Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Transkript

1 Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

2 Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler? Sterkeste uttrykk: Sedvaner og kutymer Privat praksis utgjør rettsregler i seg selv Glidende overganger mot tilfeller der slik praksis støtter eller støttes av andre rettskilder Private sedvaner Tidligere: Oppstilt faste kriterier for dannelse av sedvanerett Spørsmål om det lar seg gjøre. Men varighet, fasthet og rimelighet er sentrale momenter

3 Privat praksis som rettskilde Private sedvaner, eksempler Rt s. 967 (Campingvogn), bekreftet av Rt s. 129 (Normar) (tilbakeholdsrett i spedisjonsforhold) Rt s (Borttauing) (tilbakeholdsrett i borttauet bil) Eksempel på ikke sedvanerett: Rt s. 25

4 Privat praksis som rettskilde Kutymer/handelspraksis Ikke skarp grense mot sedvanerett; terminologien er overlappende, jf. f.eks. Rt s. 25 og Rt s. 681 Stort sett diskutert i eldre HR-praksis, negativt svar, eks.: Rt s. 683 Privat praksis kan også bli tillagt vekt som tilleggsargument Eks. Rt s. 856 (Theatercafeen)

5 Utenlandsk rett Kan ha betydning, særlig som støtteargument Privatretten: Store innslag av nordisk samarbeid/rettsenhet. Øker betydningen av å se hen til annen nordisk rett Tilsvarende: Økt internasjonalt samarbeid kan øke interessen for andre lands rett Eksempler fra rettspraksis: Rt s. 129 (Normar), Rt s (Skiltmaker), Rt s. 276 (Røstad), Rt s (ACE)

6 Rettslitteraturen HR henviser ofte til rettslitteraturen Opplysningskilde eller rettskilde? Tjener primært som støtteargument Grunner for/mot å legge vekt på rettslitteraturen For: Resonnementer basert på kunnskaper og innsikt Mot: Får ikke faktum og argumenter fremlagt for seg som i domstolene; kvaliteten kan også variere Eksempler fra (nyere) HR-praksis på bruk av rettslitteratur Rt s. 65, Rt s. 1235, Rt s. 506

7 Vurderingers rolle i jussen Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger spiller en betydelig rolle ved rettsanvendelsen Kommer inn på flere plan Ved anvendelsen av rettskildeprinsippene (hvilke argumenttyper (rettskilder) kan trekkes inn, hva kan utledes av dem, hvordan skal argumentene samordnes Som selvstendig argument ved regelfastsettelsen Ved subsumsjon (regel anvendt på faktum)

8 Vurderingers rolle i jussen Rettskildeprinsipper Relevans, slutning, samordning/vekt Eks: Rt s (Wongraven) Rettsregler Selvstendig argument («reelt hensyn») Faktum Subsumsjonen; regelens anvendelse på faktum

9 Vurderinger begrepsbruk «Reelle hensyn»; bør reserveres for vurderinger som selvstendig argument ved regelfastsettelsen Uttrykket «reelle hensyn» omdiskutert Kritisert for å skjule de vurderinger som ligger bak Men behov for en felles betegnelse, og «reelle hensyn» er godt innarbeidet

10 Særtrekk ved reelle hensyn som rettskilde Ingen «ytre argumentbærer» hvis basert på egne vurderinger

11 Hvilke type vurderinger er relevante som selvstendig argument Må oppstilles et saklighetskrav Ikke utenforliggende hensyn Forskjellige former for reelle hensyn Boe (med henvisning til Eckhoff): (i) Konsekvensorienterte hensyn; (ii) Rettferdighetsbetraktninger; (iii) Andre godhetsvurderinger Blandhol; (i) Hva som er godt i seg selv; (ii) Konsekvensbetraktninger; (iii) Rettsforholdenes karakter og egenskaper (eks. Rt s. 220 og Rt s. 369 (Gullklausul))

12 Reelle hensyns betydning («vekt») Kan variere over tid Jf. grensene for HRs rettsskapende virksomhet (henvisningene til «lovgiveroppgaver») Beror på det totale rettskildebildet. Men har sentral betydning i rettsanvendelsen

13 Rettsanvendelsen Rettsanvendelse = regelfastsettelse + subsumsjon Regelfastsettelse = Samordning/harmonisering av rettskildene Sette argumentene sammen i en argumentasjon To typer regelfastsettelse: Lovtolkning og fastsettelse av ulovfestede regler Ulovfestet: Ikke forankring i en lovtekst Men kan være glidende overganger Visse situasjoner: Samordning/harmonisering av rettsregler

14 Lovtolkning Lovtolkning «i snever forstand» fører ofte ikke til målet. Nødvendig å trekke inn andre rettskilder Ofte: Tolkningen beror på slutning fra rettskildene og sammenlegging av argumenter Eks.: Rt s. 179 (Støvletthel) Men i noen tilfeller: Rettskilder står mot hverandre. «Vektspørsmål» kommer på spissen Lovtekst vs. forarbeider; lovtekst vs formål; lovtekst vs. rettspraksis osv.

15 Tolkningsresultater Navn på/beskrivelser av de resultater man kommer til som følge av tolkningsprosessen Beskrives ut fra hvordan resultatet forholder seg til lovteksten (i) Loven tas på ordet (ii) Presiserende tolkning (iii) Antitetisk tolkning (iv) Innskrenkende tolkning (v) Utvidende tolkning

16 Tolkningsresultater (i) Loven tas på ordet Her: Ordlyden gir én løsning; den velges Eks.: Rt s. 198 (Humphreys) (ii) Presiserende tolkning Her: Ordlyden gir flere alternativer. Andre rettskilder avgjør hvilket som velges Ved skjønnsmessige vilkår. Eks.: Rt s. 833, Rt s (Mobiltelefon) Flertydige/vage/uklare uttrykk. Eks.: Rt 2001 s. 369 (Takstmann), Rt s (Selvmord), Rt s (Furumoa), Rt s. 874 (Nedtrapping av særeie), Rt s. 233 (Tankbil)