Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen"

Transkript

1 Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst og lovforarbeider. Utgangspunktet for betraktningene vil være den vitenskapelige tilnærmingen utledet av nyere juridisk teori, særlig Tande sine redegjørelser i artikkelen "Valg og vurderinger" fra Kort om kvalitetssikring Kvalitetssikring handler om å gjennomføre rettsanvendelsesprosessen på en måte som medfører at resultatet er så objektivt som mulig. Det er tilnærmet umulig å oppnå reell objektivitet i tvilstilfeller, da man i slike tilfeller må foreta vurderinger som vil bære preg av subjektive elementer. Ved å synliggjøre de vurderingene på en grundig og balansert måte, vil resultatet være mer etterprøvbart og en vil få frem hvilke verdispenninger som gjør seg gjeldende. Etter den vitenskapelige tilnærmingen oppnår man å kvalitetssikre rettsanvendelsesprosessen ved å være så grundig, balansert, nyansert og kritisk som mulig, for å se til at resultatet blir etterprøvbart. Dersom Høyesterett viser gjennomgående god kvalitetssikring i en rettsavgjørelse, vil det kunne øke prejudikatsverdien til avgjørelsen. 1.2 Rettskildeprinsippene Rettskildeprinsippene styrer anvendelsen av rettskildefaktorene i rettsanvendelsesprosessen. En må til enhver tid holde seg innenfor rettskildeprinsippene for at den juridiske argumentasjonen skal være gyldig. Prinsippene er utledet av praksis fra Høyesterett over tid, og ettersom Høyesterett dømmer i siste instans vil retningslinjer derifra være styrende for alle rettsanvendere. Det er imidlertid viktig å påpeke at Høyesterett ikke står fritt når det gjelder utforming av rettsanvendelsesprisnippene, men må forholde seg til føringer som legges av verdier i rettssystemet. Eksempelvis tilsier maktfordelingsprinsippet og hensynet til demokratisk legitimitet at rettskildeprinsippene legger bånd på i hvilken grad en kan bedrive rettsskapende virksomhet. Valg og vurderinger oppstår i alle ledd av rettsanveldelsesprosessen. For å optimalisere rettsanvendelsesprosessen er det vesentlig å synliggjøre de ulike valgene og vurderingene, så resultatet blir så etterprøvbart som mulig. Ved å være klar over at det oppstår valg og vurderinger i alle sammenhenger, skjerpes bevisstheten til rettsanvenderen og en vil i større grad opptre så grundig og balansert som mulig. 1.3 Rettsanvenderen som systeminternt element Den vitenskapelige tilnærmingen betrakter rettssystemet som en levende organisme, som stadig er i endring og utvikling. Rettsregler utvikles og endres stadig ved at det oppstår tvister det ikke er tatt stilling til tidligere, og ved at samfunnsforholdene endrer seg. Hver enkelt rettsanvender har et individuelt ansvar for å bidra til at utviklingen skjer på en måte som sørger for verdi - og fornuftsmessig koherens i rettssystemet. 1

2 Ved å betrakte rettsanvenderen som et systeminternt element forsterkes betydningen av det individuelle ansvaret. Ved å etterstrebe å være så objektiv som mulig, unngå å ta snarveier, og ta hensyn til det intersubjektive i rettskulturen, skaper man et rettssystem som er forutberegnelig og et institutt som står sterkere for fremtiden. 1.4 Veien videre Det oppstår valg og vurderinger, og dermed anledning til å kvalitetssikre rettsanvendelsesprosessen, i forbindelse med hver enkelt rettskildefaktor. I det følgende skal rettskildefaktorene lovtekst og lovforarbeider analyseres nærmere, men den hensikt å få frem hvordan en som rettsanvender kan gå frem for kvalitetssikre anvendelsen av disse rettskildefaktorene. Både lovtekst og forarbeider er rettskildefaktorer som foreligger fra starten av før en behandler en konkret tvist, mens rettkildefaktoren rettspraksis oppstår etter hvert og rettskildefaktoren reelle hensyn endrer seg med tiden. Ettersom lovtekst og forarbeider foreligger på lovfestet område, avgrenses det mot nærmere betraktninger om ulovfestet område selv om lovtekst kan bli aktuelt på ulovfestet område ved analogi. 2. Lovtekst Rettskildefaktorer legitimieres og autoriseres ut ifra bakenforliggende verdier i rettssystemet. For lovtekst er autorisasjonsgrunnlaget Stortinget som lovgivende myndighet, og hensynet til demokratisk legitimitet gir derfor lovtekster en vesentlig opphøyd posisjon som rettskildefaktor på lovfestet område, som det skal sterke holdepunkter til for å fravike. Det er naturlig å videre se på lovteksten som primært rettsgrunnlag, og lovteksten som tolkningsbidrag. 2.1 Lovtekst som primært rettsgrunnlag I en tvist vil det være uenighet om en rettsvirkning, og rettsgrunnlaget som inneholder rettsvilkåret for den aktuelle rettsvirkningen vil operere som det primære rettsgrunnlaget. På lovfestet område vil som hovedregel, og nesten uten unntak, lovteksten inneholde det primære rettsvilkåret for rettsvirkningen, og derfor være primært rettsgrunnlag og rammen for den videre prosessen. Den videre tolkningen av rettsgrunnlaget vil derfor ha lovteksten som tolkningsobjekt, hvor andre rettskildefaktorer kan påvirke forståelsen av lovteksten. Det er Nygaards betraktninger om lovtekstens rolle som primært rettsgrunnlag som er presentert i avsnittet over. Han påpeker imidlertid at lovforarbeider også kan tjene som primært rettsgrunnlag i sjeldne tilfeller der loven ikke synes å regulere noe forarbeidene har tatt høyde for, som for eksempel indentifikasjonsregler i erstatningsretten Presiserende tolkning, innskrenkende eller utvidende tolkning Tradisjonelt er betegnelsene presiserende, innskrenkende eller utvidende tolkning anvendt som betegnelse på tolkningsresultatet når rettsregelen er klarlagt. Den vitenskapelige tilnærmingen oppstiller imidlertid disse betegnelsene som et verktøy man også bør ta i bruk i starten av rettsanvendelsesprosessen for å få en ove rsikt over hva som kreves for at et av disse alternativene skal bli tolkningsresultatet Presiserende tolkning 2

3 Dersom man etter en grundig analyse av ordlyden kommer til at den åpner for flere forståelser som vi gi ulike rettsregler, vil det være tale om presiserende tolkning. I den sammenheng vil ikke hensynet til demokratisk legitimitet for lovtekstens henseende stå særlig sterkt, men en får kanskje desto større grunn til å legge vekt på lovforarbeidene som også i noen grad bærer hensynet til demokratisk legitimitet. I Støvelettdommen, der en hæl falt av etter seks uker, var det spørsmål om "urimelig kostnad" siktet til differansen eller forholdstallet mellom omlevering og retting. Flertallet så "urimelig kostnad" som er spørsmål om presiserende tolkning, og fikk dermed anledning til å legge avgjørende vekt på det reelle hensynet miljøhensyn. Mindretallet så derimot "urimelig kostnad" som er spørsmål om utvidende tolkning da det var angitt som en snever unntaksbestemmelse fra hovedregelen om omlevering, og kom frem til at de øvrige rettskildefaktorene ikke med avgjørende vekt støttet en slik utvidende tolkning Utvidende eller innskrenkende tolkning Når det blir tale om å gi rettsregelen et videre eller snevrere virkeområde enn hva som følger naturlig av ordlyden, blir det aktuelt å formulere en problemstilling om utvidende eller innskrenkende tolkning. Disse tolkningsalternativene setter seg ut over det Stortinget har vedtatt, og en ivaretar ikke hensynet til demokratisk legitimitet på samme måte som om man hadde kommet til en rettsregel som var i tråd med den naturlige forståelsen. Når man vurderer å la hensynet til demokratisk legitimitet vike for andre hensyn, det være hensynet til den dømmende makt ved anvendelse av prejudikater elle r hensynet til rimelighet og rettferdighet ved reelle hensyn, kreves særlige holdepunkter i de øvrige rettskildefaktorene. Ved å identifisere at det er dette som er aktuelt, blir man klar over at man starter i motbakke. En slik bevisstgjøring av veien videre vil kunne få kvalitetssikrende følgeeffekter, da en må gå svært grundig inn i de øvrige rettskildefaktorene. I Passbåtdom I var det spørsmål om å anvende daværende straffelovens 422 på en snekker som i beruset tilstand førte en 17 fots passbåt med 115 hestekrefter. Bestemmelsens ordlyd var "skip" ført "i tjeneste", og selv om en kan betrakte "skip" som et spørsmål om presiserende tolkning er det nok så klart at det aktuelle tilfellet falt utenfor en naturlig forståelse av "i tjeneste". Høyesterett toner i denne avgjørelsen ned betydningen av ordlyden, tilsynelatende for å gjøre det enklere for seg selv ved å unngå en synlig spenning mellom lovtekst og andre rettskildefaktorer. Ideelt sett burde det her vært spørsmål om utvidende tolkning, slik at en ville fått det klart at en da trenger sterke holdepunkter i andre rettskilder. En slik innledende problemformulering av det eventuelle tolkningsresultatet ville også kanskje gjort det klarer for Høyesterett at det kanskje heller kunne være tale om å anvende 422 analogisk. Dette er midlertidig problematisk på strafferettens område da legalitetsprinsippet kommer på banen, noe oppgaven kommer tilbake til senere. 2.2 Lovtekst som tolkningsbidrag 3

4 Utover å være primært rettsgrunnlag, vi lovteksten også fungere som tolkningsbidrag til hvordan man skal forstå lovteksten. Det er ulike måter å foreta slutninger fra lovteksten på, noe som kan påvirkes av hvilken kontekst man tolker loven ut ifra. Den vitenskapelige tilnærmingen fremhever at lovteksten bør tolkes isolert i første omgang, av hensynet til demokratisk legitimitet. Som den fremste bæreren av hensynet til demokratisk legitimitet, da det kun er lovteksten som er vedtatt uttrykkelig av Stortinget, tilsier derfor demokratisk legitimitet at ordlyden bør behandles isolert og ikke i lys av andre deler av rettskildebildet. Et unntak fra at man bør behandle ordlyden isolert, er når man står ovenfor en sak hvor Norge har internasjonale forpliktelser på området, og man som rettsanvender må forholde seg til den internasjonale regelen. I slike tilfeller er det ønskelig å unngå motstrid for at Norge skal etterleve forpliktelsene sine. I den sammenheng kan en derfor vike fra utgangspunktet med å behandle ordlyden isolert, men heller se den i lys av den ferdigtolkede internasjonale regelen. På den måten kan en si det slik at en danner seg en god form for forforståelse av ordlyden, som vil gjøre det enklere å unngå motstrid. I Finager I-dommen gjorde flertallet det motsatt, og det ble konkludert motstrid Alternative språklige forståelser Høyesterett har over tid slått fast at det er den naturlige folkelige forståelsen av ordlyden som skal legges til grunn ved lovtolkning. Nygaard fremhever i "Rettsgrunnlag og standpunkt" at dette er av hensyn til forutberegnelighet for borgerne, så de skal ha noenlunde mulighet til å orientere seg i rettslandsskapet. Tande fremhever på sin side i "Valg og vurderinger" fra 2011 at den folkelige forståelsen skal legges til grunn fordi Stortinget består av folk og ikke jurister(!), og at en derfor best ivaretar hensynet til demokratisk legitimitet ved å legge den folkelige forståelsen til grunn. Tande mener det er betenkelig å begrunne det med hensyn til forutberegnelighet, da det ikke alltid vil være lovteksten alene som er avgjørende for tvilsspørsmål. Dersom man ikke betrakter lovteksten isolert, men ser den i lys av andre rettskildefaktorer, kan en komme ut for å legge til grunn en juridisk forståelse. Slik vil det også gjerne være dersom man har operert innenfor rettssystemet i lang tid. Hva gjelder ordlyden "skip" i Passbåtdom I, har Fleicher har kommentert at man i internasjonale konvensjoner har lagt til grunn at "skip" også omfatter mindre fartøy. Ved å lese ordlyden i en slik kontekst blir det tale om juridisk språklig forståelse, noe en bør forsøke unngå dersom man skal ivareta hensynet til demokratisk legitimitet i størst mulig grad. Med leksikalsk forståelse mens den oppfatningen som fremkommer fra autoriserte definisjonskilder. Å legge til grunn en leksikalsk forståelse av ordlyden er gjerne aktuelt det ordlyden er uklar, for å se om en kan finne støtte ved å tenke utover overregelen om folkelig forståelse. I Hønsehaukdommen ble dette aktuelt ved tolkning av ordlyden "bufe", der en mann skjøt en hønsehauk for å beskytte hønene sine. Høyesterett la her den leksikalske forståelsen til grunn, og en unntaksbestemmelse i viltloven kom da til anvendelse slik at mannen ikke ble idømt straff. 4

5 2.2.2 Kontekst Hvilken kontekst man forstår ordlyden i vil som nevnt over kunne ha betydning for hvordan man tolker lovteksten. Av hensynet til demokratisk legitimitet bør en i utgangspunktet se på ordlyden isolert for å ikke få en forforståelse av den folkelige forståelsen. Det kan derimot tenkes at man har en lovtekst som isolert tilsier A, mens de øvrige rettskildefaktorene tilsier B. I de tilfellene kan en vurdere å se lovteksten i en kontekst som vil føre til B, for å unngå spenninger mellom rettskildefaktorene. Dette var tilfellet i Bloggerdommen, der det var spørsmål om hatefulle ytringer publisert på internett kunne straffes med utgangspunkt i en bestemmelse som angav at slike ytringer med "trykt skrift" var straffbart. Odlyden "trykt skrift" var imidlertid legaldefinert som "kjemisk eller mekanisk fremstilt", og flertallet la derfor til grunn, siden en var på legalitetsprisippets område, at det ikke forelå hjemmel i lov for å straffe vedkommende. De anså det som en lovgiveroppgave å rette opp i dette forholdet, noe som senere kom på plass. Mindretallet mente derimot at en kunne lese ordlyden "trykt skrift" i den konteksten at loven skulle forhindre hatefulle ytringer, og dermed ville lovskravet vært oppfylt. De fremhevet at forholdet klart var straffverdig, og at lovgiverviljen klart var å ramme dette tilfellet, men at tiden og den teknologiske utviklingen hadde løpt ifra lovteksten. Derfor var egenvekten til lovteksten som rettskildefaktor svekket, noe som åpnet for kontekstuell tolkning Lovformål og lovgivervilje Både tradisjonell lære og den nyere vitenskapelige tilnærmingen er enige i at lovformål kan ilegges betydning dersom det fremkommer av loven selv eller forarebidene. Det er når formålet ikke fremgår av autorisert tekst, at uenighetene melder seg. Den vitenskapelige tilnærmingen fremhever her at det fort blir subjektivt dersom man skal anta hva lovformålet er, og for å anvende rettskildefaktorene på en kvalitetssikrende måte må man fjerne de subjektive elementene. Derfor bør man heller utlede de hensynene det tenkte lovformålet tilsier ut ifra reelle hensyn, som vil være mer objektivt som autorisert rettskildefaktor. 2.3 Lovtekst og legalitetsprinsippet Når det er aktuelt at staten skal gjøre inngrep mot borgerne på individuelt nivå, kreves hjemmel i lov. På lovfestet område vil lovteksten alltid være det sentrale utgangspunktet, men straks man et på legalitetsprsinsippets område legges det sterkere føringer på hvordan lovteksten skal anvendes. Legalitetsprinsippet gjelder både på strafferettens område og på forvaltningsrettens område, og er for begge områdenes vedkommende hjemlet i Grunnloven. Legalitetsprsinsippet stiller strengere krav til lovteksten på strafferettens område enn på forvaltningsrettens område, ettersom straff som reaksjon og konsekvens i sin art er svært inngripende. Rettssikkerheten til borgerne tilsier i slike tilfeller at det må være klart etter loven at de har begått en strafferdig handling. Utviklingen i Høyesterett har de siste 30 årene vært at en bortimot anveder legalitetsprinsippet som et absolutt krav til lovhjemmel for å kunne straffe. Denne utviklingen illustreres godt ved Passbåtdom I og Bloggerdommen. I begge sakene var forholdene klart straffverdige, og i Bloggerdommen var det heller ingen 5

6 tvil om lovgvervilje og lovformål. Som redegjort for over kom Høyesterett til at straffeloven kom til anvendelse ved utvidende tolkning i Passbåtdom I, og avgjørelsen er sterkt kritisert i ettertid. Avgjørelsen er nærmest å betrakte som rettshistorie på strafferettens område, særlig når en ser utviklingen hvor Høyesterett ikke straffer mannen som publiserte hatefulle ytringer og kom med oppfordring til vold i bloggerdommen. Også Elvebåtdommen illustrerer at Høyesterett praktiserer strengere hjemmelskrav enn tidligere, til tross for at det forelå et prejudikat i Passbåtdom I som kunne tenkes å legitimere en utvidende tolkning. Elvebåtdommen er vel og merke først og fremst et eksempel på at det oppstår spenning mellom legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor og prejudikatsvirkninger. Selv om legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor ikke praktiseres like strengt på forvaltningsrettens område, vil gjennomslagskraften ofte henge sammen med hvilket type inngrep det er tale om. I Sårstelldommen, der et pleiehjem ønsket å vaske en mann uten hans samtykke, la mindretallet vekt på at det for innpreg i personlig integritet vil være særlig krav til lovhjemmel. En kan lese mindretallet dit hen at de i den saken betraktet hjemmelskravet som like strengt som på strafferettens område, altså som et absolutt krav for inngrep. Flertallet så derimot vask og stell om nødvendig omsorgstiltak, og i det perspektivet vil ikke legalitetsprinsippet gjøre seg like sterkt gjeldende. 2.4 Harmonisering/vekting av lovtekst Mot slutten av rettsanvendelsesprosessen skal de ulike rettskildefaktorene avveies mot hverandre for å avklare verdispenninger mellom de ulike slutningene. Etter rettskildeprinsippene skal det svært mye til for å se bort ifra en tydelig ordlyd. Reelle hensyn alene vil sjelden være nok til at lovteksten settes til side, men sammen med forarbeider kan tilsidesettelse av lovteksten bli resultatet. Dette er utgangspunktet med den reelle vekten til rettskildefaktorene. Den reelle vekten kan imidlertid justeres ut ifra rettskildefaktorenes egenvekt. Dersom lovteksten er svært gammel, upresis og utdatert, kan dette svekke egenvekten til lovteksten. Tilsvarende kan egenvekten til reelle hensyn økes, ettersom reelle hensyn vil reflektere de samfunnsverdiene og rettsverdiene som gjelder til enhver tid. Det er imidlertid vesentlig å se hen til de verdiene som ligger bak de ulike rettskildefaktorene, og ut ifra de søke å komme frem til et resultat som ivaretar en verdi- og fornuftsmessig koherens i rettssystemet. I realiteten er det imidlertid ikke ofte en ser Høyesterett foreta en tydelig avveining av slutningene fra de ulike rettskildefaktorene. Som Eckhoff trekker frem i sin fremstilling av juridisk metodelære, har Høyesterett en tendens til å tone ned de rettskildefaktorene som ikke trekker i retning av det resultatet de kommer til. Et eksempel på dette er Passbåtdom I, hvor det mot slutten av domsg runnen ikke fremgår hvordan lovteksten er vurdert i forhold til resultatet. Lovteksten er bortimot avveid allerede innledningsvis. En kan se det slik at de i realiteten foretar vektingen av rettskildefaktorene allerede på slutningsstadiet, og en kan hevde at dette er noe de gjør for å gjøre det enklere for seg selv. For å oppnå størst mulig grad av kvalitetssikring, et resultat som er transparent og skal gi veiledning til øvrige rettsanvendere, hadde det vært en fordel om en lettere kunne få tak på hvordan Høyesterett vektlegger de ulike rettskildefaktorene og verdiene i vektingsprosessen. 6

