Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1

Transkript

1 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen Ved Aman. Gert-Fredrik Malt, Jur. Fak., IfP - SERI 1. INNLEDNING 1.1. FORELESNINGENE: EMNE, PLAN OG FORM 1.2. RETT OG IKKE-RETT Rettslige grunnbegreper A. Rett i minst frem betydninger... B. Rettsregler C. Rettsskapte fakta D. Rettslige institusjoner E. Rettslige posisjoner F. Rettslige systemer G. Rettslige grunnprinsipper Utenrettslige forhold (fakta og normer) som samspiller med retten A. Samfunnet! B. Politikk, religion, økonomi, makt C. Moral, verdier, interesser Rettens rolle Rettens selvstendighet 1.3. RETTSREGLER OG RETTSANVENDELSE. REGELTYPER Rettsregler: Betingelse (hvis...) følge (så...) Regelanvendelse Regeltyper Forhold til andre regler regelkoblinger Regelgrunnlag 1.4. RETTSLIGE SPØRSMÅL Hva er gjeldende (generell) rett? Faktum (bevis) Hva er/ skal være rett i enkelttilfeller? Innfallsvinkler 1.5. RETTSKILDELÆRE Hva er rettskildelære? Oversikt over rettskildene Grunnspørsmål i rettskildelæren A. Hovedtyper av rettskilder: Relevans B. Undertyper, tilblivelse, tilgjengelighet, andre egenskaper. C. Slutninger fra enkeltrettskilder eller samlinger av slike. Tolkning. D. Samordning (samling, harmonisering, regelprioritet): Vekt Ikke alt flyter (samtidig) Noen overordnede spørsmål A. Rettskildelærens grunnlag B. Begrunnelseskrav C. Grunnholdninger E. Perspektiver og teorier 1.6. DISPOSISJON

2 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s LOV 2.1. INNLEDNING Hva er lov? Lov og lovbestemmelse; lovtekst og lovregel Hvorfor har lover (så stor) betydning som rettskilde? Hvor & hvordan finnes lover? 2.2. LOVTYPER Grunnloven Vanlig (formell) lov Forskrifter Andre lovtyper Trinnhøydeprinsippet 2.3. LOVTILBLIVELSE, LOVENDRING, LOVERS OPPHØR Lovtilblivelse (se også pkt 3). Stortinget hovedlovgiver; noe om dannelse av formell lov, Grl Ikrafttreden; Kunngj, formidling: Bl.a. Norsk Lovtidend (lov 19/ nr. 53), Lovendringer, konsolidering. Norges Lover Lovers opphør 2.4. HVORDAN FINNE RIKTIG LOV? Ideelt I praksis 2.5. LOVERS EGENSKAPER Gyldighet og tidlig ikraftområde: Gjeldende lov Typisk skriftlig Oppbygning Språk, språkkvalitet, tetthet Noen praktiske bestemmelsestyper Lovkvalitet 2.6. LOVTOLKNING (Slutninger) Tolkningsproblemer: Språklig, logisk, saklig; samordning med andre rettskilder Bl.a. om generalitet, vaghet, flertydighet, gml språk, skjønn, standarder Tolkningsargumenter: Språklig, logisk, saklig; samordning med andre rettskilder Tolkningsutfall (første, foreløpig, endelig) A. Presiserende tolkning (+ å ta loven på ordet?) B. Innskrenkende tolkning C. Utvidende tolkning D. Utenfor loven: Analogi og antitese, annet 2.7. LOVBRUK (Vekt) Noe mer om lovens rolle som rettskilde. Skreven rett! Lovhjemling og hjemmelskrav Lovanvendelse 2.8. LOVENS OG LOVGIVERS ROLLE

3 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER 3.1. LOVFORARBEIDER Innledning A. Hva er lovforarbeider? B. Hvorfor tillegge forarbeider betydning som rettskilde? C. Hvor & hvordan finnes forarbeider? Typer av forarbeider A. Forarbeider til Grunnlov B. Forarbeider til formell lov (NB: Nytt system fra 1/ ) - Bakgrunn (Tidligere rettstilstand, lovinitiativ, off. utvalg, med Innst./NOU); - Høring (Høringsuttalelser); - Formelt Lovforslag fra regjeringen (Prop. L, tidligere: Ot.prp.); - Behandling i Stortinget: Komiteinnstillling (Innst. L., tidl.: Innst. Ot.) - (forts.): 1., 2., evt 3. plenumsbehandling (Forh. St., tidl. Forh.Ot/Lt); - Kongens sanksjon. Annet (uformelle forarbeider). C. Forarbeider til forskrifter o.a Noe mer om forarbeiders tilblivelse og tilgjengelighet A. Tilblivelse, endring? B. Publisering, se bl.a. Grl Lover med forarbeider (fra 1897) Hvordan finne stoff i forarbeidene? Forarbeiders egenskaper A. Typisk skriftlig B. Innhold og oppbygning C. Språk, språkkvalitet, tetthet D. Forarbeidskvaliteter Forarbeidstolkning (Slutninger) A. Tolkningsspørsmål B. Tolkningsargumenter C. Tolkningsutfall Forarbeidsbruk (vekt) A. Noe mer om forarbeidenes rolle som rettskilde B. Nærmere om forholdet mellom lov og forarbeider C. Forholdet til andre rettskilder Forarbeidenes rolle, deres samspill med andre rettskilder 3.2. LOVFORMÅL Hva er lovformål? Er dette en egen rettskilde? Hvor & hvordan finne lovformål? Bruk av formålet 3.3. ETTERARBEIDER TIL LOV Hva menes med og regnes som lovens etterarbeider? Hvor & hvordan finne etterarbeider? Bruk av etterarbeider som rettskilde

4 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING Hva er rettspraksis? Domstolenes oppgave Foreløpig om betydningen av rettspraksis Hvor og hvordan finnes rettspraksis? 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER Rettspraksis i snever og videre forstand: Prejudikat, presedens, praksis Domstoler: Høyesterett, inkl. Ankeutvalget, plenum, storkammer; lagmannsretter, tingretter, særdomstoler, voldgift, rettsforlik Avgjørelser: Dommer, kjennelser, beslutninger o.a Internasjonale domstoler: EMD, EFTA-domstolen En eller flere avgjørelser! 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS TILBLIVELSE OG SKJEBNE, PROSESS Regelgrunnlag Domstoler; Instanser; voterende Parter & prosessfullmektiger Hvilke saker kommer for domstolene? Tvist: Bakgrunn, søksmål, saksforberedelse, megling, hovedforhandling Avgjørelse Rettsmidler Rettskraft Tvangsfullbyrdelse 4.4. HVORDAN FINNE RETTSPRAKSIS? Ideelt og når man vet hva man søker: Norsk Retstidende, RG, Lovdata I praksis: Hjelpemidler 4.5. EGENSKAPER VED DEN ENKELTE AVGJØRELSE Innhold og oppbygning Språk, språkkvalitet, tetthet Selvstendighet, forståelighet Enstemmig/dissens Alder: Ferske, etablerte og eldre avgjørelser Kvalitet ellers? 4.6. AVGJØRELSESTOLKNING (Slutninger) Problemer/spørsmål: Språklig, logisk, saklig, andre rettskilder Argumenter: Språk, logikk, saklig, andre rettskilder Tolkningsutfall; bl.a. om analogi 4.7. BRUK AV RETTSPRAKSIS (Vekt) Grunner for og imot å bygge på rettspraksis. Prejudikatkraft To praktiske hovedsetninger: Rettspraksis som rettskilde, som rettsskapende Nyanser Egenskaper ved domstolen, ved den enkelte avgjørelse Slutningsegenskaper Ratio decidendi og obiter dicta. Konkrete avgjørelser. Avveiningssituasjoner og utfall. Rettssettelse og prejudikatfravik RETTSPRAKSIS OG DOMSTOLENES ROLLE

5 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s ANDRE RETTSKILDER 5.1. PRIVATSKAPT RETT Innledning: Hva er dette? Avtalerett og rettskildelære Typer: Avtaler, testamenter, annet Normgrunnlag, tilblivelse, tilgjengelighet Egenskaper: Innhold, språk, kvalitet ellers Tolkning og utfylling (slutninger) Bruk (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder Fravikelig og ufravikelig lov. Avtalepraksis RETTSOPPFATNINGER Innledning: Hva er rettsoppfatninger? (Uttalelser) Er rettsoppfatninger en rettskilde? Typer: Offentlige (eks. Ombudsmannsutt., lovavdelingsutt., rundskriv); private, juridisk litteratur, alminnelig rettsoppfatning Tilblivelse, tilgjengelighet Egenskaper: Innhold, språk, kvalitet ellers Tolkning (slutninger) Bruk (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder Rettsoppfatningers paradoksale rolle i rettskildelæren 5.3. UTENLANDSKE OG INTERNASJONALE RETTSKILDER Innledning: Hva er dette? Rolle som rettskilde. Tilgjengelighet Fremmed rett, f.eks. annen nordisk rett. Tilgjengelighet, egenskaper, slutninger Bruk som rettskilde Internasjonal rett: Alminnelig og særlig folkerett, bl.a. Intern.MR Tilgjengelighet, egenskaper, slutninger Bruk som rettskilde: Det dualistiske prinsipp + presumpsjonsprinsippet Overnasjonal rett: EØS-rett. EFTA-domstolen Mer om opptak i nasjonal rett: Transformasjon og inkorporasjon PRAKSIS, SEDVANER Innledning. Hva er dette? Rettssedvane og sedvanerett Noen hovedtyper: A. Praksis: Myndighetspraksis, rettspraksis, kontraktspraksis B. Rettssedvane: Kutymer, lokal rettssedvane, nasjonal rettssedvane Tilblivelse, tilgjengelighet, egenskaper, slutninger Bruk som rettskilde (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder RETTSPRINSIPPER Innledning. Hva er dette? En egen rettskilde? Tilblivelse, tilgjengelighet, egenskaper, slutninger Bruk som rettskilde (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder REELLE HENSYN Innledning. Hva er dette? Vurderinger: Subjektive eller objektive? Bør dette omtales først, sist, eller underveis? Noen hovedtyper Tilgjengelighet, egenskaper, slutninger Bruk som rettskilde (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder Reelle hensyns rolle i rettskildelæren

6 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s SAMMENFATNINGER 6.1. SAMORDNING AV RETTSKILDER OG SLUTNINGER FRA DEM Utgangspunkter A. Det vi begynner med: - Bakgrunnrett, - forforståelse av faktum i lys av reelle hensyn, - rettslige spørsmål B. Påberopelse av rettskilder, en for en, med slutninger (pkt 2 til 5). C. Samling av rettskilder m.m. i retning av et utfall, f.eks. skreven eller uskreven rett Tolkning og annen harmonisering A. Utgangspunkter B. Tolkningsprinsipper C. Avveining, skjønn Regelkonflikter og regelvalg A. Utgangspunkter: Når forligger motstrid? Regelvalgprinsipper B. Den høyere lovs prinsipp (lex superior) C. Den senere lovs prinsipp (lex posterior) D. Den spesielle lovs prinsipp (lex specialis) E. Andre prinsipper, herunder områdeegne prinsipper, eks. EØS-loven , Menneskerettsl F. Om prinsippene kommer i konflikt 6.2. UTFALL OG ETTERTANKE Utfall: Første, nærmere, ytterste Rettsmaterielle konklusjoner A. Gjeldende rett B. Faktum C. Rett i enkelttilfeller Karakteristikker av utfallet - skreven/uskreven, - tolkningangivelser Særlige begrunnelses- og hjemmelskrav Ettertanke: Om utfallet kjennes feil METODEVARIASJONER En eller flere metoder? Områdeforskjeller Rolleforskjeller: Forskjell mellom rettsanvendere? Internasjonale forskjeller Utviklingslinjer i rettskildelæren 6.4. JURIDISK METODE I TEORI OG PRAKSIS Ideelt: Den perfekte metode? Finnes det (alltid, som oftest, noen gang, aldri) ett riktig svar? I praksis: Realistiske tilnærmelser til rettskildelæren Metodiske dyder Juridisk metode i eksamensoppgaver 6.5. RETTSKILDELÆRENS POENG