Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Transkript

1 Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad,

2 Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst Eksempler: Rt s. 220 (Husmor), Rt s. 718 jf. Rt s. 833

3 Rt s. 220 (Husmor) Lovtekst: «brakt inn i felleseiet» HR: Ingen bidrag til tolkningen (om ektefellers innsats i hjemmet har betydning for hva som er «brakt inn» Forarbeidene Slutning # 1: Ikke tvilsomt at utvalget mente at arbeid i hjemmet skulle tillegges mer vekt enn tidligere Slutning # 2: Departementets uttalelser trakk i retning av at innsats i hjemmet bare skulle få betydning for en annen bestemmelse. Men enig i grunnsynet om at det skulle ha større betydning enn tidligere 4

4 Rt s. 220 (Husmor) Forarbeidene (forts.): Slutning # 3: Stortingskomiteens uttalelser indikerte at innsats i hjemmet skulle ha betydning også ved spørsmålet om hva som var «brakt inn» Samordning/avveiing Avgjørende vekt på storingsbehandlingen som uttrykk for «lovgivers intensjon» Støtte i «reale hensyn og alminnelig rettsoppfatning» 5

5 Motstrid mellom forarbeidsuttalelser («innbyrdes vekt») Finne «lovgiverviljen». Taler for å vektlegge stortingskomiteens uttalelser mest Eksempel: Rt s. 220 (Husmor) Kvaliteten på uttalelsene: Kan lede til annen prioritering Eksempel: Rt s (Mobiltelefon)

6 Motstrid mellom forarbeidsuttalelser («innbyrdes vekt») Innsigelser uten endring i lovtekst; svekker innsigelsenes kraft Eksempel: Rt s. 149; likevel «betydelig vekt» Stortingsdebatt: Forsiktig med vektlegging Betydning i Rt s. 220 og Rt s

7 Forarbeiders gjennomslagskraft («vekt») Relativ Forholdsvis stor betydning som presiserende tolkningsmoment når loven «legger opp til det» Eks.: Rt s. 524 (Fornebu) Betydningen avhenger av eksistensen av andre faktorer Større betydning når loven er ny, fordi forarbeidene gjerne er «eneste kilde», enn når det har gått en stund Eks.: avtl. 36 Større betydning når lovgiveren står «fritt» enn når loven gjennomfører internasjonale forpliktelser

8 «Etterarbeider» Henger sammen med spørsmålet om hvilke uttalelser i forarbeidene som har relevans Utgangspunkt: Uttalelser om ny lovgivning / lovendringer Uttalelser om gjeldende rett: Må likestilles med andre oppfatninger om gjeldende rett HR: Etterarbeider har ikke samme vekt som forarbeider, se. f.eks. Rt s. 585

9 Lovens forhistorie Kaster lys over meningen med loven Trekkes ofte inn ved lovtolkningen og tillegges betydning Eks.: Rt s. 198 (Humphreys) 10

10 Lovens formål Står sentralt i juridisk argumentasjon Kan utledes av forarbeidene, men også andre grunnlag Lovteksten. Eks.: Konkurranseloven 1 Rettsanvenderens egen forståelse av formålet. Eks.: Rt s. 691 (Skjåk sogn), Rt s. 475 (Adv.fa. Haavind)

11 Lovens formål Slutningsprosess: Tolkning av grunnlaget Noen komplikasjoner Flere formål Motstridende formål. Eks.: Rt s. 198 (Humphreys) 12

12 Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved uklar lovtekst I visse situasjoner også grunnlag for tolkning i strid med lovteksten, jf. f.eks. Rt s. 691 (Skjåk sogn)

13 Rettspraksis som rettskilde ved lovtolkning Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant rettskilde Grunner «Underrettspraksis»: Mer omdiskutert Prejudikatsbegrepet

14 Slutning fra domsgrunnene Utgangspunkt: Tolkes på vanlig måte ut fra ordlyden Eksempel: Rt s (Stell og pleie) Men viktig: Dommer må forstås i lys av at de er avgjørelser av konkrete saker

15 Gjennomslagskraft/vekt av høyesterettspraksis ved lovtolkning Generelt: Stor vekt Andre rettskilder trenges gjerne i bakgrunnen når det foreligger HR-praksis 16

16 Internasjonal rett som rettskilde ved lovtolkning Grunnlaget for internasjonal rett Internasjonale avtaler/traktater/konvensjoner Absolutt størst betydning i dag Sedvaner mellom stater (folkerettslige sedvaner) Viktig: Må skille mellom internasjonal rett og utenlandsk («fremmed») rett 17

17 Forholdet mellom norsk rett og folkeretten (internasjonal rett) Dualismeprinsippet Norsk rett og folkeretten er to forskjellige rettssystemer Gjelder fortsatt i norsk rett, jf. f.eks. Rt s (Finanger I) og Rt s. 234 (Omsorgssvikt) Internasjonale forpliktelser har ikke direkte virkning, men må gjennomføres (implementeres) i norsk rett Norsk rett Internasjonale forpliktelser

18 To former for gjennomføring av internasjonale forpliktelser transformasjon og inkorporasjon (i) Transformasjon Internasjonale regler «gjøres om» / transformeres til norske regler (ii) Inkorporasjon Forpliktelsene tas uendret inn i norsk lov Gjerne ved såkalt «blankettlov» Eks.: EØS-gjennomføringsloven (l. 109/1992); Menneskerettsloven (l. 30/1999)

19 Internasjonal retts betydning ved lovtolkning Skille inkorporerte/transformerte regler Inkorporasjon: De internasjonale reglene ER loven Lovtolkningen beror på en annen metode enn den norske Transformasjon: De internasjonale reglene kommer inn som tolkningsmomenter Stor gjennomslagskraft, jf. «presumpsjonsprinsippet» 20 Men grenser, se f.eks. Rt s (Finanger I)

20 Utenlandsk rett som rettskilde ved lovtolkning Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne bruk av «sekundærkilder» Privatretten: Store innslag av nordisk samarbeid/rettsenhet. Øker betydningen av å se hen til annen nordisk rett Eksempel: Rt s (Skiltmaker)