalvåret. Oppgavene gjelder bare personer over 15 år. Det er ikke mulig her hos oss å sondre mellom den del av kvinnenes arbeid som faller på husarbeid og det som faller ph det egentlige jordbruksarbeid. Disse arbeider går om hverandre og griper inn i hverandre. Det var gitt den regel at oppgavene skulle gjelde alle arbeidere ved j ordbruk og husdyrhold, også husarbeid og arbeid med ved og annet skogsvirke til bruket. Skogsarbeidere som var leid særskilt for hogst og framdrift av skog til salg skulle en ikke ta med, heller ikke hjelp som en hadde særskilt til yrke utenom gårdsdriften. For den tilfeldige arbeidshjelp var gitt opp tallet på dagsverk. Ved omregningen til årsverk har en regnet 280 arbeidsdager pr. årsverk. For den tilfeldige hjelpen kan en ikke få oppgaver over tallet på personer. Den samme person kan jo i Arets løp arbeide ph mange forskjellige steder. For de mannlige brukere har en regnet fullt årsverk for de som har bruket som eneyrke. For de som har bruket som hovedyrke med annet yrke ved siden av er årsverkene redusert med 30 pst., for de som har bruket som biyrke og annet hovedyrke med 70 pst. Etter det dagtall som er gitt opp er det noe variasjoner her både fylkesvis og etter bruksstørrelse. De nevnte prosenter gir uttrykk for det som var det vanlige. Framgangsmåten ved beregningen faller ikke helt sammen med den som ble brukt i 1929, men resultatene faller nær sammen.

21 A. Menn. En har nedenfor stilt sammen oppgaver over den mannlige arbeidshjelp i personer og årsverk for hele landet under ett. Tallet på Beregn. Brukere: personer årsverk Brukere med bruket som eneyrke » #»»»»»» hovedyrke. biyrke »» sideyrke uoppgitt i Brukere i alt Fast hjelp: Familiemedlemmer. Sommer Vinter Fremmed arb.hjelp. Sommer Vinter Fast hjelp i alt. Sommer Vinter J Tilfeldig hjelp: Familiemedlemmer. Sommer Vinter Fremmed arb.hjelp. Sommer Vinter Tilfeldig hjelp i alt Beregnede årsverk i alt I Brukerne Derav I Andre familiemedlemmer I Leid hjelp Fordelt forholdsmessig. Ved alle de brukene med over 5 dekar jordbruksareal var det i alt årsverk for menn, derav ble 47.5 pst. utført av brukerne selv, 33.0 pst. av andre familiemedlemmer og 19.5 pst. av fremmed arbeidshjelp. Familiens arbeid var for mennenes del således 4/ 5 av det hele, fremmed hjelp knapt 1/5. Pr. bruk var det i alt 1.3 årsverk, pr. 100 dekar jordbruksareal 2.51 årsverk. Som en vil se av tabellen er arbeidshjelpen i vinterhalvåret atskillig mindre enn i sommerhalvåret. Størst er forskjellen for den tilfeldige hjelp, dernest for den faste leiehjelpen. Sammenliknet med resultatene av beregningen i 1929 får en følgende tall for den mannlige arbeidskraft i alt i beregnede årsverk: Pst.

22 21 Nr. 1 og Brukerne Familiemedlemmer Fremmede I alt Pr. bruk: Det er særlig den leide hjelp som er okt noe siden Prosentvis blir fordelingen: Fordelingen etter bruksstørrelse viser meget store variasjoner i arbeidskraftens sammensetning og i årsverk pr. 100 dekar jordbruksareal. En viser til tabellen nedenfor med prosentvis fordeling på brukere, familiemedlemmer og fremmed arbeidshjelp og beregnede årsverk pr. bruk og pr. 100 dekar jordbruksareal. Brukere Prosent Familiemedlemmer Fremmede Årsverk pr. bruk Årsverk pr. 100 dekar Rikets bygder I I Kl dekar » » » » over Østlandet med Telemark Agderfylkene Vestlandet med Møre Trondelag en Nord-Norge For brukene til og med klasse 6 (under 50 dekar) er den fremmede arbeidshjelp bare fra prosent av de beregnede årsverk. Forst ved bruk over 100 dekar utgjør leiehjelpen 1/3 eller mer av årsverkene. Regnet i årsverk pr. 100 dekar er arbeidskraften større jo mindre brukene er, uforholdsmessig stor ved de minste bruk. Forskjellen distriktsvis vil det bli g jort rede for i hovedoversikten over tellingsresultatene.

23 B. Kvinner. Nedenfor er stilt sammen oppgaver over den kvinnelige arbeidshjelp. For den tilfeldige hjelp er også her tallet på dagsverk regnet om til årsverk etter 280 arbeidsdager. For konene og de kvinnelige brukere har en ikke noe holdepunkt for noen omregning. Den alt overveiende del av dem vil være beskjeftiget ph bruket året rundt. Ektefeller og kvinnelige brukere: Ektefeller Kvinnelige brukere Tallet på Beregn. personer årsverk I alt Pst. Fast hjelp; Familiemedlemmer. Sommer Vinter Fremmed arb.hjelp. Sommer Vinter Fast hjelp i alt. Sommer Vinter f Tilfeldig hjelp: Familiemedlemmer. Sommer Vinter Fremmed arb.hjelp. Sommer Vinter Tilfeldig hjelp i alt Beregnede årsverk i alt Ektefeller og kvinnelige brukere Derav Andre familiemedlemmer Leid hjelp For kvinnene utgjør leiehjelpen bare 14.7 pst. av det hele. Også for den kvinnelige hjelp er tallene noe mindre i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret og også her mest utpreget for den tilfeldige hjelpen. En har også foretatt en opptelling av hvor mange bruk det er som er helt u ten leiehjelp i sommerhalvåret, hvor mange som bare har kvinnelig leiehjelp og for de som har mannlig leiehjelp, fordelt etter 1, 2, 3 og flere. Se tabellen neste side.

24 23 Nr. 1 og 2. Tallet på, bruk fordelt etter leiehjelpens størrelse. Bruk uten leiehjelp Fast leiehjelp i sommerhalvåret Bruk med: bare fl. kv. m. m. m. m. Bruk i alt Derav med mannlig leiehjelp Rikets bygder i661 2i Kl dekar » » » » » » »» over 1000» I Østlandet med Telemark Agderfylkene Vestlandet med Møre Trøndelagen Nord-Norge i355 i i i983 Av de brukene over 5 dekar var eller 77 pst. altså over 3/ 4 uten noen leiehjelp i sommerhalvåret, hadde bare kvinnelig leiehjelp, hadde 1 fast leid mann, hadde 2, hadde 3 og bruk hadde mere enn 3 fast leide menn i sommerhalvåret. Der det er forholdsvis mye leid hjelp ved mindre bruk er det vesentlig bruk som drives som gartneri eller i forbindelse med hønseri, revegård eller liknende. Av oppgavene fra tellingen i 1939 står nå bare igjen oppgavene over bruksrett til skog og beite, beitetiden og seterbruket. Disse oppgavene er under arbeid.

25 Hosten i Norge I Statistiske Meddelelser for 1940, nr. 10, 11 og 12 ga Byrået en foreløpig oversikt over høsten i Norge i 1940, etter Landbruksdirektørens meldinger om høstutsiktene. En har nå foretatt den endelige beregning av avlingen i A. Jordbruket. Forholdene gjorde at det i 1940 ikke ble holdt noen representativ j ordbrukstelling. Fra jordstyrene har en hentet inn skjønnsmessige oppgaver over endringene i bruken av arealet fra 1939 til Det ble høsten 1939 henstilt til gårdbrukerne å øke åkerarealet i 1940, særlig potetarealet. I store deler av landet var forholdene høsten 1939 vanskelige for hostpløyingen -- en langvarig tørkeperiode gjorde jorda hard og ubekvem og det frøs tidlig till. Etter de oppgavene en fikk fra jordstyrene skulle arealet av åpen åker i alt være okt med henved dekar fra 1939 til Potetarealet skulle were økt med ca dekar, havrearealet med vel dekar og byggarealet med vel dekar. Arealet av høstsæd ble på grunn av de foran nevnte vanskeligheter høsten 1939 noe mindre enn foregående år. Også for vårhvete viser oppgavene noe nedgang, likeså for grønnfôr. Arealet av rotvekster viser litt øking, samtidig som omleggingen fra fôrnepe til kålrot har fortsatt. Beregningen av årets høstutbytte bygger på de arealoppgaver en har fått på denne måten og på meldinger fra jordstyrene om avlingsresultatene. For rikets bygder under ett er høstutbyttet i 1940 beregnet til:, Avling i kg pr. dekar Beregnet avling i 1940 tonn 1000 f.e. Pst. av middelsår Kvalitet (5-1) Beregnet avling i 1939 Tonn Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Gronnfôr (tort) Hoy fra eng på dyrket jord »» natureng på innmark »»seterløkker »» utslåtter Halm

26 25 Nr. I og 2. Ved omregningen til fôrenheter er brukt følgende forholdstall: 1 f.e. = 1 kg hvete, rug, bygg eller erter, 1.2 kg havre, 1.1 kg blandkorn, 4.5 kg poteter 9 kg kålrot, fôrbete eller fôrmargkål, 12 kg fôrnepe, 2.5 kg høy, 4.1 kg halm, 2.5 kg tort gronnfôr. I tillegg til denne beregnede avlingsmengde kommer utbyttet av beitene som etter den representative beitetelling i 1935 var beregnet til tonn f.e. i Når en skal dømme om de oppgitte prosenter i forhold til midde:sår, må en huske på at begrepet middelsår nærmest betegner den avlingsmengden en regner med å få i jevnt gode år, når intet uforutsett støter til. For åkervekstene er gjennomsnittsprosenten for årene etter 1900 mellom 90 og 92, for høstutbyttet i alt 96. Den langvarige forsommertørken i 1940 gjorde at årets høstutbytte i alt ble atskillig under middels i mengde. Kornavlingen ble også av ujevn kvalitet. Det samme gjelder høyet. For hele avlingen under ett er utbyttet i pst. av middelsår. Potetene var den eneste vekst som slo riktig godt til. Potetavlingen i 1940 er den største en noen gang har hatt her i landet, 1.3 mill. tonn. Avlingen av rotvekster ble også forholdsvis bra, best for kålrot, pst. av middelsår, dårligst for fôrbeter, 85.9 pst. Kornavlingen er under ett beregnet til tonn, 81.8 pst. av middelsår. Dårligst ble høyavlingen, for eng på dyrket jord 74.9 pst. av middelsår, for natureng 78.6 pst. Den samlede høyavling fra innmarka er beregnet til 2.1 mill. tonn i 1940 mot 2.7 mill. tonn i 1939 og 3 mill. tonn i Tabellene side viser høstutbyttet av de forskjellige jordbruksvekster fylkesvis. B. Hagebruket. Beregningene over hagebrukets avkastning bygger som tidligere på oppgayer fra fylkesgartnerne m. fl. En ba også om å få skjønnsmessige oppgayer over endringene i areal m. v. fra 1939 til Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde en vare som en kan regne som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli regnet som god torgvare. Under «kål» er det regnet med de forskjellige slag i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved <(ettermodning», og den i regelen lille brøkdel av de grønne, som skjønnsmessig blir brukt til sylting. For grønnsakvekstene gjelder avlingsberegningen bare de arealer som er spesifisert for de omhandlede vekster. Etter tellingen i 1939 er dette ca. 60 pst. av det hele grønnsakareal, mens 40 pst. av grønnsakarealet er i småhager som <(kjøkkenhage» hvor en ikke har noen spesifikasjon på vekstslag. For frukt og bær derimot er beregningen fullstendig. Hele avlen av kålrot blir i statistikken regnet med under jordbruksvekstene. I 1940 er kålrotavlingen beregnet til tonn. En har ikke materiale til å avgjøre hvor mye av dette som blir brukt til mat. Det meste går til fôr.

27 For hele landet under ett er avlingen i 1940 beregnet til; Tall eller areal i 1940 i prosent av 1939 Tallet på trær og busker, areal i dekar, m Middelsårsavl pr. enhet kg Beregnet samlet middels årsavl ing to nn Avl i 1940 i prosent av middelsårs avling Beregnet samlet avl i 1940 tonn i 1939 tonn Trær. Pr. tre Epler, sommer og host » vinter Pærer Plommer Kirsebær og moreller Busker. Pr. busk Rips Solbær Stikkelsbær Dekar. Pr. dekar Jordbær Bringebær Kål Gulrot Bonner Hageerter Purre Selleri Persille Rabarbra Agurker på friland.. Tomater -» m 2Pr. m' Agurker under glass Tomater -» Den usedvanlige strenge vinteren var slem for trær og busker i mange bygder, særlig i Hedmark fylke. Det gikk verst ut over plomme- og pæretrærne og vintereplene, men også bærbusker og prydbusker ble skadd av frosten Blomstringen på frukttrærne var ujevn. Steinfrukttrærne blomstret stort sett rikt, særlig på Østlandet og Sørlandet, mens epler og pærer i de fleste distriktene hadde svak blomstring. Fruktavlingen ble i alt omkring 2/ 3 av middels eller omkring halvparten av hva den var i 1939, som var et særdeles godt fruktår. Dårligst ble avlingen av pærer, dernest av vinterepler. For hagebærene var høstutbyttet noe bedre, men under middelsårs, dårligst for jordbær, 70 pst. De grovere grønnsaker ga omkring et middelsårs utbytte; de mer kravfulle slag som bonner, agurker og selleri slo ikke så godt til. Avlingen av gulerøtter ble som vanlig i de senere år satt tilbake av «krusesyken». Tabellene side 32 og 33 viser høstutbyttet av de forskjellige hagebruksvekster fylkesvis.

28 27 Nr. 1 og 2. CA CD c5d C> c,d.th C,1 CX) 'CM CC) VD CD 71.1 co N t- c6 CA 06 cs tc; c4 06 cs r: O 46 c4 06 et co r- GO t- c.0 t- c4) t- 00 t- t- 00 u0 t- t- C-,.,11 CC ,r. VD C'eD CeD C,D c1 1 C1 Ci c:; Ccl CD CD CD r- 7N 7H Cl CD CD O Cn G,1 Ccl cyd CYZ CA CA CA CA G,1 7M Oft ot Ot c,t ot CM CA CA 0 CD c0 ot cf.') et, t CYD ci CD N 00 c.0 00 o6 ci CZ C4 Ci 06 Ci ut,4 cid CA CC,t G,1 Coc:D CD ut CD ct 00 r. CYZ (:) 71h c.cd r-. CA c: ot Ot CYD 71.1 CYD c0 CD C- 1fD 0,14 c4d NI c) co co co 1 N c.0 CD t- ut cd c- c.0 Ot 71.1 cq O ot I Cn Cl r. r-i G\1 41 ln C C s) c- cr) CD CD C) CYi CC 4 CYi,d Cei C G i C,i CYi C\i CC 0 0 r. t,. (;) d4 cx) (2) (= t-. cc r. o N C- 10 t , CD ck CD CD t- CD N co t- o t- 00 X 00 t- t. t- 00 cc cf.') t-.,1.1 m cl 10 CD ot 7M C:D r-.4 C.? c.1) (n (n 00 't,yd Ci Ci.., Ci CO 06 tc; cr; c6 cc cs ce, 06 r: ot oi Pi... co 0e) cv,-,,..., et c,t 0() Ict ot Cl r-.4 et -1.1 X 7h1 Ot 0 GK).,1.4 cy, C\ c,d r. VD 'hi C.. CO Cn Cn CT, 7IN 0.7m cc 1,- up,-.1 it-. VI chi 1--. CYD c0 co IN,..e 7H CD CD E-I,4 cq,14 7ti ot...-1 ut CD. ln 00 CC VD Gq cf) Cq Cq VD 1rD tit) r: co c4 r: c4 r: 06 06,4 r-,4 r- 4 CA cs) t- C) `71.1 r- cs) CD CA ot t- C) ( cs) cq CA CA Cq GK) (;) r. Ot 71.1 CA 7H C.- CD Ci CYD Oi , 4 7; Oi Vi V; VD M Oi Oi C Cn r..1 VD. CC C.. C CD. 1", Cq Cq (). C... cm 06 c; oft IC Ir.,' 06 itt IC Clcq IC c0 c- 00 C- cs) C ccd c.0 c- 00 t- t- 00 GC OD t- c:d c:d 71.1 CD CA t CC Cl I-- CD ot 0() 06 r:,14 06,4 c4 06 C IC cs; cr; r- c4 cs6 ci cs c,. Cq CD r- 00 CD ot c0 7t1 0o ot co ot Cn cc) IC..4 CD CD Ott ci0 CD 10 CD. CD CD CID Cn C) co Cq t ot csd CD Ot Ot ot 00 C) 00 t- t- QD 1.0 m it-. et CA.1.1 Cn CA 00 CC ot c.0 r-i 00 In Ct 00 c.c. CA 7? 7t! 0o r- r: N Oi C.; GO 4 7H C. CX) CT, r. CD G5: GK) GK) cyz Cl C crz GK)..H t,. Cl N cyz CC CC Cl CC Cl 7F ct 7t, CC c, z cez Cl.... C) 0 cd.... at 'ZS. to 7:1 v,g at. ti,4 Fl '75. o,--4 rrs ;. k k.. -- a)... : c) cl) '''J T.4 P4 7:1 g.. rn pg : MI.14 "Ci rt "C$ g g Q",. e_, : ;-1 '"d ;-, tottz cs toboa r_ 0 ic-,3 73 rg cd rt F-. 75 cd.,1.t1 cd,,, C) 0 ;., c''' cd a/ E c4.7:" Zi E dg ''.) "..i., Eti, c-d' 7:$ z cy E-i 4 7:3 E g tv D F,,.., r, r.,.._, k k 0, c0 rbtl (,) 0 CD 7:15 0coo FGEook.:44 =-,!=CP:1 E.-I -, P4 cn Z, Z E-I rmi

29 Høstutbyttet i jordbruket (Forts.) Hoy fra seterløkker Høy fra utslhtter Fylker Avl pr. dekar Beregnet samlet avl Pst. av middelsår Avl pr. dekar Beregnet samlet avl est. av middelsår Kvalitet Kvalitet Kg Tonn 5-1) Kg Tonn 5-1) Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder i PoteterI ôr Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder I Beregnet som tørt grønnfôr.

30 29 Nr. 1 og 2. Høstutbyttet i jordbruket (Forts.) Fôrnepe Kålrot Fylker Avl pr. dekar Beregnet samlet avl Pst. av middelsår Kvalitet Avl pr. dekar Beregnet samlet avl Pst. av middelsår Kvalitet Kg Tonn (5-1) Kg Tonn (5-1) Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder S , Fôrbete Fôrrnargkål 3 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

31 Høstutbyttet i jordbruket (Forts.) Fylker Avl pr. dekar Korn Høsthvete Vårhvete Beregnet samlet avl Pst. av middelsår Avl pr. dekar Beregnet samlet avl Pst. av middelsår Kvalitet Kvalitet Kg Tonn (5-1) Kg Tonn (5-1) Østfold Akershus Hedmark. Opland Buskerud , Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland. Hordaland.... Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland Troms Rikets bygder Høstrug Vårrug Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland. Hordaland... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland.. Troms , Rikets bygder

32 31 Nr. 1 og 2. Fylker Østfold. Akershus Hedmark Opland. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland. Hordaland.... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland. Troms Rikets bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland.. Troms Rikets bygder Høstutbyttet i jordbruket (Forts.) Avl pr. dekar Bygg Pst. av Beregnet middelssamlet avl Ar Kg Tonn I Korn Kvalitet (5-1) Avl pr. dekar Kg Havre Beregnet samlet avl Tonn BlandkornIErter Pst. av middelsår Kvalitet (5-1) I I I 3.1 Halm i alt Avl pr. dekar ; Beregnet samlet avl Pst. av middelsår j Kg. Tonn Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Rikets bygder Kvalitet (5-1)

33 Fylkene Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen.. Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Riket I Beregnet samlet avl i 1940 tonn Høstutbyttet i hagebruket (Sommer og høst) Kirsebær og moreller. Prosent Beregnet av samlet avl middels- i 1940 år tonn Epler. (Vinter.) Beregnet samlet avl i 1940 tonn Prosent av middelsår I I Beregnet samlet avl i 1940 tonn Prosent av middels år Pærer.I Plommer Prosent av middelsår Rips. ISolbær. Stikkelsbær Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen.. 737M Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket J I I Jordbær. Bringebær. Kål. Gull' t. Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket I I I

34 33 Nr. 1 og 2. Fylkene Høstutbyttet i hagebruket (Forts.) Beregnet Prosent Beregnet Prosent samlet avl av samlet avl av i 1940 middels- i 1940 middelstonn år tonn år Beregnet Prosent Beregnet Prosent samlet avl av samlet avl av i 1940 middels- i 1940 middelstonn år tonn år Purre. ISelleri. Bonner. Hageerter Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold J 90 Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket I I I 82.5 Persille. Rabarbra. Agurker Tomater på friland. på friland. Østfold i Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland I- - I Troms I J Finnmark Riket Beregnet samlet avl i 1940, tonn Prosent av middelsår Beregnet samlet avl i 1940, tonn Prosent av middelsår Agurker under glass. Tomater under glass. Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket I

35 Kjøttkontrollen i På samme måte som i de foregående år siden 1933 er det hentet inn månedlige oppgaver fra kjøttkontrollstasjonene gjennom Veterinærdirektoratet. Oppgavene er offentliggjort etter hvert i Statistiske Meddelelser. En gir her et sammendrag av oppgavene for Som en tidligere har gjort oppmerksom på, vil oppgavene fra kontrollstasjonene vise noe for høye tall; det blir i disse oppgavene noen dobbeltpostering når slakt som er kontrollert i én by, blir sendt til en annen by og etterkontrollert der. En kan ikke tallmessig konstatere utstrekningen av denne etterkontroll, men en mener allikevel at oppgavene er fullt brukbare til å vise svingningene i tilførslene. I de siste 10 år har tallet på kontrollerte slakt i alt vært : Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Andre dyr I disse tallene er regnet med tallet på kontrollerte innførte slakt. Denne innførselen har nå i flere år weft meget liten. Tallet på kontrollerte slakt i alt i 1940 viser, sammenlignet med året før, stigning for hest med 66.8 pst., for storfe med 14.9 pst. Ellers er det nedgang, for svin med 34.1 pst., for sau med 30.0 pst., for geit med 7.9 pst., for spekalv med 6.5 pst., for gjøkalv med 22.9 pst. og for andre dyr med 43.7 pst. Under ett for de 41 kommuner med kjøttkontroll fordelte tallet på kontrollerte slakt i 1940 seg slik på de enkelte måneder:

36 35 Nr. 1 og 2. Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Andre dyr Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember iste kvartal net 991 3dje de Aret iste kvartal net dje de Aret I første kvartal var tilførselen av storfe, spekalv og geit større, av de andre dyreslag mindre enn året før. Den sterke nedgang i tilførslene i annet kvartal må sees i forbindelse med de til dels vanskelige transportforhold i denne tid. Tilførslene i tredje kvartal viste i forhold til 1939 sterk øking av storfe og hest og litt øking for spekalv. Gjøkalv viste ubetydelig nedgang, mens tilgangen på svin, sau og geit var vesentlig mindre enn foregående år. Også i fjerde kvartal var tilførselen av hest og storfe storre enn i 1939, for geit var nedgangen uvesentlig, mens tilførslene særlig av svin, men også av sau og kalv, viste sterk nedgang mot året før. Tabellen side 36 viser tallet på kontrollerte slakt av de forskjellige slags kvartalsvis i 1940 i de fire største byene. Til sammenlikning er ført opp tallet for De månedlige oppgaver for de enkelte byene ellers vil eventuelt interesserte kunne få ved å henvende seg til Veterinærdirektoratet eller Byrået.

37 Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Andre dyr Oslo. iste kvartal 2net 3dje 4de Aret 1940» 1939 Bergen iste kvartal 2net 3dje 4de Aret 1940» 1939 Trondheim iste kvartal 2net 3dje 4de Aret 1940» 1939 Stavanger iste kvartal 2net 3dje 4de Aret 1940» f

38 37 Nr. 1 og 2. Meieridriften i På samme måte som for tidligere år er det gjort et sammendrag av de månedsrapporter som har vært innhentet fra meierier med selvstendig drift. Rapportene omfatter mjølkemengde, produksjon og lager av smør, ost og mysost og oppnådde gjennomsnittspriser. For hver måned er det gjort et sammendrag av rapportene. Dette er sendt til meieriene og interesserte institusjoner. Etter hvert er oversiktene også trykt i Statistiske Meddelelser. På grunn av den i april inntrådte krigstilstand omfattet de utsendte oversikter for mars og april bare fylkene Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark og Aust- og Vest-Agder. De utsendte oversikter for mai og juni omfattet meieriene i Sør-Norge. Oppgavene for disse måneder er senere supplert så månedstallene i dette sammendrag omfatter hele riket. Også vesentlig på grunn av krigssituasjonen har en fått inn færre rapporter i 1940 enn i Gjennomsnittlig er det således kommet inn 300 rapporter hver måned i 1940 mot 314 i Krigsbegivenhetene førte til at en rekke meierier fra april av hadde kortere eller lengere driftsstans. Det var dog få meierier som måtte innstille driften resten av året på grunn av krigsskader. Selv om meieriet var helt ødelagt ble provisorisk drift satt i gang igjen så snart som mulig. Utenom stans på grunn av krigsårsaker har også i antallet fortsatt gått ned ved sammenslutning av meierier. I begynnelsen av året var antallet av rapporter 318. Det gikk ned til 280 i mai og august, men var noe høyere juni og juli. Ved slutten av året var antall rapporter 305. Mange meierier har driftsstans i setertiden, særlig i månedene juli--september. I år var det flere av disse meierier som på grunn av krigen sluttet driften allerede i april, mot ellers normalt i mai juni. De innsendte rapportene over mjølkemengde og produksjon skal foruten driften ved hovedmeieriet også omfatte driften ved de underavdelinger og mottakerstasjoner som er tilsluttet dette. Månedsrapportene kommer derved til å omfatte ca. 5/, av alle meierier. Det er de små meieriene som det ikke blir krevd rapporter fra. Som det viser seg senere i oversikten har en derfor med en betydelig større del av mjølkemengden og produksjonen enn av antallet. Fra begynnelsen av 1935 har en brukt oppgavene fra fjoråret til supplering for de meierier som sender rapportene forsent til å bli med i sammendragene for den enkelte måneden. Oversiktene blir derved fullstendigere enn før, og den suppleringen som ble gjort ved slutten av året faller bort. De rapporter som således blir erstattet med oppgaver fra fjoråret omfatter sjelden over en halv prosent av den innveide mjølkemengden.

39 Månedssammendragene omfatter således de samme meieriene fra m it n ed til må ne d. En oppnår derved at en også kan sammenlikne de absolutte tallene. Forskjellen i antall rapporter fra måned til måned kommer, som en har nevnt for, vesentlig av stans i setertiden. Likeså vil sammenslutning av meierier bety en del. Når en tar med de nye meieriene etter hvert som de kommer i drift, vil oppgavene vise uviklingen i meieridriften. Fullstendige sammendrag av månedsrapportene ble gjort forste gang for Til sammenlikning summerte en med det samme årsoppgavene for 1927 for de meieriene som hadde levert månedsrapporter i Folgende tabell viser mjølkemengde og produksjon for årene for de meieriene som har levert månedsrapporter: Innveid mj olk e- mengde Slum. Magerost Feitost Produsert Kasein og reveost Geit- og flotemysost Mager mysost og prim Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Andre ostsorter er fort sammen med feitost og reveosten sammen med kasein. Prim for oppkoking er ikke tatt med. I 1939 hadde månedsrapportene med 98.6 pst. av den innveide mjølkemengden ved alle meierier og ysterier (utenom kondenseringsfabrikkene). Det var samme prosent for For smørproduksjonen var prosenten i mot 99.1 i 1938, for magerost 94.7 pst. i 1939 mot 97.7 i 1938, for feitost 96.1 pst. i 1939 mot 98.9 i 1938, for geit- og fløtemysost 96.2 pst. i 1939 mot 95.1 i Sammenliknet med de samme måneder i 1939 viste den innveide mjølkemengden henholdsvis 7 og 6 pst. stigning for de to forste måneder. I mars falt den derimot til 95 pst. av mars 1939, og falt videre til 81 pst. for april og 66 pst. for mai. Den steg deretter igjen til 76 pst. for juni og 82 pst. for juli og august. For de 4 siste måneder av 1940 har mjølkemengden holdt seg mellom 77 og 74 pst. av mjølkemengden de samme måneder i Sammenlikner en med gjennomsnittet av de innveide mjølkemengdene i de

40 I 39Nr. 1 og 2. samme måneder for de tre foregående år 1937/39 var forholdstallet for januar og februar 116. Det gikk ned til 75 i mai for igjen å stige til 94 i juli. Deretter falt det ned til 83 i desember. Følgende tabell viser den innveide mjølkemengden månedsvis for de meierier som gir rapporter for årene 1934 til Mjølkemengden er oppgitt i tonn. Måned Januar.. Februar. Mars.. April.. Mai.. Juni. Juli August.. September. Oktober, November. Desember. Sum ' I Mjølkemengden ved de meierier som gir rapporter var i tonn mot tonn i Det er således en nedgang på tonn svarende til ca pst. Nedgangen henger sammen med krigsbegivenhetene som førte til driftsstans ved en rekke meierier i kortere eller lengere tid. Senere fulgte vanskeligheter med kraftfôr til dyra da innførselen stoppet opp. I 1940 ble avlingene, særlig av stråfôr atskillig under middels, og dette har gjort fôrsituasjonen enda vanskeligere. Mangelen på kraftfôr har en i noen grad forsøkt å avhjelpe ved bruk av fôrcellulose. Dette fôrstoff sammen med sildemel synes ernæringsmessig sett å gi et noenlunde godt erstatningsfôr til mjølkeproduksjonen, men det er ikke enda på langt nær brukt i sa store mengder at det svarer til forbruket av innførte fôrstoffer. Mengden av tilbakesendt skummetmjølk og skummetmjølk etter den direkte innveide fløten har gått ned fra tonn i 1939 til tonn i 1940, dvs. en nedgang på vel 30 pst. Produksjonen av smør har gått ned fra tonn i til tonn i 1940 eller med 24.5 pst. Sammenliknet med de samme måneder i 1939 var det pst. stigning i smørproduksjonen i januar og februar. Den var på balanse i mars måned, gikk i april ned til 90 pst. og i mai ned til 70 pst. Deretter holdt smørproduksjonen seg på omtrent samme høyde de følgende måneder og gikk i august litt opp til 74 pst. i forhold august Resten av året har det derimot vært jamn nedgang og var i desember 1940 bare 45 pst. av desember Sammenlikner en med gjennomsnittet av smørproduksjonen månedsvis i de tre foregående år var

41 denne i januar og februar 1940 ca. 30 pst. større enn gjennomsnittet, men etter hvert sank forholdstallet så det for desember bare var 52 pst. i forhold til desember i treåret 1937/39. Månedsrapportene for 1940 viser i forhold til rapportene for 1939 en nedgang for feitosten sett under ett på i alt ca pst. Nedgangen er størst for sveitserost, idet produksjonen i 1940 bare var ca. 48 pst. av hva den var i For helfeit nøkkelost lå produksjonen i 1940 på ca. 65 pst. av 1939, for helfeit gaudaost på ca. 70 pst., for edamerost og halvfeit nøkkelost på ca. 80 pst., mens produksjonen av halvfeit gaudaost har gått opp betydelig, idet prosenten for denne sort ligger på ca. 132 sett i forhold til Omlegging av ystingen over til å yste magrere ostsorter enn før, merker en særlig godt fra oppgavene for november og desember måneder. Særlig godt ser en nedgangen for helfeit gauda- og nøkkelost. Samtidig merker en seg stigningen for halvfeit gaudaost, kvartfeit og mager nøkkelost og pultost. For de magre ostsorter viser produksjonen en stigning fra 1939 til 1940 på ca. 6 pst. Det er kvartfeit nøkkelost og pultost som viser stigning med henholdsvis 15 og 12 pst. Mager nøkkelost viser omtrent uforandret produksjon, mens gammalost har en nedgang på ca. 21 pst. Produksjonen av kasein og reveost viser sterk nedgang. I forhold til 1939 Jigger tallene for 1940 på henholdsvis 68 og 73 pst. Likedan er det også sterk nedgang for geitmysostene. Forholdstallene er nemlig 77 for ekte og 72 for blandet geitmysost. Fløtemysosten viser derimot betydelig stigning idet den når opp i 113 i forhold til Allerede i juni måned begynte produksjonen av fløtemysosten å gå opp og den lå særlig høyt i desember da den var 195 i forhold til For mager mysost var det noe nedgang i produksjonen, mens det av prim var større produksjon i 1940 enn i Ved utgangen av året var meierienes lagere av helfeit ost meget små og disse vil etter hvert gå helt ut. For halvfeit gaudaost var lagrene ved utgangen av året bare ubetydelig mindre enn ved begynnelsen av året. For halvfeit nøkkelost var derimot lagrene gått ned til bare vel tredjeparten ved årets begynnelse. For de magre ostsorter var det gjennomgående en mindre nedgang i lagerbeholdingene. For mysostene viser lagrene seg være gått meget sterkt ned for blandet geitmysost. For de andre sorter var nedgangen betydelig mindre. For alle mysostsorter var dog lagrene ved årets begynnelse gjennomgående atskillig større enn vanlig. Etter oppgavene i månedssammendragene har en i de følgende tabeller ført opp hvor stor andel de enkelte ostsorter har i produksjonen.

42 41 Nr. 1 og 2. År Gaudaost halvf eit helfeit Nøkkelost halvfei kvartf eit mager rn 0 r-e'd CS ri 0 P-S En merker godt nedgangen i andelene for flere av de helfeite ostsorter og en tilsvarende stigning for de magrere sorter til tross for at omlegging av ystingen i noen vesentlig grad først fant sted fra nov ember av. År Geitmysost ekte helf eit Fløtemysost Mysost blandet I helfeit halvfeit for salg Prim for oppkoking Den prosentvise andel for blandet geitmysost er gått betydelig tilbake. For ekte geitmysost går andelen fortsatt nedover. For fløtemysost har derimot andelen steget sterkt. Stigningen for mysost og prim er forholdsvis liten. Prisene på meieriprodukter var meget stabile her i landet de siste år før krigsutbruddet i oktober 1939 kom de første forhøyelser for

43 smør og ost. Smørnoteringen gikk da opp fra kr til kr Ostnoteringen gikk opp med 10 øre pr. kg for alle sorter. 15. november 1939 ble utsalgsprisen for helmjølk forhøyet med 2 øre pr. 1 (prisgruppe I fra 32 til 34 øre). Samtidig ble noteringene for ost igjen satt opp med 5 øre pr. kg for alle sorter. I 1940 kom den første endring av prisene på mjølk og meieriprodukter den 2. februar. Utsalgsprisen for helmjølk ble da satt opp med 2 øre pr. 1 (prisgruppe I fra 34 til 36 øre). Fra samme dag ble noteringene for alle ostsorter unntatt mager nøkkelost, halvfeit fløtemysost og mager mysost forhøyet med 10 øre pr. kg. Ved forhøyelse av omsetningsavgiften til 10 pst. ble det bestemt at denne skulle inkluderes i prisene. Utsalgsprisen for helmjølk ble derfor fra 1. september 1940 satt opp fra 36 til 40 øre pr. 1 (prisgruppe I). Fra 1. oktober 1940 ble det satt maksimalpriser for mjølk og meieriprodukter. Utsalgsprisen for helmjølk ble da satt til 42 øre (prisgruppe I). For mjølk og fløte levert på flasker ble tillegget forhøyet fra 2 til 3 øre. Dette virker med full vekt i mjølkeprisen da praktisk talt all mjølk i prisgruppe I omsettes som flaskemjølk. I Oslo er det således forbudt å omsette mjølk til konsum på annen måte. Noteringen for kløvermerket meierismør ble fra 1. oktober forhøyet fra kr til kr pr. kg og for gårds- og fjellsmør fra kr til kr pr. kg. Samtidig ble noteringene for alle ostsorter satt opp med 20 øre pr. kg. I etterfølgende tabell har en regnet ut den prosentvise bevegelsen fra år til år på grunnlag av gjennomsnittsprisene for året. Gjennomsnittsprisen er den cif.-prisen meieriene har oppnådd ved engrossalg for alminnelig god handelsvare. Prisbevegelse i prosent. + oppgang, ±. nedgang fra foregående år: /1940 Smør Sveitserost.... Edamerost... -: ± G au daost heffeit halvfeit helfeit N o kk e l ost kvartfeit halvfeit ± mager Gammalost Pultost Geit- j ekte : mysost 1 blandet i Fløtemysost, halvfeit lysost Prim

44 4 3 Nr. 1 og 2. Prisstigningen beregnet etter de av meieriene oppnådde engrospriser ligger for siste året på litt over 11 pst. for smør. For de fleste ostsorter er stigningen gjennomgående mellom 20 og 25 prosent. Edamerost og helfeit gaudaost har litt mindre stigning. Sveitserost, mager nøkkelost og pultost har litt sterkere stigning, og mager mysost og prim har en prisstigning fra 1939 til 1940 på ca. 34 pst. Foruten de før nevnte noteringer for helmjølk i utsalg har det vært følgende endringer i Norske Melkeprodusenters Landsforbunds notering (alle oppgaver gjelder prisgruppe I): 2. februar 1940 ble skummetmjølk forhøyet fra 12 til 13 øre pr. 1, kjernemjølk fra 14 til 15 øre pr. 1, fløte fra 190 til 200 øre pr. 1 og krem fra 320 til 340 øre pr. I. Den 1. september ble noteringene for skummetmjølk, kjernemjølk, fløte og krem videre forhøyet til henholdsvis 14, 17, 222 og 378 pr. 1. Den 1. oktober ble maksimalprisene for de samme vareslag i prisgruppe I satt til henholdsvis 16, 18, 235 og 400 øre pr. 1. Hertil 3 øre tillegg levert på flasker. På samme måte som før er det også i 1940 innhentet uttalelser fra meieribestyrerne om den sannsynlige bevegelse i den innveide mjølkemengde i de to forste måneder framover. På grunn av de særlige forhold har en foreløpig sløyfet offentliggjørelsen av resultatene. I 1940 ble det utført 22 tonn smør, 35 tonn mysost og geitost og og 612 tonn annen ost, mot henholdsvis 57, 227 og tonn i I 1940 ble det også utført 434 tonn sterilisert mjølk, 12 tonn sterilisert fløte, 339 tonn kondensert sukret mjølk og 71 tonn kondensert usukret mjølk, mot i 1939 utført henholdsvis 1 249, 57, og 82 tonn. På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for 1940.

45 t ç's C% cst.3 qo., q6) m'co' 4 p.0 v) C) A ; :, ra 0 4 4) p sz..., P. C) M -P ri) g bij P <1,-, 0 1"-:, ri g g,-d.,, cd :71 ;-, PLI rn r. Cd F 4 Cd Z r. rq CI) 44 ;-1 cd g cd,-d..., L- L-,..,,..., -, kj,...),..,,r,,,,,,,l,,-.,4 (:::) CZ t 00 M Ot M CZ V- 00 M 7? ut ct cr, ct r. ClD M I--- CZ M N = M M cv cc r- lo N,C) r-. 't r CC,f,f,f,--, VD 70 P-,C% () 0 C) r. C-. 00 CZ Ot 711Ct In t CC 1.0 CO Ot 10 C9 M t C.7. C,1 I. C,,1.4 P. Ct 0 r. cs), CO CO 0,S) r. CA t ef 4t CZ 7? QD /it C-. Ot Ot,t C) C) CO t C),t 10 CZ CO 00 C) ut f co ciz t- cm N CO 00 c.0 M C) C) 7? CO ao 1-.. N CZ r-i CZ t'-t- 00 GODc',f Ut C9 00 7? CZ GO.. V- GO QD Ut IC-.. C Z C) r. C1- O CA 00 r. 10 r. r. r. cm t- ed CO C--,i4,t M Ot GC N 00 CO Oft N 71r,r ri 0 VD Cq VD,, cel VZ CD CO Cq,f CA 00 Ot 00 Ct 00 CO CD CD V- V- CZ CA CZ CO CZ r. r. CZ t 0 CV,t, I- M,-.., 7f 1-- c.0 irz 0 P. CZ N r. In I-. CC OC9'7PI 'c t- MCC= dq0c9 O CZ GO CZ r. CO 00 Ot C) 00 QD t Ct Cl 10 r. =P. (= I". = C... CO t- CA V- CO M -14 co N C.0 0 C9 r-i ln Cq cq it cz cc.' C% t- t- CO c.0 C% Cq Cq t CZ CC V- 00 7? QD 00 C.- CZ L-... Ot t 00 CA 1-0 t-- CO C Ot CZ OC CO M Ot CO 71, C. 10 Ot orz CO N N C\1 C7 C% CO u'd Gq,f CC,X,I, C% t- C),f 00 -co t- C7 CO GO GO t-. 10 Mt- cý CA C) c4) c.0 N N,14CZ,f 00 CO 0 0,..., Cn C\11 N r. CH Cq M cs),,. t- C) Cq 00 t- csd t- t- 0,f C) CO rt CZ C) V... CZ t CO Ot C) CO CA,,,,,, 00,H cid 0 10 M 0 C) GO to CA I-- Ot 7H 7? CA r. In C9 IC- 00 Ut Ut CC Ot Ot C9 Q7 QD Cr r. IL--. r. ci c C) 00 CZ C9 CZ C 7? C:, r. ClD 711 r. C) r. csd r. QD r. r. CZ N 74, r. CO 10 N GO 1-0 CI 7? C't CO CC r-.1 CO C9 CZ Ot QD QD r. 1-0 CC 0 C9 Ot C) C-.. C9 r. 10 C) r. C) C7 Ot Ot C9 C) r. r. Cl ord cit r. r. r. r. r. CA r. r. In.. r. CC CC I".. CC N CO CZ GO C) GO CZ Clt CZ ClC9 r. in Cq t CO Ot CZ r. 00 t 00 V- CO Ot,...4 CZ 0,.,t,.,t QD,t C) 00 r. C9 c, cez,.,... GI,,,,,,,.,,-I c.0 F.,,-, 00 ct ClC-. Ot GO aq,..., 0 CT, 0..., '1'1 Ot I-I CC,CV,*,..., j.w ca,--, -1-Z 0-4-, ''' K_, r" P4 0.1 r....,,,,...,,.,.,..., CA, C., W,.L., ,...,,.,,, 4, ,,4 C.- 7? Cl CD r.,f r. C) Ot 711 a) c) m,f 1.- CA V- V- C,f10=t-.c.CM=C517-tc5),-,7ft-NP-it-Mt-M t'- t'- Cz0Mt--0000M, =C%,...--1,-1 mnoc,-in,,..1,c.0 Nmp-im cq r. r. N,,,.,f t- 0 r-,f m,. cq,f oo oo t- cm,f C9 CO CO 10 I C9 GO C) CS) C9 C9 C9 cq cc cn to 10 CD,1.4 t... C),,,,,-1 C) Gq Ot C) CO CZ 7? CO r. C9 00 r. C7 CZ CZ 00-,,H,Nc.00M,-.1cCt-t-M=c t N N r-.mcz Q)10N00,-.M7? CO r-1 r.-4,-,,--, r.,t r. r. C9 CZ Ut QD t C) CZ C),t r. 00 CV 4t 10 C9 Ot,-,0000,-.100G000V P.00CO3-..0M p-iccm,...1m,,mxmc)0m0,f0t-nmn 1000M,HM,HNOICO3-,X,FINciD0t-MC% r-47?0000,...,00dq,-, 10,-.17?Mr-CZOt r -1 rri r. r Ot Ot Ot CSD C) 10 In QD CZ C9 CC CZ Ot Ot CO 00 Ut Ot CZ10 7F1 MC90714 N10M,--It utlitotm100m 7? ir-IC171.1COOMMM N 7?= tiMcOutt con7nnnc-.0tf M r.cocidwjnc)71.1c9 CO, === N r...,--i,-. CZV-10M=7?10l.,--,,f=7?r-4CZOOC),-..Nf C'IV-1--C90, NCZ.0MCO, M t- r. f In CZ CZ 10 CID CO C9 CO C) Ot 10 CZ,f C9 f CDOCNOZ0N7Pc.00...MC...C9,.SDC ,-.CCC9C9NO7FIC9 10NMCD,f10,-100= VD -s C9 r-i CSD 10 0 d'.! t CC/ `714 C.,Z CZ CC 0 CO VZ I-. CZ 1- N N 10 COCOC OtM, MCD.COCZCOIONOOCC 000, MWC\IC.5)=C4),tMt M101N 000c.01000MCOOOC-7?C900CZNIN.CZCO,-,N r. 10 csd,t1,. I-- 10 r. Ct CA r If' ,Z 4n.-.4 VZ,-, C%,f Cq c C9 CA CZ C9 QD 00 Ot C9 Ut r. V- CS) C9 C9 V- C9 CO 00 r. C CD UZ Ot C) C9 Ot 00 L In C) V- r. 00 Ot CZ r. 10 Ot CO Ot C7 CZ 7? C9 t-- Cl C9 Ot et r.,t CZ Ut 10 CO Ot Ut CO C... In C t CO,-.7HCZCS), C9 7?,-.1,-.1--,?'"...c.,= CC r-. CC rrl,ti 10 (:::::, 00,f 10,t C9 O., CIC CT, 00 r. CZ r. GO CO C) 00 OC CA 00 C7 C) 00 C) V- 00 CD 10 7? CZ C7 r. Ot CZ 0,1,,fN.11 M0ON,I, M1000c0== Mt-c5DM00010MMNMCDMMt-CCM r. r. Ot V... CA 1-- Ot r. 7? r. co lo f CO CA N r. 0 C% C) 00,, 0 00, ot CZ r. Cs) c0 =, C9 c.id (:) C7 c4) 10 Ot 7? r. V-,t CZ V- C) r. 00 CO Cq CS) t- 0 C% ti = V- 7? r. Ot C CZ C9 co,ti 71.1,-.,..c co C... C9 M=t-t-00eZc.00,-,N0107)0c.0,-,,,t...N N 10 C-- N CZ VD N C9 10,-. G\-1 N r., It--. GO 00 N Ot,--, N 00 Ut 10 C9 C C) CZ 00 Ut Ot Ot Ot,ti r. M (".4) 00 Ct,t,t C Ot f-- 00,f Ot Ot C9 CZ, V- t CZ CO CO C) CO QD CZ GO Ot,t 7? r. 00 ut C) If C9 r. CZ 00 Ot COC"-.N.r.CZCZOOCO7fir.C90C 00Mcm =r.m10,-.03d4,-4=cor.ctic-- 1-0MOOM Ct N Ct r. V-1-000MN7N01-,-.=,...poopc,eziovic, 00 C) QD Ot 7?,t CI ON r. 7? cn 00 cr, (;) r.. aq cc cq 10 C5Z C9 CC C.- N 0 CO CO r.,-. GO CC CO V- 00 7? r. 10 utvrr.c MM,-110C00GO,fCA,r.MMI mr-if CC), ,-.0tC0 Gtd.1 NON= C9 C9 Ot Ot C) Ot,t Ut CZ 00 Ct ut = GNIC) C7 Cq,-.1,.,f 00 r CZ C9 CO QD C) CZ C) GC,f GO,... Cq 00 C) t... cn 117* cq c> ez c.c, -4 c.c) CO t- CA t- t- C9 cn c),.-1 oo c:, C-000CZOOMMI t--v MMMM cl Cl C9 It.". I-. CAO ClZ,--I C'e'D )-0 VZ '71-,--, C, C*, C9 Ci", C9 CYZ CZ.- - CZ bc bj) CC Qi) CC U PZ bp. g'z' 6'.r ,-!.,4 1. g r.,. c-, t-- CZ t C-, I-- CZ I--.14 (1) k. Cn M. CN", CYD. VD Co'D. C',CY'J C:i.... C, CZ CZ C", w CZ CZ CZ C, 4... Po 4. tx1d.- r. r. r <3.,,.,. `...,......,,,m1,41b,,..,'... re '.. ct..,. rt,3. 17:i,3. rd. r-t r CD al P.,.+.4.,,d b,f) o bo.4.. cd fro ;A > p4,,, Ô=..4,.. 757,t1751-C7dt,24,-1. o o... ''" -q ""..g,.,.4,s4,. a.) rs::: t...,,...,.4.. s-, 4. ;- 4-. k 4. ;-I rv o r-ipu,,--iorn r.-.0 rh,..., c)a) cdc.,..., Cd 4-1,-.., Cd , Cd 4-I,-..., C.) A-) L---1Cd rl -i -4- ri -4, 1-4 r-i..4 -i..p. sr,to.,,,..." `...;..., s...,...,, i.. I E5 P i _., D -4, Go 4.. cn E cj",-4 0;. 4. w w..., 4.. w 4..) w o ;.., o o cf, w o w o re rd 7-:' -8 = ci) a.) F.., F..,,-, 0 '78.4.D 0 co..,. p.,:, Ei, ---4,... 4 rg 4.4, w,..., CD Q "" a. <, 7) -t4 c, z-' -P ct cl:, E cd (1.2 "E, ct c.) c/2,-,:,,/, 0 -P = rr:i W,..1 ci) ;-+ G.),É ci, 0.g. -4,E z 73 *-C).4,-.,' r--5,..c2 Z.E3 Cd 0.-4 ' P -4-.'rt Q Z Cl , 4 i:-.. '' w rd ca ce '-'4cl) P M (1).:,_, ; 1 s. P.. el., rr, al C'"5Ct ca.,., n EE; CL

46 00 t- t- CO 00 CP 00 CD 00 CD ch CD 00 00,f,f ;4 GI) G6 t,. N 10 cd c:d Lc) c.1 cd CX) CP CN1 Cg) C% Ct CS) cc) CD ch CC> t-- t-- CDD C5D C5D GN1 CeD chi -1 C1) CD C:D C:> 'it CD CC> r-, 10,14 C:) ch CNI I-- C,D ccl F., cf) t--,,h GNI C,D GIN g4 C.1 rri r-- C:) G,Idh CX) Ct cx) C% CP to 4 N c) ot t.--,-, cc cq cd cez,.. cm IcD 1.: (Z) (= C,I rri C' CX) ck) Chi C5D cx) _CD,.., (:, CI CD,,, 0.,,,, ic, t. c.,1 c..1 c, 0.) xr) ot,-.4 CID t- CeD Co P. C) ch CA CC) CX) C:> C> F. co t-- c..1.1 C% Cn VI CP CgD Ct Cl ch CSD Cl CK) Ct Ct C) CCD r-, 1.0 ot Cl G,1 r. ',2; r-,,,i, r. r. P. CID CA Ot 00 CP N G9 Ct 00 C% CI CC) GK) C% 1CD C:> 4 C:D Ct CK),:t1 C% CD ch CYZ CX) th 10 CZ C,I ra (:) to cy 00 CZ GN CA t-- C:D CD t-- CN1 CYD c:d CYD CA C:D t-- cc) GM CC (C) ch C% CD H-1 CYD CD ch C5D t-- C CC to c5d -7H ',H.! chc C>,d xrd,dh,-q 0 t-- fr. rri 4.7j, lc) (7, c4d rr4 r. Cl GK) a),--1 cs) C.7) t ad ct of),-, (5) c:) C% C:, a) t-- CC ck) c,t 00 r. Cn 4. p.. CC) 4-) (:) t-. ck) C:) t-- ci) c5) ot 10,d14 z C CD Cl GO ct p-, ' cc) Cy) cf) Cn C5D Cl CD G9 CO CCD,--1 C) CI t-- dhi C:D CC (5) a 0 t--,-, co,f Ot 1. Cl cc oo 10,t, N... CL,,,--, (n ri ri ri 45 Nr. 1 og 2. ClC:) V') CH Cir. I IC) CC) rri CX) c:d CC Ct,0 CX) CC) C5D Ot t-- C5D Ot OD C)D OC OD r. ch CC GA r i 10 CH I. CC CC ClI-- CD 'C 10 'C 10,71.1 Cl ca, (2, Cl,o CC C% p") r-, Cl cy) CC CC C% CP CD cc) CD /0 t- I cc, 00 Cl,f CD CD rcz 'C CD eti GO,f c4d C% Cl 00 Ot Op 10 CO M r. Clr I cp Cl to CD OC C% C)D c:d C:D t-- t-- t- O,D t-- t-- CC I t,.,,h L.. crz t-. CXD CCCC Ct ClCCr 1 t-- Cl CC t-- C% Ci t-- C) t-- OD I CC cs),,h C> Cl CD C% Cl CD th 10K) C) 10 c() CX) CC) CC) Cl ct> 1CD CX) C:) ri (2) 10 C:D CX) C5D chi CP t--,-h t-- C> Cl C 10 t-- ch Pt ca.,h 'C (7) lc) cc) G7) or) 10 c:d th CC Cl O.) CX) 10 r. t-- 10 C) c:d CC> C% CC Cl CC CD CID Cr, 00 C:J CC C5) cx) CC) CD CX) t-- C C:D di CCD t-- Cn ICJ ri Cg) CC Cl CP C5", ck) Clt--, CV t-- a) t-- C)t-- Cl th dri CC t-- CC C)D CP CD ri II CD CC CYD rrl,,, C:D CX) CCD p.-, C% t-- CC CD C5D CD G,1 itt 1-- r. CgD chi cx) C:D Cl p--, cx) CC C5D 10 'TN CK) C% IC.--i I-. r. Cl Cl it-. c:). ct c) c.1,o ci) t--,-.1 G%,-i c/0 CD CDD ch Ot C% t-- t-- Up C:) Lct VD C:D P.-I,-H --.4 t,- t-- t,-,-...1 IC) ot c'd ot r. Cl t-- C5, ad ot cl) ot (7, VI a) (5) 10 ell r-. C: r-, P.,.., (:) m (:) t,. Cl m,14 ck) CK) C% CSD CC CAD CC t-- ch CD C% ch C :D CD c:dci C:> CX) C) OD ird c) cid c) CK) Ot C:D Cr) OD C:D CC CO OD CD Cl 00 Ot -7H ch ch t-- IC -7H th t-- Cl CC GNI t-- Ccr) CC C:D CC> Cl C:D CC CC C) CCD CK) 10 t-- C t- Cl,, D CI r. cq OC pt 1-- t-- ct CC Cl C5D C5D C)D C5D ccd (2) c:, Cl.,H CCCn a) r-4 G,1 C5) c,d a),d1.1cy3 714 C:) r-, r-. c,1 t.. Cl 10 cyd c:d C3D 10 CZ GO Cl GK) I-- 7H GK) G,1 CC Cl CA) t-- CC C) C:D cc)..71q CC CC) C.1) rri Cl r-, r. rl ri ri -c- r3,f OC Go.1 ut C% C:) Ot 0 ct P 00 01, ot csd C r- 1_0 ot t- r- 00 Ot C) Cy Ci C% CD Cl t- CD Ot CC 00 CA CSD C t- cid CD ch GO 00,t Cn et Cl CO CP Cl 10 Cl Ci t- CC CP CA CI C1) CP C% CD CC t r. 00 cit,t Ci1 pr. Cd CC t IC to to t-- dhi C:D C)D,7H.d.1 Cl GK) a),. co C) 71.1 r. C:.) it g S-j) gi 71. cr, g Ci cn QD cn QD,, GO Cl e) r- GO ca '7H th I-. CD CC) GK) C5J chi CC C3S c:d ct) C t-- r-, CC Cl C:D t-- C) CD LCD N-H Cl C% CCD CO CDD tr) ot cy) (2) GK) G,1 C t-- C) CCD dhi thi C,ch c:d t-- t-- Cn CI) to c:) t-- (5),dH ck) (:) c) ct) ot co C% *ra' C) csd CC) C:D,-+ Ci C:D ch CID CDCi CC CX) C:D Ot H. CD o 1) 14 0, t- cr, t- 7f,-,, ) ot c. cp 7fA t- t-,... C% 00 VD t- cc ch Ot t- -.f4,-, cq Cq c) Ot VD Cl c:1 t-- CC) CI,. 10.t it r... CYD C,I CO ICJ C,Z 10 c4d (7, GK).. M 10 th 1 7i.i C:> CC 714 I-- t-- I-. CD t-.. CD Cle. G,1 VD,...(,-.4 Fri I-I rri r. r-1 Fi t-. N,.,4, C t-- C) OC CH chi I r-, r-1 C:> CO Ct-- C) F-, r. r-4 "it t-.- dfii CC CC Cl CCCD CCC Cl C cg) Cl t.cc) ce.0 Ci C:) i". CC.7h CC Cl 00,-, Cl CH O.) t 71. i". CC C:) ch GAD,44 t-- C `71., Cl 10 CC) 10 C:) 1. CC) 71.4 r.. GO r..r. r. C Cl CC CC C5D CO 10 GK) CX) C 00 c:d CCCPD CID Cl rk cd,-, (n C4),fq t '1 4 t r. IC) CC) 71.i CC) r. OCGK) t-- Cl10 c:. t,. C cc) Cl CC,..., GK) CD.14 Cl CD C: r. t-- (''D C: C>,..., t-,f 00 ch CO CC) ch CO.--( CSD CO Cl 10 ce CC d? 14t Cl t- CO CO ch Cl 00 t- Ot 714 Ot t' - 'C 00 cq c) cq Cl,-. r..., rri 714 CC CX) C r.r C:) 1 CC OC 00 CC C Cl CCI C:D C cx) CD lo CC C% thi I OC C C3) Cl t-- thi dhi CC 4,.71.4 Ci t C C N cc Lc) t-- cx) t-- CC) CC) 1-- CD CC VD Cl c5d CD 10 C5D t-- GK) CC CC CID CD cg) C5D C:D 10 C% (X) C3 to r., cip Cl cc) t-. Irz to cx) C (:) t-- CSD c.:) GO a) IN CC r--i ri cd r-. C:D C:) t-- t-- CX) t-- GNI VD C% CC C5D C:D C:D C5D GK) CO C% CD,cti (5) lc) C5, a) c:) t-- Cet ot C,1 C5D CD C5D t-- CID i7h 'chi C% I-- C:D trd C Cr) GK) (2) CD `714,71.1 C,) 1". CC) CC) Cl (:) Cl 1". 1. C `71,CD 10 t,. 10 C,) C.C) t CC CO CC) N - Cl CX) csd C5D ch F-, C:D Cl Cl t-. I dh C5D c:d C:D ICJ cyd 4, to, th CD I-. Cn (X) C5D CD C:D cidoc OC Gn CYD c, r-r t-- Cl 10 C'D C:D t-- chi CC N OC C% a) Cl G 1 Cn C:D '71.1 ICZ C3 icz 1r) (:) 1-- cr) t-- CO I--C OC Ct, t CCOC OD Cl t r-, r-. ;-.CeD - Cl CA CP it CO 00 Cl CD Ot co 00 0,-, 0 0,J.. ca cc cn Cn cyd t-- CD c:d OD Cl dh dti CC> t--- Cl ad c) 4.7, 4.D,..,,71.1 Cl c'd (:) 7ti r,-, t- VI 00 Gq t- C- co C% C% 10 r-, ck) 00 t-- co ck) ot cc) a) (Z). a) oft,-, t-- VD CX) C)CZ t t r. ut 00 Ot 1.0 CO,, C Cl Cl,--, c.i P..1 ct. r.... HGK) t,.. ot LO t-- C%.-.., CC G.1 G,I 'C c) Cl., C'D t-- C5D cs 0-,,,t, t- co G: C 1.0 trd CC C5D CO ch CD t-- GK) 0 CC CD Cn,-,,-, c,d Cl (:) CI) 0D,-. C5D CD C% GO 71., C,D Cl 0,c, c2, L., to IC) t Cl c:) ed (:),-, CX) t-- C% t-, CM CDD CC a3 t-- C%,.. CD t-- Cl ICD CD OD CO 10 Cy,-, Cl ClCA 1--D Cl Ci Ciot C:D t ILCD cs) GK) Cl Cn /CD N I CD CC C C:D C:J N t-- (Z) cn c= cx) N r. Cc) r-. N N CC r. r. r. CC OC t-- cfd t-- '14 Cl Cl t-- t-- C:D ccd CX) CC c, Cn Cl Cn Cn GK)C ct) C:J CC GK) CCX) OC CC r-, r--i C) CO CC C:D 1ct Cl C5, r.4 0.) 1 CC) (:),J" CC) IL". CC OD CZ) 4, ccdc(2) C/) CC-C:> C: cyd CYJ CYD ccd dh c:d 10 Cl 10 C5D C% Cl C7J Cl ckd Cl Cl C:D Cn ECJ CC c3 cx) Cn CDD Ca COD N N cyd Ct GK) C:D dh ClCS. CC) CD a), r-1-4,,.. -,.. -,.4,... On 4-,-4-4 rl a.4.. o ) H-2., *,_, a'),41).,,'... ;.,. c),.., rcl.,.., : :4.. "a5 c+:4) ;.4 ci). ;.,.. rt.. e..., 4 ''',--.,.(12,,... ;' t: to r-. --,a ci.) c) g o,,..,, c, : '1 >.,R 1-> 1-1? ID CL) ca) 0 o 4...,P.,, ct. cl.) ca (1) ce ;. W... tatr- 75 "7,t1 75 8!,5!..1 Pr. r _, d E c) a),c, r g i 4,.. W P.,.., CD..a.., '..' r-.., a),...,......,,. g3 s m g Ct P...4,.4,,...,..,...,...". / c ),,, , rn,11,.., m m + +.)..,-. O o., m 0,..,...) CC ;... ;..4 cn cn 4, -1;) 0 Cn 0 0 " , c, m Co c) c),q cn. :.., ;... Fri r P.1,,,,,i 4D CD. r8 t ti 0 u) 0. a! TLi = rn rcf, 5.), c) CD 774 mw,c30z :4:4. rz-_, ip.-,.., '-' 0 a) ;74., 0 0 ZE 41,-- co,.., c' =,-- '+' "c1 -P = -4-.,, ) El ) ;-4 *""( a) +. o "Bi P.. `-'.3M ca ts1.l, - cd r-- r.d g,),.4 E5i,,... E I> ''t cd 0. ctt r-4 c.) z ce 71-;,G7.1 cx) r.4 c2: X CDP-ig". Ç=4 r:l CC ;4 (25 Z (25 g14 g '11 C25 r, A,

47 Cst CC CZ C't N Ot,t1 Cz N 71.1 t Itt CZ -. C,Z krz CgD..0 11t,timmimm-iCCNNNGO IltICIC.,N=Cm Fl) ci) co co cq led C`t N CZ CS; V C- 00.m1 C- )tt CZ Ct -- p ca ",14 CfD rr. CJ,, Ot 00 C, C.C) f Ot 1-- Tki Oft CO et C> N m. C.- Ct VD V; 00 ef co m. 00 I C- CI CZ,ti mm 00 Ot 4: t0OCC'ctic.OLCZCZCSD k czcz=7147}-7nr. i JZ rm. 1> 0,44 cq ay CZ, 4D m.,,1.1 CI Ct,, t- OC 00,,H,I'l lc, I-- C) z ce It D to cid oo vs..1.4 c - c.c> r- ez cc N ic N Ot Ot lit, I 1--1 T-4 CD.0 o,,,4.,.. o,:i, 0 P., C) Cn 71qc\it - mpmmit D, 14 C. I C., GN C.O 00 l... CS, Ot 4i-0 C4) et et et et C.0 Oft to 00 CS; N C,D C't VD r. c.e.z et r. CO et CO t f N u-1 C.0 P. 00 co,--4 N c) 71.1 ce it) it),v,v cs) m et et,v C\I et,-i Ot Ci,V,, -,,--4 cq...-1 cr.s 10 0 C),±1 N o0 c.z C\i G cä cli (5 c,i -4 ci -4 rz N m.,-. mmi,-. c.c cq ot 714 cz 7i.! C r. CI 10 eq r......, N Itt Ot 0 0 ii--1 CT, t- Ot N N 10 c.0 m. cl m. i-i 71.1 C.- r.,--4 r. Ce: or).--,,}4 r. 00 C) r. C i t,.. C; C.) 4'6 CY; CC., Vi r4 06 G\1 C.: 16 cl,...,..., 0 Cr, C., et 04 Ct CS,,1 1 4',Z I I co co,ti GO CC 00 ti.,c) CZ 0 4D C- ict ',V CC CZ 71.I CC) c1.1,:t4 N r. r. Ot? r r. 'el.( CC, 71.1 C- C.0 N 10 P.. in r--..,h 1--- VD N 0 ei I C, N 7H M M r. r- 0 CO 0,e e C CZ CC N ',1 1 N 71, C) C- CYZ,II CC,1 1 C.0 7ti 10 M r. r-4 o6 -.4 cs) ci ci ui ci.6 o6 ci ui cz CYD r. I C4 oo C),0 4D o6 ci 6 csi,4 CC Ot cl CC 10 4,14 00 C- I `, VD r. GO Ot Ot N C- :ID Ct CO 00 r. cti,.4 vi 6 a3 6 va vz GN N N Ot 7t4 CI N cz.4 ci 06 6 M CID N an 0 to 0 1 MMNC.C 10MIONW7i4ICONCZCO00100,0 4:1 CO C.0 t". t- Ot et CO,f,, CD C.- C-,14 10 et' Cl r. 7.-4,-. ce-j N 71., C.r. Ct N CC Cr, N -. N ce4::),..c1"--n 714c4D7t,000,ctiCZN71,==.d.1N,--1-4-)*,.., r4 0 rn Ct C.C, N Cl C.,'D,- - 4 icn M cl M 71i r-4 ICZ 06 V; G i G\i 1.6 CYS (25, C.C; Cli C`i,, ot r.... Ct Ct Ct 06 C.6., 6 cr; cs3 6-7Ni--. Cr, cz cr, oc) c) cz o co t- r- I cez c:::, t-- c0 it) t- o0 O...0 cc Cl N N..d1 et N,711 N GO 7ti Cl f.1 M N r 4 P...I 1. '. P I lit CZ CZ 00 4D CI CD 00 GO CZ CD 10 '-' ld PL1 C\i ei CS 41,4 ci c.s3 c\i c) ci ci ci ci )--z trz r- 'di (=> C;) c,) it) N c0 c,),i4 it) Cl CC,V 7t4-4 Ut Olt F. d C C) r 00,V Ut CO,V,. r,v,v,4) Ut,14 Ot et Ot.. r. r. fr. r i g CD IN.P..IGO(NCOCS),..t ittminoonctmf I 4) N r--i 00 CM et N 0C 711 CD C;) 4) Cl N 7t.I 00 C't WO...,,--, e., 0 F. 1"' 7tiN00,...CCNN,111-0MNI0 10=',14,i4 N0r. o ",--; 41 Ci L-: i4 06 o6 c.i ,--: c: cc; (xi cs:3,.6 6 ccnor-loczton.01m00710m1 )-D,--. Ot r. et d oc oo oo oo,v c.c, r-,v oo C ct),--, t- Ut N 00...I. -i cc GO C.- m. m.,-1 CZ 00 CZ C9 Ot 1 IN CD e7., r r. c,0 if., 4n Cz m. CZ C.- GO eti -, CZ D Ot 7ti Ot,,,-, m-i - i mmi,--,,.. "I, i--i 00,-, IN 10 CZ 714 Ut C, C) QD m. ci cd ci r4,r ci ci Cl ci c) csi) ci 6,4 c) Ut Cl CZ ',V Ut C) et QD Ot CD t- CI C9 00,f 1.0 Ot -.' Ott,-1 m-i,, c, m. V; CZ Ct N4D 00,t m. GO 00 1N QD C- Ot 7V 1st C9 m.m.,..,, tip...i ro F. R.4 I'l,14 CZ CID N 10 0 Cl CY',I 10 VZ CZ 0 Cl CZ 10 rn C) Ct,, CY', CC CC CeD CZ 0 C.) C, CC r.,./ p,, I. PiCeD,..4 --, 0.-. GO ClCZ,-.., V: 1_ GO M r. r-i ciz r. 0 d Cl CS) C) f CO CO N et OC C., '711 C., C 0 N et CV Ot,,,..., 1. 1 CY"Z N Z I."' 1... C) "t F.... ix.4 co m. otcont--p-lot7f40,,:t1f ci,4 c) 06 ci 6-4 ci Cl cs),4 ci 71; -it r-1 p.n. 0 itt N... o'd C.0 C.- N r. N C) I CZ C, C,, -., 10 cid 10 gz OMM,--, C)C,C)C.0,-.0 GOO r.concon pal r4 cr) r.... I.. r. r. r. r I li Cl Cl CM t CZ,, CM f f CO Ot C) Cl C) C) P., ct GNi,-; cl es i -:i ,--; cii ci,-.., vi t--: Ot CI 00 Ot iti-i,-4 CT, Ot CZ N CT, VD CC N ttlii cr; CZ M N ',V, cl m. mi. CZ C.- GO GO itt. 0 Cz IC CIO CC 00 C.- CZ CZ Cl '.. m. m. m.,-ii mi. CI Cl Cl Ci OC Cl Ut CZ 1 06 ui r4 ci,t1 C) 4..c F. r4 t ,..-1 cr, cm 1 Cl ui ci cr; o6 ',I.! CA m. N et ci t4 r: tz ui c5 1C:, Cq C9 CO CZ CZ 1 r4 cl F7p1 Lct,, CI N CZ Let ii-m N,i, 00 CiD 1 CT, C) CZ 4D 0 VD CT, ; 4 ce 0 ;-..0 C) p z4 4:, 0 CC VD Cl 0 0 CZ CS,:,,, N GC Cl 00 C- CO CC Cl r.,-.,,--, 00 Ct r. Cl r. Ct,ti C.- Ct et1 Ct L---1--,-Iir-t---ooloc\ictc.cockt--- N et et d N=c::)C)r-000Ois).--, C', 71.1 C40 c.,c t- Cl) (n I F. F.,,...,,,,...,,-.1 a) Cl ct N c) oc cm,14 N cc I c) c) cc) c) N Cl co 4:1,=)10M,.0M0OCSDi.0 $-, 00NMOONC,10 cd m.,--1,-1,-... rmimmi i--1 Cl -q 0 g C',.7 I. 4 C 0 L---- 0,-.. c''j 0 VD GO Cl 7t, VD IN 0 it' 71H,, Ce d Cl, C) N oo N co urz,-, ct OfD,..1:) VD,I4 Cn CC,:t I r.-1,-i,, r.-1,,,.., Cl r. r. Cl. ci.4 cr; r: Cl 06,,t1.4 ci cs3 ci %3 ClCl M Ct Cl 10 0 r. 6 Q) cs5 6 1t),--1,-, CZ 00,V Cz CD CD Ot,t GC CZ C., C\i C\i Cq CZ Cl CY; vi,-1 vi cei 4 r. QD Ut C.0 QD 4D 6 a3 rz rz iti 6 CYD Cl 10 r-i r... -,-)...,.... e ti) a ' c., 0 o V.). 4. e tc...i,., CD ri v. to o 4. 0), F..,..,.,:,.. i (1) E r4 e_,, r. -i- c) :44 ci) :44 (1).94 F., rci ",..,1 I. 4. W17.0p.;.bo $.00g 0...,,t1.1,.., ce d S) lt Ce. c.,.,,1) sr, c.,-, CD b, ;-I ca (P..,, -..,... 0 ;-.., CD 0 ce.. torw0. tj>4 0 ct 0 ct I>,.,.-.p., rt4.4,..% Pi ;..., CD r C:, 7)" -c-t3 75 ce 1> ''.4..),...,--,,...,i0., 4.,.i, n ,,,...,,,..-, rn ro al, g.1=1 -c:1 4:1 p.w E P... A.--,..---, 4., e) "n 4. cd 4,1 e.,/,., C/2 co (:) o C/2 cc -4. rn...d 0 CD c rn.. u) o o 0 C D 4 C D ;..,., ccf, o. 0 c,), 0 0 If, CD 0 a) tra. '8'6 4) (1) :, cd.4..,,,, "a 0 ; -, ;.., o0,..., 7,4 +.0* Q C)... rn ri... Omoo.mt E cr/.e. cd 0 E.m000 m.0147,,,,-' -4-,pq Pt,,,. 1:.1.2 ci) k,.,.c2 0 E -,...m.t:f. 4) 0 Ċ).30 Pi - 4 1> r'd. E m Ej cd 0 pw E -2 C.) "6-4 vl :t E.' M El ce "7, cd 0 0 5,2 i,,,11.1 1> 7:/ ',I Q cd PE C) 0 ce 0,..,,, r,1 r os r-i r-,. r k n. rs r), ry-, r,, re% r7,1 rr, ros n,...!!.ei ros r,i n. t./..1 F.1

48 vajaraq possulaqou Cf, o -P o 4sosSIAT qaptrun aq3p q.soaaou CeD CY) C\1 C\1oi ol G\I C.D Ce) CO CO co cr) CO CC) c.c) cr) c.0 t c:; cyd,f4 CN1 p. 0 ri C 1 I-- CA CID c.0 CO CD co csv cc) cor Cq ci CZ. GO 00 C% 00 Ce', CS) CA cl cl aq cq Gq Ot Ot r-4 p-4 p -4 C:) O C) C: G,1 c,) ' t 10 (:) a),t1 I t O cq, ot cq 00 c..t t- r- t- t- t C; CD CD C9 1.0 t- t- ',dl CC) CY) CID 7f4 ìl CO ciz tcd GK) 01 0 t-- C) CO C) CA GO CD CO CI) CA CA cyd ced cej CO 1-- t-- t-- t-- C:D,-4 CA, F1 r-4 r4i p N -14 -,t1 cl c.c) O% C) C) C) C) C) C),-4 ce; 00 Cq ir,z cf; cq Cl t r. t. Nt-- CX) CO Cri,4,4,4,4,4,4,4,4,4,4,4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci,4,4 I ot CD C) Cl t- cr; t- CD 0. Gq dl Ot,t1 et Itt QD CO IN 00 Cn ci ci ci ci ci ci ci ci ci Cl ci, Ot Ot ot Ot ot Ot Ot Ot OT ot Ot ot Ot c:5 c:5 c:5 <:5 c:5 c:5 6 c:5 c:5 c:3 47 Nr. 1 og 2. c Ct C2, Gq Ct CA 1C) I- r- t- t- t co r.4 CC) t. C'l CYD IrD (n CID I itt,t1 t- Ot Ot o (-)O O ri ri C\I 7fl CC) c-c) c0 CO 00 C% c4) CA ciocooci ci vi '71.1,14kC ,k 1 Or), O O c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c5 t- Co ItD Ce) Ce) -14 ) CO % V) qsoqind O cq cq 4 o ì Cq GO 00 (X) CO CD CD cm C:5 0 C5 (5 <5 c:5 c:5 c:5 c:5 c5 c:5 CO ri CA CA CA CeD Cl CA CD 0. C) 0, C) o o G) C,D C;,4,4 c.c) CD CA C% c.0 CD 1C) c C- r- 00 ri qsopurtuv9 G,1,-4 o CY) C:D (:) CD 10 CID ce CC) C) CID coi CA I-- C:) 41.1,14,14,14 IC) IC: CO 10 CO CC) CC) c4) t-- I"- r. Cl r.; r.; r.4 r.4 r.4 r-, r4 r4 r4 r.4 p.4 cni o co o GNI CA CID,714CX) p-4 p -.4 Jogum GO CD p-4 CD C% CD CX) C:) C3D if) CD 0 CO GO CID CO GO CX) CX) C:1 CC C% CD 0 C; ,cM cs) 10cC) CO,7Fi t- c,) ced (:) C:) (2) C:) O O-7M,14 r-; r.; r-; r-; r-; r-; r-; r.4 r., 00 CD Cq C5) r. r t 00 Ct o vopromi 1.0 ccd CCD ot CX) I-- c0 o 0,1 Ot (n C,I C,1 C,1 G,1 Cn Cn c,d ot ot,ch '14,714 t- r-4 r-4 0 CO CO rri 10 CX) t'. CC) C),-4 ts1 419JAIU t[ cc) CC) ir) r- cc) 1C) -t t CD 714 C1) r-4 Cl C,D CeD CeD CYD C,D VD o CID p -;, :1 p 4, 4 cz C,D i o c C) CD N IC) t-- CC) 1C) IC) CO CO CO o cc) CO t-- o CD CD y-4 r-4 Ce) CY) CC) CC CD m CD G\1 CY) CY) vallaq CI) CC> CD CO,S) et) (n t-- CeD C,D Cl) C,) C,) C: CY) CC CA CID '71.1 I-- C74 0-1M ctd ced cs) co cc cc) c.c) cc) cc 1-- CO GO 00 CD CID CD CD CD C% CO C) CA CI) cocni c cyd 10 ce) C-- C) r4 p.4 p.4 r4 r4 ci ci ci ci ci oct 0 0 -P o cd 7:1 4TOJAIVLI VaJlatt 10,i4 C,D 714 CA CID CC) CID CC) 0% CY) CYD CYD C,D CY) CY) C,D 7h -14 r.4 r-:1 F-4 pp C;) CO CO C) C,) GNI 1CD 0 CID GO.471.i O C,1 cl ccd cc) cc) cc) t- CD CD CD co C:D 0 CA C,D C,D p-4 r,4 r r-; 4 4 c O LO ICD CD CC) 1.0 t-- (Y)o (n G\1 oì G,1.7H t-- t-- GK) C,) CID IC) Cip CO, CO CCD CC) CO CO c0 et> es) 00 CC CD CD CD CD CD CD (Z) GNI Cl CI) CN1 IC) CO CC) CD r4r,-4 qsojattrepa GD CD CO t-- 00 C:) CSD C5D C:D ICD,-4 Cl) t-- t-- GK) t-- I CD CD r-4 r -.4 Cq Cq t cq 0 o o o co 0 c).,.,4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci 00 dl CA 1.-- r. CID CY) 7t4c ri r-.4 r -; GNj poiasvaes cr) 'rh t-- o cnoo. C9 CID co ci 01 ci,4,4 cq Cl ci ci ci CO 1-- I cc) 10CNI CO ri CY) If) 10 CO c0 CO CO CD CD 0 Ci Ci Ci Ci Ci Ci Ci Ci oì Ci Oi C% CI) 1-- ri ri ri 1-- c4) cs) CO 00 C) ccd r-4 r-4 r4 CNi JOUIS CD P. '... C:) C.) p. r. r. C. Co to C.0 rri r. 1.1 r. CA CID CID vi vi vi c,i vi vi c,i vi vi c,i 1-- CC) CO GO G% CX) 0% CA C) o C,) CY) CY) GY) CI) CID CYD CID C,),14 00 CD CD Ci ci o o c o o vi vi 0 GO CO N CO N 1CD Ci Ci Ci Ci Ci vi vi -4- OS. C5 0 CO ',IN rn O ;-1 k CD F. j.., E0..1 CD CI) k r. (1.) (1) F. Po X/ ;,.., ps:),, C 4 LD k 4:,,, Z r.., cd d 4. 0.),-, -.., r.,,, cd = a) 41 g 73 -., 4. ci), rn 4) -,9 g,ti 1c) co IN oo cm cd O i..4 u) :74 Pl 0 CD 0,.c k F '''''' t(0#.-4. I> g), S 4, 1' 4 772,.,..4 4 oto -,5),0 (D t>. gl.rt a-, mcn <79 rn c9 al cl ce CD ct PLI ct 0 o 0 ^0,-W 0 cl) ct ci) al i:1., cd 0 1"--' o ry,g 0,,,,..., ri ri ri ri ri p-4 ri.7d PTi 't1 )"'D ''D "t1 C12 (:) Z g4 1.-D p.4 gl.to o., o..d -t1 ca (:) Z g:4...t1

49 De små sagbruks' virksomhet i driftsåret Innledning. Den første undersøkelse over virksomheten ved de små sagbruk ble gjort for driftsåret 1934/35. Undersøkelsen ga som resultat at de små sagbruk hadde betydelig mer av den samlede produksjon av skurlast her i landet enn noen på forhånd hadde tenkt seg. Oppgavene supplerte dessuten den statistikk over sagbruksvirksomheten som ellers forelå. Etter undersøkelsen i 1934/35 hadde de små sagbruk vel tredjeparten av skurlastproduksjonen i landet. Det var derfor rimelig at den første undersøkelse snart ble fulgt av en ny. Allerede for driftsåret 1936/37 tok Byrået opp spørsmålet om å gjenta undersøkelsen, men av forskjellige grunner kom arbeidet ikke i gang. I 1939 arbeidet en komité med spørsmål vedkommende sagbruksvirksomheten. Denne komitéen ba skogdirektøren om å få liknende oppgaver for driftsåret 1938/39 som de Statistisk Sentralbyrå hadde innhentet for 1934/35. Ved skriv fra skogdirektøren av 9. januar 1940 ble så Byrået bedt om å utføre en ny undersøkelse over de små sagbruks virksomhet og de nødvendige midler til arbeidet ble stilt til disposisjon. Det statistiske materiale. Undersøkelsen over de små sagbruks virksomhet i 1938/39 ble utført ph samme måte som i 1934/35. Gjennom skogselskapene ble det sendt ut skjemaer og rundskriv til skogrådene i hvert herred (se bilag 1 og 2). Skogrådene samlet så inn oppgavene direkte fra de sagbruk som ikke gir oppgayer til produksjonsstatistikken. Det ble sendt med fortegnelse over de sagbruk Byrået hadde oppgaver fra og som derfor ikke skulle tas med. Ved undersøkelsen brukte en samme skjema som i 1934/35 med bare et par mindre endringer som bl. a. tok sikte på å få skilt ut for seg de rene gårdssagbruk. Ved disse oppgaver kunne en ikke gjøre regning med å få innhentet tilleggsopplysninger fra den enkelte oppgavegiver. Det overveiende antall fører nemlig ingen eller meget ufullstendige notater, slik at en ny henvendelse som regel ville være uten resultater. Skogrådene ble derfor bedt om å påse at oppgavene så rimelige ut. Den fullstendigere korrigering måtte en tilslutt utføre i Byrået i det det ble bygd på de vanlige erfaringstall, særskilt innhentede opplysninger og ved mest mulig å støtte seg til de foreliggende fullstendige oppgaver. Fristen for innsending av oppgavene til skogselskapet var 1. mars Det var derfor gjort regning med at oppgavene i sin helhet skulle være Omfatter sagbruk som ikke tas med i industriens produksjonsstatistikk.

50 49 Nr. 1 og 2.,111..., S kommet inn til Byrået i løpet av mars og april 1940, slik at bearbeidelsen skulle være avsluttet i løpet av våren. Dette lot seg dog bare gjøre for noen få fylker. Dels på grunn av arbeidet med den ekstraordinære vedtrafikk og senere den inntrådte krigssituasjon ble det vesentligste av materialet sterkt forsinket. Delvis har det også vist seg umulig å få inn oppgavene. For et distrikt Namdalen ble det innsamlede materiale ødelagt ved krigshandlinger. For de herreder som en vet det mangler oppgaver fra, har en gjort et tillegg i tabellene over antall, utstyr, produksjon og tømmerforbruk. Dette tillegg er beregnet med utgangspunkt opplysningene ved tellingen i 1934/35. For hele landet utgjør det beregnede tillegg ca. 7.5 pst. av det samlede tømmerforbruk ved de små sagbruk i 1938/39. Fordelingen av tillegget fremgår av tabell 2 B. Det var gitt særskilt beskjed om at alle gårdssagbruk også skulle være med i tellingen. Det innkomne materiale tyder også på at gårdssagbrukene er kommet med omtrent i full utstrekning. Tellingsresultater. Tellingen har med oppgaver for små sagbruk som ikke gir oppgayer til produksjonsstatistikken. Ved tellingen i 1934/35 var det med oppgaver fra sagbruk. Det har i denne periode vært en betydelig tilgang av nye sagbruk, men forskjellen mellom de to tellinger skyldes ikke bare det. Den vesentligste del av forskjellen i antallet kommer av at en har fått med flere av de rene gårdssagbruk ved denne enn ved første telling og at det ved sammenlikning mellom tellingene har vært mulig å supplere for manglende oppgaver. Tilleggsoppgaven viser at det ved suppleringen er kommet med 413 sagbruk som det ikke er kommet inn oppgaver fra. Følgende tabell viser i sammentrengt form antall sagbruk etter Rikstrygdeverkets oppgaver i Små sagbruk Sirkelsagbruk med høvleri Store oppgangssagbruk med eller uten hervleri , K Sum Rikstrygdeverkets oppgaver omfatter bare halvparten av de sagbruk denne telling har fått med. Dette skyldes i første rekke alle gårdssagbrukene som ikke blir særskilt spesifisert som sagbruk i Rikstrygdeverkets statistikk, men går inn i oppgavene for den vanlige gårdsdrift. Rikstrygdeverkets oppgave viser imidlertid den sterke utvikling siden Antallet er mer enn fordoblet, men samtidig har de store oppgangs-

51 sagbrukene gått tilbake til under det halve i antall. En sterkere spesifisering ville ha vist at sagbrukene har spredt seg utover i skogdistriktene. Tabell 1. Små sagbruk i driftsåret 1938/39 fordelt på stasjonære og flyttbare og med oppgave over arbeidsmaskiner.' Fylker Små sagbruk herav uten i alt drift i 1938/ 39 Sagbrukene fordelt på, høvlmaskin stasjomere flyttbare Antall sagbruksmaskiner sirkelsag enkelt dobbelt oppgangssag klyvsa g Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket 1938/ » 1934/ Tillegg for manglende oppgaver er regnet med _ Det største antall små sagbruk har en i Nord-Trøndelag hvor det er 845. Deretter har Vest-Agder 484, Sør-Trøndelag 473 og Opland 429. Det minste antall oppgaver har Finnmark med 17 og Troms med 55. Med unntak av Rogaland og Akershus som har 126 og 177 små sagbruk, har de andre fylker mellom 200 og 400 stykker. Av de små sagbruk er det 540 som har opplyst at de ikke var i drift i 1938/39, dvs. praktisk talt 10 pst. Ved tellingen 1934/35 var det 415 av som var uten drift i tellingsperioden. Det er videre oppgitt at små sagbruk var stasjonære og 674 flyttbare, svarende til at ca pst. eller praktisk talt hvert ottende sagbruk er flyttbart. Ved tellingen 1934/35 var det oppgitt 486 flyttbare sagbruk, svarende til 11.4 pst. Av de flyttbare sagbruk er det særlig mange i Trøndelagen og på Oplandene. På Vestlandet er flyttbare sagbruk derimot meget sjeldne.

52 51 Nr 1 og 2. Det maskinelle utstyr. Tellingen viser at det tekniske utstyr består av bl. a enkeltsirkler, dobbeltsirkler og 36 oppgangs-(ramme)sager; tilsammen skurmaskiner. Da det er anlegg vil det si at det er 2 skurmaskiner ved 53 sagbruk, mot 183 sagbruk med 2 skurmaskiner i 1934/35. For disse bruk med 2 skurmaskiner er det vanlige 1 enkelt- eller dobbeltsirkel ved siden av oppgangssaga, men det er også noen få med 2 enkeltsirkler eller 1 enkelt- og 1 dobbeltsirkel. Sammenlikner en oppgavene over det maskinelle utstyr etter denne telling med tellingen i 1934/35 ser en at det er forholdsvis flere enkeltsirkler 6g færre dobbeltsirkler nå enn før. Regner man med 1 enkelt- eller dobbetsirkel ved hvert anlegg var det i 1938/39 enkeltsirkler ved 62.2 pst. og dobbeltsirkler ved 38.2 pst. av sagbrukene, mot i 1934/35 enkeltsirkler ved 57.3 pst. og dobbeltsirkler ved 40.6 pst. En av grunnene til denne forskyvning har en i det forhold at det ganske sikkert er kommet med flere av de rene gårdssagbruk nå enn ved forrige telling. Disse har i større grad enn ellers bare enkeltsirkler. Et annet trekk ved sammenlikningen mellom disse to tellinger finner en for oppgangssagene. Av disse har en bare 36 i 1938/39, mot 162 i 1934/35. Tilbakegangen er stor og er en helt naturlig følge av utviklingen i denne industri. Oppgangssagene faller betydelig kostbarere i anskaffelse enn sirklene og blir derfor som regel altfor dyre for de små sagbruk. Oppgangssagene passer heller ikke for flyttbare sagbruk. De tekniske forbedringer av sirkelmaskineriet har dessuten vært så store at en med slikt utstyr nå kan levere skur som tilfredsstiller selv meget strenge krav til nøyaktighet. En kan videre merke seg at antallet av klyvsager er fordoblet og av høvlmaskiner er mer enn tredoblet siden 1934/35. Produksjon og tømmerforbruk. Produksjonen av skurlast er delt på to grupper, nemlig: Alminnelig skur, som omfatter all vanlig skur som bord, planker, firkant m. v., og kassebord og stav. I alt er det ved de sagbruk som var i drift i driftsåret 1938/39 produsert standards alminnelig skur og standards kassebord og stav, tilsammen standards. I denne produksjon er det da regnet med tillegg for de sagbruk det mangler oppgaver fra. Dette tillegg utgjør standards alm. skur og 455 standards kassebord og stav, tilsammen standards. Dette svarer til 7.5 prosent av den beregnede totalproduksjon. I driftsåret 1934/35 var den samlede produksjon ved de små sagbruk beregnet til standards alm. skur og standards kassebord og stav, tilsammen standards skurlast. Produksjonen ved de små sagbruk var således vel 15 pst. større i 1938/39 enn i 1934/35.

53 Tabell 2 A. Produksjon og tømmerforbruk ved små sagbruk driftsåret 1938 /39. 1 Fylker Alm. skur Ved a 11 e små sagbruk Stdr. Stdr. I Favner 2Stdr. Ved de flyt t ba re små sagbruk Produksjon Alm. Kasse- Bakhun bord skur og ved og stav Stdr Favner 2 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket 1938/ >> 1934/35.. I Tillegg for manglende oppgaver er regnet med 2 2 x 2 x 0.6 m Tabell 2 B. Tilleggsoppgave for de manglende sagbruk. Antall og antatt produksjon og tømmerforbruk driftsåret 1938/39. Fylker Antall sagbruk I som mangler Herav uten drift Østfold - I- Akershus 4 Hedmark 13 2 Opland - - Buskerud - - Vestfold - - Telemark 18 - Aust-Agder 24 4 Vest-Agder - - Rogaland 3 - Hordaland 28 7 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal - - Sør-Trøndelag 28 Nord-Trøndelag Nordland - - Troms 11 1 Finnmark - - Produksjon Kasse- Bakhun bord og ved og stav Tømmerforbruk Tømmerforbruk Antatt produksjon Antatt Kasse- Alm. Bakhun tommerbord skur og ved forbruk og stay Stdr. Stdr. Favnerl m I 254 Riket 1938/ I I Prosent av riket A, 2 x 2 x 0.6 m.

54 53 Nr. 1 og 2. Utenom produksjonen av skurlast var det i 1938/39 oppgitt en produksjon av bakhun og ved på, i alt favner 2 >< 2 >< 0.6 m. I 1934/35 var det oppgitt favner bakhun og ved. Den største produksjon ved de små sagbruk har en i Hedmark og Nord-Trøndelag fylker med nesten og standards. Deretter kommer Opland med standards, Sør-Trøndelag og Østfold standards. Minst produksjon ved de små sagbruk har Troms, Finnmark og Rogaland som alle ligger mellom 400 og 800 standards. Det samlede tømmerforbruk er beregnet til m 3. Dette svarer til et gjennomsnittlig forbruk av 8.95 m 3 pr. standard, dvs. et skurutbytte på 52.2 pst. I 1934/35 var tommerforbruket m 3, eller 8.92 m 3 pr. standard svarende til et skurutbytte av ca pst. Ved fylkesvis sammenlikning av produksjon og tømmerforbruk ved de små sagbruk etter tellingene i 1934/35 og 1938/39 viser det seg å were betydelig tilbakegang for Akershus, men også for Ostfold, Vestfold og Rogaland er tilbakegangen stor. For Aust-Agder er tilbakegangen ganske liten og i Buskerud er det uforandret produksjon. I de andre fylker er det derimot sterk framgang, og den er særlig stor i Oplandsfylkene og Nord- Trøndelag. I Opland fylke er således produksjon og tømmerforbruk i 1938/39 henimot det dobbelte av i 1934/35. De flytt bare sagbruks produksjon i driftsaret 1938/39 utgjør etter disse oppgaver standards alm. skur og 520 standards kassebord og stav, tilsammen standards. Av bakhun og ved er det oppgitt favner 2 x 2 x 0.6 m. Tømmerforbruket ved de flyttbare, sagbruk er oppgitt til m 3. Dette gir 8.98 m 3 tømmer pr. standard, dvs. en ubetydelighet større forbruk enn ved alle små sagbruk under at. De flyttbare sagbruk er særlig utbredt på Oplandene og i Trøndelagen. I disse fylker har de flyttbare sagbruk mellom 34 og 42 pst. av produksjon: og tømmerforbruk ved alle små sagbruk. I Østfold og Akershus har de flyttbare sagbruk ca. 20 pst. av de små sagbruks produksjon og tømmerforbruk i fylkene. I Troms fylke har de flyttbare sagbruk ca. halvparten og i Finnmark fylke ca. 2/ 3 av de små sagbruks produksjon og tømmerforbruk. I Finnmark har de flyttbare sagbruk således større del av produksjonen enn i noe annet fylke. Dette skyldes særlige forhold i forbindelse med bureisingen. I de andre fylker har de flyttbare sagbruk mindre betydning og særlig liten betydning har de i Vestlandsfylkene. De små sagbruk fordelt i grupper etter størrelsen av tømmerforbruket. I de følgende tabeller er oppgavene over de små sagbruk som er i drift fordelt i 6 grupper etter størrelsen av tømmerforbruket. Det beregnede tillegg for manglende oppgaver er ikke tatt med i disse oppgaver. Sluttsummene over antall og tømmerforbruk i tabellene 1 og 2 A må derfor

55 reduseres med oppgavene i tabell 2 B før en kan sammenlikne med tallene i tabell 3. For bele landet gir fordelingen i grupper etter størrelsen av tømmerforbruket følgende resultat: Grupper Antall i alt Tømmerforbruk i alt m3 Antall Tømmerforbruk Relativ fordeling Kl. 1. Inntil 25 m » » » 771» » » Over 1000» 154 Sum Sammendraget viser at klassene 1 og 2 omfatter nesten 2/ 3 av antallet, men de har bare vel 1/ 8 av tømmerforbruket. Den neste gruppe, klasse 3, omfatter likeså mange sagbruk alene som klassene 4-6 sammen, men har bare 1/ 3 av tømmerforbruket i de samme grupper. Sagbrukene med over m 3 tømmerforbruk omfatter videre bare 3.4 pst. av antallet, men har allikevel nær tredjeparten av tømmerforbruket. Den fylkesvise fordeling av de små sagbruk i grupper etter tømmerforbruket finner en i tabell 3. Tabell 3. Små sagbruk i drift fordelt i grupper etter størrelsen av tømmerforbruket i driftsåret 1938/39. Inntil 25 m m m m m3 Over 1000 m3 ci) 71,9 E 42 td 0 7d E ts, o -w Q E 0 ce Te E 0 cs) -2 0 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder.. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket 1938/39 m m 3m3 m3 m3 m

56 55 Nr. 1 og 2. Ved denne telling var det på skjemaet tatt med spørsmål om skurproduksjonen bare var beregnet på dekning av eget gårdsbehov eller om den også skulle gå til salg eller videre foredling. En mente derved å kunne skille ut de rene gårdssagbrukene. Svarene på de innkomne oppgaver gjorde det mulig å skille sagbrukene i tre hovedgrupper, nemlig: 1. Skur bare for eget gårdsbehov. 2. Leieskur ved siden av eget gårdsbehov. 3. Salg eller videre foredling ved siden av eget gårdsbehov. Det er derimot ikke forsøkt å skille ut de sagbruk som bare driver for salg eller videre foredling. Videre fremgår det at en bare har fått skilt ut en del av det som går til eget gårdsbehov, idet dette også blir dekket ved de sagbruk som samtidig har skur for salg eller videre foredling. Denne fordeling etter formålet med skurproduksjonen gjelder bare for de innkomne oppgaver for 1938/39 og ikke tillegget for manglende oppgaver som omfatter 413 små sagbruk. Fordelingen gjelder altså sagbruk. Av disse er det som bare skjærer for eget gårdsbehov, 939 som dertil også har leieskur for naboer og som foruten dekning av eget gårdsbehov også driver skur for salg eller videre foredling. I alt er det således sagbruk som bare skjærer for eget gårdsbehov eller har leieskur for naboer. Av disse var i drift i 1938/39 og hadde et samlet tømmerforbruk av m 3. Følgende sammendrag viser fordelingen på grupper etter størrelsen av tømmerforbruket. De fylkesvise oppgayer over antall og tømmerforbruk er gjengitt i tabell 4. Små sagbruk bare beregnet på dekning av eget gårdsbehov eller leieskur til gårdsbehov fordelt i grupper etter størrelsen av tømmerforbruket i driftsåret /3 9. Grupper Antall Absolutte tall Tømmerforbruk m3 Antall Relative tall Tømmerforbruk Kl. 1. Inntil 25 m3. 739» » 519» » 184» » 77» » 36» 6. Over 1000» Sum Oppgavene viser at 4/ 5 av antallet er samlet i klassene 1 og 2, men tømmerforbruket i de samme klassene utgjør bare litt over fjerdeparten av tømmerforbruket ved denne gruppe av sagbruk. En merker seg at hver av klassene 2-5 bruker omtrent 1/ 5 av tømmerkvantummet.

57 Tabell 4. Små sagbruk bare beregnet på dekning av eget gårdsbehov eller leieskur til gårdsbehov fordelt i grupper etter størrelsen av tømmerforbruket i driftsåret 1938/39. Inntil 25 m3 Fylker `h) E ce n E 78 `) +4 Eno E» E if., o zs, 0 <1 ts, o m 3 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark m 3 m m m3 m 3m Riket 1938/ ! Over 1000 m3m3 m ,D4 Tt "." E E ts, 0 m På samme måte som for gårdssagbrukene har en også trukket ut enkelte opplysninger om de flyttbare sagbruk. Disse spesielle opplysninger gjelder som for gårdssagbrukene bare de innsendte oppgaver og omfatter ikke de sagbruk som er tatt med på grunn av tillegg for manglende oppgaver. Folgende sammendrag omfatter 605 flyttbare sagbruk som var i drift i 1938/39. I alt er det etter tabell flyttbare sagbruk. Herav var altså 605 i drift i 1938/39, 26 var uten drift i 1938/39 og 43 var lagt til på grunn av manglende oppgaver. Følgende sammendrag viser fordelingen av de flyttbare sagbruk. Tabell 5 har de samme oppgaver fylkesvis. Flyttbare sagbruk fordelt i grupper etter størrelsen av tømmerforbruket i driftsåret 1938/39. Grupper Antall Absolutte tall Tømmerforbruk m 3 Antall Relative tall Tømmerforbruk Kl. 1. Inntil 25 m » » » » Over 1000» Sum

58 57 Nr. 1 og 2. Tabell 5. Flyttbare sagbruk fordelt i grupper etter størrelsea av tommerforbruket i driftsåret 1938/39. Inntil 25 m m m m m3 Over 1000, m3 Fylker 4 E 4,1 o -P E f,) n o -44 4,1 4 pm E n o cc E n o E no Østfold 2 Akershus 1 Hedmark 7 Opland 6 Buskerud Vestfold 6 Telemark 7 Aust-Agder - Vest-Agder 1 Rogaland 1 Hordaland - Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal.. 4 Sør-Trøndelag 13 Nord-Trøndelag 31 Nordland 2 Troms 2 Finnmark 2 Riket 1938/39 I 85 M 3 m3 m3 m3 m3 M e Ng Disse sammendrag for forskjellige grupper av små sagbruk viser at de flyttbare sagbruk gjennomgående er betydelig større enn gjennomsnittet ellers. Tar en alle små sagbruk som var i drift 1938/39 (tabell 3), i alt med m 3 tommerforbruk, blir gjennomsnittet 187 m3 pr. sagbruk. Av de rene gårdssagbruk i drift (tabell 4) var det med m 3 tømmer, hvilket gir et gjennomsnitt på 90 m 3. Ved de flyttbare sagbruk derimot (tabell 5) blir gjennomsnittet 340 m 3, idet det var 605 slike i drift med et forbruk av m 3 tømmer. Tidligere sagbruksstatistikk. Oppgavene for de små sagbruk omfatter bare en mindre del av sagbruksindustrien. For et fullstendigere overblikk må en derfor fa, rede ph hvor stor del av det hele de små sagbruk omfatter. I det følgende tas derfor med hovedtallene for eldre og nyere undersøkelser på dette område. Det har vært årlig statistikk over all industriproduksjon siden Før den tid var det undersøkelser over sagbruksindustrien i 1909 og I 1909 var det med oppgaver for i alt 735 sagbruk og høvlerier med en arbeidsstyrke av arbeidere. Tømmerforbruket ble beregnet til

59 1941, m 3. Hertil kommer imidlertid tillegg for gårdssager og små sagbruk. I «Produksjonsstatistikken for industrien 1916» var det med oppgaver for i alt sagbruk og høvlerier med en gjennomsnittlig arbeidsstyrke i driftstiden av arbeidere. Det samlede tømmerforbruk ved sagbrukene m. v. ble beregnet til m 3. Under arbeidet med oppgavene til Skogbrukstellingen (1927) søkte en å beregne det tillegg en måtte gjøre for de sagbruk som ikke var med ved undersøkelsen i Dette tillegg ble beregnet til m 3. Det samlede tømmerforbruk ved sagbrukene i 1916 antar en således har vært ca m 3. Skogbrukstellingen regner dessuten med et forbruk av usaget husbehovsvirke av m 3. En kan sikkert regne med at forbruket av usaget virke er gått tilbake i de senere år og erstattet med skårne materialer enten fra egen gårdssag eller ved leieskur. Det vil derfor være riktig å regne med dette kvantum som en del av de små sagbruks tømmerforbruk. Fra 1927 har det vært utarbeidd årlige oppgaver over industriens produksjon (se Norges industri. Produksjonsstatistikk.) Av praktiske hensyn har en for sagbruks- og annen treindustri vært nødt til bare å ta med de større bedrifter. I følgende tabell har en gjengitt enkelte oppgaver fra Industriens produksjonsstatistikk for sagbruk og høvlerier. Oppgaver f or sagbruk og høvlerier etter Norges industri. Produksjonsstatistikk Antall sagbruk og høvlerier Antall arbeidere gi.sn. i året Utførte 1000 timeverk.... Utbetalt arb.lønn 1000 kr. Produksjonsverdi 1000 kr. Verdi av brukt råstoff til egen produksjon og rep. arb kr Produksjon: Skurlast m3 Høvlet last m3 Kassebord, høvlet og uhøvlet, m3 Tømmerforbruk 1000 m" Medregnet forbruk av tømmer i annen trevareindustri. Tømmerforbruket ved de små sagbruk er etter de to undersøkelser i 1934/35 og 1938/39 henholdsvis m 3 og m 3. Legger en

60 59 Nr. 1 og 2. dette sammen med tømmerforbruket etter produksjonsstatistikken får en følgende: Etter 574 Produksjonsstatistikken 000. M. 3i m 3 Ved de små sagbruk » » som blir det samlede to år. I alt ca m 3 ca m 3 forbruk av tommer i sagbruks- og trevareindustri disse Bilag I. Det Statistiske Sentralbyrå.Oslo, den 12. januar 1940 Til Skogrådene. Som det fremgår av vedlagte rundskrivelse fra skogdirektøren er Det Statistiske Sentralbyrå bedt om å forestå innsamling og bearbeidelse av oppgaver over produksjon og tømmerforbruk m. v. ved de små sagbruk for driftsåret 1938/39. Til bruk ved innsamlingen av disse oppgaver har Byrået utarbeidet vedlagte skjemaer, og en ber herved skogrådet om å innhente oppgaver for alle små sagbruk som fins i herredet, og å fylle ut et skjema for hvert bruk. Prøv å få med også alle rene gårdssagbruk. For de større sagbruk og høvlerier blir det innhentet oppgaver direkte for hvert år. Disse skal derfor ikke være med i denne undersøkelsen. For at skogrådet skal få vite hvilke sagbruk regnes til de større, sender en med særskilt liste over disse. For de herreder hvor det ikke er gitt noen slik liste, skal en derfor ta med alle sagbruk. For de små sagbruk ble det innsamlet oppgaver for driftsåret 1934/35. Skjemaene fra denne tellingen kan bli utlånt herredsvis til de skogråd som ønsker dem til hjelp ved denne nye telling, men send da særskilt anmodning om det. Tellingen skal omfatte driftsåret V % I de fleste tilfelle vil dette si driften ved småsagene fra i januar til april mai Produksjonen skal gis opp i standard for alminnelig skur og for kassebord og stav. Utbyttet av bakhun og ved gis i favner A, 2 x 2 m. Tømmerforbruket gir en opp i m 3 uten bark. Til en standard skurlast vil det vanlige tømmerforbruk være mellom 8 og 9.5 m 3. En viser ellers til opplysninger på skjemaet. En skal be skogrådet om å passe på at det blir gitt oppgave for alle små sagbruk, at det er rimelig forhold mellem produksjon og tømmerforbruk og at de andre opplysninger som blir krevd f. eks. om utstyret, er meddelt. De innhentede oppgaver bes sendt til skogselskapet innen 1. mars Byrået har ikke fått bevilget noe til godtgjørelse for innsamlingen av oppgavene. Skogrådet må derfor ordne dette på samme måten som de andre oppgaver det blir pålagt av skogstyret. Gunnar Jahn. A. L. Aaseth.

61 Det Statistiske Sentralbyrå. Bilag 2. Oppgaver for driftsåret for sagbruk som ikke gir oppgaver til produksjonsstatistikken. Bedriftens nr. i R. T. V. Bedriftens (sagbrukets) navn herred fylke Eier postadresse Er sagbruket stasjonært? flyttbart?. Er sagbruket utstyrt med enkelt sirkel? dobbelt sirkel? oppgangssag? klyvsag? Høvlmaskin? Produksjon og tommerforbruk. Alm. skur (bjelker, box, planker, battens og bord m. v.) Kassebord og stav Bakhun og ved Samlet tømmerforbruk Standard Standard Favner ms Er skurproduksjonen bare beregnet på dekning av eget gårdsbehov? Eller også til salg eller videre foredling? Alle små sagbruk (også ghrdssager) skal være med. Bedrifter som gir oppgaver til produksjonsstatistikken holdes utenfor. Oppgaven skal omfatte både leieskur og skur for egen regning. Skulle et sagbruk ikke være i drift, noteres dette på skjemaet som sendes inn sammen med de andre skjemaer. Alle skjemaer sendes tilbake til fylkesskogselskapet innen I mars Skulle det være umulig å få sikker oppgave fra et sagbruk, må produksjon og tømmerforbruk ansettes skjønnsmessig. Oppgavene må behandles konfidensielt. Merk folgende: 1 standard m3 skåret last. 1 -= 35 tylfter 1" bord. 1 = 50 4" 1 = lester kassebord.

62 61 Nr. 1 og 2. Drukkenskapsforseelser i Antallet av forseelser har i de senere år vært: Bygdene... Byene.. Oslo Andre byer med lovlig brennevinssalg (i 1940) Byer uten lovlig brennevinssalg Tallene gikk ganske sterkt ned fra 1939 til Dette var noe som en måtte vente pa, grunn av de usedvanlige forhold. Detaljsalget av brennevin og vin ble stanset eller innskrenket både i april juni og i novemberdeserabef, og bokkølet gikk etter hvert ut av handelen. Faktisk ble forsendelsen av de ulike drikkevarer mer eller mindre hindret, særlig i månedene april mai. Av tabell 5 og 6 vil en se at det er sterke bevegelser i tallene i løpet av året. Allerede i første kvartal lå tallene lavt i forhold til slutten av 1939, vel mest på grunn av trafikkvanskelighetene (jfr. Stat. Medd. 1940, nr. 1-2, side 51). SA kom april med et sterkt fall i tallet alle steder, også sett i forhold til det sesongvanlige. Men allerede i mai går tallet forholdsvis sterkt opp igjen i byene m e d brennevinssalg. Byene ut en brennevinssalg og bygdene følger så etter i juni. Fra juni til oktober holder tallene seg høye. Byene uten brennevinssalg hadde særlig høye tall fra august, mest på grunn av forholdene i Stavanger. Stigningen fra iste til 3dje kvartal er større enn vanlig. Så kommer innskrenkningene i salget i november og med dem et sterkt fall i tallene, mest i byene med brennevinssalg. Tabell 1 og 2 viser at det er enkelte steder hvor tallene er høyere i 1940 enn i Mest å merke er stigningen i Trondheim og Stavanger. I Stavanger faller stigningen helt på utenbys boende, mens det i Trondheim også er en god del stigning blant innenbysboende.

63 Byer Tabell 1. Forseelser i de enkelte byer Alle forseelser Forseelser begått av innenbysboende Arrestasjoner Byer med lovl. br.- vinsomsetning i - i Samme unntatt Oslo Oslo i ! Fredrikstad Moss t 395 Hamar Gjøvik Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Larvik Arendal Kristiansan.d Bergen Trondheim Bodø Narvik , 430 Tromso Andre byer , Halden Sarpsborg Drøbak Andre Follobyer og Holmsbu \ Kongsvinger Lillehammer Hønefoss Holmestrand Sandefjord Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark Andre i A.-Agder Andre i V.-Agder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland Ålesund Kristiansund Flom, Molde Andre i Trøndelag Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø Vardø Ikke oppgitt for Oslo.

64 63 Nr. 1 og 2. Tabell 2. Forseelser i bygdene i de enkelte fylker O. Bygder (Fylker) Alle forseelser Forseelser begått av innenbygdsboende Arrestasj oner Østfold Akershus Eledmark Opland Buskerud Vestfold Felemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland sogn og Fjordane Wire og Romsdal Šør-Trøndelag N-ord-Trøndelag N-ord1and Froms Finnmark Tilsammen Tabell 3. Forseelser (alle) i enkelte kvartaler i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper 4. kvartal 3. kvartal kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 4. kvartal Østfold Vestfold Aker Follo Tils Rest Akershus... Hedmark, Opland. Buskerud Tils Telemark Aust-Agder Rogaland Hordaland Romsdal. Trøndelagen Nord-Norge Bygdene

65 Tabell 4. Forseelser (alle) i enkelte kvartaler 1937-L.1940 i de enkelte byer. Byer 4. kvartal kvartatatatatatal kvar- kvar- kvar- kvar- kvar- kvartal Byer med lov'. br.omsetning Samme unntatt Oslo Oslo Fredrikstad Moss Hamar Gjøvik Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Larvik Arendal Kristiansand Bergen Trondheim Bodø Narvik Tromsø Andre byer Halden C Sarpsborg Drøbak C Andre Follobyer.' Holmsbu 2, Kongsvinger Lillehammer C Hønefoss Holmestrand ] Sandefjord Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Skien Notodden ( Andre i Telemark Andre i Aust-Agder ( Andre i Vest-Agder Stavanger ] Haugesund E Andre i Rogaland' C Ålesund f Kristiansund f Florø, Molde E Andre i Trøndelag Andre i Nordland' E Harstad Z Hammerfest E Vadsø Vardø lf Holmsbu 0, 0, 0, 0, Son 1, 0, 0, 0 og Hølen 1, 1, 1, 0. 2 Svelvik 0, 3, 4, 2 og Asgårdstrand 0, 4, 6, 0, 3 Langesund 5, 2, 1, 5, Stathelle 0, 1, 1, 0 og Brevik 7, 2, 7, 0. 4 Risør 1, 11, 4, 8, Tvedestrand 4, 10, 0, 6, Grimstad 19, 14, 25, 17 og Lillesand 6, 7, 4, 0. 5 Mandal 26, 94, 33, 17, Farsund 3, 1, 1, 2 og Flekkefjord 14, 5, 12, Egersund 8, 15, 12, 8, Sandnes 86, 95, 17, 11, Kopervik 5, 6, 2, 4 og Skudeneshavn 0, 2, 1, 1. 7 Florø 4, 2, 2, 5 og Molde 8, 2, 0, 2. 8 Levanger 5, 4, 8, 7, Steinkjer 11, 8, 3, 1 og Namsos 4, 1, 3, 8. 9 Mosjøen 23, 14, 0, 15, Mo 3, 7, 0, 0 og Svolvær 12, 1, 11, 25.

66 65 Nr. 1 og 2. Tabell 5. Forseelser (alle) i de enkelte kvartaler i årene 1929 og O. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Byene Oslo Bergen., l e, Stavanger., Drammen kv. 2. kv. 3. kv. Bygdene. 4. kv Byene utenfor Oslo Trondheim Kristiansand Tønsberg, Sandefjord og Larvik Byer med lovl. br.omsetn De andre byer. 2, I Med Larvik og Narvik. 2 Uten Larvik og Narvik.

67 Tabell 6. Forseelser (alle) i enkelte måneder 1940 i bygdene, byene og enkelte byer. Måned B- yg dene Byene B ± yer Oslo Byer med lovl. 1 br.vin Byer uten lovl. br. -vin Oslo Bergen Trondheim Stavgr. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Dram. men Kr.- sand Fr.- Horstad ten Tønsberg Larvik Arendal Narvik Tromsø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember.. : Tabell 7. Forseelser fordelt på menn og kvinner, alle forseelser og arrestasjoner pr innb. i årene 1926 og År Menn Kvinner Pst. begått av kvinner Alle forseelser Arrestasjoner forseelser pr sjoner pr innb.' r Årsgjennomsnitt. 2 Foreløpig tall.

68 i 67 Nr. 1 og 2. Landsdeler Rusdrikklovforseelser i Antallet av forseelser gikk sterkt ned i Gjennomsnittlig tatt er antallet mindre enn halvparten av hva det var i de foregående år. Det skyldes mest mobiliseringen, trafikkhindringene og sukkerrasjoneringen (hjemmebrenningen). Som naturlig er, var det smuglingsforseelsene som gikk mest ned i tall. Videre var det forholdsvis sterk nedgang for hjemmebrenning, ulovlig skjenking og reseptmisbruk. Forholdsvis lite nedgang var det for ulovlig omgang med denaturert sprit (som nå er den tallrikeste gruppe), ulovlig omsetning av øl og ulovlig fortæring av medbrakt brennevin. Nedgangen var storre på landet enn i byene. Særlig merker en seg den sterke nedgang for hjemmebrenning i bygdene fra Møre og nordover. Antall straffelte' for de forskjellige slags rusdrikklovforseelser. ei u co Ulovlig kjøp, 4 salg in. v..,5 ; r 4,.9 rr,..2,'41.,.+..v, ',-,', d:44 Itt " av : cg.g..5-, V g -1 -b" & A. r h i', 3x) j.7.1 'tit,1-5 ctp Sprit,. : '',~ }-4,--:,.-7E:1,--;,,D,,;80 '24 :2,(14 5 a,. 0 '4' 5 til, br.vin Vin 01. Sats ct v t- t >..0 ct.7,i,.., g3-1,24f..", > 4?4,_, ras 1-31 r. '''.1)) g F'qd ' ' Riket : , Bygder : i Byer : Hjemmebrenning Bygder Byerder Byer der Byg- Byg- Byer I. Riket Smugling m. v. II. Storre landsdeler. Egnen om Oslofjorden Oplandene Telemark Sydvest-Norge Møre og Trondel Nord-Norge Byg- Byer der 67 I Ulovlig kjøp og salg m. v. av sprit og br.vin Bygder Byer der Byg- Byer Straffehe for flere slags forseelser samtidig er oppfort under hver av overtredelsene. 2 Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, -utlossing m. v. av sprit og brennevin ( ). 3 Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 4 Fylkene Hedmark og Opland. 5 Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til Sogn og Fjordane. 6 De tre nordligste fylker.

69 Apnede konkurser og akkordforhandlinger Apnede konkurser. Riket H etter I alt. akkordforh Byer Bygder Ak sj- e jf Riket... Byer selsk B a. p. 1.. Bygder Åpnede akkordforhandlinger. Riket I alt. / Byer Bygder Aksjeselska p. Riket Byer Bygder JAIS Bygder 1 Andre AIS Byer Andre Bygder Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer A. Selvstendige ncerings- 3) Gårdbrukere, drivende skogeiere, gartnere, småbru- 1) Handel kere m. v ) Industri, gruver og håndverk AIS Andre Byer AAniSdre ) Skipsfart og hvalfangst ) Privatbanker. _ 6) Sparebanker ) Andre selvsten- dige nwringsdrivende B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere C. Ukjent stilling ) Omfatter bare den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer, vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o. 1. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveier o. 1. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. 1. Meierier og ysterier horer derimot under industri.

70 69 Nr. 1 og 2. Skilsmisser i Tabell 1. Antall skilsmisser og separasjoner Separasjoner (bevilling og dom) 3, Skilsmissebevillinger Skilsmisser ved dom 3, Skilsmisser ( ) etter forutgående legal separasj Do. i pst. av gj.snittet av 5 forutgående års separasjoner Separasjoner i promille av bestående ekteskap 2, Se Statistiske Meddelelser 1935, s. 300 flg. 2 Beregnet antall ekteskap. 3 Foreløpige tall. Herav 317 ved dom. Herav 302 ved sivil dom (hvorav 86 etter 43, 2. punkt, 82 etter 43, 2. ledd, 96 etter 48, 28 etter 53 og 10 etter 45, 46, 49 og 51). 6 Rettet. Tabell 2. Skilsmissebevillinger i 1940 fordelt etter rettslig karakter.' Absolutte tall Pst. av det hele antall Sk.m. begjært av : Sk.m. begjært av :,...-_,..A ,,.., , I alt man- hu- I alt manbegge hunen struen nen struen begge Etter faktisk separasjon... L ledd Etter f y 1 k e s- 1 L p. og separasjon p. og og 43.1 p Etter r i k s » 43.2 p separasjon... i » 43.1 p » 43.2p Tilsammen L 41: Sep. når begge ektefeller (etter foretatt megling) krever det. L. 42.1: Sep. når en ektefelle krever det fordi den annen forsømmer underholdningsplikten, er drikkfeldig m. v. L. 42.2: Sep. når en ektefelle krever det på grunn av en avgjørende uenighet eller uoverensstemmelse mellom ektefellene. L. 43, 1 ledd, 1 punkt : Sk.m. når begge ektefeller krever det etter 1 års sep. L. 43, 1 ledd, 2 punkt : Sk.m. på den enes (eller begges) begjæring etter 2 Ars sep. IL ledd : Sk.m. på den enes (oiler begges) begjæring etter 3 års faktisk sep. 2 Herav 2 etter 43.3 i. f. 3 Likeså 3. Tabell 3. Skilsmissebevillinger i 1940 fordelt etter hustruens skilsmissealder og ekteskapets varighet. Ekteskapets varighet (år) Herav,-- Skm. alder Herav Herav Herav Herav Herav Minst I alt barn- (år) 1-2 barn- 3-5 barn barn barn- 21 barn- løse lose lose løse - lose lose Under Minst I alt Herav år. a Herav 55 minst 26 år. Tabell 4. Skilsmisser i 1940 fordelt etter barnetallet.' Med antall barn: Minst 7 I alt Absolutte tall Pst. av det hele antall Antall barn i de oppløste ekteskap var i det hele 839.

71 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' Des. Jan Sept. Okt banker banker banker banker banker banker Aktiva kr kr kr kr kr kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynts Ihendehaverobligasjoner Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker Forskj. debit., kassekred. m. v Utenl. veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygning eller aksjer i fast eiendom og inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aksjekapiial Rekambioveksler m. v I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m. v Andre debetposter Tilsammen aktiva I i Passiva. Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten på oppsigelse ell. bestemt tid I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynṭ Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning » -- for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m. v Andre kreditposter Nov Des Jan banker 1000 kr Tilsammen passiva I Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital.

72 71 Nr. 1 og 2. Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 5. Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån på kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter OOOOOO Forvaltningskapital Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) 2. Innskudd i alt Des banker 1000 kr. Jan banker 1000 kr I a. Innskudd ph folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse 'I I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellomregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Forvaltningskapital Ved utgangen av: Okt. Nov banker banker 1000 kr kr _ Nov banker Des banker 1000 kr. utgangen av: Des banker Jan banker 1000 kr. Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 82 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet Sparebanker reo (.13 Geografisk fordeling av innskuddene. Nov banker Innskudd ved utgangen av : Des banker Jan banker Bankenes beliggenhet Private aksjebanker Innskudd ved Jan banker 1000 kr kr kr kr kr kr. Oslo Oslo De andre østlandsbyer østlandsbygdene Østfold Oplandet : Byer Buskerud _4_ Bygder Vestfold.. J Sørlandet : Byer Hedmark. _.4._ -. Bygder Opland.. f 7 I Vestlandet Byer _4._ : Bygder Telemark Trøndelagen : Byer Agder.. _4_, : Bygder Vestlandet. 14 I Nord-Norge : Byer , : Bygder Trøndelag. Nordland I silt: Byer Troms Bygder I alt I alt psz -4?)

73 Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks for desember 1940 og januar og februar Statistisk Sentralbyrås beregninger over engrosprisnivået pr. 15. desember 1940 viste et generalindekstall på mot måneden før. I januar 1941 gikk tallet opp til og i februar til Fra november til og med februar har stigningen i alt vært 5.3 pst. Gruppen kjemiske og tekniske varer er steget mest i dette tidsrommet, med 21.7 pst. Deretter kommer vegetabilske næringsmidler med 20.5 pst. Denne oppgang skyldes for den alt overveiende del stigningen i sukkerprisene, kr pr. kg. Gruppen jern og metaller og jern- og metallvarer er steget 10.4 pst., fôrstoffer og gjødning 9.6 pst., animalske næringsmidler 5.6 pst., trevarer 3.5 pst., tremasse, cellulose og papir 1.6 pst., brensel og oljer 1.1 pst., tekstilvarer 0.6 pst. og huder, lær og skotøy 0.3 pst. De andre grupper er uforandret. Industrivarer under ett er gått opp 2.9 pst. råvarer og halvfabrikata 3.0 pst. og helfabrikata 2.6 pst. Jordbruksvarer i alt er gått opp 5.3 pst. de animalske 6.6 pst. og de vegetabilske 1.3 pst. Kolonialvarene er i alt steget 34.2 pst.

74 73 Nr. 1 og 2. Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks Gjennomsnitt ' Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 1 Feb. Animalske næringsmidler Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein-, leir- og glassvarer Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Huder, lær og skotøy Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata Helfabrikata I alt Innførselsvarer Innenlandske varer ' Gammel beregning. 2 Ny beregning. 3 Gj.sn. januar-november 1940.

75 Leveomkostninger og detaljpriser for november, desember 1940 og januar Statistisk Sentralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15de november 1940 viste et hovedindekstall på mot måneden for. I desember gikk tallet opp til og i januar 1941 til Fra oktober til januar er leveomkostningene i alt steget 4.2 pst. Matvareutgiftene har hatt så godt som samme stigningen, 4.1 pst., i det samme tidsrommet. Det er utgiftene til fisk som er steget mest, med 13.3 pst. Deretter kommer gruppen poteter, mel, gryn o. 1. med 11.7 pst., kjøtt og kjøttvarer med 6.1 pst., flesk med 3.2 pst. melk, smør, ost og egg med 1.6 pst., kolonialvarer med 1.0 pst. og brød med 0.1 pst. Utgiftene til drikkevarer og tobakk steg 0.6 pst. fra september til desember. Fra desember til januar har det ikke vært noen forandring. Brenselsutgiftene steg 1.5 pst. fra oktober 1940 til januar Fra oktober til november var stigningen 0.5 pst., fra november til desember 0.2 pst. og fra desember til januar 0.8 pst. Bekledningsposten steg 8.3 pst. fra september til desember og 1.2 pst. fra desember til januar. Posten «Andre utgifter» steg henholdsvis 2.9 pst. og 1.4 pst.

76 , r - Ir. r.,4 o6 4i cni L OD CYD C'l r-i r-, r-, C9 C4) CX) 1-- C9 CfD 06 <X> 16 at' G,1 ICZ o,f C9,41 C,D r-i r-, 00,fri CLD C:) CS> OD CYD (:5 o vi VS C9 't C9 P..4 '714 CYD, c.1 t,. krz I c:) I-- 01 CC csi) cs; CC; 06 `7t.4 C9,d r-, 75Nr. 1 og 2. cq ci 01 ao OD 00 C: Cr, 6 4 c> Ot Ot,t1 CID,t GO CY'J C LCi 1-4 ori (5 co -4 C d cyd (:) c:) '11 GNI VZ Cl,. ce r4) cd 4D P-1 rsz C) co r- C9 01 CfD CX) C:> CO) CD CYD CID d. 1.6 cei (5 C9,h C,D C9 *di VD r., CYD,714 (2) (X) C9 CO CC> 00 c.6 c.5 ci) 4 r-, r-, '71.1 r-, Co CD CX) CC) OD CZ> CX) VD C: CD C,D CD C9 t-- cý 4 ces cr.; 4 co (:) r-, CYD ICD CYD 00 C9 C,D C9 CX) CD CC) t-- C,D 71' 1 C9 z:) Cn CD Cn c.6c (75 CT, CS, rf.3 (:) Ct 10 ced C,D C,1 t-- C9 CSD 1.0 CC) t ,1 G,4 r CO 00 VD Ci IL'S CZ CY'S ICS ',14 CD GC CD G9 P., OD 11D crz r-i CK) C'D CC CD CSD CD t-- C:,,714 C9 CD CeD 're co!),..c) ; 4 Ir.; c:1-; cn cx) cn o C,1 CeD C,1 r-4 CD t-- C,D CXD CID '7114 CX) CS, CSD C9 C,S C:3 CD 1-, C.CD CYD CID r., t". C'D C9 t-- et CYD 1-- CYZ t-- 4 cs5 cx5 c:5 cc cl co 00 r-- co c.,z cq irz cq 00 e.0 t-4 C9 C9 m-q 00 C ìoc, efd Gt c0 C,1 0 vi 06 6 es) CD C:.) '7H CD C9 't t-- 10 Cr> 10 Fcz r.,...,(:) CC) CD 00 '14 OD 1-- CD CX) C9 C.CD VD cs5 vi trs 6 c'es c. C9 C0 CD C:>,t4 0 C9 VD r. t... to c.0 LO cd r0 CYD GO c.fd d, GO,t CID 0 GNi ot c.0 10 ce,7f4 C3-, VD ',. cq 09 CD CrJ d, Cei C6 d,. cri, CC) CD CYD CID 01,--i itd,,ti C9 cd FO CYD cs5 c, c, r-- C\1 t": 00 G`i C C*.> 00 CD 10 Cn C9,t I CS IrS -4 o6 1--: C) GO 0 r -1 C.CD 1CD CCD 1CD cd GO C, D c.6 (:::),f4 *Tt'l 0 0 co I.Ct N. IN.,t4 Ot CD 714 CD '714 CD ed C, 1 (:). GO Cn di GO ej LO c5 o CD C:) 0 CD CCD 10 CD 00 b. d bo to, ;-,. co ci) Te4o cp a.) ;., ;.., rcs '18 ct p-mi 0 cl).. o cl), -, -4-) e -4-, on,07,4,:414, 4- ra CO.4... ;-.4 C.cp 00 rn cl) -O r--.,,..,,, pi., r., 4) r-., P. r -I,.. i., e,...41 ri P-45 co. 4.D4,..4 cd 47, o 004 t o..-, ;,. k..bl 0 ba g. 4'1 0 Q 0 IL; bid 44 'S' Cr,74. Ca l> Cfl i>.. r's o CD ;.I 2 o b.()..,..4 4) t14: 'CI.,...,... CIS -P,,.,4 o. b-0 0 d,j4 0 0.r.3 T.4a) a.) -w ki.4 cl) rbti.9 rti ea,.. - CD al Cl) cl) 1_, 0 cd "-I $.1 rn ''' P.C. ci) 0 0 Pli, r4 Z Pq W g4 -:; r-4 c.i P4 44 4, r ca d Ot CID rsn

77 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer fra juni 1940 til januar 1941, sammenlignet med gjennomsnittet for Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 I Juni Juli Aug Sept Okt Novb Desb Jan Stigning fra 1938 til jan A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek. Kg - *høyrygg.. * bibringe.. _ Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek _ bryst - - spekalv, forpart. _ bakpart. - Sauekjøtt, ferskt, forpart..» stek... _ - salt, norsk, forpart. - -» - lår.. - Kjøttdeig, alminnelig... _ Karbonadedeig - Middagspølser, ferske - røykte Skinkestek _ Flesk, ferskt, norsk, sideflesk _ - saltet, Torsk, nyslaktet - - sløyd, uten hode._ - saltet - Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. _ - - røykt _ Sei, nyslaktet _ - sløyd, uten hode. - Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) - Sild, fersk (ikke småsild)... _ Spekesild, norsk, 1 / 1 2 stk. pr. kg - Klippfisk, Møre - - Sørlandet _ Uer, saltet... _ Fiskeboller, prima _ Melk, nysilt, i løst mål Liter - - på flasker _ - skummet - Fløte, alm. rå, - Kremfløte _ Kondensert melk, usukret Vi boks Smør, meierismør Kg fjellsmør - Margarin, høyeste prisklasse._ - mellomste -- - billigste - - Ost, norsk sveitser, imit... _ - gauda F _ - geitemysost B. G nøkkelost H kumysost - - pultost - Ore Ore Ore fore Ore Ore Ore Ore Ore Pst

78 77 Nr. 1 og 2. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer fra juni 1940 til januar 1941, sammenlignet med gjennomsnittet for Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juni Juli Aug. Sept Okt Novb Desb Jan Stigning fra 1938 til jan Egg, norske, friske Hvetemel, finsiktet - 95 O/0 formaling. Bakemel Byggmel, norsk Havremel, norsk finsiktet Potetmel, superior ell. lign.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys - mørk. Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede. Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Semulegryn (av hvete). Makaroni pr. pk. A, 1/ 4 kg Poteter Hodekål Gulrøtter.. Bonner, brune Er ter, gule Appelsiner Plommer, St. Clara 60/70 stkr. Rosiner (Valencia selected).. Tørkede epler, amerikanske.. Kaffe, Rio, alm., brent. - Santos superior. Salvador - Java, Bali Farin Raffinade Sjokolade, alm., norsk, koke nr. 3 Kakao, norsk (pr. pk. A, 1 kg). Te (Ceylon) Sirup, prima, engelsk Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) Pilsnerøl -»- Bokkøl Selters B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. - Standard white. Kull, husholdnings-.. Koks, nr. 2 -» 3 Granved, hel, 60 cm lang - hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang. - grovhogd Kg 1 /4 kg 3 kg Kg fl. 5-liter 100 kg ill Mf Delvis californiske (St. Clara) Ore Ore Ore og delvis italienske. Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst

79 ,I...y O Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av.rikets byer fra september 1939 til januar 1941, sammenlignet med gjennomsnittet for Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Sept Desb Mars 1940 Juni 1940 Sept. Deb. Jan Stigning fra 1938 til jan C. Bekledni,ngsarti,kler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr M. Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr >> Cell.ull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr * Cell.ull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm., vekt 110 gr....» Helullent norsk kåpetøy, mønstret., 1:40: cm bredt, vekt ca. 600 gr.....» Bleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr» Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr» Blåtøy, norsk, mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr...» Staut, 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr.» Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr» Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Stk. Ullgarn, 4-tråders (alm. strompegarn) Kg. Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca. 500 gr.s vare, utstyr B Stk. Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C» Vinterfrakk (konfeksjon), ), dobbeltspent, utstyr C » Herreregnfrakk av helullent. stoff (med bomullsfôr)» Herrevindjakke (av norsk vindtøy).» Overall, dobbelt søm, norsk xxx..» Arbeidsskjorte (blåskjorte)» Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper» Herretroye, trikotasje av ull» Herrebenkloer, -»» Par Herretrøye, -» makko. Stk. Herrebenklær, -»»... Par Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Stk. Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Par Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44» Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr Stk. Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/9 Par Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9Vs...» Ullstrømper, lange, maskinstrilde, norske, av 4-tråders garn» Herresokker av ull, norske» Alm. blot herrehatt (hårhatt).. Stk. Ore Ore Ore Ore Ore I Ore Ore Ore pst

80 79 Nr. 1 og 2. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer fra september 1939 til januar 1941, sammenlignet med gjennomsnittet for Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Sept Desb Mars 1940 Juni 1940 Sept Desb Stigning fra Jan til jan Herrefettlærstøvler, plugget Bokskalvsko,svarte,alm. snøre,herre r »- darne» 39 Gummisko, grå, nr. 32 Herrekalosjer, alm. svarte, norske.. Damekalosjer, -»- - Halvsåling og flikking av: herrestøvler -»- damestøvler D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt.. -»- dobbelt. Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekketøyskap, bord og 6 stoler).. Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk., 70 cm Budalstol, umalt, uten arm Kjøkkenbord, umalt, 90 cm X 60 cm, uten skuff Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang. Norsk aluminium kasserolle med ører, 81 Norsk aluminium kaffekjele, Galvanisert bøtte, 12-toms Aluminiumspann, 3 1 Tnoksyd. gryte, 28 cm i diameter. Jøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm Galvanisert koksboks nr. 7 Husholdningsvekt, 10 kg, nr Bordkniver, engelske, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft.. Spiseskjeer, rustfritt stål -»- sølvplett 20 gr Alm. glatte, hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter. Alm. glatte, hvite steintøykopper.» ølglass uten stett.. Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad nr. 12, med skaft.. Hammer, alminnelig størrelse... Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Soda Lut Alminnelig karbad Hårklipping, herre -»- dame Barbering Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Par » e » » » Stk » >> » » s Dusin » » » » Stk » » Kg Liter

81 Meieridriften i november I forhold til november' Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk »- myse Produksjon, lager og salg av smør, ost og mysost: I alt Produksjon: På', lager: 2 I forhold til nov.' Av ost- I alt prod. I forhold til nov." Gjennomsnittspris pr. kg kgi pst. pst. pst. I kgi pst. I pst. kr. Smør Sveitserost Edamerost I helfeit Gaudaost..,) t halvfeit helfeit O halvfeit O Nøkkelost. I kvartfeit t mager Gammalost Pultost Reveost Andre ostsorter Kasein I ekte Geitmysost t blandet Fløtemysost Mysost Prim for salg » oppkoking Beregnet for de samme meierier og ysterier i september 1939 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. 3 Prisen gjelder for halvfeit fløtemysost. Oppgaven omfatter 307 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

82 81 Nr.. 1 og 2. I alt Desembe r., I forhold til des Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon, lager og salg av smør, ost og mysost: Produksjon: I forhold til des.' På lager: ' Av ostprod. I alt 1939 I forhold til des.' Gjen snittspris pr. kg pst. kg pst. pst. pst. kg pst. kr. Smør Sveitserost Edamerost Gaudaost.. helfeit halvfeit [ helfeit I halvfeit Nøkkelost.4 kvartfeit I. mager Gammalost Pultost Reveost Andre ostsorter Kasein Geitmysost fekte blandet Flotemysost Mysost Prim for salg » oppkoking Beregnet for de samme meierier og ysterier i desember 1939 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. 3 Prisen gjelder for halvfeit flotemysost. Oppgaven omfatter 305 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

83 Januar Kg I forhold til jan Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk »- myse Produksjon, lager og salg av smør, ost og mysost: I alt Produksjon På lager 2 Gjen. I forhold til Av I forhold til nomsnitts. januar' januar i ostprodd I alt pris _ 1940 pr. kg kg pst. pst. pst. kg pst. pst. kr. Smør Sveitserost Edamerost helfeit I- i 3/4-feit halvfeit r I j i - i J { - [ 2.18 kvartfeit I helfeit Gaudaost.. halvfeit i Nøkkelost. I kvartfeit helfeit halvfeit kvartfeit mager N-ormannaost Gammalost Pultost Reveost Andre ostsorter Kasein r ekte Geitmysost 4 I blandet f helfeit F løtemysost d, I halvfeit f ; t f I Mysost Prim f for salg » oppkoking i Beregnet for de samme meierier og ysterier i januar 1940 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 307 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

84 83 Nr. 1 og 2. Detaljomsetningen i september oktober Indeks for Rikets byer og landdistrikter = I 1940 Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Sept.- okt. Nov.- des. Jan.- Mars- Mai- Juli- Sept.- febr. april juni aug. okt. Riket i alt Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer 1. Kolonialvarer 2. Kjøtt og pølsevarer 3. Delikatesseforretn Bakervarer 5. Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler 1. Tobakk 2. Sjokolade, drops.. 3. Vin, spirituosa i Bekledning og tekstilvareri... A. Klær og tekstilvarer.. 1. Metervarer, bånd o. a. 2. Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy i Isenkram og husgeråd' 1. Isenkram og sportsart 2. Steintøy og glassvarer Diverse De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer. 2 Oppgavene mangler.

85 Indeks for landsdelene Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Sept.- okt. Nov.- des. Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Sept. - okt. Landsdel 1. Østfold, Akershus, Oslo. Nærings- og nyt.raid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 2. Opland, Hedmark og Buskerud. Nærings- og nyt.mid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrok... _._... _ Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 3. Vestfold. Nærings- og nyt.mid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 4. Telemark, Aust- og Vest- Agder. Nærings- og nyt.mid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt

86 85 Nr. 1 og 2. Indeks for landsdelene (forts.) Jan.- febr. Sept. okt. Marsapril Maijuni Juliaug. Nov.- des. Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Sept.- okt. Landsdel 5. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Nærings- og n.yt.mid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrøk Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 6. Sør- og Nord-Trøndelag. Nærings- og nyt.mid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrøk Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 7. Nordland, Troms og Finnmark. Nærings- og nyt.mid Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrøk Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt

87 Indeks for Oslo. 1939I 1940 Jan.- Mars- Mai- Juli- Sept.- Nov.- Jan.- Mars- Mai- Juli- Sept.- febr.april juni aug. okt. des. febr. april juni aug. okt. Oslo i alt I I 89 I 83 I Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer" A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o. a B. Skotøy I 69 J 164 J Isenkram og husgeråd' Isenkram og sport Steintøy og glassvarer Diverse I I 82 J J 138 I 81 J J De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

88 87 Nr. 1 og 2. Folkemengdens bevegelse i Den foreløpige opptelling av inngåtte ekteskap, fødsler og dødsfall i Arene 1939 og 1940 har gitt følgende resultat: kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I alt 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I alt Inngåtte ekteskap Levendefødte Døde f Fødselsoverskudd Antall inngåtte ekte skap steg fra i 1939 til i 1940, eller fra 8.9 til 9.4 pr innbyggere. Giftermålshyppigheten her i landet har steget meget sterkt i de senere år, og så boy som i 1940 har den ikke vært siden 1820-årene. Stigningen skyldes for en stor del at antall kvinner og menn i den gifteferdige alder nå i flere år har steget sterkere enn folkemengden. Om giftermålsintensiteten også har økt, har en ennå ikke materiale til å bedømme. Pr. år Folkemen.gdens bevegelse i Norge : -4-, - ocr3,-l1 2 I) 9,w. rc:: 0 _,. C4 1 : ' ,- r,':1) ja "ci 7",) 41 r. c'g, C '.. te.' -, L'13' 4,10 cq %'-'.... i-' -'0 CL) p..,.' ca -,..-,c," C4 1,Z t, Pr innbyggere d,,i 0,SIL1. 7:1 'A 4,:., 9. rd tn a) T8 r-.5, 41._ c',..._..., g 4) C10.00,_, Pmi ' ! Foreløpige tall kvartal.

89 Levendefødte, døde og giftermål pr innbyggere Antall le v e ndef ødt e var etter den foreløpige opptelling i 1939 og i Av tabellen ph side 87 fremgår det at fødselshyppigheten er sunket hvert femår fra 30.1 pr innbyggere i årene til 26.3 i Etter 1920 har nedgangen vært særlig sterk, og hyppigheten har sunket hvert år, inntil 1935, da den var helt nede i Senere har fødselshyppigheten igjen steget hvert år. I 1937 var den kommet opp i 15.1, i , i og i Tallene for de to siste år er foreløpige, og må antas å være litt for høye. Stigningen i fødselshyppigheten i de siste år skyldes for en vesentlig del den store tilgang av nystiftede ekteskap. I 1940 var det foreløpige tall for døde mot i Dødeligheten pr innbyggere blir etter dette 10.7 i 1940 mot 10.1 i I denne oppgaven har en bare tatt med de dødsfall som er blitt registrert hos sogneprestene i Etter de foreløpige tall var f ødselsoverskuddet eller 5.9 pr innbyggere i 1939 og eller 5.5 pr i Utvandringen til oversjøiske land har økt litt i årene etter 1934, og i 1938 var tallet 818. I 1939 sank tallet igjen til 687, mens det i 1940 på grunn av krigen praktisk talt ikke har vært noen oversjøisk utvandring.

90 89 Nr. 1 og 2. År Folkemengdens bevegelse i en del europé ske land / co kto (1) (1) to ;.. a) g4 cak 71 0ce k. 1> 0 rci 4 ''' rtlwcp 0 -, ilici, 0 E.,. r_, c, rc:1 0.,..) w.. a) Inngåtte ekteskap pr innbyggere. 1908/ Levendefødte pr innbyggere. 1908/ Døde p r. 000 innbyggere. 1908/ Fødselsoverskudd pr innbyggere. 1908/ / / /15. 4 Heri ikke tatt med medlemmer av den tyske forsvarsmakt. Den hjemmehørende folkemengde er på grunnlag av de foreløpige tall for fodsier, dødsfall og utvandring beregnet til pr. 31. desember 1939 og pr. 31. desember Ovenfor har en satt opp en oversikt over folkemengdens bevegelse i en del europeiske land for årene 1908/ P cu -NI.,.. k g4 0 ca,t.t+. r. ce 7,-6-4-, bo 0 P4

91 Antall telegr. (i 1000) til innlandet. til utlandet. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Antall telegr. (i 1000) til innlandet. til utlandet fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000). Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter Trafikk og inntekter ved Telegrafverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov i I Des i i kv. 2. kv kr kr. Portoinntekter Andre inntekter' Tilsammen Postverkets inntekter kvartalsvis i Leieinntekter og forskjellige inntekter Tilvirking av øl i 1939 og 1940 i forskjellige klasser. 3. kv kr kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv kr kr kr kr kr Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etyleter i 1939 og Måneder Inntil 2.50 volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Alminnelig brennevin Gjær- og sulfittsprit Etyleter Januar Februar Mars April. Mai.. Juni.. Juli. August. September Oktober. November Desember I alt 1940 Hl Hl Hl Hl. Hl Hl Liter h, Liter A, 100 pst. 100 pst Liter it 100 pst. Kg. Kg. Liter b. 100 pst , , , , , ,

92 91 Nr. 1 og 2. Beskjeftigelsen. Kvartalsvis beskjeftigelsesindeks. Gruppebetegnelse Indeks for arbeiderantall Basis: gjennomsnitt 1938 = Juni Sept. 1 Des. MarslJunilSept.1 Des. Indeks for utførte timeverk Basis: gjennomsnitt 1938 = Juni l Sept. Des. Mars Juni Sept. Des. Alle grupper unnt. hvalfangst»»» hvalfangst og sjøfart Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri... Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind Lær- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier l0* Byggevirksomhet Statens anleggs- og vedl.h.arb Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere Hotell- og rest.virksomhet. Landtransport Statsbanene Sporveisdrift Lasting og lossing Automobiltransport Sjøfart Hvalfangst

93 C/E If 2/i -----q11 giiz If gi.--gil T 0% C% CO CO t... N N C- C% C.- Cl 0% CD 10,-, r1., r-,i t.,6,:5,4,4 ci,4 06,4 O C6 ci of5 rz ci ci cm N GC C),-, GC C) ',Pi C% 0 10 N C% 0% r-, 71, C% 00, GC r. 1,f CO CX) 10 CO Cr Cr.r. 4r. C) 10 r. C.') 10 Cr CJ.-- 0 Ot Ci cs5 od c; Q5,4,4 ci,ri c5 c4,ti oti, ori, ui c.: cr; c% csq cc c, cc -7,4= cs) N c% = c:, ed cn oo rr. r-4 r. r. r. r. cz) oc5 r.,--, CI r.: 1---: oo,-, ir-,0n,01, ; cf-: t-: 01 c 714 0% N C % I r- -, C X) c\i,--, 6 u S 6 c-; 6 c..z cv ot CI t GC N 0% Cl Go.,t4 cq c,-, c; c; r-. CO 0% 4% Ct. C% GO CO C), N I CO 0%,c3. C/1 Oi 06 C. a; r. od ci,, c4 c.; e4 1-: o6 ci, cq t... o6 ci od 01.-., r-: o6 cd N N CS% CA 00 a, C) œ C) IC% N 0% C) 10 r- 00 C% C) 4% C% GO GO r-i r -, If 'igi-' 0 1 r. r. r.44 r. r.,, it, It qs-q8 T ito If zi 1 - T ll CO N C\I C\1 C\1,--, CO C% 4% C9 O. N IN CD C) 0. 0% 10 CC; C.: Ci 71; C.: Cti C; CV C6,-, CY'S (73 C:3' c:5 N C.: C; C) Cl 00 cm c:::, 00 c:::) 4% C% C) CO t-. 00 C% C) 40 C% C% r-i r. r-4 r. r.. r. t0 r. 0% N N N..,t CO 1CD tr. CC VD CZ... C \I C? C%,1",--:, I-: ci c.r.5 ui ci 16 E-- c4 cs: ci od oi,4 m c-: csi Ot GO C% r.-., 00 CO C% 0 10 C.- GC C%,--, 10 Cn GC,--,,..., r. 4.1 r4.1 r. r. C.C) C.:,I, OG CO ui,-.., N. (X). C% C'z C,1 I N C% r-i r. c;3 Ci C-: C; C'; I '.:1.1 GO Cl 10 ei c\i ci cei (::5,-1 ci C \I kr r-4 V. T t T/ez Ti. C;),I.1 C0 C', QD GO, % 40 C7. ed CS) Cl t- c.,,z,.. ÇO,t- Cei C; CZ Ci GG CV CY'S 1CS ',.1.7 0'i,--1 Ici I 06.--; C; Ci GG GG c) vz cx) C% C) 'X, C) CO C% 0 c O N 00 C% C\1 4'7. O's, r. r-i r. rr. 4-4 r. r. CO CO,-1 cr, co -. oo,---4 x CO CA CIS C,i CV6 01,, 10 Cit CC Cl,t C.Z. CD C.0 It.Z r. Cr'D CO 10 Cr, C) C:7,t1,/.1 C C) N t- cn 00 C5', Irz ct 01 I/LT 16 ci r- 06 ci ci ui CO c4 cr; ci 4 I--; : cm O 0 ci E-.) ocl000000cqc.councz. C%Cl10C%CYD CX),-.11 COr-t r. If tisi 1 ICI r-ir.. p.p. r.r...4 r.. 'V. If t II -I io CC) 10 CC 10C CC),-0 N. N 0 10 N CO r- x t0. r- ci..z ci N C6 C-; ui CO -; 01 csi ei r-: t- 04 -, tz 6 csi c) CA 00 C%,.. 00 Cl CO C% C% CO C... C% C% CA CO C% C% 00 r. r-1 r. r. r. r-i r--.4 r. CO. r..' CeD. CZ. L`'. C-C,. ' c). m. r-. r-. lc-. 4. N. cc. c. Tf 'Is C,3,. co tc,, GO Cl V% C) C) Cq C cn C) c% r- r cq C) al CO Cr, r. 00 Ci CO C% 00 4% IN OC C%,-.1 4% C% C% It 14 - u/o, cn,-- Nic t :cx) cc r-,-, c% N co CO c% c% c% r- ot giiiz cl) ci c; c. 6 4 ci c4,--:, ci 6 -,t; c\i --', ei ci r-: -:, rrj (= COGO c,.. 00 Cl c..0 CS', C', 10 t- cn cs, CO...c-) Cr, Ct... of 'I/. ----' t/pg,-", ''''''' r. cc 6 N * CA,-. 00 C) c:::, 4% 00 CO ei,- IcS 4 ci 6 IL-: cri COCO o..., ",:i i'..,' -'' la -.t,. 10 r" t-: 0E. '9 '' :7-i (-) ti F.,c,-;,, += 4: tt,-, 4 C ' Z p..4 I C% i-4ca Cit C) CA GC. CD C... GO N. 7i.I GC C.- 4% C) CO Ct 4% CA C) r.-1 CC 0% C) I CO 74/. CO CV,...; t- -, 01 t- :,,,.:5 CO 6 t-4 od, -:, 01Oi lc.: t-:,--4 Of 7, 1 / 1 c:, CO co o. cx) c\i ci c.:, c, ci r- o cz CO t- c, c.-s-az..., r--, N N r. r ' 1/91 r. r-4 r. r. r r. r. r. ' T /ET ot ' Titi-./6 et V", Cq C> a0,t CO C% 0% GC Cit GO Ot C% C? Ct. C> C r-4 C.: Vi od ci c4 od ci ui r.-: ci 06 cc; -,,,,, c4 CO GC C) C) 00 CA CO C) C) C4) t- C', cn CO UD C) Ct r.... r. r. r-4 F P.1 r. c.fz cz 00 CA ci C% l.) 1 0, 0=3..f.7,,,,.5, - r. ci r.,. GO CO Cit 00 I 00 CO c.4. c4 6 4,-+; r, CO i C) Vt,t1 MC.00Z) :ti.c.c.v.dc::),-,,... N,-,.<-1.4 C% CO,t CO Cr 1 Cq I 4 W, 6,.,4 1-..: CO -.4 CO ci CO 4 ui CO r-: ci cd Q6 ui,4 c5 ci ci cz!-.1 o c.yd GC C) C) GC N CO C) C) CS) 1... C% C% C% GO 0 C"J C% COCON Ot mit ----'riz,-4 ri r-4 r r. r. P..,...,,..., - I N N. P... C%,zt.I C.- r CO Ct N C% CO 0% 10. Cl et( 0, C%. t- 10 CO I (X) C..,-,"in,4 ci csi,..6,4 CO t- Ifi oi cr: CO ei CO 06 CO od 01 01,-; od rti CO c) c% 00 CD C> GO Cl CO C) C) CO r- c% C% CA GO C% C% r. rri Cl N Of Tr/o2- "/(2z r.-i r. rri 1.4 P. r. r-4,--1 r-i r. 10 C.,0 r. C.C) C, CI N C% r-, t- r..\-1,,-. N C> C) C.% 10 GO I I O01 I C; Wn C6 01 cc; ui od 16,t; C.: CO Vi Ci 06 " : 01 Ci Ci -. C);,..4 r. CC C) VD CO C2) CD GC N CO 0 0 CO t- C) 0% 0% 00 C% C% C% Nr. C 1 Ot TI/TT- TT/st of q.st E/.Id aoq.jppact SSW I ajap laq.relluquy Of6T 2/.,:i Jouppact IMITV r. r. 4r-i 1.1 ri r. r. r. r.,--4 C) C) C> C) C) C.) C) C) C) C.:, C) C.) C) (2) C C.) C, C) C) c; c)6 c) c) c) o c) c c:-.) c) c:) c) o c) c) c) c) c) e) c) c,,..,,,,...,-,,-,,,,., 1,,,-,..,,-..,-..,,,,,,...4,-1,, concncoeco --,-4;t4r-tou Docor--COCO 01 CO I-- CO t- cs, co -r1.1.--, o-, -,ti,--, C% CO CO N. CO C.-,..., 10 N 01r..CnC0I001COC%,-,GCC%01000%100% 1000 ch,..,:ti Cl to,--,,--1 r-,- -, to CO -714,--,!--, -,1.i Go,.. i0 CO c) I-- c-..:14 cq CO I-- cq co ("a c.o --, cs, cc) srl.i0nii N r. r-i 'et N,. r--i CO r-. CA, CO 1 C 1,,, Z 1.. 7't., tr, *.,.5 ****** 75, ** -.F., rt bio,-,.4:), tt,-- ; -, = g = i--i,... 4_,,4 i,-,,..,.., a, ''...-, "",..c);-.(...p.40)..0.). 7! r-k '-' r..0.' cd,'"d,...4 c,). ::: : :.,,,,--drz: P.4. a)ci),n 4.,,4cz Ttz '',-:.1.g i-cj,--.. F--4 -,, co,..,...i - -4-, ra,) _., 4 :s 4?-c,4 P- t'.) 0 't c).,t, - <1.) --' -C tip z -,' Z2, r 3 E "ci) li) -I' ' W c) t. '' 4'). E tc 'CI') : 4c3,-, c ' tt '''C' n,..z,be0...,,g x P. : : _it' es bk,-c g -,4 riti rn o to bl) r., tvg,...4 al. z,, 4..,.,;:., i g. '. e_o x,te..,,,),t,_ct5,, -"'",..4 0cp,._ -g rci,tc.).,-c' -cl u',..., i, ',,r) :., -' -i")1el) c,, Z.. z i, +. z =,-,.+- cl).r.., bk tort r-ci,..,k. r'd 0 cb g3 4 --, 4,c4 r:- ;-, 4 to g Z 0,--) 7Itt--t,-(424eac).erotcdca ':,,"%"(5r4E-iE-11-4E-ii4ZP,PC-IF-4Pq '1. 7; 1173 C.6 t`: Cei "im ',?1,11'4,74::2 '44Fil i-t -,-.' r-c - '.' cl) if ''''' 'F., W,.., r-c, z ',.ô)..6 c4 z..., 4,.,_ ct cn.,,,,-4,_, q) t g g o.) ct 0,3._, p.., i-k -,c2 r-.3.,,---,, ci),_. P4 7:1 ).,, a) PL4.4-, _. r.,-. a; -t.' c.),,,... -,p '.3. ; 4,..g I"-'' ; 4 ct -$.. ') ci.)., 7; W. c) F. 0.),,) -zi pl., ;-,. ;.,:-.1. ct 0,''' t;,, z cf,' F.4.-,4-4,7 ;., c.) p_, c.) -...,:' = 4-'. 4. c.,.4'. 'ZI, )-..,--,_0,, " 4 't el, c0 _,,,,.-, 4,14,1., c) 1-0 C) CI) Z g cd cl c,i vz ci z rti,, -4-' ?2,,-', t0.) i-ci 7",',cito,-, c. ),-7:1 Z :5 7...: 7,1-4.-g 01 CO CO cr:75..i. -..., ;..., -.,,,..._, <1.-,1 '' 4 Ft 4),W r6

94 93 Nr. I og 2. Statistisk Sentralbyrås personale 1. januar Jfr. 58de årgang, side Byråets arbeid er delt slik: Direk te under direk t ør en: «Statistiske Meddelelsen, biblioteket. A vdeling A: «Statistisk Årbok», bergverksstatistikk, industristatistikk, handelsstatistikk, statistikk over statskassens finanser, Byråets økonomi, arkivet. v deling B: Statistikk over lønnsoverenskomster og arbeidskonflikter, lønnsstatistikk, arbeidsledighets- og arbeidsformidlingsstatistikk, beskj eftigelsesstatistikk, boligstatistikk, sosialstatistiske spesialundersøkelser, utarbeidelse av sosialt tidsskriftskartotek og kronikkavdelingen til «Sosialt Arbeid». A vdeling C: Befolkningsstatistikk, medisinalstatistikk, rekrutteringsstatistikk, skipsfartsstatistikk. A v del i ng D: Bankstatistikk, statistikk over priser og leveomkostninger, alkoholstatistikk, fattigstatistikk, sivilrettsstatistikk, kriminalstatistikk, verjerådsstatistikk, skiftestatistikk. A vdeling E: Statistikk over skattelikning, kommunale finanser og kommunale valg, Norges inndeling. vdeling F: Jordbrukstelling og jordbruksstatistikk. Direktor: Gunnar J a h n. Byrasjefer : Einar Storsteen. (Avdeling B.) Antoni S køie n. (Avdeling A.) Eilif Gjermo e. (Avdeling D.) Julie E. Backe r. (Avdeling C.) Olav Juvk am. (Avdeling E.) Paul Bar c a, fung. (Avdeling F.) Sekretærer av iste klasse Sigurd Me ls o m. Petter V aale r. Petra V e stb y e. Signy Arctander. Charles W. Rog eber g. Kristoffer Au I i e. Arne L. A a set h. Erling Peter s e n. Hakon M o e. Morten Tuv en g. [Arne Skaug, perm.] [Gunnar Kj ølst a d, midlert., perm.] Andreas Mit se m, midlert. Bibliotekar: Ingrid H e u m. Sekretærer av 2nen klasse: [Kåre Of sta d, perm.] Kaare Petersen. Øyvind Sundsb ø, midlert. Ingrid Hertzberg Johnse n, f. Hertzberg, midlert. [Alf K r o g, midlert., perm.] Herman Jaf f e, midlert. Asbjørn G. Bjerk e, midlert. Arkivar: Thoralf B er ger se n. Korrektursj ef : Harald Vindale n. Fullmektiger: Marta Sorensen. Dagny Knutssøn. Ragna Haneb or g, f. Sorensen, midlert.

95 Assistenter av iste klasse: [Olga Graf,f, perm.] Ingeborg K i æ r. Ingrid Arneberg. Ingrid Refsu m, f. Helgevold. Thora B. Andersen, f. Brodtkorb. Klara Alten. Inger E krheim, f. Buhre-Hanssen. Lolo Pahl e. Ragnhild Simonsen. Abraham Vasbotte n. Maggi V i i g, f. Johansen. Hilda Anderssen. Hildur Hegnander. Sigrid Birkne s. Astrid Christiansen. Ellen B 1 i x, f. Hæhre. Ruth Foss. Liv Magnus, f. Aalborg Haugen. Liv Høydahl Ohme. Ingrid Olsen. [Olaug Gunder se n, Jordbrukstellingen.] Solveig Reksta d. Sverre A Ive. Marie Fr o d e-h anse n, f. Steffensen. Gunvor Thorgersen. Randi Bjør n-r ø 1 i, f. Storsteen, midlert. Dagny Schmid t, f. Hegna, midlert. Bibliotekassistent : Ingebjørg Løken, f. Frøseth. Assistenter av 2nen klasse: Hildur Sande r. [Tordis Bødtke r-n ee s s, f. Ore, perm.] [Torgunn Aslaksb y, f. Hansson, perm.] Torlaug Flørene s, f. Sveinsson. Edith Of sta d, f. Wathne. [Anne Marie Kjuu s, perm.] Asta Refsdal. Johanne Marie Wettergree n. [Ellen Berntsen, perm.] [Olaug Bare a, perm.] Arna Sparbo, f. Sunde. Hans Jespersen. Inger Bergersen. Rigmor Ødegaar d. [Kathrine B a n g, midlert., perm.] Margit Kvinneslan d, midlert. Gunvor Lundb y, midlert. Ingeborg Kolderu p, midlert. Hjørdis Heileman n, f. Fuglesang, midlert. Bjørg Bjør n-r ø 1 i, midlert. Marit Peder se n, midlert. Gudrun Ronge n, f. Eitrheim, midlert. Gerd D a h 1 e, midlert. Foruten disse funksjonærer er det en del ekstraarbeidere, for tiden i alt ca. 45, hvorav 15 ved Jordbrukstellingen.

96 GRONDATIL & SONS BOKTRYKKERI OSLO