Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen. Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms

Transkript

1 Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms

2 Litt statistikk klagesaker klagesaker klagesaker 2007 ingen klagesaker klagesak klagesaker 2011 ingen klagesaker 3 inndragning, 1 skj. br.vin 1 inndragning, 1 skj.bv øl/vin 1 skjenketid, 2 skj.bv. br.vin 1 inndragning, 1 br.v, 1ø/v 1 avsl skj.bv br.vin 1 avs skj. brvin, 1 skj.bv ø/v 1 amb.bv enkelt anledning, 1 skj.bv/m vilkår

3 Alkoholloven 1-16 Kommunens enkeltvedtak etter 1-8 (inndragning) og kap. 3 (salg), 4 (skjenking) og 7 (gebyrfastsettelse) kan påklages til fylkesmannen. avgjørelse om godkjenning av styrer iht. 1-7c faller utenfor anvedelsesområdet for 1-16, og kan ikke påklages Retningslinjer eller uttalelser som innhentes ifbm saksbehandlingen, samt advarsler eller kontrollrapporter er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages i seg selv. Men uenighet om det faktiske grunnlaget for en advarsel eller kontrollrapport kan brukes som klagegrunn ved f.eks et senere vedtak om inndragning Fylkesmannen er ikke bundet av at kommunen har ansett vilkårene for klagebehandling oppfylt

4 Hva kan Fylkesmannen prøve i en klagesak? «Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte.» = ren lovlighetskontroll FM kan m.a.o. ikke overprøve kommunens frie skjønn mht. hensiktsmessighetsvurdering av om en søknad skal innvilges eller avslås

5 «Innholdsmessig lovlig» I kravet om at vedtaket skal være innholdsmessig lovlig, ligger både et krav om at vedtaket 1. ikke skal stride mot lov, 2. at vedtaket skal bygge på riktig lovtolkning og 3. ikke være et utslag av myndighetsmisbruk, dvs tatt utenforliggende hensyn, fattet vilkårlige eller sterkt urimelige vedtak eller forskjellsbehandlet på en usaklig måte Skal mye til å nå fram med anførsel om ugyldig vedtak pga myndighetsmisbruk i bl.a. bevillingssaker, jf. 1-7a om hva kommunen kan legge vekt på i sin skjønnsutøvelse (antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet mv) Inndragning: I tillegg ha fokus på at reaksjonen må stå i et rimelig forhold til ulovligheten (grovhet, gjentatte brudd på alkoholloven osv)

6 «truffet av rette organ» Det organet som har fattet vedtaket, må ha hatt kompetanse til å gjøre det. Feil kommunalt organ kan ha fattet vedtaket, enten fordi det ikke var adgang til å delegere myndigheten, eller det rent faktisk ikke er truffet noe delegasjonsvedtak. Må vurderes om feilen kan ha hatt innvirkning på vedtaket. Overordnet organ traff vedtaket, til tross for delegering: Vanligvis anses vedtaket som gyldig Underordnet organ traff vedtaket uten delegert myndighet: Ugyldig vedtak

7 «blitt til på lovlig måte» Har kommunen fulgt saksbehandlingsreglene i alkoholloven og forvaltningsloven? Bygger vedtaket på et korrekt faktum, og er saken godt nok opplyst, jf. fvl. 17? Er det f.eks tilstrekkelig sannsynliggjort at en gjest var åpenbart påvirket? Foregikk det narkotikaomsetning på skjenkestedet? Ble det virkelig skjenket alkohol til mindreårige? Vedtaket er likevel gyldig dersom det er grunn til å regne med at en feil ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. 41.

8 Ugyldige vedtak særlig om virkninger av saksbehandlingsfeil Begrepet ugyldighet et koblingsbegrep mellom regler for hvilke feil som kan ha betydning, og regler om hvilken betydning feilene har Mangler ved vedtaket: - tilblivelsesmangler - feil ved måten en avgjørelse har kommet i stand på eks. personelle kompetansmangler, saksbehandlingsfeil, uriktige forutsetninger for skjønn(fakta), tatt utenforliggende hensyn. - innholdsmangler manglende hjemmel f.eks. i strid med forbudet mot grovt urimelige vedtak

9 Ugyldige vedtak særlig om virkninger av saksbehandlingsfeil forts. Utgangspunktene: Innholdsmangler ved et vedtak fører nesten alltid til ugyldighet. Tilblivelsesmangler fører ikke til ugyldighet, med mindre de kan ha virket inn på avgjørelsens innhold.

10 Virkningene av feil i saksbehandlingen Dersom det etter en sannsynlighetsvurdering er grunn til å tro at feilen ikke har virket inn på vedtaket, er vedtaket gyldig til tross for saksbehandlingsfeilen. Typetilfeller: inhabilitet, mangelfull utredning, mangelfull veiledning, mangler ved begrunnelsen osv. Litt om følger av ugyldighet: vanligvis opphevelse av kommunens vedtak

11 Myndighetsmisbruk? Kommunen: når det gjelder de vurderinger som ble gjort i forbindelse med innvilgelse av skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 til Cirka AS for Hålogaland teater (F-sak 153/09), vektla rådmannen tilrådningen at det både i forrige og inneværende bevillingsperiode var gitt bevilling for skjenking av alkohol gruppe 3 på skjenkestedet.( ) Man antok videre at forsalg og pausesalg knyttet til HT`s egne forestillinger ventelig ikke innbyr til stort konsum av alkohol. Samtidig vil målgruppa her gjennomgående være et mer voksent publikum. Fylkesmannen viste til at «kommunens frie skjønn er begrenset av den såkalte myndighetsmisbrukslæren. I dette ligger blant annet at det ikke er adgang til usaklig forskjellsbehandling. Likhetshensynet vil likevel ikke være til hinder for at kommunen endrer sin praksis på et bestemt område, når en slik endring er begrunnet i saklige hensyn og gjennomføres konsekvent. I slike tilfeller vil de som blir rammet av en omlegging av praksis ikke være utsatt for noen usaklig forskjellsbehandling. Slik saken er opplyst er det således ikke grunnlag for å anta at formannskapets avslag er et utslag av usaklig forskjellsbehandling, men at avslaget er i samsvar med nye retningslinjer for det alkoholpolitiske skjønnet i kommunen. Vi nevner for øvrig at alkohollovens system innebærer at kommunen er gitt spillerom i forhold til utøvelse av politisk skjønn, noe som igjen innebærer at kommunen innenfor vide rammer vil kunne behandle ulike bevertningssteder ulikt. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at det i denne saken foreligger lovanvendelsesfeil eller myndighetsmisbruk. I vurderingen av om det foreligger myndighetsmisbruk er det også vurdert at vedtaket ikke fremstår som grovt urimelig. Vi legger videre til grunn at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling av saken»

12 Relevant rettspraksis fra Høyesterett Krav til saksbehandlingen/usaklig forskjellsbehandling: Rt s 60 «New York-dommen». Utenforliggende hensyn: Rådhushospits og Georges-dommen, Rt s 548, Rt 1965 s. 712, Rt Bjørlo Hotell Grovt urimelige/uforholdsmessige vedtak/saksbehandling/inndragning: «Det glade vannvidd», Rt s 109 Saksbehandling: Rt s 483 Fernando diskotek