Den juridiske tenkemåten

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den juridiske tenkemåten"

Transkript

1 Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen? Abstrakt innhold (regelforståelse) 2) Kommer regelen til anvendelse i det konkrete tilfellet? (regelanvendelse) De normative problemstillingene gjelder å kartlegge og å anvende rett, ikke andre normer (sosiale normer, etiske normer, politiske normer) 2. Hva er det karakteristiske for en rettsregel? Type av rettsregler 1) Rett- og pliktregler 2) Kompetanseregler Hvilke bestanddeler inngår i enhver rettsregel? o Hvis. (rettsbetingelser), så.. (rettsfølge) o Undertiden et tredje element: Skjønnsutøvelse o Forskjellen på å anvende regler og å utøve skjønn som regelen hjemler Regelanvendelse er sjelden helt vurderingsfri

2 Likevel er regelanvendelse forskjellig fra (virkelig) skjønnsutøvelse o Avgrensning 3. Hvem anvender rettsregler? Mytene Realitetene ( Hverdagens rettsanvendere ) 4. Hva går regelanvendelse ut på? Tre tankeoperasjoner: o Bedømmelse av fakta (bevisbedømmelse) o Abstrakt regelforståelse (regeltolking) o Konkret regelanvendelse (subsumsjon) Rettslig deduksjon: Slutning ovenfra og slutning nedenfra Sammenlign taksonomier i all vitenskap Sammenlign klassifikasjoner i dagliglivet ( råtten gjort mot venner ) Det praktiske formålet med regelanvendelse skiller regelanvendelse fra klassifikasjoner og taksonomier 5. Sammenligning mellom juridisk og samfunnsvitenskapelig tilnærmingsmåte til rettsregler og regelanvendelse Rettssosiologiske problemstillinger o Typisk deskriptivt opplegg: Hvordan blir loven forstått, uansett årsaker, ikke hvordan skal loven forstås?

3 o Typisk: Hvilke fakta legger regelanvenderen til grunn, uansett årsaker, ikke hvilke bevisregler må regelanvenderen legge til grunn? o Typisk: Er det ikke-juridiske bakenforliggende årsaker til at regelen blir forstått og anvendt slik og slik? Juridiske problemstillinger o Vi holder oss her til tolkingen av rettsregelen o Ikke bare rettsregler som trenger å tolkes o Fellestrekk mellom regeltolking og tolking av andre utsagn enn rettsregler o Men som vi skal se: Det er særtrekk ved juridisk tolking Særtrekk ved juridisk tolkingsmåte o Anvendelsesformålet o Ikke bare å finne mulige meningsinnhold (alternativer), vi skal finne det meningsinnholdet som rettsregelen har, og vi skal velge det i regelanvendelsen o Det er ikke alltid en lett sak! o Sammensatte grunner til at rettsspråket ikke bestandig er krystallklart Uklarheter som skyldes at språk i seg selv ofte gir usikker kommunikasjon Semantisk uklarhet pga vaghet Semantisk uklarhet pga flertydighet Syntaktisk uklarhet pga setningsbygning Syntaktisk uklarhet pga tegnsetting Uklarheter som skyldes at språket i rettsregler kan være spesielt uklart Rettsregler er generelle

4 Rettsregler kan ha gammeldags språkform Rettsregler kan være uttrykk for bevisst ullent politisk kompromiss Rettsregler kan være uklare fordi lovgiveren bevisst legger opp til at domstolene skal foreta nærmere grensedragning Rettsregler kan være uklare pga rettslige standarder i rettspråket, som skifter meningsinnhold over tid o Det rette tolkingsalternativet er ikke alltid det mest presise og språklig mest nærliggende o For regeltolking er ikke bare teksttolking: Vi tolker regler, ikke bare tekster o Regeltolking kan ikke skje uten å se regler i lys av hverandre: Det fragmentariske regelsystemet Sammenlign betydningen av helhet og del ved hermeneutisk tolking o Regeltolking er en prosess! o Regeltolking er en regelstyrt prosess! 6. Juridisk metode oversyn (rettskildelære) Målet: Å finne regelgiverens meningsinnhold Utgangspunkt: Regelteksten i naturlig språklig forstand o Ikke juks med lovtekst! o Kontekstens betydning for (språk)forståelsen Sammenlign betydningen av helhet og del ved hermeneutisk tolking Men selv om teksten er utgangspunktet, er ikke teksten bestandig stoppested

5 o Sammenlign førforståelsens betydning ved hermeneutisk tolking Det vanlige er å ta regelteksten på ordet Men hva skal vi gjøre når teksten er uklar? Behovet for presiserende tolking Går det noensinne an å tolke på tvers av teksten? o Utvidende tolking og analogi o Innskrenkende tolking Tolking som strengt tatt ikke følger av teksten (Antitese) 7. Juridisk metode enkeltheter Problemstilling: Hva bestemmer om en regel skal tas på ordet, om den må presiseres på den ene eller den andre måten, og om det skal tolkes på tvers av teksten? Hvordan skal regler tolkes? Rettskildeprinsipper (-regler) o For relevans o For slutning o For vekt Rettskilde(faktorer) og deres betydning for regelforståelsen o Den klassiske metodetilnærmingen Kun to rettskilder Likevel bikilder (sekundære kilder) o Tre case og hvordan disse ville ha blitt løst med klassisk juridisk metode o Eckhoffs rettskildeinnsats Utvidet relevans (rettskildefaktorer)

6 Prinsipielt likestilte rettskilderettskildefaktorer Ikke bindende, men av større eller mindre vekt Vurderingenes betydning (reelle hensyn) Sammenlign bakgrunnskunnskapens betydning ved hermeneutisk tolking Konklusjon: Åpnet rettskildebildet Eckhoffs rettskildeinnflytelse o De tre case med Eckhoffs tilnærmingsmåte o To høyesterettsdommer (Rt 1977/1035, Rt 1973/433) og en hypotese o Eckhoff-kritikk: Hvor står vi i dag? 8. Er regeltolking eksempel på den hermeneutiske sirkelen?

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Hva er rettskildelære? I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og

Detaljer

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere innholdet

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER / , UIO, GEIR HEIVOLL

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER / , UIO, GEIR HEIVOLL EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER 4.- 5./10-2012, UIO, GEIR HEIVOLL Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C «Språk, jus og rett»

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget er tradisjonelt domstolsfokusert Det er (høyesteretts)dommerens argumentasjonsmåte

Detaljer

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Forelesninger i alminnelig forvaltningsrett: Utvalgte emner

Forelesninger i alminnelig forvaltningsrett: Utvalgte emner Forelesninger i alminnelig forvaltningsrett: Utvalgte emner Professor dr juris emeritus Erik Magnus Boe 1. Lovskravet 1.0 Forskjellen på lovsformens anvendbarhet og nødvendighet 1.1 Nødvendigheten av lov:

Detaljer

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis

Detaljer

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til. JUS4111, DAG 2: TEORI-OPPGAVE Revidert etter sensormøtet den 17. desember 2014 Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «I dommen inntatt i Rt. 2010 s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende:

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C Fagbeskrivelsen Læringskravene Det kreves god forståelse

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget er tradisjonelt domstolsfokusert Det er (høyesteretts)dommerens argumentasjonsmåte

Detaljer

RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak

RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak Hva skal jeg nå gå igjennom? 1. Tradisjonell rettskildelære (Eckhoff). 2. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode

Rettskilder og juridisk metode Carl August Fleischer Rettskilder og juridisk metode Ad Notam Gyldendal Innhold DEL I Kapittel 1 Innledning 21 Rettsreglenes og jussens betydning 21 Viktigheten av holdbar (god) metode 22 Forstaelsen av

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

a) Hva innebærer motstrid og hvordan fastlegger man om det foreligger motstrid i slike tilfelle?

a) Hva innebærer motstrid og hvordan fastlegger man om det foreligger motstrid i slike tilfelle? JUR4000P, DAG 2, DEL I: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Det kan forekomme motstrid mellom norske rettsregler og folkerettslige regler. Det gjelder både folkeretten generelt, og EØS-rettslige

Detaljer

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning Jan E. Helgesen JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni 2014 Sensorveiledning Oppgave: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder

Detaljer

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133.

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Skrevet av Emma Nilsen Vonen Kommentert av Knut Martin Tande Innhold: 1)Innledning 2)Slutninger a)generelt b)individuelle valg og vurderinger c)rasjonalitetskriteriene

Detaljer

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen.

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Om lovtolkning 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. 2. Hvilke

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget er tradisjonelt domstolsfokusert Det er (høyesteretts)dommerens argumentasjonsmåte

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO

Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO Dvs.: Lovgiv i g so er oversatt til progra kode slik at et datamaskinsystem (ikke personer) utfører rettsanvendelsen i den enkelte sak I dagens forvaltning er automatisert rettsanvendelse mest vanlig i

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 22.05.2017 Deres ref.: Vår ref.: Studiepoengsfordeling på nye JUS1211 Privatrett II Oppfølgning av flytting av faget menneskerettigheter PMR vedtok

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 1: INNLEDNING 1.1. OVERSIKT EMNET: Innføring i re:sstudiet - re:skildelære.

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 14

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 14 Side 1 av 14 Sensorveiledning JUS1111 Våren 2013 Dato: Fredag 31. mai 2013 Tid: Kl. 10:00 16:00 Del I Praktikum (anslått tidsbruk 4 timer). I. Innledning Oppgaven er en tradisjonell praktikumsoppgave som

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal dere lære metode?

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper Rettskildeprinsippene for relevans slutning og vekt av rettskildefaktoren lovtekst. Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen 1. Presisering av oppgaven og begreper Relevans, slutning

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke

Detaljer

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

Husk: Det er problemstillingene som er det interessante. Viktigheten av å stille gode problemstillinger.

Husk: Det er problemstillingene som er det interessante. Viktigheten av å stille gode problemstillinger. Forelesning for DRI2010: Onsdag 31.8.2011 kl 12.15 til kl 14.00. DRI 2010 Rettskilder og informasjonssøking Om rettskilder og publicatio legis prinsippet. Husk: Det er problemstillingene som er det interessante.

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Arv av ikke-børsnoterte aksjer

Arv av ikke-børsnoterte aksjer Arv av ikke-børsnoterte aksjer Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Økonomisk-administrativ utdanning Av: Kandidatnummer: Audun Melby 29 Eivind Knudsen 21 Vegard Nordtveit 9 Dette arbeidet

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1. Om eksamensoppgaven, veiledningen, læringskrav og litteratur Eksamensoppgaven er formulert slik: «Drøft

Detaljer

Kommunens ansvar ved feil i reguleringen. Geomatikkdagene 2017 Workshop for arealplanleggere Lillehammer 29. mars 2017 Ida Rørbye

Kommunens ansvar ved feil i reguleringen. Geomatikkdagene 2017 Workshop for arealplanleggere Lillehammer 29. mars 2017 Ida Rørbye Kommunens ansvar ved feil i reguleringen Geomatikkdagene 2017 Workshop for arealplanleggere Lillehammer 29. mars 2017 Ida Rørbye Foto: Ida Rørbye, 2007 Den juridiske beslutningsprosess Rettsregler Finnes

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.

Detaljer

Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6. «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN

Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6. «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6 «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN 2016 1 Plan time 4 til 6 Noen praktiske opplysninger Gjensyn med grunnleggende strukturer Statens

Detaljer

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Rt. 2012 s. 1729 Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Sakens problemstilling: Skulle Mika ha ekstra vederlag for levering av

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT Kvalitetssikring av rettslig argumentasjon gjennom forhåndsgitte normer som kompensasjon for rettskildeprinsippenes ufullstendighet Masteroppgave JUS398 Kandidatnummer: 187754 Veileder:

Detaljer

Bonde eller nomade? Betydningen av å være «bosatt i Norge» - på tvers av forvaltningsområder i offentlig sektor

Bonde eller nomade? Betydningen av å være «bosatt i Norge» - på tvers av forvaltningsområder i offentlig sektor Bonde eller nomade? Betydningen av å være «bosatt i Norge» - på tvers av forvaltningsområder i offentlig sektor Masteroppgave ved Avdeling for forvaltningsinformatikk Asbjørn Korsbakken 1. juni 2015 Forord

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN

DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN Professor dr juris Geir Woxholth: FORELESNING OVER AVTALERETT: PRIVATRETT I DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer