Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012
|
|
- Haldis Sunde
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene og at kursets hovedfokus er rettet mot relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsippene, men slik at også andre rettskildeprinsipper vil bli omtalt. Når det gjelder læringsutbytte, er det i studieplanen angitt at studentene, etter at kurset er gjennomført, skal kunne redegjøre for sentrale relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsipper prinsippene for lovtolking, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på «lovtomt» område. Kursets oppgitte kjernelitteratur behandler nevnte rettskildeprinsipper og rettsanvendelsesprosesser relativt inngående. I forelesningene har hovedfokus vært rettet mot relevans-, slutnings- og vekt- /harmoniseringsprinsipper. Forelesningene har dessuten blitt bygget opp omkring primært rettsgrunnlag og rettsregel som viktige elementer for innlæring og forståelse av juridisk metode. Forelesningsdisposisjonen består av tre hoveddeler, foruten introduksjon: (1) Rettskilder. (2) Fra rettsspørsmål til primært rettsgrunnlag. (3) Fra primært rettsgrunnlag til rettsregel. I (1) gjennomgås autorisering og legitimering av argumentkilder (rettskilder). Temaet for (2) er identifisering av primært rettsgrunnlag, mens (3) vedrører fortolkning av primært rettsgrunnlag. Disse to elementene identifisering og fortolkning av primært rettsgrunnlag har blitt fremstilt som rettsanvendelsesprosessens to hovedsteg. Oppgave 1 spør etter en redegjørelse for forholdet mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel, et tema som knytter an til både (2) og (3) ovenfor. Oppgave 2 omhandler identifisering av primært rettsgrunnlag, jf. (2) Fra rettsspørsmål til primært rettsgrunnlag. Begge oppgavene vedrører emner som er sentrale i kurset. II) Nærmere om oppgavene Oppgave 1 Et viktig element i besvarelsen av denne oppgaven er å trekke et presist skille mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel. Det kan forventes at studentene gir relativt presise definisjoner av disse to begrepene: Primært rettsgrunnlag er lovbestemmelse eller ulovfestet rett som inneholder de vilkårene som må være oppfylt for at ønsket rettsvirkning skal inntre. (Strengt tatt kan grunnlovs- og forskriftsbestemmelse nevnes i tillegg til lovbestemmelse og ulovfestet rett.) Med rettsregel forstås sluttproduktet av en fortolkningsprosess som består i rettslig argumentasjon, dvs. argumentasjon med forankring i rettskilder. Gjennom fortolkningsprosessen fastlegges det primære rettsgrunnlagets meningsinnhold. Primært rettsgrunnlag er altså startpunktet for en fortolkningsprosess som munner ut i fastlegging av en rettsregel. Noen studenter vil kanskje påpeke at rettslig krav er betinget av grunnlag i rettsregel, og at rettslig krav derfor ikke kan tenkes uten primært rettsgrunnlag. Identifisering av primært rettsgrunnlag er derfor et sentralt steg i rettsanvendelsesprosessen. Det kan forventes at studentene understreker at det ikke kan settes likhetstegn mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel. Dette bør illustreres, og i så måte er redegjørelse for lovtolkningsresultater godt egnet. En god besvarelse vil typisk inneholde presise og forstandige redegjørelser for tolkningsresultater, herunder presiserende, utvidende og innskrenkende tolkning av lovtekst. Side 1 av 5
2 Mange studenter gir mer generelle redegjørelser for relevans-, slutnings- og vektprinsipper. Noen behandler til og med prinsipper og retningslinjer for å løse regelkonflikt (lex-prinsipper). I seg selv behøver ikke dette å trekke i negativ retning. Jeg har imidlertid til gode å se besvarelser som får noe særlig av verdi ut av slike redegjørelser. Det er med andre ord vanskelig å gi pluss for slike redegjørelser, og det er svakt om redegjørelsene skjer på bekostning av nærmere utdyping av tolkningsresultater. Oppgave 2 Innledningsvis i en besvarelse av denne oppgaven kan det være nyttig å utdype oppgavens tema. Studenter som lykkes i så måte i den forstand at de får vist relevant kunnskap og forståelse, skal gis et pluss. Ett poeng i denne sammenheng er at oppgaven avgrenser mot lov som primært rettsgrunnlag. Dette er en viktig avgrensning, idet lov som primært rettsgrunnlag har forrang i den forstand at rettsanvenderen neppe kan velge å gjøre bruk av ulovfestet rett i tilfeller der det foreligger relevant lovbestemmelse. Den gode besvarelsen nevner muligens at taus lovgivning etter omstendighetene må forstås som negativt standpunkt til fremsatt krav, noe som i tilfelle betyr at lovgiver gjennom taushet har tatt standpunkt til fortrengsel for anvendelse av ulovfestet rett. Se til eksempel Rt s og rettens uttalelser obiter dictum vedrørende muligheten for å supplere ekteskapsloven med en ulovfestet regel om vederlagskrav for stell og pleie. I forlengelsen av synspunktet om lovens forrang kan for så vidt også nevnes avtale som primært rettsgrunnlag og skillet mellom fravikelig og ufravikelig lovgivning. Utelatelse av det siste skal imidlertid ikke telle negativt ved bedømmelsen, men forstandig omtale av avtale som primært rettsgrunnlag skal telle positivt. Når det gjelder positiv avgrensning av oppgavens tema, kan det nevnes at identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag i stor grad er et spørsmål om dokumentasjon av eksistensen av ulovfestet rett. Dette kan igjen formuleres som et spørsmål om autorisering og legitimering av andre primære rettsgrunnlag enn lovbestemmelser. Dette perspektivet er egnet til å få frem behovet for rettskildeforankring. Spørsmålet om hvilke metoder som kan anvendes for identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag, er i bunn og grunn et spørsmål om hvilken rettskildeforankring som er påkrevd for at man skal kunne legge til grunn at nærmere angitt ulovfestet rett eksisterer. Innledningsvis i en besvarelse kan det også være nyttig å gi noen perspektiver. Dette kan gjøres ved å trekke inn legalitetsprinsippet som hjemmelskrav. Et helt sentralt poeng er naturlig nok at ulovfestet rett ikke kan fungere som primært rettsgrunnlag på legalitetsprinsippets område. Veldig dyktige studenter vil kanskje problematisere dette i lys av Huleboerdommen/Sårstelldommen i Rt s Den gode besvarelsen vil kanskje trekke inn utvidende fortolkning av lovtekst på legalitetsprinsippets område; dette skaper etter omstendighetene en flytende grense mot ulovfestet rett. Når det gjelder besvarelsens hoveddel, er det viktig å ha i mente at oppgaven i bunn og grunn dreier seg om dokumentasjon av eksistensen av ulovfestet rett. Det er viktig at studentene i denne sammenheng viser klart rettskildeperspektiv, dvs. at eksistensen blir fastlagt med forankring i rettskilder. I forelesningsserien har jeg operert med følgende liste: 1. Ulovfestet rett som er autorisert av lovgiver 2. Ulovfestet rett som er autorisert av Høyesterett 3. Analogisk anvendelse av lovregel (enkeltanalogi) 4. Induksjon fra flere lovsteder (induksjonsanalogi) 5. Analogi strekker ikke til: regeldanning uten forankring i analogi Ad. 1) Det er ikke vanlig at lovgiver autoriserer ulovfestet rett. Et sjeldent eksempel finner man i forarbeidene til gjeldsbrevloven (1939), der lovgiver mer eller mindre eksplisitt autoriserer analogisk Side 2 av 5
3 anvendelse av lovens regler om enkle gjeldsbrev på muntlige fordringer. Se også Sirkusteltdommen i Rt s Ad. 2) Den klart vanligste metoden for identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag er å forankre eksistensen i høyesterettsavgjørelser. Her er det rom for mange eksempler, f.eks. Rt s. 497 og Rt s om vederlagskrav ved opphør av samboerforhold, og Rt s. 415 om avtalebinding ved enighet om vesentlige punkter. Ad. 3) Dersom rettsanvenderen ikke finner primært rettsgrunnlag i ulovfestet rett som er autorisert av Høyesterett (eller lovgiver), kan han etter omstendighetene måtte ta stilling til analogisk anvendelse av lovregel (enkeltanalogi). Oppgaven ber studentene legge særlig vekt på nettopp denne metoden. En første test er evnen til å skissere problemstillingen: Spørsmål om analogisk anvendelse av lovregel kan oppstå der aktuelt faktum (F2) er så forskjellig fra faktum F1 som faller innenfor lovregelen, eventuelt etter utvidende fortolkning, at det ikke lar seg gjøre å henføre F2 under lovregelen. F2 reiser altså et rettsspørsmål som ikke er lovregulert; analogisk anvendelse av lovregel betegner bruk av ulovfestet rett med klar og temmelig direkte forankring i positiv rett. For i det hele tatt å drøfte analogisk anvendelse av lovregel, må rettsanvenderen finne frem til en lovregel som prinsipielt sett er egnet for analogisk anvendelse i det aktuelle tilfellet. Det vil si at han må finne frem til en lovregel som per analogi kan gi hjemmel for ønsket rettsvirkning. Her kan man f.eks. tenke seg pakkereiseloven 6-4 tredje ledd om kompensasjon for ikke-økonomisk skade, og spørsmålet om analogisk anvendelse av denne regelen på avtaler som ikke vedrører pakkereiser men bare hotellopphold. På den annen side kan det vises til dommen i Rt s. 556, som gir et eksempel på et tilfelle der Høyesterett ikke fant slik lovregel; vassdragsloven 3 var prinsipielt sett ikke egnet for analogisk anvendelse. Forutsatt at det eksisterer en lovregel som prinsipielt sett er egnet for analogisk anvendelse, oppstår spørsmålet om hva som skal til for å gjøre analogisk bruk av denne regelen for å ta stilling til rettsspørsmålet som F2 gir opphav til. Hvilken metode skal rettsanvenderen gjøre bruk av for å ta stilling til spørsmål om analogisk anvendelse av lovregel? Rettsanvenderens kompetanse til å gjøre analogisk bruk av lovregel er begrunnet særlig i hensynet til at like tilfeller skal behandles likt og hensynet til sammenheng i rettssystemet. Fra dette kan utledes at spørsmålet om analogi må avgjøres på basis av likhetsvurderinger. Tradisjonelt blir det her vist til likheter i faktum og likheter i hensyn (faktum- og formålslikhet). Dessuten er det vanlig å fremheve at analogisk anvendelse av lovregel er betinget av at analogien utgjør en god regel. Under forelesningen har dommen i Rt s blitt fremhevet som eksempel. Andre eksempler finnes. Under forelesningen har jeg også påpekt at likhets- og godhetsvurderingene gir anvisning på skjønnsmessige vurderinger. Det kan kanskje hevdes at det i realiteten er tale om retningslinjer for en skjønnsmessig vurdering av om rettstanken som ligger til grunn for lovregelen bør gis større rekkevidde mer konkret, om det rettsprinsippet som lovregelen er uttrykk for, kan og bør anvendes på det typetilfellet som foreligger til avgjørelse. Ad. 4) Analogisk anvendelse av lovregel betegner anvendelse av lovregelen med «hud og hår» på ulovfestet område. Ulovfestet rett som er etablert på basis av induksjonsanalogi er ikke i samme grad diktert innholdsmessig av positiv rett. Induksjonsanalogi er en metode som går ut på å trekke slutninger fra det sektorielle til det generelle, og det generelle trenger ikke å være fullt ut likt med det sektorielle. Til grunn for induksjonsanalogi ligger en betraktning om at (de sektorielle) lovstedene er enkeltstående uttrykk for et mer alminnelig rettsprinsipp. Induksjonsanalogi er ganske vanlig på kontraktsrettens område, f.eks. slik at kontraktslovgivningens regler om heving ved vesentlig kontraktsbrudd anses som enkeltstående uttrykk for et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp. Side 3 av 5
4 Kontraktsretten tilbyr for øvrig et eksempel som kan bidra til å illustrere betydningen av valg mellom enkelt- og induksjonsanalogi: Det er antatt at kontraktslovgivningens regler om prisavslag er enkeltstående uttrykk for et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp om at det kan kreves prisavslag ved mangelfull levering. Kontraktslovgivningens regler om utmåling av prisavslag varierer noe; det opereres med ulike modeller. Hvis rettsanvenderen velger enkeltanalogi er han i det aktuelle tilfellet bundet av den aktuelle lovregelens modell for utmåling. Hvis han derimot velger induksjonsanalogi har han større rom for gjennom argumentasjon å finne frem til det utmålingsprinsippet som passer best i det aktuelle typetilfellet. Under forelesningen har også Rt s. 607 og Rt s (To mistenkelige personer) blitt benyttet for å illustrere metoden som ligger til grunn for induksjonsanalogi. Ad. 5) Dersom verken 1), 2), 3) eller 4) resulterer i identifisering av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag, vil det som regel ikke eksistere noe primært rettsgrunnlag, og rettsanvenderen kan konkludere med at det ikke foreligger hjemmel for fremsatt krav. I særskilte tilfeller kan imidlertid rettsanvenderen reise spørsmål om det er rettskildemessig grunnlag for å etablere ulovfestet rett uten noen klar forankring i analogibetraktninger, dvs. uten noen umiddelbar forankring i positiv rett. Dette spørsmålet kan være aktuelt der rettsanvenderen ut fra en foreløpig analyse av reelle hensyn er av den oppfatning at det foreligger et ganske sterkt behov for påstått regel. Regeldanning blir skilt ut som egen metode fordi enkelt- og induksjonsanalogi i stor grad er diktert av ratio legis og likhetsbetraktninger, mens regeldanningsprosessen på grunn av mangel på umiddelbar forankring i positiv rett i større grad er basert på skjønnsmessige vurderinger og avveininger av rettferdighetsbetraktninger, rimelighetsvurderinger og andre reelle hensyn. Dommen i Rt s. 497 har blitt nevnt under forelesningen som eksempel på dette. Dommene nevnt ovenfor under 4) kan nok også bidra til å illustrere regeldanning. Et viktig poeng her under 5) er at det er viktig å trekke grensen mot lovgivers kompetanse. Det kan ikke forventes særlig utfyllende fremstillinger på dette punktet, men jeg nevner at det under forelesningen har blitt vist til Rt s. 309 og Rt s III) Nærmere om vurderingen Det kan forventes at de fleste studentene, ved besvarelsen av oppgave 1, makter å si noe tilnærmet presist om hva som menes med «primært rettsgrunnlag» og «rettsregel». Besvarelser som ikke inneholder slike begrepsavklaringer vil lett havne i nedre sjikt (D og E) ved bedømmelsen av oppgave 1. Besvarelser som i tillegg til presise begrepsavklaringer gir forstandige resonnementer omkring forholdet mellom primært rettsgrunnlag og rettsregel, vil lett bevege seg mot øvre sjikt (B og A). Dette gjelder nok særlig dersom det blir gitt gode beskrivelser av tolkningsresultater, med tilhørende analyse av hva som typisk utgjør rettskildemessig forankring for tolkning på tvers av lovtekst. Det kan forventes at de fleste studentene, ved besvarelse av oppgave 2, makter å gi en oversikt over ulike metoder for identifisering av ulovfestet rett. At en slik oversikt ikke inneholder alle ovennevnte metoder, behøver ikke å bety at besvarelsen nærmer seg nedre sjikt. Ved bedømmelsen er det viktig at sensorene avdekker graden av forståelse og kunnskap i det som faktisk skrives i besvarelsen. Mangelfull oversikt kombinert med svak forståelse vil jevnt over tale sterkt i retning av nedre sjikt. En besvarelse som gir en forstandig beskrivelse av hva som kan utgjøre tilstrekkelig rettskildeforankring i relasjon til ulovfestet rett, kan godt havne i øvre sjikt selv om den ikke inneholder en «uttømmende» oversikt over ulike metoder. Siden oppgaveteksten ber om et særlig fokus på analogisk anvendelse av lovregel, er det naturlig at det blir sett spesielt hen til denne delen av besvarelsene ved bedømmelsen. En god og grundig behandling av analogisk anvendelse av lovregel vil jevnt over være en nødvendig Side 4 av 5
5 forutsetning for å bli belønnet med toppkarakter. En relativt svak behandling av slik analogi vil normalt trekke i retning av nedre sjikt, men hvis besvarelsen for øvrig er sterk er det ingenting i veien for å gi C, kanskje til og med B dersom denne øvrige delen av besvarelsen er veldig god. Besvarelser som gjennomgående er svak med hensyn til begrepsavklaringer og som for øvrig utviser svak forståelse, står i fare for å stryke. Besvarelser som i det store og hele viser at kandidaten har et greit tak på sentrale begreper, og som for øvrig viser noe kunnskap og forståelse, vil sannsynligvis havne i det midtre sjikt. Øver sjikt er forbeholdt besvarelser som gjennomgående utviser relativt stødig begrepsbruk og god forståelse. *** Bergen, 9. mars 2012 Erik Monsen Kursansvarlig Side 5 av 5
Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerKandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert
JUS114 0 Juridisk metode Kandidat 328 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert 2 Eksamen JUS114 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS114 0 Juridisk
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerI denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.
Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve
DetaljerDet kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.
Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket
DetaljerMetodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.
Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse
DetaljerJUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING
JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING Del I Det er ikke tvil om at det er inngått bindende avtale mellom Lars og selgerne av boligen. Dette kan, og bør, slås fast, helst med henvisning
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerSensorveiledning JUS4111 høsten 2013
Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Våren 2013
Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle
DetaljerLars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010
Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne
DetaljerA-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer
A-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer Besvarelsen er kommentert av førsteamanuensis dr. juris Knut Martin Tande Spørsmål 1 For å redegjøre for forholdet mellom
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?
DetaljerHvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.
Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning
DetaljerWoxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)
UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan
DetaljerSensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008
1 Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 Sensorene må først og fremst granske om studentene stiller rettsspørsmålene presist, om studentene anvender
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012
Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Gjennomgang 12. oktober 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUS 3111) En forkortet
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerSensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018
Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Etter å ha tatt faget Jus 4111 metode og etikk skal studentene ha god forståelse av prinsippene om rettskildefaktorenes
DetaljerMønsterbesvarelse JUS114 Juridisk metode Eksamen våren Kandidat: anonym Ikke kommentert. Innledning
Mønsterbesvarelse JUS114 Juridisk metode Eksamen våren 2019 Kandidat: anonym Ikke kommentert Innledning I denne oppgaven vil det foretas en analyse i rettskildeperspektiv av Rt. 1994 s.1610. Saken omhandlet
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
DetaljerVed domfellelse risikerte tiltalte straff og saken befinner seg som sådan på legalitetsprinsippets område.
Eksamen i Juridisk metode Mønsterbesvarelse fra 2017 Oppgaven skal gi en analyse av Rt. 2010 s. 684. Saken gjaldt om en mann kunne straffes for å ha kjørt en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket tilstand.
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved
DetaljerHøgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag SENSORVEILEDNING 6006 Forretningsjuss Våren 2014 OPPGAVE 1 Spørsmål 1: Hvilken av de to lovene skal gis forrangen? Begrunn svaret Poenget med
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012
Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerLov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert
HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms
DetaljerVeiledning. (1) Oppgave 1
Veiledning (1) Oppgave 1 (a) Om oppgaven. Innledningsvis kan det være hensiktsmessig å skissere de to nevnte lovenes virkeområde; forbrukerkjøp (av løsøreting) og håndverkertjenester i forbrukerforhold.
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerForelesning i metode - Dag 7 Harmonisering
Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor
DetaljerJUS114 JURIDISK METODE EKSAMEN V-2016 SENSORVEILEDNING
JUS114 JURIDISK METODE EKSAMEN V-2016 SENSORVEILEDNING Oppgavetekst: 1. Gi en analyse i et rettskildeperspektiv av vedlagt dom inntatt i Rt. 2015 s. 1324. 2. Gjør kort rede for analogisk anvendelse av
DetaljerManuduksjoner i rettskildelære
Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene
DetaljerFakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene
DetaljerSensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)
Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for
DetaljerTenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:
Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013
Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt
DetaljerFakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september 2011 Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise
DetaljerFakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar 2012 Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene
Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:
Detaljer«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.
Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.
DetaljerHvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen
Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerGRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN
GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt
DetaljerRETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON
RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON D FORELESNING I JUS4111, 27. FEBRUAR 2018 KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET INNLEDNING Litt om bakgrunnen for forelesningen Plassering ift.
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerSensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA)
Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for
DetaljerKurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder
Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...
DetaljerNB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet.
NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. Alle dokumenter i forbindelse med den nye prøveordningen vil bli vurdert underveis, og eventuelt revidert på slutten av semesteret. VEILEDNING:
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016
Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Metode og etikk
Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse
Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
Detaljer«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.
JUS4111, DAG 2: TEORI-OPPGAVE Revidert etter sensormøtet den 17. desember 2014 Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «I dommen inntatt i Rt. 2010 s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende:
DetaljerBjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett
Bjarne Snipsøyr (bsn@thommessen.no) Fakultetsoppgave i avtalerett Om oppgaven Eksamensoppgave høsten 2015 Antatt tidsforbruk til eksamen: 4 timer Sentrale temaer i avtaleretten Kan være utfordrende å få
DetaljerFakultetsoppgave EØS-rett vår 2012
Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Skoghøy,
DetaljerSensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår
Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår Oppgaveteksten Enten Om det juridiske skjønnet og styringen av det. Gjør herunder rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinje,
DetaljerFakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2010 Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde presise
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
DetaljerSensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014
Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Tvist 1: Peder Ås konkursbo Eiendomsinvest AS (v/lars Holm) Oppgaven har en «myk start», i den forstand at spørsmålet om beslag er rimelig åpenbart. Eiendommen
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerFakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012
Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger
DetaljerGi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler.
1 Sensor veiledning Eksamensoppgave Valgfag Forsikringsrett 5420 Vår 2017 Del I. Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. Oppgaven er behandlet i Bull,
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
DetaljerSENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13
1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13 Denne sensorveiledningen bygger på et utkast som ble utarbeidet forut for eksamen og oversendt sensorene samtidig med oversendelsen av eksamensoppgaven.
DetaljerSENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark
SENSORVEILEDNING JUS1111 privatrett 1, høsten 2013 Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark Innledning: Oppgaven er en praktikumsoppgave i faget kjøpsrett. Den utgjør del I av oppgaven denne eksamensdagen
Detaljer1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15
Innhold Forord........................................... 11 1 Innledning til Å skrive jus..................... 15 1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?......... 15 1.1.1 Hvilke egenskaper tester eksamen?........
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerSensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK
1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov
DetaljerLovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland
Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske
DetaljerSensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerMønsterbesvarelse JUS114 Juridisk metode Eksamen våren Analyse av Rt : 1. Innledning
Mønsterbesvarelse JUS114 Juridisk metode Eksamen våren 2018 Kandidat: Jonas Nielsen Ikke kommentert Analyse av Rt-2008-1582: 1. Innledning 1.1. Introduksjon og avgrensning 1.2. Underslags-dommen 1.3. Teoretisk
DetaljerOppgaveteknikk. Professor Tarjei Bekkedal Senter for europarett
Oppgaveteknikk Professor Tarjei Bekkedal Senter for europarett Oversikt over forelesningen 1. Oppsett 2. Analyseteknikk på tolkingstunge spørsmål (uklarhet om hvordan loven er å forstå) 3. Analyseteknikk
DetaljerSENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT HØSTEN 2015
SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT HØSTEN 2015 Denne sensorveiledningen er utarbeidet på grunnlag av et utkast som ble skrevet og oversendt sensorene like etter eksamen. I forhold til utkastet er
DetaljerSensorveiledning kontraktsrett II UiB JurFak 2014
1 Sensorveiledning kontraktsrett II UiB JurFak 2014 Versjon II etter nivåkontroll tilføyelser etter nivåkontrollen er kursivert Sensorene må granske om studentene drøfter og besvarer de rettsspørsmål som
DetaljerDELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE
DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere innholdet
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen
Detaljer