Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Transkript

1 Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

2 Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov Formelt lovbegrep Lover gitt av Stortinget Materielt lovbegrep Omfatter også forskrifter Uttrykkene «lov» og «lovregel» Sammenheng lov / andre «lovrelaterte» rettskilder

3 Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen stor Autoritetsargument Hensynet til forutberegnelighet 4

4 Slutning fra lovtekst Tolkning i snever forstand. Ordlydsfortolkning «Alminnelig/naturlig språklig fortolkning» Floskel med realitet Jf. f.eks. Rt s (Wongraven), Rt s (LIS-lege), Rt s (Hørselskade) Men bruk den med fornuft Ikke bare ordene isolert, men i den sammenheng de står i Eksempel: El. 38 (se Boe s. 283) 5

5 Slutning fra lovtekst Juridiske uttrykk dagligspråk Eksempler: Uttrykket «avtale» i avtl. 1; uttrykket «fremføring» i åndsverkloven 2 Samme ord og uttrykk kan ha ulik betydning Eksempel: Rt s Bruk av legaldefinisjoner Eksempel: Fkjl. 1 6

6 Slutning fra lovtekst Glidende overganger fra skarpe/entydige formuleringer, via vage/flertydige/ skjønnsmessige uttrykk, til bevisst spillerom for vurderinger Kategori 3: Overlatelse av skjønn Eksempler el. 59 annet ledd, avtl. 36 «Rettslige standarder». Eks.: Mfl. 25; likestl. 3

7 Slutning fra lovtekst Kategori 1: Slutte direkte fra lovtekst Eksempel: Rt s. 198 (Humphreys) Arvel. 61 annet ledd: «Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig». Ordlyd I tjeneste hos vitnet selv I tjeneste hos selskap der 8 vitnet er eneaksjonær: Utenfor ordlyd

8 Slutning fra lovtekst Kategori 2: Vage/flertydige/skjønnsmessige uttrykk: Behov for supplerende rettskilder Eksempel: Rt s (Furumoa) Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov hustomt Ordlyd Flere tolkningsalternativer Behov for supplering av andre rettskilder: Forarbeider + formål 9

9 Slutning fra lovtekst Kategori 3: Overlatelse til skjønn Eksempel el. 59 annet ledd Unntak fra skjevdelingsregelen i første ledd dersom denne vil «føre til et åpenbart urimelig resultat» Ordlyd Forutsetter nærmere presiseringer (jf. også annet pkt.)

10 Slutning fra lovtekst Kategori 3: Overlatelse til skjønn Forsiktig der legalitetsprinsippet slår inn (f.eks. straffesanksjonerte forbud) Men se f.eks. markedsføringsl. 48, jf. 30 Vanlig i privatretten Eks.: Avtl. 36, El. 59 tredje ledd «Rettslige standarder» Vurderingstema som forandrer seg over tid (eks.: «god forretningsskikk i markedsføringsl. 25 og avtl. 36) 11

11 Lovteksters fragmentariske karakter Sette sammen forskjellige biter for å finne regelen Eksempler: Brukshevd; kjøpsrettslige mangelskrav 12

12 Lovteksters «vekt»/gjennomslagskraft Stor gjennomslagskraft Men størst når lovteksten er klar; uklarhet gir større rom for andre rettskilder Også andre momenter, f.eks. kvalitet (eks.: Rt s. 691 (Sjåk sogn); «lite gjennomarbeidet» 13

13 Lovforarbeider som rettskilde Argument/rettskilde som ligger nær lovtekst Kaster lys over regelens bakgrunn; muligheter for nærmere forklaringer enn det lovteksten kan gi Motargumenter Ikke lett tilgjengelige for folk flest Blir ikke vedtatt, som lovteksten «Lovgivning i motivene». Grunn til skepsis Eks.: Rt s. 149 (se Andenæs s. 43) 14

14 Forarbeidstyper; gangen i lovarbeidet Utvalgsutredninger (NOU); % av lovene Høringsnotater (interne utredninger) Proposisjoner (til lover: Prop. L (tidligere Ot.prp.) Storingskomiteens innstilling (Innst. L., tidligere Innst. O.) Stortingsdebatt Lovvedtak

15 Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst Eksempler: Rt s. 220 (Husmor), Rt s. 718 jf. Rt s. 833

16 Motstrid mellom forarbeidsuttalelser («innbyrdes vekt») Finne «lovgiverviljen». Taler for å vektlegge stortingskomiteens uttalelser mest Eksempel: Rt s. 220 (Husmor) Kvaliteten på uttalelsene: Kan lede til annen prioritering Eksempel: Rt s (Mobiltelefon) Innsigelser uten endring i lovtekst; svekker innsigelsenes kraft Eksempel: Rt s. 149; likevel «betydelig vekt» Stortingsdebatt: Forsiktig med vektlegging Betydning i Rt s. 220 og Rt s. 1285

17 Forarbeiders betydning («vekt») Relativ Forholdsvis stor betydning som presiserende tolkningsmoment når loven «legger opp til det» Eks.: Rt s. 524 (Fornebu) Betydningen avhenger av eksistensen av andre faktorer Større betydning når loven er ny, fordi forarbeidene gjerne er «eneste kilde», enn når det har gått en stund Eks.: avtl. 36 Større betydning når lovgiveren står «fritt» enn når loven gjennomfører internasjonale forpliktelser

18 «Etterarbeider» Henger sammen med spørsmålet om hvilke uttalelser i forarbeidene som har relevans Utgangspunkt: Uttalelser om ny lovgivning / lovendringer Uttalelser om gjeldende rett: Må likestilles med andre oppfatninger om gjeldende rett Men glidende overganger Også spørsmål om relevans/betydning av etterfølgende uttalelser i andre dokumenter Omdiskuterte spørsmål. Relevans, men relativ «vekt»?

19 Lovens forhistorie Kaster lys over meningen med loven Trekkes ofte inn ved lovtolkningen og tillegges betydning Eks.: Rt s. 198 (Humphreys) 20

20 Lovens formål Står sentralt i juridisk argumentasjon Kan utledes av forarbeidene, men også andre grunnlag Lovteksten. Eks.: Konkurranseloven 1 Rettsanvenderens egen forståelse av formålet. Eks.: Rt s. 691 (Sjåk sogn) Slutningsprosess: Tolkning av grunnlaget Noen komplikasjoner Flere formål Motstridende formål. Eks.: Rt s. 198 (Humphreys)

21 Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved uklar lovtekst I visse situasjoner også grunnlag for tolkning i strid med lovteksten, jf. f.eks. Rt s. 691 (Sjåk sogn)