Begrepskoordinering fra lovskriverens synsvinkel

Transkript

1 Begrepskoordinering fra lovskriverens synsvinkel Seminar om begrepskoordinering, Direktoratet for forvaltning og IKT, 9. april 2019 Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum Institutt for offentlig Lovkonferansen 2019:

2 Oversikt over foredraget Begreper i rettssystemet Rettslige begreper Arbeidet med begreper i rettssystemet Arbeidet med begreper i ett lovarbeid, ny lov eller endringslov Eksempel: Opplæringsloven

3 Rettssystemets horisontale og vertikale struktur Vertikal struktur Horisontal struktur JCFN

4 Hvem skal bestemme hva, når og på hvilken måte? Vertikal struktur Beslutningsnivå: Stortinget Departementer Direktorater Kommuner Avdeling Tjenesteperson Organisasjoner Private JCFN

5 Vertikal struktur Stabilitet Stor endringsmotstand Vertikal struktur Dynamisk Liten endringsmotstand JCFN

6 Vertikal struktur Sentralt Vertikal struktur Lokalt JCFN

7 Vertikal struktur Overordnet, vagt Vertikal struktur Konkret, presist JCFN

8 Rettssystemets horisontale og vertikale struktur Intern konsistens Ekstern konsistens Vertikal konsistens Horisontal konsistens Horisontal struktur Vertikal struktur JCFN

9 Hvor kommer begrepene fra? Vertikal struktur Horisontal struktur JCFN

10 Hvor kommer begrepene fra? Straff Samboer Arbeidstaker, -tid, -sted Inntekt Barn Enkeltvedtak Ansvarlig Uaktsom Eier Ugyldig Horisontal struktur Vertikal struktur JCFN

11 Lover Forskrifter Vertikal struktur Offentlig rettslig Tariffavtaler Standardavtaler Produsentavtaler Standarder Bedriftsregler JCFN 2018 Privatrettslig 11

12 Lovgiver Lovgiver Detaljert regler Overordnede krav Skjønn og vaghet Faglige standarder og profesjonsfelleskap Selvregulering Profesjon/ fag Profesjon/ fag JCFN F.eks. helselovgivning og skole- og undervisningslovgivning

13 Presisering av skjønnsspørsmål Skjønn Egenskjønn Allmennskjønn Ekspertskjønn Fjeld, Ruth Vatvedt, Rimelig ut fra sakens art Om tolkning av ubestemte adjektiv i regelgivende språk (1999) s. 309 JCFN

14 Presisering av skjønnsspørsmål Skjønn Egenskjønn Allmennskjønn Faglig skjønn Fjeld, Ruth Vatvedt, Rimelig ut fra sakens art Om tolkning av ubestemte adjektiv i regelgivende språk (1999) s. 309 JCFN

15 Rettssystemet og tid År -25 År -50 År -10 Gjeldende rett År 0 JCFN

16 Begrepsklargjøring over tid «Growth of Meaning», Susan Haack «Regeln är väldig som Midgårdsormen, vilken omslingrade hele jordskivan.» Stig Strømberg (1969) Juristers oppgave som systempleiere og voktere: Sørge for konsistens og sammenheng mellom begreper og uttrykk på tvers av lovverk, gjennom presiserende/harmoniserende/innskrenkende/utvidende tolkning Begreper utenfra «Legal irritants»: Erfaringen er at begreper tilpasses systemet de tas inn i. Oversette begreper fra andre fag, andre lovverk, andre rettssystemer

17 Presiseringsprosessen Erfaring Lovtekst Forskrift Instruks Veiledning Tolkningsuttalelse Lovtekst Proposisjon merknad Dommer/vedtak Forvaltningspraksis Proposisjon merknad JCFN

18 Hvordan fastlegges begrepenes innhold? Rettskildelære Hensynene og konsekvensene av tolkninger Plikt/Rett/Straff Innskrenkende/utvidende/analogisk tolkning Betydningen av legaldefinisjoner Deduksjon/induksjon

19 Juridiske begreper Presiseringsprosesser Deduksjon/Induksjon Generell presisering (tolkning)/individuelle saker (subsumsjon) Å tolke seg frem til begrepets innhold: Snapshot, med uklare randsoner Et godt rettslig begrep modnes godt over tid, dess mer erfaring dess skarpere i kantene

20 Norsk system Subsumsjon Lovens presisering Andre må presisere Vaghet «tilfredsstillende utbytte» «Barnets beste» «Særlig behov» «Krenkende» «Forsvarlig» «Urimelig» «Trygt» 20

21 Norsk system Subsumsjon Lovens presisering Andre må presisere Vaghet «Straff» «Samboer» «Arbeidstaker» «Inntekt» «Enkeltvedtak» «Ansvarlige» «Eier" 21

22 Norsk system Subsumsjon Lovens presisering Pragmatisk Tillitsbasert Samarbeidsorientert Nærhet til beslutninger Faglighet Utviklingsdyktighet «vaghet» 22

23 Hvor presis er loven? Loven presiserer det meste Det blir snevrere tolkningsrom. (Men flere ord som må tolkes.) Eksempel: «bemanningsnorm» i skole og barnehage Eksempel: Italia og spesialundervisning 23

24 Amerikansk system Formalistisk Mistillitsbasert Konfliktorientert Sentrale beslutninger JCFN

25 Utfordringer for begrepskoordinering og harmonisering Problemstillinger Ha oversikt over ulike begrep og termer Uenigheter om begreper Lovarbeid er svært omfattende: Ny lov eller endringslov Flere folk og organisasjoner involvert i flere etapper over tid Ulike harmoniseringsinteresser: Hegemoni over sentrale ord og begreper Om legaldefinisjoner Autoritative avklaringer Vedtak til ulik tid Endringsmotstand Beslutningsnivå Ulike funksjoner

26 Opplæringslovutvalget Kartlegge virkeligheten, problemstillinger, språkbruk osv. Vurdere og ta stilling til institusjonelle spørsmål, strukturelle spørsmål, rettslige spørsmål, språklige spørsmål Finne gode begreper prøve ut begrepene, både rettslig og språklig Begrepsliste: Kartlegging av bruk, innhold i begrepene, ord som brukes, rettslige og språklige problemstillinger Verktøy: Pluss 50 møter med ulike interessenter. Eksperthjelp. Brukertesting (NTB Arkitekst). Språkråd-hjelp. Eks. Elev, skole, skoletiden, undervisning, opplæring, spesialundervisning, lærer, osv.

27 Utelukkelsesområde Vaghetsområde Kjerneområde Fjeld, Ruth Vatvedt, Vaghet i lovene (1990) s. 100

28 Gjeldende rett Utelukkelsesområde Vaghetsområde Kjerneområde

29 De fleste rettsanvendere i de fleste situasjoner Sikker Usikker Sikker

30 De fleste rettsanvendere i de fleste situasjoner Sikker Usikker Sikker

31 Utvikling over tid Erfaringsbasert utvikling Utelukkelsesområde Vaghetsområde Kjerneområde

32 Utvikling over tid Erfaringsbasert utvikling Usikker Sikker Sikker

33 Opplæringslovutvalget Kartlegge virkeligheten, problemstillinger, språkbruk osv. Vurdere å ta stilling til institusjonelle spørsmål, strukturelle spørsmål, rettslige spørsmål Finne gode begreper prøve ut begrepene, både rettslig og språklig Begrepsliste: Kartlegging av bruk, innhold i begrepene, ord som brukes, rettslige og språklige problemstillinger Verktøy: Pluss 50 møter med ulike interessenter. Eksperthjelp. Brukertesting (NTB Arkitekst). Språkråd-hjelp. Eks. Elev, skole, skoletiden, undervisning, opplæring, spesialundervisning, lærer, osv.

34

35 s. 496

36 «Regeln är väldig som Midgårdsormen, vilken omslingrade hele jordskivan.» Stig Strømberg (1969) Det vanskelige lovspråket «En skriver kvesser pennen», Gerrit Dou 1635» (Wikimedia) JCFN

37 Hva særpreger lovtekster? Henvender seg ikke til én leser, men til en ubestemt krets av personer Lovteksten er overordnet og abstrakt Lovteksten står uforandret over tid Lovteksten er meningstett Lovteksten tolkes og presiseres over tid i et komplekst samspill mellom ulike institusjoner og personer Til syvende og sist er det én riktig tolkning av lovteksten (gjeldende rett) Loven er fragmentarisk Loven bindes sammen av tverrgående lover og koblingsord JCFN 2019

38 Hva særpreger lovtekster? (II) Loven danner grunnlag for et regelhierarki og et system Loven plasserer myndighet Loven skal ikke bestemme alt: Alle svar kan ikke leses ut av loven Loven skal ha virkninger i samfunnet og har konkrete virkninger for enkeltmennesket Loven skrives ikke av én forfatter, men av flere sammen og i ulike etapper. Mange skal bli enige om regler og om språk, mulighetene er mange Loven endres stykkevis og delt. Loven omhandler mangt og meget JCFN 2019

39 Politiske krav: Loven er en politisk beslutning Språkpolitikk Formelle krav: Regelteknikk, konsistens og estetikk Prosesskrav: Bli enige om prosess Bli enige om formuleringer Skrive formuleringer (Innen tilmålt tid) Lovspråk Rettssystemiske krav, f.eks.: Vertikal og horisontal sammenheng Gode koblingsbegreper Godt grunnlag for rettsavklaring JCFN 2019 Juridiske krav: Reflektere regelen. Tilstrekkelig presisjon. (f.eks. legalitetsprinsippet) Formidlingskrav: Språket skal forstås (Styring) (Demokrati) (Rettssikkerhet (Legitimitet) (Tillit) 39

40 Formelle krav: Regelteknikk, konsistens og estetikk Prosesskrav: Bli enige om prosess Bli enige om formuleringer Skrive formuleringer (Innen tilmålt tid) Politiske krav: Loven er en politisk beslutning Språkpolitikk Lovspråk Rettssystemiske krav, f.eks.: Vertikal og horisontal sammenheng Gode koblingsbegreper Godt grunnlag for rettsavklaring JCFN 2019 Klarspråk Juridiske krav: Reflektere regelen. Tilstrekkelig presisjon. (f.eks. legalitetsprinsippet) Formidlingskrav: Språket skal forstås (Styring) (Demokrati) (Rettssikkerhet (Legitimitet) (Tillit) 40