Ettersending av bystyrets vedtak i sak om horingsuttalelse, utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme

Transkript

1 Sentralarkivet i Bergen kommune Potbok Bergen Det Kongelige Utenrikdepartement Potbok 81 Dep 0032 OSLO UTENRrKf;', AENTFil 173 0t7),63 S 8OKI21113 Arkivkode r3vio Vedr. aknr , journalnr Etterending av bytyret vedtak i ak om horinguttalele, utredning om valgfri protokoll til FN barnekonvenjon om en klagemekanime Vedlagt folgerdokument fra Bergen kommune: Privatperoner om har aktivert meldingtjeneten i vil i de flete tilfeller varle via m/epot om at dokumentet kan lee i «Min meldingbok». Dokument om lee innen 2 dogn etter at det var tilgjengelig i meldingboken, blir ikke endt om pot. Dokumenter fra ulike fagomrader blir etter hvert tilgjengelige pa om dokumenter i en byggeoknad for en eiendom du eier (er hjemmelhaver til). Siden inneholder eller blant annet overikt over fakturaer fra kommunen. Bedrifter/organiajoner kan lee dokumentet elektronik i «Min meldingbok» pa via rollen okommunale tjeneter». Dokument om lee innen 2 dogn etter at det var tilgjengelig i meldingboken, blir ikke endt om pot. Det arbeide med a kunne ende varel via Altinn meldingtjenete ved bruk av epotadreen om er regitrert pa bedriften/organiajonen i Enhetregiteret: Bergen kommune digitale tjeneter finne pa Digitalt fortevalg din vei til rakere, enklere og ikrere tjeneter fra Bergen kommune

2 BERGENKOMMUNE BYRADSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG BergenRadhu Potbok7700,5020Bergen Sentralbord05556 Telefak Det Kongelige Utenrikdepartement Potbok 81 Dep 0032 OSLO Dereref. 12/03202 Derebrevav: Varref. Emnekode Dato ESARK oktober 2013 SANO Etterending av bytyret vedtak i ak om horinguttalele, utredning om valgfri protokoll til FN barnekonvenjon om en klagemekanime Vier til overendele av 17. eptember «Overendele med forbehold om bytyret vedtak...», pa grunn av horingfrit for bytyret mote 25. eptember Herved etterende bytyret vedtak om a avgi horinguttalelen. Med hilen BYRADSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Dette dokumentet er godkjent elektronik Synnove Alme Nordtrand akbehandler JanPetter Stoutland ekjonjef Vedlegg: Bytyret vedtak BEBY , Ungdommen bytyre vedtak UNGB 3313, og Byradak 211/13 Horinguttalele

3 BERGENKOMMUNE B et kontor Saknr Emnekode 03 Arkivak Til Byradavdeling for hele og omorg Horinguttalele utredning om valgfri protokoll til FN barnekonvenjon om en klagemekanime Bergen bytyre behandlet aken i motet ak og fattet folgende vedtak: Bytyret avgir horinguttalele om utredning om valgfri protokoll til FN barnekonvenjon om en klagemekanime lik den fremgar av vedlagte akutredning Bytyret behandling: Folgende repreentanter tok ordet: Atle Fateland (H), Linn K. Ramuen Engo (A), Morten Mykvoll (FrP), Idun Kritine Bortne (V), Oddny Irene Miljeteig og Sofie Marhaug (R). Merknader frematt i bytyret Idun Kritine Bortne V frematte a ye e av V folgende merknader: Merknad 1: «Som pdvit i den ite rapporten fra FN barnekomite, er det rlig i forhold til behandlingen av enlige aylbarn, ulikheter i det kommunale hele og oialtilbudet til barn og unge, amt for vak oppfolging fra myndighetene i mobbeaker, hvor Norge mottar kritikk. Norge ma derfor forvente a motta klageaker, om landet ratifierer klageordningen. Dette er ane om poitivt da det vil kunne fore til at alle barn oga i praki vil nyte godt av de rettigheter de har etter barnekonvenjonen. Det vil oga vxre poitivt at den praki og de fortolkninger Barnekomiteen vil fremkomme med i behandlingen av klageakene, blir en viktig rettkilde for norke myndigheter og domtolene behandling av barnekonvenjonen betemmeler.» Merknad 2: «I forhold til de konkrete forlag om lovendringer, onker Bergen kommune ogd at barnevernloven blir gjort til en rettighetlov. En lovfeting av barn rettigheter til bitand fra barnevernet, vil vxre et virkemiddel om gir barnet en rettighetfeting pa rett hjelp til rett tid, uavhengig av budjettituajon i kommunen eller manglende amtykke fra foreldrene, om i dag, ikke kan forhindre at henynet til barnet 1

4 bete i den konkrete ituajon blir prioritert.» Votering: Inntillingen ble vedtatt entemmig. Merknad 1 fra V, frematt av Idun Kritine Bortne (V) fikk tillutning fra A, SV, R, MDG, Sp og BY og var dermed falt. Merknad 2 fra V, frematt av Idun Kritine Bortne (V) fikk tillutning fra R, MDG og BY og var dermed falt. Komite for oppvekt hadde aken til orientering i motet ak 4913: Komite for oppvekt tok aken til orientering. Komite for hele og oial behandlet aken i motet ak 7113 og avga folgende inntilling: Komiteen inntilling er likelydende med bytyret vedtak. Byrfidet inntiller til bytyret a fatte folgende vedtak: Byeadet og kornite for hele og oial inntilling er likelydende. Bytyret kontor, 26. eptember 2013 Nina E. Steimler 1.konulent 2

5 BERGENKOMMUNE Bytidak 211/13 Horinguttalele utredning om valgfri protokoll til FN barnekonvenjon om en klagemekanime SANO ESARK Hva aken gjelder: Utenrikdepartementet har endt utredningrapport om valgfri protokoll til FN barnekonvenjon om en klagemekanime pa horing med frit tordag 19. eptember FN konvenjon om barn rettigheter ble vedtatt i 1989 og tradte i kraft i Norge ratifierte konvenjonen i I 2003 ble barnekonvenjonen, ammen med konvenjonen to forte tilleggprotokoller, inkorporert i nork rett. Det folger na av mennekerettloven at barnekonvenjonen gjelder om nork lov med forrang foran annen nork lovgivning, jf. mennekerettloven 2 og 3. Under FN 66. Generalforamling den 19. deember 2011 ble den tredje tilleggprotokollen til barnekonvenjonen vedtatt ved konenu. Den tredje tilleggprotokollen gjelder en individklageordning for barnekonvenjonen ("Protokollen"). Protokollen ble dpnet for undertegning den 28. februar 2012, men er enna ikke tradt i kraft. Norge har ikke undertegnet Protokollen. Den 15.juni ble det frematt et repreentantforlag i Stortinget om nork ratifikajon av Protokollen. I tad med en entemmig inntilling fra Utenrik og forvarkomiteen vedtok Stortinget den 21. november 2012 a be Regjeringen gjennomfore en utredning om ynliggjor fordeler og ulemper ved a lutte eg til Protokollen. Advokat Frode Elgeem har utarbeidet rapporten «Vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell nork tillutning til FN barnekonvenjon tilleggprotokoll om individuell klagerett En juridik analye» I eventuelle horinguttaleler etterporre xrkilt vurderinger av forholdet mellom ekiterende klageordninger og tilleggprotokollen klagemekanime, og konekvener for handlingrommet til lokale og regionale myndigheter ved en eventuell tillutning til protokollen. Bergen kommune mener at Norge bor lutte eg til den tredje tilleggprotokollen til FN barnekonvenjon tilleggprotokoll om individuell klagerett Bergen kommune har gjennomgatt rapporten og lutter eg til den vurdering i form av at konekvenene for ovennevnte handlingrom ved a undertegne Protokollen ikke vil vwre dramatike, da Barnekonvenjonen er gjort til nork lov ved mennekerettloven, og barnet rettigheter etter konvenjonen dermed allerede er nork rett. Barnet bete kal vxre et grunnleggende henyn ved alle handlinger om berorer barn, og ma derfor vxre et grunnleggende henyn ved vurderingen av om Norge kal lutte eg til protokollen. Bergen kommune finner, etter en vurdering av annynlige folger av tillutningen, at en klageordning vil vwre til barn bete. Konekvenene for handlingrommet ma veie mot henynet til barnet bete, og de endringene det her kan bli nakk om er ikke innkrenking av handlingrom i en grad om kan oppveie et grunnleggende henyn. 1

6 Nar det gjelder ekiterende klageordninger imoteer Bergen kommune poitivt det upplementet en klagemekanime vil utgjore til die, og den utviklingen en klagemekanime til Barnekonvenjonen vil timulere til. Barneombudet kritikk av oppfolging av klageaker i mobbeaker er et ekempel om vier at klageordninger i Norge har utviklingpotenial. Begrunnele for fremleggele for bytyret: Horinguttaleler i prinipielle aker om amtidig innebeererpolitike avveininger, kal avgi av bytyret. Byeadet inntiller til bytyret Afatte folgende vedtak: Bytyret avgir horinguttalele om utredning om valgfri protokoll til FN barnekonvenjon om en klagemekanime lik den freingar av vedlagte akutredning. Dato: 07. aug 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronik Monica Mxland byradleder Hilde Onarheim byrad for hele og omorg Vedlegg: Horing av utredning om valgfri protokoll til FS barnekonvenjon om en klagemekanime Utenrikdepartementet brev av Vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell nork tillutning til FS barnekonvenjon tilleggprotokoll om individuell klagerett 2

7 Sakutredning: Innledning Det folger av barnekonvenjonen artikkel 3(1) om er nork lov i henhold til mennekerettloven 2 at «(v)ed alle handlinger om berorer barn, kal barnet bete vxre et grunnleggende henyn. Bergen kommune vil derfor ha barnet bete om det grunnleggende henynet ved denne horinguttalelen. Det vie i den forbindele til utredningen fra advokat Frode Elgeem (e nedenfor) 10.2 og 11.1 der barn har kommet med innpill. Generelt kan man i at barnekonvenjonen gir barn de rettigheter om i alminnelighet folger av internajonale mennekerettkonvenjoner, men ofte formulert med utgangpunkt i barnet tated og gir et vern rlig tilpaet barn behov, og inneholder en del rettigheter for barn om ikke dekke av andre konvenjoner. Norge allerede bundet av barnekonvenjonen og myndighetene oppfolging er underlagt den kontroll om folger av Barnekomiteen gjennomgang av landrapporter. Barn rettigheter i Norge i dag allerede ikret pa et hoyt niva, og det er neppe grunnlag for a frykte at de okonomike, oiale og kulturelle rettighetene vil bli anvendt til a ette nye og omfattende krav til vare velferdordninger. Barnekomiteen betar av 18 peroner valgt av konvenjontatene. Halvparten er juriter, de ovrige har annen relevant kompetane. De kal va:re «akkyndige med hoy moralk aneele og med anerkjent kompetane pa det omradet om omfatte av konvenjonen» (art. 43) Profeor Kirten Sandberg ble valgt til leder i mai Barnekomiteen oppgave er a overvake tatene gjennomforing av forpliktelene etter konvenjonen. I dag er behandlingen av landrapporter den enete mekanimen komiteen har til radighet i dette arbeidet. 9 Den tredje tilleggprotokollen vedtatt 19. deember 2011 gjelder en individklageordning for barnekonvenjonen ("Protokollen"). Protokollen trer i kraft nar 10 tater har luttet eg til den. Den 15.juni ble det frematt et repreentantforlag i Stortinget om nork ratifikajon av Protokollen. I tad med en entemmig inntilling fra Utenrik og forvarkomiteen vedtok Stortinget den 21. november 2012 a be Regjeringen gjennomfore en utredning om ynliggjor fordeler og ulemper ved a lutte eg til Protokollen. Advokat Frode Elgeem har utarbeidet rapporten «Vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell nork tillutning til FN barnekonvenjon tilleggprotokoll om individuell klagerett En juridik analye» I Utenrikdepartementet brev av 19.juni 2013 etterporre i eventuelle horinguttaleler a:rkilt vurderinger av forholdet mellom ekiterende klageordninger og tilleggprotokollen klagemekanime, og konekvener for handlingrommet til lokale og regionale myndigheter ved en eventuell tillutning til protokollen. Betydningen av en nork tillutning oppummere i utredningen i kapittel 13 om hitette: Formâlet med Protokollen er a tyrke og upplere najonal klagemekanimer og ytterligere tyrke gjennomforingen av barnekonvenjonen og tilleggprotokollen, e pkt. 8.1 ovenfor. Jeg antar at dette oga vil bli konekvenen for Norge del derom Norge tutter eg til Protokollen. Pa grunnlag av de underokeler jeg har gjort kan dette utdype noe: Det er grunn til a tro at klageretten kommer til a bli brukt, a man ma vxre forberedt pa at det etter hvert vil komme en del klageaker mot Norge til Barnekomiteen derom Norge 3

8 lutter eg til Protokollen. En del vil ikkert vxre vakt begrunnet, men andre kan fore frem og dermed ette okely pa vakheter i den norke gjennomforingen av barnekonvenjonen. Det ligger i dette at det godt kan tenke at Barnekomiteen tolker konvenjonen annerlede enn norke myndigheter og domtoler pa noen omrader, lik vi na i to liar har opplevd at EMD har gjort i en rekke aker om tolking og anvendele av EMK. Barnekomiteen vil da gi barn rettigheter et terkere vern enn det norke myndigheter og domtoler fant grunn til i den konkrete aken. Protokollen vil gi norke barn en reell mulighet til a bruke en internajonal klagemekanime. I dag er det vxrt fa barn om bruker de ekiterende klagemekanimene. Protokollen har deuten en barnevennlig klagemekanime om antageligvi vil apne for flere internajonale klager fra barn. Barnekonvenjonen inneholder deuten rettigheter for barn om ikke finne i andre konvenjoner og deuten rettigheter om er xrkilt tilpaet barn behov. Derom Norge lutter eg til konvenjonen vil barn i Norge oppna en tyrket bekyttele av die rettighetene og fa en mulighet til a reie en internajonal klageak om die om de ikke har i dag. 10 Derom man apner for at barn i Norge kan klage til Barnekomiteen, ma det for eller iden oga ette okely pa var interne klageordninger. Dette folger naturlig av Barnekomiteen krav om at det kal vxre najonale klageordninger og taten interee i at det ekiterer like klageordninger najonalt lik at man unngar "direkte" klager til komiteen uten mulighet til a adreere anforelen om konvenjonkrenkele ph najonalt plan fort. I utredningen har jeg pekt pa noen klageordninger om er viktige for barn, men hvor det kan vxre mangler om gjor at de ikke er effektive nok, e pkt Jeg har oga pekt pa at Hoyeterett i Rt har kommet til at det ikke er adgang til a fa fatetteledom for brudd pa barnekonvenjonen (i motetning til EMK og SP), e pkt En konekven av at Norge lutter eg til Protokollen kan alta vxre at najonale klageordninger tyrke lik at die blir effektive og tilgjengelige for barn. Det er videre rimelig a anta at handlingrommet for norke myndigheter blir noe innnevret. Grunnen til dette er todelt: For detforte ma man regne med at Barnekomiteen elvtendige tolking i alle fall pa enkelte punkter vil gi barn rettigheter et terkere vern enn det norke myndigheter og domtoler gjor. Selv om avgjorelene ikke er rettlig bindende vil de ha en á tor autoritet at norke myndigheter i de aller flete tilfeller vil legge Barnekomiteen tolking til grunn. Det ma jo oga vxre forutetningen derom Norge lutter eg til Protokollen. For det andre ma man regne med at Barnekomiteen praki naldet gjelder proving av klager vil mitte over pa norke domtoler. Som papekt ho Harborg, er det vankelig a tenke eg en klageordning der proveleretten gar lenger internajonalt enn najonalt. Dette kan for ekempel fa den konekven at norke domtoler over tid vil prove barnekonvenjonen okonomike, oiale og kulturelle rettigheter i torre uttrekning enn de ville gjort uten klageordningen. Nar det gjelder utviklingen av en rettpraki om kan ha rettkildevekt i nork rett, ma det kyte inn at en lik rettpraki vil bli utviklet elv om Norge ikke ratifierer Protokollen. Forkjeller er bare at det ikke kommer praki i aker mot Norge. Det er pa det rene at det vil vxre betydelig uikkerhet knyttet til Barnekomiteen tolking og utviklingen av barnekonvenjonen rettigheter. Jeg tror imidlertid ikke at innnevringen av handlingrommet blir dramatik. For detforte er Norge allerede bundet av barnekonvenjonen og myndighetene oppfolging er underlagt den kontroll om folger av Barnekomiteen gjennomgang landrapporter. For det andre er barn rettigheter i Norge i dag allerede ikret pa et hoyt niva og det er neppe grunnlag for a frykte at de okonomike, 4

9 oiale og kulturelle rettighetene vil bli anvendt til a ette nye og omfattende krav til \Tare velferdordninger. Barnekomiteen vil imidlertid kunne bruke oga like rettigheter til la ned pa dikriminering av barn og manglende rettighetvern for barn i vankeligtilte og fattige grupper. For det tredje inneholder Protokollen en xrkilt betemmele om ventelig vi1gi tatene en kjonnmargin nar det gjelder okonomike, oiale og kulturelle rettigheter. For detfjerde ligger det forbehold i nork rett nar det gjelder rettkildeverdien av FNkomiteen avgjoreler om i ektraordinwre tilfeller kan medfore at man ikke legger en lik avgjorele til grunn for tolkingen. Nar det gjelder konkrete omrader hvor det ma vente klageaker er det naturlig a fort nevne utlendingfeltet. Spormâlet om veiing av henynet til barnet bete mot innvandringregulerende henyn vil temmelig ikkert bli brakt inn for Barnekomiteen. Vi kjenner floyeterett tolking av artikkel 3 og vurdering av dette pormalet fra Rt Hvordan Barnekomiteen kommer til a vurdere pormalet beror pa faktum i den konkrete aken og Barnekomiteen tolking av artikkel 3. Vi har ikke helt klare holdepunkter i de ekiterende rettkildene for hva komiteen kommer til a i en lik klageak og ei heller om komiteen kommer til a uttale eg konkret eller mer generelt. General Comment No. 6 gjelder ikke direkte die akene og General Comment No. om henynet til barnet bete er ikke Uttil i noe konkret om den aktuelle ituajonen. I rapporten fra komiteen 2012 General Day of Dicuion heter det imidlertid at "State hould make clear in their legilation, policy, and practice that theprinciple of the child' bet interet takepriority over migration and policy or other adminitrative conideration"110. Om komiteen vil legge dette ynet til grunn for en avgjorele i en konkret klageak og etter at taten har hatt anledning til a legge frem itt yn i aken, gjentar a e. Det er imidlertid ikke urimelig anta at Barnekomiteen vil tillegge henynet til barnet bete betydelig vekt og muligen torre vekt enn Hoyeterett gjorde i Rt Den rettkildemeige vekten av en lik avgjorele vil i a fall matte vurdere i ly av de alminnelige prinippene om er trukket opp av Hoyeterett. Nar det gjelder enlige, mindrearige aylokere vil ventelig den nye ordningen i utlendingloven kap. 11A om oppnevning av repreentant for aylokeren med tiltrekkelig kompetane, ventelig reduere riikoen for mangelfull oppfyllele av die barna rettigheter innenfor oial og helefeltet og andre felt. Det kan tenke klager innen oial og helefeltet. Barnekomiteen har bl.a. vxrt opptatt av ulikheter mellom kommuner nar det gjelder tilbudet av oial og heletjeneter til barn. Derom det la fat at dette kan danne grunnlag for klageaker, vil det elvfolgelig kunne kape en krevende ituajon for kommunale myndigheter. Barnekomiteen har imidlertid kommet med anbefahnger om hvorlede dette bor adreere. Det kan oga tenke klager fra barn med pykike problemer med patand om at de har fatt utiltrekkelig helehjelp. Barnekomiteen har vwrt opptatt av dette. Komiteen har ogá vxrt bekymret for antallet omorgovertakeler i Norge og for manglende filyn med foterhjemmene i noen tilfeller. Om dette vil fore til klager fra barn med patand om at en omorgovertakele er i trid med barnekonvenjonen er uikkert. For detforte er det neppe fort og fremt barna om har innigeler mot omorgovertakelen. For det andre er det uikkert om Barnekomiteen, i den grad den far konkrete aker, vil gâ inn i dem og overprove de vurderingene om er gjort pa najonalt niva. Det kan imidlertid tenke at Barnekomiteen for ekempel har en annen oppfatning av hvor terkelen bor ligge for omorgovertakele. Hva om da er bet for barn kan bli gjentand for uenighet mellom norke myndigheter og Barnekomiteen. Dette er imidlertid typik meget konkrete avgjoreler hvor det er viktig med nwrt kjennkap til barnet og familien, og hvor typik de najonale 5

10 myndighetene er nxrmet til a vurdere om inngrepet er nodvendig. Det kan tenke flere typer av aker innenfor utdanningfeltet. Det om wrlig er blitt fremhevet overfor meg er mobbeaker om har et betydelig og vedvarende omfang og den kritikk om er frematt vedrorende manglene i fylkemannen adgang til a folge opp vedtak om tiltak. Det kan oga nevne at Barnekomiteen har vwrt opptatt av koletilbudet til innvandrerbarn, wrlig norkopplwringen. I kap. 10 har jeg oga redegjort for en del andre typer av klageaker om kan tenke bli reit mot Norge. Nar det er agt, ma det jo oga undertreke at det kreve betydelige reurer for a bringe en ak frem til en klage til Barnekomiteen. Proeen med uttomming av najonale rettmidler er bade tidkrevende og kotbar. I hvilken grad barn makter a dime dette eventuelt med tone av NGOer fremtar om uikkert. Ved en fulltendig vurdering av konekvenene av a lutte eg til Protokollen, kan man ikke e bort fra at noe oga kan vxre negativt for barn. Barn kan bli preet til a fore klageaker de elv ikke onker, men om er i vokne interee. I noen tilfeller typik barnefordelingaker kan en klage til Barnekomiteen bli en ektra mulighet for en av foreldrene til a kyve barnet foran eg. Barnekomiteen kal pae at det ikke behandle klager om ikke er til barnet bete, men det kan bli en vankelig oppgave a finne ut av like pormal i konkrete aker. En individklageordning vil kreve reurer. I de konkrete akene vil taten matte bruke reurer pa handteringen av aken, noe om kan bli ganke omfattende derom man kal vie rimeligheten av de tiltak om er gjort for a ikre en betemt rettighet, jf. Protokollen artikkel 10(4). Det berorte forvaltningorganet vil bli belatet bade ved den bitand med utredningkapaitet om ma gi til taten advokater i den konkrete aken og med de avklaringer av praki i andre aker om ma gjore. Det kan oga tenke at en klageak vil ha prinipiell betydning for andre aker. Da kan det hende at endelig avgjorele av mange aker ma utette i pavente av behandlingen i Barnekomiteen. At en klage til Barnekomiteen vil forlenge akbehandlingtiden i den konkrete aken er klart nok. I noen aker, for ekempel utlendingaker er det allerede rettet kritikk mot for lang akbehandlingtid. I tillegg til dette vil det kreve reurer til a oppfylle krav om barnekonvenjonen etter opp, for ekempel til effektive klageordninger og bedre tilrettelegging for a lime barn. Dette kan imidlertid neppe e om en konekven av tillutning til Protokollen, men heller om en konekven av at Norge er part til barnekonvenjonen. Til it men ikke mint er det grunn til a nevne at nork tillutning til Protokollen vil ha den konekven at man kommer litt nwrmere ikrafttreden av Protokollen (den trer i kraft nal 10 tater har ratifiert, men kun 4 har ratifiert forelopig). For barn i de land om har ratifiert Protokollen vil det ha betydning at ikraftheden kjer a rakt om mulig. Som det fremgar av utredningen har bade barn og repreentanter for ivilamfunnet gitt klart uttrykk for at det vil ha en betydelig ymbolverdi at Norge ratifierer protokollen. Andre land vurderinger og tillutning Forelopig har kun Bolivia, Tykland, Gabon og Thailand ratifiert protokollen. 36 tater har undertegnet den. (Statene ma ratifiere (endelig godkjenne) avtalene for at de kal bli bundet av vilkarene). Utredingen tar for eg et utvalg land og har purt om blant annet dere vurderinger og tillutning i kapittel 12. Thailand var det forte landet om luttet eg til Protokollen. Svaret fra Thailand ligger om vedlegg 4 til utredningen ammen med varet fra Iland, om ikke har luttet eg til Protokollen. Av de nordike landene er det bare Finland om til na har underkrevet Protokollen, men Danmark har nedatt et utvalg 6

11 om kal vurdere blant annet dette pormalet.i Sverige har frivillige organiajoner oppfordret regjeringen til a undertegne, og det tar i varet at «(d)et er imidlertid ikke utenkelig at en lik underokele (av heniktmeigheten med en individuell klageordning) vil bli iverkatt i lopet av denne perioden.» Fra varet fra Tykland: «Tykland har fra tarten av tottet opprettelen av en klageproedyre for individer ved FNkomiteen for barn rettigheter, og vurderer det om et viktig intrument for a tyrke barn rettigheter.» Storbritannia har ikke underkrevet Protokollen, og vil vurdere det nar de fullt ut har evaluert den betydning for Storbritannia. De fremholder at de trenger ytterligere bevi over en lengre periode for a fatlegge hva de praktike fordelene er. Forholdet til ekiterende klageordninger i Norge Kommunen avgjoreler om tjeneter knyttet til rettigheter for barn er omfattet av klageordninger ofte Fylkemannen, og kan bringe inn for domtolene. Utredningen nevner to omrader der klageordningene ikke er tilfredtillende eller tiltrekkelige, og die to ekemplene amvarer med kommunen erfaringer. Noen avgjoreler, med tor betydning for det barnet det gjelder, om foreta av det tatlige barnevernet finne ikke najonal klageordning for. Utredningen nevner plaering i et betemt foterhjem, men det gjelder ogh flere avgjoreler innenfor tilbud om tiltak. Die avgjorelene er unndratt effektiv forvaltningmeig kontroll. Dette er avgjoreler om barn gir uttrykk for behov for a kunne klage pa. Vedtak om tiltak mot mobbing i kolen er enkeltvedtak, men det er ingen virkemidler tilgjengelig for a 8 kolen til a folge opp vedtakene. Barneombudet har uttrykt bekymring over dette. For aker der det hevde Avwre brudd pa barnekonvenjonen kan opplwringloven kankje ikke tilfredtille de kravene barnekonvenjonen tiller til klageordninger. Det er ingen grunn til a tro at die to ekemplene er de enete punktene der norke klageordninger i aker om gjelder barn har forbedringpotenial. Hvi utredningen far rett i at en konekven kan bli at najonale klageordninger tyrke lik at die blir effektive og tilgjengelige for barn, i for ekempel ovennevnte aker, ma dette ie a va:re til barn bete og noe Bergen kommune tiller eg bak. Bergen kommune er videre poitivt pa at en klagemekanime kan upplere norke klageordninger ved a verne barn i enkeltaker der det najonale vernet vier eg a ikke vwre godt nok. Endelig er kommunen poitivt pa den muligheten om ligger i klageordningen for a virke korrigerende pa nork kur, ved at norke avgjorele ga etter i ommene av komiteen om er et organ med hoy kompetane og internajonal repreentajon. Konekvener for handlingrommet til lokale og regionale myndigheter Bergen kommune legger til grunn at handlingrommet for norke myndigheter, oga kommunen, kan bli noe innnevret ved en tillutning til Protokollen, men ikke dramatik, e 5. avnitt i kapittel 13 i utredningen om gjengi ovenfor. Bergen kommune lutter eg til utredningen vurderinger. Henynet til den najonale handlefrihet kal veie mot barnet bete om et grunnleggende henyn. Bergen kommune mener at tillutning til protokollen vil bidra til a tyrke gjennomforingen av barnekonvenjonen najonalt og internajonalt, og alede vxre til barn bete. Til totte for at det er til barn bete kommer blant annet at barn om har kommet med innpill til utredningen om Protokollen er amtemt poitive til en klageordning, og at Landforeningen for norke ungdomorganiajoner i 2010 vedtok en reolujon hvor man bla. krevde at Norge deltok aktivt i arbeidet for klageordningen.(e utredningen punkt 11.1) 7

12 Hvi henynet til handlingrommet under noen omtendigheter kal veie tyngre enn henynet til barnet bete, ma det vxre nakk om en betydelig torre innnevring enn det her er riiko for. Andre henyn Det vie til gjengivelen av kapittel 13 i utredningen om papeker bade mulige poitive og mulige negative folger av en nork tillutning. Pa den negative iden papeke folgende: Det er uikkert om barn makter a bringe en ak frem til klage til Barnekomiteen. Barn kan bli preet til a fore klageaker. Individklageordningen vil kreve reurer av taten i den enkelte ak og forlenge akbehandlingtid. Pa den poitive iden papeke i tillegg til det vi har bemerket ovenfor at: Protokollen har en barnevennlig klagemekanime. Den gir barn reell internajonal klagemulighet. Nork tillutning vil bringe den nwrmere ikrafttredele med den betydning det har for barn i de land om har ratifiert protokollen. Thailand om det forte landet har tore utfordringer pa omradet vern av barn rettigheter. Den ymbolverdi det at Norge ratifierer protokollen vil ha. Bergen kommune mener at de mulige konekvenene av tillutning til Protokollen om er bekrevet her om er til barn bete, veier tyngre enn de mulige negative konekvenene for barn og amfunnet om er bekrevet, og mener derfor at Norge bor lutte eg til Protokollen. 8

13 Horinguttalele utredning om valgfri protokoll til FN barnekonvenjon om en klagemekanime Ungdommen bytyre behandlet aken i motet ak 3313 og avga folgende uttalele: Ungdommen bytyre tiller eg bak forlaget om a underkrive protokollen om en klagemekanime. UB gir ledergruppen i UB fullmakt til a utarbeide en mer utdypende horinguttalele. Ungdommen bytyre behandling: Sire Olen fra Redd Barna orienterte om konvenjonen og Barnekomiteen funkjon og kritikk til Norge in oppfolging av Barnekonvenjonen punkter. S nave Sárheim Alme om den konkrete holing vedr. klageordningen. Votering: Uttalelen ble vedtatt med 35 temmer (5 blanke). Byrfidetinntiller til bytyret a fatte folgende vedtak: Bytyret avgir horinguttalele om utredning om valgfri protokoll til FN barnekonvenjon om en klagemekanime lik den fremg5r av vedlagte akutredning. 15