Lovskravet - oppsummering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lovskravet - oppsummering"

Transkript

1 Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov?

2 Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig dersom noe som er fastsatt i lov skal endres, oppheves eller det skal foretas handlinger som er forbudt i lov (lex superior) Eksempel på nødvendighet av lovvedtak for å endre noe som er fastsatt i gjeldende lov Regjeringen kan ikke alene beslutte at det skal bli tillatt å føre motorvogn med større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille. Vegtrafikkloven 21 fastsetter at den som har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille regnes for «påvirket av alkohol». Endring av promillegrensen krever endring av Vegtrafikkloven, som kun Stortinget kan foreta gjennom nytt lovvedtak. Eksempel på nødvendighet av lovvedtak for å foreta handlinger som er forbudt i gjeldende lov Lærere kan ikke anvende spanskrør på elever. Straffelovens 228 fastsetter at den som «øver Vold mod en annens Person elle paa anden Maade fornærmer ham på Legeme» kan straffes Det må lovvedtak til for at lærer som anvender spanskrør mot elever ikke skal straffes I hvilke andre tilfeller er det nødvendig med lov? To tilnærminger «Lov nødvendig ved inngrep i borgernes rettssfære» «Lov nødvendig ved utøvelse av kompetanse uten annet kompetansegrunnlag»

3 Hva er inngrep i borgernes rettssfære? Klare tilfeller hvor lov er nødvendig: Forbud og påbud Pålegg om at 18-åringer skal gå på universitet er et inngrep i 18-åringenes rettssfære og krever derfor hjemmel i lov (lovvedtak) Klare tilfeller hvor lov ikke er nødvendig: Regjeringens avtaler om kjøp av kontormøbler til markedspris er ikke et inngrep i noens rettssfære og krever derfor ikke hjemmel i lov Om regjeringen, på statens grunn, forbyr graving, sprengning mv, er det ikke inngrep i noens rettssfære og krever derfor ikke hjemmel i lov Når regjeringen beslutter hvordan departementene skal organiseres er det ikke inngrep i noens rettssfære og krever derfor ikke hjemmel i lov Eksempler på uklare tilfeller Hvor langt rekker et samtykke og forvaltningens avtalekompetanse? Kan man ved å samtykke til en sykehjemsplass også samtykke til tvungen vask og sårstell? Om et gyldig samtykke foreligger vil vask og sårstell ikke betraktes som inngrep, se Rt 2010 side 612 Hvor langt rekker det offentliges eierrådighet? Kan Regjeringen forby bruk av sykkel på statens grunn i Sirdalsheiene? Om eierrådigheten gir adgang til å forby bruk av sykkel vil forbudet mot bruk av sykkel ikke være et inngrep som trenger hjemmel i lov, se Rt 1973 side 869 (snøscooter på statens grunn)

4 «Lov nødvendig ved utøvelse av kompetanse uten annet kompetansegrunnlag» Klare tilfeller hvor lov er nødvendig: Forbud og påbud: Det foreligger ikke noe særskilt kompetanse for at Regjeringen kan beslutte at 18 åringer skal gå på universitet. Påbud om universitetsplikt krever derfor hjemmel i lov. Klar tilfeller hvor lov ikke er nødvendig Regjeringen kan inngå avtale om kjøp av kontormøbel i kraft av avtalekompetanse Regjeringen kan på statens grunn forby graving, sprengning mv, i kraft av eierrådighet Regjeringen kan beslutte hvordan departementene skal organiseres i kraft av myndighet til å organisere statsforvaltningen (organisasjonsmyndighet) Eksempler på uklare tilfeller: Hvor langt rekker et samtykke og forvaltningens avtalekompetanse? Kan man ved å samtykke til en sykehjemsplass også samtykke til tvungen vask og sårstell? Om gyldig samtykke gir samtykke nødvendig kompetanse. Lovhjemmel er da unødvendig jf Rt 2010 side 612 Hvor langt rekker det offentliges eierrådighet? Kan Regjeringen forby bruk av sykkel på statens grunn i Sirdalsheiene? Om eierrådigheten gir adgang til å forby bruk av sykkel vil forbudet mot bruk av sykkel ikke kreve hjemmel i lov, se Rt 1973 side 869 (snøscooter på statens grunn)

5 Lovskravet - avslutning Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig dersom noe som er fastsatt i lov skal endres, oppheves eller det skal foretas handlinger som er forbudt i lov (lex superior) To tilnærminger til andre tilfeller hvor lov er nødvendig (materielt og negativt legalitetsprinsipp) Eksempler på klare tilfeller ved begge tilnærminger» Universitetsplikt, anskaffelse av kontormøbler, bruk av egen grunn, organisering Eksempler på uklare tilfeller ved begge tilnærminger» Tvungen vask og sårstell, forbud mot bruk av sykkel på egen grunn De to tilnærmingene angir to ulike måter å formulere problemstillingene på - men resultatene blir for det alt vesentlige de samme Hvilken tilnærming som anvendes er uviktig så lenge rettstilstanden beskrives nyansert

6 Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker Christoffer C. Eriksen

7 Oversikt I. Emnet og avgrensninger II. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot III. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn IV. Nærmere om subsumsjonsskjønn V. Nærmere om det egentlige forvaltningsskjønn VI. Skranker for utøvelse av skjønn VII. Følger av at skjønnsskrankene er overskredet

8 I. Emnet og avgrensninger Hva er skjønn? Konkret vurdering vs. forutbestemt regelstyring Vurderinger kan spille en rolle i en regelstyrt forvaltning på minst to ulike måter: Språket i lov og forskrift kan være flertydig hvilken tolkning som skal legges til grunn kan forutsette vurderinger Formålet med bestemmelser i lov og forskrift kan være å gi forvaltningen myndighet til å avgjøre om myndighet skal brukes hvordan myndighet skal brukes Formålet med denne presentasjonen av skjønnsutøvelse og skjønnsskranker Avgrensning mot domstolenes kontroll med skjønnsutøvelse

9 Bruk av skjønn som reguleringsteknikk Argumenter mot bruk av skjønn Hvorfor ikke bare vedta normer som gir rom for konkrete vurderinger og avveining av alle interesser? Usikkerhet Rettsstatsidealer Risiko for korrupsjon, misbruk av myndighet mv. Markedsaktører Argumenter for bruk av skjønn Hvorfor ikke bare vedta normer som med klar angivelse av betingelser og rettsfølger? Fleksibilitet Ekspertise Deltakelse Konkret rimelighet

10 III. Subsumsjonsskjønn og egentlig forvaltningsskjønn To hovedformer av skjønn i forvaltningen Subsumsjonsskjønn (lovskjønn) Språket i lov og forskrift kan være flertydig hvilken tolkning som skal legges til grunn kan forutsette vurderinger Egentlig forvaltningsskjønn (kan-skjønn. hensiktsmessighetsskjønn) Formålet med bestemmelser i lov og forskrift kan være å gi forvaltningen myndighet til å avgjøre om myndighet skal brukes hvordan myndighet skal brukes

11 Oppgave Utlendingslovens 30 annet ledd bestemmer at utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse, kan bare bortvises eller utvises «a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig» Oppgave 1: Må det foretas vurderinger ved avgjørelsen av om «hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig med bortvisning eller utvisning»? Oppgave 2: Dersom hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig med bortvisning eller utvisning kan utlendingsmyndigheten velge om det skal treffes bortvisnings/utvisningsvedtak?

12 IV. Subsumsjonskjønn Eksempler på mer eller mindre vidtgående subsumsjonsskjønn Skjønn går ut på om kompetansen foreligger Skjønn ved anvendelse på betingelsessiden Skjønn på rettsfølgesiden Skala av mer eller mindre skjønnspregete betingelser og rettsvirkninger

13 V. Det egentlige forvaltningsskjønn Forvaltningsskjønnet kommer ikke i stedet for, men i tillegg til, subsumsjonsskjønnet Skjønnet dreier seg da om hvordan friheten skal utnyttes Ulike lovgivningsteknikker for å uttrykke samme realitet. Typisk kan -skjønn Minst vidtrekkende: Enten/eller-situasjonen Mer vidtrekkende: Valg mellom virkemidler eller reaksjonsmåter Hvor omfattende friheten er, beror på en tolking av hjemmelsloven

14 VI. Skranker for utøvelse av skjønn Lovbestemte skranker Hjemmelsloven setter skranker Andre lover setter skranker Likestillingsloven og andre interne lover Menneskerettighetsloven og skranker i EMK osv

15 VI. Skranker for utøvelse av skjønn Ulovfestede skranker Prinsippet om saklig og forsvarlig skjønnsutøvelse ( myndighetsmisbruk, kompetanseoverskridelse ) Inndeling av feil etter art (Eckhoffs/Smiths inndelingsmåte) Utenforliggende hensyn Vilkårlighet Sterk urimelighet Usaklig forskjellsbehandling

16 VI. Skranker for utøvelse av skjønn Andre skjønnsskranker? Forholdsmessighet Minstestandard

17 VII. Følger av at skjønnsskrankene er overskredet Kan medføre ugyldighet

18 Takk for oppmerksomheten!

Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker. Christoffer C. Eriksen

Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker. Christoffer C. Eriksen Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Emnet og avgrensninger II. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot III. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn IV. Nærmere

Detaljer

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige

Detaljer

Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker. Christoffer C. Eriksen

Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker. Christoffer C. Eriksen Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Emnet og avgrensninger II. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot III. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn IV. Nærmere

Detaljer

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett. Skjønnsutøvelse og vilkår

Forelesning i forvaltningsrett. Skjønnsutøvelse og vilkår Forelesning i forvaltningsrett Skjønnsutøvelse og vilkår Høst 2017 Nikolai K. Winge Hva er skjønnsutøvelse? Med «skjønn» menes at det foretas en konkret vurdering. Motsetningen er forutbestemte beslutninger.

Detaljer

Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høst 2015 Oversikt

Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høst 2015 Oversikt Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høst 2015 Oversikt I. Omgjøring 1. Hva er omgjøring? 2. Hvorfor særlige regler om omgjøring? 3. Bakgrunnen

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Lovskravet. Christoffer C. Eriksen

Lovskravet. Christoffer C. Eriksen Lovskravet Christoffer C. Eriksen Lovskravet - oversikt I. Hva er lov? II. Om anvendelsen av lovsformen III. Betydningen av krav om lov for statsmaktene og borgerne IV. Hvorfor lovskrav? V. Lovskravets

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Normer om ugyldighet II. Ugyldighetsgrunner III. Ugyldighetsvirkninger IV. Særlige om erstatningsansvar I. Normer om ugyldighet Normteoretisk

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høsten 2013 Utvalgte emner Professor em. Erik Magnus Boe. 1. Omgjøring

Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høsten 2013 Utvalgte emner Professor em. Erik Magnus Boe. 1. Omgjøring Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høsten 2013 Utvalgte emner Professor em. Erik Magnus Boe 1. Omgjøring 1.0 Hva er å omgjøre 1.00 Forskjellen fra å måtte revurdere 1.01 Forskjellen fra klageutfall

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Innhold. forord og takk introduksjon I a Introduksjon til forvaltningsretten I b Kilder og metode... 19

Innhold. forord og takk introduksjon I a Introduksjon til forvaltningsretten I b Kilder og metode... 19 Innhold forord og takk.... 13 introduksjon... 15 I a Introduksjon til forvaltningsretten.... 15 I b Kilder og metode... 19 kapittel 1 hva kan eller skal forvaltningen bestemme?.... 23 1.1 Innledning. Oversikt

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Forelesninger i alminnelig forvaltningsrett: Utvalgte emner

Forelesninger i alminnelig forvaltningsrett: Utvalgte emner Forelesninger i alminnelig forvaltningsrett: Utvalgte emner Professor dr juris emeritus Erik Magnus Boe 1. Lovskravet 1.0 Forskjellen på lovsformens anvendbarhet og nødvendighet 1.1 Nødvendigheten av lov:

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Normer om ugyldighet 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Erstatningsansvar 1. Normer om ugyldighet 1.1 Ett normteoretisk perspektiv Avgrensning

Detaljer

Det følger av opplæringsloven 2-9 første ledd at "Kommunen skal gi regler om ordensreglement for den enkelte grunnskolen".

Det følger av opplæringsloven 2-9 første ledd at Kommunen skal gi regler om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Mønsterbesvarelse 2016-eksamen i Forvaltningsrett II Sakens parter er Peder Ås mot Lillevik kommune. Hovedspørsmålet i saken er om vedtaket om å straffe Peder Ås for å ha brutt forbudet mot bruk av mobiltelefonen

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling

Detaljer

Christoffer C. Eriksen. Alminnelig forvaltningsrett

Christoffer C. Eriksen. Alminnelig forvaltningsrett Christoffer C. Eriksen Alminnelig forvaltningsrett Oversikt over forelesningsrekken I. Omgjøring II. Lovanvendelse, skjønn og domstolskontroll III. Ugyldighet og ansvar 1 I. OMGJØRING 2 Plan for forelesningen

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer

1. Faget Alminnelig forvaltningsrett

1. Faget Alminnelig forvaltningsrett Erik Magnus Boe 11/81-2013 Disposisjon Alminnelig Forvaltningsrett 2. studieår 1. Faget Alminnelig forvaltningsrett 1.0 Rekapitulasjon av forvaltningsrettslige perspektiver 1.00 Rettssikkerhet, effektivitet,

Detaljer

Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen

Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref:. FCH 03/7595-6 Vår dato: 13.04.2004 Saksbehandler: Kari Bjørsnøs Vår ref.: 2004/885 Arkivnr: 323 Levanger kommune Postboks

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort 1. Innledning Redegjørelse for hvordan oppgaven forstås Sentrale: Domstolskontroll med forvaltningsvedtak

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets

Detaljer

Christoffer C. Eriksen. Alminnelig forvaltningsrett

Christoffer C. Eriksen. Alminnelig forvaltningsrett Christoffer C. Eriksen Alminnelig forvaltningsrett Oversikt over forelesningsrekken I. Omgjøring II. Inhabilitet III. Lovskravet IV. Skjønn V. Domstolskontroll VI. Ugyldighet og ansvar 1 I. OMGJØRING 2

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,

Detaljer

Styringsdialogen stat kommune og økt kommunalt selvstyre. Tromsø 11. januar 2017

Styringsdialogen stat kommune og økt kommunalt selvstyre. Tromsø 11. januar 2017 Styringsdialogen stat kommune og økt kommunalt selvstyre Tromsø 11. januar 2017 Tema Forholdet mellom stat og kommune Trender Endringene i forvaltningsloven, Tvistemålsloven og plan- og bygningsloven m.m.

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2015, første og annen forelesning (13-14. august) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2017, første og annen forelesning (12.-13. januar) Læringskravene for disse to forelesningene God forståelse: Forholdet mellom alminnelig

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Advokat Leif Oscar Olsen: «LOV OM SOSIAL TJENESTER I NAV INDIVIDUELL VURDERING» Advokatfirma Tofte DA

Advokat Leif Oscar Olsen: «LOV OM SOSIAL TJENESTER I NAV INDIVIDUELL VURDERING» Advokatfirma Tofte DA Advokat Leif Oscar Olsen: «LOV OM SOSIAL TJENESTER I NAV INDIVIDUELL VURDERING» Velferdslovgivningen Helse - Sosial - Trygd Helse - Sosial - Trygd Skjønnsbaserte? Lovbaserte avgjørelser avgjørelser Profesjons-?

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

R e g e l v e r k s s a m l i n g t i l s y n 2 1. o k t o b e r Jane Hjellegjerde Aambakk Monica Hermansen

R e g e l v e r k s s a m l i n g t i l s y n 2 1. o k t o b e r Jane Hjellegjerde Aambakk Monica Hermansen R e g e l v e r k s s a m l i n g t i l s y n 2 1. o k t o b e r 2 0 1 6 Jane Hjellegjerde Aambakk Monica Hermansen Kommunens ansvar Barnehageloven 8 første ledd Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

Sensorveiledning JUS 2211, H 2015

Sensorveiledning JUS 2211, H 2015 Sensorveiledning JUS 2211, H 2015 1 INNLEDNING Oppgaven er en 6 timers kombinert teori- og praktikumsoppgave, som særlig reiser spørsmål innen alminnelig forvaltningsrett. Denne sensorveiledningen er skrevet

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 1 INTRODUKSJON TIL TEMAET Omstillinger en del av hverdagen Krav til konkurransekraft

Detaljer

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Deres ref: Oslo, 25. november 2013 Vår ref: Thea Broch/ 13-29095 KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Den Norske Turistforeningen

Detaljer

Skjønnsutøvelse i praksis

Skjønnsutøvelse i praksis Foto: Camilla Knudsen 18.05.2016 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Skjønnsutøvelse i praksis slova 8-2 og friskolelova 3-4 2 Hva er skjønnsutøvelse? Lovbundet skjønn Rettsanvendelsesskjønn Fritt skjønn Diskresjonært

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub

Hva er et vedtak, og hvem er part i en sak? Av Marius Stub Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub Et "vedtak" er en forvaltningsavgjørelse som omfattes av 2 første ledd bokstav a Loven oppstiller fire vilkår: "avgjørelse" "som treffes under

Detaljer

Veiledning Oslo kommune - tolkning av barnehageloven 14 og 14a

Veiledning Oslo kommune - tolkning av barnehageloven 14 og 14a Barnehage- og utdanningsavdelingen Byrådet i Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes Delegasjon

Dosent Ingun Sletnes Delegasjon Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017 1 Delegasjon Ha vil delegasjon si? Primærkompetanse Subdelegasjon/videredelegasjon Intern delegasjon Ekstern delegasjon 2 Delegasjon i staten 1 Regjeringens

Detaljer

TEMA FRA KLAGESAKER - ENKELTVEDTAK, KORRIGERING OG OMGJØRING. Saksbehandlersamling

TEMA FRA KLAGESAKER - ENKELTVEDTAK, KORRIGERING OG OMGJØRING. Saksbehandlersamling TEMA FRA KLAGESAKER - ENKELTVEDTAK, KORRIGERING OG OMGJØRING Saksbehandlersamling 12.06.13 1 Forvaltningsrettslige tema Når skal enkeltvedtak fattes? Når kan nytt vedtak fattes med hjemmel i forskriften

Detaljer

Manduksjon i forvaltningsrett høsten 2009 Advokat Viggo Bondi

Manduksjon i forvaltningsrett høsten 2009 Advokat Viggo Bondi 1. Et fugleperspektiv 2. Kort om opplegget 3. Saksbehandlingsreglene Manduksjon i forvaltningsrett høsten 2009 Advokat Viggo Bondi 3.0 Lovfestede og ulovfestede sakshandlingsregler fvl. 1 3.1 Hva er et

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

Kommunale avtaler En analyse av grunnleggende hensyn

Kommunale avtaler En analyse av grunnleggende hensyn Kommunale avtaler En analyse av grunnleggende hensyn Stipendiat Roald Hopsnes 23.08.12 Avtalerettens struktur Kjøper Selger Penger Overfører eiendom Forvaltningsrettens struktur Kommune Ensidig pålegg

Detaljer

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 Høringsnotat Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STYKKPRISFORSKRIFTEN - FRI RETTSHJELP

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen. Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms

Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen. Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms Litt statistikk 2003 4 klagesaker 2004 2 klagesaker 2005 3 klagesaker 2007 ingen 2008 3 klagesaker 2009 1 klagesak 2010 2

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2015, første og annen forelesning (8. og 9. januar) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Grunnleggende forvaltningsrett -noen utvalgte temaer

Grunnleggende forvaltningsrett -noen utvalgte temaer Grunnleggende forvaltningsrett -noen utvalgte temaer Forvaltningsretten i et innbyggerperspektiv 2 Hva er forvaltningsrett? Offentlig myndighetsutøvelse Forvaltningsretten styrer den offentlige myndighetsutøvelsen

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2014, første og annen forelesning (9. og 10. januar) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ HST

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ HST RIKSADVOKATEN Politimestrene Statsadvokatene D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00541-002 HST015 07.04.2017 541.1 IKKE HJEMMEL FOR ILAGT TAP AV FØRERETT I PERIODEN 1. FEBRUAR 2012-31. MARS

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Nærskole og skolebytte

Nærskole og skolebytte Nærskole og skolebytte Regelverkssamling 31. januar 2017 Trine Andresen Mette Hallan Iris Margareta Binder Dagens opplegg: Gjennomgang av regelverket opplæringsloven Nærmere om saksbehandling forvaltningsloven

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om endringer i markedsføringsloven og angrerettloven (håndhevingsreglene)

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om endringer i markedsføringsloven og angrerettloven (håndhevingsreglene) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 49 Lov om endringer i

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

DOMSTOLSKONTROLL MED DISKRESJONÆRE FORVALTNINGSVEDTAK MED KOMPARATIVE LINJER TIL SVENSK FORVALTNINGSRETT

DOMSTOLSKONTROLL MED DISKRESJONÆRE FORVALTNINGSVEDTAK MED KOMPARATIVE LINJER TIL SVENSK FORVALTNINGSRETT DOMSTOLSKONTROLL MED DISKRESJONÆRE FORVALTNINGSVEDTAK MED KOMPARATIVE LINJER TIL SVENSK FORVALTNINGSRETT Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist: 25.11.2010 ( * regelverk

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Grunnleggende forvaltningsrett - II - Om vedtak, klagerett mv. Skinnarbu 1. juni 2016

Grunnleggende forvaltningsrett - II - Om vedtak, klagerett mv. Skinnarbu 1. juni 2016 Grunnleggende forvaltningsrett - II - Om vedtak, klagerett mv Skinnarbu 1. juni 2016 Alminnelige regler for all saksbehandling Veiledningsplikt, 11 et forvaltningsorgan har alminnelig veiledningsplikt

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Christoffer C. Eriksen. Alminnelig forvaltningsrett

Christoffer C. Eriksen. Alminnelig forvaltningsrett Christoffer C. Eriksen Alminnelig forvaltningsrett Oversikt over forelesningsrekken I. Omgjøring II. Inhabilitet III. Lovskravet IV. Skjønn V. Domstolskontroll VI. Ugyldighet og ansvar 1 I. OMGJØRING 2

Detaljer

Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum

Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter Tar initiativ til

Detaljer

Ordensreglement Udir Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt. 7.2 Rettigheter og plikter

Ordensreglement Udir Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt. 7.2 Rettigheter og plikter Ordensreglement Udir-8-2014 7. Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt Ordensreglementet skal regulere elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge dette ikke er fastsatt i annet regelverk,

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2014, første og annen forelesning (14. og 15. august) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Klagesaksbehandling i kommunen

Klagesaksbehandling i kommunen Klagesaksbehandling i kommunen Hvordan tiltrettelegge saken og skrive oversendelsesbrev til Fylkesmannen Første skritt når det kommer inn klage jf. fvl. 33, 2. ledd [ ] foreta de undersøkelser klagen gir

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE Foto: Bjarne Sætrang 1 Endringer i forskrift vedtatt av bystyret 14. juni 2017. Gjeldende fra 01.08.2017 Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Enkeltvedtak og klage særlig om vedtak truffet med hjemmel i alkoholloven. v/marianne Hovde, fagansvarlig

Enkeltvedtak og klage særlig om vedtak truffet med hjemmel i alkoholloven. v/marianne Hovde, fagansvarlig Enkeltvedtak og klage særlig om vedtak truffet med hjemmel i alkoholloven v/marianne Hovde, fagansvarlig Statistikk vedr. kommunale bevillinger I 2012 oppga 35 av 428 kommuner i Norge at de hadde gitt

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett. Ugyldighet

Forelesning i forvaltningsrett. Ugyldighet Forelesning i forvaltningsrett Ugyldighet Høst 2017 Nikolai K. Winge Ugyldighet introduksjon Hva betyr ugyldighet? Ugyldig = ikke bindende, ikke gjeldende. Ikke blandes med klagevedtak eller omgjøring.

Detaljer

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser Avslutning av konkurranser Endringer i kontrakten og oppsigelse Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Høst 2017 To måter å avslutte konkurranser

Detaljer

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Hva kan avtales og hvordan fungerer dette i større utbyggingsområder? Lagdommer Irene Sogn

Utbyggingsavtaler. Hva kan avtales og hvordan fungerer dette i større utbyggingsområder? Lagdommer Irene Sogn Utbyggingsavtaler Hva kan avtales og hvordan fungerer dette i større utbyggingsområder? Lagdommer Irene Sogn Hva er en utbyggingsavtale? Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Begrepet utbyggingsavtaler

Detaljer

Mann ble ikke diskriminert på grunn av nasjonale opprinnelse ved bortvist fra park

Mann ble ikke diskriminert på grunn av nasjonale opprinnelse ved bortvist fra park Vår ref.: Dato: 10/1683-9- ASI 10.04.2012 Mann ble ikke diskriminert på grunn av nasjonale opprinnelse ved bortvist fra park En mann hevder at han har blitt diskriminert på grunn av nasjonal opprinnelse.

Detaljer

Administrasjonsutvalget

Administrasjonsutvalget LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget TID: 29.04.2004 Kl. 13:00 STED: Rådhuset, formannskapssalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Omgjøring. Christoffer C. Eriksen

Omgjøring. Christoffer C. Eriksen Omgjøring Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Hva er omgjøring? II. III. IV. Bakgrunnen for forvaltningslovens regler Forvaltningslovens regler om grunnlag for og saksbehandling av omgjøringsvedtak a. Når

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett. Omgjøring

Forelesning i forvaltningsrett. Omgjøring Forelesning i forvaltningsrett Omgjøring Høst 2017 Nikolai K. Winge Hvor er vi? Oversikt over forvaltningsretten, forvaltningens oppbygning og forvaltningsloven 14.08.: Forvaltning og forvaltningsrett.

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer