Den juridiske tenkemåten

Transkript

1 Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal, må gjøre?) 1) Hvilket innhold har rettsregelen? Abstrakt innhold (regelforståelse) 2) Kommer regelen til anvendelse i det konkrete tilfellet? (regelanvendelse) De normative problemstillingene gjelder å kartlegge og å anvende rett, ikke andre normer (sosiale normer, etiske normer, politiske normer) Hvordan skal vi finne ut hva regelen går ut på? o Stoffet som kan belyse norminnholdet o Måten å nytte stoffet på 2. Hva er det karakteristiske for en rettsregel? Type av rettsregler 1

2 1) Rett- og pliktregler 2) Kompetanseregler Hvilke bestanddeler inngår i enhver rettsregel? o Hvis. (rettsbetingelser), så.. (rettsfølge) o Undertiden et tredje element: Skjønnsutøvelse o Forskjellen på å anvende regler og å utøve skjønn som regelen hjemler Regelanvendelse er sjelden helt vurderingsfri Likevel er regelanvendelse forskjellig fra (virkelig) skjønnsutøvelse o Avgrensning 3. Hvem anvender rettsregler? 2 Mytene Realitetene ( Hverdagens rettsanvendere ) 4. Hva går regelanvendelse ut på? Tre tankeoperasjoner: o Bedømmelse av fakta (bevisbedømmelse) o Abstrakt regelforståelse (regeltolking) o Konkret regelanvendelse (subsumsjon) Rettslig deduksjon: Slutning ovenfra og slutning nedenfra Sammenlign gruppering i klasser (taksonomier) i all vitenskap

3 Sammenlign klassifikasjoner i dagliglivet ( råttent gjort mot venner ) Det praktiske formålet med regelanvendelse skiller regelanvendelse fra klassifikasjoner og taksonomier 5. Sammenligning mellom juridisk og samfunnsvitenskapelig tilnærmingsmåte til rettsregler og regelanvendelse Rettssosiologiske problemstillinger o Typisk deskriptivt opplegg: Hvordan blir loven forstått, uansett årsaker, ikke hvordan skal loven forstås? o Typisk: Hvilke fakta legger regelanvenderen til grunn, uansett årsaker, ikke hvilke bevisregler må regelanvenderen legge til grunn? o Typisk: Er det ikke-juridiske bakenforliggende årsaker til at regelen blir forstått og anvendt slik og slik? Juridiske problemstillinger o Vi holder oss her til tolkingen av rettsregelen Ikke bevisbedømmelsen Litt om subsumsjonen o Ikke bare rettsregler som trenger å tolkes o Fellestrekk mellom regeltolking og tolking av andre utsagn enn rettsregler 3

4 o Men som vi skal se: Det er særtrekk ved juridisk tolking Særtrekk ved juridisk tolkingsmåte o Anvendelsesformålet o Ikke bare å finne mulige meningsinnhold (alternativer), vi skal finne det meningsinnholdet som rettsregelen har, og vi skal velge det i regelanvendelsen o Noen ganger går det så å si av seg selv o Men det er ikke alltid en lett sak! o Sammensatte grunner til at rettsspråket ikke bestandig er krystallklart Uklarheter som skyldes at språk i seg selv ofte gir usikker kommunikasjon Semantisk uklarhet pga vaghet Semantisk uklarhet pga flertydighet Syntaktisk uklarhet pga setningsbygning Syntaktisk uklarhet pga tegnsetting Uklarheter som skyldes at språket i rettsregler kan være spesielt uklart Rettsregler er generelle Rettsregler kan ha gammeldags språkform Rettsregler kan være uttrykk for bevisst ullent politisk kompromiss Rettsregler kan være uklare fordi lovgiveren bevisst legger opp til at 4

5 domstolene skal foreta nærmere grensedragning Rettsregler kan være uklare pga rettslige standarder i rettspråket, som skifter meningsinnhold over tid o Det rette tolkingsalternativet er ikke alltid det mest presise og språklig mest nærliggende o For regeltolking er ikke bare teksttolking: Vi tolker regler, ikke bare tekster o Regeltolking kan ikke skje uten å se regler i lys av hverandre: Det fragmentariske regelsystemet Sammenlign betydningen av helhet og del ved hermeneutisk tolking o Regeltolking er en prosess! o Regeltolking er en regelstyrt prosess! 6. Juridisk metode oversyn (rettskildelære) Målet: Å få bestemt regelgiverens meningsinnhold Utgangspunkt: Regelteksten i naturlig språklig forstand o Ikke juks med lovtekst! o Kontekstens betydning for (språk)forståelsen Sammenlign betydningen av helhet og del ved hermeneutisk tolking 5

6 Men selv om teksten er utgangspunktet, er ikke teksten bestandig stoppested o Sammenlign førforståelsens betydning ved hermeneutisk tolking o Hvilken betydning har rimelighetsforestillinger ved tolkingen? Det vanlige er å ta regelteksten på ordet Men hva skal vi gjøre når teksten er uklar? Behovet for presiserende tolking Går det noensinne an å tolke på tvers av teksten? o Utvidende tolking og analogi o Innskrenkende tolking Tolking som strengt tatt ikke følger av teksten (Antitese) 7. Juridisk metode enkeltheter Problemstilling: Hva bestemmer om en regel skal tas på ordet, om den må presiseres på den ene eller den andre måten, og om det skal tolkes på tvers av teksten? Hvordan skal regler tolkes? Rettskildeprinsipper (-regler) o For relevans 6

7 o For slutning o For vekt Rettskildefaktorer og deres betydning for regelforståelsen o Den klassiske metodetilnærmingen Kun to rettskilder Likevel bikilder (sekundære kilder) o Noen cases og hvordan disse ville ha blitt løst med klassisk juridisk metode o Eckhoffs rettskildeinnsats Utvidet relevans (rettskildefaktorer) Prinsipielt likestilte rettskilderettskildefaktorer Ikke bindende, men av større eller mindre vekt Vurderingenes betydning (reelle hensyn) Sammenlign bakgrunnskunnskapens betydning ved hermeneutisk tolking Konklusjon: Åpnet rettskildebildet Eckhoffs rettskildeinnflytelse o Case ne med Eckhoffs tilnærmingsmåte o To høyesterettsdommer (Rt 1977/1035, Rt 1973/433) og en hypotese o Eckhoff-kritikk: Hvor står vi i dag? 8. Er regeltolking eksempel på den hermeneutiske sirkelen? 7

8 9. Internasjonaliseringens betydning for norsk rettskildelære Rettskildesituasjonen innenfor menneskerettighetene og EØS-retten Rettskildesituasjonen på andre norske rettsfelter 8