Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon

Transkript

1 Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon Varekonsumindeksen 1995=1. Sesongjustert volum jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kilde: Statistisk Sentralbyrå 1

2 3.2 Detaljomsetningsindeksen Sesongjustert. Volum jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kilde: Statistisk Sentralbyrå Boligpriser Prosentvis vekst fra samme måned året før NEF/ EEF/ ECON OBOS Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF), FINN.no, ECON og OBOS

3 Firekvartalersvekst. Hele landet Stavanger, Bergen og Trondheim Prisindeks for bruktbolig Selveier. 1. kv. 199 = 1 Bruktboliger i alt Oslo m/bærum Resten av Akershus Resten av landet Kilde: Statistisk Sentralbyrå Realpris på boliger Indeks 198 = 1 Storbritannia 2 1 Tyskland USA 1 5 Norge Sverige Kilde: BIS

4 45 3. Husholdningenes forventningsindikator Ujustert og trend (nivå) 45 3 Trend 3 - Ujustert Kilde: Norsk Gallup Institutt AS 3.7 Husholdningenes forventningsindikator Ujusterte tall 25 Egen økonomi 25 1 Totalt Landets økonomi Kilde: Norsk Gallup Institutt AS

5 2 3.8 Eiendomsindeksen Pris på utleie av kontorlokaler i Oslo-området. Kvadratmeterpris, årlig Høy standard, vest Vanlig standard, sentralt Kilde: Opak Byggebransjens Kompetansesenter, Dagens Næringsliv 3.9 Antall åpnede konkurser Endring fra samme måned året før jan.99 jul.99 jan. jul. jan.1 jul.1 jan.2 jul.2 Kilde: Statistisk sentralbyrå

6 Forventningsindikator for industrien 1) Sesongjustert diffusjonsindeks 2) ) Verdier under null innebærer at -3 flertallet av industrilederne venter svakere utsikter neste kvartal ) Forventningsindikatoren for industrien er et gjennomsnitt av forventet produksjonsutvikling,faktisk ordrebeholdning og lagerbeholdning av egne produkter fra SSBs konjunkturbarometer Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 3.11 Ordretilgang i industrien Verdiindekser 1995= Innenlands 2 1 Eksport Kilde: Statistisk sentralbyrå 5

7 3. Ordrebeholdning i industrien Verdiindekser 1995=1 2 2 Innenlands 1 Eksport Kilde: Statistisk sentralbyrå Eksport og import av tradisjonelle varer Millioner kroner, sesongjustert Import Eksport feb. jun. okt. feb.1 jun.1 okt.1 feb.2 jun.2 okt.2 Kilde: Statistisk sentralbyrå

8 3.14 Husholdningenes gjeldsbelastning 1) Alternativ med 11 prosent gjeldsvekst Referansebane ) Lånegjeld i prosent av disponibel inntekt Kilde: Norges Bank Husholdningenes rentebelastning 1) og utlånsrenten 9 Rentebelastning Alternativ med 11 prosent gjeldsvekst 9 3 Utlånsrente etter skatt Referansebane 3 1) Renteutgifter etter skatt i prosent av disponibel inntekt pluss renteutgifter Kilde: Norges Bank

9 7 3.1 Gjelds- og rentebelastning i ikke-finansielle foretak ekskl. olje og sjøfart. Prosent Gjeldsbelastning 1) (høyre akse) Rentebelastning 2) (venstre akse) ) Gjeld i prosent av kontantoverskudd ekskl. renteutgifter 1 2) Renteutgifter i prosent av kontantoverskudd. Kontantoverskudd = bruttoprodukt lønnskostnader + formuesinntekter Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Foretakenes avkastning 1) og egenkapitalandel Prosent 25 8 Egenkapitalandel (venstre akse) Egenkapitalavkastning 2 4 Gjeldsrente Totalkapitalavkastning Kilde: Norges Bank ) Samlet avkastning før skatt i prosent av gjennomsnittlig total- og egenkapital. Aksjeselskap med drift i minst to år ekskl. foretak i olje- og gassnæringen, finansnæringen og offentlig virksomhet.

10 3.18 Predikerte konkurssannsynligheter 1) Prosent Medianen blant de 2 % svakeste Medianen blant de 4 % svakeste Kilde: Norges Bank Medianforetaket 1) Sannsynlighet for at foretaket slutter å levere regnskap og går konkurs. Aksjeselskap eksklusive foretak i olje- og gassnæringen, finansnæringen og offentlig virksomhet Konkurssannsynlighet for store ikke-børsnoterte foretak ifølge KMV-Modellen 1) Prosent 9 Medianen blant de 2 % svakeste 9 3 Medianen blant de 4 % svakeste Medianforetaket ) Ikke-finansielle, ikke-børsnoterte foretak med Kilde: Norges Bank omsetning på mer enn 7 millioner norske kroner.

11 Offentlig økonomi 3.2 Budsjettforliket Forliket omdisponerer 4,4 mrd kroner i bokført verdi. I tillegg reduseres påløpt ikke innbetalt skatt med 1,9 mrd kroner Kilde: Finansdepartementet

12 3.21a Budsjettforliket: Største endringer fra opprinnelig forslag Skatter/avgifter: Økt sats i minstefradraget fra 23 prosent til 24 prosent (455 mill kr). Økte avskrivningssatser for maskiner (5 mill kr). Arveavgiften økt fribeløp (195 mill kr). Reduserte avgifter på brennevin (11 mill kr). Lettelser i rederibeskatningen (92,8 mill kr). Pensjonister mv: Økt grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister (95 mill kr) Egenandelstaket på medisiner heves ikke (38 mill kr) Minstepensjonister blant alders- og uførepensjonister fritas for egenandel på medisiner på blå resept (1 mill kr). Kilde: Finansdepartementet 3.21b Budsjettforliket: Største endringer fra opprinnelig forslag (forts.) Kommunene: Økte bevilgninger til kommunene (1 mill kr) -Herunder satsing på barnehager (28 mill kr) og økte frie inntekter til kommunene (7 mill kr) Økt låneramme (1 mill kr) for oppussing av skolene ( under streken ) Annet: Styrking av veibudsjettet ( mill kr) Permitteringsregler arbeidsgivers belastningsperiode utvides ikke (24 mill kr) Refusjonsordning pluss nettolønn fergerederier tas ikke bort (55 mill kr) Husbankens utlånsrammer øker (5 mill kr) ( under streken ) Kapitaloverføring til Posten og NSB på til sammen,8 mrd kroner Kilde: Finansdepartementet

13 3.22 Budsjettforliket Inndekningen: Redusert bevilgning til Statens Pensjonskasse Redusert bevilgning Tilfeldige utgifter Diverse utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger Sum inndekning 2195 mill kr 55 mill kr 155 mill kr 44 mill kr Kilde: Finansdepartementet Budsjettåret Budsjettforliket Regjeringens forslag Forliket Strukturelt, oljekorrigert underskudd, nivå Strukturelt, oljekorrigert underskudd, reell endring fra 22 til 23 Reell, underliggende utgiftsvekst Skatte- og avgiftslettelser i 23, påløpt verdi 1) Skatte- og avgiftslettelser i 23, bokført verdi 1) Kommunenes inntekter, reell vekst 2) 3,7 mrd 2 mrd ½ %,4 mrd 1, mrd (¾ %) 3,7 mrd 2 mrd ½ % om lag 8,9 mrd om lag 11, mrd Ikke oppgitt 1) Deler av skattelettelsene er knyttet til endringer som ble vedtatt for 22 2) Finansdepartementet har ikke gitt oppdaterte anslag grunnet nedjustering av anslaget for kommunale skatteinntekter i 22med 1 mrd kr i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet. Dette har gitt høy usikkerhet knyttet til skatteinntekter i 23. Gjennom forliket økes imidlertid kommunenes inntekter isolert sett med 1 mrd kr nominelt, det vil si om lag ½ % av samlede inntekter i kommunesektoren. Kilde: Finansdepartementet

14 Regionalt nettverk 3.24 Regionalt nettverk (7 regioner) Andre runde (Kontaktmøter i oktober og november) Næringsfordeling for kontaktene Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Varehandel Tjenesteyting Offentlig sektor Totalt

15 3.25 Oppsummering Generelt fallende produksjon i eksportindustrien. Det er imidlertid flere unntak fra denne utviklingen Stillstand i industriproduksjon for hjemmemarkedet For varehandel og tjenesteyting er det vekst for virksomhet rettet mot husholdningene og ingen vekst for bedrifter rettet mot næringslivet Sysselsettingen reduseres i industri og øker i varehandel 3.25 Oppsummering forts. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er bedre nå enn ved starten på året. Tilgangen er bedre enn normalt for industri, tjenesteyting og offentlig sektor Reduksjon i investeringene for industrien. Kapasitetsutnyttelsen er normal i alle bransjer Kontaktene både i denne og forrige runde gir uttrykk for stor usikkerhet om utviklingen neste år. Det gir utslag i tilbakeholdenhet i investeringer og sterk fokus på å redusere kostnadene