KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene"

Transkript

1 Kursopplegg for Rettskildekurs V Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale det vises til her er inntatt i: Doms- og Kjennelsessamling, utg. av Jur. studentutvalg 3. utg (Domssaml.); eller i: Tilleggsmateriale til Innføring i rettsstudiet H 2012 (Tilleggsmateriale), se: < Tilleggsmateriale.pdf> NB: Spørsmålene er av forskjellig vanskelighetsgrad. Ikke alle spørsmålene vil bli behandlet under kursene, og det gis spørsmål under kursene som ikke er tatt med her. Dag 1: TOLKNING, særlig om lovtolkning: Problemer, argumenter og utfall 1-1. a. Hva innebærer det å tolke en lov? b. Er eller bør det være noen forskjell mellom det å tolke en lov, og det å tolke en avtale? c. Hva siktes det til med skillet mellom tolkning i vid og snever forstand? d. Hva siktes det til, ved avtaler, mellom tolkning og utfylling? e. Skjelnes det også ved lovtolkning mellom tolkning og utfylling? Hva synes du selv taler for og imot å foreta et slikt skille? f. Gi et eksempel på tolkning av en dom av Høyesterett Vurder følgende tolkningsangivelser (tolkningsutfall/resultater) ved tolkning av lov: a. Presiserende tolkning b. Innskrenkende tolkning c. Utvidende tolkning d. Analogi e. Antitese I. Angi hva som menes med hver av dem. II. Angi grovt hva slags tolkningsproblem som typisk løses gjennom vedkommende tolkningsutfall, og hva som skal til for å begrunne hvert av dem, samt (herunder) hva som generelt kan tale for og imot en slik tolkning Les avgjørelsen i Rt 1922 s. 41, samt lovtekstene nevnt i avgjørelsen (inntatt i Tilleggsmateriale...) a. Hva vil du si var tolkningsproblemet som ble vurdert og løst i avgjørelsen? b. Hvaslags tolkning foretok Høyesterett i avgjørelsen av den loven avgjørelsen gjaldt? Vurdér her først og fremst Lov 22/ nr. 5 2, samt av Grl 100 og av Kgl. Res. 6/ ; eventuelt også av lov 18/ c. Hvilke rettskilder påberopte Høyesterett overhodet som begrunnelse (argument) for tolkningen? d. Hvilken rettskilde mener du var viktigst/gjorde utslaget i tolkningen?

2 Kursopplegg for Rettskildekurs V Spørsmål til bruk under kursene. s. 2 e. Kunne utfallet vært begrunnet på en annen måte? 1-4. Løs samme oppgave som ovenfor (nr 1-3), i forhold til en eller flere av følgende avgjørelser - idet du selv finner frem til de lovtekstene saken angikk: a. Rt s. 433 b. Rt s. 220 c. Rt s. 774 (jfr Tilleggsmateriale) d. Rt s. 179 e. Rt s Ta for deg en av følgende lovbestemmelser: a. kjøpsl. 17 første ledd; b. kjøpsl. 17 annet ledd - evt 17 som helhet c. kjøpsl. 19 første ledd (b); d. kjøpsl. 19 annet ledd; e. forbrukerkjøpsl 29 første ledd. I. Finn eller lag et mulig generelt eller konkret eksempel ved vedkommende lovbestemmelse på hvert av tolkningsutfallene nevnt i pkt 1-2. Lag gjerne eksempler av forskjellig art, herunder både noen nærliggende og andre perifere, noen interessante og andre uinteressante, eller kjedelige... II. Gi mulige argumenter for og imot vedkommende tolkningsutfall. III. Angi hvorvidt vedkommende utfall også er gjeldende norsk rett. IV. Hva synes du alt i alt, blandt de eksemplene du (eller andre) fant, er eksempler som ville være verd å nevne i en eksamensbesvarelse, og hvorfor? 1-6. Noe om tolkning av menneskerettskonvensjoner. a. Angi noen konvensjoner om menneskerettigheter, som er ratifisert av Norge, som du selv synes er særlig viktige. Begrunn svaret. b. Angi en eller flere bestemmelser i den Europeiske konvensjon om menneskerettigheter (EMK) som du selv synes er særlig viktige. Begrunn svaret. c. Angi noen særlige problemer og argumenter man (vi) støter på ved tolkning av EMK. d. Ta for deg en eller flere bestemmelser i EMK, og vurder den/dem som i spørsmål 1-5 ovenfor. (Eksempler kan være bl.a. art. 3, 10 eller 14.) e. EMD har utviklet en lære om skjønnsmargin (margin of appreciation) ved tolkning av enkelte av bestemmelsene i EMK. Hvilke bestemmelser gjelder læren for, hva innebærer den, og hvordan blir den begrunnet? Vis gjerne til et eksempel fra EMDs praksis. f. Hva innebærer det at EMK i visse tilfeller tolkes dynamisk (evolutivt), og hvordan kan en slik tolkning begrunnes? Vis gjerne til et eksempel fra EMDs praksis.

3 Kursopplegg for Rettskildekurs V Spørsmål til bruk under kursene. s. 3 DAG 2: DOMS- OG BEGRUNNELSESANALYSE 2-1. Ta for deg en (for en) av følgende domstolsavgjørelser, og besvar spørsmålene nedenfor med utgangspunkt i avgjørelsen: a. Rt s Leiebildommen b. Rt s. 774 Videospillerdommen c. Rt s. 675 Bambuspinnedommen d. Rt s. 257 Hårfjerningsmiddeldommen e. Rt s. 179 Støvletthældommen f. Rt s Mæle g. Rt s Mobiltelefondommen 2-2. Foreløpig om avgjørelsen (dommens), dens oppbygning og innhold a. Angi hvordan avgjørelsen er bygget opp. b. Er avgjørelsen en enstemmig avgjørelse eller en dissensavgjørelse; og hvilken betydning har det for forståelse og bruk av avgjørelsen? c. Hva mener vi med avgjørelsens "slutning" og hvilken funksjon har denne? d. Hva mener vi med avgjørelsens "grunner" (domsgrunnene) og hvilken funksjon har disse? e. Hvem var parter i saken? f. Opptrådte også andre enn partene i saken, og hvorfor/på hvilken måte? (Hvilken rolle spilte de?) g. Hvilke rettsinstanser fikk saken til behandling før Høyesterett, og hva var utfallet? 2-3. Rettsspørsmål og andre spørsmål i saken, som avgjørelsen av den berodde på: a. Hva var det rettslige hovedspørsmålet i vedkommende sak? b. Ble også andre spørsmål enn det nevnte hovedspørsmålet behandlet i saken, og hvordan sto spørsmålene i forhold til hverandre? c. Tok Høyesterett i saken både stilling til bevisspørsmål og til rettslige spørsmål, evt hvilke? 2-4. a. Hva mener vi med "partenes påstander og anførsler" i saken, hvor finnes de i denne saken, og hvilken funksjon har de? 2-5. a. Hvordan - med hvilket utfall - ble det rettslige hovedspørsmålet løst i saken? b. Berodde avgjørelsen av hovedspørsmålet på en eller flere lovbestemmelser? c. (I så fall:) Hvilken tolkning foretok Høyesterett, ved avgjørelse av hovedspørsmålet, av vedkommende lovbestemmelser?

4 Kursopplegg for Rettskildekurs V Spørsmål til bruk under kursene. s. 4 d Ble andre rettskilder enn lov påberopt i saken til støtte for utfallet når det gjelder hovedspørsmålet, eller/og som argumenter mot det, og hvilken relativ betydning ble de tillagt? e. Synes du selv argumentene som ble påberopt, og måten de ble brukt på i saken ved avgjørelsen av hovedspørsmålet, er overbevisende, eller mener du heller at noe av dette er diskutabelt? f. Synes du Høyesterett tok i betraktning, på en god måte, alle anførslene fremsatt av partene? g. Formulerte Høyesterett i avgjørelsen en eller flere tydelige rettssetninger, som (hel eller delvis) begrunnelse for utfallet; eventuelt hvilke, og hvilken rolle spiller de i avgjørelsen? h. Synes du noe mer skinner gjennom avgjørelsen, som underliggende begrunnelse, enn det som ble uttrykkelig fremhevet? i. Beskrive og vurder den rekkefølgen som soma argumenter og utfall stå i forhold til hverandre på. Synes du noe mangler? 2-6. Besvar spørsmålene ovenfor (pkt 2-5) også i forhold til eventuelle andre hovedspørsmål eller bispørsmål i saken a. Vil du karakterisere noen del av Høyesterettts begrunnelse i avgjørelsen som sideuttalelse (obiter dictum). b. Hva taler (generelt) for og imot å bygge på sideuttalelsene som rettskilde? 2-8. a. Brukte Høyesterett lovforarbeider som en rettskilde i saken? b. Hvilke forarbeider ble benyttet, og hvilke ikke? c. Karakteriser og vurdér nærmere måten forarbeidene ble brukt på. d. Vil du alt i alt si at Høyesteretts måte å bruke forarbeidene på i denne avgjørelsen fremstår som vanlig (kurant), eller er det noe særegent ved den? 2-9. Besvar spørsmål 2-8 også i forhold til andre rettskilder enn lov og forarbeider Kan du, ut fra argumentene i denne saken, si noe mer generelt om den kraft (vekt, gjennomslagskraft) de forskjellige rettskildene som ble påberopt, har? Om domstolenes rettsskapende virksomhet; a. Vil du, slik du kjenner rettstilstanden på vedkommende område før og etter denne avgjørelsen, si at avgjørelsen skapte eller bidro til å skape ny rett? b. Evt. på hvilke punkter og måter?

5 Kursopplegg for Rettskildekurs V Spørsmål til bruk under kursene. s Om avgjørelsen som prejudikat: a. Var avgjørelsen (kunne den regnes som) et prejudikat allerede ved domsavgivelsen?, og b. Hva ville det eventuelt si? c. Er avgjørelsen på noen måte rettskilde (prejudikat) ved tolkning av den loven saken gjelder, idag? d. Evt på hvilken måte og hvorfor? e. Ved hvilken (om noen) lovbestemmelse er det mest naturlig å vise til dommen i dag? f. Er det noen forskjell, evt hvilken, mellom å nevne en dom som "eksempel" på noe, og å bruke den som "argument" for noe? Belys skillet ved hjelp av den avgjørelsen du har valgt Hvis avgjørelsen er en dissensavgjørelse: a. Hvilket votum (flertallets eller mindretallets) synes du virker mest overbevisende, og hvorfor? b. Hva taler (generelt) for og imot å bygge i fremtidige saker henholdsvis på flertallets og mindretallets votum? Videre om bruk av avgjørelsen som rettskilde: a. Finn frem til steder i læreboken på vedkommende rettsområde, der avgjørelsen er nevnt. b. På hvilken måte brukes avgjørelsen på vedkommende sted? c. Kunne og evt burde, efter din mening, avgjørelsen vært nevnt andre steder enn de stedene den faktisk nevnes? d. Kan du selv tenke deg en situasjon hvor avgjørelsen kan brukes som argument? Særlig om dommer av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD): a. Ta for deg en eller flere av de fem dommene av EMD inntatt i Doms- og kjennelssessamlingen, og analyser den/dem ut fra spørsmål svarende til spørsmålene ovenfor; - herunder særlig spørsmål 2-2, 2-3, 2-5 og b. Hva vil du alt i alt si særpreger vedkommende dom(mer) sammenlignet med dommer av norsk Høyesterett, når det gjelder oppbygning, innhold og bruk? c. Har de fem dommene samme status som rettskilde? d. Har du under lesningen av faget (Menneskerettigheter) lagt merke til en eller flere andre dommer av EMD som du gjerne skulle kunne studere i detalj, og som du kanskje skulle sett inntatt i Doms- og kjennelsessamlingen - og hvorfor?

6 Kursopplegg for Rettskildekurs V Spørsmål til bruk under kursene. s. 6 Dag 3: USKREVEN RETT: PRAKSIS, SEDVANERETT, PRINSIPPER 3-1. Angi kort og foreløpig hva som menes med følgende uttrykk i rettskildelæren, og eventuelt forskjeller og likheter mellom dem: a. Uskreven rett b. Avtalepraksis (kontraktspraksis) c. Rettspraksis d. Kutyme e. Sedvanerett f. Rettssedvane g. Lokal sedvanerett 3-2. På hvilket eller hvilke rettsområder som du kjenner, er det mest praktisk å etablere rettsregler på vedkommende måte, og hvorfor? 3-3. Finn ett eller flere eksempler fra pensum på at en rettsregel eller et rettsinstitutt omtales på en av måtene nevnt i spm 3-1, og besvar følgende spørsmål om vedkommende eksempel: a. Er tilfellet begrunnet på noen måte ut over omtalen av det? b. (Eventuelt): Hvilke andre rettskilder, om noen, påberopes for å begrunne regelen som gjeldende rett? b. Kan vedkommende rettsregel tenkes begrunnet på annen måte i vedkommende tilfelle? c. Kunne vedkommende rettsregel også vært gitt ved lov? d. Hva kan evt grunnen være til at vedkommende rettsregel ikke begrunnes ut over en henvisning til den? 3-4. a. Finn ett eller flere eksempler fra rettspraksis, på at en rettsregel eller et rettsinstitutt omtales på en av måtene nevnt i spm 3-1, og b. besvar de samme spørsmålene om eksempelet som i spm Noen særlige tilfeller a. I Rt s. 774 vises ett sted til "alminnelige rettsgrunnsetninger". I. Vurdér forekomsten ut fra spørsmålene ovenfor (pkt 3-3 og 3-4). II. Hva siktes det til med uttrykket, der det brukes? III. På hvilken måte brukes henvisningen som argument i avgjørelsen, og for hva? b. Besvar tilsvarende spørsmål (pkt 3-4 a og b, samt 3-5 a) også i forhold til andre dommer nevnt i pkt 2-1.

7 Kursopplegg for Rettskildekurs V Spørsmål til bruk under kursene. s Nærmere om forholdet mellom skreven og uskreven rett: a. Kan en presiserende tolkning av en lov tenkes begrunnet som uskreven rett? Evt på hvilken måte? b. Tenk deg at en eller flere avgjørelser av Høyesterett bidrar til å utvikle/konkretisere/spesifisere mangelsvurderingen etter kjøpsl. 17 eller vesentlighetsvurderingen i kjøpsl. 39 første ledd, ut over det som klart følger av lovteksten (men innenfor dennes ramme). Kan man i et slikt tilfelle si at tolkningen etableres som uskreven rett? Begrunn svaret a. Hva er et (materielt) rettsprinsipp og hvilken rolle spiller disse i jussen og i rettskildelæren? b. Er det noen forskjell, evt hvilken, mellom pdes rettsprinsipper og rettskildeprinsipper? c. Finnes det skrevne prinsipper, eller må alle prinsipper være uskrevne? d. Finn et eksempel fra pensum eller fra en høyesterettsavgjørelse på påberopelse av et rettsprinsipp. e. Hva kan være en mulig begrunnelse for vedkommende prinsipp? f. Hva menes med lojalitetsprinsippet? Er dette prinsippet å regne som gjeldende norsk rett? g. Er det noen forskjell mellom måten rettsprinsipper omtales på i rettskildepensumet, dvs henholdsvis hos Graver og Andenæs eller Boe? Hva skyldes eventuelt forskjellen? h. Er det noen forskjell mellom pdes rettsprinsipper og pdas rettsgrunnsetninger? i. Vurdér eller eller begge avgjørelsene i Rt 2006 s. 179 og Rt 2007 s Vil du si at også disse avgjørelsene på noen måte, helt eller delvis, bygger på alminnelige rettsprinsipper, eller at slike prinsipper bidrar til forståelse av dommene? 3-8. a. Finnes eksempler på uskrevne regler i den menneskerettslige del av folkeretten? b. Hvilken status som rettskilde har idag Menneskerettserklæringen (FNs Universelle Erklæring om Menneskerettigheter) av 1948?

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V Spørsmål til bruk under kursene og ved selvstudium

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V Spørsmål til bruk under kursene og ved selvstudium Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V - 2016 Spørsmål til bruk under kursene og ved selvstudium Noe, men

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V 2011. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. V 2011 - DISPOSISJON 27/4, 28/4, 2/5, 4/5, 5/5, 9/5 i Misjonssalen

Detaljer

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20 Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER JUS1211 - Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere innholdet

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 14

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 14 Side 1 av 14 Sensorveiledning JUS1111 Våren 2013 Dato: Fredag 31. mai 2013 Tid: Kl. 10:00 16:00 Del I Praktikum (anslått tidsbruk 4 timer). I. Innledning Oppgaven er en tradisjonell praktikumsoppgave som

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

Rettspraksis. Alf Petter Høgberg

Rettspraksis. Alf Petter Høgberg Rettspraksis Alf Petter Høgberg Dommers betydning på tre nivåer Rettskraftvirkning Prejudikatvirkning Den metodisk effekt Omfatter prejudikatlæren utsagn vedr. rettskildelæren? Hvordan genereres rettskildenormer

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

A-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer

A-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer A-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer Besvarelsen er kommentert av førsteamanuensis dr. juris Knut Martin Tande Spørsmål 1 For å redegjøre for forholdet mellom

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 1: INNLEDNING 1.1. OVERSIKT EMNET: Innføring i re:sstudiet - re:skildelære.

Detaljer

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI BOLK 2 Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS 4.1. RETTPRAKSIS - INNLEDNING Emner behandlet under

Detaljer

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:

Detaljer

Forord... 5 Forkortelser... 13

Forord... 5 Forkortelser... 13 Innhold Forord... 5 Forkortelser... 13 Kapittel 1 Noen utgangspunkter... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles... 17 1.3 Grunnlaget for rettskildelæren... 18 1.4 Gjeldende rett

Detaljer

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum

Detaljer

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET....................................... 13 1 Bakgrunn................................... 13 2 Bruken av heftet.............................. 15 II

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI Del 6: SAMMENFATNINGER 6.1. SAMORDNING AV RETTSKILDER OG AV SLUTNINGER FRA DEM A. Utgangspunkter

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

EN INNFØRING I OPPGAVETEKNIKK. NB: DETTE ER ET FORSLAG TIL HVORDAN SLIKE OPPGAVER KAN LØSES, IKKE NOEN STANDARD MAL!

EN INNFØRING I OPPGAVETEKNIKK. NB: DETTE ER ET FORSLAG TIL HVORDAN SLIKE OPPGAVER KAN LØSES, IKKE NOEN STANDARD MAL! DOMSFORTOLKNINGSOPPGAVE: EN INNFØRING I OPPGAVETEKNIKK. NB: DETTE ER ET FORSLAG TIL HVORDAN SLIKE OPPGAVER KAN LØSES, IKKE NOEN STANDARD MAL! 1. Les oppgaveteksten omhyggelig: Analyser og vurder Drøfte

Detaljer

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 4: RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING Hva er re9spraksis? Domstolsavgjørelser Prejudikat,

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - H 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO - InsGtu: for Privatre: - SERI Del 6: SAMMENFATNINGER (NB: inkl. gjenstående emner fra del 5) 6.1. SAMORDNING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018

Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018 Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Etter å ha tatt faget Jus 4111 metode og etikk skal studentene ha god forståelse av prinsippene om rettskildefaktorenes

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 22.05.2017 Deres ref.: Vår ref.: Studiepoengsfordeling på nye JUS1211 Privatrett II Oppfølgning av flytting av faget menneskerettigheter PMR vedtok

Detaljer

Domsanalyse og domskritikk

Domsanalyse og domskritikk Ken Uggerud Domsanalyse og domskritikk 3. utgave CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Oslo 2008 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET 13 1 Bakgrunn 13 2 Bruken av heftet 15 II NOEN GENERELLE SYNSPUNKTER

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

INNFØRING I RETTSKILDELÆRE

INNFØRING I RETTSKILDELÆRE INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre< 1 H 2011 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsJtu< for Privatre< SERI Del 4: RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING 4.1.1. Hva er re

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP RETTSKILDER TIL FOTS Hva er rett, rettsregler og juss? Hva er en rettstvist, og hvordan løses den? Hva er rettskilder og juridisk metode? Hvordan finner og bruker man en lov, en dom...?... illustrert ved

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Våren 2018 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje)

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje) NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-847-A, (sak nr. 2016/1740), sivil sak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) mot C X kommune D (advokat Eivor Øen til prøve)

Detaljer

INNFØRING I RETTSKILDELÆRE

INNFØRING I RETTSKILDELÆRE INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre< I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsJtu< for Privatre< SERI Del 4: RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING 4.1.1. Hva er re

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - H 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER 5.1.1. Enkeltvedtak

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i HR-2018-2241-U, (sak nr. 18-155656SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen Plan 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse 31/1: Rt.1997 side 1341 (Utvidende tolking, forarbeider, reelle hensyn) 2/2: Tolking av EMK,

Detaljer

Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA III FORARBEIDER OG ANDRE LOVNÆRE RETTSKILDER Forarbeider Lovforarbeider

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Fak.oppgave Metode H 2016

Fak.oppgave Metode H 2016 Fak.oppgave Metode H 2016 Del I 1. Analyser og vurder Høyesteretts rettskildebruk i dommen inntatt i Rt. 1992 s. 242. 2. Vurder dommens vekt ("prejudikatverdien«) og hvilke(n) slutninger/slutning man kan

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger

Detaljer

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet.

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. Alle dokumenter i forbindelse med den nye prøveordningen vil bli vurdert underveis, og eventuelt revidert på slutten av semesteret. VEILEDNING:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00478-S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom, A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z (advokat Jens S.

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO - InsGtu: for Privatre: - SERI Del 6: SAMMENFATNINGER NB: Forelesningen holdes idag i Misjonssalen, ikke

Detaljer

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar 2009 Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa 1. Analyser og vurder rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurder rekkevidden av kjennelsen.

Detaljer

Høst JUS Sensorveiledning

Høst JUS Sensorveiledning Høst 2018 - JUS4111 - Sensorveiledning SENSORVEILEDNING JUS4111 - Metode og Etikk - Høst 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Oppgaven består av en innledende beskrivelse av Borgarting lagmannsrett

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I H 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 2: LOV 2.1.1. Hva er en lov? 2.1. LOV - INNLEDNING Definisjon: Generell offentlig

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER 5.1.1. Enkeltvedtak

Detaljer

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,

Detaljer

KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING

KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING NB! Deltakelse på kursene forutsetter forberedelse, både av hensyn til deg selv og for sikre at det blir interessante diskusjoner. Særlig er det viktig

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre@ I - V 2013 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO - InsJtu@ for Privatre@ - SERI Del 6: SAMMENFATNINGER 6.1. SAMORDNING AV RETTSKILDER OG AV SLUTNINGER FRA

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I H 2011 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 6: SAMMENFATNINGER... men aller først: 5.6.0. Generelt (rest fra igår:) 5.6.

Detaljer