Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)"

Transkript

1 Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa

2 Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder hvor domstolene faktisk har utviklet rettsprinsipper/rettsregler Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS 4111 høsten Tilmålt eksamenstid: 4 timer Gjelder temaet domstolenes rettsskapende virksomhet. Ligger innenfor det som læringskravene krever god forståelse for Temaet er i hovedlitteraturen behandlet i Thorstein Eckhoff, Rettskildelære, 5. utg. (2001), v/ Jan Helgesen, særlig kap. 8 (s. 192 flg). Det er også grundig gjennomgått i undervisningen

3 Om oppgavens spørsmålsstilling Spørsmålsstillingen er todelt: Dels bes det om en drøftelse av om domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler Dels bes det om en angivelse av konkrete eksempler fra ulike rettsområder på at dette har skjedd Det er liten grunn til ikke å følge denne todelingen, selv om også avvikende måter å disponere på kan gi et godt resultat Vanskelig å vekte de to delspørsmålene, men ikke unaturlig om den første opptar mest plass i besvarelsen

4 Om oppgavens spørsmålsstilling Forståelsen av oppgaveteksten: Delspørsmål ii) forutsetter at det skjer en viss rettsskapende virksomhet i regi av domstolene (siden det bes om eksempler) Delspørsmål i) ber om en drøftelse av om dette bør skje, ikke om en beskrivelse av hvordan domstolene skaper rett Men dette kan det sies noe kort om innledningsvis, for derved å sette drøftelsen av spørsmålet om (i hvilken grad) domstolene bør skape rett, i perspektiv. Ordlydens begrep rettsprinsipper/rettsregler sikter til materiellrettslige rettsprinsipper og rettsregler Det sikter ikke - slik noen har oppfattet det - til rettskildeprinsipper på den ene siden og rettsregler på den andre

5 Opplegget for besvarelsen 1) Innledning. Hva som særpreger domstolenes rettsskapende virksomhet. Kort om måter de kan skape rett på 2) Fremstilling av argumenter for og mot at domstolene bør drive rettsskapende virksomhet. Ikke et spørsmål om enten eller. 3) Konkret eksemplifisering Når det bes om eksempler fra ulike rettsområder, bør det ikke bare nevnes eksempler på rettsområder (erstatningsrett, tingsrett) hvor domstolene har skapt rett, men også vises til konkret rettspraksis 4) Eventuelle avsluttende betraktninger (ikke påkrevd)

6 1) Innledning Hva som særpreger domstolens rettsskapende virksomhet: Domstolene avgjør individuelle saker og skaper konkrete normer, jf. tvisteloven (1) og straffeprosessloven 51 (1) Det er rettssystemets øvrige aktører (inkludert domstolene selv) som i ettertid generaliserer den konkrete normen og bygger på den Dette er et utslag av at særlig Høyesteretts praksis er ansett som en rettskildefaktor med til dels meget stor vekt Ved at avgjørelsene tillegges generell betydning, skjer det en viss rettsskapende virksomhet i domstolene, særlig i Høyesterett Den videre fremstillingen kan avgrenses til Høyesteretts rettsskapende virksomhet

7 1) Innledning Ulike måter domstolene (Høyesterett) kan skape rett på: Ved å avgjøre rettsspørsmål som ikke er lovregulert, jf. Rt s. 530 (Aars) og Rt s (To mistenkelige personer) Ved å utvikle og skape nye rettsregler gjennom tolkning og anvendelse av eksisterende lovregler V ed å fravike tidligere praksis Det kan også hevdes at domstolene driver en viss rettskapende virksomhet når de følger opp tidligere praksis Gjeldende rett får i slike tilfeller et sikrere og mer avklart innhold enn før

8 2) Argumenter for og mot at domstolene skaper rett Det kan være hensiktsmessig å disponere etter hensyn, da disse ikke alltid er entydige, og ikke etter argumenter for og mot Demokratihensyn Samfunnets generelle rettsregler bør skapes av det demokratisk valgte Stortinget, ikke skapes av ikke folkevalgte dommere. Borgerne bør selv ved sitt folkevalgte organ avgjøre hvilke regler de skal være bundet av Demokratihensyn taler mot at domstolene bør skape ny rett, og tilsier i alle fall at de bør vise tilbakeholdenhet Særlig gjelder dette innen strafferetten og andre områder der legalitetsprinsippet får anvendelse (når borgerne pålegges plikter).

9 2) Argumenter for og mot at domstolene skaper rett Demokratihensyn Det er imidlertid vanlig at Stortinget bevisst gir loven en generell utforming fordi alle tenkelige tilfeller ikke kan reguleres på forhånd, og overlater den konkrete og praktiske lovanvendelsen til domstolene I slike tilfeller er ikke demokratihensyn et tungt motargument, forutsatt at domstolene er lokale mot lovgiverviljen. Lovens generelle utforming kan anses som en delegering av den konkrete lovanvendelsen til domstolene At domstolene da skaper rett ved å tolke loven innenfor ordlydens rammer og i lys av lovforarbeidene, er lite problematisk i et demokratiperspektiv Dette samspillet mellom lovgiver og domstolene kan gi grunnlag for bedre rettsregler, enn det som abstrakt og generelt kan bestemmes i Stortinget

10 2) Argumenter for og mot at domstolene skaper rett Demokratihensyn Kan synes mer betenkelig i et demokratiperspektiv at domstolene skaper rett på lovtomme områder. Her har de ikke fått tildelegert noen form for lovgivende kompetanse gjennom en generell (og vag) lovtekst Stortinget kan imidlertid endre denne typen domstolsskapt rett i ettertid dersom den domstolsskapte retten anses uheldig En rettskraftig dom er dessuten ikke bindende på samme måte som en lov. Den er bindende for sakens parter, men gir den en uheldig generell regel, trenger verken domstoler eller andre rettsanvendere å følge den i ettertid.

11 2) Argumenter for og mot at domstolene skaper rett Hensynet til maktfordeling Dette kan tilsi at lovgivende og dømmende myndighet bør holdes mest mulig atskilt. For mye makt samlet på en hånd kan være uheldig Domstolene bør ikke gå (for) langt i sin rettsskapende virksomhet. Lovgivningen bør i hovedsak vedtas etter en demokratiske prosess En viss arbeidsdeling mellom Stortingets generelle lovgivning, og domstolenes konkrete lovanvendelse er likevel gunstig i et maktfordelingsperspektiv. Blant annet vil det avlaste Stortinget Noe av domstolenes oppgave er dessuten å føre kontroll med lovgiver. Har lovgiver gitt lover som strider mot Grunnlovens rettssikkerhetsgarantier ville domstolene svikte din oppgave om de i en konkret sak lot dette passere.

12 2) Argumenter for og mot at domstolene skaper rett Hensynet til forutberegnelighet Det følger av grl 97 at lover som virker til individets ugunst ikke må gis tilbakevirkende kraft. I den grad en dom mot A får generell betydning, vil derimot ikke en handling foretatt av B før dommen være beskyttet av 97 Hensynet til forutberegnelighet kan derfor i denne relasjonen tale mot at domstolene skal kunne skape generelle rettsregler Likevel vil det generelt sett skape større forutberegnlighet at domstolene i ettertid følger avgjørelser avsagt i Høyesterett. Noe annet kan gi en uoversiktlig og vilkårlig rettstilstand Hensynet til forutberegnlighet kan derfor tale både for og mot at domstolene skal skape generelle rettsregler og rettsprinsipper

13 2) Argumenter for og mot at domstolene skaper rett Hvem er best egnet til å skape generelle rettsregler? Saksbehandlingen forut for et lovvedtak i Stortinget er som regel grundig og omfattende. Høyesterett har ikke det samme utredningsapparatet til rådighet. Dette taler mot at domstolene bør skape generelle rettsregler Domstolene må, særlig i sivile saker, avgjøre saken på grunnlag av det materiale partene legger frem, jf. tvisteloven 11-2 og straffeprosessl 38 Det kan også forekomme mer ubevisste faktorer som bidrar til at domstolene avgjør en sak på en bestemt måte I motsetning til Stortinget som lovgiver, må domstolene forholde seg direkte til sakens parter. Dette er ikke i seg selv negativt, men det gir ikke alltid grunnlag for juridiske løsninger som er egnet for generalisering

14 2) Argumenter for og mot at domstolene skaper rett Hvem er best egnet til å bestemme rettsregler? Det ovennevnte er likevel ikke et avgjørende argument mot at domstolene skaper generelle regler og prinsipper innenfor det handlingsrommet de har Domstolene kan tidvis også være mer egnet enn Stortinget til å skape generelle rettsprinsipper. De ser hvordan rettsreglene faktisk virker i de konkrete tilfellene, noe Stortinget ikke nødvendigvis gjør Dette gjelder særlig i de tilfellene domstolene skaper ny rett ved å tolke og anvende de lovene Stortinget har vedtatt I praksis er det derfor mer et spørsmål om i hvilken grad domstolene bør skape rett, enn om de overhodet bør gjøre det. Det rådende synet i Norge er at domstolene bør være tilbakeholdne, men ikke avstå fra å skape rett

15 3) Eksempler fra ulike rettsområder Nedenfor gis en bred, men ikke uttømmende oversikt over eksempler fra rettsområder der domstolene har utviklet rettsregler/rettsprinsipper (det gir god uttelling å også trekke inn eksempler fra andre fag enn metodelæren): Erstatningsrett: Utviklingen av det ulovfestede objektive erstatningsansvaret, fra Rt s. 330 (nitroglyserindommen) til Rt s. 715 (vannledningen i Bergen) Prosessrett: Læren om avskjæring av ulovlig/utilbørlig ervervet i straffeprosessen og i sivilprosessen, bl.a. Rt s. 616 (videoovervåkning) og Rt s. 795 (lydbåndopptak). Prinsippet er nå lovfestet for sivilprosessens del i tvl Strafferett: Den ulovfestede rettstridsreservasjon (om at en handling som oppfyller vilkårene for straff noen ganger likevel ikke er straffbar på grunn av manglende rettsstrid). Se f. eks. Rt s. 1492

16 3) Eksempler fra ulike rettsområder Obligasjonsrett/pengekravsrett: Læren om tilbakebetaling av penger man har mottatt uten å ha krav på det (condictio indebiti) og hvilke hensyn som skal vektlegges ved vurderingen av et krav om tilbakebetaling, se Rt s (Marlin) på s Rt s. 71 (rentedommen). Høyesterett skapte rett ved å fravike den tidligere oppfatningen om at et rentekrav måtte ha særskilt hjemmel, og åpnet for at renter på visse vilkår også kunne kreves på ulovfestet grunnlag Statsforfatningsrett Her kan f.eks. læren om domstolenes kontroll med lovers grunnlovsmessighet nevnes, jf. bl.a. Rt s. 1 (Kløfta), Rt s (Borthen), Rt s (Øvre Ullern terrasse) og Rt s. 143 (rederibeskatning) Forvaltningsrett: Læren om myndighetsmisbruk er i stor grad domstolsskapt. Se bl.a. Rt s. 548 (rådhushospits) og Rt s. 19 (Mortvedt)

17 Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning Jan E. Helgesen JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni 2014 Sensorveiledning Oppgave: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1. Om eksamensoppgaven, veiledningen, læringskrav og litteratur Eksamensoppgaven er formulert slik: «Drøft

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar 2009 Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa 1. Analyser og vurder rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurder rekkevidden av kjennelsen.

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til. JUS4111, DAG 2: TEORI-OPPGAVE Revidert etter sensormøtet den 17. desember 2014 Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «I dommen inntatt i Rt. 2010 s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende:

Detaljer

Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6. «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN

Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6. «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6 «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN 2016 1 Plan time 4 til 6 Noen praktiske opplysninger Gjensyn med grunnleggende strukturer Statens

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Gjennomgang 24. april 2014 12.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt høsten 2012 (JUS 3211). Omfang:

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

1 Læringsmål og hovedlitteratur

1 Læringsmål og hovedlitteratur SENSORVEILEDNING JUS 4211 H 2014 EN SAMMENLIGNENDE FREMSTILLING AV REGLENE FOR SIVILE SAKER OG STRAFFESAKER OM ADGANGEN TIL Å ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER 1 Læringsmål og hovedlitteratur I hovedlitteraturen

Detaljer

JUROFF 1201 Introduksjon i forvaltningsrett. Universitetslektor Jon Christian Fløysvik Nordrum Høsten 2017

JUROFF 1201 Introduksjon i forvaltningsrett. Universitetslektor Jon Christian Fløysvik Nordrum Høsten 2017 JUROFF 1201 Introduksjon i forvaltningsrett Universitetslektor Jon Christian Fløysvik Nordrum Høsten 2017 Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 1-2 «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort 1. Innledning Redegjørelse for hvordan oppgaven forstås Sentrale: Domstolskontroll med forvaltningsvedtak

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Barnehageforum mai 2014

Barnehageforum mai 2014 Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak

Detaljer

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen.

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Om lovtolkning 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. 2. Hvilke

Detaljer

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene (1) at det er en viktig verdi

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE Vi viser til Høringsnotatet fra departementet datert 20. april 2016 med frist for

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere innholdet

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES?

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES? KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES? AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene

Detaljer

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 Vi har dessverre ikke fått tak i noen sensor til å kommentere denne gangen "Forarbeiders betydning ved tolkning av lover" 1. Innledning & oppgaveavgrensning

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september 2011 Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Forsvarlig saksbehandling. Av Marius Stub

Forsvarlig saksbehandling. Av Marius Stub Forsvarlig saksbehandling Av Marius Stub mst@radv.no 1. Innledning Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Bernt/Rasmussen s. 147 flg. Boe s. 732 Eckhoff/Smith s. 212

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene. Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS

Detaljer

17/ mars Lash Bar Katrine Carlie Onsagers AS. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

17/ mars Lash Bar Katrine Carlie Onsagers AS. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE Sak: Dato: 17/00002 27. mars 2017 Klager: Representert ved: Lash Bar Katrine Carlie Onsagers AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Amund

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2017, første og annen forelesning (12.-13. januar) Læringskravene for disse to forelesningene God forståelse: Forholdet mellom alminnelig

Detaljer

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15 Innhold Forord........................................... 11 1 Innledning til Å skrive jus..................... 15 1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?......... 15 1.1.1 Hvilke egenskaper tester eksamen?........

Detaljer

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014

Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Gjennomgang 5. mai 2014 14.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Arbeidsavtalen i det nye industri- og tjenestesamfunnet etter 1750 Oppgaven

Detaljer