7 2.5 Behandling av lovtekst når det foreligger rettspraksis Ettersom lovteksten er primært rettsgrunnlag, må som nevnt de andre rettskildefaktorene i tilstrekkelig grad gi holdepunkter for at man kan komme til et annet resultat enn hva lovteksten naturlig tilsier. Som rettsanvender skal en altså undersøke om og i hvilken grad de øvrige rettskildefaktorene påvirker lovteksten som utgangspunkt. I denne sammenheng bemerkes det kort at dersom det foreligger rettspraksis knyttet til lovbestemmelsen som er utgangspunkt for tvisten, og det foreligger gode grunnes til at denne tidligere praksisen kan anvendes på den aktuelle saken, kan det gjøre det legitimt å ikke gå så grundig inn i lovteksten som en ellers kan forvente. I de tilfellene har Høyesterett behandlet lovteksten allerede, og fordi Høyesterett til en hvis grad er forpliktet til å se hen til sin tidligere praksis, kan de ta utgangspunkt i rettspraksisen og ikke lovteksten like grundig som ellers. Det kan late til at det var slike betraktinger flertallet i Battbåtdom I la til grunn, da de fokuserte på avgjørelsen fra 1966 og unngikk selv en nærmere vurdering av ordlyden. 3. Lovforarbeider I likhet med lovtekst autoriseres lovforarbeider av Stortingets lovgivningsmyndighet. Det er vel og merke ikke tale om autorisasjon i samme grad, da lovforarbeidene ikke er formelt vedtatt. De er likevel ansett for å være vesentlige og har relevans som rettskildefaktor ettersom de bidrar med utfyllende informasjon om lovteksten, noe som særlig er nødvendig ettersom en har tradisjon for nok så korte lovtekster i Norge. Lovforarbeidene bærer derfor også hensynet til demokratisk legitimitet, men ikke i samme grad som lovteksten som er den fremste bæreren av dette hensynet. Forarbeider er en samlebetegnelse på notater, debatter og utredninger som finner sted før en lov blir vedtatt. Av de ulike formene for lovforarbeider er det de som ligger tettest opp til vedtagelsestidspunket som har størst legitimitet. Utredninger i form av NOUen er ofte fyldige, men er av de forarbeidene som ligger lengst tilbake for vedtagelsen. En NOU innebærer også ofte argumenter i begge retninger, og gjøre det enkelt for rettsanvenderen å hente ut de betraktningene som passer best til det resultatet en ønsker å oppnå. 3.1 Kvalitetsskrende slutninger fra lovforarbeidene En utfordring med lovforarbeidene er at de ofte kommer i lange baner, og representerer holdepunkter for og mot det resultatet en ønsker å begrunn e. For å anvende lovforarbeidene på en forsvarlig måte, og oppnå kvalitetssikring av anvendelsen, er det derfor om å gjøre å danne seg et helhetlig bilde av hva forarbeidene gir uttrykk for. Dersom man kun gjengir et fragmentert bilde av lovforarbeidene foretar man snarveier, noe en ønsker å unngå når man som rettsanvender bør erkjenne sitt individuelle ansvar for å optimalisere rettsanvendelsesprosessen. Støvelettdommen er et eksempel på hvordan flertallet og mindretallet i ulik grad kan sies å kvalitetssikre sin egen bruk av lovforarbeider. Flertallet legger stor vekt på lovforarbeidene ettersom de ser det som et spørsmål om presiserende tolkning, og særlig når en sikter på å gi forarbeidene stor betydning bør en være grundig i hvordan man anvender dem. Flertallet viser kun til de delene av forarbeidene som taler i retning av det resultatet de søker å komme til, mens mindretallet i sitt votum 7

8 beviser at andre deler av lovforarbeidene trekker i en annen retning. Det later til at flertallet først og fremst var opptatt av å begrunne sitt eget resultat, fremfor å foreta en grundig og balansert vurdering. Mindretallet, som vel og merke seg saken som et spørsmål om utvidende tolkning, viser at en kan legge frem større deler av forarbeidene og oppnår på den måten å være grundigere og mer nyansert i sin rettsanvendelsesprosess. Passbåtdom I illustrerer også hvordan en kan være slurvete ved bruk av forarbeider. I prosessen med å klarlegge rettsregelen i straffelovens 442, viser de til forarbeider som omhandler andre deler av straffeloven enn den aktuelle bestemmelsen. Det kan tenkes at det er relevante poenger å hente fra slike sidesprang, men i alle tilfelle bør det komme frem at en her låner momenter fra forarbeidene til andre lovbestemmelser. Kvalitetssikrende bruk av rettskildefaktorer handler om å synliggjøre alle de valgene og vurderingene som oppstår, og her ser man tydelig et eksempel på et valg som burde vært løftet frem og følgelig ytterligere problematisert Lovforarbeidenes retningslinjer for reelle hensyn og verdier Reelle hensyn gjør seg gjeldende på ulike nivåer. På overordnet rettsstatlig nivå, på rettsområdenivå, på typetilfellenivå og på partsnivå kan det gjøre seg gjeldende ulike verdier og verdispenninger. Mens lovteksten og lovgiverne ofte har det overordnede rettsstatlige nivået for øyet, og er det som kommer frem i lovteksten, kan de grundigere forarbeidene angi mer konkret hvilke hensyn det kan være legitimit å legge vekt på på de ulike nivåene. I Sårstelldommen trekker mindretallet frem forarbeidene for å vise at reglene i pasientrettighetsloven om krav til samtykke for behadling er til for å ivareta hensynet til pasientenes integritet og private autonomi. Ettersom denne verdien fremgår av lovforarbeidene, blir det særlig legitimit å legge til grunn en streng anvendelse av legalitetsprinsippet i den aktuelle saken. Flertallet legger til grunn at det på partsnivå er tale om et nødvendig hygiene og omsorgstiltak, og svekker på den måten legalitetsprinsippet som tolkningsprinsipp. Hva gleder flertallets og mindretallets identifiserig av interesser på partsnivå, vil altså mindretallets analyse bære med seg større grad av demokratisk legitimitet da det er angitt i forarbeidene. 3.2 Kvalitetssikrende harmonisering av forarbeidene I likhet med lovtekst kan forarbeidene sin egenvekt justeres etter hvor presise, oppdaterte og retningsgivende de er. Lovforarbeidene vil ha større vekt i harmoniseringsprosessen jo nærmere lovvedtagelsen de kom til. Etter tradisjonell rettskildelære er det vanskelig å tenke seg et resultat som utelukkende lener seg på slutninger fra forarbeidene om de andre rettskildefaktorene tilsier noe annet. Sammen med andre rettskildefaktorer kan dermed lovforarbeider få avgjørende betydning i vektingsprosessen. 4. Avsluttende oppsummering Det er et overordnet mål for rettsanevndere som systeminternt element å sørge for en kvalitativt grundig videreutvikling av rettssystemet. I det henseende er det en poent å etterstrebe verdi- og fornuftsmessig koherens, og ved å være seg bevisst hvilke verdier som ligger bak de ulike rettskildefaktorene vil en kunne optimalisere rettsanvendelsesprosessen og rettsutviklingen. Lovtekst og lovforarbeider en de to rettskildefaktorene som bærer hensynet til demokratisk legitimitet, et poeng som bør fremheves internt om ikke eksternt, og derfor må en søke sterke holdepunkter 8

9 for å justere slutningene som trekkes fra disse rettskildefaktorene. Også for lovtekst og forarbeider må man være nyansert i slutningsprosessen, og trekke frem alle mulige alternativer, og ikke bare dem som passer best med resultatet en ser for seg at en vil komme til. 9

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 Vi har dessverre ikke fått tak i noen sensor til å kommentere denne gangen "Forarbeiders betydning ved tolkning av lover" 1. Innledning & oppgaveavgrensning

Detaljer

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133.

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Skrevet av Emma Nilsen Vonen Kommentert av Knut Martin Tande Innhold: 1)Innledning 2)Slutninger a)generelt b)individuelle valg og vurderinger c)rasjonalitetskriteriene

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og

Detaljer

Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert

Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert JUS114 0 Juridisk metode Kandidat 328 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert 2 Eksamen JUS114 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS114 0 Juridisk

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene. Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT Kvalitetssikring av rettslig argumentasjon gjennom forhåndsgitte normer som kompensasjon for rettskildeprinsippenes ufullstendighet Masteroppgave JUS398 Kandidatnummer: 187754 Veileder:

Detaljer

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

JUS133 RETTSKILDE- OG METODELÆRE. Vår Navn: Martine Aarvik. Besvarelsen er kommentert av regjeringsadvokat Marius Emberland.

JUS133 RETTSKILDE- OG METODELÆRE. Vår Navn: Martine Aarvik. Besvarelsen er kommentert av regjeringsadvokat Marius Emberland. JUS133 RETTSKILDE- OG METODELÆRE Vår 2015 Navn: Martine Aarvik Besvarelsen er kommentert av regjeringsadvokat Marius Emberland. Innledning Denne besvarelsen skal ta for seg hvordan rettsanvenderen kan

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning Jan E. Helgesen JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni 2014 Sensorveiledning Oppgave: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Rett, samfunn og demokrati

Rett, samfunn og demokrati Rett, samfunn og demokrati Innledning til juss-studiet Jan Fridthjof Bernt Synne Seether Mashle Med bidrag av Jorn Jacobsen og David. R. Doublet GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Dell Juss i rettsstaten Kapittel

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP RETTSKILDER TIL FOTS Hva er rett, rettsregler og juss? Hva er en rettstvist, og hvordan løses den? Hva er rettskilder og juridisk metode? Hvordan finner og bruker man en lov, en dom...?... illustrert ved

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag

Detaljer

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år:

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Generelt må det tas i betraktning at studentene ikke har anledning til å ta med lovtekst på eksamen. Dette bør innebære at man er mindre streng

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,

Detaljer

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper Rettskildeprinsippene for relevans slutning og vekt av rettskildefaktoren lovtekst. Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen 1. Presisering av oppgaven og begreper Relevans, slutning

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.12.2006 Ref. nr.: 06/14571 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven Sammendrag: Norges Bilbransjeforbunds kalkulasjonsprogram for beregning av verksteders

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. august 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo.

VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. august 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.08.2010 Ref. nr.: 10/10403 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15 Innhold Forord........................................... 11 1 Innledning til Å skrive jus..................... 15 1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?......... 15 1.1.1 Hvilke egenskaper tester eksamen?........

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE Vi viser til Høringsnotatet fra departementet datert 20. april 2016 med frist for

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene (1) at det er en viktig verdi

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Barnehageforum mai 2014

Barnehageforum mai 2014 Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse

Detaljer

Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne

Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne Kommunal kompetanse landskonferanse 08.03.06 - Oslo Professor dr.juris Ørnulf Rasmussen

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES?

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES? KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES? AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer