Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget
|
|
- Oddvin Enger
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget
2 Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt i to: Metode (7 stp) Etikk (3 stp)
3 Kort karakterstikk av fagene Etikklæren: juristers utfordringer ved anvendelse av rettskildeprinsipper, argumentasjon og opptreden, sentrale yrkesetiske krav i de vanligste juristprofesjoner. Metodelæren (rettskildelæren): hvordan man går frem for å ta standpunkt til juridiske spørsmål.
4 Introduksjon til juridisk metode
5 Hvorfor et eget metodefag? Juridisk metode er kjernen i juristers virksomhet Metodefaget øver evnen til selvstendige (kritiske) analyser av dommere og andre juristers standpunkt og argumentasjon Juridisk metode foreldes ikke like raskt som kunnskap om gjeldende rett i enkeltfag.
6 Hvorfor et eget metodefag på 4. år? Gir mulighet for å samle trådene fra flere fag «Bro» til selvstendig arbeid med masteroppgave Perspektivfagene gir tilleggsinnsikter: Rettssosiologi: Hva er det jurister «faktisk» gjør? Rettsøkonomi: Økonomisk rasjonalitet og reelle hensyn Rettsfilosofi: Hvilke normer er «egentlig» bindende for jurister?
7 Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og juridisk metode Om rettskildefaktorer Undervisningsopplegget
8 Juridisk metode hva har fakultetet formidlet?
9 Hva er juridisk metode? Dommermetode Vitenskapelig metode Metode for hva? Avdokatmetode Forvaltningsmetode
10 Hva er juridisk metode? Dommermetode Vitenskapelig metode Metode for hva? Avdokatmetode Forvaltningsmetode
11 Hva er dommernes metode for å ta stilling til rettsspørsmål?
12 Juridisk metode - kunnskapsgrunnlag Hvordan få innsikt i hvilken fremgangsmåte domstolene benytter for å ta stilling til rettsspørsmål? Intervjue dommere Foreta statistiske analyser av avgjørelsesresultat og andre faktorer Forsøke å anta hva som har vært utslagsgivende for dommernes overveielser (psykologisering) Analysere hvordan rettsavgjørelser begrunnes Andre kilder?
13 Juridisk metode - kunnskapsgrunnlag Hvordan få innsikt i hvilken fremgangsmåte domstolene stort sett benytter for å ta stilling til rettsspørsmål? Intervjue dommere Foreta statistiske analyser av avgjørelsesresultat og andre faktorer Forsøke å anta hva som har vært utslagsgivende for dommernes overveielser (psykologisering) Analysere hvordan rettsavgjørelser begrunnes Andre kilder?
14 Hva bygger kunnskapen om juridisk metode på?
15 Hva bygger kunnskapen om juridisk metode på?
16 Hva sier begrunnelsene om dommernes fremgangsmåte? Hva bygger dommernes fremgangsmåte på? «metodelov» (Vedtak) Universelle prinsipper for god juridisk metode (Naturrett) Den fremgangsmåten jurister i et rettsystem stort sett er enige om (Praksis/konsensus)
17 Hovedlitteraturens perspektiv Dommernes fremgangsmåte bygger på? «metodelov» (Vedtak) Universelle prinsipper for god juridisk metode (Naturrett) Den fremgangsmåten jurister i et rettsystem stort sett er enige om (Praksis/konsensus)
18 Juridisk metode - kunnskapsgrunnlag Er det enighet om fremgangsmåten blant alle dommere som begrunner standpunkt til rettsspørsmål? Empirisk spørsmål avhenger av hvilke argumentasjonsmønstre vi finner i rettsavgjørelsene
19 Hvordan systematisere kunnskap om juridisk metode? Kunnskap kan systematiseres på forskjellig måter gjennom ulike sett av begreper Formelt eller materielt legalitetsprinsipp Hensiktsmessige begreper for å forstå hva jurister gjør? Normer, verdier, retorikk, sosiale faktorer (bakgrunn, politisk preferanser osv.)? Begrepenes hensiktsmessighet vil blant annet bero på formålet Formålet med kunnskap om juridisk metode? Opplæring av juridiske studenter? Korrektiv til feil rettsanvendelse? Mest mulig realistisk kartlegging av juristers maktutøvelse? Andre?
20 Hvordan systematisere kunnskap om juridisk metode? Juridisk metode presenteres ofte som normstyrt De fleste jurister føler seg «bundet av visse normer som kalles rettskildeprinsipper» Kan juristers metode være utslag av noe annet enn normer??
21
22
23
24 Nærmere om rettskildeprinsipper Hva menes med at rettsanvendelsen er styrt av normer som kalles rettskildeprinsipper?
25 Rettskildeprinsippene innhold: Normer om rettskildefaktorer Rettskildefaktor Hvilke typer argumenter er det relevant å bygge for jurister begrunnelse? Lovtekst Forarbeider Rettspraksis Internasjonal rett Reelle hensyn Mv. Hvilke slutninger kan trekkes fra faktorene? Hvilken vekt har faktorene? Hvordan harmonisere motstrid?
26 Det pedagogiske opplegget 1. Målsettinger - Kunnskap - Ferdigheter 2. Pedagogisk opplegg for å nå målsettingene
27 Målsettinger - kunnskap Etter at dere har tatt faget ønsker vi at dere har - God forståelse av sentrale rettskildeprinsipper for vurdering av - juridiske argumenters relevans - hvilke slutninger som kan trekkes fra relevante argumenter - Vekting og harmonisering av argumenter - Kjennskap til mangfoldet av juridiske metoder - Kjennskap til metodefagets grunnlagsspørsmål
28 Målsettinger ferdigheter Etter at dere har tatt faget ønsker vi at dere kan - Argumentere rettslig - Begrunne standpunkter til rettsspørsmål i norsk rett, i samsvar med den fremgangsmåte de fleste jurister aksepterer som holdbar
29 Pedagogisk opplegg for å nå målsettingene Hovedlitteratur Eckhoff, Torstein/ Helgesen, Jan Erik: Rettskildelære 5. utg., 2001: Følgende kapitler faller utenfor læringskravene: - Kap. 3 IX («Etterfølgende utsagn m.v. fra lovgiverhold»), Kap. 9, Kap. 10, Kap. 11 Boe, Erik: Rettskildelære under debatt, Oslo 2012: Utvalgte kapitler er obligatorisk litteratur: Kap. 3, Kap. 12, Kap. 14, Kap. 15, Kap. 16, Kap. 17, Kap. 19 Forelesninger (plan legges ut) Kurs Fakultetsoppgave
30 Kurs Øve evnen til å foreta selvstendige og kritiske analyser av domstolenes rettskildebruk («domsanalyse») To trinns øvelse: Identifisere hvordan Høyesterett vurderer Argumenters relevans Hvilke slutninger som kan trekkes fra relevante argumenter Hvordan argumenter vektes og harmoniseres Vurdere forholdet mellom Høyesteretts oppfatninger av relevans, slutning og vekt i enkeltsaker, i forhold til anerkjente rettskildeprinsipper
31 Lykke til!
Om juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
DetaljerJan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye
Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye trender i rettsvitenskapen», Oslo 2013. Spørsmål om
Detaljer«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.
JUS4111, DAG 2: TEORI-OPPGAVE Revidert etter sensormøtet den 17. desember 2014 Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «I dommen inntatt i Rt. 2010 s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende:
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerJUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning
Jan E. Helgesen JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni 2014 Sensorveiledning Oppgave: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder
DetaljerMetodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.
Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse
Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerSensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018
Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Etter å ha tatt faget Jus 4111 metode og etikk skal studentene ha god forståelse av prinsippene om rettskildefaktorenes
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerDELRAPPORT II FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE
DELRAPPORT II FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere
DetaljerIntroduksjonsforelesning 4. studieår, 8. semester JUS 4111 Vår Professor Inge Lorange Backer
Introduksjonsforelesning 4. studieår, 8. semester JUS 4111 Vår 2014 Professor Inge Lorange Backer inge.lorange.backer@jus.uio.no 1 Hvem har ansvar for hva i 4. studieår? Studieårsansvarlig lærer: Inge
DetaljerPERIODISK EMNERAPPORT HØSTEN 2011 JUS 4111 METODE OG ETIKK
PERIODISK EMNERAPPORT HØSTEN 2011 JUS 4111 METODE OG ETIKK 1 Innledning Emnet JUS 4111 Metode og etikk utgjør 10 studiepoeng og inngår i 4. studieår i studieordningen av 2011. Undervisning og eksamen holdes
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerLars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010
Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
DetaljerDELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE
DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere innholdet
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerSENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017
1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1. Om eksamensoppgaven, veiledningen, læringskrav og litteratur Eksamensoppgaven er formulert slik: «Drøft
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
DetaljerIntroduksjonsforelesning 4. studieår, 8. semester JUS 4111 Høst Professor Inge Lorange Backer
Introduksjonsforelesning 4. studieår, 8. semester JUS 4111 Høst 2014 Professor Inge Lorange Backer inge.lorange.backer@jus.uio.no 1 Hvem har ansvar for hva i 4. studieår? Studieårsansvarlig lærer: Inge
DetaljerHovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Våren 2013
Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle
DetaljerVår JUS sensorveiledning
Vår 2017 - JUS4111 - sensorveiledning Sensorveiledning JUS 4111 - etikk, vår 2017 1. Oppgaven Oppgaven lyder: "Hans Petter Graver skriver i boken Dommernes krig (Oslo, 2015) følgende: "Dommere bør utnytte
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerSensorveiledning JUS4111 høsten 2013
Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerForelesning i metode - Dag 7 Harmonisering
Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Metode og etikk
Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i metode
Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Våren 2018 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerIntroduksjonsforelesning 4. studieår, 8. semester JUS 4111 Vår Professor Johan Boucht
Introduksjonsforelesning 4. studieår, 8. semester JUS 4111 Vår 2016 Professor Johan Boucht Johan.boucht@jus.uio.no 1 8. semester: JUS 4111, 4121, 4122 og 4123 Obligatoriske fag: Metode og etikk Semiobligatorisk:
DetaljerForeløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
DetaljerForord 1. Å skrive analyse- og masteroppgaver i jus 2. Analyse av dommer og andre juridiske tekster
Forord... 5 1. Å skrive analyse- og masteroppgaver i jus... 13 1.1 Juridisk analyse og argumentasjon... 13 1.2 Hva er jus?... 14 1.3 Opplegget for boken... 17 2. Analyse av dommer og andre juridiske tekster...
DetaljerOrienteringsmøte 1. studieår. 9. januar 2019 kl DA aud 4 Eirik Østerud
Orienteringsmøte 1. studieår 9. januar 2019 kl. 10.15 DA aud 4 Eirik Østerud Velkommen til rettsstudiet! Rettsvitenskap Rettssystem, rettslig metode, rettsregler Hva er jusstudiet, og hva lærer dere? https://www.uio.no/studier/program/jus/hva-lerer-du/
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerRettskilder til fots
Rettskilder til fots Innledning 23. januar 2017 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett Læringsmål for rettsstudiet - grunnlag Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.
DetaljerRettskilder til fots
Rettskilder til fots - Innledning 21. august 2017 professor Hans Petter Graver førsteamamuensis Birgitte Hagland Institutt for privatrett Læringsmål Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.
DetaljerRettskilder til fots. 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver
Rettskilder til fots 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver «Rettskilder» Generell definisjon: Forhold som tas i betraktning når det skal fastlegges hva en rettsregel går ut på Konkret eksempel:
DetaljerManuduksjoner i rettskildelære
Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerRettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft )
1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Ex. fac., høsten 2009 Kurs nr. 7 og nr. 8 v/ advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten Epost: mem @regjeringsadvokaten.no KJØREPLAN (med forbehold om endringer):
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerHøst JUS Sensorveiledning
Høst 2018 - JUS4111 - Sensorveiledning SENSORVEILEDNING JUS4111 - Metode og Etikk - Høst 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Oppgaven består av en innledende beskrivelse av Borgarting lagmannsrett
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,
DetaljerJuridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen
Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerFORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
DetaljerSensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 13 Introduksjon Språk, logikk
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerRETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON
RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON D FORELESNING I JUS4111, 27. FEBRUAR 2018 KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET INNLEDNING Litt om bakgrunnen for forelesningen Plassering ift.
DetaljerForretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.
Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
DetaljerIntroduksjonsforelesning 4. avdeling høsten Professor Anne Robberstad
Introduksjonsforelesning 4. avdeling høsten 2010 Professor Anne Robberstad anne.robberstad@jus.uio.no 1 Hvem har ansvar for hva på 4. avdeling? Avdelingsansvarlig lærer: Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no)
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,
DetaljerFørsteamanuensis ph.d. Harald Irgens-Jensen. Avtalerett JUS En oversikt
Førsteamanuensis ph.d. Harald Irgens-Jensen Avtalerett JUS 1111 En oversikt Disposisjon forelesning 1 Avtalerettens betydning Avtalerett som fag ved UiO og forholdet til andre fag Læringskravene i avtalerett
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 22.05.2017 Deres ref.: Vår ref.: Studiepoengsfordeling på nye JUS1211 Privatrett II Oppfølgning av flytting av faget menneskerettigheter PMR vedtok
DetaljerLes sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
DetaljerKurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder
Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.
DetaljerDet kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.
Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal
DetaljerEksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133.
Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Skrevet av Emma Nilsen Vonen Kommentert av Knut Martin Tande Innhold: 1)Innledning 2)Slutninger a)generelt b)individuelle valg og vurderinger c)rasjonalitetskriteriene
DetaljerIntroduksjonsforelesning 4. studieår, vår Professor Anne Robberstad
Introduksjonsforelesning 4. studieår, vår 2012 Professor Anne Robberstad anne.robberstad@jus.uio.no 1 Hvem har ansvar for hva på 4. studieår? Studieårsansvarlig lærer: Inge Lorange Backer (i.l.backer@jus.uio.no)
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerForord... 5 Forkortelser... 13
Innhold Forord... 5 Forkortelser... 13 Kapittel 1 Noen utgangspunkter... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles... 17 1.3 Grunnlaget for rettskildelæren... 18 1.4 Gjeldende rett
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerIntroduksjonsforelesning 4. studieår, høsten Professor Anne Robberstad
Introduksjonsforelesning 4. studieår, høsten 2011 Professor Anne Robberstad anne.robberstad@jus.uio.no 1 Hvem har ansvar for hva på 4. studieår? Studieårsansvarlig lærer: Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no)
DetaljerDEN SCHIZOFRENE PASSBÅT
DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT Kvalitetssikring av rettslig argumentasjon gjennom forhåndsgitte normer som kompensasjon for rettskildeprinsippenes ufullstendighet Masteroppgave JUS398 Kandidatnummer: 187754 Veileder:
DetaljerNOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett
NOTAT Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett Det foreslås at det fom høsten 2017 innføres prosedyrekonkurranse som et obligatorisk element på JUS2111. Alle studentene
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA VII Andre rettskilder Utenlandsk rett Fremmed nasjonal
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.
DetaljerJuridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen
Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Forvaltningspraksis som rettskildefaktor - demokratisk og konstitusjonell gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må
Detaljer