Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012"

Transkript

1 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene og at kursets hovedfokus er rettet mot relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsippene, men slik at også andre rettskildeprinsipper vil bli omtalt. Når det gjelder læringsutbytte, er det i studieplanen angitt at studentene, etter at kurset er gjennomført, skal kunne redegjøre for sentrale relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsipper prinsippene for lovtolking, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på «lovtomt» område. Kursets oppgitte kjernelitteratur behandler nevnte rettskildeprinsipper og rettsanvendelsesprosesser relativt inngående. I forelesningene har hovedfokus vært rettet mot relevans-, slutnings- og vekt- /harmoniseringsprinsipper. Forelesningene har dessuten blitt bygget opp omkring primært rettsgrunnlag og rettsregel som viktige elementer for innlæring og forståelse av juridisk metode. Forelesningsdisposisjonen består av tre hoveddeler, foruten introduksjon: (1) Rettskilder. (2) Fra rettsspørsmål til primært rettsgrunnlag. (3) Fra primært rettsgrunnlag til rettsregel. I (1) gjennomgås autorisering og legitimering av argumentkilder (rettskilder). Temaet for (2) er identifisering av primært rettsgrunnlag, mens (3) vedrører fortolkning av primært rettsgrunnlag. Disse to elementene identifisering og fortolkning av primært rettsgrunnlag har blitt fremstilt som rettsanvendelsesprosessens to hovedsteg. Oppgave 1 spør etter en redegjørelse for forholdet mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel, et tema som knytter an til både (2) og (3) ovenfor. Oppgave 2 omhandler identifisering av primært rettsgrunnlag, jf. (2) Fra rettsspørsmål til primært rettsgrunnlag. Begge oppgavene vedrører emner som er sentrale i kurset. II) Nærmere om oppgavene Oppgave 1 Et viktig element i besvarelsen av denne oppgaven er å trekke et presist skille mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel. Det kan forventes at studentene gir relativt presise definisjoner av disse to begrepene: Primært rettsgrunnlag er lovbestemmelse eller ulovfestet rett som inneholder de vilkårene som må være oppfylt for at ønsket rettsvirkning skal inntre. (Strengt tatt kan grunnlovs- og forskriftsbestemmelse nevnes i tillegg til lovbestemmelse og ulovfestet rett.) Med rettsregel forstås sluttproduktet av en fortolkningsprosess som består i rettslig argumentasjon, dvs. argumentasjon med forankring i rettskilder. Gjennom fortolkningsprosessen fastlegges det primære rettsgrunnlagets meningsinnhold. Primært rettsgrunnlag er altså startpunktet for en fortolkningsprosess som munner ut i fastlegging av en rettsregel. Noen studenter vil kanskje påpeke at rettslig krav er betinget av grunnlag i rettsregel, og at rettslig krav derfor ikke kan tenkes uten primært rettsgrunnlag. Identifisering av primært rettsgrunnlag er derfor et sentralt steg i rettsanvendelsesprosessen. Det kan forventes at studentene understreker at det ikke kan settes likhetstegn mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel. Dette bør illustreres, og i så måte er redegjørelse for lovtolkningsresultater godt egnet. En god besvarelse vil typisk inneholde presise og forstandige redegjørelser for tolkningsresultater, herunder presiserende, utvidende og innskrenkende tolkning av lovtekst. Side 1 av 5

2 Mange studenter gir mer generelle redegjørelser for relevans-, slutnings- og vektprinsipper. Noen behandler til og med prinsipper og retningslinjer for å løse regelkonflikt (lex-prinsipper). I seg selv behøver ikke dette å trekke i negativ retning. Jeg har imidlertid til gode å se besvarelser som får noe særlig av verdi ut av slike redegjørelser. Det er med andre ord vanskelig å gi pluss for slike redegjørelser, og det er svakt om redegjørelsene skjer på bekostning av nærmere utdyping av tolkningsresultater. Oppgave 2 Innledningsvis i en besvarelse av denne oppgaven kan det være nyttig å utdype oppgavens tema. Studenter som lykkes i så måte i den forstand at de får vist relevant kunnskap og forståelse, skal gis et pluss. Ett poeng i denne sammenheng er at oppgaven avgrenser mot lov som primært rettsgrunnlag. Dette er en viktig avgrensning, idet lov som primært rettsgrunnlag har forrang i den forstand at rettsanvenderen neppe kan velge å gjøre bruk av ulovfestet rett i tilfeller der det foreligger relevant lovbestemmelse. Den gode besvarelsen nevner muligens at taus lovgivning etter omstendighetene må forstås som negativt standpunkt til fremsatt krav, noe som i tilfelle betyr at lovgiver gjennom taushet har tatt standpunkt til fortrengsel for anvendelse av ulovfestet rett. Se til eksempel Rt s og rettens uttalelser obiter dictum vedrørende muligheten for å supplere ekteskapsloven med en ulovfestet regel om vederlagskrav for stell og pleie. I forlengelsen av synspunktet om lovens forrang kan for så vidt også nevnes avtale som primært rettsgrunnlag og skillet mellom fravikelig og ufravikelig lovgivning. Utelatelse av det siste skal imidlertid ikke telle negativt ved bedømmelsen, men forstandig omtale av avtale som primært rettsgrunnlag skal telle positivt. Når det gjelder positiv avgrensning av oppgavens tema, kan det nevnes at identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag i stor grad er et spørsmål om dokumentasjon av eksistensen av ulovfestet rett. Dette kan igjen formuleres som et spørsmål om autorisering og legitimering av andre primære rettsgrunnlag enn lovbestemmelser. Dette perspektivet er egnet til å få frem behovet for rettskildeforankring. Spørsmålet om hvilke metoder som kan anvendes for identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag, er i bunn og grunn et spørsmål om hvilken rettskildeforankring som er påkrevd for at man skal kunne legge til grunn at nærmere angitt ulovfestet rett eksisterer. Innledningsvis i en besvarelse kan det også være nyttig å gi noen perspektiver. Dette kan gjøres ved å trekke inn legalitetsprinsippet som hjemmelskrav. Et helt sentralt poeng er naturlig nok at ulovfestet rett ikke kan fungere som primært rettsgrunnlag på legalitetsprinsippets område. Veldig dyktige studenter vil kanskje problematisere dette i lys av Huleboerdommen/Sårstelldommen i Rt s Den gode besvarelsen vil kanskje trekke inn utvidende fortolkning av lovtekst på legalitetsprinsippets område; dette skaper etter omstendighetene en flytende grense mot ulovfestet rett. Når det gjelder besvarelsens hoveddel, er det viktig å ha i mente at oppgaven i bunn og grunn dreier seg om dokumentasjon av eksistensen av ulovfestet rett. Det er viktig at studentene i denne sammenheng viser klart rettskildeperspektiv, dvs. at eksistensen blir fastlagt med forankring i rettskilder. I forelesningsserien har jeg operert med følgende liste: 1. Ulovfestet rett som er autorisert av lovgiver 2. Ulovfestet rett som er autorisert av Høyesterett 3. Analogisk anvendelse av lovregel (enkeltanalogi) 4. Induksjon fra flere lovsteder (induksjonsanalogi) 5. Analogi strekker ikke til: regeldanning uten forankring i analogi Ad. 1) Det er ikke vanlig at lovgiver autoriserer ulovfestet rett. Et sjeldent eksempel finner man i forarbeidene til gjeldsbrevloven (1939), der lovgiver mer eller mindre eksplisitt autoriserer analogisk Side 2 av 5

3 anvendelse av lovens regler om enkle gjeldsbrev på muntlige fordringer. Se også Sirkusteltdommen i Rt s Ad. 2) Den klart vanligste metoden for identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag er å forankre eksistensen i høyesterettsavgjørelser. Her er det rom for mange eksempler, f.eks. Rt s. 497 og Rt s om vederlagskrav ved opphør av samboerforhold, og Rt s. 415 om avtalebinding ved enighet om vesentlige punkter. Ad. 3) Dersom rettsanvenderen ikke finner primært rettsgrunnlag i ulovfestet rett som er autorisert av Høyesterett (eller lovgiver), kan han etter omstendighetene måtte ta stilling til analogisk anvendelse av lovregel (enkeltanalogi). Oppgaven ber studentene legge særlig vekt på nettopp denne metoden. En første test er evnen til å skissere problemstillingen: Spørsmål om analogisk anvendelse av lovregel kan oppstå der aktuelt faktum (F2) er så forskjellig fra faktum F1 som faller innenfor lovregelen, eventuelt etter utvidende fortolkning, at det ikke lar seg gjøre å henføre F2 under lovregelen. F2 reiser altså et rettsspørsmål som ikke er lovregulert; analogisk anvendelse av lovregel betegner bruk av ulovfestet rett med klar og temmelig direkte forankring i positiv rett. For i det hele tatt å drøfte analogisk anvendelse av lovregel, må rettsanvenderen finne frem til en lovregel som prinsipielt sett er egnet for analogisk anvendelse i det aktuelle tilfellet. Det vil si at han må finne frem til en lovregel som per analogi kan gi hjemmel for ønsket rettsvirkning. Her kan man f.eks. tenke seg pakkereiseloven 6-4 tredje ledd om kompensasjon for ikke-økonomisk skade, og spørsmålet om analogisk anvendelse av denne regelen på avtaler som ikke vedrører pakkereiser men bare hotellopphold. På den annen side kan det vises til dommen i Rt s. 556, som gir et eksempel på et tilfelle der Høyesterett ikke fant slik lovregel; vassdragsloven 3 var prinsipielt sett ikke egnet for analogisk anvendelse. Forutsatt at det eksisterer en lovregel som prinsipielt sett er egnet for analogisk anvendelse, oppstår spørsmålet om hva som skal til for å gjøre analogisk bruk av denne regelen for å ta stilling til rettsspørsmålet som F2 gir opphav til. Hvilken metode skal rettsanvenderen gjøre bruk av for å ta stilling til spørsmål om analogisk anvendelse av lovregel? Rettsanvenderens kompetanse til å gjøre analogisk bruk av lovregel er begrunnet særlig i hensynet til at like tilfeller skal behandles likt og hensynet til sammenheng i rettssystemet. Fra dette kan utledes at spørsmålet om analogi må avgjøres på basis av likhetsvurderinger. Tradisjonelt blir det her vist til likheter i faktum og likheter i hensyn (faktum- og formålslikhet). Dessuten er det vanlig å fremheve at analogisk anvendelse av lovregel er betinget av at analogien utgjør en god regel. Under forelesningen har dommen i Rt s blitt fremhevet som eksempel. Andre eksempler finnes. Under forelesningen har jeg også påpekt at likhets- og godhetsvurderingene gir anvisning på skjønnsmessige vurderinger. Det kan kanskje hevdes at det i realiteten er tale om retningslinjer for en skjønnsmessig vurdering av om rettstanken som ligger til grunn for lovregelen bør gis større rekkevidde mer konkret, om det rettsprinsippet som lovregelen er uttrykk for, kan og bør anvendes på det typetilfellet som foreligger til avgjørelse. Ad. 4) Analogisk anvendelse av lovregel betegner anvendelse av lovregelen med «hud og hår» på ulovfestet område. Ulovfestet rett som er etablert på basis av induksjonsanalogi er ikke i samme grad diktert innholdsmessig av positiv rett. Induksjonsanalogi er en metode som går ut på å trekke slutninger fra det sektorielle til det generelle, og det generelle trenger ikke å være fullt ut likt med det sektorielle. Til grunn for induksjonsanalogi ligger en betraktning om at (de sektorielle) lovstedene er enkeltstående uttrykk for et mer alminnelig rettsprinsipp. Induksjonsanalogi er ganske vanlig på kontraktsrettens område, f.eks. slik at kontraktslovgivningens regler om heving ved vesentlig kontraktsbrudd anses som enkeltstående uttrykk for et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp. Side 3 av 5

4 Kontraktsretten tilbyr for øvrig et eksempel som kan bidra til å illustrere betydningen av valg mellom enkelt- og induksjonsanalogi: Det er antatt at kontraktslovgivningens regler om prisavslag er enkeltstående uttrykk for et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp om at det kan kreves prisavslag ved mangelfull levering. Kontraktslovgivningens regler om utmåling av prisavslag varierer noe; det opereres med ulike modeller. Hvis rettsanvenderen velger enkeltanalogi er han i det aktuelle tilfellet bundet av den aktuelle lovregelens modell for utmåling. Hvis han derimot velger induksjonsanalogi har han større rom for gjennom argumentasjon å finne frem til det utmålingsprinsippet som passer best i det aktuelle typetilfellet. Under forelesningen har også Rt s. 607 og Rt s (To mistenkelige personer) blitt benyttet for å illustrere metoden som ligger til grunn for induksjonsanalogi. Ad. 5) Dersom verken 1), 2), 3) eller 4) resulterer i identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag, vil det som regel ikke eksistere noe primært rettsgrunnlag, og rettsanvenderen kan konkludere med at det ikke foreligger hjemmel for fremsatt krav. I særskilte tilfeller kan imidlertid rettsanvenderen reise spørsmål om det er rettskildemessig grunnlag for å etablere ulovfestet rett uten noen klar forankring i analogibetraktninger, dvs. uten noen umiddelbar forankring i positiv rett. Dette spørsmålet kan være aktuelt der rettsanvenderen ut fra en foreløpig analyse av reelle hensyn er av den oppfatning at det foreligger et ganske sterkt behov for påstått regel. Regeldanning blir skilt ut som egen metode fordi enkelt- og induksjonsanalogi i stor grad er diktert av ratio legis og likhetsbetraktninger, mens regeldanningsprosessen på grunn av mangel på umiddelbar forankring i positiv rett i større grad er basert på skjønnsmessige vurderinger og avveininger av rettferdighetsbetraktninger, rimelighetsvurderinger og andre reelle hensyn. Dommen i Rt s. 497 har blitt nevnt under forelesningen som eksempel på dette. Dommene nevnt ovenfor under 4) kan nok også bidra til å illustrere regeldanning. Et viktig poeng her under 5) er at det er viktig å trekke grensen mot lovgivers kompetanse. Det kan ikke forventes særlig utfyllende fremstillinger på dette punktet, men jeg nevner at det under forelesningen har blitt vist til Rt s. 309 og Rt s III) Nærmere om vurderingen Det kan forventes at de fleste studentene, ved besvarelsen av oppgave 1, makter å si noe tilnærmet presist om hva som menes med «primært rettsgrunnlag» og «rettsregel». Besvarelser som ikke inneholder slike begrepsavklaringer vil lett havne i nedre sjikt (D og E) ved bedømmelsen av oppgave 1. Besvarelser som i tillegg til presise begrepsavklaringer gir forstandige resonnementer omkring forholdet mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel, vil lett bevege seg mot øvre sjikt (B og A). Dette gjelder nok særlig dersom det blir gitt gode beskrivelser av tolkningsresultater, med tilhørende analyse av hva som typisk utgjør rettskildemessig forankring for tolkning på tvers av lovtekst. Det kan forventes at de fleste studentene, ved besvarelse av oppgave 2, makter å gi en oversikt over ulike metoder for identifisering av ulovfestet rett. At en slik oversikt ikke inneholder alle ovennevnte metoder, behøver ikke å bety at besvarelsen nærmer seg nedre sjikt. Ved bedømmelsen er det viktig at sensorene avdekker graden av forståelse og kunnskap i det som faktisk skrives i besvarelsen. Mangelfull oversikt kombinert med svak forståelse vil jevnt over tale sterkt i retning av nedre sjikt. En besvarelse som gir en forstandig beskrivelse av hva som kan utgjøre tilstrekkelig rettskildeforankring i relasjon til ulovfestet rett, kan godt havne i øvre sjikt selv om den ikke inneholder en «uttømmende» oversikt over ulike metoder. Siden oppgaveteksten ber om et særlig fokus på analogisk anvendelse av lovregel, er det naturlig at det blir sett spesielt hen til denne delen av besvarelsene ved bedømmelsen. En god og grundig behandling av analogisk anvendelse av lovregel vil jevnt over være en nødvendig Side 4 av 5

5 forutsetning for å bli belønnet med toppkarakter. En relativt svak behandling av slik analogi vil normalt trekke i retning av nedre sjikt, men hvis besvarelsen for øvrig er sterk er det ingenting i veien for å gi C, kanskje til og med B dersom denne øvrige delen av besvarelsen er veldig god. Besvarelser som gjennomgående er svak med hensyn til begrepsavklaringer og som for øvrig utviser svak forståelse, står i fare for å stryke. Besvarelser som i det store og hele viser at kandidaten har et greit tak på sentrale begreper, og som for øvrig viser noe kunnskap og forståelse, vil sannsynligvis havne i det midtre sjikt. Øver sjikt er forbeholdt besvarelser som gjennomgående utviser relativt stødig begrepsbruk og god forståelse. *** Bergen, 9. mars 2012 Erik Monsen Kursansvarlig Side 5 av 5

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Gjennomgang 12. oktober 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUS 3111) En forkortet

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet.

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. Alle dokumenter i forbindelse med den nye prøveordningen vil bli vurdert underveis, og eventuelt revidert på slutten av semesteret. VEILEDNING:

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september 2011 Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133.

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Skrevet av Emma Nilsen Vonen Kommentert av Knut Martin Tande Innhold: 1)Innledning 2)Slutninger a)generelt b)individuelle valg og vurderinger c)rasjonalitetskriteriene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Gjennomgang 24. april 2014 12.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt høsten 2012 (JUS 3211). Omfang:

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober 2010 Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2011 Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise problemstillinger.

Detaljer

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 Vi har dessverre ikke fått tak i noen sensor til å kommentere denne gangen "Forarbeiders betydning ved tolkning av lover" 1. Innledning & oppgaveavgrensning

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 2015 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING

ORDINÆR EKSAMEN 2015 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING ORDINÆR EKSAMEN 2015 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Rettslig grunnlag er el. 48 som sier at en giver kan bestemme bl.a. en ordning som nevnt i 42 som

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

1 Læringsmål og hovedlitteratur

1 Læringsmål og hovedlitteratur SENSORVEILEDNING JUS 4211 H 2014 EN SAMMENLIGNENDE FREMSTILLING AV REGLENE FOR SIVILE SAKER OG STRAFFESAKER OM ADGANGEN TIL Å ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER 1 Læringsmål og hovedlitteratur I hovedlitteraturen

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett NOTAT Til: Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Fra: Ola Ø. Nisja Dato: 19. desember 2014 Ansvarlig partner: Ola Ø. Nisja Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett 1 INNLEDNING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Oslo 15. mai 2014 Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS3111 og JUR3000P vår 2014 2 Innhold Del I Praktikum (4 timer) 3 1 Innledning 3 1.1 Tvisten... 3 1.2 Bakgrunnsretten

Detaljer

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT Kvalitetssikring av rettslig argumentasjon gjennom forhåndsgitte normer som kompensasjon for rettskildeprinsippenes ufullstendighet Masteroppgave JUS398 Kandidatnummer: 187754 Veileder:

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder:

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder: Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett Oppgaven lyder: "Gi en redegjørelse for arbeidsgiverens ansvar for skade voldt av arbeidstakerens uaktsomme eller forsettlige handling såfremt handlingen

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 14

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 14 Side 1 av 14 Sensorveiledning JUS1111 Våren 2013 Dato: Fredag 31. mai 2013 Tid: Kl. 10:00 16:00 Del I Praktikum (anslått tidsbruk 4 timer). I. Innledning Oppgaven er en tradisjonell praktikumsoppgave som

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15 Innhold Forord........................................... 11 1 Innledning til Å skrive jus..................... 15 1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?......... 15 1.1.1 Hvilke egenskaper tester eksamen?........

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2014

Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2014 Oslo 18. desember 2014 Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS 3111 høsten 2014 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Erstatningsspørsmålet tvisten mellom Peder Ås og Kari Holm

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/01410 SL HS/KR 13/00439-2/JSK 10. juni 2013 Dato Høringsuttalelse - Om gjennomføring av avtale mellom

Detaljer

RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak

RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak Hva skal jeg nå gå igjennom? 1. Tradisjonell rettskildelære (Eckhoff). 2. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

JUS5512 Kollektiv arbeidsrett V 2016 for Master i rettsvitenskap

JUS5512 Kollektiv arbeidsrett V 2016 for Master i rettsvitenskap JUS5512 Kollektiv arbeidsrett V 2016 for Master i rettsvitenskap Sensorveiledning SE, 02.05.2016 Eksamensoppgaven har følgende tekst: «Gjør rede for reglene om Arbeidsrettens saklige domsmyndighet.» Oppgavetemaet

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer

Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO)

Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Innledning Oppgaven består av en tradisjonell praktikumsoppgave (kjøpsrett) og en tilsvarende teorioppgave (innføring i rettsstudiet). Begge oppgavene

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2912 SL EML/KR 01.09.2015 Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde 1. Innledning

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen Plan 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse 31/1: Rt.1997 side 1341 (Utvidende tolking, forarbeider, reelle hensyn) 2/2: Tolking av EMK,

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Anleggsdagene 2013. Motstrid mellom kode og tekst. Onsdag 23. januar kl. 14.45. Advokat Erling M. Erstad

Anleggsdagene 2013. Motstrid mellom kode og tekst. Onsdag 23. januar kl. 14.45. Advokat Erling M. Erstad Anleggsdagene 2013 Motstrid mellom kode og tekst Onsdag 23. januar kl. 14.45 Advokat Erling M. Erstad Utfordringen Særlig hvor beskrivelsen bygger enten på NS 3420 eller Håndbok 025 Kode og tekst Forsøkt

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ Protokoll i sak 715/2013 for Boligtvistnemnda 04.09.13 Saken gjelder: Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider I klagen for

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009

Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009 Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009 Av Jan Mathias Råheim Del 1 Tvisten står mellom Tetra AS og Ås AS, heretter Tetra og Ås. Tetra ønsker å ta utlegg til dekning for sitt krav mot Holm i Ås sin eiendom.

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper Rettskildeprinsippene for relevans slutning og vekt av rettskildefaktoren lovtekst. Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen 1. Presisering av oppgaven og begreper Relevans, slutning

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Arbeidsmiljølovens 15-11

Arbeidsmiljølovens 15-11 1 Arbeidsmiljølovens 15-11 15-11. Retten til å fortsette i stillingen (1) Ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør etter reglene i 15-7 kan arbeidstaker fortsette i stillingen så lenge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Sensorveiledning for JUS3211, høst 2014, fredag 19. desember 2014, kl. 10:00 16:00 Oppgaven følger en klassisk modell med en teoridel etterfulgt av en praktisk oppgave om de samme spørsmålene. Eierskifte

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN

DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN Professor dr juris Geir Woxholth: FORELESNING OVER AVTALERETT: PRIVATRETT I DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN

Detaljer

Sensorveiledning JUR 3000P Dag 1 Høsten 2014

Sensorveiledning JUR 3000P Dag 1 Høsten 2014 Oslo 19. november 2014 Sensorveiledning JUR 3000P Dag 1 Høsten 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUR 3000P høsten 2014 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Kontraktsbrudd 4 3.1 Forsinkelse...

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 17/1997 Saken gjelder: R.S. Platou Securities

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012 Sak 2012071 Operatøren AS - klage over vedtak med pålegg om retting av tilbudt databingospill, jf. lotteriloven 14 a Til stede: Varaleder Elisabeth Wittemann,

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Oppgaveteknikk. Førsteamanuensis Tarjei Bekkedal Senter for europarett

Oppgaveteknikk. Førsteamanuensis Tarjei Bekkedal Senter for europarett Oppgaveteknikk Førsteamanuensis Tarjei Bekkedal Senter for europarett Hvilken vei går båten? Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

Lovstudier hva er formålet?

Lovstudier hva er formålet? Lovstudier hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren

Detaljer

FORELESNING OVER AVTALERETT, FØRSTE AVDELING, HØSTEN 2008

FORELESNING OVER AVTALERETT, FØRSTE AVDELING, HØSTEN 2008 Professor dr juris Geir Woxholth: FORELESNING OVER AVTALERETT, FØRSTE AVDELING, HØSTEN 2008 OVERSIKTSDISPOSISJON DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer