JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære"

Transkript

1 JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

2 HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater

3 Samordning/harmonisering av rettskilder

4 Samordning/harmonisering av rettskilder Ofte: Regelfastsettelsen beror på slutning fra rettskildene og sammenlegging av argumenter Eks.: Rt s. 179 (Støvletthel) Men i noen tilfeller: Rettskilder står mot hverandre. «Vektspørsmål» kommer på spissen Lovtekst vs. forarbeider; lovtekst vs formål; lovtekst vs. rettspraksis osv.

5 Samordning/harmonisering av rettskilder Motstrid mellom rettskilder Om det er motstrid beror på slutningen fra dem, se f.eks. Rt s (Wongraven) Anvendelsen av «vektprinsippene» Prinsippene er relative Jf. det som tidligere er sagt om dem 5

6 Lovfestet og ulovfestet rett Lovfestet rett: Samordning av rettskilder = Tolkning Ulovfestet rett: Samme prosess, men uten utgangspunkt i lovtekst

7 Særlig om regelfastsettelsen ved ulovfestet rett Ulovfestet rett: Reglene utvikles på annet grunnlag enn lovtekst Praksis, rettslitteratur, reelle hensyn mv. Jf. domstolenes rettsskapende virksomhet Ellers sedvanegrunnlag Én form for ulovfestet regelfastsettelse: Lovanalogier

8 Samordning/harmonisering av rettsregler Normkollisjon: Motstrid mellom regler Harmonisering: samordne Reglene i samme retning? Reglene i ulik retning? Vektspørsmål Kollisjonsregler: forrang Hvilken av reglene skal gis forrang/ prioritet ved motstrid? To ulike problem, men glidende overgang

9 Samordning/harmonisering av rettsregler Utgangspunkt: Forsøk på å tolke bort potensiell motstrid mellom regler Eks.: Rt s. 565 (DNA-bevis); barneloven 24 vs. biobankloven 15 Også der norske rettsregler står mot internasjonale forpliktelser Alternativ: Anvendelse av «kollisjonsprinsipper»

10 Samordning/harmonisering av rettsregler «Kollisjonsprinsipper» - «rangregler» Lex Superior (trinnhøydeprinsippet) Grunnloven Formell lov Forskrift Flytende grense mellom anvendelse av lex superiorprinsippet og «bortfortolkning», jf. Rt s. 1 (Kløftaskjønnet)

11 Samordning/harmonisering av rettsregler Kollisjonsprinsipper Lex Posterior Nyere lov går foran eldre Prinsippet rekker ikke lenger enn begrunnelsen, jf.rt s. 585 (DNA-bevis) Lex Specialis Spesielle regler går foran generelle Men kan være uklart hvilken bestemmelse som er mest spesiell, jf. f.eks Rt s. 585 (DNA-bevis)

12 Samordning/harmonisering av rettsregler Normkollisjon ulike nivå Nasjonalt Horisontalt: samme trinnhøyde Regelnivå/interessenivå Vertikalt: Ulik trinnhøyde Grl formell lov - forskrift Transnasjonalt Nasjonal rettsregel strider mot internasjonal rett

13 Samordning/harmonisering av rettsregler Kollisjonsprinsippene (forts.) Lovbestemte forrangsregler (Menneskerettsloven 3, EØS-loven 2 Ikke bortfortolke reglene som skal ha forrang. Intet krav om «klarhet» for internasjonale forpliktelser Rt s. 996 (Bøhler) og Rt s. 833 (villfarelse), fraviker Rt s. 610 (Bølgepapp) 13

14 Samordning/harmonisering av rettsregler FORRANGSPRINSIPPET Grense: Forrangsprinsippet Ikke bortfortolke klar motstrid Motstrid: To normer som til samme faktiske betingelser knytter uforenelige retsfølger (Alf Ross) Eksempel: Motorvogndirektivene: Forsikringsdekning Bal: ikke forsikringsdekning klar lovtekst foran internasjonale forpliktelser Rt Rt s. 1793

15 Tolkningsresultater Kahoot

16 Tolkningsresultater Navn på/beskrivelser av de resultater man kommer til som følge av lovtolkningsprosessen Beskrives ut fra hvordan resultatet forholder seg til lovteksten (i) Loven tas på ordet (ii) Presiserende tolkning (iii) Antitetisk tolkning (iv) Innskrenkende tolkning (v) Utvidende tolkning

17 Tolkningsresultater (i) Loven tas på ordet Her: Ordlyden gir én løsning; den velges Rt s. 198 (Humphreys) HR A Straffeloven 201 første ledd bokstav b) («i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd... i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det».) Omfatter ikke det å sende seksuelt krenkende bilder av en person til andre (skjer ikke overfor fornærmede) «Når fornærmede i vår sak hverken direkte eller indirekte var adressat for oversendelsen av bildet, er man etter min vurdering utenfor det som etter en naturlig språklig forståelse kan legges i ordet overfor.»

18 Tolkningsresultater (ii) Presiserende tolkning Ordlyden gir flere alternativer. Andre rettskilder avgjør hvilket som velges Ved skjønnsmessige vilkår. Eks.: Rt s. 833, Rt s (Mobiltelefon) Flertydige/vage/uklare uttrykk. Eks.: Rt s (Nødtestament), Rt s (Furumoa), Rt s. 233 (Tankbil) 18

19 Tolkningsresultater (iii) Innskrenkende tolkning Angivelse av tolkningsresultat der øvrige rettskilder medfører at lovbestemmelsen gis en snevrere rekkevidde enn ordlyden tilsier Ordlyd Andre rettskilder Innskrenkende tolkning

20 Tolkningsresultater (iii) Innskrenkende tolkning Utgangspunkt: Loven skal tolkes etter ordlyden Særlige skranker for innskrenkende tolkning Innskrenkende tolkning av straffefrihetsgrunner (= utvidende tolkning av straffebud), jf. Grl. 96 og EMK art. 7 Se Rt s. 238 (Hønsehauk II)

21 Rt s. 238 (Hønsehauk I) «Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe» [Tiltalen: «når det må anses påkrevd» for å verne dyr] Tiltalen: Innskrenkende fortolkning, Ikke godtatt pga. Grl 96, EMK art. 7 21

22 Tolkningsresultater (iii) Innskrenkende tolkning, forts. Visse tilfeller: Grunnlag for innskrenkende tolkning Eks.: Rt s. 41 (Kyrre Grepp) «og andre gjenstander og varer» HR: omfattet ikke bøker og trykksaker Innskrenkende tolkning ut fra formålsbetraktninger

23 Tolkningsresultater (iv) Utvidende tolkning Angivelse av tolkningsresultat der øvrige rettskilder medfører at lovbestemmelsen gis en videre rekkevidde enn ordlyden tilsier Utvidende tolkning Ordlyd Andre rettskilder

24 Tolkningsresultater (iv) Utvidende tolkning (forts.) Utgangspunkt: Ordlyden følges Særlige skranker for utvidende tolkning Grl. 96/EMK art. 7, jf. Rt s. 752 (Hjorteskrott) Annerledes der en regel fritar for straff, jf. Rt s (Hønsehauk I) Også på privatrettens område, visse skranker, se Rt s. 805

25 Rt s. 752 (Hjorteskrott) Forbud mot «landing og start med motordrevet luftfartøy» Tiltalen: «Landing» omfatter stans i 15 meters høyde (utvidende tolkning) HR: Nei, jf. Grl. 96 og EMK art. 7 25

26 Rt s (Hønsehauk I) «Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe» HR: Språklig forståelse: Bufe omfatter ikke høner og annet fjærkre Men: Forarbeider og reelle hensyn tilsa en utvidende tolkning (eller analogi) 26

27 Tolkningsresultater (iv) Utvidende tolkning, forts Ellers åpning for utvidende tolkning når rettskildebildet tilsier det Smnl. Rt s. 198 (Humphreys) og Rt s. 691 (Sjåk sogn) Tom. eksempler på utvidende tolkning på strafferettsområdet (Passbåtdommene; Rt 1973 s. 433 og Rt s. 1334). Men skjedd en innstramming her.

28 Tolkningsresultater (v) Analogi: Nært beslektet med utvidende tolkning Forskjell: Utvidende tolkning utvider anvendelsesområdet for lovbestemmelsen; analogisk anvendelse innebærer anvendelse av samme løsning utenfor det loven dekker Gradsforskjell Utvidende tolkning Analogier

29 Tolkningsresultater Analogi. Eksempler Eksempler på at analogier ikke har blitt godtatt Rt s. 780 (Vindmøller) Rt s. 243 (Tampax) og Rt s. 118 (Webasto) Eksempler på analogier Rt s (Rise) Rt s. 853 (Skipsagent)

30 Tolkningsresultater (vi) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven 1 Hvis 18 år, så myndig (lovtekst) Hvis ikke 18 år, så ikke myndig (antitese) Ut over de opplagte tilfellene Hvis ikke så ikke Øvrige rettskilder trekkes inn ved spørsmålet om loven skal tolkes antitetisk eller ikke Eks.: Rt s. 774 (Videospiller) og Rt s. 696 (NEBB)

31 Tolkningsresultater Antiteser og analogier: Speilbilder Ofte: Valg mellom antitetisk tolkning og analogi Eksempel: El. 32. Skal tolkes analogisk på stiftelse av servitutter eller antitetisk? (Eksamensoppgave, JUR 1000, V-09) «Klassisk» eksempel: Grl. 25

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal

Detaljer

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA VII Andre rettskilder Utenlandsk rett Fremmed nasjonal

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Dag 4

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Dag 4 JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Dag 4 Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA V Domsanalyse: Regelformulering og -utvikling og forholdet til

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Grunnleggende juridisk metode

Grunnleggende juridisk metode Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtema V Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Skoghøy,

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal dere lære metode?

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Skoghøy,

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal dere lære metode?

Detaljer

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20 Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

RETTSKILDELÆRE JUS ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. /

RETTSKILDELÆRE JUS ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. / RETTSKILDELÆRE JUS 1211 ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. birgitte.hagland@jus.uio.no / 22 85 96 88 Forelesningsoversikt Del I: Internasjonal rett. Utenlandsk rett Del II: Reelle hensyn Del III:

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET....................................... 13 1 Bakgrunn................................... 13 2 Bruken av heftet.............................. 15 II

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum

Detaljer

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper Rettskildeprinsippene for relevans slutning og vekt av rettskildefaktoren lovtekst. Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen 1. Presisering av oppgaven og begreper Relevans, slutning

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Hva er rettskildelære? I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget

Detaljer

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt

Detaljer

Forord... 5 Forkortelser... 13

Forord... 5 Forkortelser... 13 Innhold Forord... 5 Forkortelser... 13 Kapittel 1 Noen utgangspunkter... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles... 17 1.3 Grunnlaget for rettskildelæren... 18 1.4 Gjeldende rett

Detaljer

Domsanalyse og domskritikk

Domsanalyse og domskritikk Ken Uggerud Domsanalyse og domskritikk 3. utgave CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Oslo 2008 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET 13 1 Bakgrunn 13 2 Bruken av heftet 15 II NOEN GENERELLE SYNSPUNKTER

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen Plan 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse 31/1: Rt.1997 side 1341 (Utvidende tolking, forarbeider, reelle hensyn) 2/2: Tolking av EMK,

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Nordisk institutt for sjørett Alla.pozdnakova@jus.uio.no Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Vår 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA I Grunnleggende utgangspunkter Grunnspørsmål 1. Hva er domsanalyse?

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene. Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve

Detaljer

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1. Om eksamensoppgaven, veiledningen, læringskrav og litteratur Eksamensoppgaven er formulert slik: «Drøft

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen.

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Om lovtolkning 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. 2. Hvilke

Detaljer

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget er tradisjonelt domstolsfokusert Det er (høyesteretts)dommerens argumentasjonsmåte

Detaljer

RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak

RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak Hva skal jeg nå gå igjennom? 1. Tradisjonell rettskildelære (Eckhoff). 2. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

Rettspraksis. Alf Petter Høgberg

Rettspraksis. Alf Petter Høgberg Rettspraksis Alf Petter Høgberg Dommers betydning på tre nivåer Rettskraftvirkning Prejudikatvirkning Den metodisk effekt Omfatter prejudikatlæren utsagn vedr. rettskildelæren? Hvordan genereres rettskildenormer

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON

RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON D FORELESNING I JUS4111, 27. FEBRUAR 2018 KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET INNLEDNING Litt om bakgrunnen for forelesningen Plassering ift.

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre@ I - V 2013 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO - InsJtu@ for Privatre@ - SERI Del 6: SAMMENFATNINGER 6.1. SAMORDNING AV RETTSKILDER OG AV SLUTNINGER FRA

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I H 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 2: LOV 2.1.1. Hva er en lov? 2.1. LOV - INNLEDNING Definisjon: Generell offentlig

Detaljer

Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA III FORARBEIDER OG ANDRE LOVNÆRE RETTSKILDER Forarbeider Lovforarbeider

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA I Grunnleggende utgangspunkter Grunnspørsmål 1. Hva er domsanalyse?

Detaljer

Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert

Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert JUS114 0 Juridisk metode Kandidat 328 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert 2 Eksamen JUS114 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS114 0 Juridisk

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI Del 6: SAMMENFATNINGER 6.1. SAMORDNING AV RETTSKILDER OG AV SLUTNINGER FRA DEM A. Utgangspunkter

Detaljer

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V 2011. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. V 2011 - DISPOSISJON 27/4, 28/4, 2/5, 4/5, 5/5, 9/5 i Misjonssalen

Detaljer

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget er tradisjonelt domstolsfokusert Det er (høyesteretts)dommerens argumentasjonsmåte

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Alla.pozdnakova@jus.uio.no Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget er tradisjonelt domstolsfokusert Det er (høyesteretts)dommerens argumentasjonsmåte

Detaljer