Forbud mot tilbakevirkende lover

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forbud mot tilbakevirkende lover"

Transkript

1 Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET

2 Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning Formål og struktur Presisering og rammeverk Den rettsstridige tilbakevirkning Sentrale utviklingstrekk Den videre fremstillingen 25 2 Metode Grunnloven og rettsanvendelsen Innledende om grunnlovstolkning Tolknings- og harmoniseringsprosessen Metodiske trekk ved tilbakevirkningsforbudet Lovgiver og domstoler - prøvingsretten Skranke og tolkningsprinsipp Rettslig prinsipp og rettsregel Deskriptiv og normativ tilnærming Tolkning og subsumsjon Helhetsvurderingen Lex superior-prinsippets funksjon Relevante rettskilder og betydningen av disse Tradisjonelle norske rettskilder Fremmed og internasjonal rett - særlig om EMK og EØS Det allmenne verdigrunnlag Introduksjon Det historiske verdigrunnlag: Aksen Athen - Roma- Oxford - Paris Individvern og flertallsvilje Oversikt - et spenningsforhold med flere innfallsvinkler Rettslige samfunnsmodeller - legitimering av lovgivning Rettslige samfunnsmodeller - legitimering av domstolsavgjørelser Nærmere om tilbakevirkningsvurderingens sentrale hensyn Oversikt - forholdet mellom stabilitet og fleksibilitet 89

3 10 INNHOLDSFORTEGNELSE Rettssikkerhet og forutberegnelighet Rettferdighet og likhet Samfunnshensyn og samfunnsutviklingen Lovgivers vilje og lovgivers egne vurderinger av tilbakevirkningsspørsmål Balanse mellom motstridende verdigrunnlag Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK og EU Tilbakevirkningsreglene i EMK Oversikt Det strafferettslige forbud i EMK artikkel Vernet om eiendomsrett i EMK Pl EF-rettens tilbakevirkningsregler Oversikt «General principles» «Principle of legal certainty» «Principle of non-retroactivity» «Principle of protection of legitimate expectations» «Acquired rights» EF-rettslige prinsipper i norsk rett Sammenfattende synspunkter Vilkår for anvendelsen av tilbakevirkningsforbudet Introduksjon Tilbakevirkningen må skje gjennom «lov» Lover Stortingsbeslutninger og grunnlovsendringer Forvaltningsavgjørelser Domstolsavgjørelser Tilbakevirkningen må være til skade Oversikt Foreligger et vilkår om skade? Skadebegrepet - en oversikt Nærmere om økonomisk tap Nærmere om ikke-økonomisk tap Årsakssammenheng mellom lov og skade Foreligger et vilkår om årsakssammenheng? Når foreligger årsakssammenheng? Adekvans og følgetap Tilbakevirkningsvilkåret Oversikt Hva menes med tilbakevirkningsvilkåret? Presisering av den eldre rettstilstanden 198

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Ikrafttredelsestidspunktet Vedtakelsestidspunktet Kunngjøringstidspunktet Når loven får virkning fra hovedforhandling - særlig om prosessendringer Særlig om hvilke rettssubjekter som er vernet av tilbakevirkningsforbudet Private rettssubjekter Offentlige myndigheter Særlig om straff og straffereaksjoner Oversikt - begrunnelser for et absolutt forbud Tvil om straffbarhet Subsumsjonsendringer og andre straffskjerpende omstendigheter Tvil om sanksjonen utgjør straff Krigsoppgjør og nødrett Folkerettens betydning på strafferettens område Hvor absolutt er «absolutt»? 249 Hvilken norm skal tilbakevirkningen vurderes etter? Introduksjon tallets tilnærming Rettighetsteori og rettsregelteori Velervervede rettigheter - en oversikt fra rettsområde til rettsområde - en oversikt Særlig om rettigheter som velervervet eller lovbestemt Særlig om rettigheter som utslag av allmenne interesser og egeninteresser Sondringen mellom handlinger og rettigheter Om egentlig og uegentlig tilbakevirkning Om gråsoneproblemer Om rettsregler og analogi Høyesteretts tredeling av grunnlovsbestemmelser Standardteori Oversikt Den rettslige standard Rettferdighetsstandarden - arven etter Augdahl og Knoph Vurderingsnormen i Borthen-dommen Vurderingsnormen i Arves Trafikkskole-dommen Vurderingsnormen i Ullern Terrasse-dommen Interesseavveining Forholdsmessighetsvurdering Oversikt 304

5 12 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedtrekkene i en forholdsmessighetsvurdering Forholdsmessighetsvurdering i tilbakevirkningssaker Vurderingsnormen i det 21. århundre Oversikt Betydningen av det allmenne verdigrunnlaget for utformingen av vurderingsnormen Interesseavveining og forholdsmessighet som vurderingsnorm En endelig konklusjon? Vurderingens saksrelaterte argumenter Introduksjon Generelt om saksrelaterte argumenter Individuell eller generell vurdering av rettsstrid? Subjektperspektivet Oversikt Tilbakevirkningens inngripende karakter - generelt Strafferettslige argumenter som tolkningsmoment i sivile saker Rettssubjektets økonomiske belastning Berettigede forventninger - generelt Innrettelsessynspunkter Særlig om forventninger knyttet til forvaltningsrettslige.. tillatelser mv Om avsluttede og uavsluttede forhold Er noen rettssubjekter mer eller mindre beskyttelsesverdige? Samfunnsperspektivet Oversikt Formålet med lovreguleringen - generelt Praktiske hensyn Miljøhensyn - «vår felles arv» Velferdsstatlige hensyn Diskrimineringsvern Samfunnets økonomiske belastning Hvor mange rammes eller tilgodeses av tilbakevirkning? Lovperspektivet Oversikt Forholdet til Grunnloven Ugyldige vedtak Korrigering av lovvedtak i løpet av kort tid Betydningen av overgangsbestemmelser Kompensasjon for tilbakevirkning 411

6 INNHOLDSFORTEGNELSE Avtaleperspektivet Oversikt Avtalens betydning for tilbakevirkningsspørsmål - generelt Nærmere om avtalens klausuler og egenart Særlig om avtaler vedrørende offentlig myndighetsutøvelse Særlig om forventninger knyttet til avtaleliknende forhold Kort om rettsvirkninger av rettsstridig tilbakevirkning Introduksjon Valget mellom to sanksjoner Nærmere om tilsidesettelse Nærmere om erstatning Oversikt Ansvarsgrunnlag Økonomisk tap og årsakssammenheng Kort om tilbakevirkningsforbudet som tolkningsprinsipp Introduksjon Når tilbakevirkningsforbudet anvendes som tolkningsprinsipp Uttrykkelig moment ved vurderingen Underforstått tolkningsfaktor? Når tilbakevirkningsforbudet ikke anvendes som tolkningsprinsipp Tolkning - når da? Tilbakevirkningsforbudets fremtid i samfunnet i rettsanvendelsen i Grunnloven 472 Litteraturregister 475 Domsregister 494 Lovforarbeider, uttalelser mv. 506 Stikkordregister 508

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73 Innholdsoversikt 7 Forord... 5 Innholdsfortegnelse... 9 1 Innledning... 15 2 Metode... 27 3 Det allmenne verdigrunnlag................................. 73 4 Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering

Detaljer

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20 Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...

Detaljer

Last ned Forbud mot tilbakevirkende lover - Benedikte Moltumyr Høgberg. Last ned

Last ned Forbud mot tilbakevirkende lover - Benedikte Moltumyr Høgberg. Last ned Last ned Forbud mot tilbakevirkende lover - Benedikte Moltumyr Høgberg Last ned Forfatter: Benedikte Moltumyr Høgberg ISBN: 9788215015668 Antall sider: 517 Format: PDF Filstørrelse:30.37 Mb Forbudet mot

Detaljer

Normvalget etter Grunnloven 97

Normvalget etter Grunnloven 97 Det juridiske fakultet Normvalget etter Grunnloven 97 Av Nora Nøkleby Sunde Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2014 Veileder: Stig Harald Solheim Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 TEMA OG

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Inntektsskatter med tilbakevirkende kraft

Inntektsskatter med tilbakevirkende kraft Inntektsskatter med tilbakevirkende kraft Kandidatnummer: 689 Veileder: Benedikte Moltumyr Høgberg Leveringsfrist: 26.11.2007 Til sammen 17565 ord 22.11.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 12.01.2015

Detaljer

Grunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe

Grunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Grunnlovsforslag 8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Dokument 12:8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen,

Detaljer

8.2.3 Aktiva kan også bestå av annet enn krav Andre aktiva privatrettslige goder Andre aktiva offentligrettslige

8.2.3 Aktiva kan også bestå av annet enn krav Andre aktiva privatrettslige goder Andre aktiva offentligrettslige Innhold Kapittel 1: Tema og metode................................ 15 1.1 Tema............................................ 15 1.2 Temaets aktualitet og forskningsinteresse................. 17 1.3 Begrepsbruk

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Forord Forkortelser... 13

Forord Forkortelser... 13 Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 13.01.2015

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Grunnloven og bevissikring

Grunnloven og bevissikring Grunnloven og bevissikring I hvilken grad setter forbudet mot husransakelser i Grunnloven 102 første ledd annet punktum grenser for bevissikring utenfor rettssak etter tvisteloven? Kandidatnummer: 626

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 18.08.2016

Detaljer

Uaktsom ordlyd? Gjennomføringen av e-handelsdirektivet artikkel 14 i et klarspråkperspektiv

Uaktsom ordlyd? Gjennomføringen av e-handelsdirektivet artikkel 14 i et klarspråkperspektiv Uaktsom ordlyd? Gjennomføringen av e-handelsdirektivet artikkel 14 i et klarspråkperspektiv 04.06.19 Introduksjon Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, juridisk fakultet. Belyse generelle lovtekniske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 12.08.2015

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Kommentert av Pål Schiager, juridisk rådgiver hos Oljedirektoratet.

Kommentert av Pål Schiager, juridisk rådgiver hos Oljedirektoratet. Mønsterbesvarelse i Forvaltningsrett II Vår 2015 Besvarelsen er skrevet av Benedikte Froseth. Kommentert av Pål Schiager, juridisk rådgiver hos Oljedirektoratet. Overordnede problemstilling er om kommunens

Detaljer

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører 1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:

Detaljer

Bedriftens hemmelighet - og rettighet?

Bedriftens hemmelighet - og rettighet? Harald Irgens-Jensen Bedriftens hemmelighet - og rettighet? Immaterialrett, kontraktsrett og konkurranserett møtes Universitetsforlaget Innhold Forord 5 1 Innledning 13 1.1 Emnet 13 1.1.1 Bedriftshemmeligheter

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

Innhold Forord 5 Kapittel 1 Innf0ring i milj0forvaltningsrett 15 1.1 Innledning om milj0forvaltningsrett 15 1.2 Hva omfatter milj0forvaltningsretten? 16 1.3 «Milj0hensyn», «milj0interesser», «milj0verdier»

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Forord 1 Opptakt 2 Enkelte prosessuelle grunnbegreper og veiledning 3 Tvistelovens funksjoner og målsettingen med veiledningen

Forord 1 Opptakt 2 Enkelte prosessuelle grunnbegreper og veiledning 3 Tvistelovens funksjoner og målsettingen med veiledningen Forord... 5 1 Opptakt... 13 1.1 Tema, problemstilling og begrepsbruk... 13 1.2 Grunnleggende om materiell prosessledelse etter tvl. 11 5... 16 1.3 Hvorfor skrive om materiell prosessledelse?... 17 1.4

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Normer om ugyldighet 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Erstatningsansvar 1. Normer om ugyldighet 1.1 Ett normteoretisk perspektiv Avgrensning

Detaljer

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva

Detaljer

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter

Detaljer

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Normer om ugyldighet II. Ugyldighetsgrunner III. Ugyldighetsvirkninger IV. Særlige om erstatningsansvar I. Normer om ugyldighet Normteoretisk

Detaljer

Arbeid, barn og likestilling

Arbeid, barn og likestilling Elisabeth Vigerust Arbeid, barn og likestilling Rettslig tilpasning av arbeidsmarkedet Tano Aschehoug Innhold Forord 5 Innledning 17 DEL I NOEN UTGANGSPUNKTER 23 1 Arbeid, tid og fors0rgelse 25 1.1 L0nnet

Detaljer

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,

Detaljer

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene. Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Emnet (1) Emnet negativt avgrenset Personskade Tingskade Emnet (2) Culpaansvar Emnet Culpaansvar alminnelig regel Person- og

Detaljer

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Innhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt...

Innhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt... Innhold forord... 1. innledning... 1.1 Emnet... 1.2 Rettskilder og metode... 1.2.1 Lov... 1.2.2 Praksis og rettsoppfatninger... 1.2.3 Rettslige vurderinger... 2. alminnelig tingsrett... 2.1 Grunnprinsipper

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne

Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne Kommunal kompetanse landskonferanse 08.03.06 - Oslo Professor dr.juris Ørnulf Rasmussen

Detaljer

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen

Detaljer

Vannressursregulering

Vannressursregulering Vannressursregulering Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet Kompleksiteten i lovgivning og forvaltning Historisk betinget

Detaljer

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige

Detaljer

Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6

Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6 Innhold Forord til første utgave... 5 Forord til femte utgave... 6 Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett... 15 1.1 Innledning om miljørett og miljøforvaltningsrett... 15 1.2 Hva omfatter miljøforvaltningsretten?...

Detaljer

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

Grunnloven 112. Ole Kr. Fauchald 1

Grunnloven 112. Ole Kr. Fauchald 1 Grunnloven 112 Grunnelementer Miljøkvalitet Prosessuelle elementer Betydning som selvstendig rettsgrunnlag For hvem? Lovgiver, forvaltning, domstoler, private rettssubjekter Betydningen av tredje ledd

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 19

Innhold. Forkortelser... 19 0000 FFb Tvangrus 070101M.book Page 9 Friday, July 20, 2007 12:50 PM Innhold Forkortelser... 19 1 Innledning... 25 1.1 Presentasjon av emne og problem... 25 1.2 Oversikt over fremstillingen... 26 1.2.1

Detaljer

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2015, første og annen forelesning (13-14. august) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten

Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten Innhold 7 Forord... 5 Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett... 15 1.1 Innledning om miljøforvaltningsrett... 15 1.2 Hva omfatter miljøforvaltningsretten?... 17 1.3 «Miljøhensyn», «miljøinteresser»,

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Prinsipper og verdier i norsk rett

Prinsipper og verdier i norsk rett Prinsipper og verdier i norsk rett Likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerhet Motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper Avveiningsmodell og rangordningsmodell Hvilke normative

Detaljer

Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning

Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning Jon Petter Rui Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning UNIVERSITETSFÖRLAGET Innhold Forord 13 DEL I INTRODUKSJON 15 Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Temaet 17 1.2 Fremstillingen av temaet 22 1.3 Presentasjon

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende

Detaljer

EIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK. - Førsteamanuensis Stig H. Solheim

EIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK. - Førsteamanuensis Stig H. Solheim EIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK - Førsteamanuensis Stig H. Solheim Introduksjon Av tema med nyhetsverdi prioriteres: 1) Domstolskontroll og prøvingsintensitet (Grunnloven) 2) EMK P1-1 (Lindheimsaken mv.)

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2013 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Seniorrådgiver i Justisdepartementets

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET....................................... 13 1 Bakgrunn................................... 13 2 Bruken av heftet.............................. 15 II

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON

RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON D FORELESNING I JUS4111, 27. FEBRUAR 2018 KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET INNLEDNING Litt om bakgrunnen for forelesningen Plassering ift.

Detaljer

Forord... 5 Forkortelser... 13

Forord... 5 Forkortelser... 13 Innhold Forord... 5 Forkortelser... 13 Kapittel 1 Noen utgangspunkter... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles... 17 1.3 Grunnlaget for rettskildelæren... 18 1.4 Gjeldende rett

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer