EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL
|
|
- Cecilie Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL
2 Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C Fagbeskrivelsen Læringskravene Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det kreves kjennskap til følgende emner: Logikk Argumentasjonsteori Litteratur Alf Petter Høgberg: «I språkets bilde Elementære logiske emner i juridisk kontekst», Universitetsforlaget (2012) Hovedvekten i forelesningene er lagt på de emner det kreves god forståelse av det vil si innføring i alminnelig språkteori, fortolkning og definisjonsteori, men også oversikt over elementær setningslogikk og slutningsformer
3 Innføring i allmenn språkteori Hvilke tema vi skal ta opp: Innledende perspektiver, herunder om den språklige vending Den allmenne språkteoriens tema, systematisering mv. En grunnmodell for forståelse av språk og mening Språklig uttrykk, begrep og referanse før, nå og i fremtiden Ulike typer språklige utsagn Normative og deskriptive intensjoner hva menes, hvordan skille, hvorfor og problemer Definisjoner, analytisk u/sanne utsagn og karakteristikker Analytiske og syntetiske intensjoner Begreper om sannhet
4 Innledende perspektiver, herunder om den språklige vending Hva er allmenn språkteori? Kort om allmenn språkteori som fagfelt «ELE-tradisjonen» Hva mener vi med «språk»? Kan kanskje virke som et noe banalt spørsmål: språk er det å si noe, skrive noe, ord og setninger, meddele noe til noen etc. Men la oss ta utgangspunkt i noen påstander om språk: Språk er et verktøy som kan brukes til å si noe om virkeligheten Språkets ord og uttrykk gir mening fordi de sier noe om en «virkelighet» «der ute»» Språkets ord og uttrykk har faste meninger/betydninger og disse meningene/betydningene har ordene fordi de representerer erfaring av virkeligheten Dette er svært vanlige måter å tenke om språk på Er dere enig eller uenig i disse påstandene?
5 Alle påstandene er mer eller mindre problematiske i et språkteoretisk perspektiv Synspunktene er basert på en grunnleggende oppfatning om språk kun representerer eller beskriver ulike fenomener i «virkeligheten» Språkets funksjon er i virkeligheten langt mer fundamental for vår forståelse enn dette språket er ikke bare et nøytralt medium for å beskrive en virkelighet «der ute», språket «skaper» også denne «virkeligheten» Et banalt og forenklet, men kanskje anskueliggjørende, bilde: Språket kan tenkes som de «briller» vi ser og oppfatter alt gjennom: I det daglige ser vi stort sett rett gjennom «brillene», på det vi er interessert i å rette vår oppmerksomhet mot, for eksempel lesing og forståelse av innholdet i en lovtekst, en juridisk lærebok, eller en dom, eller en samtale med en medstudent. «Brillene» har i det daglige den funksjon at de lar oss forstå, kommunisere mv. vi har i det daglige et slags bruks- /nytteforhold til språket. I språkteorien skal vi konsentrere oss om selve «brillene», vi skal se på det som er så «nært» og selvfølgelig at vi i det daglige tar det for gitt i stedet for å se gjennom brillene skal vi se på selve brillene. Vi skal altså bli bedre kjent med språket som det som strukturerer og former våre oppfatninger om alt vi ser, hører, leser mv., hvordan dette skjer og hvilke problemer det kan skape.
6 Språkteori «før og nå» Frem til siste del av 1800-tallet Hva er den språklige vending i filosofi, vitenskap mv.? Betegnelse på en bred filosofisk, språkteoretisk og til dels vitenskapsteoretisk orientering Tidfesting Bred strømning Flere forfattere, flere perspektiver Noen fellestrekk Språkteori, jus og rett Hvorfor språkteori er relevant for jurister Språket er juristers viktigste «arbeidsverktøy» vi leser og tolker tekster, fremsetter påstander om gjeldende rett og argumenterer for rettslige standpunkt, vi skal forholde oss til språklig formidlede fremstillinger av faktiske forhold osv. Å kjenne til noen elementære språkteoretiske emner, begreper og sondringer, vil gjøre oss til bedre språkbrukere og bedre jurister
7 Den allmenne språkteoriens tema, systematisering mv. Semantikk Læren om betydning Forholdet mellom språk og virkelighet Vesentlig tema i del c Syntaks Et språks syntaks = regelsystemet for hvordan enkeltordene i språket kan kombineres til sammensatte uttrykk, for slik å danne meningsfylte formuleringer (for eksempel «grammatikk») Hvilke verdier dette regelsystemet er basert på, varierer med kontekst dagligtale og vitenskap contra poesi Pragmatikk Studiet av språk som talehandlinger talehandlingers betydningsnivåer
8 En grunnmodell for forståelse av språk Ogdens tegntrekant («tegntrekanten») Ref. C. K. Ogden & I. A. Richards: The Meaning of Meaning: A Study of the Influence of Language upon Thought and of the Science of Symbolism (1923)
9 Ogdens tegntrekant forts. Betegnelse/uttrykk, ord Betydning, begrep Referanse Eksempler Ogdens tegntrekant og buk av anførselstegn enkle og doble «Katt» Katt Katt
10 Grunnleggende typer språklige intensjoner/utsagn Normative og deskriptive intensjoner/utsagn Formuleringer kan uttrykke deskriptive eller normative intensjoner Deskriptive intensjoner Normative intensjoner Særlig om juridiske utsagn/påstander Særlig om bruken av ordet «er» Særlig om påstander med vurderingspregede kriterier Hvordan avgjøre om et utsagn uttrykker en deskriptiv eller normativ intensjon? Er det mulig å angi en formel eller fremgangsmåte med universell gyldighet, for å skille normative og deskriptive intensjoner? Hvorfor avgjøre om noe uttrykker en deskriptiv eller normativ intensjon?
