JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING"

Transkript

1 JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene følger av nasjonal lovgivning og av konvensjoner som er inkorporert gjennom menneskerettsloven. Gi eksempler.» Studentene har under eksamen hatt tilgjengelig en Doms- og kjennelsessamling. Denne inneholder høyesterettspraksis og internasjonal håndhevingspraksis som det har vært rettet særlig oppmerksomhet mot i undervisningen. Doms- og kjennelsessamlingen gir kandidatene et konkret materiale å ta utgangspunkt i når oppgaven skal besvares. Oppgaven er utformet relativt åpent. Den gir dermed rom for individuelle tilpasninger og selvstendighet. Fastsettelsen av karakter for den enkelte kandidat beror på en helhetsvurdering av besvarelsen som er levert. I det følgende vil jeg trekke frem en del underproblemstillinger som oppgaveteksten gir foranledning til å gå nærmere inn på. Kandidatene er blitt bedt om å ta utgangspunkt i menneskerettighetene slik de «følger av nasjonal lovgivning og av konvensjoner som er inkorporert gjennom menneskerettsloven». Formuleringen inkluderer både Grunnlovens menneskerettigheter og konvensjoner som er inkorporert gjennom menneskerettsloven, herunder for eksempel EMK og FNs barnekonvensjon. Når kandidatene skal beskrive Høyesteretts tilnærming, bør de etablere et skille mellom menneskerettigheter som følger direkte av Grunnloven og menneskerettigheter som følger av en inkorporert konvensjon. I denne sammenheng vil det være et pluss om kandidatene også sier noe om hvorfor Høyesterett har en rolle i å sikre at menneskerettigheter overholdes. Høyesteretts rolle i å sikre at internasjonale menneskerettskonvensjoner overholdes, henger sammen med at domstolene (den dømmende myndighet) er en del av staten. Dersom for eksempel EMD mener at Høyesterett har tolket EMK feil, kan Norge bli dømt for konvensjonsbrudd. Menneskerettsloven gjør konvensjonene til en del av intern rett. Dermed følger plikten til å tolke norsk rett i tråd med konvensjonene, eller til eventuelt å sette annen kolliderende lovgivning til side, også av den interne rett selv. 1

2 Høyesteretts rolle i å sikre at Grunnlovens menneskerettigheter overholdes, har direkte sammenheng med prøvelsesretten slik denne følger av Grunnloven 89, domstolenes rett og plikt til å prøve om lover og andre avgjørelser er i strid med Grunnloven, og eventuelt å sette disse til side. Tolkning av menneskerettigheter i Grunnloven dreier seg såldes om grunnlovstolkning. Kandidatene er bedt om å beskrive og vurdere hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres. De er bedt om å gi eksempler. Det vil være naturlig å skille mellom: a) tolkning av konvensjoner som er inkorporert gjennom menneskerettsloven, og b)tolkning av enkeltbestemmelser i Grunnloven. a) Når det gjelder tolking av konvensjoner som er inkorporert gjennom menneskerettsloven: Det vil være naturlig å si noe om hvilket utgangspunkt Høyesterett opererer med når det gjelder trinnhøyderegelen i menneskerettsloven 3. Hva skal til for at Høyesterett setter annen lovgivning til side fordi det foreligger motstrid? I Dobbeltstraff I-saken (Rt s. 557) ble det uttrykkelig presisert at det for at de internasjonale menneskerettigheter skal få forrang er tilstrekkelig at tolkningsresultatet «har de beste grunner for seg» (dommen s. 565). Det vil være et pluss om kandidaten trekker frem at det tidligere var usikkerhet knyttet til hvor klart et tolkningsresultat måtte være for at forrangsregelen skal komme til anvendelse. Dermed har det funnet sted en utvikling: fra Bølgepappkjennelsens krav om at regelen som bygger på folkerettslige kilder må fremtre som «tilstrekkelig klar og entydig», til et krav om at det er tilstrekkelig med det tolkningsresultat som har de beste grunner for seg. Bølgepappkjennelsen er omtalt i Bøhler-saken (Rt s. 996). Både Dobbeltstraff I-dommen og Bøhler-dommen er inntatt i Doms- og kjennelsessamlingen. Det vil videre være naturlig å se på hvilken metode Høyesterett anlegger ved tolkning av henholdsvis EMK og ulike FN-konvensjoner. I denne sammenheng bør kandidatene si noe om forskjellen i kompetansen til henholdsvis EMD og de ulike FN-komiteene: EMD kan avsi rettslig bindende dommer, mens FN-komiteenes ikke har kompetanse til å avsi rettslig bindende dommer. FN-komiteene har imidlertid flere andre måter å gi uttrykk for sitt syn på tolkningen av den FN-konvensjon som hver komité er satt til å overvåke (for eksempel er FNs barnekomité satt til å overvåke statenes overholdelse av FNs barnekonvensjon, FNs menneskerettskomité overvåker konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) osv.) Uttalelser avgitt i forbindelse med individklagesaker og generelle tolkningsuttalelser (som gjerne omtales som generelle rekommandasjoner eller generelle kommentarer) står helt sentralt. At FN-komiteene har en annen 2

3 kompetanse enn EMD, er foranledningen til at spørsmålet om rettskildebetydningen av FN-komiteenes praksis kommer opp. Høyesterett har i flere saker presisert metoden den anlegger ved tolkning av EMK. I Uskyldspresumsjonsdommen (Rt s. 833) heter det blant annet i premiss 45: «ved anvendelse av reglene i EMK skal norske domstoler foreta en selvstendig tolking av konvensjonen. Herunder skal de benytte samme metode som EMD. Norske domstoler må således forholde seg til konvensjonsteksten, alminnelige formålsbetraktninger og EMDs avgjørelser. Det er likevel i første rekke EMD som skal utvikle konvensjonen. Og dersom det er tvil om forståelsen, må norske domstoler ved avveiningen av ulike interesser eller verdier kunne trekke inn verdiprioriteringer som ligger til grunn for norsk lovgivning og rettsoppfatning.» Det heter videre at norske domstoler ikke skal legge inn sikkerhetsmarginer mot konvensjonsbrudd (premiss 46). Når det tas stilling til betydningen av EMDs praksis, skal det tas hensyn til om saksforholdet i saker som er behandlet av EMD kan jevnføres med saken som Høyesterett skal behandle (premiss 47). I forbindelse med behandling av spørsmålet om Høyesteretts rettskildebruk ved tolking av FN-konvensjoner, vil det særlig være aktuelt å belyse hvilken betydning Høyesterett legger på avgjørelser som FN-komiteer har tatt i individklagesaker, samt hvilken betydning som skal tillegges generelle rekommandasjoner/kommentarer. Betydningen av individklagesaker er blant annet behandlet i Ankenektelse-saken (Rt s. 1764), som omhandlet betydningen av SP-konvensjonen i norsk rett. Her heter det i premiss 76 at: «Når det gjelder tolkningsprinsippene for anvendelsen av forrangsbestemmelsen i menneskerettsloven 3 i forholdet mellom norske lovbestemmelser og EMK, er disse trukket opp av Høyesterett i en rekke dommer, sist Rt avsnitt De betraktninger som der er gitt, vil også ha gyldighet i forholdet mellom norsk lov og SP. Det kan imidlertid ikke uten videre legges til grunn at avgjørelser av Menneskerettskomitéen har samme gjennomslagskraft som avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. Jeg finner derfor grunn til å se nærmere på dette.» Etter en nærmere gjennomgang av forarbeidene til menneskerettsloven, uttaler Høyesterett (premiss 81): «På bakgrunn av det jeg her har gjennomgått av forarbeidene til menneskerettsloven, finner jeg det klart at en konvensjonstolking foretatt av FNs menneskerettskomité må ha betydelig vekt som rettskilde.» Bruken av generelle rekommandasjoner/kommentarer er blant annet berørt i Mariadommen (Rt s. 93), som omhandlet tolkning av blant annet Grunnloven 104 (2) om hensynet til barnets beste. Høyesterett uttalte i premiss 63 at 104 (2) har sin parallell i Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1. Videre ble det uttalt (premiss 64) at: «I General Comment No. 14 (2013) «on the right of the child to have his or her best interests taken as a primary consideration» [GC CRC], har FNs Barnekomité redegjort for regelens bakgrunn og funksjon, og foretatt en konsoliderende 1 Det vil si Uskyldspresumsjonsdommen. 3

4 gjennomgang av en rekke tolkningsspørsmål. Det Barnekomiteen gir uttrykk for her, utgjør etter mitt syn et naturlig utgangspunkt ved tolkningen av artikkel 3 nr. 1 - og dermed også ved tolkningen av Grunnloven 104 andre ledd.» At generelle rekommandasjoner/kommentarer er viktige rettskilder ved tolkning av norsk rett, og også ved tolkning av Grunnloven, er således lite tvilsomt. b) Tolkning av enkeltbestemmelser i Grunnloven Grunnlovens bestemmelser om menneskerettigheter har aktualisert spørsmålet om hvordan Høyesterett metodisk skal tilnærme seg tilfeller med (mer eller mindre) parallelle rettighetsbestemmelser, der den samme rettigheten følger av både Grunnloven og av internasjonale menneskerettskonvensjoner. I forbindelse med tolkningen av Grunnloven 102 om retten til privat- og familieliv uttalte Høyesterett i Maria-dommen (Rt s. 93) premiss 57: «Bestemmelsen kom inn ved grunnlovsreformen i mai 2014, og bygger blant annet på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og EMK artikkel 8. Likhetstrekkene med EMK er store. Jeg legger til grunn at 102 skal tolkes i lys av de folkerettslige forbildene, men likevel slik at fremtidig praksis fra de internasjonale håndhevingsorganene ikke har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved tolkningen av de parallelle konvensjonsbestemmelsene: Det er etter vår forfatning Høyesterett - ikke de internasjonale håndhevingsorganene - som har ansvaret for å tolke, avklare og utvikle Grunnlovens menneskerettsbestemmelser.» I Rwanda-dommen (Rt s. 155) sluttet Høyesterett seg uttrykkelig til uttalelsene som var gitt i Maria-dommen når det gjelder forholdet mellom Grunnlovens menneskerettigheter og de parallelle konvensjonsbestemmelsene, se premiss 40. Vi ser av sitatet fra Maria-dommen at Grunnlovens menneskerettigheter må forstås i lys av de folkerettslige forbildene. Tolking av Grunnlovens menneskerettigheter og konvensjonstolking er således ikke to adskilte øvelser. Høyesterett uttrykker imidlertid samtidig at den har et særlig ansvar for å tolke, avklare og utvikle Grunnlovens menneskerettigheter. I denne sammenheng fremsettes det et forbehold når det gjelder hvilken vekt Høyesterett vil legge på fremtidig praksis fra internasjonale håndhevingsorganer, idet det uttales at slik praksis ikke har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved tolkningen av de parallelle konvensjonsbestemmelsene. Uttalelsen gir foranledning til at kandidatene kommer med selvstendige betraktninger knyttet til forskjeller i Høyesteretts tilnærming til henholdsvis tolking av Grunnlovens menneskerettigheter og konvensjonenes menneskerettigheter. Hvordan harmonerer uttalelsen om at det er Høyesterett, og ikke de internasjonale håndhevingsorganene, som skal tolke, avklare og utvikle Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser med utgangspunktene Høyesterett operer med når det gjelder tolking av konvensjonene som er inkorporert gjennom menneskerettsloven? I forbindelse med tolking av Grunnlovens menneskerettigheter vil det også kunne være 4

5 naturlig å trekke inn Grunnloven 92 der det heter at: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Bestemmelsen sidestiller plikten til å sikre og respektere Grunnlovens egne menneskerettigheter med plikten til å sikre og respektere menneskerettigheter i konvensjoner som Norge er part til. Dette har ført til at det har oppstått diskusjon om hvorvidt (noen av) de internasjonale menneskerettskonvensjonene kan sies å ha fått grunnlovs trinnhøyde. I så fall vil domstolenes prøving av om det foreligger brudd på (enkelte) internasjonale menneskerettskonvensjoner ha direkte grunnlag i prøvelsesretten i Grunnloven 89. Betydningen av 92 vil kunne komme på spissen i en situasjon med bevisst motstrid mellom ny nasjonal lovgivning og en (inkorporert eller ikke-inkorporert) internasjonal menneskerettskonvensjon som Norge er part til. Bestemmelsen reiser spørsmål som ennå ikke er avklart i rettspraksis, og oppgaveteksten spør strengt tatt om beskrivelser, eksempler og vurderinger av hvordan Høyesterett «går frem» for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres. Problematisering av nye utfordringer som aktualiseres gjennom 92 vil være et pluss, men ikke nødvendig for å oppnå en sterk karakter. Avsluttende kommentarer: Kandidatene er ikke bare bedt om å beskrive hvordan Høyesterett går frem, men også å vurdere Høyesteretts fremgangsmåte. Fornuftige og selvstendige betraktninger bør tillegges stor vekt og kan kompensere for at ikke alle de ovenfor nevnte problemstillinger er berørt. Vibeke Blaker Strand Oslo, november

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Barnets beste i skolen

Barnets beste i skolen Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Hvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité som rettskilder?

Hvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité som rettskilder? Hvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité som rettskilder? Av høyesterettsdommer dr. juris Jens Edvin A. Skoghøy Foredrag på Nordisk høyesterettsdommerseminar i Oslo

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER JUS1211 - Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Barns rett til personvern i sosiale medier

Barns rett til personvern i sosiale medier Barns rett til personvern i sosiale medier Gir dagens regelverk tilstrekkelig beskyttelse? Kandidatnummer: 558 Leveringsfrist: 25.november 2016 Antall ord: 16884 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

JUS 1211 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER. 1. gang Professor Vibeke Blaker Strand

JUS 1211 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER. 1. gang Professor Vibeke Blaker Strand JUS 1211 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER 1. gang 7.11.2016 Professor Vibeke Blaker Strand MR setter grenser/rammer for hva offentlige myndigheter kan gjøre. Med «offentlige myndigheter» menes:

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge

Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge Er vurderingen av barnets beste etter utlendingsloven 38 tredje ledd i samsvar med barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1? Kandidatnummer: 717 Leveringsfrist:

Detaljer

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Høyesteretts utfordringer med en reformert grunnlov og i en mer internasjonalisert verden

Høyesteretts utfordringer med en reformert grunnlov og i en mer internasjonalisert verden Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Høyesteretts utfordringer med en reformert grunnlov og i en mer internasjonalisert verden Bidrag til Castbergs minneforelesning Det juridiske fakultet UiO,

Detaljer

Ytring. Fengsling: Fremstillingsfristen er 48 timer ikke tre dager

Ytring. Fengsling: Fremstillingsfristen er 48 timer ikke tre dager Ytring Fengsling: Fremstillingsfristen er 48 timer ikke tre dager Straffeprosessloven 183 første ledd gir ikke lenger uttrykk for gjeldende rett. I 2006 ble fristen for fremstilling for fengsling utvidet

Detaljer

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS Saksbehandler, innvalgstelefon Reidun Våge Danielsen, 55 57 22 36 Vår dato 20.02.2015 Deres dato Vår referanse 2015/661 551 Deres referanse Bergen kommune Kontor for skjenkesaker Postboks 7700 5020 BERGEN

Detaljer

Barnets beste ved avgjørelser om omsorgsovertakelse etter barnevernloven

Barnets beste ved avgjørelser om omsorgsovertakelse etter barnevernloven Barnets beste ved avgjørelser om omsorgsovertakelse etter barnevernloven Kandidatnummer: 192 Antall ord: 14058 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 01.06.2016 1 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Om kursheftet. Læringsmål. Innhold

Om kursheftet. Læringsmål. Innhold Innhold Om kursheftet... 2 Kort om de viktigste nettressursene... 3 Traktater Norge har ratifisert og gjennomført ved MR-loven... 4 Traktater fra Europarådet - EMK... 4 Traktater Norge har ratifisert...

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet Barne- og likestillingsdepartementet Barne-og ungdomsavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 10. oktober 2007 Deres ref.: Vår ref.: 07/10356

Detaljer

Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser?

Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser? Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser? Utdrag av et foredrag holdt under Tråante 2017, 8. februar 2017 1. Innledning

Detaljer

Den rettslige betydningen av praksis fra FNs barnekomité

Den rettslige betydningen av praksis fra FNs barnekomité Den rettslige betydningen av praksis fra FNs barnekomité Generelle kommentarer og uttalelser i individklagesaker Kandidatnummer: 613 Leveringsfrist: 25.4.2014 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon Berit Landmark 22 00 36 91 Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon v/ Berit Landmark klinisk barnevernpedagog med fordypning i miljøterapi jurist med fordypning i barnerett ( og trønder

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Internasjonale menneskerettighetstraktater i norsk rett - en endret stilling etter Grunnloven 92?

Internasjonale menneskerettighetstraktater i norsk rett - en endret stilling etter Grunnloven 92? Internasjonale menneskerettighetstraktater i norsk rett - en endret stilling etter Grunnloven 92? Kandidatnummer: 228 Antall ord: 14681 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN

Detaljer

Er det grunn til å revurdere holdbarheten av de norske fremstillingsreglene i straffeprosessloven i lys av menneskerettslige krav?

Er det grunn til å revurdere holdbarheten av de norske fremstillingsreglene i straffeprosessloven i lys av menneskerettslige krav? Er det grunn til å revurdere holdbarheten av de norske fremstillingsreglene i straffeprosessloven i lys av menneskerettslige krav? Kandidatnummer: 683 Leveringsfrist: 25.04.2015 Antall ord: 16 761 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje)

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje) NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-847-A, (sak nr. 2016/1740), sivil sak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) mot C X kommune D (advokat Eivor Øen til prøve)

Detaljer

Grunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe

Grunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Grunnlovsforslag 8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Dokument 12:8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen,

Detaljer

1 Innledning. Jurist- og Økonomforbundets Forlag RETFÆRD ÅRGANG NR. 1/144 43

1 Innledning. Jurist- og Økonomforbundets Forlag RETFÆRD ÅRGANG NR. 1/144 43 RETFÆRD ÅRGANG 37 2014 NR. 1/144 43 Den rettskildemessige betydningen av Barnekomiteens generelle kommentarer AF RANDI SIGURDSEN, FØRSTEAMANUENSIS (PHD), DET JURIDISKE FAKULTETET, UNIVERSITETET I TROMSØ

Detaljer

Forord. Oslo, juni 2016 Kirsten Kolstad Kvalø og Julia Köhler-Olsen

Forord. Oslo, juni 2016 Kirsten Kolstad Kvalø og Julia Köhler-Olsen Forord Denne boken gir en innføring i sentrale rettsområder som berører barn i norsk rett. Den har særlig vekt på hovedtemaene barns menneskerettigheter, forholdet mellom barn og foreldre og det offentlige

Detaljer

Høringsuttalelse - utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme

Høringsuttalelse - utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme Byrådssak 211/13 Høringsuttalelse - utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme SANO ESARK-03-201300090-34 Hva saken gjelder: Utenriksdepartementet har sendt utredningsrapport

Detaljer

Barnekonvensjonen forplikter!

Barnekonvensjonen forplikter! Barnekonvensjonen forplikter! Geir Kjell Andersland Fylkesnemndsleder og medlem av Særdomstolsutvalget Fylkesmannens januarmøte Tromsø 12. januar 2016 I. Noen grunnleggende momenter: BK - vedtatt i FN

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Menneskerettigheter i norsk forvaltningsrett

Menneskerettigheter i norsk forvaltningsrett Menneskerettigheter i norsk forvaltningsrett Nordisk forvaltningsrettsseminar i Bergen 23. august 2012 Professor dr. juris Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Noen rettslige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Gjennomgåelse av fakultetsoppgave i Internasjonale menneskerettigheter for 2. avdeling høsten 2009:

Gjennomgåelse av fakultetsoppgave i Internasjonale menneskerettigheter for 2. avdeling høsten 2009: Gjennomgåelse av fakultetsoppgave i Internasjonale menneskerettigheter for 2. avdeling høsten 2009: Redegjør for Høyesteretts bruk av EMDs metode ved anvendelsen av EMK på rettsspørsmål som ikke (ennå)

Detaljer

Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste.

Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste. Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste. Kandidatnummer: 685 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17 897 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Høring forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften (partsstatus i utlendingssaker)

Høring forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften (partsstatus i utlendingssaker) Justis og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Dato: 1. september 2017 Vår referanse: 2017/00055 Deres referanse: 17/2681 Høring forslag til endringer i utlendingsloven

Detaljer

Høyesteretts syn på den rettskildemessige betydningen av General Comments utgitt av FNs barnekomité, i lys av Rt s.

Høyesteretts syn på den rettskildemessige betydningen av General Comments utgitt av FNs barnekomité, i lys av Rt s. Høyesteretts syn på den rettskildemessige betydningen av General Comments utgitt av FNs barnekomité, i lys av Rt- 2015 s. 1388 Internflukt Kandidatnummer: 695 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: (15

Detaljer

Grunnleggende fri- og rettigheter i Norden i et europaperspektiv

Grunnleggende fri- og rettigheter i Norden i et europaperspektiv Grunnleggende fri- og rettigheter i Norden i et europaperspektiv Høyesterettsdommer Hilde Indreberg, Norge Rettskildebildet i de nordiske land er endret radikalt de siste 15-20 årene. Når det gjelder grunnleggende

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar 2009 Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa 1. Analyser og vurder rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurder rekkevidden av kjennelsen.

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Barnets beste i asylsaker

Barnets beste i asylsaker Barnets beste i asylsaker Avveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn i saker om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38 Undersøkelse av rettspraksis fra tre instanser

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-02176-S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Steinar Thomassen til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011.

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011. Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten 95 1388 Borgen o o (I 0 t 72 Oslo, 28. september 2011. Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne- og ungdomsavdelingen Postboks 8036 Dep

Detaljer

Tilbakeføring av barn til biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse

Tilbakeføring av barn til biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse Tilbakeføring av barn til biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse - Bruk av sakkyndige i slike saker, herunder for Høyesterett Kandidatnummer: 692 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 17 451 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Å ha rett eller å få rett

Å ha rett eller å få rett Å ha rett eller å få rett Gir norsk rett effektive rettsmidler ved krenkelser av FNs barnekonvensjon? Kandidatnummer: 616 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 17 579 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

VARETEKTSFENGSLING AV MINDREÅRIGE

VARETEKTSFENGSLING AV MINDREÅRIGE VARETEKTSFENGSLING AV MINDREÅRIGE En vurdering av straffeprosesslovens bestemmelser i lys av FNs barnekonvensjonen Kandidatnr: 107 Veileder: Ragnhild Hennum Leveringsfrist: 15. januar 2004 H04 Til sammen

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda

Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Rettslig grunnlag (overordnet) Grunnloven 104 (ny

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

HAR BARN EN UBETINGET UTTALERETT VED DOMSTOLSBEHANDLING I SAKER OM FORELDREANSVAR, SAMVÆRSRETT OG HVOR BARN SKAL BO FAST?

HAR BARN EN UBETINGET UTTALERETT VED DOMSTOLSBEHANDLING I SAKER OM FORELDREANSVAR, SAMVÆRSRETT OG HVOR BARN SKAL BO FAST? HAR BARN EN UBETINGET UTTALERETT VED DOMSTOLSBEHANDLING I SAKER OM FORELDREANSVAR, SAMVÆRSRETT OG HVOR BARN SKAL BO FAST? Kandidatnummer: Veileder: Frøydis Heyerdahl Leveringsfrist: 25. April 2007 ( *

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning

Detaljer

Tvangsadopsjon etter barnevernloven 4-20

Tvangsadopsjon etter barnevernloven 4-20 Tvangsadopsjon etter barnevernloven 4-20 Utviklingen av det biologiske prinsipps vekt etter barnevernloven 4-20 Kandidatnummer: 154 Antall ord: 14 601 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort?

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? - I hvilken grad har det nye menneskerettighetskapittelet endret Grunnlovens positivrettslige karakter? Kandidatnummer: 201 Leveringsfrist: 1. juni 2015 Antall

Detaljer

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-552-A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Erling Hansen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

RETTEN TIL SAMVÆR ETTER OMSORGSOVERTAKELSE

RETTEN TIL SAMVÆR ETTER OMSORGSOVERTAKELSE RETTEN TIL SAMVÆR ETTER OMSORGSOVERTAKELSE Barnevernloven 4-19 Kandidatnummer: 674 Leveringsfrist: 27.04.2009 Til sammen 16.931 ord 24.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...4 1.1 Presentasjon av temaet...4

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMEN VÅREN 2015 I JUS 2111 STATSFORFATNINGSRETT OG INTERNASJONAL RETT

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMEN VÅREN 2015 I JUS 2111 STATSFORFATNINGSRETT OG INTERNASJONAL RETT 1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet SENSORVEILEDNING FOR EKSAMEN VÅREN 2015 I JUS 2111 STATSFORFATNINGSRETT OG INTERNASJONAL RETT 1. INNLEDNING Oppgaven er en todelt heldagsoppgave over seks

Detaljer

Samiske barns rettigheter i barnevernet

Samiske barns rettigheter i barnevernet Juridisk fakultet v/ Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Samiske barns rettigheter i barnevernet Om samiske barn får sine rettigheter ivaretatt ved omsorgsovertakelse i barnevernet Ingvild

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern...

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

0 UNIVERSITETET I OSLO

0 UNIVERSITETET I OSLO 0 UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET Barne - og likestillingsdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Telefon: +47 22

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares.

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares. 1 Kirsten Sandberg, kirsten.sandberg@jus.uio.no Sensorveiledning i barnerett våren 2017 1. Oppgavens ordlyd JUS 5970 Barnerett (JUR 1970 nedenfor) 1. Gjør rede for hvem av foreldrene som har foreldreansvaret

Detaljer

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162).

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162). Sensorveiledning JUS4211 (dag 2) I Innledning Oppgaven reiser spørsmål innenfor straffeprosess og menneskerettigheter. De rettslige grunnlagene er å finne i straffeprosessloven (til dels også domstolsloven

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i ekteskapsloven mv. Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par

Høringsuttalelse forslag om endringer i ekteskapsloven mv. Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Barne- og likestillingsdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30. august 2007 Deres ref.: 200700972 ES KES/AIK/an Vår

Detaljer

Borgarting lagmannsrett LB

Borgarting lagmannsrett LB Utskrift fra Lovdata 15.02.2017 00:20 Borgarting lagmannsrett LB 2008 183746 Instans Dato 2009 01 28 Publisert Stikkord Sammendrag Saksgang Parter Forfatter Borgarting lagmannsrett Kjennelse LB 2008 183746

Detaljer

JUS 1211 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER. Professor Vibeke Blaker Strand

JUS 1211 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER. Professor Vibeke Blaker Strand JUS 1211 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER 4. gang 10.11.2016 Professor Vibeke Blaker Strand Dagens tema: Tolking av menneskerettigheter: Sentrale begreper og utgangspunkter i internasjonal og nasjonal

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer