Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Transkript

1 Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

2 Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave fra våren 2009 (4 timer), da med avgrensningen lovens øvrige forhistorie og etterfølgende uttalelser fra lovgiverhold skal ikke behandles Naturlig, men ikke helt påkrevd å følge en slik avgrensning også nå. Hovedvekt bør legges på forarbeidenes anvendelse i en rettslig beslutningsprosess Forarbeidenes plass i prosessene som skaper rettsreglene kan kort omtales, men det er ikke påkrevd. Disposisjon etter relevans-slutning-vekt er ryddig, men ikke nødvendig, så lenge de spørsmålsstillingene oppgaven inviterer til blir drøftet. Modellen må ikke brukes ukritisk. Kan indikere liten selvstendighet. Sett særlig fokus på domstolenes bruk av forarbeider. Andre rettsanvenderes (forvaltningens) bruk kan kort omtales.

3 Forarbeider. Innhold og funksjon Kun forarbeider til lover vedtatt etter Grl 76 flg. er tema Begrepet omfatter alle offisielle saksdokumenter som utarbeides som grunnlag for lovvedtaket (NOU, Ot.prp./St.prp., Innst. O/Innst. S.). Helgesens vide definisjon kan godt nevnes, men trenger ikke vies mye plass. Kan, som sagt, avgrenses mot lovens øvrige forhistorie og etterarbeider. Hva slags informasjon forarbeidene typisk inneholder: Tidligere gjeldende rett, bakgrunnen for loven, formålet til loven og dens enkelte bestemmelser, hva som er ment uttrykt i lovteksten. Fint om omtalen konkretiseres slik at det fremkommer hva slags informasjon som er mest interessant i rettsanvendelsesprosessen. Forarbeidens funksjon Før lovvedtaket: Informasjon til lovgiver. Etter: Kilde til forståelse av gjeldende rett for domstoler og andre rettsanvendere.

4 Forarbeidenes status som rettskildefaktor (relevans) Forarbeider anses som en relevant rettskildefaktor, en kilde til gyldige rettslige argumenter Ingen krav til formell kompetanse for å utarbeide forarbeider, men noen institusjoner har slik kompetanse (lovutvalg, departement, Stortingskomité). Sondring mellom ulike typer forarbeider, et spørsmål om vekt, ikke relevans. Forarbeider er en relevant rettskildefaktor i norsk rett. Domstolene (og andre rettsanvendere) legger ofte forarbeidenes standpunkt til grunn ved løsningen av konkrete rettsspørsmål. Kan være et utslag av argumentenes saklige tynge. Men forarbeidene har også selvstendig relevans. Domstolene vil ofte følge forarbeidenes standpunkt, selv om de ellers hadde kommet til et annet resultat (neppe slik når det gjelder juridisk litteratur).

5 Forarbeidenes status som rettskildefaktor Hvorfor forarbeidene har selvstendig relevans som rettskildefaktor? Er knyttet en viss naturlig autoritet til uttalelser fra dem som har utformet loven om hvordan denne er å forstå. Ofte et resultat av en sakkyndig og bred vurdering. Domstolene viser lojalitet overfor lovgiver ved å bygge på forarbeidene. Kan noen ganger være usikkert hvor mye det er i dette. Vet de som vedtar loven alltid hva som står i forarbeidene? Forarbeidene gir noe objektivt å forholde seg til. Forutberegnlighet. Men selv om forarbeidene har autoritet, avgjør domstolene på fritt grunnlag om forarbeidenes anvisninger skal følges. Ønsker lovgiver å binde domstolene, må regelen inntas i selve lovteksten. Upresist å si at domstolene i noen grad bør føle seg bundet. Bedre å si at de bør tillegge forarbeidene stor vekt (når det er grunn til det).

6 Forarbeidenes status som rettskildefaktor Noen særspørsmål (lite heldig bare å behandle disse spørsmålene) Kan forarbeider til andre lover enn den som er gjenstand for konkret tolkning ha relevans? Ja finnes mange eksempler som viser det, bl.a. Rt s. 173, Rt s. 91 og Rt s Kan forarbeider til ikke vedtatte eller ikke ikrafttrådte lover ha relevans? Ja, jf. bl.a. Rt s (Sinnsykes ankerett) og Rt s. 1412, men ikke alltid, jf. Rt s Kan forarbeider til utenlandsk lovgivning ha relevans? Ja, typisk på områder for nordisk lovsamarbeid, jf. Rt s. 883.

7 Tolkning av forarbeider (slutning) For å avklare innholdet i forarbeidene må de tolkes. Tolkningen har visse paralleller til lovtolkning, men det må tas høyde for at forarbeidene ikke er formulert like grundig ord for ord som lovteksten. Slutningsprosessen er likevel i prinsippet nokså sammenfallende. Det dreier seg om å lese forarbeidene i samsvar med vanlige språklige normer. Undertiden kan én og samme uttalelse i et forarbeid gi grunnlag for ulike slutninger fra ulike dommere, jf. f. eks. Rt s (Sira-Kvina), Rt s. 1 (Andenæs) og Rt s. 276 (Røstad) Det kan av og til også trekkes slutninger fra forarbeidenes taushet om et rettsspørsmål, f. eks. når et er usikkert om en lovregel har endret gjeldende rett: Er forarbeidene tause om forholdet til tidligere gjeldende rett, kan det tale for at rettstilstanden ikke er endret, jf. Rt s

8 Forarbeidenes gjennomslagskraft i forhold til andre rettskildefaktorer (vekt) Hvilke rettskildeprinsipper bestemmer forarbeidenes vekt? Viktig å illustrere med eksempler fra rettspraksis. En fordel også å trekke inn andre dommer enn de som er nevnt i læreboka. Selvstendighet. Høyesterett begrenser seg som regel til å vise til forarbeidene ved lovtolkningen, men uten å si noe om de rettskildeprinsippene som styrer forarbeidenes vekt. Enkelte ganger avgir imidlertid Høyesterett prinsipielle uttalelser om vekten av forarbeidene, jf. Rt s (men da ofte begrenset til at forarbeidene har stor vekt, uten at et spesifiseres hvor stor). Det er ellers viktig å gå inn på ulike konkrete faktorkonstellasjoner, for å belyse forarbeidenes vekt i kollisjoner med andre rettskildefaktorer (deres relative vekt). Generelt: I kollisjon med andre rettskildefaktorer vil forarbeidenes vekt dels bero på hvor gamle, klare, utførlige og gjennomtenkte de selv er (egenvekt), og dels på i hvilken grad de kolliderende rettskildefaktorene gir veiledning,

9 Forarbeidenes gjennomslagskraft i forhold til andre rettskildefaktorer (vekt) Forarbeider - Lovtekst Lovteksten har normalt større vekt, jf. Rt s (Rettsferie). Den er i motsetning til forarbeidene vedtatt av lovgiver, og har derfor større autoritet. Men vekten av lovteksten varier fra rettsområde til rettsområde og med hvor stor veiledning ordlyden gir. Er ordlyden vag, kan forarbeidene gi grunnlag for presiserende tolkning, jf. Rt s. 875 (om kjl 27) og Rt s. 220 (om skifteloven 50). Er ordlyden klar, må forarbeidene normalt vike, også når de peker i retning av en tolkning i strid med ordlyden. I de tilfellene forarbeidene går foran lovens ordlyd vil de som regel være supplert av andre rettskildefaktorer, typisk reelle hensyn, jf. Rt s Forarbeider rettspraksis Er loven ny har forarbeidene stor tyngde (når lovteksten ikke gir noe klart svar), men over tid kan spørsmål som er omtalt i forarbeidene bli avklart i rettspraksis. I den grad Høyesterett etter hvert løser spørsmålet i strid med forarbeidenes anvisninger, vil rettspraksis ha større vekt og konsumere forarbeidenes betydning.

10 Forarbeidenes gjennomslagskraft i forhold til andre rettskildefaktorer (vekt) Forarbeider reelle hensyn I motstrid med reelle hensyn får forarbeidenes egenvekt ofte avgjørende vekt. Trekker både ordlyd og forarbeider i en annen retning enn hva domstolen anser som ønskelig, er den klare hovedregelen at reelle hensyn må vike, jf. Rt s. 745 (Nagel-Erichsen). Det finnes noen unntak fra dette: Farskapsdommene, Rt s. 648 og Rt s Sinnsykes ankerett, Rt s (men her opptrådte retten lojalt overfor samtidens lovgivervilje, som avvek fra den opprinnelige nesten 100 år gamle lovgiverviljen). Motstridende uttalelser i forarbeidene Intern motstrid: Samme dokument har uttalelser som trekker i ulike retninger (kan føre til at begge uttalelsene blir sett bort fra; motstriden svekker vekten). Ekstern motstrid: Motstrid mellom ulike dokumenter. Ofte følges det som fremgår av det dokumentet som ligger nærmest lovvedtaket; jf. Rt s. 179 (Støvlethæl): Justiskomiteens utsagn ble tillagt større vekt enn departementets. Men en gjennomtenkt uttalelse fra departementet kan ha større vekt enn en lite overveid uttalelse fra Stortingskomiteen, jf. Rt s (mobiltelefon).

11 Noen særtilfeller Spørsmål om formell lov strider mot grunnloven Kan forekomme at Høyesterett bruker forarbeidene for å avklare rekkevidden av grunnlovsbestemmelsen, jf. tomtefestesakene i Rt s. 1281, 1306 og Ved prøving av grunnlovsbestemmelser som beskytter økonomiske rettigheter (jf. tredelingen fra Rt s. 1) skal det legges stor vekt på Stortingets uttalelser i forarbeidene om lovens forhold til grunnloven. Ikke slik når det er spørsmål om forholdet mellom lov og grunnlovsbestemmelser som beskytter sivile og politiske rettigheter, jf. Rt s (Kjuus). Forarbeidenes betydning ved fastlegging av ulovfestet rett Uttalelser i forarbeidene om analogisk anvendelse av loven utenfor de feltet den direkte gjelder kan få betydning, eller om antitetisk eller ikke-antitetisk tolkning. Se f.eks. Rt s. 778 (sirkustelt) og vektleggingen av forarbeidenes uttalelser om gjeldsbrevlovens analogiske anvendelse på enkle pengekrav.

12 Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!