11 Analytiske/syntetiske utsagn og definisjoner og karakteristikker Hva er analytiske utsagn/intensjoner? Analytiske utsagn er sanne/usanne kun på grunnlag av meningen av de definisjoner som inngår i utsagnet «En ungkar er en ugift mann» Hva er syntetiske utsagn/intensjoner? Utsagn hvor utsagnets sannhet beror på noe utenfor utsagnet selv (man kan ikke bedømme om det er «sant» eller ikke ut fra definisjonene som inngår i utsagnet alene «Grunnloven ble skrevet i 1814» Analytiske/syntetiske intensjoner/utsagn og «sannhet» Forholdet mellom definisjoner og karakteristikker en negativ definisjon av karakteristikker Definisjoner: Bidrar til å fastlegge begrepers innhold Karakteristikker: Alle utsagn som ikke er analytisk sanne/usanne utsagn eller definisjoner, er karakteristikker
12 Om begreper sannhet Alminnelig eksempel: «-Så du en hund på gaten? -Ja, det gjorde jeg. Det er helt sant.» Hva menes her med at dette er «sant»? I juridisk kontekst (juridisk teori om legalitetsprinsippet): «Den tradisjonelle måten å formulere legalitetsprinsippet, er ikke helt tilfredsstillende. Dette skyldes bl. a. at de kriteriene som ble brukt, i enkelte henseende setter for snevre rammer om prinsippet. Som vi skal se, er det hvis uttrykket tas på ordet simpelthen ikke sant at hjemmel i lov er nødvendig for alle «inngrep i borgernes rettssfære» - Eckhoff/Smith: «Forvaltningsrett» Hva menes her med at dette ikke er «sant»? Forestillingen om «sannhet» og dens karakter Flere ulike teorier om sannhet Forholdene mellom teoriene Forholdet til spørsmålet om normative utsagn kan være sanne/usanne Analytisk «sannhet»
13 Korrespondanseteorien for sannhet Den tradisjonelle meningsteori Eksempel: «Per gikk over gaten» Den eneste ontologisk teori i klassisk forstand Først formulert av Aristoteles Forholdet til tegntrekanten Ulike typer sterk og svak Korrespondanseteorien for sannhet i juridisk sammenheng Skandinavisk rettsrealisme Kritikk av korrespondanseteorien Tre typer kritikk Teorien anvendt på seg selv Passer dårlig på en del typer utsagn Oppfatningen om språklig transparens (tre problemer) Utbedringsforsøk
14 Koherensteorien for sannhet Summen av de påstander vi anser holdbare utgjør et system og den enkelte påstands sannhet er en funksjon av forholdet mellom den konkrete påstanden og dette større system av sammenhengende påstander for at utsagnet skal være sant må det være koherent med systemets øvrige utsagn En epistemologisk teori om sannhet den sier noe om hvordan sann kunnskap kan erverves Ikke nødvendigvis i motsetning til en korrespondanseteori Leibniz, Hegel og generelle vitenskapsparadigmer Kritikk, for eksempel forholdet til personlige erfaringer
15 Konsensusteorien for sannhet Mennesket er rasjonelt og det rasjonelle er enhetlig; alle mennesker vil strede mot den samme sannhet. Sannhet er det som det oppnås konsensus om i kollektive sammenhenger, særlig det som kollektive anser som fruktbare oppfatninger i praksis Charles Sanders Peirce Ikke en ontologisk sannhetsteori
16 Den performative sannhetsteori En påstand om at x er sann tilfører ikke utsagn x noe som helst En tom besvergelse for å forsterke en talehandling Talehandlingsteori
17 Sannhetsteorier og jus Korrespondanseteorien for sannhet er svært utbredt som sannhetsteori i dag også i juridisk kontekst (ontologisk teori) Men korrespondanseteorien er problematisk ved evaluering av normative utsagn Normdeskriptivitet selvfølgelig vanlig og mulig - for eksempel «ifølge gjeldende rett er den relative reklamasjonsfristen 14 dager» (et utsagn som tar sikte på å beskrive en norm) Men bruk av korrespondanseteorien for sannhet om slike typer utsagn er problematisk altså om påstanden er «sann» i ontologisk forstand, beskriver den et eksisterende «faktum» mv. Denne måten å forstå normers «sannhet/eksistens» på er omstridt mer om dette i læringskravenes del A Ikke vanlig å karakterisere normer som «sanne», men heller som «gyldige» eller «holdbare» I jussen finnes ingen felles teori om hva som er det ontologiske grunnlag for normers gyldighet eller holdbarhet men det finnes en enighet om hvordan man går frem for å finne gyldige rettsnormer Den juridiske metode, rettskildelæren, er juristers epistemologi denne har likhetstrekk med de epistemologiske sannhetsteorier
18 Tolkning Hva mener vi med tolkning? Ogdens tegntrekant: Det å tillegge en formulering (navnet, formuleringen) et meningsinnhold, er en tolkning En språklig formulering er en tolkning av en annen språklig formulering dersom det finnes minst en sammenheng der formuleringene betyr det samme Relevans for jurister? Relevant for alt juridisk arbeid som består i å tillegg ord og formuleringer mening tolkning av lovtekster, dommer, teori mv. Bidra til bedre forståelse av rettskildelærens lovtolkningslære
19 Tolkning og kontekst Ingen tolkninger er meningsfulle, riktige eller gyldige i alminnelighet det kreves kontekst Hvilken kontekst? Det finnes ikke noe alminnelig svar på hva som er den rette kontekst for tolkning av et utsagn Avsenders kontekst, mottakers kontekst etc For oss er det ulike typer juridiske kontekster som er særlig relevante Ulike typer juridiske kontekster
20 Alminnelig ideal i jussen: Avgivers kontekst Eksempler: Tolkning av en lovtekst=hva mente lovgiver, tolkning av dispositivt utsagn= hva mente avgiver etc Men, må nyanseres
21 Typer av tolkning Tolkning av termer og av formuleringer (igjen: kontekst) Tolkning i språkteorien og tolkning i juridisk kontekst Presiserende tolkning Presiserende tolkning i språkteorien Presiserende tolkning i juridisk kontekst Korrigerende tolkning Utvidende, innskrenkende, analogisk, antitetisk Hermeneutiske grunnbegreper
22 Årsaker til tolkningsproblemer Altså: Åraker til at det oppstår uklarhet/usikkerhet når ord/formuleringer skal tillegges en mening eller betydning Semantisk vaghet Rt s. 652 Flertydighet (ord/uttrykk har to eller flere adskilte betydninger) Semantisk flertydighet Rt s. 70 Syntaktisk flertydighet Rt s. 41 Pragmatisk flertydighet Det lokusjonære, illokusjonære og perlokusjonære nivå Eksempler Motsigelser Lakuner
23 Definisjonsteori Hva mener vi med definisjoner? Definiendum og definiens Definisjoners funksjoner strukturerings- og navngivningsfunksjoner horisontal og vertikal strukturering Deskriptive og normative definisjoner Konnotasjon og denotasjon i og utenfor litteraturvitenskapen
24 Definisjonstyper Ekstensjonaldefinisjoner, intensjonaldefinisjoner, nominaldefinisjoner Definisjoner gjennom art og underart Betingelsesbegreper og momentbegreper Andre aspekter ved definisjoner og definisjonsmåter Overtalelsesdefinisjoner Ostensive definisjoner Genetiske og operasjonelle definisjoner Analytiske og syntetiske definisjoner
25 Om å formulere definisjoner Særlig om formuleringen av normative definisjoner Formuleringen av definiendum Om å forholde seg til innarbeidet terminologi og mening Om forholdet til ord med særlig følelsesmessig appell Formuleringen av definiens To hovedtyper krav til formuleringen av definiens: 1) krav til begrepenes omfang 2) krav til presisjon og operasjonalitet
26 Setningslogikk Ulike typer logikk Setningslogikk - læren om logisk gyldige/ugyldige ressonementer Fokus på setningslogisk form ikke formuleringens innhold Er resonementet logisk gyldig? Sette resonnementet opp på en setningslogisk form: Hvis. (antecedent), så (konsekvent) Forutsetning: enkeltpremissene i resonnementet er sanne To typer logisk gyldige slutninger (uavhenig av innholdet i premissene): modus ponens, og modus tollens Forholdet til deontisk logikk
27 Modus ponens P1: Hvis A, så B P2: A K: B Modus tollens P1: Hvis A, så B P2: Ikke B K: Ikke A
28 Ugyldige slutninger Bekreftelse av antecedenten ut fra en bekreftelse av konsekventen P1: Hvis A, så B P2: B K: A Benekte konsekventen ut fra en fornektelse av antecedenten: P1: Hvis A, så B P2: Ikke A K: Ikke B
29 Slutningsformene Deduksjon Grunntrekk ved den juridiske tenke- og argumentasjonsmåten Bevisbedømmelse Tolkning Subsumsjon Regel, virkelighet, bruke regelen på virkeligheten = gjeldende rett Problemer? Induksjon Også brukt av jurister, for eksempel i juridisk teori: Utviklingen av alminnelig forvaltningsrett, og alminnelig obligasjonsrett Problemer? Abduksjon
30 Kort om argumentasjonsteori og retorikk Argumentasjonsteori Hva menes med argumentasjonsteori? Teori om det å begrunne, utdype og forklare standpunkter Overveielser, begrunnelser, årsaker, grunner Standpunktargumenter, holdbarhetsargumenter, relevansargumenter Retorikk Hva menes med retorikk? Talesjangre, talens faser, retoriske bevismidler, toposlæren
EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER / , UIO, GEIR HEIVOLL
EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER 4.- 5./10-2012, UIO, GEIR HEIVOLL Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C «Språk, jus og rett»
DetaljerOslo, november Alf Petter Høgberg. Oslo, mai Alf Petter Høgberg
Forord 7 Høsten 2009 ledet undertegnede en arbeidsgruppe for utvikling av examen facultatum ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Denne arbeidsgruppen leverte sin innstilling til PMR (Programutvalget
DetaljerForelesninger over rettsfilosofi, examen facultatum. Våren 2012 Professor Alf Petter Høgberg
Forelesninger over rettsfilosofi, examen facultatum Våren 2012 Professor Alf Petter Høgberg Oversikt over del C Fire deler: 1. Språk og tolkning 2. Definisjonsteori 3. Logikk og slutningsformer 4. Argumentasjonsteori
DetaljerExamen Facultatum re.svitenskapelig variant DEL C. Forelesninger, UiO, Høst 2013, David Vogt
Examen Facultatum re.svitenskapelig variant DEL C Forelesninger, UiO, Høst 2013, David Vogt Oversikt over Del C Språk og tolkning Definisjonsteori Logikk og slutningsformer Argumentasjonsteori Tegntrekanten
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2015 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger, Høst 2015 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger høsten 2017 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger høsten 2017 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger våren 2017 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger våren 2017 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2014 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger, Høst 2014 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerLast ned I språkets bilde - Alf Petter Høgberg. Last ned
Last ned I språkets bilde - Alf Petter Høgberg Last ned Forfatter: Alf Petter Høgberg ISBN: 9788215024776 Antall sider: 125 Format: PDF Filstørrelse:34.01 Mb «I språkets bilde» fremstiller tematikk fra
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2016 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger, Høst 2016 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerLes sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
DetaljerFORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert
FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2036 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016
DetaljerSENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)
DetaljerJan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
DetaljerManuduksjoner i rettskildelære
Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene
DetaljerForelesning i metode - Dag 7 Harmonisering
Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori
EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,
DetaljerLast ned Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss - Eivind Kolflaath. Last ned
Last ned Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss - Eivind Kolflaath Last ned Forfatter: Eivind Kolflaath ISBN: 9788245000740 Antall sider: 245 Format: PDF Filstørrelse: 15.07 Mb Språket er juristens
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerJan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye
Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye trender i rettsvitenskapen», Oslo 2013. Spørsmål om
DetaljerVelkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerSensorveiledning Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant, vår 2014
Professor dr.juris Alf Petter Høgberg Til sensorene, exfac, V2014 Pb 6706, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr.: Karl Johansgt. 47, 0162 Oslo Telefon: +47 22859487 Dato: 5. juni 2014 Telefaks: +47 22859420
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1
Svein Eng 14. des. 2009 6. jan. 2010 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Vi skiller mellom deskriptive
DetaljerKvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen
9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå
DetaljerLast ned Debatt og argumentasjon - Harald Johannessen. Last ned
Last ned Debatt og argumentasjon - Harald Johannessen Last ned Forfatter: Harald Johannessen ISBN: 9788230400586 Antall sider: 177 Format: PDF Filstørrelse:39.21 Mb Debatt og argumentasjon er en innføring
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2017
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerForelesning 1 mandag den 18. august
Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige
DetaljerSensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår
Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår Oppgaveteksten Enten Om det juridiske skjønnet og styringen av det. Gjør herunder rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinje,
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2006
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret
DetaljerRettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft )
1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Ex. fac., høsten 2009 Kurs nr. 7 og nr. 8 v/ advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten Epost: mem @regjeringsadvokaten.no KJØREPLAN (med forbehold om endringer):
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerINF3170 Forelesning 11
INF3170 Forelesning 11 Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen - 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Innhold Intuisjonistisk logikk 1 Innledning........................................... 1
DetaljerIntuisjonistisk logikk
INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Intuisjonistisk logikk 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) INF3170 Logikk
DetaljerINF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Intuisjonistisk logikk INF3170 Logikk
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 9: Arild Waaler 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 Konsistens 19. mars 2007 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 19.03.2007 2 / 28 Innledning
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerOppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk
Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)
DetaljerForeløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
DetaljerSensorveiledning JUS4111 høsten 2013
Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerMerk: kopieringen av hovedformelen i γ-reglene medfører at bevissøk i førsteordens logikk ikke nødvendigvis behøver å terminere!
Forelesning 8: Førsteordens logikk kompletthet Martin Giese - 10. mars 2008 1 Repetisjon: Kalkyle og Sunnhet av LK 1.1 Sekventkalkyleregler Definisjon 1.1 (γ-regler). γ-reglene i sekventkalkylen LK er:
DetaljerRettspraksis. Alf Petter Høgberg
Rettspraksis Alf Petter Høgberg Dommers betydning på tre nivåer Rettskraftvirkning Prejudikatvirkning Den metodisk effekt Omfatter prejudikatlæren utsagn vedr. rettskildelæren? Hvordan genereres rettskildenormer
DetaljerRETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON
RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON D FORELESNING I JUS4111, 27. FEBRUAR 2018 KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET INNLEDNING Litt om bakgrunnen for forelesningen Plassering ift.
DetaljerKritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,
DetaljerLogikk og vitenskapsteori
Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig
DetaljerLast ned Toposlære - Aristoteles. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Toposlære Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Toposlære - Aristoteles Last ned Forfatter: Aristoteles ISBN: 9788279901242 Antall sider: 255 Format: PDF Filstørrelse:32.13 Mb Retorikks søsterbok! I Toposlære forklarer Aristoteles hva en "dialektisk"
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerBevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken
Forelesning 4: Intuisjonistisk logikk Arild Waaler - 11. februar 2008 1 Intuisjonistisk logikk 1.1 Innledning Til nå i kurset Det utsagnslogiske språket: konnektiver og formler Bevissystem:LK og DPLL for
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerEssay- skriving til ExPhil
Essay- skriving til ExPhil På seminarvarianten av ExPhil ved UiO skal du lære å skrive to typer tekst som vi kaller «analyserende tekst» og «argumenterende tekst». I dette notatet forklarer vi hva vi legger
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerJuridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-39 Kompetansemål Tema og læringsmål Hvordan jobber vi? (Metoder) presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerI Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser
Forelesning 5 Logikk Dag Normann - 28. januar 2008 Oppsummering av Kapittel 3 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser i en datamaskin. Stoffet
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 13 Introduksjon Språk, logikk
DetaljerMetodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.
Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen
DetaljerSensorrettleiing EXPHIL-PSEKS, alfa-delen, Universitetet i Bergen, hausten 2009:
Sensorrettleiing EXPHIL-PSEKS, alfa-delen, Universitetet i Bergen, hausten 2009: Oppgåve anten Oppgåva er to-delt. For å kunne få ståkarakter, er det nødvendig at kandidaten svarer på begge spørsmål. I
DetaljerOm filosofifagets egenart
Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerLov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert
HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerObligatorisk oppgave FI1105
Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?
DetaljerLæringsutbytte og vurderingskriterier
Læringsutbytte og vurderingskriterier Mot slutten av høstsemesteret 2018 oppnevnte instituttleder en arbeidsgruppe for å se på læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaven (STV3090)
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
Detaljer