Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012"

Transkript

1 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene og at kursets hovedfokus er rettet mot relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsippene, men slik at også andre rettskildeprinsipper vil bli omtalt. Når det gjelder læringsutbytte, er det i studieplanen angitt at studentene, etter at kurset er gjennomført, skal kunne redegjøre for sentrale relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsipper prinsippene for lovtolking, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på «lovtomt» område. Kursets oppgitte kjernelitteratur behandler nevnte rettskildeprinsipper og rettsanvendelsesprosesser relativt inngående. I forelesningene har hovedfokus vært rettet mot relevans-, slutnings- og vekt- /harmoniseringsprinsipper. Forelesningene har dessuten blitt bygget opp omkring primært rettsgrunnlag og rettsregel som viktige elementer for innlæring og forståelse av juridisk metode. Forelesningsdisposisjonen består av tre hoveddeler, foruten introduksjon: (1) Rettskilder. (2) Fra rettsspørsmål til primært rettsgrunnlag. (3) Fra primært rettsgrunnlag til rettsregel. I (1) gjennomgås autorisering og legitimering av argumentkilder (rettskilder). Temaet for (2) er identifisering av primært rettsgrunnlag, mens (3) vedrører fortolkning av primært rettsgrunnlag. Disse to elementene identifisering og fortolkning av primært rettsgrunnlag har blitt fremstilt som rettsanvendelsesprosessens to hovedsteg. Oppgave 1 spør etter en redegjørelse for forholdet mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel, et tema som knytter an til både (2) og (3) ovenfor. Oppgave 2 omhandler identifisering av primært rettsgrunnlag, jf. (2) Fra rettsspørsmål til primært rettsgrunnlag. Begge oppgavene vedrører emner som er sentrale i kurset. II) Nærmere om oppgavene Oppgave 1 Et viktig element i besvarelsen av denne oppgaven er å trekke et presist skille mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel. Det kan forventes at studentene gir relativt presise definisjoner av disse to begrepene: Primært rettsgrunnlag er lovbestemmelse eller ulovfestet rett som inneholder de vilkårene som må være oppfylt for at ønsket rettsvirkning skal inntre. (Strengt tatt kan grunnlovs- og forskriftsbestemmelse nevnes i tillegg til lovbestemmelse og ulovfestet rett.) Med rettsregel forstås sluttproduktet av en fortolkningsprosess som består i rettslig argumentasjon, dvs. argumentasjon med forankring i rettskilder. Gjennom fortolkningsprosessen fastlegges det primære rettsgrunnlagets meningsinnhold. Primært rettsgrunnlag er altså startpunktet for en fortolkningsprosess som munner ut i fastlegging av en rettsregel. Noen studenter vil kanskje påpeke at rettslig krav er betinget av grunnlag i rettsregel, og at rettslig krav derfor ikke kan tenkes uten primært rettsgrunnlag. Identifisering av primært rettsgrunnlag er derfor et sentralt steg i rettsanvendelsesprosessen. Det kan forventes at studentene understreker at det ikke kan settes likhetstegn mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel. Dette bør illustreres, og i så måte er redegjørelse for lovtolkningsresultater godt egnet. En god besvarelse vil typisk inneholde presise og forstandige redegjørelser for tolkningsresultater, herunder presiserende, utvidende og innskrenkende tolkning av lovtekst. Side 1 av 5

2 Mange studenter gir mer generelle redegjørelser for relevans-, slutnings- og vektprinsipper. Noen behandler til og med prinsipper og retningslinjer for å løse regelkonflikt (lex-prinsipper). I seg selv behøver ikke dette å trekke i negativ retning. Jeg har imidlertid til gode å se besvarelser som får noe særlig av verdi ut av slike redegjørelser. Det er med andre ord vanskelig å gi pluss for slike redegjørelser, og det er svakt om redegjørelsene skjer på bekostning av nærmere utdyping av tolkningsresultater. Oppgave 2 Innledningsvis i en besvarelse av denne oppgaven kan det være nyttig å utdype oppgavens tema. Studenter som lykkes i så måte i den forstand at de får vist relevant kunnskap og forståelse, skal gis et pluss. Ett poeng i denne sammenheng er at oppgaven avgrenser mot lov som primært rettsgrunnlag. Dette er en viktig avgrensning, idet lov som primært rettsgrunnlag har forrang i den forstand at rettsanvenderen neppe kan velge å gjøre bruk av ulovfestet rett i tilfeller der det foreligger relevant lovbestemmelse. Den gode besvarelsen nevner muligens at taus lovgivning etter omstendighetene må forstås som negativt standpunkt til fremsatt krav, noe som i tilfelle betyr at lovgiver gjennom taushet har tatt standpunkt til fortrengsel for anvendelse av ulovfestet rett. Se til eksempel Rt s og rettens uttalelser obiter dictum vedrørende muligheten for å supplere ekteskapsloven med en ulovfestet regel om vederlagskrav for stell og pleie. I forlengelsen av synspunktet om lovens forrang kan for så vidt også nevnes avtale som primært rettsgrunnlag og skillet mellom fravikelig og ufravikelig lovgivning. Utelatelse av det siste skal imidlertid ikke telle negativt ved bedømmelsen, men forstandig omtale av avtale som primært rettsgrunnlag skal telle positivt. Når det gjelder positiv avgrensning av oppgavens tema, kan det nevnes at identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag i stor grad er et spørsmål om dokumentasjon av eksistensen av ulovfestet rett. Dette kan igjen formuleres som et spørsmål om autorisering og legitimering av andre primære rettsgrunnlag enn lovbestemmelser. Dette perspektivet er egnet til å få frem behovet for rettskildeforankring. Spørsmålet om hvilke metoder som kan anvendes for identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag, er i bunn og grunn et spørsmål om hvilken rettskildeforankring som er påkrevd for at man skal kunne legge til grunn at nærmere angitt ulovfestet rett eksisterer. Innledningsvis i en besvarelse kan det også være nyttig å gi noen perspektiver. Dette kan gjøres ved å trekke inn legalitetsprinsippet som hjemmelskrav. Et helt sentralt poeng er naturlig nok at ulovfestet rett ikke kan fungere som primært rettsgrunnlag på legalitetsprinsippets område. Veldig dyktige studenter vil kanskje problematisere dette i lys av Huleboerdommen/Sårstelldommen i Rt s Den gode besvarelsen vil kanskje trekke inn utvidende fortolkning av lovtekst på legalitetsprinsippets område; dette skaper etter omstendighetene en flytende grense mot ulovfestet rett. Når det gjelder besvarelsens hoveddel, er det viktig å ha i mente at oppgaven i bunn og grunn dreier seg om dokumentasjon av eksistensen av ulovfestet rett. Det er viktig at studentene i denne sammenheng viser klart rettskildeperspektiv, dvs. at eksistensen blir fastlagt med forankring i rettskilder. I forelesningsserien har jeg operert med følgende liste: 1. Ulovfestet rett som er autorisert av lovgiver 2. Ulovfestet rett som er autorisert av Høyesterett 3. Analogisk anvendelse av lovregel (enkeltanalogi) 4. Induksjon fra flere lovsteder (induksjonsanalogi) 5. Analogi strekker ikke til: regeldanning uten forankring i analogi Ad. 1) Det er ikke vanlig at lovgiver autoriserer ulovfestet rett. Et sjeldent eksempel finner man i forarbeidene til gjeldsbrevloven (1939), der lovgiver mer eller mindre eksplisitt autoriserer analogisk Side 2 av 5

3 anvendelse av lovens regler om enkle gjeldsbrev på muntlige fordringer. Se også Sirkusteltdommen i Rt s Ad. 2) Den klart vanligste metoden for identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag er å forankre eksistensen i høyesterettsavgjørelser. Her er det rom for mange eksempler, f.eks. Rt s. 497 og Rt s om vederlagskrav ved opphør av samboerforhold, og Rt s. 415 om avtalebinding ved enighet om vesentlige punkter. Ad. 3) Dersom rettsanvenderen ikke finner primært rettsgrunnlag i ulovfestet rett som er autorisert av Høyesterett (eller lovgiver), kan han etter omstendighetene måtte ta stilling til analogisk anvendelse av lovregel (enkeltanalogi). Oppgaven ber studentene legge særlig vekt på nettopp denne metoden. En første test er evnen til å skissere problemstillingen: Spørsmål om analogisk anvendelse av lovregel kan oppstå der aktuelt faktum (F2) er så forskjellig fra faktum F1 som faller innenfor lovregelen, eventuelt etter utvidende fortolkning, at det ikke lar seg gjøre å henføre F2 under lovregelen. F2 reiser altså et rettsspørsmål som ikke er lovregulert; analogisk anvendelse av lovregel betegner bruk av ulovfestet rett med klar og temmelig direkte forankring i positiv rett. For i det hele tatt å drøfte analogisk anvendelse av lovregel, må rettsanvenderen finne frem til en lovregel som prinsipielt sett er egnet for analogisk anvendelse i det aktuelle tilfellet. Det vil si at han må finne frem til en lovregel som per analogi kan gi hjemmel for ønsket rettsvirkning. Her kan man f.eks. tenke seg pakkereiseloven 6-4 tredje ledd om kompensasjon for ikke-økonomisk skade, og spørsmålet om analogisk anvendelse av denne regelen på avtaler som ikke vedrører pakkereiser men bare hotellopphold. På den annen side kan det vises til dommen i Rt s. 556, som gir et eksempel på et tilfelle der Høyesterett ikke fant slik lovregel; vassdragsloven 3 var prinsipielt sett ikke egnet for analogisk anvendelse. Forutsatt at det eksisterer en lovregel som prinsipielt sett er egnet for analogisk anvendelse, oppstår spørsmålet om hva som skal til for å gjøre analogisk bruk av denne regelen for å ta stilling til rettsspørsmålet som F2 gir opphav til. Hvilken metode skal rettsanvenderen gjøre bruk av for å ta stilling til spørsmål om analogisk anvendelse av lovregel? Rettsanvenderens kompetanse til å gjøre analogisk bruk av lovregel er begrunnet særlig i hensynet til at like tilfeller skal behandles likt og hensynet til sammenheng i rettssystemet. Fra dette kan utledes at spørsmålet om analogi må avgjøres på basis av likhetsvurderinger. Tradisjonelt blir det her vist til likheter i faktum og likheter i hensyn (faktum- og formålslikhet). Dessuten er det vanlig å fremheve at analogisk anvendelse av lovregel er betinget av at analogien utgjør en god regel. Under forelesningen har dommen i Rt s blitt fremhevet som eksempel. Andre eksempler finnes. Under forelesningen har jeg også påpekt at likhets- og godhetsvurderingene gir anvisning på skjønnsmessige vurderinger. Det kan kanskje hevdes at det i realiteten er tale om retningslinjer for en skjønnsmessig vurdering av om rettstanken som ligger til grunn for lovregelen bør gis større rekkevidde mer konkret, om det rettsprinsippet som lovregelen er uttrykk for, kan og bør anvendes på det typetilfellet som foreligger til avgjørelse. Ad. 4) Analogisk anvendelse av lovregel betegner anvendelse av lovregelen med «hud og hår» på ulovfestet område. Ulovfestet rett som er etablert på basis av induksjonsanalogi er ikke i samme grad diktert innholdsmessig av positiv rett. Induksjonsanalogi er en metode som går ut på å trekke slutninger fra det sektorielle til det generelle, og det generelle trenger ikke å være fullt ut likt med det sektorielle. Til grunn for induksjonsanalogi ligger en betraktning om at (de sektorielle) lovstedene er enkeltstående uttrykk for et mer alminnelig rettsprinsipp. Induksjonsanalogi er ganske vanlig på kontraktsrettens område, f.eks. slik at kontraktslovgivningens regler om heving ved vesentlig kontraktsbrudd anses som enkeltstående uttrykk for et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp. Side 3 av 5

4 Kontraktsretten tilbyr for øvrig et eksempel som kan bidra til å illustrere betydningen av valg mellom enkelt- og induksjonsanalogi: Det er antatt at kontraktslovgivningens regler om prisavslag er enkeltstående uttrykk for et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp om at det kan kreves prisavslag ved mangelfull levering. Kontraktslovgivningens regler om utmåling av prisavslag varierer noe; det opereres med ulike modeller. Hvis rettsanvenderen velger enkeltanalogi er han i det aktuelle tilfellet bundet av den aktuelle lovregelens modell for utmåling. Hvis han derimot velger induksjonsanalogi har han større rom for gjennom argumentasjon å finne frem til det utmålingsprinsippet som passer best i det aktuelle typetilfellet. Under forelesningen har også Rt s. 607 og Rt s (To mistenkelige personer) blitt benyttet for å illustrere metoden som ligger til grunn for induksjonsanalogi. Ad. 5) Dersom verken 1), 2), 3) eller 4) resulterer i identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag, vil det som regel ikke eksistere noe primært rettsgrunnlag, og rettsanvenderen kan konkludere med at det ikke foreligger hjemmel for fremsatt krav. I særskilte tilfeller kan imidlertid rettsanvenderen reise spørsmål om det er rettskildemessig grunnlag for å etablere ulovfestet rett uten noen klar forankring i analogibetraktninger, dvs. uten noen umiddelbar forankring i positiv rett. Dette spørsmålet kan være aktuelt der rettsanvenderen ut fra en foreløpig analyse av reelle hensyn er av den oppfatning at det foreligger et ganske sterkt behov for påstått regel. Regeldanning blir skilt ut som egen metode fordi enkelt- og induksjonsanalogi i stor grad er diktert av ratio legis og likhetsbetraktninger, mens regeldanningsprosessen på grunn av mangel på umiddelbar forankring i positiv rett i større grad er basert på skjønnsmessige vurderinger og avveininger av rettferdighetsbetraktninger, rimelighetsvurderinger og andre reelle hensyn. Dommen i Rt s. 497 har blitt nevnt under forelesningen som eksempel på dette. Dommene nevnt ovenfor under 4) kan nok også bidra til å illustrere regeldanning. Et viktig poeng her under 5) er at det er viktig å trekke grensen mot lovgivers kompetanse. Det kan ikke forventes særlig utfyllende fremstillinger på dette punktet, men jeg nevner at det under forelesningen har blitt vist til Rt s. 309 og Rt s III) Nærmere om vurderingen Det kan forventes at de fleste studentene, ved besvarelsen av oppgave 1, makter å si noe tilnærmet presist om hva som menes med «primært rettsgrunnlag» og «rettsregel». Besvarelser som ikke inneholder slike begrepsavklaringer vil lett havne i nedre sjikt (D og E) ved bedømmelsen av oppgave 1. Besvarelser som i tillegg til presise begrepsavklaringer gir forstandige resonnementer omkring forholdet mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel, vil lett bevege seg mot øvre sjikt (B og A). Dette gjelder nok særlig dersom det blir gitt gode beskrivelser av tolkningsresultater, med tilhørende analyse av hva som typisk utgjør rettskildemessig forankring for tolkning på tvers av lovtekst. Det kan forventes at de fleste studentene, ved besvarelse av oppgave 2, makter å gi en oversikt over ulike metoder for identifisering av ulovfestet rett. At en slik oversikt ikke inneholder alle ovennevnte metoder, behøver ikke å bety at besvarelsen nærmer seg nedre sjikt. Ved bedømmelsen er det viktig at sensorene avdekker graden av forståelse og kunnskap i det som faktisk skrives i besvarelsen. Mangelfull oversikt kombinert med svak forståelse vil jevnt over tale sterkt i retning av nedre sjikt. En besvarelse som gir en forstandig beskrivelse av hva som kan utgjøre tilstrekkelig rettskildeforankring i relasjon til ulovfestet rett, kan godt havne i øvre sjikt selv om den ikke inneholder en «uttømmende» oversikt over ulike metoder. Siden oppgaveteksten ber om et særlig fokus på analogisk anvendelse av lovregel, er det naturlig at det blir sett spesielt hen til denne delen av besvarelsene ved bedømmelsen. En god og grundig behandling av analogisk anvendelse av lovregel vil jevnt over være en nødvendig Side 4 av 5

5 forutsetning for å bli belønnet med toppkarakter. En relativt svak behandling av slik analogi vil normalt trekke i retning av nedre sjikt, men hvis besvarelsen for øvrig er sterk er det ingenting i veien for å gi C, kanskje til og med B dersom denne øvrige delen av besvarelsen er veldig god. Besvarelser som gjennomgående er svak med hensyn til begrepsavklaringer og som for øvrig utviser svak forståelse, står i fare for å stryke. Besvarelser som i det store og hele viser at kandidaten har et greit tak på sentrale begreper, og som for øvrig viser noe kunnskap og forståelse, vil sannsynligvis havne i det midtre sjikt. Øver sjikt er forbeholdt besvarelser som gjennomgående utviser relativt stødig begrepsbruk og god forståelse. *** Bergen, 9. mars 2012 Erik Monsen Kursansvarlig Side 5 av 5

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert

Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert JUS114 0 Juridisk metode Kandidat 328 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert 2 Eksamen JUS114 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS114 0 Juridisk

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene. Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve

Detaljer

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING Del I Det er ikke tvil om at det er inngått bindende avtale mellom Lars og selgerne av boligen. Dette kan, og bør, slås fast, helst med henvisning

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 1 Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 Sensorene må først og fremst granske om studentene stiller rettsspørsmålene presist, om studentene anvender

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Gjennomgang 12. oktober 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUS 3111) En forkortet

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Ved domfellelse risikerte tiltalte straff og saken befinner seg som sådan på legalitetsprinsippets område.

Ved domfellelse risikerte tiltalte straff og saken befinner seg som sådan på legalitetsprinsippets område. Eksamen i Juridisk metode Mønsterbesvarelse fra 2017 Oppgaven skal gi en analyse av Rt. 2010 s. 684. Saken gjaldt om en mann kunne straffes for å ha kjørt en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket tilstand.

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Veiledning. (1) Oppgave 1

Veiledning. (1) Oppgave 1 Veiledning (1) Oppgave 1 (a) Om oppgaven. Innledningsvis kan det være hensiktsmessig å skissere de to nevnte lovenes virkeområde; forbrukerkjøp (av løsøreting) og håndverkertjenester i forbrukerforhold.

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

JUS114 JURIDISK METODE EKSAMEN V-2016 SENSORVEILEDNING

JUS114 JURIDISK METODE EKSAMEN V-2016 SENSORVEILEDNING JUS114 JURIDISK METODE EKSAMEN V-2016 SENSORVEILEDNING Oppgavetekst: 1. Gi en analyse i et rettskildeperspektiv av vedlagt dom inntatt i Rt. 2015 s. 1324. 2. Gjør kort rede for analogisk anvendelse av

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet.

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. Alle dokumenter i forbindelse med den nye prøveordningen vil bli vurdert underveis, og eventuelt revidert på slutten av semesteret. VEILEDNING:

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september 2011 Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar 2012 Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2010 Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde presise

Detaljer

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige

Detaljer

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler.

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. 1 Sensor veiledning Eksamensoppgave Valgfag Forsikringsrett 5420 Vår 2017 Del I. Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. Oppgaven er behandlet i Bull,

Detaljer

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133.

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Skrevet av Emma Nilsen Vonen Kommentert av Knut Martin Tande Innhold: 1)Innledning 2)Slutninger a)generelt b)individuelle valg og vurderinger c)rasjonalitetskriteriene

Detaljer

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til. JUS4111, DAG 2: TEORI-OPPGAVE Revidert etter sensormøtet den 17. desember 2014 Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «I dommen inntatt i Rt. 2010 s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende:

Detaljer

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Tvist 1: Peder Ås konkursbo Eiendomsinvest AS (v/lars Holm) Oppgaven har en «myk start», i den forstand at spørsmålet om beslag er rimelig åpenbart. Eiendommen

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15 Innhold Forord........................................... 11 1 Innledning til Å skrive jus..................... 15 1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?......... 15 1.1.1 Hvilke egenskaper tester eksamen?........

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT HØSTEN 2015

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT HØSTEN 2015 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT HØSTEN 2015 Denne sensorveiledningen er utarbeidet på grunnlag av et utkast som ble skrevet og oversendt sensorene like etter eksamen. I forhold til utkastet er

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark SENSORVEILEDNING JUS1111 privatrett 1, høsten 2013 Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark Innledning: Oppgaven er en praktikumsoppgave i faget kjøpsrett. Den utgjør del I av oppgaven denne eksamensdagen

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13 Denne sensorveiledningen bygger på et utkast som ble utarbeidet forut for eksamen og oversendt sensorene samtidig med oversendelsen av eksamensoppgaven.

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak

Detaljer

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten 2009 1 Om oppgaven Eksamensoppgaven denne høsten er en praktikumsoppgave. En slik oppgavetype har svært sjelden vært gitt i faget en slags variant

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Sensorveiledning kontraktsrett II UiB JurFak 2014

Sensorveiledning kontraktsrett II UiB JurFak 2014 1 Sensorveiledning kontraktsrett II UiB JurFak 2014 Versjon II etter nivåkontroll tilføyelser etter nivåkontrollen er kursivert Sensorene må granske om studentene drøfter og besvarer de rettsspørsmål som

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1

SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 14. mai 2013 Erlend Haaskjold SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1 «Det hevdes ofte at «i gjeldende rett er god tro

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar 2009 Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde

Detaljer

Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim?

Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim? Sensorveiledning kontraktsrett I vår 2015 (revidert versjon) Spørsmål 1: Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim? Første spørsmål er et spørsmål om ulovfestet

Detaljer

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Oslo 23. februar 2015 Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Lasse Simonsen Sensorveiledning: Utsatt prøve JUR3000 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Mangelsspørsmålet 3 3.1 Innledning...

Detaljer

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere innholdet

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober 2010 Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 Denne sensorveiledningen er basert på et utkast som ble skrevet forut for eksamen, tilbakemeldinger fra sensorer og erfaringer fra nivåkontrollen. Oppgaven

Detaljer

Barnehageforum mai 2014

Barnehageforum mai 2014 Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene

Detaljer

Gjennomgang fakultetsoppgave, Obligasjonsrett I, 20. april Anleggsmaskiner. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud

Gjennomgang fakultetsoppgave, Obligasjonsrett I, 20. april Anleggsmaskiner. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Gjennomgang fakultetsoppgave, Obligasjonsrett I, 20. april 2015 Anleggsmaskiner Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Tvisten mellom Hans Tastad og Peder Ås Peder ÅS: 1. Hevder seg ubundet av avtalen

Detaljer

EN INNFØRING I OPPGAVETEKNIKK. NB: DETTE ER ET FORSLAG TIL HVORDAN SLIKE OPPGAVER KAN LØSES, IKKE NOEN STANDARD MAL!

EN INNFØRING I OPPGAVETEKNIKK. NB: DETTE ER ET FORSLAG TIL HVORDAN SLIKE OPPGAVER KAN LØSES, IKKE NOEN STANDARD MAL! DOMSFORTOLKNINGSOPPGAVE: EN INNFØRING I OPPGAVETEKNIKK. NB: DETTE ER ET FORSLAG TIL HVORDAN SLIKE OPPGAVER KAN LØSES, IKKE NOEN STANDARD MAL! 1. Les oppgaveteksten omhyggelig: Analyser og vurder Drøfte

Detaljer

1 Læringsmål og hovedlitteratur

1 Læringsmål og hovedlitteratur SENSORVEILEDNING JUS 4211 H 2014 EN SAMMENLIGNENDE FREMSTILLING AV REGLENE FOR SIVILE SAKER OG STRAFFESAKER OM ADGANGEN TIL Å ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER 1 Læringsmål og hovedlitteratur I hovedlitteraturen

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2011 Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise problemstillinger.

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1. Om eksamensoppgaven, veiledningen, læringskrav og litteratur Eksamensoppgaven er formulert slik: «Drøft

Detaljer

JUS 3211 FORMUERETT II VÅREN 2013: SENSORVEILEDNING (DEL I)

JUS 3211 FORMUERETT II VÅREN 2013: SENSORVEILEDNING (DEL I) Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 15. mai 2013 Erlend Haaskjold JUS 3211 FORMUERETT II VÅREN 2013: SENSORVEILEDNING (DEL I) Eksamensoppgaven er gitt i form av en praktikumsoppgave

Detaljer

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 Vi har dessverre ikke fått tak i noen sensor til å kommentere denne gangen "Forarbeiders betydning ved tolkning av lover" 1. Innledning & oppgaveavgrensning

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer